Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert
|
|
- Erna Karen Simonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Januar 2014 Sett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet som noe lysere enn hva ekspertene trodde for et halvt år siden. For 2014 ventes en vekst på rundt 3,5 prosent, mot 2,9 prosent i Men det er fortsatt uro å spore blant de toneangivende observatørene om hva som kan ligge i kortene framover. Varsellampene er på ingen måte slått av. Bedringene vi så tegn til i USA fortsatte utover høsten. Det meldes om sterkere utvikling innen boligmarkedet, i sysselsettingen og i den innenlandske etterspørselen. Mange ser sentralbankens vedtak om å trappe ned på de omfattende obligasjonskjøpene som en bekreftelse på at økonomien har fått fastere grunn under føttene. Også for Europa tyder tegn på at bunnen kan være i ferd med å bli passert. Samlet sett ligger det an til nullvekst i 2013 og positiv vekst neste år på 0,6 prosent. Situasjonen for mange av landene er fortsatt sårbar, men det er håp om at forbedringer i konkurranseevnen og sterkere tillit til reformarbeidet rettet mot bank og finans kan styrke vekstevnen. Arbeidsløsheten vil imidlertid være historisk høy lenge ennå. I eurosonen ligger den på 12 prosent. I Japan merket de raskt effektene av den svært ekspansive finanspolitikken og pengepolitikken. Kursen på japanske yen falt kraftig. Det drev opp eksporten og satte fart i den økonomiske veksten. Utover i 2013 roet det seg litt ned igjen, og i tredje kvartal ble veksten lavere enn forventet. Nøkkelspørsmålet framover er om Japan klarer å gjennomføre hardt tiltrengte økonomiske reformer. Usikkerheten som for kort tid siden knyttet seg til om Kina ville klare å nå vekstmålet på 7,5 prosent i 2013, gjelder ikke lenger. Investeringsaktiviteten er fortsatt høy, og handelsoverskuddet steg litt mot slutten av året. Myndighetene har foreløpig valgt ikke å lansere noe offisielt vekstmål for 2014, men det antas en vekst på omtrent samme nivå som i I de øvrige BRIKS landene Brasil, Russland, India og Sør-Afrika er bildet gjennomgående preget av svakere eller moderat vekst.
2 Toneangivende økonomier - fra krisehåndtering til reformfase? Etter hvert som vi har erfart utviklingen i kjølvannet av finanskrisen tyder mer og mer på at globaliseringen er over i en neste fase. Tenker vi oss 1990-årene etter Berlinmurens fall som en første akselerasjonsfase; tiåret som fulgte etter at Kina i 1999 med full tyngde kom inn på de globale markedene som en andre fase; og fasen vi kan være på vei ut av som en krisereaksjon fase i kjølvannet av finanskrisen i 2008; kan vi nå se konturene av en neste, og fjerde fase. Spørsmålet er hva den vil bringe, og hvilket navn den etter hvert vil kunne få. Vi vet antakelig noe. For det første at den globale veksttakten har funnet et lavere leie. Både de modne og de fremvoksende økonomiene er inne i en svakere vekstbane. For det andre at de strukturelle reformbehovene nå blir tydeligere og lar seg konkretisere i større grad. For det tredje at det er under utvikling stadig sterkere inntektsforskjeller og dermed spenninger i mange av de tunge nasjonaløkonomiene som USA, Kina og i Europa. Den siste av disse faktorene kan bli den viktigste. Mens aksje- og pengebørsene igjen melder om all time high, melder situasjonen og utsiktene i arbeidsmarkedet, og spesielt for de unge, om long time low. Rikdommene florerer i de øverste økonomiske lagene, mens elendigheten biter seg fast i de nederste. Klemt mellom disse to lagene, nærmest som en salami som skvises i sandwichen, finner vi de politiske myndighetene. Krisene vi har sett i økonomien har tæret på tilliten til politikerne. Kalamitetene i den amerikanske kongressen, usikkerheten om styringsevnen i EU-systemet, trøblete parlamentariske situasjoner i mange av de kriserammede landene og fremveksten av nasjonal sjåvinisme reflekterer utviklingstrekkene i økonomien. Om vi legger godsiden til kan hendelser sent sist høst tyde på at noe konstruktivt kan være på gang. I november bekreftet den nye toppledelsen i ettpartistaten Kina et reformistisk veikart for hele perioden fram mot 2020; et veikart tuftet på hva vi i vesten vil betrakte som en typisk markedsbasert og blandingsøkonomisk modell. I desember kom eurolandene enda et stykke på vei i sitt institusjonelle reformarbeid inn mot banknæringen, samtidig som demokratene og republikanerne kom fram til et kompromiss i Kongressen som hindret nok et politisk skadeverk i den amerikanske økonomien. Norge kompetansestrategi i makro Nordmenn oppfatter seg som borgere i verdens rikeste land, og med rette. Målt som inntekt per innbygger befinner Norge seg i gruppen av Top six, sammen med landene Monaco, Liechtenstein, Luxembourg, Qatar og Bermuda. I sannhet en tankevekkende kollegagruppe. I løpet av det siste året har det norske Pensjonsfond Utland klatret til topps og er nå verdens største pensjonsfond. I valgkampen ble det snakket mye om todelingen i norsk økonomi, og om hvordan kostnadsutviklingen i oljevirksomheten drar opp kostnadene i andre deler av samfunnet. Dette ble av noen også satt i samband med spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Begge spørsmålene er sentrale og peker videre til to temaer som blir flagget høyt av den nye regjeringen; kompetanseløft og gjennomføringskraft. Fellesutfordringen i dette sakskomplekset er spørsmålet om samfunnets mestrings- og endringsevne. Skal det norske samfunnet kunne møte morgendagens behov, oppgaver og
3 markeder, må det evne å se tilstrekkelig langt fram, og tenke og handle tilstrekkelig kreativt om hva som kan skje, dersom det skal mestre å tilrettelegge i tide for det som skal komme. Med andre ord; det vi kan tenke å leve av etter oljen må vi på mange områder måtte investere i samtidig med oljen. Og da er det strategiske svaret enkelt å finne: Det må investeres i tide på å styrke kompetansen i befolkningen og i produksjonslivet. Hvor viktig dette er, følger av figuren nedenfor som viser tre varianter basert på Statistisk Sentralbyrås velkjente beskrivelse av den norske nasjonalformuen. NASJONALFORMUENS sammensetning viser grunnstrukturen, der humankapitalen utgjør over åtti prosent. Det er kunnskapene, ferdighetene, holdningene, kreativiteten og dermed mestringsevne og produktivitet dette dreier seg om. Det er her gjennomføringskraften kommer inn, og det er her Norge har et klart fortrinn og kan komme til å gjøre et historisk feiltrinn. SCENARIO 1 illustrerer hvordan Norge ved å satse klokt, treffsikkert og slagkraftig i tide kan bruke av sine finansielle muskler til å sikre seg et robust kompetansesamfunn i morgen. Strekker Norge seg og løfter sin kompetansestyrke med 10 prosent, øker det nasjonalformuen tilsvarende verdien av finanskapitalen. SCENARIO 2 illustrerer feiltrinnet. Tror vi som samfunn at vi kan vente med å handle til etter oljen, eller tror vi at vi ikke behøver strekke oss i samme grad som våre mindre heldige naboland og handelspartnere, vil vi kunne oppleve å svekke humankapitalens framtidige konkurransekraft og inntektsevne tilsvarende verdien av finanskapitalen. Det er hva gjennomføringskraften antakelig dreier seg om når de politiske prioriteringene skal gjøres sentralt og ute i kommunene i årene som kommer. Tenker vi som verdens rikeste land og lener norske velgere og politikere seg for mye på vårt finansielle fortrinn, kan vi risikere å få det nullet ut i møte med morgendagens konkurrenter, konkurransekrefter og kompetansekrav.
4 FØLG MED - NORSK ØKONOMI Siden forrige konjunkturbarometer, august 2013 hva skjer? Oljeprisen (Brent) utviklet seg som forventet utover høsten, i et rimelig stabilt leie godt i overkant av 100 dollar fatet. De fleste tegn tyder på at dette blir situasjonen også innover i Med økt oljeproduksjon i USA, Libya, Irak og Iran vil oljeprisen tendere ned. Økt veksttakt og mindre usikkerhet i verdensøkonomien vil tendere opp. Mange observatører viser til signalene fra OPECs møte tidlig i desember, og til Saudi Arabias produksjonsregulerende rolle, når de betrakter 100 dollar fatet som et prisgulv. Renten. Norges Banks Hovedstyre vedtok i sitt møte å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og uttalte at den bør ligge der til neste rapport legges fram i slutten av mars I løpet av 2013 var det, som følge av at bankene økte utlånsmarginene sine, en svak økning til godt over fire prosent i utlånsrenten ut til husholdningene. Kronekursen. Den norske kronen har svekket seg i løpet av 2013, og samlet sett dreier det seg om en ikke ubetydelig forbedring for den konkurranseutsatte industrien. På den annen side fører det til at prisen på importerte varer og tjenester tenderer opp. Verdien på norske kroner oppfattes nå som lav, men stemningsskiftet, svakere veksttakt i norsk økonomi og uendret norsk styringsrente kan fortsatt legge en demper på kronekursen. Bedriftenes forventninger. Innenlands for bygg, anlegg og varehandel meldes det om svakere forventninger. Innenfor oljesektoren er forventningene i ferd med å moderere seg, mens det meldes om noe bedre ordretilgang for industrien. NHOs ferskeste undersøkelser og tilbakemeldingene fra Norges Banks regionale nettverk rett før jul konkluderer med at den norske veksten er i ferd med å bremse opp. Husholdningene i Norge. I løpet av de siste årene har lønnskostnadene i Norge økt med 58,8 prosent relativt til konkurrentene. Dette har gitt grunnlag for solid vekst i den personlige økonomien. Mange har ikke minst via operasjoner i boligmarkedet vært i stand til å øke både sparing/investeringer, gjeldsopptak og forbruk. Kredittveksten er fortsatt høyere enn inntektsveksten, og 11 prosent av husholdningene har nå en bruttogjeld på fem ganger disponibel inntekt. Fra 2009 til 2012 steg da også forbruket med nær 10 prosent, samtidig som forbruket i form av varer og tjenester kjøpt i utlandet økte med nærmere førti prosent. So far, so good. Men tegn tyder på at situasjonen kan være i ferd med å roe seg. Lønnsveksten i 2014 ventes å ligge en smule lavere enn for 2013, på rundt 3 prosent. Boligprisene. Oppbremsingen som avtegner seg i norsk økonomi synes nå å influere på stemningsbildet i boligmarkedet. Ekspertene har de siste månedene nesten uten unntak justert ned sine boligprisprognoser, og usikkerheten knytter seg til hvor raskt prisene faller, og hvor langt ned de vil falle. Varsellampen er satt på. Blir nedjusteringen for kraftig eller tiden med svakere prisutsikter trekker ut, vil det lett utløse en dominoeffekt i norsk økonomi, slik Norge tidligere har opplevd og slik vi nylig har sett i andre land.
5 Arbeidsledigheten har økt svakt gjennom hele høsten. Det er nå rundt som er helt ledige eller deltar på arbeidsmarkedstiltak. Dette utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Økningen siste året har vært på snaut Det er grunn til å anta at ledigheten innen bygg, anlegg og varehandel vil fortsette å øke svakt i månedene framover. Innvandring. Nettoinnvandringen til Norge var i 3.kvartal sist høst på personer; det laveste på tre år. Også dette reflekterer oppbremsingen. I tredje kvartal utvandret personer, det største tredjekvartalstall noensinne. INTERNASJONAL ØKONOMI Det økonomiske utviklingsbildet i USA. Situasjonen i amerikansk økonomi så litt lysere ut ved inngangen til sist høst, og den ser enda lysere ut nå etter at Sentralbanken rett før jul vendte tommelen opp og annonserte nedtrapping av den ekspansive pengepolitikken, og det samtidig ble inngått et budsjettkompromiss i Kongressen. Sysselsettingen er på vei opp, eksporten øker og det er vekst i boliginvesteringene. Den økonomiske veksten anslås i 2013 til 1,7 prosent; i 2014 til 2,5 prosent. Situasjonen Europa. Samlet sett sliter landene i eurosonen fortsatt med å komme seg ut av resesjonen de har opplevd de to siste årene. Også for 2013 ventes det nullvekst, mens anslaget for 2014 ligger svakt på plussiden, 0,6 prosent. Følgelig er det lite bedring i sysselsettingen, arbeidsledigheten er tragisk, og tross harde kutt i offentlige utgifter i mange av landene, vokser fortsatt statsgjelden. De akutte situasjonene rundt euroen er roet ned, men den fortsatt store usikkerheten om soliditeten i banknæringen svekker finansieringsmulighetene og dermed investeringsevnen i næringslivet. For Storbritannia, utenfor eurosonen, har veksten tatt seg opp utover høsten, godt hjulpet av stimuleringstiltak rettet mot boligmarkedet. Våre to naboland, Sverige og Danmark, sliter kraftig med en økonomi nærmest i stagnasjon. Veksten for de fremvoksende økonomiene. Kina ser ut til å klare vekstmålet for 2013 som var satt til 7,5 prosent, og vekst over forventning mot slutten av året tyder på at denne veksttakten vil vare ved også i Russland er inne i en resesjon. Brasil opplever fortsatt store svingninger i veksten, samtidig som de har et inflasjonsproblem. For India ligger veksten på snaut fire prosent, i Sør-Afrika på 2 prosent.
6 KILDER - Adecco, November The Conference Board, Global Economic Outlook 2014, November IMF, Christine Lagarde, Outlook for Europe: Boosting Growth and Employment, IMF World Economic Outlook (WEO), October NAV, Arbeidskraftundersøkelse, NHO, Kvartalsrapport/økonomibarometer fra NHO-bedrifter, Nordea Markets, Norges Bank, Regionalt nettverk Norges Bank, Hovedstyrets beslutning Reuters, artikler, amerikansk økonomi og politikk i desember, SSB, Arbeidskraftundersøkinga, Publisert SSB, Folkemengd og kvartalsvise befolkningsendringar, SSB, Økonomiske analyser, 5/ WTO, Ninth WTO Ministerial Conference,
Europakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerMakrokommentar. November 2014
Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerVerdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013
Verdensøkonomien Endelig stabilisering og vekst? Sjeføkonom Inge Furre Børs og Bacalao 27. februar 2013 Wall Street styrer utviklingen på Oslo Børs 28.02.2013 side 2 og veksten er avgjørende for børsutviklingen
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerMakrokommentar. Mai 2015
Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier
Detaljer2016 et godt år i vente?
2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerVi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl
Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke - en hurtig og tabloid fremstilling Hallgeir Isdahl 14.09.10 2 3 Gjeninnhentingen blir annerledes Kina og sør-øst Asia blir mer dominant Kina er nå verdens
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerInternasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko. Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011
Internasjonal økonomi; - Fortsatt vekst men betydelig nedsiderisiko Sjeføkonom Inge Furre Storaksjekvelden 12. oktober 2011 Vekst er helt avgjørende for aksjemarkedet Viktige årsaker til oppgangen siden
DetaljerKunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN
Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale
DetaljerMarkedsuro. Høydepunkter ...
Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt
DetaljerRENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergens næringsråd 1. november 18 Prosent Rentebeslutningene i høst 7 6 5 Styringsrente Anslag Hovedstyret vedtok å heve renten med,5 prosentenheter
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon
DetaljerMakrokommentar. Juni 2015
Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerMakrokommentar. August 2015
Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2018
Makrokommentar Oktober 2018 Rød oktober Oktober var preget av kraftige fall i aksjemarkedene, og normalen denne måneden var en nedgang på mellom 5 og 10 prosent. I flere fremvoksende økonomier falt aksjekursene
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2014
Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerHovedstyret. 3. februar 2010
Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.
DetaljerMakrokommentar. April 2019
Makrokommentar April 2019 Nye toppnoteringer i april Det var god stemning i finansmarkedene i april, med nye toppnoteringer på flere av de amerikanske børsene. Både S&P500 og Nasdaq satte nye rekorder
DetaljerMakroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN
Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til
DetaljerMakrokommentar. Januar 2019
Makrokommentar Januar 2019 Januaroppgang i 2019 2 Det ble en frisk start på aksjeåret 2019, med god oppgang på børsene verden over. Spesielt var det amerikanske markedet sterkt, med mellom 7 og 10 prosent
DetaljerMakrokommentar. Desember 2017
Makrokommentar Desember 2017 Aksjer og kryptovaluta opp i desember Det var aksjeoppgang i USA også i desember, og nye toppnoteringer for de amerikanske børsene. Oppgangen var imidlertid mer begrenset enn
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerHOVEDSTYRET 6. MAI 2015
HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende
DetaljerDe økonomiske utsiktene og pengepolitikken
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk
DetaljerHovedstyremøte. 27. september BNP for Fastlands-Norge. Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent.
Hovedstyremøte 7. september BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert vekst fra forrige halvår. Prosent. Med kraft Uten kraft - -. halvår. halvår. halvår. halvår Kilde: Statistisk sentralbyrå
DetaljerBoligmarkedet Nr
Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak
DetaljerUTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Oslo, 7. november 217 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet
DetaljerSSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.
SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land
DetaljerMakrokommentar. Mai 2016
Makrokommentar Mai 2016 Norske aksjer opp i mai 2 Oslo Børs hadde også i mai en positiv utvikling, med en oppgang på 1,8 prosent. Oljeprisen fortsatte opp, og Iå ved utgangen av måneden på rundt 50 USD
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur
DetaljerMakrokommentar. Juli 2015
Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerMakrokommentar. November 2018
Makrokommentar November 2018 Blandete novembermarkeder 2 November var i likhet med oktober en måned med store svingninger i finansmarkedene, og temaene er stadig politisk usikkerhet, handelskrig og svakere
DetaljerMakrokommentar. Juli 2017
Makrokommentar Juli 2017 Flere børsrekorder i juli Oslo Børs var en av børsene som steg mest i juli, med en månedlig oppgang på 4,9 prosent og ny toppnotering ved utgangen av måneden. Høyere oljepris og
DetaljerMarkedskommentar 2014 1
Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer
DetaljerMakrokommentar. September 2015
Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg
DetaljerMakrokommentar. November 2016
Makrokommentar November 2016 Store markedsbevegelser etter valget i USA Finansmarkedene ble overrasket over at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget, og det var store markedsreaksjoner da valgresultatet
DetaljerMarkedskommentar. 3. kvartal 2014
Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i
DetaljerMakroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
DetaljerMakrokommentar. Mars 2016
Makrokommentar Mars 2016 God stemning i mars 2 Mars var en god måned i de internasjonale finansmarkedene, og markedsvolatiliteten falt tilbake fra de høye nivåene i januar og februar. Oslo Børs hadde en
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerMakrokommentar. Juni 2019
Makrokommentar Juni 2019 Markedsoppgang i juni 2 Etter en litt trist mai måned, var det god oppgang i de fleste aksjemarkeder i juni, med USA i førersetet. Oppgangen på de amerikanske børsene var på rundt
DetaljerKonjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011
Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerMakroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen. Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom
Makroøkonomiske utsikter drivkrefter for varehandelen Juni 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom DN med ny # Det går bedre i verden lav oljepris hjelper godt for mange Verdensøkonomien støttes av oljeprisnedgang
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerMakrokommentar. Mai 2014
Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den
DetaljerMakrokommentar. April 2015
Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske
DetaljerMakrokommentar. Januar 2018
Makrokommentar Januar 2018 Januaroppgang i år også Aksjemarkeder verden over ga god avkastning i årets første måned, og særlig blant de fremvoksende økonomiene var det flere markeder som gjorde det bra.
DetaljerMakrokommentar. Oktober 2017
Makrokommentar Oktober 2017 Nye børsrekorder i oktober Oktober ble innledet med folkeavstemningen i Catalonia, der katalanerne stemte for uavhengighet. Den tilspissete situasjonen mellom Catalonia og Spania
DetaljerMakrokommentar. Januar 2015
Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,
DetaljerNorsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt
Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global
DetaljerNorge - en oljenasjon i solnedgang?
Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen
DetaljerMarkedskommentar. 2. kvartal 2014
Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette
DetaljerMakrokommentar. Juli 2019
Makrokommentar Juli 2019 Relativt flatt i juli 2 Alt i alt var det forholdsvis flatt i de globale aksjemarkedene i juli, men som alltid med betydelige regionale forskjeller. I Mexico, India og Sør-Korea
DetaljerMakrokommentar. November 2015
Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål
DetaljerNorsk økonomi vaksinert mot
CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker
DetaljerPengepolitikk, inflasjon og konjunkturer
Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer Sentralbanksjef Svein Gjedrem DnB, Haugesund. april Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerMarkedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date
Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder
DetaljerMakrokommentar. Februar 2019
Makrokommentar Februar 2019 Oppgangen fortsetter Den positive utviklingen i finansmarkedene fortsatte i februar, med god oppgang på mange av verdens børser. Spesielt det kinesiske markedet utmerket seg,
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerMakrokommentar. November 2017
Makrokommentar November 2017 Amerikanske aksjer videre opp Aksjeoppgangen fortsatte i USA i november, og det var nye toppnoteringer på de amerikanske børsene. Forventninger til lavere skatter, bedre lønnsomhet
DetaljerKONJUKTURBAROMETERET Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke
KONJUKTURBAROMETERET 2014 Makroøkonomiske analyser fra Menon med verdiskaping per fylke 1 Innhold Kort om internasjonale og nasjonale utsikter Prognoser for Nord-Trøndelag Prognoser for Sør-Trøndelag Prognoser
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
DetaljerMarkedsrapport 2. kvartal 2016
Markedsrapport 2. kvartal 2016 Oppsummering 2. kvartal Sammenlignet med første kvartal så andre kvartal lenge ut til å bli en rolig periode i aksjemarkedet. Det var først i siste del av juni at svingningene
DetaljerMarkedskommentar P.1 Dato 15.10.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for
DetaljerJan Petter SISSENER \\\ Sissener AS 2014 Presentasjon mars/april Sissener AS - Presentasjon Desember 2016
Jan Petter Sissener AS 2014 Presentasjon mars/april 2014 1 Verden vokser videre i 2017 10 Verden Utviklede økonomier Fremvoksende økonomier 8 6 4 2 0-2 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016E
DetaljerMarkedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012
Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
Detaljer