Alt for FRAMO? Jan Nordstrøm Naturvernforbundet Askøy

Transkript

1 Alt for FRAMO? Noe av det siste jeg var med på som lokalpolitiker i Askøy, var å vedta arealplanen for kommunen. Et av de viktigste argumentene for at denne planen måtte godkjennes på junimøtet i fjor, var at vi skulle legge til rette for at Framo AS kunne sette i gang på Horsøy. Ut på høsten i fjor ble vi gjort oppmerksomme på at under Framo sin hjemmeside var det lagt ut et planforslag som omfattet også store deler at området mellom Horsøy og Krokåsfeltet, et område som i vedatt plan var avsatt til Landbruk, natur og friluftsliv ( LNF sone 2 ). Dette var noe helt annet enn det kommunestyret hadde sagt ja til. I går, tirsdag 11. mars, var jeg som representant for Naturvernforbundet Askøy tilstede på et orienteringsmøte som Framo hadde invitert til. Direktør Ole G. Steine fortalte om Framo sine store ekspansjonsplaner, representanter fra Asplan Viak og Faaland arkitekter viste hvordan man hadde tenkt å utvikle området helt opp til byggefeltet. Men den største grunneieren i området fortalte at ingen hadde spurt ham om å få overta arealet. I BT onsdag kunne vi lese at ordfører Hanselmann fra Frp uttaler at her er det store samfunnsinteresser som må gå foran, men på orienteringsmøtet var det kun en aktiv politiker tilstede. Overraskende, men kanskje også forståelig for jo mindre informasjon man har jo lettere er det å gjøre feile vedtak uten dårlig samvittighet. Her er det mye som ikke stemmer. Selv om vi ønsker Framo velkommen til Askøy, så betyr ikke det at all miljøtenkning skal settes til side. Det må gå an å finne løsninger som alle parter kan leve med. Konsulent Torhild Wiklund fra Asplan Viak fortalte at det var gjort konsekvensanalyse og at denne viste at området hadde liten naturverdi. Dette avstedkom latter fra salen, men latter hjelper lite hvis ikke noen tar skikkelig tak i saken. På spørsmål om hvorfor man ikke hadde tatt hensyn til Hetlevik, repliserte Steine at Hetlevik ligger jo på andre siden av fjorden! Ikke akkurat imponerende lokalkunnskap. ( Det er 300 meter fra Horsøy til nærmeste hus i Hetlevik ) Naturvernforbundet kommer til å følge nøye med utviklingen i denne saken. Vi synes ikke at Framo har fått en god start når de ikke i større grad får til et samarbeid med de som tross alt eier området. Vi tviler på at bedriften har de enorme arealbehovene, planforslaget er på nesten en kvadratkilometer, over ni hundre mål. Og vi håper på at en høyteknologibedrift som Framo vil se seg tjent med å få sin virksomhet mer i harmoni med naturen og beboerne i området. Vi ber om at i det videre planarbeid, som jo går på tvers av vedtatt arealplan, blir laget større grønne korridorer mellom virksomheten og Krokåsfeltet. Det er fullt mulig å bygge seg inn i terrenget og beholde overflaten urørt. Det går an å vise til mer kreative løsninger og miljøvennlig utnyttelse av terrenget enn det vi hittil har sett. Naturvernforbundet Askøy

2 ET GODT TILBUD? Utdanning nr 8 kom til meg innpakket i plast. Grunnen var ganske enkel. Vedlagt fulgte et kjempetilbud på et biffsett på 60 deler til 599 kr. Ordinær pris var 2990 kr. Et slikt tilbud må enten bety konkurs for leverandøren International Trade Service AS eller så er det ren svindel. Jeg synes ikke om slike tilbud, ei heller en skole som helst ikke skal koste samfunnet noe. Kanskje var det noe symbolsk i at også lærere ønsker å betale minst mulig for mye. De fleste kommuner har brukt mye penger på å kjøpe datamaskiner. Det har man fått, men man glemte det viktigste, å ha en pedagogisk ikt-plattform å jobbe ut fra. Nå leser vi i dagspressen at elevene surfer og chatter i stedet for å bruke datamaskinen til å øke sin innsikt og læring. Dette avslører både mangel på styring og system- og det har kostet oss svært mye på bekostning av lærertetthet. På grunn av at det er så tøft å jobbe i skolen, blir det stadig viktigere å sørge for en god AFPordning slik at lærerne kan trekke seg tilbake når de fyller 62. Samtidig så sliter man mer og mer å rekruttere nye lærere. Det skal ikke så mye fantasi for å skjønne at her er noe som ikke stemmer. Etter PISA-sjokkene har folket delt seg i to flokker, en som går inn for mer mat og en som går for flere timer. Jeg mener begge deler er feil, men uansett vil det koste mer. Og hvis vi ikke er villige til å betale mer, så går ikke disse trendene i hop. Da er det jeg tillater meg å komme med et annet forslag. Elevene sier ofte at de kjeder seg. Da er ikke løsningen å gi dem flere timer. Og vi vet at det er begrenset hva man kan lære pr dag. Derfor tror jeg at redusert undervisning er veien å gå. Maks tre timer pr dag med kjernefagene i grupper med flere lærere. Resten av skoledagen kan brukes til selvvalgte aktiviteter under tilsyn av assistenter. Tilbudene kan være varierte: Lesing, surfing på nettet, selvstudium, se film, mosjon og turer, lek og spill, matlaging, ulike formingsarbeider, gudstjenester osv. Troen på at hvis noe er dårlig, så blir det bedre hvis vi gir mer at det samme, burde etter hvert bli satt på museum. Det kryr av eksempler rundt oss på at hvis vi er mette, så er ikke mer mat løsningen! Kleppestø

3 Et øyeblikk! Jeg synes Marius Kambestad beskrev grunnene til at jeg meldte meg ut av SV på en god måte, men det sier seg selv at det er vanskelig å få med alt i en kort artikkel. Jeg ønsker å presisere et par momenter: Jeg meldte meg ut etter landsmøtet i mars i fjor. Et dårlig valgresultat har ikke vært medvirkende årsak. Jeg synes for øvrig at SV gjorde et godt valg alt tatt i betraktning. Ved lesing av lederen i AV kunne man få inntrykk av at jeg befant meg på venstresiden i partiet. Det har jeg aldri gjort og jeg var blant dem som mente at SV burde inn i regjering. De kreftene innenfor partiet som jeg er mest uenig i, er de som kaller seg feminister. Det er disse kreftene som ville kriminalisere sexkjøp selv om all fornuft og dem de ville hjelpe selv ikke ønsket det. Det er disse kreftene som gjør at SV ikke ønsker en forsvarspolitikk utover heimevernet og kystvakten. De er disse som var mot kjøp av nye fregatter og å ta i bruk MTB-ene av Skjold klassen som vi har kjøpt. Og vil selge de ultramoderne båtene som er skreddersydd til norske kystfarvann. Selge til hvem? SV er vanligvis i mot våpensalg til nasjoner som kan tenkes å ville bruke dem. Ellers så kommer jeg fortsatt til å engasjere meg både med å ta vare på det grønne og historiske Askøy og helst medvirke til at Frp og Høyrestyret på Askøy blir maksimalt fire år. At Frp og Høyre skylder på dem som nå er i opposisjon, er et helt vanlig fenomen, men det kan de ikke gjøre i fire år. Innen den tid vil de ha avslørt sin manglende innsikt i både det ene og det andre, men mest av alt vil de måtte innrømme at uten mer penger blir det lite kos! Uavhengig sosialist

4 Farvel til SV som miljøparti? Både som naturverner og tidligere SV-medlem er det skuffende at partiet vil gir Framo AS blankofullmakt til å forsyne seg så mye de vil av landbruks-, natur- og friluftslivssonen mellom det vedtatte industriområdet og bebyggelsen i Krokås-feltet. Å være positiv til Framo på Horsøy betyr ikke det samme som at alle bedriftens ønsker skal oppfylles. Vi skal også ta hensyn til de som allerede bor i området. Å nevne lukten fra sildemeldagene virker ganske søkt. Det er ingen som har anklaget Framo for å forurense, men det er nå heller ikke det det dreier seg om, men å beholde en naturlig buffersone mellom industri og bebyggelse og at jordbruksareal fortsatt skal være det. Det kan også handle om matvaresikkerhet. Jeg hadde håpet at en bedrift som satser på fremtiden også kunne være mer fremtidsrettet i sin arealutnyttelse. Det vi hittil har sett virker utrolig tradisjonelt og fantasiløst. Jeg synes det er ganske arrogant å satse på ekspropriasjon av store arealer når man kunne gått inn i fjellet og fått all den plass man måtte trenge i tillegg til den sikkerhet bedriften synes er så viktig. Jeg vil særlig anbefale SV å oppmuntre bedriften til å bruke sine kunnskaper konstruktivt slik at Rosnes slipper å møte seg selv og velgerne i døren. Kleppestø

5 Greie gutter driver ikke med hærverk! I forbindelse med avsløringen av en hærverksbande i Åsane, uttaler en lokalpolitiker at det egentlig er greie gutter, men at politikerne ikke har gitt dem et godt fritidstilbud! Du snakker om å frata mennesker ansvar for egne handlinger. De fleste av oss har vokst opp uten å bli oversvømt av kommunale tilbud, men vi knuste ikke alt på vår vei eller sprutet initialene våre på hver en vegg! Det er en farlig utvikling hvis alt galt skal bli unnskyldt med at det er andres feil. Vi som jobber med barn opplever oftere og oftere at ungene skylder på andre når de blir tatt i å gjøre noe galt. Barn som vokser opp i dag har større muligheter enn noen gang til å gi seg selv en positiv fritid uten å være organisert. Mulighetene til å kunne lytte til musikk, se film, lage egne nettsider eller trykksaker er enorme. De ungdommene som velger hærverk som fritidssyssel bør ikke møtes med annet enn forakt og regningen for ødeleggelsene. Kleppestø Holmedalen KLEPPESTØ

6 Hva er det rette bildet? I vurderinger av den politiske situasjonen blir det ofte tatt for gitt at vi vil få et regjeringsskifte ved valget i Grunnen skal være at regjeringen ikke har levert hva den lovet i Soria Moria-erklæringen i Min problemstilling er om vi har noe bedre alternativ? Det er alltid fristende å bytte ut en leverandør som ikke leverer topp kvalitet, men hva når alternativet er mye dårligere, ja, beint fram uspiselig? Norske politikeres største problem er feigheten. De våger ikke å si til velgerne at det koster å drive et samfunn. Det blir sagt at norsk skole gir for dårligere resultater i forhold til investeringene. Jeg har jobbet i skolen i snart tretti år og det har vært en rivende utvikling i hjelpemidler og dagens lærere river ikke ørene av elevene. Samtidig har elevene forandret seg i retning av å være mer læreuvillige. Og svikter motivasjonen, ja, da skal det mye penger til for å rette opp skeivhetene. Hvis vi ser på skolebyggene, så ble de tidligere vedlikeholdt. I vår tid bygger vi med vedlikeholdsfrie materialer og sløyfer utgiftene med å ta vare på det vi har bygget, en utvikling som sannsynligvis skyldes at vi gjennom oljen har fått for god råd. Vi planlegger heller nytt enn å ta vare på det gamle! Den private velstand har nådd et toppnivå. Dette ser vi tydelig når noen sliter med å betale boliger i fire, fem millioners klassen, boliger som vanlige folk ikke bygget for tretti år siden fordi de ikke hadde råd! Og når alle signaler tyder på at vi må redusere det private forbruket for å få råd til å finansiere et trygt og godt samfunn, så seiler Fremskrittspartiet opp som gallup-topp. Vi vil helt sikkert overleve fire år med Frp-styre, men vi bør ikke prøve det hvis vi kan unngå det. Vi finner ikke mange økonomer blant Frps medlemmer ( ikke mange lærere heller ). Det er ikke rart for deres politikk står sterkt i strid både med sunn økonomi og samfunnskunnskap generelt. Grunnen til at Frp har gått så sterkt fram de siste årene, skyldes ikke at de har utviklet en god politikk, men at folk flest har for store forventninger til de andre og ikke vil innse at det må koste å leve i et velorganisert samfunn. Og at vi ikke kan løse dette via oljemilliardene, men kun via redusert kjøpekraft, altså mer skatt og avgifter. Dessverre klarte Anders Lange og hans etterfølgere å gjøre det stuereint å ville ha mye uten å måtte betale for det. Jeg vil derfor anbefale mine medborgere, både for sin egen og landets beste, å sørge for at den nåværende regjeringen får fortsette. De har ikke gjort en god jobb, men de har gjort den beste! Askøy

7 INGENTING ER GRATIS! Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen har tenkt høyt at narkomane som er avhengige av heroin, skal få stoffet gratis for at de skal slippe et liv i fornedrelse, kriminalitet og prostitusjon. Gunn Vivian Eide fra Venstre følger opp og argumenterer blant annet med at vi ville ikke nektet en kols-pasient medisin selv om han ikke sluttet å røyke. Nå ser jeg en forskjell her for tobakk er lovlig, det er ikke heroin. I Sveits og Nederland har man prøvd utdeling av heroin på resept og det skal ha gitt gode resultater i form av færre overdosedødsfall. Jeg tviler på at alle statistikker er blitt bedre: I Sveits er det flere som blir tatt for ruspåvirket kjøring ( 6.4%) og dødeligheten i trafikken er høy, 370 drepte i 2006 ( kilde: Wikipedia ) Jeg tror også at vi får mindre kriminalitet ved å avkriminalisere det som i dag er ulovlig, men det er ikke veien å gå. En narkoman får ikke et bedre liv selv om det han driver med var tillatt. Nå vil de som snuser på gratis heroin si at det ikke dreier seg om legalisering. Men for å få tak i stoff til alle som trenger det, vil det kreve at en viss produksjon av opium legaliseres. Da har vi også havnet i et etisk minefelt. Ingen av de som har stått frem har ønsket å lovliggjøre narkotika, men da blir også deres tankegang mindre logisk. Samfunnets største utfordring ligger ikke i å behandle narkomane, men å hindre at flere blir det. På samme måte som det er vanskelig å hindre selvmord, så må det investeres i et samfunn som er så godt at flere mennesker velger livet. Det er et feilt signal å gjøre det lettere å være rusavhengig. På samme måte som vi gjør alt vi kan for å stoppe en selvmordskandidat, bør vi gjøre akkurat det samme med en narkoman. Kleppestø

8 VI FÅR AKKURAT DEN SKOLEN VI ER VILLIGE TIL Å BETALE FOR! Jeg blir stille fortvilet når jeg må forholde meg til det massive, negative fokuset som har vært på askøyskolen den siste tiden. En får inntrykk av at alt er elendighet og man overser alt det positive arbeidet som gjøres fra elever, lærere og foreldre. Til tross for magre ressurser, så utdannes det både velfungerende og kunnskapsrike elever i skolene på Askøy. Jeg vil påstå at vi har en etter forholdene solid grunnskole på Askøy, men den vil nok ikke bli verdens beste med det første: For Askøy kommune styres i dag av Høyre og Fremskrittspartiet, de to partiene som har minst peiling på skole, og som i årevis har levd på et mantra om at vi har verdens dyreste skole, underforstått at vi sløser bort penger. Disse to partiene har ikke forutsetninger til å skape den gode skolen. For å få det til må man ha et grundigere kjennskap til dagens elever enn det tall fra nasjonale prøver kan gi. Det er synd er at de som vet hvordan vi kunne gjort skolen enda bedre, ikke er villige til å ta konsekvensene av sine kunnskaper og sikre skolen en bedre økonomi. Ingen partier har våget å innføre eiendomsskatt av redsel for å miste velgere. Det er trist fordi eiendomsskatt både ville gjort folk mer realistiske i sine byggeplaner og gitt kommunen de inntektene vi må ha for å kunne gi de beste tjenestene. Resultatet blir at vi i dag ikke har handlingsrom verken til den tilpassede undervisningen elevene burde hatt, de læremidlene vi skulle brukt eller bygge godkjente skoleanlegg i alle kommunens kretser. Mye er bra, men ikke godt nok! Folk kan selvsagt si at staten burde betalt, men det er nå engang slik at skal man få mer, må man gi noe gjennom redusert privat kjøpekraft. Jeg tror det hadde vært fornuftig at staten hadde hatt ansvaret for all utdanning, men det hadde ikke blitt billigere, for kvalitet koster! Utdanningsforbundet burde også roe seg ned noen hakk. Det er ingen spore verken til økt innsats eller for å stå lengre i yrket når en bare hører elendighetsbeskrivelser. Vi trenger engasjerte lærere og vi trenger nyrekruttering. Det går an å få gjort mye med en spade selv om en ønsker seg en gravemaskin, tilstanden i skolen er mye bedre enn mediebildet gire inntrykk av. Når det er sagt så vil jeg be folk om å slutte å klage på politikerne. De som stemte på Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det neppe for å få en bedre skole. De som stemte på de andre partiene var heller ikke villige til å betale mer skatt til det offentlige, så konklusjonen må bli: Folk har seg selv å takke for at de ikke får den skolen de tror de vil ha. Skal vi komme videre må velgerne si: - Ja, vi er villige til å ofre noe av vår velstand for å få verdens beste skole (på Askøy)! Lærer og uavhengig sosialist

9 Leksehjelp en fallitterklæring! Jeg ble overrasket da jeg hørte at utvalget for oppvekst og levekår enstemmig hadde gått inn for å la Røde Kors gi tilbud om leksehjelp til alle elever (som trenger det?). Den forrige komitéen sa nei til tilbudet både av økonomiske og pedagogiske årsaker, og det er selvsagt greitt at et nytt flertall tar opp saken på nytt. Men er det en god ide? Jeg mener at å gi leksehjelp til større deler av elevmassen er en fallitterklæring, både for foreldre og skole. Og det sies i klartekst: Leksehjelpen skal gis et annet sted fordi skolen oppleves negativt. Hvis dette er riktig, så trengs det noe helt annet enn leksehjelp og da må politikerne ta tak både i skolen og foreldrene, og tvinge dem til å ta mer ansvar. Personlig synes jeg at lekser burde vært unngått, at arbeidet ikke skal tas med hjem, men det forutsetter at elevene jobber på skolen, og der sliter vi, for det er mange som jobber lite og får tilsvarende mye å ta igjen på fritiden. Er det disse elevene som skal få leksehjelp? De som av ulike årsaker tenker på helt andre ting enn faget i timene? De som kommer fra hjem der de voksne svikter? Og hva med personvernet og taushetsplikten? Har man tatt høyde for det og politiattest til dem som skal gi hjelpen? Opplæring og oppdragelse er et foreldre- og læreransvar og det er de som skal gjøre jobben, ikke Røde Kors eller andre kors for den saks skyld. Jeg synes det er flott at pensjonister tar seg tid til å gi barn voksenkontakt, for det ser ut til å være et umettelig behov. Lærerne blir nesten spist opp av ungene, så her kan frivillige voksne komme inn som medmennesker, men lekser: Det skal foreldrene ta seg av i samarbeid med skolen og vi finner løsninger til de hjemmene som ikke makter det! Jeg håper at de foreldrene som klarer å følge opp sine barn fortsatt får lov til det, at ikke leksehjelpen blir så populær at ungene forlanger å få Røde Kors-hjelp! Og hvis det er slik at Røde Kors på død og liv skal inn i skolen, så kan de hjelpe oss med å passe på elevene i friminuttene! Entusiastisk lærer

10 LOST FOREVER WEEKEND? Det er er ikke mange arrangementer som har trukket tusenvis av ungdom i alle aldre til Askøy. Lost Weekend har som festival vært en suksess, men økonomisk har den ikke vært bærekraftig. Det har vært for mange skjær i sjøen for et urutinert mannskap. Jeg er faktisk ganske imponert over at festivalen har eksistert i åtte år til tross for all motvinden. Nå ser det mørkt ut, festivalen er konkurs og det er ingen redningsmenn i sikte. Mange politikere i Askøy har vært positive til festivalen, men de styrende vil ikke betale gjeld. Høyre og Frp sier at vi som styrte i forrige periode bare gav kr. Det er sikkert rett, men de som sitter nå har ikke gitt en krone! Det er ikke mye ære i å bevilge en million over to år hvis man stiller slike krav til utbetaling at man vet at pengene aldri kan utbetales! Høyre og Frp burde være flaue over sine handlinger. I 2006 var det forslag i Formannskapet om å bevilge ytterligere kr til Lost Weekend, men dette ble nedstemt av Høyre og Frp med god hjelp av en Krf representant som ikke syntes noe om slike festivaler. Og når politikerne gir støtte til et tiltak, så er det jo for at man skal unngå gjeld. Hva er da forskjellen på å nedbetale gjeld hvis man virkelig ønsker at festivalen skal leve? Når ordfører Hanselmann sier at det ligger penger og venter på dem som vil drive videre etter konkurs, så er det både hyklerisk og uansvarlig. Skal man oppmuntre til konkurs? Frp har forresten aldri gjort noe positivt for ungdommen på Askøy. De har alltid sett etter problemene, aldri mulighetene, nå har de en gylden anledning til å gjøre noe med det! Jeg er glad for at jeg har fått være med på åtte festivaler. Det har vært utrolig spennende og opplevelsesrikt å være frivillig på Lost weekend og få høre så mye god ( og mindre god musikk!) sammen med så mange glade mennesker. Det er synd at de som kan redde festivalen ikke ser at ungdom har bruk for mer enn ballbinger! Men jeg håper fremdeles på at jeg kan gi mitt bidrag tre dager i august 2009!

11 Lost Weekend - folkefest suksess! For åttende gang har vi fått oppleve musikkfestivalen Lost Weekend i Kollevågen. Kommunen vår er blitt kjent over det ganske land og enda videre pga en spennende musikalsk fest. Den blir kalt Norges vakreste festival, men den kan også trygt kalles Norges seigeste, for motgang har det vært rikelig av, men kjernen av entusiaster har stått mot stormen og klart å få kreditorene med seg slik at det ble festival ja, på en slik måte at det bør bli festival hvert år i overskuelig fremtid. For Lost Weekend i år var en suksess på mange måter. Været under konsertene var flott, konsertene var meget varierte. Det var noe for en hver smak, men det beste av alt er det sosiale. Folk kommer sammen, ikke bare de helt unge, men folk helt opp i sekstiårene har vært innom festivalen - og har hatt det hyggelig i samvær med gamle og nye bekjente! Jeg har hatt gleden av å følge med festivalen fra starten i og jeg ser hvordan arrangementet er blitt bedre og bedre. I år var det stort sett bare glade, feststemte mennesker å se. Det var lite spetakkel. Publikum drakk rikelig med øl, men innenfor en sosial og trygg ramme. Det var heller ikke noe problem å være edru på festivalen. Vaktene, både de frivillige og de profesjonelle, gjorde en flott jobb og sørget for at Lost Weekend ble et godt sted å være for alle. Og det som er Lost Weekends sterkeste sider, blandingen av profesjonelle utøvere og frivillige i naturskjønne omgivelser, kom svært tydelig frem. Det er alltid ting som kan gjøres bedre, men jeg synes festivalledelsen har løst utfordringene på en fin måte og har vært lydhøre for tips. Jeg gleder meg allerede til neste års festival og håper også at flere voksne askøyværinger melder seg til tjeneste som frivillige. Det er faktisk en positiv opplevelse å være godt voksen hjelper i dette miljøet. Publikum gir tydelig uttrykk for at de setter pris på de frivillige og alle de andre som gjør denne festivalen mulig. Askøy trenger også denne festivalen som kulturelt fyrtårn, så skål for Lost Weekend og lenge leve!

12 NASJONALE PRØVELSER Så har det skjedd igjen: Resultatene av de nasjonale prøvene som ikke skulle brukes til å rangere skoler, er brukt av mediene til nettopp det. I stedet for å skrive hvilken ressurssløsing de nasjonale prøvene er, så har mediene bare latt regnearkene sortere skolene matematisk, man har ikke prøvd å gå bakom tallene for å finne ut hvorfor det blir som det blir. Hvis jeg ville at mine elever ( som faktisk gjorde det bra ) skulle få en vinnerskåre, så hadde jeg jo jobbet for det. Jeg kunne og ha vært snill når jeg rettet prøvene slik at flere elever kom på det saliggjørende nivå 3. Jeg er imponert over at ikke flere lærere har latt seg friste til å pynte litt på tallene når de visste de ble presentert i både VG og lokalavisen. Og hvorfor skulle den enkelte lærer rette sine egne prøver? Jo fordi da ble det gratis. Lærerne fikk ikke noe ekstra for ekstraarbeidet. Og siden vi er ansvarlige overfor våre elever, så kuttet vi heller ikke ut noe annet. Noe av det mest skuffende med den nåværende regjeringens skolepolitikk, var at de ville fortsette med de nasjonale prøvene. Jeg ser ingen forskjell på Clemets tester og Solhjell sine. Det er samme sløseriet med tid og krefter. Hvis målet er å forbedre norsk skole, så må det gjøres på individnivå. Det hjelper lite hvis jeg sammenligner mine elever med andre enn dem selv. Vi lar oss verken skremme eller inspirere av at noen østlendinger som driver Teaching for the test! Kleppestø

13 Neste høst er det stortingsvalg og vi velgerne må forholde oss til to hovedalternativer, enten fortsatt AP, SV og SP regjering eller en Frp-regjering med Høyre som støttespiller. Personlig har jeg meldt meg ut av SV fordi jeg er misfornøyd både med innsatsen i posisjon og partiets indre liv. Jeg er skuffet over utviklingen både innen skoleverket, miljøpolitikken og eldreomsorgen, men da de tre regjeringspartiene har hatt stor tilbakegang på meningsmålingene, så tyder det på at det er mange misfornøyde. Misfornøyd med hva? Det må jo være at regjeringen har kjørt mye samme løpet som de borgerlige gjorde i forrige periode? Folk opplever ikke de store endringene som man håpet Soria Moria-avtalen skulle føre til. Men hjelper det å satse på noen som vil gå motsatt vei og blant annet som ser bort fra de største miljøutfordringene verden står overfor? Da må det være bedre med en regjering som rusler langsomt i riktig retning enn en regjering som vil storme av gårde i feil. Det sies at det velgerne er opptatt av er ikke hva politikerne gjør, men hva de har tenkt å gjøre. Og her er det bare å studere hva Frp og Høyre står for! Folk flest velger parti ut fra det de tror tjener deres interesser. Jeg har aldri forstått at Frppolitikken skulle bli spiselig for så mange velgere, men det er den tydeligvis og vi må forholde oss til det. Frp skal ikke beskyldes for å tenke langsiktig. Partiet har fått gjennomslag for at det er dagen i dag som gjelder, så det er her mange må gjøre andre valg hvis vi skal få en regjering som landet og kloden tåler. Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale folk å investere langsiktig, tenke på barn og barnebarn- og stemme på et av de tre regjeringspartiene. Kleppestø

14 Norge etter to null null ni Neste høst er det stortingsvalg og vi velgerne må forholde oss til to hovedalternativer, enten fortsatt AP, SV og SP regjering eller en Frp-regjering med Høyre som støttespiller. Personlig har jeg meldt meg ut av SV fordi jeg er misfornøyd både med innsatsen i posisjon og partiets indre liv. Jeg er skuffet over utviklingen innen skoleverket, miljøpolitikken og eldreomsorgen. Men da alle de tre regjeringspartnerne har hatt stor tilbakegang på meningsmålingene, så tyder det på at det er flere misfornøyde! Misfornøyd med hva? Det må jo være at regjeringen har kjørt mye samme løpet som de borgerlige gjorde i forrige periode? Folk opplever ikke de store endringene som man håpet Soria Moria-avtalen skulle føre til. Men hjelper det å satse på noen som vil gå motsatt vei og blant annet som ser bort fra de største miljøutfordringene verden står overfor? Jeg synes det var fornuftige ord fra Stoltenberg om at man må ikke sammenligne med det perfekte, men med alternativene! Da må det være bedre med en regjering som rusler langsomt i riktig retning enn en regjering som vil storme av gårde i feil. Det sies at det velgerne er opptatt av er ikke hva politikerne gjør, men hva de har tenkt å gjøre. Og da er det bare å studere hva Frp og Høyre står for! Folk flest velger parti ut fra det de tror tjener deres interesser. Jeg har aldri forstått at Frppolitikken skulle bli spiselig for så mange velgere, men det er den tydeligvis og vi må forholde oss til det. Frp skal ikke beskyldes for å tenke langsiktig. Partiet har fått gjennomslag for at det er dagen i dag som gjelder, at man ikke skal betale det velferden koster, så det er her mange må gjøre andre valg hvis vi skal få en regjering som landet og kloden tåler. Derfor vil jeg på det sterkeste anbefale folk å investere langsiktig, tenke på barn og barnebarn- og stemme på et av de tre regjeringspartiene! Kleppestø

15 POLITISK GRUMS? Frp ønsker et samfunnssystem der staten skal sørge for fire-felts veier, billig bensin, et solid forsvar og god pleie av eldre og syke. Ellers skal hver og en bestemme over sin økonomi og skjebne. Frp har gjort det stuerent å ville ha mye uten å betale for det. For tretti år siden var jeg en av dem som mente at Frp måtte bli en døgnflue fordi partiet var så til de grader tilbakeskuende, surmulende og fjernt fra velferdsstatens solidaritetstenkning. Når likevel nærmere en fjerdedel av folket stemmer på partiet, så er man nødt å ta det på alvor i et land som fortsatt ønsker å være folkestyrt. Hvis vi skal diskutere Frp så kommer vi ikke utenom en liten rasismedebatt. Her om dagen skrev religionsforsker Hanne Nabintu Herland et aktuelt innlegg om det rasefokuserte Norge. Det er mulig at Herland stemmer på Frp, men det er også stor mulighet for at hun ikke gjør det, men derimot ser logikken i at stigmatiseringen av partiet får trollet til å vokse. I Norge i dag er det også slik at hvis du er kritisk til norsk innvandringspolitikk, så er du enten Frptilhenger eller rasist. Og Herland fikk svar på sitt kritiske innlegg av Sverre Bungum som i sterke og ironiske ordelag slakter hennes kronikk uten å gripe fatt i det folk opplever: En positiv forskjellsbehandling av innvandrere. I motsetning til fastboende trengende, så får flyktningene hus og et rimelig godt livsopphold. På Askøy har man kjøpt fine boliger til denne gruppen, men man bygger ikke boliger for vanskeligstilte nordmenn. Dette er selvsagt en politikk som gir mye til Frp fordi det er så åpenbart feil. Og folk flest orker ikke ta opp kampen. De stemmer Frp i håp om at dette partiet skal ordne opp i urettferdigheten. Det kommer selvsagt ikke Frp til å gjøre, men det vet man ikke før det er for sent. Jeg tror ikke det finnes mange innvandrere som lever på fattigdomsgrensen. I tillegg koster deres skolegang mye mer fordi de også skal ha morsmålopplæring. Det blir sagt at dette fremmer læringen av norsk, men det er det få andre lands myndigheter som tror. Ellers i verden så må man lære seg språket i landet f. eks. for å få statsborgerskap. I Norge er det dessverre slik at statlig giverglede og næringslivets skepsis til innvandrere, gjør at vi er kommet inn i en ond sirkel. Innvandrernes ressurser blir ikke utnyttet, det blir større utgifter for samfunnet og Frp får flere velgere. Vi kommer ikke ut av denne sirkelen hvis vi ikke godtar at det er gjort feil, og at Frp kan ha rett i deler av sin kritikk uten at det betyr at de vil føre en politikk som tjener folk flest! Kleppestø

16 Sneglekrigen er bare så vidt begynt! På torsdag gikk årets treigeste konferanse av stabelen. Landbruksministeren lovet tre millioner kroner til bekjempelse av brunsneglen, og det er utarbeidet en handlingsplan for innsatsen. Alt dette er vel og bra, men for oss som har kjempet mot iberiasneglen i mange år, så vet vi at det som må til er mer handling. Vi trenger ikke mer kunnskap for å utrydde sneglene. Hovedutfordringen er å få folk til å gjøre det. Og da finnes det to typer krigere. De som allerede er i gang fordi de ser og opplever problemet. Og de som gjerne gjør noe hvis de får noe igjen for det. Frivillig og tilfeldig innsats er bra, skal det monne må arbeidet profesjonaliseres, men det vil kreve mer enn tre millioner kroner! Jeg kjenner brunsneglen så godt at jeg vet at den ikke er uovervinnelig, men hvis ikke flere aktiviseres i kampen, så vil sneglen finne mange frihager der den får utvikle seg fritt og da er vi like langt. Min private hage er sneglefri (så godt som ), men det forutsetter at jeg plukker i området rundt egen eiendom og at jeg plukker hver dag! Og hvis naboene mine er aktive i tillegg, så går dette bra. Det jeg vil anbefale landbruksministeren å gjøre, er å belønne skoleklasser og idrettslag (det er god trim i snegleplukking ) for å utrydde snegl. Danskene snakker om å bruke heimvernet! Jeg vil be myndighetene om snarest å finne ut hvor mye de er villig til å betale i forhold til den skaden som gjøres på hager og jordbruk. Skoleverket må på banen for å spre kunnskap og gode holdninger, og gjennom nettstedet Miljølære går det an å legge ut resultatene. Hadde unge mennesker sett på sneglen som aliens, så kunne de brukt litt av fritiden sin til snegleutryddelse i stedet for å eliminere fantasimonstre på dataskjermen. Kanskje burde det vært arrangert mesterskap i snegleplukking? Sneglekverker Kleppestø

17 Nasjonale prøver : Strupetak på den gode skolen! Tre runder med nasjonale prøver ( NP ) har vist oss at vi ikke treffer godt nok den blinken som OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development ) har lurt oss til å lage. I stedet for å prøve å finne ut hva som er feil med blinken, så skulle alle kreftene vært brukt på å motivere og skape gode holdninger til kunnskap hos den enkelte elev. Det er ikke lett i et velstandssamfunn, men det er absolutt mulig! Dagens elever er utrolig vitebegjærlige og det er helt fantastisk hva som befinner seg i hodene hos en klasse. Klassehjernen er den beste indikator på at læring foregår - og det i stort monn! Hadde vi i stedet brukt NP- ressursene til å lage moderne undervisningsopplegg, så hadde vi kommet lange skritt videre. I stedet for å sette skrivebordspedagoger til å lage dårlige tester, så burde politikerne kikket ut av vinduet og sett et samfunn som fungerer godt på et høyt teknologisk nivå. Det er ingenting i praksis som tyder på at vi er dummere enn andre nasjoner! At noen finner ut at vi står på u-landsnivå skyldes mer manglende indikatorer og dømmekraft enn realiteter! De nasjonale prøvene er den største sløsing med tid, penger og intellektuelle ressurser som noen gang er gjort norsk skole! Vi må slutte med disse hensiktsløse prøvene før de virkelig setter oss tilbake som kunnskapsnasjon! Kleppestø

18 SÅ SLIPPER VI Å BLI SVART PÅ HENDENE Det for enkelt å si at noe er mislykket fordi det ikke er vellykket. Når de fleste som sitter i fengsel enten har rusproblemer eller soner for rusrelaterte lovbrudd, så er det tydelig at det er noe samfunnet ikke har lykkes med, men hva så? Det er ingenting som fungerer optimalt. Uansett om vi ser på trafikk, miljø, skole eller eldreomsorg, så ser vi at det ikke er godt nok. I artikkelen Hamsterdam i Bergen, antyder Hilde Sandvik at vi må tenkte nytt i narkotikapolitikken. Nye tanker kan være vel og bra, men hvem skal tenke disse nye tankene? Siv Jensen og kompani tok narkomane inn i varmen en stakket stund, og lot dem møte pressen på Stortinget. Om det var hennes gode hjerte eller håp om politisk gevinst, er vanskelig å vite, men det forandrer ingenting. Det finnes ikke et mennesket som vil si at norsk narkotikapolitikk er god, men jeg vil påstå at den er den beste så lenge ingen har et bedre alternativ. Man kan selvsagt få ned kriminaliteten ved å avkriminalisere det som i dag er ulovlig. Det hadde jo vært en fordel akkurat nå når politiet er mest opptatt av å pleie sin syke mor! Hadde vi gjort narkotika lovlig som alkohol, så hadde vi ikke hatt bruk for mer politi, men vi måtte ha akseptert flere dødsfall i trafikken, flere arbeidsulykker, flere psykisk syke og flere ødelagte hjem. Hvis man mener at Nederland og Sveits er gode eksempler, så må man se på mer enn overdosedødsfall. Jeg tror de fleste ville ha betenkeligheter med å fjerne fartsgrensene i trafikken selv om det er mange som bryter dem. Jeg forstår meget godt at Krf er imot sprøyterom. Det burde alle være, ikke fordi vi ikke vil hjelpe våre medmennesker, men fordi det er feilt signal både til dem som kan bli rusavhengige og dem som er det. Det vil aldri være enkelt å være hektet på stoff, og det er tragisk med mennesker som dør av overdoser, men vi hjelper ingen ved å gjøre det tryggere å ruse seg. På samme måte som en råkjører må vite at det er farlig å kjøre fort, må en narkoman vite at rusen er et sjansespill med livet som innsats. Jeg tror det beste vi kan gjøre, er å fortsette som før i narkotikapolitikken, men heller satse så mye på barn og unge at det skaper flere vinnere!

19 TRIST UTVIKLING I ASKØY Etter at Høyre og Frp kom til makten har mye på Askøy gått i nedoverbakke. Men slik fungerer demokratiet, velgerne ga disse partiene flertall og nå gjør de det de sa de skulle gjøre. Likevel kommer det noen overraskelser både i form av tidligere vedtak som blir satt til side og nye prosjekter som dukker opp. Jeg tviler på at det er lovlig å sette en strek over Follese barnehage slik flertallet nå har gjort. Selv flertallspartiene har et arbeidsgiveransvar og jeg vil anta at i hvert fall noen av de styrende har en smule evne til empati og forståelse for andre enn seg selv. I forbindelse med akkurat denne barnehagen så sitter jeg her med svært mange spørsmål. Vi hadde engang et godt prosjekt med ungdomsskole, sykehjem, barnehage og boliger for vanskeligstilte i Skogen, men så kom noen frem til at infrastrukturen ble for dyr. For dyr for kommunen, men ikke for private? Med tanke på hva vi har bygget ut på Askøy av høytliggende byggefelt, har jeg aldri forstått hvorfor akkurat dette prosjektet skulle bli så uoverkommelig i pris! Og nå foreslår man å bygge nytt sykehjem på tomten til lensmannskontoret? Selv om eiendommen er eid av en god venn av Frp, virker det helt håpløst å bygge et nytt sykehjem her. Askøy trenger nye lokaler til voksenopplæringen og dette bygget er jo som skreddersydd til det formålet. Det er ikke rart at folk begynner å tvile på motivene og bakkekontakten til de som styrer Askøy nå. Her er mye som skurrer, men jeg er så naiv at jeg håper at Høyre og Frp forstår at hvis du setter en bil som tross alt går fremover, i revers, så ødelegger du girkassen! Kleppestø

20 Leserinnlegg Uansvarlig historieløshet? Jeg syntes Kleppestøkaien var et grått og trist område. Men det var før jeg fikk se modellen for vinnerutkastet til NCC. Plutselig ble dagens Kleppestø et vakkert syn, for makan til historieløshet og planlagt vandalisme skal man lete lenge etter. Nå håper jeg at Askøys politikere ser tragedien i forslaget og sier et tydelig nei. Omtrent alt er galt med dette forslaget. Å rive Rådhuset er et hån mot dem som bygget både huset og kommunen. Selv om Rådhuset er gått ut på dato, så er det ikke noe problem å drive administrasjonen fra flere lokaliteter. Det er kanskje en fordel også. Man river ikke et rådhus, like lite som man river andre signalbygg. Både Brekkehuset og Rundetårnet er viktige bygg i vår lokale identitet. Det er også helt feil å bruke offentlige arealer til boligformål og dette skaper i tillegg konflikter mellom brukerne ( jfr Verftet i Bergen i badesesongen!) Å legge en svær marina i åpningen ut mot fjorden er i verste fall malplassert, men også et feil signal i miljødebatten. Jeg vil påstå at å bygge ut Kleppestøkaien etter den presenterte modellen, vil være noe at det verste dagens politikere kan gjøre mot fremtiden for vårt kommunesenter. Jeg er både skuffet og overrasket over at det er så liten motstand fra politikerhold og at publikum ikke skriker et høyere varsko. Men det er heldigvis ikke for seint å snu! Glad i Kleppestø slik det er

21 Ved et veiskille Når du kommer til et veikryss må du gjøre minst et valg: - Skal jeg velge den gaten eller den retningen? For den som ikke vet hvor han skal, spiller retningen ingen rolle ( gammelt jungelord). Noen valg får større konsekvenser enn andre. Det er derfor viktig å være så sikker som mulig i sine avgjørelser gjennom å ha oversikt over hele bildet. Frp driver med det man i tippingen kaller helgardering. Dersom man kan helgardere alle kampene, ja, da må man bare vinne. Jeg husker første gang jeg telte opp rette på en tippekupong. Jeg hadde mer enn tolv rette fordi jeg telte på hele kupongen og ikke bare på en rekke. Virkeligheten var altså ingen gevinst. Slik er det i politikken også. Man kan ikke bare plukke godsaker fra øverste hylle uten å skjele til prisen.

22 VI FÅR AKKURAT DEN SKOLEN VI ER VILLIGE TIL Å BETALE FOR Jeg blir oppgitt når jeg må forholde meg til det massive negative fokuset som har vært på askøyskolen den siste tiden. En får inntrykk av at alt er elendighet og man overser alt det positive arbeidet som gjøres fra elever, lærere og foreldre. Til tross for magre ressurser så utvikles det både gode og kunnskapsrike elever i skolene på Askøy. Jeg vil påstå at vi har en etter forholdene en solid grunnskole på Askøy, men den vil nok ikke bli verdens beste med det første: Askøy kommune styres i dag av Høyre og Fremskrittspartiet, de to partiene som har minst peiling på skole, og som i årevis har levd på et mantra om at vi har verdens dyreste skole, underforstått at vi sløser bort penger. Disse to partiene har ikke forutsetninger til å skape den gode skolen. For å få det til må man ha oppdaterte kunnskaper om dagens elever. Det som er synd er at de som vet hvordan vi kunne gjort skolen enda bedre, ikke er villige til å ta konsekvensene av sine kunnskaper. Ingen partier har våget å innføre eiendomsskatt av redsel for å miste velgere. Det er trist fordi eiendomsskatt både ville gjort folk mer realistiske i sine byggeplaner og gitt kommunen de inntektene vi må ha for å kunne å gi de beste tjenestene.. Resultatet blir at vi i dag ikke har økonomi verken til den tilpassede undervisningen elevene burde hatt, de læremidlene vi skulle brukt eller godkjente skoleanlegg i alle kommunens kretser. Mye er bra, men ikke godt nok! Folk kan selvsagt si at staten burde betalt mer, men det er nå engang slik at skal man få mer, må man betale for det ved redusert privat kjøpekraft. Jeg tror det hadde vært fornuftig at staten hadde ansvaret for all utdanning, men det hadde ikke blitt billigere! Kvalitet koster! Utdanningsforbundet burde også roe seg noen hakk. Det er ikke noen spore verken til økt innsats eller for å stå lengre i yrket når en bare hører elendighetsbeskrivelser. Vi trenger engasjerte lærere og vi trenger nyrekruttering. Det går an å få gjort mye med en spade selv om en ønsker seg en gravemaskin. Når det er sagt så vil jeg be folk om å slutte å anklage politikerne. De som stemte på Høyre og Fremskrittspartiet gjorde det ikke for å få en bedre skole antar jeg. De som stemte på de andre partiene var heller ikke villige til å avse mer penger til det offentlige, så konklusjonen må bli: Folk har seg selv å takke for at de ikke får den skolen de tror de vil ha. Skal vi komme videre må velgerne si: - Ja, vi er villige til å ofre noe av vår velstand for å få verdens beste skole ( på Askøy)! Lærer og partiløs sosialist