Sosiale bevegelser og konflikter om økologisk kriminalitet

Transkript

1 Sosiale bevegelser og konflikter om økologisk kriminalitet KRIM2920/4920 Økologisk-global kriminologi 9. oktober Rune Ellefsen

2 Målsetning for forelesningen Vise hvorfor og hvordan konflikter om økologisk kriminalitet utspiller seg, samt belyse hvordan visse gruppers definisjonsmakt er avgjørende for hvilke handlinger som kriminaliseres og legaliseres: 1. Hva er bakgrunnen for disse konfliktene og hvilke parter er delaktige? Hvordan utspilles konfliktene konkret? 2. Hvilke strategier bruker sosiale bevegelser for å påvirke samfunnsforhold og normer i arbeidet for økologisk rettferdighet? 3. Hvordan påvirkes de sosiale bevegelsene av kontroll- og mottiltak fra statlig kontrollapparat og andre motparter?

3 Forelesningens tema og relevans for grønn kriminologi Rob White skisserer ulike mål for den grønne kriminologien - ett delmål er: To consider the criminalization associated with conflicts over environmental issues, including the actions of protestors and those who are opposed to protest actions (White 2009: 28).

4 Økologisk kriminalitet To enhance the consciousness about the serious, negative consequences of enviromental harm, I prefer the term ecological crime even under those circumstances in which it is not a lexically precise definition. It indicates that even actions which may be legal according to the instruments of law should be criminalized if they damage the enviroment and those within it (Sollund 2008: 3). Kriminalitetsforståelse som fokuserer på handlingens skadelige konsekvenser ( social harm perspektiv).

5 Nye sosiale bevegelser All social movements, by definition, bring about some kind of identity transformation. On one level, they do this by setting new kinds of problems for societies to solve, by putting new ideas on the historical agenda. On another level, they do this by proposing new cosmologies or values which enter into the ethical identities of individuals (Eyerman & Jameison 1991, i Munron 2005: 154).

6 Bevegelser for økologisk rettferdighet Bevegelsenes målsettinger kan samlet sett betegnes som økologisk rettferdighet. Miljøbevegelsen: arbeider for natur- og artsvern samt beskyttelse av biosfæren (klima, miljø, økosystemer) mot forurensing, klimaskade og ødeleggelse av økosystemer. Dyrevernbevegelsen: arbeider for dyrs rettigheter og dyrevern mot spesiesisme og dyremishandling.

7 Økologisk rettferdighet Ecological justice refers to the relations of human beings generally to the rest of the natural world, and includes concerns relating to the health of the biosphere. The main concern is with the quality of the planetary environment (what is frequently seen to possess its own intrinsic value) and the rights of other species (particularly animals) to life free from torture, abuse and destruction of habitat (White 2007: 38).

8 Rettigheter for dyr og natur Bevegelsene for økologisk rettferdighet jobber blant annet for at dyr og natur skal beskyttes gjennom lovverket i form av juridiske rettigheter. Faksimile: 10. april 2011, The Guardian Faksimile: 27. juni 2008, Nettavisen

9 Konflikt mellom representanter for ulike virkelighetsforståelser (verdisyn)

10 Ulike perspektiver på menneskers forhold til naturen Antroposentrisme (menneskesentrert) Biosentrisme (artssentrert) Økosentrisme (sosio-økologisk sentrert) Disse perspektivene representerer ulike måter å oppfatte økologisk kriminalitet, menneskers rolle i produksjonen av slike problemer og hvordan man bør tilnærme seg spørsmål om reguleringen av økologisk skade (White 2007: 34).

11 Bevegelsene utfordrer antroposentrismen De nye sosiale bevegelsene representerer nye virkelighetsforståelser, som framhever naturens og dyrenes egenverdi og iboende verdi som må beskyttes bedre. Større hensyn til beskyttelse/vern av natur og dyr, kan ofte medføre større begrensninger på menneskers bruk og utnytting av naturen.

12 Eksempel: Miljøaktivister vs. hvalfangere Where [miljøorganisasjonen] Sea Shepherd goes, controversy follows. Do they have the laws on their side or do the whalers? - Animal Planet

13 Sosial konstruksjon av problemer og løsninger Både sosiale bevegelser og aktører som er i opposisjon til bevegelsene fremmer egne forståelser av hva som er problemer og løsninger i miljø- og dyrevernspørsmål

14 Ulike forståelser av samme handling Definisjonstype Status quo Bevegelsenes forståelse Språklig Produksjon/ tradisjon Miljøskade/dyremishandling (økologisk kriminalitet) Juridisk Legal Illegal (bør kriminaliseres) Moralsk Legitim Illegitim Eksempel: Pelsdyrdommen: legalt, men illegitimt

15 Eksempel: Pelsdyrdommen «Dommen reiser det prinsipielle spørsmålet om verdien av å ha en lov som tillater uetisk dyrehold.» - Landbruks- og matdepartementets Rådet for dyreetikk (2008: 4).

16 Eksempel: Grønnvasking Miljøskadelig virksomhet og produksjon kan ofte framstilles og omtales som miljøvennlig av firma som er ansvarlig for slik praksis. Dette omtales som Greenwashing (White 2007: 49). Grønnvasking skjer når miljøskadelige firma eller virksomheter klarer å framstille seg selv eller produktene/tjeneste de selger som miljøvennlige til tross for at de ikke er det.

17 Bevegelsenes strategier for økologisk rettferdighet

18 Seks kategorier av strategier 1. I dress og slips : Lobbyvirksomhet, samarbeid med næringene og arbeid nært opp mot makthavere. 2. I nyhetsbildet : Aktivt pressearbeid for å få oppmerksomhet om en sak og/eller skape politisk press mot en bestemt virksomhet/praksis. 3. På gata : Demonstrasjoner, grasrotaktivisme, massemobilisering, noe sivil ulydighet, folkelig mobilisering på gateplan. 4. Intervensjon : Direkte intervensjon og bruk av sivil ulydighet for å blokkere, stoppe eller stille seg mellom den/det som skal beskyttes og den/det som skal forhindres/stoppes. 5. I det skjulte : Dokumentere forhold som anses som kritikkverdige med skjulte metoder (undercover m.m.), og deretter opplyse allmennheten ved å formidle dokumentasjonen/avsløringen ut gjennom massemedia og andre kanaler. 6. Undergrunn : Aksjoner som utføres i det skjulte eller hvor aktivistene skjuler sin identitet. Sabotasje, utslipp av dyr og andre ulovlige aksjoner.

19 I dress og slips Faksimile: 11. mai 2007, Teknisk Ukeblad

20 I nyhets- bildet Faksimile: Nationen,

21 Faksimile: 5. februar 2010, Trønderavisa På gata

22 Intervensjon Foto: Greenpeace 2010 (Greenpeace.fr)

23 I det skjulte Foto: Nettverk for dyrs frihet («Inspeksjons av pelsdyrfarm»).

24 Undergrunn Faksimile: 29. mai 2003, Aftenposten

25 Debatt om bruk av legalstrategier i arbeidet for økologisk rettferdighet Debatten om legalstrategier omhandler hvor hensiktsmessig det kan være for bevegelser, pressgrupper og organisasjoner å bruke rettslige virkemidler (domstolene, andre rettslige beslutningsorganer, rettslig argumentasjon) i arbeidet for å fremme sine politiske mål (Mathiesen 2005: 192).

26 Eksempel: Legalstrategi i prosessen før dyrevelferdsloven Ulike interessegrupper tar del i lovprosessen forut for dyrevelferdsloven for å vinne fram med sine mål og agendaer. Ulike forståelser av dyr og hvordan man bør behandle og bruke dyrene. Ulike forståelser representeres av interessegrupper: landbruksnæringene, dyrevernbevegelsen og andre private/offentlige institusjoner. Ulike grupper vil forme lovgivningen i motstridende retninger. Hensyn til dyr vs. hensyn til næringene.

27 Begrensninger ved legalstrategien Dyrevernorganisasjonenes langsiktige målsettinger om dyrenes rett til liv og frihet lukkes ute av lovprosessen. Denne diskusjonen defineres av myndighetene som ikke-tema den utdefineres. Utdefineringen av organisasjonenes langsiktige mål gjør at dyrevernorganisasjonene heller må jobbe for mindre reformer, fordi dette er det eneste som er realistisk og mulig å oppnå i påvirkningen av dyrevelferdslovens utforming. Det pågår debatter om slike reformstrategier er positivt eller negativt for dyrevernsarbeidet.

28 Dilemmaer ved bruk av legalstrategier Å bringe politiske/etiske spørsmål inn for retten kan omforme spørsmålet bare det juridisk relevante som vektlegges; etikken/politikken kan bli utelatt. Eksempel: Alta-saken (Alta/Kautokeino vassdraget): Jeg er absolutt ikke mot en juridisk argumentasjon i Alta-saken. Men som motstander [av utbygging] må en ikke binde seg opp til en slik argumentasjon. Den må underordnes og ikke komme i veien for en argumentasjon tuftet på et prinsipielt og politisk grunnlag (Andenæs 1981: 28)

29 Muligheter med legalstrategier Det er uten tvil mange eksempler på at legalstrategier har vært viktig for flere sosiale bevegelser (borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen, homobevegelsen etc.). Et klart potensial i legalstrategier, men potensialet er kontekstavhengig. Kritisk vurdering av legalstrategiene er i stor grad fraværende derfor også viktig (kan gi nye innsikter).

30 Kontroll og motarbeidelse av de sosiale bevegelsene

31 Overvåking av bevegelsene Trusselvurderinger indikerer at visse dyrevernere og klimaforkjempere er objekt for overvåkings- og kontrolltiltak. I 2008 oppga Politiets sikkerhetstjenestes (PST 2008: 2) i sin trusselvurdering at de har fokus på personer knyttet til blant annet [ ] ekstreme dyrevernsmiljøer. I forbindelse med president Barack Obamas Oslo-besøk i desember 2009 uttalte Laila Bokhari ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt at; Det er ikke nødvendigvis muslimske miljøer som det er størst grunn til å frykte under et slikt besøk. [ ] Det kan være andre miljøer man må følge tettere ekstreme dyrevernere, klimaforkjempere, gjengmiljøer og høyreekstreme miljøer [ ].

32 Sammenblanding av terrorisme og fredelig protest Voldelig terror og fredelige miljøprotester defineres begge som «hjemlig ekstremisme». Faksimile: 26. januar 2010, The Guardian

33 Kriminalisering av lovlig, politisk aktivisme Grensene mellom lovlig politisk arbeid og straffbare handlinger endres over tid. Faksimile: 18. mars 2010, Aftenposten Aften

34 Industrier og virksomheter forsvarer seg mot bevegelsene Industriene bruker rettslige midler for å hindre, motvirke og dempe protester fra miljø- og dyreverngrupper. Eksempel: Anti-mafialovgivning mot Østerriksk dyrevernbevegelse Mot-bevegelser: Wise-Use Movement, High North Alliance (nære bånd til industriene som bevegelsene er i opposisjon til).

35 Statlig voldsbruk mot protest Eksempel: Franske sikkerhetstjenester senker Greenpeace-skipet Rainbow Warrior i Auckland havn, 10 juli 1985, ved bruk av store mengder sprengstoff (Carrabine, Eamonn et. Al. 2004: 319). Ikke representativ hendelse, men eksemplifiserer alvorlighetsgraden i deler av konflikten. Foto: John Miller (Greenpeace)

36 Oppsummering: Konflikt knyttet til ulike forståelser av økologisk kriminalitet Konflikten har utgangspunkt i personer og grupper sine ulike- og motstridende forståelser av dyr, natur og klima (ulike syn på relasjonen mellom natur og samfunn). Strid og definisjonskamp om hvordan handlinger bør defineres, f.eks: legal vs. illegal, legitim vs. illegitim, oljeutvinning vs. miljøskade, pelsdyravl vs. dyremishandling. Konflikt mellom bevegelsene som jobber for endring og grupper som vil opprettholde status quo. Grensene mellom lovlig politisk arbeid og handlinger som sanksjoneres som ulovlig aktivisme endres og påvirkes.