Brigade 521. Fortsatte justeringer. Tysklandsbrigaden.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brigade 521. Fortsatte justeringer. Tysklandsbrigaden. http://tysklandsbrigaden.no/publikasjonar/brigadebok/brigade521.html"

Transkript

1 Page 1 Brigade 521 Fortsatte justeringer For å skaffe flere feltartillerister til mobiliseringshæren, ble det i Brig 521 innført et 3de batten i feltartilleribataljonen. Det ble dessuten foretatt mindre justeringer i enkelte andre avdelinger, slik at brigadens totale styrke denne gangen kom opp i 4285 mann. Men til gjengjeld måtte panservernbatteriet sløyfes. Det var derfor heldig at TK tidligere hadde takket ja til tilbudet fra Vestre landsdelkommando om utlån av de 12 eks-tyske luftvernkanonene. Selv om disse 88 mm kanonene primært var konstruert og nyttet som luftvernkanoner av Wehrmacht, hadde de også vist seg som det mest effektive panservernskytset som eksisterte under annen verdenskrig, og var meget fryktet av de allierte. Nå var de tiltenkt rollen som stasjonært panservernskyts i den norske brigades utsatte teig i østre del av kanalforsvaret. Brig 521 som manglet både reglementer og instruktører med tilstrekkelig kjennskap til denne skytstypen, fant at luftvernbatteriet i tilfellevarbestegnettilåutdanneogbemanneskytset.menforåunngåenslik dobbeltutdanning- og bemanning, anbefalte brigaden at istedenfor å ta imot disse kanonene, skulle infanteribataljonenes foreldede 6 punds skyts byttes ut med noen av 17 punds kanonene som panservernbatteriet hadde vært oppsatt med, inntil amerikanske rekylfrie kanoner var tilgjengelige. TK bestemte imidlertid at begge tiltakene skulle iverksettes; luftvernbatteriet overtok de eks-tyske kanonene, mens de 2 bataljonene hver fikk tildelt 4 stk 17 punds kanoner. Som det vil fremgå senere, var ordningen langtfra ideell. 17 punds skytset var for stort og tungt for den personelloppsetning og de kjøretøyer Infanteriet rådde over, og den reelle nytte man i tilfelle ville hatt av de eks-tyske kanonene, var diskutabel fordi man aldri fikk gjen-nomført skarpskyting med dem. Men avgjørelsen viste at TK tok pansertrusselen alvorlig, og gjorde detsomvarmuligforåmøtedeninnenforsinebegrensederessurserogettertapetav panservernbatteriet.

2 Page 2 Den nye brigadesjefen var oberst Nils Jacob Hunstad som i 1953 ble utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Vestlandet, deretter-fra 1955 til sin avgang i 1960, var han sjef for Distriktskommando Trøndelag. Sammen med sin nestkommanderende, oberst Eivind 0 Hjelle som senere i flere år var norsk liaisonoffiser ved FN-styrkene i Gaza, og stabssjefen, major Knut Kolstad, etablerte Hunstad seg med den engere del av brigadestaben i Frognerleiren 15 januar 1952 Utdannings- og materiellproblemer i Norge Mannskapene til Brig 521 rykket inn mandag 5 november For Infanteriets vedkommende foregikk rekruttutdanningen igjen på henholdsvis Heistadmoen og Steinkjersannan, mens feltartilleristene som vanlig holdt til i Fredrikstad(og Høytorp fort). Luftvernbatteriet ble denne gangen utdannet på Tvildemoen ved Bergartilleribataljon nr 2s forsorg. Styrken på infanteribataljonene var denne gangen 929 mann, artilleribataljonen hadde 758 mann og luftvernbatteriet 273 mann. I tillegg til den ordinære rekruttstyrke skulle det ved hver infanteribataljon utdannes 100 utskrevne sersjanter. Mannskaper beregnet for denne utdanning ble innkalt fra distriktskommandoene Viken, Sørlandet og Vestlandet. Brigaden hadde lov å engasjere inntil 370 ekstrainstruktører under rekruttopplæringen i Norge.

3 Page 3 Demonstrasjon av 57 mm rekylfri kanon på Sennelager sommeren Foto: FMU Det var fortsatt begrenset tilgang på amerikansk materiell. I infanteribataljonene måtte f eks maskinpistoler nyttes i stedet for US-karabiner. Likeledes måtte den lette 2,36" panservernrakettkasteren(bazooka) erstatte den større og nyere utgaven(3,5" M 2) og den minste av de rekylfrie kanonene(57 mm), inntil et tilstrekkelig antall av disse våpnene varmottattfrausa.artilleribataljonenhaddeitiden7november1951til10mars1952 bare4stk10,5cmskytstildisposisjonforopplæringenavdenca200mannstore kanonbetjeningen. Deretter fikk man 8 skyts. Dette medførte at bare ca 80 av programmets 250 timer med kanoneksersis lot seg gjennomføre før avreisen til Tyskland. I forhold til oppsetningsplanen manglet artilleribataljonen brøytetropp og fly-op-tropp. I ingeniørkompaniet manglet oversettingsmaterielltroppen, og parktroppen var redusert med ettlag(11mann). Under den første, større vinterøvingen etter krigen(«øvelse VINTER»-52») som ble avviklet i Odalen-området med bi a tidligere tysklandssoldater kalt inn til repetisjonsøvinger, betjente Brig 521s stabs- og sambandskompani i tiden 25 mars- 5 april 1952 brigadekommandoen i den improviserte«skolebrigaden» som deltok i manøveren. På grunn av de vanskelige øvingsforholdene i Schleswig-Holstein, ble sjefene eller nestkommanderende ved kompani(tilsv), beordret til Tyskland 14 dager før avdelingene ankom for å forberede mottaket og utdanningen best mulig. Ellers ble det som vanlig sendt frempartier nedover på forhånd. Hovedtransportene foregikk med«svalbard» mellom 16 og 29 april, denne gangen under kodeordet«ormen LANGE». Like etter ankomsten- fra i mai av- gikk Tysklandskontingenten over til ny merking av kjøretøyene som nå var blitt norsk eiendom. Hamburg Districts merke ble erstattet med det norske flagg i skjoldform.

4 Page 4 Nye øvingsområder Selv om øvingsfeltet ved Rendsburg(Duvenstedter Moor og Staatsforst Rendsburg) var ganske variert med muligheter for bataljonsøvinger(feltet ble dessuten noe utvidet i Brig 521s periode i Tyskland), fikk brigaden rekvirert treningsområder i Harz hvor det var større likhet med norsk terreng. For øvinger i større forband, fikk brigaden denne gangen dessuten adgang til Brilon-feltet som lå syd for Lopshorn, tett opp til den amerikanske sonen. Dette var et av de større tørrtreningsfeltene innen BAORs ansvarsområde, med muligheter for manøvrering med styrker opp til brigades størrelse. Det kunne kjøres og graves i området, men skarpskyting og sprengning var forbudt. Som følge av mangelfull opplæring før avreisen til Tyskland, fant brigaden det nødvendig i den første tiden å foreta repetisjon både på enkeltmanns-, lags- og troppsnivå. I tillegg drev infanteribataljoneneitiden18maitil15juniiturogordenøvingerogskarpskytingpå tropps- og kompaninivå på Putlos. En øvingsstab under kommando av brigadens nestkommanderende, oberst Hjelle, ledet virksomheten. Putlos hadde imidlertid hverken øvingsmuligheter eller forlegningskapasitet til å underbringe en hel infanteribataljon av den nyetypen,slikatbare2/3avstyrkenvartilstedeavgangen.mendermedvardetplasstil en del mindre avdelinger utenom bataljonene. Virksomheten ble hemmet den første tiden såvel av materiellmangler(kjøretøyer, sambandsmateriell og skansetøy), som avviklingen av 10 dagers permisjoner. I motsetning til i de første brigadene måtte nemlig permisjonsavviklingen starte omtrent umiddelbart etter ankomsten til Tyskland fordi det av beredskapsmessige grunner, bare kunne permitteres 20% av styrkene av gangen. Beredskapet var således relativt høyt på denne tiden. Ammunisjonsmangel Det var bestemt at Tysklandskontingenten skulle gå over til amerikansk materiell fra 1 mai Okkupasjonsavtalen med britene hadde av den grunn bare blitt forlenget til denne dato. I oktober/november 1951 foregikk det forhandlinger i War Office om den praktiske løsning av materiellproblemene og ytterligere deltakelse i Tyskland. Resultatet ble at med unntak av håndvåpen og artillerimateriell, skulle Norge fra denne dato overta eiendomsretten til alt materiell som hadde vært leid av britene i henhold til«capitation rate». I og med at materiellet over den amerikanske våpenhjelpen ble levert i Norge, løste man problemet i praksis slik at styrkene i Tyskland gikk over til amerikanske våpen, men beholdt det britiske kjøretøymateriellet. Men selv om overgangen til amerikanske våpen så småtthaddebegyntibrig512,vardetførstibrig521atomvæpningenblefullført.siden ammunisjonentildenyevåpneneogsåmåttekommefranorge,vardetikkelengermuligå gjennomføre skarpskyting i samme målestokk som tidligere. En viktig forutsetning for å holde avdelingene i Tyskland var dermed borte. Også«Svalbard»blenåtattibrukforåoverføremateriellogvåpenfraNorgetilTyskland. Den 7 mai 1952 ankom således skipet til Kiel med 43 tonn ingeniør- og sambandsmateriell, 32 kjøretøyer, 185 tonn beredskapsammunisjon/miner og 215 tonn øvingsammunisjon. Siden kaiplassen bare var disponibel i 3 dager, måtte lossingen og lagringen av ammunisjonen på Kropp foregå i skift, døgnet rundt, med avgitt personell fra de to infanteribataljonene. 18 britiske lastevogner fra Hamburg Area besørget transporten mellom Kid og Kropp. Senere på høsten 1952 ankom M/S«Barlind» med betydelige mengder ammunisjonfranorge,bla5750stk105mmartillerigranater,ca12000stk40mm luftverngranater og geværpatroner. Til tross for disse tilførslene var det nærmest krise på ammunisjonssiden. Tildelingen ble både altfor liten og tok for lang tid, med dødgang i skyteutdanningen som resultat. Støttevåpnene kunne bare markere ildstøtte, ja- til de rekylfrie kanonene fantes ikke ammunisjon i det hele tatt. De nye ammunisjonsregulativene frahokkomdessutensenttilavdelingene,ogvarikkeisamsvarmeddetbrigadenpå forhånd hadde forventet. Infanteriavdelingene hadde f eks skutt opp hele håndvåpenregulativet i Norge. Omfordeling og ekstratildeling måtte derfor iverksettes for å få gjennomført skyteutdanningen i Tyskland. For de viktigste våpentypene anga regulativet følgende antall skudd pr mann:

5 Page 5 - Selvladegevær Selvladekarabin Maskinpistol Maskingevær 180(4 mann pr mg) -Mitraljøse7,62mm 600 -Mitraljøse12,7mm 200 -Pistol 56 Brig 521s Øvinger på Sennelager. 7,62 mm mitraljøse M 1919 A4(Browning) i virksomhet. Foto: FMU Itilleggkom90skuddtilmerkeskytingmvprmannforpersonellsomikkevarvæpnetmed gevær og karabin. For feltmessige skytinger kunne det dessuten disponeres et antall skudd pr våpen(mg 250, mitr 500). Pr bombekaster fikk man 22 granater, for luftvernkanonene disponertes innledningsvis 30 granater og til feltartilleriet bare 12 granater pr våpen! Sammenlignet med de tidligere britiske regulativene, var tildelingen drasisk redusert, særlig med hensyn til granater. Rapportene for mai 1952 ga et godt bilde av den vanskelige utdanningsituasjonen. Bn 1 haddebarehatt38granatertilsine60mmbombekastere,slikatkpaikkehaddefåttskutti det hele tatt med dette våpen. Mangelen på minemateriell hadde gjort at det praktisk talt ikke hadde foregått noen utdanning på denne sektor, unntatt for pionertroppen. Også den Øvrige sprengnings- og feltarbeidstjenesten hadde vært skadelidende på grunn av materiellmanglene. Mangelen på løsammunisjon skapte dessliten problemer i den daglige tjenesten. Bn 2 hadde ikke kunnet drive baualjonsøvinger fordi bataljonen manglet et stort antall radiostasjoner og sjåfører med militært førerkort! På kompaninivå var imidlertid situasjonen mer tilfredstillende. Artilleribataljonen hadde ikke Øvd på batten- og bataljonsnivå i Norge rordi det, som

6 Page 6 tidligerenevnt,varmangelpåkanoner.imaihaddemanennåikkefåttskytsettildettredje batteriet(p). De to andre batteriene var imidlertid brukbare i felt. Sprengstoff(også fra Norge) kom først etter at ingeniøsrkompaniet hadde fullført sin øvingsperiode i Hameln. I dette tilfelle hadde kompaniet heldigvis kunne flyte på overskuddslagrene fra tidligere brigader. Hverken bataljonene eller brigaden kunne på dette tidspunkt(7 måneder etter innrykk) operere som avdelinger. «Brigaden er ikke stridsdyktig», ble det lakonisk rapportert til TK. I sin sluttrapport konkluderte brigaden med at det ikke hadde vært«høve til virkelig rasjonell og effektiv utnyttelse av tid og ammunisjon til skarpskytningsøvelser». Beskyttelse mot kjemisk krigføring. «ABC-vern tjeneste»? Av en studie som NATO-hovedkvarteret i Paris hadde foretatt, fremkom det våren 1952 at beskyttelse mot kjemisk krigføring var et meget forsømt område innen alliansens styrker. Dettetiltrossforatsovjet-russernesevnetilåføreslikkrighaddeøktbetrakteligdesiste7 årene. Opprinnelig hadde man fra norsk side bedt om gassvernmateriell fra britene, men siden det viste seg mulig å skaffe det nødvendige materiell fra beholdninger i Norge, ble Hærens våpentekniske korps 18 januar 1952 bedt om å overføre det nødvendige materiell til Tyskland. I tillegg påla HOK noe senere TK å treffe de nødvendige tiltak for å effektivisere utdanningen på dette området. Oppgaver over manglende gassvernutstyr og behovet for instruktører skulle fremmes HOK snarest. Det ble videre foreslått at det skulle utdannes en offiser og en sersjant som instruktører i gassverntjeneste pr underavdeling i brigaden, tilsammen ca 20 mann, og at nødvendig instruksjonsmateriell måtte skaffes. Ifølge TK disponerte man i Tyskland ikke tilstrekkelig med kvalifiserte gassverninstruktører. Dessuten vardetsmåutsiktertilåfåutdannetsliktpersonellhosbriteneityskland.etteråhamottatt materiellet fra Norge, kunne Brig 521 i juni likevel iverksette instruksjon og øving i gassvern. Alle avdelinger skulle ta ut en«gass-offiser» og en«gass-sersjant»(ved større avdelinger skulle det være en av hver pr kompani). Navnlig oppgave over personellet skulle inngis til brigaden. Ingeniørkompaniet/Brig 522. Trening med vernemaske. Foto: B Frantzen

7 Page 7 Tilpassing av gassmaske skulle iverksettes snarest, og alle skulle ha lært bruken innen 12 juli Fra mandag 14 juli, og i brigadeperioden ut, skulle alt personell bære gassmaske i time fra hver annen mandag. Tjenesten skulle gå sin gang under prøven, og man skulle etter hvert legge inn fysiske anstrengelser for personellet. Unntatt fra påbudet var sjåfører som kjørte utenom leirområdet, arbeid som var farlig å utføre med maske, og personellsomvarsykeellerfritattavlege.maskenkunnetasavsålengemansnakketi telefon, het det i direktivet. I forbindelse med tiltakene for å beskytte seg mot kjemiske stridsmidler, kan det reises spørsmål om ikke også beskyttelse mot virkningene av kjernefysiske og biologiske våpen ble tattopppådennetiden.detvarimidlertidførstnoenårsenereatkunnskapeneomog kjennskapet til virkningene av disse våpen, fikk noen praktisk innflytelse på utdanningen og de taktiske doktriner i det norske forsvar. I oppleggene av øvinger og manøvrer for Tysklandsbrigadene, er ikke den senere så velkjente disiplinen«abc-verntjeneste» registrert noe sted. Brigaden blir«stridsdyktig» I de første månedene etter ankomsten ble det som vanlig avviklet en rekke kurser (samvirkekurs infanteri/artilleri, sambandskurs, minekurs mv). I tiden 28 juli til 2 august ble det, som spesiell forberedelse til den kommende NATO-manøveren, også gjennomført et kurs i samvirke mellom fly og markstridskrefter ved den danske overkommando i København. Her deltok brigadens stabssjef, operasjonsoffiser og etterretningsoffiser, samt bataljonssjefene med adjutanter. Opplæringen av panserverntroppene i infanteribataljonene på17pundskanonene,foregikkisluttenavjuniogibegynnelsenavjulivedhjelpav instruktører fra luftvernbatteriet. Troppene fikk deretter, ved velvillighet fra britisk side, anledning til sammen med 2nd Canadian Higland Battalion, 27. Canadian Brigade, å øve og skyte skarpt på Putlos i tiden juli mens kanadierne disponerte feltet. Hver tropp disponerte 24 sprenggranater og 130 panserbrytende granater, dvs granater pr våpen. Altså relativt rikelig med ammunisjon denne gangen. Det rekvirerte skogsområdet i Harz ble brukt av infanteribataljonene i tur og omgang. Her fantes ingen faste installasjoner og skarpskyting var forbudt. Personellet lå derfor hele tiden i bivuakk, mens stridsteknikk i skog ble innøvd både på enkeltmanns- og avdelingsnivå. Som avslutning for hver bataljon, la brigaden opp en 48 timers felttjenesteøving med deltakelse fra brigadestaben og av OP-personell fra artilleribataljonen. Jegertroppene hadde egne programmer med i alt ca 20 øvingsdager. Det var lagt inn nærstridsteknikk, skogsløp, hinderløp, klatring med tau og svømming med full feltmessig utrustning, for å nevne noen av disiplinene i programmet. Etter brigadens mening ga oppholdet i Harz meget stort utbytte. øvingsområdet var utmerket og det var ingen vakttjeneste, kommanderinger eller permisjoner som grep forstyrrende inn.

8 Page 8 Luftvernbatteriet/Brig 521 under forflytning til manøverområdet. I midten sjefen, major E Einum og nestkommanderende, kaptein R Eios. Foto: T Hernes Fra 15 juli til i august 1952 hadde artilleribataljonen skarpskyting i Munster på batten- og bataljonsnivå. Ammunisjonssituasjonen hadde nå bedret seg slik at bataljonen fikk disponere 98 granater pr skyts. Det ble imidlertid oppdaget mange svakheter i utdanningen, og tiden til disposisjon var etter bataljonens mening for kort. I de britiske rapporter ble det gitt både ros og ris. På enkelte områder hadde avdelingene vært rimelige gode fra starten av,mendethaddeværtlitenfremgangunderoppholdet,ogdetbleuttaltatsammefeilble gjort ved slutten som ved begynnelsen av perioden. Enkelte skytinger hadde vært meget gode, men det var også registrert for liten nøyaktighet. Luftvernbatteriet var tildelt perioden 5-12 juli for skarpskyting mot luftslep for 40 mm kanon og12,7mmmitraljøsepåsylt.effektivskytetidbledennegangen7timer.iløpetavdenne tiden ble det skutt 269 sprengranater, 1465 øvingsgranater og ca 230 mitraljøseskudd. Batterietmentetidenmedskytingburdeværtdobbeltsålang,ogselvomdetbleskuttmot markmål på Putlos i tillegg, var brigaden i tvil om det var noen fordel utdanningsmessig for batteriet å være i Tyskland. For å gi et inntrykk av hva batteriet fordrev tiden med i juli måned, refereres hovedtrekkene i batteriets program for denne måneden. Total disponibel tid var 216 timer. Disse ble i hovedsaken nyttet slik: - Sluttet orden 10 t -Spredtorden 16t - Norsk/samfunnslære 8 t - Skarpskyting kanon - Feltmessige øvinger 40 t - Fysisk trening 16 t - Indre tjeneste 16 t 48t(hvoravaltsåbare7timerhaddeværtnyttettilskytingpå Sylt)

9 Page 9 -Vedlikehold 8t - Motortjeneste 20 t for sjåfører og ordonanser(sambandspersonell 14 t) - Sambandstjeneste 26 t for sbtr(20 t for ordonanser). I tillegg kom tid avsatt til transporter til og fra de forskjellige øvingsområder. Under en alarmøving fredag 18 juli 1952, rapporterte batteriet at meldingen om alarmen var mottat avdaghavendeoffiserkl1255,ogatbatterietvarklarttilavmarsjkl1350med8offiserer,9 sersjanter og 112 korporaler/menige. Hvis batteriet hadde hatt full bemanning, ville det gått lengre tid før det var klart. Det samme hadde vært tilfelle hvis all ammunisjon skulle lastes opp. Batteriet var imidlertid ennå ikke blitt tildelt sin 1.linjes(beredskaps-) ammunisjon! I stedet ble noe tiloversbleven ammunisjon etter skarpskytingene lastet opp. Til sammenligningkannevnesatbnimottokordrenkl1304ogvarklartilavmarsjkl1900med 36 offiserer, 24 sersjanter og 284 korporaler/menige. All ammunisjon var da lastet opp på kjøretøyene unntatt for panservernkanonene.(trekk-kjøretøyene for disse var på brigadeverkstedet til reparasjon!) Over halvparten av styrken var dessuten fraværende, enten på permisjon eller som kommanderte. Brigaden sa seg likevel tilfreds med resultatet av prøven idet avdelingene var marsjklare i løpet av 1-6 timer. Luftvernbatteriet/Brig 521s skarpskyting på Sylt sommeren Foto: FMU I ettertid kan det være av interesse å sammenligne dette med det som etter gjenforeningen av de to tyske stater, er fremkommet om Østblokk-landenes beredskap. I plandokumenter som er funnet i Øst-Tyskland, fremgår det at man etter hvert opparbeidet et system som tillotheledenøst-tyskehæråiverksetteetangreppå2timersvarsel.ja-vissefremskutte leddkunneværeibevegelseetter45minutterdettevarmuligfordidetvar85%beredskap tilenhvertid-ogsåihelgene-ogfordimangekjøretøyerstoferdigopplastetmeddrivstoff og skarp ammunisjon. Selv om det østtyske beredskapet nødvendigvis ikke var perfeksjonert så langt i Tysklandsbrigadenes tid, fremgår det også av dokumentene at når

10 Page 10 det gjaldt fremrykning mot Danmark, vurderte de årene da ADS eksisterte- og den nærmestetidenderetter-somtidsrommetdebestkunnehalykkesmedetangrepmed konvensjonelle våpen. Refleksjonene gir seg selv. Ingeniørkompaniet brukte tiden 8 juni- 6 juli i Hameln til spesialutdanning i broslagning. Materiellet var slitt, og kompaniet etterlyste et nytt øvingsdirektiv for denne perioden. En del avmaterielletegnetsegikkefornorskeforhold,ogmanburdehakonsentrertsegmerom Bailey tørr- og våtbroer, mente kompaniet. Pionertroppene fra infanteribataljonene var attasjert ingeniørkompaniet, og fikk denne gangen god trening i mine! sprengningstjeneste og i overgang over vassdrag. Hele august måned ble brukt til trening i Brilon-feltet og på Sennelager. Dette var første gangen brigaden var samlet under brigadesjefens kommando. Hovedhensikten med oppholdet i Brilon var å øve brigadens kommandoapparat og samvirket mellom avdelingene. I tillegg kom feltmessig forsyningstjeneste, idet brigaden i hele perioden var feltmessig forlagt. Dette medførte at leirtjenesten ble godt innarbeidet. Oppholdet ble avsluttet med en enkel brigademanøver,«brilon FEM» av 3 døgns varighet. Manøveren omfattet fremrykning i mørke, utbygging av en forsvarsstilling og oppholdende strid med besettelse av en mellomstilling og en bakre forsvarsstilling. Alle forflytninger foregikk i mørke. Under oppholdet på Sennelager som varte fra 16 til 31 august, var halvparten av brigaden, ca1700mann,forlagtikasernermensresten,ca1830mann,låifredsmessigbivuakki nærheten av kasernene. Virksomheten som nå var ledet av en sentral øvingsstab bestående av personell fra brigadestaben og infanteribataljonene, omfattet skoleskyting med forskjellige våpen, stridsskytinger opp til og med bataljon, bruk av flammekastere og demonstrasjon i mørke(sporlys) av ildkraften i et geværkompani. Deler av skoleskytingen og enkelte andre skytinger med de amerikanske Garand-geværene(slg), kunne ikke gjennomføres av sikkerhetsmessige årsaker fordi våpnene hadde større rekkevidde enn tilsvarende britiske. Brigaden slo fast at avdelingene manøvrerte bra, men selv etter 10 måneders tjeneste behandlet bare de færreste soldater sine våpen med den rutinemessige sikkerhet som burde forventes. Skytetreningen hadde således neppe blitt ofret tilstrekkelig oppmerksomhet ved avdelingene, ble det uttalt. Daværende løytnant, senere oberst Jacob Schjølberg, kommenterer våpentjenesten på Sennelager slik: «Det er hevdet at våpentjenesten manglet«rutinemessig sikkerhet». Det kan jeg underskrive på. Jeg var beordret til øvingsstaben, og ledet«troppen i forsvar». Det var ustanselige funksjoneringsfeil både på Garanden og MG'et, og det gikk med mye smøreolje foråfåvåpnenetilåfunksjonere.feilenlåiatbefaletikkehaddenoenerfaringmed våpnene,ogderforikkevaristandtilåinstrueregodtnok.--- Tilsvarende gjaldt også for andre våpen, som 57 mm rek fri kan. Befalet i støttetroppen vår kjenteganskeenkeltikkekanonen,ogjeg,somsåvidthaddeværtbortidenpåsvi,måtte oversette reglementet etter beste evne, for de kunne ikke nok engelsk. Vi måtte greie oss selvsågodtvikunne,sådeterikkesårartatvåpentjenestenikkevartilfredsstillende.» Selv om Sennelager var et utmerket skytefelt, var det etter brigadens mening for lite for en hel brigade samtidig. Hver bataljon + artilleri burde helst disponere området alene i 10 dager. I«Brigadeavisa» nr 9 for 1952 er et av de siste bataljonsangrepene med skarp ammunisjon støttet av artilleri, skildret bl a slik: «VisåbareBatjIsangrep,oghervardetlagtmegetstorvektpåsikkerheten.Iførstelinje avansertesoldatenealltidpåhøydemedhverandre,noedeneppevillekunnehagjorti«et virkelig tilfelle». Da hadde de nok måttet ty til oppskriften. Ild- bevegelse- ild- bevegelse. Menviskullehelstkommehjemigjenallesammen ---harinfanterietnåddsittførstemålunderfremrykningen,ogdevarknaptnoketablerti stillingen da artillerisjefens Humber Box kom susende opp bakkeskråningen, og opp gjennom taket, som troll av en eske, spratt oberstløytnant Zeiner Gundersen med fullt radioutstyr og begynte personlig å lede artilleriilden mot målene lengre fremme. Og maken til presisjonsskyting skal en lete lenge etter. Som per/er på en snor falt salvene, og fn// treffervarsåogsihvertenesteskudd.jo,enfårsiat«brigadensknyttneve»-detvilaltså si artilleriet- slo hart og presist!» Imotsetningtilhvasomavogtilhaddeskjeddundertidligerebrigader,fikkBrig521-ifølge samme brigadeavis-også administrativ ros fra britisk hold etter oppholdet på Sennelager.

11 Page 11 Fra den britiske major Ross fikk brigaden således følgende brev: «Utmarsjeringenavden521.norskebrigadeden30og31august1952varmeget tilfredsstillende. Brakkene ble overlevert i en meget vel rengjort stand.» Også leirkommandanten på Putlos hadde tidligere gitt skryt for den tilstand de norske avdelingene hadde forlatt forlegningene i. Det er tydelig at disse forhold var blitt tatt alvorlig etterklagenesomblabrig492haddemottatt. I sin rapport for august måned, antok brigaden at den var stridsdyktig på linje med tidligere brigader med 10 måneders tjeneste bak seg. Tiden 1 september- 5 oktober omfattet materiellvedlikehold, den avsluttende manøver og forberedelser for hjemreisen. Fra feltmagasinets forlegningsområde i Kropp, forteller sjefen, kaptein Ole Aalborg, følgende: «Like utenfor leiren lå den opprinnelige mannskapsforlegningen. Denne var nå tatt i bruk for sinnslidende kvinner fra Hamburg by. Her var det pasienter av alle kategorier, fra sterkt utagerende til unge, pene jenter som tilsynelatende virket helt normale. Mange av disse kunnebevegesegfrittikroppogområdetrundt.enavsykehusetslegeroppsøktemeglike etter ankomsten og orienterte om forholdene sett fra sykehusets side. Enavpasientene,eneldredame,troddeselvathunvarprinsesseavNorge.Hunmøtte stadigoppvedhovedportenhvorhunønsketåfåvaktentilåsendeenhilsentilhkh kronprins Olav. Hun førte seg med verdighet og talte et dannet språk. Hun ble etterhvert titulertsomdronningenavkropp,noehunsattestorprispå.iettertidhuskerjegdenne damen med en blanding av glede og medlidenhet med hennes tragiske skjebne. Hun hadde tydelig en bakgrunn hvor det hadde vært høyt kulturelt nivå.» «SKANDIA III»/«MAIN BRACE» 18-23september1952 Også denne manøveren foregikk i ansvarsområdet til den allierte dekningsstyrken i Schleswig-Holstein, men skilte seg ut fra tidligere manøvrer fordi den var enkeltsidig, d v s uten noen fullverdig motstander og uten noe stridsdommerapparat. Grunnen til dette var at britene var opptatt med sin egen, store manøver i Sennelager-området. Motstanderen- «PartiOrange»-blederforbaremarkertmedmindrestyrkerogaltbefalpådennesiden hadde stridsdommermyndighet. Manøveren var dessuten forhåndsregulert i detalj, og ble de to siste dagene september- samkjørt med NATOs store marineøving«main BRACE». Manøveren kunne gjerne karakteriseres som«stridseksersis på divisjonsnivå» i og medatdenprimærttoksiktepååøvedenalliertedekningsstyrkenogdennyetablerte6. divisjonskommando i teknikk og prosedyrer for oppholdende strid og forsvar, samt de to siste dagene i samarbeid med luftstridskrefter. Alle forflytninger skulle foregå i mørke samtidig som kamuflasje og mest mulig dekning mot fiendtlige fly var de viktigste øvingsmomentene. Forhåndsreguleringen gjorde at Brig 521s kommandoapparat ikke ble sattpånoenalvorligprøve,ogdetkomhellerikketydeligfremombrigadenvarsveiset tilstrekkelig sammen som stridsenhet, het det i kommentarene etter manøveren. På forhånd innskjerpet øvingslederen bestemmelsene i manuskript«disiplin mv», som sjefen for Hæren hadde gitt ut i juli samme år. Innskjerpingen omfattet både antrekk(som alltid skulle være korrekt og etter avdelingssjefens bestemmelse), hårklipp og hilsing. Avdelingssjefene var av sjefen for Hæren personlig gjort ansvarlig for at disse forhold gikk i orden, og Christophersen ville legge stor vekt på inntrykket av disiplin, antrekk og hilsing ved vurderingen av avdelingenes innsats under øvingen. Jacob Schjølberg, mener å huske at antrekket for det meste ble bestemt av brigaden eller divisjonen, ikke av avdelingssjefene. «Resultatetvarihvertfallatvifikkpåossengoddelregnførordrenomåtapagasscapen kom,ogtilsvarendeatvigikkrundtigasscapenengodstundisolskinnførnyordreankom. Ikke særlig smidig ihvertfall.» Forutsetningen for«skandia III» var at«orangeland» syd for Kielerkanalen hadde mobilisert og lagt opp forsyninger for angrep mot«blåland».«blåland» disponerte 6. divisjon bestående av: Brig 521 DDK forsterket med avdelinger fra garnisoner i Danmark(en infanteribataljon, en artilleriavdeling mv)

12 Page 12 15/19 Hussars En dansk sambandsbataljon fra Aarhus. Oppdraget til 6. divisjon gikk ut på å sinke fiendtlig fremtrengning mest mulig syd for den danske grensen. Hvis divisjonen måtte gå tilbake skulle den Ødelegge alle viktige installasjoner, broer etc, og gå tilbake gjennom«blå» styrker(fiktive) ved den danske grense og bli reserve i Jylland. Hovedstyrken ble gruppert i linjen Schleswig- Husum for å dekke hovedovergangsstedene over Eideren, godt nord for Kielerkanalen. Tyngdepunktet i forsvaret skulle konsentreres om byen Schleswig. Opplegget var altså anderledes enn under «SKANDIA II», nærmere bestemt et«hakk» lenger nord hvor Schleswig-Holstein var på det smaleste.planengikkellersutpååsinkefiendenvedå«sprenge»broeneover Kielerkanalen og elven Eideren ved Kiel, Rendsburg, Prinzenmoor, Friedrichstadt og Schwabstedt, samt ved mobile, ildkraftige dekningsstyrker nord for kanalen og Eideren. Sammendragningen av Brig 521 fra forlegningene til oppmarsjområdet foregikk over Rendsburg etter mørkets frembrudd 20 september Fra oppmarsjområdet skulle brigaden natten mellom september rykke inn i forsvarsstillingene, hvor den skulle være på plass innen kl 0515 den 22 september. En sprengnings- og nærforsvarsavdeling bestående av en motorisert geværtropp, en panservernkanon(17 punds) og et pionerlag skulleavgistil15/19hussarsfrakl0700den21september.ddkskullepåtilsvarendevis avgi en dekningsstyrke til britene. Hver infanteribataljon skulle holde ett geværkompani klart for innsetting mot luftlandestyrker. Brig 521 skulle videre avgi nærforsvarsavdelinger («Close Bridge Garrisons») ved følgende brosteder for å sikre sprengningsforberedelsene: Grünental veibro(bn 1) Prinzenmoor veibro(bn 1) Holtenau veibro(bn 2) Levensau vei- og jernbanebro(bn 2). I tillegg var det supponert at broene i Rendsburg(jernbane- og svingbro) skulle«sprenges». DDK skulle sikre følgende broer: Friedrichstadt jernbanebro Friedrichstadt veibro Scwabstedt vei- og jernbanebro. Fergestedet Landwehr sett fra nordsiden av Kielerkanalen. Foto: Fra«Kald Krig»

13 Page 13 Divisjonsreserven(15/19 Hussars) skulle sikre broene ved: -Kappeln - Lindaunis. samt hindre at følgende fergeleier fallt i fiendens hender: -Landwehr -Sehestedt -Nobiskrug -Hamdorf. Denne detaljerte oversikten er tatt med for å vise hvilke nitidig utarbeidede planer som skulle settes i verk av avdelinger fra tre forskjellige nasjoner under norsk ledelse. Hvorfor broene i Rendsburg ble holdt utenfor manøveren, fremgår ikke av dokumentene, men kan skyldes både rent praktiske problemer(den sivile trafikken skulle jo opprettholdes) og rett og slett manglende ressurser. For det som springer i øynene når disse planene studeres, er hvilken formidabel oppgave det var å sikre og forsvare overgangene over Kielerkanalen med de sparsomme styrkene Christophersen hadde til disposisjon. Det kan derfor også være av en viss interesse å se hvordan Brig 521 i detalj organiserte sprengnings- og nærforsvarsavdelingene til de tildelte objekter. Styrkene ble organisert i 3 grupper med følgende benevnelser: -«Gruppe Levensau» bestående av: Ett gevkp/bn2 To ingtr/ingkp 8 stk 3-tonnere -«Gruppe Grünental» bestående av: Ett gevkp/bn 1 En ingtr/ingkp 6 stk 3-tonnere -«Gruppe Prinzenmoor» bestående av: En gevtr/bn 1 Ett inglag/ingkp 2stk3- tonnere. ItilleggkandetnevnesatBn1måtteavgisinjegertropptilLedelsenforspesialoppdrag.Det var således en meget redusert brigade som besatte forsvarsstillingene om morgenen 22 september. Brig 521s fremste linje gikk over Bockhaft-Ellingstedt- veisving Kleine Dannewerk- veidele- Wedeispang- Selker Noor. Oppdragene var: Bn 1 skulle hindre fiendtlig fremrykning mellom Rumland og Kleine Dannewerk med særlig konsentrasjon om veiene gjennom Hollingstedt og Ellingstedt Bn 2 skulle hindre fremrykning mellom Kleine Dannewerk og Selker Noor med særlig konsentrasjon om Kleine Dannewerk, Grosse Dannewerk og Wedeispang. Miner skulle bare legges etter godkjennelse fra brigaden Ingeniørkompaniet hadde som oppdrag å forberede sprengningen av broene i brigadens teig. I hovedstillingene gikk ingeniørarbeidene ut på å sprenge veifyllingen ved Haddeby, og å hjelpe infanteribataljonene med rydding av skuddfelt og minelegging Artilleribataljonen skulle legge opp attrapper for all 1.linjes ammunisjon i stillingene. I tilleggskulledetleggesopp150granaterprskytsforåfåetinntrykkavhvilkentid dette tok. I stillingsområdene var bare skjermtelt tillatt, men hver bataljonskommandoplass hadde lov å reise ett større telt. Det samme var tilfelle ved sanitetets hjelpeplasser. Som nevnt skulle flystøttesambandet øves og dette radionettet hadde prioritet foran alle andre nett. Direktivene og ordrene som det er referert detaljerte utdrag av ovenfor, viser en av de mulige løsninger for føring av en eventuell oppholdende strid i Schleswig-Holstein. De mange sprengningsforberedelsene bekrefter utvilsomt det man tidligere var kommet til, nemlig behovet for flere ingeniøravdelinger. Samtidig får man igjen et inntrykk av dekningsstyrkens begrensede størrelse. I motsetning til under«skandia II», hadde man denne gangen plassert hovedstyrken i området mellom Schleswig og Husum hvor frontbredden ble redusert tilentredjedel,oghvordetvilleværenaturligåleggeenmellomstillingunderen

14 Page 14 oppholdende strid tilbake mot den danske grensen. I en situasjon hvor striden først hadde startet fremme ved Kielerkanalen, ville man imidlertid neppe hatt så store styrker igjen til denne mellomstillingen som under«skandia III». Området var for øvrig mer enn dobbelt så bredt som det taktiske direktiver foreskrev som normal frontbredde for en selvstendig brigadeiforsvar-somadsirealitetenvarmedsine6900mann-hvisdethaddevært hensikten. Nå skal det riktignok tilføyes at strid i denne linjen også baserte seg på oversvømmelse av Eideren, planer som- ifølge oberst Storch- ikke avvek særlig fra forsvarsplanene danskene benyttet i 1864 under krigen mot prøysserne og østerrikerne. Den eldgamle Dannevirkelinjen som danskene hadde forsterket den gangen, var fremdeles en naturlig forsvarslinje ogsåforads.herforelådetaltså-ihvertfallhvismanhadderukketåiverksettede planlagte sprengnings- og sperrearbeidene- muligheter for å sinke selv en overlegen, mekanisert angriper. Nordforgrensen-iJyllandogpåFyn-fantesdetpådettetidspunktståendehærstyrker tilsvarende noe over 2 infanteribrigader. Den danske hærs mobiliseringsstyrke var ellers etter planene i 1951, på ca mann, pluss frivillig heimevern. Som nevnt tidligere var det etter mobilisering planlagt disponert styrker tilsvarende 2 brigader som forsterkning i Schleswig-Holstein- hvis tiden tillot det. Kommentarene etter«skandia III»/MAIN BRACE» gikk bi a ut på at detaljene i forbindelse med overgangen fra fred til krig på kort varsel, ennå ikke var øvd tilstrekkelig. Det måtte spesielt planlegges og Øves på vakthavende offisers gjøremål, organiseringen av depotene, drivstoff-etterforsyningen, forflytningene og sambandet. Stridsprosedyre måtte både fastsettes og øves mer enn tilfelle var. Det hadde vært krevende vær- og terrengforhold. Ingeniøravdelingene var- som også registrert under tidligere manøvrer- i for stor utstrekning disponert til arbeid som Infanteriet normalt skulle utføre. Arbeidene var ellers bra utført, men den tekniske effekten ble delvis ødelagt på grunn av manglende stabsledd og samband bak avdelingene. Forsinkelser av sprengninger på over 2 1/2 time var ikke akseptabelt. Det måtte nå arbeides effektivt for å få redusert denne tiden. For øvrig hadde det vært ønsketenkning hva ingeniørkapasiteten angikk. Oppgavene måtte tilpasses direkte til den kapasitet og evne man hadde for å utføre dem. Dekningsstyrken hadde hatt en komplisert oppgave som følge av forskjellige nasjonaliteter og typer avdelinger i styrken, men hadde likevel utført oppdragene på en utmerket måte. Dette var 6. divisjonskommandos første manøver, og kommandoen hadde ennå ikke fått den organisasjon og trening, enn si det utstyr den skulle ha. Ledelsen ga«good credit» til alle som hadde deltatt. Brigadehovedkvarteret hadde en fornuftig og god organisasjon, men det var fremdeles en kjennsgjerning at stabsoffiserene gjorde for lite bruk av radiosambandet. Nå måtte stabsøvinger rette på dette. Dessuten lå kommandoplassen altfor langt bak troppene til at linjesamband kunne opprettes. Den eneste muligheten var å leie sivile tyske linjer. Også for radiosambandet var avstanden mellom brigadekommandoen og avdelingene for lang. I rapporten fra sambandssjefen i Brig 521, ble det pekt på at samarbeidet med danskene hadde medført endel språkproblemer. Dessuten var det tilkommet noen nye og ukjente prosedyrer som skapte visse vanskeligheter. Et forsøk på radiokrig, elektronisk krigføring som det heter i dag, var misslykket fordi radioperatørene kjente hverandre på stemmene, ogikkelotseglureavfremmedepånettet. Hovedformålet med«main BRACE» var å øve nærstøtte til bakkestyrkene fra hangarskipbasertefly,ogdetvarførstegangennatohaddeoperertmedensåstor flystøtteorganisasjon. Været la hindringer i veien for en full utnyttelse av flystridskreftene, men forsøket hadde likevel vært oppmuntrende. Selv om det i fremtiden ikke kunne forventes en så stor flystøtteorganisasjon som denne gangen, måtte man under feltmanøvrer alltid venne seg til å kalle på flystøtte. Siden denne hadde vært hovedformålet i samarbeidet under«main BRACE», forsto man godt- kanskje med unntak for ingeniøravdelingene- at det hadde vært kjedelig for bakkestyrkene. Dette kunne imidlertid ikke vært unngått hvis hensikten med manøveren skulle oppfylles. Konklusjonen fra Ledelsen var at manøveren hadde vært vel gjennomfort og gitt god trening. Trygve Klunde som er nevnt i forbindelse med ankomsten av frempartiet til Brig 471 til Tyskland i 1947, ble etter et ekstraordinært kurs for reserveoffiserer ved Hærens stabsskole, beordret til å tjenestegjøre i Brig 522 som assisterende G-4(forsyningsoffiser). Han forteller om sine inntrykk: «Detvarjolittavenutfordringforenegentligganske«grønn»reservist.Jegblesendtned

15 Page 15 tilbrig521ogvarderdenssistefireukerforågjøremegkjentmedforholdenemmog fulgteb/aøvelse«mainbrace».denavslørteigrunnenatvikunnetemmeliglite.jeg husker bl a fra gjennomgåingen etterpå at det ble fremlagt flyfotos over nesten alle norske avdelinger som var med, hvor kamuflasjen var utilstrekkelig, og hvor alle billedene var prydetavmassehviteansikter-ola'enesomstoogtittetopp,klartogtydeligforenhver fiende.» Detsynessåledessommanikkelyktesnoesærligmedgjennomføringenavetavdeviktige øvingsmomentene, samtidig som det nok bekrefter at mannskapene ikke akkurat var toppmotivert under denne manøveren uten«fiender». Men som kjent er det- uansett opplegg- vanskelig å få norske vernepliktige til å opptre korrekt overfor«fiendtlige» fly i fredstid. Befalet igjen I sin avslutningsrapport kom Brig 521 inn på det velkjente problemet med stadig skifte av befal, og mente at personell- og beordringspolitikken burde legges opp slik at skifte på kompaninivå(tilsv) ble unngått.(kp B/Bn 2 hadde eksempelvis hatt 5 kompanisjefer!) Både administrasjonsbefalet og det tekniske befalet burde ha bedre skolering, og infanteribefalet burde få bedre utdanning i transporttjeneste og praktisk bruk av kjøretøyer. Med andre ord velkjente«travere». Ellers ble det hevdet at det ulønte befalet burde«siles» bedre fordi ikke allegjordegodnokjobb,mensåtjenesten«somenlettmåteåtjenepengerpå».davar det bedre å drive med færre befal, hevdet brigaden. Det ble utdannet sersjantaspiranter ved flere av underavdelingene. Målsettingen fra HOKs side om at det skulle utdannes 100 aspiranter ved hver infanteribataljon, var imidlertid umulig å oppnå med det lave, sivile utdanningsnivået som fortsatt eksisterte blant infanteristene. Ifølge brigadens månedsrapport for mai måned 1952, hadde artilleribataljonen, luftvernbatteriet og sanitetsgruppen henholdsvis 18, 25 og 50 elever ved sine aspirantkurser. Aspirantene som var plukket ut etter 2 måneders rekruttskole i Norge, fikk ca 200 timers befalsutdanning i Tyskland med praktiske øvinger i tillegg. Erfaringene var noe blandet og brigaden konkluderte med at uttaket av aspirantene måtte foretas noe senere, f eks etter 3 måneder i rekruttskolen. Dessuten burde utdanningen foregå i særskilte kurser med egen sjef og egne instruktører. Utdanning i større skala av sersjantaspiranter(usk) til Infanteriet, ble da også iverksatt i desember 1951 ved egne kurs på Gimlemoen(ca 500 mann) etter rekruttskole på Ulven. Fortsatte materieliproblemer Fra1mai1952ble,somtidligerenevnt,altmateriellsomhaddeværtleidavbriteneunntatt våpen og skyts- norsk eiendom. Både på kjøretøy- og sambandssiden hadde Brig 512kondemnertlangtoverdetvanligeforatmaterielletskulleværesåbrasommuligved eierskiftet. Således var 46 motorsykler og 114 biler blitt kassert. En måneds tid etter kontingentskiftet begynte erstatningskjøretøyene å ankomme. Transportproblemene som Brig 521 hadde i begynnelsen, ble derfor løst relativt raskt. Ved avslutningen av brigadens periode var antallet kjøretøyer praktisk talt opp til skala. Men erstatningene var ikke alltid i henhold til oppsetningsplanene fordi britene i betydelig grad hadde levert to-hjulsdrevne istedenfor firehjulsdrevne kjøretøyer. 171 stk 3-tonnere av 294 var f eks to-hjulsdrevne, og etter brigadens mening av liten verdi som militære kjøretøyer, særlig på vinterføre. På sambandssiden hadde infanteribataljonene ved kontingentskiftet i april 1952 over 50% av sine radiostasjoner kondemnert eller på verksted. Derfor ble det svært vanskelig å gjennomføre effektiv trening i bataljonsforband den første tiden. De amerikanske våpnene ble karakterisert som«gjennomgående gode og vel vedlikeholdte». De var imidlertid ikke nye, men overhalte. Etterat fettet var fjernet ble det oppdagetendelrust,særligigeværeneogkarabinene.detbleogsåpåståttattrevirketi disse våpnene var svakt. Brigaden mente imidlertid at ukyndig behandling var årsaken til mange av feilene som oppsto. For bombekastere, rekylfrie kanoner og mitraljøser var det nødvendig med spesialkonstruerte rammer for å sikre en forsvarlig transport på

16 Page 16 kjøretøyene. Disse måtte i stor utstrekning forarbeides ved avdelingenes egen forsorg. De britiske panservernkanonene(17 punds) som fremdeles ble nyttet, ble nå trukket av vanlige artilleritrekkvogner og var i god forfatning. Kanontroppene i infanteribataljonene var imidlertid ikke dimensjonert for disse våpen, som ble ansett for tunge til å inngå på bataljonsnivå. Med det amerikanske 10,5 cm skytset var det visse problemer. 3 rør måtte skiftes som følge av sprekkdannelse. EtspesieltforsyningsproblemsomoppstoiBrig521,varatbriteneiaugustmeldteatde ikke lenger kunne levere bereter i khaki-farge, men derimot i mørke blått. Da dette kolliderte med kavaleristenes sorte luer, måtte tillatelse innhentes fra Norge før brigaden kunne gå over til de blå luene, som senere ble kjennetegnet for Brigaden i Nord-Norge. HOKs godkjennelse forelå utpå høsten Et annet forhold som denne brigaden tok opp med samme fagmyndighet hjemmegeneralintendanten- var misnøyen med den dårlige kvaliteten på den norske webfarven (smittet av, dekket dårlig og ble skjoldet) og de norske barberbladene som den enkelte fikk utlevert.(jfr beretningen fra Brig 511 og Jørstadmoen.) Svaret fra HOK med generalintendantens uttalelelse, ga imidlertid intet håp om bedring. Farvestoffet var utprøvd hjemmeogburdeværebrukbart-detvarukyndighetibrukenavdetsomhaddeskylden, ble det påstått. Barberbladene var av de mest anerkjente merker på det norske marked, og dermed burde også disse være gode nok. Svaret ble neppe mottatt med særlig forståelse hverken av brigadens ledelse eller mannskapene. Det var jo noe merkelig at tilsvarende britiske varer hadde vært så meget bedre i bruk!

17 Page 17 Skipsoffiser og sykesøster på«svalbard». Foto: E Grønsveen Tidlig hjemkomst For å skaffe flest mulig befal til den store feltmanøveren,«øvelse HØST», i Vestfold høsten 1952,bestemteHOKatBrig521måtteværedimittertfør20oktober.Dettevilleitilfelleha medført at brigaden ikke kunne ha deltatt i den store allierte fellesmanøveren som opprinnelig forutsatt. Men nå kom ikke dette til å spille noen rolle fordi manøveren ble avlyst av beredskapsmessige årsaker. NATOs øverstkommanderende, general Ridgy, ville nemlig ikkesamlesåstorestyrkeriettområdeoglarestenavantrsområdetnærmestligge

18 Page 18 ubeskyttet, samtidig med at også sovjetrusserne gjennomførte sine høstmanøvrer. Istedet avholdt NATO-styrkene 3 forskjellige øvinger, hvorav«skandia III»/»MAIN BRACE» altså var ene. Hjemtransportene til Norge som gikk under kodeordet«dyre VAA», begynte allerede i oktober og omfattet 5 turer. Bn 2/Brig 521 ble lastet ut i Stavanger, artilleribataljonen og deleravbniimoss,mensøvrigeavdelingerdebarkerteioslo.sistetransportgikkfra Flensburg 15 oktober, og 20 oktober var alt personell dimittert. Det var ingen parader i Oslo ved brigadens hjemkomst. Etterarbeidene i brigadestaben ble avsluttet 20 november Luftvernbatteriet/Brig 521 hjemme igjen. Rådhusplassen i Oslo. Foto: R Eios Tilbake

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige

Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige Kort historisk oversikt. Først omkring år 1500 kom kanoner i bruk i det dansk/norske forsvaret. Artilleriet ble lenge beholdt som kongens personlige våpen. Kanoner fra denne tiden kan ha innskriften: Ultima

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973

Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 Norsk etnologisk gransking Oslo, januar 1973 120. Tradisjon om militærvesenet Den norske hær går tilbake til en ordinans fra 13. januar 1628. Det var en nasjonal hær, og det førte til at soldatene og andre

Detaljer

Spillet der du erobrer verden

Spillet der du erobrer verden Spillet der du erobrer verden 2004 Hasbro. Med enerett. Distributed in the Nordic region by Hasbro Nordic, Ejby Industrivej 40, DK-2600 Glostrup, Denmark. www.hasbro.co.uk 040414538107 KO M M A N D O I

Detaljer

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet

Sør-og Vestlandet. Verktøy: image. Skriv ut bildet Last ned bildet Sør-og Vestlandet image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Region Sør-og Vestlandet Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet på Sør- og Vestlandet som er tatt med i Landsverneplan

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Oftebro-gutter i Tysklandsbrigaden.

Oftebro-gutter i Tysklandsbrigaden. Oftebro-gutter i Tysklandsbrigaden. Militærtekniske opplysninger i denne redegjørelsen er hentet fra De norske styrker i Tyskland 1947-1953 av Olav Breidlid og Ernst Olav Bjørkevik, og fra Wikipedia. Hvorfor

Detaljer

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever

STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever STUDIEPLAN FOR SKYTEINSTRUKTØRKURS I Forsvarets personell, befal og befalsskoleelever Målsetning DFS sin målsetning med kurset er å støtte Forsvarets avdelinger med grunnleggende skyteinstruktøropplæring

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

O P P D R A G GENERAL. Få 18 forsterkningsbataljoner under denne turen Spilles etter at du har MOTTATT FORSTERKNINGENE.

O P P D R A G GENERAL. Få 18 forsterkningsbataljoner under denne turen Spilles etter at du har MOTTATT FORSTERKNINGENE. Få 18 forsterkningsbataljoner under denne turen etter at du har MOTTATT FORSTERKNINGENE GENERAL Erobre 1 område på hvert av 5 forskjellige kontinenter GENERAL Tilintetgjør 15 fiendtlige bataljoner GENERAL

Detaljer

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12

Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer. Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Stjørdal kommune som vertskommune for en militær avdeling muligheter og utfordringer Ebbe Deraas Oberst SJ HV 12 Innhold 1. Historikk 2. Værnes Garnison og HV 12 i dag 3. Muligheter 4. Utfordringer Historikk

Detaljer

KURS I TRAUMATOLOGI OG KRIGSKIRURGI SESSVOLLMOEN 4-8. MAI 2015

KURS I TRAUMATOLOGI OG KRIGSKIRURGI SESSVOLLMOEN 4-8. MAI 2015 Forsvarets sanitetsskole/kurssenteret/ Sessvollmoen ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER FOR DELTAKERE KURS I TRAUMATOLOGI OG KRIGSKIRURGI SESSVOLLMOEN 4-8. MAI 2015 Sessvollmoen, 26 Mars 2015 1 Innhold Punkt...Side

Detaljer

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang:

(2) I konkurransegrunnlagets punkt 1.4.2 fremkommer blant annet følgende vedrørende leveringsomfang: Page 1 of 5 Klager deltok i en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale(r) for levering av ganghjelpemidler og hjulsparker med tilbehør, reservedeler og diverse servicetjenester. Klagenemnda

Detaljer

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING

NROF-MESTERSKAPET I SKYTING NROF-MESTERSKAPET I SKYTING REGLEMENT FOR NROF-MESTERSKAPET I SKYTING 1. VÅPEN Dersom ikke annet er bestemt i innbydelsen til arrangementet, skal egne våpen benyttes. Alternativt kan arrangøren stille

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen

Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen Scenario 2: Gudbrandsdalen og Østerdalen 2 Jagerfly 2 Panservernkanon 1 Ubåt 1 Forsterkninger 5 symboler Bataljoner Hvert land starter med et bestemt antall bataljoner på brettet i de landområdene som

Detaljer

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB.

VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. VELKOMMEN TIL STAVANGER PISTOLKLUBB. INTRODUKSJONSKURS I SIKKERHETSREGLER OG OPPFØRSEL PÅ BANEN. 1 Først av alt: Glem hva du har lært gjennom å se film og TV!! FORORD: Bakgrunnen for utarbeidelse av dette

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN

U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN U D 3-3 RAD OG VIN K FOR INSTRUKTØREN FORSVARETS OVERKOMMANDO/HÆRSTABEN 1986 RÅD OG VINK FOR INSTRUKTØREN. Denne folderen er å betrakte som reglementariske bestemmelser og fastsettes til bruk i Hæren.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker

Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for automatgevær 5,56mm x 45 HK 416 N og K Hefte 4 - Videregående

Detaljer

SPILLET OM VERDENSHERREDØMMET

SPILLET OM VERDENSHERREDØMMET SPILLET OM VERDENSHERREDØMMET 2006 Hasbro. Med enerett. Distributed in the Nordic region by Hasbro Nordic, Ejby Industrivej 40, DK-2600 Glostrup, Denmark. www.hasbro.no Made in China 120614575107 Aa Kommandohåndbok

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 30.01.2014 Ref. nr.: 13/34800 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 02/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Rapport fra undersøkelseskommisjonen

Rapport fra undersøkelseskommisjonen FORSVARET 1 av 11 Vår saksbehandler Maj Guttorm Bentdal +47 61217510 / +47 99097530 gbentdal@mil.no Vår dato Vår referanse 2014-12-01 2014/ /FORSVARET Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Rapport

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008

VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING. Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 VEILEDNING FOR MILITÆR INSPEKSJON OG RANSAKING Gitt av Generaladvokaten dato 29. mars 2008 1. Innledning. Militær inspeksjon av militære bygninger og rom, effekter m.v. har vært praktisert så langt tilbake

Detaljer

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando FALLSKJERMJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO FALLSKJERMJEGER Kontakt Post FSK/HJK Pb 124 2451 Rena Tlf 6240 3363/64 4888 3363/64 SØKNADSFRIST 1. MARS E-post info@fallskjermjeger.no

Detaljer

SIMON SCARROW ØRNEN OG ULVENE. Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne

SIMON SCARROW ØRNEN OG ULVENE. Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne SIMON SCARROW ØRNEN OG ULVENE Oversatt av Ragnhild Aasland Sekne Front Forlag AS, 2012 Originaltittel: The Eagle and the Wolves Copyright Simon Scarrow 2003 Først publisert i 2003 av Headline Books Publishing

Detaljer

FLERBRUK INNENFOR FORSVARETS ØVINGSOMRÅDER I ÅMOT

FLERBRUK INNENFOR FORSVARETS ØVINGSOMRÅDER I ÅMOT FLERBRUK INNENFOR FORSVARETS ØVINGSOMRÅDER I ÅMOT Allmennheten skal kunne ferdes trygt innenfor Forsvarets øvingsområder. Innenfor sikre rammer for flerbruk er målet å finne en hensiktsmessig balanse mellom

Detaljer

Stavanger Symfonikor Vedtekter

Stavanger Symfonikor Vedtekter Stavanger Symfonikor Vedtekter Del I 1. Tilknytningen mellom orkester og kor 2. Korets formål 3. Korets dirigent og repetitør 4. Repertoar 5. Oppdrag utenom SSO 6. Noter og prøvelokale 7. Representasjoner

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005

Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Rapport fra ARN`s besøk i Tysk kantinebygning på Rom i Lyngdal 29. Mai 2005 Lager Rom Introduksjon: Mellom Lista og Kristiansand finnes flere små fjorder, flere av dem egnet for landsetting av styrker.

Detaljer

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010.

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Viser til notat fra Norges Skytterstyre vedrørende godkjenning av 5,56 i DFS. Saken ble behandlet på Skyttertinget 2009 hvor det ble fremmet utsettelsesforslag

Detaljer

SPILLEREKKEFØLGE Under finner du et sammendrag som viser i hvilken rekkefølge spillet skal gjennomføres. Spillet der du erobrer verden

SPILLEREKKEFØLGE Under finner du et sammendrag som viser i hvilken rekkefølge spillet skal gjennomføres. Spillet der du erobrer verden 14538i07 2/18/00 4:50 PM Page 1 SPILLEREKKEFØLGE Under finner du et sammendrag som viser i hvilken rekkefølge spillet skal gjennomføres. FORSTERKNINGSFASEN Besittelse av en tredjedel av områdene - Innehar

Detaljer

Etter en lang vinter bestemte vi i ARN oss. Det ble to intense dager med. Fredagskvelden krysset vi. På veien passerer vi først restene av Westwall

Etter en lang vinter bestemte vi i ARN oss. Det ble to intense dager med. Fredagskvelden krysset vi. På veien passerer vi først restene av Westwall En Skrevet tur og fotografert utenom av Yngvar Halvorsen det vanlige 30 nov 2008 Skrevet og fotografert av Erik Ettrup atlantikwall-research-norway Etter en lang vinter bestemte vi i ARN oss for å prøve

Detaljer

Rednings- og bergingsforsikring PS602

Rednings- og bergingsforsikring PS602 Rednings- og bergingsforsikring PS602 I samarbeid med Protector Forsikring Gyldig fra 2015-06-09 Innledning Forsikringstakeren er GoMore ApS, nedenfor kalt GoMore, som driver websiden gomore.no Bileieren

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening

Militærmedisinsk Fagseminar 2010-09-24-26. MS Color Fantasy Oslo-Kiel T/R. Norsk Militærmedisinsk Forening Militærmedisinsk Fagseminar Norsk Militærmedisinsk Forening Etablert 21. desember 1882 Bergen 27. september 2010 Kjære kollega Velkommen til militærmedisinsk fagseminar på Kielfergen. Dette er første gang

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker

Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker Generalinspektøren for Hæren fastsetter Reglement for pistol 9mm x 19 P-80 Hefte 3 - Videregående skyterekker for bruk i Hæren. Rena,

Detaljer

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte

Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte Kontrollkomiteens beretning Avgitt til Press 19. ordinære landsmøte 1 Sammensetning Kontrollkomiteens beretning for perioden 2014/2015 Press landsmøte 2015 Sittende Kontrollkomité har etter vedtektenes

Detaljer

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport.

HUSK: Ta kontakt med vaktleder hvis du har spørsmål eller problemer ang. transport. Kjekt å vite om beredskapsvakter på Ådneram 2016 Ådneram beredskapsstasjon har telefon 38 37 19 60 Styreleder/hjemmeleder har vakt på 51 59 39 00. Reise og påmelding Påmelding til vaktene skjer på hjemmesidene

Detaljer

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015

Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 9/2015 30.03.2015 Rundskriv nr 8/2014 utgår Til småkvalfangere og registrerte kjøpere av kvalprodukter REGULERING AV KVALFANGSTEN 2015 AU legger opp til samme reguleringsopplegg som i fjor,

Detaljer

T-3 Sigurd Robert Jacobsen

T-3 Sigurd Robert Jacobsen Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn med beredskap på Ekofisk 14. - 17.9.2009 009018004 Gradering Offentlig o Unntatt offentlighet o Begrenset o Fortrolig o Strengt

Detaljer

ÅRSMØTE I KVISLE SKOG VEL 2000. Årsmøtet ble avholdt på Veggli Vertshus Søndag 10. September 2000. 18 hytter var representert. Kasserer Ann hadde ordnet med kaffe og noe å bite i. 1. Valg av ordstyrer

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

Endelig seier til Hardhaus?

Endelig seier til Hardhaus? Endelig seier til Hardhaus? Bidrag fra Svein Bertin Simonsen 07.09.2011 Hardhaus har sluppet inn mange mål i årets serie, og poenghøsten har vært skral etter ferien. Men mot Leknes på lørdag er de håp

Detaljer

SKYTEINSTRUKTØRKURS I

SKYTEINSTRUKTØRKURS I SKYTEINSTRUKTØRKURS I STUDIEPLAN FOR GJENNOMFØRING I SAMLAG UNDERDISIPLIN LEKSJ. NR ANT. TIMER A. INSTRUKSJONSLÆRE HANNE Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5

Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Reglement for skarpskyttergevær 7,62 mm x 51 HK 417 - Hefte 3 Skyterekker nivå 1-5 Fastsettes til bruk i Forsvaret Bardufoss, 13. desember 2011 Per Sverre Opedal Generalmajor Generalinspektør for Hæren

Detaljer

Oberst Rolf T Palmstrøm Hærens sambands grunnlegger

Oberst Rolf T Palmstrøm Hærens sambands grunnlegger Oberst Rolf T Palmstrøm Hærens sambands grunnlegger første Generalinspektør for Hærens samband 1945-1953 2 Født på Leirsund 19 aug 1893 Far: Ole Palmstrøm, revisor (1870-1941) Mor: Constanse Bugge (1871-1925)

Detaljer

Fredriksten Artillerie Compagnie har herved gleden av å invitere dere til markeringen av Karl XIIs angrep på Fredriksten festning i 1716

Fredriksten Artillerie Compagnie har herved gleden av å invitere dere til markeringen av Karl XIIs angrep på Fredriksten festning i 1716 MARKERING AV KARL XIIs ANGREP PÅ FREDRIKSTEN 1716 Kjære venner Fredriksten Artillerie Compagnie har herved gleden av å invitere dere til markeringen av Karl XIIs angrep på Fredriksten festning i 1716 Slaget

Detaljer

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring)

OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) OVERSIKTSPROGRAM ( alternativ gjennomføring) UNDERDISIPLIN LEKSJ NR ANT TIM A. INSTRUKSJON Instruksjonsprinsipper A 1 2 Tildeling av elevoppgaver A 2 1 Forberedelse til elevinstruksjon A 3 2 Elevinstruksjon

Detaljer

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen

Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap. Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Beredskapsforskriften kapittel 4: Ressurser og reparasjonsberedskap Helge Ulsberg Beredskapsseksjonen Trenger du veiledning? Dukker det opp spørsmål under foredraget du mener kan utdypes i veiledningen,

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier

Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN

TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN TEKNISK LEDERUTDANNING VED HÆRENS BEFALSSKOLE PÅ SESSVOLLMOEN Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet til Hærens kampavdelinger. Hæren er ryggraden i Forsvaret, og

Detaljer

SÆRAVTALE OM GJENNOMFØRING AV VAKTORDNING VED VIRKSOMHETEN SIVILT BEREDSKAPS SKOLER, SIVILFORSVARSLEIRER OG SIVILFORSVARSKRETSER

SÆRAVTALE OM GJENNOMFØRING AV VAKTORDNING VED VIRKSOMHETEN SIVILT BEREDSKAPS SKOLER, SIVILFORSVARSLEIRER OG SIVILFORSVARSKRETSER SÆRAVTALE OM GJENNOMFØRING AV VAKTORDNING VED VIRKSOMHETEN SIVILT BEREDSKAPS SKOLER, SIVILFORSVARSLEIRER OG SIVILFORSVARSKRETSER 1. Definisjoner og avtaleparter 1.1. Hjemmel Avtalen er inngått som en forsøksordning

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå.

ÅRSRAPPORT 2012. Agdesiden Garnisons Compagnie. Kristiansand Veterankompani. Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. ÅRSRAPPORT 2012 Veterankompaniene ved NATO Joint Warfare Center, Jåttå. Agdesiden Garnisons Compagnie Kristiansand Veterankompani Kompaniet har i året hatt 14 trenings/sosiale kvelder på Odderøya. Medlemstallet

Detaljer

Revidert av: Anne R. Slind Dato: 13.10.2011

Revidert av: Anne R. Slind Dato: 13.10.2011 Side 1 av 5 Prosedyre Sambandsprosedyrer for NOFO personell ombord på OR fartøy Dagens dato: Dokument-ID: 230 Versjon: 0 Status: Gyldig Opprettet av: Ivar Kristoffersen Dato: 28.09.2011 Revidert av: Anne

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. GRUPPELIV - Spørsmål om forsikringens varighet - FAL 19-6. Forsikrede ble 1.5.92 utmeldt av arbeidsgiverens gruppelivsforsikring etter at han i februar

Detaljer

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER

HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER HÅNDBOK FOR NORDISKE MARINESTEVNER Håndboken omhandler alle arrangementer i forbindelse med planlegging og avholdelse av nordiske Orlogsstevner. Håndboken inneholder prinsipielle retningslinjer for stevner

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE

VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE VEDTEKTER FOR KYSTLINJEN VANN & AVLØP SAMVIRKE 1 Foretakets navn Samvirkeforetakets navn er Kystlinjen Vann & Avløp SA 2 Forretningskontor Foretaket har sitt forretningskontor i Vestby kommune. 3 Formål

Detaljer

Særskilte omsetningsbestemmelser om Sjøltilvirkning, vedlegg nr 1 til Forretningsreglene

Særskilte omsetningsbestemmelser om Sjøltilvirkning, vedlegg nr 1 til Forretningsreglene Særskilte omsetningsbestemmelser om Sjøltilvirkning, vedlegg nr 1 til Forretningsreglene 1. Forretningsregler Norges Sildesalgslag (Laget) sine Forretningsregler gjelder uavkortet. Forretningsreglene fås

Detaljer

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje

Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Innbydelse Militært NM i Skyting 2009 - Evje For sambandets bruk Prioritet-Hovedadr Prioritet-Gjenpadr Datotidsgruppe mnd/år Meldingsmerknad Rutine R 251200 02/2008 FRA FSS/NIH/F

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

Kaptein Haraldsen. Innledning

Kaptein Haraldsen. Innledning Kaptein Haraldsen Innledning Jeg har i noen tid tenkt å skrive en artikkel om kaptein Haraldsen. Kaptein Haraldsen er for meg først og fremst kapteinen på LAHELA, fergen som gikk mellom Langesund og Helgeroa,

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot

Detaljer

AVTALE OM RESSURSPOOL

AVTALE OM RESSURSPOOL Denne lokalavtalen som et tillegg til: Overenskomst Norges Rederiforbund (NR) Landsorganisasjonen i Norge (LO) Industri Energi for flyttbare offshoreinnretninger samt plattformboring forpleining på permanent

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

CURRICULUM VITAE KOMPETANSEPROFIL. Stillinger:

CURRICULUM VITAE KOMPETANSEPROFIL. Stillinger: CURRICULUM VITAE Navn: Jan Egil Lyng Født: 10.mai 1944 Adresse: Skarpsnohaugen 22, 3530 Røyse Telefon: 32158501 (privat) 90553839 (mobil) e-post: KOMPETANSEPROFIL ER ROLIG OG TRYGG PÅ MEG SELV. ER METODISK

Detaljer

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret

Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Fellesenheten ved Sandviksboder Kystkultursenter AS Bergen 19. januar 2015 Rapport fra «Nina» s besøk i kystkultursenteret Ved daglig leder Egil Sunde Lørdag 9. januar kom uværet «Nina» på besøk i kystkultursenteret.

Detaljer

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1

Beredskapsplan Hårfagreritt. Versjon 1 Beredskapsplan Hårfagreritt Versjon 1 2014 Ritt trase... 3 Sikkerhet og Beredskap... 3 Beredskaps organisasjon... 3 Ritt leder... 3 Leder sikkerhet... 3 Definert person som skal være bekjentgjort for alle

Detaljer

TIL LAGENE I VOLLEYBALLSERIEN 2015/2016 Vi ber lagene gjøre seg kjent med reglementet før seriestart.

TIL LAGENE I VOLLEYBALLSERIEN 2015/2016 Vi ber lagene gjøre seg kjent med reglementet før seriestart. HORDALAND BEDRIFTSIDRETTSKRETS Kniksens Plass 3 (Brann Stadion) Postboks 6143, 5892 BERGEN Tlf. sentralb. 55 59 58 00, Tlf. direkte 55 59 58 52 Mail: janove.oijordsbakken@bedriftsidrett.no TIL LAGENE I

Detaljer

Øvrige brødre: Bernhard Nicolai Getz (1878?), Anton Fredrik Getz (1884?) Søstre: Anna (1879?), Ellen Kindt (1887?), Johanne (1895?).

Øvrige brødre: Bernhard Nicolai Getz (1878?), Anton Fredrik Getz (1884?) Søstre: Anna (1879?), Ellen Kindt (1887?), Johanne (1895?). Ole Berg Getz Født 28. oktober 1881 i Oslo Døde 5. juli 1952 i Øversjødalen, Tolga Familie Eldste sønn av Johanne Christine Fredrikke Berg (1855 1924) og Bernhard Getz (1850 1901). Bernhard var formann

Detaljer

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere

262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2. Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 2 Bli flygeleder! Avinor skal utdanne flere flygeledere 262825 Avinor brosjyre:layout 1 05-01-09 08:21 Side 3 Foto John Petter Reinertsen 262825 Avinor

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

AVTALE for amatørspillere

AVTALE for amatørspillere Avtalen må ikke endres, den må benyttes slik den foreligger her. Fyll ut avtalen med penn. Ikke benytt PC ved utfylling av avtalen. Det vanskeliggjør arbeidet med å kontrollere at riktig versjon er benyttet.

Detaljer

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling

Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling Jaktprøveregler for bedømming av laikarasene på grevling 1. Disse prøvene kan gjennomføres når som helst utenfor gjeldende båndtvangstider. De kan gjennomføres som individuelle prøver, sammen med prøver

Detaljer

Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen

Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen Rammeavtale mellom de regionale helseforetak og Den norske legeforening om praksiskonsulentordningen 1. Formål og virkeområde 1.1 Formålet med denne rammeavtale om praksiskonsulentordningen (heretter kalt

Detaljer

Skandi Hugen erfaringer fra ORO operasjon

Skandi Hugen erfaringer fra ORO operasjon Contents ORO operasjonen:... 2 Startfasen:... 2 Oljeoppsamlingen:... 2 Sluttfasen:... 2 Etter vi kom til land:... 3 Oljelense:... 3 Oljelense avstand til hekk er stor... 3 Oljelense/skimmer inntak... 3

Detaljer