STATLEGE ETATAR SI ORGANISERING OG LOKALISERING I HORDALAND. DEL 1: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV ATTRAKTIVE SENTRA?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATLEGE ETATAR SI ORGANISERING OG LOKALISERING I HORDALAND. DEL 1: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV ATTRAKTIVE SENTRA?"

Transkript

1 STATLEGE ETATAR SI ORGANISERING OG LOKALISERING I HORDALAND. DEL 1: REGIONALT SAMARBEID OM UTVIKLING AV ATTRAKTIVE SENTRA? 1. INNLEIING Dette notatet er skrive på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune, Planseksjonen. Bakgrunnen er at fylkeskommunen held på med ein regional plan for attraktive senter i Hordaland senterstruktur, tenester og handel. Notatet inngår i eit utgreiingsprogram som skal gi grunnlaget for faglege analysar og politikkutvikling. Notatet må sjåast i samband med eit anna som inneheld analyser av fylkeskommunale funksjoner, som er skreve av Hordaland fylkeskommune. Del 1 er eit «utfordringsnotat» som tar opp einskilde problemstillingar om statsetatane sin lokalisering meir generelt og om samarbeid mellom fylkeskommunen og staten om lokalisering. Her er merksemda på regional fordeling av statleg vekst, statleg politikk for utlokalisering av deler av eller heile statsinstitusjonar og korleis stat og fylkeskommune saman kan utvikle Hordalandssamfunnet. Føremålet med del 2 er å gi kort informasjon om statsetatane sine funksjonar talet på sysselsette organiseringa, særleg innan Hordaland fylke framtidsplanar, særlig dei delane som kan peike mot endringar i lokalisering av tenestetilbodet og sysselsettinga i fylket. Det er hovudsakleg brukt opplysningar frå etatane sine nettsider. Desse er av og til supplerte med intervju og/eller spørsmål til etatane via . Del 1 er skreve på nynorsk, del 2 på bokmål. 1

2 2. STATLEG VEKST; UTVIKLING OG REGIONAL FORDELING Staten veks mest i Oslo-regionen Talet på sysselsette i statleg kjerneverksemd (departement, direktorat med regionale einingar) veks vesentleg sterkare i Oslo-regionen enn alle andre regionar. I perioden vaks talet på statstilsette totalt med (St.meld. Nr «Ta heile Noreg i bruk»), der over halvdelen kom i hovudstadsregionen. Den største delen av veksten kjem innanfor universitet- og høgskulesystemet. Veksten i statleg sysselsetting skjer hovudsakleg ikkje ved etablering av nye einningar. Det skjer ved vekst i oppgåvene. Det er en tendens til (som i mange andre organaisasjonar?) at ei ny oppgåve gir ei ny stilling. Kommunaldepartementet har ansvaret for lokaliseringspolitikken Inntil vidare gjeld eigne retningsliner for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Desse gjeld for institusjonar som ligg direkte under staten, slik som statlege forvaltingsorgan, etatar og forvaltningsverksemder. Retningslinene gjeld når nye statlege verksemder vert oppretta, ved større omorganiseringar, rasjonalisering, utviding og omlokalisering av eksisterande verksemd og ved etablering av nye einingar under institusjonar som allereie eksisterer. Retninglinene inneheld mellom anna kriterium for lokalisering og krav til utgreiing av konsekvensar ved større omorganiseringar og ved nedlegging eller omlokalisering av statlege arbeidsplassar. Ein kan knapt seie at det er nokon omfattande og aktiv lokaliseringspolitikk på statleg nivå. Det er relativt få planar om organiseringar og andre endringar som vert vurderte med utgangsunkt i retningslinene. Det er det ulike grunnar til. Mellom annna vert mange av omorganiseringane ikkje vurderte som store nok. Likeeins kan det vere konfliktar mellom mål og resultatmål som styrer etaten på den eine sida, og ønskjer om lokalisering som gir betre regional balanse på den andre. Utflytting av statsinstitusjonar gir nye arbeidsplassar i regionane, fornya organisasjon og få problem Ein gjennomgåande konklusjon frå norske evalueringar av utflytting av statsinstitusjonar er at dei har få problem med å rekruttere nye, kvalifiserte medarbeidarar på tilflyttingsstaden. (Eurofutures,, SNF, NIBR med fleire).yngre folk med solid kompetanse bidrar ofte til å fornye og vidareutvikle organisasjonen. Det store fleirtalet av tilsette i Oslo som vel å ikkje flytte med, får nye jobber. Berre eit lite mindretal, særleg eldre arbeidstakarar, får i en overgangsperiode problem på arbeidsmarknaden i hovudstadsregionen. Nokon pensjonerer seg før dei hadde tenkt. Få organisasjonar har fått større problem med produksjonen (sakshandsaminga) under og etter flyttinga. Av dei større utflyttingane som har kome til Hordaland i dei seinere åra, kan nemnast Konkurransetilsynet (frå Oslo til Bergen) og Kartverket sitt kundesenter innan Tinglysingsdivisjonen frå Hønefoss til Ullensvang (ca. 55 årsverk). Arbeidet med Kartverket er truleg eit godt døme på korleis ein målmedvetent og aktivt kan arbeide på lokalt og regionalt nivå for å få institusjonar (eller delar av dei) til eigen region eller kommune. 2

3 Ullensvang kommune, med støtte frå fylkeskommunen, arbeidde over lang tid med prosjektet, hadde eigen prosjektleiar og var taktisk kloke. På eit møte i departementet la dei fram skisser til den nye bygnaden, og synte korleis bustadfelt, barnehage og skule berre lå nokre få hundre meter frå arbeidsplassen... I ei anna sak, etablering av ENOVA, arbeidde ei rad regionale institusjonar særs godt i lag under leiing av fylkeskommunen for å få institusjonen til Bergen. Som alle veit, lukkast ein ikkje den kom til Trondheim. Men den faglege og politiske påverknaden var sterk, slik at det var politisk umogleg ikkkje å ta omsyn til den. Hordaland endte opp med 20 millionar kroner til eit anna føremål i staden... Framover bør ein hovudsakleg konsenterere seg om «kvardagsendringar» i organisasjonane Når ein talar om lokalisering av statlege arbeidsplassar, tenkjer dei fleste på omlokalisering av heile etatar frå Oslo og ut i «distrikta», jf. over. Den relativt store utflyttinga som vart vedteken og gjennomførd for om lag 10 år sida, er eit unnatak. Det er få andre døme på slike større endringar i statlege etatar si lokalisering opp gjennom åra. Tankar og planar om slikt har vorte skotne ned fordi mange sterke, organiserte interessar har vore i mot. Mange av dei endringane statlege etatar (og andre organisasjonar) gjer for å betre tenestetilbodet,er små endringar og lite synlege i kvardagen. Likevel kan desse «kvardagsendringane» ha verknader for tenesten si lokalisering og dermed òg for tilgangen til tenesten og sysselsettingstilbodet på lokaliseringsstaden. Meir bruk av IKT kan til dømes gje sentraliserande effekt ved at tenestetilbod utført av personar forsvinn. Men IKT kan samstundes gje desentraliserande effekt ved at spesialistfunksjonar kan utførast på små plassar eller at studentar kan ta del i universitet og høgskular sine fjernundervisningsoplegg og bu heime i store delar av studietida. Korleis forstå statlege etatars endringar og lokaliseringsverknadene? Nedanfor er det skissert ulike typer endringar i organisasjonar og arbeidsmåter (med konkrete døme) som kan ha verknad på lokalisering, inkludert tenestetilbod og sysselsetting i senter. Ulike typar organisatorisk endring: Omorganisering av eksisterande verksemd Styrkjing av eksisterande lokale eller regionale funksjonar Endring i arbeidsmåtar Samanslåiingar Utlokalisering eller etablering av nye statsinstitusjonar 3 Konkrete døme: Utplassering av spesialistfunksjonar. Sentral eining, desentralisert tenestetilbod (til dømes Regionmodellen i Politiutredningen Kompetanseutvikling. Samarbeid mellom lokale nivå eller kommunar for å styrkje fagmiljø/tenestetilbod Bruk av IKT Slå saman eksisterande lokale tilbod Utlokalisering av statlege tilsyn frå Oslo. Mogleg etablering av nytt Eldredirektorat?

4 Nokre døme frå omtalen av dei einskilde statlege etatane (sjå del 2) kan illustrere kateogriane: NAV vil satse mykje på å vidareutvikle IT-system for å effektivisere sakshandsaminga i fleire typar saker. Her er potensialet særs stort, og det kan verke til ein reduksjon i talet på sysselsette. Vidareutvikling av IKT, til dømes dei nettbaserte tenestene, kan verke i same lei. Fråsegner i høyringa av Politianalysen kan tyde på at den såkalla regionalmodellen får gjennomslag. Den vil verke til at fleire lokale politieiningar vert slegne saman. Grunngjevinga er mellom anna at dei små eksisterande einingane har eit lite tilgjengeleg tilbod (dei er berre opne nokre få timar i veka), at dei er dyre og at dei ikkje har god nok beredskap når kriminalitet eller ulukkar skjer. Ei slik samanslåing må ikkje forvekslast med sentralisering og dårlegere tenestetilbod. Samanslegne lokale einingar vil truleg vere meir robuste og kunne rykke ut heile døgeret, og slik sett gje eit betre tilbod innafor tenestekjerneområda til politiet. Om NAV ønskjer og får lov til å ta ut effektiviseringspotensialet kan nett det same skje. Tilgjenge kan opplevast som dårlegare, men kvaliteten på tilbodet vert betre ved at fleire tilsette kan gje tilbod om eit breiare spekter av tenester med høgare kvalitet. Det siste nåast gjerne ved at fleire fagpesonar saman utvikler tilbod og eigen kompetanse. Både den planlagde utviklinga i polititilbodet og den meir tenkte utviklinga i NAV er samstundes illustrasjonar på eit mykje større og viktigare framtidig utviklingstrekk; moglege kommunesamanslåingar. Det er truleg at mange av dei same diskusjonane ein no har hatt om politiet sitt tenestetilbod, kjem mykje sterkare fram; «smått er godt» mot «større einingar er meir effektive og gjev eit kvalitativt betre tilbod». Eit (av mange) perspektiv på debatten om kommunesamanslåingar er tilgjenge til tenestetilbodet kontra kvaliteten. Eitt argument er at tenestetilbodet vil verte betre ved at fleire fagpersonar samarbeider og det er lettare å rekruttere kompetente tilsette. Motsatsen er at tilgjenge vert dårlegare ved lengre reisetid. Det siste argumentet kan sjølvsagt igjen møtast med at stendig fleire tilbod vil verte erstatta med digitale tenester. Fylkeskommunen kan spele ei viktig rolle i diskusjonane om lokalisering Kva rolle kan fylkeskommunen ha når statlege etatar endrar organisering og arbeidsmåtar som har lokaliseringsmessige verknader? Kva er fylkeskommunen sitt handlingsrom? Korleis kan fylkeskommunen bruke dette handlingsrommet? Som nemnd er det få statlege organisasjonsendringar som er så store at dei vert diskutert i regjeringa. Direktorata gjer oftast sjølve avgjerd om organisering, og mange mellomstore og mindre endringar vert utforma i dialog mellom direktoratet sentralt og einingane på regionalt nivå. Når det regionale nivået er deltakarar i diskusjonane om organisasjons- eller funksjonsendringar, gir det òg ein viss sjanse for fylkeskommunen til å involvere seg. Fylkeskommunane sine fortrinn ligg i at ein kan bidra med kunnskap om lokale og regionale senter sine føresetnader, - i tett samarbeid med kommunane - når det til dømes gjeld tilgang på kompetanse og infrastrutur. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har undersøkt oppfatningar om desentralisert organisering i 7 ulike statlege etatar. Verksemdene peikar på følgjande moment som viktige ved lokalisering av statlege verksemder: ein viss storleik på eininga og på lokaliseringsstaden god infrastruktur og rask/rimeleg reiserute gode og relevante utdanningsinstitusjonar i nærleiken 4

5 god handtering av kulturskilnader gode digitale verktøy for sakshandsaming, samhandling og kommunikasjon. (St.meld. nr ). Fleire av desse lokaliseringsfaktorane har fylkeskommunen og kommunane eit forvaltingsansvar for òg. Det er avgjerande for å kome i god dialog med dei statlege etatene om lokalisering at fylkeskommunen får tiltru hjå etatane. Tiltru får ein gjennom å syne stor kunnskap om etaten og alternative lokaliseringsstader, og gjennom aktive innspel som oppfattast som realistiske og relevante i høve til etaten sine mål og vurderingar. Fylkeskommunen må med andre ord byggje opp sin kompetanse om (nokre utvalde?) etatar sine mål, funksjonar, organisering med meir. Det er og viktig å forstå deira mål- og resultatstyringssystem. Ein må spele inn idear og løysingar som vert oppfatta som effektive av eierdepartement, direktorat og institusjonen på regionalt nivå sjølve. Lokalisering er som regel ikkje tenkt på som ein sjølvstendig faktor i slike mål- og resultatstyringssystem, og fylkeskommunen kan bidra til større merksemd på lokalisering som verkemiddel. Det er definitivt tenkjeleg at ei meir desentral lokalisering kan redusere etaten sine driftskostnader. Eit nøkkelspørsmål i diskusjonane om planlagde organisasjonsendringar er om ei lokaliseringsendring er kostnadseffektiv, samanlikna med andre moglege verkemiddel. Element i ein fylkeskommunal strategi for positive bidrag fra statsetatar til utvikling av attraktive sentra Fylkeskommunen bør ha ei særleg merksemd på dei etatene som har attraktive kompetansearbeidsplassar. Desse bidrar til positive «vekstspiralar» ved at andre institusjonar òg vil vurdere lokaliseringsstaden. Dessutan vil to-inntektshushald lettare finne tilfredsstillande jobbar på slike stader.. Definere tydeleg rolla som rettleiar/rådgjevar og pådrivar når det gjelder statlege institusjonar sine omorganiseringar med regionale konsekvensar. Vidareutvikle og systematisk ajourføre kunnskapen om einskilde regionar, sentrer og kommunar sine lokaliseringsføresetnader. Utvikle solid kunnskap om etatane ein vel ut frå fyrste strekpunkt ovanfor. Ein må kunne ha så god kunnskap om dei og utvikle ein så tett og tillitsfull dialog at fylkeskommunen vert oppfatta som ein relevant og kompetent ressurs. Opparbeide seg tidleg informasjon når det gjeld planar om større omorganiseringar og moglege utflyttingar eller nyetableringar av statsinstitusjonar. Jo tidlegare ein får kunnskap, desto større sjansar for påverknad av planar som kan fremme regionalt gunstige lokaliseringar. Det viktigaste er truleg at fylkeskommunen og statsetatar bidrar til å utvikle gode samarbeidsarenaer. Utgangspunktet bør vere ei sams interesse av å utvikle Hordalandsamfunnet. 5

6 DEL 2: STATLIGE ETATER I HORDALAND: FUNKSJONER, ORGANISERING OG FRAMTIDIGE PLANER KORTFATTET INFORMASJON 1. NAV: NAV forvalter i alt 380 milliarder kroner (2013) og har vel statlige ansatte. Funksjoner/organisering: Funksjonene kan deles inn i 3 linjer, som igjen utgjør hovedstrukturen i organiseringen: Forvaltningslinjen: Pensjonsutbetalinger, sykepenger, arbeids- og avklaringspenger, dagpenger, uførepensjon, etc: Ytelseslinjen: Hjelpemidler, rådgivning/oppfølging av arbeidssøkende,oppfølging av sykefravær, markedsanalyser, AMO og andre kurs, etc. Økonomilinjen: Innkreving, regnskap, lønn, etc. Antall brukere: 2.8 millioner. Disse kontakter NAV på følgende måter: Internett: mill. Besøk årlig Telefonsamtaler: 8.2 mill årlig til kontaktsentre Personlig oppmøte: Flere mill besøk årlig til lokale NAV-kontor Post: 22 mill dokumenter årlig. Overordnet organisasjonsstruktur: Hver linje (se over) har hver sine avdelinger 456 NAV-kontor i kommuner og bydeler De 19 fylkene har 3 egne enheter for spesielle funksjoner (se omtale av Hordaland) NAV i Hordaland: har ca 600 ansatte. 450 av disse arbeider på lokalkontorene, mens de resterende er lokalisert i Bergen. I alt 40 NAV lokalkontorer: ett i hvert av de 32 kommunene og 8 bydelskontorer i Bergen 3 spesielle enheter; 1) Tiltak, Intro og marked, 2) Arbeidsrådgivning, 3) Arbeidslivssenter, som alle er lokalisert i Bergen. Arbeidslivssenteret: samarbeid med IA-bedrifter, rekruttere og beholde personer med redusert funksjonsevne, etc. Arbeidsrådgivning: Rådgivning til brukere med helsemessige og andre hindringer for deltakelse i arbeidsmarkedet. Har utfyllende kompetanse i forhold til de lokale NAV-kontorene, bla psykisk og spesialpedagogisk kompetanse. 6

7 Tiltak, intro og marked: Tiltak: Drifter kurs, rettleder NAV-kontorene på tiltaksområdet. Intro: tiltak for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn Marked: Innhenting og distribusjon av markedsinformasjon. Fylkesovergripende oppgaver (med Sogn og Fjordane) innen bla jobbskaping, bedriftsintern opplæring, bedriftsundersøkelsen, NAV Eures. Organiseringen på fylkesnivået er 2-leddet: Fylkesadministrasjonen Lokalkontorer I tillegg kommer at 5 kontorer også er tjenesteområdekontor, det vil si at de koordinerer og følger opp kontorer i hver sin region. Tjenesteområdekontorene er knyttet til regionens sentrum. Mer om de lokale NAV-kontorene: De lokale NAV-kontorene utgjør førstelinjetjenesten. De er brukerens møtepunkt med NAV. 2 hovedoppgaver: 1) veilede brukere på arbeids-, familie- og pensjonsområdet og tar i mot krav om ytelser. 2) følge opp brukere som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid eller aktivitet. Lokalkontoret har mange og viktige funksjoner: Etter lov om sosialhjelp er følgende obligatoriske: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgivning individuell plan midlertidig husvære. Andre funksjoner: informasjon og rettledning til brukere og samarbeidspartnere avklare arbeidsevne, utarbeide aktivitetsplaner arbeidsformidling oppfølging av sykefravær med mer (se nedenfor) Hvert kontor har en statlig og en kommunal del. Det er inngått samarbeidsavtaler i hver enkelt kommune (om stillinger, andre ressurser, tjenester utover minimum, ledelse, etc.). Kommunene har anledning til å legge inn flere tjenester enn minimumskravene. De tjenestene som kommunene oftest legger til NAV-kontoret er: rus, bostedstjenester, flyktninger, gjeldsrådgivning. Det ble gitt anledning til at kommunene kunne samarbeide om opprettelse av felles lokalkontorer. I Hordaland var det ingen kommuner som ønsket å gå inn på en løsning med ett kontor for flere kommuner. NAV signaliserer at det fortsatt kan være ønskelig med en sammenslåing av lokale kontorer. Det finnes regler for minimumsbemanning av de statlige ansatte på NAV-kontorene. Hvert lokalkontor som hadde 3 eller færre statlige ansatte ved etablering, skulle ikke reduseres. Dette kalles minstekontorordningen. Virkningen av den utgjør ca. 10 mill kr i året. Når det gjelder lokalisering av NAV-kontorer i de enkelte sentra, skjer dette i tett dialog med kommunene. Ofte lokaliseres kontorene i kommunehuset eller andre sentrale, hensiktsmessige steder. 7

8 Utviklingsplaner framover for NAV generelt: Bedre tilgjengelighet til NAVs tjenester: NAV.no skal utvikles til å bli brukernes førstevalg for å innhente informasjon, søke om ytelser og ha dialog med NAV. Generell modernisering av NAV ved hjelp av IKT er etatens største satsing framover. Ny uførereform fra 2015: Innebærer store endringer i systemløsninger, lovgrunnlag og saksbehandlingsprosesser. Styrke tjenestene i førstelinjen. «Høy kvalitet på det første møtet med brukeren, koordinert med bedre samarbeid med utdannings- og helsesektorene skal sikre riktig og mer hensiktsmessig bistand». Alt i alt blir største utfordring å kombinere god daglig drift med krevende utviklingsarbeid. 2. HELSE VEST: Helse Vest RHF (regionalt helseforetak) er ett av fire helseforetak i Norge og er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Vest har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hovedkontoret er i Stavanger med ca. 50 ansatte. HelseVest eier fem helseforetak på Vestlandet; Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen, Helse Førde og Sjukehusapoteka Vest. I tillegg kommer Helse Vest IKT AS. Disse to sistnevnte institusjonene leverer henholdsvis IKT-tjenester til alle helseforetakene i regionen og administrerer sykehusapotekene i Stavanger, Haugesund, Bergen og Førde. Konsernbudsjettet for Helse Vest er på ca. 24 milliarder kroner. I alt er det ansatte og 50 sykehus og institusjoner. Helse Vest styrer helseforetakene gjennom et årlig styringsdokument. Framtidige planer: I 2011 reviderte Helse Vest sin egen strategiplan fram mot 2020 («Helse 2020»). Her er noen relevante utdrag som knytter seg til samhandlingsreformen og arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenestene og kommunene: Helse Vest legger vekt på å følge opp samhandlingsreformen slik at flere pasienter får et godt tilbud innenfor et videreutviklet kommunalt omsorgsnivå. I enda større grad skal Helse Vest sikre at sykehuskapasiteten således blir brukt for pasienter med behov for avansert spesialisthelsetjenester. Samhandlingsreformen skal virkeliggjøres blant annet ved hjelp av proaktive løsninger i nært samarbeid med kommunene i regionen. En skal legge best mulig til rette for effektiv informasjonshåndtering og -flyt mellom kommunene og spesialisthelsetjenestene. Visjoner, verdigrunnlag og overordna målsettinger er felles for hele Helse Vest. Hvert enkelt helseforetak har sine egne lokale strategiplaner basert på helse

9 HELSE BERGEN Helse Bergen er det største helseforetaket innen Helse Vest med ansatte og et budsjett på 9.2 milliarder kroner. (tall fra 2012). Organisering/funksjoner: Helse Bergen har ansvaret for at ca innbyggere får de spesialisthelsetjenestene de har krav på. I tillegg har Helse Bergen en del nasjonale funksjoner (eks brannskadebehandling og utredning av yrkesdykkere), flerregionale funksjoner (altså behandlings- og kompetansesentra for flere regionale helseforetak), sentra for hele Vestlandet samt noen nasjonale registre. I alt har Helse Bergen 36 slike sentra og registre. Helse Bergen sitt nedslagsfelt omfatter 22 kommuner i Hordaland, alle nord for Sunnhordland og Hardangerfjorden. Strategiplan (relevante utdrag): Helse Vest skal gi en sammenhengende og koordinert pasientbehandling i lag med kommunene: definere og følge opp funksjons- og ansvarsfordeling i sammenheng med ansvarsreformen, særlig for rus, psykiatri, forebyggende arbeid og rehabilitering utvikle flere faglige nettverk som sikrer dialog mellom kommuner, fastleger og spesialisthelsetjenesten utrede behov for ambulante tjenester sammen med kommunene utvikle desentraliserte tjenester sammen med kommunene sikre primærlegene rask tilgang til konferanse med erfaren lege ta i bruk løsninger som sikrer elektronisk samhandling med eksterne samarbeidspartnere, for eksempel utveksling av pasientinformasjon, portalløsninger og telemedisin. HELSE FONNA Dette helseforetaket har 3200 ansatte og et budsjett på 2,5 milliarder kroner. Administrasjonsstedet er i Haugesund. Av de ansatte er xxxx knyttet til institusjoner lokalisert i Hordaland. Funksjoner/organisering: Helseforetaket gir spesialisthelsetjenester til ca innbyggere i 19 kommuner. 11 av disse kommunene er i Hordaland, det vil si alle kommuner som ikke dekkes av Helse Bergen. Helseforetaket består av Haugesund sykehus, Stord sykehus, Odda sykehus og Valen sykehus samt 4 distriktspsykiatriske sentra, 3 av disse i Hordaland. 9

10 «Helse Fonna er bygget på en desentral struktur. Lokalsykehusenes tjenestetilbud skal i særlig grad omfatte sykdomstilstander som er hyppige både for pasienten og institusjonen. Tilstander som oppstår en eller et fåtall ganger i en persons liv, kan uten særlig merbelastning for pasienten, og ofte av hensyn til behandlingskvaliteten, med fordel behandles mer sentralisert». Framtidige planer (relevante utdrag): Utfordring at deler av foretaket sine pasienter søker poliklinisk behandling ved andre helseforetak. Det gjelder særlig sykehusene i Hordaland. Må vurdere tilbudet i foretaksområder der en har stor pasientlekkasje. Helse Fonna skal ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfelle, og særlig konsentrere seg om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenestene. Fordelen HF har med å være i nærheten av pasienter, pårørende og primærhelsetjenestene skal dras nytte av Helse Fonna skal utvikle desentraliserte tjenestetilbud og samhandlingstiltak til beste for pasientene, sammen med kommunene i regionen. Ytterligere vridning fra innlagt til poliklinisk behandling og dagbehandling, i tråd med LEONprinsippet (Laveste Effektive Omsorgsnivå). 3. HORDALAND POLITIKAMMER Politi- og lensmannsetaten består av Politidirektoratet, de 27 politidistriktene samt syv særorgan. I alt er det ca tilsatte i etaten (derav 180 i Politidirektoratet) Hordaland politikammer har i alt ca. 900 ansatte. Politidistriktet følger fylkesgrensen med følgende unntak: Gulen og Solund kommuner i Sogn og Fjordane er lagt til Hordaland politidistrikt, mens Fitjar, Bømlo, Stord, Etne og Sveio er lagt til Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Ca innbyggere betjenes av politidistriktet. Funksjoner/organisering: Hvert politidistrikt har en egen administrasjon og en felles operasjonssentral og blir ledet av en politimester. Politidistriktet har ansvaret for alle polititjenester, budsjett og resultater. Hvert enkelt lensmannskontor eventuelt lensmannsdistrikt har ansvar for følgende funksjoner: ustedelse av pass utlendingssaker sivile saker hittegods forvaltningssaker Hovedsetet er i Bergen, som også har 4 politistasjoner. 10

11 Organiseringen av politiet i Hordaland er 3- leddet: Politidistriktets administrasjon i Bergen Lensmannsdistrikt som dels bare omfatter en kommune og dels opp til 6 kommuner Lensmannskontorer (i hver enkelt kommune). Framtidige planer (relevante utdrag): Politianalysen NOU: 2013:9 (Politianalysen) har vært ute på høring med svarfrist 1. oktober I denne foreslås det å slå sammen de 27 politidistriktene i Norge til 6 og antall tjenestesteder fra 354 til ca Region Vest vil i dette forslaget omfatte Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Utvalget peker videre på at dagens lokale tjenestesteder er for små; 40% har under 5 ansatte. Ressursene brukes på å holde lokale kontorer oppe på dagtid, når behovet er lite. Det brukes for mye ressurser på administrasjon, eiendom, bygg og anlegg, mens den operative politistyrken blir for svak. «Det ligger et betydelig etterslep knyttet til omstilling og endring av lokal struktur». Utvalget går inn for en modell (regionalmodellen) der det blir færre små enheter, noe som gir grunnlag for å styrke den operative delen (grunnberedskapen og publikumstjenestene). Ved en samling av ressurser vil en kunne gi operative tjenester når det faktisk er behov (ofte på kvelds- og nattetider), mens administrative og ledelsesressurser sentraliseres. I Politianalysen er det ikke fastslått hvor mange tjenestesteder en bør ende opp med. «Å utvikle den lokale strukturen for å oppnå de effektene som er skissert over, er en oppgave som krever meget god innsikt i lokale forhold og muligheter... Den konkrete løsningen bør utformes i politidistriktene i samarbeid med Politidirektoratet, og med involvering av relevante samarbeidspartnere og kommuner.» Med andre ord gir prosessen muligheter for at fylkeskommunen, kommunene og andre relevante organer kan bli involvert. Politimesteren i Hordaland sier seg i høringsuttalelsen enig i det alt vesentlige av anbefalingene som Politianalysen fremmer i NOU 2013:9. Når det gjelder struktur og organisering slås det fast at det er behov for å endre den lokale driftsenhetsstrukturen. «Dagens lokale struktur, med mange lokasjoner er med og binder opp ressurser i form av husleie og politipersonell. I tillegg er bemanningen ved mange av dagens driftsenheter for liten til å kunne etablere robuste fagmiljøer, og dagens lokale driftsenhetsstruktur generer uforholdsmessig med administrative kostnader». 4. HØGSKOLEN I BERGEN (HiB): Høgskolen i Bergen har ca studenter og 700 tilsatte. Av studentene kommer ca fra Hordaland. Av disse igjen kommer ca. 2/3 fra Bergen. Høgskolen har 3 fagområder, som også gir seg utslag i organiseringen (se nedenfor): Helse- og sosialfag, (ca studenter og ca. 200 ansatte) Ingeniørutdanning (ca studenter og ca. 190 ansatte) Lærerutdanning (ca studenter og ca. 200 ansatte). 11

12 Organisering/funksjoner: - Avdeling for helse- og sosialfag: Institutter: Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Institutt for sosialfag og vernepleie Institutt for sykepleiefag Faglige sentra: Senter for kunnskapsbasert praksis (brobygger mellom forskning og praksis) Senter for omsorgsforskning Vest (forsker på omsorgstejenster i region Vest) - Avdeling for lærerutdanning: Program (med programansvarlige): Grunnskolelærerutdanning (1.-7.trinn) Grunnskolelærerutdanning ( trinn) Bachelor-, master- og praktisk/pedagogisk utdanning Barnhehagelærerutdanningen Faglige sentra: Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon Senter for utdanningsforskning - Avdeling for ingeniørutdanning Institutt for bio- og kjemiingeniørfag Institutt for byggfag Institutt for data- og realfag Institutt for elektrofag Institutt for maskin- og marinfag Institutt for økonomiske og administrative fag Tillegg/sentra: Dykkerutdannningen Senter for nyskaping Høgskolen har mange studietilbud som går på deltid. Dette er hovedsaklig fleksible videreutdanninger etter bachelorgrad, der mange av studentene jobber og studerer på deltid. Disse studiene baserer seg på ukesamlinger med jobbing mellom samlingene basert på digitale læringsplattformer. Høgskolen prioriter å utvikle e-læringstilbudet. Man satser på å motivere fagmiljøene til å ta i bruk IKT i undervisningen. Man jobber også med digitale eksamensformer, både digital innlevering av hjemmeeksamen og digital skoleeksamen. Strategisk plan (noen relevante utdrag): HiB skal ha sterke og dynamiske miljø innenfor utdanning, FoU og formidling som samarbeider med anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner 12

13 HiB skal ha gjennomgående utdanningsløp, fra bachelor- via master- til doktorgrad. HiB skal ha et regionalt ansvar som førende innenfor utdanning og FoU-virksomhet i de profesjonsområdene HiB utdanner for. Ved slutten av planperioden har HiB styrket rolla som kunnskapsleverandør til samfunns- og næringsliv i regionen (det vil si Hordaland samt deler av Sogn og Fjordane) innenfor kompetanseområdene til høgskolen. Innrette studietilbud mot livslang læring, blant annet gjennom utvikling av gode nettstøttede undervisningstilbud. Drive oppdragsvirksomhet og etter- og videreutdanning som gjenspeiler behov i samfunnet. Innen ti år skal høgskolen ha bygget tilstrekkelig kompetanse til å bli et universitet med forskning, utviklingsarbeid og formidling rettet mot yrkene HiB utdanner for. 5. HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND (HSH): Høgskolen har ca studenter og omkring 300 ansatte. 160 av de ansatte er tilknyttet høgskolen på Stord. Av studentene er ca. 45 % fra Hordaland. Omkring 2/3 av Hordaland-studentene ved campus Stord kommer fra Sunnhordland. Høgskolen ble etablert i 1994 etter sammenslåing av Statens sikkerhetshøgskole, Haugesund sykepleierhøgskole, Stord lærarhøgskule, Stord Sjukepleiarhøgskule. Høgskolen har følgende faglige satsingsområder: Lærerutdanning og kulturfag (lærer, musikk, master i IKT i læring, Master i praktisk estetiske fag og læreprosesser) Helsefag (sykepleier, Master i klinisk helse- og omsorgsvitenskap) Tekniske, økonomiske og maritime fag (ingeniør, nautikk, øk/adm, master i teknisk sikkerhet) Etter- og videreutdanning Følgende studietilbud finnes på Stord: sykepleierutdannning grunnskoleutdanning (1-7 og 5-10) barnehagelærerutdanning faglærerutdanning i musikk årsstudium i idrett, musikk, engelsk, kunst- og håndverk og samfunnsfag. Høgskolen satser på å bygge opp utdanninger som er nettstøttet med videkonferanse, videolaging, elektroniske læringsplattformer med mer. I dag er ca 160 studenter omfattet av slike kæringsformer. I tillegg brukes aktivt opptak og strømming av forelesninger. Også som på HiB drives aktivt kursing og seminarer for å øke ansattes kompetanse på disse områdene. Strategiplan relevante utdrag: Utfordringer (skrevet av ulike næringsorganisasjoner/kommuner/helseforetak): Tilgang på kompetanse er en av de største utfordringene for vekst de kommende årene. Behovet for ingeniører alene på Stord vil være pr. År 13

14 Samarbeid mellom ulike aktører på tvers av bransjer samt evnen til å kombinere praktisk kompetanse med akademia, har gitt oss en kompetanse som er unik i verdenssammenheng. Dette må fortsette. Viktig å samarbeide enda tettere om FoU-prosjekt i skole, barnehage, sykehjem og sykehus samt videreutvikle tidsrikte grunn-, master, etter- og videreutdanninger og spesialisering. Delstrategier: HSH skal være tett på studentene, praksisfeltet, nærings- og arbeidslivet i regionen for å fange opp og avstemme deres forventninger til HSH og tilbudet vårt Være en drivkraft i regionsutviklingen gjennom sin samfunnskontakt og samfunnskontrakt: Vi skal ha gode faglige prosesser for å sikre at vi omsetter vår kunnskap om samfunnets behov til relevante studier, forsknings- og utviklingsprosjekt og formidlingsaktiviteter. Ha en åpen holdning til sammenslåing med høyere utdanningsinstitusjoner, som ledd i utviklingen av Vestlandet som utdanningsregion. Synliggjøre på hvilke områder vi ønsker å benytte andre institusjoners kompetanse og arbeide for forpliktende samarbeidsavtaler på disse områdene. 6. SKATTEETATEN Skatteetaten har i alt 6500 ansatte. Etaten er underlagt Finansdepartementet. Den overordnede organisasjonen består av ett hovedkontor, Skattedirektoratet, og fem regioner; Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst. Organisering/funksjoner: Skatteetaten har to hovedfunksjoner: Oppdatere og holde vedlike folkeregisteret i Norge At skatter og avgifter blir fastsatt og innbetalt på riktig måte. Hver enkelt av de fem skatteregionene er underlagt Skattedirektoratet og ledes av en egen regiondirektør. Hver region er organisert i fem funksjonsområder: Veiledning: kampanjevirksomhet, mediekontakt, annonsering, aktivt oppsøkende og forebyggende veiledningstiltak, publikumsrettet virksomhet Fastsetting: behandle og kontrollere oppgaver for alle typer skatte- og avgiftspliktige. Ansvarlige for folkeregisteret. Kontroll og rettsanvendelse: kontrollaktiviteter for å avdekke unndragelser. Ansvar for håndtering av rettsprosesser og klagebehandling. Skattekrim: avdekke og forfølge alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Innkreving: ivareta etatens innkrevingsarbeid, samt oppfølging, kontroll og styringsdialog med de kommunale skatteoppkreverne. Skatteetaten i Hordaland: Skatteetaten i Hordaland, Skatt vest, har sitt hovedkontor i Bergen. Skatt vest omfatter Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane. I Hordaland har ikke hver enkelt kommune et skattekontor, men hver kommune har egen 14

15 skatteoppkrever/kemner. Noen kommuner har interkommunalt samarbeid på skatteoppkreverområdet. Alle skattekontorene har en veiledningstjeneste som tar i mot henvendelser på alle områder som etaten har ansvar for. Skattekontorene er organisert i regioner,.som det i alt er 9 av: Skatt vest Knarvik Skatt vest Voss Skatt vest Bergen (inkl. Skatt vest Fjell) Skatt vest Os Skatt vest Norheimsund Skatt vest Odda Skatt vest Rosendal Skatt vest Stord Skatt vest Haugaland (Sveio). Fra og med 2012 er det etablert egne ID-kontorer i Bergen og Odda. Kun ved disse kontorene kan man få utført ID-kontroll. 7. VINMONOPOLET Overordnet: Vinmonopolet omsetter brutto for ca 15 milliarder kr totalt i Norge (2012) er ansatt, derav ca. 2/3 på ulike typer deltid, og i alt har virksomheten 280 butikker. I tillegg kommer en nettbutikk. Det har vært en sterk vekst i antall pol i de senere årene. I perioden åpnet Vinmonopolet 120 nye butikker. 85% av Norges befolkning bor i en kommune med pol. Hvis en inkluderer befolkningen som bor innenfor 30 km fra et pol, har 95% av befolkningen tilgjengelighet til et pol. Sortimentet er inndelt i 6 kategorier, fra 2 til 7, der den laveste kategorien inneholder ca. 400 merker, mens butikkene i den høyeste kategorien tilbyr ca merker. Det er en klar sammenheng mellom befolkningsgrunnlag og størrelsen på tilbudet. Det er ca. 175 butikker i kategoriene 2 4, mens det er omkring 100 i de 3 største kategoriene. Vinmonopolet i Hordaland I Hordaland er det i alt 23 utsalg. 10 av disse er lokalisert i Bergen. Totalt er det ca. 160 ansatte i disse utsalgene, 110 av dem i Bergen. Disse kommunene har pr. Oktober 2013 pol med informasjon om kategori: Askøy, kategori 4 Austevoll, kategori 2 (begrenset åpningstid) Bergen, kategoriene 4-7 Bømlo, kategori 3 15

16 Etne, kategori 2 (begrenset åpningstid) Kvinnherad (Husnes), kategori 3 Lindås, kategori 5 Osterøy, kategori 2 (begrenset åpningstid) Kvam, kategori 3 (Norheimsund) Odda, kategori 3 Os, kategori 4 Fjell, kategori 5 Stord, kategori 4 Voss, kategori 4 Radøy (ukjent kategori) Det betyr at 18 kommuner i Hordaland faktisk ikke har pol. På den annen side har de aller fleste av disse kommunene en stor andel av befolkningen med tilgjengelighet til et pol innenfor en reiseavstand på 30 kilometer. Vinmonopolets analyse av framtidige mulige utsalg Enhver kommune kan kontakte Vinmonopolet og be om å få utført en analyse av kommunen. I denne analysen vurderer polet ulike forhold som kan tenkes å påvirke salget i kommunen. Forventet salg avgjør beslutning om etablering og eventuell kategori. I analysen inngår disse 5 nøkkelfaktorene: Kjøpekraft (handelsintensitet, etablerte handlemønstre, inntektsnivå, innbyggertall med mer) Bosetting (innbyggertall, bosettingsmønster, antall og størrelse på tettsteder med mer) Avstand til nærmeste pol Tettsted/handlesentrum Ad hoc (turisme, nærhet til hovedfartsåre, tradisjon for avholdskultur med mer) Framtidige strategier Dei overordna strategiene for Vinmonopolet når det gjelder antall og framtidig lokalisering av utsalg blir basert på sentrale politiske beslutninger. For tiden tester Vinmonopolet ut et nytt konsept Minipol -, tilpasset små distriktskommuner. Det vil være en ny kategori med 200 produkter og med åpningstider torsdag - lørdag. I følge Vinmonopolet vil dette tilbudet kunne dekke 90 prosent av etterspørselen. Flere mindre kommuner i Hordaland kan være aktuelle for å få slike pol i løpet av

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.7 29.05.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Plankonferansen i Hordaland 211 Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland Solveig Svardal Basert på analysar av Knut Vareide og Hanna N. Storm 1 Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012

Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Helse- og omsorgstenester i framtida - Solstrand 18-19.10.2012 Fjell kommune Straume lokalmedisinske senter - under planlegging Intermediær eining; 10 senger til restbehandling Observasjonseining; 4 senger

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND

OPPRETTING AV ADMINISTRASJONSSELSKAP FOR BOMPENGESELSKAPA I HORDALAND HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200803028-19 Arkivnr. 81 Saksh. Midtgård, Bjørn Inge Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Valnemnda Fylkestinget Møtedato 11.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

I 2013 hadde Hallingdal 328 statlege årsverk eller ca. 16 årsverk per 1 000 innbyggar.

I 2013 hadde Hallingdal 328 statlege årsverk eller ca. 16 årsverk per 1 000 innbyggar. SAK 33/15 STATLEGE ARBEIDSPLASSAR Saksopplysning Bakgrunn Regionrådet for Hallingdal har fleire gonger hatt statlege arbeidsplassar i Hallingdal som tema. Det har vore arbeid for å trygge og utvikle eksisterande

Detaljer

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR

PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR PLANLEGGING FOR KOMPETANSE- ARBEIDSPLASSAR Hans-Erik Ringkjøb Ordførar, Voss kommune SLIDE 1 AGENDA Kva er kompetansearbeidsplassar? To framtidsbilder SAIL Port Northern Europe Attraktivitet gjennom kvalitetar

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen

Hjertetrim,- Trening for livet. Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen Hjertetrim,- Trening for livet Samhandlingsprosjekt i Helsetorgmodellen 2 Hovedmål Flytte «Hjertetrimmen» fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten/ privat aktør, samtidig som kvaliteten på

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre

Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre Fagskolane i Hordaland Kva er fagskulen og kva er utfordringane? Styreleiar Roald Kvamme, Hordaland fagskulestyre Skuleslaget fagskule Fagskuleutdanning er praktisk, yrkesretta utdanning som bygger på

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018

Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 Handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018 AVDELING 31 Gol barnehage ANSVAR: 3130-3137 Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen Dato: 28.10.2014 Fra: Wenche Elisabeth Olsen Referanse: 14/01623-32

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FRDAG 10 JUNI KL. 08.30-10.30, HØGSKULEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT

REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FRDAG 10 JUNI KL. 08.30-10.30, HØGSKULEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND FRDAG 10 JUNI KL. 08.30-10.30, HØGSKULEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Desse møtte: Odd Harald Hovland Geir Aga Siri Klokkerstuen Wenche Tislevoll Peder

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund

Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund UTKAST - arbeidsdokument Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Modalen, Radøy og Solund Innleiing Dette er eit notat som oppdaterast fortløpande med omsyn

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest Grunnlaget for samhandlingsreforma Folkehelselova, Kommunal helse- og omsorgstenestelov

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015

Handlingsprogram 2014, Regional plan for museum 2011-2015 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/276-1 Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kultur- og ressursutvalet 21.01.2014 Fylkesutvalet 30.01.2014 Fylkestinget

Detaljer

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen

Notat. Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Notat Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skriven: 25.08.2005 Frå: Administrerande direktør Herlof Nilssen Sakshandsamar: Ivar Eriksen Saka gjeld: Oversikt over tilsyns-, kontroll- og

Detaljer

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD

INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD INTENSJONSAVTALE FOR SAMANSLA ING AV ODDA KOMMUNE, JONDAL KOMMUNE OG ULLENSVANG HERAD I samband med den pågåande kommunereforma i Noreg tek Odda kommune, Jondal kommune og Ullensvang herad sikte på å slå

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12

Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Øyriket i vest Samhandlingsreforma i praksis Presentasjon for Eldrerådskonferansen i Hordaland 31.10.12 Framtid: Fleire eldre Framtid: Vi får fleire pasientar Pasientar Samhandlingsreforma: Førebygging

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt

Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Forsking og utviklingsarbeid i kommunane korleis bli reelle forskingskommunar ikkje berre objekt Samhandlingskonferansen 2015 Førde, 8. april 2015 Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, Helse Stavanger,

Detaljer

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20.

Same ordlyd som oppsummeringa i saksframlegget på s. 19-21, med unntak av kulepunkt 4 på s. 20. Behandling i fylkesutvalet - 15.10.2012 Toril Melheim Strand (Ap) fremma følgjande forslag: Med forventning om en raskere finansiering enn det som det er gitt signaler om i dag, og der Helse Midt-Norge

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

To kommuner - eitt kontor

To kommuner - eitt kontor Oslo Kongressenter, 13. april -15 To kommuner - eitt kontor Samanslåing av NAV Volda og NAV Ørsta Eit døme på partnerskapet i praksis Eli Grøtta, NAV-leiar NAV Ørsta/Volda NAV på bedringens veg! NAV, 16.04.2015

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Arne Abrahamsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 10/881 VURDERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BARNEVERN Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Samarbeidsavtale om felles barnevernteneste

Detaljer

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Føretak for framtida Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde Kvifor dette møtet? Orientere om arbeidet vi har starta med utviklingsplanar Ein utviklingsplan for verksemda Skal omfatte både somatikk og

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling

Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling Fagleg nettverk innan kreftomsorg og lindrande behandling MANDAT OG ORGANISERING versjon 1, 03.2015 Fagleg nettverk mellom kommunane, Helse Fonna HF, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion

Detaljer

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020.

TABELLOVERSIKT. Kapittel 3. Mål og utfordringar. Kapittel 4. Tenester til barn og unge. Vedlegg 1. Endring 2010 2020. Vedlegg 1 TABELLOVERSIKT Kapittel 3. Mål og utfordringar Tabell 1a Venta befolkningsutvikling 2010 2025 etter helseføretak Endring 2010 2015 Endring 2010 2020 Endring 2010 2025 Helseføretak 2010 2015 2020

Detaljer

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune

Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass?

Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? Samhandlingsreforma -Kva skal på plass? strategikonferansen Jon Bolstad Helse Førde samhandling forbetrast, menneska er dei same! Fokus! Sjå på Sogn og Fjordane! Vi har løyst oppgåvefordelinga oss i mellom

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest

Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Overordna avtale om samhandling mellom det kommunale barnevernet og det statlege barnevernet i Region Vest Askøy Austevoll Austrheim Fedje Fjell Fusa Granvin Kvam Lindås Masfjorden Meland Modalen Os Osterøy

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer