Brannteknisk strateginotat

Transkript

1 Prosjektnavn: Korsvold omsorgsenter 5, 2881 Aust Torpa Fra: Roar Jørgensen AS Prosj.nr. U135 Dato: , rev Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Ansv. Tore Bratvold v/ Tom Stomlien Sign.: KS: Hans Arne Sørli Tiltakshaver: Nordre Land kommune Sign.: Ansvarsforhold/ -område: Brannteknisk strateginotat i forbindelse med ombyggingsarbeider knyttet til bruksendring fra omsorg til sykehjem i plan U, gjelder 5 stk pasientrom. Gjelder IG for ettrinns-søknad. Mottatt underlag/ referanse: Planforslag fra SBG Byggprosjekt AS (eks) Befaring på bygget TEK 2010 med tilhørende veiledning. Forebyggendeforskriften FOBTOT Relevante Byggforskblader. Sammendrag Virksomhet er vurdert til risikoklasse 2 og 6 og BKL 2. Bærende konstruksjoner for etasjeskillere i bygningen har krav til R60 [B60], eks. betongdekker er ok. Takkonstruksjon er bindingsverk uklassifisert lagt oppå betongdekke, dette er ok så lenge dette ikke påvirker etasjen under mht brann og sammenrasing. Betongdekket sørger for dette brannskillet med tilstrekkelig motstandsevne. Krav til branncellebegrensende skiller i BKL 2 er EI 60 [B60], eksisterende er bygget med slike vegger kombinert med lydkrav, ok. Eksisterende brannalarmanlegg videreføres med samme nivå og kategori 2 i h.h.t HO-melding for brannalarmanlegg og FG s regelverk, samt ny NS. Eksisterende nøkkelboks og 24 timers bemanning er ok. Nød- og ledelysanlegg tilpasses eksisterende i h.h.t NS-EN 1838, samt NS Plan U sprinkles med boligsprinkling type 3 evt. vanntåke hvis samme slokkeeffekt kan dokumenteres. Vedlegg: Branntegning plan U-1-loft etasje datert Distribusjon: Nordre Land Kommune ved Tom Stomlien (tiltakshaver) SBG Byggprosjekt AS ved Steinar Sæteren (RIB og ansvarlig søker) Prosjekteringsgruppen (distribueres av SBG) Opplysninger for eiendom Nord Torpaveien 13, 2881 Aust Torpa G.nr/b.nr: 107/90 Byggeår? 1 av 14

2 1.0 Bakgrunn og forutsetninger. Roar Jørgensen AS er engasjert av eier og tiltakshaver Nordre Land kommune v/ Tom Stomlien i forbindelse med bruksendring av 5 stk eksisterende omsorgsboliger til sykehjemsplasser i plan U.etasje på Korsvold Omsorgsenter i Aust Torpa. Dette notat skal være en brannstrategi for branntekniske løsninger og funksjonskrav som detaljeres og prosjekteres ytterligere i byggefasen. Strateginotat er basert på kapittelinndeling i 11 i TEK Det er 5 omsorgsleiligheter i plan U mellom akse 1 og 6 som berøres. Arbeidene som skal utføres er følgende: Bruksendring av 5 nye pasientrom. Tilpasning døråpninger i bredde, nye dører. Areal for ombygging i plan U.etasje utgjør ca 300 m 2 BRA. Bygget har 2 tellende etasjer med beboerrom, fellesfunksjoner, teknisk, boder mv i underetasje, sykehjem fullt ut i plan 1. Loft med tretakskonstruksjon over hele fløyen. Ikke hovedombygging, men bruksendring. For valg av sprinkling og definisjon krav til sprinkling har vi sendt DIBK v/ Trond Andersen en mail og fått følgende svar: Ved hovedombygging og bruksendring gjelder loven (pbl) i sin helhet for hele byggverket. TEK10 gjelder for nye byggverk/byggesaker. Er det som i dette tilfelle (1) et eksisterende byggverk som bruksendres vil plan- og bygningslovens 31-2, være relevant. Ved vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av byggverk eller en bygningsteknisk installasjon, vil det bare være relevante krav i lov og forskrift som kommer til anvendelse. Det må være en sammenheng mellom tiltaket og kravet, slik at det for eksempel ved søknadspliktig fasadeendring med utskifting av vinduer ikke vil være relevant å stille krav til t.eks universel utforming, krav til heis, krav til slokkeanlegg mv. Kravene som kan settes til tiltaket begrenses som hovedregel til å omfatte de deler av byggverket som tiltaket gjelder. Dette betyr at dersom det iverksettes byggetiltak på deler av byggverket, vil det som hovedregel ikke kunne settes krav til andre eksisterende deler av byggverket. Det vil dermed først være ved hovedombygging at slike krav kan gjøres gjeldende for hele byggverket. Med hovedombygging menes, som etter tidligere rett, byggetiltak som etter kommunens skjønn er så omfattende at hele byggverket i det vesentlige blir fornyet. I henhold til pbl fjerde ledd kan kommunen tillate bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket. 2 av 14

3 I forhold til dine spørsmål: 1) Ved bruksendring gjelder TEK10 fullt ut, men er det et eksisterende byggverk kan pbl 31-2 være aktuell. 2) Ved tiltak i eksisterende byggverk er pbl 31-2 relevant (bytte av dører utløser i utgangspunktet ikke andre krav). 3) TEK stiller krav til slokkeanlegg i rkl 6. Det kan benyttes vanntåke om det dokumenteres samme slokkeeffekt. Det er noen av vanntåkeleverandørene som har slik dokumentasjon på plass, og da er det jo greit. Med vennlig hilsen Trond S. Andersen Senioringeniør Tlf: Mobil: E-post: trond.s.andersen@dibk.no Direktoratet for byggkvalitet Tlf. sentralbord: Med bakgrunn i dette velges det sprinkling av kun plan U frem til seksjoneringsveggen som går over tak. Det kan benyttes enten boligsprinkling type 3 med QR hoder eller vanntåkeanlegg hvis samme effekt kan dokumenteres. Sprinkling av resterende bygning er en vurdering etter Forebyggendeforskrift, samt må vurderes av kommunen ved byggesak jfr. PBL 20-1 som ovenfor og 11-13: Risikoklasser og brannklasser. Bygget har med angitt bruk 2 tellende etasjer. Sykehjem i risikoklasse 6 i sin helhet i plan U og 1 etter bruksendring. Med 2 tellende etasjer skal bruksendring som berører arealer tilfredsstille krav i BKL Bæreevne og stabilitet ved brann. Bæresystem i byggverk i brannklasse 1 og 2 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet i minimum den tid som er nødvendig for å rømme og redde personer og husdyr i og på byggverket. Sekundære konstruksjoner og konstruksjoner som bare er bærende for én etasje, eller for tak, skal bevare sin stabilitet og bæreevne i den tiden som er nødvendig for å rømme og redde personer i og på byggverket. Berøres ikke her. 3 av 14

4 I utgangspunktet skal de bærende konstruksjoner tilfredsstille følgende krav i BKL 2 som vist i tabell. Brannklasse Bygningsdel Bærende hovedsystem R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 30 [B 30] R 60 [B 60] R 60 A2-s1,d0 [A 60] Trappeløp - R 30 [B 30] R 30 A2-s1,d0 [A 30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 90 A2-s1,d0 [A 90] R 120 A2-s1,d0 [A 120] Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme - R 30 [B 30] eller A2- s1,d0 [ubrennbart ] A2-s1,d0 [ubrennbart ] Vurdering plan U: Bærende hovedsystem for underetasjen er av betong tilfredsstillende for R60. Tiltaket skal i utgangspunktet ikke berøre bærende konstruksjoner. Skade på betong som avdekkes slik som frilagt armering, trekkeveier, luftsirkulasjonsveier som ikke lenger er i bruk, mv repareres/branntettes slik at brannmotstand beholdes Sikkerhet ved eksplosjon. Byggverk der forutsatt bruk kan medføre fare for eksplosjon, skal prosjekteres og utføres med avlastningsflater slik at personsikkerhet og bæreevne opprettholdes på et tilfredsstillende nivå. Det er pr. d.d. ikke avdekket slik virksomhet i dette bygget. Eksisterende fyrrom forutsettes bygget og ivaretatt etter gjeldende regelverk. Branncelle og klassifisert dør er ok, branntettinger sjekkes i forbindelse med bygging. NB! Teknisk rom inneholder medisinsk gass (merket utenpå dør fra trapperom). Dette er ok og skiltet godt for brannvesenet. Ved sprinkling vil rom i brann også kjøles ned og risikoen elimineres Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. Kommentar: Berøres ikke. For øvrig ligger fløyen med tilfredsstillende avstand over 8m til nabobyggverk Brannseksjoner. Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus og pleieinstitusjoner, må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. Hensikten er at sengepasienter kan forflyttes/evakueres horisontalt til sikkert sted i tilfelle brann. Følgende er angitt med hensyn til areal og størrelse på brannseksjoner: 11-7 tabell 1: Størrelse på brannseksjon Spesifikk brannenergi MJ/m2 Største bruttoareal pr. etasje uten seksjonering Normalt Med brannalarmanlegg Med sprinkleranlegg Med røykventilasjon Over Uegnet Under Ubegrenset av 14

5 Kommentar: Fløyen i underetasjen er i sin helhet under 1800 m 2 frem til seksjoneringsveggen REIM120 som går over tak/ gjennom loft, OK. Fløyen er fra før delt i brannseksjon mot øvrig sykehjem ved akse 1. I etasjen kan da sengepasienter evakueres inn i motsatt seksjon. Situasjonen blir da slik at for fløyen blir totalsituasjonen tilfredsstillende mht kravet om seksjonering og horisontal forflytning. Seksjoneringssituasjon anses dermed ok Brannceller. Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 7.1 Kommentar brannceller innenfor berørt fløy: I dette prosjektet er det vurdert til at følgende rom/funksjoner vurderes som egne brannceller: Bruksendrede pasientrom, trapperom, fellesrom, kjøkken, bodgruppe, teknisk rom, fyrrom, tavlerom mv er egne brannceller i dag. Videreføres. Se branntegninger registrert etter befaring. Åpne sjakter. Det er også tegnet opp branncelleinndeling for øvrig i plan 1 og loft som rettledning. NB! Befaring på loft er ikke gjennomført, dørklasser A60 er antatt. EI120 vegger med EI120C dører registrert på befaring er rene forsterkede branncellevegger fra tidligere byggesaker og avmerkes slik som bygget. Dette er ikke vegger som går gjennom loft, derfor ikke seksjoneringsvegger. Trapperommet er ok med brannceller, dører, vindusklasser mv. Trapperomstype Tr2. Øvrige brannceller plan U på motsatt side seksjonering og i plan 1 utenfor trapperommet berøres ikke av søknadspliktig tiltak. Trapperom er tegnet opp med aktuelle registrerte brannceller med tilhørende klasser på vinduer og dører mv. Branncellebegrensende konstruksjoner er angitt på vedlagte branntegninger. Eksisterende branncellebegrensende konstruksjoner må tilstandskontrolleres. Fravik fra dette må vurderes av Ribr og evt. oppgraderes med nødvendige tiltak hvis det blir avdekket feil eller mangler. Branntettinger må sjekkes ut. 7.2 Kommentar til brannklassifiserte dører Nye EI30Sa dører fra pasientrom til korridor/rømningsvei. Eksisterende dører med klasse er registrert inn på branntegninger, disse er ok gitt at de er i orden og fungerer slik de skal med selvlukking, anslag mv. Alle klassifiserte dører skal ha røyktetting, ettermonteres tettelister i det området brannceller som gjelder tiltaket. Korridor er ikke delt opp med røykskille, dette er ok siden lengden på korridor er preakseptert. Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 [B 30, A 60 etc.], og som dermed ikke har Saklassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører som etter TEK ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk. Gjelder kun nye dører og de dører som skal benyttes av pasienter og som av bruker er nødvendig. Krav til UU vurderes i samråd med tiltakshaver. C-klasse (C1 C5) lukking av dører velges ut fra forventede påkjenninger og ønsket levetid. C1 er liten bruk av dører og C5 er dører som benyttes svært hyppig slik som dører til hovedtrapper. Lås- og 5 av 14

6 beslagsleverandør må prosjektere korrekt dørpumpe ut fra dette i detalj. Brannkrav til nye dører plassert i angitte brannskiller er angitt på vedlagte branntegninger. Nye dører skal være brannklassifiserte og monteres i h.h.t montasjeanvisning fra leverandør. Eksisterende brannklassifiserte dører som beholdes må også kontrolleres om de er montert i h.h.t montasjeanvisning alternativt etter anvisning i Byggforskblad Brannklassifiserte dører, montasje og anvisning. 7.3 Kommentar til sjakter På grunn av termiske oppdriftskrefter sprer en brann seg svært raskt i vertikale sjakter og hulrom. Det er derfor viktig at vegger rundt heissjakter og installasjonssjakter har utførelse som reduserer faren for brann- og røykspredning mellom sjakter og tilliggende rom. Sjakter er merket som brannceller. Luker skal ha samme klasse som vegg. Sjakt fra vent.rom plan U skal skilles fra vent rom hvis dette ikke er tilfellet. Luker plan U skal verifiseres for klasse. Hulrom over himling vurderes mht deteksjon og sprinkling av respektive rådgivere RIV og RIE. 7.4 Kommentar røykkontroll Trapperom som er rømningsvei i byggverk med flere enn to etasjer må røykventileres. Trapper kun over 2 plan her, dvs ok uten luke. Korridor er 31m lang, ok uten røykskille. 7.5 Kommentar gesims Berøres ikke. 7.6 Kommentar tavleskap i korridor Er i dag egne brannceller. Dører oppgraderes mht røyktetthet med tettelister. 6 av 14

7 Materialer og produkters egenskaper ved brann. Overflater og kledninger har tilfredsstillende egenskaper m.h.t. antennelse, brann- og røykspredning når det benyttes produkter med branntekniske egenskaper som angitt i tabell 1A for BKL Tabell 1B: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 6. Se rødfarget tekst/kolonne for klasse 2. Overflater og kledninger Brannklasse Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak, og i sjakter B-s1,d0 [In 1] og hulrom B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl-s1 [G] D fl-s1 [G] D fl-s1 [G] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning D-s3,d0 [Ut 2] B-s3,d0 [Ut 1] B-s3,d0 [Ut 1] Kledninger Kledning i brannceller Kledninger i branncelle som er rømningsvei Kledning i sjakter og hulrom 8.1 Kommentar overflater og kledninger: Nye overflater og kledninger må følge tabellen. K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 B-s1,d0 [K1] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] K 210 A2-s1,d0 [K1-A] Eksisterende kledninger/overflater innvendig er ok i korridorer og trapperom registrert etter befaring (gips, betong, t-profil, gulvbelegg). 8.2 Kommentar til utvendig fasade / kledninger: Søknadspliktig tiltak vil ikke berøre fasade og dermed ingen tiltak. 8.3 Kommentar til innvendige overflater og kledninger: Overflater i hulrom som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som underliggende rom. Dette gjelder for eksempel overflater over lett demonterbar himling. Vanskelig tilgjengelige hulrom må ha kledning som tilfredsstiller klasse K 210 A2-s1,d0 [K1-A]. Nedforet himling i rømningsvei må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [In 1 på begrenset brennbart underlag] og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter for den aktuelle eksponering eller kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 [K1-A]. Overflater og kledninger i hulrom over himlingen må ha minst like gode branntekniske egenskaper som overflater og kledninger i rømningsveien for øvrig. 8.4 Kommentar til isolasjon i konstruksjoner: Isolasjon i konstruksjoner må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 [ubrennbart/begrenset brennbart]. Brennbar isolasjon som oppdages underveis i bygging må evt. skiftes ut eller tildekkes. 7 av 14

8 8.5 Kommentar til møblering i rømningsvei: Det er registrert begrenset møblering i plan U. I plan 1 trapperom er det møblert med bl.a, sofaer. Disse møblene må verifiseres for antennbarhet, samt om det er benyttet skumgummi som fyll i puter. Kravet minimum til slike møbler er tungt antennbart, dvs ullstoff i trekk, ikke skumgummi, treverk, stål, skinn mv. Eier må her verifisere møblene Tekniske installasjoner. Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke øker faren vesentlig for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik prosjektert og utført at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid 9.1 Kommentar ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer]. For kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak kan gjøres for små komponenter som ikke bidrar til spredning av brann. Ventilasjon skal legges om og det er viktig at prosjekterende ser på kanalføringer fra eks. ventilasjonsrom inn i bruksendret avdeling. Kanaler skal her brannisoleres og branntettes samt at tilluftskanal nå skal detekteres og stenge av anlegget hvis det detekteres røyk, det samme gjelder hvis det detekteres røyk i selve ventilasjonsrommet eller anlegget i seg selv. Dette sjekkes ut. For øvrig skal ikke ventilasjon berøres. Særskilt styring i forhold til ved brann og røykevakuering ikke krav til da dette krever ombygging av styringssystem, tavleskap mv. 9.2 Kommentar til vann- og avløpsrør Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 90 A2-s1,d0 [A 90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A 60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Utførende følger disse retningslinjer underveis i byggingen. 9.3 Kommentar til rør- og kanalisolasjon Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende veggeller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L-s1,d0 eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflate. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsoverflate gjelder følgende: Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0. Dette sjekkes ut over t-profilhimlinger underveis i bygging. 8 av 14

9 9.4 Kommentar til elektriske installasjoner. Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre: - kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller - kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - hulrommet er sprinklet (aktuelt her). Brannenergi verifiseres av RIE, evt. tiltak vurderes utfra dette. Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid ved a. beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg, eller b. ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minimum 30 mm, eller c. ved at det brukes kabler som beholder sin funksjon og driftsspenning minst 60 minutter for byggverk i brannklasse 2. Kabler, elektrorør, ettertrekkingsrør elektro og VVS-rør som bryter brannskiller skal følge de anvisninger som er gitt i Byggforskblad : Gjennomføringer i brannskiller Generelle krav om rømning Følgende krav må medtas videre i prosjektet: Det må medtas eller tilrettelegges for utstyr som er nødvendig for personer med funksjonsnedsettelse, evt. evakueringsstol vurderes plassert i plan U trapperom. Innredning av etasjen er oversiktlig og ok. God belysning og merking vil bidra til å redusere nødvendig rømningstid. Generelle prinsipper for visuelle ledesystemer med elektriske og etterlysende komponenter framgår av NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Se ellers tredje ledd. For merking av manuelt slokkeutstyr gjelder fjerde ledd Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider I dette prosjektet installeres følgende tiltak for å ha tilstrekkelig tilgjengelig rømningstid: Brannalarmanlegg: Fulldekkende brannalarmanlegg i kat. 2 og i h.h.t bestemmelser i Eksisterende anlegg verifiseres, tilpasses mot denne strategi med forriglinger og det leveres oppdatert O-plan tilpasset bygget. Nytt bipanel ved utgangsdør til det fri akse 11-12/A. Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmeringssentral 110 samt lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering (telefoner, personsøkere). Tiltaket er begrenset og det stilles ikke krav til lysvarsling i tillegg til lydvarsling, eksisterende anlegg tilpasses. 9 av 14

10 Ledesystem og merking: Nød- og ledelysanlegg prosjekteres i h.h.t Nød- og ledelyssystem NS 3926 som viser til NS 1838 (elektrisk). Prosjekteres av RIE. Eksisterende armaturer i plan U og 1 er registrert inn på branntegning, og vurderes av RIE i sammenheng med brannstrategitegning. Tiltaket gjelder hele plan U, samt trapperom plan U og 1. Øvrig areal berøres ikke. Evakueringsplan skal utarbeides før etasjen tas i bruk (integreres sammen med eksisterende bygg). Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket slik som slokke og evakueringsutstyr. Sprinkleranlegg: Plan U i sin helhet med pasientrom, tekniske rom, bodrom, trapperom mv som har betydning for brann/røykutvikling for bruksendret område utstyres med slokkeanlegg. Det kan benyttes enten boligsprinkling NS-INSTA 900 type 3 eller vanntåke. For begge systemer gjelder at det skal brukes QR hoder. For vanntåke gjelder: Det kan benyttes typegodkjente sprinkler med utvidet dekningsområde eller eventuell ny teknologi som ikke dekkes av norsk standard forutsatt at det er dokumentert at tilsvarende sikkerhetsnivå opprettholdes. En anerkjent installasjonsstandard eller godkjente spesifikasjoner fra produsenten skal legges til grunn for prosjektering og utførelse. Kravene ved bruk av slike anlegg er bl.a. følgende: Vanntåkesystemer kan bare oppfylle kravene i standard dersom det er dokumentert ved realistiske branntester at de duger. Denne dokumentasjonen er beskrevet i noen internasjonale standarder, i europeisk standard og i egne standarder utgitt av AHJ (Authorities Having Jurisdiction). De som skal kunne designe, installere, kontrollere og vedlikeholde vanntåkesystemer må være opplært og godkjent av produsenten. Kompetansekravet er beskrevet i CEN TS (2010) Fixed Firefighting Systems Watermist Systems Design and Installation Øvrig: Vanntåke er akseptert som en spesiell teknologi innen vannbasert brannbekjempelse. Ulikheten mellom ulike produsenters systemer er I ferd med å bli akseptert. De utgitte standardene reflekterer dette ved å utpeke produsentene som ansvarlig for design, installasjon, og vedlikehold Utgang fra branncelle Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for utgang fra branncelle: Avstand fra et hvilket som helst sted i en branncelle i RKL 6 til nærmeste utgang må ikke være lengre enn angitt i tabell 1. Gjelder frem til f.eks utgangsdør fra pasientrom tabell 1: Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i branncelle til nærmeste utgang. Risikoklasse 1 og og Maksimal lengde (m) på fluktvei 10 av 14

11 11 av 14

12 Kommentar: Lengste avstand fra pasientrom frem til første skille i korridor er ca 15-16m. OK. Dette er ikke til utgang, men anses å være ok basert på følgende: Kun 5 pasientrom. 25m kravet er opprettholdt til første skille i korridor. Brannskiller er oppgradert til EI120 i hver ende av korridor med tilhørende dørklasser. Lengste avstand er 14m fra dør pasientrom til seksjoneringsvegg. Etasjen blir sprinklet med hurtig respons sprinklerhoder, dvs forventet førsteinnsats ved brann fra ansatte reduseres betraktelig, brannutviklingen vil slås ned og ikke utvikle seg utover startbrannrom. Eksisterende dører blir oppgradert med røyktettelister jfr. dagens krav. Det er ikke ensidig rømningssituasjon, 2-veis mulighet fra alle pasientrom. Breddekrav i rømningsvei i rkl 6 er 1,2m fri bredde. Kommentar: Dører i korridor til trapp og brannceller/seksjonering og trappebredde er ok minst 1,2m. Følgende preaksepterte ytelser må minst være oppfylt for dør i rømningsvei i denne forbindelse: Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter tredje ledd bokstav b) kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører (med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Dør i rømningsvei må ha fri høyde på minimum 2,0 m. Dør til rømningsvei må ha et låssystem som gjør det mulig å vende tilbake, dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når byggverket har brannalarmanlegg og låssystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunder tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. Dør til rømningsvei fra branncelle beregnet for et lite antall personer kan slå mot rømningsretning så lenge det ikke er fare for oppstuving Rømningsvei 13.1 Kommentar til avstander til utganger fra branncelle Kommentert ovenfor Kommentar til samlet fri bredde Ikke utslagsgivende. Evakueringsplan skal utarbeides. 12 av 14

13 Tilrettelegging for manuell slokking. Byggverk i risikoklasse 6 må ha egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Plassering av brannslanger må dekke alle arealer. Maks slangeutlegg er 30 meter. Brannslangeskap innfelt i branncellebegrensende konstruksjon må være klassifisert til EI 60. Det er pr. i dag eksisterende slanger i korridorer og trapp som dekker alle brannceller, OK. Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselsretningen (plogskilt). Det installeres i tillegg et brannteppe på kjøkken plan U i tillegg til håndslokker (ikke pulver) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Generelle krav er gitt i TEK 2010: Byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Byggverk skal tilrettelegges slik at en brann lett kan lokaliseres og bekjempes. Branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats skal være tydelig merket. Kommentar brannvesenets adkomst inn i bygget: Brannvesenets adkomst og tilgjengelighet mot bygget vil ikke bli endret ut fra søknadspliktig tiltak. Gjeldende situasjon for bygget videreføres og vurderes til ikke å ha noen konsekvens. Brannvesenet har hovedangrepsvei via hovedinngang der et bipanel befinner seg, og kan ta seg inn i avdeling også via dører inn utenfra plan U på hver side av EI120 vegger, samt også direkte inn i pasientrommene, ok. Det er viktig at brannvesenet får adressering over hvilken etasje og fløy det er røykutvikling, dette med hensyn til adressering av detektorer og tekst til brannvesenet ved alarmoverføring. Dette skal verifiseres slik at dette kommer korrekt opp før første bruksdag etter ominnredning. Kommentar brannvesenets adkomst inn i bygget: 1. Brann i hulrom er ofte vanskelig å kontrollere og slokke. Det må legges særlig vekt på utforming av sjakter og hulrom, adkomst og mulighet for inspeksjon og effektiv slokking. 2. Hulrom må være tilgjengelige for inspeksjon. Tilgjengeligheten må sikres på følgende måter: - Tilgjengelighet til sjakter kan sikres med luker i topp og bunn av sjakten. Inspeksjonsluker i topp og bunn av sjakten må ha tilsvarende sjaktveggens brannmotstand. - Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i fast himling bør ikke være større enn 10 meter. Kommentar eksisterende: Sjakter og kanalføringer er kommentert tidligere i strategi. Det er t-profiltak i både korridorer og trapperom som gir enkel adkomst til hulrom. Sjakter verifiseres for luker. Kommentar til vannforsyning til bygget må være oppfylt: Brannvesenets mulighet for vannforsyning mot bygget vil ikke bli endret ut fra søknadspliktig tiltak. Gjeldende situasjon for bygget videreføres og vurderes til ikke å ha noen konsekvens. 13 av 14

14 Merking av branntekniske installasjoner som har betydning for rednings- og slokkeinnsats: Ved inngangene ved brann/bipaneler skal det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner, alarm- og slokkeanlegg, brannvernleder og annet viktig personell samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. Oppdaterte o-planer for brannalarmanlegget skal også utarbeides hvis dette endres. Fordel å beholde eksisterende romnummerering. Formålet er å gi brann- og redningspersonell nødvendig informasjon for å løse sine oppgaver på en effektiv måte. Det er dessuten vesentlig at kvalifisert personell som utfører ettersyn, service og vedlikehold av slike installasjoner, får god og lettfattelig informasjon om det enkelte system og sammenhengen mellom systemene. 14 av 14