Om å studere ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA)

Transkript

1 INFORMASJON Om å studere ved NLA s. 184 Intern informasjon s. 185 NLA-bygga / opningstider m.m. s. 186 Lesesalane s. 187 Biblioteket s. 188 Studentvelferdsordninga s. 189 Studiefinansiering / stipendordningar ved NLA s

2 Om å studere ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) Studentopptak, registrering, studieavgift Vilkåret for å verta teken opp som student på grunnstudia ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier, er generell studiekompetanse (GSK), eller gjennom realkompetansevurdering. Sjå opptaksreglementet. Ved søknad til påbyggingsmodular og Masterstudium nyttar ein lokalt søknadsskjema. Kriteria for å bli teken opp på dei ulike programma/modulane finn du i studieplanane. Søknadsfristane er: 15. april for haustsemesteret og 1. nov. for vårsemesteret. Den generelle studieavgifta er kr ,- pr. semester. Av dette er kr. 150,- ei semesteravgift som går til studentvelferd (sjå eige avsnitt om Studentvelferdsordninga). Dersom NLA frå hausten vert medlem i Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), er det rekna inn ei semesteravgift på kr. 375,- i den totale studieavgifta. Studentar på grunnivå og mellomnivå som har stroke til eksamen, og berre skal gå opp igjen til ei prøve som dekkjer eit pensumomfang på mindre enn 15 stp, betaler ei studieavgift på kr. 400,- pluss eksamensgebyr. For desentraliserte studium vil det bli fastsett eiga kursavgift som vil bli kunngjort i informasjonsmaterialet til studiet. Utvekslingsstudentar betaler ei studieavgift på kr. 600,-. Det semesteret ein melder seg opp til eksamen skal det betalast eit eksamensgebyr på kr 200,-. Alt arbeid som vert levert inn til sensur vert rekna som eksamen. Alle studentar vil få ein giroblankett for betaling av studieavgifta og eksamensgebyret. Hugs KIDnummeret ved elektronisk betaling. Betaling må skje innan den oppgjevne fristen (står på giroblanketten og er kunngjort i Studiehandboka). Det er ein føresetnad for å kunna melda seg til eksamen at studieavgifta er betalt i rett tid. Ved for sein betaling vert studenten fakturert for eit purregebyr. Studentar som trekkjer seg frå studiet etter betalingsfristen, får ikkje refundert avgifta. Eksamensgebyret vert sendt ut 3 veker etter at fristen for å melda seg opp til eksamen er gått ut. Det er ein føresetnad at eksamensgebyret er betalt før ein får skrive ut dokumentasjon på fullført og bestått eksamen. Studentkort / Nøkkelkort Dei studentane som ønskjer det, kan få tildelt studentkort. I tillegg til å vere legitimasjonskort, fungerer kortet som nøkkelkort til NLA-bygget og som lånekort på biblioteket. Studentkort vert kun produsert ved personleg frammøte for fotografering. Dersom ein misser studentkortet/nøkkelkortet må ein betala kr. 100,- for eit nytt. Fritak frå betaling av studieavgift Studentar kan etter søknad få permisjon frå studiet i inntil to semester. Dei slepp då betale studieavgifta i permisjonstida. Ein må ha vore student minst eitt semester for å kunne søkje permisjon. Studentar som må avbryte studiet på grunn av sjukdom eller andre tvingande grunnar, vert fritekne for vidare betaling av studie-/kursavgift. Innbetalt avgift vert ikkje refundert. Studenten må kunna dokumentera forholdet, og avmelding må skje skriftleg. Fritak frå betaling av studieavgift for utanlandske studentar som ikkje har offentleg utdanningsfinansiering Utanlandske studentar som ikkje har offentleg studiefinansiering, kan - når deira økonomiske situasjon gjer det rimeleg - gjevast fritak for betaling av studieavgift til NLA. Rektor har fullmakt til å ta avgjerd om fritak for betaling av studieavgift i slike tilfelle. Undervisning Undervisninga vert gjeven både som førelesingar og gruppeaktivitetar i seminar og kollokvium. Det sjølvstendige studiet vil stå sentralt, og det vert lagt stor vekt på individuell kontakt mellom lærarar og studentar. Undervisninga er dels lagt til føremiddagstid, dels til ettermiddags- og kveldstid. Obligatorisk undervisning Generelt om kravet til obligatorisk undervisning Med obligatorisk undervisning meiner vi undervisning som studentane må ha teke del i for å kunna ta eksamen. Studentar som tek eksamen ved NLA, må ved eksamensoppmeldinga skriva under på at dei har fylgt den obligatoriske undervisninga eller leggja fram prov for fritak etter søknad. 184

3 Kristendomsseksjonen Grunnivå: Tverrfagleg kurs: Bibel, samtidskultur og livstolkning. Sjå tidsrom i kalendaren framme i studiekatalogen. Det vert også venta at ein ved starten av kvart semester tek del i innføringskurset "Vandring gjennom Bibelen". Mellomnivå: Inga obligatorisk undervisning Masterstudiet: Inga obligatorisk undervisning Pedagogikkseksjonen Grunnivå: Inga obligatorisk undervisning Mellomnivå: Studentar på P215 - Spesialpedagogikk II, må ta del i planlegging, gjennomføring og etterarbeid av praksis. Det er òg eit obligatorisk innføringskurs for denne eininga. Masterstudiet: Inga obligatorisk undervisning Interkulturell forståelse Grunnivå: Deltaking på eit innføringskurs over ei veke i byrjinga av studiet. Deltaking på studieopphald i Afrika, Sør-Amerika eller Øst-Asia. Mellomnivå: Det vert venta at ein tek del i innføringsdagen ved semesterstart. Reglar for fritak frå obligatorisk undervisning Det vert akseptert inntil 10 % fråvære frå kvart av kursa. I særskilte høve der deltaking i dei obligatoriske kursa vil føra med seg urimeleg store vanskar for studenten, kan fritak verta innvilga etter skriftleg grunngjeven søknad. Søknaden må vera motteken 3 veker før den obligatoriske undervisninga tek til. Ved sjukdomsfråfall krev ein lækjarattest. Ein student som får innvilga fritak for obligatorisk undervisning, må på eiga hand syta for å setja seg inn i det pensumet denne undervisninga dekkjer og kan påleggast å levera inn skriftleg arbeid som syner at han har sett seg inn i fagområdet som vert tatt opp. Studierettleiing Undervisningsleiarane og studiesekretærane gjev generell studierettleiing. Spesielle faglege spørsmål tek ein opp med faglærarane. Ein viser her til lærarane sine faste treffetider. Normert studietid, eksamen Normert studietid vert rekna i semester og er 30 stp pr. semester, totalt 3 år for Bachelor (180 stp) og 5 år for Master (+ 120 stp). Eksamen vert normalt halden ein gong kvart semester dersom ikkje noko anna er sagt i studieplanen for vedkomande fag. Nærare reglar om eksamen og prøvar vert fastsette av Høgskolerådet etter forslag frå Undervisningsrådet og står i studieplanen for det einskilde fag. Vidare viser vi til NLA sitt eksamensreglement. Kompetanse Eksamenar frå Norsk Lærarakademi er godkjende som universitetseksamenar og kan brukast i oppbygging av eksamen av lågare eller høgare grad (Bachelor/Master). Sjå òg reglement for gradstildeling ved NLA. Samtale- og studentpresttenesta Det er for tida ikkje studentprest i fast teneste på NLA. Det er ikkje tatt stilling til når ny studentprest vert tilsett. NLA har fleire ordinerte prestar i lærarstaben, og desse vil inntil vidare på omgang ha det liturgiske ansvaret for gudstenestene. Slutt opp om desse og om dei daglege andaktane! Kristine Bech-Sørensen held fram som rådgjevar og sjelesørgjar. Ho er tilgjengeleg for samtalar med studentar og tilsette, om personlege spørsmål, problem i studiet, fag, kall og teneste, eller tvil og tru. Kristine har sjølsagt teieplikt. Ta gjerne kontakt! Treffetider og telefonnummer finn du framme i studiehandboka. Intern informasjon Oppslagstavler Informasjon til studentane vert gjeven ved oppslag på oppslagstavlene i NLA-bygget og på nettsidene. Studentane må halda seg godt orienterte om den informasjonen som til ei kvar tid vert gjeven her. Desse kunngjeringane har same verknad som om innhaldet av kunngjeringa var meldt kvar einskild student. 185

4 Administrasjonen si oppslagstavle finn ein i gangen mellom Storstova og Aud. E. I tredje etasje utanfor aud. B er det ei eiga oppslagstavle som gjeld undervisninga. Plakatar som ein ynskjer å få hengt opp på NLAs oppslagstavler, må ikkje vera større enn A-3 format, og dei kan normalt ikkje henga oppe lenger enn i 14 dagar. Alle oppslag skal ha NLAs stempel. Studentutvalet har eiga oppslagstavle ved foten av trappa. Alle oppslaga på denne tavla skal godkjennast av studentutvalet. Oppslag som gjeld eksterne møte o.l., skal leverast inn til resepsjonen. Desse oppslaga vert stempla og hengde opp av administrasjonen. Den personen som leverer oppslaget, skal skriva namnet sitt på baksida. Dersom personen ikkje høyrer til ved NLA, skal han i tillegg gje opp namnet på ein kontaktperson ved akademiet. Desse oppslaga vert hengde opp på eiga tavle i vestibylen. Studentar som vel å lese på eiga hand, kan ikkje rekna med å verta underretta om alle dei opplysningar som vert gjevne via oppslagstavlene. Viktige endringar av innhaldet i studiehandboka vil dei likevel få melding om. Referat frå ymse organ og utval Referat frå ymse organ og utval, med unntak av vedtak av konfidensiell art, vert lagde ut på biblioteket. NLA-bygga Hovudbygget: Bygget har i alt 5 plan. Nedanfor fylgjer eit oversyn over dei romma som finst på dei ymse plan. Kjellar har garasje med plass for 16 bilar (berre for tilsette) og tilfluktsrom. Her er òg bibliotekmagasin og fotorom. I slusa mellom trappegangen og tilfluktsrommet står to vaskemaskiner og ein tørketrommel til bruk for studentane. 1. etasje har vestibyle med garderobe og toalettanlegg. Til venstre når ein kjem inn, ligg resepsjonen og kontor for Kurs- og studieavdelinga (KSA) og til høgre (ved garderoben) ein dataterminal til bruk for studentane. Bokbua har direkte inngang frå vestibylen. I bakgangen frå vestibylen ligg bønerom, grupperom, hustrykkeri og mosjonsrom m/garderobe og dusjanlegg. På eit forrom til grupperomma er det sett inn ein kopimaskin til bruk for studentane. Til høgre når ein kjem inn i bygget, er det direkte inngang til bakre del av auditorium A, som har plass for 270 personar. 2. etasje I heile lengda av bygget, mot gata, ligg kantina med ca. 150 plassar, storstova med ca. 75 plassar og kapellet med ca. 80 plassar. Ved å trekkja til sides foldedører kan desse romma brukast under eitt. I denne etasjen ligg 2 auditorium, auditorium D med 108 plassar og auditorium E med omlag 50 plassar. Frå kantina og storstova er det dør ut til ein terrasse mot gata. I denne etasjen ligg òg 3 lærarkontor og kontor for IT-konsulenten. 3. etasje Fram mot gata ligg ein lesesal og to auditorium (B og C). På baksida er det datarom for studentane. I denne etasjen finst dessutan Administrasjonsavdelinga. I gangen utanfor lesesalen er det sett opp låsbare skap som studentane kan få disponera til oppbevaring av bøker og personlege effektar, mot eit depositum. 4. etasje I heile lengda mot aust er det kontor for lærarar. Fram mot gata ligg konferanserom A, bibliotek og seminarrom C. Østfløyen I nybygget er det 8 lærarkontor i 1. etasje og 6 lærarkontor og ein lesesal med 44 plassar i 2. etasje. Her finn ein også Informasjonsavdelinga. Når det gjeld bruken av bygga, viser vi til gjeldande husordensreglar, sjå eige avsnitt. Opningstider for NLA-bygga NLA-bygga er opne til fylgjande tider: Måndag - fredag: Laurdag: Søndag og helge- / høgtidsdagar: Stengt 186

5 Opningstider for kontor / resepsjon i studieåret : Periode: Måndag - fredag: Laurdag: mandag 15. aug tirsdag 13. juni 2006: Stengt onsdag 14. juni 2006 fredag 11. aug. 2006: Stengt Resepsjonen i Kurs- og Studieavdelinga er open for studentar kl Låsing av inngangsdøra Etter kontortid vil studentane kunna koma inn i bygget på ettermiddags- og kveldstid ved hjelp av nøkkelkort. Studentkortet fungerer som nøkkelkort til hovudinngang og gjennomgangen til østfløyen. Kortet gjev tilgang til bygga til kl mandag fredag og til kl på laurdagar. Søn-, helge- og høgtidsdagar vil bygget vera stengt. Lesesalane Lesesalane er opne frå kl måndag fredag, laurdag kl I dei "stille periodane" ved NLA er lesesalane opne i den tida bygget held ope, sjå ovanfor under "Opningstider for NLA-bygget". Auditorium C kan nyttast som lesesal når det ikkje er i bruk til undervisning eller andre føremål. Sjå oppslag på døra om undervisning. I samhøve med pkt. 3 i Husordensreglane for NLA gjeld fylgjande vedtekter: Lesesalane opnar kl Om kvelden må alle vera ute av lesesalane kl (laurdag kl. 1645). Alle innskrivne studentar ved NLA kan fritt nytta lesesalane. I særlege tilfelle kan administrasjonen òg la studentar som ikkje er innskrivne ved NLA, få nytta lesesalane. Dei må då sjølve passa på å gje frå seg plassen til NLA-studentar dersom det er fullt. Plassen skal ryddast når studentane går for dagen! Hovudfagsstudentar kan søkja om fast plass i studiekleve eller på lesesalane i inntil 3 semester (1 semester på 1. del og 2 semester på 2. del). På lesesalane skal det vera ro. Studentane har ikkje høve til å eta på lesesalane, men har løyve til å drikka mjølk, kaffi, te o.l. Reglementet for lesesalane gjeld òg for biblioteket. Det kan likevel ikkje krevjast den same ro på biblioteket som på lesesalane. På lesesalen i hovudbygget er det lov å nytta PC. Lesesalen i østfløyen skal vera ein stille lesesal, her er det ikkje lov å nytta PC. Reglar om tildeling av lesesalsplass Faste lesesalsplassar for hovudfagsstudentar / masterstudentar vert tildelte ved starten av kvart semester etter følgjande reglar: 1. Det er berre hovudfagsstudentar / masterstudentar som kan få tildelt fast lesesalsplass. 2. Plassane vert tildelte for eitt semester om gongen etter skriftleg søknad ved starten av kvart semester. Skjema får ein i resepsjonen. 3. Studentar kan få tildelt lesesalsplass i 3 semester, og må sjølve vurdera kva semester det er tenleg å ha lesesalsplass. 4. Studentar som held på med masteravhandlinga, har førsteprioritet. 5. Klevane er i første rekkje tiltenkt studentar som arbeider med masteravhandlinga. 6. Studentar som har lesesalsplass eitt semester, har førsteprioritet ved neste tildeling til dei har brukt opp kvoten. 7. Dersom det er fleire søkjarar enn det er plassar til, blir plassane tildelte ved loddtrekking mellom studentar som elles står likt. Studentane vert oppmoda om å samarbeida og gje melding til medstudentar utan fast plass, når plassen er ledig for kortare eller lengre periodar. Datarom Studentar kan få tilgang til NLA sine datamaskiner, med full tilgang til Internett. For å få tilgang til datarommet, som ligg i 3. etg. i hovudbygget, må ein vera registrert student ved NLA og ha fått tildelt brukskonto på datamaskinane. Brukskonto får ein ved å venda seg til resepsjonen. Ver merksam på at datarommet er å sjå på som ein lesesal. Det skal vera stille. Mobiltelefonen skal vera slått av. Det er heller ikkje lov å eta og/eller drikka inne på datarommet. 187

6 Publikumsterminalar I foajeen, vis à vis resepsjonen, er det installert to publikumsterminalar der studentane kan foreta oppmelding til eksamen, fylla ut søknadsskjema, finna informasjon på NLAs internettsider om undervisninga o.a. Desse terminalane må ikkje nyttast til MSN Messenger, og ein bør unngå bruk av nettbank og nedlasting av sikkerhetssertifkat med lang varighet. Biblioteket Opningstider Biblioteket har fylgjande opningstider: Mandag torsdag: Fredag: Laurdag: stengt Utlånsordningar Lånarar må ha lånekort. Lån vil verta registrert maskinelt. Lånetid er 4 veker. For pensumbøker er lånetida 2 veker. Uinnbundne tidsskrift kan ikkje lånast med heim. Ved lån frå andre bibliotek må utgifter til evt. kopiering dekkjast av studentane. Leseplassane på biblioteket skal i fyrste rekkje nyttast av brukarar som er avhengige av den litteraturen som finst i biblioteket. Reglementet for lesesalane (pkt. 3 i husordensreglane) gjeld òg for plassane på biblioteket. Dette inneber mellom anna: -leseplassane må ryddast for bøker kvar dag! -det er ikkje lov å ete på biblioteket/leseplassane! Du er velkomen til å bruka biblioteket. Ver ikkje redd for å spørja personalet om hjelp til å finna den litteraturen du treng! Biblioteket har óg eiga heimeside: http// Bokbua I Bokbua kan studentane ved NLA til vanleg få kjøpt alle pensumbøker til studiet. Bokbua lagerfører òg ein del andre bøker som kan koma til nytte i studiet og har dessutan til sals skrivepapir, permar, skrivesaker m.m. Opningstida for bokbua vert kunngjort ved oppslag i byrjinga av studieåret. Kantina Kantina opnar kvar dag kl og har middagsservering måndag, tysdag og torsdag kl Dagar med middagsservering er det ope til kl 1545, medan det onsdag er ope til kl 1445 og fredag til kl Alle måltid skal inntakast i kantina. Storstova kan berre nyttast i dei tilfelle det ikkje er plassar nok i kantina. Kvilerom/Bønerom Rom nr. 150 i 1. etg. er sett av til kvilerom og bønerom. Før kl er det sett av til bønerom, etter kl kan rommet brukast til kvilerom for studentar som treng å trekkja seg attende fordi ein har ekstra trong for kvile. Det kan vera ulike grunnar som kronisk sjukdom, akutt sjukdom i løpet av studiedagen, graviditet, amming m.m. Ta gjerne kontakt med Kristine Bech-Sørensen, rom nr. 310, om du lurer på noko. Ved bruk av rommet må ein hugsa å venda skiltet "ledig/opptatt" og venda det igjen etter bruk. Trimrom - Dusjrom Innskrivne studentar kan fritt nytta trimrom og dusjrom, men då det berre er éin garderobe ved trimavdelinga, må kvinnelege og mannlege studentar nytta garderoben til ulike tider. Andre enn innskrivne studentar kan nytta trimrom og dusjrom så langt plassen tillet det, men desse må svara ei avgift pr. semester for bruken av romma. Denne avgifta er for tida fastsett til kr. 100,- og skal betalast til resepsjonen. Alle som betaler denne avgifta, vil få kvittering på eit eige kort som dei seinare må kunna visa fram for seg. Ingen som nyttar trimrommet eller dusjrommet, har høve til å leggja att tøy, handklede eller andre personlege eignelutar i desse romma. Det er forbode å spela fotball i trimrommet. 188

7 Garderobe - bokskap Studentane nyttar felles garderobe i vestibylen. Dessutan kan kvar student disponera eit bokskap. Bokskapa er plasserte i tredje etasje i korridoren utanfor lesesalen. Utlevering av nøkkel til bokskapa skjer i resepsjonen mot kvittering og deponering av kr. 100,-. Garasje sykkelparkering Berre personalet ved NLA har høve til å parkera bilar i garasjen i kjellaren. Studentar og tilsette skal setja frå seg syklane på eigne sykkelfelt på nordsida av NLA-bygget. Ingen må plassera syklane sine ved inngangspartiet, og heller ikkje parkera syklane ved trea på fortauet! Vask av tøy Studentane har høve til å nytta vaskemaskinene som står i slusa mellom trappeoppgangen i kjellaren og tilfluktsrommet. Her er óg plassert ein tørketrommel. Maskinane kan nyttast av NLA-studentar alle kvardagar kl (laurdagar til kl. 1630) for ei avgift på kr. 5,- pr. vask og kr. 5,- for bruk av tørketrommel. Ordninga vert administrert av studentutvalet. Dersom kapasiteten tillet det, kan andre enn innskrivne studentar få nytta vaskemaskinane, mot å betala kr. 10,- pr. vask og kr. 10,- for bruk av tørketrommel. Betaling for bruk av vaskemaskin/tørketrommel skjer i resepsjonen. Det er ikkje høve til å henga tøy til tørk i NLA-bygget. Studentane må oppbevara ferdigvaska tøy i plastposar og ta det med heim same dag det er vaska. Telefonar I bakgangen innanfor vestibylen er installert to kortautomatar til bruk for studentane. Telefonbeskjedar til studentar via resepsjonen vert hengde opp på informasjonstavla ved posthyllene. Post For at postmengda ved NLA ikkje skal bli for stor, vil vi rå til at studentane bruker hybeladresse / bustadadresse for inngåande post. Denne ordninga bør òg nyttast for abonnement på aviser, blad m.m. Post til studentane som er send til NLAs adresse, vert lagd ut i posthylla i trappeoppgangen i 1. etasje ca. kl For utgåande post kan ein nytta raud postkasse frå Posten Norge AS som er montert på utsida av NLA-bygget. Studentvelferdsordning Frå hausten 2005 reknar NLA Bachelor- og masterstudier med å ha blitt medlem i Studentsamskipnaden i Bergen. Nærare informasjon om dette vil bli gitt i samband med semesterstart. Studentorgan Jf. reglement s. 211 Studentuvalet arbeider for studentane sine velferdsmesige interesser disponerer kontor i 1. etsje innafor kopimaskinen for studentane er valt av og representerer studentane ved høgskulen Fagutvalet arbeider for studentane sine faglege interesser er valt av og representerer studentane i ei faggruppe Studentaktivitetar Jf. reglement s. 213 Spel Det finst bordtennisbord og dartskive i kjellaren. Studentutvalet er ansvarleg for utstyr. Mørkerom Det er mørkerom i kjellaren. Studentuvalet er ansvarleg for utstyr. 189

8 Trimrom Det er trimrom i 1. etasje. Studentuvalet er ansvarleg for utstyr. Interessegrupper Studentutvalet kan starte opp eller gje støtte til drift av interessegrupper for studentane. Enkeltarrangement Studentutvalet kan arrangere eller gje støtte til enkeltarrangement for studentane. Studiefinansiering Studentane ved Norsk Lærerakademi kan søkja om lån/stipend i Statens lånekasse for utdaning. Studieprogresjon med mindre enn 15 studiepoeng i semesteret gjev ikkje rett til støtte. Studentane vert oppmoda om å søkja lån via Lånekassen sine internettsider ( Søknadsskjema / blankett kan ein få ved NLA eller ved å venda seg direkte til Statens lånekasse for utdaning, Postboks 195 Økern, 0510 Oslo, eller til Lånekassens distriktskontor i Bergen, Postboks 7045, 5020 Bergen Det er viktig at blanketten vert fylt ut i samsvar med forskriftene (sjå mal for utfylling av tal på framsida av blanketten). Søknadar som ikkje er rett utfylte, kan verta returnerte, og treng difor lengre behandlingstid. Den ferdig utfylte søknaden skal leverast i ekspedisjonen ved Kurs- og studieavdelinga (KSA) på Norsk Lærarakademi eller sendast per post til NLA. Kurs- og studieavdelingen går igjennom søknaden og kontrollerer at han er rett fylt ut, og stadfestar overfor Lånekassen at søkjaren er teken opp som student ved akademiet. Alle søknader frå studentar ved Norsk Lærarakademi vert behandla av Lånekassens distriktskontor i Bergen. Studentar som i samband med søknaden har spørsmål som dei ynskjer svar på, kan venda seg direkte til Lånekassens på tlf Stipendordningar m.m. ved NLA Merkesdals Legat Legatet er oppretta til fordel for Norsk Lærarakademi ved testamente av Malvin Merkesdal. Formålet med legatet er å leggja tilhøva til rette for å fremja ei sann kristendomsundervisning i grunnskulen. Rentene av legatmidlane skal kvart år delast mellom 2 studentar med tilknyting til NLA. Ved utdelinga vil ein tilgodesjå studentar som arbeider med hovudfagsoppgåver eller andre større arbeid som direkte eller indirekte kan vera med å fremja kristendomsundervisninga i grunnskulen og realisera NLAs målsetjing. Tildelinga skal vanlegvis finna stad i desember kvart år. Søknadsfristen er 15. oktober. Nærare kunngjering om legatet skjer ved oppslag på NLA og kunngjering i Norsk Lysingsblad og i nokre aviser. Søknaden skal stilast til styret for Malvin Merkesdals legat, Norsk Lærarakademi, Postboks 74 Sandviken, 5812 Bergen. Stipendmidlar frå legatet vart fyrste gongen delte ut i desember

9 REGLEMENT Utdrag av grunnreglane s. 192 Opptaksreglement s. 193 Eksamensreglement s. 195 Reglement om tildeling av gradene s. 200 Overordnet reglement for bruk av IT s. 202 Tiltaksplan mot seksuell trakassering s. 203 Instruksar for interne råd og utval s. 205 Regelverk for bruk og utleige av NLA-bygga s

10 GRUNNREGLER NORSK LÆRERAKADEMI BACHELOR- OG MASTERSTUDIER OG NORSK LÆRERAKADEMI LÆRERHØGSKOLEN Vedtatt på det konstituerende møtet 12. desember 1966 med senere endringer, siste gang 27. oktober NB! Grunnreglane for Norsk Lærerakademi er for tida under revisjon. Vi har fått ei ny lov om om universitet og høgskular, og denne lova gjer det nødvendig å føreta visse endringar av grunnreglane. Eit endringsforslag vert lagt fram på ekstraordinært møte i representantskapet i oktober Vi har derifor berre gjeve atttatt med 1-3 i grunnreglane i denne utgåva av studiehandboka: I Basis og formål 1 Norsk Lærerakademi (NLA) bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, og har som formål å fremme kristen oppdragelse og undervisning i hjem, kirke og skole. 2 Norsk Lærerakademi er en institusjon på universitets- og høgskolenivå med den oppgave å drive forskning og undervisning med grunnlag i NLAs basis. NLA omfatter: NLA lærerhøgskole for allmenn- og førskolelærerutdanning, som skal gi grunnutdanning for allmenn-lærere og førskolelærere NLA bachelor- og masterstudier, som skal gi studenter anledning til videre studium og akademisk eksamen i kristendomsfag, pedagogikk og interkulturell forståelse. NLA skal: gjennom forskning, utviklingsarbeid og undervisning bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenking av oppdragelse og undervisning på de forskjellige trinn i skoleverket og innen de forskjellige skolefagene gjennom forskning, utviklingsarbeid og undervisning bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenking av oppdragelse og undervisning i kirke og hjem bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenking av oppdragelse og undervisning med sikte på en tjeneste blant andre folk og i andre kultursamfunn gi studenter hjelp til livs- og kulturtolking, fremme yrkesetiske holdninger og bidra til danning som oppdragere og kulturformidlere, utruste til tjeneste i hjem, offentlige og frie barnehager og skoler, kirke og samfunn ta ansvar for å gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning for NLAs fagområder. 3 Norsk Lærerakademi skal søke å skape et godt faglig, åndelig og sosialt miljø for studenter og ansatte. NLA skal være et møtested for fag, yrke og tro, bidra til samarbeid og felles drøfting av aktuelle spørsmål, fremme engasjement for eierorganisasjonenes oppgaver og arbeide for at kristne verdier skal prege vårt samfunn. 192

11 Opptaksreglement for Norsk Lærarakademi BM 1. Opptak Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) tek til vanleg opp studentar for studiestart både i haust- og vårsemesteret. 2. Opptakskapasitet Høgskolerådet fastset, etter tilråding frå undervisningsrådet, kor mange studentar som kvart semester kan takast opp på dei ulike studieeiningar og studienivå. Av kapasitetsomsyn kan det verta vedteke å ikkje ta opp nye studentar i visse studieeiningar. 3. Generelle opptakskrav Opptak til grunnutdanningstilboda skjer gjennom Samordna Opptak i samsvar med dei opptakskrav og fristar som ein finn i Søkjarhandboka. Det generelle grunnlaget for opptak til universitet og høgskular (generell studiekompetanse) skal normalt vere: a) Fullført og bestått 3-årig vidaregåande opplæring med grunnkurs, VK I og VK II eller: eller: fagbrev/sveinebrev fylte 23 år i løpet av opptaksåret og ein kombinasjon av fulltids erfaring frå arbeid og utdanning som samla utgjer minst 5 år. Som arbeidserfaring kan ein også rekna omsorgsarbeid og militær førstegongssteneste/sivilteneste. Som utdanning gjeld fullført og bestått kurs i vidaregåande skule og/eller folkehøgskule, eller: teknisk fagskole, ny ordning eller: International Baccalaureate (IB) etter nærare fastsette reglar og b) Fylgjande fag må vera dekte innanfor, eller takast i tillegg til krava under bokstav a): Norsk (14) Engelsk (5) Matematikk (5) Naturfag (5) Samfunnsfag (6), som omfattar nyare historie (4) og samfunnslære (2) Faga er oppgjevne med gjennomsnittleg veketimetal og faget må vera bestått med karakteren 2 (Ng) eller betre. c) Opptaksorganet har plikt til å vurdera om anna utdanning eller annan dokumentasjon av kunnskapar kan godkjennast som likeverdige. Departementet kan gje nærare reglar. d) 3-årig vidaregåande utdanning frå Rudolf Steinerskole oppfyller krava til generell studiekompetanse når vitnemålet er tilrådd av Nasjonal komite for vurdering av Rudolf Steinerskolevitnemål. Opptak på grunnlag av fullført høgre utdanning. Søkjarar som er over 25 år og har eksamen frå høgskole- og universitetsstudium av minst eitt års lengd eller to halvårige studium har generell studiekompetanse. Det same gjeld søkjarar med eksamen frå utdanning av tilsvarande omfang som er godkjend i samsvar med paragraf 9 i lov om private høgskular av 11. juli 1986 og/eller eksamen frå utdanning av tilsvarande omfang som har tilråding frå det tidlegare Nasjonalt koordinerande utval for godkjenning av eksamenar (NKU). Eksamen frå studium der opptakskravet ikkje har vore basert på fullført vidaregåande skole eller tilsvarande, kan ikkje reknast med som eksamen nemnd ovanfor. Opptak på grunnlag av realkompetanse Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktivitetar og anna som kjem i tillegg til den kompetansen vedkomande kan dokumentere gjennom grunnutdanning. Søkjarar som ikkje har generell studiekompetanse og er 25 år eller eldre, kan no få opptak til enkeltstudier viss dei på grunnlag av realkompetansen har dei naudsynlege kvalifikasjonar for studiet. Nærare informasjon om realkompetanse får ein i Søkerhandboka eller ved å vende seg til Norsk Lærerakademi. Det er eigne søknadsfristar for desse søkjarane. 193

12 Dispensasjon Ved den nye opptaksforskrifta kan det gjerast unntak på kravet om generell studiekompetanse i heilt speielle høve for søkjarar under 25 år. Dette er ei unntaksbestemming som ikkje gir opent tilgjenge til studium for alle som manglar generell studiekompetanse. Det må i kvart enkelt høve dokumenterast at søkjaren på grunn av varig sjukdom, funksjonshemming eller liknande ikkje er i stand til å fullføre krava til generell studiekompetanse. Det må òg dokumenterast at søkjaren har dei naudsynte faglege føresetnadene for å gjennomføre studiet. 4. Generelle konkurransereglar Generelle konkurransereglar vert til ei kvar tid fastsette av Høgskolerådet. Någjeldande reglar er: Dersom det vert konkurranse om studieplassane mellom dei formelt kvalifiserte søkjarane, vil ein ved opptak leggja vekt på til årseining i bachelorstudiet (nivå 1 / grunnivå) karakterpoeng frå vidaregåande skule, annan universitet- eller høgskuleutdanning, gjennomgått folkehøgskule eller militær-/sivilteneste. til påbyggingsmodular i bachelorstudiet (nivå 2 / mellomnivå) tidlegare universitets- eller høgskuleutdanning og praksis etter reglar fastsette av Høgskolerådet. til masterstudiet karakter frå bachelorstudiet i same fag, anna universitet- og høgskuleutdanning og pedagogisk praksis etter reglar fastsette av Høgskolerådet. 5. Utanlandske søkjarar Søkjarar med vidaregåande utdanning frå land utanfor Norden må dokumentere bestått utdanning på nivå med norsk 3-årig vidaregåande opplæring. Utdanninga blir vurdert ut frå lister godkjende av departementet. Søkjarane må også dokumentere tilfredsstillande kunnskapar i norsk og engelsk etter nærare reglar. 6. Søknadsfristar Frist for å søkja opptak ved Norsk Lærarakademi vert fastsestt av Høgskolerådet og vert gjort kjend ved utlysing av studietilboda*). Søkjarar som avsluttar utdanning/eksamen som skal gje grunnlag for opptak etter søknadsfristen, må også søkja innan fristen. Dei legg ved stadfesting frå skule/institusjon om planlagd eksamen og ettersender vitnemål så snart det ligg føre. 7. Søknadsskjema For søknad om opptak på grunnstudia til haustsemesteret nyttar ein Samordna Opptak sitt søknadsskjema. Til dei andre studietilboda søkjer ein direkte til NLA på eige skjema som ein får tilsendt ved å vende seg til Norsk Lærerakademi eller ved å lasta ned skjema frå nettsidene til NLA BM. Opptaksgrunnlaget må dokumenterast. 8. Svar på søknad Alle søkjarar får skriftleg svar på søknadene. 9. Stadfesting av studieplass Dei som vert tekne opp, må innan ein dato som er nemnd i svarbrevet, skriftleg stadfesta at dei tek imot studieplassen. 10. Klage Klage på resultat av opptaksvurderinga vert handsama av ei nemnd nedsett av akademistyret ved NLA. * ) Fristen er f.t. 15. april for søknad om opptak til haustsem., 1. nov. for søknad om opptak til vårsem. 194

13 Eksamensreglement Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) Vedtatt den av styret ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. 1 Eksamen Ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) kan det avlegges eksamen i de fag1, emner2 og emnegrupper3 institusjonen til en hver tid har eksamensrett i. NLA arrangerer eksamen når det foreligger godkjent oppmelding fra student(er). Studieåret er på til sammen 10 måneder. Ett års fulltids studier svarer til 60 studiepoeng. Nærmere bestemmelser om eksamener og prøver går fram av studieplanen for det enkelte fag. 2 Oppmelding til eksamen Alle som framstiller seg til eksamen, må være innskrevet som studenter ved NLA, ha betalt studieavgiften og deltatt på den obligatoriske undervisningen som hører studiet til. Ved oppmelding til eksamen skal studenten levere pensumliste som er godkjent av faglærerne, der studieplanen krever dette, og vedkommende skal dessuten kunne dokumentere at de arbeider/oppgaver som studieplanen forutsetter, er gjennomført og levert. Oppmelding til eksamen skal gjøres elektronisk via Arena Høgskole. Ved noen eldre ordninger skjer oppmelding på eget skjema og leveres innen fastsatte frister. Oppmeldinger til eksamen som kommer inn etter fristen, blir ikke godtatt. Kandidater som trenger særordninger under eksamen, må levere dokumentert søknad om dette til Kurs- og studieavdelingen innen gjeldende frister. Kandidaten får tilsendt giroblankett på kr. 200,- primo mai for eksamen i vårsemesteret og medio november for eksamen i høstsemesteret når oppmeldingen til eksamen er godkjent. Ved for sein betaling blir det krevd tilleggsgebyr. Melder en seg opp til samme eksamen på ny, må en betale nytt gebyr. Eksamensperioden blir kunngjort i institusjonens studiehåndbok. 3 Annullering av eksamensoppmelding Annullering av eksamensoppmelding må skje skriftlig eller ved elektronisk registrering i Arena Høgskole, og være innlevert/registrert to uker før eksamensdagen. En trenger da ikke betale ny eksamensavgift ved ny oppmelding til eksamen. Studenter som trekker seg etter at annulleringsfristen er ute, blir ansett for å ha framstilt seg til eksamen hvis ikke godkjent forfallsgrunn foreligger. Se pkt. 12 i dette reglement. 4 Karakterskala Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller ifølge en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 5 Hjelpemidler som kan nyttes under eksamen Studieplanene, under avsnittet eksamen og vurdering, forteller hvilke hjelpemidler studentene har anledning til å nytte under eksamen. 6 Karakterfastsetting Studieplanene forteller hvilken vekt enkeltkarakterer har og hvordan endelig karakter blir fastsatt. Karakteren på skriftlige eksamensprøver blir offentliggjort ved oppslag og lagt ut i Arena Høgskole på internett. Når eksamen består både av skriftlig og muntlig prøve, er det en forutsetning at skriftlig prøve er bestått for å kunne framstille seg til muntlig prøve. 1 fag: Samling av emner som er beslektet og som er samlet under én felles fagbetegnelse. 2 emne: Den minste enheten som kan inngå i et fag eller emnegruppe. 3 emnegruppe: Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. 195

14 7 Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved NLA eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Høgskolerådet tar avgjørelse i saker om fritak etter innstilling fra undervisningsrådet. 8 Eksamen og sensur 1. Høgskolerådet skal sørge for at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium. 2. Undervisningsrådet godkjenner sensor ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høgre grad. 3. Den muntlige del av eksamener og prøver skal være offentlig, med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. Høgskolerådet kan gjøre unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når tungtveiende hensyn taler for det. 4. Sensuren skal normalt foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Høgskolerådet kan fastsette en lengre frist for avhandlinger og andre større skriftlige arbeider. 5. Ved ny sensurering etter pkt. 9 og 10 i dette reglement benyttes like mange sensorer som ved første sensur. Endring kan gjøres både til gunst og ugunst for klager. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og klager får medhold i klage på sensuren over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter. 6. Høgskolerådet gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring av eksamener og prøver, herunder vilkår for å gå opp til eksamen eller prøve på nytt og for adgang til ny praksisperiode, og bestemmelser om oppmelding og vilkår for oppmelding. For utdanninger med nasjonale rammeplaner fastsatt etter 46 nr. 5 i Universitets- og høgskoleloven, må forskriften ta utgangspunkt i de eventuelle generelle bestemmelser om eksamen og sensur som gis i rammeplanen. Høgskolerådet kan delegere til undervisningsrådet å gi utfyllende regler om forhold som er særegne for den enkelte eksamen. 9 Klage over formelle feil ved eksamen 1. Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av Høgskolerådet. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i pkt.10 i dette reglement. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner Høgskolerådet at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 10 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting* ) 1. Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. * Ved klage på karakter i vårsemesteret, kan ny sensur ikke forventes å foreligge før ultimo august. 196

15 2. Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. 3. Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelig for studentene etter at karakterer er fastsatt. 4. En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Sammen med klagen leveres tilbake eventuelt tilsendt vitnemål eller utskrift av eksamensprotokollen. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensuren framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 5. Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. Karakterfastsetting ved ny vurdering etter denne paragraf kan ikke påklages. 11 Vitnemål 1. Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier utferdiger vitnemål om fullført grad eller utdanning. 2. Den som ikke har avsluttet grad eller annen utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått. 3. For en kandidat som går opp til eksamen etter 40 nr. 1 annet punktum i Universitets- og høgskoleloven, skal det angis på vitnemålet dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som er tatt opp ved studiet. 12 Ny prøve Den som ikke møter fram til eksamen, eller som trekker seg under eksamen, blir ansett for å ha framstilt seg, viss ikke godkjent forfallsgrunn foreligger. Når en student ikke har bestått eksamen, har han normalt ikke anledning til å gå opp til ny eksamen i faget før ved neste ordinære eksamen. Når en student går opp til ny eksamen i et fag, emne eller emnegruppe, vil det være det beste eksamensresultatet som gjelder. En student kan normalt ikke framstille seg mer enn tre ganger til samme eksamen. 13 Sykdom under eksamen Dersom en kandidat på grunn av sykdom blir forhindret i å møte fram ved skriftlig eksamen og har sendt inn legeerklæring, kan vedkommende få anledning til å ta eksamen de følgende dager ved en egen prøve. Denne prøven skal holdes så snart helsetilstanden til kandidaten og forholdene ellers tilsier det, og det skal ikke betales ny eksamensavgift. Blir en kandidat syk under den skriftlige prøven, må vedkommende, før eksamenssalen forlates, levere inn arbeidet sitt til eventuell sensur. I motsatt fall blir det ansett som at vedkommende har trukket seg fra eksamen. Dersom kandidaten samme dag sender inn legeattest som blir godtatt, gis det anledning til å ta ny prøve etter 1. ledd i dette punktet (pkt. 13). Kandidater som har levert de skriftlige prøvene, kan ikke unndra seg sensur for disse. Dersom en kandidat som har tatt de skriftlige prøvene, ved sykdom blir forhindret fra å gå opp til eller fullføre de muntlige prøvene sammen med de andre eksamenskandidatene, og før den muntlige prøven er avviklet sender inn legeattest til institusjonen, kan vedkommende få anledning til å kontinuere. 14 Annulering av eksamen, fusk og bortvisning 1. Styret kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs, hvis studenten a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller b) har forsøkt å fuske eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. 197

16 2. Styret kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. Vedtak om annullering etter nr. 1 eller nr. 2 kan påklages til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette. 4. Adgangen til annullering foreldes ikke. 5. Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelt vitnemål eller karakterutskrift tilbakelevert institusjonen. Blir ikke vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert institusjonen i rett tid, kan denne kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annulleringen til vedkommende myndighet. 7. Andre institusjoner under denne lov kan informeres om annullering av eksamen eller prøve. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner m.v. 15 Tiltak for studenter som trenger særskilt tilrettelegging 1. NLA vil, så langt mulig, gjennomføre de tiltak som er nødvendige for at ulike grupper studenter som trenger særskilt tilrettelegging, kan gå opp til eksamen ved institusjonen. NLA forutsetter at en setter de samme kvalitetskrav til disse studentene som til de øvrige. 2. Studenten må selv sette fram de krav han/hun mener må bli oppfylt og legge fram legeattest av ny dato. Legeattesten bør gjøre rede for hva slags dispensasjonsordning det er behov for. Legeattest skal i prinsippet legges ved hver eksamensoppmelding. For kroniske lidelder kan det gjøres unntak fra dette. 3. Tiltakene som kan settes i verk: a) Utvidet eksamenstid. b) Anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet til å hvile. c) Eget eksamenslokale med egen inspektør, eventuelt eksamen i kandidaten sitt hjem. d) Bruk av PC og/eller andre tekniske hjelpemidler. e) Skrivehjelp, døvetolk og/eller annen praktisk hjelp. f) Overføring av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift for blinde og svaksynte, eventuelt høgtlesning av oppgaveteksten. g) Høgtlesing av svaret/svarene for korrektur for blinde og svaksynte. h) Attest for dysleksi (som er gjort anonym) skal legges ved kandidaten sine skriftlige svar ved sensur. i) Skriftlig eksamen i stedet for muntlig prøve, eller i spesielle tilfeller muntlig prøve i stedet for skriftlig eksamen. Muntlig prøve kan en ikke klage på, jfr. pkt 9. Utfyllende regler til dette punktet (3 i): 1. Eksaminasjonen må være fullført i samsvar med vanlig eksamenstid. 2. Ved den muntlige eksaminasjon skal kandidaten først gjøre greie for oppgavesvaret sitt. Etter dette er det anledning til å stille kandidaten spørsmål innenfor de emner som behandles i oppgaven. 3. Før eksamen er fullført, er det ikke anledning til å opplyse kandidaten om resultatet av del prøvene. Kandidaten kan altså ikke få opplyst om innsatsen på noen enkeltprøve har vært til stå- eller strykkarakter. 4. Karaktervedtaket skal meldes kandidaten skriftlig snarest mulig etter at eksamen er fullført. 5. Ved eksaminasjonen skal samme antall sensorer som det er krav om ved ordinær eksamen, være til stede. Antallet interne og eksterne sensorer skal være som ved ordinær eksamen. NLA skal sikre seg at kandidaten på forhånd er blitt kjent med bruken av de tekniske hjelpemidlene som skal nyttes under eksamen, eller annen hjelp som f.eks. skrivehjelp og døvetolk. Ved bruk av tekniske hjelpemidler skal en teknisk kyndig/programansvarlig være tilgjengelig. 4. Ved evaluering av eksamensbesvarelsen(-ene) skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt mulig. 5. Søknadsfristen for dispensasjon er i vårsemesteret 10. mars og i høstsemesteret 10. oktober. Søknaden sendes til studieadministrasjonen. Har behovet for særskilt tilrettelegging meldt seg etter at søknadsfristen har gått ut, kan en se bort fra fristen. 6. Studieadministrasjonen vil i samråd med studenten komme fram til hvilke tiltak som bør settes i verk. 198

17 Vedtatt i Høgskolerådet : Erklæring om sjølvstendig arbeid Studentar som leverer inn heimeoppgåver må gjera seg kjende med dei reglane som gjeld for slike oppgåver, og gje ei erklæring om dette. Erklæringa skal daterast, signerast og leverast inn saman med oppgåve e.l., men ikkje stiftast saman med denne. Erklæringa legg ansvaret på studenten for fylgjande: Det innleverte arbeidet skal ikkje vera brukt tidlegare som del av ei utdanning ved NLA eller annan utdanningsinstitusjon. Det skal opplysast om kjeldebruk. Det gjeld for sitat, men også når stoffet er attgjeve med eigne ord. Dette kravet gjeld både når kjelda er pensumlitteratur eller andre bøker, artiklar o.l., og når materialet er funne på internett. For praksisrapportar og når det er brukt informasjon frå intervju, spørjeskjema o.l., vil det vera nødvendig å sikra informantens anonymitet. I slike tilfelle vert det orientert om gjeldande regelverk i oppgåvehefte for dei enkelte modular og i undervisninga. Dei reglane som er nemnde her gjeld også for masteravhandlingar. Ein må vera spesielt varsam med bruk av konfidensielle data og opplysningar frå observasjon, intervju og spørjeskjema. Studenten er i slike tilfelle forplikta til å drøfta spørsmål om kjeldebruk og tilvising med rettleiaren sin. Det vert elles vist til pensum i forskingsmetode. Når det gjeld brot på desse reglane, vert det vist til 14.1 i Eksamensreglement for NLA og generelt til Universitets- og høyskoleloven. Vedtatt i Undervisningsrådet : Regler for karakterfastsetting når to karakterer slås sammen 1. Ved to skriftlige prøver, der det er angitt i studiehandboka at den ene er definert som betraktelig større enn den andre, for eksempel 60% mot 40% eller 2/3 mot 1/3, skal vektingen av karakteren følge vektingen av prøven. Dette er uavhengig av eksamenstypen, om det er klausureksamen eller hjemmeoppgave. Begge prøvene må være vurdert til bestått for at det kan gis samlet karakter. 2. Ved to skriftlige prøver som er like store, og som i utgangspunktet teller likt, blir den beste karakteren stående dersom det er ett trinn mellom karakterene på de to prøvene (for eksempel A og B eller C og D). Når det er to trinn blir den sammenslåtte karakteren liggende midt imellom. Ved større sprik skal den beste karakteren telle mest. Begge prøvene må være vurdert til bestått for at det kan gis samlet karakter. 3. Når ikke annet er bestemt, skal en, ved én skriftlig og én muntlig prøve, tillegge den skriftlige prøven størst vekt og karaktersette den først. Den muntlige prøven kan deretter justere samlet karakter maksimalt ett trinn opp eller ned. Begge prøvene må være vurdert til bestått for at det kan gis samlet karakter. 4. Ved spesielt tilrettelagt eksamen kan det dispenseres fra disse generelle ordningene. 199

18 Reglement om tildeling av gradene Bachelor og Master ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) Vedtatt den av styret ved Norsk Lærerakadem og godkjent ved kongelig resolusjon Grad og tittel Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier (NLA) kan tildele gradene bachelor og master som gir rett til tilsvarende titler. 2 Eksamener - Ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier kan det avlegges eksamen i i de fag 1, emner 2 og emnegrupper 3 institusjonen til en hver tid har eksamensrett i. Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier arrangerer eksamen når det foreligger godkjent oppmelding fra student(er). - Studieåret er på til sammen 10 måneder. Ett års fulltids studier svarer til 60 studiepoeng. Nærmere bestemmelser om eksamener og prøver fastsettes av styret ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier etter forslag fra høgskolerådet og tas inn i studieplanen. - Gradene bachelor og master tildeles på grunnlag av eksamener og prøver fra universitet og høyskoler som omfattes av Lov om universiteter og høgskoler (Universitets- og høgskoleloven), eller er godkjente i henhold til Privathøyskoleloven. 3 Fritak og innpassinger - Høgskolerådet kan gi fritak for enkeltemner som inngår i studieprogrammet dersom tilsvarende krav er oppfylt tidligere ved NLA eller ved andre utdanningsinstitusjoner. - Høgskolerådet kan gi innpassing til studier på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. - Høgskolerådet kan også gi en student fritak for deler eller hele innføringsstudiet, som består av examen philosophicum og examen facultatum, dersom tilsvarende krav er oppfylt ved annen eksamen. 4 Bachelorgraden Bachelorgraden tildeles på grunnlag av eksamener som til sammen omfatter minst 180 studiepoeng. Fagene må ikke dekke hverandre innholdsmessig. - Innføringsstudiet, examen philosophicum og examen facultatum, skal inngå i graden og teller til sammen 20 studiepoeng. - I graden skal videre inngå ett av følgende: - fordypning i fag, emne eller emnegruppe av minimum 60 studiepoengs omfag, eller - integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang. - Minste selvstendige enhet er på 10 studiepoeng. 5 Mastergraden Mastergraden tildeles på grunnlag av eksamener som omfatter minst 120 studiepoengs omfang, inkludert et selvstendig arbeid på minimum 30 studiepoengs omfang og bygger på ett av følgende: bachelor-grad cand.mag.-grad, annen grad eller yrkesutdanning av minimum 180 studiepoengs omfang, utdanning som i henhold til 48 i Lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller yrkesutdanninger ved institusjon under loven eller av organ for akkreditering og evaluering, eller 1 fag: Samling av emner som er beslektet og som er samlet under én felles fagbetegnelse. 2 emne: Den minste enheten som kan inngå i et fag eller emnegruppe. 3 emnegruppe: Samling av emner fra ett eller flere fag som gjennom en studieplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. 200

19 i særlige tilfeller kan styret etter innstilling fra høgskolerådet godkjenne at mastergrad bygger på annen likeverdig utdanning. Utdanningen på lavere grads nivå skal enten ha fag, emne eller emnegruppe av minimum 80 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden eller være en integrert yrkesrettet utdanning av minimum 120 studiepoengs omfang som inkluderer det faget, emnet eller emnegruppen der mastergraden skal avlegges. Studieplanene gir nærmere bestemmelser om opptakskrav for det enkelte masterstudium. 6 Vitnemål For oppnådd bachelorgrad ved NLA angis gradens faglige innhold på vitnemålet som bachelor med en undertittel som angir fag, emner og emnegrupper som har et omfang på minst 60 studiepoeng. De øvrige fag, emner og emnegrupper vil fremgå av vitnemålet. - For en yrkesrettet bachelorgrad angir undertittelen hva graden kvalifiserer for. - For å få utskrevet bachelorgradsvitnemål fra NLA må kandidaten ha avlagt eksamener av minst 60 studiepoengs omfang ved denne institusjonen. For oppnådd mastergrad ved NLA angis gradens faglige innhold på vitnemålet som master med en undertittel som angir fagstudiet med et omfang på 120 studiepoeng. - For en yrkesrettet mastergrad angir undertittelen hva graden kvalifiserer for. - For å få utskrevet mastergradsvitnemål, må kandidaten være tatt opp på et masterprogram ved NLA, og ha avlagt eksamener som inngår i masterstudiet av minst 60 studiepoengs omfang, herunder kandidatens selvstendige arbeid i høyere grad, ved NLA. 7 Klage Enkeltvedtak gjort med hjemmel i dette reglement, kan påklages til styret. 201

20 Overordnet reglement for bruk av IT Nedslagsfelt Dette reglementet gjelder for bruk av institusjonens IT-ressurser. Reglementet gjelder også bruk av andres IT-ressurser gjennom bruk av sin tilknytning til institusjonens. Bruk av IT-ressurser Bruk av institusjonens IT-ressurser er ment å skulle oppfylle institusjonens formål. Det er forbudt å bruke institusjonens IT-ressurser til noe som er uforenlig med institusjonens formål, eller med de etiske eller moralske normene som er fastsatt for institusjonen. Bruk av institusjonens IT-ressurser til noe som strider mot norsk lov vil kunne føre til selvstendige sanksjoner fra institusjonen. - Det er ikke tillatt å bruke institusjonens IT-ressurser uten å få tillatelse til dette i forkant. - Det å få en bruker hos institusjonen, innebærer at tillatelse er gitt til formålstjenlig bruk. - Det er ikke tillatt å bruke institusjonens IT-ressurser på en måte som opptar større ressurser enn nødvendig, tatt de tilgjengelige ressursene i betraktning. Bruk som ikke er begrunnet i institusjonens formål skal ikke oppta annet enn ubetydelige ressurser. - IT-ressursene skal ikke brukes på en måte som kan forringe eller krenke deres integritet. Dette gjelder også ved bruk av privat utstyr. - Brukere har plikt til å følge IT-ansattes pålegg og instrukser om bruk av IT-ressursene. - Hvor det er påkrevd skal brukere identifisere seg på korrekt måte. En brukers passord eller annen nøkkel skal holdes hemmelig og skal kun anvendes av den korrekte brukeren. - Vis nett-vett. Brukernes rettigheter - Institusjonen skal sette klare standarder og retningslinjer for hva som er forsvarlig bruk av institusjonens IT-ressurser. - Institusjonen skal tilgjengeliggjøre oppdatert informasjon til brukerne om relevante forhold om IT-ressursene og brukernes anvendelse av disse. - Alle brukere har krav på at deres personvern og integriteten til deres data ikke krenkes av institusjonen. Institusjonen skal bidra til at brukernes personvern og integriteten til brukernes data ikke krenkes av andre. - Institusjonen skal ikke utlevere opplysninger om en enkelt bruker eller data tilhørende en bruker hvor dette ikke fremgår av vedtatte reglementer eller følger av lovgivningen forøvrig. Inngrep og sanksjoner Brudd på IT-reglementet kan føre til sanksjoner fra institusjonen. Straff eller sanksjoner grunnet bruk av IT-ressurser skal ikke avvike fra sanksjoner grunnet annen opptreden ved institusjonen. Sanksjoner skal fastsettes av ansvarlig enhet. IT-driftspersonell har som oppgave å sikre systemets funksjonalitet og integritet. IT-driftspersonell ved institusjonen kan utføre ethvert inngrep for å ivareta systemets funksjonalitet så lenge som det ikke er i utrengsmål Ved inngrep skal bruker varsles så snart som praktisk mulig. Ansvarsfraskrivelse Institusjonen er ikke ansvarlig for noe tap av data, tjenestebortfall eller andre tap som skyldes svikt i IT-tjenestene. Institusjonen kan ikke frata brukere rettigheter eller stille dem til ansvar grunnet handlinger eller passivitet hvor det er svikt i IT-tjenestene som er årsaken til dette. 202