Internasjonal og norsk økonomi Roligere farvann eller stille før stormen?
|
|
- Cecilie Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Internasjonal og norsk økonomi Roligere farvann eller stille før stormen? Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Juli/august 2013 Verdensøkonomien synes å legge seg på en lavere vekstbane. Det kan i det lange løp tolkes som en sunn, men for mange svært smertefull konsolidering, etter år med gjeldsbasert forbruksvekst i OECD landene og eksportbasert vekst i de fremvoksende økonomiene. Tegn gjennom våren og sommeren kan tyde på at USA er i ferd med å gjenfinne formen, at krisen i euroen er roet ned og at problemlandene i Sør Europa kan arbeide seg ut av resesjonen. Det er også vekst på gang i Japan. Med sin svært ekspansive politikk siste halvåret har denne økonomiske tungvekteren blitt tydeligere i det internasjonale bildet. På den annen side er tempoet dratt ned og usikkerheten økt når det gjelder utviklingen i de fremvoksende økonomiene. Kina er fortsatt desidert i teten, men takten er avtakende og vekstforutsetningene mer usikre enn tidligere. I store fremvoksende økonomier som Brasil, Sør-Afrika, Russland og India skjerpes de økonomiske og politiske utfordringene. Noen forhold synes å peke seg ut, når vi ser tilbake på årene etter finanskrisen i For det første; finansmiljøene og pengekulturen innenfor disse har mye å svare for når historien om forløpet til krisen skal skrives. For det andre; det som lenge ble omtalt som et spørsmål om skiftende konjunkturer, viste seg å være et spørsmål om globale strukturendringer som kom til overflaten. For det tredje; finanspolitiske og pengepolitiske virkemidler er helt nødvendige å ty til. Men de er en farlig medisin å stole alene og blindt på, når hva det dreier seg om er økonomiske strukturendringer, institusjonelle forhold, inntektsfordeling og hvem som må betale de bitreste regningene. I starten gjaldt det økonomisk politikk. Med den økte arbeidsledigheten blant de unge, økningen i antall fattige familier og skarpere klasseforskjeller, blir det mer og mer snakk om politisk økonomi. For det fjerde; Norge har klart seg bra så langt. Utviklingen i oljeprisen ble påvirket av veksten i verdensøkonomien og den politiske usikkerheten i Midt Østen og Nord Afrika, og ikke av problemene i Europa. Mens landene i Europa har følelsen av hestekur i kroppen, har vi fortsatt smaken av honning i munnen. Der svensken og dansken har blitt jekket ned, har Ola Nordmann jekket seg opp.
2 Figur 1. Timelønnskostnader i industrien i Norge i forhold til industrien hos handelspartnerne i EU i felles valuta. Handelspartnerne i figuren = 100 (Handelspartnerne i EU utgjør vel 80 prosent av handelspartneraggregatet). Kilde: NOU 2013:7, fig 3.4 Men bildet er ikke så rosenrødt som vi liker å tro når det gjelder kompetansenivå, produktivitet og konkurranseevne. Trekker oljeprisen ned, kan mye bli forandret også på den norske agendaen. SVAKERE VEKST I VERDENSØKONOMIEN De siste prognosene for verdensøkonomien går ut på at veksten i 2013 vil ligge på rundt 3 prosent. Dette er lavt, og prognosene legges litt lavere enn for bare kort tid siden. Det viser at verdensøkonomien bremser, mens situasjonen i arbeidsmarkedet og i befolkningene tilsier at det trås hardere på gassen. Problemet er at myndighetene i de store forbrukslandene er mest opptatt av å stramme inn og kutte kostnader for å begrense veksten i statsgjelden. Håpet var at økonomiene nå skulle ha kommet i et mer robust utviklingsspor - etter først å ha dempet effektene av finanskrisen med en betydelig dose finanspolitikk, for så å la sentralbankene følge på med lavrente og svært ekspansiv pengepolitikk. Tanken var at disse operasjonene dels skulle lede til, dels bli supplert av såkalte strukturelle tiltak og reformer. Men reformbehov synes å være stikkord for en type utfordringer som økonomenes verktøy ikke får grepet på.
3 Så her står vi, midtveis i IMF og OECD finner det nødvendig å skjerpe budskapet, og melder om en svært åpen og nervøs situasjon. Det oppfordres til mer aktsomhet i innstrammingspolitikken, fortsettelse av den ekspansive pengepolitikken, disiplinering av finansmarkedene, fortgang i reformtiltak som kan bedre statsgjeldsutviklingen på lengre sikt, tiltak mot arbeidsløshet, omstillinger innenfor offentlig og privat sektor, og økt vekt på investeringer til utdanning og infrastruktur. For så vidt velkjente toner. Risikoen er at anvisninger av denne type fortsatt er rimelig ok i manusene, men at budskapet ikke like enkelt lar seg effektuere i form av effektive politiske prioriteringer og tiltak. Ungdomsledigheten er nå på over 25 prosent i ni OECD-land. I Hellas og Spania er den på over 50 %; i Italia og Portugal på over 40 prosent. Det er en dramatisk økning siden Samlet for alle de 34 OECD-landene er 48 millioner mennesker uten arbeid. Det er lite som tyder på at tallet blir særlig redusert med det første. KINA BLIR ENDA MER AVGJØRENDE Kina har gjennom noen tiår vært globaliseringens store vekstvinner. Med sin enorme befolkning har landet evnet å pøse på med billig arbeidskraft som i kombinasjon med en rask industrivekst har tatt kraftig for seg av forbruksveksten i de vestlige landene. I tillegg har handelen mellom Kina og landene i Sørøst Asia økt, og sammen med den innenlandske etterspørselsveksten har dette skapt en kinesisk økonomi i hurtigtogsfart. Landet er ennå langt bak USA i inntekt, men farten er større, og kineserne spiser time for time inn på forspranget. Den gjensidige oppmerksomheten vi ser utvikle seg mellom USA og Kina bekrefter situasjonen. Det er skjebnefellesskapet og rivaliseringen mellom disse to mye kommer til å dreie seg om på den geopolitiske hovedarenaen i årene framover. Men farten avtar også for Kina. Nå må landet i langt større grad enn tidligere stole på innenlandsk forbruksvekst for å opprettholde tempoet. Svakere eksport, innenlandske
4 lønnsøkninger og konkurranse fra nye fremvoksende økonomier legger et press på de kinesiske lederne og kommunistpartiet. Svekkelsene må kompenseres av at de kinesiske husholdningene øker etterspørselen, og at mer av investeringene rettes mot innenlandske vareog tjenestebehov. Dette er en nødvendig, men krevende oppgave. Eksportvekstens og industrialiseringens dynamikk skal erstattes av en langt mer sosial og innenrikspolitisk dynamikk. For å mestre dette trengs modernisering av detaljhandelen, avbyråkratisering i tjenestesektorene, jevnere inntektsfordeling, sosiale boligmarkeder og mer transparente og tillitskapende kredittsystemer. Slik sett står Kina foran et institusjonelt reformbehov som er mer fundamentalt og antakelig langt mer krevende enn de utfordringene europeerne og amerikanerne står overfor. I en fellesuttalelse fra en konsultasjon IMF hadde med kinesiske myndigheter i slutten av mai, er denne utfordringen satt i fokus: Taken together, these measures represent a challenging reform agenda that will require strong determination and administrative capacity to implement. The authorities repeatedly emphasized that they are fully aware of those challenges, as they are of the need for a decisive new round of reforms to shift the economy onto a more balanced and sustainable growth path. Their success will benefit both China and the rest of the world, reflecting the growing importance of China and its integration with the global economy. IMF Mission Consultation Discussions with China LYSPUNKTER I AMERIKANSK ØKONOMI Tallene for amerikansk økonomi har gitt ulike signaler siste halvåret, men alt i alt er inntrykket at amerikanerne kan være i ferd med å få tryggere grunn under føttene. Arbeidsledigheten er fortsatt høy (7,4 %), men utviklingen tolkes av analytikerne å gå i riktig retning og kunne krype til under 7 prosent ved utgangen av Det er flere tegn på det. Gjeldsbyrden til husholdningene flater ut, boligmarkedet er i bedring og boligprisene tar seg opp igjen. Det er vekst i salg av varige goder, og detaljhandelen ventes å stige. BNP-veksten for 2012 som nå er anslått til drøyt 2 prosent, vil etter en dip i 2013 ligge an til å bli på 2,7 prosent neste år. Men situasjonen er skjør. Innstrammingene på de føderale budsjettene og den økonomiske krisen i mange av enkeltstatene kan undergrave veksten. Hva den trøblete politiske prosessen i Washington kommer fram til når det gjelder å mestre utviklingen i statsgjelden, er heller ikke avklart. I tillegg bidrar svakere eksportimpulser til å dempe forventningene. Derfor rettes mye av oppmerksomheten i finansmarkedet mot sentralbanken. Hvor lenge vil den følge sin ekspansive pengepolitikk? Og når innstrammingen starter, i hvilket tempo vil den redusere pengeflommen? Antydningene går ut på at det kan komme nedtrapping ut over høsten, eventuelt tett inn mot eller i samband med at sentralbanksjef Ben S. Bernankes funksjonstid løper ut i januar Samlet sett taler situasjonen i økonomien for at en nedtrapping ikke bør komme for brått og bratt.
5 JAPAN SATSER DRISTIG Tross relativt mager økonomisk utvikling de siste 20 årene, er Japan verdens tredje største økonomi, rett bak Kina som passerte Japan for få år siden. Det har vært lett å undervurdere landets betydning når krisen i euroen, de politiske kontroversene i Washington og den kinesiske ekspansjonen trekker til seg oppmerksomheten. Skyggetilværelsen opphørte da den nyvalgte statsminister Shinzo Abe for et halvt års tid siden iverksatte sin offensive, patriotiske trippel strategi for å gjenvinne vekstevnen og styrke landets posisjon, ikke minst vis a vis erkerivalen Kina. Satsingen besto av ekspansiv pengepolitikk og ekspansiv finanspolitikk som skulle understøttes av betydelige reformer i økonomien og samfunnslivet. De første effektene kom raskt, og hva vi må tro etter hensikten. Kursen på Yen falt, optimismen ble tent, børsene tok bølgen og den økonomiske veksten gjorde et byks i første kvartal. Det var da. Nå er bildet mer nyansert. De strukturelle reformene som etter hvert kom på bordet, virket ikke overbevisende på markedet. Veksten dabbet i andre kvartal, og det synes å bre seg en nervøsitet for at Abes politikk kan ende i fiasko. Resultatet kan bli at Japan får en kraftigere rentebelastning på en statsgjeld som allerede er rekordhøy. EUROPA MÅ SLITE LENGE De svake økonomiske utsiktene for eurolandene som ble varslet for et halvt år siden gjelder fortsatt. Vekstprognosene for eurolandene er justert litt ned, og ligger nå som et gjennomsnitt på tilnærmet null vekst i Arbeidsløsheten er på sitt høyeste, 12,1 prosent. Dette er skuffende svakt, og lite tyder på at det vil bli bedre med det første. Det betyr at de grunnleggende problemene er som før, og at vanskene med å løse dem er ved det samme - om vi ser bort fra at politikerne har klart å dempe noe av uroen rundt euroen. Den økende arbeidsløsheten og den ekstremt høye ledigheten blant ungdom skaper et dystert bakteppe. Det kuttes i kostnader, uten at det skapes ny vekst. Innstrammingene svelger det som måtte være av vekstimpulser så lenge kjøpekraften i befolkningen er svak, banksektoren ikke har tilstrekkelig soliditet og tillit, og næringslivet er tilbakeholdne med nye investeringer eller sliter med å få lånefinansiering. Situasjonen i EU-landene som står utenfor euroen er mye den samme. Den engelske sentralbanken følger i fotsporene til den amerikanske, og forhåndsvarsler lav rente lenge i håp om få mer fart på sysselsettingen. Sverige merker svekkelsen i eksporten, Finland tenderer ned, og Danmark får heller ikke sving på hjulene. Problemets sammensatte karakter fordrer politisk kreativitet, ledelse og samarbeid innen og mellom land. Det gjøres tilsynelatende politiske anstrengelser hele tiden. Men også her synes utsiktene å ha blitt mer usikre. Frankrikes økonomi blir mer og mer lik naboenes i sør, og avstanden til et langt stødigere Tyskland øker, både økonomisk og politisk.
6 Totalbildet er at Europa kommer til å slite lenge, og at den politiske frustrasjonen og hva som kan komme ut av den, stiller EU-prosjektet som sådant og Brüsseladministrasjonen overfor meget krevende utfordringer. Håpet er at 2013 skal vise seg å bli et vendepunkt, og at Europa nå har ryddet såpass at det kan arbeide seg ut av resesjon. NORGE ØKT USIKKERHET Samhandelen med Europa står for 75 prosent av Norges utenrikshandel. Svakere internasjonal vekst, herunder en mer usikker utvikling i oljeprisen, har ført til at situasjonen og stemningsbildet i norsk økonomien har endret seg merkbart i løpet av våren. Dramatikken ligger ikke i de absolutte tallene, nedjusteringen av prognosene er foreløpig moderate. Det er erkjennelsen om at vi kan stå overfor et vendepunkt som er det merkbart nye. Forestillingen om at problemene som handelspartnerne våre sliter med ikke biter på oss, er på vei ut. Inn brer det seg en uro for at det nå også skal være Norges tur til å kjenne piskesnerten. I tillegg har energirevolusjonen i USA brakt inn et nytt vesentlig usikkerhetsmoment med hensyn til framtidig oljepris og ikke minst utviklingen i de europeiske gassmarkedene. Kort oppsummert er situasjonsbildet dette: Handelsoverskuddet ble svekket første halvår 2013, BNP prognosen er justert litt ned, mens arbeidsledigheten stort sett synes uforandret på et relativt lavt nivå. Usikkerheten har økt når det gjelder utviklingen i boligpriser, svingningene i kronekurs, renten ut til publikum og situasjonen for de konkurranseutsatte bransjene. Den sterke aktivitetsveksten vi har hatt på norsk sokkel de seneste årene synes også å være på hell. FØLG MED - NORSK ØKONOMI Siden forrige konjunkturbarometer, januar 2013 hva skjer? Oljeprisen (Brent) har så langt i 2013 holdt seg godt i overkant av 100 dollar fatet, men under det prisleiet den hadde i Svakere verdensøkonomi, og spesielt et svakere tempo i Kina, vil isolert sett kunne føre til svakere etterspørsel og lavere oljepris. Situasjonen i Midt-Østen og begrensninger på tilbudssiden kan bidra til å holde prisen oppe. I sum tror vi sannsynligheten for at oljeprisen kan gå under 100 dollar har økt. Kronekursen har dalt svakt utover våren, for så å gjøre et lite byks ned samme dag som Norges Bank 14. juni lot styringsrenten ligge fast på 1,5 prosent og nedjusterte rentebanen. I løpet av det siste året har kronen svekket seg både mot euroen og amerikanske dollar. Stemningen i penge- og valutamarkedene er nervøs, og svingingene i kronekursen vil om ikke det skjer drastiske endringer i oljeprisen ta farge av det. Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Banks signaliserer at styringsrenten bør ligge i intervallet 1-2 prosent fram til Hovedstyrets neste rapport som kommer 19. september Sentralbanksjefen
7 understreker samtidig at det er stor forskjell mellom styringsrenten og renten ut til publikum. Selv om styringsrenten holdes fast, kan pengemarkedspåslaget og bankenes prispolitikk bidra til å øke utlånsrentene for bedrifter og husholdninger. Bedriftenes forventninger. Næringslivet fortsetter å tape kostnadsmessig konkurranseevne. Dette, sammen med lavere vekst hos våre handelspartnere, har ført til at bedriftene nedjusterer sine forventninger og holder igjen på investeringer. For de petroleumsrelaterte bransjene er aktiviteten fortsatt høy. Husholdningene i Norge. Svakere internasjonal vekst slår ikke like sterkt og direkte inn hos husholdningene som i deler av bedriftslivet. Lønnsveksten ble moderert i årets oppgjør, men det er likevel noe å gå på. Forventet lønnsvekst i 2013 er 3,2 prosent, tilsvarende reallønnsøkning på 2 prosent mot 3,3 prosent i Det er også vekst i stønader til husholdningene. Boligprisene. Til tross for at boligprisene har steget kraftig gjennom mange år, og at husholdningenes gjeld vokser mer enn inntekten, er rentebelastningen relativt moderat. Risikoen for husholdningene ligger først og fremst på inntektssiden, og så lenge betalingsevnen oppleves å være robust, vil boligprisene kunne holde seg. I løpet av juli sank boligprisen. Det kan ha vært et blaff. Men brer det seg en mer allmenn usikkerhet om framtidig inntektsvekst, vil det sammen med økt krav til egenfinansiering - slå inn i boligmarkedet og svekke prisutviklingen. Arbeidsledigheten Ledigheten tenderer litt oppover. Den slår først og fremst inn blant unge og i gruppen under førti år, og det er innen tradisjonell eksport, varehandel, bygg og anlegg det merkes. Analytikerne mener arbeidsledigheten vil øke til over 4 prosent i 2016 (DNB, 22.4.), fra rundt 3 prosent i dag. Innvandring. Befolkningsveksten har aldri vært så høy som den vi har hatt i årene etter De ferskeste noteringene fra SSB viser at innvandrere sto for nesten hele sysselsettingsveksten i Norge fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 i alt personer. Tallene for første kvartal i år tyder på at tempoet i innvandringen er dratt litt ned. Det er et åpent spørsmål i hvor sterk grad svakere økonomisk vekst vil slå ut på innvandringen. INTERNASJONAL ØKONOMI Det økonomiske utviklingsbildet i USA. Det ventes moderat vekst, snaut to prosent i år og drøyt 2,5 prosent neste år. Arbeidsløsheten er på 7,4 % og tenderer ytterligere ned, men vil neppe bikke under 7 prosent før mot slutten av Sammen med den varslede nedtrappingen av sentralbankens ekspansive pengepolitikk, bidrar kuttene i offentlige budsjetter og svake eksportutsikter til å opprettholde høy usikkerhet om vekstevnen i amerikansk økonomi. Situasjonen i EU. Stikkordet er økonomisk stagnasjon. Samlet sett er det nærmest nullvekst i eurolandene, og det er lite som tyder på at veksten tar seg raskt opp. Arbeidsledigheten er på over 12 prosent og den vil fortsette å vokse. Europa er nå sinken i det globale vekstbildet, og landene er i ferd med å omstilles til en ny
8 virkelighet. Her dreier det seg ikke om å gjenvinne en sterk posisjon, men om å skape en ny. Det er krevende, og det vil ta tid. Veksten for de fremvoksende økonomiene lå samlet på 5,5 % i 2012, og ventes for 2013 å bli på 5 prosent. I Kina reduseres veksten fra 7,8 % til 7,5 %; i India er anslagene hhv. 5,5 % for 2012 og 4,7 % i Tallene tas som uttrykk for et vendepunkt, og for at vi neppe vil få gjensyn med de høye vekstratene fra de siste årene. Det kan bidra til å konsolidere globaliseringen, og lede den over i en ny og ennå uprøvd situasjon. Kilder: - DNB, Våroppdatering, Economist, August 10 th 2013, The Economist poll of forecasters, August averages - EIA, Short term energy outlook, Handelsbanken, Monthly Macro Update, June 5, IMF, Mission Completes the 2013 Artivle IV Consultation Discussions with China - IMF, Policy Steps Towards a Full-Speed Global Economy, Christine Lagarde, June 4 th, IMF, World Economic Outlook Update, July 9 th, NAV, Arbeidsmarked, NHO, Økonomisk overblikk 2/2013. Publisert Norges Bank, Forventningsundersøkelsen mai Norges Bank, Pengepolitisk Rapport nr. 2/ OECD, The Employment Outlook 2013, OECD, Economic Outlook, 2013/1 - Statistisk sentralbyrå, Konjunkturoppgangen tar et hvileskjær, Statistisk sentralbyrå, Konjunkturrapportering, Statistisk sentralbyrå, Sysselsetting blant innvandrere, 20. juni Statistisk sentralbyrå, Utenrikshandel med varer juni 2013, Statistisk sentralbyrå, Økonomiske analyser 3/2013, Konjunkturtendensene The Conference Board, Global Economic Outlook 2013, May WTO, World Trade Report,
Internasjonal og norsk økonomi Noe mer alvorlig er på gang
Internasjonal og norsk økonomi Noe mer alvorlig er på gang Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, 21. Juni 2013 Utover våren har verdensøkonomien slakket ytterligere ned på tempoet.
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerInternasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen
Internasjonal økonomi Betinget optimisme i etterkant av finanskrisen Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2011 Kina og India fortsetter sin raske vekst. OECD-området kan ha passert
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerAutumn Economic Forecast fra Europakommisjonen
Brussel/Paris 5. november 2013 Autumn Economic Forecast fra Europakommisjonen Felles rapport fra EU-delegasjonen og OECD-delegasjonen Utarbeidet av finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen i Brussel
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon
DetaljerNorsk økonomi vaksinert mot
CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker
DetaljerVi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl
Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke - en hurtig og tabloid fremstilling Hallgeir Isdahl 14.09.10 2 3 Gjeninnhentingen blir annerledes Kina og sør-øst Asia blir mer dominant Kina er nå verdens
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerOppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte. Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet
Oppturen fortsetter økt aktivitet og flere ansatte Bred oppgang (olje/industri/eksport/større bedrifter) økt press i arbeidsmarkedet Hovedpunkter i konjunkturbarometeret 1 Oppturen fortsetter Det har vært
DetaljerKonjunkturbunnen passert men i krabbegir
Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men
DetaljerBoligmarkedet Nr
Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerEurokrise og global uro
Eurokrise og global uro Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Januar 2012 Internasjonal økonomi runder av året 2011 i en tilstand preget av eurokrise, fortsatt svak vekst i USA, svakere
DetaljerEuropa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerBrent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank
Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
DetaljerVirke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013
1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerAktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?
Nr. juli 8 Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien? Hans Petter Wilse, spesialrådgiver i Norges Bank Pengepolitikk Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
DetaljerBrent Crude. Arbeidsledighet % Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på 1,25 %
Norges Bank overrasket markedet og lot renten være uendret på,5 % De fleste analytikere og markedsaktører forventet et rentekutt på,5 punkter på gårsdagens rentemøte i Norges Bank. Dette var blitt signalisert
DetaljerNorsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert
Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Januar 2014 Sett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet
Detaljer«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019
«Økonomisk værvarsel» for Nord-Norge Rådgivernes dag 24. januar 2019 Kristian Haubakk Avdelingsleder City Nord og Meløy Landsdelens egen bank I landsdelen siden 1836 Bodø Sparebank 1857 Ledes fra Nord-Norge
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerKonjunkturtendensene. Internasjonal økonomi
Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.
DetaljerKonjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018
Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer
DetaljerUiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger
UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia
DetaljerPasser inflasjonsmålstyringen Norge?
Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197
DetaljerN o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011
N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerMarkedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013
Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser
DetaljerSSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.
SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land
DetaljerInternasjonal økonomi Svakere vekst ute, Norge i utakt hjemme
Internasjonal økonomi Svakere vekst ute, Norge i utakt hjemme Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2012 Internasjonal økonomi preges fortsatt av usikkerhet og uro om tingenes
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerLTLs markedsbarometer
01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 1. kvartal 2012 1 Hovedkonklusjoner 1. kvartal 2012 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene falt sterkt, fra +27 i 4. kvartal til +5 i
DetaljerMakrokommentar. Mars 2015
Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt
DetaljerRekordhøye forventninger for oljebedriftene. Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk
Rekordhøye forventninger for oljebedriftene Oppturen skyter fart og kan bli overraskende sterk En begivenhetsrik tid Brytninger (Brexit og Trump) vs økonomisk oppsving Ingen hard-landing i Kina Olje fra
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerMakroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN
Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til
Detaljer