Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet"

Transkript

1 Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet

2 Innhold 1 Innledning Interkommunalt styre Hjemmel Formål Karakteristiske trekk ved lovhjemmelen Opprettelse av samarbeidet Deltakerandel og ansvarsform Selvstendig rettssubjekt Organisering av samarbeidet Styrets sammensetning og kompetanse Daglig leder Økonomiske rammebetingelser Saksbehandlingsregler De ansattes rettigheter Utøvelse av eierskap i det interkommunale styret Kontroll Uttreden/oppløsning Innledning Organisasjonsmodeller som utredes: Interkommunalt styre IKS Vertskommune Samkommune? 2 Interkommunalt styre 2.1 Hjemmel

3 Interkommunalt samarbeid med egne styringsorganer er regulert i kommuneloven 27: 1. To eller flere kommune ( )kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret ( ) gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret ( ) selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd. 2. Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om: a. styrets sammensetning og hvordan det utpekes, b. området for styrets virksomhet, c. hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, d. hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, e. uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. 3. Den enkelte kommune ( )kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune ( ) har skutt inn. Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet. Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. Kommunelovens bestemmelser gjelder for et interkommunalt styre og utfyller reglene i 27. Vi viser bl.a. til 11, 24 og 26. Reglene i kommuneloven om økonomisk planlegging og forvaltning gjelder, i tillegg til enkelte forskrifter til kommuneloven: - Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Formål Interkommunalt samarbeid med styre var i hovedsak tenkt å være en modell for driftsmessige og administrative interkommunale samarbeidsordninger 1. Den er ment for flere kommuner som går sammen for å etablere felles virksomhet på et område. I første rekke i forbindelse med utbygging og drift av større anlegg som strøm- eller vannforsyning, kloakk og renovasjon. Bestemmelsen om interkommunale styrer kan i praksis omfatte et bredt spekter av interkommunale samarbeidstiltak - fra samarbeidsordninger av relativt beskjedent omfang til egne selskaper med betydelig økonomisk virksomhet. Bestemmelsen er ment for samarbeid hvor det etablereres et selvstendig interkommunalt samarbeidsorgan med beslutningsmyndighet, jf. et eget styre til løsning av felles oppgaver. Samarbeidsorgan som ikke har myndighet til å ta egne avgjørelser i forbindelse med den aktuelle virksomheten faller utenfor bestemmelsens virkeområde. 1 Bernt

4 Paragrafen har ikke tatt sikte på samarbeid om kommunale kjerneoppgaver og myndighetsutøvelse (utarbeidelse av enkeltvedtak og forskrifter) Det alminnelige forvaltningsrettslige utgangspunktet er at delegasjon av forvaltningsmyndighet kan bare skje til organer som er underkastet det delegerende organs instruksjon og overprøvingsmyndighet. Overføring av beslutningsmyndighet til et interkommunalt styre innebærer en overdragelse av selvstendig beslutningsmyndighet. Den enkelte deltakerkommune vil ikke lenger ha politisk eller administrativ kontroll med hvordan avgjørelsesmyndigheten utøves Karakteristiske trekk ved lovhjemmelen Omfang Kommuneloven 27 inneholder enkelte regler av selskapsrettslig karakter, men disse er ufullstendige, og etterlater betydelig usikkerhet i spørsmål som må løses bl.a. gjennom alminnelig selskapsrettslig bakgrunnslovgivning. Kommuneloven 27 oppstiller noen minstekrav til organiseringen av et samarbeid med et interkommunalt styre. Loven gir liten veiledning om hvordan samarbeidet skal utformes sammenlignet med bestemmelsene som gjelder for andre organisasjonsformer for interkommunalt samarbeid. Det vises til lovreglene for IKS og AS. En lang rekke forhold som er lovregulert for andre interkommunale samarbeidsformer er ikke lovregulert på tilsvarende måte for interkommunale styrer etter 27. Konsekvensen er at deltakerne selv i stor utstrekning må sørge for å fastsette nødvendige regler for samarbeidet ut fra dets omfang og formål. Dette kan for eksempel være regler for styrets kompetanse, ansvarsforholdet mellom deltakerne og det interkommunale styret ansvar for gjelden, ansattes rettigheter, hvilken administrasjon samarbeidet skal ha, økonomiforvaltningen, saksbehandlingsregler, lokalisering av hovedkontor 3 osv. Fleksibilitet Deltakerkommunene kan tilpasse samarbeidet til sitt behov, gjennom avtaler, vedtekter, reglementer m.m. Deltakerkommunen avgjør selv hvor stor grad myndighet som skal overføres til det interkommunale styret, og i hvor stor grad styret skal kunne forplikte deltakerkommunene. Stabilitet Ved vedtakelsen av lov om interkommunale selskap ble det foreslått å begrense 27 til interkommunale samarbeidstiltak som ikke er egne rettssubjekter. Samarbeidet organisert etter 27 som var egne rettssubjekter fikk en omdanningsplikt til IKS. Omdanningsplikten ble sendere reversert. 2 Bernt 3 Kommunen som har hovedkontor er tillagt noe større innflytelse i budsjett- og økonomisaker.

5 I vertskommuneproposisjonen (Ot.prp.nr.95 ( ) varslet kommunal- og regionaldepartementet at kommuneloven 27 vil bli evaluert. I proposisjonen går fram at 27 dels ble gjort overflødig da loven om interkommunale selskap kom i Videre gir departementet uttrykk for at den mest ideelle løsningen ville være at de virksomhetene som er lagt til interkommunale enheter som er organiserte etter 27, ble fordelte mellom samkommuner, vertskommunesamarbeid med eller uten nemnd, og selskap osv. Departementet opplyser at Universitet i Agder nylig har igangsatt et forskningsarbeid med sikte på evaluering av kommuneloven 27. På bakgrunn av den varslede gjennomgangen av reglene i 27 er det knyttet en viss risiko til å organisere et samarbeid etter 27, i sær gjelder dette dersom samarbeidet er organisert som et eget rettssubjekt. 2.2 Opprettelse av samarbeidet Kommunestyret vedtar opprettelse av et interkommunalt samarbeid med et styre og hvilken myndighet som skal tildeles styret. Kommunestyrets myndighet her kan ikke delegeres. Det motsatte av samarbeid med interkommunalt styre er rene samarbeidsorganer, som ikke har fått egen beslutningsmyndighet. Det er i prinsippet ikke noe til hinder for å gå sammen om en interkommunal virksomhet uten å tildele styret myndighet til å treffe vedtak, men dette vil i de fleste tilfeller være lite hensiktsmessig. Avtale Deltakerkommunene skal inngå en avtale, som regulerer samarbeidet. Avtalen må gis tilslutning i alle deltakerkommunene. Avtalen vedtas av kommunestyret. Vedtekter Det skal lages vedtekter. Vedtektene vil være en del av eller utgjøre hele den avtale de deltakende kommuner/fylkeskommuner inngår for å etablere et styre til løsning av felles oppgaver. Det må derfor være enighet om vedtektenes innhold. Vedtektene skal som minimum regulere de forhold som er omtalt i 27 nr 2, og vil danne den ytre ramme for styrets virksomhet. De lovbestemte krav til vedtektenes minsteinnhold kan ikke fravikes. Deltakerne står imidlertid fritt til å avtale mer utførlige vedtekter enn lovens minstekrav. Vedtektene skal minimum regulere: - Sammensetning og valg av styremedlemmer. - Området for styrets virksomhet. - Om deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten. - Om styret skal ha myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. - Uttreden og oppløsning av samarbeidet.

6 2.2.1 Deltakerandel og ansvarsform Eierandel Hvor stor andel deltakerkommunen skal ha i det interkommunale samarbeidet med avtales. Loven oppstiller ikke noe krav om at alle deltakere skal ha like stor eierandel og andel av gjelden. Hvis det ikke er holdepunkter for noe annet, vil det være naturlig å legge til grunn at det er samsvar mellom eierforhold og ansvarsforhold deltakerne imellom. Dersom det er gjort innskudd vil forholdet mellom innskuddenes størrelse være en indikasjon på hvordan eierforholdet er ment å være deltakerne imellom. Solidaransvar eller ansvar pro rata? Deltakerne vil hefte solidarisk overfor virksomhetens kreditorer for de samlede forpliktelsene, med mindre noe annet er avtalt med kreditor 4. Solidaransvar innebærer at kreditor kan gå på den han vil av deltakerkommunen å kreve inn hele gjelden. Vedkommende kommunen må da betale andre kommuners gjeld og selv søke regress hos de andre kommunene for deres andel av gjelden etter den interne fordelingen mellom deltakerne. Solidaransvar for kommuner er imidlertid ikke noen god løsning. Et solidaransvar i realiteten vil ligge nær opp til en garanti for andres virksomhet. At en kommune skal hefte for andre kommuners gjeld harmonerer dårlig med garantibestemmelsen i kommuneloven 51, selv om deltakelse i slike ansvarlige sammenslutninger ikke rammes direkte av kommuneloven 51. Det kreves notoritet for at et proratarisk ansvarsforhold skal kunne gjelde over kreditorene. Dersom det interkommunale selskapet er registrert i Foretaksregisteret, anses avtale om avvikende ansvarsform for å ha kommet til tredjemanns kunnskap ved registreringen, jf foretaksregisterloven 10-1 første ledd. Delt ansvar (pro rata) synes å være den vanlige ansvarsform der kommuner danner ansvarlige selskaper, jf. lov om interkommunale selskaper. Deltakerkommunene har et ubegrenset ansvar for gjelden som styret eventuelt påtar seg 5. Ansvaret for gjelden overfor kreditorene kan ikke bergrenses ved avtale mellom deltakerne 6. Dersom en kreditor ikke får dekket sitt tilgodehavende hos en interkommunal virksomhet, kan vedkommende gjøre sin fordring gjeldende overfor deltakerne. Dersom styret er et selvstendig rettssubjekt så vil deltakerkommunen kun være ansvarlig for den gjelden som de uttrykkelig har påtatt seg, som for eksempel lån til finansiering av virksomhet eller gjennom garantiansvar for styrets eller andre deltakeres forpliktelser. Gjeldsansvar bortfaller ikke selv om kommunen trer ut av samarbeidet. Dette følger av alminnelige selskapsrettslige regler. En uttredende kommune vil dermed fortsetter å hefte for den gjeld som den interkommunale virksomheten har på det tidspunktet uttreden finner sted, Forholdet til kreditorene kan ikke ensidig avtales deltakerne imellom på en slik måte at kreditorene kommer dårligere ut enn hva som følger av alminnelige obligasjonsrettslige regler. 4 Gjeldsbrevloven 17. februar 1939 nr 1 2 første ledd og Ot.prp. nr Bernt. 6 Begrenset ansvar for gjelden er det kun aksjeselskapsformen som gir.

7 2.2.2 Selvstendig rettssubjekt Kommuneloven 27 regulerer ikke uttrykkelig spørsmålet om det interkommunale styret er et eget rettssubjekt eller ikke. Dette må avgjøres helt konkret for den enkelte virksomhet. Momenter i vurderingen vil, foruten virksomhetens formuesmasse, være den grad av selvstendighet styret har i forhold til deltakerne. I den vurderingen vil det være av sentral betydning om styret er tildelt budsjettmyndighet, myndighet til å ta opp lån, til å fatte vedtak i personalsaker, og eventuelt til å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke fra deltakerne. En rekke interkommunale virksomheter med basis i 27 vil være egne rettssubjekter, men ikke alle. Om det interkommunale styret er et eget rettssubjekt som kan inneha rettigheter og pådra seg forpliktelser beror på en konkret vurdering. Om det interkommunale styret er et eget rettssubjekt har betydning ved flere forhold, for eksempel: - budsjett- og økonomiforhold - offentlige anskaffelser - om deltakerkommunene eller det interkommunale samarbeidet selv er part i avtaler som inngås - hvem som er ansvarlig for virksomhetens forpliktelser, - om administrasjonssjefene i kommunene er øverste administrative leder for samarbeidet - partstilling i forvaltningssaker og for domstolene 2.3 Organisering av samarbeidet Det må opprettes et eget styre. Styret utgjør et selvstendig interkommunalt beslutningsnivå, og det er et organ med egen avgjørelsesmyndighet 7. Sammensetning og valg av styret skal deltakerkommunene fastsette i vedtektene Styrets sammensetning og kompetanse Alle deltakende kommuner må være representert i styret. Alle kommunene må være representert i det øverste organet i samarbeidet. Det ikke er adgang til å legge styrekompetansen til én kommune som utøver denne på vegne av de andre deltakerne. Det følger av Ot.prp. nr Bernt.

8 92 at særlig avgrenset del av styrekompetansen kan legges til en kommune, dersom særlig praktiske grunner taler for det, for eksempel arbeidsgiverfunksjonen, jf nedenfor. Kommunene må bli enige om antallet styremedlemmer og fordelingen av disse mellom seg. De fleste interkommunale samarbeidsordninger etablert med hjemmel i kommuneloven vil være organisert med et øverste representativt organ - i praksis kalt representantskap e.l. - hvor alle deltakerne er representert. Den daglige virksomheten ivaretas av et mindre organ - styret - som er valgt av representantskapet. Det vil da være det øverste organet som formelt sett er styre etter kommuneloven 27. Valg av styre Dersom vedtektene ikke inneholder bestemmelser om hvordan den enkelte kommunes styremedlem(mer) skal velges eller utpekes, reguleres valget av kommunelovens alminnelige regler om valg. De alminnelige regler om valgbarhet og plikt til å ta i mot valg i kommuneloven 14 gjelder ikke ved valg av medlemmer til et interkommunalt styre 8. Som for andre kommunale organer gjelder det imidlertid unntak fra valgbarhet for den som har mistet stemmeretten, foretar revisjon for vedkommende kommune/fylkeskommune eller som er regnskapsansvarlig for kommunal bedrift eller interkommunal sammenslutning. Selv om det ikke foreligger den samme plikt til å ta i mot valg til interkommunalt styre som til andre kommunale organer, så vil styremedlemmene etter at de er valgt, ha den samme plikten til å fungere i vervet som andre folkevalgte. Kommuneloven 15 om uttreden og suspensjon, samt lovens kapittel 7 om folkevalgtes rettigheter og plikter, gjelder også for medlemmer av interkommunale styrer. Ansatte kan være representert i styret, dersom dette vedtektsfestes. Viss ikke det er vedtektsfeste vil ansatte ikke kunne delta i styret. Men de vil ha møte- og talerett 9 i samsvar med kommuneloven 26 nr. 1. Området for styrets virksomhet Vedtektene skal angi området for styrets virksomhet, jf. 27 nr 2 bokstav b). Dette innebærer at virksomheten må avgrenses saklig. Det vil være naturlig å angi styrets kompetanse innenfor virkeområdet samtidig. Området for styrets virksomhet kan omfatte alle driftspregede oppgaver og virksomhet som er felles for kommunene; herunder også administrative oppgaver, interne støttefunksjoner, eiendomsforvaltning m.v. IKT kan også være gjenstand for interkommunalt samarbeid etter 27. Styrets kompetanse 8 Ot.prp. nr Kml 26

9 Interkommunale styrer opprettet med hjemmel i kommuneloven 27 er ikke tildelt myndighet direkte i loven. Samtlige deltakere må være enige om hvilken kompetanse styret skal ha. Styret kan gis kompetanse som angår virksomhetens drift og organisering, dvs. den faktiske virksomhet som samarbeidsprosjektet gjelder 10. Drift og organisering har i utgangspunktet det samme innhold etter 27 som etter kommuneloven 11. Det er imidlertid antatt at begrepet må fortolkes noe videre etter 27 enn for styret for en kommunal bedrift. Innefor virksomhetens område kan deltakerkommunene foreta en omfattende delegasjon av myndighet til styret. Det kan være tale om delegasjon av budsjettmyndighet, myndighet til å opprette/nedlegge stillinger, foreta tilsettinger osv. Styrets beslutningskompetanse vil med andre ord framgår av vedtektene og fortolkningen av disse innenfor rammen av virksomhetens drift og organisering. Nærmere om styrets budsjettkompetanse Budsjett for interkommunale styrer etter kommuneloven 27 er regulert i forskrift om årsbudsjett 13. Følgende særregler gjelder: Den økonomiske rammen for samarbeidets virksomhet i året skal inngå i årsbudsjettet til den kommune eller fylkeskommune hvor samarbeidet har sitt hovedkontor. Dette betyr at det ikke skal settes opp særbudsjett for samarbeidet. Forventede utgifter og utbetalinger, inntekter og innbetalinger for samarbeidet skal inngå i årsbudsjettet for hovedkontorkommunen. Er virksomheten lokalisert i flere kommuner avgjøres spørsmålet ut fra hvor ledelsen for samarbeidet er lokalisert 11. Styret vedtar selv den nærmere fordeling av den økonomiske rammen på grunnlag av innstilling fra samarbeidets administrasjon. Dersom samarbeidet ikke har egen administrasjon fremmer administrasjonssjefen i den kommune hvor samarbeidet har sitt hovedkontor, forslag om fordeling. De deltakende kommunene kan bestemme at fordelingen ikke er endelig før den er godkjent av de respektive kommunestyrer og/ eller fylkesting. Fordelingen skal gi et realistisk, oversiktlig og fullstendig bilde av samarbeidets virksomhet for det kommende år, slik styret eller de deltakende kommunene forventer at utviklingen blir. Dette betyr at styret har myndighet til å foreta den nærmere fordelingen av den økonomiske rammen som gjelder for samarbeidets virksomhet i året. Styrets fordeling av den økonomiske rammen skal også angi overføringer fra de deltakende kommuner, og samarbeidets egne forventede inntekter i budsjettåret. Alle inntekter og innbetalinger skal være endelig disponert. 10 Bernt 11 Merknadene til forskrift om årsbudsjett 13.

10 Styret har ikke anledning til å føre opp avsetninger i budsjettet. Ev. avsetninger må skje på deltakernes hånd. Fordelingen av den økonomiske rammen er bindende for styret og samarbeidets eventuelle administrasjon. Styret skal påse at det etableres rutiner for økonomistyring. Styret er i tillegg ansvarlig for at de deltakende kommuner varsles dersom det er grunn til å anta at det kan skje nevneverdige avvik fra den økonomiske rammen. At fordelingen er bindende innebærer at det ikke kan foretas utbetalinger som ikke det er dekning for. Unntaket gjelder utbetalinger hvor det foreligger en rettslig forpliktelse. Dersom det er klart at bevilgninger ikke vil holde, må styret foreta de nødvendige endringer. Dersom slike avvik kan få betydning for overføringene fra eierne, er styret forpliktet å varsle slike. For interkommunale styrer som er egne rettssubjekter kan deltakerne fastsette at forskrift om årsbudsjett som gjelder for interkommunale selskaper istedenfor skal gjelde. Interkommunale samarbeid kan etter denne forskriften ha særbudsjett. Deltakerne vurderer selv om samarbeidstiltaket er et eget rettssubjekt. Avgjørelsen av om samarbeidstiltaket skal anses for å være et eget rettssubjekt, og beslutningen om å fastsette eget særbudsjett skal treffes ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er stemmen fra den deltakeren som har størst eierandel avgjørende. Er det likevel stemmelikhet, er stemmen til den deltaker hvor virksomheten har sitt hovedkontor avgjørende. Nærmere om styrets personalkompetanse Det følger av kommuneloven 24 nr. 1 at styret for en interkommunal virksomhet også kan gis myndighet til å opprette og nedlegge stillinger, og til å treffe avgjørelser i personalsaker. Hvor langt styrets myndighet rekker i disse sakene, vil avhenge av delegasjonsvedtaket og en fortolkning av dette. Interkommunale styrer kan som hovedregel ikke tildeles myndighet til å treffe enkeltvedtak. Unntak kan gjelde der dette har direkte sammenheng med virksomhetens drift og organisasjon, f.eks. å foreta ansettelser og treffe andre avgjørelser i personalsaker. Enkeltvedtak skal kunne påklages etter forvaltningslovens regler. For interkommunale virksomheter må det eventuelt etableres særskilte klageordninger. Det er likevel antatt at kontorkommunens klagenemnd kan fungere som klageorgan for det interkommunale styrets vedtak, forutsatt at dette er bestemt i vedtektene for virksomheten. Jf. også nedenfor om styret som arbeidsgiver. Nærmere om styrets kompetanse til å ta opp lån, stille garanti og pantsette eiendeler Kommuneloven 27 nr 2 bokstav d) forutsetter at styret skal kunne få fullmakt til å ta opp lån. Lån styret tar opp kan bare benyttes til formål angitt i kommuneloven 50 fordi lovens bestemmelser om økonomiforvaltning også gjelder for interkommunale virksomheter. Det er imidlertid antatt at styret også kan få fullmakt til å ta opp lån til lånefond 12, i alle fall innenfor visse rammer Lånefond er 13 Ot.prp. nr. 53

11 Det er videre antatt at bestemmelsen i 27 nr 2 bokstav b) innebærer at styret i vedtektene kan gis fullmakt til å pantsette virksomhetens aktiva, og til å stille garanti selv om dette ellers vil ligge utenfor begrepet drift og organisering. Nærmere om styrets representasjonskompetanse og legitimasjon I kommuner og fylkeskommuner har ordføreren representasjonskompetanse i prosessrettslig sammenheng. Dette gjelder ikke interkommunale virksomheter kommunen deltar i. Både prosessrettslig og annen kompetanse må derfor tildeles styret eller enkelte styremedlemmer ved særskilt vedtak i deltakerkommunene. Det er ingen legitimasjonsregler i kommuneloven 27. Den som eventuelt har inngått avtaler som går utover vedkommendes fullmakt, binder som utgangspunkt ikke virksomheten eller deltakerne ved sin underskrift. De konsekvenser en fullmaktsoverskridelse har, vil bero på en konkret vurdering etter vanlige avtalerettslige prinsipper Daglig leder Kommuneloven 27 inneholder ikke særlige regler om interkommunale virksomheters administrasjon. Kommuneloven har ingen alminnelige regler om dagligleder, med unntak for regler om daglig leder i kommunale foretak i lovens kapittel 11. Disse er ikke gjort gjeldende for interkommunale samarbeid etter 27. Interkommunale virksomheter av et visst omfang vil normalt ha ansatt en daglig leder. Styret for virksomheten kan ansette daglig leder og inngå avtale om hans eller hennes arbeidsvilkår, hvis styret er gitt myndighet til dette i medhold av kommuneloven 24 nr 1. Daglig leders kompetanse Daglig leder vil være direkte underlagt styret i og med at virksomheten er et fellestiltak for flere kommuner. Daglig leder vil videre ha den kompetanse han eller hun har fått delegert fra styret eller som er bestemt i virksomhetens vedtekter. Hvilken myndighet styret har anledning til å delegere til daglig leder vil framgå av en fortolkning av vedtektene Økonomiske rammebetingelser Innskuddsplikt for deltakerne Det vil ofte være en forutsetning for å starte og drive den interkommunale virksomheten at deltakerne er forpliktet til å gjøre innskudd. Om deltakerne har innskuddsplikt og hvilket omfang denne eventuelt skal ha må framgå av vedtektene, jf. 27 nr 2 bokstav c). Andre forpliktelser for den enkelte deltaker enn det som fremgår av vedtektene, kan ikke kreves uten særskilt avtale. Styret kan ikke kreve midler fra deltakerkommunene dersom vedtektene

12 ikke fastsetter en innskuddsplikt. Dersom styret ikke får innskudd fra kommunen må styret selv finansierer sin virksomhet. Deltakerkommunen velger altså selv om det skal skytes inn midler til det interkommunale styret. Styrets adgang til å pådra kommunen økonomiske forpliktelser Deltakerkommunen avgjør også selv om styret skal kunne pådra kommunene økonomiske forpliktelser, for eksempel ved låneopptak. Dersom styret skal ha denne muligheten må det fastsettes i vedtektene. Viss dette ikkje gjøres, kan ikke styret pådra deltakerkommunene økonomiske forpliktelser. Styret må da eventuelt ha en fullmakt for hver disposisjon som skal foretas og som forplikter deltakerkommunene økonomisk. De alminnelige reglene for opptak av lån i kommuneloven vil gjelde. Deltakerkommunen må selv stå som debitorer for forpliktelsen. Kommunelovens økonomibestemmelser Selv om det ikke lenger er sagt uttrykkelig i loven, så har departementet lagt til grunn at kommunelovens økonomibestemmelser gjelder tilsvarende for interkommunale styrer etablert etter 27, så langt de passer 14. At kommunelovens økonomibestemmelser gjelder tilsvarende innebærer at lovens alminnelige bestemmelser om budsjett også gjelder for interkommunale virksomheter som er så selvstendige at de fastsetter sitt eget budsjett, jf. ovenfor. Det er antatt 15 at krav om økonomiplan etter kommuneloven 44 også gjelder for interkommunale samarbeid etter kommuneloven 27. Det skal dermed drives økonomiplanlegging slik at man bl.a. kan anslå størrelsen på mellomværendet mellom den interkommunale virksomheten og kommune- eller fylkeskassen. Det gjelder videre de samme grenser for låneopptak og garantiforpliktelser for interkommunale styrer som for kommunene ellers, jf kommuneloven 50 og 51. Vedtak om å ta opp lån eller gi garantier krever i visse tilfeller godkjennes av departementet. Vurderingstema med hensyn til om godkjenning skal gis, vil ikke bare være i hvilken utstrekning virksomheten selv har evne til å betjene det aktuelle lånet eller tåle at garantiansvar blir gjort gjeldende. Det kan også være nødvendig å trekke inn deltakernes økonomiske evne, særlig der den virksomhet det lånes til må anses som risikoutsatt. Regnskapsplikt Regnskapsplikt for interkommunale virksomheter framgår ikke direkte av kommuneloven, men den må - i likhet med hva som gjelder for kommunene - kunne hevdes å følge av sedvane. De kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene er også i stor utstrekning gjort gjeldende for interkommunale virksomheter. Deltakerne selv må sørge for en tilfredsstillende revisjon av 14 Ref. 1 i budsjett- og regnskapsforskriftene av 27. oktober Ot prp. Nr. 53.

13 regnskapene for virksomheten. Revisjonen kan legges til en av deltakerkommunenes revisjon eller til privat revisor Saksbehandlingsregler Saksbehandlingsregler i det interkommunale samarbeidet Det er ikke fastsatt egne lovregler i 27 for saksbehandling; herunder regler for møteinnkalling, møtevirksomhet, stemmeregler, protokollføring, osv. Deltakerkommunene kan regulere dette nærmere i samarbeidsavtalen, i vedtektene, reglement for samarbeidet eller delegere oppgaven til styret. Kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer Kommuneloven har bestemmelser om saksbehandlingsregler i folkevalgte organer i kapittel 6 i loven. Disse bestemmelsene gjelder også for interkommunale styrer, dersom ikke noe annet er bestemt jf. kommunelovens 29. Deltakerne må dermed bli enige om kommunelovens saksbehandlingsregler skal gjelde eller ikke og eventuelt fastsette noe annet i vedtektene. Dersom det ikke er sagt noe om dette i vedtektene, vil bestemmelsene gjelde. Ordfører og administrasjonssjef har etter kommuneloven møte- og talerett i alle kommunale nemnder. Disse rettighetene kan ikke antas å gjelde tilsvarende for styret for en interkommunal virksomhet kommunen er med i. Spørsmålet om møterett i styret kan imidlertid reguleres i vedtektene. Også daglig leders eventuelle møte- og talerett i styret kan reguleres i vedtektene for virksomheten. Dette er også et spørsmål som må antas å ligge innenfor begrepet drift og organisering, slik at styret kan bestemme at daglig leder skal ha møte- og talerett i styret selv om dette ikke er regulert i vedtektene. Forvaltningsloven Forvaltningslovens regler om saksbehandling, inhabilitet, taushetsplikt osv. gjelder for styret. Dette fordi et interkommunalt styre etter kommuneloven 27 vil være et organ for stat eller kommune i forvaltningslovens forstand. Forvaltningslovens bestemmelser om klage over enkeltvedtak regulerer ikke uttrykkelig klageadgangen der vedtak er truffet av et interkommunalt styre. Slike styrer vil imidlertid være forvaltningsorganer etter loven, og vil i en viss utstrekning kunne komme til å treffe enkeltvedtak som er omfattet av klagebestemmelsen i forvaltningsloven. Departementet har i rundskriv av mai 1994 om intern klage i kommuner uttalt at klager over enkeltvedtak truffet av interkommunale styrer enten kan behandles av vertskommunens klageorgan eller at det etableres et eget klageorgan for den interkommunale virksomheten. Nærmere bestemmelser om dette bør fastsettes i vedtektene. Offentlighetsloven

14 Loven vil gjelde for et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven 27, også der samarbeidet er et eget rettssubjekt. Dette innebærer at dokumentene er offentlige i den utstrekning de ikke kan eller skal unntas etter bestemmelsene i offentlighetsloven selv. 2.4 De ansattes rettigheter En interkommunal virksomhet som er eget rettssubjekt, vil selv være arbeidsgiver for de ansatte. Det er imidlertid antatt at en deltakerkommune kan påta seg arbeidsgiverfunksjonen for den interkommunale virksomheten, selv om det ikke er adgang til å legge styrekompetansen til én kommune som utøver denne på vegne av de andre deltakerne 16. Styrerepresentasjon Ansatte kan ha representanter i styret. Det er imidlertid antatt at et flertall av styremedlemmene må velges av deltakerne selv. De ansattes representanter i styret vil i utgangspunktet ha fulle rettigheter og plikter som styremedlemmer, og det gjelder ikke særskilte habilitetsregler for disse. Dersom deltakerne ønsker at de ansatte skal måtte fratre i alle saker som f.eks. gjelder ansattes lønns - og arbeidsvilkår, må det tas inn bestemmelser om dette i vedtektene. Møterett Representanter for de ansatte har etter kommuneloven 26 møterett i alle kommunale nemnder når disse behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Det er antatt at møteretten etter 26 ikke gjelder i virksomheter hvor de ansatte allerede er representert i styret. Det er videre antatt at det er de ansatte i den interkommunale virksomheten som eventuelt har møterett i styret etter denne bestemmelsen, ikke de ansatte i deltakerkommunene. Partssammensatte utvalg (AMU) Etter kommuneloven 25 skal det i alle kommuner være ett eller flere partssammensatte utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Ansatte i interkommunale virksomheter som er egne rettssubjekter vil ikke være omfattet av deltakerkommunenes partssammensatte utvalg. Det er antatt at dette kan stille seg annerledes dersom en av deltakerkommunene er tillagt arbeidsgiverfunksjonen, slik at denne kommunens partssammensatte utvalg også fungerer som partssammensatt utvalg i forhold til virksomhetens ansatte. En løsning vil være avhengig av avtale mellom deltakerne. Det er ikke noe til hinder for at det etableres et eget partssammensatt utvalg for den interkommunale virksomheten for å behandle saker som hører inn under Ot.prp.nr.42 ( ) s. 112.

15 2.5 Utøvelse av eierskap i det interkommunale styret Deltakerkommunen utøver eierskap utøves gjennom samarbeidsavtalen og vedtektene. Styret er et selvstendig forvaltningsorgan på sitt område og har selvstendig beslutningsmyndighet. Den enkelte deltakerkommune har ikke instruksjons og omgjøringsmyndighet overfor det interkommunale styret. En enkelt kommune kan derfor ikke instruere styret i enkeltsaker og heller ikke ved generell instruks. En enkelt kommune kan heller ikke gjøre om avgjørelsen som den ikke er enig i. Kommunene i fellesskap kan instruere og omgjøre avgjørelse i styret. Likelydende vedtak må da i utgangspunktet fattes av kommunestyrene. Et styre få myndighet til å treffe avgjørelser på områder som den enkelte kommuner vil ønske å ha en viss kontroll og innflytelse med. Den enkelte kommunen kan påvirke: - Gjennom valg av medlemmer til styret. - Egne styremedlemmer kan instrueres om stemmegivning fra sak til sak. Kommunene i fellesskap kan enes om å: - Fastsette godkjenningsordninger i vedtektene for visse typer vedtak i styret, f..eks. at styrevedtaket ikke er bindende før det lagt fram for og godkjent av de ulike kommunestyrene eller administrasjonssjefene. - Gjennom tildeling av økonomiske midler - Eierstrategier - Reglementer Kontroll Kommuneloven har bestemmelser om internt tilsyn og kontroll i 76 flg. Kontrollutvalget i kommunen har bare kompetanse i forhold til den enkelte kommune. Den enkelte kommunes kontrollutvalg vil ha myndighet til å føre kontroll med kommunens forbindelse med den interkommunale virksomheten, herunder om kommunens interesser overfor sammenslutningen ivaretas, om kommunens tilskudd til eller fra virksomheten skjer etter forutsetningene og om kommunen får de ytelser eller den nytte av samarbeidet som kommunestyret har forutsatt.

16 Deltakerne er ikke uten ansvar for å føre tilsyn med den virksomheten som skjer i regi av den interkommunale sammenslutningen 17. Loven regulerer imidlertid ikke nærmere hvordan dette tilsynet i praksis skal skje. Med mindre annet er avtalt, ligger tilsynsansvaret hos de deltakende kommuner i fellesskap. Kommunene kan imidlertid ikke etablere et felles kontrollorgan for den interkommunale virksomheten. Myndighet som kommunene kan delegere til samarbeidet må gjelde drift og organisering av virksomheten. Kontroll er del av offentlig myndighetsutøvelse. Men kommunene kan i vedtektene bestemme at for eksempel daglig leder i det interkommunale samarbeidet skal påse at det føres betryggende (intern)kontroll med virksomheten. For eksempel bør styret også kunne gis kompetanse av kommunestyrene ( som har det øverste tilsynsansvaret i sine kommuner) til å opprette et underorgan som på vegen av styret føre tilsyn med virksomheten og som rapporterer til styret Uttreden/oppløsning Kommuneloven 27 nr. 2 bokstav e) setter krav om at vedtektene for interkommunale virksomheter skal inneholde bestemmelser om uttreden og oppløsning. Uttreden 27 nr. 3 gir en deltaker en alminnelig rett til å tre ut selv om det er vedtektsfestet særlige bestemmelser etter 27 nr 2 bokstav e). Dette innebærer at en deltakerkommune kan påberope seg rett til uttreden selv om det ikke er avtalt noe i vedtektene om oppsigelsesfrist, utløsningssum osv. Det framgår ikke klart av lovteksten om det kan vedtektsfestes annen oppsigelsesfrist og rett til økonomisk oppgjør enn det som følger av 27 nr. 3. Uttalelser i forarbeidene om hvor lang oppsigelsesfrist som kan avtales peker i forskjellig retning, men det må antas at lovgiver har ment at vedtektene ikke kan binde deltakerne til en lengre oppsigelsesfrist enn ett år. Justisdepartementets lovavdeling 19 har antatt at 27 nr. 3 første ledd gir en ufravikelig regel om beregning av utløsningssummen ved uttreden fra interkommunalt samarbeid. Kommuneloven 27 bestemmer at utløsningssummen er lik andelens nettoverdi oppad avgrenset til verdien av de midler kommunen har skutt inn. Andelens nettoverdi skal beregnes på tidspunktet for oppsigelsesfristens utløp. Oppløsning Vedtektene for virksomheten skal inneholde bestemmelser om oppløsning av det interkommunale samarbeidet, jf. 27 nr 2 bokstav e). Det må legges til grunn at en så viktig beslutning krever enstemmighet blant deltakerne, dersom ikke vedtektene sier noe annet. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig grunn for det, kan ikke en enkelt deltaker kreve samarbeidet oppløst, men må selv å tre ut viss kommunen ikke vil fortsette samarbeidet. 17 Brev av 18. februar 1994 fra departementet til fylkesmannen i Østfold. 18 Ot.prp. nr sak 95/04007

17 Utløsningssum ved oppløsning er ikke direkte regulert. Hver deltaker har likevel krav på å få utdelt det som svarer til vedkommendes nettoandel i virksomheten dersom samarbeidet oppløses 20. Ved tap, bør regelen være at hver kommune dekker en andel av tapet lik vedkommendes andel i virksomheten. Økonomisk oppgjør ved avvikling bør vedtektsfestes. Selv om virksomheten er oppløst og avviklet, vil deltakerne fortsette å hefte overfor kreditorer som ikke har fått dekning ved avviklingen, med mindre noe annet er avtalt med den enkelte kreditor Oppsigelse av en avtale om interkommunalt samarbeid kan bringes inn for departementet, jf. 27 nr 3 siste ledd. Departementet kan pålegge deltakerne å fortsette samarbeidet, og bestemmelsen har sammenheng med 27 nr 1 som gir departementet hjemmel for å gi pålegg om opprettelse av et interkommunalt styre. Ved departementets vurdering av om pålegg om fortsatt samarbeid bør gis, skal det ikke bare legges vekt på økonomisk belastning og ulempe for den kommune som ønsker å tre ut, men også på konsekvensene for de øvrige deltakerne og for publikum. Det må antas at departementets myndighet etter denne bestemmelsen må gjelde også i de tilfeller partene er enige om å oppløse samarbeidet. 20 Ot.prp. nr. 53.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid.

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 5. Interkommunalt samarbeid. 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid. 1. To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner,

Detaljer

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1 Selskapsavtale Vedtatt i Eidskog kommunestyre den 18.09.2014 Kongsvinger kommunestyre den 24.09.2014 Nord-Odal kommunestyre den 29.10.2014 Sør-Odal kommunestyre den 09.09.2014 SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

Detaljer

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS

Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS Vedlegg 1. Selskapsavtale for Renovasjon i Grenland (RiG) IKS 1. Selskapet Renovasjon i Grenland IKS (RiG) er et interkommunalt selskap dannet av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien, med hjemmel

Detaljer

Indre Østfold Renovasjon IKS

Indre Østfold Renovasjon IKS Indre Østfold Renovasjon IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Samarbeidsavtale. for. RegionData

Samarbeidsavtale. for. RegionData Samarbeidsavtale for RegionData 1 Partene i avtalen 1. RegionData er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Lesja, Dovre, Sel, Vågå, Lom og Skjåk. 2. Hovedkontoret skal ligge på Otta. 2 Bakgrunn

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS 1. Navn Navnet på selskapet er Follo distriktsrevisjon IKS. 2. Deltakerne i selskapet Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr. 964 949 581, Prestegårdsvn.

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen

Saksfremlegg. HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Arkivsak: 10/2692-4 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - MULIG NY MODELL FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMKOMMUNEMODELLEN K-kode: 020 &13 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Sørum kommune

Detaljer

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal

Kommunerevisjon IKS Valdres Hallingdal Selskapsavtale (vedtekter) etter fusjon mellom Valdres kommunerevisjon og Kommunerevisjon IKS 01.01.2010 Godkjent av alle eierkommunenes kommunestyrer vedtatt fra desember 2009 til 6.mai 2010 Kommunerevisjon

Detaljer

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS

FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS S E L S K A P S A V T A L E FOR TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1 Selskapet. Telemark kommunerevisjon IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper lov

Detaljer

Indre Østfold Utvikling IKS

Indre Østfold Utvikling IKS Indre Østfold Utvikling IKS Revidert selskapsavtale til behandling i representantskapet 28.04.2015 Bjørn Winther Johansen 20.04.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 1 SELSKAPET Selskapets navn er Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er en interkommunal

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006, 2008 og 2015) 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i

Detaljer

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS

Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets

Detaljer

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle.

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle. VEDTEKTER for Setesdal IKT gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og vedtatt av kommunene Bygland 08.12.10, Bykle 28.10.10, Evje og Hornnes 15.10.10 og Valle 15.12.10. Iveland kommune inn som ny deltaker driftsåret

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS

Avlastningshjemmet IKS Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

Indre Østfold Data IKS

Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Data IKS Selskapsavtale Utabeidet av Prosjekt Eierskap v/ Åsmund Kobbevik 26.09.2014 VEDTATT AV REPRESENTANTSKAPET 24.10.2014 1 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets

Detaljer

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS

Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Selskapsavtale Vedtatt i representantskapet i IØKR IKS 14.11.2013, og korrigert 24.04.2013 og 27.08.2015 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn...

Detaljer

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet

Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon. Utredning. Knutepunkt Sørlandet Organisasjonsmodeller for fremtidig it-organisasjon Utredning Knutepunkt Sørlandet 2008, the Norwegian member firm of KPMG International, a Swiss cooperative. All rights reserved. SIDE1 Innhold 1 Vertskommune...

Detaljer

10.3 Kapittel 15. Samkommune 91 Samkommune To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner kan inngå avtale om å opprette en samkommune

10.3 Kapittel 15. Samkommune 91 Samkommune To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner kan inngå avtale om å opprette en samkommune 10.3 Kapittel 15. Samkommune 91 Samkommune To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner kan inngå avtale om å opprette en samkommune til løsning av felles oppgaver. Enhver beslutningsmyndighet

Detaljer

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev

Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS Rev Vedtatt Selskapsavtale Salten Brann IKS 12.10.2005 Rev. 23.02.2006 1 av 8 SELSKAPSAVTALE FOR Salten Brann IKS KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1. Navn og deltakere Selskapets navn er Salten Brann IKS.

Detaljer

Lovvedtak 51. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L ( ), jf. Prop. 49 L ( )

Lovvedtak 51. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L ( ), jf. Prop. 49 L ( ) Lovvedtak 51 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 266 L (2011 2012), jf. Prop. 49 L (2011 2012) I Stortingets møte 3. mai 2012 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringar i kommunelova

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS

SELSKAPSAVTALE FOR. IRS Miljø IKS SELSKAPSAVTALE FOR IRS Miljø IKS Org.nr. 955 055 244 1 NAVN, HOVEDKONTOR, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG Selskapets navn er IRS Miljø IKS, forkortet IRS, med kontoradresse Erikstemmen, 4400 Flekkefjord.

Detaljer

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales.

De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Forslag til nye vedtekter for Kontrollutvalgan IS anbefales. Kontrollutvalgan IS G KOMMUNE Lepi Eierkommunene for Kontrollutvalgan IS = 2Jc Ark S cele Kass3sjrs;.'rr JUL 201G 7. juli 2010 _ MELDING OM VEDTAK Fra styremøtet i Kontrollutvalgan IS den 22.03.2010. De

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS

SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS SELSKAPSAVTALE FOR AUST-AGDER REVISJON IKS 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Aust-Agder Revisjon IKS 2 SELSKAPSFORM/EIERANDEL Selskapet er et interkommunalt selskap eid av kommunene Arendal, Birkenes,

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om.

3-2 Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. SELSKAPSAVTALE F O R L O F OT E N A V F A L L S S E L S K A P I K S KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1 Selskapets navn er Lofoten Avfallsselskap IKS 1 2-1 Selskapet eies av kommunene Vågan, Vestvågøy,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS

SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS Gjeldende fra 29.4.2013 1/6 SELSKAPSAVTALE FOR TØNSBERG RENSEANLEGG IKS 1 Navn Selskapets navn er Tønsberg Renseanlegg IKS. 2 Selskapets deltakere Selskapets

Detaljer

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF

VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF VEDTEKTER FOR MOSJØEN OG OMEGN NÆRINGSSELSKAP KF Fastsatt av Vefsn kommunestyre den 22.11.2006 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 Revidert 17.03.2010 Kommunestyret

Detaljer

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015

SELSKAPSAVTALE. FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 SELSKAPSAVTALE FOR NORD-TRØNDELAG KRISESENTER IKS. Revidert utgave 2012.11.2015 1. Selskapet. Nord-Trøndelag Krisesenter IKS er en interkommunal virksomhet opprettet med hjemmel i lov av 29.01.1999 nr.

Detaljer

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS SELSKAPSAVTALE INTERKOMMUNALT VANN-, AVLØPS- OG RENOVASJONSVERK IVAR IKS VEDTATT I: Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Sandnes kommune 14.03.01 Randaberg kommune 13.02.01 Stavanger kommune 26.03.01

Detaljer

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS

SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS SELSKAPSAVTALE 01.01.2015 IVAR IKS (org.nr. 871 035 032) VEDTATT I: Stavanger kommune 26.03.01 Sandnes kommune 14.03.01 Sola kommune 16.11.00 Klepp kommune 13.03.01 Hå kommune 26.04.01 Time kommune 27.02.01

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS)

SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 18.09.15 SELSKAPSAVTALE FOR AGDER KOMMUNEREVISJON IKS (Tidligere Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS) 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er Agder Kommunerevisjon IKS. 2 SELSKAPSFORM / EIERANDEL Selskapet

Detaljer

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål

Selskapsavtale. Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS. 1. Om selskapet. 2. Selskapets formål Selskapsavtale Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS 1. Om selskapet 1.1. Selskapets navn og deltakere Trøndelag brann- og redningstj eneste IKS er et interkommunalt selskap, opprettet i medhold av

Detaljer

V E D T E K T E R. 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er VESTFOLD KOMMUNEREVISJON

V E D T E K T E R. 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er VESTFOLD KOMMUNEREVISJON : V E D T E K T E R 1 SELSKAPETS NAVN Selskapets navn er VESTFOLD KOMMUNEREVISJON 2 SELSKAPSFORM/RETTSLIG STATUS Selskapet er et interkommunalt / fylkeskommunalt samarbeid og opprettet med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS

SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS Saksnr: 201207175-29 Saksbehandler: GOMI Delarkiv: ESARK-14 SELSKAPSAVTALE FOR GRIEGHALLEN IKS 1 Foretaksnavn Selskapets foretaksnavn er Grieghallen IKS 2 Forretningskontor Selskapets forretningskontor

Detaljer

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv)

Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) Vedlegg 1 Forslag til Selskapsavtale Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS (kommentarer i kursiv) 1 Selskapet Kommunerevisjonen Nord-Trøndelag IKS er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel

Detaljer

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene

VEDTEKTER. for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene VEDTEKTER for Drammensregionens interkommunale krisesenter gitt med hjemmel i kommuneloven 27 og etter vedtak fra kommunene Drammen, bystyrets vedtak av Hurum, kommunestyrets vedtak av Nedre Eiker, kommunestyrets

Detaljer

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor

2 Rettslig status. 3 Hovedkontor SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med

Detaljer

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling

Fylkesrådets myndighet etter lov og delegasjon fra fylkestinget. Saksbehandling Dok.id.: 1.1.1.4 Reglement for Fylkesrådet i Troms Utgave: 2.01 Skrevet av: Kjell Meløe Gjelder fra: 13.12.2016 Godkjent av: Fylkestinget Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Reglement for fylkesrådet

Detaljer

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen

Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen FAKTANOTAT Ulike kommunale samarbeidsformer i samhandlingsreformen Samhandlingsreformen krever at kommunene i stadig større grad samarbeider om å løse helseoppgavene både med helseforetak men ikke minst

Detaljer

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal Vedtatt av kommunestyret med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning.

Detaljer

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for interkommunalt samarbeid Seniorrådgiver Oddny Ruud Nordvik 29. August 2011 Innhold Forelesningen er inndelt i følgende tema: o I Innledning o II Organisasjonsfrihet o III 27 samarbeid,

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6

SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1 SELSKAPSAVTALE FOR NORDMØRE INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP (NIR) etter lov om interkommunale selskaper av 29.01.99 nr. 6 1. Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap (NIR), med kontor i Kristiansund,

Detaljer

mellom fylkeskommunene

mellom fylkeskommunene Vedlegg 2 SELSKAPSAVTALE mellom fylkeskommunene Akershus, Aust Agder, Buskerud, Finnmark/Finnmarkku fylkagielda, Hedemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Nord-Trøndelag, Oppland, Rogaland, Sogn

Detaljer

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF

VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF Side 1 av 6 VEDTEKTER FOR NORDKAPP HAVN KF fastsatt av Nordkapp kommunestyre den 10.12.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62, og senere endret i kommunestyremøte

Detaljer

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE OG VEDTEKT FOR ROMSDALSHALVØYA INTERKOMMUNALE RENOVASJONSSELSKAP IKS Vedtatt i medhold av lov om interkommunale selskaper av 29.01.1999 (erstatter vedtekt for Romsdalshalvøya Interkommunale

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS SELSKAPSAVTALE FOR HELGELAND REGIONRÅD IKS KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1 1. Selskapets navn er Helgeland Regionråd IKS (HR IKS). Selskapet viderefører den økonomiske og administrative virksomheten

Detaljer

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S

Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S Selskapsavtale Krisesenteret i Moss I K S (revidert og godkjent av eierkommunene 20. mars 2014) 1 Selskapets navn Selskapets navn er Krisesenteret i Moss IKS. Organisasjonsnummer: 992836229 2 Formålsparagraf

Detaljer

VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH)

VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH) VEDTEKTER FOR ÅLESUNDREGIONENS HAVNEVESEN (ÅRH) Kapittel : Etablering, rettigheter og plikter - Organisasjonsform Ålesundregionens Havnevesen (ÅRH) er et interkommunalt havnefellesskap opprettet av kommunene

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS

SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS SELSKAPSAVTALE FOR KRISESENTERET I FOLLO IKS KAP. 1. SELSKAPETS FIRMA 1.1 Krisesenteret i Follo IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999

Detaljer

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS

Selskapsavtale. Trondheim Havn IKS Selskapsavtale Trondheim Havn IKS SELSKAPSAVTALE FOR TRONDHEIM HAVN IKS Vedtatt i representantskapet 18. juni 2012 l ETABLERING, RETTIGHETER OG PLIKTER 1-1 Selskapets organisasjonsform og deltakere Trondheim

Detaljer

FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03

FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03 forslag til - VEDTEKTER FOR INDRE TRONDHEIMSFJORD HAVNEVESEN (ITH) 10.06.03 Kapittel 1: Etablering, rettigheter og plikter 1-1 Organisasjonsform Indre Trondheimsfjord Havnevesen (ITH) er et interkommunalt

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS

SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS SELSKAPSAVTALE FOR INTERKOMMUNALT ARKIV I VEST-AGDER IKS Opprinnelige vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 20.3.90 med senere endringer. Interkommunalt Arkiv Vest-Agder IKS (IKAVA IKS) er en videreføring

Detaljer

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 ( ) og Ot.prp.nr. 53 ( ). vedtak til lov

Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 ( ) og Ot.prp.nr. 53 ( ). vedtak til lov Besl. O. nr. 8. Jf. Innst. O. nr. 14 (1998-99) og Ot.prp.nr. 53 (1997-98). År 1998 den 23. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE FOR INNHERRED SAMKOMMUNE Vedtatt i Verdal kommunestyre 30.11. 2009, sak 78/09 og Levanger kommunestyre 18.11. 2009, sak 62/09 I Allmenne bestemmelser 1 Navn og medlemskommuner Innherred

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Engasjement i selskaper regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 13 Foreløpig standard (F) Foreløpig standard fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.04.2016. Standarden trer i kraft fra regnskapsåret 2017. regnskapsmessige problemstillinger

Detaljer

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid

Lovfestede modeller for. Interkommunalt samarbeid Lovfestede modeller for Interkommunalt samarbeid Elen Schmedling Gimnæs Stavanger 29.05.13 Innhold 1. Innledning 2. Kommunal organisasjonsfrihet, rettslig skranker mv. 3. 27 samarbeid, IKS og AS 4. Vertskommunemodellen

Detaljer

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF

VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF VEDTEKTER FOR MELØY EIENDOM KF Vedtektene godkjent av Meløy kommunestyre den 26.09.13, sak 74. 1 1 Foretakets navn Foretakets navn er Meløy Eiendom KF. 2 Organisasjon og kontorkommune Meløy Eiendom KF

Detaljer

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS

Selskapsavtale. for. Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Selskapsavtale for Haugaland Kontrollutvalgssekretariat IKS Org.nr. 987 635 460 Oversikt over endringer i selskapsavtalen foretatt etter registrering av selskapet 2 endret av representantskapet i møte

Detaljer

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter

Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Politisk sekreta Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.06.2010 35610/2010 2010/10738 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/85 Bystyret 16.09.2010 Salten kontrollutvalg - endrede vedtekter Saksopplysninger

Detaljer

Avlastningshjemmet IKS Selskapsavtale Representantskapet 24.10.2014 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). /d: LOV- 1992-09-25-107 :d/ Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Page i of 5 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). Kapittel 11. Kommunalt og fylkeskonimunalt foretak. Overskriften

Detaljer

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK:

KOMMUNESTYRE 12.12.13. 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS VEDTAK: LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato KOMMUNESTYRE 12.12.13 Saknr. Tittel: 82/13 Godkjenning av selskapsavtale Nord-Trøndelag krisesenter IKS

Detaljer

Ullensaker kommune Rådmannens stab

Ullensaker kommune Rådmannens stab Ullensaker kommune Rådmannens stab SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 144/10 Hovedutvalg for overordnet planlegging 21.06.2010 SAMKOMMUNE - FORSLAG OM LOVREGULERING HØRINGSUTTALELSE Vedtak Ullensaker

Detaljer

1 Navn Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper.

1 Navn Kommunenes opplæringskontor er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. SELSKAPSAVTALE Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud Interkommunale selskap (IKS) Vedtatt 23.03.2000, Justert 25. mai 2004, Justert 28.mai 2008, Justert 22. april 2013, Justert 22. april 2015, Justert

Detaljer

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008)

SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008) SELSKAPSAVTALE for KomRev Trøndelag IKS (vedtatt av deltakerkommunene i 2004, endret i 2006 og 2008) I -`) jul 200b Meraker kommune 1 Selskapet KomRev Trøndelag IKS er en interkommunal virksornhet som

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET.

VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Arkivsaksnr.: 11/268-2 Arkivnr.: 026 H43 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold VALG AV INTERKOMMUNAL SAMARBEIDSMODELL FOR DRIFT AV KRISESENTERET. Hjemmel: Kommuneloven Lov om kommunale

Detaljer

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid

Ot.prp. nr... ( ) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Kommunal- og regionaldepartementet Ot.prp. nr... (2002-2003) Om lov om endring i kommuneloven og lov om interkommunale selskaper interkommunalt samarbeid Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet...

Detaljer

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS

Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS Selskapsvedtekter for Karmsund Havn IKS 1 Navn - organisasjonsform. Selskapets navn er Karmsund Havn IKS. I det daglige benevnt som Karmsund Havn (KH). Selskapet reguleres i Lov av 29. januar 1999 nr.

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisningsog Del III. Statlige universiteter og høyskoler Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten

Detaljer

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF

VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF VEDTEKTER FOR RISSA UTVIKLING KF Vedtatt av Rissa kommunestyre 25.mai 2000. ( 9 pkt. 10 endret i kommunestyret 31.05.01.) ( 7 endret i kommunestyret 27.11.03.) ( 2 endret i kommunestyret 27.04.06.) ( 12

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: HØRING FORSLAG TIL OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HGU-15/448-2 5570/15 23.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 03.02.2015 Stavanger

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 18.11.2010 Sak: 145/10 Resultat: Behandlet Arkivsak: 10/42097 Tittel: PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG 2012 Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Detaljer

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING

VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING SAK 11/15 VEDTEKTER OG VILJESERKLÆRING Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal tok i 1992/1993 initiativ til eit prosjekt for å utgreie event. eit meir forpliktande interkommunalt samarbeid. Prosjektet

Detaljer

Kapittel 2 Alminnelige bestemmelser om organiseringen av samkommunen

Kapittel 2 Alminnelige bestemmelser om organiseringen av samkommunen Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Levanger og Verdal Vedtatt av kommunestyret i Levanger kommune 18. november 2009 og i Verdal kommune 30. november

Detaljer

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF

VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF Side 1 av 8 VEDTEKT FOR MOLDE HAVNEVESEN KF fastsatt av Molde kommunestyre den 28.11.2002 i medhold av Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 62. Endret ved vedtak i Molde kommunestyre

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings-

må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Ansatte i undervisnings- HS 067-06 Vedlegg 1 Lov om universiteter og høyskoler: Kapittel 9. Styret 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige

Detaljer

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla.

Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Justert forslag til forskrift MNR 25.05.09 Forskrift om vedtekt til forsøk med interkommunalt samarbeid (samkommune) mellom kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Vedtatt av kommunestyret i

Detaljer

Den kommunale organisasjonsstruktur Delegering

Den kommunale organisasjonsstruktur Delegering Jan Fridthjof Bernt Den kommunale organisasjonsstruktur Delegering Faglig Forum for Formannskapssekretærer Bergen, Clarion Hotel, Bergen airport 12. januar 2 De kommunale og fylkeskommunale organene Kjerneorganene

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET

Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET Deanu gielda Tana kommune REGLEMENT KONTROLLUTVALGET REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET 1. KONTROLLUTVALGETS FORMÅL Kontrollutvalget er opprettet med hjemmel i kommunelovens 60, nr 9. Kontrollutvalget forestår

Detaljer

Reglement tilsyn og kontroll

Reglement tilsyn og kontroll EVENES KOMMUNE Reglement tilsyn og kontroll 1: Rådmannens rolle og plassering i kommuneorganisasjonen 1.1 Rådmannen er øverste leder for hele kommuneorganisasjonen og ansatt av kommunestyret. Rådmannen

Detaljer

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3

VEDTEKTER. Innholdsfortegnelse. Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1 ORGANISASJON OG KONTORKOMMUNE 3 2 FORMÅL OG ANSVARSOMRÅDE 3 3 UTPEKT HAVN 3 Fastsatt av Bodø bystyre den 12.12.2013 i medhold av Lov 1992-09-25 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner 62 og Lov 2009-04 nr 19 om havner og farvann. Jf. vedtak om Bodø havn KF som utpekt havn truffet

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009

Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 2009/78-033 26.08.2009 Styreinstruks for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS vedtatt av styret 26.8.2009 1. FORMÅL Formålet med denne styreinstruks er å gi regler om arbeidsform og saksbehandling for

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS

SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS SELSKAPSAVTALE FOR HÅLOGALAND RESSURSSELSKAP IKS I medhold av lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr. 6. Denne selskapsavtale erstatter selskapsavtale av 26. mai 2003. 1 Selskapet Selskapets

Detaljer

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere

Saksframlegg. Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende norskopplæring for nyankomne innvandrere Søgne kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2009/1391-25800/2013 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 13.08.2013 Saksframlegg Ny avtale mellom Søgne og Songdalen kommuner om felles interkommunal ordning for grunnleggende

Detaljer

INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN

INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN INTERKOMMUNALT BRANN- OG REDNINGSVESEN I OFOTREGIONEN Et samarbeid mellom kommunene Ballangen, Narvik og Tysfjord SELSKAPSAVTALE VEDTEKTER 25.Mars-09 Ofoten interkommunale brann- og redningsvesen vedtekter,

Detaljer

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15

Opphør av interkommunalt samarbeid. Ordførersamling Molde, 11.11.15 Opphør av interkommunalt samarbeid Ordførersamling Molde, 11.11.15 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen fra 2013: «Fremveksten av interkommunale selskaper og samarbeid viser at dagens oppgaver allerede er for

Detaljer

Vedlegg 4 Selskapsavtale

Vedlegg 4 Selskapsavtale Vedlegg 4 Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR FOSEN RENOVSJON 1 SELSKAPET Fosen Renovasjo n IKS er et interkommunalt selskap i henho ld t il lo v om interkommunale selskaper (IKS- lo ven) av 29.01.1999 nr.

Detaljer

JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL

JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL SAK 13/12 JUSTERING VEDTEKTER REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL Saksopplysning Regionrådet for Hallingdal handsama i sak 49/12 og 51/12 behov for endring/justering av vedtekter for Regionrådet for Hallingdal.

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3

1. KAP. VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Virkeområde og formal... 3 ØKONOMI- OG ADMINISTRASJONSSTABEN Tema Kontrollområde Reglement Folkevalgt Vedtatt av fylkestinget i møte 7.12.2004 (sak 66/04) og i møte 12.10.11 sak 62 og 66) Ansvarlig for oppdatering Økonomi- og administrasjonsstaben

Detaljer

Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova)

Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova) Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova) 2 (Lovens virkeområde) og 16 (Innsyn i interne dokument hos kommunene og fylkeskommunene) 1 1. Virkeområde Hvilke virksomheter

Detaljer

Tilleggsliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: PLAN- OG MILJØUTVALGET Møtested: Marker Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 18.30

Tilleggsliste MARKER KOMMUNE. Utvalg: PLAN- OG MILJØUTVALGET Møtested: Marker Rådhus Møtedato: Tidspunkt: 18.30 MARKER KOMMUNE Tilleggsliste Utvalg: PLAN- OG MILJØUTVALGET Møtested: Marker Rådhus Møtedato: 28.02.2012 Tidspunkt: 18.30 Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold PS 15/12 12/141 Selskapsavtale for Indre Østfold Renovasjon

Detaljer

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret.

2. Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Selskapsavtale for Opera Rogaland 24.01.2014 1 Navn og deltagere Selskapets navn er Opera Rogaland IKS. Deltagere Org. nr Stavanger kommune Sandnes kommune 964 965 137 Andre kommuner, fylkeskommuner eller

Detaljer