N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "N o t a t 006/2011. Rapport om arbeidsmarkedet August 2011"

Transkript

1 N o t a t 006/2011 Rapport om arbeidsmarkedet August

2 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling og arbeidsvilkår for våre medlemmer samt analyser som lages av OECD, Statistisk sentralbyrå og NAV. Formålet er å gi et bedre grunnlag for Teknas lønns- og interessearbeid, og å gi et grunnlag for de råd og anbefalinger som Tekna gir innenfor næringspolitikken. Utviklingen i Norge er markert forskjellig fra de fleste andre europeiske land i Mens det i mange andre europeiske land er betydelig arbeidsledighet og problemer knyttet til statsgjeld og håndtering av denne, hadde Norge våren 2011 et stramt arbeidsmarked, betydelige overskudd i statsbudsjettet og en robust banksektor. Høsten 2011 er det en situasjon som på mange måter er paradoksal vi ser innstramminger i offentlig økonomi i mange av euro-landene og USA samtidig som det er lav økonomisk vekst og høy arbeidsledighet. De fleste analytikere tror at situasjonen er alvorlig, og kan gi lav veksttakt og høy ledighet over lengre tid. I Norge er situasjon også uvanlig. Vi har en solid økonomi, lav ledighet og relativ høy veksttakt. Utfordringen synes å være at det i mange bransjer og bedrifter mangler arbeidskraft. Samtidig er det vanskelig å holde igjen innenlandsk forbruk gjennom heving av renter, så lenge utviklingen er som den er i landene rundt oss. Det bør tilsi forsiktighet i bruk av midler over statsbudsjettet, for å hindre at innenlands forbruk gjør det vanskelig for eksportrettede virksomheter. Det er usikkerhet om den videre utviklingen. Spesielt for eksportrettede virksomheter kan økonomiske problemer i landene rundt oss gi problemer. Mulighetene deres for å opprettholde og utvide virksomheten vil til en viss grad være avhengig av om de makter å posisjonere seg i markeder utenfor USA og Europa. Den økonomiske situasjonen Internasjonalt Finanskrisen har vært en statsfinansiell krise i mange land, som har gitt betydelige utfordringer for sysselsettingen. Figuren under viser at land med høy gjeld har problemer med å gjenvinne tapene fra finanskrisen i 2008, mens land som Norge vokser raskere. Problemene i USA og Europa sommeren 2011 synliggjør kostnadene land står overfor i betjenningen av den gjelden som er opparbeidet over tid. Gjeldssituasjonen i land som Italia, Spania, USA og Hellas svekker handlingsrommet for å styrke sysselsetting og verdiskaping gjennom offentlig politikk. Lav vekst i USA og flere land i Eurosonen svekker etterspørselen internasjonalt, i tillegg får bank og finansinstitusjoner tap på gjeldsposter de har i disse landene. Det kan ellers noteres at ettervirkningene av finanskrisen har skapt endringer i sammensetningen av verdensøkonomien, ved at økonomien i land utenfor OECD området har vokst betydelig mer enn land i OECD-området. Mens veksten i OECD landene i 2011 er anslått til 2,3 prosent, er veksten i land utenfor OECD anslått til om lag 5 prosent. Det er sannsynlig at vekstanslagene for OECD-landene vil bli nedjustert høsten 2011 som følge av nye runder med økonomiske innstramminger i USA og flere europeiske land. 2

3 OECD, mai 2011 Figuren under viser at utviklingen i EU-landene samlet sett var mer positiv første kvartal 2011 enn avslutningen Dette var primært knyttet til utviklingen i Tyskland og Frankrike. Den videre utviklingen vil være vanskelig å forutsi, blant annet fordi både Tyskland og Frankrike vil kunne få problemer i bank- og finanssektoren ved en forverring av situasjonen i Sør-Europa. Det er allerede slik at Frankrike har varslet behov for nye innstramminger som følge av problemer med å betjene statsgjeld. USA har en svakere vekst enn antatt, og lavere vekst enn ved avslutningen av Sammen med at Japan har en uheldig utvikling, betyr det at kontrastene til veksten i land utenfor OECD blir mer tydelig. OECD, juni 2011 Beskjeden økonomisk vekst og manglende evne til å øke økonomisk aktivitet gjennom offentlige budsjetter gjør også at ledigheten går saktere nedover i OECD-området. Dette kan i seg selv gi et problem, og representere utfordringer for å igangsette ny virksomhet. Figuren under viser ledighet som prosent av arbeidsstyrken. Den viser at ledigheten opprettholdes på et høyt nivå i EU-landene, noe lavere i OECD totalt og at ledighetstallene har økt noe i USA utover våren. Vekst i økonomien gir ikke rask uttelling i andel som er ledige. Dette ser en i land som Tyskland, Frankrike og Sverige. Basert på tall fra Eurostat har det bare vært en svak nedgang i ledigheten i disse landene siste halvår (ned 0,3-0,2 prosentpoeng). 3

4 OECD, juni 2011 For Norge er utviklingen internasjonalt åpenbart viktig, fordi vi er en liten økonomi med virksomheter som er avhengig av samhandling med omverden. På 2000-tallet har vi vært i en heldig situasjon fordi bytteforholdet til utlandet har vært svært gunstig: Vi har levert innsatsvarer til vareproduksjon som har vært høyt etterspurte, og importert varer som har gått ned i pris som følge av at større deler av handelen i land som Kina og India har blitt internasjonalisert. Sterk vekst i land utenfor OECD har økt prisen på råvarer, inkludert innsatsprodukter til annen vareproduksjon, som Norge eksporterer fra blant annet metallindustri og petrokjemisk industri. Oljeprisen har økt betydelig det siste året. Som følge av urolighetene i Midt-Østen økte prisene i vinter til 125 dollar fatet. Før sommeren gikk prisen noe ned, til 115 dollar fatet som følge av informasjon om redusert økonomisk vekst i blant annet USA. Figuren under gir en illustrasjon her på aluminium på opptur og nedtur i verdensmarkedet de siste årene. Prisen på norske innsatsvarer er avhengig av at internasjonale markeder fungerer godt, og at land med store økonomier går godt. Kriser i Hellas, Irland eller Spania er i den sammenheng mindre betydningsfullt enn problemer i USA, Tyskland, Kina og India. Det er imidlertid grunner for usikkerhet om utviklingen videre. Krisepakken i USA har hatt begrenset effekt, og situasjonen høsten 2011 synes mer problematisk enn noensinne siden starten på finanskrisen høsten Tall for utviklingen i andre kvartal 2011 for Tyskland viser at veksten har stoppet opp. I både Kina og India vil økte renter bremse en vekst som for få år siden var på over 10 prosent. Summen av en oppbremsing i Asia og lav vekst i land som USA og Tyskland vil være uheldig. Hvis tyske banker i tillegg får problemer som følge av kriser i økonomier i Sør-Europa vil effektene også i Norge bli betydelige. Figuren under viser anslag for vekst blant noen av våre viktigste handelspartnere i OECD-området. Den viser at veksten antas å flate ut i 2011 og 2012, men anslagene er basert på historiske data dvs at endringer som følge av politiske og finansielle problemer i Europa og USA sommeren 2011 kan gi endringer i dette bildet. 4

5 Figur: Anslag for BNP vekst i utvalgte land Kilde: SSB, Økonomiske analyser nr 3/2011 Nasjonalt Statistisk sentralbyrå (SSB) reviderte BNP-tallene for 2009 og 2010 i juni Resultatet er en viss nedskriving av BNP-tallene, slik at kriseperioden fremstår som lengre og mer alvorlig enn det som kanskje tidligere var oppfatningen. De konkluderer med at vi nå er inne i en konjunkturoppgang, drevet frem av innenlandsk etterspørsel. Grunnen er ikke bare at Norge har en stor skjermet og offentlig sektor, men også at lavt rentenivå gir husholdningene en gunstig økonomisk situasjon. Det er nå antatt at styringsrenten fra Norges Bank vil bli holdt lavt i en lengre periode enn tidligere antatt. Figuren under viser at konsum i Norge nå har passert nivået før kriseperioden Figur: Innenlands konsum og realinntekter Tradisjonelt har høy vekst i økonomien vært fulgt av en pris- og lønnsvekst som igjen har gitt behov for å dempe aktiviteten i økonomien, enten ved hjelp av innstramming i offentlig økonomi eller ved renteøkning. Formålet med renteøkninger eller innstramminger er å tilpasse veksten til det som det er mulig å ta i bruk av kapasitet i økonomien. Norges Bank oppjusterte sine anslag for lønnsvekst i Norge i forbindelse med sitt rentemøte i juni, og mente at lønnsveksten for 2011 ville være 4,25 prosent. Styringsrenten ble imidlertid holdt på uendret nivå. Grunnene til dette er flere. En grunn er urolighetene i 5

6 internasjonal økonomi. Vi kan tiltrekke oss arbeidskraft i et europeisk og internasjonalt arbeidsmarked, og vi kan importere varer og tjenester som selges i markeder hvor prisveksten fortsatt er lav. Vel så viktig er likevel hensynet til eksport av norske varer og tjenester, og prisen på disse i internasjonale markeder. Hvis renten i Norge er høyere enn i utlandet, vil kronen styrke seg mot annen valuta. Blir forskjellene mellom renter i Norge og andre land for store, vil høy kronekurs gjøre det vanskelig for norske bedrifter å delta i internasjonale markeder. I en viss forstand vil bedriftene betale dobbelt for den økte kronekursen: Bedriftens lønnskostnader øker mer enn konkurrentenes siden lønnen betales i norske kroner, og avkastningen ved salg i internasjonale markeder går ned siden varer solgt på verdensmarkedet er priset i utenlandsk valuta. Eksportbedriftene får dermed får færre norske kroner igjen per dollar de tjente på salget. Figuren under beskriver rente- og inflasjonsforskjellen mellom Norge og utlandet. Den viser det samme bildet som Hovedstyret i Norges Bank formidlet i juni, at styringsrenten skal økes til i overkant av 3 prosent fram mot oktober neste år, noe som vil gi en forskjell i renter på i underkant av 2 prosentpoeng mot resten av Euro-området. Renter brukes for å hindre at vekst i økonomien resulterer i inflasjon, fordi det ikke er balanse mellom ressursutnyttelse og kapasitet. For å hindre en situasjon som skissert over, hvor renteutviklingen gir en sterk belastning for eksportvirksomheter, vil det være nødvendig med en restriktiv offentlig pengebruk eller å stramme inn konsum gjennom økte skatter. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 bør derfor Tekna være tilhenger av et stramt budsjett, men samtidig signalisere behov for beredskap hvis den økonomiske situasjonen internasjonalt forverres dramatisk. Figur: Rente- og inflasjonsforskjeller mellom Norge og Euro-området i prosentpoeng En viktig vekstimpuls for norsk næringsliv er investeringer fra petroleumssektoren i en rekke ulike leverandørbedrifter. I årene fram mot finanskrisen var investeringene på et høyt nivå som følge av høy oljepris. Det er imidlertid ikke slik at investeringene øker i det øyeblikket oljeprisen øker. Det er betydelig tidsgap mellom økt oljepris og investeringsbeslutninger. Figuren under viser at forventningene nå er en vedvarende høy oljepris fremover, noe som vil gi grunnlag for betydelige investeringer fra selskapenes side, som vist i figuren under. Mange forventer imidlertid en viss reduksjon i oljeprisene fra det høye prisnivået i sommer, delvis pga lavere aktivitet i USA og Europa og delvis fordi det forventes at olje fra Libya etter hvert vil bli tilgjengelig på verdensmarkedet. 6

7 Figur: Petroleumsinvesteringer og oljepris i USD. Sesongjusterte volumindekser, 2007=100 I fastlandsnæringene har aktiviteten økt, og investeringene er i ferd med å vokse betydelig. Imidlertid er dette særlig knyttet til virksomheter med et innenlandsk marked. Det er antatt en beskjeden vekst i investeringer fra industrien i 2011 men antagelsene om vekst ble utformet før uroen i internasjonal økonomi i august Til en viss grad kan politiske beslutninger påvirke investeringene i næringslivet. Det er særlig synlig for energisektoren, hvor investeringene er antatt å øke betydelig som følge av forbedringer av el-nettet, investeringer i vindmølleparker og distribusjon av fjernvarme. Investeringer i Fastlandsnæringer. Sesongjusterte volumindekser, 2007=100 Som figuren over viser vil veksten i siste del av 2010 og første del av 2011 være høyere for industrien enn det som vi kan komme til å se fremover. Grunnen er at deler av veksten er knyttet til innhenting av tapt terreng etter finanskrisen, hvor det blant annet ble stående betydelig ledig kapasitet som ble tatt i bruk 7

8 igjen. Når denne er tatt i bruk, gjenstår det å se om bedriftene makter å posisjonere seg godt i verdensmarkedet, om verdensmarkedet vil unngå en ny krise og om rammevilkår i Norge vil gjøre det mulig å vinne posisjoner i verdensmarkedet. Arbeidsmarkedet Den registrerte arbeidsledigheten blant medlemmer av Tekna har vært relativt lav og stabil de siste årene, på tross av finanskrisen. NAVs registrerte ledighet blant Tekna-utdannede er på vei ned, og antallet registrerte ledige stillinger er langt flere enn antall registrerte ledige. Figuren under fra NAV gir en oversikt over utviklingen i antall ledige stillinger, og viser at ledige stillinger som er rettet mot ingeniør (som inkluderer sivilingeniører) og IKT-fag har økt med nesten 30 prosent fra 2010 til NAV gjennomfører også en spørreundersøkelse blant norske bedrifter. Undersøkelsen gjennomføres hver vår og høst, og kartlegger hvilke forventninger bedriftene har for sysselsettingsutviklingen det kommende året, og om bedriftene har rekrutteringsproblemer. Det blir blant annet spurt om bedriftene opplever mangel på arbeidskraft. Det er omtrent samme andel bedrifter i undersøkelsen som sier at de opplever mangel på arbeidskraft som i fjor, men den anslåtte mangelen har økt med 19 prosent sammenlignet med våren På bakgrunn av svarene om rekrutteringsproblem blir det estimert en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, ulike regioner, enkeltnæringer og for ulike yrker. Undersøkelsen våren 2011 viser at det er en mangel på 2950 sivilingeniører og geologer. I tillegg er det angitt egne kategorier for dataingeniører og elkraftingeniører hvor det til sammen er en mangel på På bakgrunn av tallene lager NAV en stramhetsindikator, som viser hvor stor prosentandel mangelen på arbeidskraft utgjør i forhold til antall sysselsatte. For sivilingeniører og geologer er arbeidsmarkedet stramt. Tallene er nokså ulike fra høstundersøkelsen, men i likhet med denne er det få yrker som har et strammere arbeidsmarked enn Tekna-gruppene. Undersøkelsen er her: Registrerte ledige medlemmer av Tekna. Ved utløpet av juli 2011 var det registrert 59 ledige medlemmer av Tekna, som er under 0,5 prosent (laveste tall vi bruker pga usikkerhet etc) av Teknas yrkesaktive medlemmer. Dette er omtrent som de foregående årene. For at Tekna skal registrere et medlem som arbeidsledig, må medlemmet ha meldt seg ledig på NAV, vært ledig i 3 måneder og søkt om kontingentfritak i Tekna. Medlemmet får da 8

9 kontingentfritak i et halvår om gangen. Tekna registrerer også arbeidsledig som yrkesstatus på medlemmer som oppgir at de er arbeidsledige uten at dette er dokumentert fra NAV. Denne statusen står inntil medlemmene melder fra om at de har fått seg arbeid. Ved utgangen av desember 2010 var det 337 medlemmer med yrkesstatus Arbeidsledig, noe som tilsvarer 0,8 prosent av Teknas Yrkesaktive medlemmer. Tilsvarende antall ved utløpet av 2009 var 317. Registrerte arbeidsledige fra NAV. Tall fra NAV over registrerte arbeidsledige ved utgangen av hver måned viser at arbeidsmarkedet har bedret seg. Det har vært en nedgang i arbeidsledigheten hver måned sammenliknet med i fjor. Ved utgangen av juli 2011 var det registrert helt arbeidsledige i Norge, dette tilsvarer en arbeidsledighetsprosent på 2,8. Tilsvarende tall ved utgangen av juli 2010 var og 3,0 prosent. Dette tilsvarer en nedgang på 7 prosent. For yrkesgruppen ingeniør- og ikt-fag er det en enda sterkere nedgang i ledigheten målt ved helt ledige, og arbeidsledighetstallene er fortsatt lavere enn gjennomsnittet for alle yrker. Pr utgangen av juli 2011 var registrert som helt arbeidsledige, noe som utgjør 1,2 prosent av arbeidstyrken for ingeniør- og iktfag. Dette er en nedgang på 21 prosent fra juli Beholdningen av ledige stillinger innen ingeniør- og ikt-fag var ved utgangen av juli 2011, mot Tabell 1 Tall fra NAV. Arbeidsledige i juni og juli 2010 og 2011 Utløpet av juni 2010 Utløpet av juli 2010 Utløpet av juni 2011 Utløpet av juli 2011 Helt arbeidsledige Ingeniører- og ikt-fag i alt Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende Hele samfunnet Helt ledige i prosent av arbeidstyrken Ingeniører- og ikt-fag i alt 1,3 % 1,5 % 1,1 % 1,2 % Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende 1,0 % 1,2 % 0,7 % 0,8 % Hele samfunnet 2,8 % 3,0 % 2,5 % 2,8 % Beholdning av ledige stillinger ved utgangen av måneden I alt Ingeniører- og ikt-fag Herav: Sivilingeniører, sivilarkitekter og lignende I alt, alle yrkesgrupper Tall vi har fått fra NAV viser at ledighetsraten for sivilingeniører ligger lavere enn gruppen Ingeniørerog ikt-fag totalt. Ved utgangen av juli 2011 var den registrerte ledigheten for sivilingeniører på 0,6 prosent, mot 0,9 prosent i juli Samtidig er det flere registrerte ledige jobber/stillinger for sivilingeniører enn registrerte ledige. Figuren under viser utvikling i antall arbeidsledige, antall ledige stillinger og arbeidsledighetsprosent for Tekna-utdannede. Hittil i år har det vært flere ledige stillinger enn registrerte ledige for denne gruppen. Blant de Tekna-utdannede er det høyest ledighet blant biologer og Sivilagronomer. Figur: Arbeidsledighet og beholdning av ledige stillinger, Sivilingeniører og lignende (ekskl. arkitekter) 9

10 Antall Arbeidsledighetsrate ,3 % 1,2 % 1,1 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % Arbeidsledige ekskl sivilarkitekter Behold stillinger Arbl._% ekskl SivilArkitekter År og måned Tall over arbeidssøkende fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Det er to mål på arbeidsledighet i Norge: NAVs tall for registrerte arbeidsledige og SSBs tall basert på spørreundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Til forskjell fra NAVs tall inkluderer AKUtallene også arbeidsledige som ikke registrerer seg ved arbeidsformidlingen, og en del av dem som går på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsledighetstallene fra SSB ligger derfor over de registrerte tallene fra NAV, men utviklingen er den samme. Tabell 2 Arbeidsmarkedstall fra SSB (AKU), pr 9/ * 2009* 2010* Prognoser Utførte timeverk i Fastlands-Norge (vekst) 3,1 4,3 3,4-1,9 0,5 1,6 2,2 2,2 2,4 Sysselsatte personer (vekst) 3,6 4,1 3,2-0,4-0,2 1,2 2,4 2,6 2,0 Arbeidstilbud (vekst, AKU) 1,6 2,5 3,4 0,0 0,5 1,1 2,5 2,4 1,9 Yrkesandel (nivå, AKU) 72,0 72,8 73,9 72,8 71,9 71,5 72,1 72,7 73,0 Arbeidsledighetsrate (nivå, AKU) 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,3 3,2 2,9 2,8 * foreløpige tall Tallene er fra juni 2011, og prognosen for 2011 var da en arbeidsledighetsrate på 3,3 prosent. I juni 2010 var prognosen for 2011 på 3,7 prosent. Registrert AKU pr mai 2011 var 3,3 prosent mot 3,6 prosent i mai

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

N o t a t 001 / 2012. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2012

N o t a t 001 / 2012. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2012 N o t a t 001 / 2012 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2012 1 Innledning Administrasjonen i Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som

Detaljer

N o t a t 002 / 2 0 1 0. Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010

N o t a t 002 / 2 0 1 0. Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010 N o t a t 002 / 2 0 1 0 Rapport om arbeidsmarkedet Juli 2010 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er de analyser som lages av OECD, Statistisk

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014 HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

Detaljer

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen

Arbeid og velferd. Finansminister Sigbjørn Johnsen Arbeid og velferd Finansminister Sigbjørn Johnsen Norsk økonomi har greid seg bra Bruttonasjonalprodukt. Sesongjusterte volumindekser 1. kv. 25= 1 Arbeidsledighet (AKU), prosent av arbeidsstyrken Kilder:

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Norsk mal: Startside Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen Tips for engelsk mal utformingsfanen og velg DEPMAL engelsk Eller velg DEPMAL

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

3. kvartal 2014 29.08.2014

3. kvartal 2014 29.08.2014 3. kvartal 2014 29.08.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

4. kvartal 2014 28.11.2014

4. kvartal 2014 28.11.2014 4. kvartal 2014 28.11.2014 Forord Opinion utfører på oppdrag fra Norges Bank kvartalsvise forventningsundersøkelser i Norge om inflasjons-, lønns-, valutakurs- og renteutviklingen blant økonomer i finansnæringen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Forventningsundersøkelser for Norges Bank

Forventningsundersøkelser for Norges Bank Forventningsundersøkelser for Norges Bank Undersøkelser blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 1. kvartal 2013 28.02.2013 Forord Opinion Perduco utfører på oppdrag

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015

HOVEDSTYRET 6. MAI 2015 HOVEDSTYRET 6. MAI Vekstutsikter i fremvoksende økonomier Anslag for BNP-vekst i gitt på ulike tidspunkt. Prosent 8 6-8 6 - - -6 Russland Brasil India Indonesia - -6 Kilde: Consensus Economics Avtakende

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Hovedstyret. 22. juni 2011

Hovedstyret. 22. juni 2011 Hovedstyret. juni BNP Årlig volumvekst ). Prosent. ) Verden Euroområdet LatinAmerika Kina USA India - - 7 9 ) PPP-vekter ) Anslag fra IMF for Kilde: IMF Konsumpriser i G Industriland ) og fremvoksende

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2008

Revidert nasjonalbudsjett 2008 Revidert nasjonalbudsjett 8 Finansminister Kristin Halvorsen 1. mai 8 Sterk vekst i fastlandsøkonomien Sterk vekst i fastlandsøkonomien... BNP for Fastlands-Norge. Prosentvis vekst fra året før I fjor

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007:

Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventningsundersøkelsen 2. kvartal 2007: Forventninger om lavere prisvekst og høyere lønnsvekst blant partene i arbeidslivet TNS Gallups Forventningsundersøkelse for 2. kvartal 2007 viser at det nå ventes

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2015-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 26-2015 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 6-05 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. -0 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes til å framskrive variabler i makroøkonomiske

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer