Komite for Oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for Oppvekst og kultur Bratten Aktivitetspark Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra og Orienteringer Bratten Aktivitetspark, ved Leif Håkestad. Virksomhetsplaner i tjenesteområder ved OK-avdelingen. Bodø bys 200-års jubileum, ved Tomas Lønsetteig, prosjektleder. Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 16/1 Søknader om støtte til tiltak i større bysamfunn - åpne møteplasser 2016 PS 16/2 Søknad om midler mot barnefattigdom 2016 PS 16/3 Skolenes samarbeidsutvalg. Struktur for felles opplæring og utvikling. PS 16/4 Referatsaker RS 16/1 Forstudie Europeisk kulturhovedstad 2024 RS 16/2 Høring Regional planstrategi Nordland - uttalelse Bodø kommune Bodø, 20. januar 2016 Randolv Gryt Komitèleder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær Side2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/1 Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn/åpne møteplasser. Søknad om støtte for 2016 Forslag til vedtak Bodø kommune søker Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om tilskuddsmidler i henhold til de prioriteringene som ligger i saken: 1. Bodø Idrettsråd: Et samarbeid mellom Bodø Idrettsråd, idrettslag og ungdomsskoler i Bodø 2. Bratten Aktivitetspark: Inkluderende fellesskap i Bratten Aktivitetspark Sammendrag Bodø er en av 23 kommuner som kommer inn under støtteordning for barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, som bevilges over statsbudsjettet hvert år. Bodø kommune jobber systematisk med å bedre levekår for barn og unge. Det vises til levekårsaken; status og tiltak vedtatt i Bystyret den Det gis her føringer for jobben med å bedre barn og unges levekår; hvordan redusere risikofaktorer og bygge opp om beskyttelsesfaktorer for å hindre barnefattigdom/dempe konsekvensene av barnefattigdom. Det er også laget en tiltaksdel, der noen tiltak er ivaretatt gjennom økonomiplanen, mens andre tiltak er avhengig av annen finansiering som tilskudd/prosjektmidler. Åpne møteplasser for barn og unge er blant de tiltakene som kommunen har prioritert i budsjettsammenheng. Her kan nevnes nye Stormen bibliotek og kultursentrene for ungdom i sentrum (Gimle), Hunstad, Tverlandet og Saltstraumen. Hybelstua og jentegruppa på Bankgata skole skal også nevnes. I Bodø vil vi i årene fremover få et større ansvar for å inkludere barn og unge med innvandrerbakgrunn inn i fritidsaktiviteter for å få til en god integrering. Her er også enslige mindreårige flytninger en målgruppe. Det er behov for å etablere nye møteplasser og videreutvikle eksisterende møteplasser, og her vil kommunen være avhengig av eksterne tilskuddsmidler og samarbeid med frivillig sektor. Side3

4 Etter ekstern utlysning i Avisa Nordland og på Bodø kommunes hjemmeside, har vi mottatt 2 søknader om midler til barne- og ungdomstiltak/møteplasser til fordeling i Det er to svært gode søknader/tiltak og kommunen håper selvsagt på å få tilskudd til gjennomføring av begge da de vil være et svært godt supplement til hverandre. Saksopplysninger Nasjonal tilskuddsordning Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn forvaltes av Barneungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er ett av flere tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom i alderen år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Formålet med ordningen er å bedre oppvekst- og levekårene for barn og ungdom ved å bidra til etablering eller videreutvikling av åpne møteplasser. Møteplassene skal særlig legge til rette for inkludering og deltakelse for barn og ungdom som faller utenfor og ikke benytter seg av andre fritidsaktiviteter. Offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke. Det er kommunen som vurderer og prioriterer søknadene før de sendes Bufdir. I 2016 vil Bufdir vektlegge følgende: Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn står ovenfor spesielle utfordringer, og arbeid som fremmer integrering er høyt prioritert Det legges vekt på samarbeid mellom kommune og frivillig sektor Vurderinger Det er 2 søknader fra offentlige etater og frivillige organisasjoner til fordeling i Nedenfor er søknadene nummerert fra 1-2 i prioritert rekkefølge: 1. Bodø Idrettsråd: Et samarbeid mellom Bodø Idrettsråd, idrettslag og ungdomsskoler i Bodø (søknadsbeløp: 0,5 mill. pr. år i 2016, 2017 og 2018) Målgruppe: Innvandrerbarn, særlig jenter/kvinner år. Familier med lav betalingsevne som ikke har økonomi til å ha barna i den organiserte idretten. Ungdom som har falt utenfor den organiserte idretten. Innvandrerforeldre. Mål: Opprette et aktivitetstilbud på ungdomsskolene som skal være åpent og inkluderende for ungdom som av ulike årsaker ikke deltar i den organiserte idretten. Tiltaket er todelt: 1. Samarbeid med idrettslagene i Bodø om å tilby gratis aktiviteter for ungdom på ungdomsskolen utenom skoletiden, på skolens område eller i nærheten. Det legges opp til 3 ulike aktiviteter pr. uke, der idrettslagene bidrar med spisskompetanse på sin aktivitet. Side4

5 2. Selvstyrte ungdomsgrupper; lære opp ungdom til å drive med ekstra fysisk aktivitet på sin skole. Lavterskel tilbud der ungdom selv organiserer og gjennomfører aktiviteten for sine medelever. Skolering av ungdom i samarbeid med Nordland idrettskrets gjennom prosjektet Young Active. Målgruppen er ungdommer som begynner på 10. trinn. Vurdering: Det er positivt at åpne møteplasser finnes der barn og unge befinner seg og skolen er en viktig arena i så måte. Det er positivt at aktiviteter kan utvikles etter ønske og behov, og at en henvender seg til jenter med innvandrerbakgrunn, som er den gruppen av ungdom som i minst grad er med i organiserte aktiviteter på fritiden. Åpne, regelmessige og definerte opplegg vil fungere godt for målgruppen, Bankgata-hallen er etter hvert kjent og det er lett å komme seg dit, også med kollektivtransport. Mange i målgruppen holder til i sentrum, bl.a. innføringsklassen på Bankgata skole. Regelmessighet og oppfølging er viktig for målgruppen. Åpne aktiviteter som i idrettsrådets søknad vil også kunne rekruttere unge inn i organisert aktivitet. Jf. søknaden skal Idrettsrådet gjøre avtale med lag og foreninger som har spisskompetanse på sine idretter, det vil dermed gis et godt og kompetent opplegg. Dette er et viktig poeng; at det er voksne som er ansvarlige for aktivitetene, og at de selvstyrte ungdomsgruppene (del 2 av søknaden) kan være et verdifullt supplement. Dette bør forankres som et vilkår for de aktivitetene som skal skje i henhold til tilskuddet. Bodø idrettsråd har mottatt tilskudd i 2015; inkludering i idrett og vi savner en «link» til dette prosjektet. Åpen hall praktiseres i dag i Bankgata-hallen (hver fredag kl ), vi forutsetter at dette tilbudet ikke påvirkes av søknaden. Bodø kommune mener at etablering av åpne møteplasser på skolene er spennende som lavterskel tilbud i nærmiljøet, og har tro på at Bodø Idrettsråd i samarbeid med idrettslagene og skolene vil finne mulighet for å utnytte det potensialet som ligger i dette. Det er gode erfaringer fra liknende prosjekt i andre kommuner, blant annet i Fredrikstad kommune (Trara-prosjektet). Dette vil senke terskelen for deltakelse, også fra de som ikke er med i den organiserte idretten. Vi anbefaler at Idrettsrådet samarbeider med Flytningekontoret, Bodø voksenopplæring og innføringsklassen ved Bankgata skole for å nå- og gi informasjon til foreldre med innvandrerbakgrunn; de unge er avhengig av deres støtte for å delta. Søknaden anbefales prioritert med den forutsetning om at det lages et opplegg for informasjon og samarbeid jf. vurderingen ovenfor. 2. Bratten Aktivitetspark: Inkluderende fellesskap i Bratten Aktivitetspark (søknadsbeløp: 0,8 mill. i 2016 og 0,7 mill. pr. år i 2017 og 2018) Målgruppe: Målgruppen er primært gutter som er bosatt på asylmottakene, mellom 13 og 18 år (enslige mindreårige asylsøkere). For å oppnå integreringseffekt skal etnisk norske ungdommer også inkluderes. Det vil videre knyttes kontakt med andre ungdommer fra innvandrermiljøene. Mål: Motvirke ensomhet, isolasjon og innaktivitet i gruppen av mindreårige asylsøkere (primært). Denne gruppen har begrensede muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. Tiltaket: Sightseeing i byen: La målgruppen bli kjent med byen, omgivelsene og mulighetene. Etnisk norske ungdommer og ungdommer med innvandrerbakgrunn vil være guider og veiledere. Side5

6 Aktivitetsdager i Bratten: Eksisterende tilbud vil være tilgjengelige og relevante for målgruppen. Aktivitetene gjennomføres dels med egne ressurser, dels i samarbeid med frivillige organisasjoner. Andre tilbud og muligheter: Bratten er en fast møteplass for å videreutvikle tilbud ved hjelp av målgruppen; de skal selv være med på å planlegge og gjennomføre aktivitetene. Det planlegges et arrangement der frivillig sektor inviteres for å presentere seg selv og sine aktiviteter. Vurdering Tiltaket er et alternativ til de tradisjonelle fritidsaktivitetene. Mangfold av aktiviteter for et mangfold av barn og ungdom ansees som verdifullt. Det er positivt at Bratten aktivitetspark også vil guide barn og ungdom; vise frem de mulighetene som finnes i Bodø i tillegg til å tilby aktiviteter på Bratten. Vi vurderer tiltaket positivt med tanke på integrering, da det vil bli en god blanding av etnisk norske barn og ungdom og nye grupper av barn og unge med innvandrerbakgrunn. Samarbeid med Bodø Ungdomsråd for utvikling av prosjektet er også positivt. Det skal knyttes kontakt med lag og foreninger, som ungdommen kan bli en del av, således er samarbeid med frivillig sektor en del av prosjektet. Vi anbefaler at Bratten aktivitetspark tar kontakt med Flytningekontoret for å nå ut med informasjon om tiltaket; hvordan informasjon skal utformes for å nå barn og unge med innvandrerbakgrunn. Søknaden anbefales prioritert. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene ovenfor, er søknadene prioritert i følgende rekkefølge: 1. Bodø Idrettsråd: Et samarbeid mellom Bodø Idrettsråd, idrettslag og ungdomsskoler i Bodø 2. Bratten Aktivitetspark: Inkluderende fellesskap i Bratten Aktivitetspark Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Søknader Side6

7 Søknadsskjema: Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (kap. 846 post 60) Søknad om støtte for Tilskuddsordningen omfatter 23 bykommuner og 8 bydeler i Oslo Søknadskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv alt inn i skjemaet. Utfyllende informasjon finnes i Rundskriv 02/2016 og i veilederen til rundskrivet. Søknadene sendes til bykommunen/bydelen som videresender alle søknadene samlet til Bufdir innen 8. februar Alle som ønsker å søke må orientere seg om når søknadsfristen er i den enkelte bykommune/bydel. Søknadsskjemaet må signeres. For bykommunen/bydelen: Navn på bykommune/bydel: Bodø Prioritet nr.: For søker: 1. Søker Søkers navn Tiltakets navn Bodø idrettsråd Et samarbeidsprosjekt mellom Bodø idrettsråd, idrettslag og ungdomsskoler i Bodø kommune Organisasjonsnummer Postadresse Postboks 1420 Postnummer 8003 Poststed Bodø Besøksadresse (hvis forskjellig fra postadresse) Postnummer (besøksadresse) Poststed (besøksadresse) Kontaktperson for tiltaket Hilde Ånneland Direktetelefon E-post 2. Informasjon om tiltaket Har dere søkt/mottatt andre statlige midler til tiltaket? Sett kryss. Ja Nei Hilde.anneland@idrettsf orbundet.no Kontonummer Hvis ja, hvem har dere søkt/mottatt midler fra og hvor mye? Søknadsbeløp Det kan søkes om midler for inntil en treårsperiode. Søknadssummen må være minimum kr pr. tilskuddsår og maksimum kr pr. tilskuddsår. Søknad om rene investeringstilskudd innvilges kun for ett år av gangen. NB. Søknadsbeløpet må være det samme som fylles ut i budsjettet i slutten av søknaden. 2016: 2017: 2018: Hva søkes det om tilskudd til? Sett kryss. Side7

8 a) Tiltak/prosjekter som videreutvikler eller etablerer åpne og inkluderende møteplasser overfor målgruppen x b) Investeringer i lokaler og utstyr for å videreutvikle eller etablere åpne møteplasser 3. Målsetting med tiltaket / resultatmål Beskriv tiltakets målsetting i lys av formålsbeskrivelsen i rundskrivet. Hvilke resultater ønskes konkret oppnådd? Angi gjerne resultatmål som i ettertid kan bidra til å vise om tiltaket har oppnådd ønsket resultat. Se veilederen for utfyllende informasjon. Bodø idrettsråd ønsker gjennom dette prosjektet: Å opprette et aktivitetstilbud som skal være åpen og inkluderende for ungdommer som av ulike årsaker ikke deltar i den organiserte idretten 4. Beskrivelse av tiltaket Beskriv aktiviteter som skal gjennomføres. Vær konkret og presis i formuleringene og beskriv det som faktisk skal gjøres. Beskriv hvilke arbeidsmetoder som benyttes for å nå tiltakets målsetting og formålet i rundskrivet. Beskriv åpningstider og hvor ofte tiltaket vil være åpent. Bodø idrettsråd skal i dette prosjektet ha to modeller som skal bidra til aktivitetstilbud som skal være åpen og inkluderende på ungdomsskolene i Bodø.: Samarbeid med idrettslagene i Bodø Bodø idrettsråd (BIR) ønsker å skape flere trygge og åpne møteplasser for ungdommer i Bodø som ønsker å drive med fysisk aktivitet. Gjennom å arrangere gratis aktiviteter for elever på ungdomsskolen utenom skoletiden, på skolens område eller i nærområdet, er dette ment å være et lavterskeltilbud for alle ungdommer mellom 12 og 15 år. Bak prosjektet ligger norsk idretts visjon; Idrettsglede for alle. Etterspørselen fra elevene vil avgjøre hvilke aktiviteter som tilbys, men det vil være flere ulike i løpet av en uke. Ved å benytte oss av idrettslagenes spisskompetanse på sin idrett, vil tilbudet holde høy kvalitet uten at det stilles krav til prestasjoner. Vi ønsker at det skal være tre ulike aktiviteter i løpet av en uke, og de skal være rett etter skoletid. Et eksempel på en aktivitetsuke kan se slik ut: Mandager Svømmekurs Nordlandsbadet Klubb: Bodø svømmeklubb Onsdager Taekwondo, Bankgata flerbrukshall Klubb: Salten Taekwondo Fredager: Innebandy, Bankgata flerbrukshall Klubb: Bodø Innebandyklubb Selvstyrte ungdomsgrupper: Vi vil gjennom dette prosjektet tilby kurs for ungdommer som ønsker å bidra ekstra for mer fysisk aktivitet på sin skole ved å starte opp selvstyrte ungdomsgrupper, kalt YouAct-grupper. Dette skal være et lavterskeltilbud der ungdommer selv organiserer og gjennomfører aktiviteten for sine medelever. For å skolere ungdommen vil vi samarbeide tett med Nordland idrettskrets, som allerede kjører leder/trenerkurs for ungdommer i idrettslagene i Nordland, gjennom prosjektet Young Active. Side8

9 Lederkurs for ungdom Lederkurs for ungdom er et 25timers kurs for ungdom mellom 15 og 19 år. Kurset skal forberede deltakerne på lederrollen og gir deltakerne relevant kompetanse til å delta aktivt der beslutningene tas. Kurset går over en helg og holdes fortrinnsvis på hotell/gjestegård, der alt er lagt til rette med overnatting og bespisning. Lederkurset er delt inn i følgende moduler: Teambuilding Selvtillit og selvfølelse Ledelse og lederrollen Ungdom i sentrum Idrettens organisasjon Arbeids- og endringsverktøy Kommunikasjon Retorikk Aktivitetslederkurs for ungdom Aktivitetslederkurs for ungdom er et 20timers kurs for ungdom mellom 15 og 19 år. Kurset skal gi deltakerne en innføring i hvordan legge til rette for trening for ungdom mellom 13 og 19 år. Det er et generelt kurs der man lærer ulike pedagogiske prinsipper for å trene denne aldersgruppen. Kurset har en coachende tilnærming. Kurset er delt inn i følgende moduler: Ungdomstreneren teori Ungdomstreneren praksis 3 ulike idretter (ulikt fra sted til sted etter ønske fra ungdommen lokalt) Basistrening Coaching Hvis vi får ungdommer til å melde seg på disse kursene og de ønsker å starte opp en ungdomsgruppe( YouAct), som skal være styrt av ungdommene selv, kan vi bytte ut en av aktivitetene fra idrettslagene med at ungdommene selv har ansvaret for aktiviteten denne dagen. 5. Barn og ungdoms innflytelse på tiltaket Beskriv på hvilken måte barn og unge sikres innflytelse i planlegging og gjennomføring av tiltaket. I tillegg til at idrettslagene er inne å har aktivitet for elevene etter skoletid ønsker Bodø idrettsråd, i samarbeid med Nordland idrettskrets, å tilby utvalgte ungdommer som begynner i 10. trinn å delta på kursene Lederkurs for ungdom og Aktivitetslederkurs for ungdom. Etter kursene er ungdommene skolert til å starte opp og drifte en eller flere av disse tiltakene: 1. Selvstyrte ungdomsgrupper (kalt YouAct -grupper) på skolen 2. Organisere aktiviteter i kroppsøvingstimene 3. Organisere fellesaktiviteter i skolegården 4. Arrangere aktivitetsdager på skolen 5. Og/eller bidra som hjelpetrenere for de idrettslagene som stiller med instruktører. På denne måten vil ungdommen selv være med å påvirke den aktiviteten man har på skolen og i idrettslaget. Side9

10 6. Integrering Fremmer tiltaket integrering? Hvis ja, beskriv hvordan. Bodø idrettsråd er en del av ordningen Inkludering i idrettslag som er finansiert av kulturdepartementet. Denne ordningen skal sikre at bestemte målgrupper; innvandrerbarn, familier med lav betalingsevne, innvandrerforelder, skal ha muligheten til å drive med idrett. Bodø idrettsråd utlyser midler til idrettslagene i Bodø og oppfordre dem til å til å ha prosjekter og tiltak som bidrar til at nettopp denne målgruppen har et tilbud. Mange av idrettslagene kommet i gang med tiltak/prosjekter som har bidratt til at man har flere åpne lavterskeltilbud. Det har vært alt fra åpen hall og idrettsskole, til innkjøp av utstyr som deltakerne kan bruke. Tiltakene har til tross for at det nettopp har startet opp vært suksessfulle med god deltagelse. For å nå ut til flere ønsker Bodø idrettsråd å videreutvikle Inkludering i idrettslag til å samarbeide med ungdomsskoler i Bodø. Tilbudet skal kjennetegnes ved at det er lavterskel aktivitet og det skal være gratis for alle å delta. Dette vil sikre at vi får en åpen møteplass for ungdommer som av ulike årsaker ikke deltar i det ordinære idrettstilbudet. Ved å bruke idrettslagenes kompetanse, sikrer man at man får et godt aktivitetstilbud. Ved å samarbeide med skolen og legge til rette for aktivitet på skolens område, tror vi at terskelen for å delta vil bli lavere, og man vil nå ut til en større målgruppe. Idrettslagene vil få et tilskudd fra Bodø idrettsråd etter hvor mange økter man bidrar på. Gjennom denne ordningen vil det være en lavere terskel for elevene som deltar og som ikke er medlem i den organiserte idretten, å melde seg inn i et idrettslag. 7. Målgruppe. Beskriv hvem tiltaket retter seg spesielt mot. Tilskuddsordningens målgruppe er barn og ungdom i alderen år med spesielle behov, utsatte ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. De enkelte tiltak kan i tillegg rette seg inn mot bestemte geografiske områder eller grupper. Eksempler kan være barn og ungdom i et spesielt belastet miljø, barn og ungdom med nedsatt funksjonsevne eller barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. I vårt tiltak er det spesielt disse som er er vår målgruppe: Innvandrerbarn, og da særskilt jenter/kvinner ( år) Familier med lav betalingsevne som ikke har økonomi til å ha barna i den organiserte idretten. Ungdommer som har falt utenfor den organiserte idretten( år VI ser også at gjennom dette tiltaket kan vi vi nå en sekundær målgruppe som er viktig å ivareta: Innvandrerforeldre Gi et anslag over hvor mange i tilskuddsordningens målgruppe som vil benytte tiltaket. Gi et anslag over hvor mange utenfor tilskuddsordningens målgruppe som vil benytte tiltaket. Hvilke aldersgrupper retter tiltaket seg mot? Sett kryss. Gutter: Jenter: Totalt: Gutter: Jenter: Totalt: X Side10

11 8. Plan for rekruttering av målgruppen Beskriv hvordan tiltaket skal rekruttere tilskuddsordningens målgruppe. Etter at Bodø idrettsråd har valgt ut hvilken ungdomsskole man ønsker å samarbeide med, er det viktig at man gjennom skolenes ledelse informere elvene og foreldrene om tiltaket. Dette vil skje gjennom: e-post og foreldremøte. Når samarbeidet er formalisert, vil man etter hvert ta kontakt med aktuelle idrettslag, fortelle dem om prosjektet og hva som er hensikten med prosjektet og få dem til å sette av ressurser som kan bidra med aktivitet. Hvilket idrettslag som vi skal benytte vil velges ut fra elevenes behov. VI sender ut et spørreskjema før sommeren å spør hvilke idretter de ønsker å lære mer om, og ut fra det velger vi idretter. På denne vil vi sikre at vi tilrettelegger til elevenes egne ønsker, noe som også bidrar til at de vil møte opp på tiltaket. 9. Oppgi alle samarbeidspartnere og beskriv kort samarbeidet Beskriv hvem dere skal samarbeide med i planlegging og gjennomføring av tiltaket, rekruttering til tiltaket og hva samarbeidet skal bestå av. Det bør fremkomme av beskrivelsen om det allerede er opprettet kontakt/etablert samarbeid. Samarbeid mellom bykommune/bydel og frivillig sektor vektlegges. Planlagt oppstart av prosjektet vil være våren Bodø idrettsråd ønsker første året å starte et samarbeid med Bankgata ungdomsskole. Bankgata ungdomsskole er en bydelsskole med 300 elever. Bankgata er en mottaksskole, og mange av elevene har derfor minoritetsbakgrunn. Skoleledelsen ved Bankgata er informert om denne søknaden. De ønsker et samarbeid med oss i idrettsrådet, og har stor tro at dette er en modell som vil kunne fungere hos dem. 10a. Vurdering. Gi en kort beskrivelse av hvordan tiltaket skal vurderes. I vurderingen er det spesielt viktig å se på hva som har fungert godt og mindre godt i gjennomføringen av tiltaket. Deltakernes opplevelser av tiltaket bør også være med i vurderingen. Hvis dere har hatt en gjennomgang/vurdering av liknende tiltak skal erfaringene fra denne vurderingen gjengis kort. 10b. Effekt Gi også en beskrivelse av forventet effekt av tiltaket for brukerne. Underveis i tiltaket vil vi sende ut en spørreundersøkelse til deltakerne for å kartlegge hvordan de opplever tiltaket. Dette vil gjøres samtidig som man kartlegger hvilke nye idretter elevene ønsker å lære mer om. Dette vil skolen ta ansvaret for å gjennomføre i tett samarbeid med oss. VI er opptatt at elevene skal oppleve mestringsfølelse gjennom å delta på et idrettstilbud, og derfor er det viktig for oss å få en tilbakemelding om idrettslagene har gjort en god jobb eller om det er andre idretter vi heller bør få inn i tiltaket. 11. Hvordan skal tiltaket videreføres etter prosjektperioden (plan for videreføring)? Vi ønsker på sikt at det er ungdommene selv som skal styre aktiviteten. Derfor prøver vi også en modell der vi skolerer ungdommene gjennom leder og trenerkurs som Nordland idrettskrets allerede kjører. På denne måten er det ungdommene selv som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan man skal organisere det. Ved å kjøpe inn utstyr i prosjektperioden vil også dette være tilstede etter endt prosjektperiode som ungdommene kan bruke. 12. Budsjett Type kostnader Beløp første år Beløp andre år Beløp tredje år Lønn og godtgjørelse: Andre administrasjonskostnader: Aktivitetskostnader: Innkjøp av utstyr: Reisekostnader: Husleie/strøm/renhold: Investering: Side11

12 Lederkurs og aktivitetslederkurs Sum kostnader Type finansiering Beløp første år Beløp andre år Beløp tredje år Søknadsbeløp: Egenfinansiering: Bodø kommune Andre inntekter (spesifiser): Sum inntekter Egeninnsats (frivillig innsats) Beskriv egeninnsats og anslå verdi. Se veileder for utdypning av begrepene egenfinansiering og egeninnsats. Beskrivelse Estimert verdi første år Estimert verdi andre år Estimert verdi tredje år 7. Underskrift Skjemaet må være signert. Vi er kjent med at opplysningene i søknaden er grunnlag for tildeling av statstilskudd, og har satt oss inn i rundskriv 02/2016 og veileder for tilskuddsordningen. Vi bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte, og at vi er kjent med vår plikt til å melde fra om eventuelle fremtidige endringer som kan ha betydning for tilskuddsvedtaket. Bodø/30 november Sted/dato (Søknadsskjemaet må signeres) Hilde Ånneland Søker Side12

13 Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/2 Komite for Oppvekst og kultur Formannskapet Søknad om midler mot barnefattigdom 2016 Forslag til vedtak Bodø kommune søker Barne- ungdoms- og familiedirektoratet om tilskuddsmidler i henhold til de prioriteringene som ligger i saken: 1. OK-avdelingen ved Barne- og familieenheten: Mestring og deltakelse via fargerik foreldreveiledning (kr ) 2. Bodø Røde Kors: Leksehjelp (kr ) 3. Utekontakten og kulturkontoret: Ungdom i sentrum fritidstilbud og voksenkontakt (kr ) 4. OK-avdelingen: Fellesskap og vennskap gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter (kr ) 5. Bamse B: Ferie- og fritidsopplevelser (kr ) Sammendrag Bodø er en av 23 kommuner som kommer inn under fattigdomstiltakene som bevilges over statsbudsjettet hvert år. Bodø kommune jobber systematisk med å bedre levekår for barn og unge. Det vises til levekårsaken; status og tiltak, vedtatt i Bystyret den Det gis her føringer for jobben med å bedre barn og unges levekår; hvordan redusere risikofaktorer og bygge opp om beskyttelsesfaktorer for å hindre barnefattigdom/dempe konsekvensene av barnefattigdom. Det er også laget en tiltaksdel, der noen tiltak er ivaretatt gjennom økonomiplanen, mens andre tiltak er avhengig av annen finansiering som tilskudd/prosjektmidler. Etter ekstern utlysning i Avisa Nordland og på Bodø kommunes hjemmeside, har vi mottatt 5 søknader om midler mot barnefattigdom til fordeling i Side23

24 Saksopplysninger Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom forvaltes av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og er ett av flere tiltak i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur-, fritids- og ferieaktiviteter. Formålet med ordningen er å motvirke og /eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Offentlige etater, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke. Det er kommunen som vurderer og prioriterer søknadene før de sendes Bufdir. I 2016 vil Bufdir vektlegge følgende: Tiltak som skjer i et samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester Tiltak som fremmer integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn Tiltak som rettes seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/ psykiske vansker I kommunes tiltaksplan for å bedre barn og unges levekår, er følgende prinsipper lagt til grunn: Satse på familier med sammensatte problemer og barn og unge med spesielle behov. Ikke nødvendigvis barn fra lavinntektsfamilier, selv om dette ofte kan henge sammen Satse på barn og unge med psykiske problemer Satse på ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen Universell tilnærming: Fortsette å satse på de arenaer der vi når alle og tidlig oppdager om barn har særlige behov Tidlig intervensjon er et gjennomgående prinsipp og skal ligge til grunn for all forebyggende virksomhet Samordning av tjenester, inkludert samlokalisering av Barne- og familieenheten Sikre barns helse, utdanning og deltakelse i sosiale aktiviteter/fritidsaktiviteter Integrering Vurderinger Det er 5 søknader fra offentlige etater og frivillige organisasjoner til fordeling i Nedenfor er søknadene nummerert fra 1-5 i prioritert rekkefølge: 1. Bodø kommune, Barne- og familieenheten: Mestring og deltakelse via fargerik foreldreveiledning (kr ) Målgruppe: Tiltaket retter seg mot barn og unge med innvandrerbakgrunn via satsing på foreldrenes omsorgsog oppdragerrolle. Mål: Støtte og styrke voksne som strever i deres rolle som oppdragere og omsorgspersoner for å bedre kvaliteten på samspillet og barns utvikling. Side24

25 Tiltaket: Det er et forebyggende tiltak med direkte brukermedvirkning: Utdanne minoritetsspråklige ICPveiledere med gjennomføring av 5 foreldrekurs pr. år. Vurdering: Foreldreveiledning har vist seg å ha stor forebyggende effekt, men har dessverre blitt redusert gjennom de årlige budsjettrundene de siste årene da det ikke er en lovpålagt aktivitet. Tiltaket er i tråd med viktig prinsipp om tidlig innsats; å handle på risiko og satsing på helsefremmende og forebyggende aktiviteter. Ved å bygge opp rundt beskyttelsesfaktorene, vil risiko for dårlige levekår og fattigdom reduseres. I regjeringens strategi mot barnefattigdom er forebygging ved å styrke utsatte barnefamilier ett av syv satsingsområder og tiltak 1 og 2 dreier seg om forebyggende arbeid og foreldrestøttede tiltak. I strategien fremheves viktigheten av å styrke det sosiale sikkerhetsnettet og verne om familien som en trygg ramme for barn og unge. Strategien vil støtte foreldre som sliter sosialt og økonomisk, slik at de bedre kan ivareta sine omsorgsoppgaver og være gode rollemodeller for sine barn. I denne sammenhengen er blant annet familierådgivning og forebygging viktige faktorer for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Også i kommunens tiltaksplan for å bedre barn og unges levekår, er styrket foreldreveiledning et prioritert tiltak. Det vurderes videre som viktig å rette tiltaket inn mot familier med innvandrerbakgrunn, da denne gruppen er voksende og i liten grad benytter seg av foreldreveiledningstilbud. Veiledning vil gi et vesentlig bidrag til å sikre enkeltbarn og unge de beste muligheter til integrering, kvalifisering og deltakelse. Søknaden anbefales prioritert. 2. Bodø Røde Kors: Leksehjelp (kr ) Målgruppe: Elever i ungdomsskole og videregående skole som har begrensede muligheter til å få leksehjelp hjemme, blant annet den stadig voksende gruppen av ungdommer med fremmedspråklig bakgrunn. Mål: Hindre/redusere frafall fra videregående skole. Leksehjelp skal motivere og hjelpe ungdom til å komme gjennom skolen med karakterene i behold. Målet er å hjelpe ungdommer hver uke. Tiltaket: Videreføre og utvide tilbudet om leksehjelp i samarbeid med Stormen bibliotek. Tilbudet startet opp høsten 2015 og ønskes videreført i Det rekrutteres leksehjelpere bl.a. fra Universitetet i Nordland og legges vekt på realfag-kompetanse. Vurdering: Nær 30 % av elever i videregående skoler i Bodø faller fra før de har fullført. Dette er en alvorlig situasjon med tanke på ungdommenes muligheter for å komme inn på arbeidsmarkedet. Tiltak som bidrar til at unge mennesker gjennomfører et utdanningsløp er ett av satsingsområdene i regjeringens strategi mot barnefattigdom og er også en av de gruppene kommunen ønsker å satse på jf. levekår-saken. Tiltaket vil også bidra til bedre integrering av ungdom med fremmedspråklig bakgrunn. Tiltaket er rimelig i forhold til det antallet innenfor målgruppen som en forventer å nå, og er et samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Rekruttering: Informasjon rettet mot målgruppens foreldre bør være en del av tiltaket, her kan Flyktningekontoret være en samarbeidspartner. Tiltaket anbefales prioritert. Side25

26 3. Utekontakten og kulturkontoret: Ungdom i sentrum fritidstilbud og voksenkontakt (kr ) Målgruppe: Ungdom som av ulike grunner (som svak familieøkonomi, sykdom, ensomhet, omsorgssvikt eller mobbing) ikke deltar i ordinære aktiviteter. Det kreves ikke kontingent, utstyr eller dugnadsinnsats fra foreldre noe som bidrar til at målgruppen blir truffet. En vil legge vekt på å også nå ungdom med innvandrerbakgrunn. Mål: Dempe og motvirke fattigdomsproblemer. Gi målgruppen erfaring med eksisterende fritidstilbud og etablere tillitsrelasjoner som gjør målgruppen mottakelig for videre oppfølging i tjenesteapparatet. Hindre at sårbar ungdom trekkes mot rusmiljøet i sentrum. Tiltaket: Det tilbys skreddersydde tiltak for flere målgrupper, og tiltakene treffer samlet sett kultur/fritidsaktiviteter, ferieaktiviteter og mestringsarenaer. Det er ukentlige aktiviteter som planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom ungdom og ansatte. Transport og bespisning er en sentral del av tilbudet. Vurdering: Med målrettet innsats gjennom flere år, er situasjonen med ungdom i sentrum/rusmiljøet justert, og målet om å gi et alternativt tilbud til- og oppfølging av utsatt ungdom er dermed delvis oppnådd. Ungdom i sentrum har tidligere mottatt tilskudd fra Bufdir, og gjennom det gjort det mulig å opprettholde et aktivitetsnivå som har trukket til seg ungdom som ellers hadde stått uten tilbud. Med nye grupper av ungdom, blant annet en større andel av ungdom med innvandrerbakgrunn (deriblant enslige mindreårige flytninger), må også tilbudet utvikles videre, både med tanke på rekruttering og aktivitet. Gimle er blitt et innarbeidet begrep som treffer mange ungdommer (både gutter og jenter), det er en modell som fungerer. Det vurderes som viktig å videreføre denne møteplassen slik at også nye generasjoner av ungdom får et fritidstilbud som gjør det mulig å danne nettverk og føle mestring og fellesskap. Det er videre positivt at det satses på innvandrerjenter (som i mindre grad deltar i organisert aktivitet) og at de unges foreldre/foresatte informeres; at de tør «gi slipp» på sine unge. Opprettholdelse av Gimle og de øvrige kulturverkstedene for ungdom i kommunen er prioritert tiltak i tiltaksplan for bedre levekår og er i tråd med satsingsområder og tiltak i regjeringens fattigdomsstrategi. Tiltaket anbefales prioritert. 4. OK-avdelingen: Fellesskap og vennskap gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter (kr ) Målgruppe: Barn og unge med innvandrerbakgrunn. Mål: Det langsiktige målet er å bidra til at barn og unge med innvandrerbakgrunn deltar og inkluderes i fritidsaktiviteter slik at vennskap knyttes og de blir en del av fellesskapet. Tiltaket: Omsøkt tiltak (forprosjekt) har som mål å finne en metode for/organisering av samarbeid mellom kommune og frivillig sektor for å få flest mulig barn og unge inn i fritidsaktiviteter. Det skjer Side26

27 allerede mye på dette feltet i kommunen, både innenfor offentlig- og frivillig sektor. Det er imidlertid en utfordring å få en oversikt over hva som skjer, hvem som har ansvar, og hvem som samarbeider/bør samarbeide. Målgruppen skal involveres i utforming av metoden; hva er det de har bruk for, hva fungerer og hva fungerer ikke. Her kan vi hente erfaring fra andre kommuner og fra ungdom som deltar og er godt integrert i kommunen. Vurdering: Bodø kommune vil i årene fremover ta i mot langt flere flytninger enn tidligere, inkludert unge, enslige asylsøkere. Dette stiller store krav til de offentlige tjenestene, og her finnes det i stor grad ordninger som ivaretar behovene. Å etablere ordninger som også kan bidra til at barn og unge blir en del av fellesskapet på fritiden må løftes opp som en viktig del av integreringsarbeidet. Tiltaket er beskrevet som «knutepunktfunksjon» i kommunens tiltaksplan for bedre barn og unges levekår og er i tråd med regjeringens strategi for å bekjempe barnefattigdom jf. satsingsområdene 1, 3 og 4 samt tiltak 2 og 39. Prosjektledelse er tiltenkt flerspråkslærer ved Flytningekontoret, som selv har innvandrerbakgrunn og som kjenner målgruppen. Søknaden anbefales prioritert. 5. Bamse B: Ferie- og fritidsopplevelser (kr ) Målgruppe: Barn i familier som er berørt av fattigdomsproblemer, psykisk sykdom, rusproblematikk, vold, bor på asylmottak, bor på krisesenter og som av andre sosiale årsaker ikke kan delta på fritids- og ferieopplevelser. Mål: Gi barn mulighet til å få nye venner, skape nettverk og minske de sosiale forskjellene. Øke deltakernes mestringsfølelse gjennom fysisk aktivitet. Tiltakene arrangeres for barn og ungdom sammen med sine foreldre. Tiltaket: Vinterferie, sommerferie og høstferie (alle med varighet 5 dager), samt familiearrangement i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse. Vurdering: Tiltaket treffer målgruppen og hensikten med tilskuddsordningen. Det er et tiltak som demper konsekvensen av fattigdom/vanskelige levekår og gir utsatte barn og deres familier en mulighet for deltakelse og til å skape sosialt nettverk. Det legges ned en betydelig frivillig innsats. Tiltaket er derfor svært positivt. Grunnen til at tiltaket ikke er prioritert høyere, er at Bamse B gjennom flere år har mottatt tilskudd fra flere hold (Bamse B fikk overført ubrukte midler fra 2014 til 2015). Foreløpig regnskap for tiltak i 2015 viser et resultat på ,- og Bamse B har for 2016 også mottatt andre eksterne midler. Vi mener at søknaden er noe mangelfull; det er ikke konkretisert hvor de ulike aktivitetene skal foregå og søknaden mangler en evaluering fra tidligere år; hva som har fungert godt og mindre godt. En av målgruppene er barn og deres familie på asylmottak. Pr. dags dato er det få/ingen barn i målgruppen ved asylmottakene i Bodø kommune (jf. Flyktningekontoret i Bodø). Bodø kommune har derfor valgt å prioritere andre søknader høyere for Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av vurderingene ovenfor, er søknadene prioritert i følgende rekkefølge: Side27

28 1. OK-avdelingen ved Barne- og familieenheten: Mestring og deltakelse via fargerik foreldreveiledning (kr ) 2. Bodø Røde Kors: Leksehjelp (kr ) 3. Utekontakten og kulturkontoret: Ungdom i sentrum fritidstilbud og voksenkontakt(kr ) 4. OK-avdelingen: Fellesskap og vennskap gjennom deltakelse i fritidsaktiviteter (kr ) 5. Bamse B: Ferie- og fritidsopplevelser (kr ) Saksbehandler: Hedvig Pedersen Holm Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Søknader Side28

29 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Bodø Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Oppvekst og kulturavdelingen/ Barne- og familieenheten Mestring og deltakelse via fargerik foreldreveiledning Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø Org.nr Kontonr Type søker: Kommunal virksomhet Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Besøksadresse: Bodø Rønvik familiesenter/ Bodø voksenopplæring, Nordstrandveien 41 Postnummer besøksadresse: 8012 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Bjørg Irene Apeland Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: Side29

30 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Fagleder for 4 familiesenter i Bodø kommune, ansvar for utvikling av tverrfaglige tjenester og tilbud til barnefamilier samt ansvar for foreldreveiledningstilbudet i kommunen. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Støtte og styrke de voksne i deres rolle som oppdragere og omsorgsgivere for barn gjennom bevisstgjøring og refleksjon om egen rolle. I tillegg gi direkte veiledning og støtte til foreldre som strever i foreldrerollen for å bedre kvaliteten på samspillet og barnets utvikling. Resultatmål er tre utdannede minoritetsspråklige ICDP-veiledere med gjennom føring av minimum 5 foreldrekurs pr år. Utfyllende opplysninger: I følge Statistisk sentralbyrå tilhører 8,6 % av alle barn i Norge (under 18 år) en husholdning med vedvarende lavinntekt i treårsperioden Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Det er ingen indikatorer på at dette ikke også gjelder for Bodø kommune. Det er politisk og administrativt fokus på barn og unges oppvekstvilkår i kommunen, og dette arbeidet knyttes opp mot levekår og barnefattigdom. Bodø kommune har i 2015 opprettet en Barneog familieenhet bestående av Helsesøster- og jordmortjenesten, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste, Barneverntjenesten, Ergo- og fysioterapitjenesten, kommunepsykologene og familiesentrene. Dette er et organisatorisk grep for bedre å kunne ivareta samordning av tjenester rettet mot utsatte barn og deres familier. Tidlig innsats, å handle på risiko og satsing på helsefremmende og forebyggende aktiviteter er bærende prinsipp. Det er jobbet systematisk med begrepene risikofaktorer og Side30

31 beskyttelsesfaktorer; og hvordan risiko for dårlige levekår og fattigdom kan reduseres ved å bygge opp rundt beskyttelsesfaktorene. Regjeringen har i sin strategi mot barnefattigdom ( ) skissert 7 satsingsområder hvor tiltak 2 er foreldrestøttende tiltak i kommunene. Dette sammenfaller med Barne- og familie-enhetens ønske om å styrke kommunens foreldreveiledningstilbud. Kommunen har bygget opp et foreldreveiledningstilbud, både i familiesentrene og Barneverntjenesten. Det er lav terskel for å benytte seg av foreldreveiledningstilbudet i familiesentrene, mens tilbudet i Barneverntjenestens ressursteam baseres på vedtak om hjelpetiltak. Foreldreveiledningstilbudet gis individuelt og som kurs, og vi har utdannede ICDP-veiledere, Dialogveiledere, PMTO-terapeuter, Marte meo terapeuter, COS-parenting veiledere, og tilbyr også kurset Bryt voldsarven. Veilederkorpset er tverrfaglig sammensatt, og har i ulikt omfang muligheter i sin stilling til å gi veiledning til foreldre. Vi ser imidlertid at kommunens innvandrerfamilier i svært liten grad benytter seg av foreldreveiledningstilbudet, samtidig som kommunen tar imot et økende antall flyktninger. Når vi som samfunn fremmer barns velferd og helse er det nødvendig å nærme seg foreldrene, - barnets mest betydningsfulle voksne. Familien får støtte på mange vis, gjennom kommunens tjenestetilbud og økonomiske støtteordninger. Foreldreveiledning gir direkte støtte i selve foreldrerollen til familier som strever, og gir et vesentlig bidrag til å sikre enkeltbarn og unge de beste muligheter til integrering, kvalifisering og deltakelse. Vi har i løpet av de to siste årene gjort erfaringer med ICDP-veiledning til innvandrerfamilier både som et gruppetilbud i familiesenteret og i Voksenopplæringens introduksjonsprogram. Tilbudet er godt mottatt og evaluert av foreldrene, og vi ønsker nå å styrke og utvide dette tilbudet. I dag drives veiledningsgruppene med inntil 3 tolker i samme gruppe. Vi ser det mer tjenlig om vi kan øke antall grupper, og samtidig gi et tilbud hvor den ene veilederen snakker samme språk som deltakerne. En minoritetsspråklig veileder vil gjennom sertifiseringen som veileder kunne ha en mer grunnleggende forståelse av veiledningsprogrammet i tillegg til kulturforståelse knyttet til deltakernes bakgrunn. Dette mener vi er en suksessfaktor i integreringsarbeidet, som igjen vil ha betydning for barn og unges muligheter til mestring og deltakelse. Beskrivelse av aktivitet 1. Opplæring og sertifisering av tre minoritetsspråklige ICDP-veiledere. Opplæringen består av fire samlinger á 2 dager, samt to veiledningsdager og gjennomføringen av et foreldrekurs med 8 samlinger á 2 timer. I tillegg kommer for- og etterarbeid i forbindelse med foreldrekurset. 2. Tidligere sertifiserte ICDP-veiledere i kommunen bidrar som den ene veilederen, og sertifiseres gjennom dette og veiledningsdagene til den kultursensitive versjonen av ICDP. Side31

32 3. Foreldrekurset gis i regi av voksenopplæringens introduksjonsprogram og familiesenterets foreldreveiledningstilbud. 4. Flyktningkontoret rekrutterer veiledere innenfor språkgruppene arabisk, somali og tigrina. Etter gjennomført opplæring og sertifisering implementeres tiltaket som en del av kommunens tilbud der de norskspråklige ICDP-veilederne gir veiledning som en av sine ordinære arbeidsoppgaver, og de minoritetsspråklige veilederne lønnes for gjennomføringen av foreldrekurs av Flyktningkontoret. Tiltaket vil da nå ca detdobbelte av anslaget nedenfor pr år, ettersom det satset på å drive 2 grupper pr år innenfor hver språkgruppe. Det tas høyde for at selve opplæringen av veilederne ikke skjer i Bodø fordi det er så få som får opplæringen. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket De har ingen direkte innflytelse på tiltaket, men indirekte vil den enkelte foreldres eksempler fra eget liv representere situasjoner og problemstillinger barn og unge står i. Målgruppe Tiltaket retter seg spesielt mot integrering av barn og unge med innvandrerbakgrunn via satsing på foreldrenes omsorgs- og oppdrager-rolle. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: 0-5 ja 6-12 ja ja Side32

33 Plan for rekruttering Målgruppen rekrutteres i første omgang i Voksenopplæringens introduksjonsprogram, i flyktningehelsetjenesten og gjennom åpen barnehage og helsestasjonen i familiesenteret. Det tas direkte kontakt med den enkelte familie. Samarbeid Voksenopplæringen v/ rektor legger til rette for foreldrekurset i samarbeid med ICDP-veilederne i Barne- og familieenheten som pr i dag arbeider som fagleder for minoritetshelse, pedagogisk leder i åpen barnehage og terapeut i Barneverntjenestens ressursteam. Flyktningkontoret og fagleder for minoritetshelse rekrutterer minoritetsspråklige veiledere til opplæringen. Fagleder for Familiesentrene og Leder av Barne- og familie-enheten er ansvarlig for rapportering, evaluering og implementeringsarbeidet. Evaluering ICDP-opplæringen er statlig anbefalt og evaluert. I tillegg evalueres det enkelte foreldrekurs av deltakerne, og det gis en samlet evaluering av kursene og vurdering av effekt i forbindelse med enhetens årlige rapportering internt i kommunen. Side33

34 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnad er Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Administrasjon og faglig ledelse av tiltaket. Bruk av lokaler og utstyr, samt informasjonsmateriell. Egeninnsats estimert beløp Side34

35 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Bodø Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bodø Røde Kors Bodø Røde Kors leksehjelp Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 588 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Jordbruksveien 46 Postnummer besøksadresse: 8008 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Vera Isachsen Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: Side35

36 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Nei b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Nær 30 prosent av elever i videregående skole i Bodø faller fra før de har fullført. Leksehjelpen til Røde Kors er et tiltak for å motivere og hjelpe ungdommene til å komme gjennom skolen med karakterene i behold. Målgruppa er først og fremst elever som ikke så lett får hjelp til leksene hjemmefra, blant annet den stadig voksende gruppa ungdommer med fremmedspråklig bakgrunn. Leksehjelpen til Bodø Røde Kors har ganske nylig kommet i gang og pågår foreløpig en dag i uka. Men målet vårt er å hjelpe ungdommer hver uke, noe som skulle tilsi at nærmere tusen elever skal være innom i løpet av et skoleår. Beskrivelse av aktivitet Leksehjelpen til Bodø Røde Kors startet opp i september i år og er rettet mot elever i ungdomsskole og videregående skole. Vi samarbeider godt med Stormen bibliotek, der vi har leksehjelp hver tirdag etter skoletid og fram til kl Per nå har vi 15 frivillige leksehjelpere. De har høyst ulik bakgrunn, sånn at vi kan tilby hjelp i alle basisfag - samt noe mer spesialiserte fag. Vi har særlig vært på jakt etter - og har også fått tak i - mange leksehjelpere med realfagsbakgrunn. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Leksehjelperne har tett dialog med ungdommene og er lydhøre for deres ønsker hva angår innhold i leksehjelpa, utstyr vi trenger og tidspunktene vi har valgt. Siden dette er så nytt, har vi ikke Side36

37 gjennomført noen evaluering med elevene, men det vil være naturlig å gjøre mot slutten av skoleåret. Elevene bestemmer for øvrig selv når de skal komme og gå, og det er ingen påmelding, for å gjøre terskelen så lav som mulig. Målgruppe Elever i ungdomsskole og videregående som har begrensede muligheter til å få leksehjelp hjemme. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja Plan for rekruttering Vi har vært i kontakt med alle de aktuelle skolene i byen for å få lærerne til å oppfordre til bruk av tilbudet. Videre benytter vi oss både av tradisjonelle og sosiale medier for å spre budskapet, i tillegg til flyers på steder hvor ungdom befinner seg. Samarbeid Stormen bibliotek, låner ut lokaler til leksehjelp og bidrar med enkel servering (frukt). Norges Røde Kors, avdeling omsorg, bidrag til opplæring av leksehjelpere. Evaluering Vi vurderer løpende om vi treffer målgruppa, og vi registrerer antallet som benytter seg av leksehjelp hver gang. Blant annet vurderer vi på litt lengre sikt både å utvide leksehjelpen i biblioteket med en ekstra dag i uka, og vi vurderer å tilby leksehjelp i et lokale utenfor sentrum, for å nå elever som bor i andre, folketette deler av byen (Hunstad/Mørkved). Side37

38 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Markedsføring Mat/servering i forb med kurs og møter Søker Røde Kors sentralt Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Frivillig innsats, ca ti leksehjelpere * 5 timer pr uke = 50 timer per uke * 40 uker = ca 2000 dugnadstimer. I tillegg kommer planlegging, kurs og møter gjennomført av våre frivillige aktivitetsledere. Egeninnsats estimert beløp Side38

39 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Bodø Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Utekontakten og kulturkontoret i Bodø kommune Ungdom i sentrum Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø Org.nr Kontonr Type søker: Kommunal virksomhet Adresseinformasjon Postadresse: Postboks 319 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Parkveien 51 Postnummer besøksadresse: 8005 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Hedvig Pedersen Holm Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: hedvig.pedersen.holm@bodo.kommune.no Side39

40 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Tiltaket drives i samarbeid mellom to tjenester organisert i Avdeling for oppvekst og kultur i Bodø kommune; Utekontakten og kulturkontorets seksjon for barn og unge. Tiltakets målsetting er todelt; bidra til at risikoutsatte unge i større grad benytter eksisterende fritidstilbud og gi rom for mer voksenkontakt/ oppfølging fra Utekontakten eller andre hjelpesystemer. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Tiltaket har som hovedmål å dempe og motvirke fattigdomsproblemer. For det første ved at målgruppa får erfaring med eksisterende fritidstilbud. For det andre ved at det etableres tillitsrelasjoner som gjør målgruppa mottakelig for videre oppfølging ved Utekontakten og øvrig tjenesteapparat. Glasshuset var i en periode oppfattet som et sted der rusmisbrukere og uartige ungdommer regjerte, og gjorde sentrum utrivelig for øvrig befolkning. Med målrettet innsats fra flere samfunnsaktører ble denne situasjonen justert. Tiltakets målsetting om å yte fritidstilbud og oppfølging til de risikoutsatte unge, må dermed sies å være delvis oppnådd - for en andel av målgruppa. Men ungdomsårene går fort og generasjonene med ungdom avløser hverandre. Vi ser nå en ny generasjon med unge som ikke finner seg til rette i eksisterende fritidstilbud, eller som trenger et alternativ/ supplement. De trenger også oppfølging av voksne som kjenner dem og respekterer dem. Tiltaket vil være med på å forebygge at utenforskap setter seg som en markør på disse nye ungdommene. Det kreves systematisk og kontinuerlig oppsøkende arbeid for å etablere positive relasjoner med ungdom som opplever seg som uvelkomne i det gode selskap. Det er flere måter å måle resultater på. Den mest opplagte er om tilbudet blir benyttet av målgruppa i form av deltakelse i aktivitetene og oppfølging av enkeltungdom. Pr. i dag er Videre vil resultatmål omhandle positive effekter på ungdomsmiljøene. Uorganisert opphold i den grad og på den måte som beskrevet innledningsvis, er en situasjon som Bodø kommune ikke ønsker å erfare for nye Side40

41 ungdomsgrupper. For det tredje planlegges det en brukerundersøkelse i 2016 som vil si noe om i hvilken grad brukerne er tilfredse med tilbudet. Beskrivelse av aktivitet Ungdom i sentrum står på flere bein. Det tilbys skreddersydde tiltak for flere målgrupper, og tiltakene treffer samlet sett kultur/ fritidsaktiviteter, ferieaktiviteter og mestringsarenaer. For det første Aktivitetsmandag. Her er det et vidt spekter av ukentlige aktiviteter som planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom ungdom og ansatte. Matlaging, båttur, ballspill, åpen scene/ mikrofon, grilltur, musikkproduksjon, klatring etc. Ungdommene som har respondert positivt på tilbudet mottar informasjon/ invitasjon på sms til neste ukes aktivitet, og de melder seg på via sms eller direkte. Skriftlig samtykke og brev til foresatte. Bruk av lukket facebook-gruppe er oppe til vurdering som kommunikasjonsform. Transport og bespisning er en sentral del av tilbudet, og man benytter innleid kompetanse i tillegg til at det alltid er minst to kommunalt ansatte med. Det gjennomføres også livsmestringstiltak i form av temakvelder om relevante tema som seksualitet, økonomi, trafikkatferd mv. Tiltaket videreføres også gjennom sommeren, da flere av brukerne ikke reiser på sommerferie med familien, men har behov for aktivitet og sosialt samvær i skoleferien. Vi ønsker å nå alle fattigdomsberørte unge med dette tiltaket. I og med at sentrum og kjøpesenter er magneter for ungdom som står utenfor organisert aktivitet, blir oppsøkende den viktigste rekrutteringmetoden i tiltaket. Utekontakten har også observert at det er flere jenter med minoritetsbakgrunn som ikke står i eller ikke vet om ulike fritidstilbud, og som bør få denne muligheten på linje med andre ungdommer. Tilskudd søkes også med tanke på å jobbe tettere på gruppen enslige mindreårige. Med den foreliggende situasjon med asylsøkere på mottak, og allerede bosatte enslige mindreårige flyktninger, er det opplagt at lavterskeltilbud som både utekontakten og fritidssentrene blir svært sentrale i integrering og inkludering. Det antas at tilrettelegging i form av transport, tolk, og innkjøp av utstyr kreves for å bidra til at disse unge mennene kan delta i Ungdom i sentrum. Samarbeid med asylmottak og flyktningkontoret er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Pr. i dag vites det ikke hvilket antall ungdommer Bodø-samfunnet blir beriket med, men av enslige mindreårige flyktninger er det pr i dag 40. For det andre har man gjennom flere år hatt som mål å tilby spesielt utsatte grupper for aktivitet sammen med fysioterapeut. Pr. dags dato er det etablert et tilbud om medisinsk yoga med fysioterapeut for barn/unge. Deltakerne er en jentegruppe fra en av ungdomsskolene i sentrum. Jentegruppa består av 20 unge jenter fra 6 ulike nasjonaliteter, som i ulik grad har anledning til å delta på fritidsaktiviteter etter skoletid. Her er målet å gi deltakerne mestringsredskaper knyttet til kroppsbevissthet og avspenning. Det er et tiltak som ønskes videreført i denne formen. Dette arbeidet har vært gjenstand for ulike forsøk, og midler har blitt overført fra år til år i påvente av en god løsning. Vi tror nå at dette arbeidet har funnet en hensiktsmessig modell. Side41

42 Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Ønskene fra målgruppa er sentrale i gjennomføring og planlegging av tiltaket. Erfaring med medvirkningsgruppe har spent fra veldig vellykket til lite hensiktsmessig, alt etter de unges kapasitet til å bidra i planlegging og gjennomføring. Tiltaket har pr. nå medvirkningsmodell som innebærer at ungdommene får komme med sine ønsker om aktiviteter, og for høsten 2015 har alle så nær som ett ønske blitt innfridd. Det er fullt mulig å etablere ny gruppe når ungdommene i tiltaket er klare for det. I tillegg til ønsker om aktiviteter er det viktig at de unge blir spurt og hørt om ve voksnes holdninger og verdier overfor ungdommene. Det hentes erfaringer fra Forandringsfabrikken og Bodø ungdomsråd, "Den unge stormen" og andre medvirkningsorganer. Målgruppe Tiltaket retter seg spesielt mot ungdom som av ulike grunner ikke deltar i ordinære aktiviteter. Svak familieøkonomi, sykdom, ensomhet eller sosial isolasjon, omsorgssvikt eller mobbing/ utestengelse fra nærmiljø er noen av grunnene til at ungdom ønsker å delta i tiltaket. At det ikke krever kontingent, utstyr eller dugnadsinnsats fra foresatte, er andre utløsende årsaker til at vi mener å ha truffet målgruppa godt. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Primært oppsøkende arbeid, i tillegg til samarbeid med skole, flyktningmottak og flyktningkontor. I tillegg ønsker noen av deltakerne å ha med seg venner på tiltaket, og det mener vi er positivt. Det er med på å øke deres sosiale kapital. Samarbeid De unges foreldre/ foresatte: Informeres. Gir samtykke til de under 15, bidrar med kunnskap om sin ungdom. Frivillige: Bidrar med aktiviteter, instruktører, lokaler mv. Tar i mot ungdom som blir interesserte i aktiviteten etter tiltaket. Side42

43 Næringslivet: Tiltaket kjøper tjenester. Bidrar med ulik kompetanse i enkeltarrangementer. Gir ungdom anledning til å trene på sosiale ferdigheter i møter med næringslivet. Barneverntjenesten: Samarbeid på saksnivå. Introduserer sine ungdommer til tiltaket. Spesialisthelsetjenesten (BUP): Samarbeid på saksnivå. Introduserer sine ungdommer til tiltaket. Helsestasjon for Ungdom: Bistår med kompetanse, låner ut lokaler. NAV: Samarbeid på saksnivå Skole: Rekrutterer jenter til gruppeaktivitet Politi: Samarbeid på saksnivå, bidra med kompetanse på ulike tema, operativt samarbeid Felles Ansvar og Konfliktrådet: Samarbeid på saksnivå. Flyktningkontoret: Bidra med spisskompetanse på enslige mindreårige flykninger Asylmottak: Rekruttere og formidle ungdommer til tiltaket, bidra med sin kunnskap om den enkeltes behov Tolketjeneste: Bidra med oversetting ved behov Evaluering Tiltaket evalueres løpende, samt to ganger i året. Revisorrapport. Tidligere rapporter og politisk sak. Planlegges brukerundersøkelse for Side43

44 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Administrasjon og faglig ledelse av tiltaket. Egeninnsats estimert beløp Bruk av avdelingens lokaler og utstyr. Side44

45 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Bodø Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket OK-avdelingen Fellsskap og vennskap. Deltakelse i fritidsaktiviteter (forprosjekt) Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø Org.nr Kontonr Type søker: Kommunal virksomhet Adresseinformasjon Postadresse: PB 319 Postnummer: 8001 Poststed: Bodø Besøksadresse: Kongens gate 23 Postnummer besøksadresse: 8006 Poststed besøksadresse: Bodø Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Hedvig Pedersen Holm Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: hedvig.pedersen.holm@bodo.kommune.no Side45

46 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Det er Bodø kommune ved Oppvekst- og kulturavdelingen som står for søknaden. OK-avdelingen har blant annet ansvaret for det forebyggende arbeidet med barn og unge; å gi barn og unge gode oppvekst- og levekår. Flytningekontoret er en del av OK-avdelingen og vil være en pådriver i omsøkt forprosjekt. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Nei c) Alternative mestringsarenaer Ja Beskrivelse av målsetting Målet er å finne en god og langsiktig måte å jobbe på for å få med barn og unge med innvandrerbakgrunn i organiserte og uorganiserte fritidsaktiviteter. Systematisk samarbeid med frivillig sektor, samt implementering i introduksjonsprogrammet er tema som skal utredes i forprosjektet. Fokus på foreldreansvar ansees som et viktig element for å få barn og unge inn i fritidsaktiviteter. Oppfølging mot frivillig sektor er det andre viktige elementet. Formålet er å få til mer deltakelse og bedre integrering. Det vil i forprosjektet være et særlig fokus på kjønns- og likestillingsperspektivet; hvordan få med flere jenter inn i fritidsaktiviteter. Det er gjort mye på dette feltet både fra kommunen og fra frivillig sektor frem til nå, men med den økningen vi ser i antall bosatte flytninger, må en jobbe mer samordnet og koordinert, både innad i kommunen og den kontakten kommunen har mot frivillig sektor. Beskrivelse av aktivitet Forprosjekt: Samle erfaring fra andre byer i Norge. Direkte kontakt mot idrettsråd, frivillig sektor, samt med representanter for barn og unge med innvandrerbakgrunn for å kartlegge status (hva er behov, forventninger, kritiske faktorer Side46

47 suksessfaktorer etc.) Kafedialog/workshop med deltakere fra kommunale instanser som jobber med målgruppen og innvandrermiljøene og frivillige lag og foreninger, både innenfor idrett og annet kulturliv. Det vises til regjeringens strategi mor barnefattigdom, satsingsområde 1, 3 og 4, samt tiltakene 2 og 39. Det vises videre til tiltaksplan i sak om levekår og barnefattigdom (status og tiltak) som skal behandles i Bodø Bystyre , der "knutepunktfunksjon" er ett av tiltakene i planen. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Det vil bli tatt direkte kontakt med introduksjonsklassen ved Bankgata ungdomsskole samt med barn og unge med innvandrerbakgrunn som har fortsatt i organisert aktiviteter, om hva som er behov og forventninger, hva fungerer og hva fungerer ikke av tiltak. Dette vil gi kommunen verdifull informasjon når funksjon som bindeledd mellom målgruppen og frivillig sektor skal utformes. Målgruppe Tiltaket er rettet mot barn og unge (og deres familier) med innvandrerbakgrunn. Disse utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier. Barn med innvandrerbakgrunn er også mindre delaktig i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Å satse på inkludering av barn i fritidsaktiviteter vurderes som et godt forebyggende tiltak for å hindre at barna faller utenfor. Når barna trakkes inn i aktivitet, vil også foreldre bli involvert. Antallet oppgitt nedenfor er forventet antall barn og unge pr. år en vil nå dersom vi får på plass en god organisering av knutepunktfunksjon/bindeledd. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Forprosjektet drives som et samarbeid mellom kulturkontoret, flytkningekotoret, Bodø voksenopplæring og NAV. Det er nettopp organisering og ansvarsfordeling som skal drøftes og nedfelles i forprosjektet. De nevnte instansene vil også ha en rolle når det gjelder rekruttering. Side47

48 Samarbeid Det søkes om en prosjektstilling (30%) som skal drive prosjektet, men med en kommunal prosjektgruppe i ryggen bestående av de instansene som er nevnt ovenfor. Det vil bli etablert samarbeid med: Bodø idrettsråd og enkelte av idrettsforeningene i Bodø (referanse/erfaringsutveksling), og Bodø kulturskole Introduksjonsklassen ved Bankgata ungdomsskole Innvandrer-foreninger i Bodø Det vil bli tatt direkte kontakt og/eller invitasjon til dialogkafe/worksshop der alle samles for å drøfte hvordan Bodø kommune best kan organisere dette arbeidet for å nå flest mulig innenfor målgruppen Evaluering Forprosjekt vil bli evaluert; den beste måten å se om det har effekt på, er om det blir videreført som en del av kommunens ordinære drift og som en del av introduksjonsprogrammet. Da vil det bli mulig å evaluere funksjonen ut fra hvor mange barn og unge en klarer å få med på aktiviteter. Side48

49 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Egeninnsats estimert beløp Side49

50 Søknad til Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016, Bodø Nøkkelinformasjon Navn på søker Navn på tiltaket Bamse B Bamse B Informasjon om søker Kommune/bydel: Bodø Org.nr Kontonr Type søker: Frivillig organisasjon Adresseinformasjon Postadresse: Hunstadveien 158 b Postnummer: 8022 Poststed: Bodø Besøksadresse: Postnummer besøksadresse: Poststed besøksadresse: Kontaktperson Kontaktperson for tiltaket: Merethe Kathrin Iversen Lindqvist Tlf. kontaktperson: E-post kontaktperson: mekaivli@hotmail.no Side50

51 Kort beskrivelse av søker (valgfritt) Bamse B er en frivillig humanitær forening. Foreningen arrangerer ferie- og fritids opplevelser for barn og deres foreldre. Medlemmene mottar ikke lønn eller godtgjørelse. Hvis tiltaket er en videreføring, oppgi tidligere støttebeløp Type tiltak a) Kultur- og fritidsaktiviteter Ja b) Ferieaktiviteter Ja c) Alternative mestringsarenaer Nei Beskrivelse av målsetting Målet med vårt tiltak er å gi barn mulighet til å få nye venner, skape nettverk, minske de sosiale forskjellene og bidra til Empowerment blant deltakerne. Vi ønsker å øke deltakernes mestringsfølelse ved å utfordre dem til fysisk aktivitet ute uansett årstid. Gjennom å delta på våre ferie- og fritidsaktiviteter motvirker vi konsekvensene ved fattigdom blant barn og unge. Alle våre arrangementer skal vær GRATIS for deltakerne. Delmål: 1: 100 barn og ungdom på ferie sammen med sine foreldre. 2: Fritids opplevelser for 150 barn inkludert foreldrene. Beskrivelse av aktivitet Vi skal arrangere vinterferie over 5 dager på fjellet, der det skal være uteaktivitet hver formiddag og en aktivitet på ettermiddagen. Vi skal ha en sommerfest der vi skal ha tradisjonelle uteleker og natursti i tillegg til grillmat med tilbehør. Vi skal arrangere sommerferie i 5 dager med aktiviteter hele dagen. I hovedsak skal vi være ute mest mulig. Vi skal delta med eget familie arrangement i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse der vi Side51

52 skal ha natursti, bevertning og allsang. Vi skal arrangere høstferie i 5 dager. Det skal være en ute aktivitet hver formiddag og 1-2 aktiviteter på ettermiddagen. Barn og ungdoms innflytelse i tiltaket Vi bruker aktivt tilbakemeldingene vi får fra barna som har deltatt til å forbedre aktivitetene. Noen av barna til våre aktivitetsledere deltar på planleggingsmøtene før gjennomføringen for å gi innspill til programmet. Evalueringen etter hvert arrangement danner grunnlaget for neste ferie eller aktivitet. Vi får også tilbakemeldinger fra våre kontakter i kommunen og asylmottakene som har god kontakt med sine deltakere. Målgruppe Tiltaket retter seg mot barn i familier som er berørt av fattigdomsproblemer, psykisk sykdom, rusproblematikk, vold,bor på asylmottak, flyktninger, bor på krisesenter og som av andre sosiale årsaker ikke kan delta på fritids- og ferieopplevelser. Vi har som mål å ha med minimum 50 % deltakere som ikke er etnisk norske for å medvirke til integrering og flerkulturell forståelse. Gutter Jenter Familier Totalt I målgruppen: Utenfor målgruppen: Alder: ja ja Plan for rekruttering Vi har et nært samarbeid med Tverlandet mottak ved Berit Sandvik og Bodø mottak ved Silje Høgseth. De formidler søknadskjema til sine brukere og koordinerer påmeldingen. Vi har også fått deltakere gjennom Bodø kommunes flyktningkontor. Krisesenteret i Salten ved Vanja Sæther formidler kontakten til sine brukere. Vi har også god kontakt med familieenheten i Bodø kommune som formidler invitasjoner i sitt nettverk. Gjennom vårt kontaktnett i bymisjonen formidles invitasjoner til barnefamilier som trenger en pust i bakken. Side52

53 Samarbeid Bodø mottak ved Silje Høgseth. Rekruttering av familier til ferier. Felles kontakt punkt mellom oss og deltakerne. Bistår deltakerne med pakking til ferier. Koordinerer transport til fritidsaktivitetene vi har sammen. Det samme gjelder for Tverlandet mottak ved Berit Sandvik. Bodø kommune ved familieenheten formidler invitasjon til ferier i sitt nettverk som helsesøstertjenesten,familiesenterne, barnevernet, NAV-sosialtjenesten. I tillegg sendes innbydelse til flyktningkontor og voksenopplæring for fremmedspråklige. Bodø kommune ved komité for levekår bidrar til samarbeid med de kommunale instanser. Bratten Aktivitetssenter, Bodø kommune, har bidratt med lån av Børre buss til transport til og fra aktivitetene Evaluering Bamse B har fortløpende evaluering under feriene. Og en felles evaluering etter gjennomført arrangement. I tillegg gjennomfører vi en evaluering av tiltakene sammen med deltakerne. Både hele familien og barna for seg selv. Familieevalueringen gjennomføres av fadderen til familien. Vi får også tilbakemeldinger fra våre samarbeidsparter på asylmottakene. Evalueringene tas med til neste arrangement slik at de kan forbedres. Side53

54 Budsjett Type kostnader Beløp Type inntekter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Søknadsbeløp Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere Egenfinansiering Transportutgifter Evt. egenandel fra deltakere Utgifter til Andre inntekter/tilskudd (spesifiser): inngangsbilletter Innkjøp av utstyr (investering) UDI Husleie/strøm/renhold Extrastiftelsen Andre aktivitetskostnader Andre administrasjonskostnade r Annet: Mat Regnskap Revisjon Sum kostnader Sum inntekter Egeninnsats beskrivelse Planlegging, utførelse og etterarbeid gjøres vederlagsfritt av våre medlemmer. Medlemmene skaffer også tilveie premier til bingo. Vi jobber også med diverse sponsorer for å få ned utgiftene. Tilsammen legger medlemmene ned mellom timer for å få dette til. I 2015 har vi per i. november lagt ned 1952 timer på planlegging, gjennomføring og etterarbeid på ferier og fritidsaktiviteter. Egeninnsats estimert beløp I søknaden er egeninnsatsen direkte knyttet opp mot aktivitetene. Vi regner med å bruke 2000 timer på dette. Side54

55 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /253 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/3 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Skolenes samarbeidsutvalg. Struktur for felles opplæring og utvikling. Forslag til innstilling Administrasjonen legger til rette, planlegger og følger opp strukturer og rutiner for felles opplæring av medlemmene i skolenes samarbeidsutvalg (SU). På kommunalt nivå skal det årlig gjennomføres to møter med følgende tema og deltagelse: Periode Tema Deltagere Høst 1) Rolleavklaring. Alle politiske representanter i 2) Struktur og rutiner for arbeidet i skolens samarbeidsutvalg (SU) SU, rektor og undervisningssjefen. 3) Tidsaktuelt skolerelatert tema Vår 1) Skolens resultater, faglig og sosialt. 2) Tidsaktuelt skolerelatert tema Alle politiske representanter i SU, leder for skolens foreldreutvalg (FAU), rektor og undervisningssjefen. På den enkelte skole, skal samarbeidsutvalget gjennomføre minimum to møter pr. år. Saksopplysninger Samarbeidsutvalget (SU) er et viktig rådgivende organ, både i forhold til drift og utvikling av skolen. Utvalget og dets sammensetting er forankret i opplæringsloven 11. Her går det fram at det skal være: 2 representanter for undervisningspersonalet 1 representant for de andre ansatte 2 representanter for foreldrerådet 2 representanter for elevene 2 representanter for kommunen. I forhold til representanter for kommunen, er det gitt føringer om at den ene representanten skal være rektor, mens det ikke er omtalt hvem den andre skal være. I Bodø kommune, som i de fleste Side55

56 andre kommuner, er det praktisert at den andre kommunale representanten skal være fra det politiske miljøet som da representerer skoleeier. KS sin rapport «kom nærmere hvordan lykkes som skoleeier» i 2009, viser til faktorer som påvirker graden av om man lykkes som skoleeier. Her blir bl.a. følgende momenter vektlagt: En mer synlig skoleeier Politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt Et tettere samarbeid mellom nivåene i skole og skoleeierskapet Administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å formidle kunnskap. Profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere. Mange av de momentene som løftes fram i rapporten «kom nærmere», støttes også opp av nyere internasjonal skoleforsking, herunder Michel Fullan. Michael Fullan er en av de mest sentrale skoleforskere for tiden og har bl.a. bidratt aktivt i arbeidet med å utvikle skolesektoren i Canada og Storbritannia. Utdanningsdirektoratet bygger bl.a. på arbeidet til Michael Fullan i mange av sine satsingsområder som nå pågår rundt i landet. Dette gjelder også ungdomsskolesatsingen, som alle Bodøskolene deltar i, og som vi lokalt gjerne omtaler som SKU (Skolebasert kompetanse utvikling). Konklusjon og anbefaling Bodø Kommune ønsker å videreutvikle rutiner og strukturer, samt tilbud om opplæring til representanter i skolenes samarbeidsutvalg. I denne saken vil vi rette fokuset på de politiske representanter i SU og da bl.a. bygge på de elementer som både KS og Fullan viser til. Som en del av kvalitetsarbeidet med å utvikle og styrke både skolene og skoleeierskapet, ønsker administrasjonen ønsker å legge til rette for at vi bedre kan utnytte dagens struktur med politiske representanter i skolenes Samarbeids Utvalg (SU). Målsettingen for dette, som alt annet arbeid skolene jobber med, er å styrke elevenes resultater og læringsmiljø. Gjennom faste møtepunkter, samt en «grunnopplæring» av nye politiske representanter og nye skoleledere, vil administrasjonen legge til rette for en felles forståelse for roller, oppgaver og praksis tilknyttet arbeidet i skolens samarbeidsutvalg. Saksbehandler: Gisle Berg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side56

57 PS16/4Referatsaker Side57

58 Kulturkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/1 Komite for Oppvekst og kultur Bystyret Forstudie Europeisk kulturhovedstad 2024 Sammendrag Bodø har til hensikt å forberede en søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad under EU''s program EUROPEAN CAPITALS OF CULTURE. Det er i denne omgang søkt om DA -finansiering av et forstudie som skal danne grunnlaget og gi svar på de muligheter og utfordringer for å kunne bli en Europeisk kulturhovedstad i Forstudien skal legges til grunn i arbeidet og være et beslutningsgrunnlag for å kunne gå videre med å fremme frem en nasjonal søknad om å være Europeisk kulturhovedstad i Programrådet for DA Bodø, har i møte den 5.januar 2016 innstilt søknaden med kr Søknaden skal sluttbehandles i Fylkesrådet. Saksopplysninger Overordnet formål med de europeiske kulturhovedsteder er å knytte Europas befolkning tettere sammen ved å: Fremheve mangfold og verdien av ulike kulturer i Europa Feire det kulturelle fellesskapet som Europa deler Øke stolthet og tilhørighet til den europeiske borgers felles kulturelle arena Øke betydningen av kulturens bidrag i utviklingen av byer og regioner Utover dette, har erfaring vist at eventet gir utmerkete muligheter for: Fornyelse og vitalisering av byer Utvikle den internasjonale profilen til byen og regionen Styrke selvbildet av byen hos egne borgere Puste nytt liv i byens eksisterende kultur Markant økning innenfor turismen Europeisk kulturhovedstad ble utviklet og har vært operativ siden 1985 og statusen har vært tildelt mer enn 50 byer i Europa. Av norsk representasjon finner vi Bergen (2000) og Stavanger/Sandnes (2008). Under visjonen «Open Port» ble over 1100 store og små arrangementer gjennomført i løpet av året i Stavanger/Sandnes området. Rundt 2 mill publikummere tok del. Et internasjonalt panel av kultureksperter har ansvaret for å behandle søknadene fra byer som søker tittelen. Søkerbyene må innfri spesifikke utvalgskriterier satt av EU og kunne forsvare sitt kandidatur slik: Side58

59 - Gir et bidrag til en langsiktig kulturstrategi - Europeisk dimensjon - Kulturelt og kunstnerisk innhold - Gjennomføringskapasitet (praktisk/finansielt) - Ledelse og organisering Bodø kommune har offentliggjort sin interesse for å søke status som Europeisk kulturhovedstad i Slik vil man berede grunnen for at norske byer skal kunne søke denne tittelen. Aldri før har en by nord for polarsirkelen fått tildelt tittelen Europeisk kulturhovedstad. Målet er å knytte tydeliggjøre signaturen vår og styrke og utvikle bånd mellom High North, the Arctic inn mot Europa. Folk-tilfolk samarbeid med kultur som basis har lange tradisjoner her nord. Som Europeisk Kulturhovedstad og det fokuset som følger av det, vil bidra til et tydeligere bilde av landsdelen. Med det rike og mangfoldige kulturlandskapet som vi finner her - i skjæringspunktet mellom kunst, kultur og natur er det unike muligheter til å skape "breathtaking"-opplevelser ved å aktivisere og løfte etablerte og nye aktører og institusjoner. Bodø som søkerby er et stort ansvar, men vil kunne styrke mulighetene for grensesprengende kulturutvikling både i byen, regionen og landsdelen som helhet. Ved å legge til grunn en åpen, nysgjerrig og inspirerende dialog i søkeprosessen er det grunn til å anta at potensialet forløses og som underbygger regionens kulturstrategi. For å lykkes fordrer det at prosjektet orienterer seg bredt og tar i bruk alle gode krefter. Dette gir en komplekshet som krever god struktur rundt seg. Kulturdepartementet ved kulturminister Torhild Widvey har sendt et formelt brev til EU for å verifisere Norges rett til å søke. I påvente av denne avklaringen, er det behov for å gjøre forberedelser til arbeidet med selve søknadsarbeidet. Basert på sikker informasjon fra bl annet Stavanger som hadde denne tittelen i 2008, må dette arbeidet starte opp tidlig i Tidslinjen som må følges har følgende milepæler; Beslutte om og på hvilken måte Bodø skal fremme sitt kandidatur Politisk behandling av potensialet som avdekkes juni EU utlysning desember 2017 (6 år før) Avklaring med interessenter må foreligge. Offentlige, institusjoner og næringslivet Forberede søknaden til EU Kulturminister sender den formelt på vegne av Norge høsten 2018 EU behandler søknadene høsten 2018 høsten 2019 Pre seleksjon (shortlisting) Høsten 2019 EU tildeler søkerbyen status for 2024 Forberedelser, programmering, aktiviteter/innhold, organisering m.m. Perioden BODØ EUROPEISK KULTURHOVEDSTAD Målet med forstudiet er å klargjøre prosjektet ift å være klar til å sette i gang med søknadsarbeidet når Kulturdepartementet ventelig har åpnet søkeradgangen for norske byer. Forstudiet vil ta utgangspunkt i utvalgskriteriene og foreta en analyse av dagens situasjon, identifisere eventuelle gap og gi forslag til hvordan disse kan tettes. Et av de viktigste målene med forstudiet er å identifisere aktørene som skal være med i en videre fase, etablere intensjonsavtaler med den enkelte og gi oppdragsgiver råd om organisering av den omfattende og komplekse søkeprosessen. Side59

60 Konkret skal forstudie gi svar på følgende områder: 1. Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad 2. Identifisere kostnadsnivå samt finansierings forutsetninger/mulighetene, basert på sammenlignbare byer som har vært eller er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad 3. Peke på hvilken betydning Europeisk kulturhovedstad har for landsdelen, regionen og Bodø. (marked, infrastruktur, kunstnerisk utvikling, langsiktig kulturplanlegging/strategi m.m) 4. Sikre oppslutning fra byene i Storbynettverket for kultur.- informere og involvere byene i det forberedende arbeid. 5. Avklare statens rolle og medvirkning følge opp igangsette prosesser. 6. Forankre det pågående arbeid i det Europeiske kulturhovedstadsnettverket via Kulturdepartementet. 7. Klarlegge en ny prosess og innhold for en ny langsiktig kulturstrategi for Bodø mot Inngå i utviklingen av «Ny by Ny flyplass» - skal ses i sammenheng med pågående arbeid. Europeisk kulturhovedstad - et mål og middel i samfunnsutviklingen 9. Prosjektets fremtidige organisering Forankring I storbynettverk for kultur 20. mars 2015 offentliggjorde Bodø kommune for første gang at man ønsket å søke status som Europeisk Kulturhovedstad. Full støtte ble gitt fra de andre byene. Kulturdepartementet er i dialog med EU for å åpne opp for at norske byer igjen kan søke. Forventet avklaring vil finne sted i nær fremtid. Bodø kommune er innforstått med at det da vil komme en utlysning som flere byer i Norge kan søke på. Bodø bystyre er orientert av ordfører om pågående posisjonering av Bodø som søkerby. Andre relevante forankringer; a. Bodøs kandidatur er forankret i Brüsselkontoret AS, ved daglig leder Paal Frisvold b. Nord-Norges Europa-kontor i Brüssel, kompetansesenter på EU/EØS, ved Vidar Helgesen og Trond Haukås. Kontoret er eid av Nordland, Troms og Finnmark. Øvrige samarbeidspartnere er Tromsø kommune, Salten Regionråd, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Nordland, Norges Råfisklag og NHO Nordland. c. Nettverket av Europeiske kulturhovedsteder støtter prosjektet, ved Rolf Norås. Norås har gjennomført "An investigation into 12 former European Capitals of Culture" d. Norges ambassadør i Belgia, Brüssel. Orientering om prosjektet gitt i juni Prosjektorganisering Forstudiet bør organiseres med en bredt sammensatt arbeidsgruppe, bestående av representanter fra bla. Samfunnskontoret, økonomikontoret, kulturkontoret, Nordland fylkeskommune og Salten regionråd/kultursamarbeid, et utvalg kulturinstitusjoner/-aktører. Unge deltakere skal prioriteres. Styringsgruppe: Utgjøres av representanter fra Nordland fylke, NHO Nordland, Nord Universitet, Salten regionråd, Bodø kommune, kulturaktør (-er). Øvrig reise- og næringsliv. Det er behov for en egen prosjektdriver for arbeidet Kostnaden for gjennomføring av forstudie er beregnet til kr , som skal dekke informasjonsinnhenting, møter/prosess, prosjektledelse, rapport og presentasjon og reiseaktivitet. Forstudien finansieres gjennom tilskudd DA-Bodø på kr egenandel timer/egeninnsats deltagere i styringsgruppe og arbeidsgruppe. Side60

61 Befaring/Invitasjon Matera, en italiensk by på størrelse med Bodø, er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad i I den forbindelse er Bodø kommune invitert til Matera i slutten av februar, for å kunne dele deres erfaringer med søknadsprosessen/søknadsarbeidet, samt hvordan prosjektet organiseres frem til gjennomføringsåret Bodø kommune har takket ja til invitasjonen. Det vil bli satt sammen en delegasjon med representasjon fra bla. politisk ledelse fra Bodø kommune og Nordland fylkeskommune, NHO og administrasjon Bodø kommune. Erfaringen fra denne befaringen vil kunne være nyttig i forstudiet. Forstudien skal legges til grunn i arbeidet og være et beslutningsgrunnlag for å kunne gå videre med å fremme frem en nasjonal søknad om å være Europeisk kulturhovedstad i Det tas sikte på å legge frem en egen sak for bystyret i løpet av 1. halvår Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Saksbehandler: Arne Vinje Side61

62 Plan og samfunn Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/13 Komite for plan, næring og miljø /2 Komite for Oppvekst og kultur /1 Komite for Helse, omsorg og sosial Høring Regional planstrategi Nordland - uttalelse Bodø kommune Forslag til vedtak Komite for plan, næring og miljø slutter seg til de vurderingene som fremkommer i dette saksfremlegget som Bodø kommunes høringsuttalelse til Regional planstrategi Sammendrag Nordland Fylkeskommune har lagt Regional planstrategi for Nordland ut på høring med frist 1. februar Planstrategien er delt i del 1 Kunnskapsgrunnlaget og del 2 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Nordland. Nordland fylkeskommune ønsker spesielt innspill på prioriterte planoppgaver i planperioden , se tabell 1 i vedlagte planstrategi (del 2). Bodø kommune er i hovedsak enig i, og positive til de vurderinger og prioriteringer som er gjort i forslag til Regional planstrategi Nordland Saksopplysninger Nordland Fylkeskommune utarbeider nå ny Regional planstrategi for Nordland Fylkeskommunen skal minst én gang i hver valgperiode, og seinest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi er det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Arbeidet med regional planstrategi leder fram til en beslutning om hvilke planer som skal utarbeides, slik som: Regional plan for Nordland (ny fylkesplan) Side62

63 Andre regionale planer med prosesskrav etter plan- og bygningsloven (tema-/sektor- eller områdeplaner) Interkommunale planer Planer og strategier uten prosesskrav etter plan- og bygningsloven Planstrategien tar hensyn til nasjonale mål og rammer trukket opp av regjering og storting. Den er også forankret i fylkesplanens tre målområder og arealpolitiske retningslinjer, som skal være førende for all langsiktig planlegging i fylket. Fylkesplanens tre målområder er: 1. Livskvalitet 2. Livskraftige lokalsamfunn og regioner 3. Verdiskaping og kompetanse De nasjonale forventningene er: 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Planstrategien er inndelt i del 1 «Kunnskapsgrunnlaget» og del 2 «Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Nordland». Saken er på høring frem til 1. februar Nordland fylkeskommune ønsker spesielt innspill på prioriterte planoppgaver i planperioden , se tabell 1 i vedlagte planstrategi (del 2). Salten regionråd skal uttale seg til forslaget og innspillet nedenfor legges også til grunn for denne. Forslaget til ny planstrategi har blitt forelagt avdelingene i kommunen til uttalelse. Bodø kommunes høringsuttalelse legges fram for vedtak i Komite for plan næring og miljø og som referatsak for Komite for helse, omsorg og sosial og Komite for oppvekst og kultur. Vurderinger Bodø kommune har følgende innspill: 1. Regional utvikling i Nordland Bodø er fylkeshovedstaden i Nordland og har en rekke viktige offentlige og private funksjoner, universitet mv. Det er viktig at den regionale poltikken understøtter Bodø sin rolle som fylkessenter, universitetsby og motor i nordområdesatsingen. Bystyret har i desember 2015 i sak 15/136 uttalt seg til Regional transportplan. Videre uttalte Bystyret seg i september 2015 i sak 15/86 til Planprogrammet til Regional plan for by- og regionsenterpolitikken. Dette er begge viktige regionale plansaker for Bodø kommune og det bes om at innspillene som er gitt i disse sakene legges til grunn for planstrategiarbeidet. 2. Demografi og samfunnsutvikling Bodø kommune er positiv til at Tilflyttingsstrategi skal rulleres i planperioden. Vi savner kanskje noen flere refleksjoner rundt temaet innvandring og integrering. Dette vil bli svært aktuelt i planperioden. Side63

64 3. Levekår, helse og levevaner De utfordringer og prioriteringer som gjøres på temaet levekår, helse og levevaner gjelder i stor grad også for Bodø og vil fungere som en god og nyttig mal for folkehelsearbeidet i Bodø. Bodø kommune støtter ideen om å slå sammen ulike grupper, og utarbeide en samlet Medvirkningspolitisk plan for å løfte og styrke fokuset på deltakelse og medvirkning på tvers av aldersgrupper og funksjonsnivå. I forbindelse med budsjett/økonomiplanbehandlingen for ble brukermedvirkning vedtatt som et sentralt satsingsområde på helse- og omsorgsområdet. Helse- og omsorgstjenesten skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Handlingsplan folkehelsearbeid som grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland skal revideres og gis undertittel «utjevning av sosial ulikhet i helse». Helse påvirkes av en lang rekke faktorer; arv og miljø, personlige egenskaper som alder og kjønn og våre levevaner. Den påvirkes også av bakenforliggende samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. For å fremme helse i befolkningen er det derfor nødvendig med tiltak innenfor en rekke ulike sektorer. Bodø kommune har de senere år utviklet et stort fokus på folkehelseutfordringene i kommunen - både internt mot medarbeiderne i kommunen og ut mot kommunens innbyggere. Planverk og arbeid knyttet til dette er under videreutvikling. Fylkeskommunale planer er viktig for understøttelse av arbeidet i kommunen og i pådriverrollen for å samordne folkehelsearbeidet mellom kommunene. Bodø kommune vil vurdere sitt behov for kommunalt planverk med tverrsektorielt fokus i forbindelse med rullering av den kommunale planstrategien. Det fremgår at «eldrebølgen» vil kreve økte ressurser til forebyggende helsearbeid. Helse- og omsorgsavdelingen bruker allerede store ressurser på dette arbeidet. Fokuset på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring er allerede en integrert del av avdelingens arbeid og strategier. Regjeringen har foreslått å overføre tannhelsetjenesten til kommunene. Det er behov for å utarbeide et styringsdokument for tannhelsetjenesten jf. forslag om ny Tannhelseplan for Nordland fylkeskommune. Bodø kommune har registrert tanken om å overføre ansvaret til kommunene. Vi er også kjent med at dette er i samsvar med melding til stortinget (Meld. St. 26), «Fremtidens primærhelsetjeneste». Bodø kommune ser det som hensiktsmessig å være part i en planprosess dersom dette blir en realitet. Bodø kommune har gjort henvendelse til fylkeskommunen med tanke på å arbeide mer i felleskap for å hindre frafall i videregående skole. Bodø kommune ønsker å styrke denne tjenesten med psykologressurs i samarbeid med fylkeskommunen. 4. Miljø og bærekraftig utvikling I forbindelse med budsjett/ økonomiplan behandlingen for vedtok Bodø bystyre målsetning om at klimaregnskap/bærekraftrapporter for kommunen, utført i nasjonal regi, følges opp med årlige, sektorvise klimabudsjett raskest mulig. Elbilstatistikk og hybridbilstatistikk bør tas inn i planstrategien, for å høyne bevisstheten om alternative energikilder for alminnelig samferdsel. Side64

65 5. Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder I forbindelse med rullering av Arealpolitikken for Nordland er boligpolitikken et viktig tema. En offensiv og målrettet boligpolitikk er nødvendig for å sikre tilstrekkelig utbygging tilpasset ulike gruppers behov. Det er positivt at Bredbåndstrategien skal rulleres i 2016 og at Fylkeskommunen tar ansvar for å bidra til å sikre digital infrastruktur og mobildekning i distriktene. 6. Næring En sterk regional næringsutvikling er viktig for videre vekst i Nordland. Bodø kommune har påtatt seg en regional lederrolle for utvikling av næringslivet i regionen. Spesielt gjennom byregionprogrammets fase II der økt satsning på havbruk, mineral og kultur/naturbasert reiseliv er satsningsområder. Hovedpoenget er utvikling av næringene i regionen og utvikling av byen Bodø som service-, forsknings-, og logistikknutepunkt for disse næringene. På den måten kan det utvikles nye arbeidsplasser både i distriktene og i byene. Teknologiutviklingen i verden skjer stadig raskere. Ny teknologi utfordrer dagens næringer og skaper nye næringer. Å følge med i denne utviklingen er avgjørende for fremtidens Nordland. Bodø kommune har gjennom etableringen av prosjektet Smart Bodø tatt seg mål om å være med på utviklingen av nye teknologier i samarbeid med lokale og internasjonale bedrifter, forskningsinstitusjoner og offentlige etater. Videre satsning på innovasjon og teknologiutvikling blir derfor viktig de kommende år både for Bodø og Nordland. Bodø kommune er særlig positiv til at Regional plan for landbruk og Mineralstrategi for Nord- Norge med oppstart i 2016 er prioriterte planoppgaver. Bodø kommune vil gjennom 2016 utarbeide strategisk næringsplan for perioden Strategisk næringsplan for Bodø kommune vil omfatte alle næringer herunder landbruk. Vi vil bygge på kommuneplanens strategiske samfunnsdel med overordnet mål om Bodø som attraktiv hovedstad i nord. Videre bygger vi på Smart byutvikling og næringsutvikling som virkemiddel for å nå overordnet mål. Planen skal involvere næringsliv og utviklingsaktører bredt og med fokus på strategisk og operasjonelt fokus på vekstområder for Bodø og regionen. Innovasjon og entreprenørskap vil ha spesielt fokus mht. å nå vekstpotensialet i næringslivet. Bodø kommune i samarbeid med Saltenkommunen har startet et interkommunalt 3 årig prosjekt for næringsutvikling i Salten (Byregional utvikling). Salten-kommunene er enig om gjennom prosjektet å bygge sterkere samarbeid vedr. næringsutviklingstiltak og spesielt på områdene havbruk, mineral og reiseliv. Bodø kommune er tradisjonelt en handelsby, men består i dag av et bredt spekter av næringer. Alt fra industri og teknologi til handel og tjenester. Tjenester og leveranser som både leverer lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Når vi ser Bodø som attraktiv hovedstad i nord vil spesielt vekst knyttet til kunnskapsintensive forretningsmessig tjenester (KIFT) være et viktig satsingsområde. Her må vi da se på hvordan bygge opp om vekst i denne type bedrifter. Her vil det også kunne være vekst både innenfor privat og offentlig arbeidsliv. KIFT vil være næringer både Side65

66 med fokus på teknologi, design, økonomi, marked m.m. Tjenester som både kan øke kompetansegrunnlaget lokalt/regionalt og ha stor eksportverdi ut av regionen. Med Nord Universitet har vi nærhet til kompetanse og forskning innenfor flere områder. Med de store havområdene i vår region vil det spesielt på det marine området kunne utvikles mange muligheter gjennom kompetansebygging- og deling fra Bodø. Innovasjon og entreprenørskap bredt for alle næringer vil bygge næringslivet i Bodø. Med fokus på nyutvikling både på gründerstadiet og i eksisterende bedrifter mht. knoppskyting og innovasjonsprosjekter kan vi legge til rette for fortsatt vekst. Dette vil kreve innsats mht. støtteapparat omkring prosesser fra forretningsidè til marked. Med prosjektet Smart Bodø vil vi jobbe for strategisk satsing på innovasjon og byutvikling som vil støtte og inspirere til nytenkning, utvikling i eksisterende næringsliv, samtidig som dette også vil kunne markere Bodø som en by hvor nasjonale og internasjonale aktører ønsker å etablere seg i. 7. Utdanning og forskning Det er behov for å forsterke arbeidet med kompetanseutvikling i arbeidslivet også for å tilrettelegge for opplæring i samsvar med behovet. Dette gjelder både kortere kurs og utdanning innen videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Voksne har behov for et tilrettelagt og desentralisert tilbud der man kan kombinere utdanning med arbeid. Hvilke utdanningstilbud som skal tilbys med strategier og planer er et viktig felt. Aktuelle plansaker er viktig for dimensjonering (Bla Strategi for Bedre læring - herunder arbeid med fag- og yrkesopplæringen og kompetanseutvikling av ansatte / Strategi for livslang læring inkludert videregående opplæring for voksne /Nettskolen ). I forbindelse med budsjett/ økonomiplan behandlingen for ble kompetanseutvikling: faglig omstilling med endret og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger vedtatt som et sentralt satsingsområde for helse- og omsorgsavdelingen/omsorgsfeltet. Den demografiske sammensetningen er i endring og en større del av befolkningen i Nordland er i øvre aldersklasser. Bodø kommune har en forholdsvis ung befolkning sammenlignet med sammenlignbare kommuner, men også her vil andelen eldre bli stadig flere de kommende år. Det blir færre yrkesaktive for hver pensjonist. Det forventes at det vil bli tøffere konkurranse om den kompetansearbeidskraften som sektoren i fremtiden har behov for. Når det gjelder fokus på læreplasser og praksisplasser har Bodø bystyre allerede vedtatt å øke antall lærlingeplasser i Bodø kommune. Bodø kommune stiller seg bak planer og tiltak som understøtter målet at en større del av ungdomskullene fullfører videregående opplæring. Som nevnt ovenfor ønsker Bodø kommune å samarbeide med fylkeskommunen om dette. Det er fokus på at kommunene må fremstå som attraktive. Bodø kommune vurderes å være/ eller være på vei til å bli en attraktiv kommune og er noe bedre stilt enn distriktskommunene i Nordland. Særskilt fokus på dette i Bodø kommune fremgår av målsetting i kommuneplanens samfunnsdel. 8. Kultur Det er en omfattende aktivitet og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner i Nordland innen en rekke samfunnsområder. Dette også i Bodø kommune. Frivillighetsplan Nordland vedtatt for Side66

67 perioden skal rulleres. Bodø kommune har nylig vedtatt en egen Frivillighetsplan. I forbindelse med budsjettbehandlingen vedtok bystyret at frivillighet og videreutvikling av samarbeidet mellom de frivillige, frivillige organisasjoner og den familiebaserte omsorgen skal være et sentralt satsingsområde for helse- og omsorgsavdelingen/omsorgsfeltet. Her bør integrering være et viktig tema. Det er barn av innvandrere som er dårligst representert i organiserte fritidsaktiviteter og jenter i mindre grad enn gutter. Møteplasser på fritiden er viktige arenaer for å danne vennskap og nettverk, og for å utjevne sosial ulikhet. Her kan det offentlige og det frivillige Nordland bli enda bedre på samarbeid og informasjon for å fange opp de som faller utenfor. 9. Samferdsel Begrepet "regionforstørring" knytter seg i første rekke til tilgjengelighet for innbyggerne til arbeidsplasser og servicetilbud. Utvikling av infrastruktur er viktig tema. God infrastruktur er avgjørende for en velfungerende arbeidsmarkeds region og tjenesteytingen sett fra Bodø kommunes ståsted. Det vises til tidligere innspill gitt av Bodø kommune til arbeidet med regional transportplan Sikkerhet og beredskap Bodø kommune savner omtale av temaet sikkerhet og beredskap i planstrategien. Nordland er et fylke med betydelige sikkerhetsutfordringer. I tillegg har kommunene i Nordland i følge fjorårets rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet den dårligste statusen på beredskap i landet. Det bør i samarbeid med Fylkesmannen gjøres rede for status og lages en enkel Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i forbindelse med planstrategiarbeidet. Arbeidet med sikkerhet og beredskap i Nordland må være systematisk og samordnet. Viktige framtidsnæringer og satsningsområder fordrer gode sikkerhetssystemer. Flere viktige framtidsnæringer og aktiviteter fordrer gode sikkerhetssystemer f eks all aktivitet i kystsonen, mineralnæringen, samferdsel (landets største luftfartsfylke), turisme, industri, forurensning samtidig er vi svært sårbare ift. infrastruktur og sterkt eksponert mot naturkreftene. I del 2 bør det beskrives en sammenheng mellom alminnelig livskvalitet og trygghetsfølelse. Det kan gjøres i et eller flere avsnitt om beredskap i kapitel 4, 6, 7, 9. Under planoppgaver og strategier bør det tas inn en prioritet planoppgave om å lage en strategi for Beredskapsfylket Nordland. En slik strategi/planoppgave bør knyttes til sammenhengen mellom næring og beredskap, herunder i den maritime dimensjonen. Konklusjon og anbefaling PNM-komiteen slutter seg til de vurderinger som er gjort av forslag til Regional Planstrategi for Nordland Saksbehandler: Egil Johansen Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen utviklingsdirektør Side67

68 Trykte vedlegg: Høringsbrev fra NFK av 2. desember 2015 Regional planstrategi del 1 Kunnskapsgrunnlaget Regional planstrategi del 2 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver Utrykte vedlegg: <><Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side68

69 Vår dato: Vår referanse: 15/63197 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Salten regionråd Postboks BODØ Høring og offentlig ettersyn - Regional planstrategi for Nordland Nordland fylkeskommune sender med dette på høring og offentlig ettersyn forslag til: Regional planstrategi for Nordland Regional planstrategi for Nordland er en prioritering av fylkeskommunens planlegging de kommende fire årene, og legger føringer for videre utvikling i Nordland. Forslag til Regional planstrategi for Nordland Fylkesrådet vedtok i sak 346/2015 den å legge Regional planstrategi for Nordland ut på høring og offentlig ettersyn i perioden til , iht plan- og bygningslovens (pbl) kap. 8. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging (pbl 7-1, 1. og 2. ledd). Regional planmyndighet skal minst én gang i hver valgperiode, og seinest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner som blir berørt av planarbeidet. Regional planstrategi er det eneste obligatoriske elementet for planlegging på regionalt nivå. Planstrategien legges ut til offentlig ettersyn, med minst 6 ukers høringsfrist. Regional planstrategi skal vedtas av fylkestinget og sendes til godkjenning hos Kongen i statsråd (pbl 7-1 og 7-2). I Nordland er planstrategien delt i to: Del 1 Kunnskapsgrunnlaget redegjør for nåsituasjon og viktige regionale utviklingstrekk i Nordland innen ni ulike områder; demografi og samfunnsutvikling; levekår; miljø og bærekraftig utvikling; areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder; næring; utdanning og forskning; helse og livsstil; kultur; og samferdsel. Del 2 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Nordland tar for seg utfordringer og muligheter i fylket, samt hvilke nye planer som skal utarbeides, og hvilke planer som kan gis fortsatt gyldighet eller må revideres. Del 1 og del 2 er bygd opp på samme måte, bortsett fra at kapitlene levekår, og helse og levevaner, er slått sammen i del 2. Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Næring og regional utvikling 8048 Bodø Britt Kjensli Tlf: Besøksadresse: Prinsensgate 100 Side69

70 Arbeidet med regional planstrategi leder fram til en beslutning om hvilke planer som skal utarbeides, slik som: Regional plan for Nordland (ny fylkesplan) Andre regionale planer med prosesskrav etter pbl (tema-/sektor- eller områdeplaner) Interkommunale planer Planer og strategier uten prosesskrav etter pbl Planstrategien tar hensyn til nasjonale mål og rammer trukket opp av regjering og storting. Den er også forankra i fylkesplanens tre målområder og arealpolitiske retningslinjer, som skal være førende for all langsiktig planlegging i fylket. Offentlig ettersyn Nordland fylkeskommune ber om høringsinstansenes synspunkter, spesielt ønsker vi innspill på prioriterte planoppgaver i planperioden , se tabell 1 i vedlagte planstrategi. Høringsdokumentene legges ut på fylkeskommunens hjemmeside under høringer, eller hent det direkte på: Høringsfristen er 1. februar Høringslista er ikke uttømmende. Organisasjoner som ikke står på høringslista kan også uttale seg. Fylkeskommunen ber høringsinstansene vurdere ev. underliggende instansers behov for å gi uttalelse. Eventuelle spørsmål kan rettes til plansjef Greta Johansen (tlf /e-post greta.johansen@nfk.no), eller leder for plan og regional utvikling Britt Kjensli, (tlf /e-post britt.kjensli@nfk.no). Med vennlig hilsen Greta Johansen plansjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Side70 2

71 Adresseliste: Allskog BA region Nord Mosjøen videregående skole Meløy videregående skole Knut Hamsun videregående skole/joarkkaskåvllå Hadsel videregående skole og fagskole Fauske videregående skole Brønnøysund videregående skole Bodø videregående skole Bodin videregående skole og maritime fagskole Aust-Lofoten videregående skole FNF Nordland Forskningsrådet c/o Innovasjon Norge Glomfjord Industripark Helse og miljøtilsyn Salten IKS LO Nordland Nordland Kystparti Mo industripark Pitesamisk senter Statkraft Energi AS Region Nord-Norge Eldrerådet Kommunene i Nordland Statskog Nordland Jernbaneverket KS Nordland Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapssenteret i Gildeskål KUN senter for kunnskap og likestilling Kystverket Nordland Meløy Næringsutvikling AS Mosjøen og omegn næringsselskap KF NAV Nordland NHO Nordland Nordland Bondelag Nordland Bonde- og Småbrukarlag Nordland fylkes fiskarlag Nordland idrettskrets Nordland Reiseliv AS Nordlandsforskning Nord-Trøndelag fylkeskommune Troms fylkeskommune Ofoten friluftsråd Lofoten friluftsråd Polarsirkelen friluftsråd Rana Utviklingsselskap AS Regionrådene i Nordland Salten Friluftsråd Sametinget Sentrum Næringshage AS Sijti Jarnge - Samisk Kultursenter Side71 3

72 Statens vegvesen Region nord Stiftelsen Nordland Nasjonalparksenter Ungdommens fylkesting Universitetet i Nordland Várdobáiki samisk senter Vesterålen friluftsråd Vest-Lofoten videregående skole/lofoten maritime fagskole Sortland videregående skole Sandnessjøen videregående skole Saltdal videregående skole Polarsirkelen videregående skole Narvik videregående skole Andøy videregående skole Miljøpartiet De Grønne Nordland Demokratene i Nordland Nordland Arbeiderparti Nordland Fremskrittsparti Nordland Senterparti Nordland Høyre Nordland Kristelig Folkeparti Partiet De Kristne Nordland Reindriftsforvaltningen Nordland Samfunnspartiet i Nordland Nordland Venstre Nordland Pensjonistparti Skolen ved Nordlandssykehuset Nordland kunst- og filmfagskole Rådet for likestilling av funksjonshemmede Arbeidstilsynet Nord-Norge Árran julevsáme guovdásj / lulesamisk senter Avinor AS Fiskeridirektoratet Region Nordland Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Nordland Futurum Fylkesmannen i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Troms Side72 4

73 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR NORDLAND DEL 1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Side73

74 Innhold 1 Innledning Regional planstrategi for Nordland Hva skjer i Nordland? Demografi og samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Innvandring Alder og kjønn Flytting Levekår Utdanning Sysselsetting Uførhet og sykefravær Bolig Lavinntekt i husholdningene Barnevern Sosialhjelp Kriminalitet Levekår blant funksjonshemmede Helse og levevaner Helsetilstand Levevaner Sosiale helseforskjeller Miljø og bærekraftig utvikling Bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser Klima og energi Bærekraftig by- og stedsutvikling Støy og luftkvalitet Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Arealforvaltning og infrastruktur for næringsliv Landbruk Side74

75 6.3 Kulturminner og arealforvaltning Viktige regionale natur-, friluftslivs- og andre re kreasjonsområder Næring Sysselsetting i Nordland Internasjonalisering av næringslivet i Nordland Omsetning og lønnsomhet i næringslivet Fiskeri og havbruk Industri og mineraler Petroleum Reiseliv og kulturnæringer Landbruk FoU-aktivitet i næringslivet og innovasjonssystemet i Nordland Utdanning og forskning Grunnopplæringen Videregående opplæring Fagskoleutdanning Minoritetsspråklige Høyere utdanning i Nordland Forskning og utvikling Tilrettelegging av opplæring for arbeidslivet sam ordning av aktører Kultur Kunst og kultur Arenaer Organisasjonsdeltakelse Samferdsel Luftfart Jernbanene Sjøfart og fiskerihavner Kollektivtrafikk og skoleskyss Veg Trafikksikkerhet Side75

76 1 Innledning I dette dokumentet presenteres tall, fakta og stati stikk for regional utvikling i Nordland - nå og siden forrige kunnskapsgrunnlag (vedtatt i fylkesti nget i 2011) ble utarbeidet. I dette kapitlet redegjøres det kort for hva region al planstrategi er. I tillegg presenteres en oppsummering av kunnskapsgrunnlaget i form av hoved poeng fra hvert av de andre kapitlene. 1.1 Regional planstrategi for Nordland Regional planstrategi er en prioritering av fylkesk ommunens planlegging de kommende fire årene. Planstrategien for Nordland er delt i to. De l 1 Kunnskapsgrunnlaget redegjør for nåsituasjonen og viktige regionale utviklingstrekk i Nordland innenfor ni ulike områder; demografi og samfunnsutvikling; levekår; helse og l evevaner; miljø og bærekraftig utvikling; areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder; næring; utdanning og forskning; kultur; og samferdsel. Del 2 Utfordringer, muligheter og prior iterte planoppgaver, ser på hvilke utfordringer og muligheter som finnes innen de samm e områdene, og hvilke planoppgaver som skal utføres i valgperioden. 1.2 Hva skjer i Nordland? Under følger en kort oppsummering av de viktigste t all, fakta og poeng under hvert tema i kunnskapsgrunnlaget Demografi og samfunnsutvikling Folketallet i Nordland har økt med personer s iden 2009, eller 2,3 %. Pr 1. januar 2015 var det innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Nordland, en økning på personer siden Innvandrerne utgjør 8,6 % av befolkningen i fylket, mot 15,9 % i landet som helhet. Det er en yngrebølge på landsbasis med 25 % flere i alderen år i 2015 enn det var i 2005, Nordland har kun 14 % flere i denne ald ersgruppa. Arbeid og familiehensyn er svært viktig både som fl yttemotiv og bomotiv i Nordland Levekår Andelen voksne i Nordland med høy utdanning har økt i perioden , men utdanningsnivået ligger fortsatt lavere enn for lan det som helhet. I 2014 var det 2,8 % arbeidsledige i aldersgruppa år i Nordland, likt som landet. Det er høyere andel uføre i Nordland enn i landet s om helhet, Nordland ligger også høyere på sykefraværsstatistikken. Nordland har en noe lavere andel barn og unge som l ever under fattigdomsgrensa enn landet som helhet, men har de siste årene hatt en b etydelig økning i barnefattigdom. Personer med funksjonsnedsettelser har gjennomgåend e dårligere levekår enn befolkningen for øvrig mht materielle levekår, utda nningsnivå og sysselsetting. 3 Side76

77 1.2.3 Helse og levevaner Nordland ligger på mange helsestatistikker likt som eller nært landet når man korrigerer for forskjeller i befolkningssammensetni ng. Livsstilssykdommer er utbredt i Norge og utgjør et betydelig folkehelseproblem. Det er en tendens til økning i psykiske plager, i N ordland synes spesielt unge kvinner å være utsatt. Få oppfyller de nasjonale anbefalingene for kosthol d og fysisk aktivitet, og snusbruken har økt blant unge voksne. Det er betydelige sosiale forskjeller i helse og le vevaner Miljø og bærekraftig utvikling Dagens forbrukersamfunn legger beslag på stadig stø rre naturressurser. Mange økosystem er i endring og problemene forsterk es ytterligere av økende avfallsmengder, inkludert utslipp av klimagasser. Nordland er et av fylkene med lavest andel personer utsatt for støy fra veitrafikk, 16 % av befolkningen i fylket er utsatt for veitrafikkst øy over 55 db ved bolig. Nordland er det fylket i landet med høyest andel st øyutsatte fra luftfart, 5 % av befolkningen er utsatt for støy fra luftfart over 55 db ved bolig. Indre Helgeland er regionen med klart høyest andel som opplever dårlig luftkvalitet (23%), fulgt av Ofoten (11 %), mot 7 % i fylket so m helhet Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Nordlands kommuner har stor variasjon i areal, innb yggertall, natur og landskapstyper. Formålet med all planlegging er å fremme bærekrafti g utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Friluftslivsaktiviter har stor betydning for befolk ningens mentale og fysiske helse. Nordland fylkeskommune har gitt tilskudd på 122 mil l. kr til 40 bredbåndprosjekt i perioden Nordland hadde i bebygde landbrukseiend ommer, jordbruksarealet utgjør ca 1,5 % av arealet i fylket, skogbevokst areal utg jør 30 % Næring Nordland har hatt en vekst i sysselsettingen på 1 % fra 2009 til 2014, mot 5 % på landsbasis. Størst vekst har Lofoten med 4 %. Ofote n har ikke hatt vekst. Omsetningen i næringslivet har økt med 18,5 mrd kr i perioden (15,2%). Nordland er Norges fjerde største eksportfylke, båd e målt i verdi og i eksport pr innbygger (eksklusiv olje). Eksporten har økt med 3,8 mrd kr i perioden , dvs. en økning på 19 %. Fra 2013 har bedriftene i Nordland høyere driftsmar gin enn i Norge totalt Utdanning og forskning Pr 1. oktober 2015 var det registrert elever til elevplasser i videregående skoler, 205 færre enn året før. 4 Side77

78 Andelen med fullført og bestått videregående opplær ing i løpet av 5 år, gikk opp med 2 % sammenliknet med foregående årskull, gjennomfør ingsgraden er nå på 64,7 %. Nordland ligger fortsatt under landsgjennomsnittet når det gjelder høyere utdanning, med store variasjoner fra kommune til kommune. Ca 70 % av all opplæring for voksne gis gjennom Net tskolen i Nordland, med 43 fagtilbud og deltakere. Nordland har en lav FoU-innsats pr innbygger, og er blant fylkene med lavest registrert FoU- aktivitet i landet Kultur Nordland er et rikt fylke med mange aktive kunst- o g kulturmiljøer i alle regioner. Bibliotekene i Nordland besøke sjeldnere og låner ut mindre enn landsgjennomsnittet, tallene er stadig fallende, og publikumstallene på kino går ned. De fleste museene i Nordland er konsolidert inn i t re enheter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Museum Nord. Ungdommens Kulturmønstring har hatt en formidabel ø kning i deltakelsen. I 2014 deltok 39 av 44 kommuner i Nordland, med i overkant av deltakere. Organisasjonsaktiviteten har gått ned i Nordland si den 2001, andelen medlemmer har gått ned både i bransje-, nærings- og yrkesorganisa sjoner, men også i politiske partier Samferdsel Vegnettet opprustes mht sikkerhet, framkommelighet og effektiv transport. Nordlandsbanen frakter ca. 50 % av den landverts go dsmengden over grensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag, jernbanens andel på str ekningen Oslo-Bodø er %. Ofotbanen er kun 42 km lang, men er elektrifisert, og er den banestrekningen i Norge som har mest godstrafikk. Nordland har to stamlufthavner (Bodø og Evenes), ni lokale lufthavner av varierende lengde og Norges eneste helikopterplass med ordinær rute (Værøy). Lokalbåtaktiviteten i Nordland er omfattende og bes tår av 29 ruter som trafikkeres av 27 fartøy. 5 Side78

79 2 Demografi og samfunnsutvikling Den demografiske utviklinga i Nordland, preges av e n svak økning i folketallet, en økende forgubbing og et økt mangfold på grunn av den økend e innvandringa til Nordland. Innbyggerne i Nordland, som ellers i landet, flytte r i stor grad fra distriktene og inn til byene. Nordland er et mangfoldig fylke, også når det gjeld er samiske forhold. Både nordsamer, lulesamer, pitesamer og sørsamer bor innenfor fylke ts grenser. Disse ulike samiske språkene og kulturene utgjør en stor språk- og kulturrikdom. 2.1 Befolkningsutvikling Ved inngangen til 2015 hadde Nordland en befolkning på Dette er en økning på personer siden 2009, eller 2,3 %. Befolknings veksten for landet som helhet var 6,3 % høyere i samme periode. Nordland har, sammen med He dmark, den fjerde laveste befolkningsveksten i perioden 2009 til Figur 1: Befolkningsutvikling Nordland (Kil de: SSB/Panda). De siste fem årene har det vært befolkningsvekst i alle regionene i Nordland. Det er imidlertid forskjeller i hvor mye befolkningen i de enkelte re gionene vokser. Størst prosentvis befolkningsvekst er det i Salten og Lofoten med 3 % i perioden 2010 til Deretter følger Indre Helgeland med 2 %. Lavest vekst er det på Sør -Helgeland, Helgeland og Vesterålen med 1 %. Veksten i Nordland har vært lav i forhold til veksten i landet. Til tross for befolkningsvekst de siste fem årene, går altså Nord lands andel av Norges befolkning tilbake. I 2010 var denne andelen 4,9 %. I 2015 var den reduse rt til 4,7 %. 6 Side79

80 Landet Salten Lofoten Indre Helgeland Vesterålen Sør-Helgeland Ofoten Helgeland Figur 2: Befolkningsutvikling regionene i Nordland o g landet Indeks: 2010=100 (Kilde: SSB/Pand a). Befolkningsveksten i Nordland skjer i hovedsak i de regionale sentrene. Sentraliseringen av Nordland fortsetter som i landet og verden for øvri g. Innvandringen har de siste årene bidratt til å stabilisere innbyggertallet i kommunene utenf or de regionale sentrene Norge Nordland Regionale sentre Øvrige kommuner Figur 3: Indeksert befolkningsutvikling i Norge og No rdland, regionsenterkommunene og øvrige kommuner, januar i året. Indeks: 2010=100 (Kilde: SSB/Panda). Mens det på landsbasis er 25 % flere i alderen år i 2015 enn det var i 2005, har Nordland kun 14 % flere i denne aldersgruppa, den s åkalte yngrebølgen er altså bare litt over halvparten så stor i fylket som i landet som helhet. De regionale forskjellene i Nordland er store. Bodø har en yngrebølge like stor som på landsbasis, 26 %. Fylkets ni øvrige senterkommuner har yngrebølger som i gjennomsnitt 7 Side80

81 ligger litt over fylkesgjennomsnittet, på 16 %. Nor dlands 34 landkommuner har samlet kun 5 % flere unge i denne aldersgruppa i 2015, sammenlik net med i Forsørgerbyrde Forsørgerbyrden for eldre, old-age dependency ratio, er forholdet mellom antall eldre personer i yrkespassiv alder (67 år og over) og yrk esaktiv alder (20-66 år). Denne kan tolkes som antall yrkespassiveldre personer bak hver yrk esaktiv person, forutsatt at alle personer år er yrkesaktive og at ingen over 67 år er y rkesaktiv (Kilde: SSB). Tabell 1:Andel yrkesaktive i alderen år delt på antall personer 67 år og over (Kilde: SSB) Landet 4,8 4,4 Nordland 4,0 3,6 Tabellen viser at det i 2010 var 4 personer mellom 20 og 66 år pr person over 67 år. I 2015 var dette tallet redusertil 3,6 personer. Landet har hatt tilsvarende nedgang i antall yrkesaktive personer i perioden, fra 4,8 personer i 2010 til 4,4 personer i Innvandring Pr 1. januar 2015 var det innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i Nordland. Det er en økning på personer siden 2010, og utgjør 8,6 % av befolkningen. På landsbasis utgjør innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre 15,9 % av befolkningen. v rig ø r fo g in n lk fo e B Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Befolkning for øvrig e d m te d re k fø ld rs re o n rfo g o re d re re v a n v d n in v a n n In Figur 4: Antall innvandrere og norskfødte med innva ndrerforeldre av befolkningen i Nordland ( Kilde: SSB). Folkeveksten som har skjedd de siste årene er utelu kkende på grunn av innvandring. Uten innvandring ville Nordland ha hatt en befolkningsne dgang på personer i perioden. 8 Side81

82 100 % 80 % % 40 % 20 % 0 % -20% -40% % -80 % Folkevekst Folkevekst uten nettoinnvandring Figur 5: Folketallsendring i Norge, Nordland og regio ner i Nordland med og uten innvandring pr. 4. kvart al i året (Kilde: SSB). Mens det i 2010 var bosatt personer fra 121 land i Nordland, er det nå bosatt personer fra 139 land. Figuren under viser at det i 2010 var flest p ersoner fra Sverige, etterfulgt av Russland, Polen, Tyskland og Somalia. I løpet av perioden har dette endret seg vesentlig. I dag er det flest personer fra Polen, etterfulgt av personer fr a Somalia, Litauen, Sverige og Eritrea Figur 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerfo reldre, etter landbakgrunn og antall pr. 1. januar 2010 og 2015 (Kilde: SSB/Panda). I perioden 1990 til og med 2014 er det bosatt innvandrere i fylket. Av disse har personer familiegjenforening som innvandringsgrunn. Deretter følger arbeid (4 800 personer), flukt (4 591 personer) og utdanning (755 personer). Tabellen under viser at andelen innvandrere i Nordl and med arbeid og familiegjenforening som innvandringsgrunn, er omtrent like stor som i l andet som helhet. Derimot har Nordland en forholdsvis stor andel innvandrere med flukt som innvandringsgrunn i forhold til landet som helhet, og tilsvarende liten andel med utdannin g som innvandringsgrunn. 9 Side82

83 Tabell 2: Andel innvandringer, etter innvandringsba kgrunn, Bosatte pr (Kilde: SS B). Antall innvandrere Arbeid Familie Flukt Utdan ning Annen Landet 100,0 33,4 36,3 19,2 10,4 0,6 Nordland 100,0 31,3 37,8 29,9 0,4 0,6 2.3 Alder og kjønn 80 år og over år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år Innvandrerkvinner Nordland Kvinner Nordland Innvandrermenn Nordland Menn Nordland Figur 7: Alders- og kjønnsfordeling Nordland og inn vandrere i Nordland (Kilde: SSB/Panda). 10 Side83

84 80 år og over år år år år år 6-12 år 1-5 år 0 år Innvandrerkvinner Nordland Kvinner Nordland Innvandrermenn Nordland Menn Nordland Figur 7: Alders- og kjønnsfordeling Nordland og inn vandrere i Nordland (Kilde: SSB/Panda). viser at det ikke er store forskjeller mellom andel en innvandrere og befolkningen for øvrig når det gjelder alder og kjønn i aldersgruppene fra 0 t il 19 år. I aldersgruppa år er det store forskjeller både med hensyn til andel innvandrere i forhold til øvrig befolkning i Nordland, og mellom fylket og landet for øvrig. 54,9 % av innvan drermenn i Nordland er i aldersgruppa år. Tilsvarende tall for innvandrerkvinner er 52,4 %. I aldersgruppa år, er det en mindre andel innvandrere enn i befolkningen forøvri g. I aldersgruppa 67 år og over er andelen innvandrere betydelig færre. 2.4 Flytting Arbeid er svært viktig både som flyttemotiv og bomo tiv i Nordland, det er også familiehensyn. De som flytter til en kommune i Nord land, har i svært liten grad oppgitt bolig som begrunnelse. Heller ikke sted og miljø blir vek tlagt like mye som på landsbasis. Disse to hovedmotiven er også underrepresentert som motiv f or å bli boende. Arbeid er en nødvendig men ikke tilstrekkelig faktor for å skape bomotivas jon. Innenfor et arbeidsmarked betyr andre faktorer mer, og her er ofte spørsmålet om bolig de t mest grunnleggende. Flere arbeidsmotiver og færre boligmotiver enn på landsba sis henger kanskje sammen med at fylket har mange avgrensede arbeidsmarkeder og færre pendl ingsområder enn landet ellers. 11 Side84

85 Nordland har ingen av sine kommuner i en storbyregi on. Alle kommunene er enten i en liten eller mellomstor byregion, eller er en distriktskom mune. Tabellene viser flytte- og bomotivene for Nordland og hvordan disse avviker fr a landsfordelingene. Tabell 3: Flyttemotiver for tilflytting til Nordland, prosent (Kilde: NIBR). Flytte motiver. Tilflytting I alt Arbeid Bolig Sted/ miljø Familie Helse Utdanning Landet Nordland Avvik Tabell 4: Bomotiver i Nordland, prosent (Kilde: NIBR). I alt Arbeid Bolig Sted/m iljø F a milie Helse Utdanning Annet Landet Nordland Avvik Motiver knyttet til arbeid og familie har tradisjon elt vært de mest utbredte. I Nordland er begrunnelsene både for å flytte og for å bli boende noe mer tradisjonelle enn begrunnelsene på landsbasis. Utslagene er større for flyttemotivene enn for bomotivene. Arbeid er alene om å være sterkest overrepresentert som flyttemotiv og b olig sterkest underrepresentert. Arbeid er også klart overrepresentert som bomotiv, mens det e r faktorer knyttet til sted/miljø som er mest underrepresentert. Generelt kan dette henge sa mmen med at det er mye næringseiendom i Nordland, og bomotivasjonen blir mer knyttet til næringen og arbeidet enn til stedet. 12 Side85

86 3 Levekår Levekår berører livet til enkeltmennesket, og kan m åles kvantitativt. Gode levekår betyr ikke det samme i dag som for noen tiår tilbake. Begrepet blir også påvirket av verdimessige oppfatninger og kulturelle verdier om hva et godt l iv er og hva det ikke er. 3.1 Utdanning I 2010 hadde 35,4 % av fylkets befolkning over 16 å r utdanning på grunnskolenivå. Fem år seinere er andelen redusert med 2,4 %. Også nasjona lt har det blitt færre over 16 år med utdanning på grunnskolenivå. Andelen i fylket med v ideregående skole som høyeste utdanning, er den samme som i 2010, 42,8 %. Landet som h elhet har hatt en reduksjon på 1,3 %. Figur 8: Personer over 16 år, utdanningsnivå i pros ent av befolkningen og (Kilde SSB). Både fylket og landet har hatt en økning i andelen av befolkningen med kort universitets- og høgskoleutdanning (utdanning til og med 4 år), begg e med 1,4 % i perioden 2010 til og med Skillet mellom landet og fylket er på 3,1 % p å dette utdanningsnivået. For lang universitets- og høgskoleutdanning (utdann inger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning) har veksten vært større nasjonalt enn i fylket, med 1,6 % mot fylkets 1,1 %. Forskjellen mellom landet og fylket har med andre o rd økt i perioden. Utdanningsmønsteret for befolkningen i Nordland ute n innvandrere, og for innvandrerne isolert sett, viser forholdsvis store forskjeller. I 2008 hadde 36,6 % av befolkningen uten innvandrere grunnskole som høyeste utdanningsnivå. I 2014 var denne andelen redusertil 33 %. Andelen med videregående skole som høyeste utdan ningsnivå var stabilt rundt 43 %. Andelen av befolkningen, uten innvandrere, som har universitets- og høgskoleutdanning, kort og lang, har økt med henholdsvis 2,2 og 0,9 % i per ioden. Andelen innvandrere med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå har vært noenlunde stabil fra 2008 til Andelen me d kort universitets- og høgskoleutdanning ble redusert fra 23,8 til 22,2 % i perioden. Andele n med lang universitets- og høgskole- 13 Side86

87 utdanning har derimot økt med 0,6 %, fra 13,6 % til 14,2 %. Innvandrere tar altså generelt høyere utdanning enn etniske nordmenn, spesielt når det gjelder lang høgskole- og universitetsutdanning. Men det er viktig å være oppmerksom på at det mangler fagfelt og/eller utdanningsnivå for om lag 36 % av innvandrerne, noe som kan gi større utslag i fordelingene enn det faktisk er. Figur 9: Personer over 16 år, høyeste utdanningsnivå i prosent av befolkningen og Nordland uten innvandrere og innvandrere (Kilde: SSB). Det er ingenting som tyder på at folk fra Nordland har lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Mangel på arbeidsplasser med behov for universitets- og høgskoleutdanning på 5 år eller mer innenfor de ulike fagfeltene, kan være en årsak til den forholdsvis store innenlandske nettoflyttingen fra Nordland. Figur 10: Fagretning utdanning 16 år og eldre Nordland uten innvandrere - andel av befolkningen (Kilde: SSB). 14 Side87

88 I Nordland er personer 16 år eller eldre. A ntall personer i Nordland med allmennfaglig studieretning er personer pr 1. oktober Dette utgjør 42,4 %. Den nest største gruppa er naturvitenskaplige fag, hånd verksfag og tekniske fag med 18 %, etterfulgt av helse-, sosial- og idrettsfag med 13, 8 %. Fagfeltene innvandrerne er utdannet innenfor, fravi ker ikke i nevneverdig grad fra utdanningsmønsteret blant befolkningen når en ser b ort fra andelen med uoppgitt fagfelt. Figur 11: Fagretning utdanning 16 år og eldre innva ndrere Nordland - andel av innvandrerbefolkningen (Ki lde: SSB). 3.2 Sysselsetting I perioden har antall sysselsattetter a rbeidssted vokst med personer fra til personer. Tabell 5: Sysselsattetter sektor 2009 og 2014 pr 4. kvartal i året, antall (Kilde: SSB) Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Alle sektorer Arbeidsledighet I perioden har det ikke vært noen endring i andel registrerte arbeidsledige i alderen år i Nordland. I 2014 var det 2,8 % arbeidsle dige i Nordland (årsgjennomsnitt), og Nordland hadde lik arbeidsledighet som landet som h elhet. Årsgjennomsnittet for 2014 var på samme nivå. Arbeidsledigheten blant unge (15-29 år) var i desember 2010 på 4,6 %, mens den i desember 2014 var på 4 %, altså en liten nedg ang. 15 Side88

89 3.3 Uførhet og sykefravær Andelen mottakere av varig uførepensjon i Nordland har holdt seg stabil i perioden fra 2010 til Fortsatt er andelen uførepensjonerte i No rdland betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, som også har vært stabilt i pe rioden. Figur 12: Mottakere av uføretrygd som andel av befo lkningen, Norge og Nordland (Kilde: NAV). Det samlede sykefraværet har hatt en nedgang på 0,3 % i Nordland i perioden 2010 til Det har også vært en nedgang nasjonalt. Mens det eg enmeldte sykefraværet har vært stabilt rundt 1 %, er nedgangen å finne i det legemeldte sy kefraværet. Dette gjelder både nasjonalt og på fylkesnivå. Figur 13: Tapte dagsverk på grunn av egenmeldt og l egemeldt sykefravær for arbeidstakere år, i pr osent av avtalte dagsverk (Kilde: FHI). 16 Side89

90 3.4 Bolig I et boligperspektiv vil det antas at befolkningsut viklingen i tillegg til å være styrt av arbeidsplasser og oppvekstsvilkår, også vil være st yrt av boligsituasjonen i kommunen, slik som tilgjengelige boliger, sammensetning av boligty per, attraktive boligområder med mer. På grunn av økende arbeidsinnvandring og bosetting av flyktninger har det blitt et stadig større fokus på boligframskaffelse for tilflytting generelt og bosetting av flyktninger spesielt. Det har tidligere vært stor mangel på boliger for å bosette flyktninger og botilbud til arbeidsinnvandrere. De siste årene har imidlertid f lere kommuner kommet på banen for å framskaffe flere boliger. Tilgjengelige boliger og universelt utformede bomil jø er viktig for at eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne kan leve et verdig liv. I Nordland var det bebodde og ubebodde ordi nære boliger i Det er en økning på 952 boliger siden I 2014 var det igangsatt boliger, noe som er 27 % flere enn i En høy andel av befolkningen i Nordland har t radisjonelt bodd i eneboliger. Om lag 67 % av boligmassen var eneboliger i 2014, noe som er 14 % flere enn i hele landet. Det har imidlertid skjedd en dreining i etterspørse len av ulike boligtyper i Nordland. Mens bygging av eneboliger har vært relativt stabil de s iste årene, har antall igangsatte leilighetsbygg økt kraftig i samme periode, spesiel t i de mest folkerike kommunene. Det har også vært en endring i boligmarkedet i en del mindr e distriktskommuner, fra mange eneboliger, til flere leiligheter. Et mer variert b oligtilbud har dermed bidratt til å skape sirkulasjon på boligmarkedet med høyere omsetningsh astighet og prisvekst på boliger. Nordland har et lavere prisnivå på boliger enn land ssnittet. Det skyldes i hovedsak at de store bykommunene i andre fylker trekker opp prisen. Like vel har det vært en økning i boligprisene i mange kommuner i Nordland. Det har skapt utfordri nger for dem som skal inn på både eieog leiemarkedet. Siden 2012 har boligprisene i Nord land økt med 8 %, noe som er 3 % mer enn på landsbasis. I 2014 var gjennomsnittlig kvadr atmeterpris for omsatte selveierboliger kr, eneboliger kr og blokkleiligheter kr. Det var 40 % høyere kvadratmeterpris på nye eneboliger sammenlignet med brukte eneboliger. Nordland har flere kommunale utleieboliger enn de ø vrige fylkene, med 29 boliger pr innbygger. De minste kommunene har flest kommunale boliger og trekker dermed opp snittet. For en del kommuner har leiemarkedet vært relativt begrenset og de kommunale utleieboligene har derfor hatt stor betydning. Utviklingstrekkene på landsbasis peker på at flere unge blir bostedsløseller ikke har et tilfredsstillende botilbud. Mange mangler også tils trekkelig oppfølging i boligen. For kommunene er det spesielt viktig å ivareta overgang er fra barnevern, institusjon og soning. I følge NIBRs kartlegging av bostedsløse i Norge, er i underkant av en fjerdedel av de bostedsløse under 25 år, og nærmere 30 % har barn. Tall fr a SSB viser en økning av privathusholdninger med barn under 18 år som har lave inntek ter, og flere unge mellom år som mottar sosialhjelp for å dekke blant annet boutgift er. Om lag 80 % av sosialhjelpsmottakerne 17 Side90

91 bor i leid privat eller kommunal bolig. Utviklingen i Nordland viser i tillegg en økning i andelen barn med omsorgstiltak, slik som beredskaps hjem, fosterhjem, barnevernsinstitusjon og andre behandlingsinstitusjoner. Store deler av dagens boligmasse har ikke en tilfre dsstillende standard for at folk skal kunne bo lengre hjemme. Omlag 2 % eldre over 67 år i Nord land flyttet fra boligen sin i Dette betyr at det er svært mange som har behov for tilre ttelagt bolig for framtida. Av den kommunale boligmassen i Nordland var om lag 55 % ti lgjengelig for rullestolbrukere. Dette er en økning på 3 % de siste årene. Nordlandskommun ene hadde 7 % flere tilgjengelige boliger for rullestolbrukere enn landet for øvrig i Utbygging og ombygging til omsorgsboliger ser ut ti l å ha tatt over noe av de tradisjonelle sykehjemsplassene. I Nordland har det vært en netto tilvekst av 504 omsorgsboliger og sykehjemsplasser siden For å møte utfordringene på boligmarkedet er det vi ktig at kommunene har et særlig fokus på boligplanlegging. Pr i dag har 18 kommuner i Nordla nd ferdigstilt boligpolitisk plan eller har plan på høring, mens 9 kommuner er i gang med arbei det. Blant senterkommunene har Bodø, Brønnøy, Narvik, Rana, Sortland ferdigstilt plan me ns Vestvågøy og Vefsn er i prosess. 3.5 Lavinntekt i husholdningene Husholdningene i Norge har opplevd en meget sterk i nntektsvekst siden årtusenskiftet. Men ikke alle husholdninger har holdt følge med den gen erelle inntektsveksten i samfunnet. Blant barnefamiliene gjelder dette spesielt enslige forsø rgere, men også par med barn i aldersgruppa 0-6 år. Ved utgangen av 2008 hadde 9,9 % av personene i pri vathusholdningenen inntekt etter skatt som var under EU-skala For personer under 18 år var andelen 8,3 %. Ved u tgangen av 2013 var denne andelen økt til 10,5 %. Nordland har en noe lavere andel barn og unge som lever under fattigdomsgrensa (10,5%) sammenliknet med hele landet (11%). Utviklingen i andel barn og unge som lever under fattigdomsgrensa i Nordland følger utviklingen i landet som helhet og utviklingen i andre fylker, men øknin gen ser ut til å være større i Nordland. Antall barn og unge i Nordland som lever under fatt igdomsgrensa lå stabilt rundt (8,3 %) i perioden , men økte betydelig i til personer (10,5%). Utviklingen i vedvarende lavinntekt (3 år) har økt fra 5,8 % i perioden ( ) til 7 % i perioden Om lag 70 % av disse er barn ut en innvandrerbakgrunn. 1 EU-skala 60: EU betyr relativ tilnærming basert på EUs ekvivalensskala, første voksen = 1, andre voks ne = 0,5, barn = 0,3. For de relative tilnærminger er det i t illegg et tall som angir avstand til median. EU-ska la 60 betyr da 60 prosent av median med EU-skala. 18 Side91

92 Figur 14: Andel personer med årlig inntekt etter sk att pr forbruksenhet, EU-skala 60 (Kilde: SSB). 3.6 Barnevern Ved utgangen av 2009 var det barn i alderen 0-22 år som var under ulike barnevernstiltak. Antallet økte de nærmeste årene t il en topp i 2012 på barn under barnevernstiltak. De siste to årene har det vært en reduksjon i antallet, og ved utgangen av 2014 var barn under ulike barnevernstiltak. Tabell 6: Antall barn under barnevernstiltak i året, aldersgrupper (Kilde: SSB) år år år år år Nordland i alt Sosialhjelp Utviklingen i andel sosialhjelpsmottakere i Nordlan d følger utviklingen i landet som helhet. I aldersgruppa år er det flere sosialhjelpsmott akere i Nordland (7,9%) enn i landet som helhet (5,8%), mens det er små forskjeller mellom fylket og landet i aldersgruppa år (3,7 og 3,3 %). En høyere andel menn enn kvinner mo ttar sosialhjelp, både i hele landet og i fylket (Kommunehelsa statistikkbank, FHI (Folkehels einstituttet)). 19 Side92

93 12 t n se ro P år hele landet år Nordland år hele landet år Nordland Figur 15: Andel sosialhjelpsmottakere i hele landet og Nordland i aldersgruppa og år årig glidende gjennomsnitt (Kilde: Kommunehelsa statistikk bank (FHI)). 3.8 Kriminalitet Antall anmeldte lovbrudd har gått ned både i Nordla nd og i hele landet i perioden I 2014 var det 55 anmeldte lovbrudd per innby ggere i Nordland, og 70 pr innbyggere i hele landet. Nordland har i hele perio den færre anmeldte lovbrudd enn landet, men differansen blir gradvis mindre. Flere menn enn kvinner er ofre for anmeldte lovbrudd, og det høyeste antallet ofre finner man i aldersgru ppa år (Kilde: SSB). I Levekårsundersøkelsen i Nordland i 2014 kom det f ram at 13 % av kvinnene og 4 % av mennene er urolige for å bli utsatt for vold eller trusler når de går ute alene der de bor. Hele 18 % i aldersgruppa år er urolige for dette, men andelene går ned med økende alder. Det er også regionale forskjeller når det gjelder u ro for å bli utsatt for vold eller trusler. I Salten rapporterer 13 % at de føler seg urolige for dette, mens kun 2 % på Sør-Helgeland rapporterer om det samme (Nordlandsforskning, NF-ra pport 6/2014). 3.9 Levekår blant funksjonshemmede Studier av funksjonshemming og levekår i Nordland h ar vist at funksjonshemmede har gjennomgående dårligere levekår enn ikke-funksjonsh emmede, både materielt, sosialt og psykisk. Levekårsundersøkelsen i Nordland i 2014 vi ser at det fortsatt er klare forskjeller mellom folk med funksjonsnedsettelser og befolkning en for øvrig når det gjelder materielle levekår, utdanningsnivå og sysselsetting (NF-rappor t 2014). 20 Side93

94 4 Helse og levevaner Helse påvirkes av en lang rekke faktorer; personlig e egenskaper som alder og kjønn, våre levevaner, og bakenforliggende samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller øke risikoen for sykdom (FHI, ). 4.1 Helsetilstand Forventet levealder i Norge øker for hvert år, og u tviklingen i Nordland følger utviklingen i landet som helhet. Menn har hatt større økning enn kvinner i forventet levealder, men kvinner lever fortsatt omtrent 5 år lengre enn menn. Kreft er den hyppigste årsaken til tidlig død i befolkningen (definert som død før 75 års alder), f ulgt av hjerte-karsykdommer og voldsomme dødsfall ( ). Omtrent tre av fire voksne i Nordland vurderer at d e har god helse. Samtidig oppgir omtrent halvparten at de har langvarige sykdommer eller hel seproblemer, og omtrent to av ti har funksjonsnedsettelser som følge av medfødt eller er vervet skade eller sykdom. Av de som har skade, sykdom eller funksjonshemming opplever rundt halvparten begrensning i arbeidsevne når det gjelder inntektsgivende arbeid, husarbeid e ller skolegang/studie (NF-rapport 2014). Det er ingen kjønnsforskjeller i egenopplevd helse, men flere kvinner enn menn rapporterer at de har sykdom, skade og funksjonsnedsettelser, og b egrensning i arbeidsevne. Andelen som har god egenvurdert helse går ned med økende alder, mens andelen som har langvarige helseproblemer og funksjonsnedsettelser øker med øk ende alder (NF-rapport 2014). Det finnes ikke statistikk på forekomst av alle syk dommer i befolkningen. Man må derfor bruke andre indikatorer som bruk av helsetjenester, legemiddelbruk og dødelighet for å si noe om forekomsten av sykdom i befolkningen Livsstilssykdommer Det har vært en betydelig reduksjon i tidlig død av hjerte-karsykdommer siden 1970 og fram til i dag. Bruk av legemidler mot hjerte- og karsyk dommer har imidlertid økt de siste årene, og hjerte- og karsykdommer er fortsatt et stort fol kehelseproblem. Man ser også en økning i type 2-diabetes, overvekt, KOLS, muskel- og skjeletsykdom og kreft. Livsstilsrelaterte sykdommer er mer utbredt blant eldre. Hjerte- og ka rsykdommer, type 2-diabetes, overvekt, KOLS og kreft er mer utbredt blant menn, mens muske l- og skjelettsykdom er mer utbredt blant kvinner ( ). Utviklingen i hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, KOLS, muskel- og skjelettsykdom og kreft i Nordland, følger utviklingen i landet som h elhet. Tall fra Folkehelseinstituttet tyder på at det er noe høyere forekomst av hjerte- og karsyk dom, KOLS og muskel- og skjelettsykdom i Nordland sammenliknet med hele landet. Når man ko rrigerer for forskjeller i befolkningssammensetning, finner man imidlertid at mange av forskjellene mellom Nordland og landet reduseres eller forsvinner. Deler av fors kjellene mellom Nordland og landet kan derfor tilskrives at Nordland har høyere andel eldr e. Man forventer en økning i flere sykdommer på grunn av flere eldre i befolkningen ( ). Det er viktig å 21 Side94

95 være oppmerksom på at landsnivået av livsstilssykdo mmer ikke representerer et mål for ønsket status eller utvikling. Livsstilssykdommer e r generelt utbredt i Norge og dette utgjør et betydelig folkehelseproblem. En av fem voksne i Norge har fedme, mens ett av sek s barn har overvekt eller fedme (FHI). Utbredelsen av overvekt og fedme har økt i befolkni ngen de siste tiårene. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3) har dokumentert at andele n over normalvekt har økt fra 50 til 75 % blant menn og fra 43 til 61 % blant kvinner siden 80-tallet. Spesielt andelen med fedme har økt betydelig. Det var en økning i nesten alle alde rsgrupper, men mest hos de unge voksne, og betydelig mer hos menn enn hos kvinner. En undersøk else blant voksne i Nordland (UiN 2012) viste at halvparten av de som deltok hadde ov ervekt eller fedme (basert på objektive høyde-/vektmålinger). Data fra sesjon viser at fore komsten av overvekt og fedme blant 17- åringer er høyere i Nordland (27%) enn i landet so m helhet (22%) ( ). Det finnes ikke data som viser vektutvikling over t id i befolkningen i Nordland, men det er ingen grunn til å tro at utviklingen har vært forsk jellig fra utviklingen i Nord-Trøndelag t) n 20 se ro 15 e l (p d a n10 Hele landet Nordland 5 0 Menn Kvinner Menn Kvinner Figur 16: Andel 17-åringer med overvekt og fedme i hele landet og Nordland, egenrapporterte data fra de n nettbaserte sesjon 1 (Kilde: FHI, Psykisk helse Flere kilder viser en tendens til økning i psykiske plager, både målt med legemiddelbruk, kontakt med fastlege/legevakt på grunn av psykiske symptomer, og spørreundersøkelser. Nyere undersøkelser i Nordland viser at mange unge og voksne har plager som for eksempel bekymring, føler seg nedtrykt/deprimert, følelse av håpløshet med tanke på framtida, og følelse av ensomhet. Betydelig flere kvinner enn me nn har psykiske plager. I Nordland synes spesielt unge kvinner å være utsatt (NF-rapport 2014, Ungdata). Det er også blant unge voksne man finner høyest forekomst av ensomhet, og andelen som føler seg ensom har økt de siste årene. I eldre aldersgrupper har det imidlert id vært en reduksjon i andel ensomme, spesielt blant kvinner (NF-rapport 2014). 22 Side95

96 Følt deg ensom Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Følt deg stiv eller anspent Vært sint og aggressiv Hatt søvnproblemer Bekymret deg for mye over ting Følt at alt er et slit Jenter Gutter Prosent Figur 17: Psykiske plager blant elever i videregåen de skole i Nordland. Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner siste uke, etter kjønn (Kilde: Ungdata) Tannhelse I perioden 2001 til 2014 har det vært en økning i a ndel barn og unge som ikke har hatt karies. Andel 5-åringer uten karies har økt fra 59 % til 83 % i Nordland i perioden. Blant 12- og 18- åringene er det en noe lavere andel i Nordland som ikke har hatt karies sammenliknet med hele landet. Parallelt har det vært en reduksjon i gjennomsnittlig antall tenner med karies. 18- åringene i Nordland har noe høyere antall tenner me d karies sammenliknet med hele landet, mens 5- og 12-åringene i Nordland ligger likt som l andet som helhet (SSB). Utviklingen i Nordland følger utviklingen i hele landet. Erfaring er fra tannhelsetjenesten i Nordland tyder imidlertid på en økning i karies blant 5- og 18-åri nger i inneværende år t n50 se ro 40 P år hele landet 5 år Nordland 12 år hele landet 12 år Nordland 18 år hele landet 18 år Nordland Figur 18: Utvikling i andel 5-, 12- og 18-åringer i hele landet og Nordland som ikke har hatt karies (D MTF=0) (Kilde: SSB). 23 Side96

97 I levekårsundersøkelsen oppgav sju av ti voksne i N ordland at de var til behandling hos tannlege i løpet av 2013, og samme andel beskriver sin tannhelse som god (flere kvinner enn menn) (NF-rapport 2014) Skader og ulykker Antall personskader behandlet i sykehus ligger noe høyere i Nordland enn i landet som helhet. Skader forekommer mest hyppig blant ungdom og unge voksne, samt i den eldre delen av befolkningen. I aldersgruppa 0-44 år var det i 2013 dobbelt så mange menn som kvinner som ble behandlet i sykehus etter personskader. I alder sgruppa 75 år og over var det en betydelig høyere forekomst av personskader blant kvinner samm enliknet med menn. Mye av kjønnsforskjellen i personskader blant eldre skylde s at eldre kvinner har høyere forekomst av hoftebrudd enn eldre menn ( ). I perioden har det vært en reduksjon i an tall døde i trafikkulykker blant begge kjønn, både i Nordland og i landet som helhet. Denn e reduksjonen har skjedd i alle aldersgrupper. Nordland har høyere forekomst av dødsfall i trafikkulykker sammenliknet med hele landet, både blant menn og kvinner ( ). I 2014 var det ti drepte og 30 hardt skadde i trafikken i Nordland. Det er i alder sgruppa år man finner de høyeste skadetallene (Statens vegvesen). Nasjonale tall fra Norgeshelsa viser at det er omtrent fire ganger så høy dødelighet etter trafikkulykker blant unge menn sammenliknet med unge kvinner (15-24 år). 4.2 Levevaner Levevaner som fysisk aktivitetsnivå, kosthold og to bakksvaner er viktige påvirkningsfaktorer for sykdom i befolkningen. Levevaner påvirker både fysisk og psykisk helse. Levevaner er ikke bare et resultat av personlige valg, men også et resultat av miljø og levekår og hvilke muligheter man har tilgjengelig Fysisk aktivitet Undersøkelser i Nordland viser at % av voksne er moderat fysisk aktive minst 30 minutter per dag i 5 dager eller mer per uke (UiN 2012, NIBR 2013). I hovedtrekk ligger aktivitetsnivået blant voksne i Nordland likt som l andet når man sammenlikner tall fra undersøkelser med like målemetoder og spørsmål. Den mest utbredte aktiviteten blant voksne er turgåing eller annen egenorganisert aktivitet, m en mange trener også på treningsstudio (UiN 2012, NF-rapport 2014). Omtrent én av fire ben ytter aktiv transport på arbeids-/ skolereisen i sommerhalvåret, sammenliknet med én a v fem i vinterhalvåret. Mange kjører bil til tross for kort reisevei (NF-rapport 2014). 24 Side97

98 t 30 n se ro P Menn Kvinner 0 Ingen 1-2 dager per uke 3-4 dager per uke 5-6 dager per uke Hver dag Figur 19: Fysisk aktivitet i tråd med aktivitetsanb efalingene. Ta utgangspunkt i en gjennomsnittsuke: Hvor mange dager i løpet av en uke er du fysisk aktiv minst 30 minutte r pr dag slik at du blir svett/andpusten. Voksne i Nordland, prosent (Kilde: NIBR 2013). De fleste voksne oppfyller ikke aktivitetsanbefalin gene og mange er generelt inaktive. Voksne i Nordland sitter i gjennomsnitt stille nærmere 8,5 timer pr dag på en vanlig hverdag. Menn bruker mer tid til stillesitting enn kvinner (NF-ra pport 2014). Omtrent halvparten av elevene i videregående skole er i moderat fysisk aktivitet mi ndre enn 15 minutter i løpet av skoletida (inkludert aktivitet til og fra skolen). Mange bruk er også mye av fritida på stillesittende aktiviteter (datamaskin, TV og lignende) (Ungdata) Kosthold I Nordland oppfyller omtrent to av tre voksne kostr ådene for inntak av fisk, fullkorn og hvilke type fett man bruker til matlaging, mens bare én av ti oppfyller anbefalingene for inntak av frukt og grønt. Generelt øker andelen som oppfyller de ulike kostrådene med økende alder. For inntak av frukt/grønt er det små forskjeller me llom aldersgruppene (NIBR 2013). Blant elever i videregående skole oppgir totalt 30 % at de spiser frukt daglig, 44 % at de spiser grovt brød daglig, og 40 % at de spiser fisk to eller flere ganger i uka. Samtidig som mange har hyppig inntak av frukt, grovt brød og fis k, er det også mange som har sjelden inntak av disse matvarene (Ungdata). Det ser ut til å ha vært en positiv utvikling i kostholdet (hyppigere inntak av frukt, grovt brød og fisk, sje ldnere inntak av fastfood og brus) blant elever i videregående skole de siste årene (Sintef 2010). 25 Side98

99 Spiser frokost hver dag Spiser 5 eller flere porsjoner frukt/bær og grønnsaker daglig 12 9 Spiser fisk til middag minst 2 ganger per uke Spiser fullkorn 2 eller flere ganger per dag Bruker mest myk margarin / flytende margarin / olje i matlaging Prosent Kvinner Menn Figur 20: Andel voksne i Nordland som oppfyller ulik e kostråd, etter kjønn (Kilde: NIBR 2013) Tobakksvaner På landsbasis var det i 2014 totalt 13 % dagligrøyk ere i alderen år, mens 9 % oppgir at de røyker av og til. Andel dagligrøykere har gått n ed i perioden blant begge kjønn. Lavest andel dagligrøykere finner man blant unge vo ksne og eldre. I Nordland er det fortsatt en noe høyere andel dagligrøykere enn i hele landet, men forskjellene er i ferd med å utjevnes (SSB). Den største reduksjonen i andel dagligrøyker e i Nordland har skjedd i aldersgruppa år ( ). Røyking er lite utbredt blant elever i videregåe nde skole: 4 % gutter og 3 % jenter røyker daglig (Ungdata). I en undersøkelse i Nordland rapporterte 13 % menn og 6 % kvinner at de brukte snus daglig (6 % menn og 4 % kvinner brukte snus av og til) (NI BR 2013). Den høyeste andelen snusbrukere finner man blant ungdom og unge voksne. I videregående skole snuser 25 % av guttene og 20 % av jentene daglig, mens 10 % snuser av og til (Ungdata) t 25 n se 20 ro P Menn Hele landet Menn Nordland Kvinner Hele landet Kvinner Nordland Figur 21: Utvikling i andel dagligrøykere i hele la ndet og Nordland, etter kjønn. 5-årig glidende gjenn omsnitt (Kilde: SSB). 26 Side99

100 4.2.4 Alkoholvaner Flere menn (44%) enn kvinner (31%) i Nordland opp gir at de drikker alkohol ukentlig eller oftere. Menn drikker også vanligvis flere enheter a lkohol enn kvinner, og unge drikker vanligvis flere enheter enn eldre. 24 % menn og 15 % kvinner oppgir at de vanligvis drikker fem enheter eller mer når de drikker. I aldersgrupp a år oppgir én av to at de vanligvis drikker fem enheter eller mer når de drikker. Blant elever i videregående skole oppgir 39 % at de drikker alkohol minst månedlig, mens 75 % har vært tydelig beruset minst én gang siste seks måneder (flere jenter enn gutter). Andelen som drikker alkohol minst månedlig og andelen som h ar vært tydelig beruset siste 6 måneder øker med økende klassetrinn. 30 % av elevene på VG1 oppgir at de drikker alkohol minst månedlig og omtrent én av fire oppgir at de har vær t tydelig beruset fem ganger eller mer i løpet av de siste seks måneder Bruk av andre rusmidler 37 % av elevene i videregående skole i Nordland har drukket smuglersprit eller hjemmebrent i løpet av de siste seks månedene. Relativt mange har brukt hasj eller marihuana minst én gang siste seks måneder (9 %). 2 % rapporterer at de har brukt hasj/marihuana seks ganger eller mer. Andelen som har brukt andre rusmidler er lav. Det finnes ikke fylkesrepresentative data på bruk av rusmidler blant voksne. 4.3 Sosiale helseforskjeller Nordland ligger på mange helse- og levevaneindikato rer likt som eller nært hele landet. Men man finner store og systematiske forskjeller mellom ulike grupper i befolkningen. Det er betydelige sosiale forskjeller i helse og levevaner, både blant barn og voksne. Jo høyere utdanning og inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» vil ha god helse. De sosiale helseforskjellene gjelder for nes ten alle sykdommer, skader og plager, og i alle aldersgrupper (FHI, ). Personer med høy utdanning/inntekt har lavere sykel ighet, lavere dødelighet for en lang rekke sykdommer, og lever lengre enn personer med lav utd anning/inntekt. Man finner også sunnere levevaner blant de med høy utdanning/inntekt: Færre røyker, flere er fysisk aktive og flere har kosthold i tråd med anbefalingene. Imidlertid finne r man at de med høy utdanning/inntekt drikker alkohol oftere enn de med lav utdanning/inn tekt. Det er dels store forskjeller mellom utdanningsgruppene. Nordland har fortsatt lavere ut danningsnivå enn landet som helhet. Dette er en medvirkende årsak til at Nordland ligger dårl igere enn landet på en del helseindikatorer. 27 Side100

101 Grunnskole Videregående Universitet eller høyskole Figur 22: Utvikling i forventet levealder ved 30 år i Nordland, etter utdanningsnivå (Kilde: FHI, ) Helseforskjeller mellom ulike befolkningsgrupper Flere studier har vist at selvrapportert helse vari erer med hensyn på etnisitet, hvor minoritetseller urbefolkningsgrupper vurderer deres helse som dårligere sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Årsaken til dette kan være forskjelle r i levekår mellom minoritets- og majoritetsbefolkningen, som skyldes forskjeller i s osioøkonomisk status, etnisk diskriminering, med mer (Likestillingsstatus blant samer, Hansen 2012). Det er store helsemessige forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Innvandrerbefolkningen er en sammensatt gruppe når det gjelder alde r, kjønn, opprinnelsesland, sosioøkonomisk status, innvandringsgrunn og oppholdstid. Inn vandrernes helse er derfor formet av en rekke ulike faktorer. Fortsatt er kunnskapen om inn vandrerbefolkningens helse mangelfull. Innvandrerbefolkningen kan oppleve ulike barrierer knyttet til bruk av helsetjenester som igjen kan ha betydning for helsen. Noen av helsefor skjellene mellom de ulike innvandrergruppene har sammenheng med sosioøkonomisk status, men lav sosioøkonomisk status kan også være et resultat av å være innvandrer (FHI, ). Den samiske befolkningens helse skiller seg i liten grad fra den øvrige befolkningens helse (Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter). For skning har imidlertid vist at den samiske befolkningen i mindre grad er tilfreds med de helse tjenestene de mottar. Samer opplever å bli diskriminert i møtet med det offentlige helsevesene t gjennom at helsepersonell mangler samiske kulturkompetansetc. (Likestillingsstatus blant samer, Hansen 2012). Etnisk diskriminering kan føre til helseproblemer. Samer r apporterer langt oftere enn øvrig befolkning at de er utsatt for diskriminering (Folk ehelsemeldingen Mestring og muligheter). 28 Side101

102 5 Miljø og bærekraftig utvikling Dagens forbrukersamfunn legger beslag på stadig stø rre naturressurser. Mange økosystem er i endring og problemene forsterkes ytterligere av økende avfallsmengder, inkludert utslipp av klimagasser. Fylkestinget videreførte i Regional plan klimautfordringene i Nordland en mangeårig visjon om at Nordland skal bli et av de fremste miljøfylkene i Europa ut fra prinsippet om en bærekraftig utviklin g. Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framti dige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. Dette medfører at våre handlinger og beslutninger må vurderes ut fra et generasjonsperspektiv. Forståels e for hvordan dagens samfunnsutvikling påvirker framtidig e generasjoners handlingsfrihet og mulighet til å dek ke egne behov, er sentralt. 5.1 Bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser mangfold. Dette hensynet skal så langt det er hensiktsmessig integreres i sektorenes Nordland er veldig rikt på ressurser. Naturressurse r som vann, vilt, skog, jord, mineraler, petroleum og mar ine ressurser, er sentrale for økonomisk vekst og nærin gsutvikling i fylket. I tillegg har Nordland naturgite forutsetninger som urørt natur og landskap med stor opplevelsesverdi er friluftslivets å r og markerer en stigende bruk av utmark og spesielt nærmiljønaturen. Framveksten av nye aktivi teter har ført til at motsetninger og konflikter oppstår når brukere av ulike aktiviteter deler samme område. I Nordland er forvaltning og bærekraftig bruk av va nnressursene viktig. Vannressursene må forvaltes og brukes på en slik måte at også kommend e generasjoner skal kunne utnytte ressursene som grunnlag for verdiskaping. I arbeide t under vannforskriften skal vannforvaltningen vurdere miljøtilstand og menneske skapte påvirkninger i forhold til miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand i v assdrag, kyst og grunnvann. Totalt er ca. 26 % av vannforekomstene i Nordland i risiko for ik ke å oppnå god miljøtilstand innen Tabell 7: Status for vannforekomster i Nordland (Kild e: Vann-nett, november 2015). Totalt antall Risiko for å ikke oppnå god miljøtilstand innen 2021 vannforekomster Antall % Elver og bekkefelt ,70 Innsjøer ,90 Kystvann ,30 Grunnvann ,20 Totalt ,30 29 Prinsipper for bærekraftig utvikling som skal reali seres i et 20- til 50-års perspektiv (fra Regional plan Klimautfordringene i Nordland ( ): 1. Globalt ansvar I Miljøfylket Nordland skal det arbeides for en mer rettferdig fordeling av ressursene. Nordlands samle de offentlige og private forbruk skal tilpasses vår økologiske andel. 2. Langsiktig tidsperspektiv Føre-var-prinsippet skal legges til grunn i vurderi ng av tiltak som kan ha irreversible konsekvenser for fyl ket. 3. Helhetssyn og tverrsektoriell tenkning Det handler om mer enn naturvern. Det er nødvendig å velge verdier i retning av økt livskvalitet framfor høyere materiell levestandard. Vårt produksjons- og forbrukssystem skal tilpasses kretsløpsprinsippet. 4. Medvirkning for å sikre nedenfra-og-oppperspektiver Alle grupper i befolkningen, organisasjoner og nærin gsliv skal gis økte muligheter for deltakelse og innf lytelse i arbeidet med bærekraftig utvikling i Nordland. 5. Økt kunnskap om samspillet i naturen Det må utarbeides forpliktende planer for bevaring og bærekraftig bruk av naturen som sikrer biologisk planarbeid. I Nordland skal alle tilpasse seg prinsippet om at forurenseren skal betale. Side102

103 Nordlands ressurser innen høstbart vilt og innlands fisk skal også utnyttes i et bærekraftig perspektiv. Det felles stadig mer elg i Nordland og jakt er den primære faktoren som regulerer bestandene. Elguttaket utgjør mer enn 10 % av alle fellinger på landsbasis. Selv om situasjonen for elgbestanden er god pr i dag, er de t viktig å følge utviklingen i et langsiktig perspektiv. Figur 23: Antall felte elg i Nordland fylke i tidsro mmet 1987 til og med Den nederste grafen (med referanse til høyre akse) viser hvor stor andel i prosent fellingene i Nordland utgjorde i forhold til resten av landet (Kil de: NINA 2015). 5.2 Klima og energi Klimaendringene påvirker natur og mennesker over he le verden. Permafrosten tiner på høyere breddegrader, havet forsures og økosystemer forflyt ter nordover og mot høyere strøk. Verdens ledere er enige om at den globale temperaturøkninge n må holdes under 2 C for å unngå farlige klimaendringer. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Men hvis utslippene fortsetter å øke vil det kunne gi dramatiske følger. De foreløpige talle ne for klimagassutslipp viser at utslippene i 2014 var nesten uendret fra Økosystemene spil ler en viktig rolle for å begrense effektene av klimaendringer. Skog og våtmark lagrer klimagasser samtidig som de begrenser flom og erosjon. Slike økosystemtjenester må vurder es gjennom helhetlig planlegging. Klimaendringene berører Nordland fordi de kan ha st ore konsekvenser for ressursgrunnlaget som mange lokalsamfunn er avhengige av. Endringer i vær- og vindforhold, nedbørsmengde og havtemperatur, vil også påvirke samfunnssikkerhe ten i den enkelte kommune. Spesielt regnflommer vil bli større og forekomme oftere. En analyse av forventede klimaendringer i Nordland, utarbeidet av CICERO og Nordlandsforsknin g for Nordland fylkeskommune, påpeker at alle sektorer, kanskje utenom jordbruk, vil berøres negativt av klimaendringene. 5.3 Bærekraftig by- og stedsutvikling Samfunnsutviklingen de siste 50 årene har gitt nye generasjoner stor frihet med hensyn til valg av bosted, utdanning og arbeid, noe som for No rdlands del har medført økt fraflytting fra fylket, og sentralisering innad i fylket. Valgfrihe ten til å bosette seg der man ønsker, gjør at 30 Side103

104 det i byer og tettsteder i langt større grad enn ti dligere må arbeides målbevisst for å skape attraktive byer og tettsteder for å opprettholde be folkningsstrukturen. En moderne livsstil med økt forbruk og krav til høy levestandard, har lagt stort press på omgivelsene våre, ikke minst med tanke på areal- og infrastrukturbygging. Tidlig ere jordbruks- og naturlandskap er i dag preget av omfattende veianlegg, næringsområder og b oliger. Denne utviklingen er i ulik grad styrt av kommersielle private interesser og offentl ige aktører. Mange opplever at det er få alternativer til bilbru k i sin hverdag, også på korte strekninger. Dette kan forklares i en manglende tilrettelegging for gående og syklende, og lav utbygging av kollektivtransport. Gater og veier i sentrale st røk er ofte sterkt trafikkert, med store arealer til parkering. Dette legger viktige premisser for m iljøet i byer og tettsteder i Nordland og er et resultat av den modernistiske byplanleggerideologie n, sammen med veksten i bilindustrien i etterkrigstida. En synlig konsekvens er at tradisjo nelle sentrumsområder utarmes til fordel for handelsområder som forutsetter bilbruk. Dette bidra r både til å redusere tilgangen til ikkekommersielle sosiale møteplasser som kan styrke opp levelsen av samhørighet og tilknytning til stedet man bor, og til økt utslipp av klimagass er. 5.4 Støy og luftkvalitet Nordland er et av fylkene med lavest andel personer utsatt for støy fra veitrafikk. 16 % av befolkningen i fylket ( personer) er utsatt f or veitrafikkstøy over 55 db ved bolig. Når det gjelder støy fra luftfart, er Nordland det fylk et i landet med høyest andel støyutsatte. 5 % av befolkningen (10900 personer) er utsatt for stø y fra luftfart over 55 db ved bolig ( tallene er hentet fra SSBs beregninger i nasjonal støymodell, 2011). I Levekårsundersøkelsen i Nordland (2014) rapporterte 13 % plagsom støy i nærområdet. Det er regionale forskjeller i andelen som opplever for styrrende støy. I tillegg rapporterer flere som bor sentralt at de opplever forstyrrende støy s ammenliknet med de som bor perifert (NF 2014) t n se 10 ro P d n la e lg e r-h S ø d n la e lg e H re d In d n la e lg e H Y tre n S a lte n te fo O n le rå ste e V n te fo L o lt tra n S e rt æ sn m tru n S e rt e rife P Region Sentralitet Figur 24: Forstyrrende støy. Andel som rapporterer plagsom støy i nærområdet (Kilde: Levekår og livskval itet i Nordland 2014, Nordlandsforskning, NF-rapport 6/2014). 31 Side104

105 I levekårsundersøkelsen i Nordland rapporterte tota lt 7 % at området de bor i har dårlig luftkvalitet. Indre Helgeland er den regionen med k lart høyest andel som opplever dårlig luftkvalitet (23%), fulgt av Ofoten (11 %). Flere som bor sentralt opplever dårlig luftkvalitet, sammenliknet med de som bor perifert (NF 2014) t n15 se ro P d n e la e lg r-h S ø d n e la e lg H re d In 6 d n e la e lg H tre Y 4 n S a lte 11 n te fo O 0 n le rå e s te V 1 n te fo L o 12 lt tra n S e 4 4 rt æ sn m tru n S e rt rife e P Region Sentralitet Figur 25: Dårlig luftkvalitet. Andelen som rapporte rer at området de bor i har dårlig luftkvalitet (Kil de: Levekår og livskvalitet 2014, Nordlandsforskning, NF-rapport 6/2014). 32 Side105

106 6 Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Nordlands kommuner har stor variasjon i arealstørre lse, innbyggertall, natur og landskapstyper. Arealforvaltningen må skje på grunn lag av helhetlige arealplaner som gir fleksibilitet, forutsigbarhet og langsiktighet i br uk og vern av arealer. Formålet med all planlegging er å fremme bærekrafti g utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging s kal skje i henhold til plan- og bygningsloven, og prinsippet om universell utformin g skal legges til grunn i arbeidet. Gode bomiljø og gode oppvekst- og levevilkår, er også vi ktige hensyn som skal ivaretas i planleggingen, sammen med helseperspektivet og krim inalitetsforebygging. Kommuneplanensamfunnsdel skal styre samfunnsutvik lingen i kommunene. Den gir også føringer for hvordan kommunenes arealer skal forval tes gjennom arealplaner. Gjennom arealplanleggingen er kommunene en viktig aktør i a rbeidet med sikring av arealer som har betydning for befolkningen og næringslivet. Fortsat mangler over en tredjedel av kommunene i Nordland oppdaterte samfunnsdeler av ko mmuneplanen, og rundt halvparten av kommunene mangler oppdaterte arealdeler etter Gamle og utdaterte planer resulterer i lengre saksbehandlingstid og mer uforutsigbarhet. I et oppdatert planverk ligger det mye god kommunal service overfor publikum. For å sikre areal med viktige kvaliteter eller som er viktige for ulike friluftsaktiviteter, er kunnskap nødvendig. Tilgang til, og bruk av friluft sområder er viktig i arealplanleggingen. Friluftslivsaktiviter har stor betydning for befolk ningens mentale og fysiske helse. I mange tilfeller er kravene for utøvelsen av et aktivt fri luftsliv sammenfallende med de hensynene som må ivaretas for å ivareta andre viktige hensyn i naturområder, eksempelvis biologisk mangfold. Nordlands ulike ressurser er godt dokumentert på ma nge områder, men på enkelte felt er det fortsatt begrenset kunnskap, blant annet på kartfes ting av friluftslivskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftslivsområder, barn og unges int eresser i planleggingen og beskyttelse av naturmangfold (ny lov NML (naturmangfoldsloven)). Barn og unge er en uensartet gruppe med mange forsk jellige interesser. Det en sjuåring verdsetter i nærmiljøet, vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med områdene 15-åringer bruker. Barns tilgang til gode områder egnet til le k, er sentralt for å sikre gode oppvekstmiljøer. Disse områdene bør inkludere areal der bar n kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Barnetråkkregistreringer er et viktig ve rktøy for å ivareta barns interesser. De blir fort utdaterte ettersom barn vokser til, og det er nødvendig å gjenta prosessen med jevne mellomrom. Nordland preges av flytting fra spredtbygde til tet tbebygde strøk. Det fører til at innbyggertallet i enkelte byer vokser, og utløser b ehov for fortetting. En aldrende befolkning medfører at større deler av befolkningen vil få ned satt funksjonsevne. Mange av byene i Nordland er i dag preget av at man gjennom planlegg ing og utforming ikke har tatt 33 Side106

107 tilstrekkelig hensyn til universell utforming, samt estetiske og arkitektoniske verdier. De fleste bygningene som står i dag, vil fortsette å være i b ruk i overskuelig framtid. Forretningsstrukturen i byene er også i endring. Et ablering av kjøpesentre og forretninger utenfor sentrumsområder har gitt økt konkurranse fo r de tidligere forretningsområdene. Dette har ført til en utvikling der aktiviteten i sentrum av byene har avtatt. Denne utviklingen har også medført byspredning i den grad at stadig nye a realer utenfor tettbebyggelsen tas i bruk til forretningsformål. NFK har vedtatt en egen regional planbestemmelse om kjøpesenter. En god samordnet areal- og transportplanlegging ska l sikre et godt tilpasset, bærekraftig og robust transportsystem som ivaretar innbyggernes og næringslivets interesser. Utbygginger må tilpasses transportnettet, og transportnettet må tilpasses etablerte samfunnsstrukturer og øvrige interesser. Det er kommet statlige planretni ngslinjer (SPR-BATP 2 ) for dette området. 6.1 Arealforvaltning og infrastruktur for næringsliv Nordland er et av landets største eksportfylker. Ti lrettelegging av egnede næringsarealer, produksjonslokaliteter, god tilgang på drikkevann o g god infrastruktur knyttet til kommunikasjon og transport, er ofte helt avgjørende for nye bedriftsetableringer og videre bedriftsutvikling. Tilgang til digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og stabilitet, vurderes i dag som en naturlig del av infrastrukturen i et velfungerende samfunn - på lik linje med vann, energi og vei. Bredbånd og mobildekning har betydning for til flytting og rekruttering av kompetanse. Tilgang til digital infrastruktur danner grunnlaget for et mer konkurransedyktig næringsliv og næringsutvikling, mer kostnadseffektiv forvaltning, mer velferd og bedre helsetilbud. I tillegg er digital infrastruktur viktig i et samfunnssikker hets- og beredskapsperspektiv Hard infrastruktur knyttet til næring De fleste kommunene i Nordland er kystkommuner og h ar et sjøbasert næringsliv. Kaier og infrastruktur må tilpasses nye krav. Eksempelvis ha r flåten som leverer og henter varer blitt stadig større og mer dyptgående for å redusere frak tomkostninger per enhet. Dette medfører at mange gamle havneanlegg og kaier ikke lenger kan ta i mot disse båtene Bredbånd Utviklingen innenfor it-området går raskt. Det komm er stadig nye innretninger som kan koples til nettet, og som krever økt kapasitet. Bru k av sosiale medier, kommunikasjon med offentlige etater og bedrifter, samt bruk utvikling en mot mer intelligent overvåking i hjemmet, slik at eldre kan bo hjemme lengre, krever at man h ar tilgjengelig internett. Nordland fylkeskommune har gitt tilskudd på 122 mil l. kr til 40 bredbåndprosjekter i perioden Det har gitt flere regioner (Vest-Lofote n, STH-kommunene (Steigen, Tysfjord og Hamarøy), Meløy og Sør-Helgeland) i Nordland et bredbåndstilb ud av høy kvalitet og 2 Bolig-, areal- og transportplanlegging. 34 Side107

108 kapasitet. Dette har gitt ca husstander, 450 bedrifter og 70 offentlige institusjoner høyhastighets bredbånd. I tillegg blir Stamfiberprosjektet ferdig i løpet a v Prosjektet ble initiert av NFK i 2010, og er et samarbeid mellom e-verk, telecom-operatøre r og fylkeskommunen. Med dette prosjektet er det bygget en ny trasé langs E6 fra B jerkvik til Trondheim på 111 mil med fiberkabel. Det er imidlertid enda områder i Øst-Lo foten, Vesterålen, Ofoten og deler av Helgeland som trenger støtte til nye utbyggingspros jekter. Den nye tilskuddsordningen hvor Nkom skal avgjøre h vilke kommuner som får støtte, gjør at fylkeskommunen har mistet noe av initiativet og sty ringen med hvilke områder som skal prioriteres, for å få full effekt av synergier av t idligere utbygginger ,2 59,2 72,7 67,1 78,5 Landet Nordland ,4 Figur 26: Private bredbåndsabonnement, etter region og tid - i prosent av husholdningene (Kilde: SSB) Akvakultur Akvakulturnæringen disponerer om lag 360 lokalitete r til produksjon i Nordland fordelt på laks, ørret og regnbueørret, marin fisk og skjell. Næringen er en av de største eksportnæringene i fylket, og mesteparten av produksjonen transporteres i dag hovedsakelig ut av fylket med trailer og tog. Kommunenes kystsoneplanl egging er i følge Fiskeridirektoratet bedre i Nordland enn i mange andre fylker, men nye behov og krav innen oppdrettsnæringen medfører at dagens arealplaner i sjø er lite tilpas set dagens og framtidas behov. Næringen vil i framtida etterspørre større og mer e ksponerte lokaliteter som kan gi plass til høyere biomasse, samtidig som miljø og fiskehelse i varetas på en god måte. Dette medfører krav om god arealplanlegging og tilrettelegging av ny infrastruktur. Det ventes at grunne og små lokaliteter som viser seg uegnet vil bli tatt u t av produksjon, og frigjøres til andre formål Drikkevann En stor andel av de mindre kommunale vannverkene i Nordland er ikke godkjent i henhold til drikkevannsforskriften. Fiskeindustrien og annen næ ringsmiddelindustri setter store krav til vannkvalitet og leveringssikkerhet. I hovedsak leve rer kommunale vannverk drikkevann med tilfredsstillende hygienisk kvalitet, men systemer som internkontroll, beredskapsplaner og 35 Side108

109 driftsovervåking er ikke tilstrekkelig etablert. De t er også behov for å sikre nedbørsfeltene gjennom arealplaner. Leveringssikkerhet av vann er en utfordring på grun n av lav utskiftingstakt på ledningsnettet. Nasjonal statistikk viser at årlig fornyelsestakt v ar 0,64 % for kommunale vannledninger og 0,54 % for kommunale avløpsledninger som glidende s nitt for perioden Vannbransjen står overfor enorme investeringsbehov i ledningsnettet framover, for å møte utfordringer som befolkningsvekst, sentralisering, vedlikeholdsetterslep og klimaendringer. Økt satsing på utskifting av vann og avløpsledninge r vil være nødvendig for å sikre forutsigbart og trygt drikkevann til befolkning og næringsliv i framtida. Nordland er det fylket i landet med lavest andel pe rsoner tilknyttet vannverk med god drikkevannskvalitet. 58,1 % av befolkningen har dri kkevann som både tilfredsstiller krav til hygienisk kvalitet og til leveringsstabilitet ( ) ,4 96,4 92,6 82,6 74,7 t n se ro P , hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet hygienisk kvalitet leveringsstabilitet Hele landet Nordland Figur 27: Drikkevannskvalitet. Andelen personer til knyttet vannverk med tilfredsstillende kvalitet på drikkevannsforsyningen. For hygienisk kvalitet mht. E. coli/koliforme bakte rier er kriteriene at minst 12 prøver må være analys ert og minst 95 % av disse må være tilfredsstillende. Tilfredsstillende l everingsstabilitet er her definert som under 30 min utter ikke-planlagte avbrudd i året. For samlekategorien må begge parame terne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilit et, være tilfredsstillende (Kilde: ). 6.2 Landbruk Landbruket, inkludert både jordbruk, skogbruk og an dre landbruksbaserte næringer, er en distriktsnæring med bedrifter spredt utover hele fy lket. I 2013 hadde Nordland bebygde landbrukseiendommer og 10,08 % av befolknin gen i fylket bodde på landbrukseiendommer (SSB). Jordbruksarealet utgjør ca 1,5 % av totalarealet i fylket. Skogbevokst areal utgjør 30 %. Målt i produktivt skogareal er N ordland det fjerde største fylket i landet. Landbruket er i dag en stor aktør i forhold til tra nsport i fylket, både når det gjelder transport av innsatsfaktorer til den enkelte gård, transport av råvarer og produkt fra gården, og transport av tømmer. Det er relativt få anlegg i Nordland inn en foredlingsindustrien (melk, kjøtt, trevirke), det gjør at transportavstandene blir sto re. Kjøretøyene må være relativt store for å oppnå en rasjonell og lønnsom transport. 36 Side109

110 Landbruksnæringen er i endring. Utviklingen går mot færre og større enheter. Likevel opprettholde størrelsen på areal i drift og matpro duksjonen i Nordland i samme grad som tidligere. Landbrukets aktive bruk av landskapet i næringsaktivitet bidrar til å forme kulturlandskapet i fylket. Endringer i struktur og driftsformer medfører også endringer i kulturlandskapet. Kulturlandskapet er en viktig del av Nordlands identitet, og har betydning for andre næringer som bl.a. reiselivet og for de s om bor i fylket Reindrift Reindrifta i Nordland drives over stort sett hele f ylket med unntak av Lofoten, ytre deler av Vesterålen og noen øyer på kysten. Det er totalt ov er rein på vinterbeite i Nordland. På barmark kan det totalt være over rein som b eiter innenfor fylket i kortere eller lengre perioder. Beitearealene for reindrifta i Nordland er fra natu rens side preget av oppstykket terreng og en del uproduktive områder i høyfjellet. I tillegg er det foretatt inngrep som påvirker beite- og driftsforholdene. Det mest typiske inngrepet er at beitearealene direkte blir brukt til andre formål. I Nordland har det over år skjedd mange inn grep i form av kraftutbygginger, kraftlinjer, hytteområder, veier, jernbane, militær e øvingsfelt, tettstedsutvikling, jord- og skogbruk, mineral - og gruvevirksomhet, og i seiner e tid også vindkraftutbygging. Inngrepene fører ikke bare til direkte arealbeslag, men gir også indirekte virkninger, blant annet menneskelig aktiviteter, som fører til forsty rrelser for reinen. Den samlede effekten av alle inngrep påvirker reindriftas beitebruk, drifts form og produksjon. Reindrifta er den eneste næringa i Europa som har b eholdt den nomadiske bruken av arealene. Reindrifta er også den eneste urfolksnæringa i Norg e og Europa på grunn av sin sterke tilknytning til samisk kultur, språk, livsform, ide ntitet og samfunnsliv. Gjennom lover og internasjonale regler er Norge forpliktet til å sik re naturgrunnlaget for samisk kultur. I dette ligger en forpliktelse til å sikre reindriftens are aler for framtidige generasjoner. Ansvaret for sikring av arealene påhviler innehavere av reindrif tsretten, øvrige rettighetshavere og myndighetene. Tap av rein på beite kan skyldes rovvilt, påkjørsle r, sykdommer, kondisjonssvikt, ulykker, m.m. I Nordland er rovvilttap den største enkeltårs ak for tap av rein. Enkelte år skjer det også store tap ved at rein blir påkjørt og drept, spesie lt på Nordlandsbanen. «Produksjonen i reindrifta» er det som blir igjen e tter tap. I 2012 ble det slaktet og produsert ca. 62 tonn reinkjøtt i Nordland. Dette er en halve ring av produksjonen sammenlignet med åtte år tidligere. Samtidig har tapene av rein på b eite økt. Dermed blir det færre rein igjen å slakte % av slakteuttaket i Nordland er kalv er. 6.3 Kulturminner og arealforvaltning Norge har et nasjonalt resultatmål for verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som i korthet går ut på å minske tapet av disse. I målset ningen er det krav om skjøtsel av et representativt utvalg av kulturminner og kulturminn emiljøer, samt å sikre en bedre representativitet i utvalget av varig vernede kultu rminner og kulturminnemiljøer. Mangfoldet 37 Side110

111 skal forvaltes og ivaretas som bruks- og kunnskapsr essurser, og som grunnlag for opplevelser. Fylkeskommunen har et selvstendig ansvar for å følg e opp den nasjonale politikken og for å ta vare på kulturminner og kulturminnemiljøer av nasjo nal eller regional verdi. I Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase, er det pr 2015 registrert over kulturminnelokaliteter i Nordland. Av disse mangler kulturminner kartfesting. De fleste kjente, kartfestede arkeologiske kulturminnene ble registrert i forbindelse med utarbeiding av Økonomisk kartverk på og 80-tallet og innmåli ngsmetodener ikke i samsvar med dagens krav til nøyaktighet. Et mulig resultat av d ette er at vi risikerer store tap av kulturminner. De fleste kulturminner er ennå ukjent e. SEFRAK-registeret er et landsdekkende register over bygninger og anlegg eldre enn år I Nordland består dette av ca bygninger. At en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke et formelt vern, og registeret er statisk slik at oppdateringer i liten grad har blitt gjort siden registreringene ble gjennomført i perioden Kun et fåtall av nyere tids kulturminner har et formelt vern, men det betyr ikk e at de ikke er bevaringsverdige. For at kulturminneverdiene skal kunne ivaretas, er det en forutsetning at de defineres, registreres og erkjennes som ressurser i by- og stedsutvikling, og som grunnlag for verdiskaping basert på kulturarv. På nåværende tidspunkt er det kun seks a v Nordlands 44 kommuner som har utarbeidet, eller har under utarbeidelse, egne kult urminneplaner. Bevisstheten om kulturminnene har økt hos andre pla nleggende myndigheter og virksomheter. Det er imidlertid fortsatt et stykke å gå for å få alle aktører bevisste om kulturminnene. Nordland fylkeskommune må fortsatt være aktiv som v eileder. 6.4 Viktige regionale natur-, friluftslivs- og andre re kreasjonsområder De store naturverdiene og mulighetene for et rikt f riluftsliv er en viktig grunn til at mange velger å bo i Nordland. Naturen i Nordland innbyr t il et vidt spekter av friluftsliv for hele befolkningen, på alle nivå og til alle årstider. Mu ligheten for å kunne drive aktivt friluftsliv er viktig for å ivareta befolkningens mentale og fysis ke helse. Til tross for at man nå har mer fritid enn før, har mange en mer stillesittende liv sførsel. Utviklingen av samfunnet med økt levestandard og økt mobilitet har også medført nedb ygging og privatisering av arealer. Nordland er allerede i dag et svært attraktivt reis emål for natur- og kulturbaserte opplevelser hele året. I fylkesplanen framheves spesielt betydn ingen av innovasjon og entreprenørskap innenfor nye markedsområder, for å utnytte potensia let for verdiskaping knyttet til rekreasjon, ferie og fritid, samt opplevelser. Den storslagne n aturen og friluftslivet er derfor også en viktig næringsressurs. En større oppmerksomhet er også rettet mot at alle grupper i befolkningen skal ha rett til like muligheter og lik tilgang til friluftsliv. Tilgange n til arealer og allemannsretten er de vesentlige forutsetningene for et aktivt friluftsli v for alle lag av befolkningen. Viktige friluftslivsområder må derfor sikres gjennom god ar ealforvaltning. 38 Side111

112 6.4.1 Friluftsliv Friluftsliv er den største og viktigste fysiske akt iviteten i Nordland. Det er 70 statlig sikrede friluftsområder i fylket. Bodømarka er et eksempel på hvor viktige nærturområdener for folkehelse og rekreasjon. 92 % av innbyggerne bruke r marka mer enn én gang i sommerhalvåret, over 70 % bruker den regelmessig. Også om rådet langs sjøen er brukt av over 90 % av innbyggerne om sommeren. Dette er langt høyere t all enn andre aktiviteter kan skilte med. Friluftslivsaktiviteter kan også bidra til å øke fo rståelsen av en økologisk bærekraftig utvikling av samfunnet. Kommunen er en sentral aktør i arbeidet med friluft sliv og oppfølging av nasjonale friluftslivsmålsetninger. Gjennom den kommunale are alplanleggingen legges det føringer for befolkningens muligheter til friluftsliv og naturop plevelser i nærmiljøet. Attraktive arealer for friluftsliv i nærmiljøet innebærer å vektlegge de a realer som er lettest tilgjengelig for alle grupper i befolkningen. Dette gjelder grøntstruktur, bymarka, deler av kulturlandskapet og strandsonen. Disse arealene har særlig stor verdi f or å ivareta muligheten til å drive friluftsliv. Kommunen har også ansvaret for tilrettelegging av o mråder, opparbeiding og merking av turstier, samt informasjon om friluftslivsmulighete ne i egen kommune. Det har vært en lang tradisjon for arbeid med frilu ftsliv i fylket, og fylkeskommunen har lenge hatt en aktiv rolle. Det var likevel først me d forvaltningsreformen at fylkeskommunene fikk tildelt det formelle ansvaret for friluftslive t. Ansvar for ervervelse av nye spesielt viktige friluftslivsområder er fortsatt tillagt direktorate t for naturforvaltning, men fylkeskommunen skal kartlegge nye viktige områder og oppfordre kom muner til å søke om statlig økonomisk medvirkning. NFK har gjennomført og fullført kartle gging av viktige friluftsområder i Nordland (ferdig sommeren 2015). Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunen fåt t ansvar for jaktbart vilt og innlandsfisk. I tillegg til bestandsforvaltning av betydelige utmarksressurser, må dette ansvaret også ses i lys av det positive friluftsliv saspektet som jakt og fiske innebærer. Det foreligger en del kunnskap om landskapsverdier i Nordland i dag, men den er i mange tilfeller svært mangelfull. Samtidig får landskapet større betydning for stadig flere personer. Landskapet er blant annet satt på dagsorden gjennom den europeiske landskapskonvensjonen, som Norge har sluttet seg til. Denne legger vekt på hverdagslandskapet, det landskapet som har stor betydning for folk i deres daglige liv. En kartfesting av friluftslivskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftslivsområder, er viktig som beslutningsgrunnlag i plan- og enkeltsaker Kystsonen Store sammenhengende kyststrekninger uten inngrep e r spesielt verdifulle for framtida. Det samme gjelder for de mindre gjenværende områdene i tettbygde strøk. Klare planmålsetninger og godt verktøy er viktig for en helhetlig og langs iktig forvaltning av kystsonen. Grunnlaget for dette ligger i en god kartlegging av den delen av strandsonen som står i direkte samspill med sjøen både økologisk, topografisk og/eller bruk smessig. Sonen kan være smalere eller breiere enn 100-metersbeltet. 39 Side112

113 6.4.3 Naturmangfoldet Beskyttelse av naturmangfold er et sentralt prinsip p som blant annet er gitt i naturmangfoldloven. Det er også viktig ut fra prinsippet om bære kraftig utvikling. Naturmangfoldloven gir virkemidler til å vektlegge naturhensyn i all offen tlig myndighetsutøvelse, både i og utenfor vernede områder. Mange steder er det biologiske mangfoldet tett knyt tet til menneskelige aktiviteter. Hovedårsaken til at arter utryddes i Norge, skyldes at l eveområder ødelegges, forringes og minskes. Endringer i landbruket har blant annet ført til gje ngroing. Det gjør at arter trues og forsvinner fra vår flora og fauna. Naturmangfold kan også true s av nedbygging av arealer og utfyllinger i sjø. Mange arter og naturtyper står i fare for å fo rsvinne for alltid, også i Nordland. Det foreligger omfattende registreringer av naturma ngfold i Norge, også for Nordland. Det er likevel mangler knyttet til hvordan disse registrer ingene blir ivaretatt i arealplanleggingen. Selv om det finnes slike registreringer, vil det al ltid være behov for nye registreringer i områder med manglende kunnskapsgrunnlag. Bevaring av naturmangfold skjer både gjennom artsfo rvaltning og områdeforvaltning. Landsplan for nasjonalparker og større verneområder i St.meld. nr. 62 ( ), er for Nordlands del nesten fullført. Foreslåtte Láhku nas jonalpark i fjellområdene mellom kommunene Gildeskål, Meløy og Beiarn er til behandl ing i regjeringen, mens prosessen for Tysfjord-Hellemo er stoppet opp. Gjennom tidligere vedtak har store arealer i Nordland blitt vernet. Dette har bidratt til å sikre et rikt natur mangfold i fylket, men det har også medført restriksjoner på bruk og utnytting av arealer. 40 Side113

114 7 Næring Næringslivet i Nordland er del av den globale økono mien. Nordland har lang eksporterfaring relatert til industri, råvarer, og er fremste fylke på eksport av sjømat i Norge. Nordland har store fortrinn innen natur- og kulturopplevelser, s om gir grunnlag for et bærekraftig reiseliv og stimulerer til internasjonalt samarbeid og reise livssatsing. Internasjonalisering av næringslivet påvirkes av utviklingen på verdensmark edet, og eksporten er avhengig av den økonomiske utviklingen i andre land. 7.1 Sysselsetting i Nordland Den største veksten i sysselsettingen i Nordland ha r vært innenfor offentlig forvaltning og annen tjenesteyting (2 254 personer) og bygge- og a nleggsvirksomhet (1 362 personer). Størst nedgang har det vært innenfor primærnæringene med t il sammen personer. Skogbruket har likevel vokst med 28 sysselsatte i perioden. In dustri og bergverksdrift har hatt en nedgang på 259 sysselsatte i samme periode. Figur 28: Endring i sysselsetting etter arbeidssted antall personer (Kilde: SSB/Panda). I perioden 2009 til utgangen av 2014 har det vært e n vekst i sysselsetting på 5 % på landsbasis. I Nordland har veksten i samme periode vært på 1 %. Størst prosentvis vekst i sysselsettingen har Lofoten med 4 %. Ofoten har ikk e hatt vekst i sysselsettingen i denne peioden. 41 Side114

115 Figur 29: Vekst i sysselsettingen i privat sektor o g offentlige foretak (Kilde: SSB/Panda). 7.2 Internasjonalisering av næringslivet i Nordland Omsetningen i næringslivet har i perioden økt med 18,5 mrd kr, dvs. med 15,2 %. Eksporten har økt med 3,8 mrd kr, dvs. en økning på 19 %. Eksportandelen av omsetningen i næringslivet ligger i snitt på 15,5 % i perioden. Tabell 8: Omsetning og eksport i Nordland (Kilde: Indeks Nordland 2015). Omsetning (mrd) Eksport (mrd) Andel eksport ,30 113,50 121,70 129,30 126,00 125,50 136,80 20,00 16,00 16,10 19,30 19,50 20,50 23,80 16,91 % 14,10 % 13,23 % 14,93 % 15,48 % 16,33 % 17,40 % Nordland er Norges fjerde største eksportfylke, båd e målt i verdi og i eksport pr innbygger (eksklusiv olje). Den sterke veksten i eksportverdi en av metaller og fisk, gjør at Nordland genererer 67 % av eksporten fra Nord-Norge (Indeks Nordland 2015). 42 Side115

116 Figur 30: Utvikling i eksport fra Nordland (Kilde: Indeks Nordland 2015). Fiskeeksportenådde en indeksverdi på 244 fra 2005 til 2014 (Indeks Nordland 2015). Det er nær 2,5 ganger av verdien i Havbruk har bidra tt til å endre hele kyst-nordland og har skapt svært viktige jobber både direkte og i levera ndørbedriftene. Metall- og gjødseleksporten følger i langt større grad konjunktursituasjonen in ternasjonalt. I forrige periode med sterk vekst i denne kategorien, var det eksport av solceler som skapte ny eksport, mens det er de tradisjonelle bedriftenes produkter som skaper veks ten i Det er svært positivt at eksporten av metaller og gjødsel igjen tangerer for rige topp fra Eksporten fra Nordland har vokst raskere enn eksporten av tradisjonelle va rer fra Norge hvert år fra 2009 og fram til i dag. 7.3 Omsetning og lønnsomhet i næringslivet Fra 2013 har bedriftene i Nordland høyere driftsmar gin enn i Norge totalt. Meget god driftsmargin i havbruk, tjenester mot bedrifter og forbedring for eksportbedriftene, gir bedre avkastning av driften enn for landet totalt. 43 Side116

117 Figur 31: Utvikling i driftsmargin, Nordland og Norge (Kilde: Indeks Nordland 2015). Figuren under viser vekst i omsetning pr region som en indeks der 2005=100. En indeksverdi på for eksempel 200, betyr at omsetningen er doblet siden Lofoten nådde en indeksverdi på 208 i 2014, og har den sterkeste veksten både de siste 10 år, og de siste 5 år. Det siste året er veksten imidlertid sterkere både på Helgeland og i Vesterålen. Lofoten står for 11,9 % av omsetningen i Nordland. Økende aktivitet innen fiskeri og reiseliv, er viktige bidragsytere. Ofoten nådde en indeksverdi på 192 i 2014, og hadde god framgang fram til nedleggelsen av REC og flyttingen av hovedkontoret for Hurtigruten ASA. Det siste året er Ofoten nest svakest av regionene i Nordland. Helgeland nådde en indeksverdi på 183 i 2014, og har dermed den tredje sterkeste utviklingen i Nordland. I 2014 har Helgeland den sterkeste veksten, drevet av bedring for eksportbedriftene. Vesterålen nådde en indeksverdi på 180 i 2014 og er nummer 4 av regionene. Siste året er Vesterålen nest best av regionene, rett bak Helgeland. Havbruk er den store vekstdriveren i Vesterålen. Salten nådde en indeksverdi på 169 i Regionen står for 31,6 % av omsetningen i fylket, og har siste året den svakeste veksten. Salten påvirkes negativt av omstillingen i Forsvaret, og at det tar tid å erstatte den industrielle aktiviteten bortfallet av REC medførte. Norge totalt oppnår en indeksverdi på 162 i Alle regionene i Nordland har dermed sterkere vekst enn Norge totalt. 44 Side117

118 Figur 32: Indeks omsetning regioner (Kilde: Indeks Nordland 2015). Figuren under viser vekst i omsetning målt som en indeks der 2005=100. Omsetningen i Nordland nådde i 2014 en indeksverdi på 181, mot 162 for Norge i samme periode. Sammenliknet med Norge har bedriftene i Nordland sterkere omsetningsvekst både i 2013 og Hovedforklaringen er økt omsetning i havbruk og fiskeri, sammen med industri og bygg og anlegg, som drar med seg økt aktivitet innenfor tjenesteyting mot næringslivet. Kapasitetsutnyttelsen er gjennomgående høy i industrien og havbruksbedriftene. I likhet med andre fylker med svak vekst i folketallet, stimuleres hjemmemarkedsbedriftene og varehandelen mindre i Nordland enn i regionene med sterk vekst i folketallet. Det gir gjennomgående lavere vekst i store deler av varehandelen og i tjenesteproduksjon mot private, enn om folketallet utviklet seg i takt med landsgjennomsnittet. Figur 33: Indeks omsetning sektorer (Kilde: Indeks Nordland 2015). 45 Side118

119 7.4 Fiskeri og havbruk Norge er en av verdens største sjømatnasjoner, og i Nord-Norge har fiskeri historisk sett vært en dominerende næring. Lønnsomheten har vært økende siden begynnelsen av 1980-tallet. Torsk og annen hvitfisk har hatt størst betydning, men pelagisk fiske har økt betydelig de siste 20 årene. I Nordland er det særlig kystfisket etter torsk og annen hvitfisk, som har vært dominerende. Nordland er det fylket tett etter Møre og Romsdal som har de største landingene, og i 2013 ble det landet rundt tonn fisk og skalldyr i fylket. Torskefisk dominerer både i mengde og verdi. Selv om fangstmen gden har ligget på et relativt jevnt høyt nivå, er den norske fiskeflåten redusert fra ca fartøy i 1980 til i underkant av fartøy i dag. De siste ti årene har frafallet av fa rtøyer i fiskeriene likevel vært mindre enn for resten av perioden. Nordland er det fylket i landet som har flest fiskefartøyer, det har også flest sysselsatte i fiskeflåten. Utviklingen innen fiskerisektoren preges av større båter og større mottakskapasitet. Det gir stordriftsfordeler og sesongpreget drift med import av sesongarbeidskraft. Effektivisering og strukturering i flåteleddet gjør at sysselsettingen går ned i fangstleddet. Ny innfrysningsteknologi om bord på fartøyene og ny tineteknologi i produksjonsanleggene, har bidratt til at mye av råstoffet kan tilvirkes o mbord. Dermed kan frosset råstoff anvendes i foredlingsleddet uten vesentlig kvalitetsforringels e av sluttproduktet. Det gir bedre priser i et internasjonalt marked med høy konkurranse om råstofet. Redusertilgang på råstoff, globalisering av råvaremarkedet og konkurranse fra filetindustri i lavkostland, er årsaker til en utvikling mot nedgang i landbasert hvitfisk- og fil etindustri. Reduserte sildekvoter og omstruktureringer innen pe lagisk industri, har medført permitteringer og/eller nedleggelser av flere pelag iske anlegg i Nordland. Selv om bestandene av makrell har økt, og dens tilstedeværelse langs k ysten her nord er betydelig, har fartøy fra Nordland og Nord-Norge for øvrig bare i begrenset g rad kunne utnytte denne ressursen. Dette har sammenheng med videreføring av fangstrettighete r fra en tid da forekomster av makrell ikke var så vanlig i Nord-Norge. Følgelig var det h eller ikke så mange fra denne regionen som på den tida fant det interessant å tilegne seg rett igheter innen makrellfisket. Sjømatnæringen i Nordland er av stor økonomisk og s amfunnsmessig betydning, og står for rundt 40 % av eksportverdien i fylket. Nordland er størst både på lakseoppdrett og på samlet produksjon av fiskeri- og oppdrettsprodukter. Produ ksjonen av laks og ørret var i 2013 rundt tonn og hadde en produksjonsverdi på ca 7,6 mrd kr. Hvitfisk og pelagisk sto for en førstehåndsverdi på 2,3 mrd kr. Sjømatsektoren saml et representerte dermed en produksjonsverdi på nærmere 10 mrd kr i Havbruksnæringen har vokst sterkt siden oppstarten på 1970-tallet, og i 2013 var produksjonen av laks og ørret to og en halv gang st ørre enn hva den var for ti år siden. Produksjonen øker mer enn sysselsettingen på grunn av betydelig effektivitetsøkning i næringen. I Nordland er oppdrettsnæringen represent ert ved 25 bedrifter, hvorav to er store internasjonale selskaper. 46 Side119

120 Havbruksnæringen i Nordland og Norge er utpreget pr oduksjons- og volumorientert. Det aller meste av fisken eksporteres i ubearbeidetilstand. De høye prisene på ubearbeidet råstoff bidrar imidlertid til å gjøre bearbeiding mindre in teressant. Utenom laks og ørret var torsk tidligere den mest interessante oppdrettsarten, og Nordland var det største enkeltfylket innen torskeoppdrett. Torskeoppdrettsnæringen er nå så go dt som helt utradert. Imidlertid har oppdrett av røye, da spesielt sjørøye, holdt en vis s stand gjennom mange år, riktignok på et foholdsvis lavt nivå. Innen havbruksnæringen er og blir laks og til en viss grad ørret, de største og viktigste artene i utviklingen av marin sektor. 7.5 Industri og mineraler Industrien i Nordland er i stor grad bygd opp på foredling av naturressurser som kraft, mineraler og fisk. I tillegg har en internasjonalt orientert kraftforedlende industri avledet oppbygging av en konkurransedyktig leverandørindustri, som er vant til krevende kunder. Nordland er den tredje største kraftprodusenten i Norge. En stor andel av kraften har tradisjonelt gå tt til industriproduksjon, dels til foredling av lokal e råvarer, dels til foredling av importerte varer. De n kraftforedlende industrien er fylkets viktigste eksportindustri med ca direkte sysselsatte, og står for ca. 60 % av all eksport fra Nordland. Prosessindustrien er sterkt integrert i internasjon ale konsern. Det gjør at den til enhver tid er avhengig av å være konkurransedyktig i forhold til andre land. Denne industrien er vant til å håndtere energikrevende prosesser. Den er derfor en viktig faktor for Nordland med tanke på å ta i bruk naturgas som energikilde og industriråstoff. Kraftforedlende industri i Nordland kjenne tegnes av høy kompetanse, god omstillingsevne, stor forskningsinnsats og en betyd elig grad av energigjenvinning sammen med strenge miljøkrav. Dette har gjort bedriftene i Nordland blant de mest effektive og miljøvennlige i verden. De viktigste produktene er aluminium, sement, kvart spulver, ferrosilisium, manganlegeringer, silisiummetall, mikrosilika, armeringsstål, mineral gjødsel, gassene oksygen og nitrogen, samt brent kalk/dolomitt. Dette har medført oppbygning a v sterke industrimiljøer i Mo i Rana, Glomfjord, Mosjøen, Sørfold og Tysfjord. Nordland e r blant Norges største produsenter av malmer og industrimineraler. I 2013 er Nordland la ndets største bergverksfylke med ca. 878 ansatte i råvareproduksjon, og fjerde største fylke når det gjelder omsetning av mineraler og metaller. Det er produksjon ved én malmgruve, sju i ndustrimineralforekomster og to natursteinforekomster. Det er i dag stor global etterspørsel etter en rekk e metaller, særlig jern. Dette skyldes i første rekke økonomisk vekst i Kina, India og andre land. Det har totalt sett ført til en betydelig 47 Mineraler i Nordland I Nordland er det fire produsenter av kalkstein/ dolomitt. Brønnøy Kalk i Velfjorden har det største uttaket. Nordlands eneste metallprodusent er Rana Gruber, som i tillegg til jernmalm produserer et høyforedlet produkt i form av mikronisert magnetitt. Nordland har også en av landets mest høyteknologiske bergverksbedrifter i The Quartz Corp på Drag. Her produseresuperren kvarts til elektronikk- og solcelleindustrien. De mest interessante forekomstene som i dag undersøkes for mulig drift, er høyren kvarts til solceller, og talk som fyllstoff til en rekke produkter som plast, gummi og maling. Kvartsforekomsten ligger på Saltfjellet (Nasa), og er en av de reneste i Norge. Talkforekomsten ligger i Hamarøy kommune, og er en av Nord-Europa største i sitt slag. Side120

121 prisøkning de siste årene. En nedgang i vekst en i disse landene bidrar selvsagtil en reduksjon i etterspørsel og pris for de samme metalene, noe som gjenspeiles i at prisene på flere metaller har sunket kraftig igjen det siste å ret. For noen metaller og industrimineraler vil det ikke være slike fluktasjoner da de selges til e t annet marked. Et annet forhold som bidrar til den økte internasjonal etterspørselen av miner aler er EUs mineralpolitikk. EU-landene produserer om lag 3 % og forbruker i overkant av 20 % av verdens strategiske metaller. Flere av bedriftene i Nordland er av nasjonal betyd ning, og er svært viktige for sysselsetting i distriktene. Selv om flere av produsentene i Nordla nd selger produkter som er lite bearbeidet, har flere aktører utviklet teknologi, som er verden sledende for prosessering av et råstoff. The Quartz Corp i Tysfjord er et godt eksempel i så måt e. Sysselsettingen innen bergverksindustrien i Norge h ar gått ned i løpet av de siste 20 årene. Verdiskapingen har derimot økt betydelig. Mer effek tiv produksjon og større grad av foredling, har bidratt til denne verdiskapingen. I 2014 omsatte bergverksnæringen i landet for 12,9 mrd kr, hvorav 8 mrd kr var eksport. Bergindustrien i Nordland omsatte i 2014 for 1,2 mrd kr. NGU har beregnet at kjente og undersøkte metall- og mineralressurser i Norge med priser pr. april 2012 har en verdi på rundt mrd kr. Nors ke myndigheter har derfor de siste årene satt større fokus på denne næringen, bl.a ved å bev ilge midler for en økt kartlegging av ressursgrunnlaget. 7.6 Petroleum I et langsiktig perspektiv er petroleumssektoren en næring som har en relativt kort utvinningsfase. I utvinningsfasen vil næringen kunne generere stor verdiskaping, sysselsetting, kompetanseutvikling og nye produkter og tjenester k nyttet til underleveranser fra lokale bedrifter til operatører og hovedkontraktører. Petr oleumssektoren vil kunne fungere som en kraftig vekstimpuls, som bortsett fra å generere ve rdiskaping og bosetting også utgjør en ressursinnsprøyting som gir krefter for regionene t il å skape ny vekst og omstilling. På sokkelen utenfor Nordland er det to petroleumsfe lt i drift: Produksjonsfartøyene Norne og Skarv ligger utenfor Helgeland, og opereres av henh oldsvis BP og Statoil. I tillegg er et tredje felt, Aasta Hansteen, under utbygging av Statoil. S okkelen utenfor Nordland får også ny infrastruktur gjennom Polarled-utbyggingen, og dett e vil åpne for transport av olje og gass fra nye funn utenfor Nordland. Sandnessjøen er forsynin gsbase for feltene utenfor Helgeland, og Brønnøysund er helikopterbase for de samme feltene. I Sandnessjøen bygges også et subsealager og -verksted som skal brukes av både Statoil og BP. Feltene utenfor Lofoten og Vesterålen er ikke åpnet for petroleumsvirksomhet. Leverandørindustrien i Nordland har opplevd betydel ig vekst i takt med utbygging av felt i Nord-Norge. Samlet hadde leverandørbedriftene på He lgeland leveranser for kr 1,6 mrd i 2014 (Levert-rapport). Leveransene var i stor grad knyttet til produksjonsskipene Norne og Skarv, samt utstyrsleveranser til Aasta Hansteen og Polarled. I tillegg hadde øvrig del av 48 Side121

122 fylket leveranser for kr 1,2 mrd, anført av store e ksportbedrifter som kabelfabrikken Nexans på Rognan og branndørprodusenten Rapp Bomek i Bodø. Når Aasta Hansteen-feltet er i drift fra 2017, vil man utenfor Helgeland ha tre felt i produksjon. I tilknytning til Skarv vil Snadd også bygges ut fra 2020 med et produksjonsvolum som er 30 % av Skarv. Petroleumsnæringen nasjonalt og globalt er inne i e n omstillingsfase med kostnadsfokus, nedbemanning, investeringskutt, utsatte prosjekter og lav oljepris, og leverandørindustrien i fylket og i Nord-Norge forventer fall i leveransene framover. Leverandørbedriftene i regionen gir uttrykk for at man er avhengig av økt aktivitet utenfor kysten. Dette gjelder både åpning av nye leteområder, leteaktivitet, samt igangsettelse og drift på nye felt. For leverandørbedriftene i Nordland er det vesentli g i omstillingen innen olje og gass som nå kommer, å se til nye markeder internasjonalt, samt relevante bransjer hvor det kan bli vekst. En del leverandører i Nordland bør kunne sikte seg inn også mot marin sektor, spesielt offshore havbruk. Etter mange års lokalt og regionalt engasjement vil staten nå satse sterkere på tiltak mht oljeog miljøvern i Lofoten/Vesterålen. Regjeringen bevi lget i statsbudsjettet for mill. kr til arbeidet med en rekke tiltak, som samlet vil ku nne driftes av et olje- og miljøvernsenter. Mandatet gir også muligheter for utlokalisering av relevante funksjoner til senteret. Samlet vil dette kunne gi en type funksjoner og arbeidsplasser som er viktig for Nordland, med potensial til å levere kompetanse nasjonalt og internasjonalt innen det marine miljøet, kyst og hav. 7.7 Reiseliv og kulturnæringer Reiselivsnæringen står i dag ved et paradigmeskift. Næringen er i ferd med å omstilles fra å være en leverandør av transport og overnatting, til å bli en næring som leverer helhetlige opplevelser ut fra kundenes ønsker og behov. Kundene kommer fra hele verden. Moderne teknologi g jør at de kan velge og finne fram til sine drømmeopplevelser globalt. Dette skaper nye ut fordringer for en tradisjonell reiselivsnæring. Kundene etterspør helhetlige opple velser. Kundereisen begynner allerede når kunden starter med å finne fram til neste reisemål. Kunden spør ikke lenger bare «Hvor skal vi dra?», men også «Hva kan vi oppleve der?». Det store mangfoldet av reiselivsbedriftene i Nordl and er svært små, samtidig som de konkurrerer i et stort internasjonalt marked. Dette er bedrifter som betyr mye i lokalsamfunnene. Framveksten av nye sosiale media o g markedskanaler gjør at det kan være krevende å finne fram til de rette kundene/markeden e. Ofte er det snakk om nisjeprodukt som retter seg mot spesielle målgrupper og interesser. Tradisjonelt har markedsføringen i Norge vært knyttet opp mot geografi. Dette må den også væ re, men kundene etterspør mer enn det. Å skape gode opplevelser er iscenesettelse av virke ligheten. Opplevelsesbedriftene snakker om dramaturgien i opplevelsen som må tilpasses den enkelte kundens behov og ønsker. Dette krever utvikling av nyskapende produkt og tjenester, og det krever kompetanse på mange felt: 49 Side122

123 God overnatting og transport, servering av god mat, kunderelasjoner og tilrettelegging for den enkelte kunde, kvalitet, sikkerhet osv. Ofte snakke r vi om innovasjon på tvers av sektorer og bransjer hvor tradisjonelle tjenester møter kultur og natur. Reiselivsnæringen er i ferd med å bli en mer kunnsk apsbasert næring. Utviklingen fra tradisjonelle standardbaserte tjenester til oppleve lser som er tilpasset den enkelte kunden eller kundegruppen, fordrer ny kunnskap, kunnskap tilpass et næringens behov og utfordringer. I Nordland er erfaringene gode med hensyn til at bedr ifter jobber tett opp mot kompetanse- og kunnskapsmiljø. Grunnen til at en får til dette er samspillet mellom bedriftsnettverket Innovative Opplevelser og kunnskaps- og forskningsm iljøene (forskningsprogrammet Opplevelser i Nord og NOVADIS (Norsk forskningssent er for opplevelsesbasert reiseliv)). Bedriftene i nettverket kan vise til gode resultate r med produkter som er utviklet ved å ta i bruk kunnskap og øke verdiskapingen gjennom å utvik le nye opplevelser tilpasset kundene. Reiselivsnæringen gir også store ringvirkninger. De direkte og indirekte virkninger av reiselivet i fylket er beregnetil 8,3 mrd i 2012 og sysselsetter personer. De største effektene på sysselsetting kommer innen overnatting s- og serveringsbransjen. Det er registrert rundt 900 bedrifter i reiselivsnæringen. Sesongsvin gningene i næringen er størst i distriktene og minst i byene. Dette utfordrer lønnsomheten i di striktene. Figur 34: Kommersielle overnattinger fordelt på regi onene i Nordland (Kilde: Statistikknett/Nordland fylk eskommune). 7.8 Landbruk Landbruket er en viktig basisnæring for mange av ko mmunene i fylket. Det drives jordbruksproduksjon i 42 av Nordlands 44 kommuner. Jordbruks arealet utgjør 1,5 % av totalarealet i fylket. Tilsammen ble det drevet jordbruk på dekar innmarksareal. Utviklingstrekkene for landbruksnæringa i Nordland er i stor grad i samsvar med resten av landet. Mange bruk blir lagt ned, og utviklingen går mot fæ rre, men større enheter. Til tross for 50 Side123

124 nedgang i antall aktive landbruks-foretak og i syss elsetting, holdes produksjonsvolum i grove trekk oppe. Strukturendringene medfører også gjengr oing av areal Figur 35: Jordbruksareal i drift i dekar (Kilde: Lan dbruksdirektoratet). I 2013 hadde Nordland årsverk i næringen, en nedgang på 34 % fra 2004 (3 813 årsverk i 2004). Landbruksnæringen i fylket kjøper varer og tjenester fra andre næringer for ca. 290 mill. kr (2009). Handelshøgskolen i Bodø har anslåt at jordbruksvirksomheten i Nordland bidrar til å sysselsette mellom og pers oner i andre næringer, samt offentlig sektor. 42 av kommunene i Nordland har beitedyr, 41 av diss e har både storfe og sau. I august 2014 var det landbruksforetak fra Nordland som søk te om produksjonstilskudd i jordbruket. Samme år ble det levert 103,9 mill. liter kumelk og 2,2 mill. liter geitemelk til meieri fra Nordland, og det ble slaktet tonn kjøtt. Det ble produsert poteter på dekar. Kumelkproduksjonen er den produksjonen som har hatt størst strukturendringer det siste tiåret. Antallet melkeprodusenter ble nesten halver t fra 2003 til Tabell 9: Utvikling over tid i antall foretak, area l i drift og leverte liter melk (Kilde: Landbruksdir ektoratet) Antall foretak med aktiv jordbruksdrift (tall per 31.juli) Jordbruksareal i drift (i dekar) Potet (antall dekar) Kumelk, levert meieri (i mill. liter) 104,2103, ,2104,109,2107,7102,9 109,17 102,5105,103,8103, 9 Geitmelk, levert meieri (i mill. liter) 2 2 2,1 2,1 1,9 1,7 1,9 2 2,2142,252,18 2,2 2,2 Tabell 10: Slakterileveranser Nordland, mengde kjøtt i tonn (Kilde: Landbruksdirektoratet). Storfe Sau Gris Kylling Geit Side124

125 I 2013 drev 45 % av alle jordbruksbedriftene i Nord land med annen landbruksbasert næring. De antatt største er leiekjøring, lokal matforedlin g, reiseliv, inn på tunet og vedproduksjon. Nordland har store skogressurser. I følge SSB ble m 3 tømmer fra Nordland solgt som industrivirke i Det produktive skogarealet i Nordland er på 6,4 mill. dekar. Mange av skogeiendommener små og eiendommener fraflyttet eller eies av flere arvinger. Avvirkningen i skogbruket varierer fra år til år. D ette skyldes i stor grad prisene på tømmer. 7.9 FoU-aktivitet i næringslivet og innovasjonssystemet i Nordland Selv om det har vært svinginger i FoU-aktiviteten i næringslivet de seinere årene, er det registrert en viss vekst, som imidlertid slår ulikt ut for de ulike bransjene. Mineralnæringen har en klynge med base i Nordland, som nå er inne i sitt fjerde år som ARENA og med et betydelig fokus på FoU og prosjektinitiering. Infor masjon og kommunikasjon (IKT) er et annet eksempel som viser en klar positiv utvikling. Mens Nordland, som Norges største havbruksfylke, skårer lavt i FoU-aktivitet relatert til havbruk. Figur 36: Forventet og faktisk FoU-aktivitet i nærin gslivet i Nordland i 2012 (Kilde: Norges forskningsråd ). Figuren over viser en oversikt over forventet og fa ktisk FoU innen ulike næringsområder i Nordland. Figuren bekrefter et generelt lavere FoU- nivå enn man skulle forvente i de fleste bransjer. Forventet FoU er beregnet ut fra gjennoms nittet for landet dersom næringens samlede FoU-aktivitet ble fordelt jevnt på alle bed riftene i bransjen. Av de næringsrettede midlene fra Forskningsrådet i 2014, er Nordlands andel på 1,2 %, noe bedre enn de samlede bevilginger fra Forskningsråde t som har ligget stabilt på ca. 1,0 %. Spesielt bygg / anlegg og mineralnæringen i Nordlan d bidro med høy uttelling i 2014, og utløste ca. 12 % av samlede bevilgninger til sektor en. I 2014 var det 178 aktive SkatteFUNN-prosjekter i N ordland, med samlede budsjetterte prosjektkostnader på 441 mill. kr. Som figuren unde r viser, har antallet SkatteFUNN prosjekter de siste fire årene vist samme veksttakt som gjennomsnittet for landet. 52 Side125

126 6000 Landet og Nordland t e d3000 L a n d n la rd o N Landet Nordland Figur 37: Antall aktive Skatte FUNN-prosjekt i i landet og Nordland (Kilde: Norges forskningsrå d). Det nye Nord Universitet vil få studenter og ansatte. Nord Universitet kan utgjøre et nasjonalt tyngdepunkt innen bioøkonomi, og fusjonen vil styrke både faglig fokus og næringsforankring mot blå sektor, samtidig som f usjonen vil gi mulighet for et økt fokus også mot grønn sektor. Det vil være en tydelig prof il innenfor innovasjon og entreprenørskap, nordområdekunnskap og MBA-utdanning. Fusjonen vil o gså styrke profesjonsutdanningene og handelshøgskolens fagområder vesentlig. Høgskole n i Narvik (HiN) utdanner sivilingeniører, ingeniører, sykepleiere og økonome r. HiN har pr i dag ca studenter og ca. 200 ansatte, og er nå i en fusjonsprosess med U it Norges arktiske universitet. Innenfor instituttsektoren fins Nordland Nordlandsf orskning med ca. 40 ansatte, NORUT i Narvik (ca. 28 ansatte) og NIBIO Nord med avdelinge r på Tjøtta og i Bodø (totalt 12 ansatte). Innenfor nasjonalt klyngeprogram er det pr i dag fø lgende 5 klynger med base i Nordland; NCE Aquaculture etablert i 2007, 23 partnere fra næring og FoU Norsk Mineralklynge (ARENA), etablert i 2011, 33 pa rtnere fra næring og FoU Arktisk Maritim klynge (ARENA), etablert 2013, 36 p artnere fra næring og FoU ARENA Torskefisk, etablert i 2014, 22 partnere fra FoU og næringsliv ARENA Olje og Gass Helgeland, etablert i 2014, 55 p artnere fra næring og FoU I tillegg er reiselivsklyngen Innovative opplevelse r velfungerende selv etter at den i 2012 fikk avsluttet sin ARENA-finansiering. Viktige aktører i Nordland er i tillegg forsknings- / kunnskapsparker i Bodø, Narvik, Sandnessjøen, Mosjøen og i Mo i Rana. GIFAS på Innd yr og Helgeland Havbruksstasjon på Dønna, er ledende forskningsanlegg innen oppdrett, og har gitt betydelig bidrag for utvikling av næringen både regionalt og nasjonalt. Fabrikken næringshage i Sortland, Kystinkubatoren på Lovund og Fiskeriparken Vesterålen er aktører hv or SIVA har en medvirkende rolle. 53 Side126

127 8 Utdanning og forskning Verdiskapingen i Norge og Nordland blir stadig mer kunnskapskrevende. En samordnet innsats på utdanning og forskning er avgjørende for å videreutvikle Nordland, basert på de forutsetninger og fortrinn vi har. Utdanningstilbud ene må dekke arbeidslivets behov for kompetanse, i tillegg til å se framover og imøtekom me behov for å utvikle nye tilbud og tjenester. Elevene skal mestre grunnleggende ferdig heter, ha god faglig kompetanse, et godt læringsmiljø og gjennomføre videregående opplæring. Innovasjon og entreprenørskap er en viktig del av opplæringen, og et betydningsfullt gr unnlag for å utvikle nye arbeidsplasser. Selv om andelen elever som fullfører og består vide regående opplæring i Nordland fortsatt ligger under landsgjennomsnittet, er det nå ei posi tiv utvikling.videregående skolers innsats knyttet til formidling og overgang mellom skole og opplæring i bedrift, er blitt styrket. Det er fortsatt store utfordringer når det gjelder å dimen sjonere utdanningstilbud i samsvar med behovet. Mange unge reiser bort fra fylket for å fullføre ut danningen, særlig etter videregående opplæring, og kommer i for liten grad tilbake. Nord land ligger fortsatt under landsgjennomsnittet når det gjelder høyere utdanning, med store variasjoner fra kommune til kommune. Nordland har en lav FoU-innsats pr innbygger, og er blant fylkene med lavest registrert FoUaktivitet i landet. 8.1 Grunnopplæringen Forskning viser at det er viktig med tidlig innsats i barnehagen og grunnskolen. Dette gjelder opplæring i grunnleggende ferdigheter, språk, realf ag med mer. Gjennomføringsgraden i videregående skole har sammenheng med grunnlaget so m blir lagt i grunnskolen. Eksamensresultater viser at karakternivået i grunnskolen fo r matematikk har vært synkende de siste årene. Dette gir grunn til bekymring. God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Nordland fylke skommune har lagt til grunn at helsefremmende arbeid i skolene skal bidra til god fysisk og psykisk helse, trivsel, læring og gode holdninger for elever og ansatte. Tilfredsstil lende helsesøstertjeneste i skolene er et viktig tiltak på dette feltet. Godt samarbeid mellom grunnskoler og videregående s koler med deling av kunnskap og gode overgangsrutiner mellom skoleslagene, er av stor be tydning. Videregående skoler har samarbeidsavtaler med kommunene i sin region, med o ppfølging av konkrete tiltak. Dette omfatter overgangsrutiner mellom skoleslagene, bl.a. karriereveiledning, for å gi elevene et godt grunnlag for å ta bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg. Elevene må være kjent med behovene i arbeidslivet, tilbud i regionen og m ulige læreplasser. Samiske barns rett til opplæring i samisk språk bes temmes av Opplæringsloven og Undervisningsloven. Elever i grunnskolen får underv isning både ved stedlige skoler og som fjernundervisning. 54 Side127

128 8.2 Videregående opplæring Pr 1. oktober 2015 var det registrert elever til elevplasser i videregående skoler. Dette var 205 færre enn året før. Av disse var 317 elever uten rett til videregående opplæring. Fram mot 2020 er det en statistisk beregnet nedgang på ungdom i alderen 16 til 18 år på ca. 12 %. Statistisk slår nedgangen ulikt ut. Distrikte ne forventes å få størst nedgang, mens de største byene vil oppleve en langt svakere nedgang. Beregningen er usikre. Innvandring og endrede rettigheter kan gi langt lavere nedgang i s økere til videregående opplæring. Nordland har som mål at 75 % av elever og lærlinger innen 2018 skal ha gjennomført opplæringen på normert tid, pluss to år. Ferske tal l angående gjennomføringen til elever som startet sin videregående utdanning i 2009, viser at andelen som har fullført og bestått i løpet av 5 år, gikk opp med 2 % sammenliknet med foregåen de årskull. Gjennomføringsgraden er nå på 64,7 %. Framgangen kom i all hovedsak på yrke sfag (47,9 til 52,8%) og Nordland ligger nå bare 5,2 % under landsgjennomsnittet for yrkesfag. Elevene har rett til et godt og inkluderende læring smiljø. Dette er viktig for at elevene skal trives på skolen og er av stor betydning for eleven es læringsutbytte. Elevunderundersøkelsen gjennomføres hvert år. Resultatene viser en solid f ramgang når det gjelder at opplæringen oppleves relevant, arbeidsro i klassene og tilbud f ra skolehelsetjenesten. Det er store ulikheter mellom utdanningsprogram, no e som delvis skyldes elevenes utgangspunkt, men også mangelfull tilgang på læreplasser. Ca 6-7 % av elevene gjør omvalg etter første året. En økende andel elever oppgir psykiske vansker som begrunnelse for frafall. Innen offentlig sektor er mangel på faste stillinger og k un tilbud om små stillinger etter fagbrev, en viktig årsak til frafall. Dimensjonering av utdanningstilbud i de ulike regio nene tar hensyn både til den enkeltes ønsker og arbeidslivets behov for kompetanse. Eleve nes lovfestede rettigheter til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsvalg, er sterkt førende. Selv om det er behov for arbeidskraft, vil mangel på læreplasser også påvirk e dimensjoneringen av tilbudene. Nordland har en litt større andel yrkesfaglige søkere enn la ndsgjennomsnittet, med 47,7 % på yrkesfaglig og 52,3 % på studieforberedende utdanni ngsprogram. Av det totale antall søkere til Vg1 skoleåret 2014/ 2015, søkte 32,9 % gutter og 48,7 % jenter studiespesialisering. Den høye andelen gutter som s øker yrkesfag, fører til at to tredeler av lærekontraktene inngås med gutter. Tendensen er for sterket ved at jenter på Vg2 i større grad enn gutter velger påbygging. Det søkes fortsatt tra disjonelt. Innen elektrofag og bygg- og anleggsteknikk er 95 % av søkerne gutter, mens det innen helse- og oppvekstfag og design og håndverk, er 83 % jenter. Kunnskapsdepartementet og sentrale arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har forpliktet seg til sammen å arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter øker med 20 % fra 2011 til utgangen av Side128

129 Tabell 11:Oversikt over søkere til læreplass og anta llet lærekontrakter (Kilde: NFK). År Søkere m/rett Søkere u/rett Totalt antall søkere Formidlet til læreplass Løpende lærekontrakter m/rett Totalt antall løpende lærekontrakter Fag som elektro, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfagene, mangler læreplasser. Selv om beregninger fra SSB viser at d et er stort behov for rekruttering av fagutdannede i offentlig sektor, er det stor varias jon mellom kommunene med hensyn til tilbud om læreplass. I andre utdanningsprogram som service og samferdsel, bygg- og anleggsteknikk, og restaurant- og matfag, er det ma ngel på søkere. Det pågår nå et nasjonalt arbeid for å se på oppbygging og struktur på enkelt e utdanningsprogram. Gjennom formidlingskoordinatorene skal skolene i sa marbeid med opplæringskontor og arbeidslivet for øvrig, bidra til tidligere formidl ing og flere læreplasser. Det er i tillegg igangsatt et større prosjekt for økt samarbeid mell om skole og arbeidsliv, med utvikling av et nasjonalt digitalt verktøy. Målet er økt kvalitet o g relevans i utdanningen, og at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. I tillegg til t ett samarbeid mellom opplæringskontor og partene i arbeidslivet, er forpliktende samarbeidsa vtaler, økt vekt på praksisopplæring utenfor skolen og bruk av fleksible opplæringsmodeller, vik tige grunnlag i arbeidet. Videregående opplæring for voksne har behov for fle ksible og tilrettelagte opplæringstilbud hvor en kan kombinere arbeid og utdanning. Alle som har rett til videregående opplæring, har rett til å bli realkompetansevurdert og vil slik ku nne få en avkortet opplæring. I Nordland er retten utvidet til alle som søker. I 2014 fikk 755 personer en slik vurdering. Statistikken viser at andelen voksne som har gjennomført og bestått vi deregående opplæring etter 10 år, er ca 72 % mot 77,7 % på landsbasis. Ca 70 % av all opplæring for voksne gis gjennom Net tskolen i Nordland, som har 43 fagtilbud og deltakere. I tillegg til å få undervisni ng fra nettlærere spredt over hele fylket, får den enkelte veiledning på lokale studieverksted på videregående skoler. Dimensjonering av nettskoletilbud er også utfordrende, selv om vi har et relativt godt statistikkmateriale der vi kan se tendenser over tid i ulike fag, jf. dimensjo nering av ordinær tilbudsstruktur. Karriereveiledning gis på ni regionale karrieresent re. I underkant av nye brukere var registrert i Det pågår nå en prosess med samm enslåing av karrieresentre og studieverksted. Samiske elever ved videregående skoler i Nordland f år samiskopplæring via fjernundervisning. Fylkesmannen fører tilsyn med sa miskopplæringen. 56 Side129

130 8.3 Fagskoleutdanning Fagskolen er eid av fylkeskommunen og skal gi kort e, yrkesrettede utdanninger, som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkom petanse. De fleste er lokalisert til yrkesfaglige utdanninger i videregående skole. Tilbudene s varighet er fra et halvt til to studieår. Samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv er avg jørende for dimensjoneringen av tilbudene. Nordland gir opplæring innen maritime fag, elektrof ag, reiselivsfag, helsefag, kunst- og filmfag, samt bergverk/tunelldrift. Det er for tida ca 300 studieplasser ved disse fagskoletilbudene. Fagskolens plass i utdanningssystemet imøtekommer k ravet om mer spesialisering og videreutdanning for fagarbeidere. Fagskolen er inne nfor noen fagfelt også et alternativ til profesjonsutdanning på høgskolenivå. Fagskolenes fr amtidige organisering og plassering i utdanningssystemet er for tida til nasjonal vurderi ng. Et mulig utfall er at staten overtar eierskapetil fagskolene. 8.4 Minoritetsspråklige Det er i dag ca 800 minoritetsspråklig elever i vi deregående skole i Nordland, mot 320 skoleåret 2009/10. Økt innvandring gjør at økningen forventes å fortsette. For voksne har det vært en fordobling av søkere de to siste årene. Ca 260 minoritetsspåklige søkte opplæring i 2014, mens kun 53 % startet på utdanningen. Våren 2015 var over 400 minoritetsspråklige deltakere i grunnskoleopplæring for voksne. Gode no rskkunnskaper er nøkkelen til deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Det er i dag bare høyere utdanning som kan stille krav til norskkunnskaper ved inntak. Dårlige norskkunnsk aper er ei stor utfordring både når det gjelder tilrettelegging og gjennomføring av undervi sning for ungdom og voksne. Nordland fylkeskommune har som mål å øke antallet i nnvandrere med netto innbyggere. For å lykkes med dette, er det helt avg jørende at fylkeskommunen tilrettelegger for kvalifisering og fleksible/tilpassede utdanning stilbud for alle minoritetsspråklige. Et eksempel kan være å satse på delkompetanse kombiner t med praksisopplæring, for eksempel innen helsesektoren. Her innehar mange kvinner medb rakt realkompetanse, og det kan være mulig å lage utdanningsløsninger i samarbeid med NA V. 8.5 Høyere utdanning i Nordland Nordland ligger under landsgjennomsnittet når det g jelder andel sysselsatte med høyere utdanning og antall ansatte med forskerkompetanse. For andelen med høyere utdanning ligger fylket ca 5 % under landsgjennomsnittet. Sammenlign et med andre universitetsfylker har Nordland både det laveste antallet forskere og færr est forskerårsverk. I tillegg er en stor andel av forskerårsverkene besatt av forskere uten doktor gradskompetanse. Selv om tilgangen på utdannede kandidater også komm er fra institusjoner utenfor fylket, vil lokalisering av høyere utdanningsinstitusjoner i fy lket ha stor betydning for den regionale utviklingen. Institusjonene i Nordland har imidlert id hatt lavere vekst i studenttall enn gjennomsnittet for landet. 57 Side130

131 Tabell 12: Antallet studenter ved universitet/høgsk olene (UoH-sektoren) i Nordland og landet (Kilde: SS B). År %- endring Universitetet i Nordland Høgskolen i Narvik Høgskolen i Nesna Sum studenter UOH Nordland ,2 % Landet ,3 % Antallet uteksaminerte kandidater har en positiv ut viklingstrend med sterk vekst de seinere år. Dette har vesentlig betydning for utvikling av kunn skapsøkonomien i fylket. Tabell 13:Uteksaminerte kandidater på ulike nivåer innenfor høyere utdanning (Kilde: SSB). År Endring i % Bachelor ,4 Mastergrad Doktorgrader Innretningen av utdanningstilbud er godt tilpasset behovet i fylket, uten at dekningsgraden er optimal i forhold til behovet til enhver tid. Tilga ngen på utdannede kandidater er avhengig av flere faktorer, blant annet svingninger i etterspør sel og rekruttering til studieretningene. Enkelte utdanningsretninger, som ingeniørutdanning og lærerutdanning, har over tid hatt problem med rekruttering av søkere. Etterspørselen etter ingeniører er nå dempet, mens etterspørselen etter lærere og sykepleiere fortsatt vokser. Framskrivninger av behov fra SSB viser fortsatt vekst i etterspørsel etter høyt utda nnet arbeidskraft i årene framover. Endringer i tilbudsstruktur bør blant annet være basert på en g od og løpende dialog mellom arbeidslivet og institusjonene. Et viktig mål er å bygge opp forskningskompetanse b åde i institusjonene og i arbeidslivet. Satsing på høyere utdanning har derfor betydning bå de for grunnlaget som må legges for å øke forskningsaktiviteten i fylket, og for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i samfunnet. I 2014 kom 69,7 % av førsteprioritetssøkerne fra No rdland, mot 73,1 % året før. 6,5 % kom fra Troms og Finnmark, 6,5 % fra Trøndelag, mens 14 % kom fra øvrige deler av landet. Sju av ti uteksaminerte kandidater arbeider i Nordland eller Nord-Norge. 8.6 Forskning og utvikling Økt forskningsaktivitet og heving av kompetansenivå et, er viktige mål i Nordland. Både utviklingen i FoU-institusjoner (høgskoler, univers itet og forskningsinstitutt) og arbeidslivet er av interesse. Aktivitetsnivå og resultater de si ste år, gir et bilde av utviklingstrender. Ny forskningsbasert kunnskap vil i økende grad bli dri vkraft for innovasjon i Nordland. Foretak etablert med forskermedvirkning har klart h øyere sannsynlighet for å være innovative enn øvrige bedrifter. Nordland har 1,2 % av landets samlede FoU-aktivitet, og er fortsatt blant fylkene med lavest aktivitet i landet. 58 Side131

132 Aktiviteten i næringslivet (bedrifter over 10 ansat te) utgjorde ca 47,3 % av total aktivitet i UoH-sektoren utgjorde 34,1 %, mens institutts ektoren hadde lavest andel med 18,5 %. Den viktigste institusjonelle forskningsaktøren er Universitetet i Nordland. I tillegg gjennomføres forskningsaktiviteter ved høgskolene i Narvik og Nesna, ved helseforetakene og i instituttsektoren. Nordlandsforskning, Norut Narv ik og NIBIO (tidligere bl.a. BIOforsk) er de viktigste instituttene. Utviklingen i forsknings aktivitet målt i kr pr capita viser en sterkere vekst for Nordland enn gjennomsnittet for landet. D ette kommer tydelig fram i tildelingene som gjøres gjennom Forskningsrådet. Det gjenspeiles også i veksten i antallet FoU-årsverk i fylket. Tallene gjelder den samlede aktiviteten båd e i næringslivet, universitet, høgskoler og instituttsektoren. Tabell 14: Utvikling i forskningsaktivitet målt i k r/capita, FoU-årsverk Nordland og Norge og tildeling er fra Forskningsrådet (Kilde: Forskningsrådet). FoU - utgifter pr innbygger Nordland FoU FoU FoU Tildelinger fra Norges forskningsråd til Nordland (mill kr) Tildelinger fra Norges forskningsråd til Nordland (mill kr) * Veksten i % med utgangspunkt i 2009 blir uforholdsm utgangspunktet hadde vært 2008, ville den prosentvi Endring i % ,4 % - utgifter pr innbygger Norge ,2 % - årsverk i Nordland ,4 % - årsverk i Norge ,7 % 40, ,4 %* ,2 % essig høy fordi dette året var det et fall i aktivi tet. Hvis se veksten vært 31,5 %, dvs rundt det halve. Veksten de siste år viser at det nytter å satse, sl ik fylkeskommunen har gjort gjennom mange år, men at satsingen må videreføres. Det er derfor et mål at aktørene i Nordland fortsatt satser på økt deltakelse på nasjonale og internasjonale fo rskningsprogrammer og samarbeid mellom FoU-institusjoner og arbeidslivet. Nordland Landet R E 8000 N O R K 6000 N S E T U Figur 38: FoU-utgifter pr capita Nordland og landet (Kilde: Forskningsrådet). 59 Side132

133 Figur 39: Tildelinger fra Forskningsrådet Nordland o g Norge - antall prosjekter (Kilde: Forskningsrådet). I 2014 gikk ca 63 % av tildelingene fra Forskningsr ådet til Bodø, og henholdsvis 18 og 5 % til Narvik og Rana, mens de øvrige er fordelt rundt om i fylket. Totalt utgjorde tildelingene 69 mill. kr dette året. Utvikling av markedsrettede fu nksjoner ved institusjonene, herunder en innovasjonspark ved UiN, er fortsatt i startfasen. 8.7 Tilrettelegging av opplæring for arbeidslivet sam ordning av aktører Arbeidslivet i Nordland blir stadig mer kunnskapsba sert med behov for satsing både på utdanning, innovasjon og forskning. Bedrifter og of fentlige virksomheter må mobiliseres til kompetanseutvikling. Erfaringer i Nordland de siste årene, tilsier behov for ordninger som kan støtte opp om arbeidet. I dette inngår å avklar e behovet for kompetanse i virksomhetene, få utdanningstilbydere til å levere opplæring som e tterspørres, og å rekruttere og tilrettelegge for den praktiske opplæringen. Nordland fylkeskommune er pådriver for å få etabler t ei nasjonal ordning der det settes av midler til en slik funksjon («kompetansemegler for utdanning»). Samtidig er det viktig med god samordning mellom ulike aktører som har en veil ednings-, tilretteleggings- og opplæringsrolle. I dette inngår både sammenslåing a v enheter og samlokalisering av naturlige instanser. 60 Side133

134 9 Kultur I Nordland har det vært sammenhengende bosetning i mer enn år. Kunnskap om vår fortidige kultur og tradisjon er viktig som identit etsskaper og for forståelsen av samfunnet vi lever i. Å ta vare på og ta i bruk vår kulturelle a rv, er en investering for framtida. Nordland er et flerkulturelt fylke, og muligheter det gir, må t as vare på. Kreative næringer er en voksende næring i verden, og Nordland må legge til rette for det frie, kreative feltet og slik bidra til å skape innovasjon, etableringer og utvikling. Kulturloven av 2007 gir rammene for det offentliges ansvar for kulturfeltet. Det offentlige skal se til at kulturlivet har mest mulig forutsigb are utviklingsvilkår. Formålet med loven er å sikre et mangfold av kulturaktiviteter over hele la ndet, og sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. 9.1 Kunst og kultur Nordland er et rikt fylke med mange aktive kunst- o g kulturmiljøer i alle regioner. Ved plassering av institusjoner og andre offentlige ord ninger har man tatt i bruk hele fylket. Nordland er del av en global verden, der kunst- og kulturuttrykk har internasjonale arenaer og et internasjonalt marked. I en global verden, må og så de nordnorske stemmene høres. Det er derfor viktig at det skapes kunst og kultur av høy internasjonal kvalitet i Nordland. Kunst og kultur representerer verdier som ofte ikke kan verdsettes i tall. Kunst og kultur av høy kvalitet bidrar til refleksjon og engasjement det kan både forarge, provosere og gi den gode opplevelsen. Møter med kunst og deltakelse i k ulturaktiviteter betyr mye for å stimulere til et engasjert og levende samfunn. Nordland fylke skommune har gjennom mange år bidratt til å etablere Nordland som et fylke hvor innbygger e og tilreisende skal møte kunsten. I Nordland er det satt i gang flere store utvikling sprosjekt som har bidratt til både opplevelser og kompetanseheving. Skulpturlandskap Nordland er e t slikt prosjekt. Det har skapt sterkt lokalt engasjement, og får mye internasjonal oppmer ksomhet. Nordland fylkeskommune har også utviklet ordninga med regionale sceneinstruktø rer en ordning Nordland er alene om i Skandinavia, og som blir lagt merke til som en type nettverksressursmodell som har gitt resultater. Ordninga har bidratt til høyere kompeta nse og framvekst av aktivitet. Et annet eksempel er Figurteateret i Nordland, som viser hvo rdan man kan skape et internasjonalt interessant produksjonssted på en liten plass, og s amtidig bidra til å gi fylkets befolkning høykvalitets figurteateropplevelser. I dag har vi en rekke profesjonelle kunst- og kultu raktører i Nordland, både offentlige institusjoner og det som kan kalles det frie feltet. De har viktige funksjoner i forhold til å oppnå kulturlovens formål om å sikre et mangfold av og tilgang til kulturaktiviteter. Vår styrke er samtidig en av våre utfordringer: Kunst- og kulturlivet blir preget av mange små miljøer som skal dekke flere funksjoner på mange st eder med lange avstander imellom. Og miljøene er ofte avhengig av innsats fra ildsjeler. Nordland har behov for å tiltrekke seg kompetanse. Et godt fungerende kulturliv med gode l okalsamfunn, gir et godt grunnlag for rekruttering av nye innbyggere og for inkludering a v ulike grupper i fellesskapet. God 61 Side134

135 kulturformidling er å skape sødmefulle og konstrukt ivt provoserende møter mellom kulturen og publikum. God kulturformidling er verdiskapende både i kraft av seg selv, men også ved at den stimulerer til verdiskaping hos kunstnere, kult urnæringer og profesjonelle kulturarbeidere. Våre barn og unge har muligheten til å delta i kult ur og idrettsaktiviteter gjennom frivillige lag og foreninger. Gjennom kulturskolene får barn o g unge lære ett eller flere kulturuttrykk av profesjonelle lærere. Den kulturelle skolesekken (D KS) i Nordland sørger for at alle i grunnskolen og i videregående skole får møte kunst og kultur på et profesjonelt nivå. Elever i grunnskole og videregående skole blir gjennom hele skoleåretilbudt en rekke ulike kunstproduksjoner. Dette har medført en større bevi sstgjøring av kvalitet hos utøverne og det unge publikum. Ungdommens kulturmønstring (UKM) er ungdommens egen visningsarena innen kunst og kultur, med mottoet «For og med ungd om». Det er foretatt en tilstandsvurdering av formidling s- og tilretteleggingsprosjektet Fotefar mot nord i Nordland, og igangsatt opprustning av fotefa rstedene i flere kommuner. Utarbeidelse av to regionvise kulturminneplaner (for Lofoten og Sør-Helgeland) har bidratt til bedre oversikt og kunnskap om regionalt viktige kulturmin ner i disse regionene. Fem regioner i Nordland mangler slike registreringer. Det er også igangsatt og utført omfattende skjøtselsoppgaver innenfor bergkunstfeltet, som hulemalerier og helleristninger. Steder som trekker til seg kreative næringer og kom petanse, er også de som vokser, og som trekker til seg folk med høy kompetanse. Det er øke nde interesse for og bruk av kulturminner både lokalt og i reiselivssammenheng. Kulturnæringe ne har også stor betydning og ringvirkninger for andre næringer, som for eksempel varehandel og reiseliv. Kunstnerisk virksomhet trenger styrket næringskompetanse samtid ig som næringsstrategier må ta hensyn til kunstens egenart. 9.2 Arenaer For å skape bolyst og attraktive steder, må vi ha g ode arenaer og møteplasser. Det har vært bygd idrettsanlegg med spillemidler fra staten side n Da var blant annet svømmehaller en del av den store planen for gjenoppbygginga ette r krigen. Store deler av den eldre anleggsmassen har behov for rehabilitering. En del anlegg er nedlagt på grunn av endring i bosetting og aktivitetsmønster. Nye behov i forhold til miljø, standard, nye aktiviteter og aktivitetsmønstre, organisert eller uorganisert, fører til an dre anleggstyper og behov for rehabilitering. Dette gjelder også i stor grad lokale og regionale kulturbygg. Fylkeskommunen har satt av egne midler for å matche spillemidlene som blir git t til regionale møteplasser og formidlingsarenaer. Levekårsundersøkelsen fra 2014 viser at det er stor t potensiale i å få til økt deltakelse i kulturaktiviteter blant hele befolkningen i Nordlan d. Bibliotekene i Nordland besøkes sjeldnere og låner ut mindre enn landsgjennomsnitte t, og tallene er stadig fallende. Videre går publikumstallene på kino ned. Samtidig utgjør disse kulturinstitusjonene veldig mange steder selve basen i kulturtilbudet. Gode bibliotek er en viktig premiss for livslang læring og en forutsetning for et demokratisk samfunn der alle ha r lik tilgang til kunnskap og informasjon. 62 Side135

136 Samfunnet står overfor en utvikling der stadig mer litteratur, informasjon, kunst- og kulturuttrykk, gjøres tilgjengelig på ulike digital e plattformer. I framtida vil bibliotekene i større grad være møteplasser og formidlingssteder i et mangfoldsperspektiv. De fleste museene i Nordland er konsolidert inn i t re enheter, Helgeland Museum, Nordlandsmuseet og Museum Nord. Som en konsekvens av denne o rganiseringa er museumssektoren styrket og de fleste kommunene i Nordland med i mus eumssamarbeidet. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er blitt en viktig felles visningsarena, og en formidabel økning på deltakelse er i stor grad et r esultat av arbeidet som gjøres lokalt i kommunene, i kulturskolene, sceneinstruktørordninga, DKS og regionalt UKM. I 2014 deltok 39 av 44 kommuner i Nordland i UKM, med i overkant av deltakere. I Nordland, som i resten av landet, har det vært en stor økning i antall festivaler. Mange kommuner ser på festivaler og større kulturarrangem ent som viktige faktorer for markedsføring av egen kommune. De har også stor bet ydning for varehandel og reiseliv i kommunen eller regionen. Undersøkelser viser at økn ingen i antall festivaler ikke har ført til mange nye arbeidsplasser. Det tyder på at mye av ar beidet med festivalene skjer på frivillig basis. Frivillig arbeid er en positiv faktor for å skape tilhørighet, samhold og lyst til å bo i et lokalsamfunn. Forskning viser også at framveksten a v festivaler ikke har skjedd på bekostning av det øvrige lokale kulturlivet (Kommunal kulturse ktor i endring, Storstad 2010). 9.3 Organisasjonsdeltakelse Levekårsundersøkelsen i Nordland i 2014 viste at or ganisasjonsaktiviteten har gått ned siden Andelen medlemmer har gått ned både i bransje-, nærings- og yrkesorganisasjoner, men også i politiske partier. Både blant menn og kvinne r rapporterer flest at de er medlem av fagforening, etterfulgt av frilufts-/idrettsorganis asjon, og andre foreninger og organisasjoner (Nordlandsforskning, NF-rapport 6/2014). Tabell 15: Medlemskap i ulike organisasjoner og for eninger blant voksne i Nordland (Kilde: Nordlandsfors kning, NFrapport 6/2014). 63 Aktiv medlem Passiv medlem Menn Kvinner Menn Kvin ner Fagforening Bransje, nærings - eller yrkesorganisasjon Politisk parti Friluftsorganisasjon, idrettslag/ - forening Sanitetsforening, Røde kors ol Medlem av kulturorganisasjon Borettslag, boligbyggelag ol Lokal interessegruppe ol Interesseorganisasjon for funksjonshemmede ol Medlem av Lions, Rotary ol Medlem av andre foreninger og organisasjoner Side136

137 10 Samferdsel Transportinfrastruktur og transporttjenester er vik tig for den regionale utviklingen i Nordland. Transportpolitikken bidrar til vekst og legger til rette for framtidig bosetting. Til grunn bør det ligge prinsipper om bærekraftig utvikling, livskval itet og kunnskap om transportbehovene. Gjennomgående og effektive transportløsninger vi ktige for å ivareta og styrke bo-, arbeids-, og serviceregioner, og samtidig styrke konkurransee vnen til næringslivet i Nordland ved å redusere de store avstandsulempene. Nordlands bedrifter må forholde seg til en geografi der store avstander både innenlands og i eksportsammenheng preger hverdagen. Nordlands størs te potensial for verdiskaping er knyttet til næringer som utnytter naturressurser, og som i tillegg er spredt over hele fylket. Næringslivet trenger effektive transportløsninger b åde til lands, til sjøs og i lufta. Gode transportløsninger viktige også for å muliggjøre effektive arbeidsreiser innenfor dagens og framtidas bo- og arbeidsmarkedsregioner (regionfors tørring). Ansvar og organisering innen transport og annen sam ferdsel er fordelt på flere myndigheter. Samferdselsdepartementet har det statlige ansvaret for transport til lands og i lufta, og for kommunikasjon, som omfatter tradisjonell posttjenes te, samt bredbånd og andre telekommunikasjoner. Tradisjonelle posttjenester er fremdeles viktige, men brukes mindre og mindre etter hvert som e-post og andre raskere komm unikasjonsformer blir mer utbredt. Samferdselsdepartementet har gjennom Kystverket også det statlige ansvaret f or sjøtransport, herunder ansvaret for blant annet farleder og fiske rihavner. Utbygging av fiskerihavner handler ofte mer om fiskeri- og næringspolitikk enn om transportpolitikk, men inngår likevel i Nasjonal transportplan som i Stortingets behandling forberedes av Transport- og kommunikasjonskomiteen. Regjeringen har i nytt fors lag til havnestrategi, foreslått å overføre ansvaret for disse fiskerihavnene fra staten til ko mmunene. Fiskerihavnene i Nord-Norge har en annen betydning for lokalsamfunnenenn de har i resten av landet, kanskje med unntak av deler av Vestlandet. Staten har det økonomiske ansvaret for jernbane (in frastruktur gjennom Jernbaneverket og tilskudd til visse personruter), luftfart (infrastr uktur gjennom Avinor AS og tilskudd til visse regionale flyruter), Europaveger og andre riksveger, inklusiv ferjesamband (Statens vegvesen), de viktigste farledene og de statlige fi skerihavnene (Kystverket) og tilskudd til drift av Kystruten Bergen-Kirkenes ( Hurtigruten ). Fylkeskommunen har det økonomiske ansvaret for fylk esveger inkl. ferjesamband, kollektivtransport på sjø og veg, som også inkluder er det aller meste av skoleskyss og transporttjeneste for funksjonshemmede. Fylkeskommu nen har også ansvaret for tildeling av løyver for persontransport i rute på sjø og veg, på veg også for behovsprøvde løyver for persontransport utenfor rute (i hovedsak drosje). 64 Side137

138 10.1 Luftfart Nordland har i dag to stamlufthavner (Bodø og Evene s), ni lokale lufthavner av varierende lengde og Norges eneste helikopterplass med ordinær rute (Værøy). Lokale lufthavner på Helgeland har anbudsruter (FOT-ruter) til/fra Bodø og Trondheim. De lokale lufthavnene i Lofoten og Ofoten samt helikop terplassen på Værøy, har FOT-ruter til/fra Bodø. Andenes har FOT-rute til/fra Bodø og Tromsø. Stokmarknes har ikke FOT-ruter, men har kommersielle ruter til/fra Bodø og Tromsø. Bodø har konkurranseruter og er i tillegg Nordlands nav for FOT-ruter. Evenes har FOT-rute ti l Tromsø, men kommersiell rute til Bodø. Narvik lufthavn Fagernes, vil bli lagt ned fr a april Brønnøysund har kommersiell rute til/fra Oslo i tillegg til FOT-rutene. Sandnesjøen har også kommersiell rute til/fra Oslo i tillegg til FOT-rutene. Flere bruker i dag landeveien i stedet for regional e flyruter for å komme seg til en stamflyplass. Noen av de regionale lufthavnene er l ikevel i ferd med å få så mange passasjerer at Samferdselsdepartementet vurderer å avvikle ordn ingen med FOT-ruter på dem, slik de har gjort med Stokmarknes lufthavn. De fleste lufthavne ne som kan utvides til minst 1199 meter rullebane, ønsker slik eller større forlengelse for å kunne ta ned større fly og for å få mulighetene til direktefly, særlig til Oslo. Det ar beides med tanker om etablering av storflyplasser både på Hauan ved Mo i Rana og på Gi msøy i Lofoten Jernbanene Nordland har per i dag to adskilte jernbanenett. No rdlandsbanen Trondheim - Bodø er med sine nesten 73 mil Norges lengste jernbanestrekning og den eneste hovedbanen som ikke er elektrifisert. Bare 28 % av banen har hastighetssta ndard over 100 km/t. Banens kapasitet begrenses av manuell togframføring og lange strekni nger uten krysningsspor. Innføring av ERTMS (European Rail Traffic Managemen t System) (fjernstyring m.m.) vil gi økt kapasitet og en mer fleksibel drift med bedre r egularitet og punktlighet på Nordlandsbanen. Prosjektet knyttet til fjernstyring har god samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men er fortsatt ikke realisert. Samferdselsdepartementet h ar gitt Jernbaneverket mandat for konseptvalgutredning (KVU) for strategivalgene i fo rbindelse med ny teknologisk plattform for signalanlegg på Nordlandsbanen. ERTMS forventes å være innført innen Nordlandsbanen frakter ca. 50 % av den landverts go dsmengden som går over grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Jernbanens andel på strekningen Oslo-Bodø er %. Frekvensen på passasjertogene på Nordlandsbanens delstrekninger i Nordland varierer fra tre hver vei pr. døgn sør for Mosjøen til ti på str ekningen Fauske-Bodø. Ofotbanen er kun 42 km lang, men er elektrifisert, og er videre den banestrekningen i Norge med mest godstrafikk. I hovedsak er dette malmtog f ra Kiruna for LKAB (ca. 20 mill. tonn i 2014). Malmen skipes ut fra Narvik, som er den ene av Norges to TEN-T-havner (kjernenettverket), og videre en av tre stamnetthavner i N ordland. Ofotbanen har også betydelig trafikk av andre godstog, og frakter bl.a. 46 % av all fersk laks som eksporteres fra Nordland. ARE-togene (Arctic Rail Express), og fra 2011 også NRA-tog (North Rail Express), som 65 Side138

139 begge er moderne godstog, har til sammen 17 avgange r i begge retninger pr uke. I Narvik omlastes gods til bil for videre frakt til Nordre N ordland og Troms. Det går to persontog pr dag hver vei på Ofotbanen. ERTMS forventes å være i nnført også på Ofotbanen innen Sjøfart og fiskerihavner I Nordland bor de aller fleste langs kysten eller p å øyer. Nordland er fylket med flest ferjesamband, flest hurtigbåtruter og ti anløpssted er for Hurtigruten. Fylket har i dag tre stamnetthavner som er Mo i Rana, Bodø og Narvik. In nseilingene helt fram til kai til disse inngår i stamnettet og er statens ansvar i likhet med både innseiling og havn i de statlige fiskerihavnene. Det er et regionalt, nasjonalt og europeisk mål å o verføre lange godstransporter fra bil til båt og bane. For overføring fra bil til båt kreves det bl.a. effektive havneterminaler og et avgiftssystem som ikke disfavoriserer sjøtransport i forhold til biltransport. Transport er et viktig ledd i verdikjeden for sjøma tprodukter. Riktig plasserte og utstyrte fiskerihavner er viktige ledd i denne kjeden. God i nfrastruktur og effektive transportløsninger videre er viktige konkurransefaktorer og sentrale f orutsetninger for økt verdiskaping. Opprettholdelse og videreutvikling av næringsaktivi tet er avhengig av fiskeri- og transporthavner som har tilfredsstillende dybde og innseilingsleder med god oppmerking og tilstrekkelig manøvreringsareal. En utvikling i ret ning av færre, men større fiskefartøyer og større gods-, fryse- og containerskip setter større krav til dybde og manøvreringsareal i havnene, og dermed større krav til investeringer i aktuelle havner Kollektivtrafikk og skoleskyss Kollektivtrafikk omfatter i Nordland rutebuss og ru tebåt (hurtigbåt og ferje). Riksvegferjene administreres av Statens vegvesen. I tillegg regnes persontog som del av kollektivtrafikken, her er Jernbaneverket ansvarlig. Det er også aksept for at regionale flyruter er en del av kollektivtrafikken. Denne trafikken styres av Avino r AS. Når det gjelder kollektivtrafikk på veg og sjø, omfatter denne også skoleskyss, som i a ll hovedsak er et fylkeskommunalt ansvar. I henhold til opplæringslovens 13-4 har fylkeskom munen ansvaret for skoleskyss. For elever i grunnskolen refunderer kommunene billettko stnaden etter gjeldende persontakst. Fylkeskommunen må altså organisere og delvis bekost e tilnærmet all skoleskyss for elever både i grunn- og videregående skole. I størrelsesor den 70 % av all fylkeskommunens bussaktivitet er knyttet til skoleskyss. Med andre ord har alle områder der det bor skolebarn, med mer enn 4 kilometer mellom hjem og skole (2 km for 1. trinn), reisemulighet mot tettsted/kommunesenter morgen og ettermiddag på sko ledagene. Hoveddelen av skoletransportene utføres av buss, men det benyttes et vesentlig antall drosjer og minibusser fra lokale leverandører for å få alle elevene til s kolen og hjem igjen. Når det gjelder båt, har alle elever som må benytte båt for å komme til/fra skole, rett på skyss uansett avstand. D utkantsteder har i praksis et daglig rutetilbud ( 190 dager i året) gitt at de har skoletransport i området. Områder uten skolebarn har som regel en el ler flere ukentlige muligheter å komme 66 Side139

140 seg til/fra tettsted/regionsenter. I skolens ferier er det et begrensetilbud i de fleste utkantområder. Innenfor samferdselsområdet i Nordland fylkeskommun e har man i dag følgende tilbud: 440 busser i daglig aktivitet som utfører totalt 14,1 mill. km. I tillegg til dette kommer et stort antall drosjekilometer, mest til skoleskys. Lokalbåtaktiviteten i Nordland er omfattende og bes tår i dag av 29 ruter som trafikkeres av 27 fartøy. All bussproduksjon kjøpes inn etter anbud, og dette gjelder også for det meste av båtproduksjonen. Fra 2016 vil også all båtproduksjo n være anbudsutsatt. Transporttjenesten for funksjonshemmede gir tilbud om drosje/spesialbil til personer som ikke kan benytte kollektivtransport (TT-tjenest en). Det arbeides kontinuerlig for å opprettholde gode s amferdselsløsninger for innbyggere, næringsliv og besøkende Veg Gjennom forvaltningsreformen som trådte i kraft 1. januar 2010 overtok Nordland fylkeskommune km veg fra staten. Fylkeskommun en ble med dette den klart største vegeieren i fylket og fikk også ansvaret for de fle ste ferjesambandene i Nordland. Tabell 16: Samlet riks- og fylkesvegnett i Nordland (Kilde: Statens vegvesen). Kategori Veglengde (km) Fast dekke (km) Antall ferjesamband Riksveg Fylkesveg SUM Riksvegene gir Nordland forbindelse til øvrige land sdeler og til utlandet. Hovedstammen i riksvegnettet er E6 gjennom fylket. Denne har armer ut til Bodø, Lofoten og Vesterålen, samt mellomriksvegene over Krutfjell, Umbukta, Graddis o g Bjørnfjell. I tillegg har Kjøpsvikvegen riksvegstatus. Fylkesvegene knytter regioner og enkeltkommuner i f ylket til hverandre, og til riksvegene. Kommunale veger har i hovedsak en lokal transportfu nksjon innenfor den enkelte kommune. Kommunene i Nordland forvalter ca km kommuna l veg. Det samlede vegnettet i fylket er bygd opp over man ge år, med ulike krav til standard. De framstår derfor med meget variabel standard i forho ld til dagens behov. Generelt er vegnettets tilstand preget av et betydelig vedlikeholdsmessig etterslep. En stor del av bedriftene i Nordland er lokalisert slik at transport til og fra produksjonsstedene benytter fylkesvegene for å komme inn på riksvegnetet eller til knutepunkt med jernbane eller havn. Fisketransporter utgjør den største and elen av slike transporter. Spesielt for fersk fisk er rask og pålitelig transport avgjørende for bedriftene. 67 Side140

141 Undersøkelser har vist at årlige transporter ut fra produksjonsstedene kan variere fra under 100 til over vogntogenheter á 20 tonn på de f orskjellige vegrutene. Dette tilsvarer ca vogntog pr dag. Transport av materiell, emball asje m.m. inn til stedene kommer i tillegg. I de seinere år har det vært en noe økende anleggsa ktivitet på fylkes- og riksvegnettet i Nordland. I overkant av 200 km med grusveger har få tt fast dekke de siste 4-5 år. Flere ferjekaier og oppstillingsplasser er utbedret eller bygd helt nytt. En rekke tunneler er oppgradert, mest omfattende av disse er fv. 17 Svar tistunnelen. Av større anleggsprosjekt som er ferdigstilt de seinere år, kan nevnes flere pars eller på E6 (strekninger i Grane og Rana kommuner), Rv. 80 Tverlandsbrua og Røvika-Strømsnes, og E10 Vest-Lofoten. Av store prosjekter på fylkesveg kan bl.a. nevnes fv. 17 Tve rlandet-godøystraumen, fv. 78 Holand- Leirosen og fv. 76 Molvikhammaren tunnel. På ferjes iden er det satt i drift nytt ferjemateriell i riksvegsambandene over Vestfjorden og flere fylkesv egsamband på Helgeland. Flere store riksvegprosjekt er også igangsatt: E6 H elgeland, Bypakke Bodø, E6 Hålogalandsbrua. Det er også gjennomført flere store konseptva lgutredninger (KVUer) som grunnlag for framtidige veginvesteringer: KVU E6 Fauske-Mørsvikb otn (Sørfoldtunnelene), KVU Mørsvikbotn-Ballangen, KVU E10/rv. 85/rv. 83 Håloga landsvegen og KVU E10 Lofoten Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten på vegnettet ivaretas gjennom et systematisk ulykkesforebyggende arbeid. Det er særlig tiltak for å forhindre alvorlige møte ulykker, utforkjøringer og ulykker med myke trafikanter som er i fokus. Foruten de store invest eringsprosjektene pågår det et kontinuerlig arbeid med å utbedre ulykkesbelastede punkt og stre kninger. Aktuelle tiltak her kan være mindre kurve- eller kryssutbedringer eller bygging av anlegg for gående og syklende. Videre ivaretas trafikksikkerheten gjennom trafikksikkerhe tsinspeksjoner langs vegnettet. Dette er en systematisk gjennomgang av vegen med tanke på å avd ekke forhold som kan være til fare for trafikantene. Inspeksjonene følges opp med midler t il gjennomføring av strakstiltak. Dette er mindre tiltak i grenselandet mellom investeringer o g driftstiltak og som ikke krever grunnerverv eller omfattende planprosesser. Eksempl er på slike tiltak er utslaking av bratt sideterreng, utskifting av dårlig rekkverk, oppsett ing av nytt rekkverk samt utskifting av påkjøringsfarlige stikkrenner, stolper og master. Gjennom Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg (NF TU) arbeides det systematisk for å bedre trafikksikkerheten både på fylkes- og kommuna lt vegnett. Årlig bevilgning er på ca. 15 mill. kr, som fordeles til et 20-talls prosjekt med fokus på skolevegene. Videre stimuleres det gjennom tilskuddsordninger til adferdsrettede tilta k i regi av skolene, lag/foreninger etc. Nordland fylkeskommune har gjennom satsingen på bed re sykkelopplæring etablert fire sykkelgårder i fylket Brønnøysund, Mosjøen, Bodø og Tjeldsund. Målgruppen er klassinger og er forankret i læreplanverket for gru nnskolen. Fylkeskommunen bidrar også inn i prosjektet «Trafikksikker kommune». Dette fører t il en godkjenningsordning og kvalitetsstempel på kommuner som arbeider langsikti g og systematisk med trafikksikkerhet på alle kommunens ansvarsområder. Fylkeskommunen ha r også vært helt sentral for å få til etablering av et trafikksikkerhetssenter på Bratten i Bodø. Dette betegne som et nasjonalt pilotprosjekt som retter seg mot ungdom og trafikan tadferd. 68 Side141

142 2015 REGIONAL PLANSTRATEGI FOR NORDLAND DEL 2 UTFORDRINGER, MULIGHETER OG PRIORITERTE PLANOPPGAVER I NORDLAND Side142

143 Innhold 1 Innledning - Regional utvikling i Nordland Regional planstrategi for Nordland Nasjonale forventninger Demografi og samfunnsutvikling Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Levekår, helse og levevaner Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Miljø og bærekraftig utvikling Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Næring Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Utdanning og forskning Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Kultur Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Samferdsel Utfordringer og muligheter Prioriterte planoppgaver Prioriterte planoppgaver Medvirkning De prioriterte planene sin kobling til målområ dene i fylkesplanen, de arealpolitiske retningslinjene og til nasjonale forventninger Side143

144 1 Innledning - Regional utvikling i Nordland Nordland har ca innbyggere. 85 % av befolk ningen og 87 % av de sysselsatte bor i bo- og arbeidsmarkedsregioner knyttet til de ti stø rste byene i fylket. Av Nordlands 44 kommuner har 28 under innbyggere. Nordland ha r en spredt bosettingsstruktur. Det gjør at Nordland, med unntak av Bodø, har en svakere vek st i sysselsettingen enn landet for øvrig. Den nasjonale produksjonen er en arbeidsdeling mell om by- og landområdene. Vareproduksjon og uttak av råvarer skjer i stor gra d utenfor byene. Tjenestesektoren og store deler av de kunnskapsbaserte arbeidsplassene, utvik ler seg i byene. Befolkningen i Nordland har et lavere utdanningsniv å enn landet forøvrig. Et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv er en forutsetning for å heve det generelle kompetansenivået. Nordland har høyt frafall fra videregående opplærin g innenfor normert tid i yrkesfaglige utdanningsprogram. Skal en større del av ungdomskul lene fullføre videregående opplæring, betinger det at arbeidslivet tar sin del av opplæri ngsansvaret ved å stille læreplasser og praksisplasser til rådighet. Nordland er et foregan gsfylke når det gjelder nettstøttet opplæring og tilgang til karriereveiledning for voksne, godt tilpasset et fylke med store avstander. Den høye nettoutflyttingen, spesielt i årskullene m ellom 20 og 29 år, kan tyde på at næringslivet ikke i tilstrekkelig grad tilbyr arbei dsplasser som krever høyere utdanning på masternivå. Næringslivet i Nordland er basert på uttak og fored ling av naturressurser som vannkraft, kystsone, kulturlandskap, mineraler, petroleum og f isk. Nordland er blant de største eksportfylkene. De viktigste eksportsektorener pr osessindustri, fiskeri, havbruk og reiseliv. Regnskapstall viser at bedriftene i Nordland har be dre lønnsomhet enn i resten av landet. Bedriftene i Nordland jobber effektivt og lønnsomt, noe som nødvendigvis ikke betyr en økning i antall sysselsatte. Flyttestatistikk viser at byene i Nordland har forh oldsvis stor tilflytting. Problemet er at mange av innflytterne flytter videre ut av fylket. Viktige tema her er barne- og ungdomstilbud, utdanningsmuligheter, kulturliv, kli mavennlige og transporteffektive byer, tilgang på bolig mv. Ved å ha fokus på disse temaen e vil en tilstrebe at byene i Nordland kan dra nytte av den samme ungdomsbølgen som Norge for øvrig opplever. Nordland fylkeskommune arbeider bredt innen samferd sel, kultur, folkehelse, utdanning, planlegging og næringsutvikling for å styrke Nordla nds attraktivitet. Fylkeskommunen har etablert to store sektorovergripende prosjekt for å samordne innsatsen for regional utvikling; by- og regionsenterpolitikk og innovasjonsstrategie n «Et nyskapende Nordland». Nordland er et geografisk krevende fylke med mange øysamfunn og store avstander. Dette skaper store utfordringer både med hensyn til perso n- og godstransport. Nordland har byer med vekstutfordringer og samtidig store områder med spredt bosetting. Byer og spredtbygde strøk har ulike transportbehov som må ivaretas i tr ansportplanleggingen. Større bo- og arbeidsmarkedsregioner kan gi flere jobbmuligheter og skape mer bolyst og attraktivitet. Nordland fylkeskommune arbeider derfor med å korte ned avstander og redusere reisetid for å 2 Side144

145 styrke regionale arbeidsmarkeder og øke tilgjengeli ghet til tjenester. Å redusere avstander og reisetid vil også redusere kostnadene for næringsli vet. I forhold til den samfunnsmessige utviklingen av fy lket, må det framtidige næringslivet skape økt sysselsetting og flere kompetansearbeidsplasser. Dette for å skape vekstkraftige miljø, som tiltrekker seg unge og kompetente arbeidstakere. Ambisjonene er å stimulere til forretningsmessig tj enesteyting, leverandørbedrifter og andre kunnskapsintensive private og offentlige bedrifter. En slik utvikling vil bidra til å utvikle et innovasjonssystem i Nordland. Det må ta utgangspunk t i fylkets viktigste eksportnæringer; industri, sjømat og opplevelsesbasert reiseliv. Dis se næringene må støttes av en tjenesteytende sektor, leverandørbedrifter og kunnskapsmiljø, som supplerer og bidrar til utvikling av næringene. I mange byer i Nordland er også statlige arbeidsplasser særdeles viktige for attraktiviteten og dynamikken i arbeidsmarkedet. Di sse representerer ofte miljøer som jobber i en regional og/eller nasjonal sammenheng og dermed er viktige kunnskapsmiljø. Nordland har meldt seg inn i EU sin Smart spesialis ering plattform. I tråd med plattformen er det utarbeidet en innovasjonsstrategi. Den ble vedt att av fylkestinget høsten Hovedmålet med strategien er å øke innovasjonstakte n i næringslivet i Nordland. Dette skal skje gjennom tettere samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, og gjennom å styrke den forretningsmessige tjenesteytingen i fyl ket. Nordland fylkeskommune ønsker å styrke de regionale innovasjonssystemene for de sto re eksportnæringene. Å utvikle nye bedrifter og næringer med utgangspunkt i sterke fag - og næringsmiljø i fylket, er prioritert. Det er viktig å sikre de store eksportnæringenes ti lgang til kvalifisert arbeidskraft gjennom tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv. Det er be hov for regionale pådrivere for kompetanseutvikling. Disse kan kartlegge næringsliv ets behov, tilpasse egne utdanningstilbud og samarbeide med andre utdanningstilbydere for å l evere relevant kompetanse. Samtidig er det viktig å skape gode verdikjeder knyttet til de store eksportnæringene. Det betyr bl.a. at kompetansekrevende tjenester og produkter finnes og kan kjøpes i Nordland. Dette vil bidra til å skape et mer variert næringsliv med økt tilfa ng av kompetansearbeidsplasser. Uttak og bruk av naturressurser er arealkrevende og legger begrensinger på annen bruk av arealene. Næringsmessig bruk må balanseres mot andr e samfunnsinteresser og naturmiljøet. Plansystemene bør styrkes for å skape større foruts igbarhet og fleksibilitet for næringsvirksomhet som baserer seg på uttak og bærek raftig bruk av Nordlands naturressurser. Nordland er et mangfoldig fylke, også når det gjeld er samiske forhold. Det samiske perspektivet skal ivaretas i all regional planleggi ng. De ulike samiske språkene og kulturene utgjør en stor språk- og kulturrikdom som må tas he nsyn til i planleggingen. 1.1 Regional planstrategi for Nordland Regional planstrategi redegjør for viktige regional e utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling ti l hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging. Planstrategien er en p rioritering av fylkeskommunens planlegging de kommende fire årene. Den må ta hensy n til nasjonale mål og rammer trukket 3 Side145

146 opp av regjering og storting. Den er også forankra i fylkesplanens tre målområder og arealpolitiske retningslinjer, som skal være førend e for all langsiktig planlegging i fylket. I Nordland er planstrategien delt i to. Del 1 Kunns kapsgrunnlaget redegjør for nåsituasjon og viktige regionale utviklingstrekk i Nordland innen ni ulike områder; demografi og samfunnsutvikling; levekår; miljø og bærekraftig ut vikling; areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder; næring; utdanning og forskning; he lse og livsstil; kultur; og samferdsel. Del 2 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgave r i Nordland tar for seg utfordringer og muligheter i fylket, samt hvilke ny e planer som skal utarbeides, og hvilke planer som kan gis fortsatt gyldighet eller må revi deres. Del 1 og del 2 er bygd opp på samme måte, bortsett fra at kapitlene levekår, og helse o g levevaner, er slått sammen i del Nasjonale forventninger Nasjonale forventninger til regional og kommunal pl anlegging skal sikre sammenheng mellom nasjonal, regional og lokal planlegging, og bidra til å effektivisere og målrette planleggingen. Disse ble fastsatt ved kongelig resolusj on 12. juni 2015 og omfatter tre områder: Gode og effektive planprosesser Regjeringen vektlegger raskere planlegging av bolig, næring og samferdsel, forenkler plan- og bygningsloven, satser på IKT og styrker det lokale selvstyret. Budskapet er at loven er fleksibel og legger til rette for planlegging etter behov. Samarbeid og gode prosesser skal redusere bruk av innsigelser, og regionalt planforu m er en viktig arena for samordning. Bærekraftig areal - og samfunnsutvikling For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk s terkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Det blir viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer, og ha en aktiv forvaltning av natur- og k ulturminneverdier. Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste verktøy for planlegging av arealbruk og samfunnsutvikling. Samfunns- og arealplanleggingen må bidra til helhetlig e og bærekraftige løsninger som styrker den økonomiske verdiskapingen, konkurransekraften o g den sosiale utviklingen i hele landet. Attraktive og klimavennlige by - og tettstedsområder Befolkningsvekst i byer og tettsteder fører til pre ss på areal og infrastruktur, og gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Samtid ig gir vekst muligheter til å finne nye løsninger for byutvikling, næringsutvikling og tran sport. Det er viktig med et godt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om å få ned klimagassutslippene og å skape velfungerende, trygge og sunne byer og tettsteder. Nærmiljøet er viktig for helse, trivsel og oppvekst. Viktige virkemidler er planretningslinjen e for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, bymiljø- og byutviklingsavtal er, byregionprogrammet, plansatsingen for de største byene og belønningsordningen for gang- o g sykkelveier. 4 Side146

147 2 Demografi og samfunnsutvikling Kapitlet demografi og samfunnsutvikling handler om demografi, tilflytting og rekruttering, og bypolitikk. Dette kapitlet har koblinger til alle fylkesplanens målområder; 1 Livskvalitet, 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner, og 3 Verdiskaping og komp etanse. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og attraktive og klimavennlige b y-og tettstedsområder, er viktige forutsetninger for arbeidet med samfunnsutviklingen i Nordland. 2.1 Utfordringer og muligheter Nordland er et langstrakt fylke med levedyktige bye r, tettsteder og spredtbygde områder. På tross av befolkningsvekst de siste fem årene, går N ordlands andel av Norges befolkning tilbake. Den demografiske sammensetningen er i endr ing og en større andel av befolkningen er i øvre aldersklasser. Det blir færre yrkesaktive for hver pensjonist. Veksten i andel eldre vil ha stor betydning framover. Relativt sett får den s tørst betydning i distriktene. Det vil bli tøffere konkurranse om den kompetente arbeidskrafte n. Innvandring har gitt befolkningsvekst i byer og byo mråder, og har bidratt positivt til befolkningsutviklingen i distriktene. Arbeidsinnvan dringen har gitt en økende arbeidsfør befolkning, ikke minst i byene. Inkludering av arbe idsinnvandrer er derfor blitt et viktigere tema. På tross av innvandringen, bidrar fødselsunde rskudd og innenlandsk flytting til befolkningsnedgang i de spredtbygde regionene. Mang el på kompetent arbeidskraft er også en utfordring i mange distriktsområder. Et kjennetegn ved byen er mangfold. Mangfold bidrar til mer kreative og robuste samfunn. Den økte flyktningsstrømmen vi nå bare ser starten på, gir kommunene utfordringer, først og fremst på kort sikt, gjennom å ta i mot så mange me nnesker på kort tid. Men det gir også muligheter på lengre sikt, ved at distriktene nå og så kan få et større mangfold, økt tilgang på arbeidskraft, økning i folketallet, flere barn, og flere unge mennesker i produktiv alder. Nordland fylkeskommune har i fem år hatt et tilflyt tings- og rekrutteringsprosjekt for å bøte på de demografiske utfordringene og mangelen på arb eidskraft. Tilflyttingsstrategien skal nå rulleres. Attraktivitet er et begrep som ofte brukes for å be skrive en region, en kommune eller et sted. Næringsliv, besøkende og beboere legger vekt på uli ke egenskaper. Et attraktivt bymiljø og attraktive boliger er stadig viktigere for hvor i r egionen folk velger å bosette seg. Det er behov for å jobbe systematisk i forhold til hvordan byene utvikles videre med hensyn til vekstkaft og attraktivitet og hvordan det arbei des med å utvikle sterke bo- og arbeidsmarkedsregioner. Sammen med kommunene i Nordland ar beides det med en by- og regionsenterpolitikk. Ti byer er med i arbeidet. Sa tsingsområder er vekstkraft, attraktivitet, regionforstørring og samhandlingen mellom by og oml and. Å utvikle vekstkraften i næringslivet i Nordland handler om å skape et konku rransedyktig næringsliv. Attraktive byer 5 Side147

148 hvor flere ønsker å leve sine liv, er et viktig sat singsområde i Nordland. Det er en utfordring å skape byer som unge voksne ønsker å bo i. Det jobbe s derfor med å utvikle byenes kvaliteter, tilrettelegge for byvekst og god byplanlegging. Med regionforstørring mener en å utvide boog arbeidsmarkedsregionene, ved at forbedringer i t ransporttilbudet gir kortere reisetid til et regionsenter eller andre viktige reisemål. Effekten av dette kan være at flere områder kommer innenfor et bestemt reiseomland til regionsenteret. Det er et gjensidig forhold mellom utviklingen av byene og distriktene rundt, så arbei det må ha et gjennomgående by/omlandsperspektiv. Det kan ligge store muligheter i et bed re samarbeid mellom by og omland. Det arbeides også med en handlingsplan om bypolitik k for Nordlands samiske befolkning. Arbeidet skal legge til grunn by- og regionssenters utfordringer og muligheter sett i et samisk perspektiv. Fem regionsentre/byer i Nordland er med i arbeidet. Fylkesplan for Nordland ble vedtatt av fy lkestinget i Den har bare hatt en virketid på to år, og en finner det derfor ikke nød vendig å revidere denne i planperioden. 2.2 Prioriterte planoppgaver Tilflyttingsstrategi rullering, oppstart 2017 Regional plan for by- og regionsenterpolitikk ny, oppstart Side148

149 3 Levekår, helse og levevaner Kapitlet levekår, helse og levevaner handler om utf ordringer og muligheter knyttet til helsefremmende arbeid, samt medvirkning og inkluder ing. Dette kapitlet har koblinger til alle fylkesplanens målområder; 1 Livskvalitet, 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner, og 3 Verdiskaping og komp etanse. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser og bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, er viktige forutsetninger for ar beidet med å bedre levekår, helse og levevaner i Nordland. 3.1 Utfordringer og muligheter Den ventede demografiske utviklingen vil ikke bare berøre eldreomsorgen. Den vil i like stor grad påvirke pensjonssystemet, arbeidskraftutviklin gen og mulighetene for å nyttiggjøre seg kompetanse og erfaring fra den økende gruppa pensjo nister. Eldrepolitikk omhandler alle forhold som påvirker eldres levekår. Nordland fylke skommunes eldrepolitikk er nedfelt i Eldrepolitisk program , som skal være en h jelp for kommunale og fylkeskommunale enheter i arbeidet. Andelen unge går ned i Nordland. De unge får overla tt et stort ansvar for det framtidige velferdssamfunnet og må utfordres på å bygge sin sa mfunnskompetanse fra tidlig alder. Det må utvikles et metodemangfold når det gjelder å tre kke de unge aktivt inn i prosesser der de kan påvirke samfunnsutviklingen. Nordland fylkeskom munes ungdomspolitikk er nedfelt i Ungdomspolitisk plattform samt Ungdommens fylkestin gs tiltaksplan. Regjeringen har som mål at Norge skal være universe lt utformet innen At alle kan delta i samfunnet forutsetter at bygninger, arealer, tjen ester og andre aktiviteter i samfunnet er tilgjengelige for alle. Mye er gjort, men fortsatt gjenstår mye arbeid før Nordland er tilgjengelig og inkluderende for alle, uavhengig av funksjonsevne. Handlingsplanen Universell utforming et samfunn for alle, er vedt att for perioden Det er behov for å løfte og styrke fokuset på delta kelse og medvirkning, på tvers av aldersgrupper og funksjonsnivå. Det foreslås derfor å utarbeide en medvirkningspolitisk plan som skal erstatte de eksisterende dokumentene ungdo mspolitisk plattform, eldrepolitisk program og handlingsprogram universell utforming. D ette vil samle, forenkle og synliggjøre eksisterende planer. Det er behov for å fornye høri ngsprosesser og -metoder. Helse påvirkes av en lang rekke faktorer; arv og mi ljø, personlige egenskaper som alder og kjønn og våre levevaner. Den påvirkes også av baken forliggende samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettv erk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller øke risikoen for sykdom. For å fremme helse i befolkningen er det derfor nødvendig med tiltak innenfor en rekke ulike sektor er. Nordland ligger likt som eller nært hele landet på mange helsestatistikker når man korrigerer for forskjeller i befolkningssammensetning. Livssti lssykdommer er imidlertid utbredt i Norge og utgjør et betydelig folkehelseproblem. Flere kil der viser en tendens til økning i psykiske 7 Side149

150 plager. I Nordland synes spesielt unge kvinner å være utsatt. Muskel- og skjelettplager ser ut til å være noe mer utbredt i Nordland enn i hele landet. Få oppfyller de nasjonale anbefalingene for kosthold og fysisk aktivitet, og snusbruken har økt blant unge voksne. Nordland er et av fylkene med høyest andel uføretrygdede og blant fylkene med høyest sykefravær. De vanligste årsaker til sykefravær er muskel-/skjelettlidelser og psykiske plager. Nordland har også høyt frafall fra videregående skole. Dette har stor betydning for arbeidsliv, næringsliv, samfunnsutvikling, samfunnsøkonomi, folkehelse osv. Det er betydelige sosiale forskjeller i helse og levevaner i den norske befolkningen, både blant barn og voksne. En hovedutfordring for folkehelsa er økende sosiale ulikheter i helse. Selvrapportert helse varierer med hensyn til etnisitet, hvor minoritets- eller urbefolkningsgrupper vurderer sin helse som dårligere sammenliknet med majoritetsbefolkningen. Likestillings- og diskrimineringsombudet har påpekt at en av de store utfordringene i møte med offentlige tjenester er språksituasjonen. I tillegg opplever samer å bli diskriminert i møtet med det offentlige helsevesenet gjennom at helsepersonell mangler samiske kulturkompetanse etc. (Likestillingsstatus blant samer, Hansen 2012). Etnisk diskriminering kan føre til helseproblemer. Gjennom folkehelseloven er fylkeskommunen pålagt å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Videre skal fylkeskommunen understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, samt være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Det er behov for å avklare hvordan fylkeskommunen skal følge opp sitt tverrsektorielle ansvar i folkehelsearbeidet. I Nordland har det gjennom flere år vært arbeidet målrettet med å bygge opp sterke allianser for folkehelsearbeidet. 43 av 44 kommuner har pr 2015 inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet. Nordland fylkeskommune er også en av 28 regionale aktører som er medlem av Folkehelsealliansen Nordland. Det ligger store muligheter i å videreutvikle de etablerte nettverkene for å styrke det helsefremmende arbeidet i fylket. Eldrebølgen vil kreve økte ressurser til forebyggende helsearbeid. Det er i tillegg en utfordring at mange vil motta helsehjelpen av hjemmesykepleien. For å få til et strukturert og målrettet arbeid er det behov for å forankre målsettinger, strategier og tiltak i helhetlige planer. Det er behov for å revidere Handlingsplan folkehelsearbeid som grunnlag for folkehelsearbeidet i Nordland. Sentrale tema vil være avklaring av ansvar og roller i folkehelsearbeidet på regionalt nivå, samt prioritering av satsingsområder for den kommende perioden. I tillegg vil det settes et spesielt fokus på utjevning av sosial ulikhet i helse som en av de største utfordringene innen folkehelsearbeidet. Utfordringer innenfor sosiale ulikheter i helse kommer også tydelig fram i tannhelsestatistikken. Utjevning av sosial ulikhet i tannhelse er en av flere faglige utfordringer for 8 Side150

151 tannhelsetjenesten i årene som kommer. Det har gjen nom flere år vært en positiv utvikling i tannhelsen til barn og unge i Nordland, men erfarin ger tyder på en økning i karies blant 5- og 18-åringer. Nordland har de siste årene tatt imot m ange mindreårige enslige flyktninger. Disse inngår som en del av det frie klientell som fylkesk ommunen er lovpålagt å behandle. Det ligger muligheter i å øke inntjeningen i tannhelset jenesten gjennom å behandle et større antall betalende klientell. Dette vil kreve en opprustning av klinikker og utstyr for å gjøre tjenesten attraktiv i konkurranse med det private marked. Økt fokus på inntjening må ikke på noen måte skje på bekostning av de lovpålagte oppgaver. Regjeringen har foreslått å overføre tannhelsetjene sten til kommunene. Det er behov for å utarbeide et styringsdokument for tannhelsetjeneste n i en turbulent tid. 3.2 Prioriterte planoppgaver Medvirkningspolitisk plan deltakelse og medvirkni ng for alle ny, oppstart 2016 Handlingsplan folkehelsearbeid Utjevning av sosia l ulikhet i helse rullering, oppstart 2016 Tannhelseplan for Nordland fylkeskommune ny, opps tart Side151

152 4 Miljø og bærekraftig utvikling Kapitlet miljø og bærekraftig utvikling handler om bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser, klima og vannforvaltning. Dette kapitlet har koblinger til fylkesplanens målo mråde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner, målområde 3 Verdiskaping og kompetanse, o g Arealpolitiske retningslinjer. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og attraktive og klimavennlige b y-og tettstedsområder, er viktige forutsetninger for arbeidet med miljø og bærekrafti g utvikling i Nordland. 4.1 Utfordringer og muligheter En mer bærekraftig utvikling av Nordland må legge e t langsiktig tidsperspektiv og en helhetlig forståelse av samspillet mellom mennesker og natur til grunn. Dette krever felles innsats på tvers av alle sektorer, og må baseres på deltakelse fra et mangfold av grupper og aktører i samfunnet. Nordland er et fylke rikt på n aturresurser. Dette gir muligheter for økt verdiskaping, men fører også til utfordringer relat ert til arealbruks- og forurensningskonflikter. Klimaforandringen krever en dobbelt innsats for båd e å redusere utslipp av klimagasser samt igangsetting av tiltak for å redusere sårbarheten o verfor klimaendringer. God risikoforståelse og beregninger av kost-nytte-effekten i forhold til klimatilpasningstiltak, er avgjørende for å kunne ta klimautfordringene på alvor. Nordland er et industrifylke og har mye aktivitet k nyttet til havneområder og fjorder. Denne aktiviteten gir arbeidsplasser og økonomisk vekst, men fører også med seg utfordringer relatert til klima og miljø. Det er en utfordring å ivareta vassdrag og fjorder med god tilstand, og forbedre tilstanden i vassdrag og fjorder der mi ljømålene enda ikke er oppnådd. Samordning og koordinering mellom sektorer og fagom råder er avgjørende. Regional klimaplan - klimautfordringene i Nordland ble vedtatt av Nordland fylkesting i Det er et behov for å styrke det regionale kl imaarbeidet og integrere dette i et strategisk verktøy med en helhetlig tilnærming til klima, ener gi og miljø. Det foreslås derfor å rullere klimaplanen og samtidig inkludere miljø i planen. Regional vannforvaltningsplan skal i tråd med vannforskriften rulleres hvert 6. år. Forvaltningsplanen for er en rullering av planen som fylkestinget i Nordland vedtok i Forvaltningsplanen gir klare regiona le og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. 4.2 Prioriterte planoppgaver Regional plan - Klimautfordringene i Nordland - rul lering med innlemming av miljø, oppstart 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nord land og Jan Mayen - rullering, oppstart Side152

153 5 Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Kapitlet areal og infrastruktur, natur og friluftso mråder handler om arealforvaltning og infrastruktur for næringsliv, kulturminner og areal forvaltning, og viktige regionale natur-, friluftslivs- og andre rekreasjonsområder. Dette kapitlet har koblinger til fylkesplanens målo mråde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner og Arealpolitiske retningslinjer. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, og attraktive og klimavennlige b y-og tettstedsområder, er viktige forutsetninger for arbeidet med areal, infrastruktu r, natur- og friluftsområder i Nordland. 5.1 Utfordringer og muligheter Arealplanleggingen er et sentralt verktøy for å iva reta og utvikle miljø- og samfunnskvalitetene i fylket. Det er en utfordring å balansere utbygging og målsettingen om å ta vare på viktige naturkvaliteter. Det er god milj øpolitikk å fortette i byer og tettsteder. Imidlertid må den fysisk stedsutviklingen gjøres me d kvalitet slik at viktig grøntstruktur, byggeskikk, kulturminner og kulturmiljøer ivaretas. Gode bymiljøer skapes av mennesker i aktivitet og samarbeid. Det er utfordringer knyttet til å uvikle en bærekraftig by- og stedsutvikling som skal utvikle robuste samfunn til passet et endret klima. Nordlandsnaturen er rik på ressurser og muligheter. Der naturen er rik på ressurser, der har det vært grunnlag for steder for menneskene, næring og utvikling. Slik må det også være i framtiden. Nordlands ressursgrunnlag er under press, og det ligger både utfordringer og muligheter knyttet til forvaltningen av mineraler o g fornybar energi. I kystsonen har vi i dag utfordringer i forhold til bruken av strandsonen (100 metersbeltet) og havområdene langs kysten av fylket. Nordland har også et variert land skap med store verdier, noe som gir utfordringer i forhold til arealforvaltningen. Fylk eskommunen har fullført en landskapskartlegging og en friluftlivskartlegging av fylket. Det bør derfor sees på hvilke muligheter denne nye kunnskapen gir oss i forhold til å videre utvikle den regionale arealpolitikken. En bærekraftig forvaltning av ressursgrunnlaget må være basert på kunnskap og bærekraftprinsippet og balansere hensynetil nærings-, fril ufts-, kulturminne- og miljøinteresser. Forvaltningen må derfor se på hvilke muligheter vi har til å utvikle en arealpolitikk som bygger på føre var-prinsippet, og at utnyttingen i et langsiktig perspektiv skal ha størst positiv gevinst for samfunnet og minst negative konsekvense r for natur- og kulturmiljøet. Byer og tettsteders nærturområder blir sammen med d en uberørte natur tatt mer og mer i bruk. For mange er kontakten med naturen en del av deres trivsel og helse. Mulighetene for tilgjengelige naturområder og ren natur må brukes f or å opprettholde bosettingen og rekruttere nye innbyggere. Dette gjelder blant i forhold til h vilken arealforvaltning man skal ha for å sikre folkehelsehensyn i planleggingen, blant annet med tanke på tilgang til nærturområder og friluftsliv generelt. Klimautfordringer og politiske mål om å redusere kl imagassutslippene har medført en økt fokus på å utvikle en samordnet bolig, areal og tra nsportplanlegging. I 2015 kom det statlige 11 Side153

154 planretningslinjer for dette området. Fortetting av byer og tettsteder er positivt, da bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur legger til rette for en mer miljøvennlig og ressursbesparende byutvikling. Men fortetting av tettsteder og byer fører også i mange tilfeller til at parker og annen grønnstruktur bygges ned, noe som i mange tilfeller svekker omgivelseskvaliteten. Mulighetene for å utvikle en regional politikk innen samordnet bolig, areal og transportplanlegging bør derfor utnyttes. Nye innretninger som kan koples til nettet og som krever økt kapasitet, økt bruk av sosiale medier, og kommunikasjon med offentlige etater og bedrifter, krever at man har tilgjengelig internett. Det gjør at avstanden mellom de som har godt bredbåndstilbud og de utkantstrøkene som ikke har, er økende og fører til et alvorlig digitalt klasseskille. Den norske stat har hatt som utgangspunktet at utbygging av digital infrastruktur ikke er en offentlig oppgave, her skal markedskreftene råde. Det er likevel en erkjennelse av at disse aktørene ikke vil løfte denne infrastrukturen til det nivå som et velfungerende samfunn trenger. Nordland fylkeskommune må fortsatt ha som mål å sikre høyhastighetsbredbånd og mobildekning til flest mulig innbyggere, næringsliv og tilreisende. Utfordringen bli å sikre robuste løsningsalternativ for framtida, basert på kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Fra kom en ny tilskuddsordning for bredbånd, som erstattet den tidligere ordningen med rammetildeling fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) til fylkeskommunene. Det er Nkom som skal vurdere søknadene fra kommunene og forvalte ordningen etter at fylkeskommunene selv har behandlet og rangert søknadene fra eget fylke. Dette er en betydelig endring i fylkeskommunens rammebetingelser og må føre til en rullering/oppdatering av fylkeskommunens strategi for bredbåndsutbygging. Ressurssituasjonen i kommunene mht folk, kompetanse og økonomi, er en vedvarende utfordring med tanke på tilrettelegging for videre utvikling av næringslivet i kommunene. Både innen generell arealplanlegging, vann og avløp, og bredbånd, viser det seg at kommunene generelt ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse eller ressurser. De taper derfor i konkurransen med mer ressurssterke kommuner i andre deler av landet. Eksempelvis er det et stort behov for økt satsing på å rekruttere og beholde riktig kompetanse for å løse oppgavene som gjenstår for å få godkjente vannverk. Selv større kommuner med stort fagmiljø sliter med å få kvalifisert personell på grunn av lav utdanningstakt innen vann og avløp. Samfunnet er i stadig endring, og økende boligbygging, næringsetablering og infrastruktur er arealkrevende. Endringene i våre fysiske omgivelser kan lett komme i konflikt med verneverdige kulturminner. Fraflytting fra distriktene og inn til byer og større tettsteder fører på sikt til omfattende endringer i kulturlandskapet, samtidig som tilflytting til sentrale strøk utgjør et større press på kulturminnene i disse områdene. Kulturminnene er også sårbare for klimaendringer. Dette er ikke uproblematisk for kulturminneforvaltningen. Det er ei utfordring at kunnskapen om særlig nyere tids kulturminner i dag er lite systematisert, og det mangler et overordnet styringsredskap. For at kulturminner skal kunne ivaretas i henhold til nasjonale og regionale mål, må kulturminnene inngå som premissleverandører i arealplanleggingen. Kartlegging av kulturminner gjennom regionvise 12 Side154

155 kulturminneregistreringer, vil gjøre Nordland fylke skommune og andre planleggende myndigheter bedre rustet til å ivareta Nordlands vi ktige kulturarv og til å møte nasjonale målsetninger. Kulturminner av nasjonal og regional verdi identifi seres og søkes bevart, også kulturminner og kulturminnemiljøer uten formelt vern etter beste mmelsene i henholdsvis kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Det er videre viktig å s tøtte opp under kommunenes arbeid med utarbeidelse av egne kulturminneplaner og -registre ringer. Det er et nasjonalt mål at innen 2020 skal det foreligge oversikter over verneverdig e kulturminner og kulturmiljø for hver kommune som grunnlag for å prioritere et utvalg tas vare på. Erfaringer fra det tidligere verdiskapingsprogramme t for kystkultur har vist at kulturminner som tas i bruk også gir godt vern. Det er en utford ring å ta større del av vår kulturarv i bruk til positiv utvikling framover. Et godt kunnskapsgrunnlag med gode kartfestinger og tilstandsvurderinger er en forutsetning for å velge ut et representativt utvalg av kulturmi nner som skal søkes vernet i møtet med ulike utfordringer i overskuelig fremtid. Utarbeidelse av regionale registre, slik det tidligere er gjort for Lofoten og Sør-Helgeland, er en av stragiene fo r å tette hull i kunnskapsgrunnlaget. Utfordringer i dag er endringer i klimaforhold, are alutnyttelse og bosettingsstruktur som stiller nye krav til vedlikehold, synliggjøring og formidling. Nye kulturminnetyper må erkjennes og defineres. Dette innebærer også kompet anseutvikling og kunnskapsoverføring. En regional kulturminneplan for Nordland skal peke ut innsatsområder for fagseksjonen Kulturminner i Nordland framover. Kystnære farvann er arnested for viktige og til d els konkurrerende næringsinteresser som fiskeri og havbruk. For best mulig å legge til rett e for en balansert bruk av kystsonen, vil bruk av regionale eller interkommnale kystsoneplaner vær e viktige verktøy. 5.2 Prioriterte planoppgaver Arealpolitikken for Nordland (kap. 8. i Fylkesplan for Nordland) revidering, oppstart 2017 Regional kulturminneplan for Nordland ny, oppstar t 2017 Kulturminneregistrering Kulturminner på Indre Hel geland ny, oppstart 2016 Kulturminneregistrering ny region, oppstart Bredbåndsstrategi rullering, oppstart 2016 Program Bedre Vann ny, oppstart Interkommunale kystsoneplaner 13 Side155

156 6 Næring Kapitlet næring handler om sysselsetting, internasj onalisering, fiskeri og havbruk, industri og mineraler, petroleum, reiseliv og kulturnæringer, o g landbruk. Dette kapitlet har koblinger til fylkesplanens målo mråde 3 Verdiskaping og kompetanse. De nasjonale forventningene gode og effektive planp rosesser og bærekraftig areal-og samfunnsutvikling er viktige forutsetninger for arb eidet med næringsutvikling i Nordland. 6.1 Utfordringer og muligheter Havbruk er en av fylkets viktigste næringer, samtid ig som potensialet for videre vekst regnes som stort. Fortsatt vekst må være bærekraftig, og e n eventuell ekspansjon vil kunne begrenses av flere faktorer som arealtilgang, tilgang på esse nsielle fôrråver og miljø, herunder fiskesykdommer og lakselus. Noen av de marine ressu rsene med antatt stort anvendelsespotensiale er alger, både mikro- og makroalger (tan g og tare). Dyrking av alger vil derfor bli et viktig fokusområde framover. En av begrensningen e for videre vekst innen havbruk, er tilgang på marine oljer, og særlig mikroalger, som kan vise seg å bli en viktig råstoffkilde i så måte. Også makroalger har viktige bruksområder, men algeråstoff framskaffes i dag hovedsakelig gjennom høsting av viltvoksende arter. Kystnære farvann er arnested for viktige og til d els konkurrerende næringsinteresser som fiskeri og havbruk. For best mulig å legge til rett e for en balansert bruk av kystsonen, vil bruk av regionale eller interkommnale kystsoneplaner vær e viktige verktøy. Reiselivsnæringen står i dag ved et paradigmeskift. Næringen er i ferd med å omstilles fra å være en leverandør av transport og overnatting, til å bli en næring som leverer helhetlige opplevelser ut fra kundenes ønsker og behov. Det kreves nye grep for å utvikle en konkurransedyk tig opplevelsesnæring. Dette gjelder både i forhold til produktutvikling, markedsføring og øk t verdiskaping. Ofte er det snakk om nyskaping i et samspill mellom offentlige aktører s om tilretteleggere, reiseliv, samferdsel, natur-, kultur-, matopplevelser m.m. Dette innebære r å utvikle ny kunnskap og virkemidler som møter de utfordringene som næringen har. I denn e sammenheng er det sentralt å få til et godt samspill mellom opplevelsesbedriftene, kunnska ps- og forskningsmiljøene og det offentlige virkemiddelapparatet. Mineralnæringen er en utpreget distriktsnæring som bidrar til å sikre bosetting, skape arbeidsplasser og gi betydelige ringvirkninger både i Nordland og i Nord-Norge. Selv om noen av mineralene er viktige råstoffer i den kraft foredlende industrien, så er det en betydelig eksport til andre land. Noen av mineralene og produ ktene er unike i internasjonal sammenheng, og krever høy kompetanse for å utvinnes. Pote nsialet for å finne nye forekomster er store. Nordnorsk råd ønsker å lage en mineralstrate gi for Nord-Norge, der man synliggjør det potensialet som disse ressursene utgjør. Strategien vil også peke på viktige rammebetingelser og tiltak for å utløse dette potensialet, bl.a. beh ovet for geologiske data, tilgang til kompetanse, oppbygging av nasjonale FoU-miljøer og tidsbruken ved planprosesser. 14 Side156

157 Nordland har et av de sterkeste maritime miljøene i landet, og den maritime næringen i fylket er stor og stadig vekst. Nordland har i dag ca. 12 % av landets sjøfolk, og en sterk maritim næring med sterke rederier i front. Maritim næring har stor vekstkraft i Nordland, og vi har her mulighet til ytterligere å styrke satsingen mot rekruttering/kompetanseheving innenfor det maritimt relaterte næringslivet. Fylkeskommunen har det siste året satset stort når det gjelder kompetanse innenfor maritim sektor. Spesielt gjenno m de maritime fagskolene, men også i forhold til Universitetet og Maritim campus. En mar itim strategi vil synliggjøre næringens betydning, og gi innspill til en nasjonal politikk for en fortsatt positiv utvikling av sektoren. En stor del av petroleumsaktiviteten i Norskehavet skjer utenfor kysten av Nordland. Basene i Sandnessjøen og Brønnøysund gir viktige arbeidsplaser fra denne aktiviteten. Likevel har leverandørindustrien begrensede leveranser, noe som forsterkes med den lave oljeprisen og nedgang i aktivitet i næringen. Leverandører til ol jenæringen i Nordland står overfor store utfordringer i årene som kommer. Nordland fylkeskom mune ønsker derfor å legge fram en ny og oppdatert strategi basert på den tidligere «Ring virkningssstrategi for petroleumsnæringen i Nordland» og den utviklingen vi nå ser i denne bran sjen. Det ble utarbeidet en nordområdestrategi i 2006, og det er behov for å revidere den. Det er i hovedsak seks områder som vil være viktige i den ny e nordområdestrategien. FoU er grunnsteinen for mye av utviklingen i nord. Her er det viktig å styrke aktørene i Nordland ytterlige. Videre er sikkerhet og beredskap et sent ralt område for fylket, både knyttet til kyst, hav og land. Endret klima vil gi nye utfordringer f or ressursforvalting og bærekraftig utvikling. Næringslivet med de store industribedrif tene i Nordland har videre en noe annen innretning enn næringslivet i andre deler av nordom rådene. Forsvaret er viktig for Nordland, også knyttet til styring og strategi. Rammebetingel ser som beskatning, arbeidsgiveravgift og andre områder knyttet til nasjonalovgiving, er og så sentralt i arbeidet. Gjennomsnittsalderen for bonden øker og landbruksnæ ringen sliter med rekruttering. Færre unge søker seg til landbruksnæringen og tilgangen p å landbrukseiendommer er begrenset. Undersøkelser blant gårdbrukere i Nordland viser at svært mange gårdsbruk i dag ikke har en plan for kommende eierskifte. Nordland har en høy a ndel leiejord. Tall fra 2010 (SSB) viser at 80 % av driftsenhetene i Nordland tar i bruk lei ejord. Dette medfører stor transportkostnader for bøndene. Skogeierne mangler økonomiske incentiver for skogpl eie og avvirkning. Dette påvirker aktivitetsnivået i skogbruket i Nordland og medføre r at skogressursene ikke i tilstrekkelig grad blir utnyttet som næringsvei. Det største beho vet i forhold til infrastruktur ligger i forhold til vei og tilhørende fergesamband. For sko gnæringen er det også behov for gode og tilpassede utskipningskaier for å gi avsetning og m arkedstilgang av virke fra kystskogbruket. Med lokalmat og grønt reiseliv har det vært jobbet systematisk i Nordland over flere år. Det har blitt flere tilbydere innenfor begge næringene. 6.2 Prioriterte planoppgaver Regional plan for landbruk ny, oppstart 2016 Mineralstrategi for Nord-Norge ny, oppstart Side157

158 Nordområdestrategi ny, oppstart 2016 Ringvirkningsstrategi petroleum rullering, oppsta rt 2016 Maritim sektor ny, oppstart 2016 Strategi for reiselivs- og opplevelsesnæringa rul lering, oppstart 2015 Strategi for verdiskaping ved høsting og dyrking av alger ny, oppstart Side158

159 7 Utdanning og forskning Kapitlet utdanning og forskning handler om grunnopp læringen, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning og forskningsak tivitet i Nordland, minoritetsspråklige og tilrettelegging av opplæring i arbeidslivet. Dette kapitlet har spesielt koblinger til fylkespla nens målområde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner og målområde 3 Verdiskaping og kompetan se. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser og bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, er viktige forutsetninger for ar beidet med levekår i Nordland. 7.1 Utfordringer og muligheter Nasjonale mål for videregående opplæring sier at el ever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring, at elevene skal mestre grun nleggende ferdigheter, og at elevene skal ha god faglig kompetanse og et godt utviklet læring smiljø. Nordland har en godt utbygd struktur med videregåen de skoler der det er satses betydelig på oppgradering av skolebygg. Elevtallet er synkende. Det vil bl.a. gi utfordringer i årene framover når det gjelder dimensjonering og tilrette legging av tilbud i distriktene. Økt innvandring vil også påvirke kapasitetsdimensjoneri ng og tilbudsstruktur i årene som kommer. Det har de siste årene vært en målrettet satsing på bedre læringsutbytte og økt gjennomføring i videregående opplæring, der resultatene nå indikere r ei positiv utvikling. Det er samtidig behov for ytterligere forsterket innsats på å bedre gjennomføringen, spesielt innen yrkesfag. Tidlig innsats i barnehage og grunnskole, med opplæ ring i bl.a. grunnleggende ferdigheter, språk og realfag, er en viktig forutsetning for vid ere utdanning. Det er behov for et styrket samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler for å lette overgang mellom skoleslagene, og det er inngått samarbeidsavtaler m ellom skoleslagene for å tilrettelegge for god sammenheng og økt gjennomføring. En forsterket innsats når det gjelder helsefremmende arbeid i skolene med vekt på livsmestring, trivsel, læring og fysisk aktivitet, kan også gi muligheter for ei positiv utvikling. Det pågår et omfattende samarbeid mellom skoler og arbeidsliv, men det er samtidig behov for å forsterke og bedre systematikken i dette. Det er derfor igangsatt et prosjekt der samarbeidet skal bidra til økt relevans i undervisn ingen, flere læreplasser og at elevene får et godt grunnlag for å ta kunnskapsbaserte utdanningsv alg. Utvikling og bruk av et nasjonalt digitalt verktøy er en viktig del av dette. Elevenes lovfestede rettigheter om tilbud til skole plass innen ett av tre valg, gir utfordringer for dimensjoneringen av utdanningstilbudene i forho ld til arbeidslivets behov. Dette er en av årsakene til at det er manglende samsvar mellom utd anningstilbud og arbeidslivets behov. Samtidig er noen bransjer og bedrifter ikke bevisst e på viktigheten av å legge til rette for læreplasser. Dette gir mangel på læreplasser i fler e fag, mens det i andre utdanninger er mangel på søkere. 17 Side159

160 Det er videre behov for å forsterke arbeid med kompetanseutvikling i arbeidslivet og for å tilrettelegge for opplæring i samsvar med behovet. Det gjelder både kortere kurs og utdanning innen videregående opplæring, fagskole og høyere utdanning. Voksne har behov for et tilrettelagt og desentralisert tilbud der man kan kombinere utdanning med arbeid. Nettskolen i Nordland er i dag et viktig tilbud for å imøtekomme behovet. I framtida må det vurderes om nettskolen bør ha et større tilbud til også ungdomsrettselever. Økt tilflytting av samisk befolkning til byer og større tettsteder, vil gi økt behov for samisk fjernundervisning, både i forhold til elever i grunn- og videregående skole. Det er også et stort behov for samiske lærere og samiske læremidler. Nordland har en godt nettverk av regionale karrieresentre. Det pågår i dag en utprøving med sammenslåing av karrieresentre og lokale studieverksted. Nasjonalt utredes det hvordan den livslange karriereveiledningen kan styrkes. I fylkesrådets politiske plattform er det lagt til grunn at det skal fremmes en helhetlig melding om videregående opplæring. En slik melding vil kunne omhandle en oversikt over gjeldende planer og strategier, en vurdering av oppnådde resultater og behov for målrettede tiltak innen ulike områder, inkludert hvilke planer som bør utarbeides i planperioden. Hvilke utdanningstilbud som skal tilbys, er et viktig felt, med en del strategier og planer som bør revideres. Aktuelle plansaker vil være dimensjonering av utdanningstilbud ved de videregående skolene, behov for satsing på nye programfag (eks. fremmedspråk, praktisk/ estetiske fag), tilbud til voksne og videre utvikling av Nettskolen i Nordland. Det vil videre være behov for å utarbeide en strategi for organisering og utvikling av fagskolene i fylket. Når det gjelder opplæringens innhold og kvalitet, er det behov for å evaluere og revidere nåværende strategi for «Bedre Læring». Det bør i dette vurderes om det også skal lages en egen plan for fag- og yrkesopplæringen. Evaluering og videre utvikling av strategi for kompetanseutvikling av ansatte, handlingsplan for digital kompetanse, plan for kvalifisering av minoritetsspråklige, er andre aktuelle planoppgaver i perioden. Et annet viktig område er arbeid med regional utvikling og rollen som videregående skoler, fagskoler, studieorganisasjoner, høyere utdanningsinstitusjoner, karrieresentre og andre kan spille. Et systematisk arbeid med kompetanseutvikling i distriktene, samt å bedre balansen mellom tilbud og etterspørsel av kompetent arbeidskraft til det regionale arbeidsmarkedet, er påkrevd. I dette inngår å utvikle en hensiktsmessig kompetansemeglerfunksjon innen utdanning. Nordland ligger fortsatt under landsgjennomsnittet når det gjelder andel personer med høyere utdanning. Selv om det har vært en økning av antall studenter ved universitets- og høyskolesektoren i fylket, har veksten vært 50 % lavere enn på landsbasis. Fusjon og etablering av Universitet Nordland, samt videre utvikling av Campus Helgeland, kan gi en positiv utvikling når det gjelder å tilby attraktive studietilbud i fylket. Kompetansenivået i fylket påvirkes i stor grad av etterspørselen etter arbeidskraft i bedrifter og offentlige 18 Side160

161 virksomheter. Tilrettelegging og bestillingskompeta nse i virksomhetene, samt dialog mellom tilbydere av utdanning og virksomhetene, vil være s entralt for å øke kompetansenivået. Nordland har 1,2 % av landets samlede FoU-aktivitet og er fortsatt blant fylkene med lavest aktivitet i landet. Samtidig har det vært en sterke re vekst i utviklingen av forskeraktivitet målt i kr pr innbygger enn gjennomsnittet for landet, de r tildelinger fra Norges forskningsråd til Nordland har økt betydelig de siste årene. For å øk e aktiviteten i Nordland er det nødvendig fortsatt å satse på utvikling av forskningskapasite t, både i virksomhetene og i institusjonene. Utnyttelse av ulike finansieringsordninger, blant a nnet forskningprogrammer og oppbygging av sentra (SFI senter for fremragende innovasjon og SFF senter for fremragende forskning), vil være sentrale satsinger på dette feltet. Nåværende FoU-strategi Nordland er for perioden , mens felles FoU-strategi for Nord-Norge , må revideres i planperioden. 7.2 Prioriterte planoppgaver Det må i første omgang prioriteres å utarbeide en m elding om videregående opplæring i løpet av Denne bør konkludere med hvilke strategier og planer som bør utarbeides i planperioden. I tillegg må det utarbeides noen stra tegier og planer når det gjelder fagskolene og forsknings og utviklingsarbeid. Følgende planer kan være aktuelle: Struktur og tilbud i videregående opplæring ny, o ppstart 2016 Organisering og drift av fagskolen i Nordland ny, oppstart 2016 Handlingsplan for arbeid med minoritetsspråklige rullering, oppstart 2016 Handlingsplan digital kompetanse i videregående sko ler rullering, oppstart 2016 Regional kompetanseutvikling i distriktene ruller ing, oppstart 2016 Strategi for Bedre læring - herunder arbeid med fag - og yrkesopplæringen og kompetanseutvikling av ansatte rullering, oppstar t 2017 Nettskolen i Nordland, status og videre organiserin g rullering, oppstart 2017 Strategi for livslang læring inkludert videregåen de opplæring for voksne rullering, oppstart 2017 FoU-strategi for Nord-Norge rullering, oppstart Side161

162 8 Kultur Kapitlet kultur handler om kunst, idrett, kulturmin ner, arenaer og møteplasser. Dette kapitlet har koblinger til fylkesplanens målo mråde 1 Livskvalitet og 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner. De nasjonale forventningene gode og effektive planp rosesser og bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er viktige forutsetninger for arb eidet med kultur i Nordland. 8.1 Utfordringer og muligheter De siste årene har det blitt ferdigstilt flere nye kulturbygg i Nordland, og flere er under planlegging. Dette er positivt for befolkningen og kulturlivet i Nordland. Det byr også på flere utfordringer som krav til kompetanse på ny teknolog i og publikumsutvikling. I takt med kvalitetshøyning stiller utøverne også større krav til den praktiske gjennomføringen av et arrangement. Som et eksempel på tiltak har Nordland fylkeskommune et tilbud for ungdom innenfor feltene arrangør, lys, lyd og flerkamerapr oduksjon. Målet er å gi et kompetanseløft for ungdom i Nordland og gjøre oss konkurransedykti ge på disse områdene. Innenfor kulturnæringener det mangel på kommersie ll og administrativ kompetanse blant kunstnere og kulturutøvere. Få identifiserer seg so m entreprenører, og mange finner mulighetene for finansiering uoversiktlig og kompli sert. Det er også mangel på virkemidler, noe som medfører at kunstnere hemmes i å produsere kunst, og at denne kan formidles til større deler av befolkningen, også utenfor sentrale strøk og institusjoner. Derfor er det viktig å få på plass et finansieringsprogram for visuell kun st, utrede muligheter for å få en filial av Nordnorsk kunstmuseum til Nordland og videreutvikle Artist in Residence-ordninger. Virkemiddelapparatet er heller ikke tilpasset kultu rnæringens egenart. For at Nordland fortsatt skal kunne kalle seg et kulturfylke, er det viktig å bli enige om hvilke løft som skal gjøres på kulturfeltet gjennom å få på plass en kulturstrateg i. Den kulturelle skolesekken i Nordland har utviklet "Nordlandsmodellen", som har gjort Nordland til et foregangsfylke. Nå må det utvikles en strategi for å kunne møte endringer som skjer på nasjonalt plan, samt styrke tilbudene i vi deregående skole. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs, og det er en særlig utfordring å legge til rette for bruk på en bærekraftig måte. Det krever godt samarb eid med aktører innen næringsliv, reiseliv, frivillige organisasjoner, grunneiere og andre offentlige instanser. Endringer i bosettingsmønsteret medfører store endringer i land skapet som kulturminnene er en del av, og på tross av målrettede økonomiske virkemidler kan b evaringsarbeidet i fraflyttede områder på sikt bli en stor utfordring. Kulturlandskapet er av hengig av fortsatt drift for å bestå, det samme prinsippet om bruk gjelder for bygninger og anlegg. I tillegg til økt fraflytting og endring av bosetti ngsmønster er det også et problem at et stort antall bygninger, som også er en del av kulturarven, nå står for forfall. Denne bygningsmassen representerer store økonomiske verdier, og bør akti veres for ny bruk. Et godt kunnskapsgrunnlag med gode kartfestinger og tilstandsvurderi nger, er en forutsetning for å velge ut et 20 Side162

163 representativt utvalg av kulturminner som skal søkes vernet i møtet med ulike utfordringer i overskuelig fremtid. Utfordringer i dag er endringer i klimaforhold, arealutnyttelse og bosettingsstruktur, som stiller nye krav til vedlikehold, synliggjøring og formidling. Nye kulturminnetyper må erkjennes og defineres. Dette innebærer også kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring. En ny regional kulturminneplan for Nordland vil peke ut innsatsområder for Kulturminner i Nordland framover, slik det er konkludert med i arealkapittelet. Idretten er vår største folkebevegelse. Idretten gir barn, ungdom og voksne tilbud om personlig utvikling, samspillsmuligheter og sosialt fellesskap gjennom trening, konkurranseaktivitet og dugnadsarbeid. Det er et mål at alle skal ha mulighet til å delta i idrettsaktiviteter. Samtidig sliter idretten med et stort frafall, spesielt i aldersgruppa år. Idretten har behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er behov for å avklare roller, ansvarsfordeling og samarbeidsformer mellom ulike regionale aktører, herunder fylkeskommunens roller og ansvar knyttet til idrett, idrettsanlegg, støtte til idrettsarrangementer mv. Kommunenes rolle i kulturlivet har de seinere årene endret karakter fra arrangør til tilrettelegger, og kommunene må ha evne til å reagere og respondere kjapt på de endringer som skjer, både regionalt og internasjonalt. Kultur blir i stadig større grad bevisst brukt som virkemiddel knyttet til andre sektorer og for å nå andre mål. Det vil være nyttig å få mer statistikk og kunnskap om blant annet hvilken betydning det stadig økende antall festivaler har for utviklingen av kultur og kulturnæringer i lokalsamfunnene. På grunn av bosettingsmønsteret i Nordland er transport til kulturarrangement en utfordring. Mye kan turnere, men ikke alt. Dersom man ønsker å øke tilgjengeligheten for barn, unge og eldre, kan utviklingen av ordninger for en god og bred kulturtransport være en vei å gå. Bærekraftige løsninger er en utfordring. Det har vist seg at ordninger som Kulturkortet for ungdom, bidrar til økt tilgjengelighet og gir ungdom større mulighet til å delta på ulike kulturarenaer. Det er en omfattende aktivitet i frivillige lag og organisasjoner i Nordland innen en rekke samfunnsområder. Ikke minst gjelder dette arbeidet med barn og unge. Nordland fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor. Dette er det viktig å ta vare på, samtidig som samarbeidet må tilpasses og gjenspeile de endringer som skjer innenfor frivillig sektor og de oppgaver fylkeskommunen til enhver tid har. Frivillighetsplan Nordland er vedtatt for perioden Det er behov for å rullere planen i kommende planperiode. Kulturarbeidet bidrar til å styrke lokalsamfunn og regioner. Arkiv, bibliotek og museum (ABM) er viktige verktøy i dette arbeidet. Regional plan for bibliotek i Nordland ble vedtatt i 2015, men det er behov for planer og strategier som kan forankre en regional politikk innen arkiv og museum. Arkiv, bibliotek og museumsinstitusjonene er viktige arenaer og redskaper for å fremme kulturopplevelser og kunnskap. For den enkelte er dette grunnlag for livslang læring og identitetsbygging. 23 handelsstedsarkiver fra Salten og Lofoten er nå ført inn i Norges 21 Side163

164 dokumentarv, den norske delen av UNESCOs "Memory of the world"-register. Handelstedsarkivene gir hele Norge tilgang til hist orisk forankring og identitet, samt kunnskap om landets viktigste inntektskilde gjennom tidene. Samtidig er det utfordringer i forhold til hvordan privatarkiver sikres for framtida. Hvilke arkiver må samles inn for å dokumentere fylkets sam funnsutvikling over tid (kvinnearkiver, multikulturelle, etnisitet, politiske partier mv.)? Det ligger en mulighet i å formidle arkivenes betydning for demokratiforståelse, rettighetsdokume ntasjon og identitetsforståelse. Fylkeskommunen styrer ikke museene, men har represe ntanter i de tre konsoliderte museene i fylket og tildeler 20 % av de årlige driftsmidlene. Videre ønskes det fra museene alltid økonomisk støtte fra regionale myndigheter ved muse ale investeringer. Fylkeskommunen kan gjennom en strategi for museumsfeltet gripe mulighe tene som ligger i å utvikle museenes rolle innen øvrige områder som Nordland fylkeskommu ne arbeider med, som næringsutvikling, og da særlig innen reiseliv. 8.2 Prioriterte planoppgaver Idrettsstrategi for Nordland ny, oppstart 2016 Frivillighetsplan Nordland rullering, oppstart 2017 Plan for Den kulturelle skolesekken rullering, o ppstart 2016 Handlingsplan for visuell kunst rullering, oppsta rt 2016 Plan for arkivfeltet ny, oppstart 2017 Strategi for museumsfeltet ny, oppstart 2016 Kulturstrategi ny, oppstart Side164

165 9 Samferdsel Kapitlet handler om luftfart, jernbanene, sjøfart o g fiskerihavner, kollektivtrafikk og skoleskyss, og veg. Dette kapitlet har koblinger til fylkesplanens målo mråde 2 Livskraftige lokalsamfunn og regioner og målområde 3 Verdiskaping og kompetanse. De nasjonale forventningene; gode og effektive plan prosesser og bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, er viktige forutsetninger for ar beidet med samferdsel i Nordland. 9.1 Utfordringer og muligheter Nordland har, som et kystfylke med mange øysamfunn, store utfordringer både med hensyn til person- og godstransport. Nordland har byer og regi onssentre med vekstproblematikk, som gir betydelige transportutfordringer. Fylket har på den annen side, store arealer med spredt bosetning, som gir helt andre utgangspunkt for tran sportutfordringer. Transportplan Nordland, som nå er under rullering, formulerer mål og strategier som gir føringer for et framtidig godt transportsystem, båd e i bymessige områder og i distriktene, og ligger til grunn for kommunenes og regionenes planl egging på samferdselsområdet. Nordlands geografi, topografi og demografi gir mang e kommunikasjonsmessige utfordringer, mulige flaskehalser og ulike behov for transport. Behovet for samordning av transporttilbudene; vegsy stem, sjøtransport, jernbane og luftfart, i en samlet plan, er viktig for å kunne oppnå et best mulig tilbud til befolkning og næringsliv. Både infrastruktur og ruteplanlegging er viktige st ikkord. Begrepet "regionforstørring" knytter seg i første r ekke til tilgjengelighet for innbyggerne til arbeidsplasser og servicetilbud. Utvikling av trans portinfrastruktur, samt et effektivt og godt transportsystem for næringslivet og godstransporten i Nordland, er viktige tema. Nasjonale føringer for miljø og utslipp, er viktige ledetråder når vi skal arbeide med transport og samferdsel. Nordland representerer et transittområde for trafik k både på land og på sjø. I tillegg har regioner i våre områder stor interaksjon på ulike s amfunnsområder med Troms, Nord- Trøndelag og ulike regioner i Sverige. I prosessen rundt transportplanen skal derfor sammenhengene mot grenseområdene tas opp. Kortbanerutene (FOT-rutene) fungerer i dag bra i No rdland. Dersom man i framtida slutter å produsere fly som kan bruke 800 meters baner, vil f lere av dagens flyplasser måtte legges ned. En nedlegging av flyplasser blir i så fall en utfor dring for mange av dagens brukere av disse flyplassene. Mer kjente utfordringer er å bedre det kommersielle rutetilbudet innenlands, og å få i stand enkelte direkteruter til utlandet og fly transport fra Nordland av bl.a. fersk fisk. Spesielt på Helgelandskysten er det dessuten en utf ordring å få flyrutene til å korrespondere med ferge-/hurtigbåtruter. 23 Side165

166 Næringsaktører og reisende legger til grunn at toge t er forutsigbart og effektivt. Nordland har hatt en positiv næringsutvikling de siste tiårene, og transport av gods forventes å øke også framover. Dette kan bl.a. leses ut av Nærings- og g odstrømsanalyse for Nordland (mai 2015). Dersom jernbanenettet i Nordland skal være et seriø st alternativ for frakt av gods, kreves både strakstiltak og mer langsiktige tiltak for å øke ka pasitetsutnyttelsen på banestrekningene. I dag er begge banenettenenkeltsporet og flere ti ltak må gjennomføres for å møte økt trafikk. Infrastrukturen må styrkes med flere krysningsspor eller dobbeltspor. Begge banestrekningene er en del av en intermodal transportløsning, hvor b ane er samordnet med vei- og sjøtransport. Dette vil kreve planmessig utvikling av havner og g odsterminaler til gode logistikkknutepunkt. Gods fraktet på bane er i utgangspunkte t en bærekraftig transportløsning. Ofotbanen er elektrifisert og utgjør derfor et milj øvennlig transportalternativ. Togene på Nordlandsbanen blir i dag drevet av diesellokomotiv, og vil kreve nytenkning og endringer for å tilfredsstille miljøkravet. Det en utfordring å få gjennomslag nasjonalt for at kapasiteten på Ofotbanen skal være tilstrekkelig for framtidas godsbehov. Dette må fan ge opp både en forventet sterkt økende malmtransport og øket transport med ARE- og NRE-tog. Ikke minst er frakt av fersk fisk forventet å øke sterkt framover. I tillegg må det v ære rom for stabil avvikling av dagens persontogruter. For Nordlandsbanen er utfordringen å få fjernstyringen på plass så fort som mulig og ellers få gjennomslag nasjonalt for nødven dige forbedringer for økt kapasitet som igjen vil sikrere, raskere og mer pålitelig framfør ing. Men godsframføringen er også avhengig av et godt godsterminalsystem (som kan brukes av fl ere transportører) og riktig vognmateriell. Meråkerbanen har fått økt maksimal aksellast og bli r elektrifisert, sammen med Nordlandsbanen nord til Steinkjer. De elektriske banene kan bruke lokomotiver som er sterkere enn diesellokomotivene og som skal kunne utnytte en git t energimengde mer effektivt enn diesellokomotiv. For å unngå miljøavgifter og sikre mer miljøvennlig transporterte fiske- og andre varer på Nordlandsbanen er det ønskelig å få Nordlandsbanen elektrifisert. Det er en utfordring å få nasjonalt gjennomslag for utbygging av sikre og godt merkede hurtigbåtleder i Nordland. Ansvaret for forvaltning og sikkerhet i de fleste hurtigbåtleden er i dag jfr. havne- og farvannsloven kommunenes ansvar. Det bør arbeides for at staten overtar dette ansvaret. Det er videre en utfordring å sikre farleder for den alminnelige skipsfarten. I de fleste distriktskommuner ser vi en jevn tilbak egang i antallet elever noe som fører til at skolerutene dekker stadig mindre av kommunenes geog rafi. Samtidig bor det i disse områdene en del mennesker som da får et svært begrensetran sporttilbud. Det svært begrensede tilbudet i skolens ferier blir også rapportert å være en sær lig utfordring for flere reiselivsbedrifter. Når turistsesongener på sitt beste, er rutetilbudet p å et minimum. Samferdsel i Nordland har krav til rammereduksjon i kommende planperiode. For å imøtekomme krav om besparelser det nødvendig med strukturelle endringer. Det lages i disse dager strategier for å redusere kostnadsnivåe t. Flere faktorer er imidlertid vanskelig å forutse disse kan være utviklingen i drivstoffprise ne, passasjer- og inntektsutviklingen, resultat av anbudsprosesser, kostnadsutvikling for anløp, ekspeditører og godstransport, og strukturendringer i skolen. 24 Side166

167 Hovedutfordringene for vegnettet i Nordland er å ut vikle det til et sikkert, effektivt og forutsigbart transportnett for personer og varer. Sikkert ved at det ikke skjer ulykker som medfører skade på mennesker eller materiell. Effektivt ved at ulike transportmiddel kan utnytte sin kapasitet for eksempel tillatt aksell ast på lastebiler og vogntog. Forutsigbart ved at transport ikke blir hindret av ras eller andre h endelser på vegnettet. Riksveger i Nordland har et vedlikeholdsmessig forf all som grovt stipulert utgjør et behov på mellom 3,4 5,6 mrd kr. For å oppgradere alle riks veger til vegnormalstandard (bredde og kurvatur) i fylket, trengs det et langt større belø p, med behov for ytterligere mrd kr. Det er behov for rassikring av riksvegene for ca. 500 m ill. kr, der hvor det er høyest risiko for ras. Ca. 20 % av samlet fylkesveglengde har ikke tillatt aksellast 10 tonn. Det gjør at lastebiler og vogntog ikke kan utnyttes mest mulig effektivt. Fla skehalsene i de fleste tilfeller er bruer som ikke er dimensjonert for større belastning. Ca. 60 % av samlet fylkesveglengde har årsdøgntrafikk (ÅDT) < 500 kjøretøy. 1/3 av trafikkulykken e på offentlige veger i Nordland skjer på fylkesvegene. Behov for rassikring der det er høyest risiko for r as, er på ca. 1,3 mrd. kr. Dersom alle strekninger med definert ulik grad av rasfare skal sikres, er det behov for nærmere 3 mrd. kr. Vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene er størr e enn på riksvegene. En kartlegging fra 2012, viser at behovet for vedlikeholdsmessig oppgr adering av fylkesveger i Nordland utgjør 7,8 mrd kr. Det gjenstår fremdeles ca. 150 km grusv eg i Nordland, noe som utgjør ca. 3,5 % av fylkesvegnettet. Kostnadene for å få fast dekke på gjenstående deler av fylkesvegnettet vil grovt beregnet kunne utgjøre ca. 750 mill. kr. Ut f ra krav i tunnelsikkerhets- og elektroforskrifter er det et samlet behov for oppgr aderinger på mer enn 1,5 mrd. kr. for fylkesvegtunnelene i Nordland. Tilbudet i enkelte ferjesamband er deler av året fo r dårlig i forhold til etterspørselen (næringsliv og turisme). Det er også en utfordring med til dels gammelt ferjemateriell i enkelte samband. Anbudsutlysninger av ferjesamband har gitt store kostnadsøkninger. Det er ønsker om nye prosjekt som gir avløsning av ferjesa mband (Herøy og Dønna), effektivisering av ferjesamband (Brønnøy Vevelstad Alstahaug) o g nybygging/utbedring av eksisterende veger (fv. 17 Lurøy-Rødøy-Meløy, fv. 82 Sortland-An døy). Regjeringen har signalisert at de ønsker å utrede bygging av en undersjøisk tunnel un der Hadselfjorden, selv om denne ligger på fylkesvegnettet. Kostnadene knyttet til flere av disse prosjektene er betydelige, og vil kun være mulig å gjennomføre dersom staten bidrar tungt finansielt. 9.2 Prioriterte planoppgaver Regional Transportplan Nordland rulleres, oppstar t Side167

168 10 Prioriterte planoppgaver Tabell 1: Prioriterte planoppgaver i planperioden Type plan/strategi Vedtatte/på - begynte planer Oppstartsår nye planer/rullering eksisterende Regionale planer etter plan - og bygningsloven (pbl) Ved - Startet Ansvar tatt år opp år 2020 Nye planer Regional plan for landbruk X NRU, KMF Regional kulturminneplan for Nordland X KMF Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk (ve dtas i 2012 KMF FT i mars 2016) Regional plan for by- og regionsenterpolitikk 2015 NRU, KMF, UTD, SA Eksisterende Fylkesplan for Nordland (kap 1-7) 2013 NRU, NFK, FM Fylkesplan for Nordland (kap 8 - Arealpolitikk) 2013 X KMF, NRU, SA, UTD Regional plan - Klimautfordringene i Nordland. Inkludere miljø, slik at det blir en «Klima- og miljøplan» 2011 X KMF Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen 2011 X KMF Regional plan om små vannkraftverk KMF Regional plan om vindkraft 2009 KMF Regional plan for bibliotek i Nordland 2015 KMF Regional plan for Vefsna 2014 KMF Fylkesdelplan for Sjunkan-Misten 2007 KMF Fylkesdelplan for Lomsdal-Visten 2007 KMF Regional Transportplan Nordland 2015 SA, KMF Planer/strategier (ikke etter pbl) Nye planer/strategier Kulturstrategi X KMF Plan for arkivfeltet X KMF Strategi for museumsfeltet X KMF Kulturminneregistrering Kulturminner på Indre Helgeland X KMF Kulturminneregistrering ny region X KMF Mineralstrategi for Nord-Norge X Troms FK, FFK, NFK Maritim sektor X NRU Strategi for høsting og dyrking av alger X NRU Nordområdestrategi X NRU Tannhelseplan for Nordland fylkeskommune X KMF Medvirkningspolitisk plan deltakelse og medvirkni ng X KMF for alle. Erstatter Handlingsprogram Universell utforming, Ungdomspolitisk plattform og Eldrepolitisk program. Idrettsstrategi for Nordland X KMF Melding om struktur og tilbud i videregående opplær ing X UTD Organisering og drift av fagskolen i Nordland X UTD 26 Side168

169 Eksisterende planer/strategier Vedtatt Startet Ansvar år opp år 2020 Strategi for reiselivs- og opplevelsesnæringa NRU Handlingsplan folkehelsearbeid X KMF Revideres og gis undertittel «utjevning av sosial ulikhet i helse». Frivillighetsplan for Nordland X KMF Handlingsplan Universell Utforming KMF Erstattes av Medvirkningspolitisk plan Ungdomspolitisk plattform 2014 KMF Erstattes av Medvirkningspolitisk plan Eldrepolitisk program KMF Erstattes av Medvirkningspolitisk plan Handlingsplan for visuell kunst 2011 X KMF Plan for Den kulturelle skolesekken 2007 X KMF Kulturminneplan for Lofoten 2007 KMF Kulturminner på Sør-Helgeland 2013 KMF Bergkunstplan for Nordland KMF Strategi for stedsutvikling 2015 KMF Regional friluftslivstrategi for Nordland 2010 KMF Regional plan for internasjonalisering, skal nå ikke være IK, NRU, UTD, KMF en regional plan, men en strategi Bredbåndsstrategi for Nordland 2010 X NRU Program Bedre vann 2013 X NRU Industristrategi for Nordland 2013 NRU Ringvirkningsstrategi petroleum 2010 X NRU Innovasjonsstrategi for Nordland 2014 NRU Tilflyttingsstrategien 2010 X NRU Politikk for marin verdiskaping i Nordland 2013 X NRU FoU-strategi for Nordland 2013 NRU, UTD Felles FoU-strategi for Nord-Norge 2013 X NRU, UTD Handlingsplan for arbeid med minoritetsspråklige 2015 X UTD Handlingsplan digital kompetanse i videregående skoler 2014 X UTD Regional kompetanseutvikling i distriktene X UTD Strategi for Bedre læring - herunder arbeid med fag- og 2014 X UTD yrkesopplæringen og kompetanseutvikling av ansatte Strategi for livslang læring inkludert videregående 2014 X UTD opplæring for voksne Nettskolen i Nordland, status og videre organisering 2013 X UTD Interkommunale planer Interkommunale kystsoneplaner X X NRU, KMF 27 Side169

170 10.1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rett e for medvirkning, jf. plan- og bygningslovens 5-1. Alle de regionale planene som skal utarbeides i planperioden, vil derfor følge bestemmelsene for medvirkning. Regional planmyndighet utarbeider forslag til planp rogram til de ulike regionale planene i samarbeid med berørte kommuner og statlige myndighe ter, jf Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersy n med minst seks ukers frist, slik at alle berørte får muligheten til å uttale seg til planpro grammet. Forslag til de regionale planene sendes også på hør ing og legges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist. I tillegg vil det for alle de regionale planene, gjennomføres prosesser for samarbeid og medvirkning med ulike aktører, ute nom de formelle kravene i plan- og bygningsloven. Omfanget vil variere fra plan til pl an, i forhold til hvilken med type plan som skal utarbeides, hvem som er de aktuelle berørte pa rtene, og hva som er hensiktsmessig. For de øvrige planer, meldinger og strategidokument er som er planlagt utarbeidet i perioden, vil ikke prosesskravene i plan- og bygningsloven le gges til grunn. Det vil likevel bli lagt stor vekt både på bred medvirkning og en grundig og inkl uderende prosess i forbindelse med utarbeidelsen av planene/strategiene De prioriterte planene sin kobling til målomr ådene i fylkesplanen, de arealpolitiske retningslinjene og til nasjonale for ventninger Tema Prioriterte planoppgaver Fylkes - planens målområder* Demografi og samfunnsutvikling Levekår, helse og levevaner Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur- og friluftsområder Tilflyttingsstrategi Regional plan for by- og regionsenterpolitikk Medvirkningspolitisk plan deltakelse og medvirkning for alle Handlingsplan folkehelsearbeid Utjevning av sosia l ulikhet i helse Tannhelseplan for Nordland fylkeskommune Regional plan - Klimautfordringene i Nordland Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen Arealpolitikken for Nordland (kap. 8. i Fylkesplan for Nordland) Regional kulturminneplan for Nordland Kulturminneregistrering Kulturminner på Indre Helgeland Kulturminneregistrering ny region Bredbåndsstrategi Program for vann Interkommunale kystsoneplaner 28 Nasjonale forventninger** 1, 2, 3 1, 2, 3 1, 2, 3 1, 2 2, 3 1, 2, 3 2, Arealpolitikk 1, 2, 3 Side170

171 Næring Regional plan for landbruk 3 1, 2 Mineralstrategi for Nord-Norge Nordområdestrategi Ringvirkningsstrategi petroleum Maritim sektor Strategi for reiselivs- og opplevelsesnæringa Strategi for verdiskaping ved høsting og dyrking av alger Utdanning og Struktur og tilbud i videregående opplæring 2, 3 1, 2 forskning Organisering og drift av fagskolen i Nordland Handlingsplan for arbeid med minoritetsspråklige Handlingsplan digital kompetanse i videregående skoler Regional kompetanseutvikling i distriktene Strategi for Bedre læring Nettskolen i Nordland, status og videre organiserin g Strategi for livslang læring inkludert videregåen de opplæring for voksne FoU-strategi for Nord-Norge Kultur Idrettsstrategi for Nordland 1, 2 1, 2 Frivillighetsplan Nordland Plan for Den kulturelle skolesekken Handlingsplan for visuell kunst Plan for arkivfeltet Strategi for museumsfeltet Kulturstrategi Samferdsel Regional transportplan Nordland 2, 3 1, 2 *Fylkesplanens målområder: 1. Livskvalitet 2. Livskraftige lokalsamfunn og regioner 3. Verdiskaping og kompetanse **Nasjonale forventninger: 1. Gode og effektive planprosesser 2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling 3. Attraktive og klimavennlige by-og tettstedsområder 29 Side171