Sluttrapport Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommune

Transkript

1 Sluttrapport Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommune Boligpolitisk handlingsplan ble vedtatt av Bodø bystyre 13.februar Dette er kommunens første helhetlige plan for boligpolitikken, og omfatter generell boligutvikling, boligsosial utfordringer i tillegg til organisering av arbeidet på det boligsosiale og boligpolitiske feltet. Planen er et styrende dokument for det boligpolitiske arbeidet og skal styrke kommunens rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen. helhetlige boligpolitiske planen. Denne rapporten er en sammenfattet fremstilling av prosessen knyttet til utarbeidelsen av den September 2016

2 Innhold Sluttrapport Boligpolitisk handlingsplan Bodø kommune Sammendrag Innledning Boligpolitisk og boligsosial status ved oppstart av prosjektet Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet Prosjektorganisering Beskrivelse av utfordringer som søktes løst gjennom prosjektet Mål og strategier Aktivitet Hele arbeidsprosessen har vært gjennomført i hht følgende tidsplan: Erfaringer, resultater og effekter Avslutning/konklusjon/anbefalinger Vedlegg

3 1 Sammendrag Bodø kommune ønsket i større grad å styre og tilrettelegge for god boligutvikling i Bodø. Ett viktig grep for å oppnå dette var etablering av helhetlig boligpolitikk gjennom boligpolitisk handlingsplan for Bodø kommune som ble vedtatt av bystyret 13.februar Et annet grep var opprettelse av to nye stillinger som boligkoordinator og boligsosial rådgiver ved kommunens samfunnskontor - nå Nærings- og utviklingsavdelingen seksjon plan og samfunn. Utarbeidelsen av planen inngikk som en del av det helhetlige utviklingsarbeidet som Bodø kommune gjennomførte i perioden 2011 til Utarbeidelse av helhetlig boligpolitisk plan var en av innsatsområder i samarbeidsavtalen med Husbanken i tråd med kommuneprogrammet. Kommunen mottok Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd til prosjektledelse. Partnerskapsavtalen Formål Etablere forpliktende og langsiktig samarbeid mellom Husbanken og Bodø kommune slik at kommunens boligpolitiske målsettinger kan nås. Avtalen skal sikre forankring og legge føringer for samarbeidet mellom Bodø kommune og Husbanken. Økt boligpolitisk kompetanse Samarbeidsområder Økt boligpolitisk aktivitet Partene Innen organisering og forvaltning av boligpolitikken. Årlige boligpolitiske arbeidsplaner. Avsette ressurser innen berørte enheter og prosjekter Bistå i gjennomføring av helhetlig lokalt tilpasset boligpolitikk. Skal sikre eierskap og forankring politisk og administrativt. På alle nivå i kommunen innen fagområdene boligsosialt arbeid, UU og miljøvennlige byggeprosesser. Brukermedvirkning for å sikre gode prosesser i utvikling av nye botilbud/bomiljø for utsatte grupper. Boligpolitisk handligsplan Sikre og utvikle boligsosiale virkemidler slik at flere skal kunne eie egen bolig. Bygge og finansiere kommunalt disponerte utleieboliger. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger Samarbeide aktivt med å utvikle nye Utarbeide årlig boligpolitisk arbeidplan Strategiutvikling i kommunen skal integrere målsettinger i partnerskapsavtalen. Erfaringsutveksling, prioritere aktiviteter initiert av hver av partene, årlige samarbeidsmøter. Bodø kommune skal arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske området. Viktige innsatsområder er boliger og tiltak for bostedsløse og andre vanskeligstilte, universell utforming, miljøvennlig bolig, god byggeskikk og samfunnsutvikling. Disponerer økonomiske virkemidler og bistår med informasjon, rådgiving og kompetanseheving. Kommunens årlige arbeidsplan gir grunnlag for å prioritere kommunen for kompetansetilskudd, søknader om startlån, tilskuddsmidler og grunnlån Erfaringsutveksling, 3

4 boligområder prioritere aktiviteter initiert av hver av partene, årlige samarbeidsmøter. Partnerskapsavtalen med Husbanken ble inngått sommeren 2011 og skisserer samarbeidsområder knyttet til økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet, herunder at partene skal «arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.» Om innholdet i planen står følgende: «Bodø kommune ønsker å arbeide tverrfaglig, tverretatlig og målrettet på det boligpolitiske fagområdet. Kommunen skal utarbeide en ny boligpolitisk handlingsplan for perioden som skal beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skal bl.a. inneholde mål med strategier knyttet til boligsosialt arbeid, boligforvaltning, utbyggingspolitikk, tomtepolitikk, universell utforming og bygninger med lavt energibruk. Byggeprosessene skal være mest mulig miljøvennlig, effektiv og brukervennlig. Folkehelseperspektivet skal ivaretas. Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk plan forutsettes å inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk.» Boligpolitisk handlingsplan ble listet som en av kommunens prioriterte planer i kommunal planstrategi for Boligpolitisk handlingsplan er her beskrevet som en utdypende strategi- og handlingsplan som skal vedtas av bystyret. I planstrategien står det at planen skal inkludere tema som: - Boligstruktur og tiltak tilpasset kommunens samlede boligbehov - Inkluderer både generelt boligbehov og boligsosiale behov - Arbeidet inngår som del av partnerskapsavtale med Husbanken Da den ferdige Boligpolitiske handlingsplan ble vedtatt, var dette Bodøs første helhetlige plan for boligpolitikken, og planen omfatter generell boligutvikling, boligsosiale utfordringer samt strategier for organisering, samarbeid og kompetanse. Planen er et styrende dokument for Bodø kommunes boligpolitiske arbeid og skal styrke kommunes rolle som premissgiver og aktiv tilrettelegger for boligutviklingen. Gjennom planen tar således kommunen grep om boligutviklingen for å sikre nok boliger, god variasjon i boligtyper og en god sosial profil. 2 Innledning En god bolig er rammen for et godt og meningsfylt liv, for god helse og for å kunne skape et godt hjem for både barn og voksne. Det å bo er en viktig forutsetning for å kunne delta i en rekke samfunnsaktiviteter. Boligen er et grunnleggende velferdsgode, og boligpolitikk er en sentral del av velferdspolitikken. Det er gjennom demokratiske prosesser og politisk styring, at område- og boligutvikling best kan skje, i tråd med innbyggernes behov og forutsetninger. Slike prosesser vil bidra til å gjøre Bodø til en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. God boligpolitikk er også den mest verdige og langsiktige veien for å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. 4

5 Bystyret i Bodø kommune vedtok i PS 11/2 av at kommunen skulle inngå partnerskapsavtale med Husbanken region Bodø for perioden Partnerskapsavtalen ble signert , og la føringer for samarbeid for å oppnå økt boligpolitisk kompetanse samt økt boligpolitisk aktivitet. Til grunn for igangsetting av arbeid med boligpolitisk handlingsplan ligger Partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken for I bystyresak PS 11/2 ble inngåelse av partnerskapsavtalen vedtatt. Bystyrevedtaket skisserer blant annet følgende samarbeidsområder: 1. Gjennom ett tverrfaglig samarbeid sikre og utvikle de boligsosiale virkemidlene slik at flest mulig kan få eie egne boliger tilpasset eget behov, jfr. fordelene ved å eie egen bolig sammenliknet med å leie. 2. Bygge og finansiere kommunalt disponible utleieboliger, herunder omsorgsboliger og boligfellesskap for personer og husholdninger som ikke kan eller ønsker å eie egen bolig 3. Arbeide aktivt med å øke antall universelt utformede boliger slik at flere som ønsker det kan fortsette å bo i egen bolig i høy alder, eller når funksjonsevnen reduseres som følge av sykdom. 4. Samarbeide aktivt med å utvikle nye boligområder der det skal legges vekt på effektiv arealbruk og bygging av boliger med lavt energibruk. Det ble laget årlige kommunale arbeidsplaner på det boligpolitiske feltet som anga tiltak/ aktiviteter som skulle ivareta partnerskapsavtalens formål. En sentral del av partnerskapsavtalen var utarbeidelse av boligpolitisk handlingsplan for perioden som skulle beskrive kommunens utfordringer og hvordan disse ble prioritert løst. Det ble valgt en tilnærming i prosjektet hvor utfordringer relatert til generell bolig- og områdeutvikling i tillegg til vanskeligstilte på boligmarkedet ble behandlet. 3. Boligpolitisk og boligsosial status ved oppstart av prosjektet Kommunen valgte en bred tilnærming til planoppgaven fordi de tok utgangspunkt i følgende situasjonsbeskrivelse: Kommunen opplevde en sterk befolkningsvekst som krevde økt takt i boligbygging og koordinering av boligutviklingen. Den demografisk framskriving indikerte årlig økning på ca 500 innbyggere de neste 10 årene. Dette gav et antatt behov for ca 300 boligenheter pr år, mens det de siste 5 år kun var bygd 157 boliger i snitt. Videre var det antatt ledig areal til boligformål til ca. 300 boenheter i året de nærmeste 20 årene. Kommunen hadde på oppstartstidspunktet for arbeidet med den boligpolitiske planen, ingen føringer eller program for hvilken type boligbebyggelse som skulle etableres eller noen definert struktur for lokalisering av ulike boligtyper. Utfordringen ble å disponere tilgjengelig areal til boligformål slik at boligbygging kunne skje i nødvendig takt, at det ble bygget boliger som ivaretok behov i befolkningen og i områder som ville bidra til at servicetilbud som skole, barnehage og kollektivtrafikk ble utnyttet på en god måte. Man så at studenter, unge og andre med boligetableringsproblemer slet på boligmarkedet. I statusmeldingen ifm kommunal planstrategi fremkom utfordringer som høye priser både på eie- og leiemarkedet og at det ikke var samsvar mellom tilgjengelig boligtype og etterspørselen. Kapasiteten på studentboliger var for lengst sprengt, og høsten 2011 var det 5

6 hele 390 studenter på venteliste for å få studentbolig. I lys av befolkningsutviklingen og trekk ved boligmarkedet som høy andel dyre boliger og innstramning av privat lånefinansiering, forventet kommunen at man trolig ville få en økende etterspørsel etter rimelige boliger til unge i etableringsfasen, studenter og andre med boligetableringsproblemer. Utviklingstrekkene indikerte også at prisnivået på det private eie- og leiemarkedet gav utfordringer for husstander med svak økonomi og sosiale problemer. Utbyggere hadde hatt stor innflytelse over boligmarkedet i Bodø. Det var ønskelig å tilrettelegge for en boligstruktur som i større grad gjenspeilte ulike behov i befolkningen, det være seg vedrørende pris, boligtype, lokalisering eller differensiering på størrelse og mht tjenestetilbud i bolig. Bodø Kommune ønsket å ta en aktiv rolle som premissgiver på boligmarkedet for å sikre bedre boligtilbud og bomiljø i framtiden. Statusmeldingen viste også til en rekke boligrelaterte utfordringer for brukere av kommunale tjenester og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Det var langt flere som søkte bistand til å skaffe seg egnet bolig enn hva boligkontoret hadde tilgang til. Dette gjaldt blant annet unge som kom ut fra institusjon og fra barnevern, funksjonshemmede, rusmiddelbrukere og personer med psykisk lidelse. Samtidig som kommunen hadde for lite kommunalt disponerte boliger, hadde den også store utfordringer med å skaffe boliger for å bosette nye flyktninger. Videre indikerte prognosene et relativt stort behov for flere omsorgsboliger og andre tilrettelagte boligtilbud for eldre og personer med funksjonsnedsettelser. En annen gruppe som opplevde særskilte utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet var mennesker som hadde avsluttet et soningsforhold, og som skulle hjem igjen og bosettes i kommunen. Ansvaret for boligbygging var delt mellom boligkontoret og eiendomskontoret som tok seg av den sosiale boligbyggingen, og byplankontoret med ansvar for planlegging av øvrig boligutbygging etter rammene i kommuneplanens arealdel. Ut over rekkefølgekrav til nye utbyggingsområder hadde kommunen ingen definert strategi eller utbyggingspolitikk mht. fordeling og bygging av type boliger og utbyggingstetthet innenfor kommunen. Man så derfor at det var behov for økt samhandling og samordning av boligpolitiske spørsmål internt i kommunen. I forbindelse med partnerskapsavtalen med husbanken ble det høsten 2011 opprettet «Nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål» (NEBOS). Nettverksgruppen skulle bidra til samordning av boligpolitiske spørsmål i Bodø kommune, samt sikre gjennomføring av partnerskapsavtalen med Husbanken. En sentral del av gruppens arbeid var å bistå engasjert prosjektleder i utformingen av ny boligpolitisk handlingsplan for Utarbeidelsen av den boligpolitiske planen kom ikke til å skje i et vakuum. Arbeidet ble blant annet påvirket av føringer fra øvrig kommunalt planverk, herunder: Perspektivmeldingen som fremhevet at Bodø kommune skulle være en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Dette innebar blant annet: En tilrettelagt boligutbygging som skulle bidra til at kommunen oppfattes å ha et konkurransedyktig boligmarked i forhold til «konkurrerende» kommuner. Et tjenestetilbud som tilrettelegger for å kunne «bo hjemme» så lenge som mulig gjennom fokus på egen mestring At det burde legges sterkere kommunale føringer til utbyggerne om hvor det kan bygges og hvor det bør ventes til kommunale planer (bl. a. skolebygg) for området er vedtatt 6

7 At kommunens utbyggingsprogram burde vedtas som en del av økonomiplanen, og for å sikre en balansert boligstruktur, angi utbyggingsrekkefølger og gi retningslinjer for kommunens engasjement i tilrettelegging av nye boliger, særlig i forhold til en effektiv utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur. Kommuneplanens arealdel fremhevet blant annet følgende: I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. (pkt. h. i planvedtaket) Videreføring av strategi om kompakt by. Oppsummert var utfordringene mht. den generelle boligutviklingen: Det ble bygget for lite boliger. 160 årlig mot behov på 300. Det var ingen klar kommunal strategi for boligutviklingen. Det var ikke sammenheng eller bredde i bruk av økonomiske virkemidler. Man opplevde at det var få boligleverandører/ boligprodusenter/ boligaktører i markedet, og det var et ønske om og behov for økt samhandling mellom kommune og boligaktørene. Kartlegginger avdekket utfordringer i boligmarkedet og behov for egnede leieboliger for både studenter, vanskeligstilte, eldre, unge og tilflyttere samt i utkantene/ distriktene i kommunen. Kommunen var usikker på om de boligene som ble bygget i markedet svarte på de behovene innbyggerne hadde. Man så at det var lite kommunal styring på hvilke typer boliger som ble bygget i det private boligmarkedet. Utfordringene mht. det boligsosiale området ble oppsummert slik: Press på kommunale boliger. Mangel på egnede boliger (funksjon, oppfølging, bomiljø) Mangel på boliger til enkelte grupper innenfor områdene rus, rus/psykiatri og bosetting av flyktninger. Også mangel på boliger til bosetting av hjemmeboende unge funksjonshemmede. Mange bostedsløse i tillegg til en del i midlertidig bolig Utfordringer mht. organisering, samarbeid og kompetanse ble oppsummert slik: Fragmentert forvaltning Uklar ansvar- og oppgavefordeling Behov for bedre analyse 4 Nærmere beskrivelse av arbeidet/prosjektet 4.1 Prosjektorganisering Utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan ble organisert som prosjekt med rådmannen som prosjekteier og rådmannens ledergruppe (RKD senere SLM-strategisk ledermøte) som styringsgruppe. Det ble opprettet egen prosjektlederstilling i tillegg til at kommunens nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål NEBOS fungerte som prosjektgruppe. Denne 7

8 gruppen ble etablert av rådmannen høsten I tillegg ble det opprettet interne og eksterne referansegrupper. Oppgavene til de ulike aktørene ble definert slik: Prosjekteiers rolle: Prosjektets oppdragsgiver. Beslutningsmyndighet for alle prosjektets faser, foruten vedtak om «Visjoner, verdier og mål for boligpolitikken» og sluttføring av boligpolitisk handlingsplan som ble vedtatt i bystyret. Styringsgruppens rolle: Gi retning og godkjenne/sette tidsfrister. Ansvar for sentrale beslutninger i henhold til prinspippansvarskart. Prosjektleders rolle: Ansvar for prosjektets framdrift, inkludert måloppnåelse. Utarbeide prosjektets dokumenter i samarbeid med prosjektgruppen. Lede arbeid i prosjektgruppen samt lede og koordinere de ulike aktivitetene i prosjektet. Ansvar for rapportering. Prosjektgruppens rolle: Bistå prosjektleder i utarbeidelse av prosjektets grunnlagsdokumenter. Bistå prosjektleder med å forankre prosjektet i egen avdeling. Bistå prosjektleder med kontakt inn i egen avdeling. Delta i gjennomføring av prosjektets aktiviteter når dette er naturlig ut fra egne linjeoppgaver. Arbeidsgruppenes/referansegruppenes rolle: Sentrale aktører i gjennomføring av prosjektets aktiviteter. Bidra i kartlegging av status, muligheter, virkemidler og utfordringer, samt bidra til å finne løsninger og tiltak. 4.2 Beskrivelse av utfordringer som søktes løst gjennom prosjektet Bodø kommune hadde et bredt spekter av utfordringer på boligområdet. Utfordringene på et område kunne ikke sees på isolert, men i sammenheng med utfordringer på andre områder. Det ble derfor vurdert som hensiktsmessig å ha en bred tilnærming da den boligpolitiske handlingsplanen skulle utarbeides. Det ble lagt opp til at man gjennom arbeidet med den kommunale planstrategien ville avklare hvor i planverket ulike boligspørsmål ville bli behandlet. Imidlertid vurderte man at en boligpolitisk handlingsplan ville være et godt styringsverktøy for den generelle boligutviklingen i Bodø Kommune og for ivaretakelse av vanskeligstilte å boligmarkedet. Man ønsket derfor å utarbeide egen plan på området altså en helhetlig boligpolitisk plan. For kartleggingsfasen i arbeidet med boligpolitisk handlingsplan ble det lagt opp til at følgende områder skulle belyses: - boligsosialt arbeid - boligutvikling, inkluderer tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. - bomiljø - boligforvaltning - utbyggingspolitikk - tomtepolitikk - universell utforming 8

9 - bygninger med lavt energibruk - distrikt - studentboliger - folkehelseperspektiv - kompetanse på boligområdet - samhandling rundt boligpolitiske spørsmål 4.3 Mål og strategier Effektmål: Prosjektet skulle sikre at Bodø kommune fikk en boligpolitisk handlingsplan som skulle benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Mål, strategier og tiltak i Boligpolitisk handlingsplan skulle; Bidra til å ivareta Bodø som en attraktiv kommune å bo og etablere seg i. Bidra til å ivareta vanskeligstilte på boligmarkedet. Bidra til at det i kommunen var tilgjengelige boliger til en pris, med en lokalisering og en funksjonalitet som reflekterte innbyggernes muligheter og behov. Bidra til at flest mulig av kommunens husstander fikk mulighet til å eie egen bolig tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. Bidra til at det var tilgjengelig leieboliger for kommunens husstander som ikke ønsket eller kunne eie egen bolig, tilpasset den enkelte husstands behov og økonomiske forutsetninger. Bidra til å øke Bodø kommunes kompetanse på boligområdet. Bidra til bedre samhandling rundt boligpolitiske og boligfaglige spørsmål i kommunen. Bidra til bedre utnyttelse av virkemidler på boligområdet. Resultatmål: Levere «Status- og utfordringsdokument for boligområdet i Bodø Kommune». Foreslå visjoner, verdigrunnlag og målsettinger for boligpolitikken for vedtak i bystyret. Levere boligpolitisk handlingsplan for som beskriver kommunens utfordringer og hvordan disse prioriteres løst. Planen skulle inneholde mål, strategier og tiltak knyttet til områdene; o Boligsosialt arbeid. o Boligutvikling, inkludert tema som byggetakt, lokalisering og type bolig. o Bomiljø. o Boligforvaltning. o Utbyggingspolitikk. o Tomtepolitikk. o Universell utforming. o Bygninger med lavt energibruk. o Distrikt. o Studentboliger. o Folkehelseperspektiv. 9

10 o Kompetanse på boligområdet. o Samhandling rundt boligpolitiske spørsmål. Planen skulle produseres i h.h.t. følgende målstruktur: Målområde 1 Generell boligutvikling o Hovedmål 1: Boligutviklingen i Bodø følger befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger som bygges og lokalisering av nye boliger. Boligutviklingen skal bidra til gode bomiljø og underbygge et folkeperspektiv og en helhetlig og bærekraftig areal-, miljø-, transport- og energiplanlegging. Målområde 2 Boligsosiale forhold o Hovedmål 2: Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet i egnet bolig Målområde 3 Organisering, samarbeid og kompetanse o Hovedmål 3: Bodø kommune har en organisering av det boligpolitiske arbeidet som styrker kommunens rolle som premissgiver og tilrettelegger i boligutviklingen. Foreslå plan for hvordan tiltak fra boligpolitisk handlingsplan gjennomføres. Foreslå plan for ivaretakelse av boligpolitiske spørsmål etter prosjektperioden og organisering av "Samhandlingsarena for boligpolitiske spørsmål i Bodø Kommune". 4.4 Aktivitet Arbeidet med å utarbeide den boligpolitiske handlingsplanen ble inndelt i følgende hovedfaser: 1. Kartleggingsfase for å definere og prioritere brukergrupper og avklare status, behov virkemidler, muligheter og utfordringer på boligområdet. 2. Idèfase med fokus på hva kommunen kan gjøre for å løse utfordringene og utnytte mulighetene i større grad. 3. Bearbeidings- og ferdigstillingsfase hvor boligpolitisk handlingsplan til slutt ble fremmet for vedtak i bystyret. Rammebetingelsene for arbeidet var som følger: Mål, strategier og tiltak fra boligpolitisk handlingsplan skulle inngå som sentrale elementer i kommunens overordnede planverk. Aktiviteter i prosjektets kartleggingsfase skulle samkjøres med pågående arbeid med planstrategi og utarbeidelse av planprogram. Prosjektet skulle ha bred involvering fra kommunens avdelinger. 4.5 Hele arbeidsprosessen har vært gjennomført i hht følgende tidsplan: Trinn 1: Inngåelse av partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og Husbanken Feb Vedtak i bystyret om inngåelse. Mai 11 Partnerskapsavtale signert. 10

11 Trinn 2: Organisering av boligpolitisk arbeid Sep. 11 Etablering av nettverksgruppe for boligpolitiske spørsmål (NEBOS). Gruppen sammensatt av representanter fra byplankontor, boligkontor, oppvekst- og kulturavdeling, helse- og omsorgsavdeling, samfunnskontor og Husbanken. Rådmannens ledergruppe - SLM var styringsgruppe for NEBOS. Okt. 11 Prosjektleder for prosjekt boligpolitisk handlingsplan ansatt (ved boligkontoret) Trinn 3: Prosjekt boligpolitisk handlingsplan Feb. 12 Boligpolitisk arbeidsplan for 2012 ferdigstilt Feb. 12 Prosjektplan boligpolitisk handlingsplan ferdigstilt Trinn 4: Justeringer Apr. 12 Søknad prosjekt «boligsosial utviklingsarena» sendt Husbanken Sep. 12 Prosjektleder overført samfunnskontoret Feb. 13 Boligpolitisk arbeidsplan 2013 Feb. 13 Utsatt sluttføring av boligpolitisk handlingsplan til sep. 13 Mai 13 Ny utsatt sluttføring av boligpolitisk handlingsplan til des. 13 Sep. 13 Ytterligere utsatt sluttføring av boligpolitisk handlingsplan til feb. 14 Trinn 5: Bearbeiding/ ferdigstilling av boligpolitisk handlingsplan Okt. 13 Boliganalysene ferdigstilt Okt. 13 Mål, strategier og tiltak forankret linjeledelse Des 13 Ekstern/intern høring slutt Jan 14 Endelig plan forankret linjeledelse og styringsgruppe Trinn 6: Sluttføring og operasjonalisering Feb. 14 Vedtak i bystyret Feb. 14 Boligkoordinator ansatt samfunnskontoret Apr. 14 Boligpolitisk arbeidsplan 2014 Jul. 14 Gjennomføringsplan strategier og tiltak 4.6 Erfaringer, resultater og effekter 11

12 Planens brede innhold var solid politisk forankret gjennom vedtak om partnerskapsavtale med Husbanken fra Med forankringen på plass, bidro arbeidet med helhetlig boligpolitisk plan til at kommunen i større grad så sammenhengen mellom ulike planer og planprosesser. Utarbeidelse av Boligpolitisk handlingsplan var tett koordinert med utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Sammenhengen mellom planene kommer blant annet til uttrykk gjennom at kommuneplanens samfunnsdel med målsetting om bærekraftig byutvikling også er tatt inn i boligpolitisk handlingsplan og kommuneplanens arealdel. Grunnlaget for at den vedtatte planen skulle kunne gjennomføres ble lagt gjennom selve utarbeidelsen av boligpolitisk handlingsplan. Det ble gjennomført en bred kartlegging, med relevant involvering og fokus på eierskap internt i kommunen. Gjennom den brede involveringen og ved at behov hos brukere ble fanget opp gjennom innspill fra organisasjonen, har man på bakgrunn av dette klart å styre prosjekter i ønsket retning. Det ble i oppstartsmøtene med de ulike fagavdelingene lagt opp til en bred sammensatt arbeidsgruppe. Erfaringene var at tematikken i møtene spriket for mye til å skape nødvendig engasjement. Dette førte til at det ble utfordrende å bli enige om ansvar og roller på området. Det ble derfor valgt å endre strategi. Det ble valgt å spisse kontakt mot de enkelte virksomhetene eller mindre grupper og i tillegg spisse tema mer målrettet i møte med hver virksomhet/ fagavdeling. Erfaringene var at når deltakelse omfattet forhold som berørte virksomhetenes egne mål og arbeidsområder var det enklere og både skape engasjement og eierskap til oppgaven. Det ble gjennomført interne prosesser i de enkelte fagavdelingene for å komme fram til aktuelle strategier og tiltak. Siden ble det også gjennomført møter med alle involverte virksomheter/fagkontorer for å sikre at alle tiltakene og plassering av hovedansvar var både utarbeidet, forstått og forankret på virksomhetsledernivå. I tillegg ble det gjennomført 10 separate brukerperspektivmøter. Endelig ble det gjennomført møter med avdelingenes ledergrupper før rådmannens ledergruppe til slutt gav tilslutning til å sende planen på høring med invitasjon til innspill. I høringsfasen fikk de enkelte fagavdelingene internt i kommunen anledning til å komme med nye innspill til planen, som også medførte nye tiltak og justeringer av foreslåtte tiltak. Planen er ikke kommunedelplan og har derfor ikke formelt krav om høringsperiode jf. plan- og bygningsloven. Høringsperioden ble imidlertid annonsert i lokalavisen, og plan med vedlegg ble publisert på kommunens hjemmesider. I tillegg fikk et stort antall private, offentlige og ideelle aktører og interesse- og brukerorganisasjoner direkte invitasjon via epost. Høringsutkastet gikk også til levekårskomiteen, komite for plan, næring og miljø, eldrerådet, råd for funksjonshemmede, ruspolitisk råd og samtlige kommunedelsutvalg. Prosjektleder presenterte utkastet for levekårskomiteen, komitè for plan, næring og miljø, ruspolitisk råd og råd for funksjonshemmede. Høringssvar med kommentarer ligger som vedlegg til boligpolitisk handlingsplan. Generelt har arbeidet med den boligpolitiske planen bidratt til tettere samarbeid og forståelse mellom involverte virksomheter. Blant annet har begge saksframleggene til formannskapet hatt fokus både på det boligsosiale og den generelle boligutviklingen. Ved å plassere ansvaret for strategisk boligutvikling til samfunnskontoret (nå Nærings- og utviklingsavdelingen) bidro dette til at feltet ble inkludert og samkjørt med andre strategiområder som blant annet samferdsel, folkehelse, miljø- og energi, næring og generell samfunnsutvikling. Ved i tillegg å inkludere det boligsosiale som sentral del av boligpolitikken er også viktig del av sosialområdet i større grad inkludert i kommunens overordnede strategiske arbeid. Aktiv oppfølging fra boligkoordinator og boligsosial rådgiver 12

13 vurderes å ha vært avgjørende for at en stor andel av tiltakene i boligpolitisk handlingsplan er iverksatt eller planlagt gjennomført. At noen har fått dedikert ansvar for å følge opp handlingsplanen vurderes å ha bidratt til å holde boligpolitikken levende. Saker til politisk behandling vurderes som effektiv arbeidsform. Gjennom saksframlegget får administrasjonen strukturert arbeidet og gjennom politiske vedtak gis de politiske føringene. Krav til hovedansvarlige om å utarbeide gjennomføringsplan for sine respektive tiltak har i stor grad bidratt til økt bevissthet hos hovedansvarlige og gitt en nokså god samlet oversikt over planlagte aktiviteter. Virksomhetene har i saksframlegg og andre muntlige og skriftlige innspill bevisst henvist til vedtatte tiltak i boligpolitisk handlingsplan når behov for finansiering av tiltak har vært tema. Resultat av økonomi- og budsjettbehandlingen har gitt «god uttelling» gjennom vedtak om finansiering av foreslåtte tiltak fra handlingsplanen. Kanskje skyldes dette den brede politiske oppslutningen rundt planen og at administrasjonen har fulgt opp planen gjennom konkrete planer for gjennomføring og finansiering? I rapportens kapittel 4.3 redegjøres det for sentrale effekter - og resultatmål for prosjektet. En ønsket effekt var blant annet at prosjektet skulle sikre at Bodø kommune fikk en boligpolitisk handlingsplan som benyttes som sentralt styringsverktøy for gjennomføring av boligpolitikken i kommunen for perioden Prosjektet har levert på dette punktet, og planen ble vedtatt av bystyret i Andre effektmål som prosjektet skulle levere på var blant annet å bidra til at kommunen var attraktiv å etablere seg i, at vanskeligstilte på boligmarkedet ble ivaretatt, at de ble flere differensierte tilgjengelige boliger i markedet, at kommunens kompetanse på området ble økt og at samhandlingen mellom relevante aktører ble bedret. Ved prosjektslutt var store deler av de vedtatte tiltak i den boligpolitiske handlingsplanen enten påbegynt eller allerede realisert. Se tabellen under som viser realiserte prosjekter samt planlagte tiltak for perioden 2016 og ut Ferdigstilte boligprosjekter boliger Tilskudd BPHP Småhus Tverlandet ja Foyer Bodø ja Bolig Nu nei Flyktningboliger J 151 ja Hålogalandsgata 131 ja Villa Vinkel - ja omsorgsboliger Kjøp av boliger spredt ja Garnveien - sikringsbolig ja nei 1 1 Sum 57 Planlagte investeringstilskudd omsorgsboliger og bokollektiv Tiltak Tilskudd BPHP Unge funksj.hemmede 6+4 ja Unge funksjonshemmede ja Bokollektiv eldre/spyk ja Sum 38 Planlagte utleieboliger Tiltak Tilskudd BPHP Tilvisningsavtaler nei

14 Kjøp av boliger spredt ja Småhus ja Barnefamilier nei Sum Alle ferdigstilte og planlagte boliger Som nevnt innledningsvis, så ble partnerskapsavtalen med Husbanken inngått sommeren De overordnede samarbeidsområdene som da ble skissert var økt boligpolitisk kompetanse og økt boligpolitisk aktivitet, herunder at partene skal «arbeide for etablering av boligpolitisk handlingsplan, og for å integrere denne i kommunens øvrige planverk.» Som tabellen over viser, så har den boligpolitiske aktiviteten økt betydelig. Når det gjelder den boligpolitiske kompetansen, så har også denne økt. Se følgende tabell som viser hvilke fagutviklingsprosjekter som har vært gjennomført i perioden, og som kommunen har mottatt Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd til å gjennomføre. Prosjekter med tilskudd fra Husbanken Prosjekt Kontor Tilskudd Skaffe vanskeligstilte bolig Boligkont ,- Kompetanseheving HO-avd ,- Studietur Boligkont ,- Partnerskapsavt. NU-avd ,- prosjektleder Booppfølgingsprosjektet OK-avd ,- Boligsosial utviklingsarena NU-avd ,- Garnveien metodeutvikling Hj. tj ,- H131 - metodeutvikling Hj.tj ,- Iverksette BPHP NU-avd ,- Foyer Bodø OK-avd ,- Formidlingsoppdrag Flere ,- Prosjekt BLINK Flere ,- Foyer Bodø OK-avd ,- Prosjekt Housing First i Bodø HO-avd. til ,- Sum alle utviklingsprosjekter i perioden , I tillegg har Bodø kommune også mottatt tilskudd fra andre samarbeidsaktører for å drive boligsosial fagutvikling lokalt. Se oppsett i denne tabellen: Prosjekter med tilskudd fra andre statlige instanser Tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland, Helsedirektoratet og Bufdir Prosjekt Fra Kontor Tilskudd Foyer Bodø - prosjektleder FMN Barnevern ,- Foyer Bodø - koordinator Bufdir Barnevern ,- Foyer Bodø utstyr, fritid FMN Barnevern ,- Bolig Nu FMN Hj.tj ,- H131 drift av tiltaket FMN Hj.tj ,- Prosjekt «Housing First» FMN HO-avd ,- Sum innvilget tilskudd i perioden ,- 14

15 Når det gjelder resultatmål for prosjektet, så er det levert på alle disse. Prosjektet har levert «Status- og utfordringsdokument for boligområdet i Bodø Kommune». I den helhetlige boligpolitiske planen er visjoner, verdigrunnlag og målsettinger beskrevet. Det er gjort rede for ønskede strategier for å nå de ulike målsettingene, og det er foreslått en rekke tiltak, som for en stor del allerede er realisert. I plandokumentet er det gjort rede for hvilke avdelinger som har ansvar for oppfølging/ gjennomføring av hvilke tiltak. Plan for ivaretakelse av boligpolitiske spørsmål også etter prosjektperioden, er foreslått og delvis realisert blant annet gjennom at det er opprettet to faste stillinger som henholdsvis boligkoordinator og rådgiver boligsosiale spørsmål ved kommunens Nærings- og utviklingsavdelings plan og samfunnsseksjon. 5.0 Avslutning/konklusjon/anbefalinger I stikkordsform antas det at følgende momenter har medvirket til den store aktiviteten i prosjektperioden: Grundig prosess under utarbeidelse av handlingsplanen. Omfattende høringsrunde hvor aktuelle aktører ble kontaktet særskilt. Bred oppslutning om planen i bystyret. Alle vil det samme. En hovedansvarlig for hvert tiltak i planen. Alle hovedansvarlige har bidratt i utforming av tiltak og samtykket til sitt hovedansvar. Dedikert ressurs ved Plan og samfunnsseksjonen (boligkoordinator) som aktivt følger opp hovedansvarlige. Både bestille gjennomføringsplan og ikke minst bistå i utarbeidelse av gjennomføringsplan. Boligkoordinator påtar seg delansvar/oppgaver når hensiktsmessig, men bevisst at sektoransvar følges. Boligkoordinator og prosjektleder for boligsosial utviklingsarena ved Plan og samfunnsseksjonen har ansvar for en rekke egne tiltak. Bidrar til jevn framdrift for boligarbeidet. Styrking av ytterligere en boligpolitisk ressurs ved Plan og samfunnsseksjonen signaliserer at kommunen satser på bolig. Pågående aktiviteter i virksomhetene knyttes til tiltak i vedtatt Boligpolitisk handlingsplan. Det samme gjelder nye behov for finansiering. Finansiering av vedtatte tiltak forankres gjennom egne saksframlegg til formannskap/bystyret og inkluderes i perspektivmelding, budsjett og økonomiplan. Tett samarbeid mellom samfunnskontoret og øvrige avdelinger. 6.0 Vedlegg Vedlegg 1 - Boligpolitisk handlingsplan Vedlegg 2 Generell boliganalyse Bodø 2013 Vedlegg 3 Boligsosial analyse Bodø

16 Vedlegg 4 Høringsinnspill med kommentarer Vedlegg 5 Sluttrapport Boligsosial utviklingsarena i Bodø