FELLES DRIFTSENHET FOR FIBERNETT I HATTFJELLDAL OG HEMNES. «Villmarksnett»

Transkript

1 FELLES DRIFTSENHET FOR FIBERNETT I HATTFJELLDAL OG HEMNES «Villmarksnett» 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse side 2 Innledning side 3 Dagens situasjon side 3 Eierskap side 3 Anbefaling av eierskapsmodell side 6 Personellbehov side 6 Overvåking og datateknisk drift side 7 Økonomi side 8 Budsjett side 8 Veien videre side 9 1. Innledning 2

3 Hattfjelldal kommune startet i 2012 bygging av en fiberlink fra Sverige over Krutfjellet og til Hattfjelldal sentrum. Når denne stamfiberen var på plass, begynte kommunen å bygge aksessnett i sentrum og i noen grad langs stamfibertraseen der det finnes avtappingspunkter. I dag har man knyttet til seg ca. 130 kunder. Av disse er ca. 15 bedriftskunder. P.t. er det kun én innholdsleverandør i nettet; T3 med hovedkontor i Umeå. Sommeren 2015 startet man så videre utbygging fra Hattfjelldal gjennom Varntresk via Bleikvassli og til Korgen. På denne strekningen er det et betydelig antall potensielle kunder, særlig medregnet fritidsboliger. Ettersom antall kunder vil øke substansielt i og med denne utbyggingen, og bedriftskunder som f. eks. Telenor har høye krav til rettetid, har det oppstått et behov for å opprette en enhet som har 24/7-driftsansvar for fiberinfrastrukturen. 2. Dagens situasjon Driften av denne infrastrukturen bestås i dag 100% av Hattfjelldal kommune. Det er opprettet et ansvarsområde i kommunen kalt «HattNet». Denne har i dag en 20% stillingsressurs (i dag IKT-leder) og alle fiberrelaterte utgifter og inntekter regnskapsføres her. Kommunens IKT-avdeling drifter og overvåker nettverksutstyret og serveren som utgjør kjernen i nettet. En tilsatt på avdeling for Næring og Tekniske Tjenester utfører blåsing og sveising av fiber, og en tilsatt på NAV besørger ajourføring av kundelister og den administrative kommunikasjonen med innholdsleverandøren. Overvåkingen av infrastrukturen i dag dreier seg om miljøkontroll av serverrom (med varsling på sms) og systemet Opsview som overvåker kundeenhetene, med varsling på mobil (egen app). Stabiliteten i nettet må sies å være høy. Etter en del innkjøringsproblemer i starten leverer HattNet i dag en stabil infrastruktur med oppetid fullt på høyde eller bedre enn andre leverandører i området. 3. Eierskap En ny driftsenhet kan organiseres på mange måter. Under følger en kort gjennomgang i form av enkle SWOT-analyser og korte forklaringer av de mest aktuelle: - Interkommunalt selskap: S Styrker - Muliggjør enhetlig utvikling av infrastrukturen. - Gjør at man opptrer som én enhet overfor eksterne. - Spesielt utviklet for virksomheter med forretningsmessig preg. O Muligheter - Gir gode muligheter for videreutvikling av driften teknisk, økonomisk og W Svakheter - Krever stor innsats ved etablering. - Krevende for de involverte kommuner å følge opp IKS et på en tilfredsstillende måte. T Trusler - Kontroversiell organisasjonsform mht. demokratiske prosesser. 3

4 administrativt. - IKS som organisasjonsform må utredes med henblikk på den ønskede kommunereformen. Interkommunale selskap (IKS) reguleres av «lov om interkommunale selskaper», og må være egne rettssubjekter. De styres av et representantskap oppnevnt av eierne (her: kommunestyrene) og et styre oppnevnt av representantskapet. Et IKS er ikke direkte underlagt politisk innsyn eller instruks. Dersom eierne ønsker å justere dette, må det skje gjennom representantskapet samarbeid: S Styrker - Muliggjør enhetlig utvikling av infrastrukturen. - Gjør at man opptrer som én enhet overfor eksterne. - Spesielt utviklet for virksomheter med forretningsmessig preg. - Gir stor frihet i organiseringen. - «Lettere» å organisere enn et IKS O Muligheter - Gir gode muligheter for videreutvikling av driften teknisk og administrativt. W Svakheter - Kommunestyrene kan kun delegere avgjørelser knyttet til drift og organisering til styret. T Trusler - Organisasjonsformen må utredes med henblikk på den ønskede kommunereformen. Kommunelovens 27 gir kommunene anledning til å opprette et interkommunalt samarbeid som kan opptre som eget rettssubjekt (men det er ikke pålagt). Et slikt samarbeid styres gjennom et styre oppnevnt av de involverte kommunestyrer, og kan være så stort eller lite som kommunene finner formålstjenlig. Vedtektene for styret skal inneholde følgende: - styrets sammensetning og hvordan det utpekes - området for styrets virksomhet - hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten - hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser - uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet Den enkelte kommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. - Delt drift: 4

5 S Styrker - Krever liten innsats ved etablering. - Gir den enkelte kommune frihet til å foreta endringer uten å involvere andre kommuner. - Stor demokratisk legitimitet. O Muligheter - Gir den enkelte kommune stor grad av fleksibilitet i utviklingen av infrastrukturen lokalt. W Svakheter - Kompliserer prosesser med eksterne leverandører. - Vanskeliggjør helhetstenkning i driftssituasjonen. - Kompliserer helhetlig utvikling av infrastrukturen. - Gir den enkelte kommune frihet til å foreta endringer uten å involvere andre kommuner. - Innfrir ikke kommunestyrers allmenne ønske om tettere interkommunalt samarbeid. T Trusler - Grenseoppganger ved driftsproblemer kan være vanskelig å trekke. - Kunder kan oppleve levert driftstjeneste som ulik etter kommunegrensene, noe som kan skape misnøye Delt drift medfører rett og slett av de enkelte kommuner selv består driften på sitt hold. Altså at det ikke finnes noen form for helhetlig ansvar for verken drift eller utvikling av nettet. - Vertskommune (Jfr. Kommuneloven kap. 5A) S Styrker - Relativt enkel etablering. (Vi har et slikt samarbeid innen programvare allerede) - Hattfjelldal har gjennom HattNet gjort erfaringer på godt og vondt som kan komme til nytte i en slik modell. - Gjør at man opptrer som én enhet overfor eksterne. - Muliggjør enhetlig utvikling av infrastrukturen. - Relativt stor demokratisk legitimitet. - Lett å avslutte dersom det er ønskelig. O Muligheter - Gir kommunene mulighet til å bygge videre på et fleksibelt samarbeid. W Svakheter - Se trusler T Trusler - Hvis «feil» organisering velges, kan det oppstå uklare ansvarsforhold. - Vertskommunens ressurstilgang (særlig vedr. bemanning) må vurderes nøye. Kommunelovens 5A omhandler i sin helhet vertskommunemodellen. Det er flere måter å organisere dette på, og Hattfjelldal og Hemnes (og fem kommuner til) har inngått administrativt 5

6 vertskommunesamarbeid innen fagsystemer for pleie, sosial og barnevern. Dette har pågått siden 2006 og erfaringene må sies å være gode. Man kan også styre gjennom felles folkevalgt nemnd eller parlamentarisme (for de kommunene som praktiserer dette). Vertskommunesamarbeid kan oppløses med øyeblikkelig virkning dersom alle deltakere er enige om det. De enkelte deltaker kan med ett års varsel si opp sitt deltakerforhold. Annen oppsigelsesfrist kan avtales. Et vertskommunesamarbeid kan ikke opptre som selvstendig rettssubjekt. Det vil være vertskommunen som opptrer som dette på vegne av de andre deltakerne. 3.1 Anbefaling av eierskapsmodell Vertskommunesamarbeid er lett å etablere og vi har gode erfaringer med det fra før. Dog er det å foretrekke i forhandlinger med potensielle samarbeidspartnere å kunne opptre som en enhetlig organisasjon med definerte retningslinjer og som et selvstendig rettssubjekt. Det er ikke vesentlig mer komplisert å etablere et 27-samarbeid enn et vertskommunesamarbeid, og man har langt større fleksibilitet i styringsmodellen enn med et interkommunalt selskap. Totaliteten i dette gjør dermed at det anbefales at Hattfjelldal og Hemnes kommuner organiserer en driftsenhet for fibernettet i kommunene gjennom et 27-samarbeid. 4. Personellbehov Drift av en slik enhet medfører behov for bemanning med kompetanse innen flere områder: - Montering og installasjon: o Fysisk feilsøking o Blåsing av fiber o Montering hos nye kunder o Feilretting på aksessnett o Feilretting på stamnett - Datateknisk arbeid: o Overvåking o Oppsett av kundeutstyr (CPE) o Serverdrift o Oppsett og administrasjon av noder o Kommunikasjon med teknisk avdeling hos innholdsleverandør - Administrativt arbeid: o Kundebehandling 6

7 o o o Kommunikasjon med innholdsleverandør Fakturering Ajourføring av kundeoversikt I en organisert driftsenhet er det minimum behov for personal for å ivareta det administrative arbeidet. Det datatekniske arbeidet og installasjonsarbeidet kan settes ut til eksterne (se punkt fem). Som nevnt tidligere har HattNet i dag kompetanse til å ivareta disse områdene. I en driftsenhet basert på vertskommunemodell eller 27-samarbeid har man dermed mulighet for å fylle driftsenhetene med eksisterende kompetente medarbeidere. 5. Overvåking og datateknisk drift I dag er det IKT-avdelingen som består denne delen av driften. Det er ikke nødvendigvis gitt at det er mest hensiktsmessig at det fortsetter slik. I nabokommunen Storuman har man lang erfaring med kommunal fiberinfrastruktur. Der har det kommunale fiberselskapet SumNet satt ut hele den tekniske driften til TDC Sverige. TDC består da overvåking, feilretting hos kunde og drift av noder. En slik løsning må vurderes opp mot kost/nytte. IKT-leder har forhørt seg med TDC Norge med mål om å sondere prisnivå, men de er per i dag ikke involvert i slik drift. Nå er ikke det spesielt oppsiktsvekkende, da driftsmodellen HattNet og Hattfjelldal kommune har er relativt unik i Norge. SumNet betaler i dag 45 SEK per kunde per måned til TDC for driftstjenesten. Dvs. totalt ca SEK per år. Basert på prisdifferansen på lignende tjenester mellom Norge og Sverige er det rimelig å anta en pris på mellom og for tilsvarende tjeneste i Hattfjelldal og Hemnes, avhengig av antall kunder. Dersom det på nåværende tidspunkt ikke skulle være økonomisk gangbart å sette ut driften, vil IKTavdelingen måtte fortsette denne driften. Det medfører at det vil måtte etableres en vaktordning. Hvis så blir gjort, kan en slik ordning være bredere enn kun å gjelde fiber, men også inkludere resten av IKT-driften (innen spesifiserte rammer). I så fall bør man vurdere å tilby Grane kommune å være med på en slik ordning. Det vil bedre økonomien i vaktordningen, samt være til nytte for begge kommuner (i dag finnes ingen offisiell vaktordning for IKT i verken Grane eller Hattfjelldal). Selv om erfaringene med driften av HattNet så langt har vist at behovet for datatekniske utrykninger utenom ordinær arbeidstid har vært svært lavt (maksimalt én gang pr. kvartal), er det likevel viktig å ha en form for vaktordning på plass for å kunne være en seriøs leverandør til bedriftsmarkedet (mørk fiber), som har høye krav til oppetid og dermed responstid. Dagens system for overvåkning (server, node og miljø) har også vist seg adekvat så langt. 7

8 6. Økonomi Et sentralt punkt som må avgjøres er hvordan kostnadene i en driftsenhet skal fordeles mellom kommunene. Her er det mange muligheter, f. eks. innbyggertall, pris på infrastruktur eller antall fibermeter, etc. Men når vi snakker om en enhet som skal drifte et nett med tilkoblede kunder, vil kanskje den mest naturlige fordelingsnøkkelen være antall abonnenter på hver side av kommunegrensen. En slik nøkkel vil være både oversiktlig og hensiktsmessig, ikke minst dersom flere kommuner skulle tilslutte seg nett og driftsenhet. Lønnsomhet i nett som dette vil være meget begrenset, i alle fall i mange år. Å «få tilbake» investeringene kan man realistisk sett ikke regne med. Derimot bør det være et mål å få daglig drift til å minimum være selvfinansierende. Til sammenligning har Storumans fiberenhet SumNet vært operativ siden De har i dag en potensiell dekningsgrad i kommunen på 80% (utgjør ca. 2500) husstander. Antall kunder i dag er Det betyr at SumNet har en konverteringsrate på nesten 70%. Dette har det altså tatt 15 år å oppnå. SumNet hadde i 2015 et resultat på 1,3 millioner SEK. De har et politisk mandat som sier at de ikke først og fremst skal skape avkasting for Storumans kommun, men heller utvikle fibernettet i kommunen (både deknings- og kvalitetsmessig). I følge daglig leder i SumNet Svante Granberg er det først og fremst utleie av mørk fiber (fiberkapasitet uten innholdsleveranse) som bidrar til det positive økonomiske resultatet. Prissetting av de ulike tjenestene bør tillegges styret i 27-samarbeidet. 6.1 Budsjett Da det er et mål å holde driftskostnadene på et lavt nivå, foreslås det å opprette en driftsenhet «H- Net» med utgangspunkt i de ansatte som deltar i driften av HattNet i dag. Behovet anslås p.t. til å utgjøre 70% fast stilling fordelt på installasjon/administrasjon, pluss en vaktordning på den datatekniske siden: FUNKSJON: STILLINGSPROSENT: KOSTNAD: Montering og installasjon: 50% NOK Administrativt arbeid: 20% NOK Datateknisk arbeid: Vaktordning (lav intensitet) NOK Driftsmateriell: NOK Ekstern bistand: NOK SAMLET KOSTNAD: NOK INNTJENING: NOK Beregningen er gjort med utgangspunkt i lønnsnivået pr. 1. mai 2015 hos de som i dag ivaretar 8

9 driften av HattNet og inkluderer lønn og alle avgifter. Det er heller ikke tatt hensyn til hvorvidt Grane kommune ønsker å være med på en datateknisk vaktordning da dette ikke er avklart p.t. Kundemengden for utgifter og inntjening er basert på 400 abonnementer. 7. «Veien videre» En driftsenhet som dette vil ikke være robust nok til å kunne bestå prosjektansvar for videre utvidelser i Hattfjelldal og Hemnes eller evt. andre kommuner. I så fall vil de aktuelle kommunene måtte avstå annet personell til å bidra i det arbeidet. Derimot er den skalérbar, og vil kunne bygges ut i takt med med økte behov, både pga. økt kundemasse i Hattfjelldal og Hemnes kommuner, men også dersom det er interesse fra andre kommuner om å delta i driftsenheten. Som før nevnt er det enkelt å endre driftsformen fra en vertskommunemodell dersom eierne er enige om at modellen ikke fungerer som ønsket. Dette inkluderer andre former for kommunale samarbeid eller om man ønsker å sette ut driften helt eller delvis på anbud. 9