Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Ørland rådhus Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til postmottak@orland.kommune.no eller på telefon , for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tom Myrvold Ordfører OK-H Finn Olav Odde Varaordfører OK-SP Therese Mossing Eidsaune Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Hilde-Kristin Sandvik Medlem OK-H Nordaas Thor Bretting Medlem OK-H Birger Austad Medlem OK-H Ole Martin Hågård Medlem OK-H Sonja Mari Berg Medlem OK-H Christiansen Frank Aronsen Medlem OK-H Bjørnar Fossmo Nesholen Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-SP Bjørn Henrik Solbue Medlem OK-SP Thomas Hovde Medlem OK-SP Nina M. Brækstad Aune Medlem OK-SP Hanne Koksvik Høysæter Medlem OK-SP Geir Finseth Medlem OK-SP Gunnhild Tettli Medlem OK-AP Knut Morten Ring Medlem OK-AP Tonje Iren Sakariassen Medlem OK-AP Sundet Irja Helen Hammern Døsvik Medlem OK-AP Roar Hegvik Medlem OK-AP Stian Tyskø Medlem OK-V Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Øyvind Næss Medlem OK-SV

2 Vel møtt! Tom Myrvold Ordfører

3 Saksnr Innhold Lukket PS 16/32 PS 16/33 PS 16/34 PS 16/35 PS 16/36 PS 16/37 PS 16/38 PS 16/39 PS 16/40 Til orientering/drøfting Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Valg av representanter til Nordre Fosen Vannområdeutvalg Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for perioden Planprosess for ny barneskole - involvering mandat føringer og innspill til skisseprosjekt Detaljreguleringsplan for Bertelsvika - planid gangs behandling Tilskudd til fylkesveiferjer i Ørland kommune Ørland kommunes overordnede målsettinger for utvikling og verdiskapning i rød støysone. Gjennomføring av folkeavstemming om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland

4 PS16/32Tilorientering/drøfting

5 Arkiv: /42 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/33 Kommunestyret - Ørland kommune VALG AV SKJØNNSMEDLEMMER FOR PERIODEN Rådmannens innstilling Sakens bakgrunn og innhold I brev fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune bes det om forslag på skjønnsmedlemmer til Fosen Tingrett for perioden , innen 28. april I Ørland kommune skal det oppnevnes 9 skjønnsmedlemmer og forslaget skal inneholde 20 % flere navn enn det som skal velges det vil si at det fra Ørland skal foreslås totalt 11 skjønnsmedlemmer. Ved oppnevningen skal det tas sikte på en allsidig sammensetning, og hva den som oppnevnes er særlig faglig kyndig i, spesielt innenfor bygningsvesen og jord- og skogbruk. Kyndighet innenfor disse områdene bør tillegges betydelig vekt ved valget, da Domstolene er avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer. Følgende skjønnsmedlemmer er oppnevnt fram til : Hans Aune Mikal Tyskø Arne Hernes Andreas Ledsaak Marit Eide Dahl Toril Reitan Inger J. Gissinger Karen Grinnen Sigmund Grinnen Britt Paulsen Hans Jørgen Dahl Britt Paulsen har varslet om at hun ikke ønsker gjenvalg. Hans Aune er avgått med døden. Forslag på skjønnsmedlemmer som blir fremmet må inneholde følgende opplysninger:

6 Navn Adresse Fødselsnummer (med personnummer) Yrke Stilling Telefon/mobil E-post (pga elektronisk kommunikasjon) Samt angivelse av hvilket fag den enkelte skjønnsmedlem er kyndig i hvis dette ikke dekkes av yrkesbetegnelsen Administrasjonens vurdering I følge kommunens vedtatte Reglement for politiske organer skal saker vedrørende valg legges fram til behandling uten forslag til innstilling. Saken legges fram til behandling uten forslag til innstilling. Vedlegg: 1 Valg av skjønnsmedlemmer for perioden deres forslag til skjønnsmedlemmer 2

7 Hr»/»\7_ /IN, r' s; e. -t -' ` '...1 -~ ' _ ' FY IxE3F«t"'a:'?'v'!.i\7f -:if:i\ " T -'("15.. -r':'-'\ :"1 Samtlige kommuner i Sør-Trøndelag fylke Vår referanse Deres referanse Dato Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Deres forslag til skjønnsmedlemmer Det vises til Skjønnsprossesloven 14, brev fra Domstoladministrasjonen datert samt brev fra Justis- og beredskapsdepartementet av om valg av skjønnsmedlemmer. Skjønnsprossesloven 14 har følgende ordlyd: «l hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmedlemmer som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra tingrettene og fra kommunestyrene. Oppnevningen foretas innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg, og gelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. Utvalget skal ha så mange medlemmer fra hvert domssogn som departementet fastsetter. Ved fastsettlngen av anta/let tas hensyn til hvor mange skjønnssaker det vanligvis er i domssognet. Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i domstolloven 70, unntatt annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense, 71 til 74 og 79 gjelder tilsvarende. Det samme gjelder retten til fritak på grunn av utført tjeneste etter domstolloven 90 første ledd annet punktum. Fylkesrådmannen skal innen 1. november året etter hvert kommunestyrevalg sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett. Oppgaven skal inneholde fullt navn, adresse, fødselsnummer, eventuell telefon til arbeidsted og privat, stil/ing og yrke, samt angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i.» Saksbehandler: Zlatko Dzaferovic, zlatko.dzaferovic@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto: Postmottak@stfl<.no sluppen Erling Skakkesgt.14 0rg.nr.: Internett: 7004 TRONDHEIM 7004 TRONDHEIM

8 SQF?-= i P@NELAGFYLKESKMMUNE Fylkesrådmannen..g. Valget foretas av fylkestinget innen og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år (2017). Funksjonstiden for de sittende skjønnsmedlemmer går derfor ut Fylkesrådmannen skal innen sende oppgave over alle skjønnsmedlemmer i det fylkesvise utvalg til tingrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett. Fylkesrådmannen tar sikte på å fremme saken først i fylkesutvalget den og for det nye fylkestinget senest den som skal oppnevne nye skjønnsmannsutvalg. For å forberede selve saken ber fylkesrådmannen om at kommunene innen fremmer forslag på medlemmer av skjønnsmannsutvalgene, med oppgave over: o fullt navn, adresse, fødselsnummer (med personnumer), o yrke og stilling, o telefonnummer til arbeidssted og privat, - samt Qgivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i, i den grad dette ikke dekkes av yrkesbetegnelsen Om betingelsene for å være skjønnsmann vises til skjønnsprossesloven 14 samt domstollovens 70,unntatt annet ledd nr.1 om øvre aldersgrense, og og 79 som gjelder tilsvarende. Når det gjelder retten til fritak henvises det til domstolsloven 90, første ledd annet punktum. Videre vises det til domstolloven bestemmelsen om skikkethet som har tilsvarende betydning for valget av skjønnsmedlemmer. For øvrig vises det til notat fra Domstoladministrasjonen og departementets brev som dere allerede har mottatt. Det er fylkeskommunen som bør foreta undersøkelse av foreslåtte kandidater eller valgte medlemmer av skjønnsmannsutvalget mot strafferegisteret (Vandelskontroll). Det er såvel i loven som i brevet fra Domstoladministrasjon understreket at utvalget bør få en allsidig sammensetning. Særlig viktig er det å få opplysning om hvilket fag de som foreslås har kyndighet i. (innsikt i bygningsvesen, ijord- og skogbruk samt reindrift). Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmedlemmer, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget. Ved valget bør om mulig likestillingslovens bestemmelser om kjønnrepresentasjon hensyntaes, selv om det ikke eksisterer lovbestemte krav om at det skal oppnevnes et likt antall kvinner og menn til å sitte i utvalget. Det samlete forslag bør inneholde ca 20% flere navn enn det antall som skal velges. Ifølge departementets brev skal skjønnsmannsutvalget for Sør-Trøndelag ha 193 medlemmer. Fordelingen på kommunene blir som følger: Fosen tingrett: Frøya 6 skjønnsmenn Hitra 5 skjønnsmenn Ørland 9 skjønnsmenn Bjugn 7 skjønnsmenn Dokumentnr.: side 2 av 3

9 \ - > SRFTRØNUELÅGFYLKESE<M:i\/EUNE Fylkesrådmannen Rissa Roan Osen Åfjord 6 skjønnsmenn 2 skjønnsmenn 2skjønnsmenn 6 skjønnsmenn til sammen 43 stk. Sør-Trgndelag tingrett: Orkdal Meldal Rennebu Oppdal Agdenes Snillfjord Hemne Melhus Midtre Gauldal Holtålen Røros Klæbu Selbu Tydal Malvik Skaun Trondheim 15skjønnsmenn 8 skjønnsmenn 4 skjønnsmenn 11skjønnsmenn 5 skjønnsmenn 4 skjønnsmenn 7 skjønnsmenn 17 skjønnsmenn 10 skjønnsmenn 8 skjønnsmenn 9 skjønnsmenn 4 skjønnsmenn 6 skjønnsmenn 1 skjønnsmenn 12 skjønnsmenn 7 skjønnsmenn 22 skjønnsmenn til sammen 150 stk. Det gjøres oppmerksom på at et lignende brev ble sendt til Sør-Trøndelag og Fosen tingrett. Tingrettene bør sende sitt forslag til fylkeskommunen med gjenpart til kommunene i domssognet innen Ta gjerne kontakt med juridisk seniorrådgiver Zlatko Dzaferovic, tlf eller mobil om det er noe spørsmål. Bruk gjerne vedlagte skjema. Utfylt skjema sendes til Sør-Trøndelag fylkeskommune v/zlatko Dzaferovic, e-post zlatko.dzaferovic(á)stfk.no Vi imøteser Deres forslag innen den gitte fristen Med vennlig hil n díóut - Od Inge Fylkesråd ann Z«éQ36é'0%1Q{ooU(g Zlatko Dzafero ic Juridisk seniorrådgiver Vedlegg: Skjema-skjønnsmenn Dokumentnr.: side 3 av 3

10 Arkiv: /2994 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/34 Kommunestyret - Ørland kommune VALG AV REPRESENTANTER TIL NORDRE FOSEN VANNOMRÅDEUTVALG Rådmannens innstilling Sakens bakgrunn og innhold I følge henvendelse fra Vannområde Nordre Fosen er det behov for å re-oppnevne politisk representant til styringsgruppa for Nordre Fosen vannområdeutvalg. Sittende representant er Laila Lund, med Bjørnar Dahlberg som vararepresentant. Etter samtale mellom prosjektleder i vannområde Nordre Fosen og representanten Laila Lund, ønskes det at det blir oppnevnt en ny representant med en mer sentral posisjon i politikken. Kommunene i vannområde har ingen felles praksis for hvem som skal sitte i styringsgruppa, eller hvordan oppnevningen skal skje. Administrasjonens vurdering I henhold til reglement for politiske organer skal saker vedrørende valg, legges fram uten forslag til innstilling. Saken legges fram til behandling uten forslag til innstilling.

11 Arkiv: /327 Dato: Saksbehandler: Britt Brevik SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/35 Kommunestyret - Ørland kommune KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL FOR PERIODEN Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Forvaltningsrevisjon: 2016: Kvalitet i hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste i Ørland kommune. Selskapskontroll: 2016: Sava AS Kontrollutvalget vil iht. Kontrollutvalgsforskriften 10 i løpet av 2016 utarbeidet en overordnet analyse for Ørland kommune, som sendes fram til kommunestyret. Med bakgrunn i vedtatt overordnet analyse vil kontrollutvalget legge frem en treårs plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller for kommunestyret. Sakens bakgrunn og innhold Kontrollutvalget har i brev av oversendt kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll for perioden til behandling i kommunestyret. Kontrollutvalget behandlet saken i sitt møte 4. mars 2016, og fattet følgende vedtak i sak 03/16. «Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Forvaltningsrevisjon: 2016: Kvalitet i hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste i Ørland kommune. Selskapskontroll: 2016: Sava AS Kontrollutvalget vil iht. Kontrollutvalgsforskriften 10 i løpet av 2016 utarbeidet en overordnet analyse for Ørland kommune, som sendes fram til kommunestyret. Med bakgrunn i vedtatt overordnet analyse vil kontrollutvalget legge frem en treårs plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller for kommunestyret.

12 Saken sendes frem til kommunestyret med innstilling lik vedtak.» Administrasjonens vurdering Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer til saken. Vedlegg: 1 Fremsending av Kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll 2 Referat fra kontrollutvalgsmøte

13 ØRLAND KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET Vår dato: Vår ref: alu/08/16 Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Arvid Lund/ Ordfører i Ørland kommune KONTROLLUTVALGET I ØRLAND KOMMUNE, MØTE 4. MARS 2016 FREMSENDING AV KONTROLLUTVALGETS PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalget i Ørland kommune behandlet plan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i 2016, sak 03/16 på møte 4. mars Behandlingen er gjennomført i henhold til kommuneloven 77 og forskriften for kontrollutvalg. Saksopplysninger: Kontrollutvalget skal i henhold til forskrift utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, planen skal fastsettes av kommunestyret. Kontrollutvalget vil i løpet av 2016 utarbeide en overordnet analyse for Ørland kommune, dette i samarbeid med administrasjon. Når den analysen er vedtatt av kommunestyret vil kontrollutvalget legge fram en revidert plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller. Overordnet analyse sluttføres i løpet av Utvalgets vedtak og innstilling til kommunestyret i sak 03/16; PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL I KONTROLLUTVALGET I ØRLAND KOMMUNE: o Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Forvaltningsrevisjon: 2016: Kvalitet i hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste i Ørland kommune. Selskapskontroll: 2016: Sava AS o Kontrollutvalget vil iht. Kontrollutvalgsforskriften 10 i løpet av 2016 utarbeidet en overordnet analyse for Ørland kommune, som sendes fram til kommunestyret. Med bakgrunn i vedtatt overordnet analyse vil kontrollutvalget legge frem en treårs plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller for kommunestyret. o Saken sendes frem til kommunestyret med innstilling lik vedtak. Innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets plan for forvaltningsrevisjon, selskapskontroll og utarbeidelse av overordnet analyse for Ørland kommune i 2016 til etterretning. Vedlagt følger protokoll fra møte i kontrollutvalget 4. mars Jens Maseng (sign) Leder i kontrollutvalget Arvid Lund Sekretær

14 Møtebok - Kontrollutvalget i Ørland kommune. J nr: KU Ø 07/16 Møtested Møtedato Fra kl. Til kl. Rådhuset Ørland kommune Møteleder Leder i kontrollutvalget Jens Maseng Møteinnkalling Møtende medlemmer Jens Maseng Greta Solbakk Linda N. Grande Frank Aronsen Fraværende medlemmer Hans Kristian Norset (varslet) Møtende varamedl. Andre møtende Ove Vinge Fra administrasjon; Arnfinn Brasø Arvid Lund sekretær Beh. saker 03/16 og 05/16 06/16 Underskrifter Jens Maseng Leder kontrollutvalget Leder ønsket velkommen til møtet. Merknader til innkalling: Ingen.

15 Protokoll fra møte i kontrollutvalget i Ørland den /16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL I PERIODEN KONTROLLUTVALGET I ØRLAND KOMMUNE Behandling: Utvalget gikk gjennom forslag til plan med utgangspunkt i momenter som ble lagt fram under behandlingen 5. februar Behovet for å gjennomføre en overordnet analyse som grunnlag for plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller ble besluttet. Vedtak: o Kontrollutvalget vil gjennomføre følgende forvaltningsrevisjon og selskapskontroll i Forvaltningsrevisjon: 2016: Kvalitet i hjemmebasert pleie- og omsorgstjeneste i Ørland kommune. Selskapskontroll: 2016: Sava AS o Kontrollutvalget vil iht. Kontrollutvalgsforskriften 10 i løpet av 2016 utarbeidet en overordnet analyse for Ørland kommune, som sendes fram til kommunestyret. Med bakgrunn i vedtatt overordnet analyse vil kontrollutvalget legge frem en treårs plan for forvaltningsrevisjoner og selskapskontroller for kommunestyret. o Saken sendes frem til kommunestyret med innstilling lik vedtak. 05/16 SKATTEREGNSKAP 2015 ØRLAND KOMMUNE TIL UTTALELSE Behandling: Sekretær gikk gjennom hovedfordeling skatt 2015 samt kontrollrapport fra skatteetaten. Uttalelse: Ørland kommune hadde en økning i skatteinngang for 2015 i forhold til 2014, en økning på 12,3 mill kr. Skatteinngangen for 2015 var 4,35 mill kr høyere enn budsjettert. Antall arbeidsgiverkontroller i 2015 er 8 som utgjør ca 4 % av aktuelle kandidater for arbeidsgiverkontroll. Kravet gitt av skatteetaten er 5%. I 2014 ble det gjennomført 13 arbeidsgiverkontroller i Ørland kommune. 06/16 OPPFØLGING POLITISKE VEDTAK Behandling: Møtebøker tom 28. januar 2016 (KST) og tom 12. februar 2016 (FMSK) ble behandlet. Vedtak: Kontrollutvalget ber om orientering om følgende sak i neste møte: Stillingen som forsvarskoordinator. Fylkeskommunen har bevilget ,- kr og kommunen har bevilget ,- kr o Hvem får pengene fra Fylkeskommunen? Er det gitt noen bindinger ifm tildelingen? o Er dette kjøp av tjenester fra Fosen Innovasjon? Anbud?

16 Protokoll fra møte i kontrollutvalget i Ørland den Avklaring på to innkjøp ved plan/ørland kommune, detaljer gis i innkallingen til neste møte. Avklaring vil omhandle kjøp av tjenester ved anbud? Drift eller investering? Prosjekt eller daglig drift? Rammeavtale med tjenesteleverandørene? I KST sak 15/108 Budsjett 2016 og økonomiplan ble det fattet følgende vedtak: Tilbud om helårsåpen barnehage og SFO. Kontrollutvalget ber om administrasjonen sin tolkning av vedtaket hva gjelder krav om betaling av egenandel, spesielt hva gjelder barnehage, sett opp mot lovverk om egenbetaling. Orienteringer/Drøftinger Orientering: Administrasjon orienterte om følgende saker: Arnfinn Brasø møtte fra administrasjon og orienterte. Til de tre siste orienteringssakene ble det i tillegg til muntlig informasjon gitt skriftlig tilbakemelding. Informasjon til kontrollutvalget: o Dokumenter som deles ut i møtene. o Orienteringer; Hva det orienteres det om? (I referatene) Utfordringen er at kontrollutvalget sine medlemmer skal få tilgang på dokumenter som deles ut i møtene, samt at det i referatene fra møtene blir gitt nok informasjon om saker som det orienteres om i møtene. Administrasjon arbeider med å forbedre rutinene. Kontrollutvalget oppfordres til å varsle ved enkelttilfeller Bestilling til Fosen barnevern/rissa kommune fra Ørland kommune. Viser til forvaltningsrevisjon 2015 Barnevern, behandlet av Kontrollutvalget januar Status ble gitt. Kommunestyret har pr mars 2016 enda ikke fått saken til behandling. Kostnadsvurderingen som det er vist til i Kommunestyret sin sak 16/2; Arbeidsgruppe - Alternative løsninger for bygging av ny barneskole. Dokumenter utlevert i møte og status ble gitt. Konklusjon fra kontrollutvalget; Kostnadsvurderingen som det er vist til i saken er ikke gjennomført. Utlyst stilling som Forsvarskoordinator ble trukket. Begrunnelsen for at stillingen ble trukket? Begrunnelse for at stillingen ble trukket ble gitt. Formalitetene i forbindelse med at stillingen ble trukket og varslingen av søkerne ble fulgt. Drøfting: Evalueringsrapporter for Utviklingsprosjektet i Ørland og Bjugn. Prosjektrapporter og evalueringsrapport er sendt ut til medlemmene i kontrollutvalget. Kontrollutvalget merker seg at det i evalueringsrapporten konkluderes med at dette var en god metode for å gjennomføre en meget omfattende planprosess som er/var meget hardt presset i tid. Kontrollutvalget vil se på regnskapet for prosjektet ifm gjennomgang av kommunen sitt årsregnskap for Overordnet analyse Ørland kommune

17 Protokoll fra møte i kontrollutvalget i Ørland den o Metode, Tidsplan. o Hvem gjør hva? o Mulig handlemåte legges frem i møte. Ble ikke drøftet, legges fram i neste møte. Neste møte 15. april 2016, kl 0900 A Lund, referent

18 Arkiv: /134 Dato: Saksbehandler: Odd-Erik Røstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/6 Komite for oppvekst, kultur og idrett /36 Kommunestyret - Ørland kommune PLANPROSESS FOR NY BARNESKOLE - INVOLVERING MANDAT FØRINGER OG INNSPILL TIL SKISSEPROSJEKT Rådmannens innstilling 1. Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole tas til orientering 2. Føringer for innspill til skisseprosjekt tas til orientering 3. Brukergruppens innspill til skisseprosjekt tas til orientering. Sakens bakgrunn og innhold Saken er en oppfølging av kommunestyrevedtak PS 15/10 «Lokalisering av tomt til ny barneskole» og kommunestyrevedtak i PS 16/3 «Planprosess for bygging av ny barneskole på Brekstad». Notatet «Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole på Brekstad» beskriver organisering av- og deltakelse i planprosessen. Planprosessen gjennomføres av styringsgruppe, brukergruppe og to referansegrupper. Brukergruppens mandat: Utarbeide en visjon for den nye barneskolen som ivaretar framtidas skole på Brekstad. Sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i samsvar med med Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.»

19 Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra andre kommuner og egne vurderinger, legge føringer og gi innspill til utforming av en fleksibel og framtidsrettet skole. Være ansvarlig for ivaretakelse av det skolefaglige grunnlaget knyttet til utredninger og framdrift i prosjektet. Innspill til funksjons- og romprogram forelegges utvalgte arkitektfirmaer som grunnlag til et skisseprosjekt for ny barneskole. Funksjons- og romprogrammet skal ta utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen, og arealene må tilrettelegges for en fleksibel og framtidsretta skoledrift. Videre skal det legges vekt på skolens uteanlegg, trafikkareal og sambruk med eksisterende anlegg som idrettshall og kunstgressbane. Folkehelsevurdering Valg og utforming av skoleanlegg og romprogram for en framtidig skole skal gjøres i henhold til forskriftens formål om at virksomheten skal fremme helse og trivsel og forebygge skader. Generelt bør man velge et skoleanlegg som samlet sett best ivaretar forskriftens intensjon om å fremme trivsel, helse og miljømessig gode forhold, forebygger skader og ulykker og gir gode muligheter til rekreasjon og turer. Virksomhetens inne- og uteområder må være slik at de tilfredsstiller barnas/elevenes motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse. Områdene må også gi rom for egen og voksenstyrt virksomhet, for rolig lek og sosialt fellesskap og for hvile og rekreasjon. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det bør være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av fysiske så vel som sosiale ferdigheter, slik at barnets totale helsemessige utvikling fremmes. Virksomhetens arealer må planlegges slik at også funksjonshemmede barns utvikling ivaretas. Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan skolebygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for elevene. Selv om det er lite forskning som kan dokumentere at det er bestemte trekk ved skolens fysiske miljø som fremmer læringsutbyttet til elevene, er det ikke tvil om at det er betingelser i det fysiske miljøet på skolen som fremmer elevenes helse og trivsel. Krav til elevers skolemiljø reguleres i kapittel 9 og kapittel 9a i Opplæringsloven: Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen 9-5. Skoleanlegga «Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.» Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø 9a-1.Generelle krav 2

20 «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 9a-2.Det fysiske miljøet «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane..» Administrasjonens vurdering Organisering av planprosess via styringsgruppe, brukergruppe og referansegrupper skal sikre både fremdrift og medvirkning i planprosessen. Styringsgruppen sitt mandat er å gjøre nødvendige avklaringer og sørge for at nødvendige vedtak fattes underveis i prosessen. Brukergruppen skal sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i henhold til sentrale krav og føringer, og med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap og egne pedagogiske erfaringer komme med innspill til funksjons- og romprogram som ivaretar et framtidsrettet skolebygg med forankring i en lokal visjon. Referansegruppene blir viktige støttespillere i dette arbeidet. Vedlegg: 1 Planprosess - organisering og mandat for deltakere 2 Føringer for innspill fra brukergruppe i prosjekteringsfasen - Ny barneskole på Brekstad 3 Ny barneskole - brukergruppens innspill til skisseprosjekt etter befaringer i Trondheim Saksprotokoll i Komite for oppvekst, kultur og idrett Behandling: Komiteen fremmer følgende innstilling til kommunestyret: Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole tas til orientering a. Brukergruppen utvides med kommunalsjef oppvekst, komiteleder og rektor Hårberg skole b. Innstillingen legges fram for kommunestyret Votering Rådmannens innstilling med komiteens forslag til endring i punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole tas til orientering c. Brukergruppen utvides med kommunalsjef oppvekst, komiteleder og rektor Hårberg skole d. Innstillingen legges fram for kommunestyret Føringer for innspill til skisseprosjekt tas til orientering 5. Brukergruppens innspill til skisseprosjekt tas til orientering 3

21 4

22 Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole på Brekstad Prosjekteringsfasen fram til byggestart Oppfølging av vedtak i kommunestyret

23 NOTAT: Oppfølging av vedtak i PS 16/3 i kommunestyret Organisering av - og deltakelse i planprosessen. Planprosessen gjennomføres av en styringsgruppe, en brukergruppe og to referansegrupper. Styringsgruppe: Styringsgruppens mandat: Følge opp fremdrifts- og medvirkningsplan. Gjøre nødvendige avklaringer og sørge for at nødvendige vedtak fattes underveis i prosessen. Styringsgruppens sammensetning: o Komitéleder oppvekst, kultur og idrett - Bjørn Henrik Solbue leder av styringsgruppen o Ordører - Tom Myrvold o Kommunestyremedlem Tonje S. Sundet o Kommunalsjef oppvekst Odd-Erik Røstad o Rektor Hårberg skole Mabel Slotterøy o Enhetsleder eiendom og kommunalteknikk Jon Foss o Prosjektleder Roger Lund sekretær for styringsgruppen Brukergruppe: Brukergruppens mandat: Utarbeide en visjon for den nye barneskolen som ivaretar framtidas skole på Brekstad. Sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i samsvar med med Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.» Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra andre kommuner og egne vurderinger, legge føringer og gi innspill til utforming av en fleksibel og framtidsrettet skole. Være ansvarlig for ivaretakelse av det skolefaglige grunnlaget knyttet til utredninger og framdrift i prosjektet. Eksempler på hva gruppen bør ta med i sine vurderinger: o Undervisningsarealer, arbeidsrom, spesialrom, fellesarealer, kantine/kjøkkenfasiliteter og garderober for elevene: o Personalarbeidsplasser med tilhørende møteplasser, pauserom og garderober. o Hensiktsmessig avdeling for administrasjonen. o Arealer/møterom for å ivareta foreldresamarbeidet. o Nødvendige lager og vaskerom. o Planløsninger som ivaretar dagens og fremtidens undervisningsmetodikk. o Planløsninger og romplan som tar utgangspunkt i en pedagogisk plattform. o Hva nyere forskning sier om hvilken metodikk, ledelse for læring og dermed også romløsninger som sikrer elevenes læring. o At skolen skal være nyskapende og moderne. o Å sikre gode løsninger for bruke av digitale verktøy.

24 o Fleksibilitet i løsninger som muliggjør behov for endringer i gruppesammensettinger. o En skole som sikrer løsninger med mulighet for å drive god tilpasset opplæring for alle elever o En skole som ivaretar et mangfold av elever der alle skal inkluderes i et fellesskap. o En skole som skal være en viktig institusjon også etter skoletid. o Å legge til rette for en skole som også skal drifte SFO med lekende læring som en naturlig forlengelse av skoledagen o Funksjonelle og moderne kjøkkenløsninger som gir mulighet for matservering og måltider i skole og sfo. o Et skolebygg som ivaretar en utstrakt delingskultur der kollektive prosesser i personalet skal kunne vektlegges. o En skole som er åpen og transparent med fellesarealer som ivaretar et elevsyn der alle skolens elever er «våre» elever. o En skole med møteplass for sosiale arrangement eller samlinger - gjerne som et flerbruksareal. o At det legges til rette for arbeidsplasser som ivaretar lærernes behov for å bruke mer tid på skolen i fremtiden o Planlegging av uteområder som legger til rette for trygge og varierte aktiviteter for elever både i og etter skoletid. o Utearealer som fremmer fysisk aktivitet og sikrer gode muligheter for at elevene kan være fysisk aktive på skolen. o Uteområder med gode «pedagogiske rom» til bruk i skoletiden. o Legge til rette for en «skolegård» som skal bli et viktig møtested også etter skoletid. o Sikre at skolegården får best mulige solforhold og skjermes for de mes ubehaglige vindene. Brukergruppens sammensetning: o Prosjektleder Roger Lund leder og sekretær for brukergruppen o Representant for Hårberg skoles ledergruppe Johannes Killigbergtrø o Leder SFO Merethe Nesholen o Plasstillitsvalgt Tone Hellan o Verneombud Trude Skaug Vik o Leder skolehelsetjenesten Wenche Runde o Leder FAU Gry Meisingseth o Elevrådsleder Noa Wold Sletten Referansegrupper: o Personalgruppen ved Hårberg skole o Personalgruppen representerer brukermedvirkningen. Gruppas medvirkning er avgjørende for å sikre nødvendig og pålagt forankring og involvering blant ansatte. o Komité for oppvekst, kultur og idrett o Komitéen sikrer den politisek involveringen i prosjektet underveis, og behandler aller saker som skal til kommunestyrebehandles underveis i prosjetfasen. 3

25 ØRLAND KOMMUNE Postboks 401, 7130 Brekstad Tlf: Rådhusgata 6, 7130 Brekstad 4

26 Sentrale, lokale og pedagogiske føringer for ny barneskole på Brekstad Kommunalsjef oppvekst

27 Føringer for innspill til skisseprosjekt Ny barneskole på Brekstad. Notatet bygger på kommunestyrevedtak PS 15/10 «Lokalisering av tomt til ny barneskole» og kommunestyrevedtak i PS 16/3 «Planprosess for bygging av ny barneskole på Brekstad». Vedtakene følges opp av notat: «Organisering av planprosess for bygging av ny barneskole på Brekstad». Notatet beskriver organisering av- og deltakelse i planprosessen. Planprosessen gjennomføres av en styringsgruppe, en brukergruppe og to referansegrupper. Brukergruppens mandat: Utarbeide en visjon for den nye barneskolen som ivaretar framtidas skole på Brekstad. Sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i samsvar med med Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.» Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra andre kommuner og egne vurderinger, legge føringer og gi innspill til utforming av en fleksibel og framtidsrettet skole. Være ansvarlig for ivaretakelse av det skolefaglige grunnlaget knyttet til utredninger og framdrift i prosjektet. Innspill til funksjons- og romprogram forelegges utvalgte arkitektfirmaer som grunnlag til et skisseprosjekt for ny barneskole. Funksjons- og romprogrammet skal ta utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen, og arealene må tilrettelegges for en fleksibel og framtidsretta skoledrift. Videre skal det legges vekt på skolens uteanlegg, trafikkareal og sambruk med eksisterende anlegg som idrettshall og kunstgressbane. Visjon og målformuleringer Den generelle lærerplanen omtaler målet for opplæringsvirksomheten. Ulike måter å organisere undervisninga på stiller krav og forventninger til hvordan skoleanlegget utformes for å møte både dagens og framtidens behov for varierte, funksjonelle og godt tilrettelagte arealer med en universell utforming. VISJON: En skole som utvikler selvstendige og kunnskapsrike elever som tar ansvar for seg selv, hverandre og miljøet og med et godt og inkluderende læringsmiljø der alle får sin opplæring i fellesskap med andre. Skolen skal være et trygt sted å være og et godt sted å lære, der det bygges på verdier som mestring, omsorg, respekt, ansvar og læring.

28 Hovedmål: 1. Et skoleanlegg som er fleksibelt og tilpasset ulike organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter. 2. En skole som representerer et bredt kunnskapssyn der både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlig utvikling blir ivaretatt i læringsarbeidet. 3. En skole som gir rom for et inkluderende og godt tilrettelagt arbeidsmiljø for elever og ansatte. 4. En skole med mål om å etablere en kultur for læring med eleven i sentrum og elevens læringsutbytte som skolens kjerneoppgave. 5. En skole med mål om at alle elever har et tilfresstillende utbytte av den ordinære opplæringen innenfor fellesskapets rammer. 6. En skole som bidrar positivt for å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. 7. En skole som gir rom for en delingskultur der gode pedagogiske møtearenaer bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste. 8. En skole med lærere som evner å etablere gode relasjoner til elevene og et godt sosialt samspill i klassen. 9. En skole der rektor tar ansvar for skolenes samlede kvalitet og for utvikling av skolen som lærende organisasjon. Lovgrunnlag Krav til elevers skolemiljø reguleres i kapittel 9 og kapittel 9a i Opplæringsloven: Kapittel 9. Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen 9-5. Skoleanlegga «Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.» Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø 9a-1.Generelle krav «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» 9a-2.Det fysiske miljøet «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane..»

29 Læringsmiljø - Utdanningsdirektoratet Fysisk miljø Skolens fysiske miljø er en vesentlig del av det læringsmiljøet elevene møter på skolen. I dette ligger det hvordan skolebygningen er utformet og fungerer i læringssammenheng, og hvordan utearealene er lagt til rette for elevene. Selv om det er lite forskning som kan dokumentere at det er bestemte trekk ved skolens fysiske miljø som fremmer læringsutbyttet til elevene, er det ikke tvil om at det er betingelser i det fysiske miljøet på skolen som fremmer elevenes helse og trivsel. Uteareal Utearealene skal være utformet slik at de gir gode muligheter for at elevene kan være fysisk aktive på skolen. Mulighetene for dette vil variere med skolens beliggenhet og faktiske areal, men hver enkelt skole skal likevel sørge for at arealene blir utnyttet på best mulig måte for å fremme fysisk aktivitet blant elevene. I dette ligger det også at utearealene ikke skal ha en utforming som kan innebære en for høy risiko for fysiske skader hos elevene. Folkehelse Valg og utforming av skoleanlegg og romprogram for en framtidig skole skal gjøres i henhold til forskriftens formål om at virksomheten skal fremme helse og trivsel og forebygge skader. Generelt bør man velge et skoleanlegg som samlet sett best ivaretar forskriftens intensjon om å fremme trivsel, helse og miljømessig gode forhold, forebygger skader og ulykker og gir gode muligheter til rekreasjon og turer. Virksomhetens inne- og uteområder må være slik at de tilfredsstiller barnas/elevenes motoriske utvikling og behov for fysisk utfoldelse. Områdene må også gi rom for egen og voksenstyrt virksomhet, for rolig lek og sosialt fellesskap og for hvile og rekreasjon. Lek og fysisk aktivitet er grunnleggende for fysisk og psykisk velvære. Det bør være arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer bevegelsesglede, gir allsidig bevegelseserfaring og mulighet for opplevelse av mestring av fysiske så vel som sosiale ferdigheter, slik at barnets totale helsemessige utvikling fremmes. Virksomhetens arealer må planlegges slik at også funksjonshemmede barns utvikling ivaretas. Der tomten ikke i seg selv gir slik mulighet i form av kupert terreng eller for eksempel gode klatremuligheter, bør dette kompenseres med trygge lekeapparater, eller ved at man former terrenget ved tilføring av masse. Når det er mulig, bør naturtomt bevares. Deler av utearealet kan skjermes med leplanting eller vegger dersom det ligger i særlig trekkfullt eller vindutsatt område. Beplantning er også med på å berike et område estetisk, samtidig som en kan få en naturlig skjerming mot andre aktiviteter. Utformingen av det fysiske miljø ute og inne gir viktige rammebetingelser for barnas vekst og utvikling. Erfaring viser at det gjerne legges mest vekt på innemiljøets utforming og utstyr, mens uteområdet ikke tilgodeses i samme grad. Barns behov for et godt og variert utemiljø, som innbyr til allsidig bruk av kropp og krefter året rundt, må imidlertid også ivaretas. Det må tas hensyn til at barn i ulike aldre og med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene.

30 Også for innendørs aktiviteter, som gjerne er roligere og mer preget av mulighet for finmotorisk utfoldelse, bør det planlegges for økt fysisk utfoldelse. Alle barn og unge oppholder seg på skolen. Derfor er skolen og skolemiljøet en svært viktig arena for økt fysisk aktivitet. I dag vet vi blant annet dette: Skolegården er et helt vesentlig sted for barn og unge, rett og slett fordi de oppholder seg så mye der. Forskning viser at utformingen av skolegården har stor betydning for barns fysiske aktivitet. Skolefritidsordning I arbeidet med planleggingen av den nye barneskolen må også fremtidig drift av skolefritidsordningen hensyntas. Ut fra forventet elevtallsutvikling betyr dette at opp mot 100 barn skal ha skolen som en viktig arena før og etter skoletid. Pedagogiske føringer Bakgrunn Læring og mestring er skolens hovedoppdrag, og tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Gode læringsmiljø er grunnleggende fundament for læring og læringsarbeid som skal ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. I Ørland kommune sitt arbeid med å møte fremtidens utfordringer skal det derfor være et særlig fokus på tidlig innsats og god samhandling mellom alle som kan bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barna. En god oppvekst, og like muligheter til utdanning, er avhengig av at man ser helheten og sammenhengen i tjenesteområder rettet mot barn og unge. Slik vil vi oppnå at alle barn og unge i Ørland får det samme utgangspunktet for å lykkes i barneungdoms- og voksenlivet. I Ørland kommune skal det skal legges til rette for tidlig innsats og tverrfaglig forebyggende arbeid gjennom en tverrsektoriell innsats fra alle som har tjenester rettet mot barn og unge og deres familier. Tidlig innsats handler om å legge til rette for gode læringsprosesser på et tidlig tidspunkt, og det forutsetter godt samarbeid og god samhandling mellom barnehage, skole, sfo, hjelpeinstanser og barnas foreldre. Tidlig innsats og forebyggende arbeid er også svært viktig i et resultateffektivt perspektiv og med tanke på framtidig ressursbruk i læringsløpet. Begrepet «kvalitet i opplæringen» er viet særlig oppmerksomhet de siste årene. For Ørland kommune betyr kvalitet i opplæringen å sette barnet og eleven i sentrum. Pedagogenes rolle i læringsarbeidet tydeliggjøres sammen med ledernes ansvar for det kontinuerlige kvalitetsarbeidet. Ørlandskolen Ørlandskolen skal preges av en kultur for læring der elevens læringsutbytte er skolens kjerneoppgave. Opplæringen skal skje i et skole- og læringsmiljø der elevenes trivsel ses på som en forutsetning for gode læreprosesser der målet er å sørge for at flest mulig har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Skolen skal bidra positivt for å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. Kvalitetsutvikling og kvalitetsarbeid i Ørlandskolen handler om pedagogisk ledelse, lærernes kompetanse og skolen som lærende organisasjon. Ørlandskolen skal være både en

31 nytenkende og moderne skole som bygger på kunnskapsbasert praksis. Pedagogisk ledelse i skolen omfatter de aktiviteter som både ledere, lærere, barn og andre tar initiativ til for å påvirke hverandres motivasjon, kunnskap, læring og praksis. Rektor har i kraft av sin posisjon et spesifikt ansvar for skolens samlede kvalitet og for utvikling av skolen som lærende organisasjon. Å arbeide med kvalitet handler ofte om prosesser for å skape varig endring, og da er det ikke nok at enkeltpersoner endrer seg. Kvalitetsutvikling er avhengig av at kompetanse utvikles i fellesskap, eller at ny kunnskap for noen blir fellesskapets kunnskap. Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Dette bekreftes av mange studier som viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. Lærerne skal formidle sentrale kunnskaper til elevene og legge til rette for læring. Krav til kunnskap endrer seg over tid og medfører nye og endrede krav til hva en lærer skal kunne. Skal denne kompetansehevingen bidra til en ønsket utvikling i skolen, er det også viktig å omsette den enkeltes læring til fellesskapets beste gjennom kollektive prosesser i gode pedagogiske møtearenaer og nettverk. Et godt læringsmiljø er et grunnleggende fundament for læring. Som klasseleder er det lærerens ansvar å skape gode relasjoner til elevene og et godt sosialt samspill i klassen. I skolesammenheng er lærerens relasjonskompetanse knyttet til hans eller hennes evne til å se den enkelte elev på vedkommendes egne premisser. Voksne med høy relasjonskompetanse skaper trygghet, motivasjon og rom for mestring gjennom sin klasseledelse. Gode lærer- elevrelasjoner trenger tydelige og gode rammer. Sammenhengen mellom klasseledelse og positive relasjoner mellom lærer og elev er godt dokumentert gjennom forskning. God klasseledelse handler om hvordan læreren leder elevenes læringsarbeid. Et læringsarbeid som tar utgangspunkt i opplæringens mål om å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi. En framtidsrettet skole Den nye skolen skal legge til rette for etablering av en organisasjon med kultur for læring, kultur for endring og tilpassing til samfunnsutviklingen for øvrig. Skolen skal hente kunnskap fra nyere forskning og lære av egne erfaringer gjennom refleksjon over egen praksis, og være en skole som er preget av at ressurser og kompetanse deles og utvikles med elevenes læring i sentrum. For å kunne bli en framtidsrettet skole må man være åpen i forhold til bruk og utnyttelse av både eksisterende og nye læringsmuligheter i bygget. Den nye skolen skal bygges på verdier som: - Mestring - Omsorg - Respekt - Ansvar - Tillit - Relasjoner - Engasjement - Læring

32 Fokusområder for skolen vil være: - Klasseledelse - Tidlig innsats - Språk-/leseveiledning med utgangspunkt i veiledet lesing. - Regning i alle fag - Vurdering for læring - Ledelse for læring - Faglig utvikling - Samhandling med delingskultur og kollektive prosesser - Beste praksis - Moderne og nyskapende Skolen skal være et sted der disse fokusområdene reflekteres av de ansatte, der elevene er i sentrum, og der elevaktivitet og engasjement blir vektlagt for å oppnå trivsel og læring. Gode relasjoner og fellesskap med andre er sentrale elementer for å oppnå den gode mestringsopplevelsen som er grunnlaget for all læring. Variasjon og elevaktivitet skal prege læringsarbeidet i alle fag, og skolen skal legge til rette for ulike måter å lære på, og med store muligheter for utfoldelse og engasjement både ute og inne. Både skolebygget og uteområdene skal brukes aktivt i læringsarbeidet. Den nye skolen skal kunne brukes i mange tiår, og bør kunne tilfredsstille skiftninger og utvikling av pedagogisk tenkning og prinsipper. Dette må muliggjøres ved at bygninga er fleksibel og framtidsrettet. Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og dermed også et godt læringsutbytte for elevene. Skolebygget må derfor gi lærerne gode og moderne rammer som ivaretar både enkeltlæreren og behovet for kollektive prosesser. Nyere forskning legger vekt på at skoler der de voksne samarbeider tett om elevenes læring, bedre vil kunne utnytte den enkelte lærers særskilte kompetanse. Det er derfor naturlig at elevene er organisert i trinn, og at lærerne får arbeidsplasser som ivaretar både individuelt arbeid og kollektive prosesser i team og felles gruppe. Skoleanlegget skal ivareta skolens kjernevirksomhet gjennom: Nyskapende og moderne, fleksible og framtidsrettede undervisningsarealer, arbeidsrom, spesialrom, fellesarealer, kantine/kjøkkenfasiliteter og garderober for elevene: Hva nyere forskning sier om hvilken metodikk, ledelse for læring og dermed også romløsninger som sikrer elevenes læring herav planløsninger som ivaretar dagens og fremtidens undervisningsmetodikk. Planløsninger og romplan som tar utgangspunkt i en pedagogisk plattform. Fleksibilitet i løsninger som muliggjør behov for endringer i gruppesammensettinger. En skole som sikrer løsninger med mulighet for å drive god tilpasset opplæring for alle elever En skole som ivaretar et mangfold av elever der alle skal inkluderes i et fellesskap. En skole som er åpen og transparent med fellesarealer som ivaretar et elevsyn der alle skolens elever er «våre» elever. En skole med møteplass for sosiale arrangement eller samlinger - gjerne som et flerbruksareal. Rom og løsninger som ivareta medie- og bibliotekformål.

33 Et skolebygg som ivaretar en utstrakt delingskultur der kollektive prosesser i personalet skal kunne vektlegges. Personalarbeidsplasser med tilhørende møteplasser, pauserom og garderober. At det legges til rette for arbeidsplasser som ivaretar lærernes behov for å bruke mer tid på skolen i fremtiden. Hensiktsmessig avdeling med kontorer og møterom og lager for administrasjonen. Tilrettelagte arealer for skolens nærmeste samhandlingsparter som f.eks skolehelsetjeneste. Arealer/møterom for å ivareta foreldresamarbeidet. Å sikre gode løsninger for bruke av digitale verktøy. Å legge til rette for en skole som også skal drifte SFO med lekende læring som en naturlig forlengelse av skoledagen Funksjonelle og moderne kjøkkenløsninger som gir mulighet for matservering og måltider i skole og sfo. Nødvendige og hensiktsmessing plasserte lagerrom og vaskesentrale. En skole som skal være en viktig institusjon også etter skoletid. Planlegging av uteområder som legger til rette for trygge og varierte aktiviteter for elever både i og etter skoletid. Utearealer som fremmer fysisk aktivitet og sikrer gode muligheter for at elevene kan være fysisk aktive på skolen. Uteområder med gode «pedagogiske rom» til bruk i skoletiden. Legge til rette for en «skolegård» som skal bli et viktig møtested også etter skoletid. Sikre at skolegården får best mulige solforhold og skjermes for de mes ubehaglige vindene. Den ønskede fleksibilitet vil være kjennetegnet ved at skolen har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter og ivareta endringer i grupper og gruppestørrelser.

34 Ny barneskole Brukergruppens innspill til skisseprosjekt etter befaring på Byåsen skole og Åsveien skole. Kommunalsjef oppvekst

35 Brukergruppe: Roger Lund Ørland kommune, prosjektleder Johannes Killingbergtrø Hårberg skole, repr. ledergruppe Merethe Nesholen Hårberg skole, sfo Tone Hellan Hårberg skole, tillitsvalgt Trude Skaug Vik Hårberg skole, verneombud Gry Meisingseth Hårberg skole, FAU Noa Wold Sletten Hårberg skole, elevrådsleder Wenche Runde Ørland kommune, helsestasjonen Brukergruppens mandat: Utarbeide en visjon for den nye barneskolen som ivaretar framtidas skole på Brekstad. Sørge for at planleggingen av den nye skolen skjer i samsvar med med Opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.» Med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra andre kommuner og egne vurderinger, legge føringer og gi innspill til utforming av en fleksibel og framtidsrettet skole. Være ansvarlig for ivaretakelse av det skolefaglige grunnlaget knyttet til utredninger og framdrift i prosjektet. Innspill til funksjons- og romprogram forelegges utvalgte arkitektfirmaer som grunnlag til et skisseprosjekt for ny barneskole. Funksjons- og romprogrammet skal ta utgangspunkt i gjeldende læreplaner for grunnskolen, og arealene må tilrettelegges for en fleksibel og framtidsretta skoledrift. Videre skal det legges vekt på skolens uteanlegg, trafikkareal og sambruk med eksisterende anlegg som idrettshall og kunstgressbane. Visjon og målformuleringer Den generelle lærerplanen omtaler målet for opplæringsvirksomheten. Ulike måter å organisere undervisninga på stiller krav og forventninger til hvordan skoleanlegget utformes for å møte både dagens og framtidens behov for varierte, funksjonelle og godt tilrettelagte arealer med en universell utforming. VISJON: En skole som utvikler selvstendige og kunnskapsrike elever som tar ansvar for seg selv, hverandre og miljøet og med et godt og inkluderende læringsmiljø der alle får sin opplæring i fellesskap med andre. Skolen skal være et trygt sted å være og et godt sted å lære, der det bygges på verdier som mestring, omsorg, respekt, ansvar og læring.

36 Hovedmål: 1. Et skoleanlegg som er fleksibelt og tilpasset ulike organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter. 2. En skole som representerer et bredt kunnskapssyn der både kunnskaper, ferdigheter, holdninger og personlig utvikling blir ivaretatt i læringsarbeidet. 3. En skole som gir rom for et inkluderende og godt tilrettelagt arbeidsmiljø for elever og ansatte. 4. En skole med mål om å etablere en kultur for læring med eleven i sentrum og elevens læringsutbytte som skolens kjerneoppgave. 5. En skole med mål om at alle elever har et tilfresstillende utbytte av den ordinære opplæringen innenfor fellesskapets rammer. 6. En skole som bidrar positivt for å fremme elevenes fysiske og psykiske helse, trygghet, trivsel og læring. 7. En skole som gir rom for en delingskultur der gode pedagogiske møtearenaer bidrar til å omsette hver ansatt sin læring og kompetanse til fellesskapets beste. 8. En skole med lærere som evner å etablere gode relasjoner til elevene og et godt sosialt samspill i klassen. 9. En skole der rektor tar ansvar for skolenes samlede kvalitet og for utvikling av skolen som lærende organisasjon. En framtidsrettet skole Den nye skolen skal legge til rette for etablering av en organisasjon med kultur for læring, kultur for endring og tilpassing til samfunnsutviklingen for øvrig. Skolen skal hente kunnskap fra nyere forskning og lære av egne erfaringer gjennom refleksjon over egen praksis, og være en skole som er preget av at ressurser og kompetanse deles og utvikles med elevenes læring i sentrum. For å kunne bli en framtidsrettet skole må man være åpen i forhold til bruk og utnyttelse av både eksisterende og nye læringsmuligheter i bygget. Den nye skolen skal bygges på verdier som: - Mestring - Omsorg - Respekt - Ansvar - Tillit - Relasjoner - Engasjement - Læring Fokusområder for skolen vil være: - Klasseledelse - Tidlig innsats - Språk-/leseveiledning med utgangspunkt i veiledet lesing. - Regning i alle fag - Vurdering for læring - Ledelse for læring - Faglig utvikling - Samhandling med delingskultur og kollektive prosesser - Beste praksis - Moderne og nyskapende Skolen skal være et sted der disse fokusområdene reflekteres av de ansatte, der elevene er i sentrum, og der elevaktivitet og engasjement blir vektlagt for å oppnå trivsel og læring. Gode relasjoner og fellesskap med andre er sentrale elementer for å oppnå den gode mestringsopplevelsen som er grunnlaget for all læring.

37 Variasjon og elevaktivitet skal prege læringsarbeidet i alle fag, og skolen skal legge til rette for ulike måter å lære på, og med store muligheter for utfoldelse og engasjement både ute og inne. Både skolebygget og uteområdene skal brukes aktivt i læringsarbeidet. Den nye skolen skal kunne brukes i mange tiår, og bør kunne tilfredsstille skiftninger og utvikling av pedagogisk tenkning og prinsipper. Dette må muliggjøres ved at bygninga er fleksibel og framtidsrettet. Den enkelte lærers kompetanse og relasjon til elevene vil alltid være helt avgjørende for et godt læringsmiljø og dermed også et godt læringsutbytte for elevene. Skolebygget må derfor gi lærerne gode og moderne rammer som ivaretar både enkeltlæreren og behovet for kollektive prosesser. Nyere forskning legger vekt på at skoler der de voksne samarbeider tett om elevenes læring, bedre vil kunne utnytte den enkelte lærers særskilte kompetanse. Det er derfor naturlig at elevene er organisert i trinn, og at lærerne får arbeidsplasser som ivaretar både individuelt arbeid og kollektive prosesser i team og felles gruppe. Skoleanlegget skal ivareta skolens kjernevirksomhet gjennom: Nyskapende og moderne, fleksible og framtidsrettede undervisningsarealer, arbeidsrom, spesialrom, fellesarealer, kantine/kjøkkenfasiliteter og garderober for elevene: Hva nyere forskning sier om hvilken metodikk, ledelse for læring og dermed også romløsninger som sikrer elevenes læring herav planløsninger som ivaretar dagens og fremtidens undervisningsmetodikk. Planløsninger og romplan som tar utgangspunkt i en pedagogisk plattform. Fleksibilitet i løsninger som muliggjør behov for endringer i gruppesammensettinger. En skole som sikrer løsninger med mulighet for å drive god tilpasset opplæring for alle elever En skole som ivaretar et mangfold av elever der alle skal inkluderes i et fellesskap. En skole som er åpen og transparent med fellesarealer som ivaretar et elevsyn der alle skolens elever er «våre» elever. En skole med møteplass for sosiale arrangement eller samlinger - gjerne som et flerbruksareal. Rom og løsninger som ivareta medie- og bibliotekformål. Et skolebygg som ivaretar en utstrakt delingskultur der kollektive prosesser i personalet skal kunne vektlegges. Personalarbeidsplasser med tilhørende møteplasser, pauserom og garderober. At det legges til rette for arbeidsplasser som ivaretar lærernes behov for å bruke mer tid på skolen i fremtiden. Hensiktsmessig avdeling med kontorer og møterom og lager for administrasjonen. Tilrettelagte arealer for skolens nærmeste samhandlingsparter som f.eks skolehelsetjeneste. Arealer/møterom for å ivareta foreldresamarbeidet. Å sikre gode løsninger for bruke av digitale verktøy. Å legge til rette for en skole som også skal drifte SFO med lekende læring som en naturlig forlengelse av skoledagen Funksjonelle og moderne kjøkkenløsninger som gir mulighet for matservering og måltider i skole og sfo. Nødvendige og hensiktsmessing plasserte lagerrom og vaskesentrale. En skole som skal være en viktig institusjon også etter skoletid.

38 Planlegging av uteområder som legger til rette for trygge og varierte aktiviteter for elever både i og etter skoletid. Utearealer som fremmer fysisk aktivitet og sikrer gode muligheter for at elevene kan være fysisk aktive på skolen. Uteområder med gode «pedagogiske rom» til bruk i skoletiden. Legge til rette for en «skolegård» som skal bli et viktig møtested også etter skoletid. Sikre at skolegården får best mulige solforhold og skjermes for de mes ubehaglige vindene. Den ønskede fleksibilitet vil være kjennetegnet ved at skolen har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter og ivareta endringer i grupper og gruppestørrelser. Med utgangspunkt i gjennomførte skolebesøk, noter de viktigste innspillene du har til arkitektenes arbeid med skisseprosjektet innenfor hovedområdene nedenfor. Totalinntrykk: (inkludering, mangfold, miljø, fleksibilitet) Byåsen skole: - Spesialrom er sentralt samlet i skolen - Lite fleksibilitet i elevrom - Dårlig løsning for ansatte sine arbeidsrom - God løsning med elevgarderober for hvert trinn. Åsveien skole: - Pluss for samling av administrasjon og personalarbeidsplasser - Flott aula og elevkantine - Fleksible undervisningsarealer - God kvalitet på møbler og inventar - Gode materialvalg i bygg - Pluss for personalrom med mulighet til å samle ansatte til stormøte - Gode planløsninger - Smartboard på alle elevarealer - Store skjermer på alle møterom - Rikelig med møterom - God solavskjerming - Oppsummering: - Skolen bør planlegges ut fra at den skal være et nærmiljøanlegg med stor etterbruk etter skoletid. - Skolemat og kantine vil bli et framtidig behov - Vektlegg aula/amfi for samling av skolens elever - Velg kvalitet i utstyr og inventar

39 Elevenes arbeidsarealer: (undervisning, grupper, fleksibilitet, muligheter etc) Byåsen skole: - Trinnorganisering for 90 elever. 2 baser for 45 + fellesareal og grupperom - Ingen god løsning på elevenes arb.areal. - Åsveien skole: - Trinnorganisering for 90 elever. 4 baser for 22 med mulighet for å slå sammen til 45 + fellesareal og grupperom - Eget spiserom i tilknytning til mat og helse - Alle spesilalrom i nærheten av andre slik at hele trinnet kan deles i praktisk estetiske fag - Praktiske fellesarealer - Praktiske skyvedører - Bibliotek og bøker tilgjengelig for alle elever - Kjøkken på alle trinn. (Ikke skolemat) - Godt tilrettelag for elever med store individuelle behov. - Samlingskroker på aller elevrom - Smartboard og whiteboard på alle elevrom. - Transparente rom med mye glass gir god oversikt mellom baser og fellersareal - Skjerming med folie på elevenes synsfelt i alle rom - Små grupperom med lite inn-/utsyn i fellesareal - Mange grupperom - - Oppsummering: - Trinnorganisering med fleksible baser - Grupperom og fellesrom inntil basene - Vask i fellesareal - Transparente rom som inkluderer alle elever men samtidig skjermer for forstyrrelser - Lettvinte skyvedørsløsninger - Vektlegging av areal for elever med store tilpassede behov. Flerbruksarealer: (samlinger, fellesareal, aktivitetsmulighet, arrangement) Byåsen skole: - Fin aula, men veldig åpent mot alle andre areal - Fint bibliotek, men for åpent i landskapet - Personalrom er så stort at det kan brukes til foreldremøteer. Åsveien skole: - Fin aula som rommer God tilknytning til elevkantina - Positivt at alle måltider skjer i kantine og ikke på elevbaser. - Elevkantine skaper fellesskap på skolen - - Samlingssted ute for alle elever - Fine uteområder med ballbinge og kunstgress. - Store romslige fellesareal - Skolebibliotek med leserom - Positivt at amfiet kan lukkes inne - Musikkrom i nærheten av amfi er et pluss - Oppsummering: - Aula/amfi for samling av alle elever - Mulighet for elevkantine i tilknytning til aula/amfi - Amfi med tilhørende areal bør kunne lukkes. Jfr Åsveien - Musikkrom bør ligge i nærheten. - Personalrom bør være så stort at det kan ha flere funksjoner i møtesammenheng. - Skolebibliotek bør ha en sentral plassering

40 Spesialrom: (forming, naturfag, musikk, bibliotek, mat og helse,) Byåsen skole: - Gode løsninger og god innredning - Oversiktlig - God løsning med samling av rom som tilhører kunst og håndverk - Fint skolebibliotek - Musikkrom med eget bandrom - Tilrettelegging for barn med cøliaki på mat og helse. Åsveien skole: - + for realfagsrom - Skolekjøkken med tilhørende spiserom - Trangt på kjøkken for mat og helse - Eget maskinrom på sløyd - Tidsur som styrer alle komfyrer på mat og helse - Hva med keramikk? Ovn etc.? - - Ledelse av grupper i sentrum - + Musikk med tilhørende areal - Mulighet for dans etc på musikkareal - Speilvegg - Lite areal til mat og helse - Samling av spesialrom gir fordeler når trinnet har praktisk estetiske fag. - Lesekrok i forbindelse med bibliotek - Musikkrom med bandrom og studio - Bibliotek sentralt i skolen - Eget tekstilrom Oppsummering: - Bruk Ørland ungdomsskole som mal i forhold til estetiske fag. (Mat og helse, musikk, forming) - Realfagsrom bør vurderes Garderober, pausearealer og måltid: (garderobe, kjøkkenløsninger og kantinemuligheter) Byåsen skole: - Elevgarderobe på alle trinn + - Alle elever spiser på egen base - Åsveien skole: - Vektlegging av tørkerom på småtrinn - Oppdeling i grovgarderobe og indre garderobe - Små skap til alle elever - - Små kjøkken på alle trinnareal - - Små grovgarderober - Ekstra varme i gulv på garderober for tørking. - Skitten og ren sone i garderobe - Oppsummering: - Hvert trinn egen inngang og garderobe. - Husk at garderober er arena for knuffing og konflikter. Store rom mindre knuffing. - Grovgarderobe med gode tørkemuligheter og fingarderobe i innesone - Toaletter både i grovsone og innesone. - God gulvvarme for opptørking.

41 Arbeidsplasser ansatte: (lærerarbeidsplasser, samhandlingsarenaer, møterom m.m) Byåsen skole: - Dårlige arbeidsplasser for ansatte - - Fint personalrom med mulighet for møteaktivitet på skole og kveld. Åsveien skole: - Arbeidsrom med mulighet for samhandling - Heve/senkebord - Lærerbibliotek med samarbeidsareal for personalet - Fint personalrom med tilhørende møterom - For et åpnere landskap for personalet - + for eget lærerbibliotek - Se egne touch-skjermer for bestilling av møterom. - - Mange møterom for personalet - Vektlegging av bruk av digitale verktøy - Egen adm. Avdeling med henvendelse i skranke - Hvert trinn sitt eget arbeidsrom - God plassering av toaletter for ansatte - Ønsker egne arbeidsplasser også for fagarbeidere. - Nærhet mellom ledelse og personalet Oppsummering: - Viktig med gode og romslige arbeidsplasser som legger til rette for samhandling. - Behov for flere møterom og egne arealer for felles arbeid, hyller for læremiddelutstyr, fagbøker. - Ta høyde for at lærernes arbeidsdag kan endres i framtiden. - Ledelse og ansatte bør lokaliseres tett inntil hverandre - God plassering av kopimaskin, lager og posthyller Garderobeforhold og fasiliteter for ansatte: Byåsen skole: - Små garderober for ansatte og dårlige løsninger for dusjing. - Få toaletter - Åsveien skole: - Garderober er langt unna inngang - Ikke imponerende garderobe - Oppsummering: - Viktig å legge til rette for gode garderobeforhold med flere dusjer og gode toalettforhold. Skap eller liknende til klær. - Ikke prioriter bort gode fasiliteter for personalet. - Egen ansatteinngang - - Administrasjonsavdeling: Byåsen skole: - Åpne kontorløsninger, men trangt - Merkantil som mottak - Åsveien skole: - Gode kontorløsninger med egne møterom - Helsesøster tilknyttet administrasjonen - Adm. Nær resten av personalet - Lite egnede løsninger - Langt unna personalet - Samlokalisering som bidrar til fellesskap - Fagledere som deler kontor - - Oppsummering: - Administrasjonen bør være lokalisert nært personalet sine arbeidsplasser - Kontorer for rektor, merkantil og fag/teamledere - Ta høyde for framtidens behov og ikke det vi kjenner i dag. - Møterom i adm. Avdeling - God plassering av kopimaskin og lager

42 Tilrettelegging for samhandlingspartnere: (skolehelsetjeneste osv.) Byåsen skole: - Lite tilgjengelig for elever. Bortgjemt. - - Åsveien skole: - Helsesøster inkludert i adm. - Eget venterom for elevene - Egen skjermet inngang - Mulighet for inngang fra skoleside og adm.side - Oppsummering: - Helsesøster bør være nært tilknyttet administrasjonen, men samtidig tilgjengelig og diskret plassert i forhold til elevene SFO: Byåsen skole: - Sfo med egen avdeling og eget kjøkken - Sambruk av rom med 1. til 4. trinn Åsveien skole: - Samlokalisering med skole - Bespisning i tilknytning til kantine - NB: Lager til sfo-utstyr og leiker - Legobord og lesehule - Nærhet til kjøkken og leik - Ikke eget kjøkken - Sambruk med 1. til 4. trinn Oppsummering: - Barn må kunne spise morgenmat mens andre leiker - Lager/rom for sfo til oppbevaring av eget utstyr - Arealer som stimulerer til positive aktiviteter på sfo - Ett rom som disponeres av sfo der noe leikeutsyr kan stå fast? Møterom, lager og andre smårom: Byåsen skole: - - Åsveien skole: - Mange og mye lagerkapasitet - Masse møterom i ulike størrelser - Digitale skjermer på utsiden av møterom som viser bruken - Møterom i tilknytning til aula/amfi og kantine - Egne skjermer på alle møterom for å kople seg opp. - Oppsummering: - Viktig med flere og gode lagerrom - Det bør legges opp til mange og ulike møterom. Disse kan brukes både av elever og ansatte. - Eget møterom for ledelse/administrasjonen Uteområder: Byåsen skole: - - Åsveien skole: - - Oppsummering: - Uteområdene vil ses på i ny og egen runde.

43 Annet: Byåsen skole: - Gode materialvalg ingen gips i vegger. - Kvalitet på inventar Åsveien skole: - Ulike rom for ulike behov sanserom og leserom - Løsninger i sentrum for valg - Lyttekrok - Kvalitet på inventar - God tilrettelegging for elev med CP Oppsummering: - Tenk framtid: Digitale løsninger og rom tilpasset framtidens teknologi. - Digitale løsninger for elevene med utskriftsmuligheter osv. - Treningsrom som kan benyttes av enkeltelever, grupper og ansatte. - Infoskjermer til orientering av elever og ansatte - Hva med varslingsanlegg? - Elevbaser med 2 utganger - - Stor vekt på sambruk med nærmiljø - En skole som lever hele døgnet - Gode digitale løsninger - Fine løsninger ved innvendige vasker. Ikke flis men fargerike plater. Skolens størrelse bør avklares i forhold til elevtall. Valg av størrelse på baserom ut fra trinnenes størrelse er sentralt i planleggingen av en ny skole. Det samme gjelder elevgarderober og fellesarealer for elevene. Dette gjelder også antall ansatte og størrelse på garderober og andre fasiliteter. Bør man i planleggingen av den nye skolen også ha en tanke om framtidig kommunestruktur?

44 Arkiv: L /1012 Dato: Saksbehandler: Thomas Engen SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Planutvalget - Ørland kommune /37 Kommunestyret - Ørland kommune DETALJREGULERINGSPLAN FOR BERTELSVIK (PLANID ) - 2. GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling Rådmannen tilråder at planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes detaljreguleringsplan for Bertelsvik (PlanID ) med planbestemmelser sist revidert og plankart sist revidert Sakens bakgrunn og innhold I møte vedtok planutvalget å legger detaljreguleringsplan for Bertelsvika ut til høring og offentlig ettersyn. Planen er utarbeidet av Kystplan as på vegne av grunneier Olav Sletten. Planområde på Storfosna Gjeldende reguleringsplan for Bertelsvik ble egengodkjent av Ørland kommune Bakgrunnen for endringsforslaget er et ønske om fortetting både med boliger og fritidsboliger innenfor eksisterende reguleringsplan.

45 I løpet av høringsperioden er det mottatt uttalelser fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og NVE. Det er gitt 2 vilkår for egengodkjenning/innsigelser: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Det må for områdene B11 og F5 legges inn en byggegrense på minimum 50 meter fra sjøen for å sikre at allmennhetens mulighet for opphold og i ferdsel i strandsonen blir ivaretatt Sør-Trøndelag fylkeskommune For å ivareta allmennhetens interesser og verdien i 100-metersbelte langs sjø, må tomt F5 tas ut av planen. I tillegg til de offentlige etaters uttalelser er det mottatt 12 høringsinnspill fra private. Det er også gjennomført befaring i Bertelsvik Alle skriftlige høringsinnspillene er oppsummert og kommentert i tillegg til at de er gjengitt i sin helhet i vedlegg. Omfanget av fortettingen er vist under. Plankart til 2. gangs behandling Eksisterende plankart fra 2004 I gjeldene plan for Bertelsvik er området regulert til LNF område med spredt enkelteiendommer med bolig og fritidsformål. Det står i planbeskrivelsen til kommuneplanens arealdel at i de delene kommunen hvor det er åpnet for spredt boligbygging i dag, ønskes bebyggelsen styrt til boligklynger. For ytterligere opplysninger om planforslaget vises til plandokumentene. Folkehelsevurdering For å fremme bolyst er det er viktig å ha tilstrekkelig variasjon i tilbud om bolig- og fritidseiendommer tilgjengelig i kommunen. Samtidig må en ta hensyn til at fortetting av områder vil føre til endringer og ofte ulemper for eksisterende eiere. 2

46 Administrasjonens vurdering Forslaget til detaljreguleringsplan er en fortetting av gjeldende plan. Fortetting av spredt boliger til boligklynger er i henhold til føringer i kommuneplanens arealdel. Fortettingen vil medføre omregulering fra LNF område til bolig- og fritidsformål. Dette er områder som ligger mellom eksisterende tomter. Fortetting av en reguleringsplan fører ofte til konflikter. Administrasjonen har prøvd å sikre at eksisterende bebyggelse skal ivaretas på best mulig måte. Det har vært gjennomført informasjonsmøte mellom forslagsstiller og naboer, men det er først ved endelig forslag til reguleringsplan naboer ser det fulle omfanget av planen. Kommunen har mottatt mange høringsuttalelser og planen er endret noe basert på disse innspillene før endelig plan legges frem til 2. gangs behandling. Vilkårene for egengodkjenning fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune er tatt hensyn til. Fritidseiendom F5 er tatt ut av planen og boligeiendom B11 er endret til fritidseiendom og trukket lenger bort fra sjø. Under vises endringer i plankartet etter høring. Plan som legges frem til 2. gangs behandling Plan som ble lagt ut til offentlig høring etter første gangs behandling. I tillegg til endringer i plankart er det inkludert et nytt rekkefølgekrav i forhold til trafikkutvikling. Fortetting vil medføre potensielt større trafikk. Derfor er følgende rekkefølgekrav tatt inn: Rekkefølgebestemmelse: Det må etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1 3

47 Formuleringen gjør at det er mulig å bygge ut antall boliger/fritidseiendommer i henhold til gammel plan, men utbygging utover dette medfører krav om ny veg. I forhold til næringsareal medfører denne paragrafen et strengere krav i forhold til trafikk siden det med ny plan settes krav til utbygging av veg før utbygging av næringsareal. Planen som legges frem til 2. gangs behandling er et kompromiss mellom utbyggers ønske om å legge til rette for utbygging og eksisterende beboeres ønske om å bevare de eksisterende kvalitetene i området. Vedlegg: 1 Bertelsvik plankart A revidert Bertelsvik bestemmelser rev Beskrivelse Bertelsvik 4 Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill til detaljregulering for Bertelsvik 5 Offentlige høringsuttalelser 6 Private høringsuttalelser 7 Tema tursti 8 Risikoanalyse BERTELSVIK 9 TEMA illustrasjon byggeområde 10 Tema høyder 11 Planid Gjeldende Regplan Bertelsvik-Plankart 12 Planid Gjeldende Regplan Bertelsvik-Bestemmelser Saksprotokoll i Planutvalget - Ørland kommune Behandling: Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen tilråder at planutvalget fremmer saken for kommunestyret med følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens godkjennes detaljreguleringsplan for Bertelsvik (PlanID ) med planbestemmelser sist revidert og plankart sist revidert

48 TEGNFORKLARING Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5 ledd 1) X Boligbebyggelse (1110) Fritidsbebyggelse (1120) Utleiehytter(1171) Uthus/naust/badehus(1589) L Lekeplass (1610) Parsellhage(1630) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5 ledd 2) Annen veggrunn - grøntareal ( 2019) P Parkering ( 2080) Kjøreveg(2011) Grønnstruktur (PBL 12-5 ledd 3) T F V Turveg(3031) Friområde (3040) Vegetasjonsskjerm(3060) X Landbruk,Natur og frilufteområder (PBL 12-5 ledd 5 LNFR (5100) Jordbruksformål (5111) Symboler: Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Bebyggelse som inngår i planen Kilde for basiskart: Dato for basiskart: NOIS 2012 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NGO 1954 Kartmålestokk Ekvidistanse Basiskartet er tegnet med svak gråfarge 1 1:2000 m m N X Ørland kommune REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjon Bertelsvika Detaljregulering, deler av gnr 5 bnr 6 Arealplan-ID Forslagstiller Olav Sletten Kartprodusent: NOIS SAKS- NR. DATO Etter offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling SIGN. SAK Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Y Y PLANEN UTARBEIDET AV: Y Forslag av: PLANNR. Y TEGNNR.SAKSBEH.

49 BESTEMMELSER BERTELSVIK I ØRLAND KOMMUNE PLAN ID AVGRENSING Det regulerte området er vist med reguleringsgrensen på plankartet FORMÅLET MED REGULERINGSPLANENAVGRENSING Området reguleres til følgende formål, med feltangivelser som vist på plankartet: Pbl 12.5 pkt 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Pbl 12.5 pkt 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Pbl 12.5 pkt 3 GRØNNSTRUKTUR Pbl 12.5 pkt 5 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 1 BEBYGGELSE OG ANLEGG Boligbebyggelse (1110) Felles for all boligbebyggelse Kan bygge hovedhus, garasje og uthus Garasje og uthus kan bare oppføres i 1. etasje Garasje kan være maks 50 m2 Parkering på egen tomt Det er ikke tillatt med blanke takflater Fargeskalaen som skal brukes på yttervegg og tak skal ligge innenfor skalaen for jordfarger. Eksisterende tun kan bruke tradisjonsfarger hvitt våningshus og røde uthus Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomten knyttet til marin avleiring, kvikkleire. Tilplanting er tillatt kun med stedegen vegetasjon Gjelder for B04 Utnyttelsesgrad BYA 50 %. Høyde på bygg 1 etg Gjelder B05 til B 09 Utnyttelsesgrad 30% Høyde maks 2 etg Høyder Tomte nr. Mønehøyder B 4 Kote 14,5 B 5 Kote 17.0 B 6 Kote 18,5 B 7 Kote 19,5 B 8 Kote 19,5 B 9 Kote 19,5 BERTELSVIK VERSJON 2.1 DATO:

50 BESTEMMELSER BERTELSVIK I ØRLAND KOMMUNE PLAN ID Før tillatelse til tiltak blir gitt, skal det utarbeides en situasjonsplan som skal vise: Hovedbygningens plassering Plassering av andre hus på eiendommen Eiendomsgrense. Byggegrense. Tilkobling til vann/avløp. Universell utforming. Vise parkeringsareal. Vise avkjørsel Fritidsboliger Felles for all fritidsbebyggelse Kan bygge hovedhus og uthus Uthus kan bare oppføres i 1. etasje Parkering på egen tomt Det er ikke tillatt med blanke takflater Fargeskalaen som skal brukes på yttervegg og tak skal ligge innenfor skalaen for jordfarger. Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomten knyttet til marin avleiring, kvikkleire. Tilplanting er tillatt kun med stedegen vegetasjon Gjelder for F1, F3, F4; OG F11 Kan bebygges med 1 etg. BYA 40 % Gjelder for F9 og F10 Kan bebygges med 2 etg. BYA 30 % Høyder Tomte nr. Mønehøyder F 1 60 / 281 Kote 11,5 F 2 Kote 15.8 F 3 Kote 15,5 F 4 60/282 Kote 16,5 F 6 Kote 16.0 F 9 60/284 Kote 18,5 F 10 Kote 18,5 F 11 Kote 10,5 BERTELSVIK VERSJON 2.1 DATO:

51 BESTEMMELSER BERTELSVIK I ØRLAND KOMMUNE PLAN ID Før tillatelse til tiltak blir gitt, skal det utarbeides en situasjonsplan som skal vise: Hovedbygningens plassering Plassering av andre hus på eiendommen Eiendomsgrense, Byggegrense Tilkobling til vann/avløp. Universell utforming. Vise parkeringsareal Vise avkjørsel Utleiehytter: (1171) Felles for alle utleiehytter Kan bygge utleieenheter, service hus og uthus De kan bare oppføres i 1. etasje Parkering på egen tomt Det er ikke tillatt med blanke takflater Fargeskalaen som skal brukes på yttervegg og tak skal ligge innenfor skalaen for jordfarger. Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomten knyttet til marin avleiring, kvikkleire. Tilplanting er tillatt kun med stedegen vegetasjon Byggegrenser er vist i kart BYA er 75 % Høyder Tomte nr. Mønehøyder U1 Kote 12, Før tillatelse til tiltak blir gitt, skal det utarbeides en situasjonsplan som skal vise: Bygningens plassering Eiendomsgrense, Byggegrense Tilkobling til vann/avløp. Universell utforming. Vise parkeringsareal Vise avkjørsel. Se kjøreveg BERTELSVIK VERSJON 2.1 DATO:

52 BESTEMMELSER BERTELSVIK I ØRLAND KOMMUNE PLAN ID Uthus / naust / badehus (1589) Naust Området for naust er regulert med 4 enheter med 3 sammenhengende naust. Grunnflaten skal ikke overstige 35 m2 Naustene skal ha lik rød farge type «trønderrød» og svart tak. Naustene skal ha maks mønehøyde på 3,5 m Det skal ikke tillates å etablere parkeringsplasser i tilknytning til naustene. Naustene skal ha rett til stiadkomst Lekeplass (1610) L 01 og L 02 Kan etableres ved behov Det tillates oppført mindre reversible konstruksjoner 2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Kjøreveg (2011) Eksisterende kjøreveg inn i området skal være min. 3,5 m veibredde. Ny traktorveg skal etableres med 2 meters bredde. Sår i terrenget skal tildekkes og etableres med stedegen vegetasjon. Rekkefølgebestemmelse: Det må etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U Annen veggrunn (2018) Sår i terrenget skal tildekkes og reetableres med stedegen vegetasjon Parkeringsplass (2080) Parkeringsplassen skal etableres i henhold til rekkefølgekrav Rekkefølgekrav: Parkeringsplassen med snuplass skal etableres senest etter 3 nye enheter er etablert. BERTELSVIK VERSJON 2.1 DATO:

53 BESTEMMELSER BERTELSVIK I ØRLAND KOMMUNE PLAN ID GRØNNSTRUKTUR Turveg (3031 Turvegen skal etableres med 1 meters bredde. Turvegen skal etableres med universell utforming Friområde (3040) Det tillates oppført mindre reversible konstruksjoner Vegetasjonsskjerm (3060) Det skal etableres jordvoll maks høyde 1 m og med lavt voksende stedegen vegetasjon med ca. høyde 0.5 m Rekkefølgekrav: Vegetasjonsskjermen skal senest etableres ved oppstart av utbygging av utleiehyttene. 5 LANDBRUKS-, NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER LNFR (5100) Det kan drives ordinært jordbruk og skogbruk innenfor området Jordbruk (5111) Det kan drives ordinært skogbruk innenfor området BERTELSVIK VERSJON 2.1 DATO:

54 FORSLAG TIL FORTETTING AV REGULERINGSPLAN BERTELSVI K GNR. 60 BNR 9 m.fl. ØRLAND KOMM UNE BESKRI VELSE Dato: PLANID Utarbeidet av:

55 Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 Oppdragsgiver... 3 Hensikt Beskrivelse av planområdet... 3 Kartgrunnlag... 3 HOVEDINNHOLD... 4 Formålsområder... 4 Boligbebyggelse (1110)... 4 Fritidsbebyggelse (1120)... 4 Utleiehytter: (1171)... 5 Uthus / naust / badehus ( Lekeplass (1610)... 5 Parsellhage (1630)... 6 Kjørevei (2011)... 6 Annen veggrunn grøntareal (2019)... 6 Parkering (2080)... 6 Turveg (3031)... 6 Friområde (3040)... 6 Vegetasjonsskjerm (3060)... 7 LNFR (5100)... 7 Jordbruksformål (5111)... 7 VIRKNING... 8 Naturmangfoldsloven... 8 Landbruk... 8 Barn og unges interesser... 8 Trua og sårbar natur... 8 Universell utforming... 8 Risiko og sårbarhetsanalyse... 9 SAMMENDRAG MED TILTAK... 9 PLANPROSESSEN Oppstart Kunngjøring og medvirkning Innkomne merknader Sektormyndighetene og andre interessenter Naboer BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 1

56 TEMA Parsellhage Turmuligheter Naust og fjæreområde Hensyn tatt til eksisterende bebyggelse Mulig område for plassering av bygg Illustrasjon BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 2

57 BAKGRUNN OG FORMÅL Oppdragsgiver Kystplan AS er engasjert av grunneiere Olav Sletten for å utarbeide et endringsforslag til Reguleringsplan Bertelsvik som er en del av eiendommen gnr.60 bnr. 9 m.fl. i Ørland kommune. Hensikt. Formålet med endringsforslaget er et ønske om fortetting både med boliger og fritidsboliger innenfor eksisterende reguleringsplan. Beskrivelse av planområdet Området er delvis skogkledt og ligger i lett skrånende terreng og det er startet utbygging i henhold til eksisterende godkjent plan. Området ligger vendt sør sørøst Kartgrunnlag Ingen endring i kartgrunnlaget BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 3

58 Formålsområder HOVEDINNHOLD Boligbebyggelse (1110) Det er 7 nye eneboligtomter og det er 4 eksisterende boliger i planen til sammen blir det nå 11 boligenheter innenfor reguleringsplanen. Størrelsen varierer fra 0,95 til 1,25 daa fordi tomtene er forsøkt tilpasset naturlige avgrensninger i terrenget. Høyder For å sikre kvaliteten på B5 i forhold til utsikt så er det foreslått en planert kotehøyde på 9 m.o.h. en mønehøyde på maks 14,5 på tomt B4 B5 er foreslått på kote 10 og med mulighet for 2 etasjer. B6 som ligger rett bak B5 men med relativt stor avstand (40-50 meter) er foreslått gitt mulighet til å planere på kote 10 og med 2 etg. for sikre svært god utsikt fra deler av huset. Maks mønehøyde kote 18,5 m.o.h B 07, 08 og 09 foreslåes planert kote 11 og mønehøyde på kote 19,5 Utnyttelsesgrad. På grunn av at B4 og B11 er begrenset med 1 etg og lav mønehøyde, er det foreslått en høyere utnyttelsesgrad på de tomtene I bestemmelsene legger man begrensninger på fargevalg, blanke flater, mønehøyder etc. For å sikre at man ivaretar de estetiske kravene og landskapsbilde på best mulig måte. Landskapsbildet: Umiddelbart bak området sett fra sjøsiden rager terrenget opp til kote 21 m.o.h. Dette betyr i praksis at bebyggelsen i planen ikke vil komme i silhuett. For at området skal vises minimalt er det lagt begrensninger på fargevalg og blanke flater. Fritidsbebyggelse (1120) Planen består av 3 nye fritidsboliger, 3 eksisterende ubebygde tomter og 4 eksisterende fritidsboliger. Til sammen vil nå planen bestå av 10 fritidseiendommer Størrelsen varierer fra 0,95 til 1,25 daa fordi tomtene er forsøkt tilpasset naturlige avgrensninger i terrenget. Høyder Det er lagt begrensninger i bestemmelsene på mønehøyder knyttet til koter. Dette er gjort fordi en ønsker å sikre kvaliteten på bakenforliggende eiendommer. Tillatt mønehøyde er gitt for hver tomt i bestemmelsene Det er også tatt inn eksisterende mønehøyde som maks mønehøyde på de eksisterende fritidsboligene F 6 og F2 I bestemmelsene er det lagt begrensninger på fargevalg og blanke flater Byggegrenser på tomten utover standard 4 m gis i kartet. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 4

59 Landskapsbildet: Umiddelbart bak området sett fra sjøsiden rager terrenget opp til kote 21 m.o.h. Det betyr i praksis at bebyggelsen på F 9 og F 10 i planen ikke vil komme i silhuett. For at området skal vises minimalt er det lagt begrensninger på fargevalg og blanke flater. Utleiehytter: (1171) Det kan etableres maks15 utleieenheter pluss service hus og nødvendige uthus. Man ønsker en tett og lav bebyggelse og for å oppnå det har en gitt området en høy BYA på 75 % for å få næringsvirksomheten drivverdig. I bestemmelsene er det lagt begrensninger på fargevalg, blanke flater, mønehøyder etc. Byggegrenser på tomten er gitt i kartet. Uthus / naust / badehus (1589) Området er pr. i dag regulert med 8 nausttomter fordelt på 2 grupper med 4 i hver. De er foreslått flyttet og i tillegg 4 nye. Rettighetene til de 8 eksisterende er solgt, så man ønsker å ha noen å tilby også til de nye tomtene. De er planlagt som 4 enheter a 3 naust. Flyttingen og endringen i strukturen er gjort fordi det vil gi et mer perforert struktur som lettere innbyr til bruk for allmenheten, og for at de ikke bruker arealet på de attraktive svabergene. Det er satt begrensninger på maks areal på naustene, slik at summen av areal brukt til naust i ny plan blir nesten likt summen av areal som er tillatt i eksisterende plan De skal ha eksakt mønehøyde, takvinkel, farge og ingen blanke flater Lekeplass (1610) L 01 nærlekeplass er tenkt for små barn L 02 - ballplass / lekeareal er tenkt til bruk for større barn BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 5

60 Det kan tillates oppført mindre reversible konstruksjoner innenfor områdene. Parsellhage (1630) Med de nye strømningene som er i tiden, ønsker grunneier å legge til rette for bær, frukt eller grønnsaksdyrking i de resterende gamle jordbrukslandet. Derfor er det regulert 2 områder til parsellhage, som kan rutes opp og leies ut til både fastboende og fritidsboende i området etter behov. Kjørevei (2011) Vegen inn i område er eksisterende Bredden er satt til 3,5 meter Eksisterende traktorveg og ny traktorveg er planlagt med bredde 2 m. Disse er til bruk for landbruksformål Eksisterende traktorveg vil også kunne fungere som gangveg til eksisterende småbåthavn. Alle sår i terrenget etter vegbygging skal tildekkes og beplantes med stedegen vegetasjon. Annen veggrunn grøntareal (2019) Veggrunnen skal tildekkes med stedegen vegetasjon. Parkering (2080) Det er planlagt parkering på egen eiendom. Men i planen er det også lagt inn en parkeringsplass for allmenheten. Denne skal etableres på kote 7 og vil derfor ikke sjenere F6 som har planert høyde på kote 11 Det er ca. 10 parkeringsplasser. Parkeringsplassen skal også fungere som snuplass for renovasjonsbilen. Parkering i forbindelse med naust er ikke tillatt, Det er stilt rekkefølgekrav til etableringen. Turveg (3031) Det er foreslått en turveg for at allmenheten lett kan nå svabergene og sandstrendene Den er planlagt med 1 meters bredde og kan tilstrebes universell utforming som vil gi HC - tilgang til sandstrandområdet i nord. Friområde (3040) Innenfor friområdet er det flere steder hvor det kan være attraktivt å etablere reversible konstruksjoner. Dette kan være gapahuk på utsiktspunkt, eller gapahuk og bålplass ved vannet. Det kan tillates oppført mindre reversible konstruksjoner innenfor områdene. På Friområde 1 er det en jordkjeller som kan restaureres og tas i bruk som en ressurs i området. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 6

61 Vegetasjonsskjerm (3060) Det er lagt inn vegetasjonsskjermer med grønnstrukturer på baksiden mot eksisterende bebyggelse. Det gjelder både B10 og F 7 Den kan etableres som en jordvoll maks høyde 1 m og med lavt voksende stedegen vegetasjon med maks høyde 0.5 m Det er stilt rekkefølgekrav til etableringen knyttet til etablering av utleieenheter fordi de etablerte innbyggerne skal skjermes, når arbeidet med utleieenhetene settes i gang. LNFR (5100) Det er ikke knyttet spesielle regler til dette formålet Jordbruksformål (5111) Det er ikke knyttet spesielle regler til dette formålet BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 7

62 VI R KNI N G Naturmangfoldsloven Området er maksimalt utnyttet etter at de planlagte tiltakene er utført. De nye tomtene ligger slik til at det er liten sannsynlighet for ytterligere flere tomter. Planen vil derfor ikke gi sterk e føringer for fremtidig arealdisponering. Naturmangfoldet blir i liten grad berørt. Det er ingen vannforekomster i nærheten som blir påvirket. Landbruk Reguleringsområdet ligger i et jordbruksområde, men det vil ikke skape hinder for jordbruksområdene som ligger inntil planen. Barn og unges interesser Planen ivaretar barn og ungers interesser ved at det kan etableres 2 typer lekeplasser innenfor området, både for små og store barn. En med type sandkasse etc. og en hvor det er mulig å planere og etablere ballplass. T rua og sårbar natur En har sjekket i naturbasen for prioriterte naturtyper, artsdata og kulturlandskap, og har funnet noen registreringer. (se tiltak rosanalyse) Registrering i artskart nær truet Registrering naturtyper - utvalgte (gul) Kulturbetinget naturtype o Alle (grønn)- Svært viktig Marin naturtype Universell utforming Det er i bestemmelsene gitt krav om at den enkelte byggesak skal vise universell utforming. I planen er det på turvegen fra parkeringsplassen og frem til sandstran den i nord, og turvegen frem til friområdet i sør, tilrettelagt slik av bredde og stigningsforhold ivaretar rullestolbrukere. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 8

63 Risiko og sårbarhetsanalyse Forfattere: Olav Sletten - Grunneier Berit Moen Planlegger Kystplan as Dato: SAMMENDRAG MED TILTAK Punkt 1 Masse ras / skred (gul) Det finnes en viss risiko for marin avleiring i området. TILTAK: Det er tatt inn i bestemmelsene Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomten knyttet til marin avleiring, kvikkleire. Punkt 5 og 13 Tidevannsflom og Havstigning /stormflo (gul) Området er registrert med muligheter for flomfare. TILTAK: Det er ikke planlagt bygg for varig opphold på lavere nivå enn kote 7 Punkt 9 Sårbar flora (grønn) Det gjelder slåttemarken. TILTAK: Slåttemarken beholdes og traktorveg som krysser området fjernes Punkt 10 Sårbar fauna fisk Registrering nær truet TILTAK: Registreringen berøres ikke Punkt 36 Støy og støv fra trafikk (gul) Årsaken til eventuell støyplage ved øket trafikk er at vegen er etablert som grusveg. TILTAK: Ingen tiltak i planen Forslag: Det kan legges fast dekke eller oljegrus innenfor driftsbudsjettet. Punkt 43 ulykker med gående og syklende. (grønn) På grunn av relativt smal veg TILTAK Ingen tiltak i planen. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 9

64 PLANPROSESSEN Oppstart Oppstartsmøtet for reguleringsendringen ble holdt i Ørland rådhus. Det ble stilt krav til planoppstart om at vi skulle utarbeide et mulighetsstudie for fortetting. Ørland kommune kommuniserte med Fylkesmannen om mulighetene, og Ørland kommune fikk skriftlig tilbakemelding fra Fylkesmannen. Vi fikk tilgang til tilbakemeldingen. Kunngjøring og medvirkning Oppstart av arbeidet med reguleringsendringen ble kunngjort i avisen Fosna Folket fredag med innspillsfrist Tilsvarende kunngjøring med utdypende vedlegg ble på samme tidspunkt tilgjengeliggjort både på Ørland kommunes og Kystplan as sine internettsider, slik det sto i annonsen. Det ble sent ut egne brev til alle berørte naboer og sektormyndigheter etter liste gitt fra Ørland kommune. Innkomne merknader Sektormyndighetene og andre interessenter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag De ble tilskrevet den og svarte med brev den Landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen ønsket at det ble vurdert øket trykk på omliggende jordbruksarealer og gang og sykkelvei. TILTAK: I planen er det ikke lagt til rette for passasjer eller veier langs tilstøtende jordbruksarealsom kan legge til rette for mer utbygging. Området er betjent med skolebuss fra fylkesvegen. Miljøvern Fylkesmannen har kommentert 100 metersbeltet, at arealet mot nord bør ikke bebygges og naustområdet i bukta. TILTAK: Vi har i planforslaget ikke gått nærmere enn eksisterende plan. Ørland kommune er ikke en kommune med stort press på strandsonen, og er derfor registrert som en B kommune. Arealet mot nord er ikke bebygget, men har fått formålene lek og parsellhage. Størrelsen på naustarealet er i svært liten grad øket i forhold til eksisterende plan, men antallet naust er øket med 4 stk. Plasseringen er flyttet og strukturen er endret for å BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 10

65 tilrettelegge bedre for allmenheten. Naustene er tenkt til små båter og sjørettete fritidsaktiviteter. Samfunnssikkerhet Fylkesmannen ønsker ROS analyse gjennomført TILTAK Det er gjennomført og dokumentert under punktet Virkning Risiko- og sårbarhetsanalyse. Hele Ros analysen er vedlagt i dokumentasjonen Sør-Trøndelag fylkeskommune De ble tilskrevet den og svarte med brev den STFK kommenterte positivt på fortetting av planen, men kommenterte at de i hovedsak ønsket den skulle skje langs veien. De ønsket også best mulig beskyttelse i 100-meters sonen. Og de ønsket naustområdet fjernet. TILTAK: All foreslått ny bebyggelse er lagt til eksisterende veisystem Vi har i planforslaget ikke gått nærmere enn eksisterende plan. Ørland kommune er ikke en kommune med stort press på strandsonen, og er derfor registrert som en B kommune. Størrelsen på naustarealet er i svært liten grad øket i forhold til eksisterende plan, men antallet naust er øket med 4 stk. fra 8 til 12. Plasseringen er flyttet og strukturen er endret for å tilrettelegge bedre for allmenheten. Naustene er tenkt til små båter og sjørettete fritidsaktiviteter. Norges vassdrag- og elektrisitetsvesen De ble tilskrevet den og svarte med brev den NVE har en kommentar til planarbeidet knyttet til risiko for marin avleiring og kvikkleirelommer i området. Ved gjennomført befaring i området fant vi det ikke nødvendig å dokumentere berg i dagen innenfor planområdet. Så derfor har vi valgt i stedet tiltaket som beskrevet nedenfor. TILTAK Det er tatt inn i bestemmelsene for bolig, fritidsbolig og utleieenheter Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomten knyttet til marin avleiring, kvikkleire. (Teksten er formulert av NVE) BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 11

66 Statens vegvesen De ble tilskrevet den og har ikke svart. Kystverket De ble tilskrevet den og svarte med brev den De hadde ingen innvendinger til planen. Fosen Renovasjon De ble tilskrevet den og svarte med brev den De ønsket å sikre seg at det ble etablert snuplass for liten lastebil og at veien ble planlagt i min. 3.0 m. TILTAK: Det er planlagt snuplass / parkeringsplass med rekkefølgekrav. NTNU Vitenskapsmuseet. De ble tilskrevet den og svarte med brev den NTNU tok forbehold om at hvis planen åpnet for tiltak i sjø, ønsket de å revurdere behovet for undersøkelser. TILTAK: Det er ikke åpnet for tiltak i sjø og reguleringsgrensen går langs strandlinjen. Landbrukskontoret i Bjugn og Ørland De tok kontakt etter kunngjøring i avis, og ønsket å delta om det ble gjennomført noen befaring. Det er ikke kommet noen merknader fra landbrukskontoret. TILTAK: De ble umiddelbart gjort oppmerksom på at det ikke ville bli holdt noen befaring. Fosenkraft De ble tilskrevet den og har ikke svart. Naturvernforbundet i Sør Trøndelag De ble tilskrevet den og har ikke svart. Naboer De ble tilskrevet den Vi fikk svar fra: BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 12

67 Steinar og Karin Postmyr De ønsket å komme med tilbakemelding når planen foreligger. TILTAK: Ingen Marit Sletten svarte Hun hadde noen spørsmål / innvendinger knyttet til Vei opp til hyttetomt F8, Nærhet til utleieenheter, Nabovarsling senere TILTAK: Veien opp til F8 er slik den er i eksisterende plan. Planen ivaretar F7 med en vegetasjonsskjerm med rekkefølgekrav og parsellhage. Det er kommunens ansvar å sende ut varsel når planen er vedtatt i planutvalget og blir lagt ut på offentlig høring. INFORMASJONSMØTE Grunneier oppfattet at det knyttet seg en del usikkerhet til planarbeidet blant de innenfor reguleringsgrensen. Han valgte derfor å invitere til informasjonsmøte den Det ble avholdt hos grunneier. Tilstede var: Kurt Halsen og Tove Solem Halsen. Svein Jarle Moen og Anne Lise Moen. Heidi Kristin Halsen Rønne. Slawomir og Ewelina Sztryloch Steinar Postmyr Anne Grete Eide Anne Marie Halsen. Gunnar Skjelderup. GRUNNEIER Olav Sletten Sissel Volden Prosjektleder Berit Moen Kystplan as Møtet varte i 2 timer Det ble informert om grunneiers ønsker og kommune og sektormyndigheters rammer av prosjektleder. Det ble brukt mye tid på misforståelsen om at mulighetsstudiet var en ferdig utarbeidet og godkjent plan. Møtet ble etterhvert konstruktivt for noen av naboene. De som så muligheten til å påvirket positivt for egen situasjon. Konklusjon Møtet var nyttig for gi informasjon og avklare misforståelsen om mulighetsstudiet i nærmiljøet. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 13

68 TEM A Parsellhage Planen ønsker å ivareta alle de mulighetene som finnes naturlig av aktiviteter i området. I praksis betyr det bl. annet ivaretagelse av noe av jordbruksjorden til parsellhage Det er planlagt med 2 områder, en nord og 1 sør i planen. Her kan beboere i fellesskap eller e nkeltvis få mulighet til å leie seg et jordstykke for å dyrke grønnsaker, bær eller frukt. Mulig parsellhage Turmuligheter Et annet tema er å etablere turveier ut av området som kan skape rundturer og etablere arenaer for fellesskap på sol og utsiktsp unkt. Med en parkeringsplass for allmenheten innenfor planen, er også allmenheten tatt vare på. Traktorvegen ut av området mot sør og turvegen ut av området mot nord vil begge nå andre vegsystem slik at de tilrettelegger for kortere og lengere turer BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 14

69 Mulige naturlige turveier Naust og fjæreområde Å skape et nærområde for sjø rettet aktivitet ved i naustområdet, er også en mulighet for å skape noe attraktivt for både beboere og allmennhet. Ved å rydde enkle båtstøer fra naustene, vil sjøområdet bl i svært lett tilgjengelig for kajakker, vindsurfer, gummibåter etc. Med en parkeringsplass for allmenheten med 10 plasser innenfor planen er området tilgjengeliggjort Naustområdet tilrettelegger for småbåter som er mulig enkelt å trekke på land. Større båter vil være hen vist til småbåthavna hvor de kan ligge trygt og lett tilgjengelig i gå avstand men man kan også kjøre til havna. Området nedenfor naustene BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 15

70 Hensyn tatt til eksisterende bebyggelse Nærhet til eksisterende småbåthavn I forbindelse med at kommunen på oppstart smøtet ønsket fortetting, m en de var og tydelige på at eksisterende bebyggelse skulle ivaretas på best mulig måte. I den forbindelse har planen bl. annet tatt noen grep vi ønsker å nevne, med bakgrunn i ønsket om å ivareta eksisterende bebyggelse. 1. Mellom eksisterende bebyggelse F 6 og sjøen er næringsområdet flytt et og kun erstattet med 1 bolig, som er trukket nærmere for å komme i skjul av høydeforskjellen, og gi mer plass mellom bebyggelse og sjøen. 2. Utleieenhetene er flyttet til området mellom eksisterende bebyggelse, B10 og F 7 fordi der er området stort nok til å legge inn nødvendig beskyttelse med vegetasjonsskjermer med grønnstruktur. 3. P arkeringsplass for allmenheten er flyttet og gjort litt større. Parkeringsplassen mellom F6 og F4 er foreslått fjernet. N y plassering av park eringsplass er lagt slik at den kommer i skjul for F6 og vil skjerme F 6 for innsyn. BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 16

71 Viser høydeforskjeller Viser vegetasjonsskjermen Eksisterende plan BERTELSVI K ØRLAN D KOM M U N E 17

72 Mulig område for plassering av bygg Illustrasjon Det er i planen lagt føringer for mønehøyder. Det får en konsekvens for planert nivå og derigjennom plassering på tomten. Vi har derfor laget en illustrasjon på hvor på tomten det vil være naturlig å bygge. Figuren vi har brukt har en størrelse på 125m2 BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 18

73 Til informasjon Eksisterende plan BERTELSVIK ØRLAND KOMMUNE 19

74 Rådmannens oppsummering og vurdering av høringsinnspill til detaljregulering for Bertelsvik

75 Offentlige myndigheter Fylkesmannen i Sør-Trøndelag NVE Sør-Trøndelag fylkeskommune Oppsummering av innspill Har ingen avgjørende merknader til foreslåtte endring vedrørende landbruk. Viktig at det ikke åpnes for ny bebyggelse nærmere sjøen enn eksisterende. Dette er et attraktivt strandområde, og verdiene i strandsonen må ivaretas størst mulig grad Etablering av boliger i dette området på Storfosna vil ikke være i tråd med intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (RPR-BATP). Etablering av turveg som foreslått kan være et positivt tiltak for å lette tilgjengeligheten til strandsonen og åpne for allmennhetens ferdsel. Vilkår: Med bakgrunn i hensynet til verdiene i strandsonen jf. Plan- og bygningslovens 1-8 stilles følgende vilkår: 1. Det må for områdene B11 og F5 legges inn en byggegrense på minimum 50 meter fra sjøen for å sikre at allmennhetens mulighet for opphold og i ferdsel i strandsonen blir ivaretatt. Anbefaler at forholdet til geoteknikk gjennomføres i forkant av tiltaksrealisering som del av ROS-analysen og ikke avventes til tiltaksrealiseringsfasen. Vi anbefaler at det tas kontakt med en kompetent fagperson/firma som vil kunne gjennomføre en skredfarevurdering De som har kjøpt fritidsbolig i dette området ønsker å ha tilgang til strandsonen. Det er derfor uheldig med tiltak som bidrar til å bygge ned de sjønære arealene. Etablering av boliger i dette området på Storfosna vil ikke være i tråd med intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er viktig at nye bolig- og næringseiendommer etableres i tettstedene. Rådmannens vurdering Tomter nærmest sjøen er fjernet eller trukket tilbake. Det er behov for å legge til rette for utvikling også på Storfosna. Tomter F5 er fjernet og tomt B11 er trukket tilbake med avstand minimum 50 meter fra sjøen og endret til fritidsbolig. Tydeliggjøring gjennom bestemmelsen «Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomta knyttet til marin avleiring, kvikkleire» anses som tilstrekkelig Konfliktnivået spesielt med eiere av fritidsboliger har vært høyt. Der er gjort endringer slik at planen tar bedre hensyn til de sjønære arealene Det er behov for å legge til rette for utvikling også på Storfosna.

76 En vellykket satsing på overnattingstjenester er avhengig av de naturverdier som finnes i området og som lokker til seg turister, blir ivaretatt. Den nye lokaliseringen av utleieenheter vil gjøre utleieenhetene mindre attraktive. Faglige råd: B4-B9 kan med fordel endres til fritidsbebyggelse, B11 bør tas ut av planområdet, utleieenheter bør etableres i henhold til godkjent plan og de nære sjøarealene bør reguleres. Vilkår: For å ivareta allmennhetens interesser og verdien i 100-metersbelte langs sjø, må tomt F5 tas ut av planen. Det er forslagsstiller som har ønsket denne endringen. Administrasjonen ønsker ikke å overprøve de vurderingene som er gjort med hensyn attraktivitet for utleieenhetene. B4-B9 ligger innenfor et område med andre boliger. B11 ligger sammen med fritidsboliger og endres til dette formålet. Fritidsbolig oppfattes som mindre privatisering enn bolig. Tomt F5 er tatt ut av planen. Private innspill Anne-Grethe Eide Oppsummering av innspill Behovet for nye tomter er ikke til stede. Når reguleringsplanen ble godkjent i 2004 ble tomtene solgt til personer med nær og lang tilknytning til området. 7 nye boligtomter virker noe i overkant på en øy med fraflytting og i tillegg vil man bruke jordbruksareal. I henhold til reguleringsplan fra 2004 er det regulert utleie enheter. De er pr. dato ikke bygget. Hadde det i dag vært en eksisterende drift som trengte utvidelse er det mulig å forstå et behov for å bruke jordbruksareal til dette formål. En så stor utbygging vil være en belastning for hele miljøet. Ved kjøp av tomt er det en selvfølge med forutsigbarhet. Fortetting av eksisterende fritidseiendommer gir et stort verditap da tomter er kjøpt under gjeldende reguleringsplan med friareal mellom tomter. Privat rettslig skritt vurderes fortløpende da verdiforringelsen blir betydelig ved en omregulering. Det er ganske provoserende at Kystplan velger å legge tomt F5 inn i Rådmannens vurdering Kommunen har ikke overprøvd grunneiers vurdering om marked for tomter. Vurderinger rundt landbruk har blant annet vært gjort av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Det er gjort endringer i området for fritidseiendommer. En fritidseiendom er fjernet og en boligeiendom er redusert i størrelse og endret til fritidseiendom. F5 er tatt ut av planen

77 planen da dette tidligere er avvist av Fylkesmannen. F3 Og F5 ligger alt for nært og tar utsikt. Anne-Marie, Kurt Olav og Tove S. Halsen Astrid Sletten Det har i alle år vært en naturlig ferdsel i strandsonen så å belaste området med turstier virker helt unødvendig. Skal disse turstier være tilrettelagt for HC bruk er regler meget omfattende, noe fortetnings planen ikke tar høyde for. Skal området tilrettelegges for HC bruker skal det være so kjent en disponibel parkering på min. 4,5 m bredde. Behov for de mengder parkering er det vanskelig å se Det er ganske merkelig at et område ikke er egnet for jordbruk, men kan brukes som parsellhager. Det er da veldig vanskelig å forstå logikken. Flytting og flere naust gjør at området blir for lukket og hindrer naturlig ferdsel i strandsonen. Vi er av den formening at forslag til omregulering vil være ødeleggende for den naturperlen området fremstår som i dag. Vi viser igjen til den forutsigbarheten som bør ligge i en reguleringsplan når det blir kjøpt tomter og investert i hytter. Med økning i tetthet og bygging av utleieenheter så sier det seg selv at trafikkøkningen vil bli formidabel. Eksisterende vei er ikke dimensjonert for dette. Dagens dekke på veien vil også føre til store støvplager for bebyggelse langs veien. Spesielt B1 vil bli veldig utsatt for økte støy- og støvplager. Ansvarsforhold i forhold til vedlikehold/brøyting av vei bør også avklares. Hvem skal stå for utbygging? Den enkelte kjøper eller grunneier? I dag går veien gjennom privat gårdstun (ligger utenfor Eiend. Bertelsvik). Det planlegges for mange enheter på så liten plass. Eier av F8 i planen. Har innsigelser vedrørende økt trafikk i området som sannsynligvis kommer til å øke støynivået. Dette pga- 14 utleieenheter på et lite området. Det vil heller ikke være det samme Minimum standard på tursti er ikke angitt i plankart eller planbestemmelser. Bygging av en tursti med høy standard må bekostes og omsøkes av utbygger. For tursti og parkering er det ikke satt krav om HCtilpassing. Administrasjonen har ikke overprøvd de vurderinger som er gjort her. Området med naust er endret fra 2 enheter a 50 m2 og 4 sammenhengende naust til 4 enheter a 35 m2 og 3 sammenhengende naust. Det er forsøkt å redusere omfanget av fortetting og tilpasse planen noe. Det er liten mulighet enighet på omfanget av planen mellom utbygger og eksisterende fritidseiendommer i området. Det stilles rekkefølgekrav om etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1. Kostnader til slik etablering vil måtte tas av utbygger av bolig, fritidsbolig eller næringseiendom. Det stilles rekkefølgekrav om etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1. Kostnader

78 Cathrine og Ivar Skaget For eiere av Slettbakken v/jon Pettersen Grete Sletten Hilde Kristin Halsen Rønne Inger Ane Sletten aktivitetsnivået på fritidseiendommer som på utleiehytter. Slutter seg til Postmyrs innsigelse om parkeringsplass som vil forringe verdi og utsmykking på eiendommen hans. Klager på at det det er lagt ut på plantegning med tursti over deres eiendom på 60/288. Planen vil få store negative konsekvenser for eiere av Slettbakken. Eksisterende vei til Bertelsvika går like ved tunet. Ca.1,5 meter fra fjøsvegg til veikant, og ca.4 meter fra bolighus til veikant. I tillegg vil det bli en stor ulempe å få en mere trafikkert vei rett forbi trappa. Dette vil medføre stor trafikkfare og et verditap på eiendommen. Presiserer at en ikke er imot utbygging i Bertelsvika. Men hvis den nye reguleringsplanen blir godkjent, forlanger de at ny adkomstvei til Bertelsvika blir laget. Dersom alt i en evt. ny reguleringsplan blir godkjent og satt ut i live, vil det utvilsomt bli annerledes å ha hytte i Bertelsvika. Da tenker jeg spesielt på folkemengde og stillhet. Ved kjøp av tomt i 2004 lovet grunneier at det ikke ville bli bygges mere i dette området. Det var den viktigste årsaken for at vi kjøpte denne tomta. Fortetting av planen vil ødeleggehele området. Verdien på eiendommens vil forringes både økonomisk og som bruksverdi. Tilførselsveien til området er heller ikke dimensjonert for en så stor økning av trafikk dette måtte medføre. Eier gårds og bruksnr er: 60/83 merket av som F7 på kartet. Utbyggers planer om næringsvirksomhet og hytte/ bolig utvikling, vil ødelegge idyllen for de fleste av fritidseiendommene som har eksistert der i flere generasjoner. Næringsvirksomhetsutviklingen (U1) som vil berøre egen fritidseiendom i stor grad. Parkeringsplasser og utleie hyttene vil til slik etablering vil måtte tas av utbygger av bolig, fritidsbolig eller næringseiendom. Parkeringsplassen er redusert noe. Tursti på eiendommen 60/288 er tegnet inn på temakart, men er ikke innenfor planområdet. Det er kun planen innenfor planområdet som har juridiske betydning, noe som altså ikke gjelder bruk av eiendom 60/288. Det stilles rekkefølgekrav om etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1. Kostnader til slik etablering vil måtte tas av utbygger av bolig, fritidsbolig eller næringseiendom. Det er gjort tilpassinger spesielt i området mot sjø ved å fjerne en tomt og endre en tomt fra bolig til fritidsformål. Også i tidligere plan har det ligget inne næringsaktivitet. Denne er nå flyttet lenger fra sjø. Det er forståelse av at ny plassering kan være negativ for den aktuelle fritidseiendommen.

79 være svært støyforurensende for fritidseiendommene i området. Samtidig vil det estetiske landskapet bli totalt forandret i hele Bertelsvika. Marit Sletten Forslag om parkeringsplass (P1) er provoserende nært hytteeier på F6. P1 er svært så nære fritidseiendommen hvor støyen fra parkeringsanlegget vil frarøve hytteeier all mulighet til ro og fred ute på sin egen terasse. Friområde 1 er en vakker slåttemark blandet inn sammen med svabergene. Ut i fra plantegningene er det planlagt en lavo og bålplass hvor næringsvirksomheten gjester kan oppholde seg. Slåttemarken vil fort vil forsvinne og idyllen vil bli begravet av masse fremmede mennesker. Naustene planlegges på svabergene. Dette vil være et overgrep på svabergene. I dag har disse svabergene en stor verdi. Sprenging av berg og støyen av 15 båter inn og ut hver dag flere ganger om dagen, vil medføre slutten på et vakkert område. Eier av eiendom 60/83. Foreslått ny reguleringsplan vil få betydelige negative konsekvenser. Det skisseres i forslaget en betydelig endring av bruken av område, med mye bebyggelse tett inn på egen fritidsbolig. Det planlegges parsellhage, V 2, tett inn til inngangspartiet til egen bolig. Det planlegges en betydelig fortetning av utleiehytter, parkeringsplass samt bolighus tett opp til egen eiendom. Utleiehytter vil føre til en vesentlig økning av trafikk i gjeldene område. Det er tegnet inn en ny og mye breiere vei. Når det gjelder opptegnet tilkomst til eiendommene 60/269 samt 60/284, så ser det ut på gjeldene forslag ut som om de er tegnet inn på eiendommen til 60/83. Dette kan ikke stemme. Ut fra gjeldene reguleringsplan skal tilkomstvei til eiendom 60/284 gå parallelt med eiendommene F9 og F10 langs skogkanten. Adkomst til eiendom 60/269 skal anlegges i forkant av eiendommen, ned mot traktorvei. Omfanget av parkeringsplass er redusert noe. Planen vil kunne føre til større press på omkringliggende friluftsområder. Antall naustplasser er økt fra 8 til 12 i ny plan. De er plassert på samme område. Fortettingen vil føre til negative effekter på eksisterende fritidsboliger. Det stilles rekkefølgekrav om etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1. Kostnader til slik etablering vil måtte tas av utbygger av bolig, fritidsbolig eller næringseiendom. Adkomst til 60/284 er også i eksisterende plan tegnet inn forbi tomt 60/83

80 Skule Sletten Steinar og Karin Postmyr Positiv til fortetting av eksisterende Reguleringsplan for Bertelsvik. Synes den ivaretar hensyn til eksisterende bebyggelse og eiendommer på en god måte og ser ikke noen negative konsekvenser i forhold til hverken koter eller forslag til plassering av eventuell ny bebyggelse og annen infrastruktur. Synes også det er bra at ny bebyggelse utvides og at det blir mere folk og miljø i området Bertelsvik. Eiere av fritidseiendommen gnr 60, bnr 283 I foreliggende forslag til fortetting er den benevnt F6 Vedr.: B11 I eksisterende reguleringsplan var denne tomten regulert til utleieformål. Tomten har en avstand til strandlinjen på ca. 40 meter. Som svar på forhåndsvarsel om oppstart har S-T Fylkeskommune i brev av sagt at denne boligtomten(b11) bør tas ut av planen. Antar at etablering av en helårs enebolig vil medføre vesentlig mer trafikk og annen aktivitet. Vedr.: F5 Denne tomten ligger mindre enn 40 m fra strandlinjen. For øvrig har Fylkesmannen i S-T i brev av uttalt at det ikke bør åpnes for ny bebyggelse på dette området. Bygging på denne tomten vil medføre direkte innsyn for begge parter, og dessuten fullstendig blokkering av utsikt mot nord-øst: Kjeungskjær, Koppam, Valsneset og skjærgården i hurtigruteleia. Vedr.: U1 og Parsellhage 2 Dette er området på høyre side av veien mellom B10 og F7. Ifølge jordbrukskartleggingen vedlagt mulighetsstudien utarbeidet av Kystplan, har dette området samme bonitet som parsellen sør for F7. Skjønner ikke hvorfor dette legges ned som jordbruksområde av grunneier når det kan brukes til dyrking av bær, frukt og grønnsaker. I sesongen april - oktober med fullt belegg vil det med 15 utleieenheter være i størrelsesorden personer og biler på området. Et område som ligger meter fra hytteveggen vår. Bilkjøring og Tomten er trukket lenger fra sjøen og endret til fritidsformål. Tomten er tatt ut av planen. Administrasjonen har ikke overprøvd vurdering av egnethet for parsellhage. Utbygger må ta kostnad for tilrettelegging av parsellhage. Næringsareal er flyttet fra område nær sjøen i eksisterende plan til et område lenger fra sjø i ny plan.

81 annen ferdsel av fisketurister til alle døgnets tider til og fra båthavn vil være til stor sjenanse for oss. Det er til området foreslått opparbeidet turveg med bredde 1 meter, og videre også etablering av reversible konstruksjoner som gapahuk samt bålplass. Det er anført at turveiene skal gis universell utforming, dvs tilrettelagt for rullestolbrukere når det gjelder bredde og stigningsforhold. Opparbeidelse av turveien over Friområde 2 som ender opp i Jakobfjæra i nordøst, er også som et inngrep i naturen. På dette området går det rådyrtråkk og det hekker sjøfugler her. En fast opparbeidet turvei i 1-meters bredde (universell utforming =1,4meter) vil sannsynligvis i tillegg til vesentlig mer persontrafikk, tiltrekke seg ungdommer på motorsykkel, firhjuling etc, noe som utvilsomt vil være forstyrrende og til fortrengsel for sjøfugler og annet dyreliv knyttet til svabergene og fjæra. Vedr.: P1 Den avmerkede parkeringsplassen i reguleringsplanen fra 2004 ved oppkjøringen til vår eiendom er ikke offentlig, men derimot felles parkeringsplass for vår eiendom F6 og naboeiendommen F4. Offentlig parkeringsplass beliggende 10 meter fra vår terrasse vil utvilsomt være svært sjenerende for oss. Storfosna kan vel neppe betegnes som pressområde, verken når det gjelder boligeller hyttetomter, og vel heller ikke med hensyn til utleieenheter for turister. Pr. i dag er det ca. 150 regulerte bolig- og fritidstomter på Storfosna. (Kråkvåg ikke medregnet). Av disse står pr. i dag ca. 110 usolgt. På bakgrunn av ovennevnte forhold vil gjennomføring av planlagte fortetting føles som et unødvendig overgrep, både overfor den naturperlen området er og også overfor alle oss som allerede er etablert her. Når man kjøper en tomt og deretter investerer flere millioner i fritidsbolig, må man forutsette en viss forutsigbarhet. Minimum standard på tursti er ikke angitt i plankart eller planbestemmelser. Bygging av en tursti med høy standard må bekostes og omsøkes av utbygger. For tursti og parkering er det ikke satt krav om HCtilpassing. Parkeringsplassen er redusert noe i forhold til planforslag. Har ikke overprøvd utbyggers vurdering av attraktive tomter. Administrasjonen har forståelse for at fortetting er til ulempe for eksisterende fritidseiendommer. Omfanget av tomter er redusert noe fra opprinnelig forslag.

82 Torstein Stranden Judith Stranden Basert på foreliggende utkast til ny reguleringsplan, hadde undertegnede ikke kjøpt tomt og definitivt ikke bygd fritidsbolig i dette området. De har investert ut fra den utsikten og de omkringliggende forhold som er regulert i planen av En eventuell godkjenning av planen, selv om ingenting vil bli solgt/ realisert, vil for all fremtid ligge som en belastning på investeringen. Dette er så alvorlig at det vurdere privat søksmål mot grunneier, kalibrert i forhold til verdiforringelse på eiendommen, Kommer ikke til å godta at veien gjennom gården/eiendommen Nordre Stranden (52/34) blir brukt som adkomst til Bertelsvik. Har snakket med Olav Sletten og foreslått ny vei et annet sted. Det stilles rekkefølgekrav om etableres ny veg ut av området når 3 nye enheter er etablert, eller før det kan gis byggetillatelse på U1. Kostnader til slik etablering vil måtte tas av utbygger av bolig, fritidsbolig eller næringseiendom.

83 i S/loll Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Tor Sæther / Kommunal- og samordningsstaben Deres dato Deres ref /2015/L12/THOENG Ørland kommune Postboks BREKSTAD Uttalelse- reguleringsplan - Bertelsvik - Ørland 60/9 Vi viser til oversendt forslag til reguleringsplan. Vi viser videre til brev fra Fylkesmannen til kommunene datert og om at Sør- Trøndelag er utpekt som pilot for samordning av statlige uttalelser og at Fylkesmannen er gitt ansvaret for denne samordningen. Fylkesmannen har i denne saken mottatt uttalelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat som er vedlagt uttalelsen. Under følger innspill til planen fra Fylkesmannens fagavdelinger: Landbruk og bygdeutvikling Som uttrykt i forhåndsuttalelsen, har vi ingen avgjørende merknader til foreslåtte endring. Det er positivt at landbruksarealet ned mot sjøen ivaretas og gjøres sammenhengende ved at dagens veg tas bort. I planbeskrivelsen kommer det frem at det ikke er lagt til rette for passasjer eller veier langs tilstøtende jordbruksareal. Dermed vil ikke planlagt utbygging skape verken hinder for, eller press på jordbruksområdene som ligger inntil planen. Vi har ingen merknader til denne vurderingen. Fylkesmannen minner om kommunens ansvar for å rapportere omdisponering av dyrka og dyrkbar jord i KOSTRA etter vedtak av reguleringsplan. Miljøvern Som omtalt i vårt varsel til oppstart av planarbeidet er det viktig at det ikke åpnes for ny bebyggelse nærmere sjøen enn eksisterende. Dette er et attraktivt strandområde,og verdienei strandsonenmå ivaretasi størstmuliggrad. I planbeskrivelsen er Ørland beskrevet som en kommune der det ikke er stort press på strandsonen. Dersom vi derimot ser på de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, ligger Ørland i den nest strengeste sonen «Andre områder der presset på arealene er stort». Den strengeste sonen omfatter kun Oslofjorden. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling Landbruk og Miljøvernbygdeutvikling avdeling Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: OO Organisasjonsnummer:

84 2 f Det foreslås en ny fritidsbolig F5 mellom sjøen og de eksisterende fritidsboligene F4 og F6 med ei eiendomsgrense ca. 40 m fra strandlinja. En slik plassering vil være uheldig både i forhold til Iandskapet og den vil medføre en privatisering av området ned mot sjøen. Den foreslåtte fritidsboligen F5 vil medføreinngrep i 100 metersbeltet langs sjøen og bør tas ut av planen eller flyttes. Som et minimum må det legges inn en byggegrense på minimum 50 meter fra sjøen. Dette for å sikre muligheten for allmennhetens opphold og ferdsel i strandsonen. Etableringav boliger i dette området på Storfosnavil ikke være i tråd med intensjonene i rikspolitiske retningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging (RPR-BATP). Målet med retningslinjen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Fylkesmannen er i utgangspunktet kritisk til å legge til rette for boliger utenfor dagens sentrumsområder og langt fra eksisterende Servicetilbud og offentlige tjenester. Fylkesmannen mener det er viktig at nye bolig- og næringsområder etableres i de etablerte tettstedene. Dette kan bidra til å ivareta det generelle tjenestetilbudet i kommunen, herunder sosial og teknisk infrastruktur; skole, barnehage, aktivitetsområder og trygge adkomster til disse. Det bør vurderes å ta alle foreslåtte nye boligeiendommer ut av planen. Utleieenheter i gjeldende reguleringsplan foreslås flyttet lenger vekk fra sjøen og erstattes av en boligeiendom. Eiendomsgrensa er trukket noe lenger ned mot sjøen enn tidligere avgrensning. Dette er uheldig i forhold til verdiene i 100- metersbeltet langs sjøen. En privat bolig vil i langt større grad privatisere omradet enn utleieenheter som i praksis er tilgjengelige for allmennheten. Etter vår vurdering vil den nye lokaliseringen gjøre utleieenhetene mindre attraktive, og det stilles spørsmål ved om de noen gang vil bli realisert. Hvis det fortsatt er ønske om å etablere utleieenheter i området, bør lokaliseringen være som i gjeldende reguleringsplan. Å erstatte utleieenhetene med en privat bolig vil være uheldig i forhold til en privatisering av området. Hvis det like vel åpnes for etablering av bolig på denne eiendommen, må byggegrensen legges minimum 50 meter fra sjøen. Dette for å sikre at allmennhetens interesser i strandsonen blir ivaretatt. Det er også unøyaktigheter i planbeskrivelsen angående naturmangfoldet i området og forholdet til naturmangfoldloven. Det er registrert slåttemark av stor verdi innenfor planområdet, og hele sjøområdet et registrert som et viktig bløtbunnsområde. Fylkesmannen påpeker at alle saker som berører natur- og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 (jf. nml 7). I de oversendte dokumentene er det ikke gjort vurderinger etter naturmangfoldlovens prinsipper. Etablering av turveg som foreslått kan være et positivt tiltak for å lette tilgjengeligheten til strandsonen og åpne for allmennhetens ferdsel. Det forutsettes at veien ikke får en slik standard at den kan nyttes til motorferdsel. En økning av antall naust vil medføre ytterligere press på strandsonen. Under tema naust og fjæreområde i planbeskrivelsen er det kommentert at «ved å rydde enkle båtstøer fra naustene vil sjøområdet bli svært lett tilgjengelig for

85 3 kajakker, vindsurfer, gummibåter etc». Det forutsettes at etablering o bruk av naustene ikke vil medføre tekniske inngrep i det viktige bløtbunnsomradet, som f.eks. mudring/graving. Med bakgrunn i at arealet til naust ikke økes vesentlig i forhold til gjeldende plan er det ingen innsigelse til dette punktet i planen. Barn og unge og Sosial og helse Bestemmelsene angir at lekeplassene, LO1 og L02, kan etableres ved behov. Nærlekeplasser er særlig viktige for de minste barna, men de kan også ha en viktig funksjon som sosial møteplass for beboere i alle aldre. Lekeplassene bør sikres etablert ved rekkefølgebestemmelse. Positivt i et folkehelseperspektiv er den delen av tilrettelegging for allmennheten som omhandler mulighet for parkering og universelt utformet adkomst til strandsonen. Naustene som planlegges kan derimot medføre en opplevd, og faktisk, privatisering av deler av strandsonen. Minnes om at det ikke er kun adgangen til strandsonen som er viktig, men også muligheten til å ferdes uhindret langsmed stranden. Det beskrives ikke hvilket dekke som skal ligge på turvegen ned til sjøen, men forutsettes at det tilrettelegges slik at det er mulig å komme til med rullestol. Kontinuitet med turstier inn til planområdet er et positivt element ved planen. Det er i ROS-analysen vurdert at manglende fast dekke på veien kan medføre støy, samtidig står det i beskrivelsen at det er midler til fast dekke i budsjettet. Siden det mangler eksplisitt konklusjon tolkes dette til å bety at om det blir en utfordring med støy så vil det bli lagt fast dekke. Samfunnssikkerhet Det er foretatt en ROS-analyse som viser mulige uønskede hendelser. Det aktuelle området er flomutsatt. Det er imidlertid vurdert i planen at dette aksepteres,da det ikke er planlagt bygg for varig opphold på lavere nivå enn kote 7. Dette tiltaket nevnes I planbeskrlvelsen, men ma ogsa hjemles I planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på annen mate Videre, ettersom området kan bestå av marin avleiring, råder vi tiltakshaver til å ha dialog med NVE som sektormyndighet på risiko knyttet til flom og skred på et tidlig stadium i prosessen. Vi anbefaler videre at tiltakshaver legger NVE sine eventuelle merknader og faglige råd hva gjelder skredfare til grunn i sin videre behandling av planen, og minner om kommunen sitt ansvar forå påse at det bygges på trygg grunn jf. pbl Universell utforming Fylkesmannen og Sør-Trøndelag fylkeskommune har be ge et ansvar for å ivareta universell utforming i planleggingen. Vi har inngatt avtale med fylkeskommunen om at de ivaretar universell utforming i uttalelser til plansaker. Det fremmes følgende vilkår for egengodkjenning til reguleringgglanen: Fylkesmannen: Med bakgrunn i hensynet til verdiene i strandsonen jf. Plan- og bygningslovens 1-8 stilles følgendevilkår: 1. Det må for områdene B11 og F5 leggesinn en byggegrensepå minimum

86 4 50 meter fra sjøen for å sikre at allmennhetens mulighet for opphold og i ferdsel i strandsonen blir ivaretatt. Vi minner om at vilkår for egengodkjenning innebærer at det er innsigelse til planen dersom vilkårene ikke imøtekommes. Vi oppfordrer kommunen til å ta kontakt for en videre dialog om hvordan vilkårene best kan imøtekommes. Det fremmes følgende faglige råd til reguleringsplanen: Norges vassdrags- og energidirektorat 1. Det anbefales at det tas kontakt med kompetent fagperson/firma for å gjennomføre skredfarevurdering i forkant av igangsetting av tiltak. Med hilsen Brit Skjelbred Alf-Petter Tenfjord kst. fylkesmann direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kontaktpersoner: Landbruk: Margrethe Halsan, tlf Miljøvern: Harald Høydal, tlf Barn og unge: Jostein Magne Krutvik, tlf Sosial og helse: Frode Engtrø, tlf Samfunnssikkerhet: Dag Otto Skar, tlf Universell utforming: Sør-Trøndelag fylkeskommune v. Vegard Hagerup, tlf Vedlegg 1 Offentlig høring - Fortetting av reguleringsplan Bertelsvik - Ørland kommune Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM

87 Ørland kommune Postboks BREKSTAD Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Finn Herje 1 Offentlig høring - Fortetting av reguleringsplan Bertelsvik - Ørland kommune Vi viser til ovennevnte forslag til reguleringsplan av samt vår uttalelse til oppstartsvarsel av NVE har følgende kommentarer til planforslaget: I vår nevnte uttalelse til planoppstart skrev vi: «Om man er i tvil om områdets stabilitet, bør en med geoteknisk kompetanse gjøre supplerende vurderinger». I forslaget til reguleringsbestemmelsenes 1.1.1, 8.prikkpunkt heter det at: «Det skal søkes faglig assistanse om man finner risikoområder på byggetomta knyttet til marin avleiring, kvikkleire». Det er positivt at tiltakshaver er klar over denne naturfaren og søker å ta høyde for dette gjennom å utarbeide planbestemmelser som kan ivareta sikkerheten. Utfordringen med å gjennomføre ovennevnte planbestemmelse i praksis er at dersom en maskinfører skulle påtreffe en kvikkleiresone under gravearbeidet vil dette ofte kunne være for sent til å unngå en utglidning eller et skred. En anleggsarbeider/maskinfører vil i tillegg sjelden inneha fagkompetanse til å vurdere denne type skredfare. Vi vil derfor sterkt anbefale et forholdet til geoteknikk gjennomføres i forkant av tiltaksrealisering som del av ROS-analysen og ikke avventes til tiltaksrealiseringsfasen. Vi anbefaler at det tas kontakt med en kompetent fagperson/firma som vil kunne gjennomføre en skredfarevurdering. Med hilsen Kari Øvrelid regionsjef Finn Herje senioringeniør Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Mottakerliste: E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

88 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ørland kommune Side 2

89

90

91 Sak: Forslag til fortettning av reguleringsplan Bertelsvik GNR 60 BNR 9 Klager: GNR 60 BNR 282 Anne-Grethe Eide. Eksisterende regulering er fritidsboliger/ Næringsvirksomhet/ nausttomter med friareal mellom tomter i en spredt bebyggelse. Slik vi kan se ut fra forslag til ny plan er å få mest mulig bebyggelse inn på et lite areal. Blir denne planen realisert, som vi må ta høyde for, så vil det si at det vil være med 4 pesoner pr. enhet 144 personer ca 60 kjøretøy ( 2 pr. Boenhet og 1,5 pr hytte/utleie) i Bertelsvika. Øya har i dag 110 fastboende. Det er ca 120 hytte/boligtomter for salg pr dato. Det er også flere boligtomter under planlegging ifølge Ørland kommune. Det er ingen tilflytning men fra flytning fra øya. Dette er ikke snakk fortettning men mer enn en dobling av boenheter. Når reguleringsplanen ble godkjent i 2004 ble tomtene solgt til personer med nær og lang tilknytning til området. 1; Nærings eiendom. I henhold til reguleringsplan fra 2004 er det regulert utleie enheter. De er pr. dato ikke bygget. Hadde det i dag vært en eksisterende drift som trengte utvidelse er det mulig å forstå et behov for å bruke jordbruksareal til dette formål. En så stor utbygging vil være en belastning for hele miljøet. Flytting av næringsområde er forstyrrende for eksisterende bebyggelse og med 15 enheter blir det mye trafikk og støy. 2: Bolig eiendom. 7 nye boligtomter virker noe i overkant på en øy med fraflytting og i tillegg vil man bruke jordbruksareal. 3: Fritids eiendom. Ved kjøp av tomt er det en selvfølge med forutsigbarhet. Fortettning av eksisterende fritids eiendommer gir et stort verditap da tomter er kjøpt under gjeldende reguleringsplan med friareal mellom tomter. Privat rettslig skritt vurderes fortløpende da verdiforringelsen blir betydelig ved en omregulering. Det er ganske provoserende at Kystplan velger å legge tomt F5 inn i planen da dette tidligere er avvist av Fylkesmannen. F3 Og F5 ligger alt for nært og og tar utsikt.

92 4 Turstier. Det har i alle år vært en naturlig ferdsel i strandsonen så å belaste området med turstier virker helt unødvendig. Skal disse turstier være tilrettelagt for HC bruk er regler meget omfattende, noe forttetnings planen ikke tar høyde for. Det er et område med hekking / rådyrtråkk og blomster flora. Nausthagen er undersøkt av Reidar Haugan i oppdrag fra Fylkesmannen ref BN i april 2014 ble stein / masse og annet avfall tømt utover svaberg.vedtak ligger i kommunen om fjerning av dette. 5: Parsellhager Det er ganske merkelig at et område ikke er egnet for jordbruk, men kan brukes som parsellhager. Det er da veldig vanskelig å forstå logikken. 6: Naust. Flytting og flere naust gjør at området blir for lukket og hindrer naturlig ferdsel i strandsonen. 7: Jordbruksområdet. Det er underlig at området 2 og 4 har samme jordbruksverdi men at området 2 ikke kan brukes. 8: Parkering Skal området tilrettelegges for HC bruker skal det være so kjent en disponibel parkering på min. 4,5 m bredde. Behov for de mengder parkering er det vanskelig å se. Vi er av den formening at forslag til omregulering vil være ødeleggende for den naturperlen området fremstår som i dag. Vi viser igjen til den forutsigbarheten som bør ligge i en reguleringsplan når det blir kjøpt tomter og investert i hytter. Anne-Grethe Eide

93 i5/ lci L Ørland Kommune Postboks Brekstad Storfosna Kommentar vedr. fortetting av reg.plan Bertelsvik 60/90 m.fl. Viser til utsendte dok/kart over eiendommen Bertelsvik. Pr. i dag er det 3 boliger og 5 hytter og 3 tomter som er solgt men ikke bebygd. Iflg den foreslåtte reg.plan vil antall boliger øke fra 3 til 11 (fritidsbolig + 1 hyttetomt har iflg kart fått bruksendringtil bolig), hytter økes ogsåog med opptil 15stk utleieenheter så sier det seg selv at trafikkøkningen vil bli formidabel. Eksisterende vei er ikke dimensjonert for dette. To biler kan ikke møtes. Det vil også bli stor trafikk i forbindelse med bygging. Store kjøretøy. Dagens dekke på veien vil også føre til store støvplager for bebyggelse langs veien. Spesielt Bl vil bli veldig utsatt for økte støy- og støvplager. Ansvarsforhold i forhold til vedlikehold/brøyting av vei bør også avklares. Hvem skal stå for utbygging? Den enkelte kjøper eller grunneier? I dag går veien gjennom privat gårdstun (ligger utenfor Eiend. Bertelsvik). Vi synes at det planleggesfor mangeenheter på så liten plass. Med hilsen #1214Mc - O\/C Anne-Marie Halsen Kurt Olav Halsen Tove Solem Halsen

94

95

96 / >/L lz. Ørland Kommune 7130 BREKSTAD Jon Pettersen Erviknesveien BJUGN KLAGEPÅ FORTETTINGAV REGULERINGSPLAN FOR BERTELSVIKAgnr 60 bnr 9 I ØRLAND KOMMUNE. Kystplan ASer engasjert av grunneier Olav Sletten for âutarbeide en fortetting av eksisterende reguleringsplan på deler av eiendommen Bertelsvika gnr. 60 bnr. 9i Ørland Kommune. Vi er tre eiere av eiendommen Slettbakken gnr. 60 bnr. 29 som vil bli berørt negativt hvis denne reguleringsplanen blir godkjent. Dette vil få store negative konsekvenser for oss som eiere av Slettbakken. Eksisterende vei til Bertelsvika går like ved vårt tun. Ca. 1,5 meter fra fjøsvegg til veikant, og ca. 4 meter fra bolighus til veikant. I tillegg vil det bli en stor ulempeâfå en mere trafikkert vei rett forbi trappa. Dette vil medføre stor trafikkfare og et verditap på eiendommen. Presiserer at vi ikke er imot utbygging i Bertelsvika. Men hvis den nye reguleringsplanen blir godkjent, forlanger vi at ny adkomstvei til Bertelsvika blir laget. Bjugn Foreierne/aæäSlettbakken /í 2%/;{;4 n Pettersen

97 Innsigelse høring Bertelsvika, Ørland kommune Jeg er en tredjedels eier av en hytte i Bertelsvika. Det har vært fint å komme til hytta på Storfosna hvor fred, idyll og stillhet har rådet. Dersom alt i en evt. ny reguleringsplan blir godkjent og satt ut i live, vil det utvilsomt bli annerledes å ha hytte i Bertelsvika. Da tenker jeg spesielt på folkemengde og stillhet. Nå er det engang slik at vi kan ikke stanse utviklingen, men kanskje i noen grad påvirke den.

98 /5/40451, Ørland kommune Postboks Brekstad Storfosna5/8-15. Kommentar ved fortetting med ny reguleringsplan Bertelsvik 60/90 m.fl. I 2004 kjøpte min mann ogjeg tomt her i henholdtil daværendereguleringsplan. Grunneier kunne da love at det ikke ville bli bygges mere i dette området. Det var den viktigsteårsakenfor at vi kjøpte denne tomta. Ble derfor veldigsjokkert og oppgitt da jeg fikk seden nye reguleringsplanen. Etter min meningvil dette ødeleggehele området. Verdien på min eiendom vil forringes både økonomisk også for meg personlig. Jegmener det byggesalt for mangeenheter på et så lite område. Tilførsesveientil området er heller ikke dimensjonertfor en såstor økningav trafikk dette måtte medføre. Forventer en god saksbehandling og svar fra dere så snart saken har vært opp i kommunen. Med hilsen Heidi Kristin Halsen Rønne Ivers vei Brekstad. f ÆØ/mp

99 Innsigelse vedrørende Bertelsvika Først vil jeg takke for en fin mottagelse og informasjon hos Ørland Kommune i sommer da jeg var på besøk hos dere. Innsigelse Siden jeg var liten har vi brukt Storfosna/ Bertelsvika til feriested. Den gang var det min farfar som eide stedet, så min far og i dag jeg sammen med min kusine og onkel. Mitt gårds og bruksnr er: 60/83 merket av som F7 på kartet. Stedet har en skjelden idyll med en vakker flora, et rikt dyreliv og en strandsone som ligger like ved hytten. Det eksisterer slåttemark på pynten ved havet ( friområde 1) og dyrelivet finner mye av sin næring på land og i fjæra i Bertelsvika. Idyllen er skjelden på bakgrunn av det overnevte. Samtidig verdsetter jeg stillheten og rekreasjonen som er esklusivt i Bertelsvika. Olav Sletten`s planer om næringsvirksomhet og hytte/ bolig utvikling, vil ødlegge denne idyllen for de fleste av fritidseiendommene som har eksistert der i flere generasjoner. Min innsigelse gjelder næringsvirksomhetsutviklingen (U1) som vil berøre min fritidseiendom i stor grad. Noen meter fra min hytte har Olav Sletten planlagt 15 utleiehytter hvor man har minimum 4 sengeplasser i hver hytte. Regnestykket for meg viser at er det fullt belegg på disse hyttene, er det mulig for 60 stk å være der på en gang. Parkeringsplasser og utleie hyttene vil være svært støyforurensende for fritidseiendommene i området. Samtidig vil det estetiske landskapet bli totalt forandret i hele Bertelsvika. Utifra området U1, viser det at man skal presse inn så mange hytter/ resepsjon som mulig på et lite område. Min hytte er bare noen meter fra den påtenkte næringsvirksomheten. Forslag om parkeringsplass (P1) er provoserende nært hytteeier på F6. P1 er svært så nære fritidseiendommen hvor støyen fra parkeringsanlegget vil frarøve hytteeier all mulighet til ro og fred ute på sin egen terasse. Det virker som om det er mennesker som er vandt med maskiner og med fokus på penger, som planlegger et sted kun for å generere penger. Hytteeierne på F6 har invistert mye av sin tid for å skape en vakker eiendom som sklir inn i omgivelsene. Mennesker kommer land og strand for å se på denne hytten.

100 Dette har Olav Sletten ikke tatt hensyn til i sin prosjekteringen i det hele tatt. Natur og miljø konsekvensenes realiteter er så og si fraværende selv om det foreligger en rissikoanalyse. Virkelighetsbilde viser også en båtaktivitet nede i fjæra med 15 utleiebåter som skal inn og ut til alle døgnets tider. Dette medfører en aktivitet som jeg vil kalle svært støyforurensende. Samtidig vil mange forskjellige mennesker som ikke har noe eierskap til området være et stort uromoment. Det er umuligå bygge relasjoner med mennesker som hele tiden kommer og går. Jeg har også innsigelser angående Friområde 1 hvor det er en vakker slåttemark blandet inn sammen med svabergene. Utifra plantegningene er det planlagt en lavo og bålplass hvor næringsvirksomheten gjester kan oppholde seg. Utifra antall mennesker (60stk)som utleiehyttene genererer, vil jeg tro at slåttemarken fort vil forsvinne og idyllen vil bli begravet av massse fremmede mennesker. Ikke minst er det rett ved sandstranden hvor det er et artsrikt dyreliv som henter sin næring. En slik aktivitet vil endre slåttemarken og det artsrike dyrelivet som henter sin næring på land og i vann. Her er det også planlagt en gangvei fra lavo området langs svabergene som jeg har innsigelser mot. Samtidig er det planlagt en traktorvei rett foran min hytte med 10 meters margin. Denne traktorveien vil føre til en stor økende trafikk fra næringsvirksomheten til butikken. Igjen vil det bli trafikk fra morgen til ettermiddag som vil være svært så forstyrrende og innvaderende. Min neste innsigelse handler om naustene som planlegges i på svabergene. Dette vil være et overgrep på svabergene. I dag har disse svabergene en stor verdi verdi for oss. Spregning av berg og støyen av 15 båter inn og ut hver dag flere ganger om dagen, vil medføre slutten på et vakkert område. I prosjektet savner jeg en større involvering fra miljøvernavdelingen. Dette for å få et bredere perspektiv av konsekvensene ved denne formen for næringsvirksomhet. Jeg ser for meg en fortsatt fredelig Bertelsvik som heller vil satser på noen få hytte tomter og boliger som skaper et miljø. Ikke minst i en langt mindre skala enn det som det har kommet forslag om ved næringsvirksomheten. I prosjekteringer er det viktig å ta hensyn til miljøet som jeg mener er helt fraværende i dette forslaget. Hadde hjertet og estetikk sammhandlet med maskinene og med riktig intensjon om å bevare dette vakre naturområdet, hadde disse plantegningene sett helt anderledes ut. Da vil jeg tro at motstanden fra de allerede eksisterende fritidseiendommene også hatt en annen oppsluttning. For min del vil det være fatalt med en næringsvirksomhet som vil frarøve mitt feriested til et støyende landskapområde på land og i vann. MVH Inger Ane Sletten

101 Marit Sletten Sverdrups vei Trondheim Tilsvar på offentlig høring: Planid Fortetning av reguleringsplan Bertelsvik 60/09(Planid ) Viser til forslag til fortetning av reguleringsplan, Bertelsvik GNR 60BNR9mfl. utarbeidet av Kystplan. Jeg svarer som en av tre eiere av eiendom 60/83, samt eier av eiendom 60/284. Jeg svarer ut fra Kystplan sitt dokument, nevn over, her side 18, hvor endringene er tegnet inn på områdekart. For min eiendom 60/83 vil foreslått ny reguleringsplan få betydelige negative konsekvenser. Det skisseres i forslaget en betydelig endring av bruken av område, med mye bebyggelse tett inn på min fritidsbolig. Det planlegges parsellhage, V 2, tett inn til inngangspartiet til min bolig. Det planlegges en betydelig fortetning av utleiehytter, parkeringsplass samt bolighus tett opp til min eiendom. Utleiehytter vil føre til en vesentlig økning av trafikk i gjeldene område. Det er tegnet inn en ny og mye breiere vei. Når en ser på standarden på denne nye veien viser den at det er forventet en betydelig større trafikk iområde om denne reguleringsplanen blir vedtatt. Ut fra gjeldendeforslag vil min eiendom miste muligheten for skjerming fra trafikk rundt eiendommen. Ut fra gjeldene forslag blir eiendommen omringet av hytter, bolighus, parseller og veier. Dette vil medføre en betydelig endring av omgivelsene som vi idag verdsetter høyt. For en del år siden kjøpte min familie tomt, 60/284 av Olav Sletten. Meningen har hele tiden vært at familien skulle bygge hytte på denne tomten. Ved kjøp var det aldri snakk om planer om ny reguleringsplan. I forhold til dette kjøpet føler jeg meg lurt av selger. Om foreslått reguleringsplan blir gjennomført, vil denne tomten bli verdiløs for min familie. Når det gjelder opptegnet tilkomst til eiendommene 60/269 samt 60/284, så ser det ut på gjeldene forslag ut som om de er tegnet inn på eiendommen til 60/83. Dette kan ikke stemme. Ut fra gjeldene reguleringsplan skal tilkomstvei til eiendom 60/284 gå parallelt med eiendommene F9 og F10 langs skogkanten. Adkomst til eiendom 60/269 skal anlegges i forkant av eiendommen, ned mot traktorvei. /7 Marit e

102 file:// /c$/ephorte/temp/ephorte/441481_fix.html Side 1 av Jeg har lest gjennom forslag til fortetting av eksisterende Reguleringsplan for Bertelsvik og er positiv til denne. Jeg synes den ivaretar hensyn til eksisterende bebyggelse og eiendommer på en god måte og ser ikke noen negative konsekvenser i forhold til hverken koter eller forslag til plassering av eventuell ny bebyggelse og annen infrastruktur. Synes også det er bra at ny bebyggelse utvides og at det blir mere folk og miljø i området Bertelsvik. MV Hilsen Skule Sletten ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ This message is for the sole use of the intended recipient(s) and may contain confidential and privileged information of Cameron and its Operating Divisions. Any unauthorized use or disclosure is prohibited. If you are not the intended recipient, please contact the sender by reply and delete and destroy all copies of the original message inclusive of any attachments. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

103 KARIN OG STEINAR POSTMYR SIGURD SLEMBESV. 18A 7562 SAKSVIK l 1Z Ørland kommune Postboks Brekstad VEDR.: OFFENTLIG HØRING: PLANID l FORTETTING AV REGULERINGSPLAN BERTELSVIK 60/9 (PLANID ) - MERKNADER Undertegnede er eiere av fritidseiendommen gnr 60, bnr 283 i Ørland, som ligger innenfor ovennevnte reguleringsplan. (I foreliggende forslag til fortetting er den benevnt F6). Vi har merknader som følger nedenfor. Boligbebyggelse (1110) Vedr.: B11 I eksisterende reguleringsplan, som vi forholdt oss til da vi kjøpte tomt /bygde hytte, var denne tomten regulert til utleieformål. Tomten har en avstand til strandlinjen på ca. 40 meter. Det kan ogsâ bemerkes at ved oppmåling av vår tomt i 2005, forsøkte vi å få lagt tomten noe nærmere sjøen, noe som ble avvist av oppmåler. Som svar på forhåndsvarsel om oppstart har S-T Fylkeskommune i brev av sagt at denne boligtomten(b1l) bør tas ut av planen. Dette er vi enig i, da vi antar at etablering av en helårs enebolig vil medføre vesentlig mer trafikk og annen aktivitet. Fritidsbebyggelse (1 120) Vedr.: F5 Denne tomten ligger mindre enn 40 m fra strandlinjen. For øvrig har Fylkesmannen i S-T i brev av uttalt at det ikke bør åpnes for ny bebyggelse på dette området. Til vår forbauselse har Kystplan, til tross for dette og til tross for bekreftelse på møtet , likevel tatt denne inn i den endelige planen. Bygging på denne tomten vil medføre direkte innsyn for begge parter, og dessuten fullstendig blokkering av vår utsikt mot nord-øst: Kjeungskjær, Koppam, Valsneset og skjærgården i hurtigruteleia. Utleieenheter (1171) og Parsellhage (1630) Vedr.: U1 og Parsellhage 2 Dette er området på høyre side av veien mellom Bl0 og F7. Ifølge jordbrukskartleggingen vedlagt mulighetsstudien utarbeidet av Kystplan, har dette området samme bonitet som parsellen sør for F7. Vi skjønner derfor ikke hvorfor dette legges ned som jordbruksområde av grunneier når det kan brukes til dyrking av bær, frukt og grønnsaker. I sesongen april - oktober med fullt belegg vil det med 15 utleieenheter være i størrelsesorden personer og biler på området. Et område som ligger meter fra hytteveggen vår. Bilkjøring og annen ferdsel av fisketurister til alle døgnets tider til og fra båthavn vil være til stor sjenanse for oss.

104 Turvei (3031) og Friområde (3040) Vedr.: Tl, Friområde 1 og Friområde 2 En vesentlig del av det som i planen er betegnet Friområde 1, er registrert i Miljødirektoratets naturbase som Nausthagen, ID BN Beskrivelsen av området er utført på oppdrag for Fylkesmannen i S-T. Bl. a. anføres det, sitat: Videre utbygging og andre tekniske inngrep vil raskt påvirke lokaliteten negativt Dette området er en viktig rest av et artsrikt miljø Det er til området foreslått opparbeidet turveg med bredde 1 meter, og videre også etablering av reversible konstruksjoner som gapahuk samt bålplass. Det er anført at turveiene skal gis universell utforming, dvs tilrettelagt for rullestolbrukere når det gjelder bredde og stigningsforhold. Så vidt vi har kunnskap om, er det i denne sammenheng et krav om minimum 1,4m bredde, fast dekke etc, men dette er forhold vi forutsetter at offentlige myndigheter selv ivaretar. Imidlertid ser vi klart at en slik veitrase med fast dekke, som skal vedlikeholdes, vil være et stort inngrep i sårbar natur. Opparbeidelsen av turvei etc ser vi svært lite forenlig med det som er beskrevet i Miljødirektoratets naturbase. Selve tiltaket med opparbeidelse startet for øvrig allerede våren 2014, kfr punkt Historikk Forutsigbarhet nedenfor. Etter noe fjerning/reparasjon, ligger det fortsatt kubikkmeter stein/jordmasse her som ikke lå her ved årsskiftet 2013/2014. Opparbeidelse av turveien over Friområde 2 som ender opp i Jakobfjæra i nordøst, ser vi også som et inngrep i naturen. På dette området går det rådyrtråkk og det hekker sjøfugler her. En fast opparbeidet turvei i 1-meters bredde (universell utforming =1,4meter) vil sannsynligvis i tillegg til vesentlig mer persontrafikk, tiltrekke seg ungdommer på motorsykkel, firhjuling etc, noe som utvilsomt vil være forstyrrende og til fortrengsel for sjøfugler og annet dyreliv knyttet til svabergene og fjæra. Vi har hatt god oversikt over dette området nå siden 2007, og vår observasjon er at folk tar seg utmerket godt frem i terrenget uten opparbeidet turvei, parallellt med at både både dyr og fugler har sin normale eksistens. Parkeringsplass (2080) Vedr.: Pl Den avmerkede parkeringsplassen i reguleringsplanen fra 2004 ved oppkjøringen til vår eiendom er ikke offentlig, men derimot felles parkeringsplass for vår eiendom F6 og naboeiendommen F4. Offentlig parkeringsplass beliggende 10 meter fra vår terrasse vil utvilsomt være svært sjenerende for oss. Generelt Storfosna kan vel neppe betegnes som pressområde, verken når det gjelder bolig- eller hyttetomter, og vel heller ikke med hensyn til utleieenheter for turister. Pr. i dag er det ca. 150 regulerte bolig- og fritidstomter på Storfosna. ( Kråkvåg ikke medregnet). Av disse står pr. i dag ca. 110 usolgt. Dette til tross for at flesteparten har vært på markedet i 8-10 år. Bl. a. har grunneier Olav Sletten fortsatt 1 usolgt tomt innenfor eksisterende reguleringsplan, samt 4 usolgte i et annet område, som også ble regulert tilbake i I tillegg har grunneier 3 ubygde utleieenheter iht opprinnelig reguleringsplan. På bakgrunn av ovennevnte forhold vil gjennomføring av planlagte fortetting føles som et unødvendig overgrep, både overfor den naturperlen området er og også overfor alle oss som allerede er etablert her.

105 Historikk - Forutsigbarhet Vi kjøpte vår tomt i 2005 etter at den ble regulert i desember Bygging ble igangsatt januar 2007, og hytta sto ferdig om sommeren samme året. Ved besøk av grunneier presiserte han at det i fremtiden ikke ville bli bygd på området utover det som var inntegnet på reguleringsplanen. I mars 2011 mottok vi nabovarsel fra grunneier vedr. fradeling av 3 boligtomter nordøst i feltet. Dette ble påklaget, og søknaden ble avvist av kommunen. Våren 2014 opplevde vi at svaberget på friområdet benevnt Nausthagen (kfr. pkt Turvei og Friområde), ved badestranden sør i reguleringsplanen ble oppfylt av svære stein- og jordmasser fra sprengning. Det ulovlige tiltaket ble innklaget til Ørland kommune og S-T Fylkeskommune, og er fortsatt under behandling i Ørland kommune. Grunneiers tiltak tyder på lite respekt for egenutviklet reguleringsplan. Når man kjøper en tomt og deretter investerer flere millioner i fritidsbolig, må man forutsette en viss forutsigbarhet. Dette er også tatt inn i Fylkesmannens brev av , sitat: Ved fortetting må det tas hensyn til verdiene i området, også for de som allerede har etablert seg her. Vi er klar over at på andre steder både på Storfosna og på Kråkvåg (eksempelvis Gjelhaugen hyttegrend) er tomtene lagt tett inntil hverandre i reguleringsplanen. Imidlertid er man da klar over hva man kjøper helt fra begynnelsen av. Basert på foreliggende utkast til ny reguleringsplan, hadde undertegnede ikke kjøpt tomt og definitivt ikke bygd fritidsbolig i dette området. Vi har investert ut fra den utsikten og de omkringliggende forhold som er regulert i planen av En eventuell godkjenning av planen, selv om ingenting vil bli solgt/ realisert, vil for all fremtid ligge som en belastning på vår investering. Dette er så alvorlig for oss at vi dessverre må vurdere privat søksmål mot grunneier, kalibrert i forhold til verdiforringelse på eiendommen, Vi ber om å bli holdt underrettet om sakens videre gang, derunder eventuelle innstillinger til vedtak. / 0ø Steinar Postmyr Saksvik. 7.august 2015 J Kari Po ny

106

107

108 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Bertelsvik Forfatter: Olav Sletten grunneier Berit Moen planlegger Kystplan as Forslagsstiller til planforslag: Grunneier Olav Sletten Dato: SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummering med konsekvenser er beskrevet i er i reguleringsplanens beskrivelse BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Det vises til planens beskrivelse METODE Mulige uønskede hendelser skal ut fra en generell/teoretisk vurdering sorteres i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming m.m., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis virkninger for og virkninger av planforslaget. Tema i tabellen under er kvittert ut eller inn i kolonnen Aktuelt. (Det svares ja eller nei på om temaet er aktuelt for saken.) Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift ROS ANALYSE BERTELSVIK 1

109 Klassifikasjon med fargekoder Virkning/ Sannsynlighet Svært sannsynlig Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig UØNSKEDE HENDELSER, VIRKNINGER OG TILTAK Tabell med mulige uønskede hendelser. (Når det svares ja i kolonnen Aktuelt) skal sannsynlighet og alvorlighet av virkning vurderes. Resultatet markeres ved at celle i tabellen vises med riktig fargekode. Hendelser i rødt felt vurderes først, deretter gult. Det vurderes om utbygging er mulig og det vurderes hvilke tiltak/endringer av planen som er nødvendig for å redusere risiko til akseptabelt nivå. Det kan vises til konsulentrapporter med utredninger i kommentarfelt eller i fotnote. Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og ha alvorlige til svært alvorlige virkninger, krever tiltak. Forslag til tiltak beskrives i høyre kolonne eller i henvises til egne avsnitt i beskrivelsen. ROS ANALYSE BERTELSVIK 2

110 Hendelse/situasjon Aktuelt ja/nei Sannsynlig Virkning Risiko Kommentar NATUR-, KLIMA- og MILJØFORHOLD Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1 Masseras/skred J LS SA Mulighet for marine avsetninger utredes NVE 2 Snø-/isras N 3 Flomras N 4 Elveflom N 5 Tidevannsflom J S MA Registrert flomaktsomh etsområdet 6 Radongass N 7 Vind N 8 Nedbør N 9 Sårbar flora J LS A Slåttemark Beholdes 10 Sårbar fauna-fisk J LS A Ukjent registrering Berøres ikke 11Naturvernområder N 12 Vassdragsområder N 13 Havstigning/stormflo J S MA Som 5 14 Fornminner N 15 Kulturminner N BYGDE OMGIVELSER Kan tiltak i planen få virkninger for : 15 Veg, bru, N kollektivtransport 16 Havn, kaianlegg N 17 Sykehus, N omsorgsinstitusjon 18 Skole, barnehage N 19 Tilgjengelighet for N utrykningskjøretøy 20 Brannslukningsvann N Det er brannkumm er i området 21 Kraftforsyning N 22 Vannforsyning N 23 Forsvarsområde N 24 Rekreasjonsområder N FORURENSNINGSKILDER Berøres planområdet av: 25 Akutt forurensning N 26 Permanent N forurensning 27 Støv, støy, industri N 28 Stø og støy, trafikk N 29 Støy, andre kilder N ROS ANALYSE BERTELSVIK 3

111 30 Forurenset grunn N 31 Høyspentlinje N 32 Risikofylt industri N 33 Avfallsbehandling N 34 N Oljekatastrofeområde FORURENSNING. Medfører tiltak i planen: 35 Fare for akutt N forurensning 36 Støy og støv fra J S MA Grusveg trafikk 37 Støy og støv fra N andre kilder 38 Forurensning av sjø N 39 Risikofylt industri N TRANSPORT Er det risiko for: 40 Ulykke med farlig gods 41 Vær/føreforhold begrenser tilgjengelighet 42 Ulykke i av- og påkjørsler 43 Ulykker med gående, syklende 44 Ulykke ved anleggsgjennomføring N N N N LS A Smal veg N ANDRE FORHOLD Er det risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45 Fare for N terror/sabotasje 46 Regulerte N vannmagasin med usikker is/varierende vannstand 47 Fallfare ved naturlige N terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 48 Andre forhold N ROS ANALYSE BERTELSVIK 4

112 X X X X Y Y Y Y Y Y Kart Målestokk 1:1200 Kystplan AS

113

114

115

116

117

118 Arkiv: N /2235 Dato: Saksbehandler: Thomas Engen SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/10 Formannskapet - Ørland kommune /38 Kommunestyret - Ørland kommune TILSKUDD TIL FYLKESVEIFERJER I ØRLAND KOMMUNE Ordførerens innstilling 1. Formannskapet bevilger kr til kjøp av tjenester fra AtB for å unngå redusert rutetilbud Garten-Storfosna. Bevilgningen forutsetter at rutetilbudet som var før blir gjeninnført og opprettholdt ut Tiltaket finansieres av kommunalt mindreforbruk i 2015 Sakens bakgrunn og innhold I 2015 ble Ørland kommune varslet om utvidet frekvens og kapasitet på ferjesambandet Brekstad-Valset fra De økte kostnadene for kapasitets- og frekvensøkning skulle bli dekket inn ved at det skulle foretas kutt på sambandet Garten-Storfosna. Formannskapet i Ørland kommune gjorde da følgende vedtak: 1. Formannskapet vedtar, med hjemmel i kommunelovens 13 punkt 1 og 2, å dekke kostnadsøkningen knyttet til nye avganger på Brekstad-Valset fra og ut året 2015 med kr, og på denne måten sikre at avganger som AtB har foreslått skal tas fra sambandet Garten-Storfosna består i Bevilgningen forutsetter at dersom AtB oppnår andre innsparinger i løpet av 2015, som kan finansiere kostnadsøkningen på Brekstad-Valset, så vil det medføre redusert bevilgning fra Ørland kommune. Eventuelle fremtidige endringer i tilbudet til Garten-Stofosna og Garten-Storfosna-Leksa- Værnes, forutsettes gjort etter medvirkning fra berørte kommuner. Ørland kommune vil ha en løpende dialog med AtB for å avklare finansiering og mulig bevilgning for disse avgangene fram til ut Tiltaket finansieres med bruk av RDA-midler. Ørland kommune satte ikke av penger på budsjett for 2016 eller fant frem til alternativ finansiering. AtB iverksatte rutekuttene i sambandet fra 4. april På et møte mellom AtB og Ørland kommune la AtB frem følgende: AtB opprettholder at det skal justeres i tilbudet på Garten-Storfosna, alternativt kan Ørland kommune finansiere de turer som de mener innbyggerne og næringslivet på Storfosna etterspør, basert på kommunens tidligere lovnader. Årskostnaden med dette i 2015 var ,-. For perioden er beløpet estimert til kr AtB aksepterer ingen annen kjøper av disse turene enn Ørland kommune. Avtale om kjøp mellom AtB og Ørland kommune skal foreligge før endringsordren endres ovenfor operatørselskapet.

119 For å opprettholde tilbudet Garten-Storfosna for perioden må Ørland kommune bevilge kroner i Saksprotokoll i Formannskapet - Ørland kommune Behandling: Votering Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 3. Formannskapet bevilger kr til kjøp av tjenester fra AtB for å unngå redusert rutetilbud Garten-Storfosna. Bevilgningen forutsetter at rutetilbudet som var før blir gjeninnført og opprettholdt ut Tiltaket finansieres av kommunalt mindreforbruk i

120 Arkiv: /57 Dato: Saksbehandler: Arnfinn Brasø SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/39 Kommunestyret - Ørland kommune ØRLAND KOMMUNES OVERORDNEDE MÅLSETTINGER FOR UTVIKLING OG VERDISKAPNING I RØD STØYSONE. Rådmannens innstilling: Saken legges fram for kommunestyret uten rådmannens innstilling Sakens bakgrunn og innhold I Koordineringsutvalgets møte ble det besluttet å rette en henvendelse til kommunestyret med anmodning om å vedta det som skal være kommunens overordnede målsetting ift å ivareta kulturlandskap og verdiskapning i rød støysone. Utvalget uttaler følgende: 1. Koordineringsutvalget ser med bekymring på utsiktene for å opprettholde kulturlandskapet og landbrukets verdiskapning i den røde støysonen. 2. Rød støysone bør fortsatt være i en tilstand hvor landbrukets verdiskapning og kulturlandskap videreføres på en god måte i et langsiktig perspektiv. Menneskelig tilstedeværelse er en forutsetning for dette, og kommunen bør ha en målsetting om at minst ¼ av boligene i rød sone fortsatt kan benyttes til boformål. Ved aktiv utvelgelse fra SEFRAK og andre verneverdige registrerte hus (bygd før år 1900) sammen med våningshus på gårdsbruk oppnås dette målet. 3. Koordineringsutvalget ber derfor kommunestyret vurdere denne saken slik at rød støysone ikke får total avfolking med de konsekvenser det medfører. 4. Koordineringsutvalget ber også kommunestyret legge en plan for målsettinger ifm støyutfordringer i gul sone. 5. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med pågående arbeid i flytteprosjektet. Lederen av Koordineringsutvalget vil i møtet redegjøre nærmere for utvalgets vurderinger.

121 Arkiv: /2568 Dato: Saksbehandler: Gaute Ivar Krogfjord SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 16/40 Kommunestyret - Ørland kommune GJENNOMFØRING AV FOLKEAVSTEMMING OM SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE BJUGN OG ØRLAND Rådmannens innstilling 1. Den fremforhandlede avtalen «Avtale om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland» danner grunnlaget for en rådgivende folkeavstemming 30. mai 2016, og skal formidles til innbyggerne gjennom folkemøter og annet informasjonsarbeid. 2. Personer som fyller 16 år i 2016 gis stemmerett. 3. Forhåndsstemmegivning gjennomføres i tidsperioden Ordlyd på stemmeseddel blir: Skal Bjugn kommune og Ørland kommune sammen etablere en ny kommune? Det lages to forskjellige stemmesedler med alternativene JA og NEI. Det gis også mulighet til å avgi blank stemme. 5. Valgstyret og valgsekretariatet gis i oppgave å gjennomføre den rådgivende folkeavstemmingen i henhold til valgloven, så langt dette lar seg gjennomføre. 6. Valgstyret i Ørland delegeres ansvaret for å oppnevne stemmestyrer til valgkretsene, samt foreta suppleringsvalg for valgperioden. Valgstyret oppnevner administrativt valgansvarlige og valgmedarbeidere. Sakens bakgrunn og innhold Regjeringen gjennomfører en kommunereform, og alle kommuner har fått en frist til med å fatte vedtak om eventuell sammenslåing med nabokommuner. Kommunene har også fått i oppgave å beskrive mulige konsekvenser med å fortsette som egen kommune (Null-alternativet). Ørland og Bjugn kommuner vedtok en intensjonsavtale i juni 2015 om å arbeide videre med en prosess med mål om sammenslåing av kommunene. I K-sak 16/14 vedtok kommunestyret å gå videre med en forhandling med Bjugn med sikte på å oppnå en avtale som kan danne grunnlag for en beslutning om sammenslåing av kommunene innen 1. juli Det ble videre vedtatt at innbyggerne skal høres om forhandlingsresultatet gjennom en rådgivende folkeavstemming, der personer som fyller 16 år i 2016 gis stemmerett.

122 Forhandlingsutvalget har i møte den blitt enig om en fremforhandlet avtale om sammenslåing av de to kommunene, og denne avtalen kan nå legges frem som grunnlag for en folkeavstemming om sammenslåing. Denne saken omhandler dermed ikke avtalen i seg selv, men forholdene rundt gjennomføringen av folkeavstemmingen 30. mai. Som et kunnskapsgrunnlag til bruk i informasjonsarbeidet i forkant av folkeavstemmingen er det utarbeidet et notat som beskriver mulige konsekvenser for Ørland kommune med å ikke vedta en sammenslåing, men å fortsette som egen kommune (0-alternativet). Valgloven har ingen bestemmelser som regulerer gjennomføringen av lokale folkeavstemninger. Valgmyndighetene i den enkelte kommune er selv ansvarlige for gjennomføringen. Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i valglovens bestemmelser og gjøre disse gjeldende så langt de passer. Kommunestyret fastsetter selv regelverket for en folkeavstemning etter kommuneloven 39 b, herunder regler for hvem som har stemmerett og adgangen til å klage. Det vil være naturlig å legge til grunn prinsippene valglovgivningen er basert på. Dette innebærer blant annet at kommunen bør sikre at prinsippet for allmenn stemmerett og hemmelig stemmegivning etterleves også ved folkeavstemninger, slik kravet er ved ordinære politiske valg. I tillegg til kommunestyrevedtaket om rådgivende folkeavstemming er det viktig at kommunestyret vedtar de overordnede retningslinjene, ordlyden på stemmeseddelen og delegerer den praktiske gjennomføringen. Med bakgrunn i valgloven skal kommunestyret avgjøre en del spørsmål før valgstyret kan starte sitt arbeid med gjennomføring av valg i ny kommunestyreperiode. Valgstyret ble oppnevnt iht sak om valg av styrer, råd og utvalg etter kommunevalget i 2015 og består av formannskapets medlemmer med ordfører som leder og varaordfører som nestleder. Stemmestyrer for valgkretsene i Ørland er ikke oppnevnt for valgperioden Administrasjonens vurdering Rådmannen foreslår at forhåndsstemming starter mandag 9. mai og avsluttes 27. mai. I tillegg til forhåndsstemmemottak på rådhuset, vil det avholdes forhåndsstemmegivning på omsorgsinstitusjonene som vil bli annonsert. Det er også mulig å søke om ambulerende stemmeavgivning. Oppnevning av stemmestyrer samt suppleringsvalg for kretsene Brekstad, Opphaug og Storfosna bør delegeres til Valgstyret ihht valglovens 4.2 og som tidligere praksis i kommunen for perioden Valgstyret bør i samråd med rådmannen og administrativ valgansvarlig kunne oppnevne administrative valgmedarbeidere. Arbeidsplan med tidsfrister for valggjennomføringen nedfelles i en arbeidsplan som vedtas av valgstyret, og følges opp av administrativt valgansvarlig. Rådmannen foreslår en slik stemmeseddel: To sedler, med tekstene: 2

123 1. Skal Bjugn kommune og Ørland kommune sammen etablere en ny kommune? JA 2. Skal Bjugn kommune og Ørland kommune sammen etablere en ny kommune? NEI I tillegg lages det et alternativ for å avgi en blank stemme. Vedlegg: 1 Signert avtale om sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland 2 Grunnlag for å fortsette som egen kommune 3 Særutskrift Videre arbeid med kommunereformen 3

124

125

126

127

128

129

130

131

132 Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet)

133 Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag. Vi tar utgangspunkt i at dagens kommune i store trekk oppfyller de krav og forpliktelser kommunen skal oppfylle, og at kommunens innbyggere stort sett opplever et godt tilbud. De planer og vedtak kommunen allerede har gjort er basert på at kommunen videreføres som i dag. Vi vil forsøke å se om det er krefter, trender og politiske vedtak som kan endre dette bildet. Vi må bruke kjente fakta og utviklingstrekk. Disse trekkene må tolkes, men det er selvfølgelig ingen som sitter på en fasit. Utredningen bygger på kjent historie, kjente utviklingstrender og antakelser om fremtiden. En endelig utredning vil følgelig være avhengig av hvilke forutsetninger vi velger å bygge på. I tillegg er det også et viktig element at kommuner konkurrerer om å tiltrekke seg blant annet: nye innbyggere, næringsliv, kompetanse, infrastruktur osv. Vi velger derfor å ta utgangspunkt i noen av de momentene vi mener vil være av betydning for kommunen i framtiden, men som vi ikke nødvendigvis har sett konsekvensen av så langt. Befolkningsutvikling: Den første erkjennelsen vi må ta inn over oss er at kommunen ikke har tatt del i den befolkningsutviklingen resten av landet har hatt: Befolkningsøkning i prosent: Landet 50 Bugn og Ørland 37, ,5 0-12,5 Siste 50 år Siste 10 år Siste 3 år Denne utviklingen ser altså ut til å fortsette selv om området Bjugn/Ørland har svært gode vekstimpulser de siste årene i forbindelse med offentlig og privat utvikling. En lav utvikling i folketall vil få direkte betydning for inntektsutviklingen i kommunen, da kommunen vokser saktere enn gjennomsnittet for øvrig i landet. Kommunen har i dag 3,6 yrkesaktive i forhold til en eldre. I 2040 vil det være 2,2 yrkesaktiv i kommunen i forhold til en eldre. Dette forholdet i seg selv stiller krav til at en større andel av befolkningen antakelig vil måtte jobbe i eldreomsorgen. Kommunen har dermed behov for å forsterke sin attraktivitet for å få flere nye innbyggere.

134 Kommuneøkonomi: Det er foreslått et nytt system for fordelingen av inntekter til kommunene. Som en del av dette systemet er det forslag om et «strukturkriterium», som medfører mindre inntekter til sentrale kommuner som velger å ikke slå seg sammen. Kriteriet baseres på befolkningstetthet, og hvor stor omkretsen må være for å omfatte 5000 innbyggere. Hvis forslaget til nytt inntektssystem for kommunene blir vedtatt slik avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre er formulert, vil kommunen tape inntekt på grunn av det såkalte «strukturkriteriet». Virkningene av dette blir nærmere beskrevet i kommuneproposisjonen i mai Hva endringer i andre elementene i inntektssystemet vil bety for kommunen er usikkert, men intensjonen i systemet er at antall innbyggere skal telle mer enn i dag. Et inntektstap i inntektssystemet vil kunne tvinge kommunen til å redusere tjenestetilbudet for innbyggerne. Alternativet til å redusere kostnadene er å øke inntektene, for eksempel gjennom eiendomsskatt på verker, bruk og boliger. Kommunene rundt oss blir større: Det vil bli endringer i kommunestrukturene rundt oss: Rissa og Leksvik kommuner har allerede vedtatt å slå seg sammen. Roan og Åfjord har kommet langt i den samme prosessen, og vil sannsynligvis også slå seg sammen. De to trøndelagsfylkene vil sannsynligvis slå seg sammen.