Internasjonal økonomi Svakere vekst ute, Norge i utakt hjemme

Transkript

1 Internasjonal økonomi Svakere vekst ute, Norge i utakt hjemme Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Mai 2012 Internasjonal økonomi preges fortsatt av usikkerhet og uro om tingenes tilstand. Det gjelder i høy grad for utviklingen i europeisk økonomi, i betydelig grad også for den amerikanske, og etter stadig flere observatørers oppfatning også for den kinesiske. Vekstanslagene i alle fall for de to sistnevnte - er klart positive. Men under overflaten er de strukturelle og politiske utfordringene de samme som før. Det brygger opp til en spennende politisk-økonomisk sommer og høst over hele linjen, med et mulig unntak for det norske caset. En oljeøkonomi klarer seg, om den holder hodet kaldt. PROGNOSENE MELDER SVAK VEKST Euroen har lenge vært i fokus for den internasjonale bekymringen. Det meste tyder på at den fortsatt vil være det, om ikke en annen og større bekymring skulle dukke opp, for eksempel i forholdet mellom Kina og USA, eller verdenssamfunnets konflikt med Iran. Økonomene bruker sine modeller og gjør sine prognoser, men både i tilfellet med euroen og for de to nevnte eksemplene, er det politikk og ikke primært markeder mye dreier seg om når vi retter blikket framover. Den internasjonale veksten ventes å være relativt svak både i år og neste år. I Europa er det ved inngangen til 2012 registrert resesjonstendenser i flere land. USA går noe bedre, selv om usikkerheten fortsatt er stor. I Kina har ledelsen nedjustert vekstanslagene, men det er fortsatt ganske godt driv i økonomien. Anslagene for verdensøkonomien er justert ned i forhold til tidligere. Prognosen til Det internasjonale pengefondet er at den globale økonomien vil vokse med 3,5 prosent i 2012 og 4 % i 2013 (IMF, april 2012). For OECD-landene er tallene hhv. 1,5 % og 2 %, mens de fremvoksende økonomiene også ligger lavere enn foregående år, på hhv. 5,75 % og 6 %. Figur 1 Global BNP utvikling hva skjer

2 USA KONJUNKTURENE GRIPER TAK I PRESIDENTVALGET Til tross for lyspunkter, vil det fortsatt knytte seg stor usikkerhet til utviklingen i amerikansk økonomi. En liten nedgang i arbeidsledigheten, tre prosent vekst i husholdningenes konsum, økt bilsalg og bedre lønnsomhet og soliditet i næringslivet er positivt, men gir ikke sterke nok signaler om et skikkelig oppsving. Eiendomsmarkedet har ennå ikke stabilisert seg, forbruksveksten hemmes av økningen i oljeprisen, og eksporten til Europa vil ikke komme skikkelig i gang før europeerne har ordnet opp i eget hus. Det brygger derfor opp til en spennende presidentvalgkamp utover sommeren og høsten. Bekreftes lyspunktene, vil det gi Barack Obama tryggere grunn under føttene. Da får han rom for å fronte Mitt Romney og republikanerne i deres stormløp mot demokratene og deres syn på hvordan landet skal hanskes med den voksende statsgjelden. Obama legger opp til at USA skal investere seg ut av bakevja, gjennom økt satsing på utdanning og investeringer i infrastruktur. Republikanerne satser tradisjonen tro på å redusere skattene og trekke ned den offentlige utgiftsveksten. Skillelinjene er dermed klare, og det økonomiske stemningsbildet de nærmeste månedene kan få stor innvirkning på hvilken kurs USA velger seg for årene framover. FORAN EPOKESKIFTE I KINA Også Kina har merket den svakere internasjonale veksten de siste kvartalene. Det er ikke overraskende. Den årlige eksportveksten på nesten tretti prosent som landet opplevde i årene etter Berlinmurens fall og fram til finanskrisen, er halvert siden De kinesiske myndighetene hevder seg fornøyd med en forsiktig oppbremsing. Det reduserer risikoen for hard landing i en økonomi som til tider har gått for fullt. Noen analytikere mener pilene peker nedover. De ser svekkelsen som tegn på at en svakere utvikling kan være på gang, og at en epoke drevet av rask eksportvekst kan være tilbakelagt. Da er det en innenlands vekstmodell som må dra det store lasset videre. Temaet danner det økonomiske og politiske bakteppet for kommunistpartiets 18. kongress til høsten. Der skal det velges ny partisjef, sentralkomité og politbyrå, og mange står på valg. En ny generasjon skal overta, og kursen for neste femårs plan skal stakes ut. Her blir det viktig for alle å følge med. Kina har ikke bare sterke meninger om det som skjer internasjonalt. Landet har også store utfordringer innenfor egne grenser. Det må spre den økonomiske velstanden, unngå at veksten utvikler seg til en miljøkatastrofe og sørge for at veksten er mer motstandsdyktig mot internasjonale tilbakeslag. Den politiske toppledelsen er fullt klar over at uten løsninger på disse utfordringene, kan situasjonen i landet utvikle seg i svært dramatisk retning. Statsminister Wen Jiabao uttalte på en pressekonferanse i midten av mars i år, at utviklingen i kinesisk økonomi er lite balansert, ukoordinert og ikke bærekraftig på lang sikt (NRK Nyheter, ). Den grundige rapporten China 2030 (se ramme) som ble publisert i vinter er et viktig apropos til den kinesiske situasjonen.

3 Viktig rapport: China 2030 Publisert vinteren 2012 Full tittel: China 2030: Building a Modern, Harmonious, and Creative High-Income Society. Utarbeidet av: China s Ministry of Finance (MOF), The Development Research Center of the State Council (DRC) and the World Bank. Tidshorisont: Visjon: Overbevisningen om at Kina har potensial til å bli et moderne, samstemt og innovativt velstandssamfunn innen Grunntrekkene i den strategiske analysen Muligheter, ytre drivkrefter - Fordelen ved økt globalisering - Rask vekst i øvrige fremvoksende økonomier - Tilgang til lovende ny teknologi Sterke kort, egne muligheter - Høy sparing - Stor og stadig mer kompetent arbeidsstyrke - Muligheten for økt urbanisering Svake kort, skarpe utfordringer - Aldrende befolkning - Inntektsforskjellene øker - Raskt voksende miljøproblemer - Eksterne ubalanser Strategi anbefalinger Hovedoppgave: Foreta nødvendige endringer i det økonomiske systemet og i rammebetingelsene for økonomisk virksomhet. Strategiske utviklingsspor: - Endre forholdet mellom stat og privat sektor for å stimulere til økt konkurranse i økonomien - Stimulere innovasjon, åpne innovasjonssystemet og stimulere til samarbeid med internasjonale teknologi- og forskningsmiljøer - Velge grønn teknologi som strategisk satsingsområde - Åpne for like muligheter og sosialt sikkerhetsnett for alle grupper i befolkningen - Styrke offentlige finanser - Videreføre Kinas integrering i internasjonale markeder EUROLAND FORTSATT I FARESONEN De pengemessige tiltakene som ble satt inn i løpet av vinteren for å håndtere eurokrisen har betydd mye på kort sikt. De avverget skrekkscenarioet i form av et økonomisk og politisk sammenbrudd. Men situasjonen er skjør. Det gjenstår å sikre tilliten, styrken og funksjonsevnen i banksystemet, og de underliggende problemene er de samme som før. Mange av landene det dreier seg om har kjørt seg inn i et hjørne. De må dempe offentlig forbruk, styrke de offentlige finansene, få opp konkurranseevnen og få fart på veksten. Men hvordan få det til, når parolen stort sett dreier seg om å stå på bremsepedalen og foreta innstramminger? Mye tyder fortsatt på at det kan bli enda verre før det kan bli bedre. For her slipper økonomene taket: Diagnosen er grei, men så nøyer de seg med å vise til trylleordene behov for reformer, og trår varsomt utenom det grunnleggende problemet. Det

4 gjelder inntektsfordelingen og det faktum at flere blir fattige, færre unge kommer inn i arbeidsmarkedet og stadig flere familier opplever å bli satt på sidelinjen i samfunnsutviklingen. Svak tiltro til banksystemet er alvorlig, men det er enda mer alvorlig at det politiske systemet og lederskapet møter dyp mistillit i store deler av befolkningen. Den økonomiske krisen i Sør- Europa står ved terskelen til en politisk krise. NORGE SOLID, STABILT OG I UTAKT Høyere oljepris og lavere importpriser har gjennom mange år gitt Norge en kraftig bedring i bytteforholdet med utlandet. Fra 1997 til 2007 økte vårt brutto nasjonalprodukt med 66 prosent. Over halvparten av denne veksten skyldes bedringen i bytteforholdet. Effekten bidrar til å endre det norske samfunnet. I 1970 var som eksempel Norges BNP pr innbygger åtti prosent av svenskenes. I 2006 var det, når det justeres for utviklingen i kjøpekraft, femti prosent høyere (Eika og Olsen, 2008). For der høy oljepris svekker veksten i andre lands økonomiske utvikling, stimulerer det aktiviteten innenfor norsk næringsliv og styrker soliditeten i norsk økonomi. Pengene ruller inn til et Norge som i stadig sterkere grad får karakter av å være en oljet økonomi. Prognosene som er lagt fram i løpet av våren melder ganske så unisont og nesten til det kjedsommelige om moderat, god vekst og ellers alt stort sett bra på vår egen hjemmebane i årene som kommer. Stabilitet er stikkordet, om det ikke skjer noe radikalt i det internasjonale oljemarkedet. Men stabilitet er bare det ene stikkordet. Utakt er det andre. Når det gjelder utviklingen i boligprisene, situasjonen i arbeidsmarkedet, utviklingen i lønns- og kostnadsnivået, tallene i utenriksbalansen og den stadig tydeligere todelingen av økonomien som petroleumsvirksomheten er opphav til, kommer Norge for tiden mer og mer i utakt med sine europeiske naboland. Det gjør det svært interessant å følge det norske caset på kort sikt, og enda mer spennende å tenke om hva som kan skje på lang. FØLG MED Siden forrige konjunkturbarometer, desember 2011 hva skjer? NORSK ØKONOMI Oljeprisen holdt seg over 100 dollar fatet gjennom hele 2011, lå rundt 120 dollar utover våren i år, og toner nå ned mot 100 dollar. Oljeanalytikerne tror prisen fortsatt vil ligge i dette leiet, men tar forbehold om prisøkning dersom konflikten med Iran forverrer seg, og forbehold om svekket pris dersom vekstutsiktene for Kina viser seg å bli enda svakere enn det som nå ligger i kortene. Kronekursen var tendensmessig stigende, men har svekket seg i kjølvannet av at Norges Bank i midten av mars valgte å sette ned styringsrenten med 25 basispunkter

5 til 1,5 %. Rentemøtet 10. mai holdt fast ved dette. Det gir et signal om at Norges Bank har et øye for situasjonen til norsk eksportindustri. Renten er historisk lav, og den ventes å ligge lavt et godt stykke inn i neste år. Sentralbanksjefen har varslet at Norges Bank vil la renten være uendret frem mot sommeren Bedriftenes forventninger er fortsatt avventende, særlig blant eksportbedriftene utenom petroleumsnæringen. For aktiviteten på norsk sokkel peker pilene oppover i flere år framover. Her er det varslet full rulle, med økning både i investeringer, drift og vedlikehold. Husholdningene i Norge kan i gjennomsnitt se fram til et nytt godt år. Reduserte strømpriser, god lønnsvekst, historisk lav rente og en grei kronekurs bidrar til å øke den disponible inntekten. Boligprisene i Norge fortsetter å stige, om enn i svakere takt enn det vi har sett de seneste årene. DNBs prognose offentliggjort i midten av april 2012 har en prisvekst på 4,7 % i 2012 og 4,4 % i 2013, mot en vekst på 9,0 % i Også SSBs prognoser er tatt ned i forhold til hva SSB sa før årsskiftet; prognosen deres pr. februar 2012 viser prisvekst på 8,0 % i 2011 og hhv. 5,5 % og 5,8 % i 2012 og Arbeidsledigheten er lav. Ved utgangen av mars var det registrert helt ledige hos NAV. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og det laveste siden Sammen med den høye nettoinnvandringen, betyr det at vi på landsbasis har et stramt arbeidsmarked, og at det ventelige vil vare ved de nærmeste årene. Netto innvandring økte også i 2011, til et nytt historisk høyeste nivå på personer. Dette utgjør over 70 prosent av folkeveksten i Norge. Relativt stramme arbeidsmarkeder i en rekke bransjer tyder på at det høye nivået kan holde seg ennå en tid. INTERNASJONAL ØKONOMI Den økonomiske utviklingen i USA er fortsatt svak, men det er lyspunkter. Arbeidsledigheten kryper nedover, og er med 8,2 % den laveste på tre år. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til hvordan eiendomsmarkedet vil utvikle seg, og til hvilken strategi enten den ene eller den andre av presidentkandidatene legger seg på for å dempe veksten i statsgjelden. Politikerne er splittet i synet på hva som skal være den grunnleggende strategien. Situasjonen i EU er preget av nervøsitet. Tiltakene for å unngå den umiddelbare katastrofen roet ned markedene for en stund. Med valgene i Hellas og Frankrike er nervøsiteten tilbake i finansmarkedene. Situasjonene som først ble påpekt for Hellas, Portugal og Irland, og etter hvert for Italia, Spania og nå også av flere for Frankrike, viser at problemene i euroområdet vil vare lenge. Storbritannia står også med ryggen mot veggen, og må stramme inn samtidig som landet sårt trenger økonomisk vekst. Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert ytterligere ned. Som følge av svakere eksportutsikter reduseres veksttakten i alle BRICS landene bortsett fra Russland som har vekst i olje- og gassinntektene. Men anslagene ligger fortsatt, med unntak for Brasil (3 % i 2012, 2,9 % i Kilde: SSB) godt over veksttakten i de vestlige økonomiene.

6 Kilder - DNB Markets, april Eika T. og Olsen Ø.: Norsk økonomi og olje gjennom 100 år. Samfunnsøkonomen nr. 8, Handelsbanken, Capital Markets, IMF, World Economic Outlook, April NAV. Arbeidsmarkedet nå NHO. Økonomisk overblikk, 1/ Norges Bank, Utsiktene for norsk økonomi, NRK Nyheter, OECD. What is the economic outlook for OECD countries, 29 march SSB Konjunkturtendenser for Norge og utlandet, SSB Økonomiske analyser 1/ The World Bank and Development Research Center of thestate Council, the People s Republic of China: China Building a Modern, Harmonious, and Creative High- Income Society, 2012