Brannteknisk konsept Utgave1

Transkript

1 Prosjektnavn: Hellerud vgs, Oslo Fra: Roar Jørgensen AS Ombygging ventilasjonsanlegg Prosj.nr. S077 Dato: Oppdragsgiver: Undervisningsbygg KF v/knut Vidar Gule Ansv. Roy Korneliussen Sign.: KS: Sidemannskontroll Byggherre: Undervisningsbygg KF Sign.: Tollef Buttingsrud Ansvarsforhold/ -område: Notat brannteknisk konsept til forprosjekt. Gjelder etablering av nytt ventilasjonsanlegg på deler av skolen. Fase 2. Mottatt underlag/ referanse: Konseptnotat til forprosjekt med tilhørende branntegninger utarbeidet av Roar Jørgensen AS. Plantegninger og snitt av 1-4.etasje fra HWR arkitekter AS mottatt 13.juni Brannteknisk konsept fra Bjørnstad Prosjektering fase 1 av , rev Eksisterende branntegninger plan og snitt av 1-4.etasje fra HWR arkitekter AS mottatt utarbeidet av Undervisningsbygg. Tegninger fra HWR Arkitekter som viser omfang areal av berørte arbeider. TEK 2010/VTEK FKOK Befaring på bygget 8.mars 2013 og 6.juni Relevante byggdetaljblader. FoBToT med veiledning. Vedlegg: Branntegninger og snitt plan etasje samt snitt fra Roar Jørgensen AS. Branntekniske klasser. Distribusjon: PGL, Arkitekt og ansvarlig søker Øystein Kjelland Olsen Prosjekteringsgruppen. Sweco Norge AS, uavhengig kontrollerende firma. Sammendrag: Bygget plasseres i BKL 2 og RKL 3. Det installeres fulldekkende brannalarmanlegg i berørte areal i kategori 2. Det installeres nød- og ledelysanlegg i h.h.t NS-EN 1838 eller NS 3926 (etterlysende) Det må utarbeides brannplaner for utførelsesfasen. Eksisterende dører i bygget som skal byttes i eller til rømningsvei for ombygde areal må tilfredsstille forskriftskrav dvs. EI 30 [B30], EI 60 [A60] eller EI 120 [A120]. Eksisterende og nye branncellebegrensende bygningsdeler må tilfredsstille krav til EI30Sa eller EI 60 [B60] i BKL 2. Se vedlagte branntegninger for plan underetasje til 3.etasje. Nye og eksisterende bærende hovedkonstruksjoner og sekundærbærende i BKL 2 skal tilfredsstille krav til R60 [B60]. Det prosjekteres med lite bygningsmessige endringer. Områder er anmerket på vedlagte branntegninger. Nytt ventilasjonsanlegg vil i hovedsak krysse eksisterende brannskiller. Ny tekniske sjakter brannsikres i dekker EI 60 og brannisoleres tilsvarende brannmotstand. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 1 av 14

2 1.0 Bakgrunn og forutsetninger om oppdraget og bygget. Bygget er forutsatt benyttet til tradisjonell undervisning og skole for videregående utdanning. Bygget har følgende plan og areal: Krypkjeller: 3475 m 2. Underetasje: 3475 m 2. 1.etasje: 2149 m 2. 2.etasje: 2392 m 2. 3.etasje: 320 m 2. (Nytt ventilasjonsrom). Byggeår for skolen: Antall elever: Ikke kontrollert ikke nødvendig for konseptet. Det har tidligere blitt utarbeidet et brannteknisk konsept av Bjørnstad Prosjektering AS som tidligere har gitt de branntekniske premissene for bygget i forbindelse med etablering av ventilasjonsanlegg fase 1. Etablering av ventilasjonsanlegg for denne fasen anses ikke som en hovedombygging. Det vurderes til at det ikke er fravik fra ytelser i TEK 2010/VTEK 2010 ved etablering av ventilasjonsanlegg Prosjektet omfatter en helhetlig vurdering av gjenstående deler i Bygg G hvor det skal etableres fremtidig balansert ventilasjon av disse arealene. Deler som ikke omfatter ventilasjonsprosjektet er skygget ut på vedlagte branntegninger. I forbindelse med etablering av nytt ventilasjonssystem i krypkjeller med tilhørende føringsveier medtas det også i prosjektet også etterisolering av betonggulv mot krypkjeller. Totalt 9210 m 2 BTA, herav ca m 2 etterisolering i krypkjeller. Deler av 1.etasje ble rehabilitert i 2009 (spes.ped.avd) og er ikke omfattet av prosjektet. Arealer for Medier og kommunikasjon og helsesøster i halve 2. etasje av bygg G ble gjennomført sommeren 2011 og er ikke lenger omfattet av prosjektet (fase1). Areal som omfatter denne fasen er anmerket på vedlagte branntegninger. Det ble i fase 1 bygget et nytt teknisk rom på tak. I dette skal det inn et nytt ventilasjonsaggregat og hovedføringskasse på tak skal kompletteres. Det skal nå bygges et nytt teknisk rom i krypkjeller. Prosjektet omfatter installasjon av ventilasjonsanlegg med nedforede himlinger i alle arealer som berøres. Berørte arealer er også beskrevet på tegningsunderlag fra arkitekt. Eksisterende arealer ombygges i plan 1.etasje i akseb-j/23-29 for to nye klasserom som avlastning under byggeperioden. 1.1 I utgangspunktet er arbeider under taklist ikke tatt med i prosjektet. Unntak er: Føringssjakter for ventilasjon fra gulv til tak i underetasje. Skifte av dører der eksisterende dører ikke holder brannkrav. Akustiske tiltak, montering lydabsorberende elementer på vegger for å tilfredsstille krav til etterklangstid. Noen vegger mellom undervisningsrom skal også lydisoleres og dermed oppnås brannmotstand i h.h.t brannklassen. Etterisolering av gulv mot krypkjeller. Gulv, avskillende vegger og etterisolering av yttervegg i nytt teknisk rom i kjeller. Taktekking på tak i forbindelse med nye hovedføringskasse. I eksisterende arealer ombygges for to nye klasserom som avlastning under byggeperioden. Innervegger Det er i hovedsak for prosjektet bare medtatt arbeider ned til underkant ny himling. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 2 av 14

3 Bærende innervegger berøres ved hulltaking for vent. føringer. Det søkes å legge føringer til alle enkeltrom direkte fra korridor i 1. og 2. etasje. Gjennomføringer må tettes for brann og lyd. Ventilasjonsføringene til underetasje blir fremført i krypkjeller med lokale gjennomføringer i gulv. Det bygges sjakter for disse føringene fra gulv til tak. Føringssjaktene utføres i bindingsverk av stål, kles med 2 lag gips. Avskillende vegger i nytt teknisk rom utføres i lettklinker som pusses på begge sider Dører som ikke tilfredsstiller krav til bredde, lyddemping og brannmotstand byttes innenfor det området der ventilasjon skal installeres. Eksisterende dører til el-tavlerom skiftes. Øvrig opprusting av dører i bygget omfattes ikke av prosjektet. Utskifting av aktuelle dører er angitt på vedlagte branntegninger Eksisterende røykskiller i korridorer fjernes og reetableres med nye dører der det ikke kommer i konflikt med ventilasjonsføringer. Sår i vegger der røykskiller rives, flikkes og males. Overskrifter i denne vurderingen for nivå til uavhengig kontroll refererer seg til kravsnivå i TEK 2010 med kapittelinndeling i h.h.t denne forskriften. 1.2 Dekker, himlinger Eksisterende himlinger i undervisningsrom i 2.etasje er trepanel. Alle nedforede himlinger og lydplater rives. I eksisterende trehimlinger legges to lag gips som branncellebegrensende konstruksjon mot kaldt loft før ventilasjon legges inn. I underetasje legges hovedføringer i krypkjeller for å unngå lave himlinger i korridorer Undersiden av betonggulv i 1.etasje mot krypkjeller, etterisoleres med isolasjon av steinull. Det skal også monteres radonsperre. 1.3 Uavhengig kontroll av prosjekteringen Overskrifter i denne vurderingen for nivå til uavhengig kontroll refererer seg til kravsnivå i TEK 2010 med kapittelinndeling i h.h.t denne forskriften. Oppdragsgiver Undervisningsbygg vil at prosjektet skal underlegges uavhengig kontroll av brannteknisk konsept. Til dette har Undervisningsbygg engasjert Sweco Norge AS. Ved deres gjennomførte kontroll av dette brannkonsept vil kommentarer bli medtatt i neste utgave og 11-3 Risikoklasser og brannklasser. Risikoklasse beskriver krav til personsikkerhet og brannklasse beskriver branntekniske krav til bygningsmessige konstruksjoner. Ut fra bruken er det forutsatt undervisning. Skole og undervisning er plassert i risikoklasse 3. (RKL 3). Deler av bygget er i henhold til tilstandsrapport fra tiltakshaver og risikoklasse 6 p.g.a. PUHavdeling og risikoklasse 5 for forsamlingslokale. Dette endrer ikke brannklasse. Eksisterende bygningsmasse vil ha 4 tellende etasjer. Med undervisningsvirksomhet i RKL 3 og med 4 tellende etasjer plasseres plan 1. til 4.etasje i BKL Bæreevne og stabilitet ved brann. Bærende og stabiliserende bygningselementer i brannklasse 2 skal utføres slik at byggverket bevarer sin stabilitet og bæreevne i den tid som er nødvendig for rømning og redning. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Eksisterende hovedbæring er av betong og takkonstruksjon av stålgitterdragere I utgangspunktet skal de bærende konstruksjoner tilfredsstille følgende krav i BKL 2 som vist i tabell. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 3 av 14

4 Brannklasse Bygningsdel Bærende hovedsystem R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 60 A2-s1,d0 [A 60] Trappeløp - R 30 [B 30] R 30 A2-s1,d0 [A 30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme - R 30 [B 30] eller A2- s1,d0 [ubrennbart ] R 120 A2-s1,d0 [A 120] A2-s1,d0 [ubrennbart ] Branncellebegrensende konstruksjoner må understøttes av bærende konstruksjoner med tilsvarende eller høyere brannmotstand Eksisterende himlinger i undervisningsrom i 2.etasje Eksisterende himlinger i undervisningsrom i 2.etasje er trepanel. Alle nedforede himlinger og lydplater rives. I eksisterende trehimlinger legges to lag gips som branncellebegrensende konstruksjon mot kaldt loft før ventilasjon legges inn. Kommentar vedr nye stålkonstruksjoner eller bygningsmessige utsparinger: Nye stålkonstruksjoner som skal veksle ut eksisterende bærende vegger eller dekker må brannisoleres til angitt brannmotstand i ovennevnte tabell. Ut fra dette må det velges type produkt som er klassifiserte og godkjente for slik brannmotstand samtidig som krav til overflater m.h.t det estetiske må bli ivaretatt. Eksisterende bærende hovedsystem er betong/ mur. Etasjeskillere er betong. Trappeløp er i betong. Det blir viktig å sjekke gjennomføringer i dekke og branncellebegrensende vegger. Gitterdragere over klasserom i plan 2.etasje er svakt punkt og skjermes brannmessig nedenfra i 2. etg med 2 lag 13 mm gipskledning. 3.3 Kommentar vedr. eksisterende betongkonstruksjon: Skade på betong som avdekkes slik som frilagt armering, må eksisterende betongkonstruksjoner repareres slik at brannmotstand beholdes Sikkerhet ved eksplosjon. Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er pr. d.d. ikke angitt slik virksomhet for prosjektet i dette bygget Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Bygget er frittstående med avstand mer enn 8 meter fra nabobygg. Prosjektet tilsier ikke noe som utløser tiltak i denne sammenheng Brannseksjoner. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Følgende er angitt med hensyn til areal og størrelse på brannseksjoner: P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 4 av 14

5 11-7 tabell 1: Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi MJ/m2 Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon Over Uegnet Under Ubegrenset Vurdering: Bygget er et eldre bygg fra ca Ut fra dette er det bygd uten brannseksjonering. Grunnflate er på ca m 2. Arbeidene er ikke definert som hovedombygging. Videre er det ingen krav stilt av brannvesen. I utgangspunktet skal hele bygget oppgraderes til dagens krav om dette er økonomisk forsvarlig. Dette vil si enten brannseksjoneres eller sprinkles. Å etablere brannseksjonerende vegger i et eksisterende bygg er normalt praktisk umulig og økonomisk ikke akseptabelt. En seksjonering vil være med på å redde materielle verdier. Personsikkerheten vil ikke med dette prosjektet ikke bli redusert, men oppgradert med bl.a. fulldekkende brannalarmanlegg, oppgradert ledesystem for rømning og oppgradering av dører i brannskiller. Generell brannsikkerheten vil ikke bli redusert.. Ut fra dette vil dagens hovedprinsipper for brann beholdes med de samme brannskillene som tidligere og oppgraderte branntekniske installasjoner, og at en vektlegger personsikkerheten med gode rømningsmuligheter og tidlig alarmering. Ut fra dette beholdes dagens brannkonsept m.h.t. brann Brannceller. Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. I dette prosjektet vil eksisterende planløsning bli beholdt og eksisterende brannskiller også bli lite endret. Det er vurdert til at følgende rom/funksjoner vurderes som egne brannceller. Nytt teknisk rom/ventilasjonsrom. Hver etasje. Trapperom. Korridorer. Undervisningsrom. Hulrom over nedforet himling i rømningsvei hvor det er kabler som utgjør en brannenergi på mer enn 50 MJ pr. løpemeter hulrom/korridor. Tekniske installasjonssjakter over flere plan. Se for øvrig vedlagte branntegninger av Brannceller skal i utgangspunktet tilfredsstille krav i 11-8 tabell 1 dvs. EI 60 [B60] som følger nedenfor. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 5 av 14

6 Kommentar brannceller: Vegger er vesentlig i betong/ mur og tilfredsstiller EI 60. Usikkert om vegger i mindre rom og mellom klasserom om disse er EI 30 eller EI60. Evt. nye rom utføres i EI 60 [B60]. Det presiseres at klasserom etc. sees på som egne brannceller. 7.1 Kommentar til brannklassifiserte dører Generelt krav til dører er tilsvarende brannmotstand som veggen dvs. 60 minutters brannmotstand. Dører skal følge ytelser som nevnt i 11-8 tabell 2 nedenfor: 11-8 tabell 2: Brannmotstand til dør til og i rømningsvei Dørplassering Brannklasse 1 2 og 3 Branncelle trapperom Tr 1 EI 2 30-CSa [B 30 S] EI 2 30-CSa [B 30 S] Korridor trapperom Tr 2 E 30-CSa [F 30 S] E 30-CSa [F 30 S] Mellomliggende rom trapperom Tr 3 EI 2 60-CSa [B 60 S] Garasje brannsluse EI 2 60-CSa [B 60 S] EI 2 60-CSa [B 60 S] Branncelle korridor EI 2 30-Sa [B 30] EI 2 30-Sa [B 30] Korridor det fri (i kombinasjon med trapperom Tr 3) EI 2 30-Sa [B 30] Fra undervisningsarealer til korridor vil det være krav til branndører EI 2 30Sa. Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.], og som dermed ikke har Saklassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører som etter TEK (Universell utforming) ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk. C-klasse (C1 C5) lukking av dører velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. C1 er liten bruk av dører og C5 er dører som benyttes svært hyppig slik som dører til hovedtrappen. Lås- og beslagsleverandør må prosjektere korrekt dørpumpe ut fra dette i detalj. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 6 av 14

7 7.2 Kommentar til tekniske sjakter På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Evt. tekniske sjakter over flere plan må være røykventilerte i tillegg til at dører og luker må være klasse Sa [med anslag og tettelist på alle sider]. Nye tekniske sjakter som etableres p.g.a. av nytt ventilasjonsanlegg vil bli brannsikret EI 60 i dekker og brannisolert etter montasjeanvisning for valgt klassifisert produkt. 7.3 Kommentar trapperom Trapperom fra risikoklasse 3 skal være utformet som Tr2 se vedlagte figur: 11-8 Figur 3: Prinsippskisse av trapperom Tr 2 1) Vegger som omslutter trapperom i brannklasse 3: EI 60 A2-s1,d0 [A 60] 7.4 Kommentar røykkontroll. Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres. I byggverk med trapperom Tr 2 som i dette bygget, er det tilstrekkelig med luke eller vindu med fri åpning minimum 1,0 m 2 øverst i trapperommet. Luke eller vindu skal kunne åpnes manuelt fra inngangsplan. Mellomliggende rom dvs. sluse knyttet til Tr 2 må ha mekanisk balansert ventilasjon. Hovedhensikten er å lette brannvesenets innsats og å begrense røykspredningen til trapperommet Kommentar utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan kjølesone. Prosjektet innebærer ingen endring av fasader og det vurderes dermed ingen tiltak for dette i dette prosjektet. Kommentar vinduer i innvendige hjørner Prosjektet innebærer ingen endring av vinduer i innvendige hjørner og det vurderes dermed ingen tiltak for dette i prosjektet. Kommentar brannceller over flere plan Ytelseskrav i TEK 10 gir ikke anledning til at det kan være åpenhet over flere plan i risikoklasse 3. Ut fra mottatt eksisterende og ny planløsning er det heller ikke lagt opp til dette i prosjektet. Ingen tiltak er nødvendig Materialer og produkters egenskaper ved brann. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid for rømning og redning. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 7 av 14

8 Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A for BKL 2. Dette gjelder da for de areal som blir berørt av prosjektet. Eksempelvis kan vi nevne følgende overflater og kledninger for BKL 2: In1 = f. eks ubrennbare overflater, gipsplater eller sementbaserte plater. In2 = f. eks sponplater, fiberplater og trepanel. K1-A = f.eks kalsiumsilikatplater, gipsplater K1 = f.eks sementsponplater, gipsplater brannimpregnerte sponplater. K2 = f. eks sponplater, fiberplater og trepanel. Generelt finner man produkter som er klassifiserte og beskrevet i Byggenormserien perm 3 eller sertifiseringsdokumentasjon fra Nemko, Sintef eller Byggforsk. Generelt skal produkter være testet av godkjente prøveinstitusjoner og ha den klassifiseringen som er angitt i 11-9, tabell 1A ovenfor. Dette gjelder spesielt produkter som ikke har godkjenning i Norge Kommentar til fasade: Endring av fasade i forbindelse med inntakstårn for ny ventilasjon må det benyttes ubrennbare materialer. Generelt er bygget i betong/ mur og tegl og er tilfredsstillende. Kommentar til innvendige overflater og kledninger: Overflater i hulrom som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Dette gjelder for eksempel overflater over lett demonterbar himling. Vanskelig tilgjengelige hulrom må ha kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. Nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering eller kledning som tilfredsstiller klasse K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A]. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 8 av 14

9 Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater og kledninger i rømningsveien for øvrig Kommentar til isolasjon i konstruksjoner: Isolasjon som benyttes i krypkjeller og i takkonstruksjoner med uspesifisert brannmotstand må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Øvrig isolasjon i konstruksjoner må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Takisolasjon kan det imidlertid benyttes brennbar isolasjon så fremt det følges løsninger i TPF 2006 revisjon eller Byggforskblad - Bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Kommentar til utvendige overflater Utvendige overflater har tilfredsstillende egenskaper mht. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A dvs. B-s3,d0 [Ut1] Overflater i hulrom i ytterveggskonstruksjoner betraktes på samme måte som utvendig overflate, og må ha samme branntekniske egenskaper. 8.5 Kommentar til taktekking: Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Taktekking må tilfredsstille klasse BROOF(t2) [Ta]. Type valgt takpapp må tilfredsstille dette kravet. Ett-sjikts tak av duk og folie må tilfredsstille klasse B- s3,d0 (Ut1) Tekniske installasjoner Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid Kommentar ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Avtrekkskanaler fra kjøkken, frityranlegg m.m. må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0 helt til utblåsningsrist, eventuelt føres i egen sjakt med samme brannmotstand. Ved utløst brannalarm må det være styringer fra brannsentralen av hvordan ventilasjonsanlegg skal fungere. Dette må løses av RIV. Tårn for inntak og utblåsing av luft må sikres i vegg ut fra ventilasjonsrom. 9.2 Kommentar til vann- og avløpsrør Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand med unntak som angitt i nr. 2 og 3. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 9 av 14

10 Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. 9.3 Kommentar til rør- og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i risikoklasse 3 og BKL 2 må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d Kommentar til elektriske installasjoner. Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: - kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller - kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - hulrommet er sprinklet. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid ved a. beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter for byggverk i brannklasse Generelle krav om rømning Følgende krav må medtas videre i prosjektet: Det må medtas eller tilrettelegges for utstyr som er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse. Klasserom o.l. kan deles opp i mindre rom med uklassifiserte foldevegger. For å sikre rask rømning fra de enkelte rom når foldeveggen er trukket ut, må hvert rom ha rømningsveier som angitt for en branncelle Ingen av rømningsveiene kan gå via åpninger i foldeveggene. Ved innredning av en branncelle må det unngås at innredningen gjør det vanskelig å orientere seg i branncellen og å finne utgangene. Det må være fluktsoner som har tilstrekkelig bredde i forhold til dimensjonerende persontall. God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Se ellers tredje ledd. Ledesystem for rømning i krypkjeller må vurderes spesielt både i byggefase og driftsfase. For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder fjerde ledd. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 10 av 14

11 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det brukes aktive tiltak som øker den tilgjengelige rømningstiden. For dette byggets fremtidige virksomhet er det såvidt mange personer at rømning kan ta lang tid. I dette prosjektet vil det bli installert følgende tiltak for å ha tilstrekkelig tilgjengelig rømningstid: Fulldekkende brannalarmanlegg i kat 2 og i h.h.t bestemmelser i TEK Nød- og ledelyssystem i h.t.t NS 3926 (Etterlysende) eller NS 1838 (Elektrisk). Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket slik som slokkeutstyr, sprinkleranlegg, brannalarmanlegg med O-plan. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal. Områder for dette må vurderes i blant annet: - De arealer som er åpent for publikum. - Fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger - Rom som er universelt utformet i samsvar med 12-7 femte ledd - Bad og toalett utformet i samsvar med 12-9 annet og tredje ledd Kommentar brannalarmanlegg. Gjelder for de arealer som bli berørt se vedlagte branntegninger. Det må avklare i en detaljfase hva brannalarmanlegget skal styre av tekniske installasjon. Blant annet lyd- og lysvarsling, styring av ventilasjonsanlegg, styring av dører, alarmorganisering på dagkveld/natttid Kommentar ledesystem Det er pr. d.d et blandet system på skolen som ble etablert i fase 1. Det finnes etterlysende skilting (NS 3926) i klasserom og elektriske armaturer i korridorer (NS 1838). RIE avklarer hvilket ledesystem som skal benyttes Utgang fra branncelle Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for utgang fra branncelle: Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle i RKL 3 til nærmeste utgang må ikke være lengre enn angitt i tabell 1. Gjelder frem til f.eks utgangsdør i klasserom tabell 1: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang. Risikoklasse 1 og og Maksimal lengde (m) på fluktvei Ut fra gjeldende planløsning skal dette være ivaretatt Trapperom: Med byggets virksomhet må det være minst to trapperom som angitt i tabell 2 for risikoklasse 3 utformet som Tr2. Se tabell tabell 2: Byggverk må ha minst to trapperom som angitt i tabellen. Risikoklasse Etasjer 8 > 8 1 Tr 1 Tr 3 2 Tr 1 Tr 3 3 Tr 2 Tr 3 4 Tr 1 Tr 3 5 Tr 2 Tr 3 6 Tr 2 Tr 3 P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 11 av 14

12 Kommentar: Byggets planløsning ivaretar krav om trapperom slik beskrevet ovenfor under 11-8 Brannceller. Dør til rømningsvei skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. Nye dører skal ha korrekt slagretning om ikke annet blir angitt på branntegning Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for dør i rømningsvei i denne forbindelse: Nye dører som er beregnet for manuell åpning skal etter tredje ledd bokstav b) kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. I byggverk i risikoklasse 3 må dør til rømningsvei (fra klasserom) ha fri bredde på minimum 0,9 m eller modulmål 10 M for utvendig karm. Dør i rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Bredde på nye dører i selve rømningsveien skal være minimum 1,2 m eller 13M for utvendig karm Gjelder for utgangsdører til sluse, røykskiller i korridorer og til trapperom Ny dør til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer. Panikkbeslag må monteres på dører til trapperom og røykskilledører i korridorer. Nye dører til rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dette omfatter også dør fra trapperom til korridor. Ny dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låssystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Ny dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning så lenge det ikke er fare for oppstuving Rømningsvei Kommentar til utganger. I prinsippet blir det p.g.a. ventilasjonsombygging ikke endret noe i f.h.t. utganger. I krypkjeller blir det nå etablert 4 stk. luker som blir adkomst til ventilasjonssystemet i krypkjeller. Dette vil være rømning i en byggefase og for kjente personer med sporadisk personopphold i disse arealene i krypkjelleren Kommentar til avstander til utganger fra branncelle (klasserom) Med fire trapper i hvert hjørne i bygget vil det maksimalt være 30 meter til trapp eller utgang. Dette er tilfredsstillende løst for alle plan. Ombygging for ventilasjon endrer ikke på dette. Kommentar til samlet fri bredde Samlet fri bredde i rømningsvei må minimum være 1 cm pr. person, men uansett minst 1,2 meter fri bredde i risikoklasse 3. Gjelder for utgangsdører til sluser, trapperom og trappeløp. For dimensjonerende persontall er angitt 2 m 2 pr. person i Tabell 3. Tilsvarende fri bredde beholdes for nye dører som eksisterende dører Kommentar til korridor og røykkontroll Korridor som er lengre enn 30 m må deles med bygningsdel og dør minst klasse E 30-CSa [F 30S] med innbyrdes avstand på høyst 30 m. Eksisterende uklassifiserte dører byttes til klassifiserte dører i h.h.t TEK 10. Se vedlagte branntegning. Utgangsdører fra samlingsaler og tofløyede dører i korridorer må ha panikkbeslag. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 12 av 14

13 Tilrettelegging for manuell slokking. I risikoklasse 3 er det krav til at det skal installeres brannslanger. Plassering av eksisterende brannslanger må dekke alle arealer. Maks slangeutlegg er 30 meter. Brannslangeskap innfelt i branncellebegrensende konstruksjon må være klassifisert til EI 60. Alle eksisterende brannslangeskap kontrolleres av RIV og tiltak vurderes/utbedres. Utenpåliggende brannslangeskap vil ikke bryte brannskille og dermed ikke ha krav. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom. Slukkeutstyr plasseres i krypkjeller ved nedgang fra hver manneluke. I tillegg plasseres det 2 stk. i nytt ventilasjonsrom i krypkjeller. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Generelle krav er gitt i TEK 2010: Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. Følgende ytelser for brannvesenets adkomst i bygget må være oppfylt: 1. Brann i takkonstruksjoner og hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av tak, sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. 2. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: - Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ha tilsvarende sjaktveggens brannmotstand. - Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i fast himling bør ikke være større enn 10 meter. Følgende preaksepterte ytelser for vannforsyning til bygget må være oppfylt: 1. Kommunen må sørge for at den kommunale vannforsyningen fram til tomtegrense er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. I områder som reguleres til virksomhet hvor sprinkling er aktuelt skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig vannforsyning til å dekke behovet. 2. Eksisterende plassering av brannkummer kan vurderes med hensyn til avstander. Ut fra tiltakets art vil ikke dette påvirke dagens situasjon. Det vurderes ikke behov for flere brannkummer. 3. Slokkevannskapasiteten må være minimum 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Kontrolleres av RIV Merking av branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats: Ved inngangen til hovedangrepsveien skal det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, alarm- og slokkeanlegg, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 13 av 14

14 særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene. Det må utarbeides situasjonsplan brann i neste fase av prosjekteringen Forutsetninger i prosjekt- og byggefasen. Siden prosjektet skal foregå med skoledrift i bygget samtidig må det tas hensyn til og planlegges for at rømningsveier er tilgjengelige, merking av rømningsveier er korrekt og at det branntettes midlertidig så langt det er praktisk mulig. Arbeider i kulvert må vurderes spesielt i byggefasen m.h.t.de personene som arbeider der. Det må vurderes tiltak som nødbelysning og alarmering ved arbeider i denne delen av bygget. Det må utarbeides branntegninger for de ulike fasene ved ombyggingen Forutsetninger i drifts- og bruksfasen. Ut i fra Brannvernlovens 13 og FoBToT er dette bygget registrert som et særskilt brannobjekt. Det må være utarbeidet en oppdatert branndokumentasjon for byggverket tilpasset den daglige organisasjonen og bruken. Det må avtales på forhånd hvem som utarbeider branndokumentasjonen slik at dette er på plass før bruk. Det forutsettes at dersom det blir aktuelt med funksjonshemmede personer i bygget må det planlegges rutiner og opplegg for evakuering av slike personer i bygget. Det må etableres kontroll- og serviceavtaler på alle aktive brannsikringsanlegg som brannalarmanlegget, røykventilasjon, slokkeutstyr, porter. og ledesystemet inkludert vedlikeholdsprogram for disse installasjonene. Det forutsettes at avtaler og kontrakter er gjort med det lokale brannvesen med sin 110 sentral for alarmoverføringer. P:\S-prosjekt\S077 Hellerud vgs Oslo\Brann\KS Tollef Brannteknisk konseptnotat utg docx side 14 av 14