Eurokrise og global uro

Transkript

1 Eurokrise og global uro Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS, Januar 2012 Internasjonal økonomi runder av året 2011 i en tilstand preget av eurokrise, fortsatt svak vekst i USA, svakere eksportutsikter for fremvoksende økonomier og i sum økende global usikkerhet starter til akkompagnement av meget dystre spådommer fra økonomene og med store utfordringer lagt på toppolitikernes skuldre. Uroen vi nå opplever i internasjonal økonomi, speiler problemene som euroen, EU og mange av de øvrige OECD-landene står overfor. Gjeldskrisen og underskuddene på statsbudsjettene går ikke over av seg selv. Utfordringen er av fundamental og langsiktig karakter. Veksten må opp, og de offentlige utgiftene må ned for å skape den nødvendige betalingsevnen og tilliten. Men hvordan få til det? Frykten for et nytt økonomisk tilbakeslag bare noen få år etter finanskrisen 2008, er de seneste ukene også blitt skrevet inn i talene og på lysarkene til vår egen sentralbanksjef. Budskapet er krystallklart. Vel har vi oljen, men norske aktører og fastlandsindustrien og en rekke lokalsamfunn i særdeleshet må være beredt på at noe svært alvorlig kan komme til å skje i internasjonal økonomi. USA i slow motion Amerikansk økonomi er inne i en ganske svak periode. Veksten i 2011 antas å havne på 1,7 % mot 3,0 % i Forutsatt at politikerne tar de nødvendige grepene og bidrar til at internasjonal økonomi ikke kjører av veien, anslår OECD i sin siste prognose at veksten i USA vil ligge på 2,0 % i 2012 og 2,5 % i (Kilde: OECD, ) Arbeidsledigheten (14 millioner registrert uten jobb) er fortsatt ett av fire altoverskyggende problemer, selv om det de seneste ukene er rapportert om en svak bedring i sysselsettingstallene. De tre andre hovedproblemene er statsgjelden som øker jevnt og trutt, husholdningenes boliggjeld som fattiggjør store grupper i befolkningen, og den dype mistilliten til politikerne i Washington og deres evne til å håndtere utfordringene. Problemene henger i hverandre, og med samhandlingsklimaet som nå rår mellom republikanerne og demokratene i Kongressen, er det få som venter at det skal skje et mirakel på kort sikt som kan løsne floken. I tiden framover vil politikerne være opptatt med presidentvalget. Dermed vendes oppmerksomheten mot den amerikanske sentralbanken, og om den kommer med nye runder der den lar seddelpressen gå.

2 Eurokrisen ikke under kontroll Vekstanslaget for eurolandene blir stadig magrere. Mens 2011 ser ut til å komme ut med 1,6 % ligger de ferskeste anslagene for 2012 og 2013 på hhv. 0,2 % og 1,4 % (Kilde: OECD, ). Eurokrisen har i løpet av høsten brakt eurolandene og EU til kanten av stupet. Dramaet utspiller seg i grenselandet mellom markeds- og politikerstyring, mellom sviktende tillit og handlingsvegring. Gjennom noen turbulente uker ble de politisk valgte regjeringene i Hellas og Italia spilt ut over sidelinjen og erstattet av teknokrater. Regjeringen i Spania gikk på et ikke overraskende valgnederlag. De statlige betalingsproblemene som har fulgt i kjølvannet av finanskrisen 2008 rammet først Hellas, Irland og Portugal. Siden da har også Italia, Spania og Frankrike opplevd synkende tillit i kredittmarkedet. Dermed er spredningen i ferd med å favne om hele eurosystemet. Det var trusselen mot hele systemets eksistens EU-toppmøtet 8. og 9. desember så i hvitøyet. Men beslutningen som kom, om å stramme inn på reglene for økonomisk disiplin i eurolandene, løser ikke de akutte problemene. Markedet reagerte deretter, og usikkerheten består. Situasjonen kan utløse da capo 2008 Som for kriser og dramatiske hendelser flest, verserer det mange metaforer for å billedgjøre hva dette dreier seg om. Sammenlikningen med en ulmebrann som har arbeidet seg ned i jordsmonnet og sprer seg i flere retninger, er blant de mest dekkende. Vi vet at det brenner, at brannforløpet er vanskelig å spore og at brannen er vrien å få kontroll over. I tillegg er den lunefull. Vi kan tro at brannen er slukket, men det kan ta lang tid før vi vil være helt sikre på at den ikke blusser opp igjen. Men verre enn eurokrisen sett i et europeisk perspektiv er at den også kan være i ferd med å utløse en global krise. Tanken om at man rykker tilbake til start og får et slags da capo finanskrisen 2008 verserer nå i mange varianter. Og tallene skremmer. Høsten 2008 skvatt pengemarkedsrenten i været, investeringene og produksjon reagerte momentant over hele linjen, og oljeprisen falt som en stein. Deretter ble båten brakt på rett kjøl gjennom internasjonal samkjøring og tunge finanspolitiske og kredittpolitiske tiltak. Det var den gang, da landene hadde eller trodde de hadde - ammunisjon å sette inn. Får vi en gjentakelse av kriseforløpet, kan det bli et ganske annet forløp enn sist når det gjelder å få rettet opp skuta igjen (se figur).

3 Fortsatt god fart i fremvoksende økonomier De fremvoksende økonomiene ventes å fortsette sin sterkere økonomiske vekst, sett i forhold til de vestlige landene. Men også her er anslagene i løpet av høsten dratt stadig mer ned. Samlet kan det dreie seg om en nedgang fra 6,4 % vekst i 2011 til 5,1 % i For Kina ligger vekstanslaget for 2012 på 8,7 % og for India på 7,4 % (Kilde: The Conference Board, november 2011), men det er økende frykt for at det kan bli svakere enn det. Det betyr at disse landene ikke går fri den risikoen som hefter ved euroen og situasjonen i amerikansk økonomi. Den kinesiske eksportveksten til EU-regionen er nå den laveste på nesten tre år. I Kina meldes det om uro blant arbeiderne i eksportindustrien. Dette, sammen med tegn som tyder på at det kan være en kredittboble under utvikling i kinesisk økonomi, bekymrer selvsagt myndighetene i landet. Samlet sett står de fremvoksende økonomiene nå for om lag 80 % av den veksten som skapes i verden, og det betyr at det er de to landene Kina og India som drar det globale feltet. Dette er enda en markering av den historiske transformasjonen vi er inne i, der den økonomiske og geopolitiske makten flyttes i retning Asia. Med på dette flyttelasset følger dermed også at den øvrige verden blir stadig mer sårbar for hva som kan skje på innenriksarenaene i disse landene. Norsk økonomi har styringsmuligheter Norge er plassert med ett bein i hver av disse to sfærene i den globale økonomien. Vi har ressurser og kompetanse å selge som trengs i de fremvoksende økonomiene, og vi har velferdsstatlige finansutfordringer i emning som kan ligne de som nå har kommet til overflaten i de søreuropeiske landene. På kort og mellomlang sikt betyr det at vi stiller i en økonomisk særstilling i forhold til våre kollegaer innen OECD. Mens pilene peker tydelig ned i Europa, og de sitter med statsunderskuddene i fanget, er Norge godt rustet til å kunne manøvrere klar av det verste.

4 Men når både statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen de siste ukene har valgt å tone opp advarslene om en fullt mulig internasjonal nedtur, er det for å minne oss på at Norge ikke er skjermet for hva som kan komme. Forskjellen i forhold til våre kollegaer er at vi har langt bedre styringsmuligheter. Statistisk Sentralbyrå har i sine siste anslag, publisert 8. desember, justert seg noe ned i forhold til Regjeringens anslag i Nasjonalbudsjett 2012 som kom i oktober. Bruttonasjonalproduktet i fastlands-norge anslås nå for 2011 å ligge på 1,6 %, på 1,9 % i 2012 og 2,5 % i Reallønningene skal vokse, om ikke så sterkt som i Renten spås å holde seg lav og tendere ned. Det blir vekst i det private forbruket og boligprisene fortsetter å øke. Kontaktbedriftene i Norges Banks regionale nettverk melder (9.12.) om lavere produksjonsvekst og noe svakere markedsutsikter. Norges Banks reduksjon av styringsrenten rett før jul bærer bud om at sentralbanken følger situasjonen tett, og at den her foretar en type føre var-beslutning. Følg med på Siden forrige konjunkturbarometer, oktober 2011 hva skjer? Oljeprisen hadde sin topp for året tidlig på våren da den var oppe i 125 dollar. Siden har den hatt en nedadgående tendens gjennom hele høsten, men ennå ikke bikket under 100 dollar grensen. Med fortsatt svak internasjonal vekst tenderer oljeprisen å gå ytterligere ned; om ikke ny dramatikk i Nord-Afrika og Midt-Østen får den til å bykse opp igjen. Kronekursen har styrket seg siste året, og den antas å holde verdien, eller styrkes ytterligere. Dette, sammen med det høye norske kostnadsnivået, reduserte priser på viktige eksportprodukter og svakere utenlandsk etterspørsel, ventes å skape alvorlige problemer for mange av eksportbedriftene i fastlandsøkonomien. Renten har holdt seg lav gjennom året, men er nå i bevegelse som følge av gjeldsproblemene og den økte usikkerheten innenfor det europeiske banksystemet. Eurokrisen drar pengemarkedsrenten opp, mens styringsrentene peker ned, jamfør reduksjonen i styringsrenten rett før jul. Den internasjonale konjunktursituasjonen tilsier at renten vil bli forsøkt holdt lav i årene framover, og at det også vil gjelde for Norges del. Bedriftenes forventninger. Bedriftene er i ferd med å dempe sine forventninger i lys av den internasjonale usikkerheten. Det gjelder særlig for eksportbedriftene, men også for hjemmemarkedsbedriftene. Det gjelder ikke for oljevirksomheten og de petroleumsrelaterte leverandørene. Her ventes fortsatt høy aktivitet. Husholdningene i Norge har gjennomgående god tiltro til egen økonomi. Reduserte strømpriser, god inntektsvekst og fortsatt relativt lav rente bidrar til å øke den disponible inntekten. Det ventes noe vekst i husholdningenes konsum, men også at sparingen som har økt de seneste årene, fortsetter å holde seg på et relativt høyt nivå. Boligprisene. Statistisk Sentralbyrå anslår at prisveksten blir på 8,3 % i år, og at den årlig vil stige i gjennomsnitt med 6 prosent de neste tre årene (SSB, ).

5 Netto innvandring holder seg på et historisk høyt nivå, og står nå for 70 prosent av folkeveksten i Norge. Stramme arbeidsmarkeder i en rekke bransjer tilsier at dette vil fortsette, og det ventes økt arbeidsinnvandring fra land som Spania og Italia. Den økonomiske utviklingen i USA. Den økonomiske veksten er fortsatt svak, selv om jobbtallene har hatt en liten bedring mot slutten av året. Utfordringen er å skape et løft i den private etterspørselen, samtidig som det skal kuttes i offentlige budsjetter. Sentralbanken har allerede latt seddelpressen gå. Spørsmålet som stilles i markedet er om det kommer flere runder. Situasjonen i EU. Frykten for en ny omfattende bankkrise og for de politiske konsekvensene av at det må kuttes betydelig i offentlige utgifter, har økt kraftig. Inntil det foreligger en avklaring som vekker tilstrekkelig tillit, eller på andre måter utløser situasjonen, vil den økonomiske og politiske agendaen i EU være fullstendig dominert av eurokrisen. Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert ytterligere ned som følge av svakere eksportutsikter, men anslagene ligger fortsatt langt over veksttakten i de vestlige økonomiene. Flere analytikere mener nå at det har utviklet seg en kredittboble i Kina, og at den vil kunne ramme veksten.