Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen. Møteinnkalling 2/14

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Møteinnkalling 2/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 27. februar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen SAKSKART Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Saker til behandling Sak 12/14 Protokoll BU-møte Sak 13/14 Protokoll AU-møte Sak 14/14 Budsjettjustering orientering Sak 15/14 Regnskap 2013 Sak 16/14 Evaluering av ressursfordelingsmodell grunnskoler - høringssvar Sak 17/14 Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg - Innspill fra bydelen Sak 18/14 Flytting av Stovner frivilligsentral Sak 19/14 Årsberetning og årsstatistikk Sak 20/14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Sak 21/14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen Sak 22/14 Årsrapport Råd for funksjonshemmede Sak 23/14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Sak 24/14 Årsmelding Stovner Eldreråd 2013 Sak 25/14 Endringer i Stovner skoles skolemiljøutvalg Sak 26/14 Orientering om Startmøte 2014 Sak 27/14 Protokoller til orientering Sak 28/14 Eventuelt Karl P. Olsen leder Maria Brattebakke bydelsdirektør

2

3 Sak 12/14 Protokoll BU-møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 PROTOKOLL BU-MØTE Vedlagt er protokoll fra møte i Bydelsutvalget Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra BU-møte godkjennes. Maria Brattebakke bydelsdirektør Madelene Stolpe BU-sekretær Vedlegg 1

4 Sak 13/14 Protokoll AU-møte Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 PROTOKOLL AU-MØTE Vedlagt er protokoll fra møte i Arbeidsutvalget Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra AU-møte tas til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Madelene Stolpe BU-sekretær Vedlegg 2

5 Sak 14/14 Budsjettjustering orientering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /14 Bydelsutvalget /14 BUDSJETTJUSTERING ORIENTERING Vedlagt oversendes "Bydel Stovner budsjettjustering 2013" til orientering. Vedtaket er fattet administrativt grunnet frist for innrapportering av budsjettjusteringer for Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar sak vedrørende "Budsjettjustering 2013" til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Winnie Bolstad avd.sjef økonomi Vedlegg 3

6 Sak 15/14 Regnskap 2013 Arkivsak: Arkivkode: 122 Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /14 Eldreråd /14 Bydelsutvalget /14 REGNSKAP 2013 Innledning Dette dokumentet består av følgende deler: 1. Kommentarer til bydelens mindreforbruk i Regnskap fordelt pr. funksjonsområde 3. Tildeling av budsjettramme fordelt pr. funksjonsområde 4. Vedrørende revisjonsrapport 5. Administrasjonens forslag til vedtak 1. Kommentarer til bydelens mindreforbruk i 2013 Bydelen har for regnskapsåret 2013 et mindreforbruk inkludert sosialhjelp og øremerkede midler på kr ,- i forhold til justert budsjett. Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr ,- har bydelen et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er fordelt med kr ,- på drift, ekskl. øremerkede midler, og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Mindreforbruket utgjør 1,9 % av netto justert budsjett. Overføringsreglene beregning av % overføring fra 2013 til 2014 viser at bydelen får overført hele mindreforbruket. U. Kap 011 Bydel Stovner - budsjett / regnskap 2013, inkl. sosialhjelp Budsjett inkl. Dok 3 justeringer Regnskap Avvik 0 Lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer/tj. Som inng. I komm. Tj Kjøp av tjenester som erst.komm.tj Overføringsutgifter Finansieringsutgifter Sum driftsutgifter Salgs- og leieinntekter Refusjoner Overføringsinntekter Finansieringsinntekter Sum driftsinntekter Kapitlets nettoresultat

7 Bydelen har ikke foretatt budsjettjustering av de store avvikene på artsgruppene. Dette er gjort med hensikt, både for å synliggjøre forbruket / inntektene pr. artsgruppe i forhold til vedtatt budsjett og for senere budsjettering for Reelt mindreforbruk: Beløp Mindreforbruk inkl. sosialhjelp Øremerkede midler overførbare Reelt mindreforbruk Hvorav: Mindreforbruk drift Merforbruk på økonomisk sosialhjelp Reelt mindreforbruk Reelt mindreforbruk utgjør 1,9 % av netto justert driftsbudsjett i Kommunale og statlige øremerkede midler består av disse prosjektene som er overførbare til 2014: Kommunale midler: Grunnlag øremerking Regulert budsjett Regnskap 2013 Overførbart 2014 (avvik) Prosjekt Kommunale midler - Prosjektnavn Grp ABF VIKARUTGIFTER Gr 2 Komm.dir 4/ ABF-KOORDINATOR Gr 2 Komm.dir 4/ BLD-AKTIVITETER PÅ ALT. ARENAER (KOMMUNAL) Gr 2 Byr.sak 1030/ FAMILIELOS (KOMMUNAL) Gr 2 Byr.sak 1030/ FRISKLIV OG MESTRINGSSENTER (KOMMUNAL) Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS - IDRETTSBYDELEN II Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS - PROGRAMUTVIKLING II - STOVNER SENTRUMSOMR Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS - SPRÅKFERDIGHETER - OMRÅDELØFT STOVNER Gr 2 Byr.sak 2/ GDS - UNGE LEDERE Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS IDRETTSPROSJEKT Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS FRIE MIDLER Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS KULTURTILTAK Gr 2 Byr.sak 1030/ GDS PSYKOLOG ROMMEN Gr 2 Byr.sak 1030/ GOD KOMMUNIKASJON II Gr 2 Byr.sak 1030/ INTEGRERINGSTILTAK - KVINNER MED MINORITETSBAKGR. Gr 2 Salto INTEGRERINGSTILTAK - SOMALISKE BARN/UNGDOM Gr 2 Salto KULTURELLE SKOLESEKKEN Gr 2 Kulturrådet KVP - YRKESRETTET NORSKOPPLÆRING LØNN - HR Gr 2 Komm.dir 23/ NORSK OPPLÆRING ANSATTE BARNEHAGER (fra 2012) Gr 2 24/ SENE LØRDAGSKVELDER Gr 2 Komm.dir 6/ SOMMER PÅ STOVNER Gr 2 BU sak 91 / UNG OG RUS - RME (overført fra 2012) Gr 2 Handl.plan UNGE GJENGANGERE Gr 2 Kulturetaten Sum Sum kommunale midler Statlige midler: 5

8 Grunnlag øremerking Regulert budsjett Regnskap 2013 Overførbart 2014 (avvik) Prosjekt Statlige midler - Prosjektnavn Grp BLD - AKTIVITETER PÅ ALTERNATIVE ARENAER Gr 1 BLD-Bufdir BLD - AKTIVITETER PÅ HAUGENSTUA-FATTIGDOM Gr 1 BLD-Bufdir BLD - FERIE OG HELGETILBUD - FATTIGDOM Gr 1 BLD-Bufdir BLD - SVØMMING - FATTIGDOM Gr 1 BLD-Bufdir BLD - UNG I JOBB - FATTIGDOM Gr 1 BLD-Bufdir BLD - UNG OG AKTIV - MOTORSENTERET Gr 1 BLD-Bufdir BOLIGBRUA - BOLIGSOSIALT VIRKEMIDDEL Gr 1 FM Oslo/Akersh BOSETTING - PSYKIATRI - IMDI Gr 1 IMDI BOSO - PROGRAMLEDELSE Gr 1 Husbanken BOSO 1 - BOLIGFREMSKAFFELSE Gr 1 Husbanken BOSO 3 - ERGO Gr 1 Husbanken BOSO 5 - KOMPETANSE OG UTVIKLING Gr 1 Husbanken CODA UNG Gr 1 KD DIABETES-TILTAK MINORITETSSPRÅKLIGE Gr 1 Helse Sør-Øst FAMILIELOS - IMDI Gr 1 IMDI FRISKLIV OG MESTRING 2 - HDR Gr 1 FM Oslo/Akersh GDS - AKSJON VAKRERE GRORUDDAL - AVG Gr 1 Miljøverndep GDS - AKTIV PÅ HAUGENSTUA Gr 1 Husbanken GDS - GATEBELYSNING PÅ STOVNER Gr 1 Husbanken GDS - GOD KOMMUNIKASJON Gr 1 Husbanken GDS - KAFE PÅ HAUGENSTUA TORG Gr 1 Husbanken GDS - NYTT MOTORSENTER OG SKATEPARK Gr 1 Husbanken GDS - PROGRAMUTVIKLING III - STOVNER Gr 1 Husbanken GDS - SENTRUMSUTVIKLING STOVNER Gr 1 Husbanken GDS - UTREDNING STEDSBRUK OG OMDØMME - STOVNER SEN Gr 1 Husbanken GDS PROSJEKTUTVIKLING Gr 1 Husbanken GDS HAUGENSTUA SCENE Gr 1 Husbanken GDS GK Refusjon oppholdsbetaling Gr 1 GDS GDS GK REKRUTTERING Gr 1 GDS GDS SPRÅKLØFTET - SAMARB BGH OG SKOLE Gr 1 GDS GDS FOLKEHELSEPROSJEKTET Gr 1 GDS HANDLINGSPLAN - UØNSKET SVANGERSK OG ABORT Gr 1 FM Oslo/Akersh KIB - FRISKLIV Gr 1 FM Oslo/Akersh KOMPETANSELØFT - BARNEHAGEENHETEN Gr 1 FM Oslo/Akersh MINIMELA Gr 1 KD NAV - TILRETTELEGGER Gr 1 NAV NAV-UNG -KOMPETANSE Gr 1 IMDI NY SJANSE DEL II - UNGDOM - IMDI Gr 1 IMDI NYE MØDRE Gr 1 Hdir PSYKOLOG - SKOLENE-HD Gr 1 Hdir ROP - PSYKISK HELSE Gr 1 FM Oslo/Akersh ROP - SAMHANDLINGSMODELLER RUSFELTET Gr 1 FM Oslo/Akersh STIMULERINGSMIDLER - KRÅD Gr 1 KRÅD UNGDOMSFYRTÅRN - KD Gr 1 KD Sum Sum statlige prosjekter TOTALT Overførbare midler til SUM jf rapport Agresso: OKGL Kommentar: Differanse mellom rapp OKGL05 og sum overførte midler kr 2 skyldes øreavrundinger. Beløp under kr overføres ikke. Regnskap og budsjett pr. enhet er som følger: 6

9 Enhet Regnskap 2013 Just. Bud 2013 Avvik Plan- og utviklingsenheten Økonomienheten Avdeling for hjemmetjenester og forvaltning Personal- og organisasjonsenheten Barnehageenheten Barnevernstjenesten Boligenheten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Bo- og dagtilbud Enhet for psykisk helse Sosialtjenesten Ungdom, kultur- og nærmiljø Sum bydel, eksl. Økonomisk sosialhjelp og KVP FO4 - Økonomisk soailhjelp og KVP Sum bydel inkl. Økonomisk sosialhjelp og KVP Totalt mer/mindreforbruk pr enhet, eksklusiv økonomisk sosialhjelp kan fremvises grafisk slik: 1.1 Generelle kommentarer I mer-/ mindreforbruket til hver enhet ligger ubrukte øremerkede midler som er overførbare til Et regnskapsført mer- eller mindreforbruk pr. enhet viser da et bedre resultat enn det faktisk er, avhengig av størrelsen på øremerkede midler. Det er videre budsjettjustert noen midler på slutten av året på enkelte enheter. Dette bidrar til et bedre resultat, og aktivitetsnivået fremkommer som lavere enn det reelt er Reelt mer-/ mindreforbruk pr. enhet 7

10 Reelt mermindreforbruk inkl. prosjekter Sum overførbare øremerkede midler Reelt mermindreforbruk ekskl. prosjekter Enhet Regnskap 2013 Just. Bud 2013 Avvik Budjust Plan- og utviklingsenheten Økonomienheten Avdeling for hjemmetjenester og forvaltning Personal- og organisasjonsenheten Barnehageenheten Barnevernstjenesten Boligenheten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten Bo- og dagtilbud Enhet for psykisk helse Sosialtjenesten inkl. øk.sosialhjelp og KVP Ungdom, kultur- og nærmiljø Tabellen over viser reelt mer/mindreforbruk etter korrigering av store budsjettjusteringer og overførbare øremerkede midler Variabel lønn i 2013 Regnskapet til bydelen er belastet med variabel lønn for desember 2013 med kr , Omdisponering mellom sosialhjelp og drift Det er foretatt følgende omdisponering mellom økonomisk sosialhjelp og drift: SAK Beløp BU-sak 113/13- Budsjett vedtak - Omdisponert til aktive tiltak Totalt omdisponert sosialhjelp til drift i Kommentarer til mer-/mindreforbruk pr. enhet Plan og utviklingsenheten Mindreforbruket på kr ,- fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik TURNUSKANDIDAT MILJØRETTET HELSEVERN OFFENTLIG LEGEARBEID, PRIVATE FYSIKALSKE INSTIT FELLES PLAN- OG UTVIKLINGSENHETEN FOLKEHELSE- PLAN PROSJEKTER - PLUT STOVNER FRISKLIVS OG MESTRINGSSENTER Reelt har enheten et mindreforbruk på 0,8 mill. kroner, da overførbare øremerkede midler utgjør kr ,-. Offentlig legearbeid utgjør hovedvekten av mindreforbruket. Økonomienheten Mindreforbruket på kr ,- fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: 8

11 Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik DRIFTSSEKSJON KANTINEPROSJEKT STOVNER KARL FOSSUMSV KONTORLOKALER FAGERHAUG FELLES ØKONOMIENHETEN AVTALEFESTET PENSJON KORR PENSJON BARNEHAGER OMBYGGING JACOBINE RYESV Mindreforbruket på Økonomienheten skyldes hovedsakelig mindreforbruk av vedlikeholdsmidler på koststed Driftsseksjonen og Karl Fossums vei 30. Personal- og organisasjonsenheten Enheten har et mindreforbruk på kr ,- ved årets slutt. Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik BYDELSUTVALGET FELLES PERSONALKOSTNADER LÆRLINGER FELLES PERSONAL- OG ORGANISASJONSENHETEN Forbruket knyttet til kurs/opplæring er lavere enn budsjettert og gir et mindreforbruk på kostnadssted Felles personalkostnader på 2,591 mill. Videre har bydelen mottatt høyere tilskudd enn antatt knyttet til lærlinger. Mindreforbruket på kostnadssted Felles personal- og organisasjonsenheten er på 1,106 mill. kroner og skyldes hovedsakelig mindreforbruk på lønn og informasjonsutgifter. Avd. for forvaltning og hjemmetjenester Mindreforbruket på kr ,- fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik STØTTEKONTAKTER PSYKIATRI TRYGGHETSALARMER KJØP OG SALG AV SYKEHJEMSPL KJØP AV INSTITUSJONSPLASSER PSYKIATRI PERSONLIG ASSISTENTORD NATT-HJEMMETJENESTEN DAGS./ØVRIGE DAGTILB.FUNKSJONSHEMMEDE INSTITUSJONSPL.PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE AVLASTNING INDIVIDUELL BOLIGAVLASTNING

12 75280 GRUPPEAVLASTNING STØTTEKONTAKTER HJEMMETJ STOVNER ELDRESENTER OMSORGSLØNN HJEMMETJENESTEN FORVALTNINGSSEKSJONEN TT-TJENESTEN BRUKERVALG - KJØP AV PRAKTISK BISTAND INNSATSTEAM ANDRE BOFORMER UTVIKL.HEMMEDE TRANSPORT DAGSENTER FYSIO - OG ERGO - TEAM VOKSNE PROSJEKTER BESTILLER DAGTILBUD HAUGENSTUA - GY FELLES FORVALTNING OG HJEMMETJENESTE HØYBRÅTEN HJEMMESYKEPLEIE HØYBRÅTEN PRAKTISK BISTAND STOVNER HJEMMESYKEPLEIE STOVNER PRAKTISK BISTAND VESTLI HJEMMESYKEPLEIE VESTLI PRAKTISK BISTAND BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE KJØP AV FYSIOTERAPITJENESTER TIL BARN SAMHANDLING-OVERLIGGERDØGN HØYBRÅTEN HJEMMESYKEPLEIE HØYBRÅTEN PRAKTISK BISTAND VESTLI HJEMMESYKEPLEIE VESTLI PRAKTISK BISTAND HJEMMETJENESTE OMSORG PLUSS Det er merforbruk på kjøp av sykehjemsplasser, kostnadssted på 3,4 mill. kroner. På kostnadssted Støttekontakter hjemmetjenester og TT-tjenester er det budsjettjustert henholdsvis 0,5 og 1,5 mill. kroner. Reelt merforbruk på disse kostnadsstedene er derfor 2,0 mill. kroner totalt. Kostnadssted Brukervalg kjøp av praktisk bistand er budsjettjustert med 1,5 mill. kroner og har derfor et reelt merforbruk på 1,6 mill. kroner. Videre er kostnadssted Brukervalg hjemmesykepleie og Hjemmetjeneste omsorg pluss budsjettjustert med 1,0 og 0,2 mill. kroner, noe som gir reelt merforbruk på henholdsvis 1,3 og 0,2 mill. kroner. Hjemmesykepleien er totalt budsjettjustert med 3,6 mill. kroner. Dette medfører et reelt merforbruk på hjemmetjenesten totalt på 7,3 mill. kroner. Kostnadssted Samhandling overliggerdøgn har et mindreforbruk på 1,3 mill. kroner. Korrigert for budsjettjusteringer, er avdelingens reelle merforbruk på 14,2 mill. kroner. Barnehageenheten Merforbruket på barnehageenheten utgjør kr ,-. Merforbruket fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik BJØRNHEIM BARNEHAGE ØVRE HØYBRÅTEN BARNEHAGE BARNEHAGESEKSJONEN FELLES DRIFTSUTG.BHG PEDAGOGISK RESSURSSENTER MORSMÅLSTRENERE STØTTEPEDAGOGER/ EKSTRAHJ FOSSUM BARNEHAGE

13 75221 HAUGENSTUA BARNEHAGE KAREN AASUMB BARNAS HUS B OLE BRUMS BARNEHAGE SMEDSTUA BARNEHAGE STOVNERBAKKEN BARNEHAGE STOVNERHØGDA BARNEHAGE TOKERUDTOPPEN BARNEHAGE TOKERUDÅSEN BARNEHAGE VESTHELLINGA BARNEHAGE VESTLIBERGET BARNEHAGE GULLBERGET BARNEHAGE VESTLISLETTA BARNEHAGE VESTLISVINGEN BARNEHAGE VESTLITOPPEN BARNEHAGE NEDRE FOSSUM GÅRD ÅPEN BARNEHAGE GRATIS KJERNETID HAUGENSTUA SKOLES BARNEH CHRISTIANIA KULTUR BHG STARVEIEN BARNEHAGE VESTLIKOLLEN BARNEHAGE BIKUBEN FAMILIEBARNEHAGE PROSJEKTER - BARNEHAGEENHETEN NEDRE FOSSUM GÅRD BARNEHAGE STOVNER KIRKE BARNEHAGE FAMILY LEARNING - BARNEHAGEENH ROMMIBAKKEN FAM BHG STØTTEASS -TILRETTELEGGING SPRÅK BARNEHAGENE TEAM 1 VESTLI TEAM 2 SVINGEN TEAM 3 TOKERUD TEAM 4 STOVNER TEAM 5 FOSSUM TEAM 6 HAUGENSTUA TEAM 7 HØYBRÅTEN VESTLISKARET FUS BARNEHAGE TVERRFAGLIG SENTER Enheten har et reelt merforbruk på 7,4 mill. kroner etter korrigering av budsjettjustering på 0,4 mill. kroner og overførbare øremerkede midler på kr ,-. Samlet har de kommunale barnehagene et merforbruk på 4,5 mill. kroner, som skyldes merforbruk på lønn, grunnet både overtallighet og vikarbruk. På kostnadssted Pedagogisk ressurssenter, er det budsjettjustert med 0,4 mill. kroner, reelt er merforbruket derfor på 0,6 mill. kroner. Kostnadsstedene Pedagogisk ressurssenter, Morsmålstrenere, Støttepedagoger og Støtteassistenter har til sammen et merforbruk på 3,0 mill. kroner. Barnevern Merforbruket på kr ,- fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik FELLES BARNEVERN INDIVIDUELLE HJELPETILTAK STOVNER BARNEVERN

14 75209 STOVNER BARNEVERN - PLASSERTE BARN BOFELLESSKAP UNGDOM-Høybråtenvn KORTTIDSFOSTERHJEM Det ble budsjettjustert 8,0 mill kroner til kostnadssted Stovner barnevern, plasserte barn, reelt merforbruk her er derfor 22,7 mill. Flere kostnadskrevende plasseringer og merforbruk på beredskapshjem er hovedforklaringen på merforbruket. Enhetens reelle merforbruk etter budsjettjusteringen er på 17,8 mill. kroner. Boligenheten Mindreforbruket på kr ,- fordeler seg slik på de ulike kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik RENHOLDSTJENESTEN BOKOLLEKTIVER VESTLISVINGEN LOKALER STOVNER SENTER LOKALER GARVER YTTERBORGSVEI - LOKALER SERVICETORGET BOLIGSEKSJONEN Enhetens mindreforbruk skyldes hovedsakelig mindreforbruk på lønn på kostnadssted Boligseksjonen. Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten har et merforbruk på kr ,-, fordelt slik: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik HELSESTASJON OG SKOLE PSYKIATRI-BARN OG UNGDOM PROSJEKTER HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE FYSIO- OG ERGO - TEAM BARN Det er kr ,- i overførbare øremerkede midler slik at reelt resultat for enheten er et mindreforbruk på kr ,-. Bo- og dagtilbud Mindreforbruket på kr ,- fordeles slik på kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik SOLBAKKEN BOFELLESSKAP HAUGENSTUA DAGSENTER STOVNERBAKKEN ANNA PLEYMS VEI STOVNER SENTER STIGENGA - BOTILTAK STIGENGA - DAGSENTER FELLES BO- OG DAGTILBUD

15 75429 VESTLISVINGEN AVLASTNINGS - OG BARNEBOLIGER VESTLISVINGEN - BOTILTAK TANGERUDBAKKEN KOLLEKTIV FOR ENSLIGE, MINDREÅRIGE FLYKTNINGER HVITVEISENGA DAGTILBUD ELDRE - VESTLISVINGEN Kostnadssted Dagtilbud eldre, Vestlisvingen 196 er budsjettjustert med 0,4 mill. kroner, reelt resultat for enheten er derfor 0,1 mill. i merforbruk. Enhet for psykisk helse Merforbruk på kr ,- fordeles slik på kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik FELLES PSYKISK HELSE JESPERUDSENTERET OMSORGSBOLIG STOVNER SENTER 14 B BEH. HELSEARB. PSYKIATRI TILRETTELEGGERE PROSJEKTER PSYKISK HELSE Det er kr ,- i overførbare øremerkede midler, slik at enheten har reelt et merforbruk på kr ,-. Enhetens merforbruk skyldes kostnadssted Omsorgsbolig Stovner senter 14B hvor reelt merforbruk er på 1,0 mill. kroner etter korrigering av overførbare midler. Sosialtjenesten ekskl. økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet Merforbruk på kr ,- fordeles slik på kostnadsstedene: Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik FELLES NAV SOSIALTJENESTEN KJØP AV RUSPLASSER BOMILJØTILTAK - STOVNERSENTER INTROPROGRAM- NYE FLYKTNINGER PROSJEKTER SOSIAL MINORITETSRÅDGIVERE NAV - VIDEREFAKTURERING DRIFTSKOSTNADER HJELPEVERGE Det er budsjettjustert 1,6 mill. kroner på kostnadssted Kjøp av rusplasser, dette medfører et reelt merforbruk på 2,0 mill. Det er videre budsjettjustert 0,220 millioner kroner på Hjelpeverge. Ved en inkurie, ble det like før regnskapsavslutning feilført en utgift på kr på koststed Introprogram nye flyktninger, reelt merforbruk er derfor 0,322 mill. kroner på dette kostnadsstedet. Videre har enheten kr ,- i overførbare øremerkede midler, dette medfører at reelt merforbruk for sosialtjenesten ekskl. økonomisk sosialhjelp og KVP er på 2,8 mill. kroner. Ungdom- kultur og nærmiljøenheten Mindreforbruk på kr ,- fordeles slik på kostnadsstedene: 13

16 Koststed Koststed (T) Regnskap 2013 Justert budsjett Avvik FRIVILLIGHETSSENTRALEN FRIVILLIGHETSMIDLER STOVNER ROCKEFABRIKK BARN/UNGE MED SÆRSKILTE FRITIDSBEHOV FOSSUM AKTIVITETSHUS VESTLI AKTIVITETSHUS JUNIORAKTIVITET HAUGENSTUA MOTORSENTERET GAMLE ROMMEN SKOLE PROSJEKT KULTUR - BLD MIDLER PARK OG NÆRMILJØ SLT - FORSØK PROSJEKT UNGDOM OG KULTUR GENERELT FELLES UNGDOM KULTUR OG NÆRMILJØ, FELLES KULTURSALEN NEDRE FOSSUM GÅRD HAUGENSTUA NÆRMILJØSENTER KULTURARRANGEMENTER-KULTURLØFT-ELDRELØFT ETC HAUGENSTUA OMRÅDET KULTURSALEN ROMMEN ROMMEN OMRÅDET Enheten har kr ,- i overførbare øremerkede midler, slik at enhetens reelle mindreforbruk er på kr ,-. Hovedsakelig skyldes mindreforbruket ledigholdelse av stillinger på flere kostnadssteder. Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet Økonomisk sosialhjelp og KVP har samlet et merforbruk på kr ,-. Økonomisk sosialhjelp hadde merforbruk på kr ,- i 2013, dette må sees i sammenheng med overføring fra økonomisk sosialhjelp til aktive tiltak på 3,0 mill. kroner. Videre hadde Kvalifiseringsprogrammet et merforbruk på ,-. 2. Regnskap og budsjett fordelt pr. funksjonsområde Regnskap og budsjett for 2013 fordelt pr. funksjonsområde: F- omr Funksjonsområde Regnskap Just. Bud. Avvik F01 Helse, sosial og nærmiljø F02A Barnehager F02B Oppvekst F03 Pleie og omsorg F04 Økonomisk sosialhjelp og KVP Sum bydelen Det er et mindreforbruk på funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø på 26,0 mill. kroner. 14

17 KOSTRA-funksjonene 120 Administrasjon har et mindreforbruk på 23,9 mill. kroner. På slutten av året kom Rundskriv 25/ Presisering av regelverk for bruk av funksjon 120, som innsnevrer bruken av KOSTRA 120 i forhold til tidligere praksis. I henhold til rundskrivet ble store deler av kostnadene til lederstillinger, stab/støtte og fellesfunksjoner ompostert fra KOSTRA 120 til tjenestefunksjoner i regnskapet. Denne omposteringen ble ikke foretatt i justert budsjett, og ga derfor stort mindreforbruk på KOSTRA-funksjon 120. Videre er det mindreforbruk på KOSTRA-funksjon 241 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid på 2,3 mill. kroner. Funksjonsområde 2A Barnehager har et merforbruk på 9,1 mill. kroner. Merforbruket på 7,9 mill. kroner på KOSTRA-funksjon 201 Førskole, skyldes merforbruk på lønn, dette gjelder både vikarbruk og overtallighet. Videre er det merforbruk på KOSTRA-funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn på 1,2 mill. kroner, som skyldes merforbruk knyttet til støttepedagogikk. Det er et merforbruk på funksjonsområde 2B - Oppvekst på 6,3 mill. kroner, dette skyldes hovedsakelig merforbruk på beredskapshjem og kostnadskrevende plasseringer på KOSTRAfunksjon 252 Barneverntiltak utenfor familien. Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har et mindreforbruk på 22,5 mill. kroner. Avsetning for særlig kostnadskrevende tjenester i 2013 på 27 mill. kroner er inntektsført i regnskapet på KOSTRA 254. Videre er det et merforbruk på lønn knyttet til hjemmetjenester på nærmere 6 mill. kroner, noe som medfører at KOSTRA-funksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende går med 21,2 mill. i mindreforbruk. Kostrafunksjon 253 Helse- og omsorgstjeneste i institusjon har et mindreforbruk på 1,2 mill. kroner, dette skyldes mindreforbruk på samhandling overliggerdøgn. Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 7,5 mill. kroner. Funksjon 276 Kvalifiseringsprogrammet har et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i KOSTRA-funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på 8,9 mill. kroner. 2.1 Netto driftsutgifter i 2013 fordelt pr. funksjonsområde 15

18 Som grafen over viser bruker bydelen mest på Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg, dette funksjonsområdet utgjør 41,19 % av netto driftsutgifter. 20,96 % av netto driftsutgifter har blitt brukt på FO2A Barnehager, 17,04 % har blitt brukt på funksjonsområde 2B oppvekst, 11,17 % på FO1 helse, sosial og nærmiljø og 9,64% av nettoutgiftene til økonomisk sosialhjelp og KVP. 3. Tildeling av budsjettramme fordelt pr. funksjonsområde Tildelt pr. funksjonsområde FO1 FO 2A FO 2B FO3 FO4 SUM Kriteriefordelt Kompensasjonsordninger Særskilte tildelinger Lønns og priskompensasjon DOK 3 før tilleggsinnstilling Tilleggsinnstilling Sum etter tilleggsinnstilling Bystyrebehandling Omdisponert sosialhjelp DOK 3 etter tilleggsinnstilling %-vis fordeling pr. FO 13,28 % 17,64 % 19,03 % 41,25 % 8,80 % 100,00 % Eksterne justeringer i Justert budsjett %-vis fordeling pr. FO 13,95 % 18,55 % 18,72 % 40,12 % 8,66 % 100,00 % Tabellen over viser tildelt budsjettramme fordelt på funksjonsområde. Grafisk får vi følgende fordeling pr. funksjonsområde: 16

19 3.1 Sammenligning av forbruk og tildelt budsjett pr. funksjonsområde: Funk-omr Funkomr (T) Forbruk Tildelt bud Avvik Helse, sosial og nærmiljø 11,2 % 14,0 % 2,8 % F01 F02A Barnehager 21,0 % 18,5 % -2,4 % F02B Oppvekst 17,0 % 18,7 % 1,7 % F03 Pleie og omsorg 41,2 % 40,1 % -1,1 % F04 Økonomisk sosialhjelp 9,6 % 8,7 % -1,0 % Sum bydelen 100,0 % 100,0 % 0,0 % Tabellen over viser prosentvis fordeling mellom forbruk og tildeling pr. funksjonsområde. Som det fremgår av tabellen, bruker funksjonsområdene FO2A barnehager, FO3 pleie og omsorg FO4 - økonomisk sosialhjelp og KVP mer enn tildelt budsjett. Andelsmessig forbruk i forhold til tildeling er lavere på funksjonsområde 1 helse, sosial og nærmiljø og funksjonsområde 2B oppvekst. 4. Vedrørende revisjonsrapport Bydelen har ikke mottatt revisjonsrapport for 2013 enda. Vi vil komme tilbake til eventuelle revisjonsmerknader når regnskapet er ferdig revidert. 5. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Regnskapet for bydel Stovner for 2013 godkjennes med et mindreforbruk på kr ,-. 17

20 2. Mindreforbruket på kr ,- avsettes på konto Justeringer. Øremerkede midler utgjør kr ,- og blir fordelt senere. Mindreforbruket på kr ,- avsettes på konto som bufferavsetning og utgjør økonomisk beredskapsplan for 2014 Maria Brattebakke bydelsdirektør Winnie Bolstad avd.sjef økonomi Vedlegg: Oversikt over lønnsforbruk for 2013 Oversikt over driftsregnskapet for 2013 Oversikt over kostnader pr. KOSTRA-funksjon 2013 Årsregnskap 2013 for Bydel Stovner 18

21 Sak 16/14 Evaluering av ressursfordelingsmodell grunnskoler - høringssvar Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /14 Bydelsutvalget /14 EVALUERING AV RESSURSFORDELINGSMODELL GRUNNSKOLER - HØRINGSSVAR Saken gjelder Bydel Stovner mottok «Høringsbrev Evaluering av ressursfordelingsmodell grunnskoler». Høringsfristen er satt til Om høringsdokumentet Fra 2003 innførte Oslo kommune en ny modell for fordeling av ressurser mellom grunnskolene. Etter å ha vært i bruk i to år, ble modellen justert. Grunntrekkene har ligget fast siden I november 2012 ba bystyret om at modellen ble evaluert på nytt. Evalueringen er utført av Deloitte på oppdrag fra Utdanningsetaten. Oppgaven har ikke vært å bygge en ny ressursfordelingsmodell, men å evaluere utviklingen over tid i den modellen som ligger til grunn. Dette i henhold til bystyrets krav om at modellen skal være rettferdig, basert på objektive kriterier, være kjent av skolene, enkel og operere og etterprøve. Ressursfordelingsmodellen består av fem hovedelementer som skal finansiere aktivitetene i de enkelte skolene: 1. Basisbeløp pr skole ble innført fra 2004 som følge av at skoler med få elever måtte få en særskilt kompensasjon. Byrådsak 343/03 gir følgende begrunnelse for basisbeløpet: «For å imøtekomme behovet for ytterligere midler ut over den tildeling ressursfordelingsmodellen gir til de små skolene, foreslår byrådet at det innføres et basisbeløp til alle skoler uansett størrelse. ( ) Erfaringen så langt tilsier at alle skoler bør ha et minimum av administrative ressurser for å opprettholde virksomheten på et visst nivå.» 2. Elevsats (grunnbeløp per elev) skal sikre at alle skoler får et minstebeløp per elev, uavhengig av eksempelvis skolens beliggenhet, eller sammensetning av elevmassen ved skolen. Antallet undervisningstimer varierer mellom skoletrinnene. For å fange opp ulikt ressursbehov varierer derfor elevsatsens størrelse avhengig av om eleven går på barne- eller ungdomstrinnet. I 2013 var elevsatsen 17 % høyere for elever på ungdomstrinnet i forhold til elever på barnetrinnet. 3. Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring fordeles med utgangspunkt i sosiodemografiske kriterier. Kriteriene er basert på befolkningsdata for den enkelte skoles inntaksområde. 4. Ressurser til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever fordeles ut fra antall vedtak om særskilt språkopplæring (opplæring i henhold til opplæringsloven 2.8). Tildelingen inngår ikke i denne evalueringen. 5. Ressurser til små skoler med elevtall under 260 elever ved telling. Fra skoleåret 2008/2009 ble det innført en ekstra elevsats med telletidspunkt første oktober. Formålet er å dekke opp for utgifter som følge av ulemper ved å være en liten skole. 19

22 Vurdering av saken Endring av skolenes basisbeløp Basisbeløpet ble innført i 2004 for å «imøtekomme behovet for ytterligere midler ut over den tildeling ressursfordelingsmodellen gir de små skolene». Basisbeløpet skal kompensere for smådriftsulempene som små skoler ikke selv kan påvirke. Alle skoler har noen kostnader som er tilnærmet faste, for eksempel utgifter til kontor- og ledelsesfunksjoner. Siden disse kostnadene ikke nødvendigvis varierer i takt med antall elever på skolen, kan det være hensiktsmessig at de dekkes gjennom et basisbeløp. Evalueringen viser at skolens størrelse i stor grad påvirker utgifter pr elev til ledelse og administrasjon. I tillegg til at små skoler har smådriftsulemper knyttet til ledelse og administrasjon, kan de også ha ulemper knyttet til effektiv organisering av ordinær undervisning, eksempelvis fordi det er vanskeligere å få til optimal gruppestørrelse. Vurderingen antyder også at utgifter til undervisning per elev er høyere for små skoler, enn for store skoler. Skolens størrelse påvirker med andre ord skolens utgifter per elev til ordinær undervisning for barneskoler og ungdomsskoler. Den samme sammenhengen finnes ikke for kombinerte skoler. Det er foretatt en beregning av basisbeløp fra metoden benyttet fra Variasjonen fra år til år med tanke på hvilke skoler som inngår i gruppen av de største og minste skolene, samt at kombinerte skoler er svært like i størrelse, gjør at metoden som ble benyttet for å beregne basisbeløp i 2005 gir ustabile basisstørrelser fra år til år. Metoden er derfor lite hensiktsmessig å benytte. Alternativ måte for å beregne basisbeløp I saken foreslås det en alternativ måte for beregning av basisbeløpet. Basisbeløpet bør kompensere for smådriftsulemper som små skoler opplever, knyttet til ordinær undervisning og ledelse og administrasjon. Det er hensiktsmessig å operere med et fast basisbeløp for å kompensere for smådriftsulemper, uavhengig om det er barneskoler, kombinerte skoler eller ungdomskoler. Korrelasjonen mellom skolestørrelse og utgifter pr elev til ledelse og administrasjon, og mellom skolestørrelse og utgifter per elev til ordinær undervisning, er statistisk signifikant. Det er ønskelig å unngå variasjon som følge av at skolene som inngår i gruppen av de største og de minste skolene endres fra år til år. For å gjøre beregningen mer stabil er trendlinjen fra en lineær regresjon benyttet til å anslå utgiftsnivået til små og store skoler. Denne metoden tar hensyn til alle skolers utgiftsnivå, og gjør dermed beregningen av basisbeløpet mer stabilt over tid. Smådriftsulempene for en gjennomsnittlig liten skole bør kompenseres ut fra nivået til de mer effektive minste skolene. Det foreslås at basisbeløpet bør dekke 85 % av de anslåtte smådriftsulempene. Alle skoleslag bør få høyere basisbeløp. Kombinerte skoler bør få høyest og barneskoler lavest. Justering i forholdet mellom elevsats (grunnbeløp per elev til hver skole) på barne- og ungdomstrinn Mens basisbeløpet skal kompensere for smådriftsulemper knyttet til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, er elevsatsen ment å dekke de resterende utgiftene til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, altså utgifter som varierer med antall elever ved skolen. I 2005 ble elevsatsen for ungdomstrinnet endret til å utgjøre 22 % mer enn barnetrinnet. I dag er elevsatsen på ungdomstrinnet satt til 17 % høyere enn elevsatsen på barnetrinnet. Deloitte har beregnet skolenes samlede utgifter til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning per skoletype for årene (indeksert til 2012 nivå) fratrukket basisbeløpet, slik at utgiftene som i utgangspunktet skal dekkes av elevsatsen fremkommer. 20

23 Ved fordeling av disse utgiftene på totalt antall elever innen hver skoletype finner de at utgiftene pr elev på ungdomstrinnet gjennomsnittlig ligger 12,7 prosent over utgiftene til barnetrinnet. Dette er fire prosentpoeng lavere enn det som ligger til grunn for beregning av elevsatsene i dag. Alternative elevsatser ut fra alternativt basisbeløp Ved å benytte alternativt basisbeløp, altså at alle skoletyper får økt basisbeløp, vil også elevsatsen endres. Det samme vil forholdet mellom elevsats for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Ved å benytte et høyere basisbeløp (alternativt basisbeløp) bør elevsats for ungdomsskoler ligge 10,3 % høyere enn for barneskoler. Høyere basisbeløp gir seg automatisk utslag i lavere elevsatser, som implisitt er en kanalisering av midler fra store skoler til små. Ressurser til små skoler (bortfall av småskoletillegg) I 2008 ble det innført en særskilt elevsats til små skoler med færre enn 260 elever. Ut fra evalueringen i 2005 var basisbeløpet ment å være tilstrekkelig for å kompensere for smådriftsulemper, men det ble likevel innført en ekstra småskolesats per elev for de minste skolene. En følge av en slik særskilt tildeling per elev er at skoler som ligger tett opp mot grensen på 260 elever får høyeste tildeling, mens en skole med 261 elever ikke får noen særskilt tildeling i det hele tatt. En økning av basisbeløpet vil gagne små skoler og vil gjøre særskilt tildeling per elev i små skoler mindre nødvendig. Den reduserte tildelingen som følge av fjerning av småskolesatsen veies i stor grad opp ved økte basisbeløp. På grunn av justerte elevsatser mellom barneskolene og ungdomskolene, vil imidlertid noen av ungdomskolene som til nå har fått småskolesats få en negativ endring, til tross for økning av basisbeløpet. I saken anbefales det derfor at småskolesatsen fjernes og i stedet inngår i basisbeløpstildelingen. Endring i kriterier i sosiodemografisk tildeling (tildeling til spesialundervisning) Ressursfordelingsmodellen er bygget opp slik at elevsatsen skal dekke ordinære undervisningskostnader, mens kostnader til spesialundervisning og tilpasset opplæring ut over den tilpasning som gjøres for alle elever, skal kompenseres særskilt. I modellen blir ressursbehovet predikert ut fra kjennetegn ved befolkningen i inntaksområdet. I dag fordeler kriteriemodellen midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring ut fra kriterier og vekting som vist i tabellen under: Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring tildeles de ulike skolene basert på kriteriene presentert i denne tabellen Kriterium Vekt Andel elever 10 % Andel innbyggere 0-17 år med hjelpestønad 15 % Andel elever *(multiplisert med) lavinnteksindeks 20 % Andel elever * utflyttingsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * lavinntektsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * utflyttingsindeks 15 % Rapporten henviser til ulike forskningsresultater. Elevenes sosiodemografiske bakgrunn kan måles på ulike måter, og studier har vist at flere forhold har effekt på læringsresultatet. Familiens inntekt kan virke alene, eller som et indirekte mål på familiens utdanningsnivå. Å komme fra en familie med eneforsørger har ofte vist seg å ha effekt. Familiens utdanningsnivå 21

24 spiller inn på barns læringsresultat. Foreldrenes forhold til arbeidsmarkedet (arbeidsledighet), trygdesystemet (uførepensjon) og sosialhjelp. Nyankomne innvandrere kan ha utfordringer. Flytting kan være en indikasjon på manglende sosial forankring. Studier av behov for kommunale tjenester har i noen sammenhenger vist opphopingseffekter, for eksempel at lav inntekt alene ikke har stor effekt, men at kombinasjonen av å være arbeidsledig, skilt og uten utdanning til sammen kan gi kompliserte levekår, og tilsvarende redusert mulighet til å støtte barns skolegang. Psykisk helse samt omfanget av barnevernssaker har blitt trukket fram av skoleledere som en kilde til merarbeid, tilpasset opplæring og kanskje spesialundervisning. Når disse variablene ble prøvd ut, var det svært mange forhold som var med å forklare omfanget av spesialundervisning, målt som andel elever med vedtak om spesialundervisning på den enkelte skole. Imidlertid er det en sterk samvariasjon mellom mange av variablene. Etter systematisk utprøving, ender Deloitte opp med en modell som i høy grad reflekterer det som forskning sier som læring: foreldrenes utdanning og inntekt har stor effekt. Når disse variablene er hensyntatt er det ingen av de andre inntaksområdevariablene som har selvstendig effekt. Det foreslås følgende kriterier for tildeling av sosiodemografiske midler til spesialundervisning (vektes med 75 prosent av tildelte midler): Andel i aldersgruppen år som har gjennomført grunnskole, men ikke noe mer Det relative inntektsnivået i inntaksområdet (beregnet ved hjelp av toppskattegrunnlaget) Det relative inntektsnivået i inntaksområdet multiplisert med utdanning (samme utdanningsvariabel og inntektsvariabel som i punktene over) Disse kriteriene forklarer 46 prosent av variasjonen i andel vedtakselever. Det er en sterk modell når man samtidig vet at forhold ved skolene og tidsdimensjonen forklarer ytterligere 30 prosent. Dette kan for eksempel bety ulik henvisningspraksis, eller en ulik evne til å håndtere krevende elever i den ordinære undervisningen. En betydelig kostnad for skolene er bruk av assistenter, som på ulike måter går inn i undervisningen for å støtte elever med særskilte behov. Det er samvariasjon mellom assistentbruk og andre variabler slik som hjelpestønad, inntektsnivå og andelen elever på de første to trinnene. I fremstillingen av en alternativ modell, er det tatt utgangspunkt i at sosiodemografisk pott bør tildeles hovedsakelig ut fra variasjon i vedtakselever (75 prosent) og bare 25 prosent ut fra variasjon i assistentbruk. Det foreslås at 25 % av sosiodemografiske midler bør tildeles ut fra variasjon i assistentbruk. Følgende kriterier foreslås (vektes 25 prosent av tildelte midler): Andel hjelpestønader Andel elever på 1. og 2. trinn Det relative inntektsnivået i inntaksområdet (beregnet ved hjelp av toppskattegrunnlaget) Forskjellen mellom dagens modell for tildeling gjennom sosiodemografiske kriterier og den foreslåtte modellen kan oppsummeres slik: Skolens elevtall har ikke lenger noen effekt på modellen. Det gjør at den alternative modellen gjennomgående blir mer treffsikker. Effekten av å ta ut dette elementet er 22

25 både å justere opp tildelingen til skoler med høy andel vedtakselever og justere ned tildelingen for skoler med liten andel vedtakselever. Mobilitet inngår ikke lenger som kriterium i alternativ modell, fordi det ikke har noen prediksjonskraft for andel vedtakselever. Å fjerne dette kriteriet innebærer en nedjustering av tildelingen til «gjennomtrekkskolene» i sentrum. Den nye måten å ta inn inntekt, kombinert med utdanningsvariabel på, bidrar til å flytte ressurser fra vest til øst. Variabelen som multipliserer inntekt og utdanning fungerer slik at den reduserer marginaleffekten: hvis et inntaksområde først har et «problem» (lav utdanning) er effekten av et ekstra problem (bortfall av inntekt) litt mindre utslagsgivende for barnas læring enn det ellers ville vært. Særskilte tildelinger utenom ressursfordelingsmodellen Dette er midler som blir tildelt skolene særskilt, uavhengig av ressursfordelingsmodellen. I denne saken gjelder dette rekrutteringspakke for lærere for skoler med særskilte utfordringer, skjevfordeling av midler til skoler med særskilte utfordringer i lokalt lønnsoppgjør 2012, statlige midler, tidlig innsats fra 1. til 4. trinn i norsk/samisk og matematikk samt Groruddalssatsingen og Handlingsprogram Oslo sør (intensjonsavtaler mellom Staten og Oslo kommune). Ekstramidlene utgjør en forholdsvis liten andel av skolens totaltildeling. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Endring av skolens basisbeløp. Stovner bydelsutvalg er enig i at alle skoler uavhengig av skoletype bør få høyere basisbeløp. Stovner bydelsutvalg er videre enig i at basisbeløpet bør dekke 85 prosent av de anslåtte smådriftsulempene for en gjennomsnittlig liten skole. På bakgrunn av dette finnes det incentiver for å optimalisere driften. 2. Justering i forholdet mellom elevsats på barne- og ungdomstrinn. Ved oppjustering av basisbeløpet for alle skoletyper er det behov for å nedjustere elevsatsen. Stovner bydelsutvalg mener at forholdet mellom elevsats på barne- og ungdomstrinn bør nedjusteres til 10,3 %. 3. Ressurser til små skoler. Stovner bydelsutvalg tilslutter seg bortfall av småskoletillegg. 4. Endring i kriterier i sosiodemografisk tildeling (tildeling til spesialundervisning). Stovner bydelsutvalg mener at tildeling til spesialundervisning, 75 prosent av sosiodemografisk tildeling bør settes ut fra en kombinasjon av inntektsnivå og utdanningsnivå. Videre mener bydelsutvalget at skolene bør kompenseres for bruk av assistenter ut fra andel av elever på første og andre trinn, andel hjelpestønader og inntektsnivå (25 prosent av sosiodemografisk tildeling). Stovner bydelsutvalg mener de foreslåtte kriteriene vil fange opp behovene til spesialundervisning på en tilfredsstillende måte. 5. Særskilte tildelinger utenom ressursfordelingsmodellen. Stovner bydelsutvalg mener at slike særskilte tildelinger bør holdes utenfor en ressursfordelingsmodell og tildeles særskilt til målgruppen. 6. Stovner bydelsutvalg mener at elementene i forslag til alternativ ressursmodell oppfattes som rettferdig, kjent for skolene, enkel å operere, etterprøvbar og basert på objektive kriterier. 23

26 Maria Brattebakke bydelsdirektør Winnie Bolstad avdelingssjef økonomi Vedlegg: Evalueringsskjema Rapport fra Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen 24

27 Sak 17/14 Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg - Innspill fra bydelen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Beier Reidunn Myster Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /14 Bydelsutvalget /14 HØRING VEDRØRENDE PLAN FOR SKATE-TILBUD OG ANLEGG - INNSPILL FRA BYDELEN Saken gjelder Bydel Stovner mottok «Høring vedrørende plan for skatetilbud og anlegg» Høringsfrist er 6 uker fra brevets dato. Saksopplysninger Planens intensjon er å sette lys på dagens situasjon for skatere i Oslo, legge grunnlag for videre arbeid med å finne aktuelle og realistiske areal for etablering av skateanlegg, sikre helårstilbud for bredde og topp samt å sikre kreative, gode anlegg kreert for brukere som profilerer Oslo på en ny måte. Skating er en urban aktivitet. Det er ca skatere i Oslo i dag, hvor man møtes på tvers av kjønn, alder og sosial status. Høringsdokumentet er oversiktlig med opplysende tabeller: Tabell 1 høringsdokumentet viser innspill til ulike skateaktiviteter /disipliner. Tabell 2 er en oversikt over planlagte mindre anlegg i Tabell 3 viser planlagt større anlegg (Voldsløkka skatehall). Tabell 4 viser ulike typer prioriterte skateanlegg, hvorav de seks øverste i høringsdokumentet er prioritert i Plan for idrett og friluftsliv (PIF) Vurdering av saken Det er i høringssaken gitt en gjennomgang av skatingens historie og utvikling, skaterens kjennetegn og ulike disipliner, holdninger, miljøulemper, anleggssituasjonen i kommunen, kostnader og driftsmodeller. Plan for idrett og friluftsliv (byrådssak 41/13, bystyrets sak 235/13) eksemplifiserer i vedlegget ulike typer skateanlegg, uten at de viste anleggene ligger på prioritert liste. Skatehall på Voldsløkka som et av de høyest prioriterte anleggene, jfr egen tabell (3). Bydelen savner et kart som viser en geografisk spredning av foreslåtte/vedtatte anlegg, da dette vil bidra til fokus hvordan anleggene er fordelt i byen. Bydelen ønsker ikke å gå inn i de ulike disiplinene, men understreker betydningen av medvirkning og gode/riktige valg ikke bare i planleggings- og byggefasen, men også i lokaliseringsarbeidet. Gjennom Groruddalssatsingen har bydelen fått et godt samarbeid med og kjennskap til skatere og deres behov hva gjelder både anleggsattraktivitet og behovet for å unngå å være til sjenanse. Utendørsanlegg bør ikke legges nær bebyggelse, dette går ikke bare på toleranse overfor skating men krav i Folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern jfr. kap 3 om miljø- og helsekrav til lokaler, virksomhet og eiendommer samt Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg (Veileder fra Helsedirektoratet rev.4/2009) hvor det sies om Rullebrettbaner/skateboardramper: Viktigste støykilder er slag og rulling mot 25

28 underlaget. Konflikt kan oppstå i avstander mindre enn 300 m til nærmeste bebyggelse. Valg av konstruksjon har betydning for lydnivået. Slaglyder er for eksempel kraftigere ved baner i finér (Maksimalt lydnivå dba i 10 m avstand) enn ved baner i betong (Maksimalt lydnivå dba i samme avstand). Ekvivalentnivå ved 10m avstand vil i en periode med sammenhengende aktivitet ligge på dba ved én utøver. Skating produserer støy som følge av aktiviteten, men også bruk av musikk er et viktig element som kan oppleves støyende. Bydel Stovner har vurdert høringsdokumentets vedlagte illustrasjoner av ulike anlegg, jfr vedlegg B. Kostnadsoverslag er kun antydet mht plasstøpt betong, mens levetid er beskrevet ved alle eksemplene. Dersom det er aktuelt å etablere noen av de tenkte eksemplene, jfr vedlegg D, vil støyhensyn være av avgjørende betydning for om tiltakets vellykkethet. Bydelen har ingen kommentarer til øvrige vedlegg. Bydel Stovner er så langt eneste bydel i kommunen med kompetanse og erfaringer med drift av innendørs skateanlegg. Dette er kompetanse bydelen, gjennom denne høringen og utarbeidet konseptvalgutredning (KVU) for Haugenhallen, ønsker å stille til rådighet i kommunens videre planarbeid. Utredningen er utarbeidet i et faglig samarbeid med Omsorgsbygg Oslo KF (OBY) og Bymiljøetaten. Bydelen finner at Bymiljøetaten har en sentral rolle i det videre arbeidet med realisering av Haugenhallen, herunder søking av tippemidler. Hensiktsmessig kommunal organisering vil være en viktig faktor i det videre arbeidet, da OBY i dag er formell forvalter av bydelens skatetilbud som er samlokalisert på Motorsenteret. Dagens skateanlegg på Haugenstua er gratis for brukerne og er et døgnåpent tilbud. Samlokalisering med Motorsenteret sikrer lave driftskostnader, samtidig som brukerinvolvering hvor erfarne skatere med status i miljøet bidrar til utvikling/ bygging av skateelementer, arrangementer og lite hærverk. I Stovner bydel har det i mange år vært et aktivt skatemiljø, med omkring besøkende i skateanlegget på Haugenstua. Hallens beskaffenhet og beliggenhet er lite tilfredsstillende, og det har gjennom Groruddalssatsingen/Områdeløftet på Haugenstua vært et nært samarbeid med tjenesteapparat og skatemiljø for å etablere noe mer permanent i lokalmiljøet. Bydelen oversendte konseptvalgutredning (KVU) for nytt motorsenter og skateanlegg til behandling i Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester. Bydel Stovner gjør oppmerksom på at KVU for Haugenhallen er utført innen Groruddalssatsingen og anbefaler at Bymiljøetaten benytter den gjennomførte utredningen i sine videre planer for kommunens skatetilbud, da Områdeløft Haugenstua i 2013 ble avsluttet som tiltak. Videre finansiering ligger utenfor rammen for Groruddalstiltak, med unntak mulig bidrag til reguleringsplan. Dagens Motorsenter og skatehall har store vedlikeholdsutfordringer og utilfredsstillende forhold for helse, miljø og sikkerhet. Senteret ligger på svært forurenset grunn på en gammel søppelfylling som fortsatt er under nedbrytning, samt under to store høyspentlinjer. Dagens senter har store vedlikeholdsutfordringer. Skatehallen er en midlertidig plasthall, hvor kapasiteten til tider er sprengt. Bydel Stovner har i dag driftsansvar for motorsenteret og skatehallen. Utført KVU analyserer behovet for å bygge et nytt samlokalisert motorsenter og skatehall på Haugenstua. Bygningsmassen (Motorsenteret og utearealene) forvaltes av Omsorgsbygg Oslo KF. Osloungdommens motorsenter Groruddalen er et byomfattende tilbud for motorinteressert ungdom som ble etablert på Haugenstua i I tillegg har Bydelen etablert og videreutviklet senteret med en innendørs skatehall og en utendørs skatepark. På senteret er det også en ungdomsskoleavdeling underlagt Sollerudstranda. 26

29 Erfaringene fra Haugenstua, Arena Bekkestua og Fysak i Bergen tilsier at skateanlegg må være bemannet med miljøarbeidere som også har kompetanse på skating for å sikre en trygg møteplass for barn og unge. At anlegget er en arbeidsplass tilsier behov for avsatte rom for ansatte samt fellesrom som kan benyttes sosialt og til aktuelle møter og kurs i skatemiljøet slik det i dag er tilrettelagt på Bekkestua, i Bergen og på Haugenstua. Det legges i KVU for Haugenhallen, opp til kombinasjon med etablering av annen type idrett som er ønsket av Idrettens samarbeids utvalg (ISU) i bydelen. Bydel Stovner viser til at BYM tidligere har mottatt kopi av bydelens KVU, som nå ligger til behandling i EST. Her er det tatt inn ulike kostnadsaspekter, som finansiering ved etablering, mulig statlig støtte/tippemidler og driftsutgifter ved realisering av det nye anlegget. Bydel Stovner er tilfreds med at det legges vekt på (s 7) at kommunen vil benytte lokale initiativ som inngang til nye prosjekter, søke å finne områder innenfor allerede etablerte anlegg, finne egnede områder nær kollektivtrafikk, tidlig involvering og medvirkning og at arealers egnethet må vurderes nøye. Momentlisten svarer på Bydel Stovners arbeid med videreføring av et godt etablert barne- og ungdomstilbud, på en bedre egnet tomt i Alna Miljøpark. KVU anbefaler denne tomten frem for andre undersøkte alternativ. Bydelen er oppmerksom på at tabell 4 viser foreslåtte anlegg, og at anleggene ikke er planlagte. Bydelen har gjennom Groruddalssatsingen hatt mulighet til å utføre en KVU, og vi konstaterer at Bymiljøetaten er i gang med en ny KVU for plassering av ulike typer skateanlegg i kommunen, hvor Utdanningsetaten ses som en naturlig samarbeidspartner. Bydelen antar at dette er aktuelt for mindre installasjoner, i område med avstand til boligbebyggelse. Bydelens KVU ble finansiert av Groruddalssatsingens Områdeløft på Haugenstua. Det er også avsatt midler til reguleringsplanarbeid, dersom det besluttes å gå videre med saken. Konseptvalgutredningen er utarbeidet i et faglig samarbeid med Omsorgsbygg Oslo KF og Bymiljøetaten. Bygningen, som eies av Omsorgsbygg Oslo KF, har store vedlikeholdsutfordringer. Skatehallen er enkel plasthall, som kun har tillatelse som midlertidig bygg. Skateområdet ligger rett under 2 store kraftlinjer. Det er derfor behov for å gjennomføre tiltak for å sikre tilfredsstillende forhold på kort og lengre sikt for barn og ungdom som bruker senteret og for ansatte. Det er også behov for å øke kapasiteten i skatehallen, som i perioder er sprengt. Om lokalisering av nye anlegg antydes at anlegg nevnt i tabell 2, vil bli prioritert i , og at Voldsløkka skatehall er planlagt gjennomført i (tabell 3) for å gi skaterne er godt helårs tilbud som ikke finnes i Oslo i dag. Bydel Stovner viser i den forbindelse til at skateanlegget på Haugenstue er et helårstilbud, og at besøkende årlig viser en betydelig aktivitet. Bydelen finner at Oslo kommune bør prioritere et nytt senter på Haugenstua, uavhengig at planer for Voldsløkka. Ett nytt senter, som utredet i KVU en forventes økt besøk, selv om det også bygges på Voldsløkka. Brukerne er stadig yngre, og barn er mindre mobile enn ungdom og voksne. I lys av forventet befolkningsvekst i kommunen og gjeldende utviklingstrekk for skating antas behovet for tilrettelagt helsårs skatetilbud å være økende. Bydel Stovner har derfor et sterkt ønske om at Bymiljøetaten benytter seg av det arbeid bydelen har lagt ned, i sin prioritering av nye anlegg. Tiltaket svarer på høringsdokumentets anbefalinger, med positiv forkus på skateaktivitet, medvirkning og funksjonalitet og kvalitet samt vil være omdømmebyggende for bydelen så vel som Oslo kommune, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 27

30 Bydelens tiltak, i saken kalt Haugenstua skatehall, er et av ti prioriterte prosjekt i handlingsprogram for idrett PIF (byrådssak 41/13, kap.6). I høringsdokumentet, tabell 4, mangler «status» for dette tiltaket. Vi ber om at dette korrigeres. Haugenhallen (motorsenter og skatehall) er forankret i øvrig kommunalt planverk, gjennom bystyrets vedtak i sak 153/13 fattet som del av Kommunedelplan for Alna Miljøpark av /endringsvedtak av (Kdp nr 18), jfr bystyrets vedtak pkt 2: Haugenstua Skatepark tillegg til bestemmelsenes 17: I Friområde idrettspark, mellom Østre Aker vei og jernbanen, tillates etablert idrettsanlegg/hall for skating. 2. Områdeprogram for Haugenstua og Nedre Rommen av hvor Haugenhallen i kap 3. er et av flere anbefalte prosjekt (s 14) med av lokalisering (s 17). I konklusjon, etter offentlig ettersyn (kap 4) tas Haugenhallen inn som nytt prosjekt (s 27). Bystyrets vedtak i sak 184/13 avslutter med følgende: Strategier, prosjekter og tiltak som nevnt i kapittel 3 legges til grunn for det videre arbeidet. Programmet tas for øvrig til orientering. Avslutningsvis vil vi bemerke at Haugenstua er bydel Stovners første innsatsområde for Områdeløft i Groruddalssatsingen, der det er et overordnet mål å styrke lokal stedsidentitet og omdømme. I tillegg til at senteret er et viktig forebyggende ungdomstiltak, trygg møteplass og alternativ mestringsarena for utsatte grupper barn og unge, viser analyser at senteret også er positivt omdømmeskapende for Haugenstua, som er den nest mest levekårsutsatt delbydelen i Groruddalen. Det er gjort lokalt vedtak om at Motorsenteret og skatehallen skal beholdes og videreutvikles på Haugenstua. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg er tilfreds med å ha mottatt «Høring vedrørende plan for skatetilbud og anlegg» fra Bymiljøetaten. Parallelt med Bymiljøetatens oppdrag har Bydel Stovner gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for Haugenhallen etter oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, med bakgrunn i bydelens aktive skatemiljø og behovet for tilfredsstillende lokaler og lokalisering. Bydelen finner et sammenfallende fokus på viktigheten av egnede områder og hva som må til for å skape vellykkede tiltak. Gjennom bydelens arbeid/medvirkningsprosess har skaterne vist at de er bevisst sin idrett hvor støy kan oppleves som et negativt element og viktigheten av et godt tilbud nær kollektivtrafikk. Stovner bydelsutvalg er skeptisk til etablering av skateanlegg i byrom med støyømfiendlige omgivelser, men en kommende KVU vil også omhandle gjeldende regelverk og veiledninger for støy, noe som vil avdekke hvorvidt dette kan anses som god etablering. Stovner bydelsutvalg noterer seg at ett av flere mål (siste side i høringsdokumentet) i høringsdokumentet, har prioritert Haugenhallen/Haugenstua skatehall som oppfølgingstema. Haugenhallen som er ett av ti prioritert anlegg i PIF ,(Byrådssak 41/13, kap 6) og bydelsutvalget ber om at manglende status i høringsdokumentets tabell 4 korrigeres. Saken allerede er godt forankret i ulike planvedtak samt i Stovner Bydelsutvalg. Bydelsutvalget viser til skateanlegget på Haugenstua som viktig for bydelens omdømmebyggende arbeid, og at det er bydelens best besøkte barne- og ungdomstiltak: Det er likevel behov for nytt, sikkert anlegg uten fare for helsekomplikasjoner grunnet ytre miljø (luft forurensning, elektromagnetiske felt og jordforurensning), som utgjør en potensiell fare ved dagens plassering. 28

31 Bydelsutvalget viser til at dagens skateanlegg på Haugenstua har et betydelig antall skatere gjennom besøkende årlig, og finner at Oslo kommune i sitt videre arbeid bør prioritere oppfølging gjennom nytt anlegg på Haugenstua uavhengig av planer for nyetablering andre steder i kommunen. Bydelsutvalget viser for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. Maria Brattebakke bydelsdirektør Reidunn Myster Beier spesialkonsulent 29

32 Sak 18/14 Flytting av Stovner frivilligsentral Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Mjåland Ingebjørg Saksgang Møtedato Saknr Oppvekst- og kulturkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Eldreråd /14 Råd for funksjonshemmede /14 Bydelsutvalget /14 FLYTTING AV STOVNER FRIVILLIGSENTRAL Saksframstilling: Bydel Stovner og Kirkens bymisjon har siden desember 2009 hatt en samarbeidsavtale om drift av Stovner frivilligsentral. Sentralen driftes av Kirkens bymisjon med driftstilskudd fra Staten og Bydel Stovner. Ny samarbeidsavtale for perioden til ble behandlet i bydelsutvalget høsten Avtalen om drift av frivilligsentralen har følgende strategi: Stovner frivilligsentral skal stimulere og genererer frivillig kompetanse og være et supplement til bydelens ordinære tjenester. I følge avtalen har Bydel Stovner ansvar for å ha egnede lokaler til drift av sentralen. Stovner frivilligsentral har siden 2008 holdt til i lokaler på Nedre Fossum gård. Etter hvert som sentralen har utvidet sin virksomhet har den delvis vokst ut av sine nåværende lokaler. I forbindelse med Groruddalssatsingens områdeløft for Stovner sentrumsområde har Fossum kirke igangsatt arbeid med rehabilitering av underetasjen i kirkebygget. Lokalene er planlagt brukt allsidig og med utstrakt flerbruk. Kirkens bymisjon ved Stovner frivilligsentral har rettet en henvendelse til Bydel Stovner om å få flytte frivilligsentralen og dens virksomhet til de nye lokalene i Fossum kirke. Søknaden begrunnes med at lokalene vil være mer hensiktsmessige samt at plasseringen gjør at sentralen blir mer synlig og lettere kan komme i kontakt med bydelens befolkning. Bydelsdirektøren støtter denne vurderingen og ser at plassering av sentralen i et område der det drives utviklingsarbeid vil være gunstig for utviklingen av det frivillige arbeidet i bydelen. Arbeidet med områdeløft dreier seg i stor grad om å utvikle området gjennom mobilisering av befolkningen til deltakelse i eget nærmiljø og samfunnet for øvrig. En ser at en frivilligsentral i dette området vil være en viktig aktør i arbeidet. Det er Bydel Stovner som vil stå som leietaker, slik det er nedfelt i driftsavtalen. Det vil gjennomføres forhandlinger mellom Bydel Stovner og Stovner menighet om leie av lokalene. Det er nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal gjennomgå og vurdere etterbruken av frivilligsentralens nåværende lokaler på Nedre Fossum gård. 30

33 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Det anbefales at Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag om flytting av Stovner frivilligsentral fra Nedre Fossum gård til nye lokaler i Fossum kirke. Maria Brattebakke bydelsdirektør Ingebjørg Mjåland avdelingssjef 31

34 Sak 19/14 Årsberetning og årsstatistikk Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Brattebakke Maria Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomitéen /14 Ungdomsrådet /14 Miljø-, plan- og samferdselskomitéen Oppvekst- og kulturkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Eldreråd /14 Medbestemmelsesutvalget /14 Råd for funksjonshemmede /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSBERETNING OG ÅRSSTATISTIKK Bydelens årsberetning viser aktiviteter og utfordringer i Året har ikke hatt større uforutsette hendelser som har berørt organisasjonen, men det har vært hendelser som har satt organisasjonens kriseberedskap i operativ tjeneste og som oppsummert ved årets slutt har fungert etter planverk og forutsetninger ( mindre branner). Administrasjonens oppsummering innenfor de enkelte tjenesteområder er bl.a.dette: Bydelen har i 2013 hatt 874,15 årsverk fordelt på 1162 ansatte. Høyt fokus på sykefravær viser 9,9% i 2013 mot 9,6% i 2012 (tall fra 2013 er basert på mer pålitelige registreringer enn tidligere år). Særskilt oppfølging av barnehageområdet forventes å gi forbedrede resultater i Det er innført nytt lønns- og personalsystem og ny IKT- plattform, som i perioder har krevd mye ressurser, men som er gjennomført på en profesjonell måte og fungerer bra i dag. Regelmessig kontakt med vernetjenesten og arbeidstakerorganisasjonene fungerer godt. Det er gjennomført organisasjonsendringer innenfor flere tjenesteområder for å sikre en mer bærekraftig utvikling og færre lederledd. Dette arbeidet videreføres i NAV fikk en betydelig styrking i Det har tatt tid å få stillinger på plass og effekten av styrkingen bør gi synlig resultat i Det er merforbruk av sosialhjelp, men det er grunn til å anta at de grep og tiltak som er tatt, vil gi effekt i Tjenesten skal ha en særskilt tilsynsoppfølging av HSK i Antall henvendelser til barnevernet har ikke økt vesentlig, men sakenes kompleksitet har vært økende og til tross for gode lavterskeltilbud i egen regi, har det vært nødvendig med plasseringer på institusjoner med høy bemanning. Barnevernet har merforbruk. Opprettelse av eget innsatsteam som sammen med akutt- og uteteamet skal forhindre/utsette plassering er fullt besatt fra I en periode i 2013 var antall beredskapshjem/akutthjem fallende. Dette er på vei oppover og det er forventet en reduksjon i barnevernets institusjonsforbruk i Tjenesten skal ha særskilt tilsynsoppfølging i 2014 av OKK. Barnehageområdet viderefører sin aktivitet fra 2013 i Haugenstua barnehage ble ferdig rehabilitert i 2013 og innflyttet i januar Området har et merforbruk og det er tatt grep for å bringe aktivitetsnivået på nivå med rammen. Stort fokus på sykefravær og språkopplæring til barn og ansatte. 32

35 Psykisk helsearbeid har styrket sin tjeneste med bl.a. psykologer knyttet til skolehelsetjenesten. Aktiviteten dekkes av øremerkede statlige midler. Omsorgsboligene fungerer bra og aktivitetene på Jesperud er videreført. Aktivitetsnivået i samsvar med økonomisk ramme. Bo og dagtilbud har videreført sine tjenester og har under forberedelse et nytt boligtilbud i Jacobine Ryes vei som er klar for innflytting våren Aktivitetsnivået i samsvar med økonomisk ramme. Forvaltning og hjemmetjenester har videreført sine tjenester og foretatt interne omorganiseringer slik at hjemmetjenesten har en mer robust organisasjonsform. Samhandlingsreformen har også gitt et større trykk mot tjenesten i forhold til å raskt ta tilbake til bydelen ferdigbehandlede pasienter. Bydelen har funnet en god struktur i samarbeidet med Ahus. Tjenesten har også etablert et rehabiliteringstilbud i egen regi med gode resultater. Bydelen har et merforbruk av institusjonsplasser for eldre i Antall plasser er økt i 2014 og det arbeides med å utvikle et mestringsteam som en fornyelse av tidligere innsatsteam overfor hjemmeboende med potensiale for økt mestring.tjenesten har i 2013 hatt merforbruk. Ungdom kultur og nærmiljø har videreført sine aktiviteter og gjennom Groruddalsmidler opprettet et lavterskeltilbud på Stovner bibliotek. Øvrige tjenester er videreført og Verdenshuset Haugenstua er i 2013 ferdig rehabilitert og tatt i bruk. Aktiv ferie og fritid, med bl.a. svømmeundervisning, gir gode resultater. Aktivitetsnivået i samsvar med økonomisk ramme. Plan og utviklingsenheten inkl. bydelsoverlegen, har utredet større plan og utviklingssaker og vil i løpet av første halvår 2014 fremlegge en folkehelseplan for bydelen. Forskningsprosjektet STORK ble avsluttet ved en markering før sommerferien, og resultatene fra prosjektet vil bli videreført i et nytt utviklingsprosjekt på helsestasjonen med statlige midler. Groruddalssatsingen på Haugenstua ble avsluttet 2013 og kan vise til 32 gjennomførte prosjekter. Aktivitetsnivået i samsvar med økonomisk ramme. Stab og støttefunksjoner som lønn, regnskap, økonomi og personal har i 2013 gjennomført større system endringer som innenfor HR- området som har medført betydelig opplæring og kursvirksomhet. Systemene fungerer bra, men det gjenstår fortsatt behov for opplæring på enkelte felt. Aktivitetsnivået i samsvar med økonomisk ramme. Oppsummering: Bydelsdirektøren vurderer årsberetningen og årsstatistikken som fremlegges for 2013 som en beskrivelse av aktiviteter og hendelser i tråd med årsplan og budsjett Bydelsutvalget er gjennom månedlige regnskapsrapporteringer og tertialrapporter holdt løpende orientert om bydelens utfordringer og økonomisk situasjon. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget avgir slik årsberetning og årsstatistikk for 2013 som fremgår av vedlegg til saken og som uttrykk for bydelens aktivitetsnivå i Maria Brattebakke Bydelsdirektør Vedlegg: Årsberetning og årsstatistikk

36 Sak 20/14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Borrebæk Elisabeth Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Eldreråd /14 Råd for funksjonshemmede /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSMELDING FOR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Sammendrag: Helse- og sosialkomiteen har hatt 9 møter i 2013, og har hatt 85 saker på dagsorden. Komiteens møter er åpne for publikum og starter kl med Åpen halvtime. Komiteen har avholdt møte både på tjenestesteder og i bydelsadministrasjonens møtelokaler. Sentrale rapporter som omhandler saksområdet forelegges komiteen til uttalelse eller orientering, i tillegg til orienteringer fra enhetsledere, bydelsoverlege, avdelingssjefer og bydelens fagpersonell. Komiteen fordeler midler vedtatt i bydelsutvalget til trivselsfremmende tiltak for enkelte grupper, og komiteen er høringsinstans i en rekke saker. Kort presentasjon av saksområder som komiteen har hatt til drøfting og eller behandling følger under. Gjennomgang av rutinesaker 2013 På møtene gjennomgås nøkkeltall for NAV, barnevern og pleie og omsorgstjenester og status knyttet til samhandlingsreformen. Besøk på tjenestesteder: I 2013 har komiteen hatt sine møter på: Eldresenteret, Verdenshuset Haugenstua og Værestedet i Stovner senter 16. Øvrige møter har vært avholdt i bydelsadministrasjonens lokaler. Innlegg og informasjon i komitemøtene: Komiteen har hatt besøk av- og fått faglige orienteringer og informasjon fra eldresenteret, NAV, helsestasjonen, barnevernet, Enhet for bo- og dagtilbud, Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester, Frisklivs og mestringssenteret, bydelsoverlegen, økonomisjef, prosjektleder BOSO, spesialkonsulent for plansaker, prosjektkoordinator Groruddalssatsningen, prosjektleder BOSO samt avdelingssjefer. Komiteen har hatt egne temaer med fordypning i: Gangen i hygienesaker, eldresenterets virksomhet, rehabilitering for hjemmeboende eldre Balansekunst, fastlegeforskriften, rus og botiltak i NAV, oppfølging av brukerundersøkelse i hjemmetjenesten, orientering om Friskliv- og mestringssenteret, tolketjenester i bydelen, tiltak til personer med demens, orientering om seniorveiledning, tiltak til personer med demens og TT-tjenesten, og orientering om områdeløft Stovner senter. Komiteen har vedtatt: 34

37 Tildeling av midler til trivselsfremmende tiltak i samlokaliserte boliger Oppfølging av tilsynsrapporter Komiteen har gitt innspill til høringssaker og planer: Endring i Oslo kommunes politivedtekt 2-1 og 2-2 Rullering av Bydel Stovners plan for mennesker med funksjonsnedsettelser Høringsuttalelse tre rapporter om sykehjemsfinansiering og organisering av korttidsplasser Utkast til sykehjemsbehovsplan rullering Handlingsplan mot støy i Oslo kommune Høring Innspill til lokal folkehelseplan Boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) aktivitetsplan for 2014 Andre saker: Tertialrapporter Salgs og skjenkebevilling anbefalinger til BU Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Status i sosialhjelpsutvikling Bydelsutvalgets tilsynsansvar Forslag til budsjett og årsplan Bydelsdirektørens forslag til vedtak Helse- og sosialkomiteen vedtar årsmelding for Maria Brattebakke bydelsdirektør Elisabeth Borrebæk ass.bydelsdirektør 35

38 Sak 21/14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Mjåland Ingebjørg Saksgang Møtedato Saknr Oppvekst- og kulturkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSRAPPORT 2013 FOR OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN Oppvekst- og kulturkomiteen (OKK) har i 2013 hatt følgende faste medlemmer: Brit Axelsen (AP) leder Rana Tariq (H) nestleder Sigrun Tobro Benbow (AP) Ibrahim Abdille (AP). Har hatt permisjon i perioden 1.1.til Rashid Nawaz har møtt i hans sted. Rashid Nawaz (AP) er fra fast representant i komiteen. Elisabeth Myrhol (SV) Ombir Upadhyay (FrP) Raymond M Kristiansen (V) fram til Anne Bjerke (v) fra Saksframstilling: Komiteen har hatt totalt 9 møter i Det har vært 61 saker til behandling, noe som er en liten nedgang siden Ett møte ble avlyst fordi det ikke var saker. Komiteens møter er åpne og starter med åpen halvtime. Det er sjelden publikum til stede på møtene. Møtene har i 2013 vært holdt i bydelsadministrasjonens lokaler i Karl Fossums vei 30. Det har vært utarbeidet en plan for hvilke temaer som skal opp på møtene og komiteen har på denne måten kunnet prioritere områder den har ønsket å ha særlig fokus på. Faste saker: Komiteen behandler hvert år fordeling av kultur og frivillighetsmidler og søknader om midler til Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet om støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Komiteen innstiller også tildeling av bydelsprisen og frivilligprisen. Oppfølgingssaker: Komiteen har i 2013 fulgt opp saker fra budsjettbehandlingen, med særlig fokus på fritidstiltak for barn og unge, oppfølging av ressurssenter for barn og familier samt sykefraværet i barnehagene. Felles møter med andre komiteer: 36

39 Det har vært felles møter med Miljø- plan og samferdselskomiteen MPS, særlig i forbindelse med store plansaker og Groruddalssatsingens programområdene 1-4. Høringssaker: Komiteen har i 2013 behandlet følgende høringssaker; Høring vedrørende forskrift om tildeling av tilskudd til idretts-, frilufts- og naturvernorganisasjoner og sammenslutninger i Oslo kommune. Høringsuttalelse til forslag om lovfesting av medvirkningsordning for ungdom Øvrige saker som har vært til behandling i komiteen: Orientering om kommunerevisjonens forvaltningsrevisjon innenfor barnevernområdet. Orientering om og oppfølging av arbeidet i tjenester rettet mot barn og unge, herunder: o Tilsyn i barnehagene o Fritidstilbud til barn og unge i Vestliområdet o Lavterskeltilbud i Stovner sentrumsområde o Orientering om Unge ledere. o Orientering om tiltaket Sommer på Stovner Oppfølging av undersøkelser og aktuelle plandokumenter i barne- og ungdomsarbeidet. Presentasjon av undersøkelsen Hva gjør Stovnerungdommen i fritiden? Ung i Oslo undersøkelse Sammenslåing av Haugenstua nærmiljøsenter og Verdenshuset Haugenstua. Orientering om Salto-arbeidet årsrapport og handlingsplan. Markering av stemmerettsjubileet på Stovner Samarbeidsavtale mellom Bydel Stovner og Stiftelsen Kirkens bymisjon om drift av Stovner frivilligsentral. Rammer for tildeling av frivillighetsmidler endring av rutiner og innretning. Komiteen er representert i Idrettens samarbeidsutvalg ISU, Stovner musikk- og kulturutvalg, styringsgruppe for Salto. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Årsrapport for Oppvekst- og kulturkomiteen for 2013 godkjennes. 2. Årsrapporten forelegges Bydelsutvalget til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Ingebjørg Mjåland avdelingssjef 37

40 Sak 22/14 Årsrapport Råd for funksjonshemmede Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Arbeidsutvalget /14 Råd for funksjonshemmede /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSRAPPORT RÅD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Vedlagt oversendes årsrapporten for 2013 fra rådet for funksjonshemmede i Bydel Stovner Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2013 fra råd for funksjonshemmede godkjennes. 2. Rapporten oversendes bydelsutvalget til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Bjørn Haraldsen avdelingssjef Vedlegg 38

41 Sak 23/14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Haraldsen Bjørn Saksgang Møtedato Saknr Helse- og sosialkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Eldreråd /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSRAPPORT 2013 FRA TILSYNSUTVALG I - STOVNERSKOGEN SYKEHJEM Tilsynsutvalg I har avgitt vedlagte årsrapport for Tilsynsutvalget har gjennomført det bestemte antall tilsyn, to anmeldte og to uanmeldte. Tilsynsutvalget har i alle sine tilsyn hatt fokus på kvalitet i tjenesten. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsrapporten for 2013 fra Tilsynsutvalg I er vurdert og behandlet i henhold til bydelens ansvar for tilsyn ved sykehjem. Maria Brattebakke Bydelsdirektør Bjørn Haraldsen Avdelingssjef 39

42 Sak 24/14 Årsmelding Stovner Eldreråd 2013 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Eldreråd /14 Helse- og sosialkomitéen /14 Arbeidsutvalget /14 Bydelsutvalget /14 ÅRSMELDING STOVNER ELDRERÅD 2013 Vedlagt er årsmelding for Stovner Eldreråd Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsmelding for Stovner Eldreråd 2013 godkjennes. Madelene Stolpe spesialkonsulent Vedlegg 40

43 Sak 25/14 Endringer i Stovner skoles skolemiljøutvalg Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 ENDRINGER I STOVNER SKOLES SKOLEMILJØUTVALG Det er fremkommet ønske fra Stovner Høyre om å gjøre endringer i representasjonen til Stovner skoles skolemiljøutvalg (SMU). Endringene er som følger: Surendra Ahendrarajah (H) fratrer som medlem og Rune Jensen (H) fratrer som varamedlem. Ramin Oddin (H) oppnevnes som medlem og Inger Lervik (H) oppnevnes som varamedlem. Bydelsdirektørens forslag til vedtak 1. Surendra Ahendrarajah (H) fratrer som medlem og Rune Jensen (H) fratrer som varamedlem i Stovner skoles SMU. 2. Bydelsutvalget oppnevner Ramin Oddin (H) som medlem og Inger Lervik (H) som varamedlem i Stovner skoles SMU. Maria Brattebakke bydelsdirektør Madelene Stolpe spesialkonsulent 41

44 Sak 26/14 Orientering om Startmøte 2014 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 ORIENTERING OM STARTMØTE 2014 Bydelene gjennomgår budsjett 2014 i egne møter med byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST). Referat fra møtene skal forelegges bydelsutvalget. Vedlagt er referat fra Startmøte budsjettoppfølging 2014 Bydel Stovner. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget tar referat fra Startmøtet 2014 til etterretning. Maria Brattebakke bydelsdirektør Winnie Bolstad økonomisjef Vedlegg 42

45 Sak 27/14 Protokoller til orientering Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 PROTOKOLLER TIL ORIENTERING Vedlagt er følgende protokoller: Helse- og sosialkomiteens møte Oppvekst- og kulturkomiteens møte Eldrerådets møte Medbestemmelsesutvalgets møte Følgende protokoller omdeles i møtet: Ungdomsrådets møte Rådet for funksjonshemmedes møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar protokollene til orientering. Maria Brattebakke bydelsdirektør Madelene Stolpe BU-sekretær Vedlegg 43

46 Sak 28/14 Eventuelt Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Stolpe Madelene Saksgang Møtedato Saknr Bydelsutvalget /14 EVENTUELT Bydelsdirektørens forslag til vedtak X Madelene Stolpe BU-sekretær 44

47 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 1/14 Møte: Bydelsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 30. januar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Karl P. Olsen (A) Rashid Nawaz (A), Brit Axelsen (A), Sigrun Torbo Benbow (A), Athithan Kumarasamy (A), Sumathi Wijeyaraj (A), Pia Cathrine Sandberg (A), Bjørn Hallme (A), Per Opsahl (H), Rana Tariq (H), Ingelin Kristin Nord (H), Jan Arild Linja (F), Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V), Christel Gundelach (F) Olav Mellum (F) Enhetsleder Stine Fritz Hals og programleder Groruddalssatsningen Signe Høeg Madelene Stolpe Åpen halvtime. Det var ingen personer til stede. Innkalling godkjent. Sakskart godkjent. Saker behandlet under møte Sak 1 /14 Protokoll BU-møte Sak 2 /14 Protokoll fra AU-møte Sak 3 /14 Sluttrapportering på Områdeløftet Haugenstua Sak 4 /14 Brukerundersøkelse i barnehagene 2013 Sak 5 /14 Kjøp av elektriske biler - Bydel Stovner Sak 6 /14 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddsordningen åpne møteplasser - søknad Sak 7 /14 Nytt valgoppgjør Eldreråd og Tilsynsutvalg I

48 Sak 8 /14 Bydelsutvalgets tilsynsansvar. Oppfølging av Kommunerevisjonsrapport 12/2013 Sak 9 /14 Årsrapport Miljø-, plan og samferdselskomiteen Sak 10 /14 Protokoller til orientering Sak 11 /14 Eventuelt ii

49 Sak 1 /14 Protokoll BU-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra BU-møte godkjennes. Sak 2 /14 Protokoll fra AU-møte Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar protokoll fra AU-møte til orientering. Sak 3 /14 Sluttrapportering på Områdeløftet Haugenstua Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget er svært tilfredse med administrasjonens arbeid og godkjenner sluttrapporteringen av Områdeløftet på Haugenstua, slik den fremkommer av vedleggene i denne sak. Sak 4 /14 Brukerundersøkelse i barnehagene 2013 Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar saken om brukerundersøkelsen for 2013 til orientering. Sak 5 /14 Kjøp av elektriske biler - Bydel Stovner Vedtak (enstemmig) 1. Bydel Stovner anskaffer i alt 16 el-biler til bruk for bydelens tjenester 2. Det overføres kr fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet Sak 6 /14 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Tilskuddsordningen åpne møteplasser - søknad Vedtak (enstemmig) 1. Administrasjonens søknad til barne-, ungdoms og familiedirektoratet om tilskudd til Åpne møteplasser for 2014 godkjennes. 2. Oppvekst- og kulturkomiteen forelegges en orienteringssak om fordeling av tilskudd til Åpne møteplasser for 2014 når søknaden er behandlet i barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Sak 7 /14 Nytt valgoppgjør Eldreråd og Tilsynsutvalg I Vedtak (enstemmig) 1. Erling Rimstad taper sin valgbarhet til bydelens råd og utvalg som følge av utflytting fra bydelen. 2. Lilly Walle rykker opp fra varamedlem til nytt fast medlem i Eldrerådet. 3. Inggard Nilsen rykker opp fra varamedlem til nytt fast medlem i Tilsynsutvalg I 1

50 4. Bydelsutvalget gir Eldrerådet fullmakt til å selv utnevne representanter til de to ledige plassene som varamedlem i henholdsvis Eldrerådet og Tilsynsutvalg I, innenfor rammene som gis i Reglement for bydelene(bys363/2003). Sak 8 /14 12/2013. Bydelsutvalgets tilsynsansvar. Oppfølging av Kommunerevisjonsrapport Vedtak (enstemmig) 1. Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag til oppfølging av bydelsutvalgets tilsynsansvar, slik det fremgår av saken. 2. Bydelsutvalget fastsetter årlig i første møte etter at budsjett er vedtatt hvilke områder som skal ha et særskilt tilsyn i komiteene. 3. Bydelsutvalget forelegges protokoller fra komiteens tilsyn og årsrapport i første møte påfølgende år. 4. Bydelsutvalget vedtar at HSK og OKK i 2014 har et spesielt tilsyn med Stovner NAV og Stovner barnevern. 5. Bydelsutvalget tar til etterretning at nøkkeltallsoversikt til bydelsutvalgets møter utgår fra og med Bydelsutvalget ber HSK og OKK ha minst et årlig felles møte med tema som berører begge komiteer. Sak 9 /14 Årsrapport Miljø-, plan og samferdselskomiteen Vedtak (enstemmig) Årsrapport fra Miljø-, plan- og samferdselskomiteen godkjennes. Sak 10 /14 Protokoller til orientering Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar protokollene til orientering. Sak 11 /14 Eventuelt 1. ENDRING AV REPRESENTANTER I STYRE, RÅD OG UTVALG Saksframstilling: Det er fra Fremskrittspartiets partigruppe fremkommet ønske om å endre representanter i driftsstyrene til Høybråten og Haugen skole, skolemiljøutvalget ved Haugen skole og Friluftslivets samarbeidsutvalg. De foreslåtte endringene er som følger: Driftsstyret Høybråten skole: Nils J. Jørgensen (FrP) erstatter Jan Arild Linja (Frp) som medlem. Driftsstyret Haugen skole: Olav Mellum (FrP) rykker opp fra varamedlem til medlem, Nils J. Jørgensen (FrP) rykker ned fra medlem til varamedlem. 2

51 Skolemiljøutvalget Haugen skole: Olav Mellum (FrP) erstatter Jan Arild Linja (Frp) som medlem, Nils J. Jørgensen (FrP) erstatter Rune Madsen (FrP) som varamedlem Friluftslivets samarbeidsutvalg: Rune Madsen (FrP) erstatter Per Wiklund (FrP) som varamedlem I tillegg mangler nå representanter i skolemiljøutvalget ved Tokerud skole. Dette har tidligere vært besatt av representanter fra Fremskrittspartiet, men for å sikre en jevnere fordeling mellom representasjonen i skolenes driftsstyrer og skolemiljøutvalg, foreslås det at representanter for skolemiljøutvalget ved Tokerud skole oppnevnes fra et av partiene som har representanter i skolens driftsstyre. Dette innebærer da at medlem og varamedlem velges fra Arbeiderpartiet, Høyre eller Sosialistisk Venstreparti. Vedtak (enstemmig) 1) Nils J. Jørgensen (FrP) erstatter Jan Arild Linja (Frp) som medlem i driftsstyret ved Høybråten skole 2) Olav Mellum (FrP) rykker opp fra varamedlem til medlem, mens Nils J. Jørgensen (FrP) rykker ned fra medlem til varamedlem i driftsstyret ved Haugen skole 3) Olav Mellum (FrP) erstatter Jan Arild Linja (Frp) som medlem og Nils J. Jørgensen (FrP) erstatter Rune Madsen (FrP) som varamedlem i skolemiljøutvalget ved Haugen skole 4) Rune Madsen (FrP) erstatter Per Wiklund (FrP) som varamedlem i Friluftslivets samarbeidsutvalg 5) Det skal oppnevnes ett nytt medlem og ett nytt varamedlem til skolemiljøutvalget ved Tokerud skole. Disse oppnevnes i neste møte i Arbeidsutvalget. 2. Brit Axelsen (Ap) : Henstilte alle representanter om å påvirke sine partifeller i bystyret i forhold til den fremlagte bademeldingen og mulighetene for å få et bad i bydelen. 3. Jan Arild Linja (FrP): Etterlyste informasjon om oppfølging av ofrene i barneranssaken. Dette vil bli grundig gjennomgått av administrasjonen og politiet på møte i Oppvekst- og kulturkomiteen Jan Arild Linja (FrP): Ba administrasjonen om å henvende seg til bymiljøetaten for å gjøre oppmerksom på svært dårlig fremkommelighet grunnet brøytekanter og parkerte biler på flere av bydelens veier. Det var bred politisk enighet om dette problemet. 5. Sigrun Torbo Benbow og Rashid Nawaz (A): Ber administrasjonen om å overbringe en stor takk til ansatte i Haugenstua barnehage for all deres ekstra innsats i tilknytning til innflyttingen i den nyrehabiliterte barnehagen. 6. Bydelsdirektør Maria Brattebakke : Kort informasjon om regnskapsresultat for

52 Dokumenter omdelt i møtet: Budsjett og årsplan for Bydel Stovner 2014 Sak til eventuelt 11/14 Endring av representanter i styrer, råd og utvalg Protokoll fra UR Protokoll fra RFF Protokoll fra MBU Møtet ble avsluttet kl Bydel Stovner, Karl P. Olsen Leder Maria Brattebakke bydelsdirektør 4

53 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Torsdag 13. februar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Karl P. Olsen (A) Sigrun Torbo Benbow (A), Brit Axelsen (A), Per Opsahl (H), Jan Arild Linja (F) Tilstede som observatør: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Tore Ludt (SV), Mariwan Ahmadi (V) Rashid Nawaz(A) Sigrun Torbo Benbow (A), Spesialkonsulent Reidunn Myster Beier bydelsdirektør Maria Brattebakke Åpen halvtime. Det var ingen til stede. Innkalling godkjent. Sakskart godkjent. Saker behandlet under møte Sak 10 /14 Protokoll fra AU-møte Sak 11 /14 Protokoll fra BU-møte Sak 12 /14 Tokerud skole, Inga Bjørnsons vei 1 A, Bydel Stovner - Skole og flerbrukshall Sak 13 /14 Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg - Innspill fra bydelen Sak 14 /14 Evaluering av ressursfordelingsmodell grunnskoler - høringssvar Sak 15 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral Sak 16 /14 Regnskap 2013 Sak 17 /14 Budsjettjustering orientering Sak 18 /14 Årsberetning og årsstatistikk Sak 19 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Sak 20 /14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen Sak 21 /14 Årsrapport Råd for funksjonshemmede

54 Sak 22 /14 Årsmelding Stovner Eldreråd 2013 Sak 23 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Sak 24 /14 Eventuelt ii

55 Sak 10 /14 Protokoll fra AU-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra AU-møte godkjennes. Sak 11 /14 Protokoll fra BU-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Bydelsutvalgets møte tas til orientering. Administrasjonen retter opp protokollen. Sak 12 /14 Tokerud skole, Inga Bjørnsons vei 1 A, Bydel Stovner - Skole og flerbrukshall Vedtak (enstemmig) Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg viser til byrådssak 11/14 «Konsekvenser av vedtak om flerbrukshall for prosjektene Tokerud skole, Løren skole og Vollebekk skole omgjøring av bystyrets vedtak»: Stovner bydelsutvalgs arbeidsutvalg ber om at bystyrets vedtak i sak 404/13 Skolebehovsplan vedtakspunkt 14 opprettholdes, slik at det kan etableres flerbrukshall ved Tokerud skole. Sak 13 /14 Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg - Innspill fra bydelen Bydelsdirektørens forslag til vedtak Stovner bydelsutvalg er tilfreds med å ha mottatt «Høring vedrørende plan for skatetilbud og anlegg» fra Bymiljøetaten. Parallelt med Bymiljøetatens oppdrag har Bydel Stovner gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) etter oppdrag fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, med bakgrunn i bydelens aktive skatemiljø og behovet for tilfredsstillende lokaler og lokalisering. Bydelen finner et sammenfallende fokus på viktigheten av egnede områder og hva som må til for å skape vellykkede tiltak. Gjennom bydelens arbeid/medvirkningsprosess har skaterne vist at de er bevisst sin idrett hvor støy kan oppleves som et negativt element og viktigheten av et godt tilbud nær kollektivtrafikk. Stovner bydelsutvalg er skeptisk til etablering av skateanlegg i byrom, men en kommende KVU vil også omhandle gjeldende regelverk og veiledninger for støy, noe som vil avdekke hvorvidt dette kan anses som god etablering. Stovner bydelsutvalg noterer seg at ett av flere mål i høringsdokumentet, har prioritert Haugenhallen/Haugenstua skatehall som oppfølgingstema. Bydelsutvalget ber også om at tiltaket kommer inn som prioritert anlegg i PIF , da det synes å mangle status i tabell 4 og, saken allerede er godt forankret i ulike planvedtak samt i Stovner Bydelsutvalg. Skateanlegget på Haugenstua er viktig for bydelens omdømmebyggende arbeid og er bydelens best besøkte barne- og ungdomstiltak: Det er likevel behov for nytt, sikkert anlegg 1

56 uten fare for helsekomplikasjoner grunnet ytre miljø (luft forurensning, elektromagnetiske felt og jordforurensning), som er en fare ved dagens plassering. Bydelsutvalget viser for øvrig til saksfremlegget i sin helhet. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 14 /14 Evaluering av ressursfordelingsmodell grunnskoler - høringssvar Saken er ikke ferdig behandlet. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 15 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral Bydelsdirektørens forslag til vedtak Det anbefales at Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag om flytting av Stovner frivilligsentral fra Nedre Fossum gård til nye lokaler i Fossum kirke. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 16 /14 Regnskap 2013 Saksfremlegg er ikke ferdig behandlet. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 17 /14 Budsjettjustering orientering Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget tar sak vedrørende "Budsjettjustering 2013" til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 18 /14 Årsberetning og årsstatistikk Bydelsdirektørens forslag til vedtak: Bydelsutvalget avgir slik årsberetning og årsstatistikk for 2013 som fremgår av vedlegg til saken og som uttrykk for bydelens aktivitetsnivå i Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 19 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak 2

57 Helse- og sosialkomiteen vedtar årsmelding for Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 20 /14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Årsrapport for Oppvekst- og kulturkomiteen for 2013 godkjennes. 2. Årsrapporten forelegges Bydelsutvalget til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 21 /14 Årsrapport Råd for funksjonshemmede Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 1. Årsrapport 2013 fra råd for funksjonshemmede godkjennes. 2. Rapporten oversendes bydelsutvalget til orientering. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 22 /14 Årsmelding Stovner Eldreråd 2013 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsmelding for Stovner Eldreråd 2013 godkjennes. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 23 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Bydelsdirektørens forslag til vedtak Årsrapporten for 2013 fra Tilsynsutvalg I er vurdert og behandlet i henhold til bydelens ansvar for tilsyn ved sykehjem. Vedtak: Saken settes på BU-kartet Sak 24 /14 Eventuelt A) Tore Ludt (SV): Viser til sak 11/14 - Endring av representanter i styrer, råd og utvalg punkt 5 som omhandler oppnevning av medlem og varamedlem til skolemiljøutvalget ved Tokerud skole. Vedtak (enstemmig) AU oppnevner som medlem Jens Helgebostad (SV) og som varamedlem Else Marie Mjærum (SV) til skolemiljøutvalget ved Tokerud skole. B) Spesialkonsulent Reidunn Myster Beier: Høring vedrørende plan for skate- tilbud og anlegg. Innspill fra bydelen. 3

58 Vedtak: Saken settes på BU- kartet C) Spesialkonsulent Reidunn Myster Beier: Bademeldingen. BU- leder og komitelederne deltar i deputasjon 03.mars. D) Bydelsdirektør Maria Brattebakke: Spørsmål knyttet til Årsberetningen ønskes oversendt administrasjonen v/bu- sekretær innen onsdag Dokumenter omdelt i møtet: Protokoll fra HSK-møte Protokoll fra OKK-møte Brev fra Aspekt AS vedrørende OL i Groruddalen og Nordbyen 2020 Sakspapirer vedrørende skateanlegg Møtet ble hevet kl Bydel Stovner, Karl P. Olsen leder Maria Brattebakke bydelsdirektør 4

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen ~~_ 012~111in, Oslo, januar 2014

123

124 Deloitte - Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Forord Fra septembertil desember2013har Deloitteværtengasjertav Utdanningsetateni Oslofor å gjøreenevaluering av ressursfordelingsmodellen. I vårt arbeidharvi gjennomgåendehatttilgang til informasjonog skolelederepå tversav byen.takketværevelvillige bidragfra alle involverte, harvi unngåttdentype frustrasjonsomkanoppstå nårmanskalsepå enmangfoldigvirksomhetmedmer enn55000 elever. Samtligeinviterteskolelederehar stilt opptil intervju og formidlet, åpenhjertigog innsiktsfulit, om ressursfordelingog ressursdriverei grunnskolen. Vurderingenestårfor Deloittesregningalene, selvom mange harbidrattmedsineobservasjonerog innsikter. Utdanningsetatenhar rasktog velvillig skaffettil veie nødvendiginformasjonog gjort detmulig å avklarealle spørsmålsomlar segbelysegjennomtilgjengeligaktivitets-og regnskapsinformasjon.l tillegg har Utdanningsetatenbidratt til å opprettekontaktmedandreetaterderdetteharværtnødvendig, slik at evalueringen ogsåhar kunnetvurderealternativekriterier til de somi dagbenyttesfor å fordelemidler til spesialundervisning og tilpassetundervisning. Vi oppleverat deter liten usikkerhetom faktiskeforhold og tolkning av data- og vi håperdefunn og anbefalingersomer presentertkanværetil nytte i arbeidetmedå gjøreosloskolenendabedre. Med vennlighilsen forpk1 :i.v~:( Ansvarligpartner DeloitteAS

125 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Overordnede vurderinger Vurdering og anbefalinger til modellens ulike elementer Innledning Om ressursfordelingsmodellen Om gangen i tildelingene Ramme for evalueringen Den samlede ressursrammen ligger fast Endringer i modellen etter 2005 har vært hovedfokus Tildeling av ressurser til elever med minoritetsspråklig bakgrunn har ikke vært gjenstand for evaluering Vesentlighet Informasjonsinnhenting Evalueringskriterier Kravet til at ressursfordelingsmodellen skal være rettferdig Kravet til bruk av objektive kriterier Kravet om at modellen må være kjent av skolene Kravet om at modellen må være enkel å operere Kravet om at modellen skal kunne etterprøves Konkrete problemstillinger Disponering av rapporten Metode Evalueringsmetodikk Arbeidsprosess Intervjuer og kvalitativ informasjon Regnskap og styringsinformasjon Statistisk metode Vurdering Bakgrunn og utvikling over tid Basisbeløp Test av metode fra evaluering i Alternativ måte for å beregne basisbeløp Elevsats (grunnbeløp per elev til hver skole) Evaluering av dagens elevsatser Alternative elevsatser ut ifra alternativt basisbeløp Ressurser til små skoler Ressurser tildelt ut fra sosiodemografiske kriterier Hvordan måle omfanget av spesialundervisning og tilpasset opplæring? Variasjon i bruken av spesialundervisning Er det satt av tilstrekkelig midler til spesialundervisning i modellen? Er fordelingen av ressurser mellom ungdomstrinn og barnetrinn hensiktsmessig? Klarer modellen å fange variasjon i skolenes behov på en treffsikker måte? Alternative forklaringer på behovet for spesialundervisning på grunnskolene Fordeling av ressurser til spesialundervisning Fordeling av ressurser til assistentbruk Operasjonalisering av alternativ modell Effekter av foreslåtte kriteriemodell Ytterlige forbedringer av tildelingsmekanismen ii

126 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Særskilte tildelinger utenom ressursfordelingsmodellen Intensjonsavtaler mellom staten og Oslo kommune vedrørende Groruddalen og Handlingsprogram Oslo Sør Rekrutteringspakke for lærere ved skoler med særskilte utfordringer Kompensasjon for skjevfordeling lokalt oppgjør fra Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn Mobilitet i elevmassen Mobilitet i løpet av skoleåret Høy tilsøking fra andre inntaksområder Høy mobilitet i forkant av skolestart Gjennomtrekkskolene mobilitet over tid Anbefaling og helhetlig vurdering Hensynet til rettferdig fordeling Hensynet til objektivitet Hensynet til at skolene skal være kjent med modellen Hensynet til at modellen skal være enkel å operere Hensynet til at modellen skal kunne etterprøves Oppsummering av anbefalte endringer Effekt av å implementere anbefalte endringer Effekter av alternativ modell Effekt av å implementere anbefalte endringer med annen forskjell i elevsats Samlet effekt ved 12,4 prosent forskjell mellom elevsats på barnetrinnet og ungdomstrinnet Samlet effekt ved 15,2 prosent forskjell mellom elevsats på barnetrinnet og ungdomstrinnet Vedlegg Skolestatistikk Generell informasjon Tildeling Samlede lønnskostnader og andel assistentlønn Lærertimer fordelt på type undervisning Sosiodemografiske kriterier ut fra dagens modell Statistiske analyser Statistisk metodikk Forklaring av kriterier Regresjon for å beskrive andel elever med vedtak om spesialundervisning Korrelasjonsmatrise i forsøk på å forklare andel vedtakselever Regresjon for å beskrive andel assistentlønn Regresjon på bydelsnivå Variabeldefinisjoner Samlet effekt av endringer per skole i prosent Flere figurer knyttet til evalueringen iii

127 1. Sammendrag Den 1. januar 2003 innførte Oslo kommune en ny modell for fordeling av ressurser mellom grunnskolene. Etter å ha vært i bruk i to år, ble modellen evaluert og justert. Grunntrekkene har ligget fast siden I møte 21. november 2012 ba Bystyret om at modellen ble evaluert på nytt. Evalueringen har vært utført av Deloitte på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo kommune. Oppgaven har ikke vært å bygge en ny ressursfordelingsmodell, men å evaluere utviklingen over tid i den modellen som ligger til grunn, i henhold til Bystyrets krav om at modellen skal være rettferdig, basert på objektive kriterier, være kjent av skolene, enkel å operere og etterprøvbar. Videre har forutsetningen vært at den samlede ressursrammen ligger fast det er ikke Bystyrets budsjettprioriteringer som skal evalueres. Tildelingen til særskilt språkopplæring har heller ikke vært gjenstand for evaluering. 1.1 Overordnede vurderinger Vår overordnede vurdering er at modellen og dens tildelingsmekanismer i all hovedsak fungerer på en god måte og bidrar til god ressursutnyttelse. Vårt inntrykk er at modellen har bidratt til god økonomistyring i Osloskolen: budsjettoverholdelsen er tilfredsstillende, og variasjonen mellom skolene ser ut til å være lite påvirket av skolestørrelse eller skoletype. Dette er isolert sett en indikasjon på at modellen er god. Er ressursfordelingsmodellen rettferdig? Deloitte har lagt til grunn allmennhetens perspektiv, ikke for eksempel perspektivet til en skattebetaler, en lærer, eller en skoleleder. I en slik situasjon er modellen rettferdig i den grad den unngår å gjøre forskjell ut over det som er nødvendig for å kompensere for naturgitte ulemper. Oslos ressursfordelingsmodell ligger tett opp til det idealet. De største avvikene som er avdekket i denne rapporten relaterer seg til spesialundervisning, som trolig ikke skiller tilstrekkelig mellom skoler som har stort behov for ressurser til spesialundervisning, og skoler som har et mindre behov. Er modellen objektiv? Prinsippet om å legge antall elever til grunn for en stor del av finansieringen bidrar til å gjøre ressursfordelingsmodellen objektiv holdt opp mot aktuelle alternative tilnærminger til å finansiere pedagogisk aktivitet. Også bruken av et basisbeløp for å håndtere smådriftsulemper, gir objektivitet sammenlignet med alternative tilnærminger. Å fordele midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring er krevende, uansett hvilken metode som legges til grunn. De fleste skoleledere som har vært intervjuet oppfatter tilnærmingen med sosiodemografiske kriterier som mer objektiv enn alternativene som alle innebærer en viss grad av skjønn. Modellen er gjennomgående kjent og forstått de som også kjente modellen fra før 2003 tenderer til å mene at dagens modell er enklere å forstå, enn alternativet. Den er også noenlunde enkel å operasjonalisere. Det fremgår blant annet av at omfanget av ekstraordinære tildelinger er lite, at arbeidet med ressursfordelingsmodellen håndteres av en relativt liten organisasjon, at omfanget av feil er lite, og at den informasjonen man trenger for å gjøre tildelingene er enkel å skaffe til veie. I utgangspunktet vil en modell basert på objektive kriterier som er enkel å operasjonalisere og forstå også være etterprøvbar, forutsatt at noen ekstra forutsetninger er til stede: det bør være transparens og åpenhet om tildeling og grunnlag, man bør i så stor utstrekning som mulig basere seg på offentlig tilgjengelig statistikk, og modellen bør være noenlunde konsistent over tid. 1.2 Vurdering og anbefalinger til modellens ulike elementer Selv om modellen grunnleggende sett har fungert godt for Osloskolen, har evalueringen også pekt på en del mulige justeringer som etter vårt skjønn kan forbedre ressursfordelingsmodellen ytterligere: Små skoler opplever smådriftsulemper knyttet til utgifter til ledelse og administrasjon samt ordinær undervisning. Det er hensiktsmessig å kompensere for disse utgiftene gjennom et basisbeløp per skole. Metode benyttet for å sette størrelsene på basisbeløpene i 2005 gir svært ustabile beløpsstørrelser over tid. Justert metode, som blant annet benytter et større datasett, anslår at basisbeløpene for alle skoletyper bør være større. Forskjellen mellom barneskole- og ungdomsskolesatsene bør være mindre enn den er i dag. Mens ungdomsskolesatsen i dag er 17 prosent høyere enn barneskolesatsen, viser våre beregninger at den kun bør være 12,7 prosent høyere. Med alternative basisbeløp, der ungdomsskolenes basisbeløp øker, bør elevsatsen for ungdomsskolen kun være 10,3 prosent høyere enn barneskolesatsen. Dersom basisbeløpet heves, tas dette hensyn til i en ny kalkulasjon av elevsatsen og i den relative foredlingen mellom ungdomsskoler og barneskoler. Som følge av hevet basisbeløpsstørrelser, vil 1

128 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 elevsatsens andel av den totale rammen til pedagogisk aktivitet endres fra 67,6 til 65,4 prosent av samlet tildeling i Dersom basisbeløpet heves i tråd med anbefalingen over, mener vi at småskolesatsen kan fjernes det vil også gi en mer rettferdig og objektiv modell. Tildelingene til spesialundervisning og tilpasset opplæring baserer seg på sosiodemografiske kriterier (observerbare forhold ved levekårene i inntaksområdet). Disse tildelingene kompenserer ikke skolenes totale kostnader til spesialundervisning og assistentbruk. Vi har likevel ikke foreslått endringer i den samlede tildelingen dels fordi kriteriemodellen aldri blir helt treffsikker, dels fordi det er stor variasjon i skolenes ressursbruk per elev med særskilte behov. Det er ikke opplagt hva slags ressursbruk som er et riktig svar på de ulike utfordringene knyttet til denne elevgruppen. Uavhengig av størrelsen på den samlede bevilgingen av sosiodemografiske midler, kan det være hensiktsmessig å finne kriterier og vekter som fordeler ressursene likere ut fra antall vedtakselever og faktisk ressursbruk til assistenter. Vi har foreslått at tildelingen til spesialundervisning settes ut ifra inntektsnivå og utdanningsnivå blant voksne (mellom 30 og 59 år) i skolenes inntaksområder. Vi har videre foreslått at skolene kompenseres delvis for sin assistentbruk ut fra andel elever på første og andre trinn, andel hjelpestønader og inntektsnivå. Analysene gjort på bydelsnivå indikerer at barnevernssaker er en faktor som påvirker behovet for spesialundervisning, se kapittel Denne informasjonen var ikke tilgjengelig per inntaksområde da denne rapporten ble skrevet, men vi anbefaler at en tilsvarende analyse gjøres på inntaksområdenivå når relevant statistikk blir tilgjengelig for hvert inntaksområde. Enkelte skoler opplever høy mobilitet av 5-åringer i inntaksområdet i forkant av skolestart. Dette kan potensielt skape store utfordringer knyttet til uforutsigbarhet i budsjettering og planlegging. Dette gjelder også for enkelte skoler som har en planleggingsutfordring knyttet til gjennomtrekk i elevmassen fra trinn til trinn. Det er gjerne de samme skolene som opplever disse to mobilitetsutfordringene. Det er vanskelig å skulle kompensere for denne typen utfordringer i en ressursfordelingsmodell. Like fullt kan det vurderes særskilte kompensasjonsordninger utenfor modellen. Uavhengig av hvilke endringer man velger å implementere av anbefalingene over, bør endringene implementeres sammen med en form for overgangsløsning. Selv om endringene kun flytter en mindre del av skolenes budsjetterte inntekter, er det naturlig å implementere endringen over en periode på for eksempel tre år, av respekt for de mange føringene skoleledere må ta hensyn til. Det er vår vurdering at den type justeringer som er foreslått over vil gjøre en god modell bedre. Justeringene vil gjennomgående gjøre det noe enklere for små skoler, og det vil flytte ressurser til skoler i Oslo øst som i dag har knappere rammer for å håndtere vedtakselever enn øvrige skoler. 2

129 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Innledning Utgangspunktet for evalueringen er vedtak i Oslo bystyre 21. november «Bystyret ber byrådet om å fremme en sak som utreder virkninger av finansieringsmodellen i Osloskolen. Saken skal inneholde en evaluering av hvordan finansieringsmodellen har slått ut for de ulike skolene, og en konsekvensanalyse som ser på langsiktige effekter av å holde på den nåværende modellen. Saken sendes ut på høring til alle berørte parter, som skolenes driftsstyrer, FAU og bydelene. Saken fremmes innen utgangen av 2013.» Bakgrunnen for saken var et innbyggerinitiativ som samlet ca. 350 underskrifter sommeren Om ressursfordelingsmodellen Grunnskolene i Oslo kommune tildeles midler kategorisert som enten bygningsrelaterte eller undervisningsrelaterte. Bygningsrelaterte midler skal dekke husleie, renhold, vaktmester, kommunale avgifter og energi og er ikke en del av denne evalueringen. Det samme gjelder også skoleskyss, der skolene får dekket sine faktiske utgifter. De undervisningsrelaterte midlene tildeles med utgangspunkt i ressursfordelingsmodellen. Denne ble innført 1. januar 2003 og ble sist behandlet i bystyret 7. desember 2005 i byrådssak 278/05 «Pengene følger eleven» Evaluering av ressursmodellen for grunnskolen. Ressursfordelingsmodellen består av fem hovedelementer som skal finansiere aktivitetene i de enkelte skolene: 1. Basisbeløp per skole ble innført fra 2004 som følge av at skoler med få elever, etter innføring av den opprinnelige modellen i 2003, måtte få en særskilt kompensasjon. Byrådssak 343/03 gir følgende begrunnelse for basisbeløpet: «For å imøtekomme behovet for ytterligere midler ut over den tildeling ressursfordelingsmodellen gir til de små skolene, foreslår byrådet at det innføres et basisbeløp til alle skoler uansett størrelse. ( ) Erfaringen så langt tilsier at alle skoler bør ha et minimum av administrative ressurser for å opprettholde virksomheten på et visst nivå.» For 2013 var basisbeløpet kr for barneskoler, kr for ungdomsskoler og kr for kombinerte barne- og ungdomsskoler. 2. Elevsats (grunnbeløp per elev) skal sikre at alle skoler får et minstebeløp per elev, uavhengig av eksempelvis skolens beliggenhet, eller sammensetning av elevmassen ved skolen. Antallet undervisningstimer varierer mellom skoletrinnene. For å fange opp ulikt ressursbehov varierer derfor elevsatsens størrelse avhengig av om eleven går på barne- eller ungdomstrinnet. I 2013 var elevsatsen kr for elever på barnetrinnet og kr for elever på ungdomstrinnet (17 prosent høyere for elever på ungdomstrinnet i forhold til elever på barnetrinnet). 3. Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring fordeles med utgangspunkt i sosiodemografiske kriterier. Kriteriene er basert på befolkningsdata for den enkelte skoles inntaksområde. Kriterier og vektingen mellom disse har siden 2006 vært i henhold til tabell 1. Tabell 1 Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring tildeles de ulike skolene basert på kriteriene presentert i denne tabellen. Kriterium Vekt Andel elever 10 % Andel innbyggere 0-17 år med hjelpestønad 15 % Andel elever * (multiplisert med) lavinntektsindeks 20 % Andel elever * utflyttingsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * lavinntektsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * utflyttingsindeks 15 % 4. Ressurser til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever fordeles ut fra antall vedtak om særskilt språkopplæring (opplæring i henhold til Opplæringslovens paragraf 2.8) basert på innrapportering fra skolene. Tildelingen inngår ikke i denne evalueringen. 3

130 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Ressurser til små skoler med elevtall under 260 elever ved telling 1. oktober gis en ekstra elevsats (innført fra skoleåret 2008/2009). Formålet er å dekke opp for utgifter som følge av ulemper ved å være en liten skole. I tildelingen for 2013 var denne satsen kr per elev. Maridalen og Sørkedalen skole får begge en ekstra tildeling, slik at deres totale småskoletildeling var kr i 2013 for hver av de to skolene. Figur 1 Illustrasjon på fordeling av midler til skolene. Prosentsatsene gjelder for tildelingen for 2013 Undervisningsrelaterte midler Bygningsrelaterte midler Basisbeløp 7% 7% Sosiodemografiske kriterier 36% 9% Språklige minoriteter 5% Spesialgrupper 64% Elevsatser 68% 4% Annet Foruten elementene ovenfor, går særskilte tildelinger til: Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn Rekrutteringspakke for lærere for skoler med særskilte utfordringer Intensjonsavtaler mellom Staten og Oslo kommune vedrørende Groruddalen og Handlingsprogram Oslo sør Kompensasjon for skjevfordeling lokalt oppgjør fra 2012 Spesialundervisning for elever med diagnosene autisme, multifunksjonshemming og psykisk utviklingshemming (særskilt elevpris) Spesialundervisning i egne spesialgrupper. Budsjettet tildeles særskilt til skoler som har slike grupper Valgfag på ungdomstrinnet (innført for 8. trinn fra høsten 2013) Mottaks- og alfabetiseringsgrupper Oslo sjøskole, Skolehagen, Nordisk skoleidrett, Markaskolen, talentsatsing i musikk og ballett samt et engelskspråklig tilbud og hovedverneombud Frukt og grønt til kombinerte skoler og ungdomsskoler Leirskole på barnetrinnet Opplæring på VG1-nivå for 10. klassinger Kurs i utdanningsvalg Kunnskapspakken Lærerløftet Teach First De fire første punktene på listen over særskilte tildelinger er del av denne evalueringen Om gangen i tildelingene Skolene tildeles midler per kalenderår. Tildelingen av undervisningsrelaterte midler er basert på elevgrunnlaget per 1. oktober foregående år. Den 1. oktober inneværende år foretas en høstjustering en skole som da har flere elever enn det som fremgikk av tellingen året før får deretter en tildeling tilsvarende 5/12 av beløpet for elevsatsene. 4

131 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Ressurstildelingen tar utgangspunkt i en samlet utgiftsramme til undervisning. Tabell 2 søker å illustrere gangen i tildelingen. I den grad bystyret legger til grunn effektiviseringskrav, blir disse lagt inn som et justert utgangspunkt innledningsvis. Ressurser til småskolesats, særskilt språkopplæring og spesialgrupper trekkes ut av rammen, korrigeres for lønns- og prisvekst, og fordeles. Deretter bestemmes en ramme til fordeling etter sosiodemografiske kriterier til elever med behov for spesialundervisning. Rammen justeres ut fra lønns- og prisvekst og samlet elevtallsvekst. Det neste som bestemmes er størrelsen på basisbeløpet, også dette ved å lønns- og prisjustere. Det resterende av rammen fordeles på skolene som elevsats (grunnbeløp per elev). Elementene i ressursfordelingsmodellen som ikke er øremerket tildeles som en samlet ramme, hvilket betyr at skolen står fritt til å benytte rammen til de aktiviteter og ressurser som den mener er hensiktsmessig. Tabell 2 Årlige justeringer i de ulike tildelingselementene i ressursfordelingsmodellen 1. Effektivisering 2. Lønns-/prisvekst 3. Elevtallsjustering Småskolesats 1 X X Særskilt språkopplæring X X X Spesialgrupper X X Sosiodemografisk tildeling X X X Basisbeløp X X Elevsats Tildeles som resttildeling X 2.2 Ramme for evalueringen Utdanningsetaten besluttet å la en ekstern aktør utføre evalueringen av ressursfordelingsmodellen. Rammene for arbeidet ble dels lagt i tilbudsforespørselen og dels i påfølgende diskusjoner. Deloitte har utført arbeidet selvstendig. Utdanningsetaten har blitt konsultert om evalueringsdesign og foreløpige funn, men har ikke hatt noen instruksjonsrett, eller lagt urimelige føringer for arbeidet. Oppgaven har ikke vært å bygge en ny ressursfordelingsmodell, men å evaluere utviklingen over tid i den modellen som ligger til grunn, i henhold til Bystyrets krav til ressursfordelingsmodellen og politiske vedtak. Uansett hvilket ståsted man tar er det viktigste at ressursfordelingsmodellen samlet fungerer etter hensikten. Deloitte har derfor simulert endringer av modellen som helhet uten at det rører ved forutsetningen om at oppgaven ikke er å bygge en ny modell. Avsnittene nedenfor refererer de avgrensningene som ble gjort innledningsvis i prosessen Den samlede ressursrammen ligger fast Bystyrets vedtak om å evaluere refererer til «finansieringsmodellen i Osloskolen». I kommunens administrativ vokabular er en finansieringsmodell den mekanismen som brukes for å fordele midler til en bydel eller til en sektor. Den mekanismen som benyttes for å fordele midler videre til underliggende enheter, for eksempel skolene, blir kalt ressursfordelingsmodell. I møte 23. september 2013 presiserte Utdanningsetaten at utredningens tema er ressursfordelingsmodellen i Osloskolen. Temaet er med andre ord ikke om bevilgningene til grunnskoleformål burde vært større eller mindre, men derimot hvordan begrensede ressurser fordeles mellom grunnskolene. Det er ikke bystyrets budsjettprioriteringer som skal evalueres Endringer i modellen etter 2005 har vært hovedfokus I møte mellom Deloitte og Utdanningsetaten 23. september ble det presisert, på samme måte som i invitasjonen til mulige leverandører mottatt 27. august, at evalueringen skal ha som hovedformål å se på justeringer av modellen etter 2005 altså i etterkant av den evalueringen Bystyret allerede har fått forelagt (Byrådssak 278/05). Disse endringene ble oppgitt å være begrenset til: a. Den relative ressursbruken på ungdomstrinnet i forhold til barnetrinnet, hensyntatt ved ulik størrelse på elevsatsen i modellen, i og med ulike vedtak om endringer i timetall. b. De sosiodemografiske kriteriene som i modellen skal fange opp behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring (disse ble justert noe i forbindelse med 2005-revisjonen) kriterier som skal inngå og hvordan skal de vektes. 1 Småskolesatsen har de siste årene blitt justert særskilt. 5

132 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 c. Endringer i modellen for å fange opp utfordringer for små skoler (under 260 elever), hensyntatt ved en særskilt elevsats for disse skolene og en ekstratildeling til Maridalen skole og Sørkedalen skole. d. Ekstraordinære bevilgninger som er holdt utenfor ressursfordelingsmodellen, men som kunne vurderes inkludert (rekrutteringspakke, ekstraordinære midler ifm. lønnsoppgjør 2012, statlige tildelinger til tidlig innsats i norsk, samisk og matematikk og Handlingsprogram Oslo sør og Groruddalen). Innbyggerinitiativet har i tillegg løftet enkelte problemstillinger knyttet til ressursfordelingsmodellen som skal dekkes av evalueringen: Omfanget av mobilitet i elevmassen i løpet av skoleåret, herunder omfanget av flytting og effekt av fritt skolevalg Eventuelle nye sosiodemografiske kriterier som bedre korrelerer med behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring, herunder omfanget av barnevernssaker Tildeling av ressurser til elever med minoritetsspråklig bakgrunn har ikke vært gjenstand for evaluering Utdanningsetaten har i samråd med Byrådsavdelingen konkludert med at dette forholdet ikke skal være del av evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Vesentlighet Av hensyn til ressursbruken i utredningen er det ikke hensiktsmessig å drøfte forhold ved modellen som ikke med noen rimelighet kan sies å ha vesentlig effekt for ressursfordeling til skolene Informasjonsinnhenting Evalueringen har vært basert på tilgjengelig data og statistikk fra Utdanningsetaten og andre offentlige kilder. I tillegg har det vært gjennomført et begrenset antall kvalitative intervjuer med skoleledere. Det ble avtalt en tilnærming der Deloitte beskrev den variasjonsbredden som skulle kartlegges. Deretter formidlet Utdanningsetaten kontakt til skoler som representerte spennet i Osloskolen. 2.3 Evalueringskriterier I sitt formål refererer Utdanningsetaten til de krav som Bystyret i sin tid la til grunn for modellen: Modellen må oppfattes som rettferdig Midlene skal fordeles mellom grunnskolene etter objektive kriterier Kriteriene i modellen må være kjent av skolene Modellen må være enkel å operere Modellen skal kunne etterprøves Deloitte forutsetter at disse kravene også skal gjelde som evalueringskriterier for vurderingen av de endringene som er gjort for modellen og for hvordan ressursfordelingsmodellen som helhet nå fungerer. Vi har i delkapitlene til beskrevet hvordan vi forstår kriteriene Kravet til at ressursfordelingsmodellen skal være rettferdig I vurderingen av om ressursfordelingen er rettferdig, er det naturlig å ta allmennhetens perspektiv, ikke for eksempel perspektivet til en skattebetaler, en lærer, eller en skoleleder. Dette kan gjøres ved å stille seg utenfor problemstillingen og gjøre seg opp en mening om hvordan begrensede ressurser skulle fordeles, dersom man ikke hadde noen måte å kjenne sin egen posisjon, eller identitet. 2 Rettferdighet i et slikt perspektiv består i å unngå å gjøre forskjell ut over det som er nødvendig for å kompensere for naturgitte ulemper. 2 Tilnærmingen er vanlig i politisk filosofi, jamfør John Rawls fremstilling i A Theory of Justice, 1971, særlig «veil of ignorance» testen. 6

133 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Kravet til bruk av objektive kriterier Dersom modellen skal være objektiv, bør kriteriene som inngår i modellen i så stor utstrekning som mulig være målbare (observerbare) og helst uomstridte. Et absolutt antall elever er slik sett mer objektivt enn en skjønnsmessig vurdering av om skolen er «stor» eller «liten». En viktig side ved kravet om objektive kriterier er at det som legges til grunn ikke er manipulerbart og ikke gir perverteringseffekter Kravet om at modellen må være kjent av skolene I dette ligger det flere evalueringskriterier: En enkel ressursfordelingsmodell er bedre enn en komplisert (få kriterier) En enkel operasjonalisering av et kriterium er bedre enn en sammensatt operasjonalisering Et enkelt forståelig kriterium (stykkpris) er bedre enn en statistisk beregning Kravet om at modellen må være enkel å operere I dette ligger for eksempel at: Omfanget av etterkompensasjon må være håndterbart Det må finnes tilgjengelige data for å kunne gjennomføre fordelingen Modellen bør omfatte en stor del av fordelingen til skolene Kravet om at modellen skal kunne etterprøves I utgangspunktet vil en modell basert på objektive kriterier som er enkel å operasjonalisere og forstå, også være etterprøvbar, med noen tilleggsforutsetninger: Transparens og åpenhet om tildeling og grunnlag Bruk av offentlig tilgjengelig statistikk i så stor utstrekning som mulig Noenlunde konsistens over tid (selv om inntaksområder, elevtall og krav kan endre seg) 2.4 Konkrete problemstillinger Konkrete problemstillinger som evalueringen spesifikt skal svare ut, er: Vurdere om basisbeløpene avspeiler ulikheter i utgiftsbildet til de ulike skoleslagene. Vurdere om forholdet mellom elevsatsen på barnetrinnet og ungdomstrinnet er i tråd med mål og krav til ressursfordelingsmodellen. Vurdere om særskilt sats for små skoler er i tråd med mål og krav til ressursfordelingsmodellen, og utrede konsekvensene av å endre de særskilte satsene for små skoler / utvide eller redusere begrepet «små skoler». Vurdere særskilt sats for Maridalen og Sørkedalen skoler. Vurdere om de sosiodemografiske kriteriene, og vektingen mellom dem, er den mest optimale i forhold til behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Evaluere hvordan særskilte tildelinger utenom modellen slår ut i forhold til målsetting med tildelingene, og mål og krav til ressursfordelingsmodellen. Det skal også vurderes om tildelingen kan innpasses i ressursfordelingsmodellen og/eller om det finnes offentlig statistikk som kan brukes som tildelingskriterium for tiltakene. a. Rekrutteringspakke for lærere for skoler med særskilte utfordringer. b. Skjevfordeling av midler til skoler med særskilte utfordringer i lokalt lønnsoppgjør c. Statlige midler; Tidlig innsats trinn i norsk/samisk og matematikk. d. Groruddalen og Handlingsprogram Oslo sør (intensjonsavtaler mellom Staten og Oslo kommune). Evaluere om mobiliteten i elevmassen får store konsekvenser for enkeltskoler, slik at dette må tas hensyn til i en ressursfordelingsmodell. 7

134 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Disponering av rapporten Rapportens neste kapittel beskriver metode og fremgangsmåte benyttet i evalueringsarbeidet (kapittel 3), etterfulgt av kapittel 4 som drøfter de ulike problemstillingene. Det siste kapittelet, kapittel 5, presenterer vår helhetlige vurdering og anbefalinger. I vedlegget ligger statistisk informasjon per skole samt forklaring på de statistiske analysene som er utført og analysebegrepene som er benyttet. Vedlegget omfatter også noen tilleggsfigurer knyttet til spesialundervisning/sosiodemografisk tildeling. I rapporten er observasjoner og vurderinger skrevet inn i samme disposisjon. Konklusjonene er altså ikke samlet i egne kapitler, men føyet til i forlengelse av den ordinære gjennomgangen av stoffet. For å skille ut og vektlegge vurderingene, er disse markert med kursiv. 8

135 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Metode 3.1 Evalueringsmetodikk Denne rapporten stiller to typer spørsmål. Det første og viktigste er om dagens modell fungerer etter hensikten. Utgangspunktet for evalueringen er kriteriene presentert i kapittel 2.3. Basert på disse avleder vi betingelser som må være til stede for å kunne si at disse er oppfylt, vi finner ut om betingelsene er til stede, og gir en vurdering av om det kan sies å være et avvik. Det andre spørsmålet rapporten stiller er om det finnes alternativer som vil gjøre modellen bedre. For at evalueringen skal bidra til videreutvikling av modellen, ikke bare være en påminnelse om idealer som det er vanskelig å følge, har vi holdt elementer i dagens ressursfordelingsmodell opp mot alternative fremgangsmåter. Denne delen av evalueringen har vært hypotesebasert. I det ligger det at vi har tatt ulike forbedringsforslag og fremstilt disse som en påstand, vi har avledet hvilke betingelser som må sies å være til stede for at påstanden skal være sann, og så testet ut disse. Hvis det for eksempel skal være slik at skolene bør få kompensasjon for elever som flytter til eller fra, så bør flyttingen være kostnadsdrivende, flyttingen bør være ujevnt fordelt mellom skoler, flyttingen bør ikke være selvforskyldt fra skolens side, og flyttingen bør ikke allerede være kompensert gjennom en annen mekanisme. Figur 2 under illustrerer tilnærmingen. Figur 2 Krav til kriterier i ressursfordelingsmodellen 3.2 Arbeidsprosess Rammen for evalueringen er mandatfestet (som beskrevet i kapittel 2.2). Innenfor denne rammen har Deloitte løst oppgaven selvstendig. Funn og observasjoner har vært forelagt en styringsgruppe til informasjon og konsultasjon, men vurderingene står for Deloittes regning alene. I perioden 23. september 2013 til januar 2014 har Deloitte hatt løpende kontakt med Utdanningsetaten for å innhente informasjon. Styringsgruppen har hatt fire møter i perioden. 3.3 Intervjuer og kvalitativ informasjon Det har blitt gjennomført 15 intervjuer i forbindelse med evalueringen. Intervjuobjektene omfatter to områdedirektører og 13 skoleledere. Både områdedirektørene og skolelederne som ble intervjuet ble valgt ut av styringsgruppen til evalueringsprosjektet, med mål om at variasjonsbredden i Oslos skoler (geografi, trinn, størrelse, sosiodemografiske forhold, etc.), skulle være representert. Hensikten med intervjuene var å vurdere hvorvidt ressursfordelingsmodellen er tilstrekkelig enkel å forstå, samt å skaffe kvalitativ bakgrunnsinformasjon om forhold som er kostnadsdrivende for grunnskoler i Oslo kommune. 3 3 Tre av skolelederne (ved sentrumsskoler) ble intervjuet i etterkant av de andre. Hensikten med disse intervjuene var å bedre forstå utfordringene knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning ved sentrumsskolene. 9

136 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Regnskap og styringsinformasjon Kostnadsberegninger er gjort med utgangspunkt kun i undervisningsrelatert regnskap (funksjon 202) for hver enkelt skole for regnskapsårene 2004 til Bygningsrelaterte midler er ikke inkludert. Prosjektet har gjennomgått regnskapene i sin helhet. For noen formål har kostnadsartene blitt fordelt til ledelse og administrasjon, og til undervisning. De fleste kostnader kan enkelt fordeles, for eksempel lønn til administrativt personale, og lønn til undervisningspersonale. Noen kostnadsarter, som for eksempel arbeidsgiveravgift, må fordeles ut fra en fordelingsnøkkel. Slike kostnader har blitt fordelt etter samme forholdstall som lønnskostnadene. Denne inndelingen har blitt benyttet, for eksempel for å gjøre analyser av stordriftsfordeler knyttet til ledelse og administrasjon, og undervisning. Evalueringen har benyttet seg av samme type informasjon som Osloskolen melder inn til Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Informasjonen omhandler ressursbruk (assistent- og lærertimer), elevdata (antall og timer) samt detaljer om spesialundervisning (antall elever med vedtak om spesialundervisning og gruppesammensetning i spesialundervisningen) for hver skole og hvert skoleår. I tillegg har vi føyet til informasjon om hver enkelt skole, som for eksempel geografi, type skole og om skolen har spesialgruppe. Datagrunnlaget for evalueringen består av komplett informasjon om 122 skoler, sammensatt av 76 barneskoler, 25 ungdomsskoler og 21 kombinerte skoler for skoleårene til Statistisk metode Evalueringen av sosiodemografisk tildeling baserer seg i stor grad på statistisk analyse. Datagrunnlaget for disse analysene består av informasjon om tidligere sosiodemografisk tildeling for hver skole i årene 2007 til I tillegg er sosiodemografiske data for hvert inntaksområde innhentet fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE). Vi har hentet inn data om befolkningens inntekt, utdanning, sivilstatus, flytting, innvandring, med mer. I tillegg har vi hentet inn informasjon om arbeidsstatus og barnevern for hver bydel direkte fra Statistisk sentralbyrås offentlig tilgjengelige kilder. Kvantifiseringen av sammenhengen mellom sosiodemografisk informasjon og tildelingen, er blitt gjort gjennom regresjonsanalyser. 5 I hovedsak er vanlig minste kvadraters metode (OLS) blitt benyttet, men prosjektet har i tillegg benyttet seg av mer avanserte metoder for å bekrefte funnene, og for å belyse andre aspekter enn direkte sammenhenger. For eksempel er «fixed effects»-regresjoner blitt benyttet for å si noe om hvorvidt en skoles bruk av spesialundervisning og tilpasset opplæring, kan forklares ut ifra forhold ved skolene, som for eksempel kultur eller vaner. En utfordring med de statistiske analysene er at skolenes utgifter og ressursbruk i stor utstrekning er betinget av skolenes budsjetterte inntekter som igjen er betinget av ressursfordelingsmodellen som skal evalueres. Det vil likevel kunne være mulig å finne forskjeller mellom skolene med hensyn til hvordan de har disponert sine ressurser for eksempel står skolene fritt til å bruke mindre/mer ressurser til spesialundervisning og tilpasset opplæring, enn de ressursene de er tildelt gjennom de sosiodemografiske midlene. 4 Antall skoler innenfor hver skoletype varierer noe fra år til år da det med jevne mellom blir opprettet nye skoler, skoler blir avviklet, eller skoler endrer skoletype. 5 Skoler med byomfattende spesialgrupper inngår ikke i datagrunnlaget ved regresjoner for å teste ulike sosiodemografiske kriterier. Dette fordi vi ikke har hatt tilgjengelig data på hvor mange elever med vedtak om spesialundervisning som går ved skolen og som ikke hører til spesialgruppen. 10

137 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 3 Metode for systematisk leting etter optimal modell Gjennomfør kjøring av ny regresjonsligning Regresjon Vurder resultat Vurder endring i hvor mye av variasjonen som blir forklart Inspiser signifikansnivå og substansiell påvirkning for hver variabel Eliminer variabel Test validitet Fjern variabelen med minst påvirkning eller som skaper "problemer" for andre variabler Sjekk korrelasjonsmatrise og andre statistiske tester For å finne den modellen som best beskriver behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring, begynte vi med en modell som bestod av alle tilgjengelige variabler som kunne påvirke behovet på en skole. Vi vurderte deretter forklaringskraften til modellen, samt signifikans og påvirkning til hver variabel i ligningen. Deretter så vi etter problemer som kan oppstå på grunn av korrelasjon mellom forklaringsvariabler. På bakgrunn av dette eliminerte vi én variabel, for deretter å starte prosessen på nytt. Prosessen ble repetert helt til vi stod igjen med en modell, som kun hadde signifikante variabler som beskriver variasjonen i den avhengige variabelen godt. For mer informasjon om de statistiske analysene, se vedlegg, kapittel

138 Kjelsås Tåsen Løren Munkerud Smestad Ekeberg Stovner Slemdal Høybråten Korsvoll Disen Bekkelaget Vålerenga Ullevål Huseby Bestum Ammerud Skøyen Voksen Hasle Lysejordet Bjørndal Grefsen Kampen Stenbråten Rødtvet Nordstrand Sinsen Tonsenhagen Trasop Vestli Grindbakken Rustad Prinsdal Lilleborg Vinderen Ellingsrudåsen Grunerløkka Nordtvet Godlia Bolteløkka Lilleaker Nøklevann Stig Bryn Østensjø Svendstuen Kringsjå Bogstad Bygdøy Lutvann Manglerud Trosterud Grorud Mortensrud Hallagerbakken Lakkegata Seterbråten Vahl Toppåsen Lusetjern Tiurleiken Furuset Gamlebyen Ljan Tøyen Nedre Bekkelaget Møllergata Rosenholm Tveita Klemetsrud Skjønnhaug Nordpolen Bakås Jeriko Svarttjern Sørkedalen Maridalen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Vurdering Dette kapittelet begynner med en vurdering av hvordan modellen har utviklet seg over tid, deretter går vi gjennom hvert enkelt element i modellen og diskuterer deres virkemåte. 4.1 Bakgrunn og utvikling over tid Elementene i ressursfordelingsmodellen har ulik fordelingsprofil mellom skolene. I figurene nedenfor (figur 4 viser barneskoler og figur 5 ungdomsskoler) har vi illustrert effekten i en figur som viser tildeling per elev, der skolene er sortert ut fra elevtall den største skolen er lagt til høyre, den minste til venstre. Skolene med størst tildeling per elev er i noen tilfeller små (f.eks. Maridalen), de kan ha et stort innslag av språklige minoriteter, og høy uttelling gjennom sosiodemografiske kriterier (f.eks. Tøyen og Lakkegata), eller store byomfattende spesialgrupper (f.eks. Nordtvet). Figur 4 Tildeling per elev for barneskoler, sortert etter elevtall, kr Andre tildelinger Spesialgrupper Språklige minoriteter Sosiodemografisk tildeling Basisbeløp Tidlig innsats Småskolesats Elevsats Kun midler fordelt gjennom ressursfordelingsmodellen, ikke for eksempel inntekter som følge av skolens leieinntekter. Andre tildelinger inkluderer midler til handlingsprogram Groruddalen/Oslo-Sør, rekrutteringspakker, skjevfordeling lønnsoppgjør 2012 og andre øremerkede tildelinger. 12

139 Bjørnsletta Ellingsrud Skullerud Tokerud Stasjonsfjellet Hauketo Holmlia Øraker Groruddalen Haugerud Lofsrud Apalløkka Haugenstua Fyrstikkalleen Bjørnholt Midtstuen Ris Frydenberg Skøyenåsen Jordal Nordseter Brannfjell Hovseter Nordberg Engebråten Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 5 Tildeling per elev for ungdomsskoler, sortert etter elevtall, kr Andre tildelinger Spesialgrupper Språklige minoriteter Sosiodemografisk tildeling Basisbeløp Tidlig innsats Småskolesats Elevsats Elevsatsen, som er det største elementet i ressursfordelingsmodellen, gjør ingen forskjell på store og små skoler. Basisbeløpet og småskolesatsen har motsatt effekt de gir et betydelig innslag per elev for de minste skolene, og relativt mindre for store skoler. Midlene til tidlig innsats fordeles likt per elev mellom første og fjerde årstrinn. Fordi andelen elever i småskolen er ganske lik på alle Oslos barneskoler, blir effekten omtrent den samme fra barneskole til barneskole. Den sosiodemografiske tildelingen når alle barneskolene, men tildelingen per elev kan variere en del. Skolene med størst uttelling i 2013 fikk om lag fire ganger så mye per elev (ca kroner) som skolene med lavest uttelling (ca kr). Språktildelingen skjer ut fra vedtak. Med noen svært få unntak, finnes det minoritetsspråklige elever på alle osloskolene, men andelen varierer i stor grad. Der innslaget er lite, utgjør det 1000 kroner per elev ved skolen i snitt, der innslaget er stort gir ressursfordelingsmodellen kroner eller mer per elev. Tildelingen til de byomfattende spesialgruppene (for eksempel elever med spesielle funksjonshemminger) og de ekstraordinære tildelingene kan utgjøre en forskjell, men flertallet av grunnskolene de som ikke har spesialgrupper blir ikke berørt. En ressursfordelingsmodell med denne kombinasjonen av elementer åpner for å ta rettferdighetshensyn innenfor en objektiv og forutsigbar ramme. Grunnskolene mottar en samlet bevilgning til bygningsformål og til pedagogiske formål. I den grad det er mulig, står skolenes driftsstyrer fritt til å omprioritere innenfor rammen. Det er slik sett ingen begrensninger mot å bruke større eller mindre ressurser på språkopplæring enn det tildelingen gjennom ressursfordelingsmodellen tilsier. Likevel er det naturlig å evaluere modellen ut ifra formålet med hver enkelt komponent. Deloitte har mottatt regnskapsinformasjon for årene , budsjettmodell for skoleårene 2003/04 til 2012/13 og aktivitetsinformasjon for 2006/07 til 2012/2013. Fra skoleåret 2006/07 til 2012/13 vokste elevtallet med 11 prosent og tildelingene med 50 prosent. Veksten i tildelingene utover 11 prosent skyldes i stor grad økte pensjonsutgifter og økt lønnsnivå. Som vi ser i figur 6, er elevsatsen et like sterkt innslag i ressursfordelingsmodellen i 2012/13 som i 2006/07. 7 Kun midler fordelt gjennom ressursfordelingsmodellen, ikke for eksempel inntekter som følge av skolens leieinntekter. Andre tildelinger inkluderer midler til handlingsprogram Groruddalen/Oslo-Sør, rekrutteringspakker, skjevfordeling lønnsoppgjør 2012, valgfag, frukt og grønt, og andre øremerkede tildelinger. 13

140 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 6 Årlig tildeling gjennom ressursfordelingsmodellen, skoleårene 2006/07 til 2012/ mill. kr +50% 5% 2% 10% 8% 8% 0% 2% 5% 10% 8% 8% 0% 5% 1% 10% 8% 8% 0% 1% 3% 5% 9% 7% 7% 1% 3% 9% 7% 7% 5% 1% 3% 5% 9% 7% 7% 2% 5% 3% 9% 7% 7% % 67% 68% 66% 68% 68% 67% Andre tildelinger Spesialgrupper Tidlig innsats Språklige minoriteter Sosiodemografiske Basisbeløp Elevsats Skolenes tildeling varierer fra år til år, og hver enkelt skoles tildeling er sensitiv for endringen i den totale rammen som tildeles. For eksempel opplevde unormalt mange skoler en negativ endring i tildeling fra 2011 til 2012, da økningen i totalrammen var vesentlig mindre enn normalen. Positive endringer i tildeling kan ikke anses å være problematisk og figur 7 viser at de aller fleste skolene (ca. 90 prosent) har en positiv endring i tildeling fra år til år. Eventuelle utfordringer som skapes vil være større, uforutsette, negative endringer i tildelingen. Denne typen variasjon i tildelingen skyldes som regel endringer av strukturell karakter, og kan for eksempel skyldes overføring av elever fra en skole til en annen eller endringer i inntaksområdene (jf. Bjølsen og Sinsen) og er dermed ofte ikke uforutsette. Figur 7 nedenfor viser endringen fra år til år i tildelingen fra basisbeløp, elevsats, språkmidler og sosiodemografisk tildeling. I figuren er midler til spesialgrupper, tidlig innsats, valgfag og diverse andre øremerkede midler fjernet. Vi ser at: Ca. 75 av over 700 observasjoner (ca.10 prosent) er negative. Det vil si at det 75 ganger har hendt at en skole har opplevd nedgang i tildelingen fra et år til det neste, i løpet av perioden 2007 til Ca. 25 av over 700 (ca. 3 prosent) har opplevd en nedgang som er større enn fem prosent. Når vi holder endringen fra 2011 til 2012 utenfor, har ca. 10 av 600 (ca.1,5 prosent) opplevd en nedgang som er større enn fem prosent. En større versjon av figur 7 finnes i vedlegget (figur 64). 8 Andre tildelinger inkluderer: valgfag, frukt og grønt, andre øremerkede tildelinger gjennom modellen (ikke Groruddalssatsningen/Handlingsprogram Oslo Sør). 14

141 Hovseter Prinsdal Mortensrud Nedre Bekkelaget Løren Tveita Møllergata Nordtvet Lilleborg Furuset Jordal Hasle Bjørnholt Seterbråten Bogstad Ellingsrud Toppåsen Tiurleiken Trosterud Haugerud Holmlia Lakkegata Vestli Lusetjern Skullerud Svarttjern Skjønnhaug Vahl Bjølsen Tøyen Bjørnsletta Sinsen Ekeberg Stasjonsfjellet Rustad Ila Brannfjell Slemdal Oppsal Jeriko Stig Tokerud Apalløkka Haugenstua Gamlebyen Nordseter Hallagerbakken Maridalen Ris Grindbakken Bolteløkka Grunerløkka Skøyenåsen Majorstua Groruddalen Vinderen Hauketo Voksen Lofsrud Rødtvet Haugen Linderud Bygdøy Lysejordet Kringsjå Bjørndal Rosenholm Ruseløkka Klemetsrud Smestad Ammerud Bestum Kastellet Grorud Sagene Bjøråsen Kjelsås Uranienborg Nøklevann Karlsrud Engebråten Manglerud Tåsen Gran Ullevål Lindeberg Midtstuen Stovner Rommen Veitvet Munkerud Svendstuen Vålerenga Bryn Årvoll Huseby Nordstrand Tonsenhagen Ellingsrudåsen Disen Lutvann Lilleaker Nordberg Ljan Kampen Bøler Trasop Høybråten Godlia Skøyen Lambertseter Korsvoll Stenbråten Abildsø Øraker Østensjø Grefsen Marienlyst Høyenhall Bakås Bekkelaget Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 7 Endring i tildeling 9 i forhold til tildeling året før, (størst variasjon fra år til år for skolene til venstre) 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % Endring Endring Endring Endring Endring Endring Basisbeløp Basisbeløpet ble innført i 2004 for å «imøtekomme behovet for ytterligere midler ut over den tildeling ressursfordelingsmodellen gir de små skolene». 10 Basisbeløpet skal kompensere for de smådriftsulemper som små skoler ikke selv kan påvirke. Størrelsen på basisbeløpet ble sist fastlagt på bakgrunn av en evaluering utført av Fürst og Høverstad i Beløpene har senere blitt justert ut ifra lønns- og prisvekst. For 2013 var basisbeløpet kr for barneskoler, kr for ungdomsskoler og kr for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Vi vil i dette kapittelet teste og vurdere metoden som ble brukt for å sette basisbeløpsstørrelsene i I kapittel vil vi foreslå en alternativ metode for å beregne basisbeløpet Test av metode fra evaluering i 2005 Metoden som ble benyttet i 2005 baserte seg på å beregne smådriftsulemper per skoletype knyttet til utgifter til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning. Tabell 3 nedenfor viser variasjonen i skolestørrelse for de ulike skoletypene i Selv om Oslos grunnskoler etter norsk målestokk er store, er det betydelig variasjon. 9 Kun basisbeløp, elevsats, språk- og sosiodemografiske tildelinger er tatt med når variasjonen i tildeling fra år til år vurderes. 10 Byrådssak 343/03. I saken ble det videre presisert at «Erfaringen så langt tilsier at alle skoler bør ha et minimum av administrative ressurser for å opprettholde virksomheten på et visst nivå». 11 Fürst og Høverstad (2005): «Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen». Basisbeløpene ble den gang justert betraktelig ned, særlig for de kombinerte- og ungdomsskolene (fra 1,9 mill. kr til 1,6 mill. kr for barneskolene, fra 2,6 mill. kr til 1,4 mill. kr for ungdomsskolene og fra 3,3 mill. kr til 1,9 mill. kr for de kombinerte skolene). Beløpene ble i etterkant av evalueringen justert i tråd med dens anbefalinger. 15

142 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 3 Gjennomsnittlig størrelse og variasjoner mellom skoleslag, 2012 Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Gjennomsnittlig antall elever Min maks Standardavvik 139,4 81,1 128,8 Antall skoler Tabellen viser at barneskolene og ungdomsskolene i snitt er forholdsvis jevnstore med henholdsvis 410 og 391 elever i gjennomsnitt. De kombinerte skolene, som har både barne- og ungdomstrinn, er som oftest en del større enn rene barne- og ungdomsskoler, og hadde i 2013 gjennomsnittlig 596 elever. Vi ser også at variasjonen mellom skolene er størst blant barneskolene. Blant barneskolene finner vi to, i Oslo-sammenheng, svært små skoler: Maridalen og Sørkedalen med henholdsvis 45 og 63 elever i Oslos tredje minste barneskole i 2012, Jeriko, hadde 193 elever samme år. De kombinerte skolene er forholdsvis jevnstore. Selv den minste kombinerte skolen hadde i 2012 flere elever enn en gjennomsnittlig barneskole eller ungdomsskole. Smådriftsulemper knyttet til ledelse og administrasjon Alle skoler har noen kostnader som er tilnærmet faste, for eksempel utgifter til kontor- og ledelsesfunksjoner. Siden disse kostnadene ikke nødvendigvis varierer i takt med antall elever på skolen, kan det være hensiktsmessig at de dekkes gjennom et basisbeløp. Ut ifra Deloittes beregninger, hadde de 122 grunnskolene som inngår i evalueringen samlede utgifter til ledelse og administrasjon på 615 mill. kr i Tabell 4 viser disse utgiftene fordelt på barneskoler, ungdomsskoler og kombinerte skoler og holder disse opp mot den samlede tildeling som skolene fikk gjennom basisbeløpet. Tabell 4 Skolenes utgifter til ledelse og administrasjon i forhold til tildelt basisbeløp (kr), 2012 Utgifter ledelse og Basisbeløp som andel av Tildelt basisbeløp administrasjon adm. kostnad Barneskoler ,8 % Kombinerte skoler ,4 % Ungdomsskoler ,6 % Sum ,9 % Tabellen viser at basisbeløpet i snitt dekket 37,9 prosent av skolenes utgifter til ledelse og administrasjon. Ved første øyekast kommer barneskolene best ut (de får en tildeling som tilsvarer 40,8 prosent av utgiftene til ledelse og administrasjon), mens ungdomsskolene i snitt fikk dekket 32,6 prosent av sine utgifter til ledelse og administrasjon gjennom basisbeløpet. At det ikke er full kostnadsdekning er av underordnet betydning, det interessante er om basisbeløpet står i forhold til små skolers antatte smådriftsulempe. I figur 8 og figur 9 nedenfor viser vi sammenhengen mellom skolenes størrelse, og skolenes utgifter til ledelse og administrasjon, for de ulike skoletypene. Den øverste figuren viser skolenes totale utgifter til ledelse og administrasjon, mens den nederste figuren viser utgifter til ledelse og administrasjon per elev. 12 Undervisningsutgifter består i all hovedsak av lønn til undervisningspersonell. I tillegg til dette er utgifter som kan sies å være direkte knyttet til undervisningen, som f.eks. bøker og IT utstyr som kjøpes til bruk av elever. Utgifter til ledelse og administrasjon inkluderer lønn til administrativt personell som f.eks. rektor, inspektører, driftsansvarlige samt øvrige kommunale stillinger. I tillegg inkluderer det kjøp av driftsmaterialer knyttet til administrasjonen samt kostnaden ved driftsavtaler. Utover dette er det en del kostnader som fordeles mellom de to kategoriene. Dette inkluderer f.eks. pensjon, arbeidsgiveravgift, feriepenger, reisegodtgjørelse og hjemme-pc som ikke kan sies å knyttes direkte til noen av kategoriene. Disse fordeles i henhold til de totale lønnsutgiftene i hver kategori. 16

143 Utgifter ledelse og administrasjon per elev (kr) Utgifter ledelse og administrasjon (tusen kr) Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 8 Skolenes utgifter til ledelse og administrasjon (tusen kr) i forhold til skolestørrelse (antall elever), Barneskole Ungdomsskole Skolestørrelse (antall elever) Figur 8 viser oss at store skoler har større utgifter til ledelse og administrasjon totalt sett, enn det små skoler har. Størrelsen på utgiften varierer altså med elevtall. Fordi utgifter til ledelse og administrasjon korrelerer med skolestørrelse, bør også deler av skolenes utgifter til ledelse og administrasjon fordeles gjennom en sats per elev. Full kostnadsdekning av utgifter til ledelse og administrasjon gjennom basisbeløpet ville ikke være hensiktsmessig. Figur 9 Skolenes utgifter til ledelse og administrasjon per elev (kr) i forhold til skolestørrelse (antall elever), Kombinert Barneskole Kombinert Ungdomsskole Skolestørrelse (antall elever) Figur 9 viser at utgifter til ledelse og administrasjon per elev er høyere for små skoler, enn for store skoler. Det ser altså ut til å være smådriftsulemper knyttet til utgifter til ledelse og administrasjon. På samme måte som i 2005 har vi funnet en statistisk sammenheng mellom skolenes størrelse og deres utgifter til ledelse og administrasjon, per elev. Tabell 5 nedenfor viser korrelasjonskoeffisientene. For grunnskolene samlet er korrelasjonskoeffisienten -0,70. Sagt på en annen måte, dersom en skole får flere elever, vil utgiftene til ledelse og 17

144 Utgifter ordinær undervisning per elev (kr) Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 administrasjon per elev i snitt synke. En verdi på 1,0 er et uttrykk for en perfekt lineær sammenheng, en verdi på 0 ville bety ingen sammenheng. Sammenhengen er tydeligst for barneskoler og minst tydelig for kombinerte skoler. Tallene sier isolert ingenting om hvor mye utgifter til ledelse og administrasjon per elev synker, dersom skolestørrelsen øker. Tabell 5 Statistisk sammenheng mellom skolenes størrelse og utgifter til ledelse og administrasjon per elev, 2012 Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Alle skoler -0,78-0,25-0,67-0,70 Ut ifra disse analysene kan vi konkludere med at skolens størrelse i stor grad påvirker skolens utgifter per elev til ledelse og administrasjon for barneskoler og ungdomsskoler, men i mindre grad for kombinerte skoler. Evalueringen fra 2005 beregnet, på bakgrunn av lignende analyser, smådriftsulempene per skoletype knyttet til utgifter til ledelse og administrasjon. Smådriftsulemper knyttet til ordinær undervisning I tillegg til at små skoler har smådriftsulemper knyttet til ledelse og administrasjon, kan de også ha ulemper knyttet til effektiv organisering av ordinær undervisning, for eksempel fordi det er vanskeligere å få til en optimal gruppestørrelse. I figur 10 nedenfor viser vi sammenhengen mellom skolenes størrelse og skolenes utgifter til ordinær undervisning per elev. Figur 10 Skolenes utgifter til ordinær undervisning per elev (kr) i forhold til skolestørrelse (antall elever), Barneskole Kombinert Ungdomsskole Skolestørrelse (antall elever) Figur 10 antyder at utgifter til ordinær undervisning per elev er høyere for små skoler, enn for store skoler. Det ser altså ut til å være smådriftsulemper også knyttet til utgifter til ordinær undervisning. Tabell 6 Statistisk sammenheng mellom skolenes størrelse og utgifter til ordinær undervisning per elev, Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Alle skoler -0,57 0,22-0,53-0,49 13 Ordinær undervisning ekskluderer undervisning tilknyttet finsk som andrespråk, elever med spesialvedtak, morsmålsopplæring og særskilt norskopplæring. 18

145 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 6 ovenfor under viser korrelasjonskoeffisientene mellom skolenes størrelse og deres utgifter til ordinær undervisning per elev. I evalueringen fra 2005 var korrelasjonen mellom utgift til ordinær undervisning per elev og skolestørrelse for kombinerte skoler, marginalt negativ. Evalueringen beregnet derfor smådriftsulempene per skoletype knyttet til utgifter til ordinær undervisning, som basisbeløpet skulle ta hensyn til. Når vi ser på sammenhengen mellom skolens størrelse og deres utgifter til ordinær undervisning per elev i 2012, finner vi at denne er svært ulik for de ulike skoletypene. For barneskolene ser vi en forholdsvis tydelig sammenheng, med en korrelasjonskoeffisient på -0,57. Det vil si at jo flere elever som går på skolen, desto lavere blir utgiften til ordinær undervisning per elev. Også for ungdomsskolene ser vi en slik sammenheng, med korrelasjonskoeffisient på -0,53. De kombinerte skolene skiller seg ut ved å ha en lav, men positiv korrelasjonskoeffisient (0,22). I 2012 var det altså ingen observerbar smådriftsulempe ved å levere undervisning på en liten, kontra en stor, kombinert skole. Den svake sammenhengen som eksisterer tyder tvert imot på en smådriftsfordel desto færre elever ved skolen, desto lavere utgift per elev til ordinær undervisning. En forklaring på dette kan være at de kombinerte skolene i mye mindre grad varierer i skolestørrelse, i forhold til barne- og ungdomsskolene (standardavvik på 81,1 mot 139,4 for barneskolene og 128,8 for ungdomsskolene, se tabell 3). 14 Skolens størrelse påvirker skolens utgifter per elev til ordinær undervisning for barneskoler og ungdomsskoler, men vi ser ikke denne sammenhengen for kombinerte skoler. Beregning av basisbeløp ut fra metode benyttet i 2005 Vi beregner smådriftsulempene for de små skolene ved å sammenligne de gjennomsnittlige utgiftene til ledelse og administrasjon, og ordinær undervisning per elev i de minste skolene, med utgiftene i de største skolene. 15 Dette regner vi som merkostnadene i de minste skolene. Ved å multiplisere disse merkostnadene per elev med gjennomsnittlig antall elever i de minste skolene får vi en sum som basisbeløpet bør kompensere de minste skolene med, for å dekke disse skolenes smådriftsulemper. Ved å summere de beregnede smådriftsulempene knyttet til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning får vi et anslag på et basisbeløp for de ulike skoletypene. Tabell 7 nedenfor viser disse beregningene. På samme måte som for 2005-analysen, har vi sett på utgifter på de åtte minste og åtte største barneskolene (de 15 prosent minste og 15 prosent største ut fra elevtall), og for de fem største og fem minste blant kombinerte skoler og ungdomsskoler. I tabell 7 fremstår kombinerte skoler med en negativ smådriftsulempe, altså en smådriftsfordel for ordinær undervisning. Tabell 7 Anslag smådriftsulemper ledelse og administrasjon og ordinær undervisning (kr), 2012 Ledelse og administrasjon Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Utgift ledelse og administrasjon per elev minste skoler Utgift ledelse og administrasjon per elev største skoler = Merkostnad per elev minste skoler x Gj.snittlig antall elever i de minste skolene = Merkostnad minste skoler Ordinær undervisning Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Utgift ordinær undervisning per elev minste skoler Utgift ordinær undervisning per elev største skoler = Merkostnad per elev minste skoler x Gj.snittlig antall elever i de minste skolene = Merkostnad minste skoler Anslag basisbeløp ved bruk av metode benyttet i Det er dessuten mulig at forskjeller i fordelingen av elevene mellom barne- og ungdomstrinnet «skjuler» at størrelse også her har betydning motsatt vei. 15 Ved beregning av basisbeløpet er beløp øremerket til tidlig innsats, rekrutteringspakker, Groruddalssatsningen samt frukt og grønt, trukket fra utgiftene for å eliminere forskjeller mellom skolene som er forårsaket av ekstratildelinger. 19

146 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 8 viser beregning av basisbeløp basert på metoden fra 2005, for flere år. 16 Tabell 8 Anslag basisbeløp med metodikk benyttet av Fürst og Høverstad, indekserte tall Årstall Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Vi ser at metoden fra evalueringen i 2005 gir svært ulike størrelser på basisbeløpet fra år til år. Variasjonen i beregnet basisbeløp kan skyldes variasjonen fra år til år med tanke på hvilke skoler som inngår i gruppen av de største og minste skolene. For de kombinerte skolene beregnes negative basisbeløp noen år. Det kan tilsynelatende se ut til at det ikke er noen smådriftsulemper for de små kombinerte skolene. De kombinerte skolene er relativt like hva angår skolestørrelse og utgift per elev det finnes i realiteten ingen kombinerte skoler som er «små nok» til å påvise smådriftsulemper. Dette gir store utslag i beregningene og gir negative basisbeløp for disse skolene for noen år. Det kan dermed se ut til at tildeling til kombinerte skoler for ledelse og administrasjon, og ordinær undervisning, kan gjøres uten basisbeløp. I et slikt tilfelle ville elevsatsen til elevene ved kombinerte skoler nødvendigvis måtte være høyere enn for rene barneskoler og ungdomsskoler. Å operere med flere elevsatser for elever på samme trinn vil komplisere ressursfordelingsmodellen unødvendig, og vil derfor ikke være å anbefale. Variasjonen fra år til år med tanke på hvilke skoler som inngår i gruppen av de største og minste skolene, samt svært like kombinerte skoler i størrelse, gjør at metoden som ble benyttet for å beregne basisbeløp i 2005 gir ustabile basisbeløpsstørrelser fra år til år metoden er derfor lite hensiktsmessig å benytte Alternativ måte for å beregne basisbeløp Det finnes ingen eksakt metode for å anslå smådriftsulemper i grunnskolen, og derigjennom basisbeløp. De fleste metoder gir ulike svar fra år til år, og skjønnsmessige valg vil spille inn i vurderingen. Uavhengig av metode og år, er det imidlertid vårt inntrykk at dagens basisbeløp er noe for lave for å dekke smådriftsulemper fullt ut. Innføring av en særskilt småskolesats i 2009 tyder også på at basisbeløpene har vært for lave. Redegjørelsen i avsnittene nedenfor viser en mulig metode for å beregne basisbeløpsstørrelser som vi oppfatter mer hensiktsmessig, selv om vi vil understreke at andre metoder ville gitt andre resultater, og at fastsettelsen slik sett bygger på skjønn. Ser vi alle barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler under ett, finner vi at det er hensiktsmessig å operere med et fast basisbeløp for å kompensere for smådriftsulemper som små skoler er utsatt for, og som derfor ikke blir dekket gjennom elevsatsen. 17 Vi vil beregne et felles basisbeløp som deretter justeres for å fange opp variasjon mellom skoletypene. Basisbeløpet bør kompensere for smådriftsulemper som små skoler opplever, knyttet til ordinær undervisning og ledelse og administrasjon. Et uttrykk for smådriftsulempene er forskjellen mellom de gjennomsnittlige utgiftene til ledelse og administrasjon per elev i de minste skolene, med de samme utgiftene i de største skolene. Dette regner vi som merkostnadene i de minste skolene. Ved å multiplisere disse merkostnadene med gjennomsnittlig antall elever i de minste skolene får vi et anslag på de små skolenes smådriftsulemper. Beløpet kan igjen justeres for å tilpasses utgiftsnivået i ulike skoleslag. Vi ønsker å unngå variasjonen som følger av at skolene som inngår i gruppen av de største og minste skolene, endres fra år til år. For å gjøre beregningen mer stabil vil vi heller benytte trendlinjen fra en lineær regresjon til å anslå utgiftsnivået hos store og små skoler. Denne metoden tar hensyn til alle skolers utgiftsbilde, ikke bare de største og de minste, og gjør dermed beregningen av basisbeløpet mer stabil over tid. For å unngå at spesialiteter 16 Evalueringen fra 2005 justerer også beløpene mellom skoletypene ut fra forskjellene i gjennomsnittsutgifter per elev til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning i de tre skoletypene. Dette utgjør svært små differensieringer mellom skoletypene. 17 Vi finner også at korrelasjonen mellom skolestørrelse og utgifter per elev til ledelse og administrasjon, og mellom skolestørrelse og utgifter per elev til ordinær undervisning, er statistisk signifikant. 20

147 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 slår ut for spesifikke år, velger vi dessuten å se på gjennomsnittlige smådriftsulemper for de siste tre årene (2010, 2011 og 2012). Tabell 9 viser denne beregningen. 18 Tabell 9 Anslag smådriftsulemper, ledelse og administrasjon og ordinær undervisning (kr), indekserte tall Ledelse og Ordinær administrasjon undervisning Totalt Gjennomsnittlig utgift per elev i små skoler Gjennomsnittlig utgift per elev i store skoler = Merkostnad per elev for små skoler x Gjennomsnittlig antall elever i små skoler = Smådriftsulemper minste skoler Vi har sammenlignet utgiftene for de 15 prosent minste og 15 prosent største skolene (ut fra elevtall). Vi får da et anslag på smådriftsulemper på 2,9 mill. kr, uavhengig av skoletype. For å finne mest hensiktsmessige basisbeløp for hver skoletype, må vi korrigere nivået på smådriftsulempene for forskjellene i utgiftsnivå mellom skoletypene. Dette gjør vi ved å sammenligne gjennomsnittlig utgift (ledelse og administrasjon og ordinær undervisning) per elev for de ulike skoletypene, og deretter justere basisbeløpet ut fra forskjellene i gjennomsnittlig utgift per elev. Når vi beregner gjennomsnittlig utgift per elev for de ulike skoletypene, har vi kun skoler i intervallet elever i beregningsgrunnlaget, som er det intervallet hvor vi finner skoler innen alle tre skoletyper. Tabell 10 viser beregning av smådriftsulemper per skoletype tilknyttet utgifter til ledelse og administrasjon. Tabell 10 Nytt anslag for basisbeløp: smådriftsulempe tilknyttet ledelse og administrasjon. Utgifter og elevtall for skoler i intervallet elever Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Totalt Utgifter ledelse og administrasjon (sum ) / Antall elever (sum ) = Gjennomsnittlige årlige utgifter til ledelse og administrasjon per elev Justeringsfaktor for å korrigere for ulikt innslag av ledelse og administrasjon x Smådriftsulemper ledelse og administrasjon små skoler = Smådriftsulempe tilknyttet ledelse og administrasjon per skoletype ,919 1,090 1,031 1, I tillegg til dette anslaget må vi per skoletype legge til smådriftsulempe tilknyttet ordinær undervisning. Beregningen gjør vi på tilsvarende måte som for utgifter til ledelse og administrasjon og 2011-utgifter er justert for pris- og lønnsvekst til 2012-tall. 19 I utvalget samlet har vi informasjon om 364 skoler i årene 2010 til En skole ett år er en observasjon. Vi har valgt ut 15 prosent av observasjonene med bakgrunn i skolenes elevtall, totalt 54 observasjoner. 20 Når vi beregner gjennomsnittlig utgift per elev for de ulike skoletypene, har vi kun skoler i intervallet elever i beregningsgrunnlaget, som er det intervallet hvor vi finner skoler innen alle tre skoletyper. 21

148 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 11 Nytt anslag for basisbeløp: smådriftsulempe tilknyttet ordinær undervisning. Utgifter og elevtall for skoler i intervallet elever Barneskoler Kombinerte Ungdomsskoler skoler Totalt Utgifter ordinær undervisning (sum ) / Antall elever (sum ) = Gjennomsnittlige årlige utgifter til ordinær undervisning per elev Justeringsfaktor for å korrigere for ulikt innslag av undervisning 0,957 1,035 1,062 1,000 x Smådriftsulemper ordinær undervisning små skoler = Smådriftsulempe tilknyttet ordinær undervisning per skoletype Til slutt legger vi sammen disse to anslagene per skoletype og får beregninger av anbefalte basisbeløp per skoletype, se tabell 12 under. I tillegg til å inkludere de beregnede smådriftsulempene for ledelse og administrasjon og ordinær undervisning i basisbeløpet, legger vi for kombinerte skoler til et beløp som skal kompensere for en ekstra driftsulempe. Denne driftsulempen følger av at kombinerte skoler i snitt har høyere utgifter per elev på barnetrinnet og ungdomstrinnet, enn det henholdsvis barneskoler og ungdomsskoler har, dette også etter å ha ekskludert utgifter tilsvarende justerte basisbeløp. Ved å multiplisere denne merkostnaden per elev med gjennomsnittlig antall elever per kombinerte skole får vi et justeringsbeløp som kombinerte skoler bør/kan kompenseres for gjennom basisbeløpet se tabell 13 for beregning. Man kan argumentere for at kombinerte skoler skulle blitt tildelt to basisbeløp, ett som barneskole og ett som ungdomsskole, til sammen om lag seks millioner kroner. Dette er etter vårt syn ikke rimelig, fordi kombinerte skoler er noe mer enn to skoler i samme bygg. En rekke funksjoner lar seg kombinere på tross av skoleslag. Basisbeløpet til de kombinerte skolene bør ligge høyere enn for rene barne- eller ungdomsskoler, men lavere enn summen av en barne- og ungdomsskole. Det er vår vurdering at smådriftsulempene for en gjennomsnittlig liten skole ikke nødvendigvis må kompenseres fullt ut, men kalibreres ut ifra nivået til de mer effektive av de minste skolene. Vi foreslår å kalibrere basisbeløpene til å dekke 85 prosent av de anslåtte smådriftsulempene. Tabell 12 Nytt anslag basisbeløp Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Smådriftsulempe tilknyttet ledelse og administrasjon Smådriftsulempe tilknyttet ordinær undervisning Justering driftsulempe kombinerte skoler = Anslag basisbeløp x Andel smådriftsulempe som basisbeløp bør dekke 85% 85% 85% = Nytt anslag basisbeløp

149 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 13 Beregning av driftsulempe kombinerte skoler Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Utgifter ledelse og administrasjon (sum ) Utgifter ordinær undervisning (sum ) Alternativt anslag basisbeløp = Sum utgifter ekskl. smådriftsulemper Gjennomsnittsutgift per elev Andel barnetrinnselever 100 % 63 % 0 % Andel ungdomstrinnselever 0 % 37 % 100 % Beregnet gjennomsnittsutgift per elev ut fra andel barne- og ungdomstrinnselever (for kombinerte skoler: 63 % * kr + 37 % * kr) Faktisk merkostnad per elev i kombinerte skoler ( kr) Gjennomsnittlig antall elever ved kombinerte skoler Gjennomsnittlig driftsulempe kombinerte skoler (1 875 kr * 578 elever) Tabell 12 viser de beregnede basisbeløpene for 2012 på henholdsvis kr, kr og kr for barneskoler, kombinerte skoler og ungdomsskoler. I forhold til faktiske tildelte basisbeløp i 2012 er dette en økning på kr for barneskoler, kr for kombinerte skoler og kr for ungdomsskoler. Dagens basisbeløp er ikke tilstrekkelig til å kompensere fullt ut smådriftsulempene i grunnskolen. Disse utgiftene bør kompenseres, før den resterende budsjettrammen fordeles gjennom elevsatsen. Den presise fastsettelsen av basisbeløp vil i noen grad avhenge av hva slags incentiv man ønsker å legge inn i modellen, herunder om smådriftsulemper skal kompenseres fullt ut, eller om kompensasjonen skal kalibreres ut ifra nivået til de mest effektive skolene (de skolene som i størst utstrekning har klart å få til effektiv drift). Dagens basisbeløp er neppe tilstrekkelig, selv for en meget veldrevet liten skole. Vi foreslår å kalibrere basisbeløpene til å dekke 85 prosent av de anslåtte smådriftsulempene for en gjennomsnittlig liten skole. Våre beregninger tilsier at alle skoleslag bør få høyere basisbeløp, og at kombinerte skoler bør få høyeste og barneskoler laveste. 4.3 Elevsats (grunnbeløp per elev til hver skole) Evaluering av dagens elevsatser Mens basisbeløpet skal kompensere for smådriftsulemper knyttet til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, er elevsatsen ment å dekke de resterende utgiftene til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, altså utgifter som varierer med antall elever ved skolen. I 2005 ble elevsatsen for ungdomsskoletrinnet endret til å være 22 prosent over barnetrinnet. 21 Siden 2005 har det vært flere politiske vedtak som har påvirket forholdet mellom elevsatsen på ungdomstrinnet og barnetrinnet. Dette har vært vedtak som har gått på endrede timetall, leksehjelp og valgfag. Som følge av endringene er elevsatsen på ungdomstrinnet i dag satt 17 prosent høyere enn elevsatsen på barnetrinnet. Tabell 14 under viser alle skolenes samlede utgifter til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, per skoletype for årene (indekserte til 2012-nivå) 22. Vi trekker fra tildeling gitt som basisbeløp og får dermed de utgiftene som i utgangspunktet skal dekkes gjennom elevsatsen. Fordeler vi disse utgiftene på totalt antall elever innen hver skoletype disse tre årene, vil vi få utgifter per elev for de ulike skoleslagene. 21 Fürst og Høverstad (2005): «Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen» og Byrådssak 278/05 «Pengene følger eleven. Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen». 22 Ved beregning av elevsats er beløp øremerket til tidlig innsats, rekrutteringspakker, Groruddalssatsningen samt frukt og grønt trukket fra utgiftene for å eliminere forskjeller mellom skolene som er forårsaket av ekstratildelinger. 23

150 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 14 Samlede utgifter til ledelse og administrasjon og ordinære undervisning, fratrukket basisbeløp Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Utgifter ledelse og administrasjon (sum ) Utgifter ordinær undervisning (sum ) Basisbeløp 23 (sum ) = Sum utgifter ekskl. dagens basisbeløp Gjennomsnittsutgift per elev Merkostnad per elev på ungdomsskoler i forhold til barneskoler 12,7% Når vi ser utgifter per elev for barneskoleelever mot ungdomsskoleelever finner vi at utgiftene per elev på ungdomstrinnet gjennomsnittlig ligger 12,7 prosent over utgiftene på barnetrinnet (etter å ha justert for tildeling gitt som basisbeløp). Dette er fire prosentpoeng lavere enn det som ligger til grunn for beregning av elevsatsene i dag. Figur 11 nedenfor viser forholdet mellom ungdomsskoler og barneskoler for ulike variabler for I tillegg til å se på utgifter per elev til ordinær undervisning, ser vi også på timetall per elev ut fra læreplanen for grunnskolen og reelle timer rapportert gjennom GSI. Vi ser at disse målene også antyder at elevsats for ungdomsskolen skulle vært mer lik elevsatsen for barneskolen, enn den er i dag (17 prosent høyere). Figur 11 Ungdomsskoler relativt til barneskoler for ulike variabler i % 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% Elevsats 17.0% Timetall per elev iht læreplan 15.2% Reelle timetall per elev 12.4% Utgifter ordinær und. per elev 10.0% Lærertimer ordinær und. per elev -1.0% Det ser ut til at elevsatsen for elever på ungdomstrinnet i forhold til elevsatsen for barneskoleelever har vært noe for høy, i forhold til faktiske utgifter Alternative elevsatser ut ifra alternativt basisbeløp Gitt alternative basisbeløp for 2012, i henhold til våre forslag i kapittel 4.2, vil nødvendigvis elevsatsen endres, det samme vil forholdet mellom elevsats for barnetrinnet og ungdomstrinnet. 23 Basisbeløp for 2012 er multiplisert med summen av antallet skoler i 2010, 2011 og Kilder: Læreplan for grunnskolen, regnskapsdata for skolene og GSI. At ungdomsskoleelever har færre lærertimer til ordinær undervisning per elev kan skyldes at ungdomsskolelærere har færre undervisningstimer enn barneskolelærere samt at gruppestørrelsen gjerne er større i ungdomsskolen. 24

151 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 15 nedenfor viser skolenes samlede utgifter til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning, per skoletype. I denne tabellen trekker vi fra alternative basisbeløpsstørrelser i stedet for faktisk tildeling gjennom basisbeløp i Tabell 15 Samlede utgifter til ledelse og administrasjon og ordinær undervisning (kr), fratrukket nytt anslag basisbeløp Barneskoler Kombinerte skoler Ungdomsskoler Utgifter til ledelse og administrasjon (sum ) Utgifter til ordinær undervisning (sum ) Nytt anslag basisbeløp = Sum utgifter eks. nytt anslag basisbeløp Gjennomsnittsutgift per elev Merkostnad per elev på ungdomsskoler i forhold til barneskoler 10,3% Vi ser her at med alternative basisbeløp, bør elevsats for ungdomsskoler ligge 10,3 prosent høyere enn for barneskoler. Høyere basisbeløp gir seg automatisk utslag i lavere elevsatser, som implisitt er en kanalisering av midler fra store skoler til små. Dersom vi fordeler de samme rammene som ble lagt til grunn for budsjettet for 2012, gir dette: kr per elev på barnetrinnet og kr per elev på ungdomstrinnet Ungdomsskolesatsen bør med alternative basisbeløp være 10,3 prosent høyere enn barneskolesatsen. Tar man utgangspunkt i figur 11, finnes det andre alternativer enn utgift per elev å base forskjellen i elevsats mellom barne- og ungdomstrinnene på. I kapittel 0 viser vi hvordan ressursfordelingen ville blitt hvis vi baserte oss på timetall per elev i henhold til læreplan (15,2 prosent differanse) og reelt timetall per elev (12,4 prosent). 4.4 Ressurser til små skoler I 2008 ble det innført en særskilt elevsats til små skoler med færre enn 260 elever. Ut fra evalueringen i 2005 var basisbeløpet ment til å være tilstrekkelig for å kompensere for smådriftsulemper, men det ble likevel innført en ekstra småskolesats per elev for de minste skolene. I 2012 var småskolesatsen kr per elev. Figur 12 viser hvordan disse midlene ble fordelt til de ulike skolene. 25 Nytt anslag på basisbeløp for 2012 er multiplisert med summen av antallet skoler i 2010, 2011 og

152 Maridalen Sørkedalen Bjørnsletta Svarttjern Bakås Jeriko Tveita Skjønnhaug Klemetsrud Ellingsrud Møllergata Skullerud Nedre Bekkelaget Rosenholm Tokerud Stasjonsfjellet Ljan Tøyen Furuset Gamlebyen Toppåsen Vahl Tiurleiken Lakkegata Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 12 Stolper viser tildeling av særskilt sats for små skoler i tusen kr, 2012 (venstre akse). Grønn linje viser elevtall ved de ulike skolene (høyre akse). tusen kr 500 Elevtall Elevtall Ekstratildeling Maridalen og Sørkedalen Småskolesats En følge av en slik særskilt tildeling per elev er at skoler som ligger tett opp mot grensen på 260 elever får høyeste tildeling, mens en skole med 261 elever ikke vil få noen særskilt tildeling i det hele tatt. Skoler som er særskilt små, slik som Maridalen og Sørkedalen, vil få en begrenset tildeling sett i forhold til de andre større «små» skolene. Som vi har sett i kapittel 4.2 er det grunn til å tro at jo mindre skole, desto større utgift per elev. Å tildele en fast smådriftsulempesats per elev vil dermed gagne de største små skolene mer enn de minste små skolene. Vi mener derfor at en slik tildeling per elev er lite hensiktsmessig for å kompensere for smådriftsulemper, og at tildelingen ikke er i tråd med krav til ressursfordelingsmodellen om å oppfattes som rettferdig. Innføring av en særskilt tildeling per elev i små skoler, tyder på at basisbeløpsstørrelsene ikke har evnet å fange opp smådriftsulempene i tilstrekkelig grad. I våre beregninger i kapittel 4.2 anbefaler vi et større basisbeløp for alle skoler. En slik økning vil gagne små skoler og vil gjøre særskilt tildeling per elev i små skoler mindre nødvendig. Vi anbefaler derfor at småskolesatsen fjernes og i stedet inngår i basisbeløpstildelingen. I dag får Maridalen skole og Sørkedalen skole, i tillegg til særskilt elevsats til små skoler, en tilleggstildeling som sammen med særskilt elevsats til små skoler for 2012, utgjorde kr per skole. Dette er et beløp som har blitt justert særskilt hvert år. Bakgrunnen for tildelingen er at skolene er såpass mye mindre enn tredje minste skole og derfor opplever særskilte smådriftsulemper som ikke er kompensert for, verken gjennom basisbeløp eller særskilt elevsats til små skoler. Dersom foreslåtte økning i basisbeløp gjennomføres, vil denne økningen være nesten like stor som dagens ekstraordinære tildeling til Maridalen og Sørkedalen. Vi anbefaler i utgangspunktet at særskilt småskoletildeling til Maridalen og Sørkedalen utgår, som følge av økt basisbeløp. Tabell 16 nedenfor viser effekten av å fjerne småskolesatsen, øke basisbeløpene og justere ned elevsatsene i henhold til kapittel og 4.3.2, for alle skoler som mottok denne tildelingen i Som vi ser vil den reduserte tildelingen, som følge av fjerning av småskolesatsen, i stor grad veies opp ved økte basisbeløp. På grunn av justerte elevsatser mellom barneskolene og ungdomsskolene, vil imidlertid noen av ungdomsskolene som til nå har fått småskolesats få en negativ endring, til tross for en økning i basisbeløpet. 26

153 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 16 Effekt av å fjerne småskolesats og endre basisbeløp og elevsats (kr), 2012 Sum tildeling Fjerning av Endring Skole basisbeløp, elevsats småskolesats basisbeløp og småskolesats Endring elevsats Total effekt Barneskoler Maridalen Sørkedalen Rosenholm Nedre Bekkelaget Møllergata Klemetsrud Skjønnhaug Tveita Jeriko Bakås Svarttjern Ungdomsskoler Stasjonsfjellet Tokerud Skullerud Ellingsrud Bjørnsletta Ressurser tildelt ut fra sosiodemografiske kriterier Ressursfordelingsmodellen er bygget opp slik at elevsatsen skal dekke ordinære undervisningskostnader, mens kostnader til spesialundervisning og tilpasset opplæring ut over den tilpasning som gjøres for alle elever skal kompenseres særskilt. I modellen blir ressursbehovet predikert ut ifra kjennetegn ved befolkningen i inntaksområdet Hvordan måle omfanget av spesialundervisning og tilpasset opplæring? I prinsippet skal skolen tilpasse undervisningen til hver enkelt elevs behov 26 også tilpasning for å håndtere elever med spesielt talent. Mye av den tilpasningen som finner sted har likevel som karakter å dekke opp for elever med spesielle utfordringer. Slike utfordringer forsøker lærere å fange opp kontinuerlig, men av og til er det ikke tilstrekkelig. Da kan skolen kompensere gjennom: Å sette inn flere lærere slik at gruppene blir mindre og bedre i stand til å håndtere spesielle behov Å bruke assistent sammen med lærer og i sjeldne tilfeller på egen hånd Å etablere spesialundervisning for en eller flere elever parallelt med den ordinære undervisningen Å la eleven få plass i en byomfattende spesialgruppe, eller eventuelt på spesialskole Skolene forsøker å tilpasse seg elevenes behov, men de er også i høy grad budsjettstyrte virksomheter der budsjettet gir en ramme for hvor mye som blir gjort. Når formålet er å evaluere ressursbruk, skaper denne effekten en utfordring: en skole som får tilført betydelige ressurser gjennom kriteriemodellen kan eksempelvis ta seg råd til mange assistenter. Dersom vi i neste omgang skal kontrollere modellens treffsikkerhet, er det problematisk å bruke ressursinnsats som uttrykk for det behovet som skal predikeres, fordi modellen langt på vei blir selvbekreftende dersom vi setter likhetstegn mellom forbruk og behov. For evalueringsformål trenger vi et mest mulig objektivt mål på hvor stort behovet for spesialundervisning er i hvert inntaksområde, og vi legger derfor til grunn antall elever med vedtak om spesialundervisning («vedtakselever»). Implisitt legger vi da til grunn at terskelen for å få vedtak er ganske lik på tvers av byen, og at det ikke er systematiske forskjeller mellom inntaksområdene i forhold til arbeidsmengden med hver vedtakselev. Ledelsen for PP-tjenesten og skoleledere med erfaring fra flere inntaksområder, er ikke kjent med systematiske forskjeller i tildelingspraksis. 27 Etter at skolen har sendt en henvisning, er andelen henvisninger som fører til vedtak jevn og høy over hele byen. 26 I opplæringsloven 1 3 heter det at opplæringen skal være tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev. 27 Kilde: Intervjuer. 27

154 Gamlebyen Bjørnsletta Nordstrand Hovin Furuset Bjørndal Tveita Prinsdal Tiurleiken Vålerenga Sagene Lusetjern Bjølsen Tøyen Trosterud Apalløkka Stovner Svarttjern Bakås Kampen Brannfjell Høyenhall Årvoll Skøyenåsen Mortensrud Skjønnhaug Haugerud Fyrstikkalleen Tokerud Frydenberg Haugen Jeriko Lindeberg Ellingsrud Haugenstua Gran Lofsrud Holmlia Grindbakken Ekeberg Bygdøy Svendstuen Trasop Hallagerbakken Disen Tåsen Bestum Grunerløkka Ris Uranienborg Lysejordet Majorstua Løren Øraker Bekkelaget Bolteløkka Midtstuen Lakkegata Toppåsen Munkerud Nordberg Høybråten Engebråten Nordseter Tonsenhagen Grefsen Ruseløkka Godlia Østensjø Grorud Manglerud Møllergata Sinsen Lilleborg Maridalen Ammerud Klemetsrud Oppsal Stig Ljan Ellingsrudåsen Veitvet Stasjonsfjellet Sørkedalen Huseby Lilleaker Skøyen Smestad Ullevål Slemdal Bogstad Vinderen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Terskelen for å sende en henvisning kan derimot variere. PP-tjenesten antyder at terskelen for å henvise kan være lavere på skoler med en liten andel elever med særskilte behov; vurderingen av hva som er et normalt ferdighetsog funksjonsnivå kan altså variere fra skole til skole i hovedsak med den effekt at ulikheten mellom skoler blir underkommunisert når man ser på andelen vedtakselever. Vi kan tenke på andel vedtakselever som et konservativt estimat for utfordringene på de skolene som har flest elever med særskilte behov. For å kunne gjøre en reell kontroll av kriteriemodellens treffsikkerhet, er det nødvendig med et tilnærmet objektivt og upåvirkelig uttrykk for behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Det er Deloittes vurdering at antall elever med vedtak om spesialundervisning er et bedre mål enn alternativene, herunder skolenes ressursbruk, antall lærertimer til undervisning av elever med vedtak, eller gjennomsnittlig gruppestørrelse Variasjon i bruken av spesialundervisning Hvis spesialundervisning var fordelt jevnt og tilfeldig blant byens barn og ungdom, kunne disse kostnadene like gjerne vært dekket gjennom elevsatsen. Slik er det ikke. Andelen elever som får spesialundervisning varierer betydelig mellom skolenes inntaksområder (se figur 13). I perioden fra 2007 til 2013 fikk 6,2 prosent av elevene ved skoler som ikke har spesialgrupper, vedtak om spesialundervisning, men det er betydelig variasjon. På enkelte skoler fikk ti av hundre spesialundervisning, på andre skoler fikk to av hundre spesialundervisning i større eller mindre grad. Det er med andre ord nødvending med en mekanisme i ressursfordelingsmodellen som håndterer variasjon i behovet for spesialundervisning. Figur 13 Elever med vedtak om spesialundervisning som andel av alle elever, skoler uten spesialgrupper, ,5% 10,0% 7,5% 5,0% Snitt: 6,0% 2,5% 0,0% Vest Øst Man kan se for seg ulike måter å håndtere utgifter som følge av spesialundervisning. En tilnærming er å legge opp til en kompensasjon per elev med vedtak om spesialundervisning, og på den måten gjøre situasjonen forutsigbar for skoleledere og kanskje uforutsigbar for Utdanningsetaten. Ulempen med en slik tilnærming er at den ikke belønner skoler som velger å tilpasse den ordinære undervisningen, for eksempel gjennom å redusere gruppestørrelse, eller forsterke lærerinnsatsen i visse fag og situasjoner. I og med at det er en gitt sum penger som står til rådighet for grunnskolen, betyr det en omfordeling fra skoler som forsøker å tilpasse ordinær undervisning, til skoler som tilbyr spesialundervisning, for eksempel ved å ta eleven ut av ordinær undervisning. Skoleledere som har erfaring med slike ressursfordelingsmodeller, ser klare ulemper. Oslo har valgt å fordele midler til spesialundervisning gjennom en kriteriemodell. Utgangspunktet for en slik modell er at man ser på egenskaper ved skolens inntaksområde og elevgrunnlag for å predikere behovet for spesialundervisning. Figur 13 ovenfor viser for eksempel at spesialundervisning er vanligere i østlige bydeler (grønne søyler) enn i vestlige bydeler (blå 28 I fremstillingen er skoler med majoriteten av elevene fra bydelene Grünerløkka, Gamle Oslo, Bjerke, Alna, Grorud, Stovner, Søndre Nordstrand samt Møllergata skole definert som «øst». Dette gjelder for samtlige grafer der begrepene «øst» og «vest» er benyttet i rapporten. 28

155 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 søyler). Både fordi kostnadskompensasjon har en ulempe, og fordi omfanget av spesialundervisning tilsynelatende kan føres tilbake til sosiodemografiske forhold, er det naturlig å benytte en kriteriemodell for å kompensere for elevens behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring Er det satt av tilstrekkelig midler til spesialundervisning i modellen? Kriteriemodellen skal fordele penger til spesialundervisning og tilpasset opplæring, for eksempel til bruk av assistenter i den ordinære undervisningen. Kostnaden til spesialundervisning og assistentbruk lar seg estimere nokså presist. I figur 14 nedenfor har vi for hvert år lagt sammen all lønn til assistenter og beregnet lønnskostnad til spesialundervisning (blå søyle). 29 I samme figur har vi lagt inn bevilgningene i kriteriemodellen som skal fange opp slik aktivitet. Figur 14 Faktiske bevilgninger og estimerte kostnader ved spesialundervisning og tilpasset opplæring, alle skoler 600 mill.kr -29% % Tildeling byomfattende spesialgrupper Sosiodemografisk tildeling Undervisningskostnad assistenter Undervisningskostnad spesialundervisning lærere Figuren over inkluderer ca skoler der det er opprettet byomfattende spesialgrupper. Disse gruppene gir tilbud til elever med særskilte utfordringer. Den estimerte kostnaden ved å drive disse spesialgruppene blir håndtert gjennom en egen tildeling, men regnskaps- og aktivitetsrapporteringen skiller ikke mellom lærernes ressursinnsats i disse gruppene, og innsatsen for andre vedtakselever som håndteres på den enkelte skole. Inntrykket man får av å se på figur 14 over, er at de estimerte kostnadene til all spesialundervisning i 2007 (331 mill. kr) var i omtrent samme størrelsesorden som tildelingene til spesialundervisning og tilpasset opplæring (322 mill. kr). De neste fem årene økte estimerte kostnader med 77 prosent, slik at den antatte underdekningen er på om lag 30 prosent. Når ressursfordelingsmodellen ble fastlagt i , ble det satt til side en sum penger som på det tidspunktet var antatt å dekke kostnadene til spesialundervisning og tilpasset opplæring (sosiodemografisk tildeling). 31 I årene fra 2007 til 2012 økte kostnadene ved spesialundervisning (og assistentbruk) raskere enn tildelingene ut fra 29 Vi har sett på hvor stor andel av tiden lærerne bruker på spesialundervisning, og så fordelt lønnskostnader, pensjonskostnader og andre kostnader til pedagogisk aktivitet etter samme brøk. Tilnærmingen er litt upresis, av to årsaker. For det første fanger vi ikke opp tilfeller der skolen reduserer gruppestørrelse, eller bruker to ordinære lærere for å håndtere en utfordrende undervisningssituasjon. For det andre har vi lagt inn alle kostnader til assistenter uten å trekke fra en mindre del av ressursbruken som bør henvises til opplæring av minoritetsspråklige som skal kompenseres av andre bevilginger. Disse utfordringene forstyrrer ikke det overordnede inntrykket: at tildelingen i kriteriemodellen isolert sett ikke dekker skolenes samlede kostnader til spesialundervisning og tilpasset opplæring. 30 Antall spesialgrupper og antall skoler med spesialgrupper har variert gjennom perioden. 31 Deloitte har ikke hatt tilstrekkelig informasjon til å etterkontrollere størrelsen på den tildelingen som skulle dekke opp for behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Dersom vi antar at utviklingen i årene 2004 til 2006 var omtrent på linje med den senere utviklingen, virker det som om modellen i utgangspunktet var riktig kalibrert. 29

156 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 sosiodemografiske kriterier. (Tilsvarende figur som figur 14, som viser utvikling i sosiodemografisk tildeling og kostnader til spesialundervisning kun for skoler uten byomfattende spesialgrupper, ligger i vedlegg.) Vi får en ganske sterk indikasjon på at de økte bevilgningene gjennom kriteriemodellen ikke har holdt følge med kostnadsveksten til spesialundervisning og tilpasset opplæring utenfor spesialgrupper. Per 2013 er underdekningen i en størrelsesorden som er utfordrende for skoler med mye spesialundervisning. Bakgrunnen for de økte kostnadene fremgår i figur 15 nedenfor. Lønnskostnadene, særlig til assistenter, har økt. Fra 2007 til 2011 økte lønnskostnadene til spesialundervisning i takt med antall vedtakselever. De siste årene har veksten i antall elever som får spesialundervisning flatet ut, men antallet som får mye spesialundervisning har fortsatt å vokse (vedlegg 6.4, figur 57) slik at veksten i lønnskostnader fortsatte også fra 2011 til Figur 15 Indeksert utvikling i samlet tildeling, tildeling til spesialundervisning, elever med vedtak og ressursbruk til spesialundervisning og tilpasset opplæring, alle skoler, (2007 = 100) Lønn til assistenter Lønn til spesialundervisning (lærere) Antall vedtakselever Samlet tildeling Tildeling til spesialgrupper Sosiodemografisk tildeling Vi har lagt ved et antall ekstra analyser som vedlegg til denne rapporten. Disse viser i korthet at: Innslaget av elevene som har vedtak om omfattende oppfølging (270 timer i året eller mer) er ujevnt fordelt, men det er ikke noe utpreget skille mellom østkantskoler og vestkantskoler. Mønsteret i tildeling av spesialtimer virker nokså normalt. Flertallet av elevene med spesialundervisning får 2-7 timer spesialundervisning per uke. På noen skoler er det et betydelig innslag av elever med flere enn sju timer undervisning per uke, på andre er det et betydelig innslag av elever med to eller færre timer per uke. I sum er det vår vurdering at spesialundervisning og tilpasset opplæring brukes etter hensikten, og på en sammenlignbar måte, på tvers av osloskolene. Det underbygger inntrykket av at det forbruket av spesialundervisning og tilpasset opplæring som vi kan observere, er en refleksjon av et underliggende behov og at ressursfordelingsmodellen bør etterstrebe å kompensere for variasjonen. Per 2012, var det en viss underdekning i forhold til estimerte kostnader ved spesialundervisning og tilpasset opplæring. Analysen ovenfor viste at kriteriesystemet ikke alene er tilstrekkelig til å finansiere spesialundervisning og tilpasset opplæring. Underfinansiering gjennom kriteriesystemet er ikke nødvendigvis et problem. Den samlede rammen er gitt, og underfinansieringen gjennom kriteriesystemet gir seg dermed utslag i en større elevsats som også kan anvendes til spesialundervisning, eller tilpasset opplæring. Forutsatt at modellen retter ressursinnsatsen til skoler med særlig store utfordringer, vil sluttresultatet likevel kunne bli hensiktsmessig. En forutsetning for 32 PP-tjenesten har de siste årene hatt fokus på å redusere antall vedtak om spesialundervisning. Dette forklarer nedgangen i antall vedtakselever fra 2011 til

157 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 dette er at modellen på en treffsikker måte fordeler underdekningen per elev likt til alle grunnskoler. De neste to delkapitlene undersøker om denne forutsetningen er til stede Er fordelingen av ressurser mellom ungdomstrinn og barnetrinn hensiktsmessig? Kriteriemodellen fordeler to tredeler av sosiodemografiske ressurser (67 prosent) til barnetrinnet (1. til 7. trinn) og en tredel til ungdomstrinnet. Kombinerte skoler får en tildeling som tilsvarer den relative andelen av elever på ulike årstrinn. I figur 16 nedenfor er kombinerte skoler holdt utenfor. 33 Figur 16 Spesialundervisning og tilpasset opplæring: tildeling, elevgrunnlag, behov og forbruk, Kombinerte skoler er ikke vist i figuren Barneskoler Ungdomsskoler 51% 21% Sosiodemografisk tildeling 50% 23% Andel elever med spesialvedtak 58% 18% Andel elever 56% 16% Andel læretimer til spesialundervisning 65% 9% Andel lønn til assistenter Fordi vi har holdt kombinerte skoler utenfor, summerer ikke tallene seg til hundre prosent. Det interessante med grafen er om tildelingen (øverst blant de liggende søylene) står i forhold til ressursbruken (de fire nederste liggende søylene). Figuren viser at de rene ungdomsskolene får noe mer ressurser enn hva man skulle forvente ut fra deres elevtall, lærerinnsats og særlig assistentbruk til gjengjeld får de marginalt mindre ressurser enn det man skulle forvente ut ifra andelen elever med vedtak om spesialundervisning (men slike vedtak er uvanlig på de laveste trinnene). Hovedinntrykket er at fordelingen av midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring er omtrentlig riktig mellom de rene barneskolene og de rene ungdomsskolene, kanskje med en liten vridning i favør av ungdomsskoler Klarer modellen å fange variasjon i skolenes behov på en treffsikker måte? Kriteriemodellen fordeler midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring ut fra kriterier og vekting som vist i Tabell Den eneste konsekvensen av dette er at summene ikke fordeler seg til 100 prosent. Vi forstår av sammenhengen at kombinerte skoler mottar 28 prosent av sosiodemografisk tildeling ( ), at de har 27 prosent av alle elever med vedtak om spesialundervisning ( ), at de har 24 prosent av alle elever ( ), 28 prosent av alle lærertimer til spesialundervisning og 26 prosent av all assistentbruk. 31

158 Sosiodemografisk tildeling i mill. kr Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 17 Ressurser til elever med behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring tildeles de ulike skolene basert på kriteriene presentert i denne tabellen. Kriterium Vekt Andel elever 10 % Andel innbyggere 0-17 år med hjelpestønad 15 % Andel elever * (multiplisert med) lavinntektsindeks 20 % Andel elever * utflyttingsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * lavinntektsindeks 20 % Andel barn med enslige forsørgere * utflyttingsindeks 15 % Deloitte har ikke sett noen eksplisitt begrunnelse for fastsetting av kriterier og vekter. 34 Antagelig var kalibreringen basert på skjønn: at erfarne pedagoger vurderte hva som var kjennetegn ved elever som fikk spesialundervisning og tilpasset opplæring, og valgte ut noen objektive kriterier for å finne igjen slike elever i et inntaksområde. De kriteriene som ble valgt har god forankring i studier av læring. I 2005 ble kriteriene evaluert og på bakgrunn av dette justert noe. Da korrelerte justerte kriterier hver for seg godt med skolenes utgifter til spesialundervisning. 35 I ressursfordelingsmodellen inngikk de ulike kriteriene med nokså lik vekt det gjør at den samlede modellen ikke nødvendigvis ga en presis fordeling ut fra behov. Når modellen nå har vært i bruk over en lenger periode, samtidig som omfanget av spesialundervisning har vokst kraftig, kan det være nødvendig å se nokså åpent på kriteriene som inngår i modellen og vektingen av hvert enkelt kriterium. Figur 17 nedenfor viser sammenhengen mellom antall elever som får spesialundervisning, og hvor store ressurser som står til rådighet gjennom kriteriemodellen (sosiodemografiske kriterier). Linjene er trendlinjer for henholdsvis barneskolene (mørkeblå), ungdomsskolene (grønn) og de kombinerte skolene (lyseblå). Figur 17 Kriteriemodellens tildeling og antall vedtakselever, skoler uten spesialgruppe, Linjene er trendlinjer for barneskoler (mørkeblå), ungdomsskoler (grønn) og kombinerte skoler (lyseblå) Barneskole Ungdomsskole Antall elever med spesialvedtak Kombinert Diagrammet over illustrerer et problem med kriteriemodellen. For barneskoler og ungdomsskoler er den grunnleggende innretningen i modellen riktig: jo flere vedtakselever desto større tildeling, men en del skoler ligger langt fra trendlinjen. For de kombinerte skolene (lyseblå kvadrater) ser vi ingen positiv sammenheng mellom tildeling og antall vedtakselever. Hvis vi i stedet for å benytte kriteriemodellen hadde fordelt tre millioner kroner til hver kombinerte skole, uavhengig av skolestørrelse eller befolkning i inntaksområdet, ville vi få en 34 Byrådssakene som ligger til grunn for budsjettfordelingsmodellen (299/02 og 343/03) gir ingen eksplisitt begrunnelse for vektingen mellom demografiske og sosioøkonomiske kriterier. 35 Se Fürst og Høvserstad (2005): «Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen» 32

159 Ullevål Uranienborg Huseby Vinderen Møllergata Bolteløkka Tøyen Bogstad Lilleaker Lakkegata Grunerløkka Furuset Slemdal Gamlebyen Grorud Skjønnhaug Toppåsen Ris Stasjonsfjellet Disen Svarttjern Løren Østensjø Sagene Brannfjell Lysejordet Ekeberg Grindbakken Trosterud Tåsen Høybråten Nordberg Bjølsen Svendstuen Bestum Øraker Bygdøy Skøyen Ruseløkka Majorstua Ellingsrudåsen Tonsenhagen Kampen Stovner Fyrstikkalleen Frydenberg Haugen Midtstuen Haugerud Trasop Skøyenåsen Grefsen Gran Lofsrud Nordstrand Bjørndal Holmlia Bakås Tiurleiken Munkerud Apalløkka Årvoll Mortensrud Tokerud Ellingsrud Ammerud Bekkelaget Prinsdal Lusetjern Manglerud Klemetsrud Nordseter Tveita Oppsal Veitvet Lindeberg Stig Høyenhall Ljan Godlia Haugenstua Vålerenga Lilleborg Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 nesten like god fordeling som vi får gjennom kriteriemodellen. Forklaringskraften er heller ikke høy for barneskoler og ungdomsskoler. 36 Ideelt sett burde tildelingen av sosiodemografiske midler per elev med vedtak om spesialundervisning, være så lik som mulig, uavhengig av hvilken skole eleven med vedtak går på. Et resultat av den store spredningen i grafen over er imidlertid at tildeling per elev med vedtak varierer betraktelig fra skole til skole. Tildelingen varierer fra kr per elev med vedtak til kr per elev med vedtak. Dette er synliggjort i figur 18. Figuren indikerer også en viss skjevfordeling mellom øst og vest der tildelingen per vedtakselev gjennomgående er høyere i vestlige bydeler. Figur 18 Sosiodemografisk tildeling per elev med spesialundervisning, skoler uten spesialgruppe, 2013 Tusen kr Vest Øst Det er helt urealistisk å designe en kriteriemodell som presist matcher det underliggende behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring, men det bør være mulig å justere kriteriene eller vektingen av kriteriene slik at skolene mottar en likere tildeling per vedtakselev Alternative forklaringer på behovet for spesialundervisning på grunnskolene I prinsippet kan det være en rekke årsaker til at dagens kriteriemodell ikke fordeler like mye penger til hver vedtakselev Vektingen av kriteriene som inngår kan være uhensiktsmessige modellen fanger eksempelvis opp at inntekt er viktig, men tillegger kanskje ikke dette forholdet tilstrekkelig vekt. 2. Operasjonaliseringen av variablene kan være uhensiktsmessig modellen forsøker å fange opp betydningen av ressursfattige familier, men kanskje er grensen for å ha lav inntekt satt så lavt at mange ressurssvake familier ikke inkluderes. 36 Det vanligste målet for presisjonen i en prediksjon, er å bruke minste kvadraters metode. Hvis vi ikke hadde noen informasjon om skolene og deres behov, ville vi fordelt midlene likt til alle skoler med ca.to millioner kroner til hver. Presisjonen i den tildelingsmetoden kan vi måle ved å legge sammen avstanden fra en tenkt linje som viser gjennomsnittet ned til hver enkelt observasjon enda vanligere er det å se på kvadratet av alle avstandene. Det gjør at vi prøver å unngå grove avvik, men tillater mange små avvik. I figuren over er R 2 ca. 31 prosent. Det betyr at kriteriemodellen reduserer den uforklarte variasjonen med 31 prosent, sammenlignet med å gi en lik sum til alle skoler. 37 For en diskusjon om antall vedtakselever er et egnet mål på behov, se diskusjonen i kapittel

160 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Kanskje finnes det andre forhold som forklarer/predikerer spesialundervisning, og som modellen ikke fanger opp. Er det for eksempel slik at foreldres utdanningsnivå, eller omfanget av barnevernssaker kan gi en indikasjon på hvor mye spesialundervisning som trengs? 4. Kanskje er det mye tilfeldig variasjon i behovet for spesialundervisning. 5. Kanskje er det ikke elevgrunnlaget, men forhold ved skolen som forklarer bruken av spesialundervisning, for eksempel tilstedeværelse av erfarne lærere som enkelt håndterer elever med spesielle behov i den ordinære undervisningen. I avsnittene nedenfor forsøker vi å beskrive en bedre tilnærming, uten å forlate det grunnleggende gode prinsippet om at tildelingen bør skje gjennom objektive kriterier Fordeling av ressurser til spesialundervisning Det har blitt lagt ned en betydelig forskningsinnsats for å forstå barns læringsresultat og fravær av læring. Utgangspunktet var kraftfulle studier som dokumenterte at foreldres evne og kapasitet til å gi råd og hjelp ga barn et fortrinn i skolesituasjonen, og et tilsvarende redusert behov for ekstra styrking gjennom spesialundervisning og tilpasset opplæring. 38 Elevenes sosiodemografiske bakgrunn kan måles på ulike måter, og studier har vist at ulike forhold har en effekt på læringsresultat: 39 Kjønn spiller en effekt, ofte til jenters fordel. I en ressursfordelingsmodell har kjønn imidlertid ingen effekt siden det ikke er nevneverdig forskjell på andelen gutter og jenter mellom grunnskolene. Familiens inntekt kan virke alene, eller som et indirekte mål på familiens utdanningsnivå. Å komme fra en familie med eneforsørger har ofte vist seg å ha effekt. Familiens utdanningsnivå spiller inn på barns læringsresultat. Foreldrenes forhold til arbeidsmarked (arbeidsledighet), trygdesystemet (uførepensjon) og sosialhjelp. Nyankomne innvandrere kan ha utfordringer, kanskje sammen med grad av integrasjon. Slik sett kan det være nyttig å skille mellom fremmedkulturelle (utenfra OECD-området) og øvrige innvandrere. Noen studier viser at innvandreres etterkommere gjør det godt på skolen, noen studier viser at effekten av innvandring varierer slik at et stort innslag innvandrere kan ha effekt, mens et lite innslag innvandrere ikke har effekt. Flytting kan være en indikasjon på manglende sosial forankring. Studier av behov for kommunale tjenester har i noen sammenhenger vist hopingseffekter, for eksempel at lav inntekt alene ikke har stor effekt, men at kombinasjonen av å være arbeidsledig, skilt og uten utdanning til sammen kan gi kompliserte levekår og tilsvarende redusert mulighet for å støtte barnas skolegang. Psykisk helse samt omfanget av barnevernssaker har av skoleledere blitt trukket frem som en kilde til merarbeid, tilpasset opplæring og kanskje spesialundervisning. Oslo kommunes statistikkontor (UKE) har tilgang på data for en rekke forhold. Informasjon om foreldres forhold til arbeidsmarkedet, trygd og sosialhjelp finnes imidlertid kun på bydelsnivå. Det samme gjelder informasjon om barnevernssaker og bruk av barnehage. Disse er derfor ikke inkludert i analysen nedenfor. Når vi prøver ut variablene ovenfor, vil svært mange forhold være med på å forklare omfanget av spesialundervisning (målt som andel elever med vedtak om spesialundervisning på den enkelte skole). Imidlertid 38 Coleman, J. S., med flere, Equality of Educational Opportunity, Washington DC, Denne studien var en inspirasjon blant annet for Gudmund Hernes, Om ulikhetens reproduksjon, i M.S. Mortensen (red.), «I forskningens lys», Oslo PISA undersøkelen; Hans Bonesrønning, Lars-Erik Borge, Marianne Haraldsvik og Bjarne Strøm, Ressurser og resultater i grunnopplæringen: Forprosjekt, SØF-rapport nr 02, 2008; Øyvind Wiborg, Clara Åse Arnesen, Jens B. Grøbaard, Liv Anne Støren og Vibeke Opheim, Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Andre delrapport fra prosjekt «Ressurser og resultater», NIFU rapport nr 35, 2011; Jens B. Grøgaard, Hva kjennetegner barneskoler som oppnår høy skår på nasjonale prøver? Delrapport 5 fra prosjektet «Ressurser og resultater i grunnopplæringen», NIFU rapport nr 38, 2012; Vibeke Opheim, Jens B. Grøgaard og Terje Næss, De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på femte, åttende og tiende trinn i grunnopplæringen, NIFU rapport 34,

161 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 er det sterk samvariasjon mellom mange av variablene (se vedlegg 6.2.4). 40 For eksempel er det slik at andel innvandrere fra ikke-vestlige land korrelerer med andel vedtakselever. Når vi legger til variabler som fanger opp inntektsnivå og utdanningsnivå, kan vi ikke lenger se noen sterk og sikker sammenheng mellom andel innvandrere og behov for spesialundervisning. Vi finner ingen korrelasjon mellom flytting og spesialundervisning, verken alene eller sammen med andre variabler. Foreldres forhold til arbeidsmarkedet og familiesituasjon (aleneforsørgere) har sterk korrelasjon alene, men ikke når vi kontrollerer for inntekt. Etter en systematisk utprøving, ender vi opp med en modell som i høy grad reflekterer det som forskning sier om læring: foreldrenes utdanning og inntekt har stor effekt. Når vi har tatt hensyn til disse variablene, er det ingen av de andre inntaksområdevariablene som har selvstendig effekt. Vi står igjen med følgende kriterier som vi mener gir en mer rettferdig modell for tildeling av sosiodemografiske midler til spesialundervisning: Andel i aldersgruppen år som har gjennomført grunnskole, men ikke noe mer Det relative inntektsnivået i inntaksområdet (beregnet ved hjelp av toppskattegrunnlaget 41 ) Det relative inntektsnivået i inntaksområdet multiplisert med utdanning (samme utdanningsvariabel og inntektsvariabel som i punktene over) Kriteriene over forklarer 46 prosent av variasjonen i andel vedtakselever. Det er en sterk modell når vi vet at forhold ved skolene og tidsdimensjonen forklarer ytterligere 30 prosent 42 det kan for eksempel bety ulik henvisningspraksis, eller en ulik evne til å håndtere krevende elever i den ordinære undervisningen. Regresjonsanalysen bruker data fra minimum fem år, og andelen vedtakselever har endret seg i perioden. Fortsatt er det 24 prosent av variasjonen som er tilfeldig, eller ennå ikke forklart, men vi får likevel en sterk forklaringskraft Fordeling av ressurser til assistentbruk En betydelig kostnad for skolene er bruk av assistenter, som på ulike måter går inn i undervisningen for å støtte elever med særskilte behov. Lønnsmidler til assistenter i grunnskolen utgjorde 213 mill. kr i Disse ressursene er ikke dedikert til spesielle formål, men kan understøtte ordinær undervisning, spesialundervisning og ekstraordinær språkopplæring. Skoler med et stort innslag av elever med vedtak om spesialundervisning har gjennomgående en overhyppighet av assistenter, men sammenhengen er ikke entydig og absolutt. Vi har derfor gjort en egen analyse av ressursbruken til assistenter. Vi finner for det første at det er en svak samvariasjon mellom assistentbruk og spesialundervisningsbehov (målt i andel vedtakselever). Figur 19 nedenfor illustrerer dette poenget. 40 Vedleggene inneholder spesifikasjoner av variabler som er prøvd ut, korrelasjonsmatrise og resultater fra den statistiske analysen. 41 I vedleggene har vi gjort rede for hvordan dette inntektsmålet er operasjonalisert og hvordan det skiller seg fra andre inntektsbegrep. Merk at også personer som ikke betaler toppskatt får beregnet et toppskattegrunnlag som dokumenterer at det ikke er grunnlag for å betale toppskatt. 42 Bruk av fixed effects regresjon med individuelle variabler for hver skole gjør at modellen forklarer ca. 30 prosent mer 35

162 Lønnskostnader til assistenter som andel av lønn til undervisning Andel spesialundervisningselever Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 19 Skolenes andel vedtakselever mot andel av lønnsutgifter til assistentbruk, % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % Lønn til assistenter som andel av lønn til undervisning Vi har ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom andel hjelpestønader og andel vedtakselever. Hjelpestønad gis ofte til barn med funksjonshemming. Disse elevene trenger ikke ha problemer med å følge ordinær undervisning, men de kan ha behov for ekstra bistand. Derimot finner vi at det er en korrelasjon mellom assistentbruk og andelen barn som mottar hjelpestønad, se figur 20 nedenfor. Figur 20 Sammenheng mellom lønnskostnad til assistenter som andel av all lønn til undervisning og andel barn med hjelpestønad barneskoler % 20% 15% 10% 5% 0% 0% 1% 2% 3% 4% 5% 6% Andel av barn mellom 0 og 18 år med hjelpestønad i skolekretsen En tredje signifikant sammenheng går mellom assistentbruk og andel barn i småskolen. I de yngste årsklassene er det svært uvanlig å ta ut barn for spesialundervisning, og tilsvarende vanlig å ta en assistent med inn i klassen/gruppen. Til sammen forklarer andel hjelpestønader, inntektsnivå og andelen elver på de første to årstrinnene noe av assistentbruken, men kun 16 prosent. 43 Imidlertid er det slik at tidseffekten og faste effekter ved skolen forklarer 43 Se vedlegg for fullstendig analyse. 36

163 Rommen Svarttjern Tiurleiken Grorud Seterbråten Lindeberg Vestli Stig Haugen Mortensrud Skjønnhaug Gran Ellingsrudåsen Lutvann Rødtvet Ammerud Rosenholm Trosterud Vahl Stovner Tveita Veitvet Nordtvet Furuset Bakås Lusetjern Linderud Nordpolen Toppåsen Prinsdal Bjørndal Jeriko Bryn Tøyen Rustad Bjøråsen Nøklevann Klemetsrud Gamlebyen Vålerenga Sinsen Løren Lambertseter Kampen Hallagerbakken Manglerud Høybråten Stenbråten Høyenhall Godlia Årvoll Karlsrud Lakkegata Møllergata Maridalen Sagene Oppsal Østensjø Bjølsen Lilleborg Grunerløkka Abildsø Hasle Tonsenhagen Trasop Bøler Ila Ekeberg Grefsen Bolteløkka Ruseløkka Ullevål Sørkedalen Kringsjå Marienlyst Ljan Munkerud Uranienborg Voksen Disen Majorstua Nedre Bekkelaget Nordstrand Huseby Kjelsås Kastellet Lilleaker Bestum Tåsen Lysejordet Korsvoll Skøyen Bekkelaget Smestad Grindbakken Bygdøy Bogstad Vinderen Slemdal Svendstuen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 hele 70 prosent av variasjonen. Hvis vi kjenner årstallet, og hvor mange assistenter skolen allerede har ansatt, så forklarer det altså svært mye sosiodemografi har dermed en relativt svak forklaringskraft på assistentbruk 44. Fordi skolenes operasjonelle valg forklarer så mye av variasjonen i assistentbruk, er det vanskelig å ha oppfatninger om hva som er et objektivt og riktig nivå for assistentbruk. Vi vurderer det slik at assistentbruk bare delvis følger samme mønster som andel vedtakselever, og at det derfor er hensiktsmessig med egne kriterier for å fange opp slike kostnader. Fordi usikkerheten om riktig nivå på assistentbruk er stor, bør de kriteriene som forklarer assistentbruk inngå i modellen med en lavere vekting enn hva tilfellet ville være dersom vi tok utgangspunkt i de samlede kostnadene som påløper til henholdsvis assistenter (ca. 40 prosent) og lønn til lærere i spesialundervisningsøyemed (ca. 60 prosent). I fremstillingen av en alternativ modell, har vi tatt utgangspunkt i at sosiodemografisk pott bør tildeles hovedsakelig ut fra variasjon i andel vedtakselever (75 prosent) og bare 25 prosent ut fra variasjon i assistentbruk. 25 prosent av sosiodemografiske midler bør tildeles ut fra variasjon i assistentbruk. Følgende kriterier mener vi bør benyttes til dette: Andel hjelpestønader Andel elever i 1. og 2. klasse Det relative inntektsnivået i inntaksområdet (beregnet ved hjelp av toppskattegrunnlaget 45 ) Operasjonalisering av alternativ modell Den foreslåtte modellen bruker offentlig tilgjengelig statistikk for å predikere hvor ressurskrevende en elev i et inntaksområde vil være, med tanke på spesialundervisning og tilpasset opplæring. Dette kan uttrykkes som en indeks. Elever med vekt 1,0 anslås til å være gjennomsnittlig ressurskrevende. I 2012 hadde eksempelvis Rommen skole et inntaksområde der levekårene tilsier at barneskoleelever skal få ca.40 prosent mer spesialundervisning enn gjennomsnittseleven, og Svendstuen skole hadde et inntaksområde som skulle tilsi at behovet for spesialundervisning var ca. 50 prosent mindre enn for en gjennomsnittlig barneskole i Oslo det året, se figur 21. Figur 21 Indeks med behovsvekter spesialundervisning på barnetrinnene, ,75 1,50 1,25 1,00 Snitt: 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 Vest Øst Også for ungdomstrinnene ser vi en nokså tilsvarende variasjon, også her er det et skille når vi holder vestlige bydeler (og bydel Nordstrand) opp mot østlige bydeler. 44 Se vedlegg for en forklaring av tids- og faste effekter 45 I vedleggene har vi gjort rede for hvordan dette inntektsmålet er operasjonalisert og hvordan det skiller seg fra andre inntektsbegrep. Merk at også personer som ikke betaler toppskatt får beregnet et toppskattegrunnlag nettopp for å dokumentere at det ikke er grunnlag for toppskatt. 37

164 Midtstuen Ris Bjørnsletta Øraker Hovseter Nordberg Kastellet Majorstua Nordseter Uranienborg Ruseløkka Marienlyst Brannfjell Engebråten Ila Skøyenåsen Sagene Bjølsen Bøler Årvoll Oppsal Karlsrud Abildsø Høyenhall Frydenberg Lambertseter Fyrstikkalleen Jordal Stasjonsfjellet Skullerud Hauketo Linderud Lofsrud Holmlia Bjørnholt Veitvet Ellingsrud Apalløkka Haugerud Groruddalen Lindeberg Haugenstua Bjøråsen Haugen Gran Tokerud Rommen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 22 Indeks med behovsvekter spesialundervisning på ungdomstrinnene, ,75 1,50 1,25 1,00 Snitt: 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00 Vest Øst Den alternative modellen er estimert ut ifra to separate regresjoner. Regresjonene forsøker å forklare 1) andel elever med vedtak om spesialundervisning og 2) andel lønn til assistenter. De to regresjonene gir hver sin regresjonsligning, med forskjellige kriterier i hver ligning. Modellen baserer seg ikke lenger på kostnadsvekter slik den eksisterende modellen gjør, men på en behovsindeks for hvert inntaksområde. Behovsindeksen beregnes ved å benytte regresjonsligningene til å predikere andel elever med vedtak om spesialundervisning og andel lønn til assistenter. Disse verdiene indekseres ved at de deles på gjennomsnittet for alle inntaksområdene, deretter kombineres de to indeksene til en behovsindeks ved å vekte andel elever med vedtak om spesialundervisning med 75 prosent. Multiplikasjon av elevtallet med behovsindeksen gir dermed et behovsvektet elevtall som legges til grunn for andelen av den totale sosiodemografiske tildelingen som skolen mottar. 38

165 Deloitte Evalueringav ressursfordelingsmodellenfor grunnskolen Januar2014 Figur 23Operasjonaliseringav foreslått modell Prediker målevariablene Hvert inntaksområdesin "andelelevermedvedtakomspesialundervisning " og "andellønntil assistenter " predikeresvedå benytteregresjonsligningenesamt sosiodemografiskdatafor hvertinntaksområde Indekser variablene De predikertevariablenefra forrige stegkonverterestil indekservedå delepå gjennomsnittsverdienfor alleinntaksområdene Vi får dato indekserfor hvert inntaksområde Lag en behovsindeks De indeksertevariableneblir kombinertvedå vektespesialundervisning75 prosentog assistenter25 prosent Beregn behovsvektet elevtall Behovsindeksenebenyttesderettertil å beregneet «behovsvektet»elevtall Dettebehovsvektedelevtalleter beregnetvedå multiplisereelevtalletmed behovsindeksen Beregn tildeling Dentotaletildelingendelespåantallbehovsvektedeleverfor å finne tildeling perelev Hver skolefår datildeling perelevmultiplisertmedbehovsvektetelevtall Effekter av foreslåtte kriteriemodell Figurenesomfølgervisertreffsikkerhetentil dagenskriteriemodellog foreslåttemodell,medtankepåå predikere antallspesialundervisningselever. Figur 24nedenfor visera) hvor stortinnslagetav spesialundervisningselever faktisk er påhverskole(rød firkant) i forhold til engjennomsnittligskole(0 prosent), b) hvor myeressurserskolenei 2013mottoktil spesialundervisningog tilpassetopplæringmålt i andel av gjennomsnittstildel ingen(gråtrekant), og c) hvordanen tenktalternativmodellfordelerressursertil skolene(blå sirkel). Jonærmeredengråtrekantener denrøde firkanten,destobedreer dagensmodelltil å predikererettferdigtildeling til den enkelteskolen.det sammefor de blå sirklene:jo nærmeredenrødefirkanten,destobedretil å predikererettferdigtildeling. Vedhjelp av inntektog utdanningsnivå,er detmulig å forklare myeav denvariasjoneni spesialundervisningsom skolenebør kompenseresfor. Denalternativemodellentreffer bedreenndenopprinneligefor 37 av 56 barneskoler,og denunngårsværtstoreavvikmellomberegnetildeling og faktiskbehov forutsattat vedtakseleverer et godtuttrykkfor behov. 39

166 Lofsrud Holmlia Apalløkka Ellingsrud Frydenberg Tokerud Fyrstikkalleen Haugenstua Nordseter Haugerud Skøyenåsen Stasjonsfjellet Nordberg Brannfjell Midtstuen Ris Øraker Tåsen Østensjø Ekeberg Lakkegata Grunerløkka Løren Stovner Trosterud Tonsenhagen Bekkelaget Ljan Toppåsen Svarttjern Ellingsrudåsen Møllergata Grorud Stig Grefsen Bakås Tøyen Klemetsrud Munkerud Manglerud Vålerenga Lilleborg Godlia Kampen Gamlebyen Tveita Nordstrand Ammerud Skjønnhaug Lusetjern Prinsdal Bjørndal Maridalen Tiurleiken Mortensrud Furuset Disen Trasop Høybråten Ullevål Bogstad Vinderen Slemdal Sørkedalen Huseby Lilleaker Bygdøy Skøyen Bestum Grindbakken Lysejordet Svendstuen Bolteløkka Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 24 Treffsikkerhet i alternativ og dagens prediksjon, barneskoler, 2013 i % 200% 150% 100% 50% 0% -50% -100% Eksisterende sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnitt Alternativ sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnitt Avvik andel vedtakselever ift gjennomsnittet Ved å gjøre tilsvarende analyse for ungdomsskoler, ser vi at alternativ modell treffer bedre i 12 av 17 tilfeller, men forskjellene er ikke store. Se figur 25. Figur 25 Treffsikkerhet i alternativ og dagens prediksjon, ungdomsskoler, 2013 i % 150% 125% 100% 75% 50% 25% 0% -25% -50% -75% Eksisterende sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnitt Alternativ sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnittnitt Andel vedtakselever ift gjennomsnittet Ved å endre modellen for kombinerte skoler, får vi en forbedring i 10 av 12 tilfeller. Se figur

167 Deloitte Evalueringav ressursfordelingsmodellenfor grunnskolen Januar2014 Figur 26 Treffsikkerhet i alternativ og dagensprediksjon, kombinerte skoler, 2013 i % 100% 75% 50% 25% 0% -25% -50% -75% l o rv Å n ra G Eksisterende sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnitt Alternativ sos.dem. tildeling per elev ift gjennomsnitt e n e g a S Andel vedtakselever ift gjennomsnittet t e itv e V rg e b e d in L n e ls jø B l a h n y e ø H l s a p O n e g u a H k a lø s e u R a tu rs jo a M rg o b n ie n ra U Denalternativemodellenhargjennomgåendedeneffekt at ressursbrukenpervedtakselevblir likere. Dette visualiseresi depåfølgendefigurene enfigur perskoletype. Figur 27 Tildeling av sosiodemografiskemidler per vedtakselev alternativ og eksisterendemodell barneskoler

168 Uranienborg Haugen Majorstua Ruseløkka Lindeberg Gran Veitvet Høyenhall Oppsal Bjølsen Sagene Årvoll Stasjonsfjellet Øraker Haugerud Haugenstua Brannfjell Skøyenåsen Nordberg Ris Tokerud Fyrstikkalleen Ellingsrud Midtstuen Apalløkka Frydenberg Nordseter Holmlia Lofsrud Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 28 Tildeling av sosiodemografiske midler per vedtakselev alternativ og eksisterende modell ungdomsskoler 2013 kr Alternativ tildeling per vedtakselev Eksisterende tildeling per vedtakselev Figur 29 Tildeling av sosiodemografiske midler per vedtakselev alternativ og eksisterende modell kombinerte skoler 2013 kr Alternativ tildeling per vedtakselev Eksisterende tildeling per vedtakselev Figurene som følger under viser endring i tildeling av sosiodemografiske midler per skole, gitt alternativ modell som presentert i dette delkapittelet. 42

169 Rommen Linderud Årvoll Haugen Lindeberg Bøler Høyenhall Gran Veitvet Marienlyst Ila Lambertseter Oppsal Karlsrud Sagene Majorstua Bjøråsen Bjølsen Abildsø Uranienborg Kastellet Ruseløkka Engebråten Haugenstua Bjørnholt Apalløkka Frydenberg Jordal Lofsrud Haugerud Groruddalen Skøyenåsen Nordberg Abildsø Brannfjell Fyrstikkalleen Holmlia Nordseter Hovseter Hauketo Tokerud Stasjonsfjellet Ellingsrud Skullerud Ris Øraker Midtstuen Bjørnsletta Ammerud Løren Stovner Vålerenga Bjørndal Høybråten Vestli Rødtvet Abildsø Rustad Kampen Stig Kjelsås Ekeberg Prinsdal Ellingsrudåsen Sinsen Munkerud Stenbråten Hasle Mortensrud Tåsen Nordtvet Trosterud Lutvann Grefsen Trasop Tonsenhagen Grorud Ullevål Seterbråten Nøklevann Disen Godlia Bryn Lilleborg Huseby Gamlebyen Grindbakken Kringsjå Lakkegata Bolteløkka Slemdal Furuset Toppåsen Nordstrand Lysejordet Skøyen Bekkelaget Tiurleiken Østensjø Korsvoll Hallagerbakken Lusetjern Voksen Bestum Smestad Vahl Grunerløkka Manglerud Bogstad Svarttjern Bygdøy Tveita Vinderen Skjønnhaug Tøyen Rosenholm Lilleaker Bakås Møllergata Klemetsrud Nordpolen Jeriko Ljan Svendstuen Nedre Bekkelaget Sørkedalen Maridalen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 30 Tildeling av sosiodemografiske midler per skole alternativ og eksisterende modell barneskoler 2013 mill. kr. 5 4 Dagens tildeling Alternativ tildeling Figur 31 Tildeling av sosiodemografiske midler per skole alternativ og eksisterende modell ungdomsskoler 2013 mill. kr. 5 4 Dagens tildeling Alternativ tildeling Figur 32 Tildeling av sosiodemografiske midler per skole alternativ og eksisterende modell kombinerte skoler 2013 mill. kr. 6 5 Dagens tildeling Alternativ tildeling Forskjellen mellom dagens modell for tildeling gjennom sosiodemografiske kriterier og den foreslåtte modellen kan oppsummeres slik: Skolens elevtall har ikke lenger noen effekt på modellen. Det gjør at den alternative modellen gjennomgående blir mer treffsikker. Effekten av å ta ut dette elementet er både å justere opp tildelingen til skoler med en høy andel vedtakselever og justere ned tildelingen for skoler med en liten andel vedtakselever. Mobilitet inngår ikke som kriterium i alternativ modell, fordi det ikke har noen prediksjonskraft for andel vedtakselever. Å fjerne dette kriteriet innebærer en nedjustering av tildelingen til «gjennomtrekkskolene» i sentrum. 43

170 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Den nye måten å ta inn inntekt, kombinert med en utdanningsvariabel, bidrar til å flytte ressurser fra vest til øst. Variabelen som multipliserer inntekt og utdanning fungerer slik at den reduserer marginaleffekten: hvis et inntaksområde først har et «problem» (lav utdanning) er effekten av et ekstra problem (bortfall av inntekt) litt mindre utslagsgivende for barnas læring enn det ellers ville vært Ytterlige forbedringer av tildelingsmekanismen I forbindelse med evalueringen har skolene etterlyst analyser av en del sammenhenger som man erfaringsmessig har sett at kan være drivende for spesialundervisning. Skoleledere har blant annet trukket frem psykiske problemer og barnevernssaker, som mulige forklaringer på behovet for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Vi har ikke hatt tilgang til informasjon om slike forhold i hver enkelt skoles inntaksområde. I stedet har vi gruppert og inndelt skolene som om det i hver bydel bare skulle være én barneskole. Når en skole har et inntaksområde som strekker seg over flere bydeler, har vi fordelt skolens vedtakselever til bydeler ut fra hvilken andel av barna som sogner til de respektive bydelene. Analysene som gjøres på bydelsnivå inneholder et mye lavere antall observasjoner enn analysene på skolenivå. Vi har informasjon fra 15 bydeler over en periode på fem-seks år. Med et så lite utvalg er det vanskelig å finne nye sterke og signifikante sammenhenger mellom vedtakselever og sosiodemografiske forhold. Inntekt og utdanning gir fortsatt sterk effekt i tillegg ser vi at omfanget av barnevernssaker (andel barn med hjelpetiltak fra barnevernet i den respektive bydelen inneværende år) har en sterk forklaringskraft den reduserer den uforklarte variasjonen med ytterligere ti prosent ut over inntekt og utdanning. 46 Dessverre er det vanskelig å bruke denne innsikten i en kriteriemodell uten tilgjengelig offentlig statistikk på nivå med inntaksområdene. Vi anbefaler at en tilsvarende analyse gjøres på inntaksområdenivå når/hvis Utdanningsetaten får tilgang på statistikk. 4.6 Særskilte tildelinger utenom ressursfordelingsmodellen I tillegg til tildeling gjennom ressursfordelingsmodellen, blir midler tildelt skolene særskilt uavhengig av modellen (se kapittel 2.1). Vi er bedt om å vurdere fire av disse særskilte tildelingene ut ifra hvordan disse slår ut i forhold til målsetting med tildelingene, og mål og krav til ressursfordelingsmodellen. Vi er også bedt om å vurdere hvorvidt tildelingene kan innpasses i ressursfordelingsmodellen, og/eller om det finnes offentlig statistikk som kan brukes som tildelingskriterium for tiltakene. De fire tildelingene vi skal vurdere, er: Rekrutteringspakke for lærere for skoler med særskilte utfordringer Skjevfordeling av midler til skoler med særskilte utfordringer i lokalt lønnsoppgjør 2012 Statlige midler; Tidlig innsats 1. til 4. trinn i norsk/samisk og matematikk Groruddalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør (intensjonsavtaler mellom Staten og Oslo kommune) Figur 33 nedenfor viser ekstratildelingene knyttet til rekrutteringspakke, skjevfordeling av midler til skoler med særskilte utfordringer i lokalt lønnsoppgjør 2012 og Groruddalssatsning og Handlingsprogram Oslo sør til de ulike skolene i Som vi ser utgjør ekstratildelingene for de fleste skolene en forholdsvis liten andel av skolens totaltildeling. 46 I vedleggene har vi gitt mer fullstendig informasjon om hvilke variabler som er prøvd ut og resultatene av regresjonsanalysen. 44

171 Tiurleiken Tøyen Mortensrud Skjønnhaug Stig Tveita Trosterud Prinsdal Ellingsrudåsen Toppåsen Furuset Lakkegata Grorud Vahl Lusetjern Rosenholm Møllergata Svarttjern Seterbråten Bjørndal Gamlebyen Hallagerbakken Lutvann Vestli Ammerud Bakås Bryn Høybråten Jeriko Trasop Tonsenhagen Stovner Stenbråten Rødtvet Nordtvet Løren Klemetsrud Stasjonsfjellet Apalløkka Haugenstua Jordal Hauketo Holmlia Bjørnholt Lofsrud Frydenberg Groruddalen Ellingsrud Tokerud Haugerud Bjøråsen Gran Veitvet Haugen Lindeberg Linderud Rommen Årvoll I % av totaltildeling undervisningsrelaterte midler Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 33 Fordeling av øremerkede midler (ikke tidlig innsats-midler) for alle skoler i Groruddalen/Oslo Sør, Tildeling i prosent av totaltildeling av undervisningsrelaterte midler Barneskoler Ungdomsskoler Kombinerte skoler 11% 11% 11% 10% 10% 10% 9% 9% 9% 8% 8% 8% 7% 7% 7% 6% 6% 6% 5% 5% 5% 4% 4% Snitt: 3,9% 4% 3% Snitt: 3,0% 3% 3% Snitt: 1,9% 2% 2% 2% 1% 1% 1% 0% 0% 0% Rekrutteringspakker Skjevfordeling lønnsoppgjør 2012 Groruddalssatsingen Handlingsprogram Oslo Sør og Forsterket innsats I intervjuer med skolelederne kommer det frem at noen oppfatter det som noe tilfeldig hvilke skoler som får ekstra tildelinger. Ekstratildelinger vil dermed kunne stride mot ressursfordelingsmodellens krav om å oppfattes som rettferdig og at kriterier for tildeling skal være kjent Intensjonsavtaler mellom staten og Oslo kommune vedrørende Groruddalen og Handlingsprogram Oslo Sør Hvert år bevilger staten og Oslo kommune minst 50 millioner kroner hver til Groruddalssatsingen, som omfatter flere områder, deriblant området Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering, der tildelinger til skoler inngår. Satsningen startet i 2007 og har til hensikt å vare ut Det er blant annet et mål om å styrke skolen også etter at satsningen er over. Tilsvarende startet Handlingsprogram Oslo Sør opp samme år med mål om å bedre oppvekst og levekår i Søndre Nordstrand. Ulike tiltak har vært gjennomført siden I 2012 fikk to tiltak betydelige tildelinger: Obligatorisk forlenget skoledag (startet i 2011, for Groruddalsskolene) alle elever på mellom- og ungdomstrinn får forlenget skoleuken med én time norsk og én time matematikk Flerårig skoleutviklingsprosjekt i utsatte områder (startet i 2012, for utvalgte Groruddalsskoler og Oslo Sør-skoler). 13 skoler med prosent minoritetsspråklige elever, hovedsakelig i Groruddalen og Søndre Nordstrand, får hjelp gjennom et flerårig skoleutviklingsprosjekt, der det settes i gang spesifikke tiltak for å styrke undervisningen og bedre elevenes læring Å inkludere de skolerelaterte midlene i Groruddalssatsningen/Handlingsprogram Oslo Sør i ressursfordelingsmodellen og fordele midlene ut fra offentlig statistikk vil teknisk kunne la seg gjøre ved å tildele midlene ut fra kriterier som for eksempel andel innvandrere i inntaksområdet, eller andre relevante kriterier. Konsekvensen av å tildele midlene ut ifra statistikk vil være at tildelingen blir fordelt over mange av/alle skolene i Oslo og således i stor grad glattes ut. Groruddalssatsningen og Handlingsprogram Oslo Sør er øremerkede prosjektmidler, der hoveddelen av midlene er statlige, med spesifikke mål for bestemte geografiske områder. Ut fra dette vil det ikke være et alternativ å fordele midlene gjennom en kriteriemodell Rekrutteringspakke for lærere ved skoler med særskilte utfordringer I budsjett 2009 ble det innført rekrutteringspakke for lærere ved utvalgte skoler med særskilte utfordringer. Dette har blitt videreført i budsjettårene etter. Rekrutteringspakken gir de utvalgte skolene mulighet til å tilby nye lærere tre lønnstrinn høyere enn ansienniteten tilsier. Skolene får ikke midler årene etter for å kompensere for de høyere lønningene for de rekrutterte lærerne; dette må løses over normalt budsjett. 45

172 Trosterud Bøler Karlsrud Ekeberg Uranienborg Rødtvet Bolteløkka Bekkelaget Grefsen Årvoll Marienlyst Huseby Nøklevann Rosenholm Ullevål Gamlebyen Rustad Oppsal Linderud Løren Veitvet Jeriko Abildsø Lilleaker Mortensrud Kampen Høyenhall Lindeberg Bakås Lutvann Bestum Skøyen Prinsdal Nordtvet Gran Svendstuen Voksen Lusetjern Haugen Munkerud Ruseløkka Klemetsrud Nordstrand Bryn Majorstua Kjelsås Kastellet Seterbråten Nedre Bekkelaget Lakkegata Rommen Bogstad Hallagerbakken Stig Manglerud Høybråten Tiurleiken Vinderen Ammerud Bjørndal Stovner Stenbråten Toppåsen Disen Furuset Ellingsrudåsen Grorud Grindbakken Lilleborg Sørkedalen Vestli Bjøråsen Nordpolen Sinsen Tonsenhagen Vahl Maridalen Vålerenga Østensjø Godlia Hasle Tveita Trasop Kringsjå Tåsen Sagene Skjønnhaug Møllergata Grunerløkka Smestad Ila Slemdal Lysejordet Bjølsen Bygdøy Ljan Tøyen Lambertseter Korsvoll Svarttjern Endring i tildeling (i % av undervisningsrelatert tildeling) Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Rekrutteringspakker tildeles utvalgte skoler. Ved å benytte ønskede kriterier kan en slik tildeling teknisk sett la seg gjøre gjennom ressursfordelingsmodellen. Dette er imidlertid ikke hensiktsmessig når målet er å stimulere utvalgte skoler. Flere skoleledere har gitt uttrykk for at engangstildelinger som ekstra lønnsmidler og rekrutteringspakke er gode tiltak, men at det er utfordrende for skolen å skulle opprettholde høyere lønnsnivå i årene etter, når de ikke får tildelt ekstrabevilgninger. En konsekvens er at skolen får dyrere, men færre lærere. En utfordring som også har blitt nevnt er at lærere som har fått rekrutteringspakke gjerne slutter etter kort tid og starter ved skoler med mindre utfordringer. En alternativ tildeling for rekrutteringspakken er å fordele engangstildelingen over flere år, med avtagende tildeling. Dette for å gi skolene en enklere overgang til normalt budsjett etter rekrutteringspakketildeling Kompensasjon for skjevfordeling lokalt oppgjør fra 2012 I 2012 ble 5,85 mill. kr fordelt til utvalgte skoler med særskilte utfordringer i lokalt lønnsoppgjør. Disse skolene var hovedsakelig de samme skolene som fikk tildelt rekrutteringspakke for nye lærere. Kompensasjonen i 2012 var en engangstildeling. Ettersom skjevfordeling av lønnsmidler i lokalt lønnsoppgjør i 2012 var en engangstildeling er ikke denne tildelingen noe som behøves å vurderes for å inngå i ressursfordelingsmodellen Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1. til 4. årstrinn Tidlig innsats omfatter ekstra undervisningstimer i norsk/samisk og matematikk for 1. til 4. trinn og startet skoleåret 2009/2010. Staten legger føringer for hvordan disse tidlig innsats-midlene skal benyttes, blant annet til ekstra undervisningstimer. Midlene fordeles som en særskilt tildeling på kroner (i 2013) per elev for elever i 1. til 4. trinn på alle grunnskoler i Oslo kommune. En slik tildeling vil i stor grad være i tråd med kravene til ressursfordelingsmodellen med tanke på rettferdighet, objektivitet, enkelhet og at kriteriene skal være kjent. En mulig løsning dersom det er ønskelig å inkludere tidlig innsats-midlene i ressursfordelingsmodellen er å inkludere midlene i elevsatsen til barneskolen. I og med at småskolen (1. til 4. trinn) og mellomtrinnet (5. til 7. trinn) håndteres av en felles elevsats, vil det å legge tidlig innsats-midlene inn i elevsatsen i ressursfordelingsmodellen gjøre at skoler med varierende trinnstørrelser får mindre eller mer ressurser i forhold til hvor mange 1. til 4. trinnselever som faktisk skal få ekstra undervisningstimer. Denne effekten per skole er simulert i figur 34 under, for 2013-tildeling. Figur 34 Grafen simulerer endret bevilgning i prosent av total undervisningsrelatert tildeling (2013) hvis tidlig innsatsmidler var jevnt fordelt på trinnene 1. til 7. (mot dagens ordning hvor kun elever i 1. til 4. trinn får tildeling) 1,0% 0,5% 0,0% -0,5% -1,0% -1,5% -2,0% -2,5% (10.) trinn trinn trinn 46

173 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Dersom vi ser på skolene som kun har 1. til 4. trinnselever, eller kun 5. til 10. trinnselever, vil effekten naturlig nok være stor i hver sin retning. 5. til 7. trinnsskoler ville med en slik ordning måtte få «gammel» elevsats uten tidlig innsats-midler, mens 1. til 4. trinnsskoler måtte få full uttelling for tidlig innsats. For de resterende barneskolene er effekten for de fleste skolene svært liten sett opp mot deres totale budsjett (6 promille reduksjon for Sinsen som har størst andel på småtrinnene). Vi ser ingen god begrunnelse for å inkludere tidlig innsats-midler i ressursfordelingsmodellen. Dersom det imidlertid skulle være ønskelig å inkludere midlene i modellen, vil det å inkludere disse i den normale elevsatsen være en hensiktsmessig måte å gjøre det på. (Skoler med kun trinnselever eller kun trinnselever ville måtte i så tilfelle blitt håndtert som i dag.) 4.7 Mobilitet i elevmassen Det er fire potensielle utfordringer som følge av flytting: 1. At elever kommer til skolen i løpet av skoleåret (etter elevtelling 1. oktober) og dermed ikke utløser elevsats for deler av skoleåret. 2. At skolen får høy tilsøking av ressurskrevende elever fra andre inntaksområder, og dermed pådrar seg en elevpopulasjon som er antatt tyngre å håndtere enn det som skolen kompenseres for gjennom de sosiodemografiske kriteriene. 3. At elever flytter før oppstart i 1. og 8. klasse slik at skolen ikke får forutsigbarhet i budsjettering, planlegging og rekrutteringsbehov. 4. At visse deler av byen har et stort innslag av unge mennesker som over tid vil flytte ut; mobilitet gir en vedvarende planleggingsutfordring. Vi behandler hver av disse potensielle utfordringene separat Mobilitet i løpet av skoleåret Hvis elever kommer til skolen dagen etter elevtelling 1. oktober, «taper» skolen inntekter tilsvarende 9/12 av tildelingen per elev. Budsjettjusteringer vil først få effekt fra den kommende høsten. Dette er en reell økonomisk utfordring først når tilflyttende/tilsøkende elever gjør at skolen må opprette nye klasser på grunn av høyt elevtall på et trinn, eller når eleven krever ekstra ressurser til tilpasset opplæring, eller spesialundervisning. Med unntak av disse særtilfellene kommer det i intervjuer med skoleledere frem at tilflytting/tilsøking ikke er en reell utfordring for skolene generelt sett. Det oppfattes heller ikke som en utfordring at elever flytter/søker seg bort fra skolen i løpet av skoleåret. Anslag på tilflytting/tilsøking til skoler i løpet av skoleåret er på drøye 5 prosent når en ser perioden fra skoleåret 2006/07 til skoleåret 2012/13 under ett. 47 Nettoflytting er en enda mindre utfordring. Deloitte har intervjuet ti skoleledere om temaet. To har uttrykt seg positivt om en ekstra elevtelling, mens flertallet er komfortable med dagens praksis med én telling i året, og at tellingen skjer 1. oktober Høy tilsøking fra andre inntaksområder Høy tilsøking fra andre inntaksområder blir en utfordring for en skole først når de tilsøkende elevene krever ekstra ressurser til tilpasset opplæring, eller spesialundervisning. Dersom en skole får flere elever som krever ekstra ressurser fra inntaksområder som har høyere sosiodemografisk tildeling per elev enn skolen selv har, vil det kunne oppfattes som urettferdig at de «ekstra» sosiodemografiske midlene ikke følger med eleven. Det finnes ikke datagrunnlag som kan gi oss omfanget av dette. Det vi kan se på er skolen som har høyeste sosiodemografiske tildeling per elev (alle elever), og skolen som har laveste sosiodemografisk tildeling per elev og sammenligne disse to tildelingstallene per elev. For 2012 finner vi at denne differansen var kr for barneskolene. Det vil si at dersom en elev fra inntaksområdet med høyeste tildeling søker seg til skolen med laveste tildeling vil den tilsøkende skolen «tape» kr i sosiodemografisk tildeling. Det er imidlertid kun én av de intervjuede skolelederne som har nevnt dette som en potensiell utfordring. En kompensasjon for en slik situasjon vil komplisere modellen og omfanget av utfordringen forsvarer ikke den innsatsen som ville kreve for å bygge et alternativt datasett. 47 Estimat basert på mottatt data fra Utdanningsetaten som viser registreringer av elevers oppstart og slutt ved skoler i tidsrommet Vi har definert «i løpet av skoleåret» til å være alle måneder bortsett fra juni, juli og august. 47

174 Bjølsen Lilleborg Majorstua Marienlyst Møllergata Sørkedalen Gamlebyen Vestli Lusetjern Bøler Skøyen Munkerud Nordpolen Lilleborg Bjølsen Majorstua Gamlebyen Sørkedalen Møllergata Marienlyst Grefsen Stig Vestli Jeriko Klemetsrud Tøyen Rommen Gran Disen Stovner Vinderen Furuset Ekeberg Godlia Svarttjern Ljan Grorud Østensjø Hallagerbakken Nordtvet Svendstuen Rustad Nordpolen Munkerud Skøyen Bøler Lusetjern Høyenhall Ullevål Voksen Ila Stenbråten Bygdøy Ellingsrudåsen Løren Bogstad Mortensrud Rødtvet Sinsen Bestum Hasle Bryn Tåsen Sagene Manglerud Grunerløkka Kjelsås Vålerenga Veitvet Ruseløkka Bakås Haugen Kampen Smestad Prinsdal Rosenholm Korsvoll Ammerud Trosterud Oppsal Huseby Seterbråten Trasop Nordstrand Skjønnhaug Lambertseter Tveita Bekkelaget Bjørndal Lysejordet Lakkegata Tonsenhagen Bolteløkka Lilleaker Vahl Karlsrud Linderud Grindbakken Uranienborg Kastellet Abildsø Nedre Bekkelaget Nøklevann Maridalen Kringsjå Lindeberg Lutvann Høybråten Slemdal Tiurleiken Årvoll Toppåsen Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Høy mobilitet i forkant av skolestart I intervjuene med skoleledere, har vi fått innspill fra noen av skolene om at de opplever høy mobilitet av 1. klassinger, og dels 8. klassinger, i forkant av skolestart. Dette skaper vanskelig uforutsigbarhet for skolen med tanke på budsjettering, planlegging av klasser og bemanning. Figuren under viser forholdet mellom antall femåringer ti måneder før skolestart på første trinn, og det antall som faktisk er kommet til skolen to måneder etter skolestart. Skolene lengst til venstre i figuren er skoler der andel 1. klassinger som har startet i forhold til prognosen har variert mye fra år til år. Vi ser at flere skoler har opplevd at kun halvparten av 5-åringene i inntaksområdet starter ved skolen påfølgende høst. Figur 35 Andel 1. klassinger som startet høsten i i forhold til prognose per 1. november høsten før % 200% 100% 100 % 0% 2009/ / / /2013 Figur 37 nedenfor viser tydeligere noen av skolene med størst og minst variasjon. Lilleborg skole fikk for eksempel om lag 10 prosent flere førsteklassinger i 2012 enn det antallet som lå til grunn i prognosen fra året før, mens det i 2011 var et frafall blant førsteklassingene på ca. 50 prosent i forhold til prognosen. 49 Figur 36 Andel 1. klassinger som startet høsten i i forhold til prognose per 1. november høsten før, noen utvalgte skoler Figur 37 Andel 1. klassinger som startet høsten i i forhold til prognose per 1. november høsten før, noen utvalgte skoler i % 300% 200% 100% 100 % 0% 2009/ / / / Kilde: Data mottatt fra Utdanningsetaten. 49 Utdanningsetaten har bemerket at det er mange faktorer som spiller inn på disse tallene, slik at "naturlige mønstre" ikke blir like synlige. Eksempelvis vil inntaksområder endres og nye skoler komme til og "ta elever" fra omkringliggende skoler. 48

175 Vinderen Kastellet Slemdal Lindeberg Grorud Toppåsen Bjørndal Svendstuen Bolteløkka Årvoll Høybråten Haugen Tiurleiken Jeriko Nordstrand Bygdøy Løren Abildsø Vestli Majorstua Bryn Stenbråten Gran Nedre Bekkelaget Skjønnhaug Tøyen Møllergata Kringsjå Vålerenga Sagene Maridalen Lilleborg Lambertseter Prinsdal Ila Lakkegata Gamlebyen Furuset Stig Huseby Klemetsrud Lusetjern Rustad Ellingsrudåsen Rommen Bakås Ammerud Voksen Bestum Rødtvet Hallagerbakken Rosenholm Ekeberg Skøyen Smestad Ruseløkka Tonsenhagen Munkerud Bøler Tåsen Lutvann Lilleaker Hasle Veitvet Høyenhall Trosterud Sinsen Bekkelaget Korsvoll Manglerud Kjelsås Kampen Bogstad Uranienborg Ljan Lysejordet Godlia Østensjø Tveita Sørkedalen Stovner Seterbråten Nordtvet Marienlyst Disen Trasop Oppsal Karlsrud Nøklevann Mortensrud Grunerløkka Grefsen Grindbakken Ullevål Linderud Bjølsen Vahl Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 For de mest berørte skolene er opptaket til førsteklasse svært uforutsigbart og en betydelig planleggingsutfordring. Det er vanskelig å skulle kompensere for denne typen utfordringer i en ressursfordelingsmodell. Like fullt kan det vurderes særskilte kompensasjonsordninger utenfor modellen Gjennomtrekkskolene mobilitet over tid Enkelte områder av Oslo har et «gjennomtrekk» i elevmassen. Dette er skoler der tallet på elever i første trinn avviker betydelig fra antall elever som går ut av syvende trinn. Figur 38 under viser antall elever på 4. trinn sammenlignet med antallet elever som disse kullene bestod av fire år tidligere i 1. trinn. Figur 38 Netto mobilitet i løpet av småskolen til elever som startet på 1. trinn i 2006, 2007, 2008 og 2009 gjennomsnitt. Antall elever på kullet i 4. trinn mot antall elever på tilsvarende kull da de gikk på 1. trinn 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 1,0 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 I spesielle tilfeller vil nettoeffekten være så sterk at bare halvparten av elevmassen er tilbake etter seks år 50. De hardest berørte skolene er typisk sentrumsskoler. Skoleledere på disse skolene vil normalt oppleve en ekstra belastning. Selv om antallet grupper og lærerinnsatsen etter hvert kan justeres ned i tråd med fallende elevtall, er det betydelig friksjon i slike prosesser. Enkelte skoler har en reell tilleggsbelastning knyttet til gjennomtrekk i elevmassen. Dette gjelder et begrenset antall skoler, men er like fullt en utfordring for de skolene det gjelder. Skolene som opplever denne utfordringen er i stor grad de samme som opplever høy mobilitet av 1. klassinger i forkant av skolestart. Disse utfordringene bør sees i sammenheng. Som tidligere nevnt er det vanskelig å skulle kompensere for denne typen utfordringer i en ressursfordelingsmodell. Det bør likevel vurderes å benytte særskilte kompensasjonsordninger utenfor modellen. 50 Vi har kun tilgjengelig data for å følge ett kull fra første til syvende klasse. Dette datasettet viser at kun halvparten av elevene som startet i første klasse er igjen i syvende klasse for enkelte skoler. 49

176 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Anbefaling og helhetlig vurdering Å evaluere betyr for praktiske formål å måle noe opp mot et ideal som fungerer som evalueringskriterier. Oslo bystyre har ønsket at ressursfordelingsmodellen skal være rettferdig, objektiv, forstått, operasjonaliserbar og etterprøvbar. Dette kapittelet vurderer ressursfordelingsmodellen helhetlig opp mot disse kriteriene, og kommer deretter tilbake til mulige justeringer av modellen. Det kan være nyttig å minne om to egenskaper ved modellen som ikke er eksplisitt anført som villede evalueringskriterier: at ressursfordelingsmodellen bør gi Oslo kommune god økonomisk styring og at den bør oppmuntre til god ressursutnyttelse. God ressursutnyttelse er generelt sett et gode. Effektivitet har på mange måter vært en dyd av nødvendighet fordi Osloskolen har hatt en kraftig vekst i elevtall. De siste årene har det kommet mer enn tusen nye elever hvert år (tilsvarende to til tre nye skoler). Fordi elevsatsen har vært tilstrekkelig til å dekke gjennomsnittskostnaden ved å ta en ekstra elev, og i alle fall marginalkostnaden, har ressursfordelingsmodellen sannsynligvis bidratt til å redusere behovet for nye skolebygg og behovet for å endre barns skoletilhørighet fordi vektleggingen av elevsats gir et insentiv til å drive effektivt. Figur 39 Samlet elevtall i grunnskolen, Elevtall Økonomistyring var ikke noe eksplisitt kriterium da modellen ble etablert, og følgelig heller ikke for evalueringen. Man kan kanskje argumentere med at god økonomistyring er et direkte resultat av kriteriet forståelig modell og kriteriet etterprøvbarhet. Det kan imidlertid også være at god økonomistyring følger av ansvarliggjøring at en modell som har få øremerkinger og få justeringer ut fra kostnadsnivå også bidrar til etterlevelse. Figur 40 under gir en indikasjon på om dette er tilfelle. Den viser skolenes resultat per desember 2012, men fordi underskudd eller overskudd blir overført fra år til år, kan vi tenke på figuren som et uttrykk for akkumulert resultat. Vi ser at store skoler over tid har vært like gode til å holde sine budsjettrammer som små skoler. I snitt har de kombinerte skolene hatt marginalt større utfordringer enn barneskoler og ungdomsskoler. Ungdomsskolene hadde i snitt større budsjettoverholdelse enn barneskolene. Per desember 2012 hadde ungdomsskoler i snitt et budsjettoverskudd på om lag 2 prosent. Et fåtall skoler hadde et underskudd som tilsvarte mer enn 4 prosent av tildelingen for regnskapsåret 2012 i all hovedsak som en følge av etterslep fra tidligere år. Hovedinntrykket er at ressursfordelingsmodellen har bidratt til god økonomistyring. Budsjettoverholdelsen er tilfredsstillende, og variasjonen mellom skolene ser ut til å være lite påvirket av skolestørrelse eller skoletype. Det er isolert sett en indikasjon på at modellen er god. 50

177 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 40 Budsjettoverholdelse (x-aksen) mot elevtall (y-aksen) alle skoler Undervisningsrelaterte midler og utgifter Elevtall -4 % -0,3 % 1,2 % 2,1 % 4 % 750 Engebråten Nordberg Jordal Øraker Frydenberg Grunerløkka 0-12,5% -10,0% -7,5% -5,0% -2,5% 0,0% 2,5% 5,0% 7,5% 10,0% 12,5% Kombinert Barneskole Resultat Ungdomsskole 5.1 Hensynet til rettferdig fordeling Rettferdighet er en ambisjon som er vanskelig å måle. Vi kunne forsøkt å vurdere rettferdighet i modellen ved å kartlegge oppfatningen hos ulike skoleledere, pedagoger, elever eller foreldre. Kanskje ville det gitt ny innsikt, eller kanskje ville det bidratt til å skape et inntrykk av at rettferdighet ikke er et objektivt mål, men preget av ståstedet til den man spør enten fordi svarene er taktiske eller fordi man er mest preget av det feltet man selv kjenner best. Erfarne lærere vil kunne mene at ressursfordelingsmodellen bør belønne læreres erfaring, fordi erfarne lærere fører til gode resultater, etc. Er det i det hele tatt mulig å forholde seg til kravet om rettferdighet på en objektiv og uegennyttig måte? Deloitte har lagt til grunn allmennhetens perspektiv, ikke for eksempel perspektivet til en skattebetaler, en lærer eller en skoleleder. Det kan gjøres ved å stille seg utenfor problemstillingen og gjøre seg opp en oppfatning om hvordan begrensede ressurser skulle fordeles dersom man ikke hadde noen måte å kjenne sin egen posisjon eller identitet. 51 Man stiller seg selv i en situasjon der man må gjøre valg og prioriteringer uten å ha noen informasjon om hvordan valgene rammer. I en slik situasjon er det rimelig å anta at en rettferdig modell er en modell som unngår å gjøre forskjell ut over det som er nødvendig for å kompensere for naturgitte ulemper. I praksis betyr det eksempelvis at Elever og lærere bør holdes skadefrie for tomtepriser og byggekostnader; elever på sentrumsskolene bør ikke komme dårligere ut enn andre elever fordi de ble født i Oslo sentrum. Elever som har med seg en funksjonshemming fra fødsel eller oppvekst, bør få tilstrekkelig ekstra bistand til å følge det løpet som skolen velger å gi til ordinære grupper. Elever som sogner til en liten skole, bør ikke oppleve dårligere undervisning enn elever på en stor skole (lav tildeling); men det er ikke dermed sagt at det er riktig at elever på små skoler skal få bedre undervisning (mye oppmerksomhet i form av små grupper). Noen vurderinger er mer krevende enn andre. Bør skoler kompenseres ut fra læreres lønnsnivå? Svaret avhenger først og fremst av hva allmennheten får tilbake. Dersom høy lønn er nødvendig for å klare å rekruttere lærere til en skole med problemer, vil en nøytral observatør mene at de berørte skolene skal holdes skadefrie og at den ekstra lønnen bør kompenseres. På den annen side: læreres lønn er i hovedsak en konsekvens av utdanning (formalkompetanse) og erfaring (realkompetanse). Hvis variasjon i lærernes lønnsnivå skulle kompenseres, ville modellen premiere elever som har kompetente lærere men også reprodusere og forsterke ulikheter mellom skolene fordi midlene ville måtte tas fra skoler med mindre kompetente lærere. Rettferdighetshensynet er bedre ivaretatt om skolene får samme forutsetninger for å rekruttere og belønne lærere, altså at skoler med lav lærerlønn (lav kompetanse) har en marginalt bedre økonomi som setter slike skoler i stand til å redusere gruppestørrelse, 51 Tilnærmingen er vanlig i politisk filosofi, jamfør John Rawls fremstilling i A Theory of Justice («veil of ignorance» testen). 51

178 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 rekruttere mer erfarne lærere eller på annen måte skape likere betingelser for elevene. Dagens modell kompenserer ikke for ulikheter i læreres lønnsnivå, bortsett fra for skoler som har hatt utfordringer med å rekruttere. I utgangspunktet korresponderer Oslos ressursfordelingsmodell meget godt med hva en uhildet og uegennyttig iakttager ville kalle rettferdig. - De største avvikene som er avdekket i denne rapporten relaterer seg til spesialundervisning. Her er tildelingen per vedtakselev i dag vesentlig forskjellig fra de skolene som begunstiges av de sosiodemografiske kriteriene og de skolene som har lav tildeling per vedtakselev. - I tillegg er det påvist at små skoler ikke fullt ut får kompensert sin kostnadsulempe gjennom dagens basisbeløp i den grad det går ut over undervisningen, kan man også her snakke om et avvik fra ambisjonen om rettferdighet. - De ekstraordinære tildelingene, som for eksempel den statlige, særskilte tildelingen til enkeltskoler i Groruddalen og Oslo Sør, utfordrer også prinsippet om rettferdighet. Midlene fordeles til et knippe skoler, delvis basert på skjønn selv om dette er prosjektmidler, er det grunn til å tro at de ressursene som følger med også er avlastende for øvrig aktivitet. 5.2 Hensynet til objektivitet En objektiv modell bygger på målbare (observerbare) og helst uomstridte forutsetninger. En viktig side ved kravet om objektive kriterier er at det som legges til grunn ikke er manipulerbart og ikke gir perverteringseffekter. For eksempel er det samvariasjon mellom behovet for spesialundervisning og skoleresultater jo bedre leseferdigheter, desto mindre er skolens behov for spesialundervisning og språkopplæring. Dersom man forsøkte å ta konsekvensen av dette i en ressursfordelingsmodell, ville man imidlertid få en perverteringseffekt. Jo dårligere resultater skolen leverte, desto romsligere økonomiske rammer ville den få. Det sterkeste innslaget i ressursfordelingsmodellen er elevsatsen som for 2012 stod for 67 prosent av tildelingene til pedagogiske formål i grunnskolen. Ressursene ble fordelt ut fra antall elever på barnetrinnene og antall elever på ungdomstrinnene per 1. oktober Tellingen skjer tilstrekkelig sent på året til at eventuell usikkerhet om opptaket er avklart tallet har slik sett reliabilitet. Antall elever er for mange formål en ressursdriver. Man kan innvende at kostnadene ved å tilby undervisning i stor utstrekning er sprangvise så lenge én lærer kan håndtere elevene innenfor én etablert gruppe, er lønnskostnadene ved én ekstra elev forholdsvis begrensede. I det øyeblikket det er nødvendig med en ekstra gruppe, øker kostnadene sprangvis. Slik sett er antall grupper et mer valid uttrykk for kostnadsnivå. Ville det være mulig å gjøre ressursfordelingsmodellen enda mer objektiv dersom ressursene ble fordelt ut fra antall grupper? Den ressursfordelingsmodellen som var i bruk før 2003 ga en kompensasjon ut fra antall klasser, men i det ligger det en implisitt forutsetning om at skolehverdagen skal organiseres slik at eleven tilhører samme gruppe i alle fag og alle sammenhenger. Skolene har frihet til å etablere grupper av varierende størrelse ut fra undervisningens karakter og elevenes forutsetninger. Så lenge dette prinsippet legges til grunn, er koblingen mellom antall grupper og skolens utgifter ikke lenger klar. Hvor mange elever med gitte forutsetninger som en lærer kan håndtere i samme klasse eller gruppe, er for øvrig et spørsmål som innebærer et innslag av skjønn. Prinsippet om å legge antall elever til grunn for en stor del av finansieringen bidrar til å gjøre ressursfordelingsmodellen objektiv holdt opp mot aktuelle alternative tilnærminger til å finansiere pedagogisk aktivitet. Basisbeløpet og småskolesatsen som bidrar til å kompensere for smådriftsulempen ved en liten skole, er også objektivt i alle vanlige meninger av ordet. Basisbeløpet gis som en sum per skole, og det er ingen fornuftig uenighet om hva som er en skole. Det er en måte å tildele på som er objektiv. Basisbeløpet har blitt justert årlig etter lønnsvekst, som er den mest logiske justeringsfaktoren for grunnskolen. Utfordringen med basisbeløpet, som denne utredningen har pekt på, er at smådriftsulempen i grunnskolen ikke er absolutt og entydig. Det krever skjønn å fastsette størrelsen på basisbeløpet i utgangspunktet. Alternativet er å øke tildelingen gjennom småskolesatsen, altså den ekstra elevsatsen som skoler med færre enn 260 elever mottar, og den særskilte tildelingen til Sørkedalen og Maridalen skoler. Utfordringen med en slik tilnærming ligger i innslagspunktene. En skole med 260 elever mottar ingenting, en skole med 259 elever mottar ganske mye. Holdt opp mot alternative måter å håndtere smådriftsulemper på, er metoden objektiv. Kriteriemodellen som fordeler midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring, har en eksplisitt annen tilnærming enn tildelingene til byomfattende spesialgrupper og språkopplæring. Nettopp fordi det ligger betydelig skjønn i bruken av tilpasset opplæring og spesialundervisning, har det vært viktig å ikke lage insentiver for å finne flest mulig elever som kan holdes utenfor ordinær undervisning. Oslos tilnærming har vært å identifisere 52

179 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 kjennetegn ved befolkningen i inntaksområdet som kan predikere behovet for slik undervisning og så fordele midler basert på sosiodemografiske kriterier. Disse er nødvendigvis mer objektive enn skolens egen vurdering av elevens behov. Tilnærmingen har noen utfordringer knyttet til datakvalitet (reliabilitet) for eksempel har det historisk vært vanskelig å samle inn god informasjon om antallet hjelpestønader i et inntaksområde. Oslo kommune har imidlertid satt av ressurser og kompetanse til å løse slike utfordringer i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå. Det egentlige problemet er informasjonens validitet. Dagens modell klarer bare å forklare en begrenset del av variasjonen i bruken av spesialundervisning og assistenter. Selv med en justering av modellen, vil mye av variasjonen forbli uforklart. Å fordele midler til spesialundervisning og tilpasset opplæring er krevende, uansett hvilken metode som legges til grunn. De fleste skoleledere som har vært intervjuet oppfatter tilnærmingen med sosiodemografiske kriterier som mer objektiv enn alternativene som innebærer skjønn. Ut fra hensynet til objektivitet er modellen god, men av rettferdighetshensyn bør det tilstrebes å utvikle en modell med høyere forklaringskraft enn den som ligger i dagens modell. 5.3 Hensynet til at skolene skal være kjent med modellen Bystyret har hatt som ambisjon at ressursfordelingsmodellen skal være kjent og forstått blant skolene. Sett fra utsiden virker modellen forholdsvis enkel ressurser til pedagogisk aktivitet fordeles med en sum per skole, en sum per elev, en ekstrabevilgning til elever i spesialgrupper eller språkopplæring, og en pott penger som fordeles ut fra antatte levekårsulemper (sosiodemografi) i inntaksområdet. Når politiske myndigheter har besluttet et ekstraordinært tiltak, har ressurser til slike blitt fordelt utenfor modellen. Deloitte har snakket med skoleledere som representerer variasjonsbredden i Osloskolen; store skoler og små skoler, skoler med mye flytting og lite flytting, skoler med vanskelige levekår i inntaksområdet og skoler i inntaksområder med komparativt gode levekår. Modellen er gjennomgående kjent og forstått de som også er kjent med modellen fra før 2003 tenderer også til å mene at den er enklere å forstå enn før. For skolelederne er det vesentlige om man forstår sin økonomiske handlefrihet i perioden. Denne påvirkes kraftig av elevsatsen. Dermed er det heller ikke overraskende at skoleledere fra inntaksområder med mye flytting opplever større usikkerhet om rammen enn skoleledere fra inntaksområder med lite flytting. Analysen har indikert at flytting underveis i et skoleår er et problem av lite omfang altså elever som kommer flyttende etter telledatoen 1. oktober. Den reelle utfordringen ligger ved skolestart på første og åttende trinn mange familier flytter i forbindelse med skolestart. Problemet bør imidlertid være håndterbart så lenge flyttemønsteret er tilnærmet forutsigbart. Et lite knippe skoler har reelle problemer med å få et tilstrekkelig godt anslag over elevmassen ved skolestart. For dette fåtallet skoler tilfredsstiller ikke ressursfordelingsmodellen fullt ut behovet for kjente rammer. Antagelig ligger de gode løsningene for slike skoler utenfor ressursfordelingsmodellens rammer. 5.4 Hensynet til at modellen skal være enkel å operere En modell som er enkel å operere vil trolig resultere i lav ressursbruk i økonomifunksjonene, lite etterkompensasjon, god tilgang til data og liten andel av tildelinger utenfor modellen. Vi har sett at Omfanget av ekstraordinære tildelinger er lite. Arbeidet med ressursfordelingsmodellen håndteres av en ganske liten organisasjon. Omfanget av feil er lite, og størrelsen på de feilkalkulasjonene som har vært gjort siste seks år er uvesentlige. Med noen få unntak har Oslo en god rutine for å skaffe data til sin kriteriemodell. Ved å legge samme elevtelling til grunn som Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), får man elevtellinger med god kvalitet uten ekstra kostnad. Ut fra hensynet til operasjonalisering virker ressursfordelingsmodellen hensiktsmessig. 5.5 Hensynet til at modellen skal kunne etterprøves I utgangspunktet vil en modell basert på objektive kriterier som er enkel å operasjonalisere og forstå også være etterprøvbar, forutsatt at noen ekstra forutsetninger er til stede: det bør være transparens og åpenhet om tildeling og grunnlag, man bør i så stor utstrekning som mulig basere seg på offentlig tilgjengelig statistikk, og modellen bør være noenlunde konsistent over tid. 53

180 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Osloskolen har endret seg de siste årene, og det er ikke unaturlig at det også har skjedd endringer i inntaksområder og ressursbruk. De mest påfallende endringene består i En økning i elevtall som gjør at inntaksområdene har endret seg det gjør også sammenligning over tid vanskeligere, uten at det kan sies å være en svakhet ved ressursfordelingsmodellen. Ingen god modell forblir uendret når omgivelsene endrer seg. Over tid har spesialundervisning og tilpasset opplæring blitt relativt mye mer vanlig, uten at modellen har kompensert for ressursbruk eller eventuelle endringer i behovsdriverne. Over tid har elever på barnetrinnet fått mer oppfølging, og den relative forskjellen mellom timetall på ungdomstrinnet og barnetrinnet har endret seg i enda større grad enn modellen har endret seg. Smådriftsulempen for små skoler er vedvarende, men erfaringsgrunnlaget når disse satsene ble fastlagt var lite og variasjoner mellom skolene store. Størrelsen på smådriftsulempen har vist seg vanskelig å etterprøve. For skoleledere er det antagelig viktigst at modellen gir likebehandling og at man finner en begrunnelse for hvordan tildeling har funnet sted. På det fundamentale området er modellen etterprøvbar, selv om beregningsgrunnlaget kan være vanskelig å etterprøve, særlig over tid. 5.6 Oppsummering av anbefalte endringer I gjennomgangen av ressursfordelingsmodellen (kapittel 3) har vi ikke bare påpekt enkelte utfordringer i dagens ressursfordelingsmodell, men også vist hva slags fremgangsmåte som kan korrigere utfordringer med modellen. Som anført, får man svært varierende resultater fra år til år når man etterkalkulerer smådriftsulemper basert på et utvalg skoler. Dersom man gjør en kalkulasjon basert på et større datasett, kommer man frem til en større smådriftsulempe enn det som det er tatt høyde for i dagens ressursfordelingsmodell (jamfør kapittel 4.2). Hele smådriftsulempen trenger ikke kompenseres forutsatt at modellen kompenserer ulempene for en typisk veldrevet, men liten, skole. Vi har foreslått en avkortning på 15 prosent (jamfør kapittel 4.2.2), noe som likevel innebærer en økning til 2,3 millioner kr i basisbeløp for en barneskole, 2,6 millioner kr for en ungdomsskole og 3,5 millioner kr for en kombinert skole (i 2012). Dersom basisbeløpet heves i tråd med anbefalingen over, kan småskolesatsen fjernes det vil også gi en mer rettferdig og objektiv modell (jamfør kapittel 2.3). Dersom basisbeløpet heves tas dette hensyn til i en ny kalkulasjon av elevsatsen og i den relative fordelingen mellom ungdomsskoler og barneskoler. Summen av disse endringene innebærer at elevsatsen synker til kr for elever på barnetrinnet i 2012 og kr i 2012 for elever på ungdomstrinnet (jamfør kapittel 4.3.2) (10,3 prosent høyere for ungdomstrinnet). I sum vil elevsatsens andel av den totale rammen til pedagogisk aktivitet da synke noe, fra 67,6 til 65,4 prosent av samlet tildeling i Dersom basisbeløpet ikke heves, er det likevel hensiktsmessig med en justering mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I snitt er det da 12,7 prosent mer ressurskrevende å gi undervisning til en elev på ungdomstrinnet enn på barnetrinnene (jamfør kapittel 4.3.1). Tildelingene til spesialundervisning og tilpasset opplæring baserer seg på sosiodemografiske kriterier (observerbare forhold ved levekårene i inntaksområdet). Disse tildelingene kompenserer ikke skolenes totale kostnader til spesialundervisning og assistentbruk. Vi har likevel ikke foreslått endringer i den samlede tildelingen dels fordi kriteriemodellen aldri blir helt treffsikker, dels fordi det er stor variasjon i skolenes ressursbruk per elev med særskilte behov. Det er ikke opplagt hva slags ressursbruk som er et riktig svar på de ulike utfordringene knyttet til denne elevgruppen (jamfør kapittel 4.5.3). Uavhengig av størrelsen på den samlede bevilgingen til sosiodemografisk tildeling, kan det være hensiktsmessig å finne kriterier og vekter som fordeler ressursene likere ut fra antall vedtakselever og faktisk ressursbruk til assistenter (jamfør kapittel og 4.5.8). Vi har foreslått at tildelingen til spesialundervisning settes ut fra en kombinasjon av inntektsnivå og utdanningsnivå (75 prosent av sosiodemografisk tildeling). Vi har videre foreslått at skolene kompenseres for sin assistentbruk ut fra andel elever på første og andre trinn, andel hjelpestønader og inntektsnivå, jamfør kapittel (25 prosent av sosiodemografisk tildeling). Uavhengig av hvilke endringer man velger å implementere av anbefalingene over, bør endringene implementeres sammen med en form for overgangsløsning. Selv om endringene kun flytter en mindre del 54

181 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 av skolenes budsjetterte inntekter, er det naturlig å implementere endringen over en periode på for eksempel tre år, av respekt for de mange føringene som skoleledere må ta hensyn til. Analysene gjort på bydelsnivå indikerer at barnevernssaker er en faktor som påvirker behovet for spesialundervisning. Denne informasjonen var ikke tilgjengelig per inntaksområde når denne rapporten ble skrevet, men vi anbefaler at en tilsvarende analyse gjøres på inntaksområdenivå når/hvis Utdanningsetaten får tilgang på statistikk. 5.7 Effekt av å implementere anbefalte endringer Figurene nedenfor viser effektene av en full implementering av alternative tildelinger (figur 44 figur 46 viser effekt i kroner, mens figur 53 figur 55 i vedlegg 6.3 viser effekter i prosent av tildeling). Økningen av basisbeløp og endring i elevsats har en vridningseffekt fra store skoler til små skoler og fra ungdomsskoler til kombinerte skoler og barneskoler. At endringen er negativ for ungdomsskoler kan ha sammenheng med at ungdomsskoler i snitt går med overskudd, ref. figur 40. Størst effekt har en eventuell omlegging av sosiodemografiske kriterier. Forskjellen mellom dagens modell for tildeling gjennom sosiodemografiske kriterier og den alternative modellen kan oppsummeres slik: Skolens elevtall inngår ikke lenger i den alternative sosiodemografiske kriteriemodellen. Det gjør at den alternative kriteriemodellen gjennomgående blir mer treffsikker. Effekten av å ta ut dette elementet, er både å justere opp tildelingen til skoler med en høy andel vedtakselever, og justere ned tildelingen for skoler med en liten andel vedtakselever. Mobilitet inngår ikke som kriterium i alternativ modell som tildeler ut fra antall elever med vedtak om spesialundervisning, fordi det ikke har noen prediksjonskraft for andel vedtakselever. Å fjerne dette kriteriet innebærer en nedjustering av tildelingen til «gjennomtrekkskolene» i sentrum, til fordel for etablerte bomiljøer. Substitusjon av lavinntektsindeks med et kriterium som differensierer inntekt mer hensiktsmessig øker modellens prediksjonskraft. Introduksjon av utdanningsnivå har ingen spesiell vridningseffekt, men øker den samlede presisjonen i modellen. 55

182 Rommen Bjøråsen Linderud Karlsrud Gran Marienlyst Lindeberg Abildsø Veitvet Haugen Lambertseter Ila Bjølsen Sagene Kastellet Majorstua Årvoll Bøler Uranienborg Høyenhall Ruseløkka Oppsal Skullerud Jordal Bjørnsletta Tokerud Hauketo Groruddalen Holmlia Bjørnholt Haugerud Ellingsrud Fyrstikkalleen Haugenstua Lofsrud Hovseter Stasjonsfjellet Apalløkka Frydenberg Skøyenåsen Øraker Engebråten Brannfjell Ris Midtstuen Nordseter Nordberg Maridalen Rosenholm Nordpolen Hallagerbakken Sinsen Nøklevann Gamlebyen Voksen Stig Toppåsen Lutvann Svarttjern Tiurleiken Seterbråten Mortensrud Nedre Bekkelaget Rødtvet Jeriko Bryn Lakkegata Nordtvet Møllergata Vahl Sørkedalen Tøyen Tveita Grorud Lusetjern Kampen Rustad Skjønnhaug Furuset Kringsjå Bakås Stenbråten Vestli Trosterud Klemetsrud Ellingsrudåsen Stovner Lilleborg Ammerud Bjørndal Prinsdal Bolteløkka Hasle Vålerenga Grunerløkka Ljan Godlia Tonsenhagen Manglerud Smestad Kjelsås Østensjø Korsvoll Høybråten Bygdøy Lilleaker Trasop Løren Svendstuen Vinderen Bogstad Grefsen Nordstrand Ekeberg Ullevål Huseby Lysejordet Bestum Disen Grindbakken Skøyen Munkerud Slemdal Tåsen Bekkelaget Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Effekter av alternativ modell Effekter på totaltildeling per elev Figur 41 Samlet tildeling per elev for barneskoler alternativ og eksisterende modell 2013 kr Dagens tildeling per elev Alternativ tildeling per elev Figur 42 Samlet tildeling per elev for ungdomsskoler alternativ og eksisterende modell 2013 kr Dagens tildeling per elev Alternativ tildeling per elev Figur 43 Samlet tildeling per elev for kombinerte skoler alternativ og eksisterende modell 2013 kr Dagens tildeling per elev Alternativ tildeling per elev

183 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Effekter per skole endring i mill. kroner NB: Tilsvarende grafer, men med effekter fremstilt i prosent av totaltildeling, er vist i vedlegg 6.3. Figur 44 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle barneskoler Stovner Stig Vestli Ammerud Lutvann Bjørndal Høybråten Ellingsrudåsen Stenbråten Hallagerbakken Trasop Manglerud Nordtvet Rødtvet Seterbråten Trosterud Rustad Østensjø Lusetjern Bakås Prinsdal Løren Tiurleiken Nøklevann Grorud Jeriko Bryn Toppåsen Ljan Tonsenhagen Disen Bekkelaget Furuset Svarttjern Mortensrud Nordstrand Tveita Lysejordet Klemetsrud Grindbakken Vålerenga Korsvoll Kjelsås Munkerud Bygdøy Bogstad Godlia Lilleaker Voksen Hasle Ekeberg Smestad Vinderen Maridalen Rosenholm Slemdal Bestum Sørkedalen Lilleborg Nedre Bekkelaget Skøyen Grefsen Ullevål Svendstuen Nordpolen Skjønnhaug Huseby Kampen Kringsjå Tåsen Vahl Lakkegata Bolteløkka Grunerløkka Sinsen Gamlebyen Møllergata Tøyen Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 57

184 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 45 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle ungdomsskoler Haugenstua Stasjonsfjellet Tokerud Apalløkka Bjørnholt Ellingsrud Holmlia Hauketo Haugerud Groruddalen Lofsrud Bjørnsletta Skullerud Skøyenåsen Øraker Fyrstikkalleen Ris Nordseter Midtstuen Brannfjell Hovseter Frydenberg Nordberg Engebråten Jordal Øst Vest Figur 46 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle kombinerte skoler Haugen Lindeberg Bøler Veitvet Rommen Oppsal Abildsø Høyenhall Lambertseter Gran Karlsrud Linderud Bjøråsen Kastellet Årvoll Ruseløkka Uranienborg Bjølsen Sagene Majorstua Marienlyst Ila Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 58

185 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Effekt av å implementere anbefalte endringer med annen forskjell i elevsats Vår anbefaling er å basere forskjellen i elevsats mellom ungdomstrinnet og barnetrinnet på differansen i faktiske kostnader per elev. Dersom man skulle ønske å benytte seg av et annet mål på hvor mye dyrere en ungdomsskoleelev er enn en barneskoleelev, følger effektene av to andre mål i kapittel og Samlet effekt ved 12,4 prosent forskjell mellom elevsats på barnetrinnet og ungdomstrinnet Figur 47 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 12,4 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle barneskoler Stovner Stig Vestli Ammerud Lutvann Bjørndal Høybråten Ellingsrudåsen Hallagerbakken Stenbråten Trasop Manglerud Nordtvet Seterbråten Lusetjern Trosterud Bakås Rødtvet Østensjø Rustad Tiurleiken Prinsdal Nøklevann Jeriko Løren Grorud Toppåsen Ljan Bryn Svarttjern Tonsenhagen Furuset Mortensrud Disen Tveita Bekkelaget Klemetsrud Nordstrand Grindbakken Lysejordet Bygdøy Bogstad Vålerenga Godlia Lilleaker Korsvoll Munkerud Kjelsås Voksen Maridalen Sørkedalen Hasle Rosenholm Vinderen Ekeberg Smestad Nedre Bekkelaget Bestum Lilleborg Slemdal Skøyen Grefsen Ullevål Svendstuen Nordpolen Skjønnhaug Huseby Kampen Kringsjå Tåsen Vahl Lakkegata Bolteløkka Grunerløkka Sinsen Gamlebyen Møllergata Tøyen Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 59

186 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 48 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 12,4 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle ungdomsskoler Haugenstua Stasjonsfjellet Apalløkka Bjørnholt Tokerud Holmlia Ellingsrud Haugerud Hauketo Groruddalen Lofsrud Bjørnsletta Skullerud Skøyenåsen Øraker Fyrstikkalleen Nordseter Ris Brannfjell Midtstuen Hovseter Engebråten Frydenberg Nordberg Jordal Øst Vest Figur 49 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 12,4 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle kombinerte skoler Haugen Lindeberg Bøler Veitvet Rommen Oppsal Abildsø Høyenhall Bjøråsen Gran Linderud Lambertseter Karlsrud Årvoll Kastellet Ruseløkka Majorstua Uranienborg Bjølsen Sagene Marienlyst Ila Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi Tar man utgangspunkt i reelt timetall per elev bør elevsatsen være 12,4 prosent høyere på ungdomstrinnet enn barnetrinnet. Dette medfører en elevsats på barne- og ungdomstrinnet på og kroner i Ved anbefalte alternativ med 10,3 prosent forskjell er disse beløpene og kroner. Figurene over viser hvordan den anbefalte tildelingen blir når forskjellen i elevsats er 12,4 prosent (ikke 10,3 prosent) i forhold til eksisterende tildeling for Effekten av å øke differansen mellom elevsatsene fra 10,3 til 12,4 prosent er relativt marginal. Elevsatsen synker med 200 kroner per elev for barnetrinnet og øker med 700 kroner per elev på ungdomstrinnet. En barneskole med f.eks. 500 elever vil få en reduksjon i samlet tildeling på kroner, noe som utgjør svært lite for en skole med denne størrelsen. Effekten for ungdomskolene er noe større (en skole med 500 elever vil få kroner økning), men endringen, som andel av samlet tildeling, er fortsatt liten. 60

187 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Samlet effekt ved 15,2 prosent forskjell mellom elevsats på barnetrinnet og ungdomstrinnet Figur 50 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 15,2 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle barneskoler Stig Stovner Vestli Ammerud Lutvann Bjørndal Hallagerbakken Ellingsrudåsen Høybråten Stenbråten Trasop Bakås Manglerud Seterbråten Nordtvet Lusetjern Trosterud Østensjø Rødtvet Rustad Tiurleiken Jeriko Prinsdal Nøklevann Ljan Grorud Toppåsen Svarttjern Bryn Furuset Løren Tveita Klemetsrud Tonsenhagen Mortensrud Disen Bekkelaget Nordstrand Bygdøy Bogstad Grindbakken Maridalen Godlia Lilleaker Lysejordet Sørkedalen Vålerenga Korsvoll Rosenholm Voksen Munkerud Kjelsås Nedre Bekkelaget Vinderen Hasle Lilleborg Ekeberg Smestad Bestum Nordpolen Slemdal Skjønnhaug Skøyen Svendstuen Grefsen Ullevål Huseby Kringsjå Kampen Vahl Tåsen Lakkegata Bolteløkka Grunerløkka Sinsen Gamlebyen Møllergata Tøyen Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 61

188 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 51 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 15,2 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle ungdomsskoler Haugenstua Stasjonsfjellet Apalløkka Bjørnholt Tokerud Holmlia Haugerud Lofsrud Hauketo Groruddalen Ellingsrud Skøyenåsen Skullerud Bjørnsletta Øraker Nordseter Brannfjell Fyrstikkalleen Ris Midtstuen Hovseter Engebråten Nordberg Frydenberg Jordal Øst Vest Figur 52 Effekt av å øke basisbeløp, endre kriteriemodell og justere forskjellen i elevsats til 15,2 prosent, endring i mill. kr for regnskapsåret 2013, alle kombinerte skoler Haugen Lindeberg Bøler Veitvet Rommen Abildsø Oppsal Bjøråsen Høyenhall Årvoll Linderud Gran Karlsrud Lambertseter Kastellet Majorstua Ruseløkka Bjølsen Uranienborg Sagene Marienlyst Ila Øst Vest Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi Tar man utgangspunkt i timetall per elev i henhold til læreplan bør elevsatsen være 15,2 prosent høyere på ungdomstrinnet enn barnetrinnet. Dette medfører en elevsats på barne- og ungdomstrinnet på og kroner i Ved anbefalte alternativ med 10,3 prosent forskjell er disse beløpene og kroner. Figurene over viser hvordan den anbefalte tildelingen blir når forskjellen i elevsats er 15,2 prosent (ikke 10,3 prosent) i forhold til eksisterende tildeling for Sammenlignet med effekten av å justere differansen fra 10,3 til 12,4 prosent, blir effekten av justeringen til 15,2 prosent ca. dobbelt så stor. Dette medfører fortsatt ikke store endringer for en barneskole, men effektene for en ungdomsskole er ikke lenger uvesentlig. En ungdomsskole med 500 elever vil få en økning i tildeling på kroner. 62

189 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Vedlegg 6.1 Skolestatistikk Generell informasjon Tabell 18 Skoleinformasjon - barneskoler 2012/2013 Skole Skoleår Elevtall Geografi Spesialgruppe Ammerud Øst Ingen spesialgruppe Bakås Øst Ingen spesialgruppe Bekkelaget Vest Ingen spesialgruppe Bestum Vest Ingen spesialgruppe Bjørndal Øst Ingen spesialgruppe Bogstad Vest Ingen spesialgruppe Bolteløkka Vest Ingen spesialgruppe Bryn Øst Spesialgruppe ved skolen Bygdøy Vest Ingen spesialgruppe Disen Vest Ingen spesialgruppe Ekeberg Vest Ingen spesialgruppe Ellingsrudåsen Øst Ingen spesialgruppe Furuset Øst Ingen spesialgruppe Gamlebyen Øst Ingen spesialgruppe Godlia Øst Ingen spesialgruppe Grefsen Vest Ingen spesialgruppe Grindbakken Vest Ingen spesialgruppe Grorud Øst Ingen spesialgruppe Grunerløkka Øst Ingen spesialgruppe Hallagerbakken Øst Spesialgruppe ved skolen Hasle Øst Spesialgruppe ved skolen Huseby Vest Ingen spesialgruppe Høybråten Øst Ingen spesialgruppe Jeriko Øst Spesialgruppe ved skolen Kampen Øst Ingen spesialgruppe Kjelsås Vest Spesialgruppe ved skolen Klemetsrud Øst Ingen spesialgruppe Korsvoll Vest Spesialgruppe ved skolen Kringsjå Vest Spesialgruppe ved skolen Lakkegata Øst Ingen spesialgruppe Lilleaker Vest Ingen spesialgruppe Lilleborg Øst Ingen spesialgruppe Ljan Vest Ingen spesialgruppe Lusetjern Øst Ingen spesialgruppe Lutvann Øst Spesialgruppe ved skolen Lysejordet Vest Ingen spesialgruppe Løren Øst Ingen spesialgruppe Manglerud Øst Ingen spesialgruppe Maridalen Vest Ingen spesialgruppe 63

190 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 18 (forts.) Skoleinformasjon - barneskoler 2012/2013 Skole Skoleår Elevtall Geografi Spesialgruppe Mortensrud Øst Ingen spesialgruppe Munkerud Vest Ingen spesialgruppe Møllergata Øst Ingen spesialgruppe Nedre Bekkelaget Vest Spesialgruppe ved skolen Nordpolen Øst Spesialgruppe ved skolen Nordstrand Vest Ingen spesialgruppe Nordtvet Øst Spesialgruppe ved skolen Nøklevann Øst Spesialgruppe ved skolen Prinsdal Øst Ingen spesialgruppe Rosenholm Øst Spesialgruppe ved skolen Rustad Øst Spesialgruppe ved skolen Rødtvet Øst Spesialgruppe ved skolen Seterbråten Øst Spesialgruppe ved skolen Sinsen Øst Spesialgruppe ved skolen Skjønnhaug Øst Ingen spesialgruppe Skøyen Vest Ingen spesialgruppe Slemdal Vest Ingen spesialgruppe Smestad Vest Spesialgruppe ved skolen Stenbråten Øst Spesialgruppe ved skolen Stig Øst Ingen spesialgruppe Stovner Øst Ingen spesialgruppe Svarttjern Øst Ingen spesialgruppe Svendstuen Vest Ingen spesialgruppe Sørkedalen Vest Ingen spesialgruppe Tiurleiken Øst Ingen spesialgruppe Tonsenhagen Øst Ingen spesialgruppe Toppåsen Øst Ingen spesialgruppe Trasop Øst Ingen spesialgruppe Trosterud Øst Ingen spesialgruppe Tveita Øst Ingen spesialgruppe Tøyen Øst Ingen spesialgruppe Tåsen Vest Ingen spesialgruppe Ullevål Vest Ingen spesialgruppe Vahl Øst Spesialgruppe ved skolen Vestli Øst Spesialgruppe ved skolen Vinderen Vest Ingen spesialgruppe Voksen Vest Spesialgruppe ved skolen Vålerenga Øst Ingen spesialgruppe Østensjø Øst Ingen spesialgruppe 64

191 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 19 Skoleinformasjon - ungdomsskoler 2012/2013 Skole Skoleår Elevtall Geografi Spesialgruppe Apalløkka Øst Ingen spesialgruppe Bjørnholt Øst Spesialgruppe ved skolen Bjørnsletta Vest Spesialgruppe ved skolen Brannfjell Vest Ingen spesialgruppe Ellingsrud Øst Ingen spesialgruppe Engebråten Vest Spesialgruppe ved skolen Frydenberg Øst Ingen spesialgruppe Fyrstikkalleen Øst Ingen spesialgruppe Groruddalen Øst Spesialgruppe ved skolen Haugenstua Øst Ingen spesialgruppe Haugerud Øst Ingen spesialgruppe Hauketo Øst Spesialgruppe ved skolen Holmlia Øst Ingen spesialgruppe Hovseter Vest Spesialgruppe ved skolen Jordal Øst Spesialgruppe ved skolen Lofsrud Øst Ingen spesialgruppe Midtstuen Vest Ingen spesialgruppe Nordberg Vest Ingen spesialgruppe Nordseter Vest Ingen spesialgruppe Ris Vest Ingen spesialgruppe Skullerud Øst Spesialgruppe ved skolen Skøyenåsen Øst Ingen spesialgruppe Stasjonsfjellet Øst Ingen spesialgruppe Tokerud Øst Ingen spesialgruppe Øraker Vest Ingen spesialgruppe 65

192 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 20 Skoleinformasjon - kombinerte skoler 2012/2013 Skole Skoleår Elevtall Geografi Spesialgruppe Abildsø Øst Spesialgruppe ved skolen Bjølsen Øst Ingen spesialgruppe Bjøråsen Øst Spesialgruppe ved skolen Bøler Øst Spesialgruppe ved skolen Gran Øst Ingen spesialgruppe Haugen Øst Ingen spesialgruppe Høyenhall Øst Ingen spesialgruppe Ila Vest Spesialgruppe ved skolen Karlsrud Vest Spesialgruppe ved skolen Kastellet Vest Spesialgruppe ved skolen Lambertseter Vest Spesialgruppe ved skolen Lindeberg Øst Ingen spesialgruppe Linderud Øst Spesialgruppe ved skolen Majorstua Vest Ingen spesialgruppe Marienlyst Vest Spesialgruppe ved skolen Oppsal Øst Ingen spesialgruppe Rommen Øst Spesialgruppe ved skolen Ruseløkka Vest Ingen spesialgruppe Sagene Øst Ingen spesialgruppe Uranienborg Vest Ingen spesialgruppe Veitvet Øst Ingen spesialgruppe Årvoll Øst Ingen spesialgruppe 66

193 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Tildeling Tabell 21 Tildeling - barneskoler 2012 (i tusen kroner) Skole År Basisbeløp Elevsats Sosiodemografisk tildeling Annet Samlet tildeling Ammerud Bakås Bekkelaget Bestum Bjørndal Bogstad Bolteløkka Bryn Bygdøy Disen Ekeberg Ellingsrudåsen Furuset Gamlebyen Godlia Grefsen Grindbakken Grorud Grunerløkka Hallagerbakken Hasle Huseby Høybråten Jeriko Kampen Kjelsås Klemetsrud Korsvoll Kringsjå Lakkegata Lilleaker Lilleborg Ljan Lusetjern Lutvann Lysejordet Løren Manglerud Maridalen

194 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 21 (forts.) Tildeling - barneskoler 2012 (i tusen kroner) Skole År Basisbeløp Elevsats Sosiodemografisk tildeling Annet Samlet tildeling Mortensrud Munkerud Møllergata Nedre Bekkelaget Nordstrand Nordtvet Nøklevann Prinsdal Rosenholm Rustad Rødtvet Seterbråten Sinsen Skjønnhaug Skøyen Slemdal Smestad Stenbråten Stig Stovner Svarttjern Svendstuen Sørkedalen Tiurleiken Tonsenhagen Toppåsen Trasop Trosterud Tveita Tøyen Tåsen Ullevål Vahl Vestli Vinderen Voksen Vålerenga Østensjø

195 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 22 Tildeling - ungdomsskoler 2012 (i tusen kroner) Skole År Basisbeløp Elevsats Sosiodemografisk tildeling Annet Samlet tildeling Apalløkka Bjørnholt Bjørnsletta Brannfjell Ellingsrud Engebråten Frydenberg Fyrstikkalleen Groruddalen Haugenstua Haugerud Hauketo Holmlia Hovseter Jordal Lofsrud Midtstuen Nordberg Nordseter Ris Skullerud Skøyenåsen Stasjonsfjellet Tokerud Øraker

196 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 23 Tildeling kombinerte skoler 2012 (i tusen kroner) Skole År Basisbeløp Elevsats Sosiodemografisk tildeling Annet Samlet tildeling Abildsø Bjølsen Bjøråsen Bøler Gran Haugen Høyenhall Ila Karlsrud Kastellet Lambertseter Lindeberg Linderud Majorstua Marienlyst Oppsal Rommen Ruseløkka Sagene Uranienborg Veitvet Årvoll

197 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Samlede lønnskostnader og andel assistentlønn Tabell 24 Totale lønnskostnader og assistentlønn - barneskoler 2012 (i kroner) Skole Assistenter Samlet lønn Andel til assistenter Ammerud ,7 % Bakås ,0 % Bekkelaget ,1 % Bestum ,9 % Bjørndal ,2 % Bogstad ,6 % Bolteløkka ,5 % Bryn ,5 % Bygdøy ,8 % Disen ,6 % Ekeberg ,5 % Ellingsrudåsen ,6 % Furuset ,3 % Gamlebyen ,0 % Godlia ,2 % Grefsen ,2 % Grindbakken ,3 % Grorud ,2 % Grunerløkka ,4 % Hallagerbakken ,2 % Hasle ,8 % Huseby ,0 % Høybråten ,2 % Jeriko ,6 % Kampen ,0 % Kjelsås ,3 % Klemetsrud ,1 % Korsvoll ,6 % Kringsjå ,1 % Lakkegata ,9 % Lilleaker ,8 % Lilleborg ,5 % Ljan ,1 % Lusetjern ,0 % Lutvann ,2 % Lysejordet ,7 % Løren ,8 % Manglerud ,2 % Maridalen ,6 % 71

198 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 24 (forts.) Totale lønnskostnader og assistentlønn - barneskoler 2012 (i kroner) Skole Assistenter Samlet lønn Andel til assistenter Mortensrud ,7 % Munkerud ,9 % Møllergata ,1 % Nedre Bekkelaget ,9 % Nordstrand ,0 % Nordtvet ,5 % Nøklevann ,9 % Prinsdal ,2 % Rosenholm ,9 % Rustad ,1 % Rødtvet ,0 % Seterbråten ,6 % Sinsen ,1 % Skjønnhaug ,8 % Skøyen ,2 % Slemdal ,3 % Smestad ,7 % Stenbråten ,9 % Stig ,7 % Stovner ,7 % Svarttjern ,2 % Svendstuen ,6 % Sørkedalen ,6 % Tiurleiken ,9 % Tonsenhagen ,1 % Toppåsen ,4 % Trasop ,5 % Trosterud ,3 % Tveita ,3 % Tøyen ,6 % Tåsen ,7 % Ullevål ,4 % Vahl ,5 % Vestli ,5 % Vinderen ,9 % Voksen ,0 % Vålerenga ,6 % Østensjø ,1 % 72

199 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 25 Totale lønnskostnader og assistentlønn - ungdomsskoler 2012 (i kroner) Skole Assistenter Samlet lønn Andel til assistenter Apalløkka ,3 % Bjørnholt ,8 % Bjørnsletta ,0 % Brannfjell ,0 % Ellingsrud ,1 % Engebråten ,2 % Frydenberg ,4 % Fyrstikkalleen ,7 % Groruddalen ,6 % Haugenstua ,9 % Haugerud ,6 % Hauketo ,0 % Holmlia ,2 % Hovseter ,4 % Jordal ,7 % Lofsrud ,0 % Midtstuen ,1 % Nordberg ,5 % Nordseter ,8 % Ris ,9 % Skullerud ,6 % Skøyenåsen ,6 % Stasjonsfjellet ,5 % Tokerud ,9 % Øraker ,9 % 73

200 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 26 Totale lønnskostnader og assistentlønn kombinerte skoler 2012 (i kroner) Skole Assistenter Samlet lønn Andel til assistenter Abildsø ,8 % Bjølsen ,6 % Bjøråsen ,9 % Bøler ,7 % Gran ,6 % Haugen ,9 % Høyenhall ,9 % Ila ,4 % Karlsrud ,5 % Kastellet ,6 % Lambertseter ,6 % Lindeberg ,5 % Linderud ,5 % Majorstua ,6 % Marienlyst ,2 % Oppsal ,6 % Rommen ,2 % Ruseløkka ,2 % Sagene ,1 % Uranienborg ,7 % Veitvet ,0 % Årvoll ,1 % 74

201 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Lærertimer fordelt på type undervisning Tabell 27 Lærertimer fordelt på type undervisning - barneskoler 2012/13 (i timer per år) Skole Skoleår Ordinær Spesial Språk Ammerud Bakås Bekkelaget Bestum Bjørndal Bogstad Bolteløkka Bryn Bygdøy Disen Ekeberg Ellingsrudåsen Furuset Gamlebyen Godlia Grefsen Grindbakken Grorud Grunerløkka Hallagerbakken Hasle Huseby Høybråten Jeriko Kampen Kjelsås Klemetsrud Korsvoll Kringsjå Lakkegata Lilleaker Lilleborg Ljan Lusetjern Lutvann Lysejordet Løren Manglerud Maridalen

202 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 27 (forts.) Lærertimer fordelt på type undervisning - barneskoler 2012/13 (i timer per år) Skole Skoleår Ordinær Spesial Språk Mortensrud Munkerud Møllergata Nedre Bekkelaget Nordpolen Nordstrand Nordtvet Nøklevann Prinsdal Rosenholm Rustad Rødtvet Seterbråten Sinsen Skjønnhaug Skøyen Slemdal Smestad Stenbråten Stig Stovner Svarttjern Svendstuen Sørkedalen Tiurleiken Tonsenhagen Toppåsen Trasop Trosterud Tveita Tøyen Tåsen Ullevål Vahl Vestli Vinderen Voksen Vålerenga Østensjø

203 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 28 Lærertimer fordelt på type undervisning - ungdomsskoler 2012/13 (i timer per år) Skole Skoleår Ordinær Spesial Språk Apalløkka Bjørnholt Bjørnsletta Brannfjell Ellingsrud Engebråten Frydenberg Fyrstikkalleen Groruddalen Haugenstua Haugerud Hauketo Holmlia Hovseter Jordal Lofsrud Midtstuen Nordberg Nordseter Ris Skullerud Skøyenåsen Stasjonsfjellet Tokerud Øraker

204 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 29 Lærertimer fordelt på type undervisning - kombinerte skoler 2012/13 (i timer per år) Skole Skoleår Ordinær Spesial Språk Abildsø Bjølsen Bjøråsen Bøler Gran Haugen Høyenhall Ila Karlsrud Kastellet Lambertseter Lindeberg Linderud Majorstua Marienlyst Oppsal Rommen Ruseløkka Sagene Uranienborg Veitvet Årvoll

205 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Sosiodemografiske kriterier ut fra dagens modell Tabell 30 Skolens sammensatte kriterieverdier i forhold til gjennomsnittet (0 % betyr samme som gj.snitt, 2013) Andel tildelt 15 % 20 % 20 % 20 % 15 % 10 % Inntaksområde Antall personer med hjelpestønad 0-17 år Lavinntektsindeks Utflyttingsindeks Enslige forsørgere x lavinnt.indeks Enslige forsørgere x utflytt.indeks Andel elever Gjennomsnittsskole 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Abildsø -7 % -5 % -31 % -42 % -63 % -13 % Ammerud 17 % 14 % -28 % -27 % -59 % 38 % Bakås -33 % 2 % -48 % -61 % -83 % -55 % Bekkelaget -37 % -22 % -39 % -73 % -81 % 41 % Bestum -26 % -21 % -12 % -46 % -47 % 38 % Bjølsen 39 % 2 % 53 % 131 % 203 % -25 % Bjørndal 1 % 14 % -24 % -36 % -62 % 31 % Bjøråsen 27 % 20 % -23 % 37 % -22 % -75 % Bogstad -37 % -20 % -41 % -57 % -72 % -6 % Bolteløkka -27 % -10 % 88 % 17 % 114 % -5 % Bryn 37 % 9 % 5 % -2 % -16 % -12 % Bygdøy -44 % -33 % -14 % -62 % -56 % -7 % Bøler -18 % -9 % -38 % -68 % -81 % 21 % Disen -36 % -17 % -25 % -58 % -67 % 43 % Ekeberg -28 % -8 % 0 % -25 % -27 % 52 % Ellingsrudåsen 26 % 8 % -30 % -13 % -50 % 5 % Furuset 68 % 14 % 24 % 5 % 1 % -30 % Gamlebyen 79 % 13 % 100 % 233 % 421 % -34 % Godlia 7 % 0 % -27 % 30 % -16 % 1 % Gran 82 % 36 % -15 % 93 % 6 % -24 % Grefsen 1 % -10 % 12 % -27 % -20 % 30 % Grindbakken -32 % -31 % -30 % -67 % -71 % 15 % Grorud 33 % 21 % -2 % 32 % -6 % -11 % Grunerløkka -30 % -1 % 84 % 47 % 140 % 4 % Hallagerbakken -13 % 3 % -43 % -54 % -78 % -12 % Hasle -29 % -3 % 6 % -9 % -13 % 33 % Haugen 24 % 25 % -15 % -24 % -54 % 5 % Huseby -4 % -16 % -19 % -18 % -30 % 39 % Høybråten 6 % -8 % -31 % -55 % -70 % 45 % Høyenhall 8 % -6 % -25 % -2 % -31 % -7 % Ila -22 % -2 % 77 % 72 % 175 % -8 % Jeriko -18 % 3 % -18 % -57 % -70 % -55 % Kampen -14 % 2 % 39 % 47 % 75 % 22 % Karlsrud -31 % -1 % 1 % 2 % -8 % -5 % Kastellet -37 % -20 % -30 % -57 % -67 % 9 % Kjelsås -26 % -17 % -38 % -55 % -70 % 84 % Klemetsrud 22 % 1 % -14 % -45 % -59 % -51 % Korsvoll -29 % -18 % -33 % -69 % -77 % 43 % Kringsjå -16 % 6 % 71 % -4 % 37 % -7 % Lakkegata -4 % 3 % 75 % 90 % 186 % -22 % Lambertseter -24 % 2 % 2 % 31 % 16 % 5 % Lilleaker -22 % -22 % -14 % -53 % -54 % 0 % Lilleborg -55 % 4 % 75 % -22 % 16 % 7 % Lindeberg 30 % 20 % -32 % -20 % -60 % -31 % Linderud 13 % 16 % -3 % 41 % 4 % 2 % Ljan -31 % -18 % -22 % -44 % -53 % -34 % Lusetjern 2 % 15 % -19 % 16 % -28 % -22 % Lutvann -8 % 16 % -26 % -34 % -63 % -9 % Lysejordet -28 % -26 % -29 % -64 % -70 % 33 % 79

206 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Tabell 30 (forts.) Skolens sammensatte kriterieverdier i forhold til gjennomsnittet (0 % betyr samme som gj.snitt) Antall personer Antall elever Antall elever Enslige Enslige Andel Inntaksområde med hjelpestønad x x forsørgere x forsørgere x elever 0-17 år lavinnt.index utflytt.index lavinnt.index utflytt.index Andel tildelt 15 % 20 % 20 % 20 % 15 % 10 % Løren -27 % 12 % 18 % -29 % -34 % 66 % Majorstua -35 % -20 % 83 % 3 % 108 % -17 % Manglerud -8 % -1 % -26 % -19 % -47 % -7 % Maridalen -2 % -24 % -42 % -63 % -75 % -90 % Marienlyst -7 % -13 % 69 % 37 % 134 % -10 % Mortensrud 54 % 38 % 4 % 50 % -1 % -9 % Munkerud -34 % -14 % -19 % -52 % -61 % 65 % Møllergata 22 % 9 % 129 % 207 % 466 % -45 % Nedre Bekkelaget -30 % -17 % -18 % -61 % -66 % -40 % Nordpolen 78 % -4 % 29 % 79 % 110 % -57 % Nordstrand -25 % -21 % -28 % -55 % -64 % 22 % Nordtvet 21 % 8 % -21 % 13 % -27 % -5 % Nøklevann 19 % 8 % -37 % 33 % -31 % -5 % Oppsal -8 % -4 % -20 % -32 % -50 % -3 % Prinsdal 24 % 15 % -9 % 3 % -28 % 11 % Rommen 69 % 40 % -12 % 55 % -14 % 29 % Rosenholm 33 % 30 % -21 % 59 % -15 % -46 % Ruseløkka 5 % -19 % 87 % 53 % 211 % -27 % Rustad -11 % 6 % -13 % 4 % -25 % 10 % Rødtvet 25 % 16 % -6 % 7 % -24 % 16 % Sagene 17 % -2 % 74 % 80 % 184 % -13 % Seterbråten 19 % 26 % -22 % 30 % -29 % -18 % Sinsen 17 % 10 % 59 % 113 % 173 % 16 % Skjønnhaug 96 % 25 % 21 % 105 % 74 % -52 % Skøyen -28 % -24 % -7 % -56 % -52 % 37 % Slemdal -37 % -29 % -22 % -80 % -80 % 49 % Smestad -25 % -29 % -23 % -63 % -65 % 53 % Stenbråten -23 % 2 % -22 % -55 % -70 % 18 % Stig 3 % 22 % -34 % -41 % -72 % -2 % Stovner 4 % 9 % -21 % -37 % -60 % 50 % Svarttjern 18 % 20 % -23 % 27 % -28 % -58 % Svendstuen -17 % -31 % -15 % -52 % -48 % -4 % Sørkedalen -31 % -9 % -22 % -74 % -81 % -86 % Tiurleiken 42 % 33 % -30 % 64 % -24 % -31 % Tonsenhagen -24 % -7 % -19 % -23 % -41 % 22 % Toppåsen 32 % 14 % -17 % 39 % -11 % -27 % Trasop 3 % -10 % -48 % -61 % -80 % 21 % Trosterud 48 % 13 % -19 % 7 % -32 % -8 % Tveita 35 % 5 % -41 % 13 % -44 % -50 % Tøyen 102 % 23 % 69 % 343 % 437 % -43 % Tåsen -23 % -12 % 14 % -46 % -38 % 76 % Ullevål -21 % -9 % 15 % -35 % -27 % 41 % Uranienborg -25 % -20 % 82 % -3 % 93 % 11 % Vahl 16 % 24 % 84 % 129 % 199 % -22 % Veitvet -7 % 21 % -6 % 22 % -16 % -13 % Vestli 3 % 15 % -19 % -30 % -56 % 14 % Vinderen -40 % -28 % 5 % -69 % -60 % 5 % Voksen -31 % -18 % -19 % -39 % -47 % 29 % Vålerenga -6 % 1 % 13 % 1 % -1 % 41 % Østensjø -4 % -7 % -28 % -40 % -59 % -4 % Årvoll -27 % 1 % 2 % -35 % -42 % 2 % 80

207 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Statistiske analyser Statistisk metodikk Korrelasjonskoeffisient Korrelasjonskoeffisienten mellom to variabler beskriver om variablene har lineær samvariasjon. Koeffisienten har en verdi mellom 1 (100 %) og -1 (-100 %). En positiv verdi betyr at når den ene variabelen øker, så øker også den andre, mens en negativ verdi betyr at når den ene variabelen øker, synker den andre. En korrelasjonskoeffisient med verdi 0, betyr at det ikke finnes noen samvariasjon mellom variablene. Koeffisienter på 1 eller -1 betyr at det er en perfekt og lineær sammenheng mellom variablene, altså at når verdien på den ene variabelen øker med 1 %, så øker også verdien på den andre med nøyaktig 1 %. Regresjonsanalyse Regresjonsanalyse forsøker å forklare en variabel (y) ved hjelp av en eller flere uavhengige variabler (x). En regresjon med én variabel x, kalles en enkel regresjon, mens dersom det er flere variabler (x1, x2, ) betegnes det som multippelregresjon. Regresjonsanalyser avdekker sammenhenger, men ikke nødvendigvis årsaker. Kanskje er det slik at jo flere studenter som bor i et inntaksområde, desto dårligere skoleprestasjoner ikke fordi studenter er årsak til dårlige skoleprestasjoner, men fordi de bor i områder med billige leiligheter der det kanskje også er en overhyppighet av familier med lav utdanning. Foreldres lave utdanning kan være med på å gi barn et dårligere utgangspunkt for å prestere på skolen. Typer regresjonsanalyse Det finnes forskjellige metoder for å gjøre multippelregresjon. De vi anvender i dette prosjektet (og de mest utbredte) er: Minste kvadraters metode eller Ordinary Least Sqare (OLS) Fixed effects Random effects Minste kvadraters metode (OLS) Dette er den mest utbredte regresjonsmetoden. OLS beregner regresjonsligningen ved å minimere summen av kvadratet av avstanden fra regresjonslinjen til observasjonen. Resultatet er da et stigningstall (ofte referert til som betakoeffisienten) og en konstant (ofte referert til som alfa). Verdien på betakoeffisienten sier da noe om sammenhengen mellom x og y og kan tolkes på følgende måte: «Når x øker med 1, øker y med beta». Verdien av alfa, derimot, skal tolkes som verdien y har når verdien av x er 0. Paneldata Vårt datasett består av observasjoner av individer (skoler) over tid (år). Det betyr at vi har et datasett sammensatt av både en tidsdimensjon og en individdimensjon. Slike datasett kalles paneldata og man benytter seg ofte av fixed effects og random effects regresjoner i slike tilfeller. Både fixed effects og random effects er modifiserte OLS-regresjoner. Fixed og random effects Både fixed og random effects forsøker å forklare forskjeller, som tar hensyn til at individer eller år er forskjellige på mange flere måter enn det vi klarer å inkludere i en regresjon. Fixed effects lar hvert individ og år få sitt eget konstantledd, som i vårt tilfelle betyr at nivået av spesialundervisning og tilpasset opplæring kan være forskjellig på grunn av forhold ved skolen som regresjonen ikke fanger opp. Det er nok i stor grad slik at hvis en skole hadde mye spesialundervisning og tilpasset opplæring i fjor, vil den ha det også i år, uavhengig av det faktiske behovet i elevmassen. Dette kan skyldes kulturen på skolen, eller at de har en veldig dyktig spesialpedagog. Random effects regresjon har mange likheter med fixed effects, men denne typen regresjon lar ikke hver skole og år få et eget konstantledd, i stedet lar den hver skole og år få et særegent «feilledd» (som er avstanden fra observasjonen til regresjonslinjen). Dette gjør random effects bedre egnet som en predikerende modell i vårt tilfelle, mens fixed effects fungerer bedre som en forklarende modell Forklaring av kriterier Utdanning Utdanningsvariabelen er et mål på lavutdanning. Den måles hos personer i aldersgruppen hvor det er sannsynlig at man har barn i grunnskolen (fra 30 til 59 år). Variabelen måler andelen av denne befolkningen som har gjennomført grunnskolen, men ikke videregående eller høyskole/universitet. Det betyr at alle personer som har gjennomført utdanning på et høyere nivå enn grunnskole ekskluderes. På samme vis, personer som ikke har 81

208 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 gjennomført grunnskolen, eller har et ukjent/ikke-oppgitt utdanningsnivå ekskluderes. Befolkningen som da gjenstår har kun gjennomført grunnskole, og andelen denne befolkningen utgjør av den totale befolkingen mellom 30 og 59 år beregnes. Inntekt SSBs informasjon om inntekt bruker skatteinnberetningen som grunnlag. I disse datakildene opereres det med forskjellige definisjoner av inntekt. Ettersom vi søker å finne en variabel som måler lønnsnivå, trenger vi et inntektsmål som ekskluderer fradrag og kapitalinntekter. Det beste tilgjengelige inntektsmålet er dermed toppskattegrunnlaget. Dette fastsettes for å beregne toppskatten en skatteyter skal betale. Merk at toppskattegrunnlaget fastsettes også for personer som ikke betaler toppskatt (nettopp for å fastslå at man ikke skal betale toppskatt). Deretter indekserer vi inntekt; det vil si at vi tar hvert inntaksområde sin gjennomsnittsinntekt og deler på gjennomsnittet for alle inntaksområdene. Vi får dermed en inntektsvariabel som har gjennomsnitt 1 og øker med høyere inntekt. Vår hypotese er at en skole har mer spesialundervisning og/eller tilpasset opplæring dersom skolens inntaksområde har lavere inntekt. Derfor inverterer vi den indekserte inntektsvariabelen for å skape en positiv sammenheng mellom inntektsvariabelen og behov for spesialundervisning og tilpasset opplæring. Vi ender da opp med at inntektsvariabelen måles som den inverse av indeksert gjennomsnittlig toppskattegrunnlag Regresjon for å beskrive andel elever med vedtak om spesialundervisning Kriteriene vi har valgt ut er: Utdanning (andel som gjennomført grunnskoleutdanning, men ingen høyere utdanning) Inntektsindeks (fjoråret) Utdanning x inntektsindeks Med disse kriteriene i regresjonen forklarer vi ca. 46 prosent av variasjonen i utvalget. Tabellen nedenfor viser resultatet av regresjonen. De viktigste verdiene å legge merke til er R-squared, coef og p> t. R-squared forteller oss hvor stor andel av variasjonen i datasettet vi forklarer, i dette tilfelle 0,4587 eller 46 prosent. Coef. er betaverdien eller hvor mye en endring i x vil påvirke y. p> t forteller oss at koeffisienten er signifikant dersom verdien er mindre enn 0,05, altså i vårt tilfelle alle koeffisienter med unntak av konstanten (alfa). (sum of wgt is e+05) Linear regression Number of obs = 319 F( 3, 315) = Prob > F = R-squared = Root MSE = Robust andel_elever_med_spesved~k Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] utd_x_inntekt andel_grunnskole_30_59_aar lag_toppskatt_invers _cons Bruker vi fixed effects regresjon (både på år og skole) forklarer vi ca 76 prosent av variasjonen i utvalget. 82

209 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Spesifikasjon. ovtest Ramsey RESET test using powers of the fitted values of andel_elever_med_spesvedtak Ho: model has no omitted variables F(3, 312) = 1.00 Prob > F = ovtest, rhs Ramsey RESET test using powers of the independent variables Ho: model has no omitted variables F(9, 306) = 1.44 Prob > F = linktest (sum of wgt is e+05) Source SS df MS Number of obs = F( 2, 316) = Model Prob > F = Residual R-squared = Adj R-squared = Total Root MSE = andel_elev~k Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] _hat _hatsq _cons Variance inflation factor. estat vif Variable VIF 1/VIF andel_grun~r lag_topps~rs Mean VIF 6.89 Interaksjonseffekt. lrtest inter no_inter, stats Likelihood-ratio test LR chi2(1) = 7.19 (Assumption: no_inter nested in inter) Prob > chi2 = Akaike's information criterion and Bayesian information criterion Model Obs ll(null) ll(model) df AIC BIC no_inter inter Note: N=Obs used in calculating BIC; see [R] BIC note. 83

210 andel_hjelpestonad_0_18_aar andel_enslige forsørgere lavinntektsindeks utflyttingsindeks andel_innvandrere lag_toppskatt_indeks andel_separerte_og_skilte andel_grunnskoleutdanning utd_x_inntekt andel_barn_med_foreldre_med_lav_utdanning andel_brutto_utflytting Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Korrelasjonsmatrise i forsøk på å forklare andel vedtakselever andel_enslige forsørgere 0,16 lavinntektsindeks 0,35 0,51 utflyttingsindeks -0,30 0,56 0,25 andel_innvandrere 0,43 0,44 0,92 0,24 lag_toppskatt_indeks 0,44 0,52 0,96 0,20 0,94 andel_separerte_og_skilte 0,45 0,41 0,62-0,04 0,65 0,71 andel_grunnskoleutdanning 0,56 0,27 0,85-0,10 0,88 0,91 0,74 utd_x_inntekt 0,53 0,30 0,88-0,05 0,91 0,93 0,74 0,99 andel_barn_med_foreldre_med_lav_utdanning 0,48 0,33 0,88 0,10 0,97 0,92 0,62 0,92 0,94 andel_brutto_utflytting -0,31 0,53 0,22 0,90 0,19 0,15-0,10-0,15-0,10 0,06 andel_elever_med_spesialvedtak 0,43 0,29 0,56 0,01 0,54 0,58 0,50 0,59 0,56 0,51-0, Regresjon for å beskrive andel assistentlønn Kriteriene vi har valgt ut er: Inntektsindeks (fjoråret) Andel elever i 1. og 2. trinn Andel barn mellom 0 og 18 år med hjelpestønad Med disse kriteriene i regresjonen forklarer vi ca. 16 prosent av variasjonen i utvalget. (sum of wgt is e+04) Linear regression Number of obs = 206 F( 3, 202) = 9.68 Prob > F = R-squared = Root MSE = Robust andel_assistentlonn_tot~t Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] lag_toppskatt_invers andel_trinn_1_ andel_hjelpestonad_elever _cons Bruker vi fixed effects regresjon (både på år og skole) forklarer vi ca. 86 prosent av variasjonen i utvalget. 84

211 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Regresjon på bydelsnivå Når vi aggregerer dataen opp til bydel og inkluderer informasjon fra bl.a. NAV, ser vi at modellen endrer seg vesentlig, og at barnevernssaker blir inkludert. Originalmodellen for andel spesialundervisningselever på bydel blir da: (sum of wgt is e+05) Linear regression Number of obs = 75 F( 3, 71) = Prob > F = R-squared = Root MSE = Robust andel_elever_med_spesved~k Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] andel_grunnskole_30_59_aar lag_inntekt utd_x_inntekt _cons Legger vi til andel barn med omsorgstiltak i løpet av året, blir modellen som følger: Linear regression Number of obs = 60 F( 4, 55) = Prob > F = R-squared = Root MSE = Robust andel_elever_med_spesvedtak Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] andelbarnmedomsorgstiltakil andel_grunnskole_30_59_aar lag_inntekt utd_x_inntekt _cons Legger vi deretter til andel av personer mellom år som er helt arbeidsledig eller på arbeidsmarkedstiltak, får vi: (sum of wgt is e+05) Linear regression Number of obs = 60 F( 5, 54) = Prob > F = R-squared = Root MSE = Robust andel_elever_med_spesvedtak Coef. Std. Err. t P> t [95% Conf. Interval] andel_helt_ledig_og_p_arbeidsmar andelbarnmedomsorgstiltakil andel_grunnskole_30_59_aar lag_inntekt utd_x_inntekt _cons

212 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Variabeldefinisjoner Tabell 31 Variabeldefinisjoner Variabel Andel_hjelpestonad_elever Andel_enslige_forsorger_elever Lavinntektsindeks* Utflyttingsindeks* Beskrivelse Andel hjelpestønad av personer mellom 1 og 18 år Andel barn mellom 1 og 18 år med enslige forsørgere Nærvær av lav inntekt og fravær av høy inntekt Indeksert flytting fra inntaksområdet Andel_innvandrere_6_18_aar Andelen av barn mellom 6 og 18 år som er 1. eller 2. genereasjons innvandrere fra utenfor EøS Toppskatt_indeks_invers Gjennomsnittlig toppskattsgrunnlag indeksert mot alle inntaksområder, deretter er den invertert (høyt toppskattsgrunnlag gir lav indeks) Lag_toppskatt_invers Fjorårets Toppskatt_indeks_invers Almindelig_inntekt_indeks_invers Andel_menn_inntekt_under_ Andel_enke_enkemann_30_59_aar Andel_gift_30_59_aar Andel_separert_skilt_30_59_aar Andel_ugift_30_59_aar Gjennomsnittlig almindelig inntekt indeksert mot alle inntaksområder, deretter er den invertert (høy almindelig inntekt gir lav indeks) Andel av menn mellom 30 og 59 år som har inntekt under kr Andel av personer mellom 30 og 59 år som er enke/enkemenn Andel av personer mellom 30 og 59 år som er gift Andel av personer mellom 30 og 59 år som er separert eller skilt Andel av personer mellom 30 og 59 år som er ugift Andel_grunnskole_30_59_aar Andel av personer mellom 30 og 59 år som har fullført grunnskolen, men ingen høyere utdanning Andel_universitet_hoyskole_30_59_aar Andel av personer mellom 30 og 59 år som har har fullført universitet eller høyskole Andel_ingen_eller_ukjent_30_59_aar Andel av personer mellom 30 og 59 år som ikke har fullført grunnskolen eller har ukjent utdanning Andel_med_mindre_enn_videregaaende_utdanning Andel av personer mellom 30 og 59 år som har gjennomført grunnskole og/eller videregående utdannelse, men ingen høyere utdanning Andel_videregaaende_30_59_aar Andel av personer mellom 30 og 59 år som har gjennomført videregående, men ingen høyere utdanning Andel_barn_med_foreldre_med_lav_utdanning Andel barn mellom 0 og 18 som har foreldre med ukjent, uoppgitt eller grunnskoleutdanning, men ingen høyere utdanning Andel_brutto_utflyttning Andel av alle personer som flytter fra inntaksområdet i løpet av et år Andel_brutto_utflyttning_6_12_aar Andel av barn mellom 6 og 12 år som flytter fra inntaksområdet i løpet av et år Andel_elever_med_spesvedtak Andel elever med vedtak om spesialundervisning ved inntaksområdets tilhørende barneskole Utd_x_inntekt Andel_grunnskole_30_59_aar multiplisert med lag_toppskatt_invers *Med samme grenseverdier som Oslo kommune benytter i grønt hefte 86

213 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Samlet effekt av endringer per skole i prosent Figur 53 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, prosent av samlet tildeling til pedagogiske formål, vist som prosentvis endring i tildeling for regnskapsåret 2013, alle barneskoler Bakås Stig Vestli Lutvann Hallagerbakken Stovner Ellingsrudåsen Ammerud Bjørndal Høybråten Manglerud Stenbråten Trasop Jeriko Østensjø Lusetjern Trosterud Seterbråten Tiurleiken Svarttjern Ljan Rustad Nordtvet Prinsdal Klemetsrud Toppåsen Rødtvet Tveita Grorud Nøklevann Furuset Løren Tonsenhagen Bryn Disen Bekkelaget Mortensrud Nordstrand Bogstad Bygdøy Grindbakken Lysejordet Godlia Lilleaker Vålerenga Korsvoll Munkerud Kjelsås Voksen Hasle Ekeberg Smestad Vinderen Rosenholm Slemdal Bestum Lilleborg Skøyen Maridalen Nedre Bekkelaget Ullevål Grefsen Sørkedalen Svendstuen Huseby Kampen Tåsen Nordpolen Kringsjå Skjønnhaug Vahl Lakkegata Bolteløkka Grunerløkka Sinsen Gamlebyen Møllergata Tøyen Øst Vest -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 87

214 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 54 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, prosent av samlet tildeling til pedagogiske formål, vist som prosentvis endring i tildeling for regnskapsåret 2013, alle ungdomsskoler Stasjonsfjellet Haugenstua Tokerud Ellingsrud Apalløkka Holmlia Bjørnholt Hauketo Haugerud Bjørnsletta Groruddalen Lofsrud Skullerud Skøyenåsen Øraker Fyrstikkalleen Nordseter Brannfjell Ris Hovseter Midtstuen Engebråten Nordberg Jordal Frydenberg Øst Vest -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% Figur 55 Effekt av å øke basisbeløp og endre kriteriemodell, prosent av samlet tildeling til pedagogiske formål, vist som prosentvis endring i tildeling for regnskapsåret 2013, alle kombinerte skoler Haugen Lindeberg Veitvet Oppsal Bøler Abildsø Rommen Bjøråsen Lambertseter Gran Høyenhall Karlsrud Linderud Kastellet Årvoll Majorstua Uranienborg Marienlyst Ruseløkka Sagene Bjølsen Ila Øst Vest -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% -10% -5% 0% 5% 10% Endring totalt Endring basisbeløp, elevsats og småskolesats Endring sosiodemografi 88

215 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Flere figurer knyttet til evalueringen Figur 56 Faktiske bevilgninger og estimerte kostnader ved spesialundervisning og tilpasset opplæring, kun skoler som ikke har spesialgrupper 250 mill. kr % -12% Estimat elevsats til spesialundervisning Sosiodemografisk tildeling Undervisningskostnad assistenter Undervisningskostnad spesialundervisning lærere Figur 57 Antall elever med spesialundervisning delt inn i antall timer spesialundervisning per år Antall elever med spes.und.timer per år Antall elever med >270 spes.und.timer per år Antall elever 110 Antall elever med 1-75 spes.und.timer per år Antall elever med spes.und.timer per år

216 Vinderen Stasjonsfjellet Skjønnhaug Stig Furuset Uranienborg Lilleborg Trasop Ullevål Bjølsen Slemdal Tiurleiken Veitvet Huseby Tveita Bjørndal Møllergata Sagene Høyenhall Fyrstikkalleen Haugenstua Høybråten Ris Ekeberg Majorstua Haugen Sinsen Tokerud Toppåsen Bjørnsletta Bogstad Svendstuen Svarttjern Ruseløkka Haugerud Lofsrud Grefsen Østensjø Bolteløkka Gran Ellingsrudåsen Klemetsrud Skøyen Frydenberg Tøyen Ammerud Grindbakken Trosterud Skøyenåsen Vålerenga Stovner Munkerud Holmlia Oppsal Mortensrud Lusetjern Bestum Midtstuen Lindeberg Godlia Nordstrand Ellingsrud Kampen Apalløkka Nordseter Lakkegata Bakås Lysejordet Årvoll Grorud Disen Bygdøy Nordberg Prinsdal Løren Ljan Tåsen Bekkelaget Brannfjell Lilleaker Øraker Jeriko Tonsenhagen Grunerløkka Manglerud Gamlebyen Vinderen Skjønnhaug Stasjonsfjellet Furuset Stig Uranienborg Lilleborg Trasop Bjølsen Ullevål Slemdal Tiurleiken Veitvet Huseby Tveita Bjørndal Møllergata Sagene Høyenhall Fyrstikkalleen Haugenstua Høybråten Ris Ekeberg Majorstua Haugen Sinsen Tokerud Trosterud Grindbakken Ammerud Tøyen Frydenberg Skøyen Klemetsrud Ellingsrudåsen Gran Bolteløkka Østensjø Grefsen Lofsrud Haugerud Ruseløkka Svarttjern Svendstuen Bogstad Bjørnsletta Toppåsen Nordseter Lakkegata Bakås Apalløkka Kampen Ellingsrud Nordstrand Godlia Lindeberg Midtstuen Mortensrud Lusetjern Bestum Oppsal Holmlia Munkerud Stovner Vålerenga Skøyenåsen Disen Grorud Årvoll Lysejordet Bygdøy Nordberg Prinsdal Løren Ljan Brannfjell Bekkelaget Tåsen Gamlebyen Grunerløkka Jeriko Lilleaker Manglerud Tonsenhagen Øraker Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 58 Andelen av elever med vedtak om spesialundervisning som har spesialundervisning i sju timer eller mer per uke ( ) 40% 30% 20% 10% 0% Vest Øst Figur 59 Andelen av elever med vedtak om spesialundervisning innenfor ulike timetallsgrupper ( ) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1-2 timer per uke 2-5 timer per uke 5-7 timer per uke 7 timer eller mer per uke 90

217 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Figur 60 Sosiodemografisk tildeling per vedtakselev for skoler uten spesialgrupper 2013 Figur 61 Sosiodemografisk tildeling per vedtakselev for skoler uten spesialgrupper Tusen kr Snitt: Ø 95 Maridalen Lofsrud Nordstrand Bjørndal Holmlia Bakås Tiurleiken Munkerud Apalløkka Årvoll Mortensrud Tokerud Ellingsrud Ammerud Bekkelaget Prinsdal Lusetjern Manglerud Klemetsrud Nordseter Tveita Oppsal Veitvet Lindeberg Stig Høyenhall Ljan Godlia Haugenstua Vålerenga Lilleborg Grefsen Gran Skøyenåsen Ellingsrudåsen Tonsenhagen Kampen Stovner Fyrstikkalleen Frydenberg Haugen Midtstuen Haugerud Trasop Grorud Skjønnhaug Toppåsen Ris Stasjonsfjellet Disen Svarttjern Løren Østensjø Sagene Brannfjell Lysejordet Ekeberg Grindbakken Trosterud Tåsen Høybråten Nordberg Bjølsen Svendstuen Bestum Øraker Bygdøy Skøyen Ruseløkka Majorstua Gamlebyen Slemdal Furuset Grunerløkka Lakkegata Sørkedalen Lilleaker Bogstad Tøyen Bolteløkka Møllergata Vinderen Huseby Ullevål Uranienborg Øst Vest Tusen kr Snitt: Ø 95 Maridalen Lofsrud Nordstrand Bjørndal Holmlia Bakås Tiurleiken Munkerud Apalløkka Årvoll Mortensrud Tokerud Ellingsrud Ammerud Bekkelaget Prinsdal Lusetjern Manglerud Klemetsrud Nordseter Tveita Oppsal Veitvet Lindeberg Stig Høyenhall Ljan Godlia Haugenstua Vålerenga Lilleborg Grefsen Gran Skøyenåsen Ellingsrudåsen Tonsenhagen Kampen Stovner Fyrstikkalleen Frydenberg Haugen Midtstuen Haugerud Trasop Grorud Skjønnhaug Toppåsen Ris Stasjonsfjellet Disen Svarttjern Løren Østensjø Sagene Brannfjell Lysejordet Ekeberg Grindbakken Trosterud Tåsen Høybråten Nordberg Bjølsen Svendstuen Bestum Øraker Bygdøy Skøyen Ruseløkka Majorstua Gamlebyen Slemdal Furuset Grunerløkka Lakkegata Sørkedalen Lilleaker Bogstad Tøyen Bolteløkka Møllergata Vinderen Huseby Ullevål Uranienborg Øst Vest Tusen kr Snitt: Ø 95 Maridalen Lofsrud Nordstrand Bjørndal Holmlia Bakås Tiurleiken Munkerud Apalløkka Årvoll Mortensrud Tokerud Ellingsrud Ammerud Bekkelaget Prinsdal Lusetjern Manglerud Klemetsrud Nordseter Tveita Oppsal Veitvet Lindeberg Stig Høyenhall Ljan Godlia Haugenstua Vålerenga Lilleborg Grefsen Gran Skøyenåsen Ellingsrudåsen Tonsenhagen Kampen Stovner Fyrstikkalleen Frydenberg Haugen Midtstuen Haugerud Trasop Grorud Skjønnhaug Toppåsen Ris Stasjonsfjellet Disen Svarttjern Løren Østensjø Sagene Brannfjell Lysejordet Ekeberg Grindbakken Trosterud Tåsen Høybråten Nordberg Bjølsen Svendstuen Bestum Øraker Bygdøy Skøyen Ruseløkka Majorstua Gamlebyen Slemdal Furuset Grunerløkka Lakkegata Sørkedalen Lilleaker Bogstad Tøyen Bolteløkka Møllergata Vinderen Huseby Ullevål Uranienborg Øst Vest Tusen kr Snitt: Ø 85 Løren Fyrstikkalleen Grorud Grindbakken Sagene Tåsen Frydenberg Bjølsen Nordberg Bygdøy Midtstuen Toppåsen Bolteløkka Bestum Furuset Ekeberg Bogstad Grunerløkka Majorstua Øraker Lakkegata Ruseløkka Tøyen Lilleaker Huseby Gamlebyen Sørkedalen Svendstuen Ullevål Skøyen Slemdal Uranienborg Vinderen Lilleborg Tveita Tonsenhagen Gran Disen Høybråten Stasjonsfjellet Skøyenåsen Godlia Lysejordet Stovner Veitvet Nordseter Trasop Haugerud Vålerenga Trosterud Ellingsrudåsen Ris Lusetjern Grefsen Haugen Østensjø Brannfjell Stig Munkerud Ljan Tokerud Prinsdal Høyenhall Oppsal Apalløkka Lindeberg Manglerud Ammerud Ellingsrud Svarttjern Bakås Bekkelaget Haugenstua Bjørndal Årvoll Tiurleiken Lofsrud Mortensrud Jeriko Maridalen Holmlia Klemetsrud Nordstrand Øst Vest Tusen kr Snitt: Ø 85 Løren Fyrstikkalleen Grorud Grindbakken Sagene Tåsen Frydenberg Bjølsen Nordberg Bygdøy Midtstuen Toppåsen Bolteløkka Bestum Furuset Ekeberg Bogstad Grunerløkka Majorstua Øraker Lakkegata Ruseløkka Tøyen Lilleaker Huseby Gamlebyen Sørkedalen Svendstuen Ullevål Skøyen Slemdal Uranienborg Vinderen Lilleborg Tveita Tonsenhagen Gran Disen Høybråten Stasjonsfjellet Skøyenåsen Godlia Lysejordet Stovner Veitvet Nordseter Trasop Haugerud Vålerenga Trosterud Ellingsrudåsen Ris Lusetjern Grefsen Haugen Østensjø Brannfjell Stig Munkerud Ljan Tokerud Prinsdal Høyenhall Oppsal Apalløkka Lindeberg Manglerud Ammerud Ellingsrud Svarttjern Bakås Bekkelaget Haugenstua Bjørndal Årvoll Tiurleiken Lofsrud Mortensrud Jeriko Maridalen Holmlia Klemetsrud Nordstrand Øst Vest Tusen kr Snitt: Ø 85 Løren Fyrstikkalleen Grorud Grindbakken Sagene Tåsen Frydenberg Bjølsen Nordberg Bygdøy Midtstuen Toppåsen Bolteløkka Bestum Furuset Ekeberg Bogstad Grunerløkka Majorstua Øraker Lakkegata Ruseløkka Tøyen Lilleaker Huseby Gamlebyen Sørkedalen Svendstuen Ullevål Skøyen Slemdal Uranienborg Vinderen Lilleborg Tveita Tonsenhagen Gran Disen Høybråten Stasjonsfjellet Skøyenåsen Godlia Lysejordet Stovner Veitvet Nordseter Trasop Haugerud Vålerenga Trosterud Ellingsrudåsen Ris Lusetjern Grefsen Haugen Østensjø Brannfjell Stig Munkerud Ljan Tokerud Prinsdal Høyenhall Oppsal Apalløkka Lindeberg Manglerud Ammerud Ellingsrud Svarttjern Bakås Bekkelaget Haugenstua Bjørndal Årvoll Tiurleiken Lofsrud Mortensrud Jeriko Maridalen Holmlia Klemetsrud Nordstrand Øst Vest

218 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar Figur 62 Sosiodemografisk tildeling per vedtakselev for skoler uten spesialgrupper 2011 Figur 63 Sosiodemografisk tildeling per vedtakselev for skoler uten spesialgrupper Snitt: Ø 74 Midtstuen Godlia Grorud Lysejordet Grindbakken Tåsen Nordberg Sagene Ris Bygdøy Svendstuen Bolteløkka Øraker Ekeberg Bjølsen Trasop Ruseløkka Bogstad Grunerløkka Løren Bestum Lakkegata Ullevål Gamlebyen Uranienborg Lilleaker Huseby Slemdal Vinderen Toppåsen Tøyen Skøyen Sørkedalen Bekkelaget Tonsenhagen Stig Furuset Apalløkka Østensjø Disen Veitvet Tveita Nordseter Haugerud Fyrstikkalleen Lilleborg Vålerenga Prinsdal Oppsal Grefsen Høyenhall Ammerud Manglerud Årvoll Lusetjern Bjørndal Tiurleiken Skøyenåsen Ljan Tusen kr Gran Brannfjell Haugenstua Stasjonsfjellet Ellingsrud Tokerud Munkerud Haugen Holmlia Mortensrud Trosterud Svarttjern Ellingsrudåsen Høybråten Lofsrud Lindeberg Bakås Klemetsrud Maridalen Nordstrand Jeriko Stovner Øst Vest Snitt: Ø 74 Midtstuen Godlia Grorud Lysejordet Grindbakken Tåsen Nordberg Sagene Ris Bygdøy Svendstuen Bolteløkka Øraker Ekeberg Bjølsen Trasop Ruseløkka Bogstad Grunerløkka Løren Bestum Lakkegata Ullevål Gamlebyen Uranienborg Lilleaker Huseby Slemdal Vinderen Toppåsen Tøyen Skøyen Sørkedalen Bekkelaget Tonsenhagen Stig Furuset Apalløkka Østensjø Disen Veitvet Tveita Nordseter Haugerud Fyrstikkalleen Lilleborg Vålerenga Prinsdal Oppsal Grefsen Høyenhall Ammerud Manglerud Årvoll Lusetjern Bjørndal Tiurleiken Skøyenåsen Ljan Tusen kr Gran Brannfjell Haugenstua Stasjonsfjellet Ellingsrud Tokerud Munkerud Haugen Holmlia Mortensrud Trosterud Svarttjern Ellingsrudåsen Høybråten Lofsrud Lindeberg Bakås Klemetsrud Maridalen Nordstrand Jeriko Stovner Øst Vest Snitt: Ø 74 Midtstuen Godlia Grorud Lysejordet Grindbakken Tåsen Nordberg Sagene Ris Bygdøy Svendstuen Bolteløkka Øraker Ekeberg Bjølsen Trasop Ruseløkka Bogstad Grunerløkka Løren Bestum Lakkegata Ullevål Gamlebyen Uranienborg Lilleaker Huseby Slemdal Vinderen Toppåsen Tøyen Skøyen Sørkedalen Bekkelaget Tonsenhagen Stig Furuset Apalløkka Østensjø Disen Veitvet Tveita Nordseter Haugerud Fyrstikkalleen Lilleborg Vålerenga Prinsdal Oppsal Grefsen Høyenhall Ammerud Manglerud Årvoll Lusetjern Bjørndal Tiurleiken Skøyenåsen Ljan Tusen kr Gran Brannfjell Haugenstua Stasjonsfjellet Ellingsrud Tokerud Munkerud Haugen Holmlia Mortensrud Trosterud Svarttjern Ellingsrudåsen Høybråten Lofsrud Lindeberg Bakås Klemetsrud Maridalen Nordstrand Jeriko Stovner Øst Vest Snitt: Ø 74 Midtstuen Godlia Grorud Lysejordet Grindbakken Tåsen Nordberg Sagene Ris Bygdøy Svendstuen Bolteløkka Øraker Ekeberg Bjølsen Trasop Ruseløkka Bogstad Grunerløkka Løren Bestum Lakkegata Ullevål Gamlebyen Uranienborg Lilleaker Huseby Slemdal Vinderen Toppåsen Tøyen Skøyen Sørkedalen Bekkelaget Tonsenhagen Stig Furuset Apalløkka Østensjø Disen Veitvet Tveita Nordseter Haugerud Fyrstikkalleen Lilleborg Vålerenga Prinsdal Oppsal Grefsen Høyenhall Ammerud Manglerud Årvoll Lusetjern Bjørndal Tiurleiken Skøyenåsen Ljan Tusen kr Gran Brannfjell Haugenstua Stasjonsfjellet Ellingsrud Tokerud Munkerud Haugen Holmlia Mortensrud Trosterud Svarttjern Ellingsrudåsen Høybråten Lofsrud Lindeberg Bakås Klemetsrud Maridalen Nordstrand Jeriko Stovner Øst Vest Snitt: Ø 81 Svarttjern Øraker Disen Løren Uranienborg Bjølsen Svendstuen Midtstuen Bestum Tåsen Sinsen Lilleborg Bolteløkka Tiurleiken Skøyen Ruseløkka Slemdal Huseby Apalløkka Toppåsen Lilleaker Ris Lakkegata Trasop Gamlebyen Tøyen Ullevål Bogstad Sagene Sørkedalen Ekeberg Grunerløkka Vinderen Lysejordet Munkerud Nordseter Ammerud Godlia Bjørndal Tonsenhagen Manglerud Bygdøy Grindbakken Nordberg Veitvet Haugerud Grorud Vålerenga Bekkelaget Klemetsrud Prinsdal Høyenhall Oppsal Tveita Ellingsrud Årvoll Stasjonsfjellet Stig Skøyenåsen Tusen kr Østensjø Mortensrud Bjørnsletta Grefsen Lusetjern Lindeberg Tokerud Gran Brannfjell Ljan Holmlia Trosterud Furuset Bakås Ellingsrudåsen Stovner Høybråten Haugenstua Haugen Nordstrand Maridalen Lofsrud Øst Vest Snitt: Ø 81 Svarttjern Øraker Disen Løren Uranienborg Bjølsen Svendstuen Midtstuen Bestum Tåsen Sinsen Lilleborg Bolteløkka Tiurleiken Skøyen Ruseløkka Slemdal Huseby Apalløkka Toppåsen Lilleaker Ris Lakkegata Trasop Gamlebyen Tøyen Ullevål Bogstad Sagene Sørkedalen Ekeberg Grunerløkka Vinderen Lysejordet Munkerud Nordseter Ammerud Godlia Bjørndal Tonsenhagen Manglerud Bygdøy Grindbakken Nordberg Veitvet Haugerud Grorud Vålerenga Bekkelaget Klemetsrud Prinsdal Høyenhall Oppsal Tveita Ellingsrud Årvoll Stasjonsfjellet Stig Skøyenåsen Tusen kr Østensjø Mortensrud Bjørnsletta Grefsen Lusetjern Lindeberg Tokerud Gran Brannfjell Ljan Holmlia Trosterud Furuset Bakås Ellingsrudåsen Stovner Høybråten Haugenstua Haugen Nordstrand Maridalen Lofsrud Øst Vest Snitt: Ø 81 Svarttjern Øraker Disen Løren Uranienborg Bjølsen Svendstuen Midtstuen Bestum Tåsen Sinsen Lilleborg Bolteløkka Tiurleiken Skøyen Ruseløkka Slemdal Huseby Apalløkka Toppåsen Lilleaker Ris Lakkegata Trasop Gamlebyen Tøyen Ullevål Bogstad Sagene Sørkedalen Ekeberg Grunerløkka Vinderen Lysejordet Munkerud Nordseter Ammerud Godlia Bjørndal Tonsenhagen Manglerud Bygdøy Grindbakken Nordberg Veitvet Haugerud Grorud Vålerenga Bekkelaget Klemetsrud Prinsdal Høyenhall Oppsal Tveita Ellingsrud Årvoll Stasjonsfjellet Stig Skøyenåsen Tusen kr Østensjø Mortensrud Bjørnsletta Grefsen Lusetjern Lindeberg Tokerud Gran Brannfjell Ljan Holmlia Trosterud Furuset Bakås Ellingsrudåsen Stovner Høybråten Haugenstua Haugen Nordstrand Maridalen Lofsrud Øst Vest Snitt: Ø 81 Svarttjern Øraker Disen Løren Uranienborg Bjølsen Svendstuen Midtstuen Bestum Tåsen Sinsen Lilleborg Bolteløkka Tiurleiken Skøyen Ruseløkka Slemdal Huseby Apalløkka Toppåsen Lilleaker Ris Lakkegata Trasop Gamlebyen Tøyen Ullevål Bogstad Sagene Sørkedalen Ekeberg Grunerløkka Vinderen Lysejordet Munkerud Nordseter Ammerud Godlia Bjørndal Tonsenhagen Manglerud Bygdøy Grindbakken Nordberg Veitvet Haugerud Grorud Vålerenga Bekkelaget Klemetsrud Prinsdal Høyenhall Oppsal Tveita Ellingsrud Årvoll Stasjonsfjellet Stig Skøyenåsen Tusen kr Østensjø Mortensrud Bjørnsletta Grefsen Lusetjern Lindeberg Tokerud Gran Brannfjell Ljan Holmlia Trosterud Furuset Bakås Ellingsrudåsen Stovner Høybråten Haugenstua Haugen Nordstrand Maridalen Lofsrud Øst Vest

219 Deloitte Evaluering av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen Januar 2014 Figur 64 Endring i tildeling 52 i forhold til tildeling året før, (størst variasjon fra år til år for skolene til venstre) 30 % 20 % 10 % 0 % -10 % -20 % Endring Endring Endring Endring Endring Endring Sinsen Bjørnsletta Tøyen Bjølsen Vahl Skjønnhaug Svarttjern Skullerud Lusetjern Vestli Lakkegata Holmlia Haugerud Trosterud Tiurleiken Toppåsen Ellingsrud Bogstad Seterbråten Bjørnholt Hasle Jordal Furuset Lilleborg Nordtvet Møllergata Tveita Løren Nedre Bekkelaget Mortensrud Prinsdal Hovseter Nordseter Gamlebyen Haugenstua Apalløkka Tokerud Stig Jeriko Oppsal Slemdal Brannfjell Rustad Ila Stasjonsfjellet Ekeberg Vinderen Groruddalen Majorstua Skøyenåsen Grunerløkka Bolteløkka Grindbakken Ris Maridalen Hallagerbakken Hauketo Voksen Lofsrud Rødtvet Bestum Ammerud Smestad Klemetsrud Ruseløkka Rosenholm Bjørndal Kringsjå Lysejordet Bygdøy Linderud Haugen Sagene Grorud Kastellet Bjøråsen Kjelsås Uranienborg Nøklevann Karlsrud Engebråten Manglerud Tåsen Gran Ullevål Lindeberg Midtstuen Stovner Rommen Veitvet Munkerud Svendstuen Vålerenga Bryn Årvoll Huseby Nordstrand Tonsenhagen Ellingsrudåsen Disen Lutvann Lilleaker Nordberg Ljan Kampen Bøler Trasop Høybråten Godlia Skøyen Lambertseter Korsvoll Stenbråten Abildsø Øraker Østensjø Grefsen Marienlyst Høyenhall Bakås Bekkelaget Endring Endring Endring Endring Endring Endring Kun basisbeløp, elevsats, språk- og sosiodemografiske tildelinger er tatt med når variasjonen i tildeling fra år til år vurderes 93

220

221

222 Fra: Postmottak Bymiljøetaten Sendt: 5. februar :32 Til: 'Stig Fallingen'; 'Cedric Cornell'; 'Per Olav Hetland'; 'Fritjof C. Krogvold'; 'Trond Bardalen'; 'Petter Hatlem'; 'Fredrik Stensrud'; 'Joakim Henrik Wang'; 'Sentralt Ungdomsråd [SUR'; PBE Postmottak; Postmottak Bydel Alna; postmottak KUL; Postmottak; Postmottak EBY; Postmottak BSH; Hovedsentralbord Utdanningsetaten; Postmottak ADM; BBJ Postmottak; POSTMOTTAK; Postmottak Bydel Frogner; BUN-Postmottak; BVA-Postmottak; Postmottak; Postmottak Bydel østensjø; Postmottak; Postmottak Undervisningsbygg; POSTMOTTAK BGA; Postmottak Grorud; POSTMOTTAK; Postmottak; 'Bærum kommune'; 'Oslo Idrettskrets'; HEL-Postmottak Kopi: Postmottak BYR Emne: 12/ Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg Vedlegg: Høring vedrørende plan for skate-tilbud og anlegg.pdf; Vedlegg 1 Skateplan.docx _1_1.pdf; Vedlegg 2 skateanlegg.pdf _1_1.pdf Vedlagt følger brev fra Bymiljøetaten. Brevet sendes elektronisk og skal betraktes som et originalt dokument. Papirdokumenter vil ikke bli ettersendt. Oversendelsesbrevet er i PDF-format, mens enkelte vedlegg kan være i andre formater. Programmer for PDF-leser kan lastes ned gratis fra internett (for eksempel Med vennlig hilsen Bymiljøetaten Oslo kommune Sentralbord: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

223

224

225

226

227

228

229 Oslo kommune Bymiljøetaten Se mottakerliste Dato: Deres ref.: Vår ref.: 12/ Saksbeh.: Mats A. Larsen Org. enhet: Seksjon for idrett og grønnstruktur Arkivkode: 565 HØRING VEDRØRENDE PLAN FOR SKATE-TILBUD OG ANLEGG Bymiljøetaten har, på oppdrag fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, laget utkast til plan for skatetilbud og anlegg i Oslo. Planen er utarbeidet i dialog med skatemiljø og bydelene i Oslo. For å sikre innhold og forslag til nye anlegg og områder for skateboard er vi bedt om å sende planene på høring for uttalelser fra aktuelle interessenter. Materialet som sendes på høring omfatter et utkast til plan for skatetilbud og anlegg i Oslo med vedlegg. Eventuelle innspill anmodes sendt til postmottak@bym.oslo.kommune.no med saksreferanse (12/ ) innen 6 uker fra brevets dato. Med vennlig hilsen Gunhild Bøgseth Seksjonssjef Godkjent elektronisk Mats A. Larsen Avdelingsarkitekt II Kopi til: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Vedlegg: 2 Bymiljøetaten Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Hollendergata 5 Telefaks: Org.nr: NO Postadresse: Postboks 9336 Grønland E-post: postmottak@bym.oslo.kommune.no 0135 OSLO Internett:

230 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Plan- og Boks 364 Sentrum 0102 OSLO bygningsetaten Bydel Alna Pb 116, Furuset 1051 OSLO Kulturetaten Postboks 1453 Vika 0116 OSLO Bydel Søndre Postboks 180 Holmlia 1203 OSLO Nordstrand Eiendoms- og Postboks OSLO byfornyelsesetaten Sentrum Bydel St. Hanshaugen Pb 6999 St. Olavs 0130 OSLO plass Utdanningsetaten Postboks OSLO Etterstad Bydel Gamle Oslo Postboks OSLO Grønland Bydel Bjerke Postboks 13 Økern 0508 OSLO Bydel Stovner Karl Fossums vei OSLO Bydel Frogner Postboks 2400 Solli 0201 OSLO Bydel Ullern Postboks 43, Skøyen 0212 OSLO Bydel Vestre Aker Sørkedalsveien 150 b 0754 OSLO Oslo Havn KF Pb 230 Sentrum 0103 OSLO Bydel Østensjø Postboks OSLO Manglerud Bydel Nordre Aker Postboks OSLO Nydalen Undervisningsbygg Postboks OSLO Oslo KF Etterstad Bydel Grünerløkka Postboks OSLO Grünerløkka Bydel Grorud Ammerudveien OSLO Bydel Sagene Thorvald Meyers gate 0555 OSLO 7 Bydel Nordstrand Postboks OSLO Nordstrand Bærum kommune 1304 SANDVIKA Helseetaten Postboks 30 Sentrum 0101 OSLO Arena Bekkestua Stig Fallingen Grünerløkka Magnus Drogset Skateboardklubb Norges Downhill Cedric Cornell Skateboard Forbund [NDSF] Norsk Organisasjon Per Olav Hetland for Rullebrett [NORB] Skatelogic Fritjof C. Krogvold Nøstedhallen Trond Bardalen Oslo Petter Hatlem Skateboardforening [OSF] Pinto Armada Fredrik Stensrud RulleJordal Joakim Henrik Wang 2

231 Sentralt Ungdomsråd [SUR] Oslo Idrettskrets Ekebergveien OSLO Gamlebyen Sport og Fritid Aalto Braveboy St. Halvards gate 1 C 0192 OSLO 3

232 Utkast til plan for skateboard-tilbud og anlegg i Oslo

233 Side 2 Saksfremstilling: Skating er en idrett i vekst. I en rekke byer det er naturlig å sammenligne med er det etablert flere og bedre skateboardanlegg enn i Oslo. Det antas at det er ca skatere i Oslo i dag. Skaterne møtes ofte på tvers av kjønn, alder, bakgrunn, kultur og sosial status. Miljøet er preget av toleranse og samhold hvor de møtes for å skate sammen. Skating er en urban aktivitet som har tette bånd til kultur, mote, musikk og trender. Om planen Plan for skateboard-tilbud og -anlegg i Oslo er utarbeidet på bakgrunn av dialog med bydeler, skateklubber og skatemiljøer i Oslo. I forbindelse med arbeidet for ny skatehall på Voldsløkka er det utarbeidet en behovsplan som også har vært viktig som grunnlag for arbeidet. Intensjonen med planen er å: - sette lys på dagens situasjon for skatere i Oslo - legge grunnlaget for et videre arbeid for å finne aktuelle og realistiske lokaliseringer av skateanlegg - sikre et helårstilbud for både topp og bredde - sikre kreative, gode anlegg som er laget for brukerne og bidrar til å sette Oslo på kartet på en ny måte Som vedlegg til planen er det vist hvordan skateanlegg kan utvikles for ulike brukergrupper og på ulike steder i byen. Det er eksemplifisert ulike typer skateanlegg og vist hvordan ulike anleggstyper kan utformes på gitte områder (vedlegg 1). Eksemplene er ikke definert som prioriterte prosjekter men ment til å synliggjøre hvordan anlegg kan utformes. Valgte områder er Vollebekk, Marselisgate ved Kuba, Filipstad og Korketrekkeren. Det er i forbindelse med planarbeidet åpnet for at interesserte kan melde inn behov og hvilke anlegg de ønsker seg på Bymiljøetatens sosiale nyhetsrom. Forslag som er kommet inn fremkommer i tabell 3. I byrådssak 235/13 - Plan for idrett og friluftsliv i Oslo er skatehall på Voldsløkka et av de høyest prioritert anlegg i handlingsprogrammet. I tillegg fremgår det av handlingsprogrammet flere anlegg som er ønsket prioritert i planperioden. Dette fremgår i tabell 3. Historikk og status På 50-tallet begynte noen å sette rulleskøytehjul på planker i California. Brettene ble satt i produksjon, og aktiviteten gikk også under navn som sidewalk surfing eller skurfing. De første konkurransene ble arrangert på tallet, og besto av gymnastiske turnøvelser med blant annet piruetter og håndstående. På 70-tallet i USA startet to gutter en gruppe kalt Z-boys. Sammen oppdaget de nye steder hvor man kunne skate. Etter hvert som bakkekjøring og street-skating var utprøvd fikk de øynene oppe for badebassengene i det velstående nabolaget. De egnet seg til å rulle i, og i Hollywood var det mange bassenger å ta av. Asfalt surferne fant derfor veien fra gatene og ned i "pools", fortrinnsvis i folketomme hager. På samme tid i Norge ble det vedtatt totalforbud for skating. Forbudet varte fra 1978 til 1989, og det var ikke lov til å selge, kjøpe, eller stå på skateboard. Norge var det eneste landet i verden som hadde et slikt forbud. Trolig førte forbudet til at utviklingen av skateboard som aktivitet ble satt kraftig tilbake, selv om flere trosset forbudet. Norge har i dag en interesseorganisasjon, Norsk Organisasjon for Rullebrett (NORB), som jobber for å tilrettelegge for rullebrett over hele landet. NORB arrangerer årlig NM i skateboard. Organisasjonen som også bidrar til byggeveiledning for baner i betong og trevirke, sorterer under Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner.

234 Side 3 Skating er i all hovedsak en egenorganisert aktivitet. Det er derfor vanskelig å anslå eksakt hvor mange skatere som finnes på landsbasis og i Oslo. Norsk Organisasjon for Rullebrett anslår at det er ca skatere i landet. Resultatet fra Barn og ungdomsundersøkelsen (MMI 2011) viser derimot at det sannsynligvis er rundt barn og unge som skater rundt om i landet. I Oslo er det i dag ca personer som driver med en eller annen form for skating. Det er en stadig økende oppmerksomhet rundt skatingens utvikling og popularitet, og byen har et økende behov for å kunne tilby gode områder og anlegg for skating. Skateren kjennetegn og organisering Skaterne er en sammensatt gruppe som møtes på tvers av alder, kjønn, sosial status og bosted. Skaterne ser gjerne på seg selv som individualister som søker sammen for å drive felles aktivitet. De beskriver en kultur og et miljø med vennskap, toleranse og likeverd. Innen miljøet forgreiner det seg egne kulturer og spesialdisipliner. Det kan tyde på at mange skatere finner seg bedre til rette i dette miljøet enn innen for et organisert og mer tradisjonelt idretts- eller organisasjonsmiljø. Det er en overvekt av gutter som skater, men erfaringer fra Malmø viser at en bevisst satsing fører til flere aktive jenter. Utviklingen av skateboard kan sammenlignes med utviklingen av snowboard for en del år siden. Sammen med aktivitetens vekst og publisitet vokser det frem nye disipliner og behov. Fra å være en egenorganisert aktivitet har skateboard blitt en aktivitet hvor vi kan vente oss flere konkurranseutøvere og nye grener. Det finnes i dag utøvere som reiser verden rundt og konkurrerer i ulike skateboard- og longboardkonkurranser. NORB er ikke en del av Norges Idrettsforbund og har frem til i dag tatt avstand fra å involvere skating i OL. Det er likevel mye som tyder på at deler av det internasjonale og norske skateboardmiljøet jobber for at skating skal tas opp som en olympisk gren. Utviklingen er trolig en naturlig konsekvens av at det har etablert seg et elite-/ konkurransenivå som fremtvinger nye og andre konkurranseformer også innen skateboard. For å kunne delta med utøvere i et fremtidig OL forutsettes det at Norge søker om å få skateboard godkjent som idrettsgren / særforbund i Norges Idrettsforbund (NIF). Om skateboard blir en OL gren vil det få konsekvenser for både organisering av aktiviteten og krav til anlegg i årene som kommer. Anlegg og disipliner Anlegg for skating kan grovt deles inne i tre hovedkategorier: streetskating, bueskating og longboard. Anleggstypene er beskrevet nedenfor og er også omtalt og visualisert i vedlegget, utarbeidet av Link Arkitektur. Tabell 1. Beskrivelse av skating inndelt i hovedkategorier Kategorier 1.Streetskating 2. Bueskating Kjennetegn - Horisontale flater i flere nivåer bundet sammen med hellende flater, krumme flater, trapper, store blokker og lave gelender - Generelt er streetanlegg et imitert gatelandskap - Elementene kan minne om ordinære handikapramper, lave sittebenker, gelender, trapper og lignende - Anleggene er relativt rettlinjet i formen og sammensatt av mange ulike enkeltelementer 1. Bowl

235 Side 4 - Horisontale flater som er forbundet med krumme og dobbeltkrumme flater - Identifiseres av runde og organiske former - Kan ligne et gigantisk badekar 2. Microramp - Består av to enkeltkrumme flater på hver side av en horisontal bunnseksjon - Lav høyde 3. Miniramp - Består av to enkeltkrumme flater på hver side av en horisontal bunnseksjon - Noe høyere enn microramp 4. Vertramp - Består av to enkeltkrumme flater på hver side av en horisontal bunnseksjon - Relativt store ramper med en høyde fra bunn til topp på rundt 4,5 m - Vertramp har fått sitt navn på grunn av at den øvre delen er vertikal. - Muliggjør høye svev og luftige tricks som krever erfaring og mot Flowanlegg - Mellomting av bowl og street - Runde, organiske former, men har lavere og slakere krumme flater - Kan minne om et månelandskap - Elementer av flowanlegg kan med fordel kombineres med streetanlegg Snakerun - langtrukne smale anlegg med sideflater som i hovedsak består av buer - Kan minne om vannsklier i et badeanlegg, men med slakere helning. - Anleggstype som hører hjemme ute i terrenget og sjelden i skatehall Megaramp - Store hopp som gjerne ender i en stor quarter (halv rampe eller en fjerdedels sirkel) - Krever stor plass. Fullskala megaramp er ikke vanlig innendørs - Finnes nedskalerte versjoner, minimega, i noen haller. Landingen kan da være en foampit som er en grop fylt med skumgummi 3. Longboard - Downhill, slalom, sliding og dancing beskrevet nedenfor Det antas at ca % av skaterne i Norge primært kjører street og at de resterende % i hovedsak foretrekker buer. Det er liten tradisjon for å bygge anlegg for bueskating i Norge. Noen skater både buer og street, men mange holder seg i stor grad til en av grenene. Det er ofte de samme som bruker bowl og miniramp, men om de får valget vil de trolig foretrekke en bowl. En miniramp kan etableres som et mer økonomisk og mindre plasskrevende alternativ til en bowl, men byr ikke på samme utfordringer og varierte kjøremønster. En microramp er litt mindre enn en miniramp. Disse rampene er egnet for de aller minste, og brukes til å øve inn nye tricks i eller for oppvarming i starten av en økt. For å nå aktive på ulike nivå bør Oslo ta sikte på å etablere helårsanlegg for street, bueskating og longboard og tilby et variert utvalg av anleggstyper. Longboard Downhill (DH) er longboardings svar på utfor. Mange kjører i dag longboard for å komme seg fra et sted til et annet, i tillegg til at de kjører bakker og trener svinger. For de mest aktive handler det om å kjøre fort, gjerne hastigheter mellom 70 og 100 km/ time, og konkurransene består som oftest av 4- manns heat. Slalom på longboard foregår oftest på bakker med svak helling og god asfalt. Sliding er en teknisk variant av loangboarding hvor man fokuserer på å gjøre triks ved hjelp av at hjulene mister grepet. Man bruker gjerne slidehansker for kunne flytte kroppsvekten bort fra brettet eller til å støtte seg på. Dansing er en egen sjanger innen longboarding og fokuset er på tekniske triks hvor man gjerne hopper, spretter, snutter og går på brettet. Forholdsvis lange og fleksende brett brukes som regel til å danse. Byrom for skating et byutviklingsperspektiv Flere steder tar man i dag i bruk skateanlegg som en ny og leken inngang til nye utviklingsområder. Gater kombineres med aktiviteter. Det finnes gode eksempler på slike anlegg i byer som København, Barcelona, Esperantoplassen i Göteborg, Rabalderparken i Roskilde og Stapelbädssparken i Malmø. Det er ikke er et mål å ha skateanlegg i alle områder i byen, men små grep vil i bybilde kunne gi store effekter på tilbudet til skaterne og andre

236 Side 5 aktive. Det blir viktig å finne en balanse mellom innendørsanlegg, noen større utendørsanlegg og skatespotter som ubevisst eller bevisst blir plassert i bybildet. Skating som fenomen og kultur kan bidra til å skape kreative og levende byrom. Det er også ønskelig at man i et byutviklingsperspektiv benytter anledningen til å tenke tilrettelegging for aktivitet og flere brukergrupper, spesielt knyttet til plassering av aktvitetsområder, materialvalg etc. Krav til anleggene For å sikre gode investeringer når det bygges nye skateanlegg er det ønskelig å ha fokus på medvirkning og gode valg både i planleggings- og byggefasen. Anleggene skal være tidsriktige og fremtidsrettet og det skal sikres at fagpersoner med kompetanse og erfaringer fra denne type anlegg er med i investeringsprosessen og spesielt i byggefasen. Det er også nødvendig å ha fokus på at flere av anleggene som bygges bør være fleksible, kunne videreutvikles eller bygges om. Anleggssituasjonene i Oslo Oslo mangler en fullskala skatepark og byen har et langt dårligere skatetilbud enn andre land og byer som det er naturlig å sammenligne seg med. Det finnes få skateanlegg som kan defineres som tilfredsstillende og som bidrar til å dekke behovet til byens skatere. Til sammenlikning finnes det flere store anlegg både utendørs og innendørs i Stockholm, København og i mindre byer i Skandinavia. Også i Norge er det bygget eller det planlegges bygging av større skateanlegg i perioden Gode eksempler på dette er Moss, Stavanger, Larvik, Drammen og Tønsberg. Bydel Stovner har i dag en mindre innendørs skatehall, Haugenhallen. Bydelen jobber nå for å få bygd en ny og større skatehall på et nytt område og leverer høsten 2013 en konseptvalgutredning (KVU) hvor ny hall utredes. Foruten Haugenhallen er det nærmeste innendørstilbudet for ungdom i Oslo Arena Bekkestua i Bærum kommune. Denne har ca årlig besøkende. Fordelt på 312 åpne dager i året gir dette et besøkstall på ca. 320 per dag. Manglende og lite tilfredsstillende tilbud til skatere i Oslo er en av grunnene til det høye besøkstallet. Ungdomstjenesten i Bærum opplever så stor pågang at tilbudet må begrenses. Nøstedhallen i Drammen selger årlig ca billetter i skatehallen. Fordelt på 126 åpne dager gir dette et besøkstall per dag på ca. 70, hvorav 5-10 typisk er fra Oslo. Haugenhallen har rundt besøkende hvert år. Utendørsanlegget på Jordal ble sommeren 2013 oppgradert med ombygging og nytt dekke. Oppgraderingen kom som et resultat av bevilgning til Jordal skatepark i Anlegget sto ferdig til norgesmesterskapet NORB NM på Jordal i august og arrangementet ble en suksess. NORB-NM er arrangert åtte ganger i Oslo. De fleste ganger i delvis provisoriske anlegg eller i anlegg som i dag er nedlagt. Det finnes også en del gode, mindre skatespots - anlegg og ramper - rundt i Oslo, blant annet på Torshov, Marienlyst, Vika og i Gamlebyen. De fleste anleggene er «spots 5», dvs. mindre arealer med innslag av trappeanlegg, hageanlegg, gatemøbler o.l. Fyrstikkalleen skole og Rådhuset er eksempler på denne type spots. Rådhuset og rådhustrappa blir av mange sett på som et av landets mest legendariske streetspots og er en yndet møteplass for små og store skatere. Området ligger på solsiden, består av trapper med alt fra to til åtte trappetrinn, rekkverk, benker, marmor-underlag og "gress gaps. Skating her har vært omdiskutert. 5 Spots eller skatespott er små anleggsdeler, en benk, rekkverk eller annet element som benyttes til skating. Driftsmodeller og kostnader Driftsmodeller

237 Side 6 Skateanlegg i Oslo blir i all hovedsak driftet av kommunen, enten av bydeler, Bymiljøetaten eller Undervisningsbygg Oslo KF ved anlegg knyttet til skoler. Fremtidige driftsmodeller vil avhenge av anleggets beliggenhet og størrelse. Generelt er det ønskelig å se på ulike driftsmodeller og hvordan valg av driftsmodeller kan sikre et godt vedlikehold av anleggene. På enkelte anlegg, som på Jordal, vil det være naturlig å inngå driftsavtaler med skateklubber. I Bærum kommune har man lagt skatehallen inn under kommunens ungdomstjeneste. Daglig drift og vedlikehold blir ivaretatt av heltidsansatte som dermed ivaretar anleggene, samtidig som de har en definert rolle i miljø- og ungdomsarbeidet i kommunen. Eksempelet viser at det finnes en rekke måter å håndtere driften på. Valg av driftsmodeller må derfor vurderes opp mot gjeldende regelverk og definerte mål med investeringen. Når nye anlegg bygges bør det i hvert tilfelle vurderes hva som vil være den mest effektive driftsformen. Det er spesielt ønskelig å se på hvordan driften av ny skatehall på Voldsløkka skal ivaretas. Valg av driftsform bør gå inn som en del av detaljprosjekteringen av hallen. Kostnader Kostnader knyttet til bygging av et skateanlegg vil avhenge av anleggsstørrelse og anleggstype, men også av hvilke materiale det velges å bygge i. Kostnaden for anlegg som støpes i betong vil følge pris / m 3 på betong. Eksempelvis vil en betongpark som visualisert i eksemplet på Filipstad ha en kostnad på ca. 25 mill kroner, forutsatt en størrelse på ca m 2. Generelt skal etablering av nye anlegg følge investeringsregimet i Oslo og kostnader for hvert enkelt anlegg vil fremkomme som et resultat av denne prosessen. Selv små anleggselementer kan gi stor aktivitet, og prioritering av anlegg bør hele tiden gjøres i dialog med skatemiljøet. Innenfor skatemiljøet har man hva man kaller DIY culture - Do it yourself kulturen innebærer at skaterne selv går inn for å bygge anleggene. Det bør vurderes om det er mulig å få til et slikt samarbeid med skatemiljøet i årene fremover. Spillemidler Som ved etablering av andre anlegg til idrett og fysisk aktivitet er det mulig å søke om tilskudd fra spillemiddelordningen, enten i form av tilskudd til nærmiljøanlegg eller ordinære idrettsanlegg. De ulike tilskuddene stiller ulike krav til innhold, bruk og drift av anleggene. Ved etablering av nye anlegg eller rehabilitering av eksisterende anlegg, gjøres en vurdering av mulig spillemiddelandel i finansieringsplanen. Holdninger og grensesnitt mot andre grupper Holdninger og sikkerhet Skateboard og longboard vil, som for mange andre idretter, bety risiko for fall og skader. I tillegg til faremomenter i aktivitet på anleggene, er skaterne generelt utsatt i trafikksituasjoner, ved dårlig vedlikeholdte veier, ramper etc. Tilbakemeldinger fra miljøet viser likevel at det er få skader generelt, og få alvorlige skader blant de aktive. Skatere må lære seg å falle for å utvikle ferdighetene sine, og er avhengig av å finne balanse mellom beskyttelse og berøvelse av bevegelse. Innad i skatemiljøet jobbes det aktivt for at skaterne skal ha en bevisst holdning til bruk av hjelm og nødvendig sikkerhetsutstyr. En regulering eller et påbud er i dag ikke aktuelt, men enkelte innendørsanlegg har valgt å stille krav til at utøverne skal benytte hjelm. Det er ønskelig at barn, unge og foreldre får gode holdninger. Det bør til enhver tid gjøres vurdering av hvorvidt alle / grupper skal pålegges bruk av hjelm for å kunne benyttes seg av anleggene. Det er viktig å støtte opp om holdningsskapende arbeid for økt sikkerhet i skateboardanleggene. Det er ingen registrerte anlegg for longboard i Oslo. Dette medfører at longboardkjørere utsetter seg for stor risiko da de velger å kjøre langs veier og spesielt benytter seg av lange og

238 svingete nedoverbakker. Holmenkollveien og Grefsenkollveien er eksempler på dette. I et trafikksikkerhets-perspektiv kan beste løsning være å etablere en egen trase til longboard og annen tilsvarende aktivitet. Side 7 Naboer / støy En av de største utfordringene ved etablering av større skateanlegg i byen, er å finne en balanse mellom aktivitet og menneskers behov for et rolig og lite støybelastet nær- og bomiljø. Toleranse for støy vil ofte henge sammen med egen kunnskap om hva som planlegges og mulighet til å påvirke. I arbeidet for å finne egnede områder for skateanlegg er det viktig å ha fokus på følgende: Etablere forståelse for og åpenhet rundt miljøet skaterne representerer Tidlig involvering og medvirkning Møteplasser hvor menneskene snakker sammen og får kunnskap om hverandre Søke å finne arealer / områder som ikke er så utsatt i forhold til boliger Bruke lokale initiativ som inngang til nye prosjekter Prioritere arealer som ligger til næringsbygg og industri fremfor arealer i boligområder Se på muligheter for å benytte «restarealer» i parker el. Se på mulig samlokalisering med andre aktivitetsanlegg (basket, rulleskøyter, sykkel etc.) Søke å finne områder innenfor allerede etablere idrettsparker / anlegg Søke å finne egnede områder som gir god mulighet for å benytte kollektiv transport til og fra Grensesnitt mot andre brukergrupper Ved bygging av nye anlegg bør det vurderes grensesnitt mot grupper som vil kunne bruke samme anlegg og områder. Aktuelle grupper vil være; rulleskøyter, sykkel, BMX, tricksykkel og sparkesykkel. Generelt ser man at spesielt rulleskøyter og sparkesykler brukes i anlegg som er bygget for skateboard. Erfaringer fra andre byer med hensyn til sambruk av anlegg varierer. Enkelte steder har de regulert bruken av anlegget. Andre steder er det åpent for alle brukere. Det bør være en bevisst holdning til hvilke brukergrupper det bygges for og til hvordan sambruk eventuelt skal håndteres dersom det oppstår konflikter mellom disiplinene. Sambruk må spesielt vurderes ut fra de aktives ferdighetsnivå, størrelse på anlegget og mulighet til å regulere bruken. Et anlegg med store flater og flere elementer kan lettere deles mellom flere disipliner, enn små og kompakte anlegg. Det vil også være større utfordringer knyttet til sambruk når det er alders- og nivå forskjeller blant de aktive (eks. småbarn som står på sparkesykkel i samme anlegg som erfarne skatere). Det er lettere å regulere bruken i et innendørs anlegg enn utendørsanlegg. Det er viktig å ha bevissthet om ulike anleggstyper og plasseringer, ulike behov, nivå, disipliner og aktiviteter. Det skal søkes å finne gode modeller for sambruk, uten at det går utover funksjonalitet, kvaliteten på anleggene eller sikkerheten for utøverne. For å kunne ivareta ulike retninger innen skatedisiplinene og sikre idrettens utvikling bør det i utvikling av nye anlegg tas hensyn til at de aktive er en sammensatt gruppe. Lokalisering av nye anlegg Anlegg under planlegging Oslo bør ha et helhetlig tilbud til de som ønsker å skate i Oslo. I forbindelse med budsjett 2013 ble det bevilget til sammen 6,5 mill kroner til skateanlegg på Skøyen skole og Jordal skateanlegg. Jordal skateanlegg ble oppgradert og rehabilitert til NM i august Midlene til Skøyen skole vil delvis bli omdisponert til flere mindre prosjekter. Bymiljøetaten vil i løpet av 2013 få bygd flere mindre anlegg, trolig som satt opp i tabell 2.

239 Side 8 Tabell 2. Oversikt over planlagte mindre anlegg i 2013/2014 Sted Anleggstype / elementer Status Møllerparken Nye streetelementer og Underplanlegging / bygging 2014 utbedring av dekke Teisenparken Nye streetelementer Ferdigstilling innen 1.mars 2014 Torshovrampen Mikrorampe, minirampe, skatelite, streetareal, etablere dekke. Rehabilitering/bytting av eksisterende ramper. Ferdigstilling innen Torshovdalen street: må avklares med aktivitetshuset, igangsettes Ruseløkka skole DIY - betongpark Byggemeldes våren 2014 Hemingbanen Mikro / minirampe, Under planlegging / bygging 2014 streetelementer Tryvann Minirampe Avventer foreløpig Skøyen skole Betonganlegg Må byggemeldes og plassering avklares. Mulig kobles sammen med planlagt kunstgressbane i samme område Frognerkilen Flytte elementer, skatelitedekke, mini/spinerampe, etablere buer Avklaringer pågår, planen er å flytte ramper fra Vika før jul PIF Plan for idrett og friluftsliv i Oslo , handlingsprogrammet Tabell 3. Oversikt over planlagte større anlegg i 2014/2015 Anleggssted Anleggstype/ elementer Status Voldsløkka skatehall Større innendørs skatehall. PIF Skatehallen på Voldsløkka vil gi skaterne et godt helårstilbud som Oslo ikke har i dag. I tillegg til å gi mulighet for skating i vinterhalvåret vil hallen også gi mulighet for skating når det regner i sommerhalvåret. Hallen vil inneholde både en street og en bowl, som vil gi et variert tilbud for skaterne. Det planlegges i tillegg en utedel i tilknytning til hallen. Skaterne vil være den primære brukergruppen, men anlegget vil også kunne brukes av inlines, BMX-sykler og sparkesykler. Eventuell sambruk med disse brukergruppene må reguleres for å ivareta sikkerheten og unngå konflikter. Fremtidens anlegg I møter og dialog med bydeler og skatemiljøet er det kommet frem en rekke behov og ønsker om nye anlegg i Oslo. Skaterne påpeker at det viktigste er å få etablert et godt helårstilbud med en stor innendørs skatehall og minimum et stort utendørs anlegg. Anleggene skal være lett tilgjengelige og fordelt rundt omkring i byen. De er også opptatt av at byen utvikles på en slik måte at det er mulig å finne gode skatespots i bybildet, uten at det nødvendigvis er et anlegg bygget for skating.

240 Side 9 I en by med stort press på arealene blir det avgjørende å tenke alternative tilrettelegginger for aktivitet. For skaterne kan dette være at man velger å bygge gater og byrom med kanter, buer, nivåer etc. Ved å velge holdbart materiale, som granitt, stein og betong, vil enkle grep kunne gi gode spots for skatere. Tabell 4 viser en oversikt over områder som er foreslått i dialog med bydelene og skatemiljøet, samt forslag som er fremmet på bymiljøetatens nyhetsrom (nettside). Det understrekes at dette er en oversikt over foreslåtte anlegg, og ikke planlagte anlegg. Tabell 4. Oversikt over foreslåtte anlegg / arealer for anlegg i Oslo (ikke uttømmende) Anleggssted Anleggstype/ elementer Status Voldsløkka uteanlegg Må avklares PIF Haugenstua skatehall KVU utarbeides i regi av bydel Stovner Olafiaplassen, Akerselva Streetskateanlegg PIF Dyvekes bro Må avklares PIF Sørenga bro Må avklares PIF Øvre Foss Må avklares PIF Filipstadbrygga Må avklares Foreslått Innerst i Frognerkilen Må avklares Foreslått Groruddalen Må avklares Foreslått Tinkern park, Framnesveien, Skillebekk Må avklares Foreslått Bøler Garasjeanlegg, innendørs Foreslått Groruddalen, generelt Må avklares Foreslått Linderud Må avklares Foreslått Huk/Bygdø, ved parkeringsplassen Må avklares Foreslått Grønn Åre, Bydel Bjerke For skateboard og longboard Foreslått Huken pukkverk, Grorud Skatepark Foreslått Lilloamarka arena Skatepark Foreslått Humleby/ Romsås Må avklares Foreslått Bydel St. Hanshaugen Må avklares Foreslått Shoddyfabrikken, Grorud Mulig innendørs skateanlegg Foreslått Sognsvann/ Kringsjå Ikke avklart Foreslått Lambertseterveien / Langbølgen Ønsker skateboardpark Foreslått Mortensrud Ønsker skateboardpark Foreslått Deler av Korketrekkeren: Frognerseteren - Midtstuen Utendørsanlegg longboard Foreslått Røa Ønsker skateboardpark Foreslått PIF : Plan for idrett og friluftsliv i Oslo, handlingsprogrammet Bymiljøetaten vil sette i gang arbeid med en konseptvalutredning (KVU) hvor man ser på ulike alternative plasseringer av skateanlegg. Det bør være fokus på kvalitet og funksjonalitet fremfor antall anlegg som etableres. I dette arbeidet vil det være naturlig å samarbeide med Utdanningsetaten om mulig plassering av anlegg i tilknytning til skoler. Dette skal også sees i sammenheng med den planlagte «Behovsplan for idrett og friluftsliv» Bymiljøetaten vil også at det utvikles en nettbasert oversikt over skateanlegg og tilbud i Oslo, som vil utarbeides i tett dialog med skatemiljøet i byen.

241 Side 10 Anbefalinger I arbeidet for et bedre tilbud på skateanlegg skal Oslo ha spesielt fokus på de positive sidene ved anleggene og aktivitet som foregår i byen. Utvikling av nye anlegg skal skje ut fra medvirkning og tett dialog med skatemiljø og andre berørte. Når nye anlegg bygges skal det være fokus på funksjonalitet og kvalitet, fremfor kvantitet. Videre er det ønskelig at skateanleggene bidrar til å plassere Oslo på det nasjonale og det internasjonale «skatekartet». Det skal søkes samarbeid med andre kommuner og byer, nasjonalt og internasjonalt. Det skal være et mål at Oslo blir hovedstaden med de «kuleste spottene» og de gode anleggene. Mål med oppfølging av skateplan i Oslo: - Voldsløkka skatehall ferdig kvalitetssikret (KS2) i Prosjektering av Voldsløkka utendørsanlegg starter opp i Det jobbes videre med å utrede nye Haugenstua skatehall (Områdeløftet Haugenstua, Groruddalssatningen). - Det igangsettes i 2014 / 2015 et KVU - arbeid med å etablere 1 2 utendørs skateparker på minimum 2500 m 2. Innerste del av Frognerkilen og Filipstadbryggen skal vurderes som aktuelle alternativer. I samme KVU skal det utredes arealer som kan benyttes til permanente anlegg på minimum 1000 m 2. Målet på lengre sikt er å etablere 1-2 anlegg på minimum 2500 m 2 og minst 4 anlegg på minimum 1000 m 2. - Bymiljøetaten foreslår å legge til rette for flere mindre anlegg og ta ulike byrom i bruk til mindre skateanlegg. Små investeringer kan frigjøre stor skateaktivitet. - Det igangsettes en KVU for å finne et egnet område for å anlegge en løype for longboard i Oslo. Aktuelle områder som bør inngå i alternativanalysen er Korketrekkeren, Grefsenkollen, områder i bydel Bjerke og bydel Alna. - Det utvikles en egen nettbasert oversikt over skateanlegg og tilbud i Oslo. Nettsiden ses i sammenheng med den planlagte «Behovsplan for idrett og friluftsliv» og utarbeides i tett dialog med skatemiljøet. - Det settes i gang et kartleggingsarbeid for å få en oversikt over ledige haller, industrihaller, verkstedhaller etc. som i samarbeid med eiere kan utvikles eller transformeres til innendørs skatehallanlegg. Bymiljøetaten ønsker også å se på muligheten for å videreutvikle eksisterende «kunstige tak» for skateanlegg, som eksempelvis etablerte broer og/eller bygninger som gir muligheter for tørt utendørs helårsbruk. - Det søkes i byutviklingssammenheng å legge til rette for nye skatespots gjennom bevisste materialvalg (granitt, betong etc.) og enkle tilpasninger i gater og det offentlige rom Vedlegg: Skateanlegg og -aktivitet i Oslo

242 SKATEANLEGG OG AKTIVITET I OSLO A_ ANLEGGSTYPER 1_ STREETANLEGG 2_ BOWLANLEGG 3_ FLOWANLEGG 4_ LONGBOARDANLEGG B_MATERIALBRUK C_KOSTNADSANSLAG D_ EKSEMPLER 1_VOLLEBEKK SKATETORG 3_FILIPSTAD SKATEPARK 3_ KUBAPARK 4_ KORKETREKKERN LONGBOARDANLEGG LANDSKAP

243

244 1_ STREETANLEGG _MATERIALER & UTFORMING I et streetanlegg benyttes det materialer som vanligvis brukes i offentlige anlegg: naturstein, betong, stål og tre. Dekket i et slikt anlegg bør være enhetlig uten for store fuger. Natursteinsbelegg, betongheller i store formater eller plasstøpt betong er å foretrekke. Kanter i anlegget bør utformes i naturstein (granitt) for best sliteevne. Ved bruk av betong kan stålbeslag benyttes for å hindre brekkasje i hjørnene. Treverk kan benyttes i større områder, men sittekanter i tre fliser seg fort. _ELEMENTER Et streetanlegg er et anlegg som tar plass i offentlige områder. Anlegget skal inneholde skatebare elementer trukket inn i urbane gater, torg og industrielle områder. Elementer skal være multifunksjonell og godt integrert med bymiljøet og derav ikke tre frem som et fremmed element. I et streetanlegg benytter skateren trapper, rekkverk, kanter (benker, plantekasser), murer og ramper som landskap for sine triks. I tillegg kan dette også kombineres med tradisjonelle skateelementer som skateramper. Streetanlegg er ofte flate og skateren dytter fra med foten for å få fart. Derfor er det viktig i at det er satt av nok areal foran trapper, kanter og rekkverk til dette. Det skal legge opp til god flyt i anlegget. Dette oppnås gjennom gode siktlinjer og flere elementer langs en strekning. Elementer skal ligge i retning med ganglinjene og ikke oppleves som barrierer for andre brukere. Det er viktig å tenke på variasjon i størrelse på elementer for ulike mestringsnivå. Variasjon i høyde og lengde på trapper, rekkverk og kanter gjør et streetanlegg interesant for flere brukere. Denne typen anlegg skal være åpent og tilgjengelig for både skate og offentlig bruk. Anlegget bør ha belysning som reflekterer ønsket bruk av anlegget.

245 2_ BOWLANLEGG _MATERIALER & UTFORMING I et bowlanlegg benyttes det det oftest finslipt betong. I kanter kan det benyttes naturstein eller stålrør. Overflale i et slikt anlegg skal være uten merkbare fuger og rister i bunn av bowlen må ha små åpninger. _ELEMENTER Bowlanlegg bygger på opplevelse av pool skating, altså skate i et tømt basseng. Skateren skal kunne bevege seg uten å ta foten av brettet og pumper fart i buene for å opprettholde et run. Et run kan beskrives som perioden en skater holder seg på brettet fra skateren dropper ned i anlegget til skateren faller av brettet. Det skal legges opp til ulike i mestringsnivå i et slikt anlegg. Det kan gjennomføres gjennom variasjon i høyde og krumminger på buer i anlegget. Det kan være hensiktsmessig å dele opp et slikt anlegg etter mestringsnivå, da farten i et bowlanlegg kan være stor og bevegelseslinjene hos utøverene kan være vanskelig å forutse. Anlegget skal være åpent med innsyn for å hindre uønsket bruk av område.

246 3_ FLOWANLEGG _MATERIALER & UTFORMING I et flowanlegg kan det benyttes en variasjon av forskjellige materialer: betong, asfalt, naturstein, stål og tre. Dekket i et slikt anlegg kan varierere for å understreke bruken i anlegget. En god variasjon av materialer danner et anlegg med mange forskjellige kvaliteter for brukeren. _ELEMENTER Et flowanlegg er en kombinasjon av street- og bowlanlegg med tradisjonell skateelementer som halfpipe, quarterpipe, fullpipes, bowls, pools, håndlister, og ulike typer skateramper. De skal legge opp til flyt der brukerer kan bevege seg i parken uten å dytte for mye egen fart. De kan bruke fart for å klare streetelementer som trapp, håndlister og kanter. Anlegget bygges primært til skate, men brukes også av BMX og inline skate. Et flowanlegg må ha variasjon i elementer med tanke på at anlegget skal være for utøvere med forskjellig mestringsnivå. Anlegget skal være åpent med innsyn for å hindre uønsket bruk av område.

247 4_ LONGBOARDANLEGG _MATERIALER & UTFORMING I et longboardanlegg er det kun fokus på veibanen sin horisontale og vertikale linjeføring. Det eneste elementet her er veibanen som skal være i finkornet asfalt. Det kan legges inn elementer som doserte svinger for å skape variasjon og for at utøver ikke mister for mye fart. _ELEMENTER Det finnes flere stiler av longboarding, men de fleste involere skating i nedoverbakke i høy fart. I hovedsak er longboarding inndelt i 3 kategorier: - Slalom der man kjører sikk sakk gjennom hindringer i konkurranse for best mulig tid. - Freeride der man skal gjør tricks i mellom partier med helning. - Downhill der man kjører nedover raskest mulig fra start til mål. Longboardanlegg skal tilrettelegge for dette på en asfaltert veibane, med lange strekninger med god fall for å få momentum og fart. En jevn asfaltert overflate er viktig, samt variasjon med store lange svinger og kort rask svinger. Bredden på longboardanlegg bør ha en minimumbredde på 4 m asfaltert flate og 0,5m veiskulder på hver side. For å ivareta sikkerhet skal det være frisikt i korte svinger, samt større bredde på veibanen. Det skal tilrettelegges for bremsing i områder der man får høy fart eller i tilnærming til korte svinger. Dette kan være i form av veimerking, skilt, større bredde på veibanen, doserte svinger, samt myke barrierer.

248 B_MATERIALBRUK _PLASSTØPT BETONG Material til overflater og elementer alle typer skateboardanlegg (street-, bowl-, og flowanlegg) til skateelementer og overflater i anlegget. Foretrekkes på grunn av jevn overflate og fleksibelt utforming som gir spennende skatemuligheter. Lang holdbarhet og kan fargelegges / males. Levetid: år _PREFABRIKERT BETONG Bruket begrenset til enkelt skateelementer i street- og flowanlegg (ramper, trapper). Begrenset utforming og lite mulighet for tilpasninger på stedet. Prefabrikerte betongelementer kan benyttes i kombinasjon med stål for å forlenge levbarhet. Ikke jevn i overganger. Brukes i midlertidig anlegg og anlegg på overflate. Levetid: år _PREFABRIKERT STÅL OG METAL Bruket begrenset til enkelt skateelementer i street- og flowanlegg (ramper, trapper). Begrenset utforming og lite mulighet for tilpasninger på stedet. Levetid: år

249 _TEGL OG STEIN Bruket begrenset til enkelt skateelementer i street- og flowanlegg (ramper, trapper). Skaper variasjon i anlegget. Kan brukes som kant i bowl- og flowanlegg. Levetid: 20-50år _STÅLKANT Rustfritt stål montert på kanter til alle typer skateelementer som skateelement. Gir lengre holdbarhet til materialet. Levetid: år _TRE Skateelementer laget i trematerialer. Dette er ofte trekonstruksjoner dekket med finerplater. Best for innendørs- og midlertidige anlegg. Levetid: 5-10 år C_KOSTNADSANSLAG PLASSTØPT BETONG ANLEGG 2500 m2 inkl utførelse og prosjetkering ,- eks mva

250 D_ EKSEMPLER

251 1_VOLLEBEKK SKATETORG

252 1_VOLLEBEKK SKATETORG Nattsituasjon Trapper med kanter Torg med skateelementer Vollebekk torg er tegnet som et streetanlegg blender med et urbant miljø, nemlig en torgsituasjon. Omkransende bygg er tiltenkt funksjon som næringslokaler i 1.etasje. Dette vil gi liv langs fasadene med uteserveringer, butikker og kontor for servicetjenester. Torget er inndelt i 2 hovednivåer som skaper gode forhold for bruk av rullebrett, sykkel, rulleskøyter og sparkesykkel. Nedtrappingen til det nedre torget skjer gjennom trapper og ramper som varierer i lengde og bredde. I tillegg er det lagt inn kanter og rails som med forskjellig mestringsnivå i høyde og lengde. Det er i planen lagt inn plantekasser i naturstein og betongelementer som er gode for bruk for rullebrett.

253 2_FILIPSTAD SKATEPARK

254 2_FILIPSTAD SKATEPARK Skateområde for barn Større bowl- og flowanlegg mellom park og torg Skateanlegget på Filipstad er et stort skateanlegg integret i park og urbane rom i Filipstad. Anlegget tilbyr diverse skatetyper, med streetskate elementer i en sone langs gatetun og bowl- og flowelementer i et sammenhengende område. Det er i tillegg lagt opp til bruk av barn med mindre utfordrende elementer i nærhet til område regulert til undervisning. Amfiet skaper en naturlig overgang fra torget til skateanlegg. Anlegget er åpen for å skape en trygg og tilgjengelig plass for alle. Det skal brukes materialier med lang holdbarhelt, hovedsakelig plasstøpt betong, naturstein. Det kan brukes asfalt og betong på overflater i streetanlegg. Innslag av vegetasjon bidrar til et myk og parkmessig preg. Anlegget skal holdes mest mulig åpen for å skape et trygg plass som er tilgjengelig for alle.

255 3_KUBA SKATEPARK, MARSELISGATE

256 Sitteamfi med malt betongsti Avslutning av Kubagata med trapp og kanter 3_KUBA SKATEPARK, MARSELISGATE Nedre del av skatepark/park Marselisgate ligger i den populære bydelen Grünerløkka og grenser til parkdraget Grünerhagen i sør, studentsiloene i vest, det eksisterende aktivitetsområdet Kuba parken i nord og bygårder i Fossveien i øst. Skateparkens plassering er derfor viktig å se i sammenheng med de eksisterende omgivelsene. Kubaparken er i dag et mye brukt område med basketballbaner, fotballbane og bordtennisbord. I tillegg brukes grøntdraget i sør mye om sommeren og må derfor flettes inn i utformingen. Kuba skatepark er tegnet som et anlegg over 2 nivåer og har en utforming som gir flere muligheter enn kun å være et avgrenset areal mot omgivelsene. På det øverste nivået (kote +18,00) er det lagt inn et flatt areal med en skatepark i betong og asfalt. Det er her lagt inn triangulerte betong elementer som kan benyttes for triksing og for å skape fart. En gul betongsti avgrenser området og skaper en rundløype med innslag av forskjellige skateelementer. I nord er det lagt inn et sitteamfi i betong og tre som skiller skateparken fra eksisterende basketbane. Mot Fossveien er det lagt inn en skategate Kubagata som fungerer som en linjær forbindelse gjennom parken med variasjon av skateelementer i utforming og materialbruk. Den nedre delen av parken (kote +17,00) er utformet som en skatepark med flere parkelementer og åpner opp for bruk både med og uten skatere. Utformingen åpner opp det i dag innestengte området og inviterer befolkningen inn i en ny spennende aktivitetspark.

257 4_KORKETREKKERN LONGBOARDANLEGG

258 4_KORKETREKKERN LONGBOARDANLEGG Asfaltert sti i 4 meter bredde i ca 1500 meter, med startområde ved Frognerseteren og sluttområde ved Midstuen. Stien blir lagt på eksisterende korketrekkern sti som har et bredde av ca 3,0-3,5 meter i dag. Utvidelse fra eksisterende sti skal legges med jevn linjeføring og kan utvides på utsiden for å overdrive svinger. Det skal legges en skulder på sidene i 0,5 meter. Sikkerhetsgjerde må forbedres eller anlegges der stien er langs bratte skråninger. Det må i tillegg anlegges diverse sikkerhetstiltak som beskrevet i beskrivelse av anleggstype. Perspektivet viser en sving dosering.

259 FRIVILLICSENTRAL NOV c2o(2coo3(a 7 Oslo, 18. november 2013 Bydel Stovner v/ avdelingsdirektør Ingebjørg Mjåland Flyttinq av Stovner frivilliqsentral til underetasien i Fossum kirke Det har i lengre tid vært sett muligheten for å flytte Stovner frivilligsentral og dens virksomhet til de nye lokalene i underetasjen av Fossum kirke som er under oppussing. Vi ansatte på frivilligsentralen har stor tro på at flyttingen vil være positiv for sentralens aktiviteter. Bl.a. vil vi i disse lokalene få en langt bedre og mer fleksibel romløsning som vil gi muligheter for flere og nye aktiviteter. Den fysiske plasseringen av sentralen vil optimaliseres. Det vil bli enklere å synliggjøre sentralen og dens aktiviteter, og vi vil få andre muligheter til komme i dialog med bydelens befolkning. Vi ønsker og håper på det sterkeste at flytting av sentralen vil muliggjøres i Med vennlig hilsen Stovner frivilligsentral Elisabeth Simonsen Daglig leder

260 Oslo kommune Bydel Stovner ÅRSBERETNING FOR FRA BYDEL STOVNER

261 INNHOLDSFORTEGNELSE Årsberetning for Bydel Stovner for INNLEDNING SITUASJONSBESKRIVELSE ORGANISASJON OG BEMANNING OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET MÅL OG RESULTATER BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Bydelens investeringer Noter i regnskapet FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2A: BARNEHAGER Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi F2A - netto driftsutgifter Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 2B: OPPVEKST Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO3 netto driftsutgifter Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP Ansvarsområde Hovedmål Situasjonsbeskrivelse Hovedoversikt økonomi FO4 netto driftsutgifter Måltall i forhold til sosialhjelp økonomisk og sosial trygghet GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT STØRRE PROSJEKTER Omstillings- og effektiviseringstiltak Større prosjekter SÆRSKILT RAPPORTERING TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE SAKSBEHANDLINGSTID HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING TILTAK/ AKTIVITETER I TRÅD MED OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN LIKESTILLING OG MANGFOLD RAPPORTERING INNEN HR-OMRÅDET OG HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Medarbeiderundersøkelse IA-avtalen RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER REKRUTTERING AV LÆRLINGER GJELDSOFFERASSISTANSE

262 Årsberetning for Bydel Stovner for SPRÅKSTIMULERENDE TILTAK FOR BARN I FØRSKOLEALDER VIKARBRUK I BARNEHAGE NORSKOPPLÆRING FOR ANSATTE I BARNEHAGENE UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER MERKNADER FRA KOMMUNEREVISJONEN OG KONTROLLUTVALGET ANDRE SPØRSMÅL FRA BYRÅD/BYSTYRET

263 Årsberetning for Bydel Stovner for INNLEDNING Årsberetning for 2013 for bydel Stovner er bydelsutvalgets rapportering til byrådet og bystyret om bydelens aktiviteter og økonomiske og regnskapsmessige situasjon ved utgangen av Årsberetningen tar utgangspunkt i bydelsutvalgets vedtatte budsjett og årsplan for 2013 og budsjett- og aktivitetsendringer vedtatt i løpet av året. Årsmeldingen omhandler bydelens ansvarsområder knyttet til: Funksjonsområde 1: Helse, sosial og nærmiljø Funksjonsområde 2A: Barnehager Funksjonsområde 2B: Oppvekst Funksjonsområde 3: Pleie og omsorg Funksjonsområde 4: Økonomisk sosialhjelp Bydelens tjenester er forankret i lov og forskrifter hvor hovedtyngden er rettet mot helse og omsorgsfeltet. 2 SITUASJONSBESKRIVELSE Bydel Stovner har i 2013 foretatt større omorganiseringer og omstillinger for å tilpasse driften til de økonomiske rammene og for å sikre en bedre effekt av de samlede ressurser. Bydel Stovner har hatt en stabil driftssituasjon i 2013, men enkelte tjenesteområder har et aktivitetsnivå som er høyere enn rammen. Bydelen vektlegger regelmessig regnskapsmessig oppfølging av alle tjenesteområder. Bydelen har for regnskapsåret 2013 et mindreforbruk inkl. økonomisk sosialhjelp og øremerkede midler på kr Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr , har bydelen et mindreforbruk på kr Mindreforbruket er fordelt med kr på drift og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr Bydelsutvalget har som tidligere år avsatt en buffer på ca. 5 millioner kroner til å dekke uforutsette kostnader. Organisasjonsmessige endringer og påbegynt omstillingsarbeid i 2013, forventes å gi uttelling i Bydelen vil i 2014 ha særskilt fokus på utviklingen innenfor økonomisk sosialhjelp og utviklingen i barnevernet. 2.1 ORGANISASJON OG BEMANNING Bydel Stovner har i 2013 følgende modell for sin interne organisering. Den består av bydelsledelse, en avdeling for forvaltning og hjemmetjeneste (bestiller/utfører), en økonomi- og regnskapsenhet og en personal- og organisasjonsenhet, samt 8 resultatenheter på utførersiden. 4

264 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Antall ansatte og årsverk i bydelen: Endring Ansatte Årsverk - 874,15 - I forbindelse med overgang til et nytt HR system har ikke bydelen sammenlignbare tall pr Bydelens hovedfokus i 2013 har vært som budsjettert styrkning av bolig og dagsenter til funksjonshemmede, psykiatri og sosialtjenesten. Befolkningsgrunnlag Andel av bef. i Oslo pr Andel av bef. i Oslo pr Befolkningsutvikling år ,0 % 4,1 % 1-2 år ,6 % 4,4 % 3-5 år ,5 % 5,4 % 6-12 år ,8 % 6,6 % år ,7 % 7,8 % Sum 0-17 år ,2 % 6,1 % år ,8 % 4,8 % år ,5 % 4,4 % år ,0 % 7,0 % år ,4 % 4,6 % 90 år ,7 % 3,1 % Sum 67 år ,9 % 6,0 % Sum bydel ,0 % 4,9 % Herav innvandrere ,4 % 10,3 % *) Innvandrere er definert som personer med bakgrunn fra land utenom vestlige land iht. SSB s definisjon. 5

265 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydelens vurderinger: Befolkningsutviklingen er relativt stabil. Bydelen har en svakere vekst i totalbefolkningen enn byen for øvrig. Befolkningsveksten fra 2010 til 2013 er på 3,4 %. Andelen av befolkning med innvandrerbakgrunn har økt fra 40,6 % pr til 44,1 % pr Gruppen over 67 er økende. Aldersgruppen pr og år har økt henholdsvis med 15,4 % og 5,4 % fra 2010 til Aldersgruppen over 90 år har økt med hele 69,7% selv om antall personer ikke er mer enn 62. Befolkningen over 67 år har økt med 488 personer dvs. 15,2% fra til OMFANG AV POLITISKE ORGANERS VIRKSOMHET Møter Saker Møter Saker POLITISK UTVALG Bydelsutvalg Arbeidsutvalg Lokal klagenemd Oppvekst/kulturkomite Miljø/plan/samferdselskomite Helse/sosialkomite BRUKERUTVALG Eldreråd Råd for funksjonshemmede Tilsynsutvalg alders- og sykehjem Ungdomsrådet Bydelens vurderinger: Bydelsutvalget har en hensiktsmessig komitestruktur som bidrar til at saker blir godt belyst og drøftet i komiteene før behandling i Bydelsutvalget. Rådene blir forelagt alle aktuelle saker til uttalelse og deltar også i budsjettseminarer /andre typer drøftingsmøter med bydelsutvalget. Bydelsutvalget har årlig et todagers seminar tidlig vår, sammen med bydelsledelsen, der overordnede utfordringer og strategiske valg drøftes, slik at forberedelser til budsjettarbeidet kan igangsettes før sommerferien. Dette vurderes som svært nyttig av alle parter. Bydelsutvalget har behandlet Kommunerevisjonsrapport 12/2013 som omhandler bydelsutvalgenes tilsynsansvar. Som følge av dette, iverksetter bydelsutvalget fra 2014 en mer strukturert tilsynsoppfølging av utvalgte tjenesteområder ved at bydelens helse og sosialkomite og oppvekst og kulturkomite har et særskilt tilsynsansvar for hhv. NAV og barnevernstjenesten. Det er utarbeidet en rapporteringsmal som skal synliggjøre og dokumentere tilsynsarbeidet fra komiteene. Protokoller fra Bydelsutvalget og underliggende komiteer omfatter i hovedsak følgende: 6

266 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Plansaker til uttalelse. Økonomi- og regnskapsoppfølging Egne initierte saker som omhandler organisasjons- og tjenesteutvikling, spørsmål knyttet til infrastruktur m.v. Brukerundersøkelser Saker knyttet til Groruddalssatsingen Helse- og sosialkomiteen har hatt 9 møter og behandlet 85 saker hvor hovedfokus har vært: Fordypning i fagområder som er lagt til komiteen som eldreomsorgen, herunder kvalitetsmålinger og ulike tiltak i regi av bydelen, tjenester til personer med utviklingshemming, NAV og sosialhjelp helsetjenester til barn og unge. komiteen følger månedlige nøkkeltall knyttet til sykehjemsplasser, hjemmetjenester, økonomisk sosialhjelp og barnevernet. Komiteen gjennomgår alle tilsynsrapporter fra sykehjem, bydelens dagsentra og avlastningsbolig, og følger opp anmerkningene. Komiteen involveres i bydelens planarbeid med ved rullering av planer og ved igangsetting av planer innen ansvarsfeltet. Komiteen holdes løpende orientert om erfaringer med samhandlingsreformen. Oppvekst- og kulturkomiteen har hatt 9 møter, behandlet 61 saker og fokusert særlig på: Barne- og ungdomsarbeidet gjennom bydelens ulike kultur-, idretts- og fritidstiltak arbeidet med forebygging av ungdomskriminalitet gjennom Salto-arbeidet Barnevernets arbeid Barnehagene, med fokus på innhold og kvalitet Groruddalssatsingens arbeid med områdeløft Komiteen behandler tildeling av kultur- og frivillighetsmidler samt bydelspris. Komiteen behandler søknader om statlige tilskudd til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Komiteen behandler planer og høringer innen sitt ansvarsområde. Miljø-, plan- og samferdselskomiteen har hatt 9 møter og behandlet 59 saker med hovedvekt på: Groruddalssatsingen med hovedvekt på Linjeparken, gang- og sykkelveien Fossumveien nord og Rommensletta skulpturpark. Stovner og Vestli T-banestasjoner åpnet etter rehabiliteringsperioden i 2013, mens utsmykking som resultat av skoleprosjekt ved Vestli T-banestasjon ble avduket i januar Kommuneplaner/kommunedelplaner på ulike stadium i prosessen Reguleringssaker på ulike stadium i prosessen (planinitiativ- område og prosessavklaring, varsel om oppstart, reguleringssak til off. høring). Uttalelse til endringer i ulike lover/forskrifter/vedtekter til høring Åpne høringer Komiteen er opptatt av Oslos, og dermed også bydelens, plass i regional utvikling. Det er derfor sterkt fokus på denne type saker. 7

267 3 MÅL OG RESULTATER 2013 Årsberetning for Bydel Stovner for BYDELENS OVERORDNEDE MÅL OG OPPNÅDDE RESULTATER Bydelens totale ressursinnsats - driftsregnskapet Brutto driftsutgifter i 1000 kr. Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Avvik reg.bud/regnskap 2013 Brutto driftsutgifter Regnskap 2012 Regnskap 2013 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum brutto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (brutto utg.) Sum brutto utgift + sosialhjelp Netto driftsutgifter i 1000 kr. Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Avvik reg.bud/regnskap 2013 Netto driftsutgifter Regnskap 2012 Regnskap 2013 Funksjonsområde Funksjonsområde 2A Funksjonsområde 2B Funksjonsområde Sum netto utgifter, drift Funk.omr. 4, sosialhjelp og kvalifiseringsprogram (netto utg.) Sum netto utgift + sosialhjelp Bydelens vurderinger: Bydelen har for regnskapsåret 2013 et netto forbruk på 986,3 millioner kroner. Dette gir et mindreforbruk, inkludert sosialhjelp og øremerkede midler på kr ,- i forhold til justert budsjett. Etter fradrag av øremerkede midler på til sammen kr ,-, har bydelen et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket er fordelt med kr ,- på drift eksl. Øremerkede midler og et merforbruk på økonomisk sosialhjelp på kr ,-. Mindreforbruket utgjør 1,9 % av netto justert budsjett. 8

268 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Ved regnskapsavslutning for 2012 fikk Bydel Stovner overført et mindreforbruk på 20,1 mill. kroner til I BU-sak 113/13 vedtok bydelsutvalget å overføre 3,0 mill. kroner fra økonomisk sosialhjelp til aktive tiltak. Bydelen har i 2013 holdt en stram økonomistyring og tiltak som har både omfattet bemanningsreduksjoner, organisasjonsmessige endringer og effektiviseringstiltak har blitt iverksatt for å tilpasse aktivitetsnivået. Bydelsutvalget har blitt løpende orientert om utviklingen gjennom fremlagte regnskapsrapporter og analyser av nøkkeltall. Bydelens investeringer Bydelens investeringer Bydel Stovner har ingen investeringer i Noter i regnskapet Overføringsreglene beregning av % overføringer fra 2013 til 2014 viser at bydelen får overført mindreforbruket med på kr Note 2. Vesentlige poster. Bydelen har avsatt kr som krav på staten vedrørende særlig kostnadskrevende brukere, som gjelder Beløpet er inntektsført i driftsregnskapet, art mot balansekonto og vil bli motposter i 2014 når midlene mottas. 3.2 FUNKSJONSOMRÅDE 1: HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Funksjonsområde 1 omfatter forebyggende og behandlende tilbud innen helse, folkehelse og miljørettet helsevern, psykisk helse, rus-, og sosialtjeneste. Bydelens ansvar er forankret i folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om sosiale tjenester i velferdsforvaltningen, introduksjonsloven samt pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. Oppgavene er knyttet til smitteforebyggende og smitteoppsporende arbeid vedrørende tuberkulose, smittsomme sykdommer inkludert MRSA. Helsetilbudet omfatter også bydelens reisevaksiner og smittevernarbeid. Miljørettet helsevern dekker det samfunnsmedisinske området bredt. Bydelen legger særlig vekt på sikkerhet i trafikken/trygg skolevei, og har gjennom arbeid på flere arenaer bidratt til bedre gatebelysning og nye gang- og sykkelveier. Kulturformidling skal være en strategi for å skape deltagelse og engasjement i befolkningen. Gjennom utvikling av gode møteplasser skal befolkningen oppleve tilhørighet, glede og samhold. 9

269 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Psykisk helsearbeid omfatter tiltak rettet mot familier og enkeltpersoner, forebygging av psykiske problemer og lidelser samt opplysningsarbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering. Sosialtjenestens ansvarsområde er forankret i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, Lov om introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere og Helse- og omsorgsloven. Tjenesten er samorganisert med statlige tjenester i Nav i henhold til Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav-loven) Ansvarsområde Sosialtjenesten skal yte råd og veiledning for å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon, og innvilge økonomisk bistand ved sosialhjelp når alle andre muligheter er prøvd. Sosialtjenesten skal sørge for at rusavhengige får nødvendig behandling og oppfølging. Tjenesten har ansvar for bistand til framskaffelse av midlertidig botilbud og anskaffelse av ordinær bolig til dem som trenger det, samt bistand til å mestre et selvstendig boforhold. Sosialtjenesten har videre ansvar for kvalifiseringsprogrammet og den kommunale gjeldsrådgivningen. Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere er organisert som en del av sosialtjenesten, sammen med ansvar for bosetting av voksne flyktninger/familier i henhold til bydelens mottakskvote. Bolig er et viktig virkemiddel for å fremme gode helsemessige og sosiale forhold i befolkningen. Ansvaret for tildeling av kommunale boliger og de økonomiske boligvirkemidlene ble i 2013 organisert i NAV. Det kommunale boligsosiale arbeidet har ansvaret for tildeling av personrettede boligvirkemidler og tildeling av kommunale boliger til vanskeligstilte. Psykisk helsearbeid skal bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser Hovedmål Helsetjenesten skal preges av tilgjengelighet, kontinuitet og stabilitet, der brukerne sikres et tilbud på riktig behandlings- og omsorgsnivå. Helsetjenesten skal videre preges av systematisk innsats for å fremme folkehelsen og forebygge helseskade. Sikre at det drives forebyggende arbeid i sosialtjenesten Gi tilbud om egnede boliger og en sammenhengende kjede av botiltak til vanskeligstilte Prioritere lånesøkere som bor i kommunale boliger. Kartlegge potensialet hos kommunale beboere for å kunne ta i mot startlån til kjøp av egen bolig. Fremme prosjekt i regi av BOSO for å prøve ut økt avdragstid og endret vurdering av betjeningsevne for opptak av startlån for å nå flere boligtrengende. Sørge for rullering i den kommunale boligmassen slik at kommunale leietakere får bolig tilpasset husstandens størrelse ved tidspunkt for fornyelse av leiekontrakt Prioritere to kommunale boliger til bruk for barnefamilier i en akutt boligsituasjon Sosialtjenesten retter særskilt innsats mot velferdsavhengige barnefamilier, med målsetning å øke graden av selvhjulpenhet slik at barnas situasjon ivaretas 10

270 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Redusere bruk av døgnovernatting og bistå enslige og familier til å framskaffe bolig. Videreføre tilpassede oppfølgingstjenester til de som trenger det for å mestre et selvstendig boforhold Bosette bydelens flyktningekvote når det gjelder familier og personer over 18 år. Oppnå nasjonalt mål i introduksjonsprogrammet ved at minimum 50% av deltakere i kvalifiseringsprogram går over i arbeid etter gjennomført program. Videreføre satsing på helhetlig oppfølging til personer med sammensatte problemer, ved bruk av oppsøkende tjenester, integrert tjenestetilbud på bydelsnivå, byomfattende tjenester og spesialisthelsetjenesten. Alle som har rusproblemer tilbys indidivuell plan. Gjennom psykisk helsearbeid bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser Situasjonsbeskrivelse Helse- og sosialtjenesten har gjennom folkehelseloven en bred tilnærming til tjenesteutøvelsen lovverket omfatter. Kommunens nye folkehelseplan ble vedtatt i 2013 og bydelen startet arbeidet med ny plan. Bydelens nye folkehelseplan vil følge overordnede føringer og legger særlig vekt på målgruppen barn og unge samt utdanning og arbeid i den nye planen. Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 har gitt viktige føringer for bydelens tilrettelegging av helse og omsorgstjenester også i Samhandlingsreformens hovedmål om reduksjon i vekst av utgifter til spesialisthelsetjeneste samt et bedre og mer helhetlig tilbud til kronikere har vært utfordrende. Bydelen har tilpasset og organisert sitt tilbud i tråd med nye krav i samarbeid med Ahus, Aker samhandlingsarena og innen migrasjonshelse. Samarbeidet med Universitetet i Oslo om forskning og utvikling har vært viktig også i 2013 både i videreføring av STORK Groruddalen og i en ny mulighetsstudie for å utvikle nye metoder for å styrke nye mødre i bydelen forankret i helsestasjonen med involvering av andre relevante tjenester for mor og barn. Bydelens budsjett og årsplan for 2013 fulgte byrådets prioritering på særlig utvalgte områder gjennom å sikre at konsekvenser for folkehelse ble vurdert i alt planarbeid, arbeid for bedre helse med fokus på bydelens utsatte grupper samt tilbud av likeverdige tjenester uavhengig av bakgrunn. Bydelens multikulturelle befolkning har derfor medført store og økende utgifter til tolk innen lege og helsestasjonstjenestene. For å kunne oppfylle byrådets hovedlinjer i budsjettet for 2013 om høy akuttberedskap og kvalitative legetjenester er tolk helt påkrevet. Ny legeforskrift innført i 2013 fordret etablering av samarbeidsformer i tråd med dette. Frisklivs- og mestringssenteret ble opprettet via Groruddalssatsingen og andre statlige tilskudd og inngår i ordinær drift fra Influensasesongen 2012/2013 har vært preget av lav sykdomsforekomst. Befolkningen har som tidligere fått vaksinetilbud på helsestasjonen og hos sine fastleger. Kapasiteten ved alle bydelens legesentra oppleves som tilfredsstillende. Samarbeidet mellom fastleger og kommunalt tjenesteapparat oppleves som god. Det pågår et løpende samarbeid med fysioterapiinstituttene for å gjøre tilgjengeligheten bedre og gi rett tjeneste til rett tid for de som trenger fysioterapitjenester. Det er en utfordring at kun 11 av bydelens 20 kommunale barnehager oppfyller krav til godkjenning etter helselovgivningen. Haugenstua barnehage ble rehabilitert i 2013, og er godkjent etter årsskiftet. Av bydelens 10 skoler, er 5 godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Vedtatt bygging av nye skoler på Haugenstua og Tokerud vil ved ferdigstilling om 11

271 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 to år bidra til en bedring. Fellesregister for kommunen ved Helseetaten, for tilsyn og retting av avvik, bidrar til bedring av situasjonen. Bydelen er avhengig av at virksomhetseiere tilbyr lokaliteter som oppfyller krav før godkjenning kan gis. Bydelens VVS-anlegg/kjøletårn i bedrifter, sykehjem, borettslag og sameier, totalt 49, følges opp med hensyn til vannkvalitet og legionella. Det mangler fortsatt endel tilbakemeldinger på tross av gjentatte purringer. Overvåkning og oppfølging fortsetter og rapporteres til HEL. Rullering av bydelens plan for universell utforming har vært en del av arbeidet i 2013, men er ikke ferdigstilt. Nav sosialtjenesten: Nav-reformen sikrer en målrettet bruk av statlige og kommunale velferdsressurser hvor hovedmålet er å få flere i arbeid og aktivitet. Nav Stovner legger særskilt vekt på bistand til unge voksne, familieforsørgere med annen etnisk bakgrunn, og til personer med langvarige og sammensatte hjelpebehov. Nav Stovner drives med utgangspunkt i sentral og lokal partnerskapsavtale mellom stat og kommune. I budsjett 2013 ble det vedtatt en økning av stillingsressurser i sosialtjenesten. Dette på bakgrunn av en gjennomgang av tjenesten i 2012, etter en økning av sosialhjelpsmottakere de senere år. Gjennomgangen viste at sosialtjenesten bemanningsmessig lå under sammenlignbare kontorer, samt at det var behov for en omorganisering av deler av tjenesten. Omorganisering av oppfølgingsseksjonene er effektuert fra midten av 2013, tjenesten har nå tre oppfølgingsseksjoner: Seksjon oppfølging (sosialhjelp, gjeldsrådgivning, generell råd og veiledning, prosjekt familielos) Seksjon arbeid og kvalifisering (kvalifiseringsprogrammet, introduksjonsprogrammet, prosjektene Ny Sjanse/Jobbsjansen, BydelsRusken, yrkesrettet norskopplæring og norsklærer i bedrift - introduksjonsprogrammet) Seksjon rus- og boligsosiale tiltak (tiltak for rusmisbrukere, bistand til boligframskaffelse og booppfølging, oppfølging av døgnovernatting, prosjektene ROP-team og Boligbrua/værestedet) Organiseringen sikrer mer hensiktsmessige oppgavefordeling i det daglige arbeidet, og gir bedre grunnlag for kvalitetsutvikling i tjenesten. Seksjon boligvirkemidler er fra skilt ut fra den tidligere boligenheten og administrativt lagt til sosialtjenesten i Nav. Seksjonen har ansvar for kommunale og statlige boligvirkemidler; bostøtteordningene, startlån- og tilskudd, samt tildeling av kommunale boliger til vanskeligstilte. Seksjonen har tilhold i bydelsadministrasjonens lokaler, med publikumsmottak på Servicetorget som før. Seksjon stab har ansvar for utbetaling og regnskap sosialhjelp og kvalifiseringsstønad, effektuering gjennomføring av tjenesten forvaltning av egen inntekt, samt felles kontordrift/hr og post/arkiv. Nav Stovner har felles publikumsmottak med kommunalt og statlige ansatte under felles leder. Nye henvendelser om økonomisk sosialhjelp vurderes her. Det har i 2013 vært totalt besøkende i publikumsmottaket som har fått bistand av vert eller veileder. I tillegg kommer brukere med timeavtaler eller som benytter selvbetjeningstilbudet med tilgang til PC. Det har vært 1100 henvendelser til veileder for nysøkere på sosialhjelp, av disse har 770 personer kun 12

272 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 mottatt råd og veiledning, hvor annen løsning enn sosialhjelp har blitt funnet. Det er gjennomsnittlig ca 20 nye personer som har mottatt sosialhjelp pr mnd i 2013, til sammen 236, i tillegg komme nye personer som har fått avslag på søknad om sosialhjelp. Det registreres en økning i nye henvendelser fra 2012, samt en økning av antall sosialhjelpsmottakere generelt fra siste tertial Sosialhjelp se funksjonsområde 4. Gjeldsrådgivning Gjeldsrådgivningstjenesten har mottatt 160 nye saker i 2013, på samme nivå som i år Ordinær økonomirådgivning foretas av sosialtjenestens saksbehandlere, disse blir vanligvis ikke registrert som gjeldsrådgivningssaker. 115 av gjeldsrådgivningssakene ble henvist internt fra Nav, for det meste fra publikumsmottaket. Gjeldsrådgivningstjenesten har avsluttet 185 saker, av disse har 31 % endt i varige og gode utenrettslige løsninger. 20 % av de avsluttede sakene har mottatt sosialhjelp i 2013, dette er en nedgang fra 31 % i 2012 og 37 % i Nedgangen skyldes at brukere med andre inntekter enn økonomisk sosialhjelp prioriteres høyere nå enn tidligere, samt at sosialtjenestens saksbehandlere normalt ikke henviser brukere med økonomisk sosialhjelp. For 9 % av sakene har det blitt søkt om gjeldsordning via Namsfogden i Oslo. 29 % av sakene har endt med midlertidige løsninger for brukere og resterende 31 % har blitt avsluttet uten løsning for bruker. En del av disse sakene har sammenheng med brukernes evne til å følge opp rådgivningen, men også at det for noen personer med lav inntekt ikke er mulig å finne løsninger. Forvaltning av inntekt Det er pr personer som har frivillig forvaltning av inntekt fra sosialtjenesten. Denne tjenesten er av stor betydning for å forebygge husleierestanser, og sikre livsnødvendigheter for personer med trygdeinntekt, og som har disponeringsproblemer. Tjenesten er underlagt strenge prosedyremessige krav med tanke på brukernes rettssikkerhet. Det kreves stor innsats for å motivere mange av brukerne til å ta imot denne tjenesten. Kommunale og statlige boligvirkemidler Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt, også de som trenger bistand og tilrettelegging for å skaffe seg en bolig og beholde denne. De nasjonale målene gjenspeiles i bydelens strategiske plan for årene 2010 til 2014 i satsningsområde nr.1 Levekår: Mennesker som har sosiale og helsemessige problemer skal oppleve bedre levekår, og særskilt beboerne i områder med stor konsentrasjon av kommunale boliger/ boliger med usikre leieforhold. De økonomiske boligvirkemidlene er bostøtte (statlig og kommunal), startlån og tilskudd til etablering i egen bolig og refinansiering av boliglån der det er nødvendig for at husstanden skal beholde boligen. Dette er svært viktige virkemidler for at de nasjonale og lokale målene skal nås. Antallet husstander som har bostøtte har gått litt ned i forhold til 2012, men er fortsatt på et høyt nivå. Antallet søknader om kommunal bolig har også gått noe ned men ikke så mye at det indikerer at behovene for kommunal bolig er mindre (2012: 267, 2013: 241). Behovet for kommunale boliger overstiger kapasiteten. Antall søknader om startlån er på samme nivå som foregående år. 13

273 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Utfordringen for bydelen på det boligsosiale området neste år og i årene framover vil først og fremst være å bidra til å tilfredsstille behovene for boliger/boligløsninger samt å bedre bomiljøet i kommunale boligkomplekser. Boligframskaffelse i det private leiemarkedet De fleste av sosialtjenestens brukere bor i privat framleie, preget av hyppige boligskifter. Boligframskaffer bistår personer som har vanskelig for å skaffe seg bolig på egen hånd, og kvalitetssikrer alle leiekontrakter hvor sosialtjenesten skal yte bistand til garanti for depositum eller sosialhjelp til husleie, samt har løpende kontakt med utleiere for å motvirke tvangsfravikelser. Det er inngått samarbeid med hovedeier i Stovner senter 1 med tanke på rekruttering av leietakere fra bydelens sosialtjeneste, samt for å bedre bomiljøet i gården. Boligframskaffer har bidratt til 56 boligetableringer i Bydelen er også avhengig av denne tjenesten for å oppnå bosetting av flyktningekvote, da det ikke er kapasitet til at alle kan bosettes i kommunale boliger. Boligframskaffer deltar i arbeidsgruppe for utvikling av metodehåndbok for boligframskaffelse i Oslo kommune. Bosetting av flyktninger introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og innvandrere Sosialtjenesten har bosatt sin kvote på 23 flyktninger i 2013, av disse er 11 enslige voksne og 5 familier. Ingen enslige mindreårige ble bosatt i bydelen i Nyankomne flyktninger, og familiegjenforente til flyktninger, har rett og plikt til å delta i et toårig introduksjonsprogram, med målsetning å komme i arbeid/utdanning og deltakelse i samfunnslivet. Det er til enhver tid ca 45 personer i program, som innrettes individuelt for den enkelte deltaker. Introduksjonsprogrammene i Groruddalen har tett samarbeid med Oslo Voksenopplæring Helsfyr, og har vært pådrivere for at det nå tilbys kombinerte språkkurs- og praksisplasser, noe som vurderes å være det mest hensiktsmessige i språkopplæringen. Introduksjonsprogrammene i Bydel Stovner og Bydel Grorud samarbeider om å gjennomføre lokale språkpraksisforberedende kurs. Av de som avsluttet program i 2013 gikk 53% over til arbeid eller utdanning. Dette er en forbedring av resultatet sammenlignet med Nasjonalt mål er 55%. Det har i 2013 vært økt fokus på deltakelse i statlige arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav Oslo. Det er høsten 2013 planlagt deltidskurs for introduksjonsdeltakere i regi av Nav Oslo, som vil bli igangsatt januar Introduksjonsprogrammet har fast lokal kontaktperson i den statlige delen av Nav Stovner. Med støtte fra IMDI er det engasjert lokal norsklærer til deltakere i introduksjonsprogrammet, med vekt på språkopplæring på arbeidsstedet mens de er i praksisplass. Psykososialt oppfølgingsarbeid Sosialkonsulenter/veiledere i mottak og oppfølging gir råd og veiledning om rettigheter og plikter knyttet til velferdsordninger og informasjon om andre hjelpetiltak, samt bistand til å komme i kontakt med disse. Det gis rådgivning med tanke på å tilpasse seg eller overvinne en vanskelig livssituasjon, med selvhjulpenhet som siktemål. Enkelte grupper er i behov av særskilt rådgivning og bistand, noe som gjenspeiles i sosialtjenestens tiltaksportefølje. Dette retter seg særlig mot et utvalg av store barnefamilier og personer med rusmisbruk. 14

274 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bistand til velferdsavhengige barnefamilier prosjekt familielos Med støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Groruddalsatsingen har Nav Stovner drevet prosjekt familielos siden Bakgrunnen er det høye antallet store barnefamilier som mottar sosialhjelp. Målsetningen er at flere oppnår selvstendighet, uavhengighet og mestring av sin livssituasjon når det gjelder økonomi, arbeid, bolig og helse, slik at både barn og voksne sikres tilfredsstillende levekår. I 2013 har 78 familier med 4 barn eller flere mottatt sosialhjelp, av disse har 17 familier mellom 6 og 9 barn. Prosjektet har i 2013 arbeidet med totalt 17 store barnefamilier, de fleste med bakgrunn fra Somalia og Afghanistan. Per desember 2013 arbeides det med 13 familier, som utgjør 104 personer, av disse er 22 voksne, 67 barn og 15 hjemmeboende barn over 18 år. Gjennom prosjektet har flere fått bedret sin økonomiske situasjon og flere er i norskopplæring og andre tiltak. Det er behov for langsiktig arbeid i familiene, de fleste står langt fra arbeidslivet og foreldrene har dårlige norskkunnskaper. Barnas situasjon i familiene er gjenstand for særskilt oppmerksomhet ved fokus på foreldrerollen, bl a ved bruk av ICDP-kurs. Metodikk og tilnærming i arbeidet gir viktig kompetanse til virksomheten forøvrig. Prosjektet gir ukentlig tilbud om samlinger for barnefamilier i en kommunal boligblokk med svært sammensatte beboergrupper. Tiltak for rusmisbrukere Personer med rusmisbruk som sosialtjenesten har kontakt med har oftest et langtkomment misbruk som har gitt store sosiale og helsemessige konsekvenser. Disse har behov for et integrert og sammensatt tilbud fra Nav som omfatter alle tjenesteområdene som sosialhjelp, bolig/booppfølging, forvaltning av inntekt, avklaring av trygdeytelser i tillegg til direkte bistand til selve rusproblemet. Tiltak for rusmisbrukere er hjemlet i sosialtjenestelovens rådgivningsplikt og i Helse- og omsorgsloven. Oslo kommune v/velferdsetaten har byomfattende tiltak til rusmisbrukere, som bo- omsorgs og rehabiliteringsinstitusjoner, samt lavterskeltilbud. Sosialtjenesten i Nav har ansvar for innsøking til Velferdsetatens døgntiltak, og har innsøkingsrett til spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud; poliklinisk behandling og døgninstitusjoner. Bydelene forventes å arbeide fram lokale boligtiltak med permanent varighet for rusmisbrukere som må ha bistand for å mestre en selvstendig bosituasjon. Dette gjelder også personer med omfattende problematikk knyttet til samtidig rus og psykisk lidelse. Sosialtjenestens booppfølgere, prosjektene Boligbrua og ROP-teamet, samt det pågående arbeidet med KVU knyttet til boliger på Alfaset i samarbeid med øvrige Groruddalsbydeler, er tiltak for å møte utfordringene på dette området. Sosialtjenesten har tre ruskonsulentstillinger, hvorav en er knyttet opp til ROP-arbeidet (rus og psykisk lidelse, se ROP-team). De to andre har i løpet av 2013 fulgt opp ca. 90 personer til sammen, med følgende tiltak: 36 henvisninger til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud. Dette gjelder henvising til avgifting, poliklinisk behandling og døgnbehandling. 9 personer har vært innlagt i TSB døgninstitusjon, kort- eller langtidsbehandling (korttidsbehandling: 3-6 mnd, langtidsbehandling: 12 mnd). Dette er å anse som et relativt lavt tall i forhold til befolkningstallet i bydelen. Det kan ses i sammenheng med at Ahus som sektorsykehus i 2011/12 ga avslag på nær alle henvisinger som ble gjort til 15

275 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 døgnbehandling. I flere av disse sakene ble andre sykehussektorer bedt om å gi fornyet vurdering, og pasientrettigheter ble innvilget. Dette gir etterslep inn i 2013 da det ofte er lang ventetid for å komme i behandling. Flere søknader som har blitt fremmet i 2013 har blitt innvilget, personene står på venteliste. I 2013 har det vært gjennomsnittlig 42 døgns ventetid på avgifting, 106 døgns ventetid på døgnbehandling korttid og 254 døgns ventetid på døgnbehandling langtid. Ventetid på poliklinisk behandling dreier seg om ca 60 døgn. En ser at gjennomsnittlig ventetid har økt noe fra Fire personer fullførte langtidsbehandling i TSB i To av disse har bosatt seg i annen kommune etter fullført behandling. Det har i 2013 vært en utstrakt bruk av Velferdsetatens institusjoner som Fredheim, Østråt, Syningom, Holmen og også kostnadskrevende plasser på Incita. Det arbeides med tildeling av kommunal bolig til personer som fullfører døgnbehandling. Det er et godt samarbeid internt i Nav-kontoret om personer som har arbeidsavklaringspenger (AAP). Personer i behandling tilbys sysselsettingstiltak på egnet nivå knyttet til AAP, enten under eller etter fullført behandling. Det har i 2013 ikke vært ført saker for Fylkesnemnda for sosiale saker etter Helse- og omsorgslovens 10-2 eller 10-2a (tilbakeholdelse med tvang). I 2013 har man hatt en økning i saker med alvorlig alkoholproblematikk, hvor det har oppstått alvorlige helsekonsekvenser som følge av mange års tungt alkoholinntak. Dette er personer som ikke har vært i kontakt med sosialtjenesten tidligere. En er kjent med at enkelte bydeler og kommuner erfarer samme økning i alvorlige alkoholsaker. Det er ikke kjent hvorfor denne økningen er så sterk i Ved utgangen av 2013 hadde Bydel Stovner 88 personer i LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering). Dette er en sammensatt gruppe med ulike hjelpebehov, om lag halvparten av disse mottar tjenester fra sosialtjenesten. De som mottar tjenester har faste ansvarsgruppemøter. Nye retningslinjer for LAR-behandling fra Ahus i 2013 fører til endring i medikamentvalg for mange brukere, prosessen vil medføre en økning i ansvarsgruppemøter framover. Retningslinjene innebærer også strengere kontroll i LAR-behandlingen. Kommunenes oppfølgingstiltak under LAR-behandling er avgjørende for at rehabiliteringen skal lykkes, bolig og aktivitetstilbud er særlig viktig. Et fåtall LAR-brukere klarer å nyttiggjøre seg arbeidsrettede tiltak. Det er et godt samarbeid med Groruddalen ARA (Avdeling rus og avhengighet). Hver tredje måned holdes samarbeidsmøte for informasjon og drøfting av saker på overordnet nivå. Bydelene Alna og Grorud, samt Nittedal kommune og Villa Mar Grorud deltar også i disse møtene. Prosjekt ROP-team rus og psykisk lidelse Sosialtjenesten har siden 2009 hatt en særskilt satsing overfor den gruppa med samtidig rus og psykisk lidelse som har tyngst problematikk. Dette er personer som i liten grad klarer å nyttiggjøre seg behandlingstiltak eller annen bistand, og hvor sosialtjenesten ofte er den eneste stabile hjelpeinstansen, ofte pga omfattende sosiale og atferdsmessige problemer. En opplever at helsetilstanden til rusavhengige med samtidig psykisk sykdom blir stadig dårligere og at de har en adferd som øker problemene da de utestenges fra mange tiltak. Det er 16

276 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 en stor utfordring å gi disse personene god oppfølging og tiltak/behandling som de har behov for. Det er stadig en stor utfordring å bosette personer i denne gruppen. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten og andre helsetjenester er en særlig utfordring når det gjelder denne målgruppa. Bydel Stovner er i 2013 innvilget støtte (samhandlingsmidler på rusfeltet, Helsedirektorat) til tre stillinger for etablering av et ROP-team på tvers mellom Nav sosialtjenesten og enhet for psykisk helse. Arbeidet har vært videreført med to medarbeidere i sosialtjenesten i 2013, og hele teamet er på plass fra Teamet består da av to ruskonsulenter og en psykolog i sosialtjenesten, og en psykiatrisk sykepleier i enhet for psykisk helse. Utvikling av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten vil bli særlig vektlagt. I 2013 har 27 personer fått oppfølging av det foreløpige ROP-teamet. Det er utarbeidet en egen metodikk for individuell oppfølging. Det legges særlig vekt på områdene helse, økonomi og boligetablering. Det gis målrettede tjenester ved hjelp av individuell plan og koordinatorfunksjon. Av de 27 har 25 individuell plan, 26 har fastlege, 24 har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten (rus eller psykiatri), 15 har trygd, 14 har frivillig forvaltning av inntekt, 17 har eller har hatt bolig i løpet av året, og 7 har ved utgangen av 2013 tilhold på Velferdsetatens lavterskel/omsorgsinstitusjoner. Virksomheten er basert på langtids relasjonsbygging overfor en målgruppe som har vanskeligheter med å nyttiggjøre seg hjelpetiltak. Fleksibilitet, forutsigbarhet og klare grenser vektlegges. Prosjekt Boligbrua med værestedet Tiltaket har pågått siden 2010 med støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratets boligsosiale utviklingsmidler. Bydelen fremleier 14 leiligheter i en kommunal boligblokk, for å gi botilbud med lokalbasert og stedlig oppfølging til personer med omfattende psykososial problematikk. Værestedet har åpent flere dager i uka og er et viktig kontaktpunkt mellom alle beboere i blokkas leiligheter for sosialt vanskeligstilte og ansatte i bydelen. Værestedet tilbyr også aktiviteter som foredrag og kurs, og det arrangeres julebord og sommerfest med støtte fra Stovner Lions. I forbindelse med brann i blokka sommeren 2013 var værestedet åpent daglig de påfølgende ukene for støttesamtaler og fellesskap, samt bistand til praktiske forhold. Boligbrua/værestedets tilbud avgrenses ikke bare til beboere i de 14 øremerkede leilighetene, det gis også oppfølging og bistand til andre beboere i blokka, samt til enkelte i kommunale boliger andre steder. Det arbeides nå for å opprette et beboerråd i blokka. Værestedet gir ukentlig tilbud om åpen cafe for barnefamilier i blokka, i samarbeid med prosjekt Familielos. Booppfølgingstjenesten Sosialtjenestens booppfølgere har i 2013 hatt oppfølging av langvarig karakter med nærmere 70 personer. I tillegg kommer kortvarige oppdrag i henhold til brukerbehov og i saker der sosialtjenesten har behov for utredning av boligspørsmål/boevne hos brukere, eller kortvarig praktisk bistand (f eks i forbindelse med strømavlesning eller annet). Booppfølgere bistår bl a med støttesamtaler knyttet til boligmestring, hjelp til saker av praktisk karakter, følge til andre hjelpeinstanser, internt og eksternt samarbeid, og motivering for å inngå og følge opp avtaler om frivillig forvaltning av inntekt. Samarbeidet med avdeling for hjemmetjenester og enhet for psykisk helse i såkalte hygienesaker har hatt særskilt oppmerksomhet i 2013, for å sikre et velfungerende tverrfaglig arbeid i slike saker. Tjenesten deltar også i bydelens dialogmøter med Boligbygg, og assisterte Boligbygg i den omfattende HMS-undersøkelsen som ble foretatt i november Booppfølgerne har god kunnskap om svært mange beboere i bydelens kommunale boliger og 17

277 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 kan fange opp forhold som påvirker bomiljøene. Booppfølgerne deltar sammen med den øvrige rus- og boligseksjonen i drift av værestedet tilknyttet Boligbrua. Rusmiddelpolitisk handlingsplan har vært evaluert i Det skal rulleres i løpet av Tiltaket REBUS (tidlig intervensjon gravide med rusproblematikk) er under evaluering pr. d.d. Døgnovernatting Sosialtjenesten har i 2013 arbeidet med å redusere antall beboere med lengre opphold i døgnovernattingssteder, og antallet har gått ned gjennom året. Psykisk helsearbeid Bydelen har i 2013 mottatt tilskudd fra fylkesmannen i Oslo og Akerhus for å etablere et tverrfaglig rus og psykiatri team (ROP team). Bydelen har de siste årene sett en økning av mennesker med psykiske lidelser og samtidig rusavhengighet. Tjenesten erfarer at flere enn tidligere er voldelige og har et støyende, aggressivt uttrykk som skaper mye frykt i kontakt med andre mennesker og hjelpeapparatet. Teamet er et samarbeidsprosjekt mellom NAV sosial og Enhet for Psykisk helse og skal gi oppfølging til denne målgruppen. Bydelen har registrert en økning av søknader om psykiatrisk oppfølging fra innvandrere fra ikke vestlige land. For tiden har 60 % av nye søkere innvandrerbakgrunn. Mange sliter med angst og depresjon, vold i nære relasjoner, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og alvorlig psykisk lidelse. Bruk av tolk er økende. Videre har vi i 2013 hatt en økning av unge personer med psykoseproblematikk og samtidig utviklingshemming. Personene har hatt sammensatt problematikk og det har vært behov for omfattende sikkerhetstiltak og farlighetsvurdering. Brukergruppen vil ha behov for tjenester med høy kompetanse i tett samarbeid med flere tjenester. Bydelen har i samarbeid med Ahus, bydel Grorud og lokallaget Mental Helse også i 2013 arrangert tre temakvelder åpent for brukere, pårørende og ansatte. Temaene har vært: vold i nære relasjoner, nettverksmøter og når barn er pårørende. Det har vært stort oppmøte og temakvelder videreføres i Bydelen har mottatt tilskudd gjennom BOSO til prosjekt tverrfaglighet i oppfølgingstjenesten. Det er ansatt en ergoterapeut i prosjektet som skal gjennomføre kompetansetiltak for individuell bo- oppfølging mot målgruppen: personer med psykiske lidelser / og eller rusproblematikk. Jesperud aktivitetssenter har siden oppstart i 2000 hatt fokus på relasjonsbygging. Brukerne tar nå større initiativ, reiser på turer med og uten ansatte, oppsøker andre miljøer, og flere er frivillige i regi av frivillighetssentralen. Brukerundersøkelse i 2013 med kvalitative og kvantitative spørsmål bekrefter dette og viser til mestring, færre innleggelser, økt livskvalitet og håp. Tilretteleggere i tiltaket Vilje viser vei følger til en hver tid opp personer med mål om at alle skal ut i arbeidspraksis innen 3 mnd. Resultatene i 2013 har vært gode og viser at ca. 80 % av deltagerne kommer ut i arbeidspraksis, av disse kom 16,7 % ut i arbeid. I tillegg fikk 15,4 % tilbud om arbeidsforhold, men valgte å takke nei. 23,1 % ble avklart til søknad om uførepensjon. Det var en nedgang i antall formidlinger fra 2012, men dette kan sees i sammenheng med personalutfordringer da tiltaket i en periode kun hadde en ansatt. 18

278 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedoversikt økonomi FO1 - netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Avvik reg.bud/regnskap 2013 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2012 Regnskap Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Adm.lokaler Årets premieavvik Div. fellesutgifter Interne serviceenh Annet forebyggende helsearbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arb Tilbud til personer med rusproblemer Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordn Bistand til etabl. og opprettholdelse av egen bolig Plansaksbehandling Byggesaksbehandling og seksjonering Boligbygging og fysisk bomiljøtiltak Kommunal næringsvirksomhet Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak og parkering Rekreasjon i tettsted Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern Kunstformidling Idrett og tilskudd til andre idrettsaktiviteter Andre kulturakt Komm. kulturbygg Motpost avskrivning Sum netto utgifter *)

279 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydelens vurderinger: Det er et mindreforbruk på funksjonsområde 1 Helse, sosial og nærmiljø på 26,3 mill. kroner. Kostrafunksjonene 120 Administrasjon og 130 administrasjonslokaler har et mindreforbruk på henholdsvis 23,9 og 1,3 mill. kroner. På slutten av året kom Rundskriv 25/ Presisering av regelverk for bruk av funksjon 120, som innsnevrer bruken av kostra 120 i forhold til tidligere praksis. I henhold til rundskrivet ble store deler av kostnadene til lederstillinger, stab/støtte og fellesfunksjoner ompostert fra kostra 120 til tjenestefunksjoner i regnskapet. Denne omposteringen ble ikke foretatt i justert budsjett, og gir derfor stort mindreforbruk på kostrafunksjon 120. Mindreforbruket på 2,3 mill. kroner på kostrafunksjon 241 Diagnose, behandling og rehabilitering skyldes hovedsakelig overførbare midler knyttet til Groruddalssatsingen, samt mindreforbruk på offentlig legearbeid. Kostrafunksjon 243 Tilbud til personer med rusproblemer har et merforbruk på kjøp av rusplasser som utgjør 1 mill. kroner. Mindreforbruket på kostrafunksjon 265 Kommunalt disponerte boliger skyldes høyere inntekter enn budsjettert. Kostrafunksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak har et merforbruk på prosjekt KVP yrkesopprettet norskopplæring på 1,2 mill. kroner. Mindreforbruk på lønn på boligseksjonen medfører et mindreforbruk på 1,1 mill. kroner på kostrafunksjon 283 Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig. Ved en inkurie har lønnskostnadene på kostnadssted Programområde 3 Stovner senter blitt belastet kostrafunksjon 335 Rekreasjon i tettsted, mens budsjettet er lagt på andre kostrafunksjoner, dette gir et merforbruk på 1,5 mill. kroner på kostrafunskjon Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 1 Sosialtjenesten Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2013 Resultat 2013 Avvik resultat - måltall Finansiering til kjøp av boliger - andelen søknader behandlet innen 1 måned 75% 82% 80% 69% -11% Søknad om kommunal bolig - andelen søknader behandlet innen 3 måneder 80% 60% 95% 86% -9% Andel positive vedtak for kommunal bolig effektuert innen 6 måneder 90% 80% 80% 70% -10% Antall personer i døgnovernattingssteder uten kvalitetsavtale (pr ) Antall personer i døgnovernatting pr med opphold > 3 måneder Økonomisk sosialhjelp - andel søknader behandlet innen to uker 75% 74% 95% 76% - 19 Minimum andel fornøyde brukere etter brukerundersøkelser i sosialtjenesten 77% 71% 70% 79% + 9 Bydelens vurderinger: Saksbehandlingstid ved finansiering til kjøp av bolig: Bydelen har ikke nådd måltallet. Dette kan ha sammenheng med at man har prioritert saksbehandling av søknader om kommunale boliger hvor resultatet er noe bedret i forhold til foregående år, selv om bydelen også på dette 20

280 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 området ikke har nådd målet. At måltallet på effektuering av boligvedtak ikke er nådd, har en sammenheng med at antallet ledigstilte boliger ikke har stått i forhold til antall positive vedtak. Brukerundersøkelse i 2011 og 2013 gjelder felles brukerundersøkelsene i publikumsmottakene på Nav-kontorene. Brukerundersøkelsen 2012 var en undersøkelse av kun kommunale brukere, var noe annerledes utformet, og hadde lavt antall respondenter. For øvrig: se og Vurdering av barnas situasjon i forbindelse med sosialhjelpvedtak: Sosialtjenesten har interne rutiner som sikrer at barns situasjon er gjenstand for individuell vurdering ved behandling av søknader om sosialhjelp. Prinsippet om likebehandling må balanseres mot individuelle behov. En stor del av sosialhjelpsmottakerne har familie med barn 38%. Det er blant disse også et betydelig antall store barnefamilier med mellom 4 og 9 barn, til sammen 78 familier. Av disse er sosialhjelp utmålt med tillegg til basisbeløp for 24 familier. I alt 54 av de store barnefamilene har fått andre ekstraytelser i tillegg til basisbeløp/boutgifter. Rusomsorgen: Se Nøkkeltall for: Funksjonsområde 1 og 4 - Helse, sosial og nærmiljø (EST) Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp Antall deltakere i kvalifiseringprogram pr Antall deltakere i introduksjonsordning pr Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 5,2 5,4 5,5 5,7 Andel sosialhjelpsmottakere år i forhold til innbyggere år 5,3 5,4 5,5 5,0 Gjennomsnittlig brutto utbetalt stønad til sosialhjelp pr. mottaker (stønad + lån) Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp (måneder) 6,2 5,9 5,8 5,9 Gjennomsnittlig stønadslengde økonomisk sosialhjelp - mottakere år 4,8 4,4 4,4 4,3 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde 61, ,6 54,7 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer 50,2 45,1 45,5 46,3 Kilde SSB/Kostra - spesialbestilling fra SSB for fjerne dobbelttelling av klienter. Offisielle Kostra-tall har for høye brukerrater, for kort stønadsperiode og for lave enhetskostnader for Oslo - fordi klienter som flytter mellom bydeler blir telt flere ganger. 21

281 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 2A: BARNEHAGER Ansvarsområde Barnehageområdet omfatter ansvar for alle kommunale barnehager i bydelen, d.v.s. drift, økonomi og faglig ansvar. Ansvaret omfatter også arbeid for etablering av nye plasser for å dekke etterspørsel. Videre omfatter ansvaret godkjenning og tilsyn i de private barnehagene. Ansvar for tilrettelegging for barn med spesielle behov og barn med minoritetsbakgrunn er også en del av ansvarsområdet Hovedmål Hovedmålet i 2013 har vært å gjennomføre delprosjekter i «Oslo barnehagen», samt fokus på mobbing i barnehagen Situasjonsbeskrivelse Alle barn med lovfestet krav har fått barnehageplass, i tillegg en del barn uten rettighet. Fortsatt er det imidlertid flere på venteliste. Det skyldes blant annet at mange har søkt plass etter 1. mars og at mange ikke takker ja til plass som ikke ligger i umiddelbar nærhet til hjemmet. Det takkes ofte nei til en plass som ikke ligger i gå avstand fra hjemmet. Flere sier opp plassen grunnet reise til hjemlandet for der igjen å søke om plass på nytt når de vender tilbake til Norge. Behovet for barnehageplasser på Vestli er dekket mens det er udekket behov på bydelsområdene Fossum, Høybråten og Stovner. Flere foresatte ønsker nå heldagsplass. Oslo kommune har fått nytt system for å søke barnehageplass. I bydel Stovner byr det på mange utfordringer da store deler av befolkningen ikke mestrer IKT eller har datamaskin hjemme. Bydelen må yte ekstra bistand fordi mange foreldre får ikke svart på tilbudet om barnehageplass da de ikke har bank ID. Før det nye system ble implementert i bydelene hadde vi 50 % som søkte på nett. Resten av søknadene kom i papirform. Bydelen har et bra samarbeid med de private barnehager. Det legges til rette for at private barnehager jobber med Oslo barnehagens delprosjekter. Det er flere private barnehager som deltar i delprosjektene. I bydelen har mer enn 60 % av barn i alderen 0 5 år et annet morsmål enn norsk. Dette innebærer at alle barnehager prioriterer arbeidet med språkopplæring. Bydelen har tdligere benyttet et eget kartleggingsverktøy av språkmiljø. I 2013 er dette erstattet av Oslo barnehagenes verktøy som er benyttet i alle kommunale barnehager. Barnehageenheten har et nært samarbeide med helsestasjon rundt Språk 4 og iverksetting av tiltak for barn som ikke har barnehageplass. Det er etablert tiltak i bydelen for 4-5 åringer som ikke har plass. Barnehagene har en egen felles opplæringsgruppe som utarbeider felles planer for alle bydelens barnehager. De private barnehager er også med i dette arbeid. I 2013 var det spesielt fokus på «Oslostandard for godt språkmiljø i barnehager». Bydelen har 2013 jobbet med å skille drift og tilsyn etter barnehageloven. Etter skillet er det gjennomført 2 stedlige tilsyn. Det lages plan for tilsyn av resterende barnehager. Det gis et tilbud til mange barn med til dels omfattende behov for spesial pedagogisk hjelp. Bydelen har registrert en stor økning i antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, 22

282 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 spesielt innen autismespekteret. Bydelen har i 2013 startet arbeid med vektlegging av forebygging for å redusere behovet for spesialpedagogisk bistand. Barnehageenheten har i 2013 hatt et samarbeid med Cyperbook i forhold til ansattes norskkunnskaper. Etter endt prosjekt har bydelen videreført samarbeidet med Cyperbook samt inngått samarbeid med Skullerud voksenopplæring. Skullerud voksenopplæring skal jobbe med de ansatte som skal kvalifisere seg ytterligere Hovedoversikt økonomi F2A - netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Avvik reg.bud/regnskap 2013 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2012 Regnskap Førskole Styrket tilbud til førskolebarn Førskolelokaler og skyss Sum netto utgifter *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 2A Barnehager har et merforbruk på 9,3 mill. kroner. Merforbruket på 7,9 mill. kroner på kostrafunksjon 201 Førskole skyldes merforbruk på lønn, dette gjelder både vikarbruk og overtallighet. Merforbruket på kostrafunksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn på 1,5 mill. kroner skyldes merforbruk knyttet til støttepedagogikk Måltall- og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2A - Barnehager Innhold Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2013 Resultat 2013 Avvik resultat - måltall Foreldreundersøkelse: Foreldres generelle tilfredshet* * 4,8 5,2 4,96-0,24 * Alt i alt, hvor fornøyd er du med barnehagen? Skala fra 1-6 der 6 er best. Bydelens vurderinger: Foreldre undersøkelsen viser et bedre resultat i 2013 enn i 2012, selv om Oslo kommunes måltall ikke er nådd. Barnehagene analyserer resultatene og vurderer hvilke tiltak som ytterligere kan bidra til tilfredshet hos foreldre. 23

283 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Nøkkeltall for: Funksjonsområde 2A Barnehager Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Innhold Andel skolestartere som barnehagen sendte informasjonsskjema til skolen om - 95,0% kommunale barnehager Andel skolestartere som barnehagen sendte informasjonsskjema til skolen om - 61,0% ikke-kommunale barnehager Andel kommunale barnehager som bruker Oslobarnehagens mal for årsplan * 100,0% Andel ikke-kommunale barnehager som bruker Oslobarnehagens mal for årsplan * 25,0% Andel kommunale barnehager som har evaluert språkmiljøet i tråd med 100,0% Oslostandard for Godt språkmiljø * Andel ikke-kommunale barnehager som har evaluert språkmiljøet i tråd med 25,0% Oslostandard for Godt språkmiljø * Andel kommunale barnehager som har tilbudt to foreldresamtaler til alle foreldre i 100,0% løpet av året * Andel ikke-kommunale barnehager som har tilbudt to foreldresamtaler til alle foreldre i 100,0% løpet av året * Andel kommunale barnehager som har deltatt i to samarbeidsmøter med 100,0% barneverntjenesten * Andel ikke-kommunale barnehager som har deltatt i to samarbeidsmøter med 75,0% barneverntjenesten * Utbygging Andel barn 1-5 år med barnehageplass 79,6% Andel barn 1-2 år med barnehageplass (dekningsgrad) 38,0% 36,8% 36,7% 38,6% Andel barn 3-5 år med barnehageplass (dekningsgrad) 81,5% 79,9% 80,0% 81,2% Antall barn 1-2 år med barnehageplass Antall barn 3-5 år med barnehageplass * Ny rapportering for 2013 I 2012 hadde bydelen 391 skolestartere hvorav 346 skjema ble sendt. Det vil si 88%. Dette er resultatet for både kommunale og ikke kommunale barnehager. Bydelens vurderinger: Bydel Stovner har jobbet systematisk med å integrere Oslostandarden i alle de kommunale barnehager. Av 4 private barnehager i bydelene har 1 valgt å jobbe systematisk med alle standarder. I forhold til andelen av barn med barnehageplass er det ikke grunn til å tro at det er bruk for flere plasser selv om bydelen har venteliste. Dette på bakgrunn av resultater fra forrige år. Bydelen har vurdert om noen plasser skal gjøres om til småbarnsplasser. Det er venteliste på småbarnsplasser men bydelen vil avvente resultat av økning i kontantstøtten for å se om det vil ha en effekt på antall søkere. 24

284 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 2B: OPPVEKST Funksjonsområde 2B omfatter alle tjenester til barn og unge utenom barnehager. Tjenestene er organisert i Enhet for helsestasjons- og skolehelsetjeneste, Enhet for barnevern og Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Ansvarsområde Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lovpålagte deltjenester for kommunene i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3.1 jf 3.2. Disse deltjenestene inngår i kommunenes lovpålagte plikt til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har følgende ansvarsområder: Svangerskapsomsorg Helsestasjonstjeneste til barn 0 5 år Skolehelsetjeneste Helsestasjon for ungdom Smittevern og tuberkulosearbeid Barnefysioterapi og ergoterapi til barn 0 18 år Barneverntjenesten skal gjennom generelle og individorienterte tiltak og tjenester bidra til at barn, unge og deres familier får nødvendig hjelp til å skape en trygg og stabil hverdag. Bydelens barnevernsarbeid er forankret i lov om barneverntjenester. Dette omfatter mottak og gjennomgang av meldinger, undersøkelse av barnets/ungdommens situasjon og iverksetting av tiltak. Barneverntjenesten har også et ansvar for å bidra i det generelt forebyggende arbeid blant barn og unge. Dette omfatter deltakelse i tverrfaglig samarbeid rundt målgruppen, både i form av råd og veiledning og i det konkrete tiltaksarbeidet. Barne- og ungdoms psykologen skal fange opp barn og unge i risiko, samt bidra til å legge til rette for god og trygge oppvekstvilkår og iverksette forebyggende tiltak for å hindre psykiske vansker hos barn og unge. Bydelen har ansvar for å drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid med et helhetlig, tverrfaglig og bydelsbasert perspektiv. Bydelen skal utvikle gode kultur- og fritidsarenaer for barn og unge med utgangspunkt i bydelens befolkningssammensetning Hovedmål Bydelens befolkning har et tilbud fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse og forebygger sykdom og skade Videreutvikle arbeidet med å bygge opp et lokalt tiltaksapparat, for å overføre barneverntiltak fra private kjøp til tiltak som drives i egen regi. Opprette innsatsteam. Målet med innsatsteamet er at en skal gå tungt inn i familier hvor bekymringen er høy, for å hindre plasseringer når dette er mulig. Barneverntjenesten har erfaring med at særlig ungdomsplasseringer er svært ressurskrevende, og at noen ungdommer kan få en negativ utvikling etter plassering. Det er ønskelig at familier får tilstrekkelig hjelp, slik at barn og ungdommer kan fortsette å bo hjemme. Ønsket utfall er at en ser en nedgang i antall ungdomsplasseringer. 25

285 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Videreutvikle fagkompetanse gjennom kursing og opplæring innen barnesamtalen, Circle of Security, trygg base og Kvellometoden. Barneverntjenesten har et kontinuerlig fokus på å ha et tett tverrfaglig samarbeid med andre enheter i og utenfor bydelen. Det er etablert jevnlige samarbeidsmøter med bydelens barnehager og skoler etter Oslo standarden for samarbeid. Det jobbes tett med bydelens tverrfaglige ressurssenter, for å bedre og samordne den tverrfaglige innsatsen overfor barn i alderen 0 6 år og deres familier, der det er behov for veiledning og oppfølging. Styrke ettervernsarbeidet ved opprettelse av to nye stillinger finansiert av statlige midler. Målsettingen for ettervernsarbeidet er å ivareta overgangen til voksenlivet på best mulig måte. Barne- og ungdoms psykologen har som hovedmålsetning å bedre samarbeidet rundt barn og unges psykiske helse, samt arbeide for å styrke kompetansen i bydelen omkring psykisk helse hos barn og unge Situasjonsbeskrivelse Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Andel barn barn 0-1 år med annen etnisk bakgrunn enn norsk er stabilt over 80 %. Flyttemønsteret er fortsatt at norske foreldre flytter til nabokommuner og minoritetsfamilier flytter inn til bydelen. Bydelen har fortsatt et økende antall barn og familier med sammensatte behov som krever koordinering og tiltak fra flere enheter i bydelen. Det er tilnærmet 100 % tilslutning av barn og foreldre til helsekontroller og vaksinasjons-programmet. Mange familier med barn møter imidlertid ikke til oppsatt time på helsestasjonen og må innkalles mange ganger. I 2013 har SMS tjeneste tatt i bruk som påminning om timer. Dette øker oppmøteprosenten. Vi har i 2013 registrert antall timer som barn ikke møter eller foreldre avbestiller kort tid i forveien. Dette utgjør over 1100 konsultasjoner. Helsestasjonen har et høyt forbruk av tolketjenester. Nyinnflytting av familier som ikke behersker norsk er stabilt, med en klar dreining og økning av familier fra østeuropeiske land. Ansatte har også i 2013 arbeidet målrettet med å utvikle og forbedre kommuniksajonsverktøy slik at våre brukere skal få informasjon og veiledning tilpasset den enkelte. Mange brukere har lite kunnskap om hva som gir god fysisk og psykisk helse for dem selv og barna. Jordmødre og helsesøstre skulle i 2013 ha oppstart med et kartleggningsverktøyet E.P.D.S ( The Edinburg Postnatal Depression Scale) som avdekker eventuell depresjon hos mor i svangerskapet og etter fødsel. Helsedirektoratet frarådet i 2013 å bruke E.P.D.S som screening for alle mødre. Metoden brukes derfor målrettet mot mødre som er i faresonen får å utvikle depresjon etter fødsel i nært samarbeide med bydelspsykologen. Pilotprosjektet «nye mødre» innebærer tett oppfølging i hjemmet, av helsesøster, etter en målrettet metode som vil styrke mor i sin foreldrerolle slik at det skaper varig endring og fremmer mors og barns helse fysisk og psykisk. Pilotprosjektet starter i Prosjektet er finansiert med midler fra Helsedirektoratet og bydelen samarbeider nært med samfunnsmedisinsk institutt ved UIO, som også vil følgeevaluere prosjektet. I svangerskapsomsorgen valgte 80 % av de gravide å benytte seg av helsestasjonens tilbud. Alle gravide som ønsker det har fått tilbud om fødselsforberedende gruppe og ammegruppe hos jordmor. Erfaringer fra Storkprosjektet har medført at tiltak er implementert i svangerskapsomsorgen. Helsestasjonen barn 0 6 år hadde i sept.2013 tilsyn av Fylkesmannen. Helsestasjonen fikk avvik knyttet til at det ikke gis tilbud til barn og foreldre om kontroller i 26

286 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 henhold til veilederen. Helsestasjon og skolehelsetjensten retter seg etter avviket og innfører pålagte kontroller i henhold til veileder. Fra 2014 tilbys hjemmebesøk til alle barn og foreldre i tråd med helsestasjonens veileder. Tjenesten vil i 2014 få økt helsesøsterbemanning med 1,4 årsverk. Bydelen har i 2013 videreutviklet samarbeid med Ahus føde- og barselavd. gjennom regelmessige møter og det er avholdt felles halvdagsseminar med jordmødre ved Ahus og bydels/kommunejordmødre og helsesøstre. Det er plalagt slikt seminar en gang pr. halvår Satingsområder i helsestasjonen har i 2013 vært foreldrveiledning når det gjelder godt kosthold, språk og språkutvikling, og barnets normalutvikling fysisk og psykisk. Helsestasjonen samarbeider nært med barnehager, tverrfaglig resurssenter og bydelpsykolog, barnevernet og det er utviklet gode samarbeidsrutiner rundt enkeltbarn. Mange barn og familier har dårlig kosthold og vet lite om hva som er riktig ernæring for famlien. I 2013 har det vært økende oppslutning om tilbudet kostholdsgruppe til foreldre med barn på 8 mnd. Det er økende oppslutning om dette tilbudet. Skolehelsetjenesten ser et økende antall elever med problemer knyttet til psykisk helse spesielt i ungdomsskolen og videregående skole. Det er etablert faste tider for bydelspsykolog ved alle skoler. Skolehelsetjenesten har i 2013 gjennomført høyde og vektmåling etter nye retningslinjer. Skolehelsetjenesten har utviklet skriftlig materiale til bruk i oppfølging av elever. Skolehelsetjenesten får i 2014 en styrking av helsesøster med 0,4 stilling. Oslo kommune og Grorud BUP har samarbeidet om styrking av skolehelsetjenesten i Stovner videregående skole med et halvt årsverk psykolog. Helsestasjon for ungdom fikk i 2013 eksterne midler til utprøving av tilbud om gratis P-stav som prevensjonsmiddel. Vi har mange unge som har benyttet seg av dette tilbudet. Dette vil bli videreført i 2014 sammen med utvidet åpningstid. Tjenestene fra barnefysioterapeut og ergoterapeut prioriteres til de barn som trenger det aller mest. Barnefysioterapeutene veileder mye i barnehagene og er koordinatorer i mange av bydelens ansvarsgrupper. Barneverntjenesten: Når det gjelder antall barn med tiltak i hjemmet, har dette gått noe ned i år som i fjor. Stovner barneverntjeneste har over tid hatt fokus på å gjennomføre grundige undersøkelser etter Kvellometoden, for å sikre at det jobbes godt med de barna som trenger det mest. Ettersom denne undersøkelsesmetodikken medfører at kjerneproblemene avdekkes raskere, kan noen få hjelp allerede i undersøkelsesfasen. Dette kan også føre til at barn og familier henvises til andre instanser, dersom de kan få riktig bistand uten at barneverntjenesten er involvert. De familiene som mottar tjenester gjennom barnevernet, har sammensatte og kompliserte behov. Jobbingen har fokus på endring og er ressurskrevende. Dette kan i perioder kreve omfattende hjelpetiltak i en tidsperiode, også for barn som bor hjemme. Barneverntjenesten har i 2013 jobbet med å videreutvikle arbeidet med å bygge opp et lokalt tiltaksapparat, for å overføre barneverntiltak fra private kjøp til tiltak som drives i egen regi. Det har blitt opprettet et innsatsteam som består av fire miljøterapeuter. Tre av stillingene har blitt opprettet ved å konvertere tiltaksmidler, og en stilling har blitt omdisponert internt. Målet med innsatsteamet er at en skal gå tungt inn i familier hvor bekymringen er høy, for å hindre plasseringer når dette er mulig. Det er ønskelig at familier får tilstrekkelig hjelp, slik at barn og 27

287 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 ungdommer kan fortsette å bo hjemme. Barneverntjenesten har erfaring med at særlig ungdomsplasseringer er svært ressurskrevende, og at noen ungdommer kan få en negativ utvikling etter plassering. Ønsket utfall er at en ser en nedgang i antall ungdomsplasseringer. Målsettingen om å videreutvikle fagkompetansen har vært et satsningsområde over tid, og i 2013 har kursing og opplæring innen barnesamtalen, Circle of Security, trygg base og Kvellometoden blitt prioritert. Saksbehandlere ved tjenesten gjennomgikk en omfattende opplæring i Kvellos utredningsmetodikk i 2011, og det er utviklet et internt opplæringsprogram for å sikre at de nyansatte også får nødvendig oppfølging. Flere saksbehandlere har i år som i fjor deltatt i barne- og familieetatens opplæring i å snakke med barn, og det har vært gjennomført en kursrekke i Circle of security, som skal hjelpe omsorgspersoner til å forstå hvordan barnet kan hjelpes på en utviklingsstøttende måte. Trygg base er et program tilpasset oppfølging av fosterforeldre og barn i fosterhjem. Med et høyt fokus på faglig kompetanse, er målet at en vil kunne sette inn treffsikre tiltak på et tidlig tidspunkt for å sikre at barn får riktig hjelp til rett tid. Barneverntjenesten har et kontinuerlig fokus på å ha et tett tverrfaglig samarbeid med andre enheter i og utenfor bydelen. Det er etablert jevnlige samarbeidsmøter med bydelens barnehager og skoler etter Oslostandarden for samarbeid. Det jobbes tett med bydelens tverrfaglige ressurssenter, for å bedre og samordne den tverrfaglige innsatsen overfor barn i alderen 0 6 år og deres familier, der det er behov for veiledning og oppfølging. Dette bidrar til at familier får hjelp og støtte på et så tidlig tidspunkt som mulig. Det holdes jevnlige samarbeidsmøter mellom barneverntjenesten og ulike samarbeidspartnere, for å sikre at familier får den oppfølgingen de trenger fra det eksisterende hjelpeapparatet. Barneverntjenestens arbeid med ungdommer under ettervern har blitt styrket ved at en opprettet to nye stillinger etter å ha mottatt statlige midler. Tjenesten har nå et eget ettervernsteam bestående av teamleder og tre barnevernskonsulenter. Alle ungdommer kontaktes rutinemessig med spørsmål om de ønsker ettervern når de fyller 17 år. Dersom det vurderes at ungdommens behov best kan ivaretas av andre tjenester, eller ungdommen ikke ønsker videre oppfølging fra barneverntjenesten, innledes et samarbeid med de aktuelle tjenester om overføring av saken. Målsettingen for ettervernsarbeidet er å ivareta overgangen til voksenlivet på best mulig måte. Det er opprettet et innsatsteam som består av fire miljøterapeuter. Tre av stillingene har blitt opprettet ved å konvertere tiltaksmidler, og en stilling har blitt omdisponert internt. I de familiene som har de største utfordringene, jobbes det for å spisse tiltakene. Tjenestens nyopprettede innsatsteam har vært i drift siden oktober 2013, og en har som målsetting at dette kan bidra til at familier får nødvendig hjelp for å forebygge behovet for mer omfattende tiltak og plasseringer på sikt. Omtrent halvparten av meldingene barneverntjenesten mottar omfatter vold i nære relasjoner. Problematikken som avdekkes i disse sakene er ofte sammensatt og kompleks. Det kreves en høy grad av faglig kompetanse hos de ansatte for å kunne utføre nødvendig endringsarbeid, og dette er noe barneverntjenesten vil fortsette å ha fokus på. En høy andel av familiene det jobbes med har en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Dette krever at barneverntjenesten har en kultursensitiv tilnærming. Sammen med barneverntjenestene i Alna og Grorud har Stovner barneverntjeneste igangsatt et prosjekt for å sikre god kompetanse på dette området. Det er satt ned en ressursgruppe som blant annet har 28

288 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 utviklet en håndbok med retningslinjer for dette arbeidet, og det er gjennomført fagdager for alle i tjenesten med dette som fokus. Samarbeid med andre tjenester er viktig for å kunne tilby best mulig hjelp til de barna som trenger det mest, og det jobbes med å utvikle samarbeidet på tvers i bydelen. Arbeidet med å opprette en oppvekstavdeling i bydelen har allerede sikret et tettere samarbeid mellom ungdom og fritid, barnehagene og barneverntjenesten. Barneverntjenesten mistet i 2013 flere korttidsfosterhjem som tjenesten benyttet som alternativ til å plassere barn i institusjon. Rekrutteringen av nye hjem ble utsatt på henstilling fra byrådsavdelingen. Dette medførte en økning i antall institusjonsdøgn, og en økning i utgiftene til plasserte barn. Vi har nå rekruttert nye hjem, og regner med at vi skal kunne redusere utgiftene til plasserte barn i 2014 som et resultat av dette. Ungdom og kultur: I 2013 er ressursene ved ungdomsbasen på Rommen skole og kultursenter flyttet til Stovner bibliotek hvor man i samarbeid med Deichman har satt i gang en pilot for å etablert en ny møteplass for ungdom mer sentralt i bydelen. Groruddalssatsingen, med områdeløft på Haugenstua, avsluttes i 2013 og rehabilitering av Verdenshuset Haugenstua er avsluttet med åpning av kafe i nyoppussede lokaler. Huset er i dag et flerbrukshus hvor organisasjoner og idrettslag i samarbeid med bydelens egne tjenester gir et variert tilbud til barn og unge innen dans, idrett og andre kulturaktiviteter. På Rommen skole og kultursenter er det tilrettelagt for aktivitet innen ulike musikksjangre og det er ulike dansetilbud for målgruppen. Samarbeid med frivillige organisasjoner og idrettslag er en viktig del av det forebyggende arbeidet i området. Det er fokus på barn og unge og fysisk aktivitet, og enheten har inngått et samarbeid med Vestli Il og Oslo volley om et åpent lavterskeltilbud til uorganisert ungdom i bydelen. Stovnerhallen har åpent hver fredag kveld i vinterhalvåret og foreldregrupper og ungdom i idrettslaget er med på å drive tilbudet. Gjennom opplæringsprogrammet «Unge ledere» får ungdom tilknyttet idrettslag, organisasjoner og bydelens egen virksomhet, opplæring og kompetanse i forhold til organisasjonsarbeid og lederrollen og kan bidra positivt tilbake i egen virksomhet/organisasjon. Det jobbes aktivt med medvirkning og involvering av ungdom i alle virksomheter. Ungdom er med på planlegging og gjennomføring av store og små arrangementer. Det er gjennomført flere arrangement med ungdom som deltakere og medarrangører på Rommen scene, Stovner rockefabrikk og Verdenshuset Haugenstua. I skolens ferier legges det opp til aktive dager med fysiske utfordringer og svømmeopplæring. Det har vært satset spesielt på svømming i bydelen og det er, i samarbeid med utdanningsetaten og svømmeinstruktører, utviklet en modell for gjennomføring av obligatorisk svømmeopplæring med svært gode resultater. For de som ikke fanges opp av den obligatoriske opplæringen arrangeres det kurs i feriene. Det gjøres en spesiell innsats for å få ungdom til å delta på kurs. Enheten har et samarbeid med enkelte av ungdomsskolene i bydelen hvor skolemiljøet til tider har vært en utfordring. Ungdomsarbeidere i bydelen er inne og gjennomfører ART(Agression Replacement Traning) med grupper av elever. Det er et 3 trinns program hvor man starter opp med å trene på ulike sosiale ferdigheter. Programmet brukes også i forebyggende øyemed. SaLTo arbeidet I 2013 har oppfølgingen av barneranerne og ofrene preget siste halvåret av SaLTo arbeidet. Det var et høyt antall barneran på våren og sommeren der til sammen 19 mistenkte er tiltalt for å ha ranet mobiler fra yngre barn og ungdom. Det har preget mediebildet og den generelle trygghetsfølelsen blant barn og unge er truet. Politiet dannet egen ransgruppe som jobbet 29

289 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 intenst med avhør og oppklaring, mens bydelens ulike tjenester til barn og unge sammen med SaLTo ga tett oppfølging i sommerferien og utover høsten. Ofrene fikk oppfølging av skolehelsetjenesten og psykolog. Ofrene har avgitt forklaring i retten og de gir utrykk for at de fortsatt føler seg utrygge i sitt nærmiljø. Mange av de tiltalte er under 18 år, mens noen er over 18 år. Dom og straff vil falle i løpet av februar SaLTo vil stå for oppfølgingen ut hele 2014 for å få de unge til å bli lovlydige og fortsette skole og arbeid. Det er kun gjennom det tverrfaglige arbeidet dette kan lykkes på en god måte. Hittil i 2013 var det kun én person som hadde gjentatt kriminalitet. Stovner politistasjon, SaLTo koordinatorene i Groruddalen og områdedirektørene i Utdanningsetaten arrangerte et trygghetsmøte med såkalt kafedialog på Stovner politistasjon. Møtets tema var Trygghet for barn og unge i Groruddalen. Her deltok 47 ungdommer fra alle fire bydelene. Hovedinntrykket er at de fleste føler seg trygge på skolen og nærmiljøet, men at de er klar over at det er enkelte ungdom som ruser seg, driver kriminalitet og oppleves som en gruppe på siden av det vanlige ungdomsmiljøet. Et oppfølgingsmøte for tjenestene i alle bydelene skal presentere resultatene fra kafedialogen og komme fram til tiltak som kan fjerne dette gapet mellom «de og vi». Ny SaLTo arbeidsgruppe er dannet på Stovner videregående skole. Her er det først og fremst cannabis/hasjrøyking i skolemiljøet som er satt på dagsorden, og det er tatt initiativ til dialog med Utdanningsetaten om bl.a. bruk av narkotikahund. Gjennom SaLTo styringsgruppe og Salto arbeidsgrupper ivaretas det forebyggende rus- og kriminalitetsarbeidet vis a vis målgruppen år i bydelen. Det er det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet med lokal kunnskap om ungdomsmiljøet som vektlegges av samarbeidspartnerne. Handlingsprogrammet for SaLTo i Oslo rulleres hvert år, og det lokale arbeidet tar utgangspunkt i de ulike tiltakene i planen. Forebygging av kriminalitet på nett er prioritert. Dette har skjedd gjennom en tverrfaglig «nettgruppe» bestående av Redd Barna, det byomfattende prosjektet Jenter som ofre og lovbrytere, Feltteamet Alna og Ungdomsrådene med venner, representanter fra skole, Stovner frivilligsentral, barneverntjenesten og enhet for ungdom, kultur og nærmiljø. Arbeidet ble støttet av Justisdepartementet. Det er trykket en egen rapport, som er et resultat av flere samlinger med ungdommene fra Groruddalsbydelene, Tilgjengelige, tøffe og trygge? I tillegg er det laget to små filmer som er lagt på youtube: Nett er fett, men det finnes ingen slett. Slagord og filmideer, samt skuespillere og innspilling er skjedd i samarbeid med ungdom og Almedie i bydel Alna. En stor lanseringsfest ble avholdt 30. november på Rommen scene. Rapporten vil bli brukt vis a vis ansatte, foresatte og skolene. Bydelens OT arbeid oppfølging av drop-out elever, foregår ved at flere tjenester kontakter elevene, og SaLTo koordinator er bydelens OT kontakt. Arbeidsgruppen Ungdom i fokus har kontaktet flere ungdom i løpet av Utdanningsetaten har utarbeidet rutiner som forplikter bydelene, skolene og NAV til å gjøre et grundig oppfølgingsarbeid. Rutinene er forankret i de aktuelle byrådsavdelingene og forplikter alle parter. Rutinene er presentert på egen fagdag i NAV og i Ungdom i fokusgruppen. Bydelen har benyttet 4 plasser i prosjektet Groruddalsprosjektet STOLT der bydelen bidro med kr. Tilbudet er i regi av Bydel Alna og representerer tett oppfølging av utsatt ungdom over 18 år. Forebygging av voldelig ekstremisme har vært prioritert og det er utarbeidet egen veileder: Veileder ved bekymring Hvordan forebygge og håndtere hatkriminaltitet og voldelig ekstremisme blant unge. 30

290 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Psykisk helse Psykologtjenesten er nå godt etablert, med klare rutiner og arbeidsform. Den er godt kjent blant samarbeidspartnerne både internt og eksternt. Tjenesten opplever stor pågang av henvisninger. Barne- og ungdomspsykologen har en viktig rolle i å bedre samarbeidet rundt barn og unges psykiske helse, samt arbeide for å styrke kompetansen i innen feltet. Psykologene vurderer sakenes alvorlighetsgrad og riktig instans, der dette oppleves uklart. Spesialisthelsetjenesten BUP melder om færre og mer presise henvisninger Bydelen har i 2013 hatt et lederseminar med BUP Grorud tilsvarende fjorårets seminar med DPS Groruddalen. Målet var å få på plass en fast samarbeidsstruktur og arbeidet har resultert i en omforent lokal samarbeidsavtale. I forbindelse med Verdensdagen for Psykisk Helse 10 oktober arrangerte psykologtjenesten, i samarbeid med flere av bydelens tjenester for barn og unge samt politiet, en forestilling med hiphop gruppen «Tonna Brix» for alle bydelens 10 klasser på Rommen scene. Tema var «vold i nære relasjoner». I alt 400 elever deltok. Psykologene har i etterkant av forestillingene besøkt alle klassene og videreført arbeidet Hovedoversikt økonomi FO2B- netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2012 Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik reg.bud/regnskap Aktivitetstilbud for barn og unge Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Sum netto utgifter *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 2B Oppvekst har et merforbruk på 6,3 mill. kroner. Mindreforbruket på kostrafunksjon 231 Aktivitetstilbud for barn og unge er knyttet til overførbare midler i forbindelse med Groruddalssatsingen. Merforbruket på kostrafunksjon 232 Forebyggingskole- og helsestasjonstjeneste på 1,7 mill. kroner skyldes merforbruk på lønn. Mindreforbruket på 244 Barneverntjeneste skyldes merinntekter/refusjoner. Videre er lønnskostnader på 4 mill. kroner regnskapsført på kostrafunksjon 251 Barneverntiltak i familien, mens budsjettet er lagt til kostra Barneverntjeneste. Dette må sees i sammenheng med merforbruket på kostrafunksjon 251 Barneverntiltak i familien. Kostrafunksjon 252 Barneverntiltak utenfor familien har et merforbruk på 14 mill. kroner, som skyldes store merforbruk på beredskapshjem og kostnadskrevende plasseringer. 31

291 Årsberetning for Bydel Stovner for Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 2B - Barnevern Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2013 Resultat 2013 Avvik resultat - måltall Andel avsluttede undersøkelser innen 3 mnd. 97,5% 98,8% 100 % 96,43 % 3,57 % Antall gjennomførte tilsynsbesøk pr fosterbarn under 18 år hvor Oslo har tilsynsansvaret 3,2 2, ,75 Antall gjennomførte oppfølgingsbesøk pr fosterbarn 3,86 3, ,36 Andel barn i hjelpetiltak med gyldig tiltaksplan pr % 91,6% 100 % 94,27 % 5,73 % Resultatene for 2013 hentes ut fra Datavarehuset mandag Det betyr at oppdateringene i Familia må være fullført senest ved midnatt søndag Det betyr også at bydelene må ta ut tall til måltallstabellen for barnevern mandag slik at det blir overensstemmelse med det byrådsavdelingen tar ut og det bydelene tar ut. Bydelens vurderinger: Det har vært en nedgang i antall gjennomførte oppfølgingsbesøk per fosterbarn, og barnevernet vil ha fortsatt fokus på å sikre at dette ivaretas på en bedre måte. Når det gjelder det lave tallet gjennomførte tilsynsbesøk, kan noen av de manglende besøkene forklares med at plasseringsbydelen har bedt om en reduksjon i antall tilsynsbesøk. To barn har blitt avsluttet i løpet av året, og bidrar til det lave tallet. Det er likevel et stort potensial for forbedring, og dette vil være et fokusområde. Det har vært en liten nedgang når det gjelder avsluttede undersøkelser innen 3 måneder. Noen av overskridelsene skyldes dataproblemer. Vi ser en økning i andel med gyldig tiltaksplan, og det jobbes videre for å nå måltallet på 100 %. Nøkkeltall for: Nøkkeltall: Funksjonsområde 2B - Barnevern (EST) Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Resultat 2013 Barn med tiltak i løpet av året 471 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,3 % Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år - barneverntjenesten Netto driftsutgifter (f. 244, 251 og 252) pr barn i barnevernet Brutto driftsutgifter pr barn (f. 244) Brutto driftsutgifter pr barn i opprinnelig familie (f. 251) Brutto driftsutgifter pr barn utenfor opprinnelig familie (f. 252) Kilde: SSB/Kostra - barnevern, bydel - nivå 3, bydelene summert. Bydelens vurdering: Antall barn i barnevernet har gått ned fra 485 til 471 i Dette skyldes satsningen på å rette tiltak mot de barna som trenger det mest. Økningen i utgifter til barn utenfor opprinnelig familie, kan forklares ut fra at barneverntjenesten mistet flere av sine korttidsfosterhjem i 2013 og at kjøp av flere institusjonsplasser ble konsekvensen. Satsningen innen barneverntjenesten med økning av antall stillinger har også bidratt til høyere brutto kostnader pr barn. 32

292 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 3: PLEIE OG OMSORG Funksjonsområde 3 omfatter helse- og omsorgstjenester til eldre, funksjonshemmede og personer med psykiske lidelser. Tjenestene har i 2013 bestått av Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester, Enhet for bo- og dagtilbud og Enhet for psykisk helse. Bydelen har bestiller- /utførermodell hvor forvaltningsseksjonen utgjør bestillerfunksjonen, og fatter vedtak om tiltak og tjenester Ansvarsområde Forvaltningsseksjonen skal: Ivareta rettssikkerheten for brukere gjennom vurdering og utmåling av pleie- og omsorgstjenester for enkeltindivider inkludert økonomiske støtteordninger for pleie og omsorgstrengende, tjenester til funksjonshemmede, tjenester til personer med psykiske plager, behovtildeling av trygghetsalarm, TT-kjøring og SFO/etterskoletilbud til utviklingshemmede fra 8. klasse Sikre utmåling av bydelens tjenester ved å skille forvaltning fra driftsoppgaver Sørge for at bydelens befolkning får behandlet sine søknader om behov for tjenester raskt og forvaltningsmessig korrekt Fortløpende vurdere og fange opp befolkningens behov for omsorgstjenester Gjøre vedtak om oppholdsbetaling/egenbetaling/vederlag for tjenester det kan kreves betaling for Inngå kontrakter om kjøp og salg av tjenester innenfor ansvarsområdet. Følge opp og kontrollere kvaliteten av de tjenester som kjøpes Løpende formidling og informasjon til strategisk ledelse om behovsdekning og utfordringer i tjenesteproduksjonen Koordinere tjenestene til personer med behov for langvarige og sammensatte tjenester Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. Hjemmetjenesten skal gi bydelens befolkning nødvendig bistand i form av praktisk hjelp og sykepleie i hjemmet, etter vedtak. Tjenestene er praktisk bistand, hjemmesykepleie og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Enhet for bo- og dagtilbud yter pleie- og omsorgstjenester basert på vedtak til enkeltpersoner i deres egne hjem Videre drifter enheten boligavlastning, barnebolig, samt dagtilbud på Haugenstua dagsenter, Stigenga dagsenter og i Vestlisvingen 196. Målgruppen er personer med langvarige og sammensatte behov, i hovedsak personer med fysiske funksjonshemminger, utviklingshemming, multifunksjonshemming og autisme. Målgruppen i dagtilbudet i Vestlisvingen 196 er eldre med demens. De fleste har et omfattende hjelpebehov, og hovedvekten av tjenestemottakerne bor samlokalisert i nær tilknytning til enhetens personalbaser. Bydelens bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger er organisatorisk tilknyttet enheten. Enhet for psykisk helse yter pleie og omsorgstjenester til personer med psykiske lidelser, som er bosatt i bydelens samlokaliserte bolig. Psykisk helsearbeid omfatter utover tiltak rettet inn mot familier og enkeltpersoner, også forebygging av psykiske problemer samt opplysningsarbeid for å motvirke stigmatisering og diskriminering 33

293 Årsberetning for Bydel Stovner for Hovedmål Tjenestene innen funksjonsområde 3 har følgende hovedmål: Tilby sykehjemsplasser til personer som er i behov av slik plass, herunder dekke behov for korttidsplasser og rullerende opphold i sykehjem Bosetting av funksjonshemmede og skape et handlingsrom for økende behov Ha kontroll med utviklingen når det gjelder TT-kjøring Seniorveileder: Oppsøkende tjeneste til eldre som ikke har kommunale pleie- og omsorgstjenester Hjelpemiddelformidling og håndtering Hjemmetjenesten skal bidra til at hver enkelt bruker og deres pårørende opplever en god og trygg tjeneste slik at den enkelte kan bo så lenge det er mulig i eget hjem. Tjenestens visjon er å være en tjeneste å stole på. Arbeid med utvikling av kvalitetssystem for bydelen og implementering av systemet Kvalitetslosen Tjenestetilbudet i omsorgsboliger skal være differensierte og fleksible, med vekt på brukermedvirkning, forutsigbarhet og individuell tilpasning. Tjenestene skal samordnes, og i samarbeid med øvrige tjenester utvikle tiltak og styrke tverrfaglig og individuell kompetanse rettet mot målgruppene. Avlastnings- og barneboligen skal legge vekt på en trygg og forutsigbar hverdag i nært samarbeid med barnas foreldre og øvrige omsorgspersoner. Psykisk helsearbeid skal bidra til å fremme selvstendighet, tilhørighet og styrke evnen til å mestre eget liv for mennesker med psykiske lidelser Situasjonsbeskrivelse Sykehjemsplasser Ved utgangen av 2013 var bruk av langtidsplasser i sykehjem i henhold til måltallet for ordinære plasser, men høyere for skjermede plasser og spesialplasser. Måltallet for disse plassene er økt i budsjettet for Det har i 2013 vært spesielt mange yngre med kognitiv svikt og demens som har vært i behov av plass på institusjon. Som tiltak for å møte denne utfordringen har bydelen i 2013 etablert demenskoordinator, dagtilbud til denne brukergruppen samt eget ernæringstilbud i helgene. Samhandlingsreformen medfører et økt behov for korttidsplasser, og liggetiden, særlig på rehabiliteringsplasser er lengre enn tidligere. I perioder er det behov for kjøp av flere korttidsplasser enn det som er bestilt. Blant annet utskrives nå pasienter som skal trappe ned O2 bruk, og dette kan ikke gjennomføres i eget hjem. Økning i eldrebefolkningen er fulgt opp med flere langtidsplasser på sykehjem i 2012 med en fortsatt økning i Av bydelens korttidsplasser benyttes 4-6 plasser til rullerende opphold for hjemmeboende. Boliger til funksjonshemmede Det har ikke vært noen økning i kjøpsplasser i Økt behov i 2013 har vært fanget opp av bydelens egne boliger og dagsenter. Bydelen jobber med å avvikle salg av plasser til andre bydeler for å kunne møte eget behov. Dette skjer i nært samarbeid med brukerne og bydelene som kjøper bo- og omsorgstilbudene. Årlig kartlegging viser at antall funksjonshemmede fortsatt er økende. Videre registreres at den enkeltes behov for tjenester er økende og utfordringene mer sammensatt. Fagteam for barn som bl.a. behandler alle henvendelser om 34

294 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 ansvarsgrupper, individuelle planer og koordinatorer fungerer bra og har felles møter med Grorud DPS en gang i måneden. Dagtilbud Bydelen har utvidet dagtilbud til eldre med et eget tilbud til eldre med kognitiv svikt og demens. Dette som et tilbud om avlastning til familien og for å gjøre det mulig for dem som ved hjelp av slikt tilbud kan bo lenger i egen bolig. TT kjøring Bydelen har fortsatt stor pågang av søknad om TT-kort. I 2013 var antall søknader 202 mot 2012 (197) og 2011 (224). Antall avslag i 2011 var 31 %, mens 44 % av søknadene ble avslått i 2012 og 46% i De fleste avslagene er knyttet til ordinære TT-søknader, men gjennomgangen av eldre vedtak som skal revurderes har medført at enkelte ikke har hatt behov for TT i det hele tatt, mens andre har fått omgjort vedtak fra spesialtransport til ordinær transport. Antall klager som ble oversendt klagenemda for transportsaker er økende. Både fordi flere mener seg berettiget til slik transport og på bakgrunn av bydelens økte fokus på revurderinger. Antall yngre personer som søker TT-kort øker fortsatt, særlig søknader som er knyttet til psykiske lidelser og livsstilssykdommer. Seniorveiledertjenesten Funksjon som seniorveileder er lagt til Forvaltningsenheten. I 2013 har det oppsøkende arbeidet vært prioritert, og nesten alle over 77 år som ikke mottar tjenester fra bydelen har fått tilbud om besøk av seniorveiledertjenesten. De resterende over 75 år vil få tilbudet i Organiseringen av forvaltningsseksjon og hjemmetjenestene Det har også i 2013 vært et betydelig merforbruk i hjemmetjenesten. For å etablere en mer robust hjemmetjeneste er antall seksjoner redusert fra 3 til 2. Hver seksjon har 3 distrikter med behovsstyrt bemanning (BOB). I tillegg til seksjonsleder pr distrikt har hvert distrikt en fagutviklingssykepleier som også er stedfortreder. Det er videre tilført en merkantil stilling. Det er høyt fokus på samhandlingen mellom søknadskontoret og hjemmetjenesten. Det holdes jevnlige vedtaksmøter hvor prinsipielle saker diskuteres samt tverrfaglig brukermøter. Det gjenstår å etablere en god hjemmerehabilitering i tillegg til Balansekunst, som er et meget bra grupperehabiliteringstilbud. Seksjonene har i 2014 fokus på omforent syn og rett nivå på ytelsene. Medarbeiderundersøkelsen ble gjentatt i Resultatet for avdelingen viste en liten oppgang i score 4,2 til 4,3 hvor 6 er høyest. Svarprosenten lå på 71 % som er 9 prosentpoeng høyere enn i Områdene hvor scoren var lavest og høyest var uendret fra Samhandlingsreformen Antall pasienter som er meldt utskrivningsklare har variert mellom 13 og 34 i uka. Stadig flere har behov for videre opphold i institusjon etter utskrivning fra sykehus. Dette medførte et økt antall overliggerdøgn tidlig på året og mot slutten av året. Pasientflyten følges opp gjennom daglige besøk på sykehuset for raskest mulig å kunne planlegge tiltak etter utskrivning. På bakgrunn av raskere utskrivninger enn tidligere og mer pleiekrevende pasienter er det etablert egne fagutviklingssykepleiere i hjemmetjenesten. Det har vært et godt og tett samarbeid mellom bydelene Alna, Grorud og Stovner både når det gjelder ideer og deltakelse til egne forbedringer, til felles prosjekter og i forkant av møter med Ahus. 35

295 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Hjemmetjenesten Hjemmesykepleien har fagfolk i alle stillinger. Det er ved årsskiftet en ubesatt sykepleierstilling. Til tross for fagfolk i stillingene er ikke kompetansen alltid i samsvar med de nye krav som kreves på bakgrunn av de erfaringer samhandlingsreformen har gitt med raskere utskrivelser, mer pleiekrevende brukere og nye oppgaver. Resultatet av brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten for 2013 foreligger ikke. Resultatet for 2012 var nesten uforandret fra Bruken av håndterminaler (PDA) er fortsatt utfordrende, men etter skifte av leverandør opplever bydelen forbedring. Det arbeides fortløpende med å forbedre dette verktøyet. Brukervalg for praktisk bistand og hjemmesykepleie er godt kjent og benyttes av brukerne. For hjemmesykepleie er antall som velger privat leverandør stabilt i underkant av 10. I praktisk bistand er det en fortløpende en liten økning i brukere som har valgt privat leverandør. Dette har medført at antall stillinger i praktisk bistand er redusert. Hjelpemidler og hjelpemiddelformidling Etableringen av et utstillingssenter er meget godt mottatt og hjelper søkere og ansatte med valg av hjelpemidler. Bydelen opplever at det fortsatt er utfordringer knyttet til tilgjengeligheten til sentralen og at samhandlingen har forbedringspotensiale. Dette medfører i flere tilfeller at personer blir liggende på korttidsplass på sykehjem lenger enn nødvendig i påvente av nødvendige hjelpemidler. Etableringen av Almas hus på Aker samhandlingsarena har vært et godt tiltak, og er benyttet av bydelens demenskoordinator som har hatt med brukere og pårørende for å vise de ulike mulighetene som kan gjøre det lettere å bo hjemme. Boliger til funksjonshemmede Kartleggingen viser at antall funksjonshemmede er svakt økende, og at den enkeltes behov for tjenester er økende og utfordringene mer sammensatt. Det har vært få søknader om samlokaliserte leiligheter/kommunale leiligheter fra personer i målgruppen i Bydelen har klart å etablere nye søkere i egne tiltak. Dagtilbud Bydelen driver dagsenter for personer med fysiske funksjonshemminger i tilknytning til omsorgsboligene på Stigenga, og dagsenter for personer med utviklingshemming på Haugenstua dagsenter. Behovet for dagsenterplasser til utviklingshemmede er økende. Dagsenteret på Haugenstua har økt antall brukere med sammensatte bistandsbehov. Senteret gir nå tilbud til 42 brukere fordelt på 40 plasser. Dagtilbud for eldre med demens har 10 plasser. Avlastnings- og barnebolig Omfanget av tilbudet for barn med atferds utfordringer har i inneværende år vært stabilt og dekker stort sett behovet. 36

296 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Det er nå 6 plasser fordelt på 4 barneboligplasser og 2 avlastningsplasser. Flere av plassene benyttes til barn plassert av bydelens barnevernstjeneste. Avlastningsbehov for barn med multifunksjonshemming er økende, og bydelen arbeider med å finne et egnet avlastningstilbud for målgruppen. Arbeidet videreføres i Kvalitetsarbeid Arbeidet med etablering av bydelens kvalitetssystem og innføring av Kvalitetslosen fortsetter. Det er behov for et kontinuerlig arbeid med oppfølging og vedlikehold av kvalitetssystem og prosedyrer. Det er etablert et samarbeid med bydelene Alna og Grorud for å forbedre arbeidet med å inngå, følge opp og avslutte kontrakter med private leverandører av myke tjenester. Bydelene finansierer i fellesskap en stilling som skal bistå i dette arbeidet. Stillingsinnehaver samarbeider tett med Velferdsetaten. Hjemmetjenesten har i samarbeid med Barnehageenheten startet en offensiv mot ansatte som ikke tilfredsstiller kravet om norskprøve 2. Alle ansatte som ikke har høyskoleutdanning i Norge eller har gjennomført hele sitt skoleløp i Norge er testet. Resultatet av testen danner grunnlag for videre opplæring. Ordningen er utvidet til ansatte i Enhet for bo- og dagtilbud. Psykisk Helse Enheten driver samlokaliserte omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser, og dobbeltdiagnose rus og psykiatri. Omsorgsboligen er døgnbemannet. Bydelen åpnet i 2013 et bo-kollektiv for ungdom i omsorgsboligen, og boligen er tilført ressurser for å gi ungdommene nødvendige tjenester. Omsorgsboligen har pr dags dato ingen ledige leiligheter. For å møte et behov for bolig omgjøres en av fellesstuene til leilighet. Det er satt i gang et arbeid med å tilbakeføre en bruker bydelen kjøper tjenester til. Det er siden 2013 fattet enkeltvedtak om psykisk helsearbeid etter helse- og omsorgstjenesteloven Hovedoversikt økonomi FO3 netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funksjon Regnskap 2012 Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Regnskap 2013 Avvik reg.bud/regnskap Aktivisering og støttetjenester ovenfor eldre og funksjonshemmede Helse- og omsorgstj. i institusjon Helse- og omsorgstj. til hjemmeboende Institusjonslokaler Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sum netto utgifter *)

297 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 3 Pleie og omsorg har et mindreforbruk på 22,5 mill. kroner. Merforbruket på kostrafunksjon 234 Aktivisering og støttetjenester ovenfor eldre og funksjonshemmede på 0,5 mill. kroner skyldes merforbruk på lønn i Vestlisvingen 196, dagtilbud eldre. Kostrafunksjon 253 Helse- og omsorgstjeneste i institusjon har et mindreforbruk på 1,2 mill. kroner som hovedsakelig skyldes mindreforbruk på samhandling overliggerdøgn. Avsetning for særlig kostnadskrevende tjenester i 2013 på 27 mill. kroner er inntektsført i regnskapet på kostra 254. Videre er det et merforbruk på lønn knyttet til hjemmetjenester på nærmere 6 mill. kroner, noe som medfører at kostrafuksjon 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende går med 21,2 mill. i mindreforbruk. Ved en inkurie har det blitt regnskapført husleie for Vestlisvingen avlastning og barneboliger på kostra 253, mens budsjettet ligger til kostrafunksjon 261, dette gir et mindreforbruk på kostrafunksjon 261 Institusjonslokaler på 0,7 mill. kroner Måltall og nøkkeltall for tjenesteproduksjon Obligatoriske måltall for funksjonsområde 3 - Pleie og omsorg Andel av bydelenes årsverk i pleie og Resultat 2011 Resultat 2012 Måltall 2013 Resultat 2013 Avvik resultat - måltall omsorg med relevant fagutdanning 75% 79% 80% 79% 1% Brukertilfredshet i hjemmetjenesten - andel fornøyde brukere 82% 81% 80% Resultat foreligger ikke Bydelens vurderinger: Andel årsverk: Alle stillinger hvor det ikke er krav om fagutdanning er tatt med. De er medregnet i resultatet og teller som årsverk uten fagutdanning. 38

298 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Nøkkeltall for FO3 - Pleie- og omsorg (EST) Resultat Resultat Resultat Resultat Kildegrunnlag (1) Andel personer 80+ pr ,9 2,9 3 3,1 Kostra, nivå 3 Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 1) Kostra, nivå 2 Netto driftsutgifter pr. mottaker av pleie- og Kostra, nivå omsorgstjenester 1) 3/årsstatistikk Netto driftsutgifter pr. Kostra, nivå hjemmetjenestemottaker 1) 3/årsstatistikk Andel egne innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 32,1 31,8 32,6 31,3 Årsstatistikk Andel egne innbyggere 66 år og under som mottar hjemmetjenester 2) 1,3 1,3 1,5 1 Årsstatistikk Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 6,7 7,1 7,3 7,2 Årsstatistikk Andel egne innbyggere år som mottar hjemmetjenester 2) 31,0 28,6 29,7 28,8 Årsstatistikk Andel egne innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 2) 39,3 53, ,4 Årsstatistikk Andel egne innbyggere 80 år og over som bor i institusjon 3) 13,1 14,3 13,4 11,9 Årsstatistikk Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 1,6 1,6 1,6 2,2 Årsstatistikk Andel egne innbyggere år som bor i institusjon 3) 9,4 10,6 10,2 9,6 Årsstatistikk Andel egne innbyggere 90 år og over som bor i institusjon 3) 38,4 39,2 33,1 23,8* Årsstatistikk Andel sykehjemsbeboere på tidsbegrenset opphold 4) 11,4 17,1 18,3 18,9 Årsstatistikk 1) Netto driftsutgifter, kommuneregnskapet, Rapporteres kun kun ved årsslutt pr ) Praktisk bistand og hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6)Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor kategorien psykisk helsearbeid.i henhold til loven omfatter praktisk bistand: Hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrst personlig assistent. 3) Sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg som er hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6, dvs boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 4) Sykehjem, hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunenene Bydelen registrerer et økt antall yngre personer med demens på sykehjem I beregning av driftsutgifter er det for 2013 tatt med kostra 234, 253 og 254. I 2012 var ikke kostra 234 tatt med. Netto driftsutgifter per mottaker av pleie og omsorgstjenester omfatter alle brukere i samlokaliserte boliger, av hjemmetjenesten og beboere i institusjon. Antall brukere i samlokaliserte boliger er ikke tatt med tidligere år. 39

299 Årsberetning for Bydel Stovner for FUNKSJONSOMRÅDE 4: ØKONOMISK SOSIALHJELP Ansvarsområde Sosialtjenesten skal bistå personer til å overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon og yte økonomisk sosialhjelp når alle andre muligheter for inntekt er utprøvd. Sosialtjenesten er samfunnets sikkerhetsnett når det gjelder det nødvendige til livets opphold. Lovens intensjon er at hjelpen skal være kortvarig, med selvhjulpenhet som målsetning. Retningslinjer for stønadsnivå til basisytelser fastsettes av bystyret, dog skal alle søkeres underlegges individuell vurdering. Tilmåling av sosialhjelp må balansere mellom hensyn til likebehandling og individuelle behov. Sosialtjenesten skal bistå sosialhjelpsmottakere til å utnytte alle muligheter til å bli selvhjulpne, ved å søke å komme i arbeid eller oppnå varig trygdeytelse. Kvalifiseringsprogrammet skal tilby heldags tiltak for personer med behov for tett og individuell oppfølging for å komme i arbeid/utdanning. Sosialhjelpsmottakere er hovedmålgruppen for tiltaket Hovedmål Gjøre flere i stand til å klare seg selv Sikre bedre og mer tilpasset yrkesrettet norskopplæring Sørge for at målgruppen for kvalifiseringsprogrammet får mulighet til å komme i arbeid eller annen aktivitet Reduserer bruken av sosialhjelp som livsgrunnlag og langtidsytelse for målgruppen Sørge for at sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad blir selvhjulpne Sørge for at unge voksne raskt kommer i arbeid eller annen aktivitet Situasjonsbeskrivelse Sosialhjelp Det har vært en økning i antall sosialhjelpsmottakere på slutten av 2013, etter en nedgang i andre tertial. Det er stor pågang av nye henvendelser og en økning i stønadsperiode. Mange stønadsmottakere står langt fra arbeidslivet. Svært mange av stønadsmottakerne er ikke-vestlige innvandrere. En ser omfattende problematikk knyttet til manglende utdanning og arbeidserfaring, manglende språkferdigheter, helseproblematikk og boligproblematikk. Bydel Stovner har den laveste sysselsettingsandelen i Groruddalen. Det er inngått en intensjonsavtale mellom bydelene i Groruddalen, Nav Oslo og IMDI med målsetningen om å øke sysselsettingen, med fokus på de som ikke står så langt fra arbeidslivet. Dette vil også avhjelpe presset på sosialtjenesten i forhold til stønadsmottaker med nedsatt arbeidsevne/arbeidsmuligheter. Nærmere 40 % av stønadsmottakerne har familie med barn. Nesten alle stønadsmottakere bor i privat framleie. I 2013 mottok 78 familier med fire barn eller mer sosialhjelp, av disse hadde 17 familier mellom 6 og 9 barn. Det har vært en økning fra sosialhjelpsmottakere i 2012 til i 2013, hele økningen gjelder barnefamilier. Bydel Stovner har et stort privat framleiemarked med store leiligheter, noe som også fører til en innflytting av store velferdsavhengige familier fra andre deler av Oslo. De aller fleste sosialhjelpsmottakere bor i privat framleie, og mange er avhengig av bistand fra boligframskaffer for å få innpass på leiemarkedet. 40

300 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Andelen store barnefamilier påvirker stønadsnivået på sosialhjelp, hvor det har vært en økning fra Sosialtjenesten retter fra 2013 en særskilt innsats mot langtidsmottakere av sosialhjelp som har uavklart helseproblematikk. Dette er personer som må ha særskilt bistand for å oppnå trygderettigheter, hvor sosialtjenesten i samarbeid med bruker må sørge for at tilstrekkelig helseutredning og funksjonsvurdering gjennomføres. Satsingen har allerede gitt resultater i 2013 ved at flere har fått trygdeytelser etter mange år på sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet KVP/ kvalifiseringsvirksomheten Det har gjennomsnittlig vært 120 deltakere i kvalifiseringsprogrammet pr mnd i 2013, noe som tilsvarer bydelens måltall. Om lag 10% av deltakerne er 24 år eller yngre. Nærmere 190 personer har vært i program i løpet av året. Det er 68 deltakere som har gjennomført eller planmessig avviklet program i Av disse har 31 % kommet i arbeid eller utdanning, 16% har gått over til arbeidsavklaringspenger eller andre statlige arbeidsmarkedstiltak, 25% er tilbake på sosialhjelp uten nærmere avklaring mot trygd, samt noen personer mottar sosialhjelp i påvente av avklaring av uføre/aap. Andel med overgang til arbeid/utdanning er lavere enn i En ser at deltakerne har hatt mer omfattende problematikk, og en del har hatt vanskeligheter med å nyttiggjøre seg tiltaket. Inntaksrutiner vil bli lagt om med vekt på gruppesamlinger for aktuelle deltakere, med informasjon og avklaring av den enkeltes motivasjon og ressurser, samt fokus på tilrettelegging av familiesituasjonen for å kunne følge programmet. Deltakere i program følges opp individuelt. I tillegg har det vært avholdt kurs med en måneds varighet for nye deltakere i samarbeid med Bydel Grorud. Kursene inneholder tema som arbeidslivskunnskap, jobbsøk, intervjutrening og personlig økonomi. Kurset videreføres i bydelen. KVP benytter statlige arbeidsmarkedstiltak i regi av Nav Oslo for mange deltakere. Nav Oslo tilrettelegger kurs for deltakere som står langt fra arbeidslivet og har språkutfordringer, etter behov som er meldt fra bl a Nav-kontorene i Groruddalen. Tiltaket yrkesrettet norskopplæring for deltakere i KVP har til enhver tid minimum deltakere. Målgruppe er personer hvor mangel på språkferdigheter regnes som en av de viktigste hindringene for å komme i arbeid, og som ikke har rett til gratis norskundervisning. Tiltaket samordnes med de andre Grorudalsbydelene, hvor deltakere kan utveksles ut fra hvilket opplegg som passer best, da klassene er litt ulikt lagt opp. I tillegg til klasseromsundervisning er det også bedriftsintern norskundervisning, hvor lærer følger deltakere ut på arbeidsstedet hvor de har praksis. Det er også knyttet markedsressurser til tiltakene, slik at det kan skaffes praksisplasser som er tilpasset deltakerne. Totalt har det vært norskundervisning til 80 deltakere. Av de som har avsluttet har 6 hatt overgang til arbeid/skole, 5 til arbeidsmarkedskurs, og 2 til praksisplass på hel tid. Prosjektet Jobbsjansen finansieres av IMDI (tidligere Ny Sjanse) og tilbyr heltids program med tett oppfølging til ungdom. Av de som avsluttet program i 2013 gikk 50% over til arbeid/utdanning, noe som er høyere enn IMDIs resultatmål på 45%. På slutten av 2013 ble det igangsatt Jobbsjanseprogram for hjemmeværende kvinner/enslige forsørgere. 41

301 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Fossum aktivitetshus er tilrettelagt for klasseundervisning og gruppesamlinger i regi av kvalifiseringsvirksomheten; herunder KVP, yrkesrettet norskopplæring, introduksjonsprogrammet for flyktninger og Jobbsjansen. Det er etablert et åpent tilbud med jobbsøk på Fossum aktivitetshus en dag i uka, hvor det gis bistand til CV, jobbsøk, skolesøk og intervjutrening. Flere har fått hjelp til praksisplass gjennom tilbudet, noen har kommet i jobb eller er tilbake på skole. Ungdom som henvender seg til Nav for å søke sosialhjelp henvises til dette tilbudet før sosialhjelp vurderes Hovedoversikt økonomi FO4 netto driftsutgifter Oppr. Budsjett 2013 Regulert budsjett 2013 Avvik reg.bud/regnskap 2013 Netto driftsutgifter pr. KOSTRA-funkjon Regnskap 2012 Regnskap Kvalifiseringsordn Økonomisk sosialhjelp Sum FO4 *) Bydelens vurderinger: Funksjonsområde 4 Økonomisk sosialhjelp og KVP har et merforbruk på 7,5 mill. kroner. Funksjon 276 Kvalifiseringsprogrammet har et mindreforbruk på 1,4 mill. kroner i Kostrafunksjon 281 Økonomisk sosialhjelp har et merforbruk på 8,9 mill. kroner Måltall i forhold til sosialhjelp økonomisk og sosial trygghet Antall sosialhjelpsmottakere (KOSTRA bydel nivå 3) Antall deltakere i introduksjonsordningen (årsstatistikk) 44 Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet (Qustback) 98 Utbetalt sosialhjelp (funksjon 281 brutto utgift i kr.) Utbetalt introduksjonslønn (funksjon 275 art 1089 i 1000 kr.) Utbetalt kvalifiseringsstønad (funksjon 276 art 1089 i 1000 kr.) Bydelens vurderinger Bydelen har hatt en økning av antall sosialhjelpsmottakere fra i 2012 til i Gjennomsnittlig antall stønadsmottakere har økt fra 477 pr mnd i 2012 til 482 pr mnd i Det var en nedgang i antall stønadsmottakere i andre tertial og en økning i tredje tertial, slik at antall stønadsmottakere mot slutten av året lå høyt. Samtidig er antall unge sosialhjelpsmottakere redusert. Gjennomsnittlig stønadsnivå har økt fra Bydelen har hatt gjennomsnittlig 120 deltakere i kvalifiseringsprogram mnd i 2013, dette tilsvarer måltall. Alle som har rett og plikt til introduksjonsprogram får tilbud om dette. Se nærmere beskrivelser under

302 Årsberetning for Bydel Stovner for GJENNOMFØRTE OMSTILLINGS- OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK, SAMT STØRRE PROSJEKTER Omstillings- og effektiviseringstiltak Renholdstjenesten: Det er i 2013 gjennomført endringer i renholdstjenesten som har gitt besparelse i bydelens budsjett med Oppvekst: Det er i 2013 startet en prosess for å slå sammen til en avdeling viktige enheter som arbeider med barn og unge. Dette gjelder barnevernet, barnehageenheten og ungdom og fritid. Ny avdeling vil være operativ i løpet av våren Lokalsamfunn og kultur: Høsten 2013 har en partssammensatt gruppe gjennomgått oppgaver innenfor programmene Groruddalssatsingen og BOSO samt oppgaver innen nærmiljø, kultur og lokalsamfunn. MBU har fattet vedtak om opprettelse av en ny enhet for lokalsamfunn og kultur. Enheten vil være operativ fra Større prosjekter Groruddalssatsingen Bydelens rolle som premissgiver inn i de ulike programområdene i Groruddalssatsingen er med på å bidra til en bedre helhet innenfor ulike tiltaksfelt. Bydelens tjenester har, gjennom samarbeid med forvaltende etater, ansvar for å gjøre bydelen levende og bistå med tilrettelegging av møteplasser, stedsutvikling, iverksetting av kulturarrangementer og nærmiljørelaterte tiltak. Groruddalssatsingen bidrar til at Bydel Stovner oppleves som en trygg, levende og inkluderende bydel med et flerkulturelt mangfold og en engasjert befolkning. Bydelen skal fremstå som vakker, ryddig og attraktiv, jfr byrådets hovedlinjer i kommunebudsjettet. Bydel Stovner har gjennom prosjektet Bydels Rusken spesielt fokus på det offentlige rom, men også de mange fysiske og sosiale tiltakene gjennom Områdeløftet på Haugenstua og Stovner sentrum har vist seg viktig for folkehelsen, her nevnes folkehelseløyper, Rommensletta skulpturpark og nye gang- og sykkelveitraseer. PG1 Programområde 1 Miljøvennlig transport i Groruddalen: Opparbeidelsen av ny gang- og sykkelveitrase langs Fossumveien Nord ble ferdigstilt, og offisielt åpnet 20.juni For den gjenstående etappen, som også inkluderer Linjeparken, ble reguleringsplanen vedtatt i 2013, samtidig med reguleringsplanen for videre utvikling av Stovner senter. Prosjektering ble igangsatt. Tiltakshaver er Bymiljøetaten. PG2 Programområde 2 Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø Som omtalt under PG1, ble reguleringsplan for bydelsparken Linjeparken vedtatt i Bydelsrusken bistår med opprydding i utearealene i hele bydelen og tilbud om arbeidstrening. Rommensletta skulpturpark ble etablert med støtte fra PG2 og PG3. I 2013 startet Bymiljøetaten opp anleggsarbeidene til Bygger n-prosjektet, som også inkluderer del av Statens vegvesens nye hovedsykkelvei gjennom Haugenstua. Bygger n planlegges ferdigstilt i

303 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 PG3 Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling I 2013 sluttførte Bydel Stovner Områdeløftet på Haugenstua. Dette ble markert med en folkefest 11 januar 2014 på Verdenshuset Haugenstua (Haugenstua scene). Byrådsleder Stian Berger Røsland foresto den offisielle åpningen av den nye kafeen og servicedisken på Verdenshuset. Vi markerte også at Haugenstua i 2013 har fått en verdensrekord, da Guinness World Records kåret Storstua til verdens høyeste stålampe. Det ble også laget en utstilling på Haugenstua torg som viste hovedpunkter fra områdesatsingen. Områdeløftet kan vise til en høy grad av prosjektgjennomføring og resultatoppnåelse. 32 prosjekter er gjennomført siden Aktivitetene fra Nærmiljøsenteret ble gradvis overført til Verdenshuset i 2013 og det har vært en kraftig økning i bruk av Verdenshuset som anslås å ha besøk i året. I 2013 sluttførte vi områdeløftprosjektene Godt ry/omdømmebygging, Skulpturpark, Aktiv på Haugenstua, Torget som møteplass og hinderløype ved Stig skole. Med midler fra Områdeløftet anla Bymiljøetaten en ny hinderløype i skogen nedenfor Stig skole, som del av anleggsarbeidene med Bygger n. Rommensletta skulpturpark ble offisielt åpnet 4.september 2013 av byråd Bård Folke Fredriksen. Bymiljøetaten var byggherre for prosjektet og Kulturetaten har ansvar for skulpturene. Bymiljøetaten etablerte også et nytt kunstgressdekke på grusbanen ved siden av parken. I 2013 oppgraderte OBOS Forretningsbygg Haugenstua Torg og fasaden til Verdenshuset Haugenstua fikk ny vindusfasade. Ved årsslutt har Områdeløftet gjenstående tilskuddsmidler til å dekke kostnader ved ferdigstillelse av Verdenshuset med ny kafe og servicepunkt og folkefesten i januar Bystyret vedtok i 2013 Områdeprogrammet for Haugenstua og nedre Rommen og kommunedelplan for Alna miljøpark. Planene åpner for og anbefaler at Haugenhallen kan etableres på tomt i Alna miljøpark ved Haugenporten. I 2013 utarbeidet Bydel Stovner en konseptvalgutredning som ble oversendt til Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, for videre behandling. Bydelen har avsatt tilskuddsmidler fra Områdeløftet til utarbeidelse av reguleringsplan for nytt motorsenter og skatehall, dersom det besluttes å gå videre med planene for Haugenhallen. I 2013 har bydelen arbeidet videre med 11 prosjekter i Områdeløftet Stovner sentrum, hvorav et prosjekt «Utredning om stedsbruk og omdømme», er avsluttet: Rapportene ble presentert på et frokostseminar på Nedre Fossum gård 18.april 2013, og har bidratt til at Bydelen har fått et økt kunnskapsgrunnlag om befolkningens deltakelse, trivsel og bruk av møteplasser. Bydelen åpnet 10. desember 2013 et informasjonspunkt på Stovner senter, som skal gi synlig og tilgjengelig informasjon om hva som skjer på Stovner og der befolkningen kan komme med innspill og tilbakemeldinger. I prosjektet «Sentrumsutvikling» er det igangsatt arbeid med veiledende plan for offentlige rom for Stovner og et planprogram for Rommen. I samarbeid med Plan- og bygningsetaten fikk vi også ferdigstilt en mulighetsstudie for hvordan «Sentergata» kan få et fysisk løft. Det ble gjennomført et medvirkningsarbeid gjennom dør til dør aksjon og gatefest i I prosjektet «Språkferdigheter», er forprosjektfasen blitt gjennomført, og prosjektet videreføres uten midler fra Områdeløftet. I prosjektet «Møteplasser i sentrum» har Bydelen i 2013 samarbeidet om oppgradering av det historiske gårdsanlegget på Nedre Fossum gård og utvikling av kjelleretasjen i Fossum kirke til et flerbrukshus. Vi har samarbeidet med Kulturetaten om opp-pussing og etablering av ny barne- og ungdomsavdelingen på Stovner bibliotek. Ungdomstilbudet #Biblio ble åpnet den 26. august

304 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 I prosjektet Idrettsbydelen samarbeider vi med Oslo idrettskrets, Oslo fotballkrets og Vestli IL om utvikling av Vestli Ils organisasjon, og gitt tilskudd til opparbeidelse av en ballbinge. Det er også inngått samarbeidsavtaler mellom Bydel Stovner og tre andre idrettslag hvor målet er utvikling av tilbud og organisasjoner. PG4 Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Tiltakene i programområde 4 har i 2013 vært en videreføring av levekårstiltakene som ble igangsatt i 2007 og noen nye tiltak. Gratis kjernetid for alle 4- og 5-åringer i Groruddalsbarnehagene er videreført med det mål å sikre gode norskkunnskaper før skolestart. Ved innskrivning av 1.klasseelever for skoleåret 2014%15 er det ikke rapportert om barn uten barnehageplass. Det er rettet en særlig innsats mot rekrutteringsarbeid. Folkehelseprosjektet STORK Groruddalen har arbeidet med informasjon om, rekruttering til og drift av fysisk aktivitetstilbud for gravide og kvinner i barsel. Helsestasjonen har implementert forsterket kostholdsinformasjon individuelt og i grupper til kvinnene i målgruppen. Det er lettest å rekruttere til barseltreningene. Undersøkelser viser at tilknytning/tilhørighet til andre som trener virker fremmede for deltakelse i trening. Det har videre vært arbeidet med folkehelsetiltak rettet mor familier for å skape gode vaner for fysisk aktivitet og kosthold. Det er startet arbeid med aktivitetsprogrammet Mini Røris i tre av bydelens barnehager. Det er gjennomført aktivitetsdager med deltakelse fra foreldre og søsken og det er innkjøpt utstyr til uteaktiviteter. Tiltaket er evaluert som vellykket og videreføres og utvides i Norskoffensiven er et fellestiltak i Groruddalsbydelene med gratis norskundervisning for bydelens beboere. Tiltaket har hatt god oppslutning i Tiltak for å styrke levekår ble etablert i som et pilotprosjekt ved Rommen skole og ble videreført i Bydelen har i 2013 opprettholdt et psykologisk lavterskeltilbud til Rommen skoles elever som en styrking av skolehelsetjenesten. I 2013 endret man bruken av ressursene til også å inkludere to andre skoler i bydelen og redusere noe på Rommen. Dette for å få en mer rettferdig fordeling av tilbudet innad i bydelen. Bydelspsykologene samlet har dermed kunnet tilby tilstedeværelse på alle bydelens skoler. Sammenliknet med de andre skolene har likevel tilstedeværelsen på Rommen vært større, med en hel dag ukentlig tilstedeværelse (mot en halv dag hver andre uke på de andre barne- og ungdomsskolene). Midler til frivillighet og lokalt engasjement. Midlene er fordelt til ulike frivillige organisasjoner etter søknad. I 2013 endret bydelen tildelingen, etter vedtak i Bydelsutvalget. Det ble gitt anledning for organisasjonene til å innga mer langsiktige partnerskap med bydelen, ved hjelp av frivillighetsmidlene. Frivillighetsmidlene er videre brukt til idrettsaktivitet og utvikling, opplæring av unge ledere til frivillig arbeid, kulturaktiviteter, aktiviteter for yngre barn og aktivitetsutvikling og samfunnsmestring for levekårsutsatte. Det arbeidet midlene er brukt til har som mål å bidra til egen utvikling, mestring og deltakelse i samfunnet Boligsosialt utviklingsprogram BOSO: Boligsosialt utviklingsprogram er et samarbeid mellom Husbanken og Oslo kommune for å få til videreutvikling, bedre samordning og motvirke fragmentering av det boligsosiale arbeidet i 45

305 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 kommunen generelt, og i bydelen spesielt. Programmet skal være en pådriver for å få til effektiviseringstiltak, metodeutvikling og gjennomføring av tiltak som kan bidra til å gjøre flere vanskeligstilte i stand til å få et egnet sted å bo, gjøre flere i stand til å kunne eie sin egen bolig og klare å opprettholde et boforhold. Samtidig legges det stor vekt på utvikling av egen organisasjon og man ser på utviklingstiltak som i sum er med på å bedre det boligsosiale arbeidet i bydelene. Bydel Stovner ble tatt opp i BOSO Boligsosialt Utviklingsprogram, som en av 4 bydeler i Groruddalen høsten Programmet blir koordinert av EST Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester, og det blir årlig utarbeidet en program- og aktivitetsplan gjeldende for året. I 2013 ble fellestiltak for Oslo, og enkelttiltak i de ulike bydelene iverksatt. Bydelsutvalget vedtar den lokale aktivitetsplanen. Vedtatt aktivitetsplan for 2013 beskrev programmets 5 ulike satsingsområder og tiltakene som skulle gjennomføres i løpet av året. Arbeidet ble spesielt utviklet sammen med bydelens tjenester, og i fellesskap med Groruddalssatsingen på de områder der det var naturlig. I 2013 har bydel Stovner hatt et særskilt fokus på utvikling av metodehåndbok for boligfremskaffelse, deltagelse og etablering av et forum for boligfremskaffere i Oslo i regi av Velferdsetaten, påbegynt arbeidet med opprettelsen av et lokalt hygieneteam og videreføring av startlånsprosjektet for å kunne gjøre flere vanskeligstilte i stand til å betjene lån og på den måten være i stand til å kunne kjøpe sin egen bolig. Bydel Stovner har også deltatt i avslutningen av forprosjektet KVU Groruddalen og videreføringen til «Prosjekt Alfaset». Her utvikles et boligtilbud til de aller mest vanskeligstilte med rus, psykiatri og dobbeltdiagnoser med tilhørighet i Groruddalen. Arbeidet i «KVU Groruddalen» ble ledet av bydel Bjerke og «Prosjekt Alfaset» ble videreført av Bydel Alna med representasjon fra de 4 bydelene og ulike samarbeidspartnere. I alt 16 boliger er forventet å stå ferdig til innflytting i løpet av Arbeidet med lokal læringsagent har medført at to seminarer er blitt gjennomført i samarbeid med Velferdsetaten. Dette har vært med på å sette det boligsosiale arbeidet på kartet i kommunen, og synliggjort boligsosial innsats innad i kommunen, i bydelene og ovenfor samarbeidskommuner i BOSO-programmet. Aktivitetsplan for 2014 ble vedtatt av Bydelsutvalget i desember 2013 og skisserer programmets planlagte innsats for året som kommer. Til sammen 12 lokale enkeltprosjekter er skissert og 5 fellesprosjekter for BOSO Oslo skal videreføres. Aktiviteten innen programmet er forventet opprettholdt innen programmets 5 satsingsområder. 46

306 4 SÆRSKILT RAPPORTERING Årsberetning for Bydel Stovner for TILTAK FOR FORBEDRET SERVICE OVERFOR BRUKERNE Brukerundersøkelse ved Nav-kontorene i Oslo høsten 2013 viser at 79% av brukere ved Nav Stovner er fornøyde med servicen i publikumsmottaket. 88% oppfatter at de blir møtt med respekt. Hvordan brukere oppleves å bli møtt er svært viktig, i tillegg vil opplevelsen av hvorvidt ens sak blir imøtekommet være avgjørende for opplevelsen av god service. Nav sine tjenester er komplekse og har svært omfattende saksfelt. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre tjenester tydelige og forståelig, både fra kommunal og statlig side. Mange brukere ved Nav Stovner har språklige utfordringer, publikumsmottaket har personale tilstede som bistår ved selvbetjeningstilbudet hvor det er tilgang til bruk av PC. Avdeling for forvaltning og hjemmetjenester har forbedret driften av et kontaktpunkt ved en turnusordning blant 3 ansatte. I tillegg har avdelingen sendt ut informasjonsbrev til alle brukere med opplysninger om hvilke telefonnumre som skal benyttes. Tjenestetilbudet til brukerne i enhet for bo- og dagtilbud foregår i hovedsak i den enkeltes leilighet. Periodevis mangel på tilgjengelighet på telefon søkes løst ved bruk av telefonsvarer eller ved at telefonen viderekobles til telefon som ansvarsvakten har med seg eller det benyttes telefonsvarer. Det er også i større grad er lagt til rette for bruk av e-post som kommunikasjonsmiddel. Ledere og ansatte med primærkontaktansvar har egne e-postadresser, og bruk av e-post til henvendelser og kommunikasjon mellom pårørende og tjenesten er økende. Barnehageenheten har gjennom brukerundersøkelser gått spesielt inn i samarbeid med foresatte. Barnehageenheten har et tett samarbeid med det nyopprettede FUB (Foreldreutvalg i barnehager) I 2013 har bydelen invitert pårørende til hjemmeboende med demens for innspill til tiltak til gruppen, og for å fremlegge bydelens planer. Det er på samme måte gjennomført et møte med foresatte til hjemmeboende personer med utviklingshemming. Bydelen fikk positive tilbakemeldinger fra foresatte på disse møtene. Barneverntjenesten har i 2013 deltatt i en brukerundersøkelse for barn som mottar hjelpetiltak. Resultatet fra denne undersøkelsen vil benyttes til å vurdere oppfølgingen som gis. Arbeidet med å bedre innsatsen i tverrfaglig samarbeid rundt brukere fortsetter gjennom deltagelse i ulike samarbeidsfora og ansvarsgrupper. Dersom saksbehandler ikke kan nås, er det alltid en person med vaktfunksjon tilgjengelig. Det er opprettholdt et sentralbord og publikumsmottak i tjenesten for å sikre god tilgjengelighet. Tjenestens innsatsteam og akutt- og uteteam er tilgjengelig utover kvelden og på lørdager dersom familier trenger bistand etter ordinær arbeidstid. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har daglig kontakt med bydelens barn, unge og familier. Helsestasjon og skolehelsetjenesten har i 2013 igangsatt et arbeid for å forbedre våre nettsider i samarbeid med ansvarlig for bydelens internettsider. Skolehelsetjenestens tilbud og tilgjengelighet er tilgjengelig på den enkelte skoles nettsider. Helsestasjon har i 2013 hatt markedsføring på nett og i Akers avis i forbindelse med utvidet åpningstid og tilbud om gratis prevensjon. 47

307 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydelen har i 2013 hatt faste møter med lokallaget Mental Helse. Det har vært positivt og tilbakemeldingen fra lokallaget er gode. 4.2 SAKSBEHANDLINGSTID I pleie- og omsorgstjenestene følges de veiledende fristene i Forvaltningsloven. Saksbehandlingstiden for hjemmesykepleie var i ,1 dag, mot 1,3 dager i Tjenestene starter opp uavhengig av saksbehandlingstid når det er nødvendig. For praktisk bistand har saksbehandlingstiden økt fra 19,6 dager i 2012 til 20,8 i Bystyrets vedtak om revurdering av alle vedtak hver 6. mnd overholdes ikke innen tjenester til funksjonshemmede som er stabile og har hatt samme vedtak over år. Her opereres det med en frist i bydelen på 12 måneder. Dette skjer i samarbeid med bruker og pårørende. Saksbehandlings- og klagebehandlingstiden for TT-transport var urimelig lang i første halvår. Her har bydelen satt inn ekstra ressurser for å redusere denne. Barneverntjenesten jobber kontinuerlig med å overholde de fastsatte fristene for saksbehandling. Alle mottatte meldinger er behandlet innen frist. Når det gjelder undersøkelser, er målet at alle undersøkelser konkluderes innen tidsfristen på tre eller seks måneder. Det er likevel noen undersøkelser som har gått over tiden, med en måloppnåelse på 96,43 %. Det jobbes kontinuerlig for å bedre dette tallet, men full måloppnåelse kan være vanskelig på grunn av tekniske problemer og eventuell sykdom. Når det gjelder tiltaks- og omsorgsplaner, jobbes det for at alle barn skal ha dette. Ledelsen har fokus på at dette utarbeides, og den enkelte saksbehandler følges tett. Barneverntjenesten opererer ikke med noen restanseliste, og alle saker har alltid en ansvarlig saksbehandler. Det arbeides kontinuerlig med å nå målet om at alle søknader om sosialhjelp skal behandles innen 14 dager. Resultat 2013 er 76 %, resultat for desember 2013 er 86%. Det sendes forvaltningsmelding til søkere der saksbehandlingen må avventes pga manglende dokumentasjon eller annet. 4.3 HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSHEMMING Handlingsplanen ble rullert i 2013, og gjelder for perioden Planen ble utarbeidet i samarbeid med brukerrepresentant fra bydelens råd for funksjonshemmede. Tabell 4.3. Handlingsplan for mennesker med funksjonshemming. Områder fra handlingsplanen Ja/nei Har virksomheten utarbeidet handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser? Er det utarbeidet konkrete tiltak på handlingsplanens satsingsområder? JA JA Tiltak gjennomført i Samarbeide med bydelens råd for funksjonshemmede og brukerorganisasjoner på systemnivå 2. Utvikle/utvide Tverrfaglig ressurssenter for barn og familier - prosjekt 3. Arrangere temakvelder for brukere, pårørende og ansatte for ulike målgrupper. 48

308 Årsberetning for Bydel Stovner for TILTAK/ AKTIVITETER I TRÅD MED OSLO KOMMUNES FOLKEHELSEPLAN Det drives et omfattende og mangfoldig arbeid forankret i mange tjenester samt i bydelens folkehelseplan som igjen tok utgangspunkt i Oslo kommunes folkehelseplan. Folkehelseplan for neste perioden vil være til politisk behandling våren Stovner Frisklivs og mestringssenter (SFMS) har hatt et spesielt fokus i forhold til områdeløft Haugenstua samtidig som tilbudet gis til hele bydelen. Senteret samarbeider med bydelens tjenestesteder og fastleger, og har tilbud for å fremme helse innenfor et bredt område av livsstilsykdommer som diabetes, muskel-skjelettlidelser, funksjonssvikt hos eldre og psykisk helse. Senteret har tidsbegrensede tilbud med fokus på atferdsendringer og bedret mestring. Senteret deltar i et løpende diabetesprosjekt sammen med Ahus og bydel Grorud med tilbud om mestringskurs for nyoppdagete diabetespasienter på urdu, tamilsk og somalisk. Det er inngått en samarbeidsavtale med Ahus om videreføring av tilbudene. Brukernes bakgrunn viser behov for tolk også på dette tjenesteområdet. Tiltakene er en oppfølging av føringer gitt i satsingsområde 3, i bydelens strategiske plan: Mennesker med langvarige og sammensatte behov skal oppleve en helhetlig og samordnet tjeneste som tar ansvar og gir trygghet. Senteret vurderes videreutviklet innenfor rehabilitering og lærings og mestringstilbud. STORK Groruddalen viste store utfordringer knyttet til mor og barns helse med meget høy forekomst av svangerskapsutløst diabetes og blant annet lavt vitamin D nivå. Kunnskap fra datainnsamlingen danner grunnlaget for videre intervensjoner og kultursensitive tilbud og tilpasset oppfølging på bydelenes helsestasjoner. Prosjektet videreføres med prøvetaking og livsstilsintervensjoner. Helsestasjonen har endret praksis og forsterket tilbudet i 2013 i med individuelle samtaler til alle gravide om kost og fysisk aktivitet samt fortsatt kartlegging av svangerskapsutløst diabetes hos alle. Sentralt står også utvikling av kultursensitiv tilnærming til helsefremmende atferdsendring og utjevning av sosialt og etnisk betingete helseforskjeller. Fossumveien nord, ny gang- og sykkelvei ble åpnet i juni Gjenstående trase mellom Tokeruddalen og Karl Fossums vei blir prosjektert i regi av Bymiljøetaten i perioden i forbindelse med Områdeløft Stovner Sentrum, som også planlegger park og ny bussholdeplass (BYM). Tiltaket blir annet ledd i et sammenhengende grøntdrag med gang- og sykkelvei langs Fossumveien fra Østre Aker vei til Trondheimsveien gjennom Groruddalssatsingens programområde 1, 2 og 3. Tilrettelegging av trygge gang- og sykkelveier er et bidrag til økt fysisk aktivitet for alle. Groruddalssatsingen kan bidra til fysiske tiltak som fremmer folkehelse på flere av programområdene. Rommensletta skulpturpark åpnet i september 2013 og er lagt til rette med fundament for treningsapparater, utstyret settes opp våren I forbindelse med prosjektet ble det også lagt kunstgress på Smedstuabanen, som et tilbud til de uorganiserte brukerne. 49

309 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Tabell 4.4. Folkehelsetiltak/prosjekter avsluttet pr Navn på tiltaket Samarbeidspartnere Finansiering Tidsrom Avsl Ja/ nei Kontakt-informasjon Å ta seg frem i livet når en forholder DPS Groruddalen Egen 2013 Ja Enhet psykisk helse Frisklivsresepten trening på resept HELl, Prosjekt Prosjektleder,BSR, 2013 nei Stork Groruddalen, folkehelse Balansekunst BSR, Avdelingssjef forvaltning og 2013 nei En liten egenandel hjemme-tjenester Åpen trening BSR En liten egenandel 2013 nei SFMS Videreføring av diabetesprosjekt, mestringskurs for pasienter med type 2 A-hus, Bydel Groru BSR og HSØ 2013 nei SFMS Frisklivs- og mestringssenter Bydelsinternt BSR, 2013 nei SFMS 60+ styrketrening Condis Bydels Oslo idrettskrets og bydelen 2013 nei treningssenter og fysioterapeut Kartleggings-arbeid Frivillige Folkehelsemidler, bydel organisasjoner og 2013 nei SFMS KID-fore-byggende depresjon 2013 nei Enhet psykisk helse KIB- kurs mestring av belastninger Bydel og Helsedirektoratet.via fylkesmannen Høst 2013 nei SFMS/Enhet psykisk helse Røykesluttkurs BSR 2013 nei SFMS Fallforebyggende treningsgruppe Eldresenter, HiO, frivillige Bydel Stovner 2013 nei Bydelsfysio. Intervensjonsdel STORK Groruddalen Screening diabetes, vit. D Kosthold og fysisk aktivitet barnehagene Bydel Grorud, HelsedirUiO, Helseetaten i Oslo Frivillige organisasjoner og lag GDS ved Helsedir., 2013 nei bydelsoverlege Intervensjonsdel STORK.Trening for Bydelsinternt GDS v/helsedirektoratet 2013 nei gravide og barselkvinner Prosjektansa. Stork Intervensjonsdel STORK. Fysisk aktivitet og kbydelsinternt GDS /Helsedirektoratet Videreføres 2 Prosjekt Ansvarlig STORK Trim Aerobic blandet gruppe + menn lav tersk Bydel Nei Enhet psykisk helse Åpent hus matservering Bydel nei Enhet psykisk Fagfestival psykisk helse Turgruppe Liastua Mental helse m.fl. Bydel Bydel Årlig nei 2013 nei Enhet psykisk Enhet psykisk Pensjonist-mosjon Frivillige Bydels Bydel/frivillighetsmidler 2013 nei instruktører fysioterapeut Kafè Kongla Brukere aktivitetshu Bydel 2013 Nei Enhet psykisk Vennskaps grupper utsatte grupper Mental Helse Stovner, Stovner Frivillighets Nei Mental helse Stovner 4.5 LIKESTILLING OG MANGFOLD Tilstandsrapport likestilling: Tabell 4-5 deltid og fravær Tilstandsrapport likestilling, deltid og fravær Heltid Deltid Midlertidig ansatte Fravær pga foreldrepermisjon Personalpolitisk tiltak Totalt i virksomheten (N) Kjønn M % K% M % K% M % K% M % K% M % K % % 83 % 21 % 79 % 19 % 79 % % 84 % 22 % 78 % 20 % 80 % 10 % 90 % Kommentarer: 1. Den høye kvinneandelen blant ansatte gjenspeiler tradisjonelle yrkesvalg og vises i barnehager, innenfor barnevern og i pleie og omsorgssektoren. 50

310 Årsberetning for Bydel Stovner for For å stimulere ansatte over 62 år til å stå i stå lenger i arbeid, har Bydel Stovner videreført seniorpolitiske tiltak som blant annet innebærer en ekstra fridag i måneden (10 av årets måneder) som en del av bydelens livsfasepolitikk. Tabell 4-5: tilstand lønn og kjønn Kategori Totalt i virksomheten Toppleders ledergruppe inkl toppleder Menn % Kjønnsbalanse Kvinner % Total (N) Menn (kr) Lønnsbalanse Kvinner (kr) Kvinner andel av menn % % % Enhetsledere/avdelingssjefer ligger i direkte linje til bydelsdirektør og utgjør sammen med bydelsdirektør og bydelsoverlege bydelens ledergruppe. Tall for 2013 kan ikke sammenlignes med 2012 på grunn av omorganisering. Bydelsdirektør er ikke medregnet i statistikken. I 2012 ble ledernivået under enhetsledere/avdelingsledere tatt med i statistikken. I 2013 er kjønnsfordelingen endret, kun fem av totalt 44 førstelinjeledere er menn. Deres lønn ligger på nivå med kvinnelige førstelinjeledere. Likestilling og mangfold Tabell Likestillingstiltak Tilstandsanalyse Ja Nei Hvis nei, hvorfor ikke? Har virksomheten i løpet av 2013 analysert hvilke likestillings- og mangfoldsutfordringer den står overfor? x I tilknytning til opplæring og kompetanseutvikling? x I arbeidet mot trakassering/diskriminering? x Tabell Likestilling og mangfold Likestillings- og mangfoldstiltak* Bakgrunn/tilstand Mål for tiltaket Tidsplan Status på rapporterings-tidspunktet Norsk språkopplæring for ansatte med Ansatte i barnehage og innenfor pleie - og omsorgstjenestene har Ansatte hever norskkunnskape ne til et 2014/2015 med mulighet Deltagere på norskopplæringen gjennomgår en kartlegging av nivået minoritetsbakgrunn mangelfulle noerskkunnskaper akseptabelt nivå for videreføring før kurststart og etter endt opplæring. Opplæring i kultursensitivitet Medarbeiderundersøkelse Stor andel ansatte med minoritetsansatte; noe krever annen ledelse Få kjennskap til arbeidsmiljø * Med likestillings- og mangfoldstiltak menes her tiltak som både gjelder Oppnå kunnskap og forståelse, bedre arbeidsmiljø 2014 sikre at ansatte følges individulet opp 2014 Utgangen av 2014 Likestillingstiltak rettet mot byens innbyggere Bydelen har utarbeidet en handlingsplan for mangfold og likestilling. Planen omfatter områdene rekruttering, diskriminering pga kjønn, seksuell legning, etnisitet eller funksjonsnedsettelser. Planen gjenspeiler de grunnleggende verdiene mangfold, likestilling, likebehandling, respekt, brukerorientering og likeverd. 51

311 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydel Stovner vil gjennom klare mål og tiltak sikrer at ansatte og brukere av våre tjenester behandles med likeverdighet og toleranse. Det vises for øvrig til beskrivelse under det enkelte funksjonsområde. Tabell 4-5 diskriminering Har virksomheten en overordnet plan for tilrettelegging av tjenestetilbud til en etnisk mangfoldig befolkning? Hvis ja, beskriv kort hvilke områder eller tjenestesektorer dette gjelder Ja X Nei Har virksomheten benyttet brukerundersøkelser i arbeidet med å tilrettelegge tjenester? Har virksomheten konsultert innvandrerorganisasjoner X e.l. i arbeidet med å tilrettelegge tjenester Har virksomheten gjennomført tiltak som gir ansatte økt X innsikt i eller opplæring om mangfoldspørsmål? Har virksomheten tilpassete og tilrettelagte X tjernestetilbud for disse gruppene? Hvis ja, gjelder dette Informasjonstiltak X (oversettelse, tolk, o.l.) Minoritetsrådgivere, X linkarbeidere o.l. Samarbeid med frivillige X aktører Tilpasninger til brukernes tro X og livssyn Har virksomheten utviklet måter å tilrettelegge tjenester X som har vært vellykket (eksempler på best practice) Beskriv kort : Minoritetsrådgivere i NAV sosial, Frisklivs- og mestringssenter, Ungdomstiltak for å hindre ungdom å droppe ut av skolen. Andre kommentarer X 52

312 Årsberetning for Bydel Stovner for RAPPORTERING INNEN HR-OMRÅDET OG HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) MÅL Ja Nei Kommentarer Er det fastsatt egne mål på HMS-området? x Bydel Stovner har fire overordnede HMS mål. På hvilke lovområder er det fastsatt HMS-mål (arbeidsmiljø, brannsikkerhet, el-sikkerhet, produktkontroll og ytre mål) Hvis ikke det er fastsatt på disse områdene; hvorfor? Tjenestene har tilpassede mål for riskoområdene helse og arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø (omfatter brann- og el.sikkerhet samt miljøsertifisering) og i hht arbeidsplassforskriften. Med utgangspunkt i målformuleringene, er det utarbeidet tiltaksplaner/handlingsplaner? Er handlingsplaner/tiltaksplaner innpasset i de årlige budsjetter og økonomiplaner? x Bydel Stovner har en to-delt HMS handlingsplan der del 1 omfatter saker som løses internt i tjenesten/enheten/ avdelingen Del 2 av HMS handlingsplan omfatter saker som løses fortløpende eksternt (f. eks. overfor byggeier) og/eller gjennom budsjettprosessen. Handlingsplanene legges fram fpr AMU i samsvar med budsjettprosess. RISIKOVURDERINGER Er det gjennomført risikovurderinger innen HMS? x HMS rapporten omfatter risikovurderinger på områdene helse og arbeidsmiljø, sikkerhet og ytre miljø, i hht arbeidsplassforskriften, i fht omstillinger og endringer og ved arbeidsmiljømessige konsekvenser av budsjettprosessen. Det er gjennomføtr vurderinger på alle disse områdene i Er det iverksatt tiltak for å redusere risiko? x Tiltak for å redusere risiko er iverksatt i alle enheter bl.a. gjennom endrede/nye prosedyrer for å kvalitetssikre lik praksis, kurs/opplæring på sårbare områder, og i fht rekrutteringsmodulen og HMS modulen i HR. REVISJON Er det gjennomført internt tilsyn (systemrevisjon, verifikasjoner) i egen virksomhet for å sikre at HMSsystemet fungerer som forutsatt? (Det spørres ikke om det har vært gjort endringer - revisjon i eget HMSsystem) ARBEIDSTID x Delvis, som forarbeid til planlagt revisjon i 2014 er tjenesteledernivå trukket inn i arbeidet med om/hvordan HMS - systemet fungerer i hht intensjonene. Har virksomheten rutiner og internkontroll som sikrer etterlevelse av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser og som fanger opp og retter Er uttatte rapporter tilgjengelige for Arbeidstilsynet og tillitsvalgte, herunder vernetjenesten? x Sikres gjennom GAT, lønnssystem for turnustjenestene Rapporter og handlingsplaner behandles i AMU. 53

313 Årsberetning for Bydel Stovner for Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelsen Bedre kommune Resultat 2013 Resultat 2012 Kommentar Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet 4,5 4,3 Svarprosent på medarbeiderundersøkelsen 71 % 71 % Svarprosent på gjennomførte medarbeidersamtaler 75,90 % 78,90 % IA-avtalen Endring i %- Sykefravær i % - Gjennomsnitt pr. år poeng Menn 7,6 6,7 7,2 0,5 Kvinner 11,2 10,7 10,5-0,2 Totalt 10,6 10,0 9,9-0,1 Herav barnehager Menn 12 Kvinner 13 Totalt barnehager 12,9 Delmål i IA-avtalen Ja Nei Kommentar Delmål 1. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner i forhold til sykefravær? x Delmål 2. Har virksomheten oppdaterte mål og tiltaksplaner for å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? x Delmål 3. Har virksomheten oppdaterte/gjeldende mål og tiltaksplaner for å øke avgangsalder for pensjonering blant ansatte. x Rapportering på de tre delmålene i IA avtalen : Sykefravær: Det er satt overordnet mål for sykefravær i Bydel Stovner i tillegg for den enkelte enhet. Tiltak: Det rapporteres hver måned på sykefraværet og legges frem for AMU. Enheter/tjenester med vedvarende høyt sykefravær følges spesielt opp; både av leder/personalavdelingen og i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Tett oppfølging av ansatte er satt i system gjennom dialogmøter, der fokus på rask hjelp, tidlig alternativ arbeidsutprøving og nær kontakt med lege har fokus. Redusert funksjonsevne: Se over. I tillegg opprettholdes kontakten med ansatte utover sykepengeperioden for å se på muligheter for å komme tilbake til samme/ alternative arbeidsoppgaver. Det samarbeides med KAREA (arbeidsmarkedsbedrift) for arbeidsutprøving utenfor egen virksomhet. Seniortiltak: Bydel Stovner har i flere år hatt seniorpolitiske tiltak. I tillegg til eget fokus på seniorsbehov og ønsker i medarbeidersamtaler, gis ansatte over 62 år en dag fri pr. mnd (10 dager i året) 54

314 Årsberetning for Bydel Stovner for RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL Prioriterte områder for risikostyring 2013 Informasjonssikkerhet Risikostyring gjennomført 2013: Ja/Nei (resultat tas i styringsdialogen) Anskaffelser Ja Økonomisk Internkontroll ja Ja Tiltak/kontrollaktiviteter som er etablert/planlagt 2013 på bakgrunn av risikovurdering (stikkord, detaljer tas i styringsdialogen) Grunnlagsdokument for informasjons-, dokument og datasikkerhet er utarbeidet. Denne må revideres i Overgang til felles IKT plattform for Oslo kommune og nye skriverløsninger er et sikkerhetstiltak. Bydelen har fokus på gode post og arkivrutiner. Lokal tiltaksplan for anskaffelser er revidert og publisert Små anskaffelser - Et av hovedfokusene under økonomisk internkontroll (se under) Kontrollert «kontanthåndtering» og varekjøp herunder - Beboerregnskap - Klientutbetalinger - Kredittkort med kontantkasse - Varemottak/anskaffelser - Arbeidsdeling Tilsyn barnehager Ja Det skal utarbeides vedtekter for barnehagene innen april ROS Analyse Beredskapsplan Ja Bydelen har fullført sin overordnede ROS-analyse. Denne peker på flere områder for beredskapsarbeidet, herunder: - Brann i kommunale boliger er sannsynlig - Faren for tilsiktede hendelser og kriminelle handlinger i Bydel Stovner er til stede. - Bydelen er sårbar for utfall av kommunal og infrastruktur da hovedtyngden av de sentrale tekniske og elektroniske styringssystem er lagt til Oslo kommune sentralt. - Beredskapsplaner i bydelen må jevnlig oppdateres og holdes ved like. Anbefalinger Med bakgrunn i ROS-analysen anbefaler Bydel Stovner følgende tiltak: - Samhandlingsøvelser internt i bydelen med for å sikre kontinuitet i en krise. - Gjennomgang og koordinering av informasjonsrutiner ved større kriser. - Gjennomgang av bydelens rutiner og samarbeid med andre etater lokalisert i bydelen for intern evakuering. - Alle tjenestesteder skal ha beredskapsplaner som reduserer mulige overgrep mot de personer bydelen har ansvar for og egne ansatte. - Sikre for gjennomføring av store arrangementer uten alvorlige hendelser - Sikre at personer i bydelen har ansvar for ikke bli borte Arbeidet med beredskapsplan starter tidlig i

315 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Informasjonssikkerhet Det er utarbeidet et grunnlagsdokument som gir føringer for hvordan virksomheten skal ivareta sikkerheten på de områder som er identifisert som risikoutsatt. Bydelen arbeider forebyggende med sikkerhet. Bydel Stovner verken eier eller drifter objekter som anses som truselursatt. Bydelen gir tjenester til befolkningen, i hovedsak innen områdene pleie og omsorg, sosiale tjenester og tjenester til barn og unge. Informasjon knyttet til tjenestens brukere er strengt regulert av særlover og forvaltningsloven. Anskaffelser Bydelens anskaffelsesvirksomhet er av relativt lite omfang og består mest av innkjøp innenfor Oslo kommunes inngåtte rammeavtaler. I 2013 ble 1 anskaffelse kunngjort på databasen for offentlige anskaffelser, DOFFIN, anskaffelsen gjaldt oppgradering av kafélokaler på Haugenstua. Bydelen arbeider kontinuerlig med å forbedre den langsiktige planleggingen av de ulike anskaffelsene. Det er utarbeidet langsiktige prognoser over utviklingen av fremtidig tjenestebehov, disse anvendes ved planlegging av større anskaffelser i henhold til bydelens behov. Bydelen har utfordringer knyttet til å følge opp inngåtte kontrakter. Bydelen ble i 2013 med i et anskaffelsesfaglig forum sammen med bydelene Alna og Grorud, hvor målet er å bli bedre på anskaffelser av myke tjenester og kontraktsoppfølgingen av disse, i tillegg til rett pris for rett tjeneste. Bydelen gjennomgikk i 2013 revidert lokal tiltaksplan for anskaffelser som ble utarbeidet jf. rundskriv 26/2010 «konsernovergripende strategi for Oslo kommunes anskaffelser. I tillegg har det vært fokus på små anskaffelser under økonomisk internkontroll, se avsnitt under. Internkontroll Bydelen har i flere år hatt ekstra fokus på internkontroll og har siden 2008 gjennomført løpende risikovurderinger innenfor ulike områder og tjenester. I 2013 har det vært fokus på videreføring av Kvalitetssystemet «Kvalitetslosen», hvor målet er at prosedyrer innenfor både tjenesteutførelse og administrative rutiner skal legges inn og avvik meldes. I 2012 startet bydelen arbeidet med å ta i bruk ROS modulen i kvalitetslosen for gjennomføring og dokumentasjon av risikoanalyser. Dette arbeidet er videreført i 2013 Tjenestestedenes bruk av kostra-funksjoner og mva-koder i regnskapet er kontrollert kvartalsvis. Det er utført månedlige kontroller av mva i forhold til foreldelsesfristene. Resultatet av årets kontroller viser enkelte avvik i forhold til bruk av mva koder. Avvik på kostra-funksjoner og mva har blitt løpende korrigert i regnskapet. I 2013 har bydelen hatt stor fokus på økonomisk internkontroll. Formålet med internkontrollen har vært å sikre at vi forholder oss til lover og forskrifter når det gjelder kontanthåndtering, beboerregnskap, klientutbetalinger og anskaffelser. I tillegg skal internkontrollen sikre at det er god arbeidsdeling i de daglige rutinene for å forebygge feil, mangler og mulighet for misligheter. Utvalget vårt har vært alle enheter i Bydel 56

316 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Stovner, som på en eller annen måte håndterer kontanter. Det er gjennomført intervju med nøkkelpersoner ute på tjenestestedene i tillegg til at bydelen har gjennomført stikkprøvekontroller i bydelens regnskap. I 2013 er det besøkt 6 ulike tjenestesteder. Eventuelle funn er gjennomgått og korrigert fortløpende. Internkontrollen videreføres til 2014 hvor nye enheter og tjenestesteder skal gjennomgås. 4.8 FORVALTNING AV KUNSTVERK I OSLO KOMMUNES VIRKSOMHETER Endringer i løpet av Rapportering på OKK.E.nr.*) og OKK.nr.**) Type Antall OKK Kunstverk Kunstverk Kunstverk Innkjøp registerte kunstverk (Ref. liste) ikke funnet 2012, oppgi OKK.E.nr. stjålet, oppgi OKK.E.nr. skadet, oppgi OKK.E.nr. 2013, antall uregistrerte kunstverk Maleri Grafikk Skulptur Tekstil Foto Diverse Totalt *) Oslo kommunes kunstsamling, ekstern, registreringsnummeret for kunst **) Oslo kommunes kunstsamling, registeringsmummeret for kunst I registreringen for 2013 er en økning på 12 kunstverk som er tilført bydelen gjennom Groruddalssastingen. Disse er tatt med i tabellen over og spesifisert under. Bydel Stovner er gjennom Groruddalssatsingen tilført kunst fra kommunenes deponier og ny innkjøp: 1. Stålskog skulptur (ikke ny, men «reorganisert oppsett»), Ola Enstad, Smedstuaparken 2. Storstua på Haugenstua (ny), Fredrik og Martin Raddum, Haugenstua brl 3. Skulptur med tre elementer (omplassert), Wenche Gulbrandsen, Karl Fossums vei Rommensletta skulpturpark (omplassert): 1. Aleph, Stefanny Hillgard 2. Fugl, Nila Aas 3. Mor og barn, Annasif Døhlen 4. Fisk, Kristian Blystad ( det vil i tillegg bli utplassert en ny fisk i 2014) 5. Atlantico, Arnold Haukeland 6. More Trouble In The Hen House, Michael O Donnell (utplassert på temporær utstillingsplass) Nyinnkjøp til Rommensletta skulpturpark: 1. Rød Megalitt, Geir Stormoen 2. Revemor med unge, Skule Waksvik 3. Flyt II, Gunn Harbitz Alle kunstsverk (her: skulpturer) er rehabilitert eller innkjøpt av Kulturetaten som har forvaltningsansvar for kunsten 57

317 Årsberetning for Bydel Stovner for REKRUTTERING AV LÆRLINGER Bydelen inngikk 9 lærekontrakter; 5 i helsearbeiderfaget og 4 i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I tillegg overtok bydelen arbeidsgiveransvaret for 2 lærlinger med minoritetsbakgrunn i barne- og ungdomsarbeiderfaget på et 4-årig løp gjennom Oslo voksenopplæring Helsfyr GJELDSOFFERASSISTANSE Bydelen tilbyr gjeldsrådgivning i sosialtjenesten. Nærmere beskrevet under Se SPRÅKSTIMULERENDE TILTAK FOR BARN I FØRSKOLEALDER Det har i 2013 vært stort fokus på språkmiljøet i barnehagene. Det har vært opplæring i den nye Oslostandard for alle pedagoger i bydelen. Fagkonsulent i barnehageenheten deltar på i kompetansetiltaket for barnehagemyndighetene i regi av NAFO. Startstreken er et korttidstilbud for 3-5 åringer uten barnehageplass. Tiltaket bidrar til at foresatte søker ordinær barnehageplass på fulltid. Bydelen driver også åpen barnehage. Begge disse tiltak har stort fokus på språk og språkstimulering både for barn og foreldre. Bydelen har påbegynt et arbeid hvor det ses nærmere på å omgjøre 2-språklig assistanse til språkpedagoger VIKARBRUK I BARNEHAGE Bydel Stovners barnehager er delt inn i 7 team med 2-3 barnehager i hvert team. Ved sykefravær er det en vurdering fra styrers side om det er bruk for vikar, og dekningen av ansatte pr barn vurderes innen teamet i henhold til bemanningsnormen (antall ansatte opp mot antall barn til stede i barnehagen) NORSKOPPLÆRING FOR ANSATTE I BARNEHAGENE Antall ansatte med mangelfulle norskkunnskaper Antall ansatte som har deltatt på norskkurs Finansiering (sentrale eller bydelens midler) Sentrale og bydelsmidler I 2013 har en gruppe ansatte blitt bedre kvalifisert i norsk gjennom et undervisningsopplegg. Språkkvalifisering fortsetter i Evaluering viser at det må brukes mange ressurser for å oppnå norskprøve 3 nivå på samtlige ansatte. 58

318 Årsberetning for Bydel Stovner for UTARBEIDELSE AV OSLO KOMMUNES MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Bydel Stovner har valgt Miljøfyrtårn som sertifiseringsordning for våre enheter. Arbeidet ledes av en styringsgruppe. Denne skal jobbe for at miljøarbeidet i bydelen blir integrert som en naturlig del av det overordnende styringssystem og i daglige rutiner og arbeidsoppgaver. Barnehager som ikke tilfredsstiller forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. kan ikke sertifiseres som Miljøfyrtårn. Dette innebærer at flere av bydelens barnehager ikke har kunnet blitt resertifisert. Samtidig har bydelen flere barnehager som er godkjent etter forskriften men som ikke er miljøsertifiserte. Det ble i år satt i gang en prosess for å få sertifisert disse og det forventes at de fleste av disse vil bli sertifisert i løpet av Videre ble det satt i gang en prosess med sertifisering av barnevernstjenesten i år. Denne vil bli sertifisert i løpet av Hjemmetjenesten har vært i en prosess frem mot sertifisering en god stund og denne er nå planlagt fullført i løpet av begynnelsen av Bydelen har for tiden 1 sertifisør og vil i løpet av 2014 jobbe for å få på plass ytterligere en sertifisør. Bydelen har utarbeidet overordnet miljømål: Bydel Stovners aktiviteter skal ikke påføre skader på det ytre miljøet (jord, luft, vann, flora, fauna). Videre har bydelen utarbeidet 5 delmål; - Grønnstruktur - Anskaffelser - Avfall - Klima og energi - Transport Miljømål for «Grønnstruktur» Eksisterende grøntarealer og andre viktige områder for friluftslivet skal forsøkes bevart. Tiltak: Bydel Stovner er spesielt opptatt av ivaretakelse av grønnstruktur. Gjennom Groruddalssatsingen har det i 2013 pågått et samarbeid om planer for byutvikling i Stovner sentrum og på Nedre Rommen. Der det vil være aktuelt å benytte grønne områder (regulerte formål) vil erstatningsareal bli synliggjort som del av planarbeidet som fortsetter inn i 2014 Miljømål for «Anskaffelser» Bydel Stovner skal praktisere miljøvennlige anskaffelser Tiltak: Innkjøp av produkter som inneholder stoffer på Miljødirektoratet sin obs-liste bør i hovedsak ikke forekomme. Ved innkjøp bør det velges miljømerkede produkter. Velge støysvake maskiner Miljømål for «Avfall» Bydel Stovner sin avfallsmengde skal reduseres 59

319 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Tiltak: Hindre at avfall oppstår gjennom avfallsreduserende tiltak. Bydelen har i 2013 innført ny utskriftsløsning, hvor bruker må autentisere seg ved skriveren med kort eller kode før utskriften aktiveres. Videre har bydelen innført 2-sidig utskrift som standard. Økt kildesortering. Bydelen har i 2013 tilrettelagt på flere avdelinger for kildesortering. Øke graden av gjenbruk. Bydelen jobber aktivt med å gjenbruke møbler, IKT- og kontorutstyr Miljømål for «Klima og energi» Bydel Stovner sitt energiforbruk skal reduseres Tiltak: Bydelen har egne rutiner for å sikre lavt energiforbruk til lys, oppvarming, ventilasjon Velge lavenergi maskiner og utstyr. Aktivt følge opp eget energiforbruk. Bydelen bruker Hafslund online for aktiv oppfølging av energiforbruk på hvert enkelt elektrisk anlegg. Fokusere på Enøk. Bydelen har investert i varmepumper, samt foretatt oppgradering av ventilasjonsanlegg. Flere gamle ovner har blitt byttet ut med nye, miljøvennlige ovner. Miljømål for «Transport» All transport i bydelens regi skal foregå mest mulig miljøvennlig. Tiltak: Bydelen vil i 2014 bytte ut 20 bensindrevne biler elektriske biler. Velger miljøvennlige tjeneste- og jobbreiser med prioritet på kollektiv transport. Ved innkjøp av transporttjenester stilles det krav om at tilbyder leverer tjenesten med miljøtilpassede biler der det er mulig. 60

320 Årsberetning for Bydel Stovner for OPPFØLGING AV VERBALVEDTAK OG FLERTALLSMERKNADER 6.1 UTKVITTERING AV BYSTYRETS VERBALVEDTAK OG MERKNADER Det vises til fellesskriv 11/2013 punkt 6. Rapportering på flertallsmerknader er i henhold til tildelingsbrevet til bydelene. Verbalvedtak vedtatt i budsjettet for 2013 som forutsettes omtalt i bydelenes tertialrapportering samt årsmeldingen. K1 månedlig oppholdsbetaling i barnehage K28 Krav til norskkunnskaper for ansatte i kommunale barnehager Helse- og sosialkomiteen Bydelen følger Oslo kommunes satser. Alle nyansatte i kommunale barnehager skal ha norskprøve 3. 6 barnehager er med i et prosjekt hvor ansatte blir kartlagt og tiltak settes inn. Etter gjennomførte tiltak, kartlegges den ansatte på nytt. Ved tilfresstillende resultat skal alle bydelens barnehager delta i språkprosjektet H7 Mottak av flyktninger Oslo kommune tar i mot 450 flyktninger i 2013 H15 Demensteam H19 Informasjon om hjelpemidler Bydel Stovner har bosatt sin kvote for Bydel har ikke etablert et demensteam,men har ansatt en demenskoordinator. Bydelen jobber med å etablere et demensteam. Alle brukere og deres pårørende i hjemmetjenesten får informasjon om aktuelle hjelpemidler som kan hjelpe dem i hverdagen. H 26 Lik konkurranse i hjemmetjenesten H 30 Vern for eldre H32 Forebyggende helsearbeid i bydelene H39 Veiledende normer for utbetaling Ved alle vedtak sendes det ut informasjon om de tilbydere som leverer tjenester i Bydel Stovner. Det informeres om dette også ved førstegangs hjemmebesøk og dersom det kommer henvendelser om mulighet for å velge annen leverandør. Seniorveileder har med brosjyrer om Vern for eldre på besøk. Det finnes link på våre intranettsider. Alle saksbehandlere og ansatte i hjemmetjenesten er orientert om Vern for eldre og har med seg dette i sitt arbeid. Prosjekt Familielos i sosialtjenesten har tatt initiativ til samarbeid med andre relevante tjenester når det gjelder bistand til familieplanlegging og faglig oppfølging av dette. Bydelen følger de veiledende normer som er 61

321 Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 av sosialhjelp H41 Informasjon ved sosialhjelp (kun til livsopphold i Norge) Verbalvedtak fra tidligere år som fortsatt gjelder fastsatt av bystyret, i tillegg underlegges sakene individuell vurdering i henhold til Lov om sosiale tjenester Ved tildeling av sosialstønad gjøres det oppmerksom på at sosialhjelp tildeles for livsopphold i Norge H47/2011 Kvalitetsmålinger i sykehjem og hjemmetjenesten. Kvalitetsmålinger i sykehjem og hjemmetjenesten består av revisjonsbesøk, objektive indikatorer, brukerundersøkelser, pårørendeundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Brukerundersøkelser foretas årlig i samtlige sykehjem og blant brukere av hjemmetjenester. Objektive indikatorer i sykehjem registreres per tertial og årlig i hjemmetjenesten. H9/2011 Krav om bestått eksamen i nasjonale fag H32 Byrådet bes instruere bydelene om å skjerpe kravet til deltakelse på aktivitetstiltak som vilkår for utbetaling av sosialhjelp. Brukerundersøkelsen fra 2012 er presentert og tiltak igangsatt Dette kreves og sjekkes før ansettelse Sosialtjenesten benytter vilkår om aktivitet der dette er aktuelt. H15/2010 Gjeldsofferassistanse Bydelen tilbyr gjeldsrådgivning og bistand til å fremme søknad om gjeldsordning hos Namsfogden, se årsberetning. H24/2008 Barn av sosialklienter Sosialtjenesten gjør en særskilt vurdering med vekt på barns behov, herunder behov for fritidsaktiviteter, ved tilmåling av sosialhjelp til barnefamilier H17/2006 Endring i husleie for boliger med subsidiert husleie H55/2006 Eldresentrene tilfredsstillende tilbud til alle over 67 år Samferdsels- og miljøkomiteens område S1 Transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67år - fritidsreiser S2 Transporttjenesten for forflytningshemmede over 67 år som ikke er blinde eller svaksynte - fritidsreiser S3 Transport for forflytningshemmede over 67år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere- fritidsreiser Er gjennomført. Husleien blir årlig indeksjustert. Samhandling og oppfølging av eldresentrene gjøres ved jevnlige samarbeidsmøter Gjennomføres iht TT - forskriften Gjennomføres iht TT - forskriften Gjennomføres iht TT forskriften S4 Egenandel for reiser til arbeid, Oslo kommunes egenandelssatser benyttes 62

322 høyere utdanningsinstitusjoner, dagsenter samt aktivitetsskole S7 Transporttjenesten for forflytningshemmede mellom 6 og 67år - fritidsreiser S8 Transporttjenesten for forflytningshemmede over 67år som ikke er blinde eller svaksynte - fritidsreiser S39Transport for forflytningshemmede over 67år som er blinde eller svaksynte eller spesialbilbrukere- fritidsreiser S17/2010 Nullutslipp og klimanøytral bilpark Årsberetning for Bydel Stovner for 2013 Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften når det gjelder antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til de regler som fremgår av forskriften mht antall turer og mulighet for tilleggsreiser Bydel Stovner forholder seg til Oslo kommunes samkjøpsavtale for kjøp og langtidsleie av biler. Bydelen har pr i alt 30 biler, hvorav 3 er hybridbiler og 2 el-biler. S15/2009 klimavurdering av budsjettet Bydel Stovner har pr godkjente miljøsertifiseringer. Miljøsertifiseringen er foretatt ved Miljøfyrtårn. På grunn av overgang til nytt biladministrasjonssystem i april, Leaseplan, er det ikke mulig å hente ut oversikt over antall kjørte km eller drivstofforbruk. Bydelens totale strømforbruk i 2013 var på kwh, dette er en reduksjon på 2,9 % sammenlignet med Særskilt rapportering Dagaktivitetstilbud til demente Bydelen har et eget tilbud til eldre med kognitiv svikt og demens. Dette innebærer: Hjemmeboende med demens prioriteres til dagtilbud, både som et tilbud om aktivitet til personer med demens, og som avlastning for pårørende. Dagtilbudet består av aktiviteter innendørs og utendørs. Aktivitetene foregår i egne lokaler, noen sammen med dagtilbudet til andre eldre. Aktivitetene dreier seg mye om avislesing, samtaler, kjøkkenaktiviteter etc. Månedsrapportering sosialtjenesten Rapportering på bruk av Døgnovernatting Psykisk helsearbeid Rapportering målekort i Nav-kontoret Det rapporteres månedlig på utviklingen i sosialhjelp til EST. Det rapporteres også til politisk nivå i bydelen. Det rapporteres månedlig på utviklingen i bruk av døgnovernatting til EST. Det rapporteres også til politisk nivå i bydelen. Det rapporteres til Helsedirektoratet i henhold til gjeldende retningslinjer. Det rapporteres ikke på målekort i Nav kontoret, men rapporteringen til EST omfatter det samme som målekortet. 63

323 Årsberetning for Bydel Stovner for MERKNADER FRA KOMMUNEREVISJONEN OG KONTROLLUTVALGET Bydel Stovner har i 2013 hatt følgende gjennomgang fra Kommunerevisjonen og Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjon av interne kontrollrutiner ved Barneverntjenesten direkte remittering fra Familia til Dnb Connect og overføring til Agresso. Regnskapsrevisjon for Bydel Stovner har ingen ubehandlede revisjonssaker pr ANDRE SPØRSMÅL FRA BYRÅD/BYSTYRET Ingen øvrige kommentarer 64

324 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 1 av 27 TERTIALSTATISTIKK FOR BYDELENE PR BYDEL: Stovner BYDELSNR: 11 Utfylling av data er utført avmay Britt Hamnes Grønningen, Spesialkonsulent II (navn og stillingsbetegnelse) Telefon: E-postadresse: may.britt.gronningen@bsr.oslo.kommune.no Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

325 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 2 av 27 VIKTIG! Gule felt inneholder formler eller kobling til andre celler. IKKE skriv inn tall her. Kontroller likevel tallene for å sikre at formler ikke er blitt endret. Felt markert med "xxxxx" skal ikke fylles ut eller endres. Tallene registreres i fargeløse celler merket med 0. Det skal ikke settes inn nye rader eller enkeltceller. En kan ikke slette rader eller enkeltceller. Tabeller med lysegrønt navnefelt inneholder spørsmål om data som er relatert til obligatoriske måltall vedtatt av bystyret. Jf. også måltalltabeller i "Grønt hefte". FUNKSJONSOMRÅDE 1 - HELSE, SOSIAL OG NÆRMILJØ Tabell 1-1 Bydelens endringer i tildelt 1) sosialhjelpsramme pr I hele 1000 kroner Overføring fra FO4 Økonomisk sosialhjelp til driftsrammen: xxxxx 1. Overføring til Introduksjonsordningen (Kostra F275) 0 2. Overføring til Kvalifiseringsprogrammet (Kostra F276) 0 3. Overføring til aktive tiltak overfor klienter og styrkingstiltak i sosialtjenesten Overføring til kjøp av plasser for rusmisbrukere i rehab.-/omsorgsinstitusjoner 0 5. Overføring til andre driftsformål i bydelen 0 Sum overføringer fra økonomisk sosialhjelp til driftsrammen Overføringer fra driftsrammen til økonomisk sosialhjelp 0 Netto omdisponert sosialhjelpsmidler ) Med tildelt sosialhjelpsramme forstås det beløpet bydelen ble tildelt over FO4 Økonomisk sosialhjelp gjennom Bystyrets budsjettvedtak for 2013 (jf DOK3 2013) og eventuelle seinere sentrale budsjettjusteringer foretatt gjennom Kommunaldirektørens sak. BYDELENES KOMMENTARER OG SAMLEDE VURDERINGER Spesielt skal kommenteres : 1. Avvik mellom helårsforbruk og disponibel budsjettramme for både ordinær drift og sosialhjelp (merinntekter/merutgifter og mindreinntekter/mindreutgifter) 2. Har revisjoner av 2013-budsjettet medført vesentlige endringer i aktivitetsnivået siden førstegangsbehandling og vedtak av budsjettet i BU, og med de aktivitetsendringer som ble beskrevet der (jf. obligatorisk budsjettspesifikasjon)? Kommentér ressursbruken sett i forhold til årets budsjett ut fra overnevnte punkter: Tabell A - Antall saker behandlet innen miljørettet helsevern etter kommunehelseloven Antall saker 1. Saker behandlet administrativt Saker behandlet i BU Saker behandlet ved inspeksjoner etc. 1) 58 1) Saker som ikke er medtatt under pkt. 1 og 2. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

326 Tabell B - Smittevern for hele befolkningen (KOSTRA-funksjon 233) 1) T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 3 av 27 Timeverk pr. uke Helsesøstre 18,75 Annet fagpersonell 7,50 Sum 26,25 1) Gjelder arbeid utført av ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ikke dekkes av tabell A for eksempel tuberkulosearbeid, HIV/AIDS, reisevaksiner etc. ( i tillegg til timeverk i tabell A) Tabell A - Bistand til kjøp/utbedring av bolig Antall husstander gitt finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken - faktisk utbetalte lån* Antall husstander gitt finansiering til utbedring av bolig gjennom Husbankenfaktisk utbetalte lån* *Faktiske utbetalte lån - ikke forhåndstilsagn (innvilgede lån) Antall hittil i år 60 8 Tabell B1 - Saksbehandlingstid - bistand til bolig Antall 3. tertial Antall hittil i år Finansiering til kjøp av bolig gjennom Husbanken xxxx xxxx 1. Antall mottatte søknader Antall behandlede søknader Herav antall behandlet innen 1 mnd. 1) Andel behandlet innen 1 mnd. 70,9% 68,5% 5. Antall innvilgede søknader (tilsagn) Antall avslåtte søknader Tildeling av kommunal bolig xxxx xxxx 7. Antall mottatte søknader Antall behandlede søknader Herav antall behandlet innen 3 mnd. 1) Andel behandlet innen 3 mnd. 83,3% 86,2% 11. Antall innvilgelser av kommunal bolig 2) 3) Antall søknader som ble avslått 3) Antall effektuerte boligtildelinger 4) herav effektuert innen 6 md Andel effektuert innen 6 mnd. 63,2% 69,4% 1) Saksbehandlingstid skal regnes fra komplett søknad er mottatt til vedtak er fattet. 2) Med innvilgelse forstås her tilsagn/positivt vedtak 3) Inkluderer også innvilgelser/avslag på fornyelse 4) Fornyelse telles ikke med i effektuerte tildelinger Tabell B2 - Antall personer som har bostøtte Antall pr gjennom husbanken kommunal bostøtte 472 Sum personer med bostøtte Merk: 341 husstander med kommunalt boligtilskudd (KBT) og 131 husstander med bostøtte for kommunale leietakere (BKB)Av disse har de fleste statlig bo Tabell 1-3-B3 - Ventetid på kommunalt disp. Sum utleiebolig i perioden ) 0-2 md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. saker Antall saker ) Tid fra kommunal bolig er innvilget til boligtildeling er effektuert Sum saker i denne tabell skal være lik antall effektuerte boligtildelinger i tabell 1-3 B1 Avvik kan oppstå ved at man i tabell 1-3-B3 ventetid på kommunal bolig har med saker med ventetid fra året før. Kontrollformel Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

327 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 4 av 27 Antall personer hittil i år - etter oppholdslengde 1) Gjelder opphold både MED og UTEN kvalitetsavtale Tabell 1-4-A Oppholds- Oppholds- Oppholds- Oppholds- Totalt Perioden : lengde lengde lengde lengde Bruk av private døgnovernattingstilbud inntil fra 1 og fra 3 og 6 mnd 1 mnd inntil 3 mnd inntil 6 mnd eller lengre Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer ) Registrering av oppholdslengde skal ikke begrenses av årsskiftet. Eksempelvis skal et opphold som startet regnes fra dette tidspunktet. Ved opphold på ulike overnattingssteder, men i en sammenhengede periode, registreres hele perioden. Ved opphold i flere ikke sammenhengende perioder, registreres perioden av lengst varighet. Tabell 1-4-B Perioden : Antall personer som har vært i døgnovernattings- Antall tilbud UTEN kvalitetsavtale hittil i år personer Antall barn under 18 år 4 Antall voksne over 18 år 27 Sum antall personer 31 Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor 2 familier har i 2013 i en kort periode vært på flere steder uten kvalitetsavtale. Steder uten kvalitetsavtale har fortinnsvis vært benyttet overfor ungdom og enslige uten et kjent rusproblem. Det har i flere tilfeller blitt ytt kontanter slik at bruker selv kunne ha valgt egnet sted. Tabell 1-5 I steder I steder Antall Status pr : med uten personer Bruk av private døgnovernattingstilbud - antall som er i kvalitets- kvalitetstilbudet pr avtale avtale Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Sum antall personer Kontrollformel: Husk å kommentere nedenfor Antall personer i tilbudet (både med og uten kval.avtale) pr med opphold på 3 mnd eller mer 3 Det registreres en økning i bruk av døgnovernattingstilbud med og uten kvalitetsavtale. Det arbeides med å redusere bruken Antall Antall Personer Personer Antall Antall Antall Tabell 1-6 personer personer i steder i steder personer personer med Bydelens oppfølging av personer i besøkt besøkt besøkt besøkt ikke ikke alterprivate døgnovernattingstilbud 1) innen 14 d innen 14 d hvert hver besøkt besøkt native Antall personer som er i tilbudet pr etter inn- etter inn- kvartal måned m/avtale u/avtale planer flytting flytting m/avtale u/avtale 2) m/avtale u/avtale Antall barn under 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Antall voksne over 18 år i priv. døgnovernattingstilbud Totalt ) Jfr. Fellesskriv 7/2004 Sosialtjenestens formidling og betaling av døgnovernatting 2) Jfr. Fellesskriv 7/2004, pkt 3.2 Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

328 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 5 av 27 Tabell 1-7 Saksbehandlingstid for søknader om økonomisk sosialhjelp i perioden ) (Bystyrets krav er 2 uker) 2 uker-2 < 2 uker md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. Sum saker Andel < 2 uker Antall saker beh. administrativt % 1) Saksbehandlingstiden er å regne tiden fra dato søknad er levert til dato vedtak er fattet. Tabell 1-8 Behandlingstid for klagesaker til Fylkesmannen i perioden ) < 2 uker 2 uker-2 md. 2-4 md. 4-6 md md. > 12 md. Sum saker Andel < 2 uker Antall saker % 1) Med behandlingstid menes tiden fra klagen sendes fra klienten til bydelen og til bydelen sender klagen videre til Fylkesmannen. Merknad til tabellene 1-7 og 1-8 Tabellene tilsvarer bydelenes tilbakemelding til Fylkesmannen. Tabell Tilgjengelighet ved sosialtjenesten pr Ventetid: (angitt i antall dager) xxxx - for ordinær timeavtale: 5 - for timeavtale v/akutte behov: 0 - for nysøkere (mottak): 0 Ventetid oppgis i dager (en uke = 5 dager). Oppgi kun ett tall. Dersom f.eks. 1-3 dager, oppgi gjennomsnittet (2 dager). Skriv kun tallet, ikke "d" eller "dager" bak. Tabell 1-10-A1 Antall deltakere i Introduksjonsprogrammet 1) pr ) Omfatter ikke deltagere i permisjon En person regnes som deltaker i Introduksjonprogrammet dersom selve deltakelsen i programmet har startet, selv om første utbetaling av introduksjonsstønaden ennå ikke har funnet sted. Tabell 1-10-A2 Antall deltakere i permisjon fra Introduksjonsprogrammet pr Tabell 1-10-B Antall deltakere i Jobbsjansen 1) pr ) Omfatter det tidligere "Ny sjanse". Ikke alle bydeler har "Jobbsjansen". Dette prosjektet er nytt i 2013, resultater som fremgår av tabell 1-11-G er derfor lavere enn tall for ny sjanse i Tabell 1-11-C Tiltaksbruk i sosialtjenesten: Antall deltakere som er i tiltak pr Deltakere i INTRO Deltakere i Jobbsjansen Antall som kun har arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 1) Antall som kun har tiltak/aktiviteter i kommunal regi Antall som har tiltak/aktiviteter både i statlig og kommunal regi (kombinasjon) 0 1 SUM Mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen men som er i aktivisering 1) Med "regi" menes her den instans som betaler tiltakskostnaden. Med "statlig regi" menes tilfeller der det er Nav stat som over det statlige tiltaksbudsjettet betaler tiltakskostnaden og eventuell livsoppholdsytelse knyttet til tiltaket, f eks i form av kjøp av tiltaksplass, tilskudd til ordinær arbeidsgiver og/eller individstønad - jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

329 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 6 av 27 Tabell 1-11-D Aktivisering i KOMMUNALE tiltak av mottakere av økonomisk sosialhjelp som ikke er deltakere i KVP, Intro eller Jobbsjansen. Antall mottakere som pr er aktivisert. 1) Antall Aktivisering som omfatter arbeid 2) - eventuelt samtidig med språkopplæring. Aktivisering som ikke omfatter arbeid, men som omfatter språkopplæring. Aktivisering gjennom andre kommunale kurs eller tiltak som verken omfatter arbeid eller språkopplæring. Sum 1) En mottaker kan kun plasseres i en aktivseringskategori 2) Med aktivisering som omfatter arbeid menes her: tiltak som arbeidspraksis i ordinær virksomhet (uten individstønad), arbeidspraksis i kommunal arbeidstreningsgruppe og språkopplæring med arbeidspraksis, samt jobbklubb/jobbsøking Tabell 1-11-F Resultat for deltakere som avsluttet Introduksjonsprogram i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 6 Utdanning 3 Over til kvalifiseringsprogrammet 0 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 3 Midlertidig inntektssikring 3) 2 Varig inntektssikring (uførepensjon) 0 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 4 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 1 Sum 19 Flyttet til annen bydel 0 Flyttet ut av kommunen 0 Sum 0 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad Tabell 1-11-G Resultat for deltakere som avsluttet Jobbsjansen i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 1 Utdanning 4 Over til kvalifiseringsprogrammet 0 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 0 Midlertidig inntektssikring 3) 2 Varig inntektssikring (uførepensjon) 0 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 0 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 0 Sum 7 Flyttet til annen bydel 2 Flyttet ut av kommunen 1 Sum 3 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

330 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 7 av 27 Tabell 1-11-H Resultat for mottakere av sosialhjelp (ikke deltakere i KVP, Intro og Ny Sjanse) som avsluttet kommunale tiltak i perioden ) Antall Ordinært arbeid med og uten lønnstilskudd 9 Utdanning 8 Over til kvalifiseringsprogrammet 7 Andre arbeidsmarkedstiltak i statlig regi 2) 13 Midlertidig inntektssikring 3) 5 Varig inntektssikring (uførepensjon) 2 Sosialhjelp som hovedinntektskilde 25 Annet (inkludert ukjent og forsvunnet) 12 Sum 81 Flyttet til annen bydel 6 Flyttet ut av kommunen 5 Sum 11 1) Dersom flere kategorier er aktuelle for en deltaker (f eks arbeid og utdanning), registreres den kategorien som utgjør hovedtyngden. 2) Jf forskrift om arbeidsmarkedstiltak 3) F eks arbeidsavklaringspenger(aap) og overgangsstønad Tallene baserer seg på manuelle tellinger, disse er bedre kavlitetssikret for 2013 enn tidligere tall. Tabell I Antall Antall personer som har eller har hatt et institusjonstilbud Antall pr. innen russektoren i ) hittil i år 2) I rehabiliterings- og omsorgsinstitusjon 3) I statlig behandlingsinstitusjon 9 2 Antall personer som har fått ett eller flere tilbud 4) 75 Sum 52 Kontrollformel 67 Kontrollformel 1) Her skal det føres opp antall personer som har fått behandlingsplass og/eller rehabiliterings -og omsorgstilbud gjennom bydelen i Dersom en person har hatt mer enn ett opphold i den enkelte kategori, skal vedkommende kun telles en gang i denne kategorien. Dersom en person har benyttet et institusjonstilbud i mer enn en av kategoriene i løpet av perioden, skal vedkommende tas med på hver av de aktuelle linjene. 2) Antall personer som har et tilbud den En person kan bare ha ett tilbud på en gitt dato. Tallet må være likt eller lavere enn tilsvarende tall under "Antall hittil i år". 3) Gjelder kommunale og private institusjoner som er administrert av Velferdsetaten (jf. etatens "Tiltakskatalog"). 4) Det er ikke summen av tiltakene den enkelte klient har fått som skal føres opp her, men antall personer som har benyttet ett eller flere tilbud. Må være lik eller mindre enn summen av antall personer i de to kategoriene. Tabell A Antall HMS - Trusler og vold episoder Sosialtjenesten i NAV i år Antall episoder med trusler 1) 127 Antall episoder med bruk av vold 2) 1 Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 0 Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 1 Antall skademeldinger 11 Antall anmeldelser av voldsbruk 7 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Bydelens kommentar: Ansatte har blitt verbalt truet på telefon eller i møte med bruker. Episodene har skapt uro og engstelse hos de ansatte. Dette gjelder 127 situasjoner. Tabell A2 Antall HMS - Trusler og vold episoder De øvrige virksomhetene (alle typer) i bydelen i år Antall episoder med trusler 1) 86 Antall episoder med bruk av vold 2) 80 Voldsepisoder med fysisk/psykisk skade 7 Antall sykemeldinger p.g.a. voldsepisoder 4 Antall skademeldinger 92 Antall anmeldelser av voldsbruk 1 1) Med trussel menes et verbalt angrep eller handling mot en person i den hensikt å skremme eller skade personen. 2) Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person. Vold er også skadeverk på inventar og utstyr. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

331 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 8 av 27 Tabell B Antall Anmeldte saker - urettmessig hevet sosialhjelp i år saker Antall anmeldte saker p.g.a. urettmessig hevet sosialhjelp 1 Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

332 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 9 av 27 Tabell C Antall Saksbehandling i saker etter helse- og omsorgstjenensteloven 9-5 og Antall meldinger sendt Fylkesmannen i år Antall personer meldingene gjelder 5 3. Antall nye personer i år som det er sendt meldinger om til fylkesmannen 0 4. Antall godkjente vedtak fra fylkesmannen i år, fordelt på følgende: xxx - 9-5, Bokstav a - skadeavvergende tiltak 0-9-5, Bokstav b - planlagte skadeavvergende tiltak 4-9-5, Bokstav c - omsorgstiltak mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 0 5. Antall personer vedtakene omfatter 5 6. Antall nye personer i år som vedtakene omfatter 0 Bydelens kommentar: Situasjonen på dette området er stabil. Tabell 1-14-D Saksbehandling i saker etter Lov om pasient og brukerrettigheter 4A-5 Antall 1. Antall vedtak fattet i år fordelt på (fylles ut automatisk): 0 - mekaniske tvangsmidler som hindrer tjenestemottakerens bevegelsesfrihet 0 - medisinsk behandling 0 - annen behandling/pleie 0 - innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon 0 2.Antall brukere vedtakene gjelder 0 3. Antall underretning om vedtak som er sendt i kopi til helsetilsynet i fylket 0 4. Antall vedtak som er påklaget av bruker/pårørende 0 5. Antall vedtak som er overprøvd av helsetilsynet i fylket uten klage 0 Tabell 1-15 Bruk av Individuell Plan (IP) pr For klienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester 1) Antall klienter pr Antall klienter/brukere som har fått utarbeidet IP (sum av A og B- fylles ut automatisk) 163 A) - herav barn (0-18 år) 27 B) - herav voksne (( B= sum av pkt. a-d nedenfor- fylles ut automatisk): a) - herav med overvekt av rusproblemer 30 - b) - herav med LAR-behandling (legemiddelassistert rehabilitering) 47 - c) - herav med overvekt av psykiske lidelser 38 - d) - herav med utviklingshemming 14 - e) - annet 7 2. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er 67 år eller eldre? 1 3. Av alle med utarbeidet IP - hvor mange er KVP-deltakere med IP iht Lov om sosiale tjenester i NAV 33? 2 4. Antall klienter/brukere der IP ikke er ferdig utarbeidet Antall klienter/brukere som har søkt om å få utarbeidet IP, men som har fåtrt avslag 0 6. Antall klienter/brukere som har takket nei til å få IP 34 1) Retten til å få utarbeidet/plikten til å utarbeide en individuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i NAV 28 og 33, Pasientrettighetsloven 2-5, Arbeids- og velferdsforvaltningsloven 15, Helse- og omsorgstjensteloven 7-1, Spesialisthelsetjenesteloven 2-5 og Psykisk helsevernloven 4-1. Kommenter eventuelt tabell 1-15 nedenfor: Det er en økning i antall pesoner som har takket nei til IP. Det er store avvik fra rapporteringen vedr. IP ift 1. tertial. Det har vært vanskelig å fremskaffe tall fra enhet Bestiller og dette gir store utslag, spesielt for tallene under pkt c og d. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

333 FUNKSJONSOMRÅDE 2 A - BARNEHAGER T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 10 av 27 Tabell 2A C - Direkte spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn etter opplæringsloven 5-7 Antall barn fra bydelen med vedtak om direkte hjelp pr Antall timer hjelp pr. uke totalt blant bydelens barn pr Gjennomsnittlig størrelse på vedtak i timer pr. uke Sum ,96 Tabell 2A D Antall Barn i åpen barnehage per plasser (Åpningstid per uke) 6-15 timer 0 16 timer eller mer 15 SUM 15 Tallene skal være identiske med tallene i bydelens rapportering til Kostra/SSB Tabell 2A F - Antall barn bosatt i andre bydeler med barnehageplass i bydelen pr Plasser i kommunale barnehager Plasser i ordinære ikke-kommunale barnehager og private familiebarnehager 0 år år år år år - født født født år - født 0 år - født født født år - født Antall barn fra bydel: NB!! Husk at bydelen ikke 6 kjøper plasser av seg selv! Andre kommuner Sum barn Ikke-kommunale barnehager omfatter alle kategorier utenom kommunale i KOSTRA-skjema 16, pkt. 3 A, barnehagens eier HUSK Å KVALITETSSIKRE TALLENE. Tabellen benyttes til beregning av dekningsgrader for den enkelte bydel. Data kan hentes fra SATS Tabell 2A G - Søkerliste til barnehage pr Sum barn på søkerliste uten tilbud 1) Søkere uten tilbud som ønsker plass innen Søkere uten tilbud som ønsker plass etter Søkere som har et komm.. tilbud 2) Søkere som har et privat tilbud 2) Sum barn på søkerlisten - som har tilbud Antall barn 0 år (født 2013) Antall barn 1-2 år (født ) Antall barn 3-5år (født ) Antall 6 år (født 2007) ) Gjelder søknader om barnehageplass i bydelen, uavhengig av bostedsbydel 1) Gjelder søknader om barnehageplass i bydelen, uavhengig av bostedsbydel og uavhengig av hvor barnet har barnehageplass Data hentes fra SATS Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

334 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 11 av 27 Tabell 2A H Antall barn i kommunale barnehager Antall etter oppholdsbetaling for heldagsplass barn (+ 41 timer) 100%-betaling pr. md. (1. barn): xxxx kr (inntekt ) 777 kr (inntekt ) 32 kr 830 (inntekt ) 92 70%-betaling pr. md. (2. barn): xxxx kr (inntekt ) 147 kr (inntekt ) 4 Gjelder kun barn med kr 830 (inntekt ) 24 heldagsopphold, og ikke 50 %-betaling pr. md. (3. barn): xxxx barn som deler slik plass. kr (inntekt ) 13 kr (inntekt ) 0 kr 830 (inntekt ) 3 Sum 1092 Tallene benyttes i kriteriesystemet Data kan hentes fra SATS (bydelen bør sammenholde sumtallet i forhold til antall i heldagsopphold (41t +) med kommunale opptak). NB! Barna fordeles etter de satser foreldrene skal betale fra , inkl. kostpenger. Tabell 2A- 1 - I Ledig kapasitet i bydelens barnehager (fulltidsplasser) Antall plasser Plasser for barn under tre år 0 Plasser for barn over tre år 0 SUM 0 Plasser det ikke er tatt opp barn til pr Tabell 2A- 1 - J Informasjonsskjema fra barnehage/foresatte til skole 2013 Antall Antall skolestart skjema ere i bydelens barnehag er barnehage ne sendte til aktuelle skoler Andel (%) Antall barn/skjema kommunale bh % Antall barn/skjema private bh % ref. Oslostandard for sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

335 FUNKSJONSOMRÅDE 2 B - OPPVEKST T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 12 av 27 Tabell 2B A Timeverk pr. uke Personellinnsats innen helsestasjons- og skolehelstetjeneste (KOSTRAfunksjon 232) Helsestasjonstjeneste til gravide og barn 0-5 år Skolehelsetjeneste i grunnskolen: Skolehelsetjeneste i videregående skole: Helsestasjon for ungdom Ledelse 2) SUM Helsesøstre 202,20 218,95 29,80 7,35 37,50 495,80 Jordmødre 59,93 0,00 0,00 0,00 0,00 59,93 Legetjeneste 47,20 20,40 0,00 0,00 0,00 67,60 Barnefysioterapi 1) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Annet fagpersonell (med min. 3-årig høyskoleutdanning) 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Hjelpepersonell (sekretær, hjelpepleier, assistent m.v.) 130,00 0,00 0,00 0,00 0,00 130,00 Sum 439,33 239,35 29,80 7,35 37,50 753,33 Herav dekket av midler fra opptrappingsplan psykisk helse 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 1) Her skal føres opp timeverk/uke for fysioterapeut som arbeider forebyggende i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2) Her føres opp ledere med budsjett-/personal-/fagansvar. Kun faglig lederansvar rapporteres under det enkelte fagmrådet. Tabell 2B B Helsestasjon for ungdom - tjenesteproduksjon Antall konsultasjoner 1) Antall ungdom 2) Sum ) Alle konsultasjoner telles: Dersom ungdommen har samtaler med helsesøster og lege/annen fagperson på samme dag, telles samtalene som to konsultasjoner 2) En ungdom kan ha flere konsultasjoner i løpet av perioden. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

336 Er det Sum Antall Tabell 2B C Antall valgt Antall antall unike Fritidstiltak og klubber for barn klubber klubb- dager kvelder faste og ungdom 1) styre? åpent lør/søn brukere Kommunale/private m/komm.tilskudd Nei=0 pr. uke m/tilbud pr. år (Før opp navn på klubb/tiltak) Ja=1 totalt T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 13 av Kommunale fritidslubber og lignende for barn og ungdom under 14 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Junior Fossum/#biblo Junior Vestli skole Junior Høybråten skole Allidrett, Stig og Høybråten Junior Stig skole Junior verdenshuset Sum/Gjennomsnitt 6 0 0, Kommunale fritidslubber og lignende for ungdom år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Rommen skole og kultursenter #Biblo Verdenshuset Sum/Gjennomsnitt , Ungdomssentre med høyere aldersgrense enn 18 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Sum/Gjennomsnitt Ungdomstiltak rettet mot særskilte aktiviteter (motorsenter, musikk, media m.m.) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Osloungdommens motorsenter Haugenstua Skatehall/park Stovner bokseklubb Stovner rockefabrikk Unge ledere Rommen Scene Sum/Gjennomsnitt 6 4 3, , Kommunalt støttede fritidstiltak for barn og unge opp til 18 år xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Aktiv ferie og fritid Ung i jobb Åpen hall-stovnerhallen Organisasjoner på Nedre Fossum Gård Organisasjoner på Verdenshuset Organisasjoner Rommen Sum/Gjennomsnitt ,00 2, ) Sett inn tallet 1 pr. klubb, slik at "Excel" kan summere antall klubber i bydelen 2) Med fast bruker forstås det som er sammenlignbart med tidligere medlemslister. Dette som et uttrykk for hvor mange en når med tilbudet uten at en teller alle som har vært innom på enkeltdager Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

337 BARNEVERN T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 14 av 27 Rapporter tas direkte ut fra datavarehus. Det ikke mulig å ta ut tall til tabell fra Datavarehuset. Bydelene må hente rapporter fra Familia til tabell og fylle tallene inn i tabellen under. Tabell Barn under tiltak i Sum pr barnevernet etter alder og type tiltak, pr. Sum hele og for hele året 1) 0-5 år 6-12 år år 18 år + Sum alle året 1. Barn med tiltak i barnevernet i alt jf 2-4-1, pkt Av pkt. 1, ant. barn med tiltak - ikke plasserte, jf herav innvandrerbarn Av pkt. 1.1, Barn i foreldre/barn plasser herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i fooreldre/barn institusjoner xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i fosterhjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i fosterhjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 2, Av pkt. 1, antall barn i familiehjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i familiehjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i beredskapshjem herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i beredskapshjem totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i institusjon herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i institusjon totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Av pkt. 1, antall barn i hybel o.a herav innvandrerbarn antall oppholdsdøgn i hybel o.a. totalt xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx 1684 KONTROLLSUM pkt Avvikskontroll Kontrollformel Kontrollformel "Sum pr " Kontrollformel "Sum hele året" Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

338 FUNKSJONSOMRÅDE 3 - PLEIE OG OMSORG T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 15 av 27 Om institusjoner og boliger knyttet til pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Lovhjemlede boliger (institusjoner) Sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie (hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven). Helseinstitusjon som skal gi beboeren nødvendig behandling og pleie ved opphold av lengre varighet og/eller korttidsopphold, innrettet på en eller flere av følgende oppgaver: a) medisinsk rehabilitering med sikte på tilbakeføring til hjemmet b) avlastning c) permanent opphold d) spesielt tilrettelagt opphold for funksjonshemmede e) skjermet boenhet for senil demente f) selvstendig boenhet for barn / ungdom g) dagopphold h) nattopphold i) terminalpleie I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjenesteste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse- og sosialtjenesten. Helsetilsynet i Oslo fører tilsyn. Bolig med heldøgns omsorgstjeneste, hjemlet i sosialtjenesteloven: > Aldershjem > Bolig for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg > Privat forpleining (brukes i begrenset grad) Tilbudet omfatter både bolig og omsorgstjenester. Omsorgstjenesten skal være tilgjengelig hele døgnet. Ut over dette er det ingen definerte oppgaver og heller ikke spesifiserte krav til personell, utstyr eller bygningsmessig utforming. Fylkesmannen fører tilsyn. Definisjoner på ulike botilbud for eldre og funksjonshemmede: Uhjemlede boliger er boliger som ikke hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. Omsorgsboliger: Boliger som fyller Husbankens krav til utforming for å få tilskudd til denne typen bolig. (Enkeltleiligheter kan i enkelte tilfeller hjemles i lov om sosiale tjenester eller lov om helsetjenester i kommunene, og vil da bli karakterisert som sykehjem eller bolig med heldøgns omsorg og pleie). Tilrettelagte boliger: Omsorgsboliger og andre boliger som er fysisk tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede. Den er tilrettelagt slik at beboerne skal kunne motta heldøgns omsorg og pleie ved behov. Trygdeboliger/serviceboliger: Boliger som tilbys trygdede personer som har dårlig bostandard. Boligene er ofte ikke spesielt tilrettelagte for funksjonshemmede, annet enn at de har heis. De fleste trygdeboligene i Oslo er små (etteller toroms). Dette er et botilbud som er på vei ut. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

339 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 16 av 27 Tabell B Antall beboere i institusjon som bydelen betaler for 1) pr etter kjønn og alder 0-17 år år år år år år år 90 år + SUM Menn Kvinner Sum egne beboere Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx - i sykehjem i aldershjem i boform m/ heldøgns oms. og pleie i barneboliger/avlastningsboliger Kontrollsum Herav: xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx - med vedtak om korttidsopphold 2) i skjermet plass for demente Sum ) Beboere i plasser som forvaltes av Sykehjemsetaten (SYE) innenbys og utenbys, i plasser som drives av bydelen selv samt plasser utenbys som bydeler kjøper direkte. Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. 2) Alle typer korttidsopphold Kontrollformel Andel beboere i korttidsplasser i sykehjem som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem 18,9% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Andel beboere i skjermede enheter som bydelen betaler for, i forhold til samlet antall beboere i sykehjem 14,6% Regnes ut automatisk når tab. 3-1-B er fylt ut. Tabell D1 Antall pasienter Beboere i utenbys sykehjem pr ) 2) Komm. Langtids Korttids- Sum Skriv inn sykehjemmets navn (én rad pr. sykehjem): nr. opphold opphold beboere Plasser kjøpt utenbys i regi av SYE: xxxx xxxx xxxx xxxx Villa Skar Sum beboere i utenbys plasser i regi av SYE: Plasser kjøpt utenbys i regi av bydelen selv (institusjonens navn, én rad pr. inst.): xxxx xxxx xxxx xxxx Furukollen psykiatriske senter Nøstret bo- og omsorgssenter Trollhaugen (Sagene) Delekantbakken Sum beboere i utenbys plasser i regi av bydelen selv: Sum beboere i utenbys sykehjem 3) Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Kun plasser med sykehjemsstandard skal registreres i denne tabellen. Sett inn flere rader ved behov. Sjekk sumformel! 2) Hvis for eksempel plasser i utlandet er kjøpt via en annen kommune i Norge, redegjør under kommentarer nedenfor. 3) Beboere i disse plassene skal være inkludert i tabell 3-1-B Kommentarer: Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

340 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 17 av 27 Tabell D2 Beboere i øvrige plasser som bydelen kjøper - pr ) Komm.-/ Sum bydelsnr. beboere Skriv inn institusjonens navn (én rad pr. inst.): 2) xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx xxxx Holtet bosenter Røysumtunet Andebu Døvblindesenter Høyenhall bo- og rehabsenter Sum beboere i plasser som bydelen kjøper direkte 6 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Gjelder institusjonsplasser som ikke har sykehjemsstandard. Både plasser utenbys og eventuelt plasser innenbys. 2) Institusjoner hvor det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften Kommentarer: Tabell A Antall personer som venter på fast plass i sykehjem pr ) Tidsintervall Angi hvor lenge personene har Sum ventet på < 1 md. 1-2 md. 2-3md. 3-4md. 4-6 md md. >12 md. personer fast plass i sykehjem (1-30d) (31-60d) (61-90d) (91-120d) ( d) ( d) (> 366 d) Antall personer som venter på xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx sykehjemsplass: xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx a) I eget hjem 2) b) I andre typer institusjoner (aldershjem, sykehus med mer) c) Korttidsplasser 3) xxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 0 Sum ant. personer som venter på plass Antall personer som bor i sykehjem, men som iht. til fritt sykehjemsvalg venter på plass i et annet bestemt sykehjem Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Gjennomsnittlig ventetid i dager for fast plass i sykehjem (alle kategorier ventestatus). 4) 15 1) Sykehjem som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. 2) Også personer som etter eget ønske venter hjemme på plass ved et bestemt sykehjem medregnes her. 3) KOSTRA-def.: "Innleggelse i institusjon med formål rehabilitering/avlastning. Tidsbegrenset opphold der vedtak og innskriving tilsier at oppholdet har begrenset varighet (inntil 3 måneder). Samme person kan ha mer enn ett korttidsopphold" 4) Beregnes som gjennomsnitt i de enkelte grupper, dvs. < 1 md.=15 dager, 1-2 md.= 45 dager osv., > 12 md.=365 dager Tabell 3-2-B Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - Antall hittil i år - Institusjonstjenester 1) dager Saksbehandlingstid for søknad om institusjonsplass 2) 13 - Herav saksbehandlingstid for søknad om langtidsopphold i sykehjem 53 - Herav saksbehandlingstid for søknad om tidsbegresenset opphold i sykehjem 7 - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i aldershjem 0 - Herav saksbehandlingstid for søknad om plass i andre boform med heldøgns omsorg og pleie 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år. 2) Gjelder institusjoner som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven. I bruker har 245 dager saksbehandlingstid grunnet midlertidig opphold på MRSA avdeling. Deretter er bruker overført langtid. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

341 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 18 av 27 Antall Antall Betalt Tabell 3-2-C liggedøgn meldt I 1000 Utskrivningsklare pasienter i somatiske etter meldt utskr.- kroner og psykiatriske avdelinger i sykehus utskrivnin gsklar klare i år til sykehus totalt 1) 2) i år 3) I somatiske sykehusavdelinger I psykiatriske sykehusavdelinger 2 37 xxxxxxx Sum alle kategorier xxxxxxx kontrollformel Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Samlet antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall liggedøgn fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 2) Samlet antall utskrivningsklare pasienter totalt i 2013, både med og uten betalingsplikt. Bruk tallene som HEL har tatt ut fra Gerica over antall meldt utskrivningsklar fordelt på somatisk og psykiatrisk sykehus. 3) Påse at regnskapsføringen er ájour pr Bydelens kommentar: Tabell 3-2-D Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Søknader og avslag på sykehjemsplass i år Antall søknader om sykehjemsplass, overf. fra forrige år 15 6 Antall søknader om sykehjemsplass i år Antall innvilgede søknader om sykehjemsplass Antall saker som er trukket Antall avslåtte søknader om sykehjemsplass 6 5 Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 8 12 Prosent innvilgede søknader 80% 96% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Tabell 3-2-E Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Antall klager etter avslag på sykehjemsplass 1) 2 0 Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 1 0 Antall klager som er anket videre til Fylkesmannen 3) 0 0 Antall vedtak omgjort av Fylkesmannen som følge av klage 4) 0 0 Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 1 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling i bydelen 0 0 Antall klager etter avslag på sykehjemsplass i år som fortsatt er under behandling hos Fylkesmannen 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om sykehjemsplass i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om sykehjemsplass som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om sykehjemsplass som søkeren har anket videre til Fylkesmannen. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om sykehjemsplass der Fylkesmannen har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Fylkesmannen Tabell 3-2-E-1 Langtidsopphold Tidsbegrenset opphold Saksbehandlingstid - ferdigbehandlede klager etter avslag på søknad om sykehjemsplass i år Saksbehandlingstid fra mottatt klage til nytt vedtak er fattet i bydelen, gitt medhold 67 0 Saksbehandlingstid fra mottatt klage til saken er avgjort hos Fylkesmannen 0 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

342 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 19 av 27 Tabell 3-2-F Alternativt tilbud til personer som har fått avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem Antall Antall personer som har fått endelig avslag på søknad om langtidsopphold i sykehjem 1) 6 Herav antall som har fått vedak om tidsbegrenset opphold i sykehjem 2 Herav antall som har fått vedtak om kun praktisk bistand 2) 0 Herav antall som har fått vedtak om kun hjemmesykepleie 0 Herav antall som har fått vedtak om både praktisk bistand og hjemmesykepleie 3) 4 Herav antall som har fått vedtak om plass i dagopphold i institusjon (vedtak hjemlet i Lov om 0 Herav antall som har fått vedtak om plass i dagsenter (ikke lovhjemlet vedtak) 0 Herav antall som har fått andre tilbud (spesifiser under) 0 Sum antall personer som har fått alternativt tilbud 6 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Antall avslag på søknad om sykehjemsplass minus antall avslag omgjørt som følge av klage 2) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6b 3) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a.) Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. Tabell B Gjennomsnittlig antall liggedøgn i sykehjem for beboere som Lang- Korthar avsluttet sitt opphold hittil i år tids- tidsopphold opphold Antall beboere som har avsluttet opphold i sykehjem hittil i år Antall avsluttede opphold (korttids) hittil i år 1) xxxxxx 474 Ant. liggedøgn tot. for alle beboere som har avsluttet sitt opphold hittil i år 2) Gjennomsnittlig antall liggedøgn per beboer 2) Gjennomsnittlig antall liggedøgn per opphold (korttid) 1) 2) xxxxxx 23 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Gjelder kun for korttidsopphold 2) Rapporten teller bakover til førstegangsinnleggelsesdatoen på opphold som er påbegynt også før perioden. Dvs at rapporten viser gjennomsnittlig lengde for sykehjemsopphold som er avsluttet hittil i år. Merk: Det er bare opphold som er avsluttet i perioden som kommer med i rapporten. Hvis sak/tjeneste revurderes, eller hvis brukeren har flyttet mellom ulike institusjoner (har flere tjester knyttet til samme sak), og tjenestene er sammenhengende, regnes det som et opphold. Tabell C Antall liggedøgn totalt i syke- og aldershjem fordelt på type opphold 1) Kjøp fra SYE Kjøp fra andre Drevet av innenbys/u bydelen tenbys selv Antall Antall Antall liggedøgn liggedøgn liggedøgn hittil i år hittil i år hittil i år (Kostrafunksjon institusjonstjenester) SUM a) Tidsbegrenset opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx Korttidsopphold (eksklusive korttidsopphold for rehabilitering) Korttidsopphold for rehabilitering Opphold i plass for for lindrende behandling b) Opphold i sykehjem xxx xxx xxx xxx Langtidsopphold - ordinært Langtidsopphold - skjermet enhet for demens Langtidsopphold - forsterket (psykiatri, rus) Langtidsopphold forsterket - annet Langtidsopphold - spesial (særskilt inngåtte kontrakter om enkeltkjøp) Opphold i MRSA avdeling langtidsopphold -rus c) Opphold i aldershjem og andre boformer med heldøgns pleie xxx xxx xxx xxx Opphold i andre boformer med heldøgns omsorg (og evt. pleie) Langtidsopphold i aldershjem Opphold i barne og avlastningsbolig Sum Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Opphold i sykehjem, aldershjem og andre boformer med heldøgns omsorg (og evt pleie) som er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven, dvs. boformer der det kan kreves vederlag for opphold i institusjon. Opphold i barneboliger og avlastningsboliger skal med. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

343 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 20 av 27 Tabell 3-4 I hele Oppgi hvilke arter som Egenbetaling for beboere i heldøgnsplasser i 1000 beløpene baseres på institusjoner 1) som bydelen disponerer. kroner (VIKTIG!) Regnskapsført trygdetrekk Regnskapsført egenbetaling utover trygdetrekk Antall plasser som inntektene relaterer seg til 2) 198 Tallene benyttes i kriteriesystemet. 1) Skal omfatte sykehjem, heldøgns boform med pleie og omsorg og aldershjem. Skal inkludere egenbetaling for korttidsplasser 2) Oppgi gjennomsnittlig antall plasser til disposisjon i 2013 basert på registreringer 1., 2. og 3 tertial. Internkontroll i sosial- og helsetjenesten Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenestene med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, pålegger kommunene å ha skriftlige og dokumenterte rutiner for å sikre kvalitet i tjenesten. Har bydelen etablert et skriftlig og dokumenterbart system for internkontroll i sosial- og helsetjenesten? Ja/Nei Ja Når ble bydelens internkontrollsystem for sosial- og helsetjenesten sist revidert (skriv slik: 04/13)? Mnd/år Fortløpende Kommentar: Systemet revideres fortløpende. HMS i pleie- og omsorgssektoren: Rullering av HMS-planen skal skje på bakgrunn av årlige kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljø i kommunale virksomheter i pleie- og omsorgsområdet. Angi måned og år for når slik rullering ble utført sist (skriv slik: 11/07): Mnd/år 03/13 Jf. Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (i krafttredelse fra 1. januar sist endret 2. januar 2005) Er nødvendige tiltak i henhold til kartleggingen vedtatt iverksatt? Ja/Nei Ja HJEMMETJENESTER OG BOLIGER Tabell 3-5A - Antall personer som mottar hjemmetjenester pr ) Mottaker e av BARE hjemmesyke-pleie Mottakere av BARE praktisk bistand Mottakere av BEGGE tjenester SUM mottakere Herav antall mottakere med private tjenesteytere Antall mottakere 0-49 år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere år Antall mottakere 90 år SUM - alle aldersgrupper Sum mottakere 80 år Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Inkl. mottakere som bor i trygde-/serviceboliger, tilrettelagt boliger og bofellesskap I henhold til loven er praktisk bistand definert som hjemmehjelp, husmorvikar og annen hjelpevirksomhet i hjemmet, herunder miljøarbeid, opplæring i dagliglivets gjøremål, boveiledning og brukerstyrt personelig assistent m.v. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

344 Tabell 3-5B - Antall vedtakstimer og antall utførte timer i hjemmetjenesten T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 21 av 27 Antall vedtaksti mer hittil i år Antall utførte vedtaksti mer hittil i år Herav antall utført av private leverandør er Antall timer praktisk bistand herav antall timer praktisk bistand til daglige gjøremål, egenomsorg og personlig stell 1) herav antall timer praktisk bistand - opplæring i daglige gjøremål 2) herav antall timer praktisk bistand - BPA 3) Antall timer hjemmesykepleie 4) herav antall timer hjemmesykepleie innenfor kategorien psykisk helsearbeid/utført av psykiatriske sykepleiere eller andre SUM antall timer hittil i år for hjemmetjenesten 5) ved utgangen av måneden fordelt på: Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Praktisk bistand - vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6b 2) Praktisk bistand - opplæring: daglige gjøremål. (Formålet med praktisk bistand - opplæring er å gjøre den enkelte mest mulig selvstendig i dagliglivet, dvs. opplæring i husarbeid og matstell, personlig hygiene, påkledning og i forbindelse med måltider) Omfatter også boveiledning. 3) Brukerstyrt personlig assistent. Vedtak fattet etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2, 6a. Skal registreres uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret (kommunen, tjenestemottager eller andelslag for BPA (brukerstyrt personlig assistent) eks. Uloba). 4) Hjemmesykepleie (jfr. lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Hjemmesykepleie skal også omfatte tjenester innenfor benevnelsen psykisk helsearbeid. Tabell 3-6 SUM Antall innbyggere 1), og andel mottakere av hjemmetjenester < 67 år år år 90 år 80 år + < 67 år, år, 80 år-89 år, 90 år, pr Antall innbyggere i bydelen 1) Andel mottakere av hjemmetjenester 2) 1% 7,2% 28,8% 44,4% 31,3% 1) Antall innbyggere i bydelen basert på befolkningsstatistikk pr For aldersgruppen år og år, og 90 år +, er det korrigert for sykehjemsbeboere (grunnlagsdata benyttes i kriteriesystemet). For aldersgruppen < 67 år er slik korreksjon ikke foretatt. (Inngår ikke i kriteriesystemet. Antall beboere i andre bydelers sykehjem i denne aldersgruppen er lavt) Benytt tall fra tabellen som er lagt ved på egen arkfane; "Befolkning pr " 2) Tallet regnes ut automatisk, og viser forholdet mellom antall mottakere av hjemmetjenester < 67 år, år og år, og 90 år og antall innbyggere i bydelen i samme aldersgruppe. Tabell Saksbehandlingstider i pleie- og omsorgstjenesten - hittil i år - Hjemmetjenester 1) Antall dager Saksbehandlingstid for søknad om praktisk bistand 21 Saksbehandlingstid for søknad om hjemmesykepleie 8 Iverksettingstid for vedtak om praktisk bistand 2) 7 Iverksettingstid for vedtak om hjemmesykepleie 2 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid hittil i år (Fra søknad er mottatt til vedtak er fattet) 2) Med fritt brukervalg for leverandør av hjemmetjenester vil også private leverandører ha ansvar for iverksettingstid for vedtak om hjemmetjenester. Bydelene vil likevel ha et oppfølgingsansvar for iverksettelse av vedtakene, i tillegg til å ha ansvaret for iverksettingstid der kommunen ved bydelen er leverandør. Kommentar fra bydelen: 3 Brukere har saksbehandlingstid på henholdsvis 557, 203 og 321 dager i psykisk helsearbeid Lang saksbehandlingsstid skyldes sykdom til saksbehandler. Tjenestene ble iverksatt før saken ble ferdigbehandlet. Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Brukerundersøkelse - total tilfredshet med hjemmesykepleie Andel fornøyde *) brukere i % 82% Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år 10/13 Brukerundersøkelse - total tilfredshet med praktisk bistand Andel fornøyde *) brukere i % 78% Angi tidspunkt for når måling ble gjennomført (skriv slik: 04/13 ): Mnd/år 10/13 *)Angi summen av prosentverdiene for score 3 og 4 som representerer brukernes svar på spørsmål om total tilfredshet med hhv hjemmesykepleie og praktisk bistand. Kommentarer til brukertilfredshet i hjemmesykepleie og praktisk bistand: Brukertilfredsheten gjelder resultatet fra brukerundersøkelsen som ble utført i 2012 Kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten Er det gjennomført kvalitetsrevisjon i hjemmetjenesten i løpet av året? Ja/Nei Nei Har kvalitetsrevisjonen avdekket større avvik? Ja/Nei - Kommentarer: Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

345 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 22 av 27 Tabell A Antall Antall Antall personer som har hatt dagsenter/dagopphold/dagtilbud og totalt antall personer vedtakstimer hittil i år, fordelt på type tjeneste vedtakstimer Dagopphold - gericatjenesten dagrehabilitering 1) 0 0 Dagsenter/dagtilbud (sumformel) 2) Herav gericatjeneste Dagsenter Herav gericatjeneste Dagsenter for fysisk funksjonshemmede Herav gericatjeneste Dagtilbud for psykisk utviklingshemmende Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Opphold med pleie og rehabilitering (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) 2) Dagsenter/ dagtilbud (vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester eller uhjemlet vedtak) Lavterskeltilbud/ åpne kommunale tilbud der personer kan komme og gå uten avtale skal ikke registeres. Kommentarer: Tabell B Trygghetsalarmer pr Antall Personer med individuell alarm i egen bolig (inkl. beboere i trygdeleilighet) 477 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert BOLIGER FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Tabell Beboere med vedtak om bolig til pleie- og omsorgsformål - etter kjønn og alder, pr ) Antall beboere 0-17 år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere år Antall beboere 90 år + SUM antall beboere Menn xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser SUM menn Kvinner xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx xxx Eldre Fysisk funksjonshemmede Utviklingshemmede Personer med psykiske lidelser SUM kvinner SUM menn + kvinner herav beboere med omsorg+ bolig 2) xxx xxx Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Med bolig til bolig- og omsorgsformål menes kommunalt eide eller disponerte boliger (boenheter) for eldre, funksjonshemmede, utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser 2) Boliger innenfor omsorg+ konseptet, dvs. minimum 50 samlokaliserte boliger med heldøgns vakttjeneste, aktivitetssenter og middagsservering syv dager i uken. (Byrådssak 243/09 Omsorgs + organisering og innhold, byrådssak 174/10 Forskrift om tildeling av bolig i omsorg+ i Oslo kommune) NB! Boform i institusjon som er hjemlet (som det kan kreves vederlag for) etter helse- og omsorgstjenesteloven skal ikke registreres her, men i tabell 3-1-B Kommentar: Økningen eldre og psykiske lidelser skyldes bosetting i ledige leiligheter som man ikke hadde rukket å bosette innen utgangen av 2. terital Reduksjon på utviklingshemmede skylde Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

346 Tabell 3-9-B T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 23 av 27 Søknader og avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år Antall Antall søknader om bolig omsorg +, overf. fra forrige år 4 Antall søknader om bolig omsrog+ i år 2 Antall innvilgede søknader om bolig omsorg+ 2 Antall saker som er trukket 2 Antall avslåtte søknader om bolig omsorg+ 2 Antall saker fortsatt under behandling, overf. neste år 0 Prosent innvilgede søknader 50% Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert Tabell 3-9-C Klager etter avslag på søknad om Omsorg+ i år Antall Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ 1) 0 Antall vedtak omgjort av bydelen som følge av klage 2) 0 Antall klager som er anket videre til Oslo klagenemd 3) 0 Antall vedtak omgjort av Oslo klagenemd som følge av klage 4) 0 Sum antall vedtak omgjort som følge av klage 5) 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling i bydelen 0 Antall klager etter avslag på bolig i Omsorg+ i år som fortsatt er under behandling hos Oslo klagenemd 0 Benytt obligatorisk veileder for uttak av tall til 3. tertial 2013 (årsstatistikk) fra Gerica. Oppdatert ) Bydelene bes om å rapportere for antall klager på avslag på søknad om bolig i Omsorg+ i år. 2) Bydelene bes om å rapportere for antall vedtak om avslag på søknad om bolig i Omsorg+ som er omgjort av bydelen selv som følge av klage. 3) Bydelene bes her om å rapportere antall klager på avslag om bolig i Omsorg+ som søkeren har anket videre til Oslo klagenemd. 4) Bydelene bes om å rapportere antallet klager på avslag om bolig i Omsorg+ der Oslo klagenemd har omgjort vedtaket. 5) Sum antall omgjorte vedtak er summen av klager omgjort av bydelene eller Oslo klagenemd Tabell 3-10 Herav Personer med psykisk utviklingshemming 1) Antall antall registrert i bydelen (som bydelen har økonomisk ansvar for) - pr totalt med vedtak 2) 0-15 år år og over Sum Tall i kolonnen "herav antall med vedtak" benyttes i kriteriesystemet 1) Inklusive de som bydelen kjøper tilbud til i andre bydeler 2) Bare psykisk utviklingshemmede med vedtak om tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Tabell 3-11 Antall Boforhold for psykisk utviklingshemmede - pr personer Bor i egen selvstendig bolig (med eller uten hjemmetjeneste) 10 Bor i bofellesskap/samlokalisert bolig med fast tilknyttet personell 62 Utviklingshemmede under 18 år som bor hos pårørende 53 Utviklingshemmede 18 år eller eldre som bor hos pårørende 40 Boform for heldøgns pleie og omsorg 1) 9 Sum 2) 174 1) Tilbud som er hjemlet i vedtak etter lov om kommunale helse- og Kontrollformel: omsorgstjenester, som det kan kreves vederlag for opphold i institusjon etter vederlagsforskriften 2) Skal være lik summen i tabell 3-10 Tabell Aktiviteter for psykisk utviklingshemmede som bydelen Antall forvalter eller kjøper av andre - antall plasser pr ) personer Antall utviklingshemmede i bydelen 21 år eller eldre 99 Omfatter velferdstiltak spesielt rettet mot Herav antall som: xxxx eldre og funksjonshemmede, først og fremst ikke har aktiviteter på dagtid 16 aktiviseringstilbud. har aktiviteter på dagtid 1-2 dager/uke 0 har aktiviteter på dagtid 3-4 dager/uke 1 har aktiviteter på dagtid 5 dager/uke 82 Sum 99 1) Med aktiviteter på dagtid menes aktiviteter utenfor eget hjem, slik som arbeid, dagsenter, voksenopplæring m.v. kontrollsum 3) VIKTIG! Bydelene må ved utfylling av denne kolonnen kontrollere at: - dokumentasjon foreligger i den enkeltes saksmappe på at personen er psykisk utviklingshemmet, og at det fremgår hvem som har uttalt dette. - alderskategori er korrekt - personen ikke samtidig er registrert som psyk. utvikl.hemmet i annen kommune - det foreligger enkeltvedtak med saksnr. i hht. nevnte lover - personer som danner grunnlag for vertskommunetilskudd ikke er tatt med. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

347 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 24 av 27 VELFERDSTILTAK FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Tabell A Antall Antall Antall Personell ved eldresentrene personer årsverk hjemler (kommunale og private med tilskudd) pr. pr Fast ansatte 1) Frivillige 75 5 xxxx 1) Sivilarbeidere regnes under fast ansatte. Med hensyn til frivillige, anslås hvor mange årsverk den frivillige innsatsen utgjør Tabell B Antall Inngåtte Brukere av eldresentrene reg. driftsbrukere avtaler 1) Ja/Nei 2) Senterets navn (Private merkes med *): xxxxx xxxxx 1) Stovner eldresenter SA* 1860 Ja 2) 0 0 3) 0 0 4) 0 0 5) 0 0 6) 0 0 SUM brukere ) Personer som bruker flere av senterets tilbud, skal bare registreres en gang. 2) Skriv Ja eller Nei utenfor det enkelte senter Tabell C - Organisering av seniorveiledertjeneste 1) Er tilknyttet eldresenteret Er tilknyttet hjemmetjenesten Er ikke etablert Årsverk 2) Seniorveiledertjeneste i bydelen x 0,40 1) Skal omfatte oppsøkende virksomhet til alle hjemmeboende eldre > 80 år som ikke er i kontakt med kommunens tjenester. Sett inn et 1-tall i aktuell rute 2) Angi med en desimal Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

348 FUNKSJONSOMRÅDE 4 - ØKONOMISK SOSIALHJELP T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 25 av 27 Gj.snitt Gj.snitt Akkumulert antall antall antall Tabell 4-2 med utbet. med utbet. klienter Aktive klienter med utbetalt økonomisk sosialhjelp (bidrag og lån) 1) pr måned pr måned med utbet. i 3. tert. hittil i år hittil i år 2) 3) 4) Antall klienter med økonomisk sosialhjelp som fordeler seg slik: xxxxx xxxxx xxxxx - herav klienter år, flyktninger 0 - herav klienter år, øvrige herav klienter 25 år og eldre, flyktninger herav klienter 25 år og eldre, øvrige Kontrollsum (alle herav) Kontrollformel: 1) Aktive klienter = det antallet som i løpet av en måned har fått anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Sumtallet for hittil i år deles med: 8 4) Akkumulert antall klienter = antallet individer med anvist økonomisk sosialhjelp en eller flere ganger hittil i år. Tabell 4-3A - Brutto utbetaling 1) pr. klient pr. måned (bidrag og lån) Gj.snitt pr måned i 3. tert. 2) Gj.snitt hittil i år 3) Brutto utbetalt pr. klient m/øk. støtte - pr. md ) Brutto utbetaling pr klient = anvist økonomisk sosialhjelp i OSKAR - tilsvarende månedsrapporteringen til EST. 2) Alle tall skal regnes pr. mnd. Månedstallene summeres og deles på 4. 3) Summen for hittil i år deles med: 12 Tabell 4-3B - Brutto driftsutgifter 1) til økonomisk sosialhjelp. Gjennomsnittlig Brutto utgifter pr. mottaker i snitt 2) Gjennomsnitt stønadslengde 3) stønadslengde for økonomisk sosialhjelp. 2) Kr pr. klient m/øk. støtte. / 3) Stønadslengde i måneder (en desimal) ,9 1) AGRESSO-tall 2) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Brutto driftsutgifter, Kontoklasse 1. (( ) (690, 710, 729, 790), for funksjon 281. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. 3) Ref. KOSTRA-definisjonen: Teller = Samlet stønadslengde for alle sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Nevner = Totalt antall sosialhjelpsmottakere i bydelen i rapporteringsåret. Akkum- Tabell 4-4 ulert Klienter uten vedtak om økonomisk sosialhjelp pr Antall klienter som kun har mottatt råd og veiledning 1): 772 Antall klienter med vedtak som ikke har mottatt økonomisk sos.hjelp 2): 273 1) Her skal alle klienter som har vært på mottakstime/kartleggingstime på sosialkontoret eller som gjennom telefonsamtale har mottatt tilsvarende for veiledning. Kun klienter uten vedtak registreres her. 2) Dette er klienter som ikke har fått utbetalt sosialhjelp i perioden, men hvor det er registrert minst en av følgende aktiviteter: arbeidsplan, journalnotat, søknad, tiltak, vedtak. Vedtak kan være: støttekontakter, avslag på søknad om økonomisk støtte, forvaltningsklienter, avlastningstiltak etc. Kommentar: Det har vært en økning i antall sosialhjelpmottakere i tredje tertial, med unntak av unge Økning av akkumulerte klienter fra 2012 til 2013 gjelder 25 småbarnsfamilier og 1 enslig. Det er økning av stønadsnivå fra Sosialhjelpmottakerne er i hovedsak av ikke-vestlig opprinnelse, svært mange står langt fra arbeidslivet med omfattende problematikk knyttet til helse, bolig, språk, utdanning og arbeidserfaring. Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

349 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 26 av 27 Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

350 T2-2013MAL - bydel - 1.XLS Side 27 av 27 Bydelsstatistikk pr. 3. tertial 2013

351 ÅRSMELDING 2013 Stovner eldreråd

352 Årsmelding for 2013 Stovner Eldreråd Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 8. november 1991 gir kommunene (bydelene) plikt til å opprette eldreråd. Rådene skal sikre at saker som angår de eldre blir drøftet i eldrerådet før de fører frem til endelig vedtak. Rådet er tverrpolitisk/upolitisk og skal være et rådgivende organ for Bydelsutvalget. Eldrerådet er pålagt å levere årsmelding for sitt arbeid. Eldrerådet har som regel tatt utgangspunkt i sakskartet som fremlegges for Bydelsutvalgets arbeidsutvalg. Det gis dermed mulighet til å påvirke de saker som gjelder de eldres situasjon før endelig vedtak fattes i Bydelsutvalget. Eldrerådets møter er samordnet med Arbeidsutvalgets og Bydelsutvalgets møtefrekvens. Eldrerådet kan også ta opp andre saker på fritt grunnlag. Møtene er åpne og kunngjøres i Akers avis. Møtene starter med åpen halvtime. I 2013 har det kun vært en person til stede ved ett av møtene. Stovner Eldreråd 2013 Eldrerådet har 7 faste medlemmer med personlige varamedlemmer. Oppnevningen skjer i bydelsutvalget. Valgperioden er 4 år og følger valgperioden for kommunevalg. Flertallet av medlemmer skal være alderspensjonister. Etter kommunevalglovens paragraf 38 nr 2, skal rådet være representert med minst 40% av hvert kjønn dersom rådet har mer enn 4 medlemmer. Eldrerådet konstituerer seg selv, men både leder og nestleder skal være alderspensjonister. Faste medlemmer Thor Henriksen, leder (Stovner eldresenter) Grete Andberg, nestleder (AP) Magne Gjelseth (Høybråten pensjonistforening) Marry Håberget (Vestli/Stovner pensjonistforening) Erling Rimstad (Fossum menighet) Jonna Ragnif ( Stovner menighet) Medlem nr 7 er ennå ikke oppnevnt.

353 Varamedlemmer Hanna Haraldsen til Nils Jørgensen (Frp) fra Else Marie Nielsen død 18.mars Astrid O. Larsen (Stovner/ Vestli pensjonistforening) fra Lilly Walle (Fossum menighet) Inggard Nilsen (Høybråten meninghet) Knut Reinseth (Stovner eldresenter) Bjørg Kluge (Høybråten pensjonistforening) Varamedlem nr 7 er ennå ikke oppnevnt Varamedlemmene har møte- og talerett. Det er alltid noen varamedlemmer som møter opp og gir nyttige innspill til saker som blir behandlet i rådet. Sekreteriatet Bydelens avdeling for Forvaltning og hjemmetjeneste har hatt hovedansvar for sekretærarbeidet i Eldrerådets møter. Møtesekretæren og Eldrerådets leder, setter opp saksliste og innkalling til møtene. Møtesekretæren som er ansatt i denne avdelingen, fører protokoll fra møtene og bistår ellers lederen i det praktiske arbeidet både før, under og etter rådets møter. Dette er en praktisk ordning da de fleste sakene rådet behandler, ivaretas av denne avdelingen. Representasjon/observasjonsstatus Det Sentrale Eldreråd i Oslo avholder 3-4 møter pr år. Stovner Eldreråd deltar med 3 representanter. Faste deltagere er leder og nestleder. Representant nr 3 går på omgang blant medlemmene. Rådets medlemmer har vært på besøk og fått orientering om Almas hus på Geriatrisk ressurssenter i Aker samhandlingsarena. Eldrerådet følger med i andre råd og utvalgsmøter slik: Bydelsutvalget- Thor Henriksen Helse- og sosialkomiteen- Grete Andberg Miljø-, plan- og samferdselskomiteen - Magne Gjelseth Eldresenteret- Thor Henriksen Tilsynsutvalg nr 1- Grete Andberg og Erling Rimstad Tilsynsutvalg nr 3- Magne Gjelseth Brukerråd ved NAV Stovner- Thor Henriksen Hjemmetjenesten- Bente Bjerkebro (sekretær i Eldrerådet)

354 Møteaktivitet I året 2013 har Eldrerådet hatt 10 møter, og møteprotokollen viser 81 saksnummer. Et par saker har opptatt Eldrerådet i flere møter, f. eks eldredagen og spørsmål knyttet til budsjett og de eldres behov og ønsker. Protokollen sendes BU etter hvert møte. Eldredagen 1. oktober ble gjennomført etter mønster fra tidligere arrangementer. I 2013 var Bydelsdirektør Maria Brattebakke gjest og foredragsholder. Hun orienterte om bydelens tjenestetilbud og bydelens utfordringer. Hun skisserte også hvordan utfordringene var møtt og så for seg bydelens fremtid. Stovner Eldresenter ved Laila Bakkum la forholdene meget godt til rette for gjennomføring av dagen og det ble fullt hus, vel 100 gjester! Eldresenterets ansatte og frivillige gjorde en formidabel jobb med servering og tilrettelegging i en hyggelig atmosfære. Eldrerådet er meget takknemlige for hjelpen fra Eldresenteret. Kulturelle innslag: Evergreens ved Finn Gulbrandsen og Tor Graftås. Saksbehandling Rollen som rådgivende organ i det store saksfeltet om eldres livssituasjon, er krevende. For å kunne bidra meningsfullt i beslutningsprosessen, kreves tid. Det er ikke alltid samsvar mellom saksområdene i kompleksitet og den tid vi får til å bearbeide forelagt materiale. Det er til betydelig hjelp at Arbeidsutvalget og komiteenes sakskart sendes Eldrerådets leder så snart disse er klare. Representanter fra Bydelsadministrasjonen møter ofte opp på rådsmøter for å orientere om spesielt viktige saker. Saker som er behandlet i 2013 Eldrerådets årsmelding 2012 Møteplan for 2012 Anmeldte og uanmeldte tilsyn ved Stovnerskogen sykehjem Oppfølging av hjemmetjenestens brukerundersøkelse Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2013 (telefonisk) Kvalitetsmåling i hjemmetjenesten Innspill om utkast til sykehjemsbehovsplan Høring; Endring i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse ( BPA) Regler om TT- kjøring Rehabilitering for hjemmeboende eldre, Balansekunst Seniorveiledertjenesten 2013

355 Årsrapport 2011 fra o Helse- og sosialkomiteen o Miljø- plan og samferdselskomiteen o Tilsynsutvalg 1, Stovnerskogen sykehjem o Det sentrale eldreråd i Oslo o Årsberetning og årsstatistikk 2012, Bydel Stovner. Groruddalsatsningen. Programområde 1, Miljøvennlig transport. Tiltaksliste fra Bydel Stovner. Boligsosial utviklingsplan aktivitetsplan 2013 Boligbehovsplan for Oslo Kommune Områdeløft for Stovner sentrum programplan Tiltak mot mangelfull brøyting og strøing. Samarbeidsavtale om drift av Stovner Frivilligsentral Sammenslåing av Haugenstua Nærmiljøsenter og Verdenshuset Haugenstua. Planlegging og gjennomføring av Eldres dag 2013 Suppleringsvalg til Stovners eldreråd. Observatører fra Eldrerådet i Bydelen Stovners komiteer. Tertialrapport og statistikk (1. og 2. tertial) Forslag til budsjett og årsplan 2014 for Bydel Stovner Orienteringer: Samhandlingsreformen Status sosialtjenesten i Bydel stovner Årsregnskap for stovner Frivilligsentral Årsregnskap, Stovner Eldresenter. Fastlegeforskriften Fordeling av midler til trivselsfremmende tiltak Omsorg + Tilskudd til tilgjengelighetstiltak i boliger Følgende representanter fra Bydelsadministrasjonen har deltatt i Eldrerådets møter: Avdelingssjef Bjørn Haraldsen og Ann-Kristin Knudsen (seksjonsleder). Vedtatt i Eldrerådet 21. januar 2014 Thor Henriksen Leder Stovner Eldreråd Bente Bjerkebro Møtesekretær

356

357 TILSYNSUTVALG 1 Bydelsforvaltningen Oslo, Stovner Bydel ÅRSRAPPORT FRA TU 1 FOR STOVNERSKOGEN SYKEHJEM Tilsynsutvalget har følgende sammensetning: Leder: Grete Andberg AP Varamedl.: Tor Eigil Axelsen AP Medlem: Inger J. Lervik H Varamedl.: Wenche W. Utvik SV Medlem: Erling Rimstad ER Varamedl.: Inggard NilsenER Tilsynsutvalget har i 2013 gjennomført 2 anmeldte og 2 uanmeldte tilsyn. På alle tilsyn har vi hatt kontakt med institusjonssjefen og vi har møtt avdelingsleder /ansvarlig sykepleier på alle avdelinger. Sykehjemmet har instruks for forsvarlig oppbevaring av midler for de pasienter som har behov for det og har instruks for bruk av tvang. Vi har snakket med både pasienter og pårørende. Pasientene gir uttrykk for at de har det bra og trives. Sykehjemmet har en fin kantine og lett tilgjengelige uteområder, med sansehage. De tildelte Lotte-midler har gått til aktiviteter for beboerne, og det er satt i stand en fin røykefri utestue med møbler, planter og varmelamper. Et fint tilbud som blir godt brukt. Rusavdelingen fungerer godt, det har kun vært få episoder som er håndtert godt av personalet. Avdelingen er nå utvidet fra 1/2til en hel avdeling. I perioder har det stått ledige rom. Tilsynsutvalget så fram til en forespeilet evaluering av avdelingen, noe som ikke er gjennomført. Sykehjemmet har nå kun fastboende pasienter og ingen rehabilitering. Dagsenteret er godt besøkt, et populært tilbud med venteliste for brukere og for å få flere dager. De ansatte ønsker seg alle mer tid med pasientene, mye tid går med til kjøkkentjeneste og mating av stadig sykere pasienter. På grunn av stramme budsjetter blir vikar først blir satt inn etter 3 dager på dagtid, og det blir ofte liten tid til alle

358 daglige gjøremål. Sykefravær på ca. 10% med budsjettert fravær på kun 6% fører ofte til underbemanning, og pleiefaktoren blir lav for en pasientgruppe hvorav ca. 90 % er demente. På en avdeling 2 A har avdelingsleder vært i permisjon i over ett år og blir ikke erstattet før 1. februar. En annen avdelingsleder har da hatt ansvar for to avdelinger gjennom hele 2013, noe som har ført til ekstra belastning for denne. Ellers har Stovnerskogen stabil betjening og flinke aktivitører. De har faste vikarer som kjenner pasientene, slik at både ferieavvikling og annet fravær erstattes på en god måte. Institusjonssjef Holger Olsen sluttet til nyttår, vi takker ham for godt samarbeide, og ser fram til å bli kjent med ny institusjonssjef. Grete Andberg Leder TU 1

359

360 Møtereferat Til stede: Maria Brattebakke, Winnie Bolstad, Nina Backer-Røed, Turid Glærum, Elisabeth Bøe, Jan Motzfeldt Dahle, Jan Oddum, Michael Madsen, Sigbjørn Iversen Møtested: Store møterom, EST, Olav V gt. 4, 4. etasje. Møtetid: kl Referent: Sigbjørn Iversen Telefon: STARTMØTE BUDSJETTOPPFØLGING 2014 BYDEL STOVNER Bydelen gjennomgikk budsjettvedtaket for Det ble fokusert på følgende problemstillinger: Økonomisk handlingsrom i 2014 Mål og aktivitetsplan for sentrale tjenesteområder Utkvittering av obligatoriske måltall og budsjettpremisser Regnskapsresultat 2013 konsekvenser for budsj ett 2014 Kritiske suksessfaktorer, risikovurderinger og beredskapsplan for korrektive tiltak Konklusjon om realismen i budsjettet/risiko for merforbruk i 2014 Følgende momenter er sentrale for den videre budsjettoppfølging i 2014: Bydelen har et mindreforbruk på 19,7 mill. etter 5 % regelen i I 2012 hadde bydelen et mindreforbruk på 20,2 mill. Når vi korrigerer for fremførte midler har bydelen er reelt årsresultat på 0,5 mill. i merforbruk. Det er merforbruk for sosialhjelp og mindreforbruk for øvrig drift. Bydelen går inn i 2014 med et aktivitetsnivå tilnærmet i balanse, men enkelte tjenester har et for høyt aktivitetsnivå i forhold til tildelt budsjettramme. Bydelen har realøkning i budsjettet, men må likevel gjennomføre innsparingstiltak. Dette handler både om for høyt aktivitetsnivå, helårseffekt av nye tiltak i 2013 og nye brukerbehov i Dette gjelder primært botilbud for yngre funksjonshemmede, men også institusjonsplasser for eldre. Slike reduksjoner er også begrunnet i behovet for å kunne håndtere reduserte rammer i hele økonomiplanperioden. Bydelen er i gang med å se på nye omstillingstiltak for å kunne spare anslagsvis 50 mill. i økonomiplanperioden frem til og med Enhetsledere har vurdert ytterligere innsparingstiltak og mange konstruktive forslag foreligger allerede. EST ser på dette som meget positivt. De fleste innsparingstiltakene er det knyttet lav/moderat gjennomføringsrisiko til. Men både barnevernet og sosialhjelp har en høy merforbruksrisiko Bydelen har avsatt 5 mill. i reserve. I tillegg er ikke mindreforbruk på 19,7 mill. i 2013 disponert. Dette utgjør samlet sett en reserve på 25 mill. og vurderes som hensiktsmessig. Når vi både tar hensyn til innsparingsplaner og avsatte reserver, er det lav risiko for merforbruk i 2014.

361 I barnevernet har bydelen de senere årene hatt økning i antall barn med tiltak og i netto driftsutgifter. Bydelen har gjennomført flere tiltak for å dempe utgiftsveksten. Bydelen arbeider målrettet for å spisse innsatsen mot familier med de største utfordringene, så tidlig som mulig. Et særskilt innsatsteam jobber mot utsatte familier for å motvirke behov for dyrere tiltak. I 2014 opprettes en oppvekstavdeling som vil bidra til bedre utnyttelse av fagressursene på tvers. Bydelen jobber aktivt med å revurdere plasseringer og å få ned prisene på en del av disse. Bydelen er avhengig av å få ned barnevernsutgiftene for å unngå merforbruk. En videreføring av netto driftsutgifter i 2013 justert for prisstigning og demografi vil gi merforbruk på om lag 17 mill. Samlet sett er det en høy merforbruksrisiko på anslagsvis 10 mill. En ugunstig aktivitetsutvikling kan gi et dårligere resultat enn dette. På den andre siden iverksettes flere nye tiltak, som øker sannsynligheten for at bydelen vil lykkes med sitt omstillingsarbeid i barnevernet. I pleie og omsorg er det moderat risiko knyttet til eldreomsorg. Bydelen har i flere år hatt lave og stabile brukerater i institusjon. I 2014 forutsetter bydelen en reduksjon i kjøp av institusjonsplasser. Befolkningsutviklingen tiliser stabilt/svakt økende utgiftsbehov. Hittil i år er det et merforbruk på 5 plasser og en moderat merforbruksrisiko på 2-3 mill. Budsjettet for TT er noe redusert. Bydelen arbeider med tiltak for få ned utgiftene. Bydelen registrerer en stor økning i antall funksjonshemmede med behov for boligtilbud, pleie og omsorgstjenester og aktiviseringstilbud. Bydelen legger til grunn en gjennomsnittlig enhetskostnad på i underkant 1,2 mill. per bruker per år. Dette er en svak realreduksjon, og viser blant annet at bydelen klare å effektivisere tjenesten. Dette gjelder både drift av boliger og tiltak som utsetter behov for å etablere nye botilbud. Blant annet tilbyr bydelen avlastningstiltak på hverdag og helg for familier med funksjonshemmede barn. Flere nye brukere har behov for tilbud i fremtiden. Tilgang på egnede boliger og lokaler er som tidligere en kritisk suksessfaktor, og bydelen arbeider med å fremskaffe mer hensiktsmessige boliger. Bydelen bruker mer på kommunale barnehager enn tildelt. De siste årene har bydelen gjennomført omfattende innsparingstiltak. I 2014 er det lite å spare. Fra sosialhjelpsrammen er det omdisponert 3,6 mill. for å styrke arbeidet med sosialhjelpsklienter. Bydelen har etablert et omstillingsprosjekt som den forventer vil bidra til lavere sosialhjelpsutgifter. Bydelen vil innhente erfaringer fra Alna, for å se hva som kan ha overføringsverdi til egen bydel. Det budsjetteres i 2014 med stabilitet i antall brukere og utbetalt stønad pr måned sett i forhold til gjennomsnittet for Mot slutten av fjoråret økte antall brukere. Det kan være en merforbruksrisiko for økonomisk sosialhjelp på opp mot 5 mill. KVP budsjetteres med 124 deltakere. Budsjettet kan gi merforbruk på om lag 2 mill. dersom aktiviteten blir som budsjettert og utgifter per bruker blir som i 2013 (prisjustert).

362 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Helse- og sosialkomitéen Møtested: Fossum Aktivitetshus, Tante Ulrikkesvei 1B Møtetid: Mandag 10. februar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Tore Ludt (SV) Pia Cathrine Sandberg (A), Athithan Kumarasamy (A), Ingelin Kristin Nord (H), Grete Andberg (A), Hege Nålsund (V), Jan Arild Linja (F) Ingen I tillegg møtte: Møtesekretær: Leder NAV stat Margareth Magistad, leder NAV sosial Mari Nysæther, lærer Sigve Saltveit ass.bydelsdirektør Elisabeth Borrebæk Åpen halvtime. Det var ingen personer tilstede. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 10 /14 Protokoll fra HSK-møte Sak 11 /14 Oppfølging av sosialtjenesten januar 2014 Sak 12 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Sak 13 /14 Årsberetning og årsstatistikk Sak 14 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Haugenstua dasenter Sak 15 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig Sak 16 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Stigenga dagsenter Sak 17 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Haugenstua dagsenter Sak 18 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig Sak 19 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Stigenga dagsenter Sak 20 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Sak 21 /14 Årsmelding Stovner Eldreråd 2013

363 Sak 22 /14 Nøkkeltallrapportering Sak 23 /14 Orienteringssaker Sak 24 /14 Eventuelt ii

364 Sak 10 /14 Protokoll fra HSK-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra møte i HSK godkjennes med følgende presisering av vedtak i sak 4/14 punkt 6 : Bydelsutvalget ber HSK og OKK ha minst et årlig felles møte med tema som berører begge komiteer. Sak 11 /14 Oppfølging av sosialtjenesten januar 2014 Sigve Saltveit orienterte om innhold og målgruppe knyttet til yrkesrettet norskopplæring YNO, et tiltak for sosialhjelpsmottagere for å kvalifisere dem for arbeidslivet. Margareth Magistad og Mari Nysæther orienterte om utfordringene ved å få folk i arbeid. Bydel Stoner har en arbeidsledighet på ca. 5,3 %. Det som erfaringsmessig har best effekt er å få klienten via tiltaksplass til praksisplass med mulighet for ansettelse, om så bare i en liten stilling til å begynne med. Saksfremlegget viser hvilke områder tjenesten arbeider med, og disse vil bli fulgt opp på neste møte med sosialtjenesten i mai. Vedtak (enstemmig) 1. Helse- og sosialkomiteen har som tilsynsmyndighet gjennomgått og vurdert bydelens sosialtjeneste basert på forelagte statusrapport, samt tatt til etterretning administrasjonens ROS analyse av tjenesteområdene. 2. Oppfølging og gjennomgang i neste møte med NAV følges opp med blant annet: Status og effekt av gjennomgang av stønadsnivået til store barnefamilier, Eksempler på hvordan stønadsnivå beregnes Status og effekt av omfordeling av klienter i oppfølgingsseksjonen Status utnyttelse av arbeidsmarkedstiltak Status kontroll av inntektsforhold og utbetaling av sosialhjelp Gjennomløpstiden for sosialhjelpsklientene Sak 12 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Vedtak (enstemmig) Helse- og sosialkomiteen vedtar årsmelding for Sak 13 /14 Årsberetning og årsstatistikk Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget avgir slik årsberetning og årsstatistikk for 2013 som fremgår av vedlegg til saken og som uttrykk for bydelens aktivitetsnivå i Sak 14 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Haugenstua dasenter

365 Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter uanmeldt besøk i Haugenstua dagsenter, samt administrasjonens kommentarer tas til orientering. Sak 15 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter uanmeldt besøk i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig, samt administrasjonens kommentarer tas til orientering. Sak 16 /14 Rapport fra uanmeldt tilsyn i Stigenga dagsenter Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter uanmeldt besøk i Stigenga dagsenter, samt administrasjonens kommentarer tas til orientering. Sak 17 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Haugenstua dagsenter Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter anmeldt besøk i Haugenstua dagsenter, samt administrasjonens kommentar om informasjon om anmeldte tilsyn til foresatte, tas til orientering. Sak 18 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter uanmeldt besøk i Vestlisvingen avlastnings- og barnebolig, samt administrasjonens kommentarer til merknadene tas til orientering. Sak 19 /14 Rapport fra anmeldt tilsyn i Stigenga dagsenter Vedtak (enstemmig) Rapport fra tilsynsutvalg II etter anmeldt besøk i Stigenga dagsenter, samt administrasjonens kommentarer om informasjon vedrørende varslede tilsyn tas til orientering. Sak 20 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Vedtak (enstemmig) Årsrapporten for 2013 fra Tilsynsutvalg I er vurdert og behandlet i henhold til bydelens ansvar for tilsyn ved sykehjem. Sak 21 /14 Årsmelding Stovner Eldreråd

366 Vedtak (enstemmig) Årsmelding for Stovner Eldreråd 2013 godkjennes. Sak 22 /14 Nøkkeltallrapportering Elisabet Borrebæk orienterte om status og begrunnelse for antallet overliggerdøgn i januar. Dette er høyt samtidig som antall sykehjemsplasser ligger over måltall. Det arbeides med ulike tiltak for å komme i balanse. Vedtak (enstemmig) Helse- og sosialkomiteen tar nøkkeltallene til orientering. Sak 23 /14 Orienteringssaker Ingen saker Sak 24 /14 Eventuelt Informasjon til brukere og foresatte om tilsynsutvalget ble tatt opp og drøftet. Vedtak (enstemmig) Helse og sosialkomiteen ber om at informasjon om hva tilsynsutvalgene gjør formidles til foresatte og brukere som har opphold på de institusjoner og dagsentra hvor tilsynet skjer. Møtet ble avsluttet kl Bydel Stovner, Tore Ludt leder Elisabeth Borrebæk ass.bydelsdirektør 3

367 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Oppvekst- og kulturkomitéen Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Tirsdag 11. februar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Brit Axelsen (A) Elisabeth Myrhol (SV), Ombir Upadhyay (F), Rana Tariq (H), Sigrun Torbo Benbow (A), Anne Bjerke (V) Vera Vendsbo (H), Laila Nikolaisen (A) enhetsleder Stine Fritz Hals, enhetsleder Karen Margrete Grenstad, Ali Hussin Jafar Al.jabri (UR) avdelingssjef Ingebjørg Mjåland Rashid Nawaz (A) Åpen halvtime: Det var ingen personer tilstede. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 8 /14 Protokoll fra OKK-møte Sak 9 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral Sak 10 /14 Kultur- og frivillighetsmidler - evaluering av endring i 2013 og utlysning 2014 Sak 11 /14 Oppfølging av barneverntjenesten januar 2014 Sak 12 /14 Årsberetning og årsstatistikk Sak 13 /14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen Sak 14 /14 Orienteringssaker Sak 15 /14 Eventuelt

368 ii

369 Sak 8 /14 Protokoll fra OKK-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra OKK-møte godkjennes. Sak 9 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral Vedtak (enstemmig) Det anbefales at Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens forslag om flytting av Stovner frivilligsentral fra Nedre Fossum gård til nye lokaler i Fossum kirke. Sak 10 /14 Kultur- og frivillighetsmidler - evaluering av endring i 2013 og utlysning 2014 Komiteen vurderer den nye ordningen som god, men henstiller til administrasjonen å finne fleksible løsninger for organisasjoner som ikke har anledning til å forskuttere det beløpet de har søkt, for eksempel i form av en andel av tilskuddet som forskudd. Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget tar denne saken til orientering. Sak 11 /14 Oppfølging av barneverntjenesten januar 2014 Enhetsleder Karen Margrete Grenstad ga en grundig orientering om barnevernets arbeid, gjennom organisering, beskrivelse av arbeids- og ansvarsområde. Hun ga videre en beskrivelse av de grep som er tatt for å komme tidlig nok inn, arbeide grundig og systematisk i undersøkelsesfasen, ha gode lokale tiltak samt øke andel fosterhjemsplasseringer til fordel for institusjonsplasseringer. Det vises for øvrig til beskrivelse i saksfremlegget der det beskrives hvilke budsjettmessige utfordringer tjenesten har. Vedtak (enstemmig) 1. Oppvekst- og kulturkomiteen har som tilsynsmyndighet gjennomgått og vurdert bydelens barneverntjeneste basert på forelagte statusrapport, samt tatt til etterretning administrasjonens ROS analyse av tjenesteområdene. 2. Barneverntjenesten følges opp av OKK 2 ganger i inneværende halvår. Til neste møte før sommeren skal det gis en status innenfor følgende områder: Oversikt over meldinger og arbeidet med oppfølging av meldingene i barneverntjenesten. Hvor mange fører til hjelpetiltak og hvilke. Status og effekt av innsatsteamets arbeid for å forebygge plasseringer Status og kontroll av bruk av institusjonsplasser og varigheten av disse. Sak 12 /14 Årsberetning og årsstatistikk Vedtak (enstemmig) Bydelsutvalget avgir slik årsberetning og årsstatistikk for 2013 som fremgår av vedlegg til saken og som uttrykk for bydelens aktivitetsnivå i Sak 13 /14 Årsrapport 2013 for oppvekst- og kulturkomiteen 1

370 En feil i årsrapporten rettes. Grunnlovsjubileet erstattes med stemmerettsjubileet. Vedtak (enstemmig) 1. Årsrapport for Oppvekst- og kulturkomiteen for 2013 godkjennes med endring. 2. Årsrapporten forelegges Bydelsutvalget til orientering. Sak 14 /14 Orienteringssaker Orientering fra råd og utvalg: o Vera Vendsbo (H) orienterte fra møte i styringsgruppen for SALTO. Fokus på familievold og oppfølging av barneransakene. Øvrige orienteringssaker: o Elisabeth Myrhol (SV) orienterte om markering på Vestli T banestasjon i forbindelse med avduking av kunstprosjekt laget av barn i 3.klasse ved Vestli skole. Svært vellykket med kunstneriske innslag fra barna. Gave fra bydelen på kr 3000 ble godt mottatt. o Ali Hussin Jafar Al.jabri (UR): Ungdomsrådet er opptatt av markedsføring av bydelens svømmekurs. o Ingebjørg Mjåland orienterte om status for psykologtjenesten i skolehelsetjenesten. Vedtak (enstemmig) Oppvekst- og kulturkomiteen tar informasjonen til orientering. Sak 15 /14 Eventuelt Elisabeth Myrhol (SV) viste til sak 56/13 Markering av grunnlovsjubileet. Hvordan arbeider bydelen videre med dette? Administrasjonen orienterte om at bydelen ikke på egenhånd vil arrangere noe eget i anledning jubileet, men det er tatt kontakt med historielaget og Stovner menighet i saken. Bydelen kan evt gi økonomisk støtte til et arrangement i regi av frivillige organisasjoner. Vedtak (enstemmig) Administrasjonen følger opp saken. Møtet ble avsluttet kl OPPVEKST- OG KULTURKOMITEEN Brit Axelsen leder Ingebjørg Mjåland avdelingssjef 2

371 Oslo kommune Bydel Stovner Administrasjonen Protokoll 2/14 Møte: Eldreråd Møtested: Bydelssalen, Karl Fossumsvei 30 Møtetid: Mandag 17. februar 2014 kl Sekretariat: Administrasjonen Møteleder: Tilstede: Forfall: Som vara møtte: I tillegg møtte: Møtesekretær: Thor Henriksen (FFO) Jonna Ragnif (Menig), Magne Gjelseth (Pensj), Marry Håberget (Pensj) Grete Andberg (A) Nils J. Jørgensen (F) Bjørg Kluge (Pensj), Bente Bjerkebro Åpen halvtime. Det var ingen personer tilstede. Innkalling godkjent Sakskart godkjent Saker behandlet under møte Sak 11 /14 Protokoll fra ER-møte Sak 12 /14 Protokoll fra BU-møte Sak 13 /14 Protokoll fra AU Sak 14 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Sak 15 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Sak 16 /14 Årsberetning og årsstatistikk Sak 17 /14 Regnskap 2013 Sak 18 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral Sak 19 /14 Nytt valgoppgjør Eldreråd og Tilsynsutvalg I Sak 20 /14 Orienteringssaker Sak 21 /14 Eventuelt

372 ii

373 Sak 11 /14 Protokoll fra ER-møte Bydelsdirektørens forslag til vedtak Protokoll fra ER-møte godkjennes. Sak 12 /14 Protokoll fra BU-møte Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Bydelsutvalgets møte tas til orientering. Sak 13 /14 Protokoll fra AU Vedtak (enstemmig) Protokoll fra Arbeidsutvalgets møte tas til orientering. Sak 14 /14 Årsmelding for Helse- og sosialkomiteen Vedtak (enstemmig) Eldrerådet tar årsmelding for 2013 til orientering. Sak 15 /14 Årsrapport 2013 fra tilsynsutvalg I - Stovnerskogen sykehjem Vedtak (enstemmig) Årsrapporten for 2013 fra Tilsynsutvalg I er vurdert og behandlet i henhold til bydelens ansvar for tilsyn ved sykehjem. Sak 16 /14 Årsberetning og årsstatistikk Vedtak (enstemmig) Eldrerådet mener årsberetningen og tertialstatistikken gir et godt og realistisk bilde av situasjonen i Bydel Stovner og anbefaler at Bydelsutvalget godkjenner årsmeldingen. Sak 17 /14 Regnskap 2013 Saken er ikke ferdig behandlet. Sak 18 /14 Flytting av Stovner frivilligsentral 1

374 Vedtak (enstemmig) Eldrerådet tar bydelsdirektørens forslag om flytting av Stovner frivilligsentral fra Nedre Fossum gård til nye lokaler i Fossum kirke til orientering. Sak 19 /14 Nytt valgoppgjør Eldreråd og Tilsynsutvalg I Vedtak (enstemmig) 1. Erling Rimstad taper sin valgbarhet til bydelens råd og utvalg som følge av utflytting fra bydelen. Lilly Walle har frasagt seg verv som varamedlem av personlige grunner. Høybråten- Stovner menighet finner nye medlemmer til vervene. 2. Inggard Nilsen rykker opp fra varamedlem til nytt fast medlem i Tilsynsutvalg I. Nils Jørgensen går inn som varamedlem i Tilsynsutvalg Eldrerådet tar kontakt med Sanitetsforeningen om nytt medlem og varamedlem etter fullmakt fra Bydelsutvalget. Sak 20 /14 Orienteringssaker Vedtak (enstemmig) Eldrerådet tar informasjonen til orientering. Sak 21 /14 Eventuelt Det var ingen saker til eventuelt. Møtet ble avsluttet kl Bydel Stovner, Thor Henriksen leder Bente Bjerkebro sekretær 2

375

376

377