Friluftslivets vår. side 9 MARS 2015 INNBYGGER MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE BERGEN KOMMUNE. Engasjer deg frem mot valget. Skole med. øye for.

Transkript

1 Skole med 8 øye for 12 detaljer Tid for 4 å søke 16 tilskudd På to hjul i Bergen Engasjer deg frem mot valget 1 Friluftslivets vår side 9 MARS 2015 INNBYGGER MAGASIN FRA BERGEN KOMMUNE BERGEN KOMMUNE FOTO: HÅVARD HOLME

2 2 3 Portalen De fleste notisene på denne siden er hentet fra www. Her finner du daglig siste nytt fra kommunen og aktuell informasjon om kommunens tjenester. Du kan også abonnere på nyhetene ved å gå inn på kommune.no/aktuelt Bergenseren er et informasjons magasin utgitt av Bergen kommune. Magasinet skal informere om hva kommunen holder på med, hvilke kommunale tilbud byens innbyggere kan benytte seg av, og hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har. Bergenseren kommer ut 4 ganger i året. EVA HILLE ANSVARLIG REDAKTØR INFORMASJONSDIREKTØR eva.hille@ KATARINA LUNDE REDAKTØR katarina.lunde@ ANN KRISTIN LOODTZ ann kristin.loodtz@ ELISABETH FARSTAD elisabeth.farstad@ MARIUS SOLBERG ANFINSEN marius.solberganfinsen@ KRISTIN HAUGE KLEMSDAL kristin.klemsdal@ HÅVARD HOLME havard.holme2@ SEKSJON INFORMASJON info.avd@ Tlf Redaksjonen avsluttet 20. februar. Neste nummer kommer mai FORSIDE: Ny-Krohnborg barnehage på tur på nye Løvstien. LAYOUT: Alf Gundersen TRYKK: Mediatrykk AS OPPLAG: DISTRIBUSJON: Posten Distribuert til alle husstander og næringsvirksomheter i Bergen kommune. Slik vil nye Damsgård se ut På våre nettsider har vi lagt ut en animasjonsfilm av hvordan den nye Damsgård skole kommer til å se ut når den er ferdig. Nå er tilstanden til alle skolene i Bergen kartlagt og rapportene publiserte. Du finner dem på W /inneklima Elektronisk brev om barnehageplass Hovedopptaket til barnehageplass er i gang. De første tilbudsbrevene sendes ut fra 13. til og med 17. mars. Tilbudsbrevet sendes elektronisk i Altinn. Søker får melding om dette på e-post eller sms, hvis meldingstjenesten i Altinn er aktivert. Dersom tilbudsbrevet ikke leses innen to dager, blir det sendt som ordinær post. Søker svarer elektronisk på tilbudet. Det sendes fortløpende ut tilbudsbrev inntil alle søkere med lovfestet rett til plass har mottatt et tilbud. Hovedopptaket pågår til og med 20. juni, så det kan gå noe tid før en mottar tilbud om plass. W /barnehageplass Starter opp hverdagsrehabilitering Bergen kommune starter fra 13. april med hverdagsrehabilitering et helt nytt (hjelpe)tilbud i innbyggernes eget hjem og nærmiljø. Hverdagsrehabilitering innebærer intensiv hverdagstrening, tilrettelegging og støtte til mestring av daglige aktiviteter for hjemmeboende som har begynnende hjelpebehov. Tilbudet blir gitt i en tidsavgrenset periode. I første omgang blir dette et prøveprosjekt for innbyggere i Ytrebygda og Årstad (herunder Solheim og Landås) ut året. Det vil bli vurdert om prosjektet skal utvides til ytterligere én bydel. Innbyggere som er interesserte i å vite mer om tilbudet er noe for dem, kan kontakte prosjektleder Anita Brekke Røed på telefon eller Søk plass i kulturskolen Bergen kulturskole ønsker nye elever velkommen. Søknadsfrist for skoleåret er 1. april. Les mer og søk elektronisk på W FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Skal du bygge noe? Våren er høysesong for planlegging av mindre tiltak som utbygg, altaner, boder og murer. Nyttig informasjon om hva du må søke tillatelse om og hvordan du går frem, finner du på W /byggesak ILLUSTRASJON: RAMBØLL FOTO: HÅVARD HOLME FOTO: THOR BRØDRESKIFT Vis hensyn ved bruk av ild utendørs Om våren ønsker mange å kvitte seg med plantemateriale ved å brenne det opp. Les rådene for forsvarlig brenning. Røyken fra et bål med hageavfall er ikke ufarlig, særlig dersom bålet er vått. Røyk irriterer slimhinner i øyne og luftveier, og er spesielt plagsom for dem med luftveisproblemer. Det er ikke tillatt å brenne søppel i noen form, heller ikke trevirke som er behandlet med maling, lakk, impregnering eller lignende. Brannvesenet anbefaler heller å bruke kompost eller levere hageavfallet til gjenvinning. Dersom du likevel ønsker å brenne bål, bør man følge disse rådene: Vis aktsomhet i tørkeperioder og perioder med sterk vind. Vurder spredningsfare og om det er forsvarlig å brenne bål. Sørg for god avstand til bygninger, vegetasjon og annet brennbart materiale. Bygg bålet av utelukkende rene treprodukter, eller små mengder tørt hageavfall. Sørg for at bålet holdes under oppsyn og kontroll. Sørg for at barn holder god avstand til bålet, og kle dem i naturstoffer som bomull og ull. Sørg for at bålet slokkes forsvarlig med rikelige mengder vann. Finnes det ikke vann på stedet, må dette tas med. Klimaseksjonen, Helsevernenheten og Bergen brannvesen. Les mer og sjekk rådene for brannsikkerhet i hytte og båt på W /brannvesen FOTO: BERGEN BRANNVESEN Alle får brev om eiendomsskatten I slutten av mars får alle boligeiere i Bergen melding om hvor mye eiendomsskatt som blir utskrevet for deres bolig. Bystyret har vedtatt å innføre eiendomsskatt på boliger fra og med Skattesatsen blir på 2,6 promille med et bunnfradrag på kroner. Den første terminen har forfall 20. mai De neste terminene for eiendomsskatten vil være 20. august og 20. november. Kemneren utarbeider nå grunnlaget for eiendomsskatt. I slutten av mars skal dette arbeidet være ferdig. Da blir skattelisten lagt ut til offentlig ettersyn i seks uker. W /kemneren Veien videre for Bybanen Arbeidet med å regulere traseen for Bybanen til Fyllingsdalen er startet opp. Traseen vil gå fra sentrum til Fyllingsdalen via Haukeland sykehus og Mindemyren, den blir i utgangspunktet kilometer lang med holdeplasser. Traseen gjennom Mindemyren er allerede regulert. Det som gjenstår er strekningen fra Nonneseter til Kronstad og for strekningen Mindemyren til Fyllingsdalen. Byrådet vedtok oppstart av dette planarbeidet i november i fjor. Planprogrammet for reguleringsarbeidet har nå vært ute på høring, og skal fastsettes av Komité for miljø og byutvikling i løpet av våren. Bergen kommune informerer om utviklingen på: W og W bergensprogrammet.no Gjør byen klar for vår Grønn etat er for tiden travelt opptatt med å klargjøre «den grønne akse» byrommet som strekker seg fra Teaterparken ved DNS til Bergen Offentlige Bibliotek for vårsesongen. I løpet av mars / april skal forglemmegei og stemorsblomster plantes ut mellom tulipanene, slik at byen tar seg best mulig ut til 17. mai og Festspillene. FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ FOTO: KATARINA LUNDE EVA HILLE INFORMASJONSDIREKTØR I BERGEN KOMMUNE Vi feirer friluftslivets år i Bergen Vi bergensere er heldige! Med byfjellene, sjøen og vakker natur en liten spasertur unna, har vi det beste utgangspunktet for å feire friluftslivets år i Og her er vi allerede kommet godt i gang. Ta en titt på midtsidene til inspirasjon for hvordan du kan nyte friluftslivet gjennom hele året. For mange er sykkelen et fremkomstmiddel, samtidig som det gir god helsegevinst og friluftsopplevelser. Vi har spurt sykkelsjefen om hvorfor sykkel er viktig, og han viser oss kartet over hvilke sykkelruter som planlegges fremover. Men så er det heller ikke til å stikke under en stol at vi bergensere i perioder må leve med mye regn og ruskevær. Derfor er det godt å vite at vi også kan være med på trivelige aktiviteter innendørs når det ikke frister å ta på regntøyet. Biblioteket er blitt et viktig verktøy for integrering av nye innbyggere som kommer til kommunen vår. Hver onsdag inviteres det til språkkafé på biblioteket i sentrum, hvor frivillige blir oppfordret til å melde seg som kafémedarbeidere. Nå er tiden der hvis du vil søke sommerjobb i kommunen din. Flere hundre jobber lyses ut, og her er det gode muligheter for å finne en jobb med mening. Det kan gjerne være i eldreomsorgen, hvor det skjer mye for tiden. Sykehjemmene i kommunen samarbeider med Helse Bergen for å bli flinkere til å behandle beboere som blir syke. For mange eldre er det viktig å unngå unødig flytting mellom sykehus og sykehjem. Det nærmer seg valgtid, og i Bergenseren kan du lese om hvordan du kan engasjere deg frem mot kommunevalget mandag 14. september. Med ønske om god lesing og en frisk og sprek vår i Bergen! FOTO: MORTEN WANVIK

3 4 5 Når én millimeter er nok Tenk deg at en ørliten blikkendring er eneste form for kommunikasjon. Eller at du skal oppfatte nyanser i følelsesregisteret til en som er døvblind. Legg så dette inn i en skolehverdag. Velkommen til Loddefjord skole sin forsterkede avdeling. LILLE SPEIL: Odin bruker speil til munnmotorisk trening. Spesialpedagog Rebekka Hiim Titland følger med. Plan for elever med særskilte behov I september 2014 vedtok Bergen bystyre Sammen for kvalitet spesialpedagogisk plan for bergensskolen TEKST: SYNNØVE AAS Planen tar opp organisering, styring, innhold og kvalitet i hjelp og tjenester som gis til barn, unge og voksne med særskilte behov i barnehage og skole. Noen av tiltakene som trekkes frem er at de forsterkede skolene (skoler med spesialavdelinger) skal ha spesialpedagogisk kompetanse som gjør dem i stand til å kunne ta imot elever med alle typer store lærevansker/ utviklingshemming. De forsterkede skolene skal kunne gi et fleksibelt tilbud, og elevene skal i størst mulig grad knyttes til en klasse eller gruppe. Omorganiserer PP-tjenesten Planen innbefatter også en omorganisering av pedagogisk-psykologisk tjeneste. Det skal opprettes fire nye pedagogisk-psykologiske sentre (PPS), som vil bestå av PP-tjeneste og fagsenter. De fire enhetene skal ha ansvar for hvert sitt byområde med utgangspunkt i dagens bydelsorganisering. Omorganiseringen omfatter omkring 400 ansatte, men prosessen skal ikke gå utover tjenestene til brukerne. Nye PPS-enheter og en ny Seksjon for spesialpedagogisk tjeneste skal være iverksatt innen 1. august Hele planen kan du lese på W TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Det er et yrende liv i gangene. Høye røster, forventningsfulle lyder, grining og sang. Velkjente skolelyder, men noe er veldig annerledes blant de 38 elevene. Her er barn med ulike utfordringer; autisme og døvblindhet, barn med cerebral parese og andre med epilepsi. Mange har flere diagnoser. Noen har motoriske utfordringer, andre kognitive eller sosiale. 40 års erfaring Her jobber vi med helt egne måleenheter, sier Anne Aaraas. Hun er spesialpedagog ved avdelingen. De små tingene er så store. Vi jobber på et millimeternivå og vi ser etter detaljer i et barns utvikling som man ikke oppdager hos friske barn. Vi ser etter små endringer, gledesuttrykk og tilbakemeldinger på at livet er greit. Når livet er greit, får man lyst til å lære, sier hun. Loddefjord skole ble grunnlagt for 40 år siden. To avdelinger ble opprettet. En vanlig skoledel og en spesialenhet for barn med spesielle behov. Alder uviktig Mange av elevene har en-til-en undervisning. Odin er en av dem. Han har diagnosen barneautisme. Sammen med spesialpedagog Rebekka Hiim Titland går de han til et lite grupperom hvor de kan sitte skjermet. Her jobbes det med gjenkjennelse av objekter og bilder. Odin rydder på plass etter hver øvelse og får klistremerker når oppgavene er fullført. Innimellom får han også et chipsflak. Forsterker kalles det. Andre former for «belønning» kan være at eleven får bruke tid på en aktivitet han eller hun liker. Odin har en ufokusert dag, forteller Hiim Titland. Jeg ser det på blikket hans. Plutselig forsvinner han inn i en egen verden i noen sekunder. Da lurer jeg ofte på hvor han er, sier hun. Hvor gammel er Odin? Vet du, det husker jeg ikke. Han går i tredje klasse, tror jeg, sier Hiim Titland og smiler. Et slikt svar er vanlig. Her deles gruppene inn i ulike farger, ikke aldersbestemte klassetrinn. Alder spiller liten rolle. Det kan være vanskelig å forholde seg til for en voksen, men det er et grunnleggende prinsipp som må forstås for å gjøre en innsats ved skolen. Musikk med mening For å gi elevene fra 1. til 7. trinn utbytte av læringshverdagen, må de ansatte skru om på sin intuitive måte å tenke på. Et barn på 10 år kan ha et kognitivt funksjonsnivå som er 9-15 måneder. Har du da en pedagogikk som går langt over hodet på barnet, får barnet ingen utvikling, sier Anne Aaraas. Hun underviser blant annet i musikk og synger gjerne samme sang et tosifret antall ganger. Det er ikke fordi jeg ikke kan flere sanger altså, smiler hun. Tanken bak er at vi må operere på barnets nivå. Et barn med en gitt diagnose får gjerne ikke med seg sangen de første fem gangene. For eksempel har vi en sang hvor alle barna skal tromme på gitaren når det er deres tur. Hvis et barn opplever at jeg trommer, men bare tar det inn de første fem gangene jeg synger, så må de få lov til å gjøre det. Så trommer de gjerne selv den sjette gangen. Det er da de lærer, og ikke ved at en voksen tar hånden deres og trommer med den første gang. Dette er små, men viktige nyanser, sier hun. Læringsverktøy For å kunne leve seg inn i barnets verden, har Loddefjord skole tatt i bruk en rekke læringsverktøy som Aktiv læring, ABLLS og Marte Meo. Avdelingen har blant annet en aktivitetsvegg tilrettelagt for barna. Den er med på å fremme elevenes læring og utvikling gjennom egenaktivitet. 11 år gamle Andreas er døvblind. Han sitter sammen med lærer Hilde Brask Eriksen og jobber med å få ulike gummiformer til å passe i en ramme. Hendene er hans viktigste sanseverktøy, og Brask Eriksen forsikrer Andreas konstant om at hun er der klar til å hjelpe. Jeg holder for eksempel hendene mine under hans slik at han vet hvor jeg er, og slik at han kan gi et signal, sier hun. Andreas smiler når han får til formene og er veldig opptatt av orden. I hans verden er det veldig viktig at alt passer, at ting går opp. Det gir en helhetlig mening, forteller Brask Eriksen. Flere lærere per gruppe Loddefjord skole sin spesialavdeling har cirka 35 ansatte i ulike stillingsstørrelser. Det er 1-2 lærere per gruppe som har hovedansvaret for opplegget rundt elevene. I tillegg finnes en rekke assistentstillinger med og uten fagbrev som følger opp den enkelte elev. To av de fem elevene i rosa gruppe, Gerd Elise og Silje, jobber med grovmotorikken denne dagen. Da er det flere ansatte til stede i rommet til enhver tid. Gerd Elise går i en «walker», mens Silje står i et ståstativ. Bevegelsene er små, men utbyttet av en time i stående posisjon er stor. De får begrepstrening og det er viktig for kroppen å komme opp å stå. I tillegg er det kjempeviktig for mestringsfølelsen og utviklingen deres. Når eleven står oppreist kan de samtidig arbeide med kryssende bevegelser i armene, noe som igjen skaper viktige broer mellom høyre og venstre hjernehalvdel, sier Beate Hovdenak, en av kontaktlærerne som jobber tett på de to elevene. Stor takhøyde Hvilken verdi har det for avdelingen at den er knyttet til en ordinær skole? Det er veldig nyttig. Da kan vi finne knutepunkter i skolehverdagen hvor de to kan møtes. Det kan være friminutter eller andre aktiviteter og samlinger. I noen tilfeller kan også barn fra den forsterkede enheten delta i timer som kroppsøving med en klasse fra den ordinære skolen, sier avdelingsleder Erlend Mulelid. Det skaper et fellesskap som vi søker. Det er ingen stor sak for noen på den vanlige skolen at mange elever herfra sitter i rullestol for eksempel. Her har vi alle typer barn og det er stor takhøyde, sier Mulelid. Stor takhøyde er det virkelig på Loddefjord skole. Her eksisterer ikke ord som «må» eller «skal». Her er verdenen tilpasset den enkelte elev. For dem er det slik læring oppnås og slik skolehverdagen må være. STORT UTBYTTE: Gerd Elise og Silje er oppe i henholdsvis «walker» og ståstativ. Å ha nok voksne til stede under slik trening er avgjørende for å snappe opp alle signaler barna gir, og gi dem mest mulig utbytte.

4 6 7 - Livet har blitt litt bedre «Irena» er i 50-årene og har rundt 20 år bak seg i psykiatrien. Hun er blant pasientene som får ACToppfølging. Jeg har hatt perioder med depresjoner siden tenårene, men var frisk. Vendepunktet kom med den første psykosen. Jeg hadde flyttet til Bergen fra utlandet for å etablere meg som student. Det var tøft med studiene, og jeg hadde ikke noe nettverk. Alt presset kan ha bidratt til at jeg ble syk, tror «Irena». Hun har etter dette hatt flere psykoser, og mange innleggelser i sykehus. En periode søkte hun hjelp i alternative behandlingsformer, og hadde lite kontakt med hjelpeapparatet. Etter hvert fikk jeg diagnosen bipolar lidelse, og startet opp med medisiner. Siden 2005 har jeg gått ukentlig til en god psykiater. Det har vært til stor hjelp, sier hun. orker ikke å ta telefonen eller åpne døren, forteller hun. Om depresjonen blir alvorlig nok, kan den utvikle seg til en psykose. Oppfølgingen fra FACT-teamet har imidlertid ført til at hun har hatt færre innleggelser de siste årene. Men egentlig synes jeg det er både-og. En innleggelse gir et pusterom, og gjør at jeg føler meg komfortabel og trygg, forklarer hun. «Irena» er forsiktig optimist når det gjelder fremtiden. Som ufør har jeg mindre til livsopphold enn før, så jeg trenger å tjene litt penger. Drømmen min er å jobbe i en blomsterbutikk. Jeg håper det kan være mulig. Psykiatri på pasientenes premisser Hvordan hjelpe alvorlig psykisk syke som ikke klarer å ta imot, eller vil ha hjelp? FACT-teamet går inn der det ordinære hjelpeapparatet ikke strekker til. TEKST OG FOTO: KRISTIN HAUGE KLEMSDAL Innen psykiatrien finnes det en pasientgruppe som har et stort behov for hjelp, men som er svært vanskelige å hjelpe. Dette er personer med alvorlige psykiske lidelser med psykoseproblematikk, noe som kan gi hyppige innleggelser i sykehus. De sliter i tillegg ofte med rus, bostedsløshet og noen ganger også kriminalitet. Mange verken evner eller vil ta imot hjelp. De har gjerne erfaringer med hjelpeapparatet som gjør at de er skeptiske, forteller spesialrådgiver Audun Pedersen i Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune. Alt i ett Som svar på utfordringene knyttet til denne pasientgruppen, tok Helsedirektoratet i 2009 initiativ til å etablere såkalte ACT-team. Bergen kommune og Helse Bergen HF opprettet i samarbeid Bergens første ACT-team ved Kronstad DPS i Teamet er satt sammen av personer med ulik kompetanse, og tilbyr et bredt spekter av tiltak alt fra medisinsk oppfølging til hjelp med å mestre praktiske ting i hverdagen. ACT-teamet jobber også tett med andre hjelpeprogrammer for å skaffe egnet bolig og jobb. Tilbudet er tidsubegrenset oppfølgingen varer så lenge det er behov for det. Målet er at pasientene skal oppleve en sømløshet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helsetjenesten, sier Alf Georg Sørensen, seksjonsleder ved Kronstad psykoseklinikk og leder for de to FACT-teamene ved Kronstad DPS. Fra ACT til FACT ACT-modellen er meget ressurskrevende, og det er egne kriterier som må oppfylles før pasientene kan få tilbudet. Blant annet økte symptomer og/eller økning i rusbruk og manglende evne til å ivareta seg selv. I starten måtte pasienter ved Kronstad DPS henvises spesielt for å få ACT-oppfølging. Dette er nå endret. Det siste året har man tatt i bruk en ny modell, FACT, eller såkalt fleksibelt ACT. Med FACT kan alle de rundt 400 pasientene ved poliklinikken sluses inn og ut av ACT-oppfølging ved behov. Denne modellen gir mindre byråkrati og gjør at flere pasienter kan få dette tilbudet, forklarer Alf Georg Sørensen. Må være kreative Pasientene som FACT-teamet følger opp, har ofte store og sammensatte problemer. Ofte må teamet jobbe mye for å bygge en relasjon til dem. Sørensen forteller at det er pasientens behov og ønsker som er avgjørende. Vi må selge inn et tilbud som er interessant for dem. Det kan være å tilby transport, gå tur eller oppsøke dem der de er. Noen pasienter er veldig krevende å komme i dialog med. Da må vi tenke kreativt. En gang troppet vi opp hos en pasient med et kjøleskap, etter tips fra en pårørende. Dette er illustrerende for hvordan vi jobber. Vi må være villige til å gjøre det meste, sier Sørensen. Lykkes vi ikke med å komme i posisjon for å hjelpe pasienten, kan vi også ivareta pårørende og naboer som er bekymret, og være kontaktpunkt mot hjelpeapparatet for dem. MORGENMØTE: Alle pasientene som får ACT-oppfølging, er på den såkalte FACT-tavlen. Det betyr at teamet daglig gjør opp status for pasientene og diskuterer eventuelle tiltak. Her er FACT Årstad/Ytrebygda samlet til morgenmøte. Denne dagen har de også besøk fra en representant fra den kommunale psykiatritjenesten. Fra venstre: Leila Hodali (overlege), Hege Elisabeth Dørum (psykologspesialist), Ellen Kjellevold (avdelingsleder psykiatritjenesten i Ytrebygda) Solveig Haavik og Sunniva Vollset (psykiatriske sykepleiere), Tor Olav Milde (psykologspesialist) og Daniel Forland (sosionom). Styrke i teamet Sunniva Vollset har mange år bak seg i den kommunale psykiatritjenesten, og er nå psykiatrisk sykepleier i FACT Årstad / Ytrebygda. I kommunehelsetjenesten er man avhengig av at folk ønsker og evner å ta imot tilbud. ACT-modellen er mer fleksibel. Vi har mer ressurser og kan tilby det lille ekstra. For oss som jobber med denne pasientgruppen, er det også en stor fordel å jobbe i team. Det er lettere å finne gode løsninger, og vi klarer å holde koken litt lenger, sier hun. Vollset forteller at mye av jobben hennes dreier seg om koordinering. Ofte dukker ikke pasientene opp til avtaler de har hos for eksempel NAV, lege og tannlege. Jeg følger til og fra avtaler, slik at de får benyttet de tilbudene de har krav på. Mange har store helseplager, og dårlige tannhelse er vanlig. Jeg har for eksempel fulgt en av pasientene mine til tannlegen 17 ganger, forteller Vollset. Bygget tillit «Irena» forteller at hun har prøvd det meste innen psykiatritilbudet i Bergen. Jeg har fått god hjelp fra det offentlige, men samarbeidet med den kommunale psykiatritjenesten har fungert dårlig, sier hun. Da ACT-teamet ble etablert, var «Irena» blant de første pasientene. Fleksibiliteten i tilbudet, kombinert med tilliten som enkeltpersoner i teamet møysommelig har bygget opp over tid, gjør at hun nå klarer å ta imot hjelp. De har hjulpet meg til å få mer struktur i hverdagen, noe jeg virkelig trengte, sier «Irena». Tre dager i uken får hun besøk av Sunniva Vollset fra FACT Årstad/Ytrebygda. Jeg bor alene og har ikke familie, så kontakten med Sunniva betyr mye. Da har jeg noe å vente på. Hun følger meg til tannlege og lege, og kjører meg til aktiviteter på Fredheim (et kommunalt tilbud for personer med psykiske lidelser, red. anm). Noen ganger går vi turer sammen. Hvis jeg er dårlig, handler hun for meg. Ønsker seg en jobb «Irena» synes livet er blitt bedre. Men fortsatt er svingningene store. Omtrent annenhver måned går hun inn i en depressiv periode. Da blir hun stort sett liggende i sengen, ute av stand til å fungere. Jeg kommer i en slags likegyldig tåke, og TRENER PILATES: Gjennom Psykiatrialliansen har «Irena» fått tilbud om å trene pilates. Her er hun i gymsalen på Kronstad DPS sammen med instruktør Wencke. ACT / FACT De kommunale psykriatritjenestene ACT står for Assertive Community Treatment-Team. FACT står for fleksibelt ACT. Tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser med omfattende tilleggsproblematikk, der det ordinære tilbudet ikke strekker til. En av de mest evidensbaserte metodene innen psykisk helsevern, og det er dokumentert at modellen gir færre innleggelser i sykehus. De virksomme elementene i ACT er blant annet at teamene er tverrfaglig sammensatt, de jobber oppsøkende, de kan treffe pasientene hyppig og de gir langvarig og fleksibel oppfølging. ACT er beskrevet som «et sykehus uten vegger» der tjenestene utformes på pasientens premisser og gis der pasienten ønsker å motta dem. I Bergen er det to ACT-team ved Kronstad DPS: FACT Årstad/Ytrebygda, og FACT Bergenhus. FACT er et satsingsområde fra sentrale myndigheter, og nye team er under planlegging ved flere DPS er i Bergen. AVDELING PSYKISK HELSE Følger opp hjemmeboende i bydelene. Gir individuell oppfølging til alvorlige psykiske lidelser, med og uten rusproblemer. Samarbeider tett med rehabiliteringsteamene i Helse Bergen. N Hver av de åtte sosialtjenestene i kommunen har en egen ambulant oppfølgingstjeneste for personer med store rusproblemer som bor i egen bolig. Målet er at brukerne skal beholde boligen sin, og ut over dette får hjelp til å realisere andre individuelle mål. MYRSÆTER BO- OG REHABILITERINGSSENTER Rehabiliteringssenter med 14 plasser som arbeider med dobbeltdiagnoser psykiatri/rus. Følger også opp brukere etter utflytting, drifter et bofellesskap med fem boliger og heldøgns tjenester, og ett med tre boliger og heldøgns tjenester. Har stor kompetanse innen rus/psykiatri, og samarbeider tett med spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt stiftelsen Bergensklinikkene.

5 8 9 FOTO: KATIE STEENMAN ROVERDENSMESTRE: Nils Jakob Hoff og Kjetil Borch på toppen av seierspallen i Chungju, Sør-Korea i Nå dine mål med tilskudd fra kommunen Hvert år deler Bergen kommune ut tilskudd til lag, organisasjoner og enkeltpersoner innen kultur og idrett. I år skal omkring 28 millioner kroner deles ut til søkere gjennom tilskuddsordningen. TEKST: HÅVARD HOLME Hovedmålet for kommunens kunst- og kulturpolitikk er å være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i Idrettsbyen Bergen skal være et steg foran, og har som mål å være en av Nordens mest attraktive i Tilskuddene til kultur og idrett er et ledd i arbeidet med å realisere målsetningene. Midlene skal gi mottaker stimulanse og muligheter for videreutvikling. IDRETT Kommunal støtte har vært helt essensielt for at jeg har oppnådd det jeg har som idrettsutøver. Hadde jeg vært født i en annen kommune som ikke hadde brydd seg på samme måte, hadde jeg aldri lykkes, sier verdensmesteren Nils Jacob Skulstad Hoff fra Fana Roklubb. Han har mottatt utviklingsstipend og toppidrettsstipend fra Bergen kommune. I år har han som mål å nå toppen i VM, og kvalifisere seg til neste års OL i Rio. KULTUR «Julekveld» av Ragnar Hovland er Loddefjord Musikalfabrikks bidrag til det landsomfattende ungdomsteaterprosjektet DUS, som settes opp på Den Nationale Scene 21. mars. Gruppen består av rundt 30 aktører i alderen år som påtar seg rollen som musikere, skuespillere og dansere. Støtten vi får gjennom tilskuddsordningen gjør at det går an å drive en friteatergruppe i Loddefjord. Tilskuddet er simpelthen avgjørende for driften, sier styreleder Kjetil Tveito. Musikalfabrikken har mottatt samarbeidsmidler fra Bergen kommune. Slik søker du På våre nettsider finner du til enhver tid tilskuddsordninger som er aktuelle å søke på, og en oversikt over alle tilskuddsordninger fra Bergen kommune. Noen av fristene er fortløpende, mens andre er datofestet. Flere av tilskuddsordningene for barne- og ungdomsorganisasjoner, kor, korps og orkester har frist 20. mars. Skal du søke talentutviklingsmidler til idrett må du huske fristen 15. april, eller prøve igjen til høsten. FOTO: HÅVARD HOLME TALENTUTVIKLING: Loddefjord Musikalfabrikk øver for tiden på stykket «Julekveld» av Ragnar Hovland. W /tilskudd Helse i hvert steg Som innbygger i Bergen har du landets største treningsanlegg like utenfor dørstokken er friluftslivets år. Bruk sjansen til å komme deg opp av sofaen og ut i det fri! TEKST OG FOTO: KATARINA LUNDE Oddvar Fossedal går med lette steg opp Tippetue på Fløyen. Svetteperlene titter frem i pannen hans, men ansiktet er et eneste stort smil. For halvannet år siden var det utenkelig for Oddvar å gå denne turen. Han var 19 kilo tyngre og mistet pusten av å gå opp trappene til legekontoret. Bergenseren hadde flyttet tilbake til hjembyen etter 36 år på Østlandet, og innså at selv foreldrene i 80-årene var i bedre form enn ham. En endring måtte skje. Han tok kontakt med kommunens frisklivssentral, og gjennomførte et år med trening, samtalegrupper og undervisning. Nå er han ansatt der i en femti prosent stilling, og er blant annet turleder på Frisklivssentralens utflukter til byfjellene. Jeg har fått et nytt liv med Frisklivssentralen, sier Oddvar. Naturen som treningsstudio Ifølge levekårsundersøkelsen for 2011, gjennomført av Statistisk sentralbyrå, går ni av ti nordmenn på tur eller driver med andre former for friluftsliv én eller flere ganger i året. Omtrent to tredjedeler av befolkningen vil foretrekke å gå turer i naturen og i nærmiljøet, dersom de skulle bli mer aktive. Uansett hvor sakte du går eller jogger, så knuser du den som ligger på sofaen, sier leder ved Frisklivssentralen, Kristin Vikane. Hun påpeker at Bergen er et eldorado for friluftslivsinteresserte. Nesten uansett hvor man bor i denne byen, er det gangavstand til fjell og grøntområder. Syns du det er vanskelig å komme i gang, så start med en rusletur. Det gir også helseeffekt, og kanskje får du lyst til noe mer! sier Vikane. Lufter sinnet Det er ikke bare det fysiske aspektet ved friluftsliv som bidrar positivt til folkehelsen. Gode opplevelser i naturen og avkobling fra stress i hverdagen har stor betydning for livskvalitet og psykisk helse. Jeg gikk søndagstur opp Fløyen på Turistforeningens Kom deg ut-dag. Det var strålende sol i Bergen og et yrende liv opp Fløysvigene. Alle gikk og smilte. Totalopplevelsen man får av å være ute i friluft er unik, sier Vikane. I ferden mot en mer aktiv hverdag, anbefaler hun å bytte ut kaffebesøk med rusleturer. Det kan oppleves tungt å komme i gang, og da er det lurt å alliere seg med venner eller familie. Man får ekstra motivasjon av å dele aktivitetene med andre. Og husk: Jo dårligere form du er i når du starter, jo raskere fremgang har du de første månedene. Finn aktiviteter i din bydel Kommunen arrangerer en rekke aktiviteter for store og små ute i bydelene. På www. finner du en egen oversikt hvor du kan søke blant aktiviteter i alle deler av Bergen. På nettsidene finner du også en egen temaside for Friluftslivets år 2015 med turtips og aktivitetsoversikt, som oppdateres jevnlig. MOT ET SUNNERE LIV: Hver mandag og fredag arrangerer kommunens frisklivssentral turer i byfjellene for sine deltakere. Her er Ashan Hassan og Britt Knutsen på vei opp Fløyen sammen med Linda Aksnes fra Frisklivssentralen. VISSTE DU AT: Voksne anbefales minst 150 minutter fysisk aktivitet i uken. Barn anbefales minst 60 minutter hver dag (moderat eller høy intensitet). Alle bør redusere stillesitting, også fysisk aktive. Fysisk aktivitet reduserer risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske vansker. Kilde: Helsedirektoratet Bla om og la deg inspirere til aktiviteter i bergensk friluft. TIL TOPPS: En tur på fjellet gjør godt for både kropp og sjel. Det kan Linda Aksnes og Oddvar Fossedal skrive under på.

6 10 11 FRILUFTSLIV I BERGEN ÅRET RUNDT T E KST: H ÅVAR D H O LME VIDDEN PÅ SKI Noen ganger må man klype seg i armen og oppdage at Bergen er en drøm. Som her på ski over Vidden i solnedgangen, like før fullmånen lyste opp fjellheimen 1. februar. Idrettsservice i Bergen kommune står for preparering av den 5 kilometer lange løypen på Fløyen, og den over 10 kilometer lange løypen på Totland og Frotveit. Følg med på for oppdaterte føremeldinger. LØVSTIEN Aking, klatring, bøtte og spade naturlige ingredienser når pedagogisk barnepleier, Jeanet Brunborg, går på tur med «ekornene» i aldersgruppen 3-6 år fra Ny-Krohnborg barnehage. Løvstien strekker seg 4355 meter fra Melkeplassen i nord til Kråkenes i sør. Langs den nye fjellveien, som åpnes offisielt 23. mars, kan vi nyte utsikten mot Byfjorden, byfjell og Bergensdalen. «Barnas naturrom» med fotballøkka, Bukkene Bruse bro, tuftesletta, tretoppen, utkikken, klatresvingen og skoleamfiet gjør turen til en artig opplevelse for barn i alle aldere. F OTO : M ARIUS SO L BERG AN F IN SEN FOTO : H ÅVAR D H O L ME Ønsker du å trekke frisk luft, lufte hunden, teste kondisen i hundrevis av trappetrinn midt i skogen eller skiløypen, eller nyte utsikten fra byens tak? Bergen kommune legger til rette for at alle skal få bruke mulighetene byen byr på. STOLTZEKLEIVEN Hver dag tar i gjennomsnitt 1121 sprekinger seg opp de over 800 trappetrinnene opp Stoltzekleiven. Fra 6. februar 2014 til samme dato 2015 registrerte tellesensoren hele brukere av Stoltzekleiven. Kom i gang nå, og bli klar til verdens bratteste løp, Stoltzekleiven Opp, september. FOTO: H ÅVA RD HOLM E FOTO: HÅ VA RD H OL ME F OTO : BERGEN OG H ORDA LAN D T UR LAG FRØKEN PÅ FRIFOT Jeg lar henne ofte løpe fra seg i minutter her når jeg tar turen rundt Tveitevannet, sier Bjørn Fondenes om tispen «Frøken», som er tatt med fra gaten i Budapest. Bergen kommune ønsker alle hunder og eiere velkommen til hundeluftegårdene ved Tveitevannet,Tennebekk og Liavatnet. TURLEDERKURS Bergen Turlag utdanner elever ved ungdomsskoler i Bergen til å bli turledere. Kurset tilbys 10.-klassinger som deltar på valgfaget natur, miljø og friluftsliv. FOTO: M AR IUS SOLB ER G AN FI NS EN FOTO: M AR IU S SO LB ER G A N FIN SE N ØVRE HELLEN FRILUFTSOMRÅDE I anledning Lærlingeuken 2014 ble barne- og ungdomslærling Tora Marie Leine Vassenden og en hel gjeng andre lærlinger sendt til skogs for å gjøre teambuildingoppgaver i Øvre Hellen friluftsområde. Stedet var tidligere en del av Bergen festning og er nå et turområde med veier, stier, gamle forsvarsanlegg, «uteklasserom», klatrevegg, hinderløype og flott utsikt mot Byfjorden. W /friluftslivets-ar-2015 På vår hjemmeside finner du turtips og oppdatert informasjon om friluftslivsaktiviteter i Bergen. La deg inspirere til å ta turen ut litt oftere enn før! KANO Denne gjengen fikk boltre seg på Storavatn i Fyllingsdalen, på sommerleir i 2014.Ta en kanotur du også! Fra april til utgangen av oktober kan du låne kano gratis i Skomakerdiket på Fløyen. FOTO: H ÅVAR D HOLM E BADEPLASSER Sommer, sol og bading Etat for helsetjenester hjelper deg med vurdering av badevannskvaliteten for hele 24 offentlig tilrettelagte badeplasser, som her på Helleneset i Bergenhus bydel. Hold deg oppdatert på badetemperaturene på kommunens nettsider.

7 TIL SJEFEN FOTO: HÅVARD HOLME Former sykkelbyen ILLUSTRASJON: RAMBØLL SENTRUM Småpudden Sykkelveg med fortau SENTRUM Bergen Rådhus Sikker sykkelparkering SENTRUM Nøstet Sikker sykkelparkering EINAR JOHAN GRIEG BERGEN SYKKELSJEF, BERGEN KOMMUNE Nordnes 1. Hvorfor skal vi satse på sykkel i Bergen? Økt sykling er meget god samfunnsøkonomi i form av bedre helse for den enkelte, det gir ingen forurensing i form av støy eller utslipp, og sykkel som transportmiddel er svært arealeffektiv. En fersk undersøkelse om sykkelvaner viser at Bergen er på bunnen blant de store byene, så nå bør det gå oppover! Potensialet i området rundt sentrum er stort, og sykkelandelen i Årstad og Bergenhus er allerede på 7-8 prosent. For å øke sykkelandelen andre steder, må vi legge bedre til rette for de som sykler, med bedre veier og snarveier der det er mulig. Laksevåg SENTRUM KRONSTADRUTEN Fabrikkgaten, Kanalveien - Kronstad Sykkelveg med fortau 2. Hvilke gang- og sykkelveier kommer i år? Vi skal begynne på ny sykkelvei fra Minde allé til Kronstad og langs Fabrikkgaten fra Kanalveien til Kronstad i år. Det pågår også en rekke prosjekter langs Bybanen til Flesland, og det mest spenstige er kanskje Dyrhovdtunnellen, en tunnel for både Bybanen, fotgjengere og syklister. Vi det vil si Bergensprogrammet* - bygger også sikker sykkelparkering ved rådhuset og på Nøstet i år. Fyllingsdalen Sletten FJØSANGERRUTEN 3. Og hvilke sykkelveier er planlagt? Vi begynner arbeidet med Småpudden i år. Det er en gang- og sykkelbro over Puddefjorden som bare er for fotgjengere og syklister. I 2015 pågår dessuten byggingen av sykkelvei med fortau langs Fyllingsdalsveien og langs Salhusvegen i Åsane, og flere ruter er i prosjektfasen. Det planlegges flere sykkelveier i forbindelse med bybaneutbyggingen i fremtiden. I tillegg til dette planlegger Hordaland fylkeskommune å bygge to sykkelveger med fortau i Fabrikkgaten og Møllendalsveien og etablere sikker sykkelparkering ved kollektivterminalene i Åsane, Lagunen, Birkelandsskiftet og Nesttun. 4. Hvorfor gjøres det ikke mer? Det er en større interesse for sykkel og sykkelsatsing nå enn tidligere, men det er mye som må på plass i årene som kommer. Jeg er opptatt av å fremsnakke sykkel og sykling i alle sammenhenger og fokuserer på at sykling er en del av transport og hverdagsliv. 5. Hva er Sykkelbyen Bergen? Sykkelbyen Bergen er et prosjekt i regi av Bergensprogrammet med mål om å gjøre sykling til det naturlige transportvalget for korte avstander og et valg flere også bruker når de skal på jobb. Det er også et prosjekt som vil stimulere barn og unge til å velge sykkel. God sykkelparkering både på skoler og arbeidsplasser er et veldig godt tiltak i så måte. Noen har lang avstand til jobb, men mange flere kan sykle til foreldremøter og andre ærend i nærområdet. Bergen kommune satser på sykkelveier og skal bygge nye rundt om i Bergen. Kartet til høyre viser hvor det skal bygges i Arbeidene skjer i regi av Bergensprogrammet, som er et samarbeid mellom kommunen, fylket og Statens vegvesen. Bergensprogrammet skal etablere et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Bergen for å få flere til å velge sykkel som transportmiddel fremfor bil. TEKST: ELISABETH FARSTAD Flesland Flyplass LAKSEVÅGRUTEN Krinsjåvegen, Nygårdsviken - Lyderhornsvegen Sykkelfelt Ytrebygda Fjøsanger FYLLINGSDALSRUTEN Fyllingsdalsveien, Allestadveien - Skarphaugen Sykkelveg med fortau FLYPLASSRUTEN Dyrhovdtunnellen Rådal - Flesland Sykkelveg med fortau langs Bybanen byggetrinn III Minde Allé - Fabrikkgaten Sykkelveg og sykkelveg med fortau FOTO: RUNE JENSSEN, BYBANEN UTBYGGING *Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø er et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen og står for byggingen av Bybanen, alle store veiprosjekter og gang- og sykkelveier i bergensområdet. Full oversikt får du på W bergensprogrammet.no/prosjekter

8 14 15 «HJEMME» BEST: Jessie Mjelde er beboer på Lyngbøtunet sykehjem. Får hun en infeksjon, vil hun nå kunne få intravenøs antibiotika og væskebehandling av Anne Marie Hauge Mjørlaug og hennes kolleger. Vil din bedrift ta imot språkpraksiselever? Voksenopplæringen ved Nygård skole søker bedrifter som vil ha deltakere fra Introduksjonsprogrammet på utplassering. Praksisstedet får gratis arbeidskraft mot å stimulere språkutviklingen til deltakeren og gi dem mulighet til å prøve seg i norsk arbeidsliv. Ønsker din bedrift å ta imot en språkpraksiskandidat, kontakt Margareth Yttredal på e-post margareth.yttredal@ HOS HAVNEVESENET: Syriske Sebouh Gahvejian, Mohamad Eshan Hallak, og Jamal Issa Mohamad Rashdan disket opp med saudi-arabisk mat på siste praksisdag hos Havnevesenet. Fagleder for bygg anlegg, Andreas Dyrdal og rådgiver Gry Midttun fra Nygård skole er med på festen. SPRÅKTRENING: Angela Nakamba fra Zambia (til høyre) diskuterer friluftsliv og noterer nye norske ord sammen med sine ferske bekjentskaper i språkkafeen. Språkkafeen Bedre rustet for eldrebølgen Et samarbeid mellom Det felles innvandrerråd i Hordaland og Bergen Offentlige Bibliotek. Onsdager kl i hovedbiblioteket. Gratis og for voksne. Nivået er enkel norsk. Vil du jobbe som frivillig i språkkafeen? Kontakt annebhel@ bergenbibliotek.no Nå skal pasienter på sykehjem kunne få behandling for infeksjoner der de bor, i stedet for å bli innlagt på sykehus. TEKST OG FOTO: ANN-KRISTIN LOODTZ Alle byens sykehjem gjennomgår nemlig et omfattende kompetanseløft gjennom et femårig prosjekt. Prosjektet er et tett samarbeid mellom Bergen kommune og Helse Bergen. I tråd med Samhandlingsreformen får kommunen ansvar for sykere pasienter enn tidligere, og kommunene med sykehjemmene får mer omfattende ansvar for etterbehandlingen. Samtidig lever vi i et samfunn der andelen eldre blir stadig større, og dette utgjør en utfordring for både kommunene og sykehusene. Like god pleie Samlet gir dette et endret pasientbilde ved sykehjemmene, og de må derfor være i stand til å gi mer aktiv behandling. De må være gode på smertelindring i livets siste fase, og de må kunne behandle de vanligste infeksjonene og somatiske komplikasjonene som ofte rammer eldre. Studier har vist at de hyppigste innleggelsesårsakene fra sykehjem er lungebetennelse og urinveisinfeksjon. Per i dag har det vært ulikt i hvilen grad sykehjemmene kan behandle dette medisinsk. Målet er nå at alle sykehjemmene skal ha lik standard på tjenesten. Sykehuset er spesialister og kan mye om hvert spesialfelt. Sykehjemmene er generalister og må kunne litt om alt. Med gjensidig utveksling av erfaring og kompetanse, vil vi kunne gi pasienten best mulig behandling, forklarer kvalitetsrådgiver Kjersti Valde ved Etat for alders- og sykehjem. Hun leder prosjektet sammen med rådgiver Helen Koldal ved Helse Bergen. Opplæringen er lagt opp som et teorikurs hver høst, med påfølgende praksis ved den enkelte institusjon. Hospitering mellom sykehjem og sykehus står også sentralt. I årene fremover skal sykehjemmene blant annet få økt kompetanse i behandling ved svikt i naturlige funksjoner som hjerte, nyrer og fordøyelse, nevrologiske lidelser og smerter ved alvorlig sykdom. Ansatte ved Helse Bergen skal på sin side få økt kunnskap om delir, palliasjon og demens. Pasient i sentrum Prosjektet startet i høst da 350 sykepleiere og vernepleiere ansatt i sykehjem startet opplæring i å gi intravenøs antibiotika og væskebehandling. Innen utgangen av februar skal alle byens sykehjem kunne håndtere det like godt. På Lyngbøtunet sykehjem har de allerede fått oppleve hvordan den nye hverdagen kan bli. En pasient var dehydrert etter en mageinfeksjon. Når vi kunne gi ham væskebehandling her, slapp vi sykehusinnleggelse og han kom seg raskt, forteller Anne Maria Hauge Mjørlaug. Hun har bakgrunn fra infeksjonsavdelingen på Haukeland universitetssjukehus og er en av 40 ressurspersoner som koordinerer opplæringen ved hver sitt sykehjem. Når jeg har opplæring, får jeg gjerne spørsmål om det er meningen at vi skal være et «minisykehus» for pasienten. Men det skal vi ikke. I hvert enkelt tilfelle er det en diskusjon om hva som er etisk og medisinsk riktig. Trenger man sykehusinnleggelse, så får man det, presiserer hun prosent av beboere på sykehjem har demens. Ved infeksjoner kan en kognitiv svikt forverre seg, og flytter man pasienten, vil det gjerne oppstå unødvendig engstelse og forvirring. I fagmiljøene ser man derfor at pasienten har det best med stabile omgivelser for å ha best mulig funksjonsevne og kvalitet på den tiden man har igjen. Samtidig er det viktig å velge en behandlingsmetode som gjør pasienten trygg. På sykehjem er man på livets siste reise. Jeg pleier å si at vår oppgave er å være flinke reiseguider som gjør denne reisen god, illustrerer Valde. Prosjektet omfatter både private og kommunale sykehjem. Helse Bergen samarbeider tett, og etter hvert vil man koble inn Haraldsplass som er veldig god på smertelindring og geriatri. Mens hovedmålet er å gi pasienten trygg og riktig behandling, skjer det dessuten veldig mye læring gjennom prosjektet om hvordan sykehus og sykehjem best kan samhandle i fremtiden. Man vil også søke midler fra Fylkesmannen til å evaluere effekten av alle tiltakene innenfor prosjektet. Møter hele verden på biblioteket Hver onsdag inviterer biblioteket og Innvandrerrådet til Språkkafé i sentrum. TEKST OG FOTO: KATARINA LUNDE Over hundre personer fra hele verden har funnet veien til hovedbibliotekets Språkkafe denne onsdagen. Spania, Bosnia, Colombia, Argentina, Egypt, Zambia, Italia og Norge. Åtte land og tre verdensdeler er representerte rundt ett av bordene i underetasjen. Jeg kommer hit for å øve meg i norskuttalen og for å utvide vokabularet, forteller Angela fra Zambia. Hun er elev ved Nygård skole og har bodd i Norge i fire år. For meg er ikke dette bare norsktrening, men også samfunnslære, sier hun. Angela er gift med en nordmann, men forteller at hun stadig lærer nye sider ved den norske kulturen. I tillegg tilegner hun seg ny kunnskap fra hele verden fra menneskene hun møter i språkkafeen. Det er tydelig at vi har truffet et behov. Folk er ivrige etter å snakke norsk, og her kan vi tilby dem en uformell møteplass, sier Anne Berit Helland. Hun er ansatt ved biblioteket og startet språkkafeen i mars 2013, sammen med Innvandrerrådet. Allerede på åpningsdagen kom det over tretti deltakere, og siden har det bare økt på. Deltakerne representerer et bredt spekter; fra dem som har norske kjærester eller ektefeller, til utenlandsstudenter, arbeidsinnvandrere og flyktninger. Kafeen er åpen for alle og krever ingen påmelding. Nå er tilbudet så populært at vi vurderer å utvide, sier Helland. Bidrar til integrering Hvert bord i kafeen har en norsk gruppeleder, og samtalene starter alltid med et forhåndsbestemt tema. I dag snakker de om friluftsliv. Fabiana fra Argentina trekker en lapp og leser spørsmålet høyt: «Kan det være farlig å gå på tur i Norge?» Nei, mener hun selv. Hvis det er storm ute, kan det være farlig, påpeker Angela. Fabiana nikker. Det ligger faktisk mye kultur i det spørsmålet. Jeg tolket det ikke slik, jeg tenkte med en gang på kriminalitet, sier argentineren. Da afrikanske Angela først kom til Bergen, synes hun det var merkelig at nordmenn gikk ut på tur i all slags vær. I Zambia holder vi oss innendørs når været er dårlig, men her er ikke regn noen hindring, sier hun med et smil. Nå er hun selv blitt en ivrig turgåer, og trosser gjerne været for en fjelltur. For å bli bedre i norsk, er det lurt å komme seg ut av klasserommet og finne en aktivitet man kan dele med nordmenn. Man kan for eksempel bli med i et turlag, eller komme hit til språkkafeen! Dette er et flott tiltak for integrering, slår hun fast. Søker frivillige Edith Anfinsen har jobbet som frivillig i språkkafeen i halvannet år. Hun er opprinnelig fra Tyskland, og kjenner til utfordringene ved å lære seg det norske språket. For meg er det veldig meningsfylt å hjelpe andre. I tillegg er det fint å ha et mål for dagen, og her kommer jeg i kontakt med mange interessante mennesker, sier den pensjonerte guiden, som har bodd i Bergen siden Helland skryter av de frivillige som bidrar til å holde språkkafeen levende. Vi hadde ikke klart oss uten dem, og tar veldig gjerne imot flere.

9 16 Politikk på Ved å lese denne siden får du med deg det aller viktigste som skjer i politikken i Bergen. Bare saker som er endelig vedtatt omtales her. W DET POLITISKE SYSTEMET I BERGEN BYRÅDET Byrådet er Bergens byregjering. Byrådet kan fatte vedtak innenfor store deler av kommunens virksomhet. I saker der byrådet ikke har nødvendige fullmakter, kommer byrådet med forslag til vedtak. Sakene sendes så videre til behandling i bystyret. BYSTYRET Bystyret fungerer på samme måte som Stortinget gjør på nasjonalt nivå. Flertallet i bystyret bestemmer hvem som skal danne byråd. Bystyret vedtar også overordnete mål, prinsipper, strategier og planer for kommunens virksomhet, samt kommunens budsjett. Åpen høring om skjenkepolitikk Komite for helse og sosial har krevd høring om skjenkepolitikken som utøves av Bergen kommune. En høring er utspørring i komiteen av personer som er innkalt for å forklare seg om et spesielt forhold eller informere om et saksområde. Vi ønsker høring fordi det i løpet av høsten i fjor kom frem en del saker som gir grunn til å tro at forholdet mellom skjenkekontoret, byrådet og bystyret på dette feltet ikke har vært så åpent og ryddig som det skal være, forklarer Erlend Horn fra Venstre Følgende er innkalt i til høringen: Kontor for skjenkesaker, kommunaldirektør Robert Rastad, NHO Reiseliv, Fellesforbundet avdeling 266 Hordaland Hotell-Restaurantarbeiderforening, PSS Securitas, byråd Liv Røssland og byråd Helge Stormoen. 17 Høringen er åpen for alle interesserte og finner sted: 11. mars i rom 224 i rådhuset klokken Flere tiltak for bedre byluft TEKST: ANN-KRISTIN LOOTZ Bystyret har vedtatt tiltaksplansplan for bedre luftkvalitet i ti punkter, blant annet tidsdifferensierte bompenger som ble konkretisert i et eget vedtak i februar. Nye takster innføres etter planen fra 1. januar BYMILJØ Det er vedtatt flere planer for bygging av boliger, blant annet en ny boligblokk i Nattlandsveien og et nytt boligfelt på Grønstølen i Fana, boliger i Folldalsheia, tomanns- og eneboliger ved Nordåsvannet hhv. på Nausthaugen og Markaneset, samt små boenheter for førstegangskjøpere på Åstveit i Åsane. Det er også vedtatt en plan for boliger, dagligvareforretning og drivstoffautomat på Søreide/Dolviken i Ytrebygda. Bystyret har godkjent offentlig plan for gangog sykkelveg, kollektivfelt og -terminal ved Oasen i Fyllingsdalen, samt plan for å bygge ut Kiwi på Ulset i Åsane. Videre har bystyret vedtatt Handlingsplan mot støy, samt program for trafikksikring langs kommunal vei i Kommunedelplan for Storavatnet-Liavatnet er vedtatt. To innbyggerinitiativ følges opp med tiltak, hhv. mulig parkering ved Tertnes videregående skole og tryggere trafikkregulering ved Møhlenpris skole. Av vedtak i byrådet er oppstart av områdereguleringsplan for Oasen, Spelhaugen og omkringliggende boligområder, samt regler for å avgrense gatemusikanters spilletid på Torgallmenningen. BARNEHAGE OG SKOLE Bystyret har godkjent rehabiliteringsprosjektene ved Varden og Møhlenpris skoler. Det er også bevilget penger til å bygge ny Minde barnehage. Bystyret har dessuten vedtatt kvalitetsmelding for barnehagene og støtter forslag om et pilotprosjekt for å sikre godt språkmiljø i Årstad bydel. Byrådet har vedtatt å rive gamle Søreide skole, og går for øvrig inn for et forsøk med anonyme tentamensbesvarelser for 10. trinn. Byrådet støtter forslag om endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. KULTUR OG IDRETT Bystyret har inngått festeavtale med Varegg allianseidrettslag for at de skal kunne bygge idrettshall og kunstgressbane i Mulen. Sædalen Idrettslag har fått godkjent plan for å anlegge syverfotballballbane. Bystyret har videre behandlet løypemelding for 13 nye idrettsbygg, og vedtatt en plan for frivillighet som skal styrke frivillighetens posisjon i Bergen. Byrådet har vedtatt å støtte Åsane fotball med to millioner slik at de kan oppgradere Myrdal stadion til bruk og går inn for å etablere kunstgressbane i det planlagte nærmiljøanlegget i Råstølen. Av andre saker har byrådet utsatt salg av Sentralbadet til etter mars 2015, og vil at bygget vurderes som fremtidig scenekunsthus. HELSE OG OMSORG Bystyret har vedtatt at Bergen tar imot 350 flyktninger i Bystyret ønsker også å ta imot omtrent 30 syke og skadede flyktninger fra Syria. For tiltaksplan og mer info, se W /luftkvalitet Bystyret har vedtatt Boligmeldingen , og går inn for at Handlingsplan mot åpne russcener fortsetter satsing mot bostedsløshet og overdoser, etablering av MO senter i Bergen Nord, samt styrking av rehabiliteringstilbudene. Bystyret har fått status for 12 helsebygg, og ber om at kostnader justeres i budsjettet etter forprosjekt ved hvert enkelt bygg. Videre har bystyret vedtatt veteranplan for Bergen. Byrådet har prioritert søknader om støtte fra Nasjonal tilskuddsordning mot fattigdom. Av de som får støtte er Jentegruppen ved Solheimsviken helsestasjon, Jobbsjansen ved Sportsklubben Brann og leksehjelp og sommerskole ved Bergen Røde Kors. ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Bystyret vedtok kommunens budsjett for 2015, samt økonomiplan for de neste fire årene, i møtet før jul. Om budsjettet leser du på Av andre vedtak er revidert etisk standard for Bergen kommune og årsregnskap for 2013 for kommunens største porteføljebedrifter. Bystyret har vedtatt at Bergen kommune er åpen for å slå seg sammen med andre kommuner. FOTO: KATARINA LUNDE Vil du være valgmedarbeider? Nå kan du søke både for å jobbe på valgdagen og i perioden med forhåndsstemming. Valgdagen Til valgdagen 14. september trenger kommunen rundt 700 medarbeidere til å betjene 47 valglokaler, samt reserver i tilfelle forfall. Åpningstiden i valglokalene er klokken Man må derfor være forberedt på en lang arbeidsdag, med oppmøte én til to timer før åpning og frem til lokalene er stengt og alle stemmer er talt opp og kontrollert. Det er behov for behov for IKT-medarbeider, vakt- og veilederfunksjoner, avkryssere i manntallet og stemmemottakere. For hvert valglokale unevnes en leder og en nestleder. Forhåndsstemming faste lokaler og institusjoner I perioden 10. august til 11. september kan det avlegges stemme ved de kommunale bibliotekene og i Bergen Rådhus. De to siste ukene før valgdagen opprettes også forhåndsstemmelokaler flere steder i bydelene. Det blir også forhåndsstemmegivning ved ulike institusjoner, samt avholdt hjemmestemming for velgere som har vansker med å reise til et valglokale. En del av valgmedarbeiderne må derfor disponere bil. Opplæring Alle valgmedarbeidere må gjennomføre obligatorisk opplæring i august. Vær oppmerksom på at du må levere to søknader dersom du ønsker å jobbe både før og under valget. Informasjon og lenke til elektronisk søknadsskjema på W / politikk/valg. Brenner du for byen din? Det finnes mange veier inn i politikken og måter man kan ta opp en sak. Du kan komme med muntlig innlegg i en bystyrekomité, du kan mobilisere et innbyggerinitiativ, og du kan kontakte en politiker eller et parti. Finn ut hvordan på: W / slik-kan-du-pavirke Venter du på byggeklagen din? Har du klaget på vedtak i en byggesøknad og venter på et politisk vedtak? Her er noen tips om hvordan du best kan følge med: Grunnen til at en klagesak kan ta tid, er at den kan gå til behandling i mange ledd. Her er alle leddene som er mulig: Etat for byggesak og private planer De kan endre vedtaket om det har kommet frem nye momenter i saken. Om ikke, sendes saken til byrådsavdelingen med et anbefalt vedtak. Byrådet Byråden kan fatte et vedtak, eller legge frem saken for byrådet som så avgir en innstilling til: Komite for miljø og byutvikling Om komiteens vedtak er i tråd med klagers ønsker, avsluttes saken her. Men dersom komiteen opprettholder det påklagede vedtaket, sendes saken til: Fylkesmannen i Hordaland Fylkesmannens vedtak er endelige. Slik følger du med: På dinside får du innsyn i alle byggesaker og oppmålingsaker som berører din eiendom, samt vedtak og saksgangen i dine søknader. Får du beskjed om at klagen skal til politisk behandling i byrådet, kan du følge med på under byrådet/innstillinger. Nye saker offentliggjøres hver torsdag. Aldri før har det vært så mange i Ungdommens bystyre! 17. februar hadde Ungdommens bystyre årets første møte. Møtet var historisk, med rekord i antall deltakere: 57 ungdommer. TEKST: ANN-KRISTIN LOODTZ Ungdommens bystyre (UB) har møte en gang i måneden og skal være ungdommens talerør inn i bypolitikken. Hver ungdomsskole og hver videregående skole i Bergen kommune kan ha en representant og en vara i UB. Vil du at UB skal ta opp en sak? Visste du at hvert møte innledes av en Åpen halvtime, der man har mulighet til å legge frem en sak for UB? Ordningen kan brukes av enkeltpersoner, skoleklasser, elevråd og interesseorganisasjoner for barn og unge. Vil du fremme en sak i Åpen halvtime, er det bare å dukke opp, men send gjerne en e-post i forkant til ungdommens.bystyre@. Er du en engasjert bergenser? I utgivelsene frem mot valget vil vi ikke nøye oss med å omtale byrådets og bystyrets vedtak under Politikk på 1-2-3, men også tipse deg om små og store muligheter til nettopp å engasjere deg. Møtene starter klokken 11.30, og møteplan for hvilke dager finner du på nettsidene til UB. I vår vil de første møtene finne sted i Terminus Hall, og flyttes tilbake til Det gamle Rådhus når det er klart. - Forme fremtiden I det konstituerende møtet ble Martin Nilssen Blytt fra Akademiet Bergen valgt til ordfører, mens Anniken Strønen Riise fra Rå skole ble valgt til varaordfører. Hvorfor er du med i UB? spurte vi begge: Det sies ofte at ungdommen er fremtiden, og dermed mener jeg at også ungdommen skal få lov til å være med på å forme den. Et demokrati handler nettopp om det å la minoriteten få en stemme, noe som Ungdommens bystyre gjør, sier ordfører Nilssen Blytt. UB er en utrolig mulighet for hver enkelt til å lære masse, påvirke unges hverdag og få mer forståelse for hvordan samfunnet fungerer. Etter jeg kom inn i UB, har jeg deltatt i politiske prosesser der jeg og andre har fremmet ungdommens sak, tilføyer Strønen Riise. Du kan følge med på aktivitetene til UB på W /ub, Facebook og Twitter. TIPS Er det noe du ønsker at vi skal ta opp på disse sidene? Tips oss på redaksjonen@, bergenkommune eller på FOTO: BJARTE FRØNSDAL

10 18 19 SOMMER I KOMMUNEN: Mange av sommerjobbene er innenfor helsesektoren. Her fra hjemmesykepleien på Landås. Jobben min Kjersti Halvorsen ALDER: 41 år STILLING: Daglig leder i Bergen arrangementsselskap AS AKTUELL MED: Tiltrer i det nyetablerte selskapet 1. mars Hva tenkte du da du fikk jobben? Wow! Dette blir spennende og gøy. Hva vil jobben bestå i? - Jeg skal bidra til å videreutvikle Bergen som arrangementsby, og vil arbeide tett sammen med aktuelle miljøer innen kultur, idrett og næring. Som daglig leder skal jeg holde oversikt over kommende arrangementer, bidra til å koordinere disse, og bistå aktører i utviklingsarbeid. FOTO: HÅVARD HOLME Hvilke utfordringer gleder du deg mest til? Jeg gleder meg til å være en del av et strategisk redskap for Bergen kommunes arrangementspolitikk. Det blir spennende å bidra til kompetanseoverføring mellom ulike internasjonale, nasjonale, regionale og lokale arrangementer. Jeg ser frem til å presentere Bergen og regionen som arrangementssted, som igjen vil gagne kultur, idrett, næring og innbyggere i Bergen og regionen rundt. Noe du gruer deg til? Nei, ikke akkurat gruer. Det er vel mer en sitrende følelse bestående av spenning og begeistring. Hvilken bakgrunn har du og hvordan får man en slik jobb? Bakgrunnen min er en god blanding av stor interesse for kultur, idrett, kunst og arrangementsproduksjon. Jeg har vært aktiv innen idrett, særlig fotball og håndball. Jeg har universitetsutdannelse innen kultur-/humaniorafag, sitter i håndballstyret for Nordnes IL og har arbeidet i kulturbransjen med små og store arrangementer i 13 år, som OiOi-festivalen, Tall Ships Races og Festspillene i Bergen. - Det er viktig er å ha en variert bakgrunn og kompetanse, men samtidig vise at man er ydmyk for å tilegne seg enda mer kunnskap, være løsningsorientert og åpen for samarbeid. Vil du jobbe i kommunen? W /jobb BYOMBUDET HJELPER DEG Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Kontakt byombudet@ Telefon: FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN BENEDICTE GRAM KNUTSEN RÅDGIVER HOS BYOMBUDET Sommerjobb med mening Løs og vinn Foreldresamarbeid i grunnskolen Hver sommer utlyser Bergen kommune flere hundre sommerjobber, flesteparten av disse innen helsesektoren. Slik går du fram for å sikre deg en av stillingene. TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN Det store volumet av stillinger vi har, er innen helse. Rundt 80 % av stillingene som utlyses fra Bergen kommune er innen denne sektoren, eller undervisning. I sommermånedene er derfor en enda høyere andel innen helse og omsorg, sier Tale Berntsen ved HR-seksjonen. Sykehjem, hjemmesykepleie eller bofellesskap står for mange av utlysningene. I skrivende stund tidlig i februar er det allerede 77 ulike stillinger utlyst som ferievikar. Det kommer en rekke stillinger innen andre sektorer også, så det er bare å følge med, sier Berntsen. Slik gjør du Hver enhet lyser ut sine egne stillinger. Disse samles på og inneholder lenker for veien videre. På nettsiden kan du lese mer om hver enkelt stilling, finne kontaktinformasjon og søke på stillingene. Merk av «ferievikar» i filtreringen, og du får opp oversikten. Sommermoro i Bergen TEKST OG FOTO: MARIUS SOLBERG ANFINSEN AKTIV BY Visste du at du kan leie en rekke bygg, lokaler eller anlegg til ditt arrangement? Her er det bare å la fantasien løpe fritt. Finn ut hva du vil arrangere, og besøk for å finne det perfekte stedet. AKTIVITETSLEIR FOR BARN OG UNGDOM Idrettsservice ruller nok en gang ut en rekke spennende leirtilbud for dem mellom 2. og 10. trinn. Ukene å merke seg i år er 26, 27 og 33. Her kan de unge og lovende delta på skatecamp, idrettsleir eller hva med friluftslivsleir? Følg med på for oversikt over alle leirer og info om påmelding. Husk at det legges ut sommerjobber fortløpende, så dersom du ikke finner det du leter etter på første forsøk, er det bare å prøve igjen med jevne mellomrom, sier Tale Berntsen. Stillingene som skal besettes er i tidsrommet mellom uke 25 og 36. Krav til søkerne Hvilke krav stilles til søkerne? Mange av stillingene i helsesektoren søker mennesker med helsefag eller helsefagstudenter. Det stilles ofte krav til at man har gode norskkunnskaper, både skriftlig og muntlig. Noen jobber krever sertifikat til bil. Vi ønsker også stort sett at søkerne er 18 år, eller at de fyller 18 i løpet av året. Men dette opplyses det om i stillingsutlysningen, sier Berntsen. Prosessen videre er som ved vanlig jobbsøking. Aktuelle kandidater kalles inn til intervju, og deretter treffer arbeidsgiver sitt valg. FYSAK ÅPNER DØRENE For første gang holder Fysak i år sommeråpent i juli. Tidspunktet er ikke spikret enda, men følg med på her kommer info i god tid. Om du heller vil bevege deg i det våte element blir det også i år kanopadling på Fløyen/Skomakerdiket og Nipedalen/ Tennebekktjørna. FUN CAMP Søk om plass for klassen, idrettslaget eller speidergruppen til Fun Camp fra uke 21 til 25. Idrettsservice tilrettelegger et friluftsområde med lavvoer, kanoer/kajakk, idrettsutstyr, grill, bålpass og mye mer. Gruppen organiserer aktiviteten selv og det er valgfritt å overnatte. Påmelding og mer info: W /idrett Hvor mange har gått Stoltzekleiven det første året etter at telleren kom på plass? Hvem arrangerer Språkkafé i hovedbiblioteket sammen med Bergen Offentlige Bibliotek? Når er valgdagen for kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015? Vi trekker ut én hovedvinner som får to gavekort, mens to andre vinnere får ett gavekort på én film fra Bergen Kino. SEND SVARENE TIL: bergenseren@ eller: Bergen kommune, Seksjon informasjon, Bergen Rådhus, postboks 7700, 5020 Bergen. Merk sendingen «Løs & Vinn». Husk å oppgi navn og postadresse. Vinnerne annonseres i neste utgave av Bergenseren. VINNERE FRA NR : Bente Owren, Bergen Kari Haugervåg, Ulset Terje Nomeland, Bergen Les tidligere utgaver av Bergenseren i PDF-format Skriv Bergenseren i søkefeltet. Alle nettadressene som er oppgitt i papirutgaven har klikkbare lenker i PDF-formatet. W PÅ TUR I FJELLVEIEN I dag er treningstights og allværsjakker antrekk som dominerer i Fjellveien. På begynnelsen av 1900-tallet var kutymen en annen, og man tok gjerne på seg finstasen for en rusletur i fjellsiden. Disse fine fruene er fotografert på begynnelsen av 1900-tallet. I bakgrunnen kan man skimte utsikten mot ytre Sandviken og Askøy. Opplæringsloven 13-3 d pålegger kommunen å ha et foreldresamarbeid. Skolen skal ifølge loven sørge for et samarbeid med hjemmet. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Et godt foreldresamarbeid er en svært viktig ressurs for skolen, og en forutsetning for å kunne fremme et trygt læringsmiljø for den enkelte elev. Byombudet får med jevne mellomrom henvendelser fra foreldre som opplever det vanskelig å samarbeide med skolen. Foreldrene som tar kontakt, opplever at de har liten eller ingen medvirkning på forhold som angår trivsel og læring. Man ser at samarbeidet ofte settes på prøve der barnet mistrives på skolen, har høyt fravær, viser negativ atferd, har læringsproblemer, eller utsettes for mobbing. Dette er svært uheldig da det er nettopp i disse tilfellene det er viktig at samarbeidet fungerer, og at partene har en gjensidig tillitt til hverandre. Byombudet viser til at det er foreldrene som kjenner sine barns behov og sårbarhet. Foreldrene innehar en spesialkompetanse som skolen må nyttiggjøre seg i sitt arbeid for å fremme læring og motvirke mobbing. Et godt foreldresamarbeid vil også skape tillit og dempe eventuelle konflikter. Det er svært viktig for et barns trivsel og læring at kommunikasjonen mellom foreldre og skole er god. Videre er det viktig at skolen har gode rutiner for å besvarelse henvendelser, jfr. forvaltningslovens alminnelige saksbehandlingsregler. Vil du vite mer? W /brukervalg TEKST: KATARINA LUNDE / FOTO: E. O. SCHOU/BERGEN BYARKIV

11 Kontaktinformasjon SENTRALBORD BERGEN KOMMUNE W HUSK KOMMUNETORGET Kommunal informasjon i Bergens Tidende hver søndag. Informerer om åpne politiske møter, planer, kulturaktiviteter og spesielle helse- og omsorgstilbud i kommunal regi. Du finner også viktige meldinger og oppfordringer til befolkningen. DU MØTER OSS PÅ FACEBOOK facebook.com/bergenkommune CHAT TWITTER twitter.com/bergenkommune Kundesentre INFORMASJONSSENTERET I BERGEN RÅDHUS, 1. ETG. Tlf / Faks Bergen kommune, pb. 7700, 5020 Bergen E info.avd@ Åpent kl (mandag torsdag), fredag kl Søknadsskjema (legater, bostøtte etc.), Hjelp til å finne frem i kommunal/offentlig forvaltning. Internett for publikum. SERVICESENTERET TRAFIKKETATEN Neumannsgate 1, tlf Åpent kl ELEKTRONISK SPØRRETJENESTE Still spørsmål til kommunen via nettprat/chat. Mandag torsdag kl Fredag kl Se W for mer informasjon. BYOMBUDET Byombudet skal arbeide for at det i den kommunale forvaltningen ikke blir gjort urett mot den enkelte borger. Tlf E byombudet@ BYGGESAK Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer. Allehelgensgt. 5 Tlf Kommunens nødnumre VAKTSENTRALEN Vaktsentralen er åpen hele døgnet for melding av feil på vann, vei og kloakk. Tlf Forvaltningsenhetene i bydelene Søknad om praktisk hjelp og bistand, middagslevering, hjemmesykepleie, psykiske helsetjenester, opphold i sykehjem, servicebolig, dagsentertilbud, avlastning, trygghetsalarm, trygghetssykepleier, omsorgslønn, støttekontakt, ledsagerbevis m.m. SONE NORD Arna, Bergenhus, Åsane Tlf For spørsmål om egenbetaling opphold i institusjoner, kontakt Kemneren, tlf For spørsmål om egenbetaling for hjemmetjenester etc, kontakt forvaltningsenheten i din bydel. FORVALTNINGSENHET FOR PSYKISK HELSE Søknad om tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Kalfarveien 20. Tlf Kulturkontor ARNA OG ÅSANE KULTURKONTOR Åsane senter 40 Tlf BERGENHUS OG ÅRSTAD KULTURKONTOR Neumannsgt. 1 (3. etasje) Tlf SONE VEST Fyllingsdalen, Laksevåg Tlf KEMNEREN Tlf / Nonnesetergaten 4 E kemneren@ BOLIGETATEN Domkirkegaten 6A Tlf VANN OG AVLØP Kundesenteret Fjøsangerveien 68 Tlf NØD OG BRANNSENTRAL Felles for 30 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Ring 110 SONE SØR Fana, Ytrebygda, Årstad Tlf FANA OG YTREBYGDA KULTURKONTOR Østre Nesttunvegen 18 Tlf FYLLINGSDALEN OG LAKSEVÅG KULTURKONTOR Johan Berentsens vei 4 (2. etasje i Jørsbygget) Tlf Helse og omsorg NÅR LIV OG HELSE STÅR I FARE Ring 113 BERGEN LEGEVAKT Døgnåpent akutte henvendelser Tlf Ved mindre akutt sykdom, kontakt fastlege eller legevaktstasjonene. Livskrisehjelp: Tlf Voldtektsmottak: Tlf FANA LEGEVAKT SØR Kommunehuset på Nesttun Tlf LODDEFJORD LEGEVAKT VEST Vestkanten Tlf ÅSANE LEGEVAKT NORD/ØST Åsane Senter 38 Tlf ÅPNINGSTIDER LEGEVAKTSTASJONENE Mandag fredag: kl Lørdag, søndag, helligdager: kl Legevaktene yter akutt legehjelp i de aktuelle geografiske sonene. BERGEN KRISESENTER Døgnbemannet tilbud for voldsutsatte kvinner, menn og barn. Tlf RÅDGIVNINGSKONTOR FOR HØRSELSHEMMEDE OG DØVBLINDE Tlf / E radgivning.horsel@ HJELPEMIDDELHUSET Korttidsutleie av hjelpemidler. Tlf Barnevernet BARNEVERNVAKTEN Hverdager kl Helg kl Tlf Evt. via politi Nasjonal alarmtelefon for barn og unge: Tlf UTEKONTAKTENS RÅDGIVNINGSTJENESTE FOR BARN OG UNGE Tlf /51 Strømgaten 10 Mandag Onsdag: Kl Torsdag: Kl Fredag: Kl Sosialtjenesten NAV ARNA SOSIAL TJENESTE Øyrane Torg, Ådnavegen 63 Pb. 73, Indre Arna, 5888 Bergen Tlf NAV BERGENHUS Valkendorfsgaten 6, 5012 Bergen Tlf NAV FANA Østre Nesttunvegen 8, Pb. 3, 5852 Nesttun Tlf NAV FYLLINGSDALEN Spelhaugen 18, 5147 Fyllingsdalen Tlf NAV LAKSEVÅG Vestkanten, 5. et. Loddefjordveien 2 Pb. 123 Loddefjord, 5881 Bergen Tlf NAV YTREBYGDA Aurdalslia 10 Pb. 104, Sandsli, 5862 Bergen Tlf NAV ÅRSTAD Solheimsgaten 13 Pb. 7715, 5020 Bergen Tlf NAV ÅSANE Åsane Senter 38 Pb. 154, Ulset, 5873 Bergen Tlf NAV KONTAKTSENTER Fellesnummer for ti fylker, inklusiv Hordaland: Tlf NAV KONTAKTSENTER, PENSJON Tlf Idrett BYRÅDSAVDELING FOR KULTUR, NÆRING, IDRETT OG KIRKE Tlf IDRETTSSERVICE Tlf FYSAK ALLAKTIVITETSHUS Tlf W fysakbergen.no