Kathrine, Silje, Ingrid, Mia, Inger og Espen. Sak 6/17 Deloittes forslag til utvikling av ressursfordelingsmodellen

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Huseby skole Protokoll Til stede: Kathrine, Silje, Ingrid, Mia, Inger og Espen Møtested: Huseby skole, møterom på lærerværelset Møtetid: :00 Saksbeh: Kathrine Wegge Telefon: Protokoll fra møte i driftsstyret på Huseby Orientering fra rektor: Store utskiftninger i personalet og rekrutteringsprosesser pågående. Stort sett enten pensjoner eller lærere som skal flytte fra byen. Foreldreundersøkelse for våren kommer i perioden 15/3-3/4. Sommerskoleinfo har gått ut og Huseby skal i år kun vært vert i perioden etter sommerferien. Sak 5/17 Protokoll fra godkjennes Sak 6/17 Deloittes forslag til utvikling av ressursfordelingsmodellen Gjennomgang av DeLoittes nye ressursfordelings-rapport: Første gang ressursfordelingsmodellen ble vurdert at DeLoitte var i 2013/2014. Huseby skole, DS og FAU ga da sine innspill som i stor grad ga uttrykk for de samme synspunktene som vil gis denne gangen. Det er i forkant av dagens DS-møte gjort en god jobb av skolen i forhold til å vurdere rapporten og modellen som presenteres - og argumentene som vil fremlegges fra skolen er godt fundamentert og relevante sett i sammenheng med utfordringene skolen har ift budsjett å drive etter. Det kom ingen konkrete innspill fra DS angående oppdateringer på innholdet skolen vil melde inn. Det var enighet om at dersom modellen vedtas slik den står beskrevet i DeLoittes rapport, vil dette innebære en svært krevende fremtid for Huseby skole da utfallet vil være at skolen vil få NOK 1 million mindre i budsjett per år. Da skolen allerede opererer langt under smertegrensen, er dette ikke akseptabelt. Sammendraget av Deloittes rapport og skolens svar på høringen følger her: Deloitte har på oppdrag fra Utdanningsetaten, etter mandat fra Bystyret, utredet videre ressursfordelingsmodellen som brukes i Osloskolen. Rapporten ble lagt frem med høringsfrist Huseby skole er en av høringsinstansene. Rapporten er fyldig og oppsummerer 1,5 års arbeid. Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: Org.nr.: Huseby skole Sørkedalsveien 167 Telefaks: OSLO huseby@ude.oslo.kommune.no

2 2 Sammendrag av rapporten Ressursfordelingsmodellen er den mekanismen som fordeler midler til grunnskolene i Oslo. Majoriteten av midlene blir fordelt basert på antall elever ved skolen. I tillegg forsøker modellen å kompensere skolene for uforskyldte ulemper som driver ressursbehovet ved en skole, for eksempel om det er mange elever med behov for særskilt språkopplæring i norsk eller mange som har behov for spesialundervisning. Modellen ble innført i 2003, og deretter evaluert først i 2005 og deretter i 2013/14. Utgangspunktet for dette oppdraget er vedtak i Oslo bystyre 4. februar Bystyret ba byrådet utrede ulike elementer ved dagens ressursfordelingsmodell. For å belyse disse elementene har Deloitte innhentet kvantitativ og kvalitativ informasjon. Blant annet er det innhentet et omfattende tallgrunnlag med informasjon om skolens historiske tildelinger, levekår i området elevene vokser opp i og karakteristika knyttet til de ulike skolene (elevinformasjon,lærerinformasjon, regnskap, resultater m.m.). Denne informasjonen danner grunnlag for våre vurderinger og konklusjoner om treffsikkerheten i dagens modell og alternative modeller for tildeling gjennom ressursfordelingsmodellen til Oslo. Oversikt over evaluerte temaer og anbefalinger Sosiodemografisk modell Elevenes bakgrunn påvirker elevenes forutsetninger for læring, noe som igjen påvirker skolenes ressursbehov. Disse forskjellene søkes kompensert gjennom en sosiodemografisk tildeling. På bakgrunn av Deloittes evaluering av modellen fra 2013/14, ønsket bystyret å undersøke om modellen skulle oppdateres med nye kriterier for tildeling. Deloitte foreslår å endre kriteriene som ligger til grunn i dagens modell slik at modellen i større grad predikerer skolens ressursbehov. I den foreslåtte modellen vil midlene fordeles til skolene basert på antall barnevernstiltak blant barn i grunnskolealder og karakteristika knyttet til foreldrenes inntekt og utdannelse. Særskilt elevpris Skolene kan i dag etter søknad få en sats som er antatt å dekke deler av utgifter knyttet til undervisning av elever med autisme, multifunksjonshemming eller psykisk utviklingshemming. Det er en rekke elever som er svært ressurskrevende for en skole å håndtere, og det kan oppleves som urettferdig at enkelte diagnoser kan utløse en ekstra tildeling og andre ikke. Mange skoler har for eksempel elever med atferdsproblemer som krever betydelige ressurser å følge opp. Bystyret ønsket derfor en vurdering av om andre diagnoser burde være omfattet av denne ordningen. Deloitte anbefaler ikke å utvide antall diagnoser som kvalifiserer til en særskilt elevpris. Erfaringene med dagens tildeling indikerer at finansiering skaper et behov, selv i tilfeller når det er ganske objektive kriterier som legges til grunn. Å introdusere flere diagnoser, som i større grad er basert på en mer subjektiv vurdering enn dagens diagnoser (f.eks. elever med atferdsvansker), vil ikke oppfylle modellens krav til objektivitet. Samtidig vil en slik tildeling kunne være med på å redusere dagens sterke incentiver til å forebygge atferdsproblemer. Særskilt språkopplæring Dagens tildeling til særskilt språklæring for språklige minoriteter er basert på antall elever som har vedtak om særskilt norskopplæring. Modellen er ujevnt avtakende, det vil si at skolene får mer for første elev enn for nummer to, men med ulike «terskelnivåer». Bystyret ønsket en evaluering av dagens tildeling, bl.a. med bakgrunn i Kommunerevisjonens evaluering av ordningen. Modellens krav til objektivitet er vanskelig forenlig med en modell der tildelingen er basert på et vedtak fattet av skolen selv. Basert på våre undersøkelser ser det ut som skoler med relativ like

3 3 forutsetninger har ulik praksis på hvilke elever som får vedtak og hvor lenge de får beholde vedtaket. Deloitte forslår derfor at tildelingen i stedet baserer seg på en fast sats per minoritetselev ved skolen. Ved å innføre en fast sats, går man samtidig vekk fra dagens terskelmodell, som er vanskelig å forstå og som i liten grad reflekteres skolens kostnader. Mobilitet Alle skoler i Oslo opplever at elever begynner og slutter på skolen, men for enkelte skoler i Oslo utgjør antall elever som slutter og begynner en betydelig del av elevmassen. Bystyret ønsket en vurdering om skoler skulle bli kompensert særskilt for denne utfordringen. Gjennom dagens ressursfordelingsmodell får skoler kompensert for alle nye elever gjennom elevsatsen, samtidig som de får delvis kompensert for elever som slutter i løpet av skoleåret. I tillegg får skoler med mye utflytting i skolekretsen delvis kompensert for dette gjennom dagens sosiodemografiske modell, antageligvis fordi man antok at mye flytting i en skolekrets påvirket læringsmiljøet ved en skole. I Deloittes evaluering av sosiodemografisk modell i 2013/14 fant vi ikke bevis for en slik sammenheng. I denne evalueringen har vi sett på om mer presise utflyttingsdata, som teller antall barn i grunnskolealder som flytter ut fra en skolekrets - og ikke hele befolkningen. Likevel står konklusjonen fra 2013/14 fast: At mange elever slutter på en skole ser ikke ut til å ha en selvstendig effekt på elevenes resultater på nasjonale prøver eller behovet for spesialundervisning. Således anbefaler vi at skolene ikke blir kompensert særskilt for høy mobilitet gjennom sosiodemografisk modell. Ulike kostnader knyttet til lærere I dag får skolene et basisbeløp og en tildeling per elev som er ment å dekke kostnadene knyttet til ordinær undervisning. Siden hovedvekten av kostnader er knyttet til lærere, ville Bystyret at man skulle se på modeller som i stedet fordeler midler basert på at kostnaden knyttet til lærerstaben varierer mellom skolene. Som følge av variasjon i alder, ansenitet og kompetanse blant lærere har noen skoler betydelig høyere kostnader knyttet til lærere enn andre. Siden rammen for tildelingen står fast, blir konsekvensen av en modell som søker å kompensere for forskjeller at man må ta midler fra skoler med lave lærerlønninger/høy andel unge (uerfarne) lærere for å kompensere skoler med høye lærerlønninger/høy andel eldre (erfarne) lærere. Basert på en rettferdighetsvurdering, anbefaler Deloitte å opprettholde dagens modell, som kompenserer for kostnadene knyttet til ordinær undervisning gjennom basisbeløp og tildeling per elev. Hva skal til for å drive en ordinær skole? En vanlig oppfatning om Osloskolen er at «pengene følger eleven». Det er bare delvis korrekt. Betydelige ressurser brukes til å dekke spesielle satsinger og formål som kommer noen grupper elever til gode, men ikke alle. Spørsmålet blir dermed om en ordinær skole uten spesielle utfordringer får tilstrekkelige ressurser til å drive forsvarlig? Svaret på det spørsmålet er ikke uten videre enkelt, men man kan få en indikasjon ved å se på hva Oslos skoler drives for sammenlignet med svært rimelige skolesystemer i andre store kommuner. Slike sammenligninger har en del svakheter. Basert på overordnede nøkkeltall, kan de synes som en del skoler i Oslo drives til en lavere kostnad enn skoler noe annet sted i landet. Deloitte er av den oppfatning at elevsatsen bare så vidt er i stand til å dekke kostnadene på skoler uten spesielle problemer, og at man i eventuelle omlegginger av ressursfordelingsmodellen bestreber seg på å finne inndekning andre steder enn i elevsatsen.

4 4 Skolens vurdering av rapporten Rapporten er ikke godt nytt for Huseby skole. Hvis rapporten ender opp i praktisk politikk, vil skolens budsjett kuttes med 1,1 mill kroner fra Skolens vurdering er at grunnfinansieringen til skoler, med foresatte med høyt utdannings- og inntektsnivå, er faretruende lavt. Det er cirka 30 skoler som ligger i denne gruppen, og her må Osloskolen enten tilføres flere midler, eller så må midlene omfordeles. Skolens høringssvar Skolen tenker å sende inn følgende høringssvar, i tillegg til en pålagt questback på spesifikke sider av modellforslaget: Høringsnotat fra Huseby skole knyttet til utvikling av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Oslo Huseby skoles driftsstyre/huseby skole har lest gjennom og vurdert de ulike aspektene av utredningen som Deloitte har gjennomført. Vi har følgende anmerkninger: Elevsatsen er for lav og dekker ikke kostnadene til å drive en normal skole. Ingen skoler bør ligger under kroner per elev. Dette må enten gjøres ved å øke finansieringen av skolene, eller ved å jevne ut forskjellene mellom skolene. Deloittes forslag til endring av kriteriene i den sosiodemografiske tildelingen er god, men andelen som brukes til dette bør justeres ned slik at elevsatsen kan økes for alle. Ressurser til særskilt språkopplæring må fortsatt gis etter vedtak på skolene. Elevsatsen er for lav I Oslo er det over 30 skoler som driver for under kroner pr elev, hvor av Huseby er en de skolene som får aller minst, med kun kroner pr elev. Deloitte har ikke klart å finne kommuner i Norge som finansierer skolene så lavt, nærmeste de har kommet er Sørum kommune på kroner pr elev (se tabell 18 på side 86). Det er en del basiskostnader som må ligge til grunn for å drive en skole forsvarlig. Dette er for eksempel kostnader til bygg, IKT-utstyr, til en lærer per klasse, og spesialundervisning. Elevsatsen og basisbeløpet må kunne finansiere disse kostnadene. Det gjør de ikke i dag, og med ny modell kommer dette til å forverre seg. Dette kommer på toppen av den forverringen som forrige omlegging av modellen gjorde. Huseby skole mener at slik modellen foreligger per i dag ikke er rettferdig. Ingen Osloskoler bør ha mindre enn kroner pr elev å drive for. God innretning på sosiodemografisk tildeling Deloitte skal ha ros for grundig gjennomgang av dagens modell og at de har funnet gode kriterier for tildeling i ny modell. Foresattes utdannings- og inntektsnivå, samt barnevernstiltak vil gi en god fordeling av disse midlene i Osloskolen. 7 % prosent av midlene styres av sosiodemografisk tildeling. Dette mener vi på Huseby skole er for mye. Denne bør justeres slik at basisbeløp og elevsatsen for de 30 skolene som får minst, blir på minimum kroner. Dette vil skape en god rettferdighet i byen. Modellen for særskilt språkopplæring bør fortsette som i dag Alle skoler kartlegger elever som kan falle innenfor gruppen 2.8 i Opplæringsloven. Dette er en god prosess, selv om vi deler Deloittes bekymring for subjektivitet. For det første vil det gjøre at skolene vil bli mindre interessert i disse elevene, fordi kartleggingen ikke har økonomiske

5 5 konsekvenser. For det andre så vil Deloittes forslag til å følge oppgitt morsmål, føre til sterk økning i rapportering av dette på alle skoler. Hvis disse pengene i fremtiden skal følge oppgitt morsmål, kommer skolene til å lete etter disse foresatte. Sak 7-17 Årsregnskap Huseby skole 2016 Skolen endte med et underskudd på 714k for regnskapsåret Avviket skyldes hovedsakelig utgifter knyttet til sentralisert pc-utgift og manglende fakturering av leieinntekter. Årsregnskapet godkjennes slik det står. Sak 8-17 Fullstendighetserklæring Huseby skole 2016 Huseby skoles fullstendighetserklæring for 2016 godkjennes av DS.