INNKALLING. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen.

Transkript

1 INNKALLING Utval for plan og miljø Utval: Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: kl.13:00 Synfaring: Møtet startar med synfaring i sak 44/2017 på Fusa. Oppmøtetid og stad er kl 1300 på park.plass Kommunetunet. Orientering: Plan- og bygningssjefen orienterer om faresonekart, jfr overleveringsmøte til kommunen 9.mai Forfall eller inhabilitet: Grunngjeve forfall til møtet, eller inhabilitet, må meldast snarast råd til post@fusa.kommune.no eller ekspedisjonen tlf Administrasjonen kallar inn varamedlem. Varamedlemmer møter berre etter særskild innkalling. Dokumenta ligg til offentleg ettersyn på heimesida og på biblioteket, Kommunetunet, Eikelandsosen. Eikelandsosen, 23.mai 2017 Magne Djuvik Leiar Jan Egil Leirstein Ansvarleg sekretær

2 Sakliste Sak nr. Tittel 037/2017 Godkjenning av møteprotokoll 038/2017 Skriv og meldingar 039/2017 Delegerte saker 040/2017 GBNR 61/2 Handsaming av søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom 041/2017 Søknad om godkjenning av bestandsplan for hjort /2017 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL 043/2017 Gbnr. 7/34 - Boge nedre - einebustad - annan gongs handsaming etter klage frå Fylkesmannen 044/2017 Gbnr. 34/18 - Opsal - dispensasjon til bygging av kai og naust på tomt nr /2017 Framlegg til planprogram - Områdeplan for Samnøy Industriområde 046/2017 GBNR 77/2 m.fl. - Skåte - Søknad om oppstart - Detaljregulering for bustader, fritidsbustader og parsellhage på Skåte 047/2017 GBNR - 85/141 m.fl. - Strandvik - Detaljregulering for Strandvik bygdepark 048/2017 GBNR 24/2 - Lambanesheiane - Detaljregulering for Lambaneset bustadområde 049/2017 GBNR 25/1 m.fl. - Berge - Detaljregulering for Berge Naturstein 050/2017 GBNR 40/3 m.fl.- Nedre Skjørsand - Godkjenning av detaljregulering for Nedre Skjørsand fritidsanlegg 051/2017 GBNR 20/1 - Tollaneset - Detaljregulering for Todlaneset bustad og næring 052/2017 GBNR 114/1 m.fl. - Femanger - Oppstart av detaljregulering for Femanger laks 053/2017 GBNR 34/61 - Opsal - dispensasjon frå reguleringsplan Opsalmarka II 054/2017 Gbnr. 84/75 - Tuft - bygging av garasje 055/2017 GBNR 4/43 - Tveiten Søndre - bygging av tilbygg til hytte 056/2017 GBNR. 120/22 - Sundvor - dispensasjon - tilbygg til eksisterande fritidsbustad 057/2017 GBNR. 77/112 - Skåte - dispensasjon for bygging av terrasse 058/2017 Gbnr. 4/77 - Tveiten søndre - bygging av nytt kontorbygg for Hordaland rørteknikk as 059/2017 Gbnr. 15/22 - Ådland søndre - bygging av tilbygg til bustad 060/2017 GBNR 42/1- Skjelbreid - Deponering av restmasser frå Fusa Ferdigbetong - Søknad om rammeløyve og dispensasjon frå LNF - Område - Godkjenning

3 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/747 Journalpostnr: 17/4911 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 037/ Godkjenning av møteprotokoll Møteprotokoll frå møte vert godkjent. Vedlegg: Protokoll - Utval for plan og miljø

4 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/747 Journalpostnr: 17/5984 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 038/ Skriv og meldingar Skriv og meldingar vert teke til etterretning. Underliggande sak:, Forslag til endringer i byggesaksforskriften - Høringsbrev, Fråsegn til konsesjonspliktvurdering av Eidestøa kraftverk, GBNR 69/2 - Berland - Vedtak om utsatt byggefrist for Berland kraftverk i Fusa kommune, Hordaland. NVEs referanse: , GBNR 7/34 - Boge Nedre - Klage på vedtak om dispensasjon til bustad, Møte i Styringsgruppa for kommunereforma mars og 24. april

5 Fusa kommune Deres ref Vår ref 16/ Dato Forslag til endringer i byggesaksforskriften - Høringsbrev Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette forslag til endringer i byggesaksforskriften på alminnelig høring. Bakgrunn Departementet har satt i gang et lovarbeid med sikte på å forenkle og tydeliggjøre kapittel 31 i plan- og bygningsloven om tiltak på eksisterende byggverk. Et viktig mål er å redusere uforutsigbarhet og forskjellsbehandling i byggesaksbehandlingen, og på den måten sikre mer effektive saksbehandlings- og byggeprosesser. Dette høringsforslaget kan anses som en innledende del av det pågående lovarbeidet. Om høringsforslaget For det første foreslår høringen forenkling av saksbehandlingsregler der bygg er skadet etter brann, naturskade, ulykke mv. Forsikringsnæringen viser til at byggesaksbehandlingen i større skadesaker varierer fra kommune til kommune. De viser til at uforutsigbar og ulik byggesaksbehandling medfører unødige kostnader, både for bolig- og bygningseiere som er rammet av den akutte hendelsen og samfunnet for øvrig. Høringsforslaget foreslår følgende der bygg er skadet av brann, naturskade, ulykke mv: Unntak for søknadsplikt for nødvendige sikringstiltak for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket, eller fare for skade på person, eiendom eller miljø. Unntak fra krav om nabovarsling ved søknad om riving av ruiner etter brann, naturskade eller ulykke. Krav om at forhåndskonferanse mellom kommune, byggeier og eventuelle andre fagmyndigheter avholdes innen 3 dager. Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no Kontoradresse Akersg Telefon* Org no Avdeling Bolig- og bygningsavdelingen Saksbehandler Stine Thuve

6 For det andre foreslår høringen endringer i byggesaksforskriften kapittel 19. Dette kapittelet gir kommunen adgang til å pålegge utbedring av bevaringsverdige bygg. Pålegg kan gis dersom bygget enten er gitt bevaringsstatus i plan, eller anses å ha høy bevaringsverdi som følge av en ren skjønnsmessig vurdering fra kommunens side. Høringsforslaget foreslår å fjerne kommunens mulighet til å gi pålegg etter en skjønnsmessig vurdering, slik at det kun kan gis pålegg til eier av bygg som er gitt bevaringsstatus i plan. Den skjønnsmessige vurderingen medfører risiko for uforutsigbarhet og forskjellsbehandling. I tillegg kan slike pålegg være inngripende og kostbare for bygningseieren. Det er derfor viktig at kommunen har et klart hjemmelsgrunnlag når pålegg gis. En åpen og demokratisk planprosess er etter departementets syn det beste grunnlaget for å avklare et byggs bevaringsverdi. For det tredje foreslår høringen endringer i byggesaksforskriften for å følge opp forslagene i Prop. 110 L ( ). Dette gjelder forslag til endringer i 2-1, 3-1 bokstav c), 3-2 andre ledd bokstav a) og 16-1 andre ledd bokstav b) hvor begrepet bruksendring presiseres til å omfatte både varig og tidsbestemt bruksendring, 7-1 om tidsfrister og 5-4 og 5-5 om avledning av overvann. Endringene har begrenset omfang og er uten materiell betydning utover det som følger av lovforslaget. Disse forslagene sendes ut med forbehold om Stortingets samtykke til Prop. 110 L ( ). Endringene foreslås med ikrafttredelse 1. juli Det vises til høringsnotatet om saken for en mer grundig redegjørelse av endringsforslaget. Høringsfrist og innsending av høringsuttalelse Høringsnotatet med forslag til forskriftsendringer følger vedlagt og hele høringssaken er elektronisk tilgjengelig på Høringsuttalelser skal avgis elektronisk, under "Send inn høringssvar" på saken på regjeringen.no. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no. Vi ber om at eventuelle merknader sendes inn senest 9. juni Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Stine Thuve på tlf Med hilsen Mariann Jodis Blomli (e.f.) Avdelingsdirektør Stine Thuve Seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 2

7 HØRINGSNOTAT Saksnr. 16/5257 Forslag til endringer i byggesaksforskriften (forskrift av 26. mars 2010 om byggesak) 1

8 Innhold 1. Bakgrunn Forslag til endringer - forenkling Forslag til endring av SAK 2-1, 3-1 bokstav c), 3-2 andre ledd bokstav a) og 16-1 andre ledd bokstav b) Tidsbestemt bruksendring Gjeldende rett Forslag til presiseringer i SAK 2-1, 3-1, 3-2 og Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag til ny SAK Unntak for sikringstiltak etter akutte hendelser Gjeldende rett Forslag til ny SAK 4-4. Gjennomføring av sikringstiltak etter akutte hendelser Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag til endring av SAK 5-2 Varsel til naboer og gjenboere Gjeldende rett Forslag til endring Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag om endring i SAK 5-4 og 6-4 Avledning av overvann Gjeldende rett. Behovet for endring Forslag til endring Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag om endring i SAK 7-1 første ledd bokstav a) Tidsfrist for å avholde forhåndskonferanse Gjeldende rett Forslag til endring Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag om å oppheve SAK 7-1 andre ledd Tidsfrist ved søknad om rammetillatelse Gjeldende rett. Behovet for endring Forslag til endring Merknader til forslaget Administrative og økonomiske konsekvenser

9 9. Forslag om endringer i SAK Kommunens adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygg Gjeldende rett Forslag til endringer Merknader til forslaget Forslag til endringer i første ledd Forslag om å oppheve andre ledd Administrative og økonomiske konsekvenser Forslag til endringsforskrift

10 1. Bakgrunn Regjeringen ønsker å forenkle lover og regler for å skape en enklere hverdag for folk flest. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nylig varslet at vi har satt i gang et lovarbeid med sikte på å forenkle og tydeliggjøre kapittel 31 i plan- og bygningsloven (heretter pbl.) om tiltak på eksisterende byggverk. Målet er at det skal bli enklere, rimeligere og mer forutsigbart for bolig- og bygningseiere å gjøre endringer i byggene sine. Å tydeliggjøre skjønnsmessige og uklare bestemmelser vil være en sentral del av lovarbeidet. Departementet vil også vurdere hensiktsmessigheten av bestemmelser, og oppheve bestemmelser som ikke er nødvendige. Et viktig mål med lovarbeidet er å redusere uforutsigbarhet og forskjellsbehandling i byggesaksbehandlingen, og på den måten sikre mer effektive saksbehandlings- og byggeprosesser. Dette høringsnotatet gjelder forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488 (heretter SAK), og kan anses som en innledende del av det pågående lovarbeidet. I tillegg har Regjeringen i Prop. 110 L ( ) fremmet flere forslag om forenklinger i andre deler av plan- og bygningsloven1. Enkelte av lovforslagene forutsetter mindre endringer eller tilpasninger av bestemmelser i SAK, samt behov for å oppheve ett ledd i en bestemmelse. Med forbehold om Stortingets samtykke til forslagene om forenklinger i planog bygningsloven, foreslår regjeringen noen mindre endringer av bestemmelser i SAK. 2. Forslag til endringer - forenkling For det første foreslår departementet forenkling av saksbehandlingsregler der byggverk er påført skade etter akutte hendelser som brann, naturskade eller ulykke. Forsikringsnæringen viser til at byggesaksbehandlingen i større skadesaker varierer fra kommune til kommune. De opplyser at de har mellom større bygningsskader i året der de opplever at uforutsigbar og ulik byggesaksbehandling medfører unødige tilleggskostnader, både for privatpersoner som er rammet av den akutte hendelsen og samfunnet for øvrig. Skadekostnadene i nevnte saker er opplyst å være rundt 3 milliarder kr per år, og kostnadene til forsikringsselskapenes saksbehandling er antatt å være ca kr per dag. Departementet vil derfor foreslå endringer som kan bidra til enklere og raskere fremdrift i saksbehandlingen av slike skadesaker. For det andre foreslår departementet enkelte endringer i SAK kapittel 19. Bestemmelsene i kapittelet gir kommunen adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygninger. Forskriftsbestemmelsene er gitt med hjemmel i pbl. 31-4, og trådte i kraft 1. januar Departementet har fått tilbakemeldinger om at bestemmelser i kapittel 19 er vanskelige å forstå og praktisere. Flere bestemmelser er basert på at kommunen må utøve et vidt skjønn. Slike vurderinger er ofte utfordrende, tid- og ressurskrevende for kommunen og medfører risiko for forskjellsbehandling og uforutsigbarhet. Dette er uheldig, særlig med tanke på at pålegg etter kapittel 19 ofte kan være inngripende og kostbare for bygningseieren. Departementet kan ikke se bort fra at eventuelle endringer av lovens kapittel 31 kan medføre 1 Fremmet for Stortinget 21. april Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 13. juni

11 behov for ytterligere endringer i kapittel 19. Større endringer i kapittel 19 vil imidlertid kreve nærmere utredning, og må baseres på vedtatte lovendringer. For det tredje foreslår departementet endringer i SAK for å følge opp forslagene i Prop. 110 L ( ). Dette gjelder forslag til endringer i 2-1, 3-1 bokstav c), 3-2 andre ledd bokstav a) og 16-1 andre ledd bokstav b) hvor begrepet bruksendring presiseres til å omfatte både varig og tidsbestemt bruksendring, 7-1 om tidsfrister og 5-4 og 5-5 om avledning av overvann. Endringene har begrenset omfang og er uten materiell betydning utover det som følger av lovforslaget. Nedenfor følger forslag til endringer i SAK. Forslag til endringer fremkommer i kursiv. De foreslåtte endringene er planlagt å tre i kraft 1. juli Forslag til endring av SAK 2-1, 3-1 bokstav c), 3-2 andre ledd bokstav a) og 16-1 andre ledd bokstav b) Tidsbestemt bruksendring 3.1 Gjeldende rett Reglene om bruksendring i plan- og bygningsloven gjelder varige bruksendringer. Bruksendring er søknadspliktig etter pbl jf første ledd bokstav d). Hva som utgjør en bruksendring er i dag nærmere beskrevet og definert i SAK 2-1. Regjeringen har i Prop. 110 L ( ) fremmet forslag om å innføre tidsbestemt bruksendring som et nytt tiltak i plan- og bygningsloven 20-1 første ledd bokstav d). Dersom endringen blir vedtatt vil det kunne søkes om og gis tillatelse til både varige og tidsbestemte bruksendringer. Det vises til Prop. 110 L ( ) kapittel 4.4 for nærmere omtale av lovforslaget. Som følge av lovforslaget, vil det være nødvendig å presisere bestemmelser i SAK som omtaler bruksendring, slik at det fremgår at disse omfatter både tidsbestemte og varige bruksendringer. 3.2 Forslag til presiseringer i SAK 2-1, 3-1, 3-2 og 16-1 Overskriften i SAK 2-1 skal lyde 2-1. Varig og tidsbestemt bruksendring SAK 2-1 skal lyde: Varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig SAK 3-1 første ledd bokstav c) skal lyde: 5

12 c)varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet SAK 3-2 andre ledd bokstav a) skal lyde: a) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving eller varig og tidsbestemt bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m 2 bruksareal (BRA). SAK 16-1 første ledd bokstav b) skal lyde: b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til varig eller tidsbestemt bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet 3. inntil kr der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet. 3.3 Merknader til forslaget Forslag til endringer i 2-1, 3-1 bokstav c), 3-2 andre ledd bokstav a) og 16-1 første ledd bokstav b) er kun nødvendige presiseringer som følge av lovforslaget i Prop. 110 L ( ), se kapittel 4.4. Det vises for øvrig til beskrivelsen av lovforslaget i Prop. 110 L ( ). 3.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Endringsforslaget er av redaksjonell art og en direkte følge av forslaget om endring av 20-1 andre ledd bokstav d) i Prop. L 110 ( ). Det vises til fremstilling av konsekvenser under kapittel 6. Det antas at endringen vil kunne gi økt fleksibilitet for tiltakshavere. Tiltakshaver slipper å søke om tilbakeføring etter utløpet av en tidsbestemt bruksendring, noe som vil være en forenkling. 4. Forslag til ny SAK Unntak for sikringstiltak etter akutte hendelser 6

13 4.1 Gjeldende rett Riving av bygning, konstruksjon eller anlegg er i utgangspunktet søknadspliktig etter pbl jf første ledd bokstav e). Søknadsplikten gjelder også delvis riving av bygning2. Kravet til søknadsplikt er bl.a. begrunnet med at kommunen skal kunne føre kontroll med arbeidet ettersom riving for eksempel kan komme i strid med kommunens ønskede arealbruk, herunder bestemmelser i plan om for eksempel bevaring. Etter en akutt skadehendelse som brann, naturskade eller ulykke er det avgjørende å raskt gjennomføre sikringstiltak for å hindre at det skadede bygget utgjør en fare for omgivelsene eller blir ytterligere skadet. Sikringstiltak kan for eksempel iverksettes for å hindre at det skadede bygget raser sammen eller at løse gjenstander faller ned. Departementet er gjort kjent med at kommunene har ulik praksis med hensyn til hvilke sikringstiltak som utløser søknadsplikt. Vi har fått forelagt eksempler der små tiltak som bl.a. fjerning av gulvbelegg for å hindre spredning av muggsopp, har blitt ansett som søknadspliktig riving. Dette har igjen ført til at gjennomføring av nødvendige sikringstiltak stopper opp i påvente av at det søkes om og gis tillatelse til riving. Begrunnelsen for enkelte kommuners strenge praktisering synes å bygge dels på bekymring for at byggavfall ikke blir håndtert på korrekt måte, og dels av bekymring for at et byggs bevaringsverdi skal bli ytterligere redusert eller ødelagt. Behovet for endring Etter departementets vurdering er det uheldig at det er så store variasjoner blant kommunene med hensyn til hva som anses som et søknadspliktig sikringstiltak, herunder hva som utgjør riving. Etter vårt syn fremstår krav om søknad for nødvendige sikringstiltak i de fleste tilfeller som urimelig og lite formålstjenlig. Departementet mener derfor det er behov for å presisere i forskrift at enkelte nødvendige sikringstiltak er unntatt søknadsplikt. Dette er etter vår vurdering nødvendig for å sikre hensynet til likebehandling og forutsigbarhet. Når det gjelder hensynet til bevaring, mener departementet at behovet for å kunne gjennomføre sikringstiltak raskt gjør seg gjeldende med tyngde også her, nettopp for å sikre at man så langt det er mulig kan klare å bevare byggets kulturelle, historiske eller arkitektoniske verdier. 4.2 Forslag til ny SAK 4-4. Gjennomføring av sikringstiltak etter akutte hendelser Er eksisterende byggverk påført skade som følge av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, kan tiltakshaver uten krav om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-2, gjennomføre sikringstiltak som er nødvendige for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket, eller fare for skade på person, eiendom eller miljø. 2 Se LF : "Etter rettens mening må begrepet riving i 93, første ledd f tolkes i lys av lovens formål og oppbygging. I og med at loven krever tillatelse ikke bare til fullstendig oppføring av bygning, men også endringer og påbygninger, det vil si delvise byggearbeider, tilsier det at også delvis riving av en viss betydning vil rammes av lovens krav om tillatelse." 7

14 Sikringstiltak etter denne bestemmelse omfatter åpning av konstruksjoner og brannskiller, etablering av midlertidig bæring og understøttelser, midlertidig tetting og sikring, fjerning av ødelagte bygningsdeler og installasjoner, samt frakobling av vann og avløpsledninger. Det er ikke tillatt å bruke byggverket ved gjennomføring av sikringstiltak som innebærer inngrep i brannskiller eller bærende konstruksjoner. Tiltakshaver har ansvar for forsvarlig avfallshåndtering, jf. plan- og bygningsloven For å kunne gjennomføre sikringstiltak på byggverk som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus i plan, må tiltakshaver avklare nærmere med kommunen hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres slik at byggverkets bevaringsverdi så langt mulig blir ivaretatt. Avklaring kan gis i forhåndskonferanse, jf. 6-1 og 7-1 første ledd bokstav a). 4.3 Merknader til forslaget Når et byggverk er ødelagt av brann, naturskade eller ulykke er det avgjørende å raskt gjennomføre sikringstiltak. Hensikten med dette er å begrense skadeomfanget, og å hindre at byggverket utgjør unødig fare eller ulempe for omgivelsene. Rask igangsetting av sikringstiltak kan videre være særlig viktig for å sikre ivaretagelse av bevaringsverdien til et byggverk. Dersom man må vente på tillatelse for å gjennomføre nødvendige sikringstiltak, kan man i ytterste konsekvens risikere at byggverket påføres så store skader at riving er eneste alternativ. Etter departementets vurdering kan det derfor oppfattes som både urimelig og lite hensiktsmessig at nødvendig sikringstiltak er søknadspliktige etter plan- og bygningslovgivningen Forslaget er avgrenset til å gjelde nødvendige sikringstiltak Det er et vilkår for unntak at sikringstiltaket(/-ene) er nødvendige for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket og/eller at det kan oppstå fare for person, eiendom eller miljø på grunn av eksempelvis løse fasadedeler eller lignende. I andre ledd er det angitt nærmere hvilke sikringstiltak som vil kunne gjennomføres uten søknad. Av hensyn til personsikkerhet, er det i andre ledd andre punktum oppstilt vilkår om at byggverket ikke kan være i bruk/bebodd når det gjennomføres sikringstiltak som innebærer inngrep i brannskiller eller bærende konstruksjoner. Det understrekes at det foreslåtte unntaket kun gjelder sikringstiltak, og omfatter for eksempel ikke gjenoppbygging/rehabilitering av byggverket, dvs. vesentlig endring, vesentlig reparasjon eller hovedombygging, etter hendelsen. Forslaget om unntak for sikringstiltak har sammenheng med og paralleller til unntaket for reparasjon av bygningstekniske installasjoner som følger av SAK 4-1 første ledd bokstav d nr. 1. Departementet vil påpeke at de materielle kravene i loven og byggteknisk forskrift, herunder krav til avfallshåndtering, fortsatt vil gjelde i tilfeller der sikringstiltak er unntatt søknadsplikt Særlig om sikringstiltak på bygg som er gitt bevaringsstatus i plan Som nevnt under punkt 4.1 ovenfor er departementet av den oppfatning at behovet for å kunne gjennomføre sikringstiltak raskt gjør seg gjeldende med tyngde for byggverk som er gitt bevaringsstatus i plan. Dette taler for at det foreslåtte unntaket for sikringstiltak også bør 8

15 gjelde for denne type byggverk. Departementet ser imidlertid at forslaget kan by på utfordringer, og oppfordrer derfor høringsinstansene særskilt til å komme med innspill til dette forslaget. Med bygg som er gitt bevaringsstatus i plan, jf. forslaget til fjerde ledd, menes følgende: bygninger i område regulert til spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven (1985) 25 første ledd nr. 6, bygninger som etter plan- og bygningsloven 12-6, jf annet ledd bokstav c) ligger innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø, bygninger etter 11-9 nr. 7 eller 12-7 nr. 6 som omfattes av bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller bestemmelser i reguleringsplan, og som sikrer verneverdiene, og bygninger etter 12-5 annet ledd nr. 5 er bygninger som innenfor landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR) er vist med underformål vern av kulturmiljø eller kulturminne. Ved gjennomføring av sikringstiltak er det viktig at byggverkets bevaringsverdi blir ivaretatt så langt det er mulig. Departementet ønsker derfor å presisere at sikringstiltak på byggverk, som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus, skal skje etter nærmere avklaring med kommunen, herunder byantikvaren, kommunens faglig ansvarlig for kulturminnevern (kulturminnekonsulent). Avklaring med hensyn til hvilke sikringstiltak som kan gjøres uten å ødelegge byggverkets bevaringsverdi kan for eksempel gis i forhåndskonferanse. Departementet viser i denne forbindelse til SAK 6-1 tredje ledd som gir kommunen anledning til å innkalle berørte fagmyndigheter og andre berørte til konferansen. Ved gjennomføring av sikringstiltak på byggverk som er avsatt til bevaring i plan, kan det være aktuelt at for eksempel byantikvaren, kommunens faglig ansvarlig for kulturminnevern (kulturminnekonsulent) e.l. eventuelt fylkeskonservator, deltar på forhåndskonferansen. Etter det departementet har fått opplyst opplever forsikringsnæringen at de har et godt og effektivt samarbeid med byantikvar og andre tilsvarende kommunale kulturminneforvaltere i denne type skadesaker. For å kunne sette i gang med sikringstiltak på et bygg som i plan er avsatt til bevaring, er det altså en klar forutsetning at tiltakshaver har avklart nærmere med kommunen hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres. Manglende overholdelse av denne plikten vil utgjøre et brudd på plan- og bygningslovgivningen, som kan følges opp av kommunen med bl.a. pålegg om stans, pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt. Det er kommunen som avgjør hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres på byggverket. Dersom tiltakshaver ønsker å utføre sikringstiltak som etter kommunens vurdering vil ødelegge byggverkets bevaringsverdi, vil det være nødvendig med søknad om tillatelse Det foreslåtte unntaket gjelder ikke for byggverk som er fredet etter kulturminneloven Vi gjør oppmerksom på at også kulturminneloven har bestemmelser som gjelder i tilfeller der byggverk som er fredet etter kulturminneloven, blir utsatt for brann eller annen ulykke. Disse gjelder uavhengig av om nødvendige sikringstiltak er unntatt søknadsplikt etter plan- og bygningsloven. Med andre ord, forslaget til unntak for sikringstiltak etter SAK 4-4 gjelder 9

16 ikke for fredede byggverk. I disse tilfellene vil det være nødvendig med tillatelse fra særlovsmyndigheten Tiltakshavers ansvar Unntak fra søknadsplikt innebærer at tiltakshaver slipper å søke kommunen om tillatelse til å gjennomføre nødvendige sikringstiltak. Unntaket betyr i praksis at det er tiltakshaver som har ansvaret for at tiltak etter denne bestemmelsen gjennomføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Tiltakshaver skal ved tilsyn kunne fremlegge dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført i tråd med regelverket. Det er også tiltakshaver som har ansvaret for å gjøre nødvendige avklaringer med andre myndigheter og sørge for at tiltaket er i samsvar med relevante regler i annet regelverk. 4.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Det sentrale hensynet bak forslaget om unntak fra krav om søknad for nødvendige sikringstiltak, er å sikre at man raskt kan sette i gang nødvendige sikringstiltak etter en akutt hendelse. Forslaget kan bidra til å redusere saksbehandlingskostandene og skadeomfanget, herunder kostnadene til reparasjon/gjenoppbygging. En bieffekt av forslaget er at kommunene også får færre saker til behandling. Selve reduksjonen av saksmengden antas imidlertid å være av beskjeden karakter. Omfanget av større skadesaker er på ca i året, hvilket er beskjedent. Kostnadene forsikringsnæringen har til disse sakene er imidlertid på 3 milliarder kr, noe som er betydelig. Etter departementets vurdering viser kostnadene knyttet til disse sakene at det er samfunnsøkonomisk viktig å sikre fortgang i saker som gjelder sikring etter akutte hendelser. Å komme raskt i gang med sikringsarbeidet etter en akutt hendelse er også viktig av hensyn til den berørte boligeieren eller virksomheten som brått står uten hjem eller lokaler. 5. Forslag til endring av SAK 5-2 Varsel til naboer og gjenboere 5.1 Gjeldende rett Som nevnt ovenfor er riving av bygning, konstruksjon eller anlegg søknadspliktig etter pbl jf første ledd bokstav e). For søknadspliktige tiltak er hovedregelen at søker må varsle naboer og gjenboere i tråd med pbl første ledd. Andre ledd i bestemmelsen fastslår at kommunen kan frita søkeren fra å varsle naboer og gjenboere når deres interesser ikke, eller i liten grad, berøres av arbeidet. Unntaksmuligheten i 21-3 andre ledd er en "kan"-regel, og det er dermed opp til kommunens skjønn om slikt unntak skal gis. I Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 319 og Prop. 99 L ( ) s. 102 angis det eksempler på situasjoner hvor unntaket er aktuelt å bruke. Det vises blant annet til tilfeller der avstanden mellom naboer og tiltaket er stor, eller hvor det foreligger andre forhold der for eksempel sjenanse og tap av utsikt er av mindre betydning. Behov for endring 10

17 Forsikringsnæringen har gitt uttrykk for at krav om nabovarsling ved søknad om riving av ruiner etter brann, naturskade eller ulykke forlenger byggeprosessen unødig, i mange tilfeller med minimum én måned, uten at dette fører til økt kvalitet. At noen kommuner praktiserer unntak fra nabovarsling i slike tilfeller, mens andre ikke gjør det, medfører forskjellsbehandling og uforutsigbarhet for bygningseier, forsikringsselskap og andre berørte. At saksbehandlingstiden trekker ut medfører som nevnt høyere kostnader i de fleste tilfeller. Etter departementets syn er det ofte grunnlag for å unnta fra kravet om nabovarsling etter pbl andre ledd ved riving av ruiner etter brann, naturskader eller ulykker. Etter det vi kjenner til, er det noen kommuner som praktiserer unntak fra nabovarsling i slike tilfeller, mens andre kommuner er langt mer tilbakeholdne med å gi unntak. Dette medfører etter vår oppfatning til unødig og uheldig uforutsigbarhet. 5.2 Forslag til endring SAK 5-2 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: Det kreves ikke nabovarsel for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk. Det samme gjelder a) ved riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, eller b) der kommunen har gitt pålegg etter plan- og bygningsloven 31-5 og pålegget ikke omfatter tillatelse til riving. 5.3 Merknader til forslaget Hovedintensjonen med nabovarsel er at berørte naboer og gjenboere skal få anledning til å ivareta sine interesser. Departementet antar at naboer og gjenboere normalt vil være interessert i at byggverk som er totalskadet etter brann, naturskade eller ulykke fjernes snarest mulig etter den aktuelle hendelsen. Slike byggverk kan være til fare og sjenanse for nabolaget. Bygningsruiner kan føre til at det oppstår farlige situasjoner, for eksempel ved at barn oppsøker ruinene. Bygningsruiner kan også tiltrekke seg uønskede elementer, for eksempel skadedyr. Et unntak fra krav om nabovarsel ved søknad om riving av brannruiner o.l., må således antas å være uproblematisk, da denne type arbeid neppe kan sies å berøre naboers eller gjenboeres interesser i negativ retning. Hensynet bak bestemmelsen taler derfor for at det ikke er behov å kreve nabovarsel Forslaget gir ikke unntak fra plikten til å varsle panthavere Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at forslaget til unntak ikke omfatter unntak fra varslingsplikten som følger av pbl tredje ledd. Etter denne bestemmelsen skal de som har pengeheftelser i eiendommen (panthavere) varsles ved søknad om riving. Varslingsplikten er gitt for at panthavere skal ha mulighet til å ivareta sine interesser. Varslingsplikten er mindre omfattende enn nabovarsel. Det er tilstrekkelig å varsle med en e- post e.l. Dersom en panthaver er imot riving, må vedkommende begjære midlertidig 11

18 forføyning. Departementet har tidligere uttalt at kommunen ikke kan avslå søknad om riving på grunn av protest fra panthaver Forslaget om unntak fra krav om nabovarsel gjelder ved søknad om riving og ved pålegg etter 31-5 Departementet foreslår å gjøre unntak fra kravet om nabovarsel i to tilfeller: - Det ene er ved søknad om riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt etter en akutt hendelse, se forslagets bokstav a). - Det andre tilfellet er hvor kommunen selv har gitt pålegg om fjerning av byggverk etter pbl første eller andre ledd, se forslagets bokstav b). Det nevnes kort at pbl første ledd gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om å fjerne (rive) byggverk dersom dette er kommet i en slik stand at det etter kommunens skjønn ikke kan istandsettes uten en hovedombygging, og slik ombygging enten ikke kan gjennomføres eller ikke har blitt satt i gang innen en rimelig frist. Bestemmelsens andre ledd gir hjemmel for pålegg om å fjerne (rive) byggverk som er kommet i en slik tilstand at det medfører fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller virker sterkt skjemmende, og det ikke er satt i stand innen en fastsatt frist. Det presiseres for ordens skyld at forslaget om unntak fra krav om nabovarsel der det er gitt pålegg etter 31-5, gjelder uavhengig av hva som er den bakenforliggende årsaken til at byggverket er kommet i en slik stand at kommunen mener det er nødvendig med pålegg. Forslag til unntak etter 5-2 femte ledd bokstav b) vil være relevant der kommunen ikke har tatt stilling til om pålegget også omfatter rivningstillatelse og/eller har krevd at det sendes inn søknad om riving. Departementet foreslår at det også her skal gjelde unntak fra krav om nabovarsel, se punkt nedenfor Pålegg om fjerning av byggverk etter 31-5 første og andre ledd kan etter omstendighetene også omfatte tillatelse til riving Det fulgte tidligere av pbl bokstav f4 at det ikke var nødvendig med tillatelse for riving når det var gitt pålegg etter 91 (någjeldende 31-5 første og andre ledd). Ved lovrevisjonen i 1995 ble imidlertid dette unntaket fjernet fra bestemmelsen. I Ot.prp.nr. 39 ( ) side 203 ble følgende lagt til grunn: Litra d om riving er en videreføring av 93 første ledd f, men nå slik at den omfatter alle byggverk. I gjeldende 93 sies det at det ikke kreves tillatelse når riving skjer etter pålegg av bygningsrådet, jfr. 91 om riving. Departementet mener det er en selvfølge at gjennomføring av bygningsmyndighetenes pålegg ikke krever en selvstendig tillatelse, pålegget er i seg selv en "tillatelse". Derfor tas ikke dette tillegget med i ny lovtekst. Hvorvidt et pålegg om riving også omfatter tillatelse, ble ikke særskilt vurdert eller omtalt i forbindelse med plan- og bygningsloven av Departementet og juridisk teori har 3 Se sak 16/ Følgende arbeider herunder graving og fylling må ikke utføres uten søknad på forhånd er sendt bygningsrådet, og dette deretter har gitt tillatelse: f. Riving av bygning, unntatt når rivingen skjer etter pålegg av bygningsrådet (jfr. 91). 12

19 imidlertid lagt til grunn at et pålegg etter 31-5 etter omstendigheten kan omfatte tillatelse til riving. Et forhold som kan tale mot at pålegg etter 31-5 omfatter rivningstillatelse, er hensynet til bl.a. sikkerhet som ligger bak kravet til søknadsplikt for riving5. Dette er imidlertid et forhold som vil kunne ivaretas i et pålegg. Departementet viser i denne forbindelse til juridisk teori, Plan- og bygningsrett av Pedersen, Sandvik m.fl. side 575: En byggetillatelse for et nybygg innebærer ikke at det er gitt tillatelse til å foreta rivning. Selv om kommunen har gitt byggetillatelse, må det likevel innhentes særskilt rivetillatelse før rivningen kan påbegynnes. Et unntak gjelder hvis kommunen i medhold av 31-5 har gitt pålegg om rivning, fordi bygningen er kommet i en slik tilstand at den ikke kan settes i stand uten hovedombygging. I så fall ligger rivetillatelsen implisitt i pålegget om å rive. Frem til lovendringen i 1995 inneholdt bgl-1985 bokstav f) uttrykkelig unntak fra søknadsplikten i slike tilfeller. At det da ble sløyfet, skyldtes at det var selvsagt at søknad var unødvendig. Dette forutsetter at kommunen i pålegget sørger for å ivareta de sikkerhetsmessige hensyn som begrunner søknadsplikten, herunder at rivingen forestås av ansvarlig foretak dersom det kreves. (vår understreking) Etter vår oppfatning vil altså ikke et pålegg etter 31-5 uten videre kunne sies å omfatte rivningstillatelse. Har derimot kommunen i et pålegg etter 31-5 tatt stilling til dette forholdet, herunder vurdert hensynet til sikkerhet og om det er behov for å stille eventuelle vilkår, så vil pålegget også omfatte rivningstillatelse. Departementet vil i forbindelse med pågående revisjon av kapittel 31 søke å tydeliggjøre hjemmelen for at pålegg etter 31-5 også kan omfatte rivningstillatelse. 5.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Forslaget antas ikke å ha negative administrative eller økonomiske konsekvenser. Unntak fra krav om nabovarsling ved fjerning (riving) av bygningsruiner mv. vil være en forenkling, særlig for tiltakshaver og forsikringsnæringen, og kan bidra til mer effektive prosesser og dermed reduserte kostnader. 6. Forslag om endring i SAK 5-4 og 6-4 Avledning av overvann 6.1 Gjeldende rett. Behovet for endring Som ledd i oppfølgingen av NOU 2016:15 "Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs" har regjeringen i Prop. 110 L ( ) foreslått å endre pbl femte ledd for å presiserer at løsning for håndtering av overvann skal vurderes og avklares før rammetillatelse gis. 5 Innføringen av søknadsplikten for riving var opprinnelig at kommunen skulle kunne føre kontroll med arbeidet 13

20 For å følge opp dette foreslås det å presisere SAK 5-4 og 6-4 slik at det fremgår at løsning for håndtering av overvann skal vurderes og avklares før rammetillatelse gis. 6.2 Forslag til endring SAK 5-4 tredje ledd bokstav j) skal lyde: SAK 5-4 fjerde ledd bokstav c) skal lyde c)for forhold som atkomst, vannforsyning, avløp, avledning av overvann og fjernvarmetilknytning, jf. tredje ledd bokstav j, er det tilstrekkelig at det er dokumentert at nødvendige rettigheter er sikret SAK 6-4 første ledd bokstav g) skal lyde: 6.3 Merknader til forslaget Forslaget er en ren oppfølging av lovforslaget, og presiserer hvilke opplysninger som skal gis i søknad om byggetillatelse og hva som skal avklares i rammetillatelsen. 6.4 Administrative og økonomiske konsekvenser Forslaget antas ikke å ha andre konsekvenser enn det som følger av lovforslaget. Det vises til kapittel 6 i Prop. 110 L ( ). 7. Forslag om endring i SAK 7-1 første ledd bokstav a) Tidsfrist for å avholde forhåndskonferanse 7.1 Gjeldende rett For å få en nærmere avklaring av rammer og innhold i et tiltak kan det gjennomføres forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre berørte fagmyndigheter. Bruk av forhåndskonferanse bidrar til å sikre forutberegnelighet og ivaretakelse av kvalitet i tiltaket. Nødvendige avklaringer og informasjon på et tidlig tidspunkt vil dessuten føre til en mer effektiv bygge- og saksbehandlingsprosess, og virke tids- og kostnadsbesparende for både tiltakshaver og kommunen. Det er ikke obligatorisk å avholde forhåndskonferanse i byggesaker, men kommunen plikter å avholde forhåndskonferanse dersom tiltakshaver har anmodet om det. Det følger av SAK 7-1 første ledd bokstav a at kommunen har plikt til å avholde forhåndskonferanse innen to uker etter at anmodning om dette er mottatt. 14

21 7.2 Forslag til endring SAK 7-1 første ledd bokstav a) skal lyde: a) Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker. Der eksisterende byggverk er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende hendelse, skal forhåndskonferanse avholdes innen 3 dager. 7.3 Merknader til forslaget Når et bygg blir akutt skadet av brann, naturskade, ulykke el. er det viktig å raskt avklare rammer og innhold for den videre prosessen, herunder rammer for gjenoppbygging etter den akutte hendelsen. En tidlig dialog kan bidra til en effektiv fordeling av oppgaver mellom myndigheter og private. Det kan gi bedre forståelse for ulike hensyn som oppstår, og skape grunnlag for et godt samarbeid mellom aktørene. En tidlig forhåndskonferanse kan sikre at nødvendige sikringstiltak på byggverk som er gitt bevaringsstatus i plan blir avklart og iverksatt raskt. At det ikke oppstår fare eller ytterligere ødeleggelse av bygningen eller eiendommen, kan bidra til at bevaringshensyn blir ivaretatt. 7.4 Administrative og økonomiske konsekvenser For kommunene vil forslaget om rett til forhåndskonferanse inne tre dager potensielt kunne gi merbelastning. Denne type akutte hendelser skjer heldigvis sjeldent. Departementet er kjent med at det allerede i dag er kommuner som stiller opp på forhåndskonferanse på dagen etter brann eller naturskade. Forsikringsnæringen opplyser at de har ca større skader på eksisterende bygg i året der de opplever uforutsigbarhet og ulik kommunal saksbehandling. Fordelt på antall kommuner blir det få saker per kommune. Vi mener derfor at kommunene, selv de med begrensede ressurser, vil være i stand til å håndtere dette uten at det får nevneverdige negative konsekvenser for bygningsmyndighetenes øvrige oppgaver. At forhåndskonferansen avholdes innen tre dager etter den akutte hendelsen, vil bidra til mer effektiv prosesser, blant annet ved at nødvendige sikringstiltak blir iverksatt raskere. Dette kan igjen bidra til å redusere saksbehandlingskostnadene og skadeomfanget, herunder kostnadene til reparasjon/gjenoppbygging. 8. Forslag om å oppheve SAK 7-1 andre ledd Tidsfrist ved søknad om rammetillatelse 8.1 Gjeldende rett. Behovet for endring SAK 7-1 andre ledd regulerer i dag saksbehandlingsfrist der søknad om byggetillatelse deles opp. Det har vært noe uklart hvilke frister som gjelder ved søknad om rammetillatelse og søknad om endring av gitt rammetillatelse. Dette er klargjort i forslag til endring av pbl Som følge av lovforslaget blir SAK 7-1 andre ledd dermed overflødig. 8.2 Forslag til endring SAK 7-1 andre ledd oppheves. 15

22 8.3 Merknader til forslaget I Prop. 110 L ( ) pkt. 4.6 er det foreslått å endre pbl første ledd slik at det klargjøres at saksbehandlingsfristen for søknader om rammetillatelser for hele tiltaket er 12 uker. Dette innebærer at fristbestemmelsen flyttes fra SAK 7-1 andre ledd til lovbestemmelsen. Bestemmelsen i 7-1 andre ledd blir dermed overflødig og foreslås opphevet. Det vises forøvrig til Prop. 110 L ( ) pkt Administrative og økonomiske konsekvenser Forslaget om endring av lovbestemmelsen og oppheving av SAK 7-1 vil føre til en klargjøring av regelverket. Endringene vil kunne føre til noe ressursbesparelse hos kommunen og fylkesmennene i form av færre klagesaker. Konsekvensene er de samme for lovendringen. Oppheving av forskriftsbestemmelsen vil ikke i seg selv medføre administrative eller økonomiske konsekvenser. 9. Forslag om endringer i SAK Kommunens adgang til å gi pålegg om utbedring av bevaringsverdige bygg 9.1 Gjeldende rett Etter SAK 19-5 første ledd kan kommunen gi pålegg om utbedring til bygning med høy bevaringsverdi. Kommunen kan også gi pålegg om sikring etter SAK 19-6 til bygning med høy bevaringsverdi. Bruk av pålegg etter disse bestemmelsene krever en innledende vurdering av kommunen. For det første må den aktuelle bygningen være bevaringsverdig etter SAK Bestemmelsen skiller mellom bygninger som er gitt bevaringsstatus i plan (første ledd) og bygninger som etter en skjønnsmessig vurdering anses som bevaringsverdig (andre ledd). I vurderingen skal kommunen legge vekt på bygningens representativitet, autensitet, arkitektoniske verdi, identitetsverdi og sammenheng med kultur- eller naturmiljø. Forutsatt at bygningen er bevaringsverdig etter SAK 19-3, må kommunen vurdere om bygningen kan sies å ha "høy bevaringsverdi" etter SAK Deretter må kommunen vurdere om det foreligger klart forfall av bygningen. Dersom overnevnte forutsetninger er oppfylt, kan kommunen gi pålegg om utbedring eller sikring. 9.2 Forslag til endringer SAK 19-3 skal lyde: Følgende bygninger som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus, er å anse som bevaringsverdig etter denne forskrift: 16

23 a) bygninger i område regulert til spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven (1985) 25 første ledd nr. 6, b) bygninger som etter plan- og bygningsloven 12-6, jf annet ledd bokstav c ligger innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø, c) bygninger etter 11-9 nr. 7 eller 12-7 nr. 6 som omfattes av bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller bestemmelser i reguleringsplan, og som sikrer verneverdiene, og d) bygninger etter 12-5 annet ledd nr. 5 er bygninger som innenfor landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR) er vist med underformål vern av kulturmiljø eller kulturminne. Ved vurderingen av om andre bygninger enn de som omfattes av første ledd er bevaringsverdige etter denne forskrift skal det legges vekt på bygningens a) representativitet b) autentisitet c) arkitektoniske verdi d) identitetsverdi e) sammenheng med kultur- eller naturmiljø. 9.3 Merknader til forslaget Forslag til endringer i første ledd Etter pbl nr. 7 kan det gis bestemmelser om "hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø". Det kan gis generelle bestemmelser i kommuneplan for å ivareta kulturminner og kulturmiljø. Bestemmelsen kan brukes for å angi kriterier for bevaringshensyn, enten i hele kommunen eller for nærmere angitte områder. I dag omfatter 19-3 første ledd bokstav c kun bestemmelser i reguleringsplan. Etter departementets syn bør også bestemmelser til kommuneplan omfattes av SAK 19-3 første ledd bokstav c. Bakgrunnen er at det bør kunne gis pålegg om å ta vare på konkrete bygg som omfattes av slike bevaringskriterier i kommuneplan dersom gjeldende 19-3 ande ledd oppheves. Departementet foreslår en mindre justering i SAK 19-3 første ledd bokstav d. Forslaget innebærer at ordlyden i forskriften er i bedre samsvar med ordlyden i pbl annet ledd nr Forslag om å oppheve andre ledd Forslaget innebærer at pålegg om utbedring eller sikring kun kan gis til bygninger som er gitt bevaringsstatus i plan. Å fjerne adgangen til å gi pålegg til bygg etter en skjønnsmessig vurdering, vil redusere risikoen for uforutsigbarhet og forskjellsbehandling av bygningseiere. 17

24 Forslaget vil bidra til å sikre at kommunen har et tilstrekkelig og klart hjemmelsgrunnlag når pålegg gis. Hensikten med høringsforslaget er ikke å svekke hensynet til bevaring. Kommunene har gode muligheter til å styre ønsket utvikling og ivareta bevaringshensyn gjennom planarbeid. Bedre planlegging vil også lette kommunenes arbeid med byggesaker og gi bedre forutsigbarhet for bygningseier. En åpen og demokratisk planprosess gir etter departementets syn det beste grunnlaget for å avklare et byggs bevaringsverdi. Det vil være bevaringsverdige bygninger som i dag ikke er gitt bevaringsstatus gjennom plan. Det kan for eksempel være gårdsbebyggelse i LNFR-områder og annen spredt bebyggelse. Dersom forslag til endring fastsettes, kan det ikke gis pålegg etter kapittel 19 til slike bygninger. Kommunen har imidlertid mulighet til å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak etter pbl. 13-1, slik at den aktuelle bygningen kan gis bevaringsstatus gjennom en planprosess. Departementet ser at dette potensielt kan medføre noe ekstra arbeid for kommunene. Å lage en egen reguleringsplan for et mindre bygg kan i noen tilfeller også være uaktuelt for kommunen dersom planprosessen antas å bli omfattende og kostnadskrevende. På den andre siden vil en planprosess kunne bidra til mer grundige avveininger hvor kommunen også kan oppstille reguleringsbestemmelser som konkretiserer nærmere hvilke typer tiltak som er tillatt å gjennomføre på bygningen for å hindre at bevaringsverdien forringes. Slik departementet ser det, vil dette gi kommunen et bedre hjemmelsgrunnlag for å ta vare på eventuelle bevaringsverdige bygg, herunder å kunne gi pålegg. Departementet vil også minne om at pbl gir kommunen hjemmel til å gi pålegg om sikring og istandsetting av eksisterende bygg. Påleggshjemmelen gjelder i situasjoner der det konstateres fare eller vesentlig ulempe, og gir ikke hjemmel til å gi pålegg for å sikre bevaringsverdi. Likevel kan det være mange tilfeller der pålegg etter pbl også bidrar til å ivareta den aktuelle bygningens bevaringsverdi. KOSTRA-tall viser at det siden 2012 er gitt 52 vedtak om utbedring av bevaringsverdige bygg. Tallene viser at det i hovedsak er små kommuner som har gitt pålegg. Ingen av de store byene, som Bergen, Stavanger, Oslo, Tromsø, Kristiansand eller Trondheim, har ifølge tallene gitt pålegg hjemlet i kapittel 19. Ettersom SAK kapittel 19 trådte i kraft 1. januar 2013 kan det ikke legges til grunn at samtlige av vedtakene er hjemlet i dette kapittelet. Departementet kan således ikke utelukke at enkelte av vedtakene som er meldt til KOSTRA er hjemlet i annet regelverk enn SAK kapittel 19. For å få en bedre forståelse av KOSTRAtallene sendte departementet noen spørsmål til kommunene som har oppgitt til KOSTRA at de har gitt pålegg etter SAK kapittel 19. Svarprosenten var dessverre lav. Av kommunene som svarte, var det imidlertid kun ett pålegg som gjaldt bygning som ble vurdert som bevaringsverdig etter SAK 19-3 andre ledd. 9.4 Administrative og økonomiske konsekvenser KOSTRA-tallene viser at bestemmelsene i SAK kapittel 19 anvendes av få kommuner. Tilføyelsen i SAK 19-3 første ledd bokstav c) vil kunne sikre at kommunen kan ivareta bevaringshensyn gjennom bestemmelser etter kommuneplan. Forslaget vil gi mer fleksibilitet til kommunen, og vil kunne bidra til mindre ressursbruk. Forslaget er en naturlig følge av at SAK 19-3 andre ledd oppheves og antas ikke å få noen administrative konsekvenser. 18

25 Endringen av ordlyden i SAK 19-3 første ledd bokstav d) er gjort for at ordlyden i forskriften skal stemme overens med ordlyden i loven. Justeringen innebærer ingen realitetsendring. Det kan videre legges til grunn at det er gitt relativt få pålegg med hjemmel i bestemmelsene. Etter departementets oppfatning er det også grunnlag for å hevde at den skjønnsmessige vurderingen i SAK 19-3 annet ledd benyttes i liten grad. Vi kan derfor ikke seg se at forslaget vil medføre særlige administrative eller økonomiske konsekvenser for det offentlige eller for private. 10. Forslag til endringsforskrift Forskrift om endring i forskrift om byggesak (Byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 20-5 fjerde ledd, 21-3 sjette ledd, 21-8 første ledd og 31-4 første ledd. I forskrift av 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak gjøres følgende endringer: I 2-1 skal lyde: 19

26 2-1. Varig og tidsbestemt bruksendring Varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig 3-1 første ledd bokstav c) skal lyde: b) Varig og tidsbestemt bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel eller omvendt innenfor en bruksenhet 3-2 andre ledd bokstav a) skal lyde: c) Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving eller varig og tidsbestemt bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m 2 bruksareal (BRA). Ny 4-4 skal lyde: Er eksisterende byggverk påført skade som følge av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, kan tiltakshaver uten krav om søknad og tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-2, gjennomføre sikringstiltak som er nødvendige for å hindre at det oppstår ytterligere skade på byggverket, eller fare for skade på person, eiendom eller miljø. Sikringstiltak etter denne bestemmelse omfatter åpning av konstruksjoner og brannskiller, etablering av midlertidig bæring og understøttelser, midlertidig tetting og sikring, fjerning av ødelagte bygningsdeler og installasjoner, samt frakobling av vann og avløpsledninger. Det er ikke tillatt å bruke byggverket ved gjennomføring av sikringstiltak som innebærer inngrep i brannskiller eller bærende konstruksjoner. Tiltakshaver har ansvar for forsvarlig avfallshåndtering, jf. plan- og bygningsloven For å kunne gjennomføre sikringstiltak på byggverk som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus i plan, må tiltakshaver avklare nærmere med kommunen hvilke sikringstiltak som kan gjennomføres slik at byggverkets bevaringsverdi så langt mulig blir ivaretatt. Avklaring kan gis i forhåndskonferanse, jf. 6-1 og 7-1 første ledd bokstav a). 5-2 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: Det kreves ikke nabovarsel for innvendige fysiske arbeider i eksisterende byggverk. Det samme gjelder a) ved riving av gjenstående deler av eksisterende byggverk som er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende akutt hendelse, eller b) der kommunen har gitt pålegg etter plan- og bygningsloven 31-5 og pålegget ikke omfatter tillatelse til riving. 5-4 første ledd bokstav j skal lyde: 20

27 6-4 første ledd bokstav g skal lyde: 7-1 første ledd bokstav a nytt andre punktum skal lyde: a) Forhåndskonferanse skal avholdes av kommunen innen 2 uker. Der eksisterende byggverk er ødelagt av brann, naturskade, ulykke eller lignende hendelse, skal forhåndskonferanse avholdes innen 3 dager. 7-1 andre ledd oppheves første ledd bokstav b) skal lyde: b) Den som bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse til varig eller tidsbestemt bruksendring, ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, eller er i strid med vilkårene i slike tillatelser, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overensstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltaket ikke i det vesentlige er i overensstemmelse med øvrige krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, eller bruken kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet 3. inntil kr der bruken har ført til, eller ved stor mulighet for at den kunne ført til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet skal lyde: Følgende bygninger som etter plan- og bygningsloven er gitt bevaringsstatus, er å anse som bevaringsverdig etter denne forskrift: a) bygninger i område regulert til spesialområde for bevaring etter plan- og bygningsloven (1985) 25 første ledd nr. 6, b) bygninger som etter plan- og bygningsloven 12-6, jf annet ledd bokstav c ligger innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø, c) bygninger etter 11-9 nr. 7 eller 12-7 nr. 6 som omfattes av bestemmelser til kommuneplanens arealdel eller bestemmelser i reguleringsplan, og som sikrer verneverdiene, og d) bygninger etter 12-5 annet ledd nr. 5 er bygninger som innenfor landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder (LNFR) er vist med underformål vern av kulturmiljø eller kulturminne. Ved vurderingen av om andre bygninger enn de som omfattes av første ledd er bevaringsverdige etter denne forskrift skal det legges vekt på bygningens a) representativitet b) autentisitet 21

28 c) arkitektoniske verdi d) identitetsverdi e) sammenheng med kultur- eller naturmiljø. Endringene trer i kraft II 22

29 Sakshandsamar, telefon Gry Walle, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse 17/302 NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Fråsegn til konsesjonspliktvurdering av Eidestøa kraftverk i Fusa Fylkesmannen i Hordaland meiner at utbygging av Eidestøa mikrokraftverk er konsesjonspliktig. Av omsyn til storaurestamma må det stillast vilkår. Vi viser til brev frå NVE av 24. februar 2017, der de ber Fylkesmannen vurdere om allmenne interesser kan verte råka, samt vurdere tiltaket etter vår sektorlovgjeving. Vi er òg bedt om å vurdere kunnskapsgrunnlaget. Om tiltaket Relevant data for prosjektet er vist i tabellen under. Prosjektdata Inntak Avløp Diameter røyr Lengde på rørt elvestrekning Maksimalt vassutak Middelvassføring Alminneleg lågvassføring Planlagt minstevassføring 25 moh 14 moh 355 mm 100 m 100 l/s 3500 l/s 400 l/s 400 l/s Det er søkt om å få produsere straum til privat husstand. Inntaket skal erstatte det gamle inntaket til Ragnhildstveit Fiskeoppdrett AS på kote 26. Det ligg i dag tre pe-røyr med dimensjon 110 mm langs elva, desse skal erstattast av eit røyr med dimensjon 355 mm. Leidninga skal følgje same trase ned langs elva. K.J. Eide Fiskeoppdrett AS og Bolstad Bruk AS har i dag ein vassleidning på vestsida av elva. Denne er brukt som nødforsyning til to settefiskanlegg. Kunnskapsgrunnlaget Etter naturmangfaldlova 8 skal kunnskapsgrunnlaget stå i rimeleg forhold til saka sin karakter og risiko for skade. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Miljøvern- og klimaavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

30 Søknaden inneheld lite informasjon om naturmangfaldet i det påverka området, og korleis tiltaket vil verke inn på dette. Kunnskap om biologisk mangfald er likevel godt belyst gjennom andre kanalar; som Naturbase, Artsdatabanken og Villaksportalen. Det har tidlegare vore søkt om kraftverk i same område, med anna inntak og slukeevne mm. I samband med den søknaden var det laga to rapportar om storaure i Eidselva 1,2. Vår vurdering Fylkesmannen har vurdert søknaden ut frå omsyn til dei fagfelta vi har særskilt ansvar for. Berre potensielle konfliktområde er omtala. Storaure har avgrensa utbreiing i Noreg, samt ein spesiell biologi og store brukarinteresser, og har difor nasjonal verdi. Det er to registrerte storaureførande vassdrag i Hordaland; Etnevassdraget og Sævareidvassdraget. Det er sannsynleg at det er to unike storaurestammer i Skogseidvatnet, og som gyt i kvar si utløpselv; Eidselva eller Orraelva 2. Populasjonen som gyt i Eidselva nyttar Gjønvatnet og/eller Skogseidvatnet som næringsområde. Fylkesmannen har laga ei eigen forskrift for fiske i Sævareidvassdraget, av omsyn til storauren. Det er og ål i vassdraget. Gyteområda for storauren er kartlagt i Eidselva. Planlagt inntak er nedstraums dette viktige området. Etter vårt syn kan storaurestamma likevel verte negativt påverka av ein utbygging. Det er problemstillingar knytt til opp- og nedvandring, endra vassføringsregime med endra vassdekt areal osv., samt moglege problem med gassovermetning. Det må synleggjerast i ein søknad korleis omsynet til storauren vert ivertatt og stillast krav til utforming. Inntak må utformast slik at ingen fisk kan gå inn i inntaket og gjennom turbin, det gjeld både ål og gytefisk/ungfisk av aure på veg ut til innsjøen. Det må takast omsyn til oppvandrande gytefisk gjennom bruk av minstevassføring, trong for auka minstevassføring i gytevandringstida (vil sikre oppvandring og skjulmoglegheit for gytefisken) og liknande. Minstevassføring skal heller ikkje verte redusert om settefiskanlegga tar ut vatn, og uttak må vera samkøyrt. Det er søkt om ein minstevassføring på 400 l/s. Dette er etter vårt syn for lite. Minstevassføringa bør vera minimum 500 l/s, og ein må sjå særleg på vassføringa i gytevandringstida. Konklusjon Eidselva er eit viktig gyteområde for storaurestamma i vassdraget. Eit kraftverk kan få negative følgjer for stamma, og tiltaket er etter vårt syn konsesjonspliktig. Med helsing Kjell Kvingedal miljøvernsjef Gry Walle rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

31 Kopi til: Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Miljødirektoratet Postboks TRONDHEIM Sluppen Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Jarle Ragnhildstveit Eidestøa 5640 EIKELANDSOSEN 1. Johnsen, G.H. og B.A. Hellen Eide kraftverk, vurdering av konsekvenser på biologisk mangfold, med vekt på storaure. Rådgivende Biologer AS, rapport Rustadbekken, A Eide kraftverk. Konsekvenser for storørret samt forslag til avbøtende tiltak. NIVA 3

32 Berland Kraft v/gitle Berland Hålandsdal 5640 EIKELANDSOSEN Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 311 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Lisbeth Bakken 1 Vedtak om utsatt byggefrist for Berland kraftverk i Fusa kommune, Hordaland Vi syner til brev datert der de ber om å få forlenga byggefrist for Berland kraftverk. NVE har i brev av gjort vedtak om at det planlagde mikrokraftverket ikkje er konsesjonspliktig etter vassressurslova. I ht. vassressurslova 19 må tiltaket vert sett i gang seinast innan fem år frå dato for vedtaket. NVE kan i ht. same paragraf forlenge fristen éin gong. Bygging av Berland kraftverk er av ulike grunnar ikkje satt i gang enno. NVE vurderer at det ikkje er kome opplysningar som er til hinder for forlenging av fristen. Ny frist for å starte opp arbeidet vert sett til NVE skal ha tilsendt planane for ny vurdering av konsesjonsplikt dersom arbeidet ikkje er sett i gong innan fristen, eller dersom det blir endringar i dei planane som låg til grunn for NVE sitt vedtak av Denne avgjerda kan påklagast til Olje- og energidepartementet av partar i saka og andre med rettsleg klageinteresse innan 3 veker frå det tidspunktet denne underretninga er kome fram, jf. forvaltningslova kap. VI. Ei eventuell klage skal grunngjevast skriftleg, stilast til Olje- og energidepartementet og sendast gjennom NVE. Vi ønskjer elektronisk innsending til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Med helsing Rune Flatby avdelingsdirektør Gry Berg seksjonssjef E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

33 Side 2 Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Kopi til: Fusa kommune Fylkesmannen i Hordaland Hordaland fylkeskommune

34 Sakshandsamar, telefon Morten Sageidet, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse 16/1564 Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Klage på vedtak om dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplan for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34, Boge nedre, Fusa kommune Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017 om å gi dispensasjon frå byggeforbodet i 1-8 i plan- og bygningslova og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre. Omsøkt bustad er lagt til eit ope landskapsrom med ei dominerande plassering. Bustaden ligg i byggeforbodssona mot sjø både mot sør, aust og vest, og er lagt til ein del av strandsona som ha god samanheng og få tekniske inngrep. Vi viser til kommunen si oversending i saka datert Bakgrunn Utval for plan og miljø i Fusa kommune vedtok i sak 24/2017 å gi dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre, Fusa kommune. Utvalet grunngir vedtaket med følgjande forhold: - Ein ny bustad vil gi tilflytting til ein del av Fusa som har hatt minimal tilflytting. - Bustaden vil ikkje kome i konflikt med omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. - Bustadeigedomen er grunnlendt med stein og knausar, og kan dermed ikkje karakteriserast som bra jordbruksland. - Småbruket kan ikkje gi grunnlag for produksjon i dagens målestokk. - Området er karakterisert som bustad/industriområde. - Eigedomen blei utskilt i Jordbrukssjef godkjente i 1995 frådeling med heimel i 55 i jordlova. Administrasjonen innstilte på å ikkje gi dispensasjon. Jordbrukskonsulenten har utarbeidd eit notat til byggesaksavdelinga. Der blei det vist til at bustadeigedomen på 0,8 dekar består av innmarksbeite, som skal reknast som dyrka mark. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

35 Vurdering Fylkesmannen ga den følgjande uttale til søknaden ved høyring: «Fusa sin arealdel er forholdsvis ny og det er då nyleg vurdert kva som er mest tenleg arealbruk for det aktuelle området. I arealdelen er det opna opp for ei viss utbygging i eit nærliggande større LNF-spreidd-område. Kommunen har såleis vurdert kor vidare bustadutbygging skal skje i denne delen av kommunen. Den omsøkte tomta på si side ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som ennå ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Det følgjer av pbl 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknader for landbruket. Me viser også til uttalen frå Bjørnefjorden landbrukskontor der det vert konkludert med at det ikkje kan gis løyve til omdisponering av dyrkamark etter jordlova 9. Fylkesmannen rår etter dette frå at det vert gitt dispensasjon til bygging av bustad som omsøkt.» Fylkesmannen står fast på vurderinga si frå høyringa, og klagar på det grunnlaget på vedtaket til Utval for plan og miljø frå om å gi dispensasjon til omsøkt bustad. Vi har følgjande supplerande vurderingar som understøttar klagen: Utvalet legg til grunn i vedtaket at bustaden ikkje vil kome i konflikt med omsynet til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. Fylkesmannen er ikkje samd i denne grunngivinga. Bustaden vil ligg høgt i landskapet midt på neset, i eit ope landskapsrom som er kjenneteikna av få tekniske inngrep. Strandsona rundt omsøkt bustad har god samanheng, og er generelt fri for tekniske inngrep. Bustaden vil gi ei oppsplitting av eit samanhengande natur- og kulturlandskap, og vil dermed gi ei fragmentering av LNF-området. Sidan bustaden ligg innanfor 100 m-sona både mot sør, aust og vest, vil den privatiserande verknaden av bustaden bli vesentleg. Utvalet viser til at omsøkt bustad vil gi tilflytting til ein del av kommunen som har hatt minimal tilflytting. Fylkesmannen si vurdering er at det momentet i mindre grad kan leggast vekt på. I kommuneplanen er det gjort ei prioritering av kor nye bustader skal kunne byggjast. Også for denne delen av Fusa er det ei opning for nye bustader. I denne saka blir konfliktnivået når det gjeld strandsonevernet og LNF-føremålet inkludert landskapsverdiane for omfattande. Eigedomen kan etter Fylkesmannen si vurdering ikkje karakteriserast som eit bustad-/industriområde slik utvalet legg til grunn i vedtaket. Bustaden ligg ca. 80 m frå næraste bustad inn i eit landskapsrom som er generelt utan tekniske inngrep. Bustaden vil ikkje bli ein naturleg del av det bygningsmiljøet som er på staden. 2

36 Konklusjon Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017 om å gi dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Egil Hauge fagdirektør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen 3

37 Sakshandsamar: Elisabeth Farstad Arkivsaksnr: 16/2115 Journalpostnr: 17/5718 SAKSFRAMLEGG Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Ungdomsrådet Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne Administrasjonsutvalet Formannskapet Utval for plan og miljø Kommunestyret Møte i Styringsgruppa for kommunereforma mars og 24. april Meldingssak Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Saka er meldingssak og vert lagt fram utan tilråding. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: Faktiske opplysningar: Ordførar har bede om at innkallingar og referat frå møte i Styringsgruppa for kommunereforma vert lagt fram råda og utvala i Fusa kommune som meldingssak. Det har vore to møte i styringsgruppa sidan starten på andre møterunde. Det er nytt styringsgruppemøte 29. mai, og sakene til dette møtet er ikkje klare. Ekstraordinært formannskapsmøte fekk eit førebels utkast til mandat for fellesnemnda til orientering.

38 Side 2 av 2 Innkallingane og referata ligg på heimesida. Referatat frå 13. mars ligg i innkallinga til møtet 24. april. Utkast til referat frå 24. april ligg ved. Vurdering: Vedlegg: Utkast referat frå møte 24. april 2017 i styringsgruppa for kommunereforma

39 Utkast referat Møte i den politiske styringsgruppa for kommunereforma kommunane Fusa og Os Tid: Måndag 24. april 2017, kl. 14:00 - kl 17:00 Stad: Rådhuset, Osøyro Til stades: Fusa kommune: Atle Kvåle, Svein Lang, Aud May Boge, Linda Ann Lohne, Elisabeth Farstad Os kommune: Marie E. Bruarøy, Laila M. Reirtsen, Helge Steinum, Jonny Christensen, Christian F. Fotland, Paul J. Manger (referent) Ole Bakkebø frå Fylkesmannen i Hordaland deltok som observatør i møte. Sakliste: 1. Innkalling, sakliste og referat frå sist møte 2. Tema om felles næringsutvikling, Innleiing og innlegg 3. Kommunikasjonsstrategi for styringsgruppa for kommunereforma, opprinneleg versjon og revidert versjon i vedlegg Framlegg til vedtak: Styringsgruppa vedtar kommunikasjonsstrategi for styringsgruppa for kommunereforma 4. Kartleggingsgruppene sitt arbeid framlagt for styringsgruppa. Vedlegg Framlegg til vedtak: Styringsgruppa tar framsendte kartleggingar til orientering. Kartleggingane vil vere eit underlag for det arbeidet som skal gjerast hausten 2017 og framover mot Ekstra kommunestyremøte 15. juni 2017, kl 09:00 16:00 Formål med dette ekstra kommunestyremøtet er å tilføre informasjon om kommunereforma Framlegg til vedtak: Styringsgruppa gir rådmennene fullmakt til å utarbeide framlegg til program, som vert lagt fram på neste møte i styringsgruppa 6. Ekstra kommunestyremøte 24. august 2017 Ekstra kommunestyremøte med deltaking frå Fylkesmannen i Hordaland. Mandat for fellesnemnd vert vedtatt. Framlegg til vedtak: Felles kommunestyremøte vert halde 24. august Overordna framdriftsplan Framlegg til vedtak: Styringsgruppa vedtar overordna framdriftsplan som ramme for arbeidet framover med kommunesamanslåinga 8. Orienteringar: tilsetting personalrådgivar KS regionmøte 30. mars KS seminar 26. og 27. april 9. Neste møte i styringsgruppa, framlegg om dato måndag 29. mai kl 14:00 På dette møtet vert utkast mandat for fellesnemnda lagt fram. Vedlagt er to døme på arbeidet med prosjektplan/mandat fellesnemnd i kommunane Færder og Ny kommune i indre Sunnfjord. Framlegg til vedtak: Neste møte i styringsgruppa vert måndag 29. mai kl 14:00

40 Sak 1. Innkalling, sakliste og referat frå sist møte Kommentar frå tillitsvalde om at ein treng sakspapira utsendt i god tid før møte. Referat frå møte 13. mars 2017 vart godkjent. Sak 2. Tema om felles næringsutvikling Innlegg ved næringssjef Daniel Skotheim, Os kommune, som presenterte arbeid som vert gjort i Os kommune og felles arbeid mellom dei to kommunane som har vorte initiert dei siste ni månadene. Sak 3. Kommunikasjonsstrategi for styringsgruppa for kommunereforma To versjonar lagt fram i møte: utkast kommunikasjonsstrategi datert og revidert versjon kommunikasjonsstrategi datert Diskusjon i møte omkring dei to versjonane. Kommunikasjonsstrategien for styringsgruppa skal vere eit levande dokument som må korrigerast etter behov. Fellesnemnda må få oppdraget med å utforme ein kommunikasjonsstrategi for kommunesamanslåinga mellom dei to kommunane. Viktig å få på plass raskt ei nettside for arbeidet med den nye kommunen der informasjon om prosess og meiningsytringar får plass. Vedtak: Styringsgruppa vedtar den reviderte kommunikasjonsstrategien som strategi for styringsgruppa for kommunereforma. Korrigeringar vert gjort i strategien for å luke bort feil og uklåre formuleringar. Sak 4. Kartleggingsgruppene sitt arbeid framlagt for styringsgruppa. Assisterande rådmann Os kommune presenterte hovudtrekka i det kartleggingsarbeidet som har vorte gjort av administrasjonane i dei to kommunane. Det kom tilbakemeldingar i møte om godt utført arbeid med kartlegginga, eit viktig grunnlagsmateriale for det vidare arbeidet som skal gjerast. Tillitsvalde kom med kommentarar om at det er punkt i kartleggingsarbeidet som går ut over det mandatet som vart gitt. Punkt som ikkje gjeld kartlegging må ut av dokumenta. Dei tillitsvalde speler inn til administrasjonen om punkt som må endrast, og administrasjonen tar kontakt med dei som har produsert den aktuelle teksten og rettar opp i dokumenta. Vedtak: Styringsgruppa tar framsendte kartleggingar til orientering. Administrasjonen rettar opp i dokumenta etter innspel frå tillitsvalde. Kartleggingane vil vere eit underlag for det arbeidet som skal gjerast hausten 2017 og framover mot Sak 5. Ekstra kommunestyremøte 15. juni 2017, kl 09:00 16:00 Formål med dette ekstra kommunestyremøtet er å tilføre informasjon om kommunereforma. Rådmann Os kommune orienterte om at KS konsulent er kontakta for å kome med framlegg til innhald i programmet for dagen. KS konsulent har tatt på seg oppdraget. Aktuelle tema vil vere: Arbeidsgivarpolitikk, mandat fellesnemnd, prosjektorganisering, overflødige stillingar, særavtaler. Styringsgruppa speler inn andre tema som kan vere aktuelle. Vedtak: Styringsgruppa gir rådmennene fullmakt til å utarbeide framlegg til program, som vert lagt fram på neste møte i styringsgruppa.

41 Sak 6. Ekstra kommunestyremøte 24. august 2017 Ekstra kommunestyremøte med deltaking frå Fylkesmannen i Hordaland. Mandat for fellesnemnd vert vedtatt. Fellesnemnd vert formelt utnemnt. Vedtak: Felles kommunestyremøte vert halde torsdag 24. august 2017, kl. 17:00. Stad: Eikelandsosen. Sak 7. Overordna framdriftsplan Revidert overordna framdriftsplan lagt fram i møte. Vedtak: Styringsgruppa vedtar overordna framdriftsplan som ramme for arbeidet framover med kommunesamanslåinga. Sak 8. Orienteringar: tilsetting personalrådgivar KS regionmøte 30. mars KS seminar 26. og 27. april Vedtak: Styringsgruppa tar informasjon gitt til orientering. Sak 9. Neste møte i styringsgruppa, framlegg om dato måndag 29. mai kl 14:00 På møte 29. mai vert utkast mandat for fellesnemnda lagt fram. Mandatet skal gjennom ein politisk prosess i dei to kommunane før endeleg behandling med vedtak skjer i felles kommunestyremøte 24. august Vedtak: Neste møte i styringsgruppa vert måndag 29. mai kl 14:00. Stad: Eikelandsosen /pjm rev /pjm

42 Sakshandsamar: Jan Egil Leirstein Arkivsaksnr: 17/747 Journalpostnr: 17/5985 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 039/ Delegerte saker Delegerte saker vert tekne til etterretning. Underliggande sak: 025/2017, Søknad om løyve til tiltak - frådeling av tomt til industri Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om frådeling av grunneigedom til industri på gbnr. 4/79, Tveiten Søndre. Fusa kommune godkjenner tiltaket på det vilkår at ein fylgjer gjeldande lovar og føresegner. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningsloven /2017, GBNR. 72/1 - Eide - utbetring av veg til Gjøn Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til utbetring av veg til Gjøn, gbnr. 72/1, på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med innsend søknad og i samsvar med vedlegg til denne søknaden. 2. Tiltaket må gjennomførast i medhald til gjeldande lover og føresegner. 3. At tiltaket vert utført i tråd med dei råd som kommunegeologen har skissert i skriftleg uttale, dagsett , og at tiltaket skal vera i tiltaksklasse 2 for prosjektering og utføring. 3. Fusa kommune skal ha melding når arbeidet til og når tiltaket er ferdig.

43 Vedtaket er gjort med heimel i Plan- og bygningslova /2017, GBNR 101/83 - Revne - søknad om bygging av hytte Vedtak: Fusa kommune gjev byggjeløyve for fritidsbustad på gbnr. 101/83 Revne, på følgjande vilkår: 1. Bygget skal setjast opp i medhald til gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal vera i samsvar med søknad dagsett Fusa kommune skal ha melding når bygging tek til og når huset står ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova /2017, GBNR 36/2 og 31/4 - Melding om vedtak skadefellingsløyve på grågås Vedtak: Fusa kommune gjev John Erik Foer og eller dei som opptrer på hans vegne løyve til å felle 6 stk grågås som gjer skade innmarka på gnr/bnr 36/2 og 31/4 løyvet gjeld kunn på innmark på dei aktuelle bruka. Det bør fellast nokon gås på kvar av lokalitetane. Løyvet gjeld frå 28 mars 2017 til og med 5 august Resultat og effekt av tiltaket skal meldast kommunen v/landbrukskontoret. Vedtaket har heimel i Forskrift om felling av artar som gjer skade eller som vesentleg reduserar andre artars reproduksjon kap II punkt B og Naturmangfaldlova /2017, GBNR 107/56 - Ballesheim lille - søknad om oppføring av einebustad og garasje/carport 038/2017, Søknad om spelemidlar til Strandvik sandvolleyballanlegg - Søknad om Idrettsfunksjonell godkjenning - Svarbrev 039/2017, Søknad om spelemidlar til Strandvik kunstgrasbane - Søknad om idrettsfunksjonell godkjenning - Svarbrev

44 Vedtak: Vedtak: Fusa kommune gjev kommunal idrettsfunksjonell godkjenning for kunstgrasbane på Gbnr 88/34, Særvoll østre. Godkjenninga er gyldig i 2 år Vedtaket er heimla i føresegner fastsett av kulturdepartementet. 040/2017, Vedtaksbrev delegert - søknad om redusert gebyr vatn og avlaup, gnr 22 bnr 124 Vedtak: Eikelandsosen bedehus, gnr 22 bnr 124, får ikkje redusert årsgebyr for vatn eller avlaup for /2017, GBNR 20/57 - Lundervik - søknad om bygging av terrasse 047/2017, GBNR 15/9/13 - Ådland søndre - bygging av fritidsbustad Fusa kommune gjev igangsetjingsløyve til oppføring av fritidsbustad på gbnr. 15/9, festenummer 13, Ådland søndre, på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med innsend søknad, dagsett Tiltaket må gjennomførast i medhald til gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova Saksframstilling:

45 Det er søkt om eitt-trinns søknadshandsaming for oppføring av fritidsbustad på gbnr. 15/9, festenummer 13, Ådland søndre. Tiltaket vil få ein BYA på 124,60 m2. Tiltaket er nabovarsla og det har ikkje kome inn merknadar. Då det som det her er søkt om er i tråd med detaljreguleringsplan for detaljregulering for Lauvfjellet hyttefelt (plan-id ), har ikkje Fusa kommune merknadar utover dei som er nemnde over. 048/2017, GBNR 22/37 - Eikeland nedre - søknad om oppføring av skilt og prismast 049/2017, GBNR 36/31 - brev angåande søknad om rammeløyve og gjennomføringsplan for Skjørsand Panorama 051/2017, GBNR 121/2 - Godkjenning av plan for nydyrking Vedtak: Fusa kommune godkjenner plan om nydyrking og gjev Dag Kyrre Lygre løyve til nydyrking på 2 areal på gbnr 121/2 (sjå kart). Vedtaket har heimel i forskrift om nydyrking og naturmangfaldlova Løyvet gjeld nydyrking i samsvar med den godkjende planen, og omfattar: - Endring frå hogstfelt til fulldyrka jord for 2 område på tilsaman ca 10,5 dekar. Løyvet vert gjeve med følgjande vilkår: - Løyvet gjeld i tre år, til Dersom det under arbeidet vert gjort funn av verneverdige kulturminne, skal arbeidet stansast og Hordaland fylkeskommune varslast. - Det skal kun brukast reine stein- og jordmassar. - Areala skal sikrast tilstrekkeleg drenering til moderne jordbruksdrift. - Eksisterande matjord på området skal i størst mogeleg grad brukast. - Etter nydyrking skal arealet nyttast til jordbruksproduksjon. - Ferdig tiltak skal meldast til kommunen for godkjenning.

46 - Ved brot på forskrifta kan kommunen trekkje godkjenninga heilt eller delvis tilbake og pålegge tiltakshavar å utbetre evt. skade, jf. 12. Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen. 052/2017, GBNR 14/1 - Holmefjord Søndre - Fritak for kommunale avgifter Vedtak: Hus med adresse Søregarden 60 på gbnr 14/1 vert friteke frå gebyr for feiing og branntilsyn, basert på Roger Ulland, feiiar hos Fusa kommune, sin faglege vurdering. 053/2017, GBNR 86/4 - Handsaming av søknad om bygging av landbruksveg - Åsenlivegane Vedtak: Fusa kommune gjev Lars Inge Vik løyve til å bygga 400 meter traktorveg på gbnr 86/4. Vegen skal byggast i samsvar med krava som gjeld for landbruksveg klasse 8 i Normalar for bygging av landbruksveger frå landbruks- og matdepartementet i Anlegget skal påbegynnast før 1 mai 2020 og ferdigstillast innan 1 mai Vedtaket har heimel i Skoglova 7, forskrift om planlegging og bygging av veger til landbruksformål og Naturmangfaldlova /2017, GBNR 6/18 - Gangstø indre - søknad om bygging av naust - avslag 055/2017, GBNR. 18/4 - Hafskor - dispensasjonssøknad for bygging av 13 naust - avslag Vedtak: Fusa kommune gjev med dette avslag på søknad om dispensasjon frå plan- og bygningslova 1-8 og arealdelen av kommuneplanen for bygging av 13 naust på gbnr. 18/4, Hafskor. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune.

47 056/2017, GBNR 22/88 - Eikelandsosen næringspark - endring av godkjent tiltak Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om endring av tiltak på gbnr. 22/88, Eikelandsosen næringspark på følgjande vilkår: 1. Tiltaket må ikkje medføra andre endringar enn dei som vart søkt om i brev, dagsett , frå ansvarleg søkjar, byggmeister Idar Nordtveit. 2. Tiltaket må elles ikkje gå utanfor det tiltaket som vart godkjent i kommunen sitt brev med vedtak dagsett Vedtaket er heimla i pbl /2017, GBNR. 36/31 - Skjørsand - riving av verkstad og bygging av leilegheiter Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til bruksendring, riving av verkstad og rammeløyve til ombygging av bygg til hus med åtte leilegheiter på gbnr. 36/31, Skjørsand, på følgjande vilkår: 1 Tiltaket må vera i samsvar med søknad som er dagsett Rivinga må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3 Det skal søkjast om igangsetjingsløyve før arbeidet vert sett i gang. 4 Før, eller ved, innlevering av igangsetjingssøknad må ein senda Fusa kommune dokumentasjon på at alt rivingsavfall er teke hand om på ein forsvarleg måte og at avfallet er levert til eit godkjent deponi. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 20-3.

48 058/2017, Handsamming av søknad om bygging av landbruksveg Vedtak: Fusa kommune gejv Bjarte Kruger løyve til å rusta opp 400 meter traktorveg til skogsbilveg på gbnr 40/1. Vegen skal byggast i samsvar med dei krav som gjeld for vegklasse 4, sommerbilveg for tømmerbil med hengar i Normalar for bygging av landbruksvegar frå landbruk- og matdepartementet i Arbeidet med vegen skal startast opp før 1 juni 2020 og ferdigstillast innan 1 juni Vedtaket har heimel i Skogslova 7, forskrift om planlegging og godkjenning av vegar til landbruksformål og Naturmangfaldlova /2017, GBNR. 23/53 - Øvre Eikeland - søknad om løyve i eit trinn - oppføring av tilbygg 061/2017, Melding om vedtak- Landingsløyve for helikopter i Langedalen i Fusa kommune Vedtak: Fusa kommune gjev John I Nilsen landingsløyve for helikopter i Langedalen. Løyvet gjeld for 8 landingar/hiv i tida Vedtaket har heimel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 6 og Naturmnagfaldlova /2017, GBNR 108/14 - Tveit østre med skoms - søknad om tilbygg til hytte 063/2017, GBNR 23/79 - Eikeland øvre - søknad om arealoverføring Vedtak: Fusa kommune godkjenner omsøkt arealoverføring (1 på m2) frå gbnr. 23/79 til gbnr. 23/95, på dei vilkår at: 1. tiltaket er i samsvar med søknad, dagsett , og i samsvar med vedlegg til denne 2. ein følgjer gjeldande lover og føresegner 3. ein før det skjer ei oppmåling, ordnar opp i eventuelle tinglyste rettar. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova /2017, GBNR 23/91 - Eikeland øvre - søknad om arealoverføring Vedtak: Fusa kommune godkjenner omsøkt arealoverføring (1 på 208 m2) frå gbnr. 23/91 til gbnr.

49 23/66, på dei vilkår at: 1. tiltaket er i samsvar med søknad, dagsett , og i samsvar med vedlegg til denne 2. ein følgjer gjeldande lover og føresegner 3. ein før det skjer ei oppmåling, ordnar opp i eventuelle tinglyste rettar. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova /2017, Medling om vedtak - hiuttak på rev grunna tap av lam Vedtak: Fusa kommune gjev Roger Ulland eller dei som opptrer på hans vegne løyve til å driva hijakt for å ta ut rev som tek lam på beite på gnr/bnr 3/2 mfl. Det vert gjeve løyve til å ta ut foreldre og ungar får eit hi. Løyvet gjeld til 15 juni Resultat og effekt av tiltaket skal meldast landbrukskontoret Vedtaket har heimel i forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon kap II og naturmangfaldlova /2017, GBNR 66/6 - Bolstad øvre - tilbygg til bustadhus Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til bustadhus på gbnr. 66/6, Bolstad øvre på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal følgja gjeldande lover og føresegner. 2. Tiltaket skal vera i samsvar med søknad, dagsett og , og i samsvar med tilleggsopplysningane til desse. 3. Tiltakshavar gjev melding til Fusa kommune om når tiltaket byrjar og avsluttar.

50 Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 19-2 og /2017, GBNR 62/3 - Søknad om tilskot til drenering av jordbruksjord Vedtak: Bjørnefjorden landbrukskontor løyver eit dreneringstilskot på til saman ,- kroner til Sverre Orra, gbnr: 62/3 - Fusa kommune. Dei løyvde midlane skal nyttast til om lag 25 daa systematisk grøfting, samt ca 95 m avskjæringsgrøft. Arbeidsfrist for sluttføring av tiltaket vert sett til mai Om utbetaling: Utbetaling av tilskot skjer på etterskot, etter at tilskotsmottakar har dokumentert at tiltaket er gjennomført. Søknad om utbetaling skal vere skriftleg og arbeidet skal dokumenterast med faktura frå entreprenør, kvitteringar for innkjøp av materiell og evt anna dokumentasjon (foto). Vedtaket har heimel i forskrift om tilskot til drenering av jordbruksjord (FOR nr 769) og naturmangfaldlova 8-12 ( LOV ). Klagerett: Vedtaket kan påklagast, jf. forvaltningslova 28. Klagefristen er 3 veker frå den dagen mottakar er gjort kjend med vedtaket. Klageinstans for vedtaket er Fylkesmannen i Hordaland. Ein eventuell klage skal stilast til Fylkesmannen og sendast til kommunen. 068/2017, GBNR 36/82 - For - søknad om bruksendring frå sportsbod til soverom Vedtak: Fusa kommune godkjenner søknad om bruksendring frå sportsbod til soverom i einebustad på gbnr. 36/82, For, på det vilkår at ein ikkje gjer endringar som er til hinder for rømningsvegar og andre omsyn til tryggleik. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 20-1.

51 069/2017, GBNR 14/1 - Holmefjord søndre - riving og bygging av reiskapshus/sauefjøs Vedtak: Fusa kommune gjev løyve til riving av løe og oppføring av reiskapshus/sauefjøs på gbnr. 14/1, Holmefjord, på følgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i samsvar med det som er skissert i søknad som er signert Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha dokumentasjon på at evt rivingsavfall på forsvarleg måte er levert til godkjendt deponi. 4. Fusa kommune skal ha melding når tiltaket tek til og når det er ferdig. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova /2017, Søknad om endring av bestandsplan for hjort Fusahalvøya hjortevald Vedtak: Fusa kommune gjev ytterlegare fråvik frå minstearealet og tildelar Fusahalvøya hjortevald løyve på grunnlag av eit areal på 250 daa pr løyve for sesongen 2017 og tildelar 5 løyver ekstra i høve til bestandsplan for hjort for Fusahalvøya Vedtaket har heimel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt 9.

52 Sakshandsamar: Øystein Svalheim Arkivsaksnr: 17/771 Journalpostnr: 17/5687 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 040/ GBNR 61/2 Handsaming av søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom Bruk Aspenes - Sindre Helland Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev Sindre Helland konsesjon for kjøp av landbrukseigedommen 61/2 Aspeneset på Tegland. Vedtaket har heimel i Konsesjonslova 1 og 9 Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø. Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: Faktiske opplysningar: Sindre Helland har søkt om konsesjon for å kjøpa/erverve gbnr 61/2 i Fusa kommune. Eigedomen ligg på Ospeneset på austsida av Skogseidvatnet, med tigjenge på veg frå Skogseid. Eigedommen har i følgje gardskart (kjelde: Nibio) 18,6 daa overflatedyrka mark, 20,2 daa innmarksbeite 316,8 daa produktiv skog og 146,1 daa andre markslag, til saman 501,7 daa. Eigedommen har og del i felleseige: Ein skogsteig på 110,2 daa og eit utmarksområde på

53 Grønebergsfjellet på 959,7 daa. Det er 5 bygg på garden, Bustad frå 1990, Naust frå 1985, driftsbygning frå 1980, eit eldre eldhus og eit eldre våningshus frå Skogen på eigedommen er i hovudsak furu og lauv og det er dårleg skogsvegdekning på bruket. Kjøpesummen er kr ,- Det har ikkje vore sjølvstendig drift på eigedomen dei seinare åra, og det er ikkje søkt om produksjonstilskot sei siste 10 åra. Søkjar vil flytte til garden og har planar om å oppfylle driveplikta gjennom sauehald. Søkarne er villege til å læra om landbruk og vil ta forskjellege kurs for å utvida kunnskapane sine om fagfeltet. Vurdering: 9 i konsejonslova seier: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Kjøpesum er kr Etter Rundskriv M skal kommunen ved handsamming av søknadar om konsesjon på landbrukseigedommar ikkje leggje vekt på pris dersom prisen på landbrukseigedomar er under kr Det vert difor ikkje gjennomført priskontroll i denne handsamminga. Søkarane skal busetja seg på eigedommen, og har på søknadskjema forplikta seg til å busetja seg på eigedomen innan 1 år og sjølv bu på eigedommen i minst 5 år. Drifta på eigedommen skal taksat opp med sauehald og dette vil gje ei driftmessig god løysing. Helland har vakse opp i Hålandsdalen og har noko erfaring medgardsdrift. Etter landbrukskontoret sitt syn kan søkjar reknast som skikka til å drive eigedommen.

54 Ervervet vil etter landbrukskonturet si vurdering ivareta omsynet til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet. 1 i konsesjonslova: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ervervet av eigedommen oppfyller formålet til lova vist i 1. Vidare drift av eigedommen sikrar omsynet til framtidige genrasjoners behov og landbruksnæringa. Vedlegg: Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom Sladda versjon

55

56

57

58

59

60 Sakshandsamar: Johan Bergerud Arkivsaksnr: 17/852 Journalpostnr: 17/5761 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 041/ Søknad om godkjenning av bestandsplan for hjort Hålandsdalen Hjortevald Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner 3 årig bestandsplan for hjort for Hålandsdal viltlag. Det vert tildelt 114 fellingsløyve i perioden Dette gjev eit teljande areal på 515 da pr løyve og er i tråd med kommunens minsteareal. Avskytinga skal vere som planen synar. og det skal ikkje vere større avvik enn 10 % iden totale avskytinga eller av dei ulike kjønnsog alderskategoiriane. Vedtaket har heimel i Forskrift om forvaltning av hjortevilt 19 Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for Plan og Miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: Hålandsdalen hjortevald har søkt om godkjenning av bestandsplan for hjort for perioden Valdet er usikre på om bestanden framleis er i vekst. Det er framleis stort skadepress på innmark og skog innan området til valdet. Dei ønskjer difor å halda fram med ein kontrollert reduksjon av hjortestamma. Valdet planlegg eit uttak av 114 dyr i ein treårsperiode, 38 dyr per år. Dei har mål om å nå følgjande fordeling mellom kjønns- og alderskategoriar: kalv 31 %, 1 1/2år hodyr 18 %, 1 1/2 år hanndyr 23%, eldre hodyr 15 % og eldre hanndyr 10 %.

61 Vurdering: Valdet felte i sin siste planperiode 81 av 114 tildelte dyr Tabell 1 Valdet uttak av dyr og målsetjingane i perioden Avskytinga i har i hovudsak vore etter planen men det er teke ut noko meir hodyr enn kva målet har vore, det har vorte felt noko mindre kalv enn kav målsetjinga var. Valdet har framleis teke ut ein stor del ungdyr og kalv omlag (66 %). Bestandsplanen har målsetjingar som stemmer overens med kommunal strategi og det sentrale lovverket. Når det gjeld punkt 3 under avsnittet om "plan for hjortebestanden i innanfor planområdet" om uttak av skadedyr før jakta, vil landbrukskontoret presisere at det skal søkast kommunen om løyve til uttak av skadedyr før jakta. I møte 20 februar 2014 sa Utval for plan og miljø ja til å verte med i prosjektet Forvaltning av hjortebestand, ein vidareføring av kunnskapen får hordahjortprosjektet. Dette prosjektet skal ta for seg hjorteforvalting i større einingar enn i dag, med samarbeid mellom grunneigarar på tvers av kommunegrenser. Dersom det i løpet av denne planperioden kjem eit alternativ til dagens ordning har kommunen moglegheit til å trekka tilbake godkjenninga for heile eller delar av denne planperioden. Planen tilfredstillar dei formelle krava og administrasjonen rår til at planen vert godkjent slik han ligg føre. Vedlegg: Bestandssplan Hålandsdal Viltlag

62 HÅLANDSDAL VILTLAG BESTANDSPLAN Perioden

63 Føreord Grunneigarane i Hålandsdal viltlag vedtok i 2008 å utarbeide bestandsplan og avskytingsplan for viltlaget. Den vedtekne planen var for perioden Deretter vart denne planen revidert for perioden og Ein må no revidere planen på nytt for perioden Revidert plan tar utgangspunkt i førre plan og dei erfaringar ein har gjort i siste planperiode. Viltlaget består av tidligere vald frå Bjørndal, Holdhus, Rød og Skjelbreid Arbeidet er i tråd med forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever får Forskrifta er lagt til grunn for utarbeiding av planen.

64 INNHALDSLISTE FØREORD... 1 INNHALDSLISTE INNLEIING BAKGRUNN FØREMÅLET MED PLANEN PLANSTATUS OG OPPFØLGING GJENNOMGANG AV DATAGRUNNLAG PLANOMRÅDET SIN OG STORLEIK PLAN FOR BESTANDEN SIN STORLEIK OG AVSKYTING I PERIODEN PLAN FOR HJORTEBESTANDEN I INNANFOR PLANOMRÅDET REAKSJONSVEDTEKTER TILTAK... 8

65 1 Innleiing 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for planarbeidet er behov for å revidere planen då denne no har gått ut. Ein er fornøyd med det arbeidet som har vært gjort tidlegare og ser difor ikkje behov for å endre strukturen eller særleg av innhaldet i planen, men ein må oppdaterte planen når det gjeld resultat og verkemiddel knytt til bestandsplanlegginga. Ny plan skal gjelde i 3 år. Dersom ein ynskjer hardare belastning på bestanden med tyngre avskyting bør ein revidere planen oftare for på den måten, betre, å kunne følge opp bestandsutviklinga. 1.2 Føremålet med planen Føremålet med planarbeidet er å få revidert og vidareført arbeidet med bestandsplan for viltlaget. Planperioden er Målsetjinga med planarbeidet for dei neste tre åra er at bestanden ikkje skal auke eller bli redusert ytterligare. Resultat av jakta i forrige planperiode viser eit noko uklart bilete når det gjeld endringar i bestanden. Det er ikkje lenger sikkert at bestanden er aukande. Men dette kan og skuldast harde og tunge vintrar dei siste åra og treng difor ikkje bety at uttak av hjort under jakta isolert sett har vore for tøff på bestanden. Uttaket skal være i tråd med ei langsiktig forvaltning. 1.3 Planstatus og oppfølging Denne planen er ein oppfølging av førre plan. Planen skal gjelde i tre år og vil etter dette bli rullert. Planen vil bli følgd opp gjennom avskytningsplan og denne sin fordeling av årlege fellings kvotar til dei ulike jaktfelta i viltlaget.

66 2 Gjennomgang av datagrunnlag 2.1 Planområdet sin og storleik Hålandsdal Viltlag dekkjer dei gamle valda: Jaktfelt Areal Dekar Tal løyver Tal på dekar pr. dyr Rød daa Skjelbreid daa Holdhus-Hammersland daa Bjørndal daa Sum daa Fellingsstatistikk og rapportar frå dei ulike jaktfelta tyder på at bestanden totalt sett var svakt aukande i starten av perioden og deretter muligens minkande i siste del av perioden. Ingen av jaktfelta har klart å ta ut heile sin tildelte kvote. Dette ser ein på som eit signal om at ein i alle fall ikkje treng å auke den samla fellingskvoten for valdet, men at ein i større grad enn tidlegare kan fordele om løyver mellom jaktfelta dersom dette vert nødvendig. Andel ungdyr (til og med 1,5 år) i uttaket har i planperioden vore på omlag 70 %. Det har vore skutt noko meir hodyr enn handyr.

67 3 Plan for bestanden sin storleik og avskyting i perioden 3.1 Plan for hjortebestanden i innanfor planområdet Ein er usikker på om bestanden framleis er i vekst. Ein er då og usikker på om ein har oppnådd målet for forrige planperiode med reduksjon i bestanden. Men bønder og skogeigarar opplever framleis at hjortebestanden gir skader på innmark og skog. Spesielt er skader på innmark og redusert volum på innhausta gras svært merkbar for ein del grunneigarar. På grunnlag av dette er det difor eit ønskje om at bestanden skal reduserast. Ein har i dei siste åra opplevd at veksten i hjortestamma har stoppa noko opp. Men det er og variasjonar i sett hjort i dei ulike viltlaga frå år til år. Ein ynskjer framleis at hjortestamma vert redusert til 2000-nivå for å redusere skade som følgje av beiting på innmark. Ut frå denne målsettinga om å få ein kontrollert reduksjon av bestanden vil ein for perioden fortsette arbeidet med å få redusert bestanden. Men ein må vere varsam slik at ikkje reduksjonen vert for stor og kjem for brått. Mellom anna må ein ha kontroll på den samla belastninga stamma opplever med både avskyting og harde vintrar. Dette er og i tråd med Fusa kommune sine mål. Fellingsprosenten har i dei siste tre åra vore ca. 80 %. Dette betyr at det i forhold til forvaltning av bestanden og tildelte tal på fellingsløyve burde det vore felt fleire dyr pr. år Ein har i forrige planperiode opplevd att samarbeidet mellom viltlaga gav auke fellingsprosent. Ein ynskjer i den kommande planperioden å fortsette dette sammarbeidet. Fylgjande delingsnøkkel vert lagt til grunn for fordeling av løyve: 30 % kalver, 35 % hodyr og 35 % hanndyr. I eit forsøk på å redusere bestanden er det svært viktig at dette skjer med ei jamn fordeling mellom kjønna og mellom ulike årsklassar. Bestandsplanen for Hålandsdal Viltlag vil for den neste 3-års periden legge seg på same fordeling som i førre plan når det gjeld fordeling mellom kjønn og alder: 30 % kalver, 35 % hodyr (1,5 år og eldre) og 35 % hanndyr (1,5 år og eldre). Av hodyr og handyr bør avskytinga vere 70 % ungdyr og resten eldre dyr. Fordelinga mellom kalver bør vere 50/50. Dette gir følgjande fordeling: - 30 % kalver - 20 % yngre hodyr (1,5 år) - 25 % yngre handyr (1,5 år) - 15 % eldre hodyr - 10 % eldre hanndyr I tillegg kan valdet nytte 10 %-regelen dersom dette vert nødvendig. 10 %-regelen betyr at viltlaget kan, etter endt periode for bestandsplanen ha gjennomført ein avskyting som er inntil 10 % over eller under det tal på dyr som er vedteke i planen. Utan at dette vert registrert som brudd på planen. Vi ser for oss av avskytinga for neste planperiode vert gjennomført etter følgjande prinsipp: 1. Fordeling mellom kjønn og alder som vist ovanfor 2. Minstearealet vert uberørt og lik 500 dekar. Dette gir 38 dyr pr. år.

68 3. Det vert definert ein skadekvote på intill 6 dyr. Dette er dyr som skal fellast før jakta starter mellom 20 august og 10 september. Dyra skal fellast på innmark slik at ein er sikker på at ein tar ut skadedyr i forhold til skade på innmark. Viltlaget skal innan 20 august fordele desse løyva og melde fordelinga inn til kommunen. Det skal berre skytast hodyr eller kalver. Basert på dette vel ein i Hålandsdal Viltlag å leggje opp til eit uttak opp mot 38 dyr årleg innanfor vanlege kvotar. Ein planlegg uttaket gjennomført som vist i tabellen: Felt kalv Felt Felt Felt Felt Ho Felt Hann 1½ Eldre Eldre 1½ år totalt år hann ho % 23 % 18 % 10 % 15 % 117 Kvart av jaktfelta er ansvarlege for enten sjølv, eller i samarbeid med andre, å holde ein jamn avskyting gjennom perioden i tråd med viltlaget sin overordna avskytingsplan (sjå eigen fordeling mellom jaktfelta). Hålandsdal Viltlag skal jamnleg registrere utviklinga, og ev. justere avskytingsplanen slik at den står i samsvar med målsettinga i bestandsplanen. Avskytingsplan for kvart år ( ) fordelt på jaktfelta: Areal Dekar Minsteareal Felt totalt Felt kalv Felt Hann 1½ år Felt Ho 1½ år Felt Eldre hann Bjørndal Holdhus Rød Skjelbreid Felt Eldre ho % Holdhus får då tildelt det eine ekstra dyret mot at dei feller ein kalv ekstra.

69 3.2 Reaksjonsvedtekter Hjortevaldet har vedteke eigne reglar på m.a. fordeling av løyver og reaksjonsvedtekter ved feilfellingar i jaktfelta. Ein viser her til vedtekter for viltlaget. 3.3 Tiltak Hjortevaldet vil i planperioden arbeide for å forbetre kunnskapen om hjortestamma i området. «Sett hjort»-registreringane vert eit viktig reiskap på dette området For Hålandsdal Viltlag Leiar..

70 Sakshandsamar: Karianne A. Tveitnes Arkivsaksnr: 16/2043 Journalpostnr: 17/5236 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 042/ Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Ny lokal strategi for tildeling av tilskot Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner Lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for perioden , slik han ligg føre i saka. Vedtaket er heimla forskrift tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, 1 og 8. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: I 2004 vart det innført ei ny tilskotsordning under landbrukets utviklingsfond (LUF), kalla tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL. Saman med den nye ordninga vart det vedteke ei ny forskrift kalla forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket (FOR ). Kvart fylke vert årleg tildelt ei samla økonomisk ramme som skal fordelast til SMIL-ordninga. For Hordaland har den samla ramma dei siste åra vore om lag 5,5 millionar. Fylkesmannen fordeler midlane til kommunane, medan det er kommunane som er sett til å forvalte ordninga og som har avgjerdsmynde i saker som ordninga femnar om. Tilskot vert løyvd etter søknad og utbetaling skjer etter at tiltaket det vert gjeve tilskot til er gjennomførd. SMIL-forskrifta sin 1 definerer kva som er føremålet med tilskotsordninga:

71 Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. I paragrafen vert det lagd til grunn at kommunane skal utarbeide eigne lokale strategiar som skal leggja føringar for forvaltinga av tilskotsordninga, og 8 utdjupar dette: kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Felles landbrukskontor for Fusa, Os og Samnanger kommunar har sidan 2004 og fram til 2012 forvalta tilskotsordninga for dei tre kommunane. Frå 2013 vart Tysnes kommune ein del av den felles landbruksforvaltninga, som heretter vart heitande Bjørnefjorden landbrukskontor. Den lokale SMILstrategien har såleis vore vedteken av alle dei aktuelle kommunane som er lagd til grunn for forvaltinga av tilskotsordninga. Den førre strategien vart vedteken i 2013, og har vore gjeldande fram til og med I samband med oppstart av arbeidet med rullering av strategien, vart det sendt ut eit skriv til næringsorganisasjonane for landbruket og kultureiningane i dei fire kommunane (vedlegg 2). Faglaga og kultureiningane vart bedne om å kome med innspel til satsingsområde for ordninga i neste periode frå Fusa Bondelag og Kultureininga i Os kommune hadde merknadar i saka (vedlegg 3 og 4). I etterkant av dette vart det halde eit møte med Fusa Bondelag etter ønskje frå laget. Eit av momenta som kom fram på møtet var at laget meinte at dei lokale tilskotssatsane burde hevast i tråd med konsumprisindeksen. Bjørnefjorden landbrukskontor har no laga ein strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket for perioden for kommunane Fusa, Os, Samnanger og Tysnes (vedlegg 1). Den nye strategien vart sendt på høyring til Fylkesmannen i Hordaland, faglaga og kultureiningane i dei fire kommunane den Næringsorganisasjonane og kultureiningane har såleis fått høve til å medverke i samband med utforminga av den nye strategien gjennom heile prosessen. Strategien vart denne gongen sendt på høyring før politisk handsaming. Årsaka til dette er at dei prioriterte tiltaka i førre strategi i hovudsak vert vidareførde i den nye strategien. Strategien er elles tilpassa sentrale føringar. Etter høyringsrunden vart det motteke to merknader, høvesvis frå kulturkontoret i Samnanger og frå Fylkesmannen i Hordaland. Eining for kultur i Samnanger kommune er nøgd med strategien i si heilheit, men kjem med eit innspel til punktet om Restaurering og vedlikehald av bygningar. Det er ønskje om at det skal kome eit punkt i strategien om tilskot til berande konstruksjon på bygg med høg verneverdi, i tillegg til eksisterande punkt om tilskot til fasadar (vedlegg 5). Fylkesmannen i Hordaland viser til nytt rundskriv for SMIL-ordninga, Rundskriv Kommentater til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket, som erstattar Rundskriv frå (vedlegg 6). Den nye strategien gjeld for perioden frå 2017 til og med Strategien skal vedtakast politisk i alle dei aktuelle kommunane. Vurdering: Sidan den førre lokale strategien var verksam for perioden , skal det no vedtakast ein ny lokal strategi. Den nye lokale strategien er på mange sett ei vidareføring av førre strategi, men dokumentet er korta noko ned. Som før er strategien delt opp i to hovuddelar. Det første delen omhandlar ordninga i generelle trekk og informerer om overordna føringar og lokale utfordringar. Del 2 inneheld ein konkret strategi som listar opp ulike tiltak som har høg prioritet i samband med tildeling av tilskot. Den gjev og føringar for korleis det skal prioriterast mellom ulike søknadar i tilfelle der det er knapt med midlar til fordeling. Dei prioriterte tiltaka er vidareførde frå førre strategi.

72 Under punktet om«restaurering og vedlikehald av bygningar», er innspelet frå Eining for kultur i Samnanger kommune om tilskot til berande konstruksjon, teken inn i strategien. I tillegg er det sett opp eit nytt punkt om hydrologiske tiltak og andre tiltak som kan redusere ureining frå jordbruket. Dette er teke med på bakgrunn av føringar i forskrifta med tilhøyrande rundskriv og på bakgrunn av dei utfordringane eit endra klima medfører lokalt. Det vert også ei vidareføring i bruk av faste satsar til utmåling av tilskot, og desse er lista opp i den andre delen av strategien. I den nye strategien er alle satsane justerte opp for å vera harmonisert med endringar i løns- og kostnadsnivået generelt i samfunnet (konsumprisindeks , SSB). Dette er i tråd med merknadar frå Fusa Bondelag. Vedlegg: Lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskotsmidlar til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Innspel til ny lokal strategi for Tilskot til Spesielle miljøtiltak i landbruket(smil) Tilskotsmidlar til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Kulturkontoret - Os Høyringfråsegn frå eining for kultur, Samnanger kommune Rullering av lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jord Svar på høringsutkast - Lokal tiltaksstrategi

73 Lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Visjon: "Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket skal i kommunane Fusa, Os, Samnanger og Tysnes, medverka til at personar med interesse for jordbrukets kulturlandskap, får ei kjensle av at det er verd å ta eit ekstra tak for miljøverdiar som er viktige både for naturog kulturarven vår Fusa, Os, Samnanger og Tysnes 1

74 Innhald Del 1: Bakgrunn... 3 Innleiing... 3 Mål og visjon... 4 Overordna føringar kring tilskotsordninga... 5 Lokale utfordringar og prioriteringar... 8 Del 2: Strategi og saksgong Aktuelle SMIL-tiltak og prioriteringar Umåling av tilskot Prioritering av søknader Søknader om tilskot Utbetaling av tilskot Foto på framsida: Håland, Tysnes kommune 2

75 Del 1: Bakgrunn Innleiing I 2004 vart det innført ei ny tilskotsordning under landbrukets utviklingsfond (LUF), kalla tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL. Ordninga vart ei samleordning for miljøretta tiltak i landbruket, og avløyste fleire tidlegare miljøretta tilskotsordningar, som til dømes tilskot til spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (STILK). Saman med den nye ordninga vart det vedteke ei ny forskrift kalla forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. Stortinget vedtok nye føringar for SMIL-ordninga i Som følgje av dette vart forskrifta endra frå og med Endringa avgrensa SMIL-ordninga til søkjarar som ver berettiga produksjonstilskot. I flg. Landbruksdirektoratet var ei utilsikta følgje av dette at eigar av landbrukseigedom, som har leigd bort alt areal, ikkje lenger kunne søkje om SMIL-tilskot. Frå 2017 er forskrifta endra slik at også eigarar som ikkje driv arealet sitt sjølv, likevel kan søkje SMILmidlar dersom det drivast ein tilskotsberettiga produksjon på eigedomen. Kommunane er sett til å forvalte ordninga, og har avgjerdsmynde i saker som ordninga femnar om. Paragraf 1 i forskrifta definerar kva som er føremålet med tilskotsordninga: Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier Felles landbrukskontor for Fusa, Os og Samnanger kommunar har sidan 2004 og fram til 2012 forvalta tilskotsordninga for dei tre kommunane. Frå 2013 vart Tysnes kommune ein del av den felles landbruksforvaltninga. Strategien har såleis vore vedteken av alle dei aktuelle kommunane, som har lagd til grunn for forvaltinga av tilskotsordninga. Den førre strategien vart vedteken i 2013, og har vore gjeldande fram til og med Denne strategien er verksam frå søknadsåret 2017 og fram til og med søknadsåret Den lokale strategien har fleire viktige funksjonar og blant desse kan det nemnast at han: Er lokalt forankra og politisk vedteken av lokaldemokratiet Gjev næringa høve til å medverka Er eit nyttig reiskap til bruk i forvaltinga av tilskotsordninga Set stabile rammer som søkjarane kan forholda seg til før dei søkjer Søknadsfrist er sett til 1. april kvart år. 3

76 Mål og visjon Ei viktig målsetjing er at kulturlandskapet skal vera til nytte og glede både for dei som nyttar landskapet i samband med næringsverksemd, og for ålmenta. I tillegg er det eit mål at kulturlandskapet skal bevara evna til å produsera jordbruksvarer (mat) over tid og at kulturhistoriske verdiar og biologisk mangfald ikkje går tapt. Eit levande og aktivt jordbruk er ein føresetnad for å kunna bevara kulturlandskapet i regionen vår. Jordbruksdrift er i dag ei form for næringsverksemd på linje med andre næringar. Gjennom forskriftsmessige krav er næringa pålagd å etterleve ein heil del krav som vedkjem miljø og ureining. Samfunnet kan likevel ikkje forventa at ei pressa næring utan vidare skal ta byrda med å bevara den norske kulturarven som kulturlandskapet er ein del av. Ordninga med tilskot til spesielle miljøtiltak i kulturlandskapet er difor meint å vera ei støtte til dei som ynskjer å gjera ein ekstra innsats for å bevara natur- og kulturminneverdiane i jordbruket sitt kulturlandskap og redusere forureininga frå jordbruket. I dei fleste høve vil tilskot frå SMIL-ordninga berre stå for ein avgrensa part av dei faktiske kostnadane, og ordninga er heller ikkje generelt meint å bidra med ei fullfinansiering av tiltak. Årsaka til det er at dei aller fleste av dei omsøkte tiltaka innan ordninga òg kjem søkjaren til gode, anten i samband med jordbruksdrift, anna næringsverksemd, eller gjennom å auka verdien på eigedomen. Då den lokale tiltaksstrtegien vart rullert i 2013, vart det laga ein visjon for tilskotsordninga, for å syna kva Fusa, Os, Samnanger og Tysnes kommunar ynskjer med SMIL-ordninga. Denne visjonen vert vidareført i strategien for "Tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket skal i kommunane Fusa, Os, Samnanger og Tysnes, medverka til at personar med interesse for jordbrukets kulturlandskap, får ei kjensle av at det er verd å ta eit ekstra tak for miljøverdiar som er viktige både for naturog kulturarven vår 4

77 Overordna føringar kring tilskotsordninga Retningsliner for handheving av forskrifta Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket er eit solid og absolutt rammeverk rundt tilskotsordninga som både søkjarar og forvaltinga lyt forholda seg til. Den er fastsett av Landbruksdepartementet 16. februar 2015 med heimel i jordlova av 12. mai 1995, 3 og 18. Til forskrifta er det utarbeidd eit rundskriv som skal nyttast i handsaminga av SMIL-sakar: Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kvar enkelt søkjar har høve til å lesa rundskrivet som er å finna på Landbruksdirektoratet si heimeside: Kommuneplanane Kommuneplanane er kommunane sitt overordna reiskap i forvaltninga av kommunen sine ressursar. Kartlegging av kjerneområde for landbruk kan vere eit viktig fagleg grunnlag for sakshandsaming der det er synleggjort i plankartet. Kulturminneplanane SMIL-ordninga skal vere med på å bidra til å ivareta kulturminneverdiar i landbruket. Kulturminneplanane vil vere ein viktig faktor for å sikre ein heilskapleg vurdering av SMIL-sakar som berører kulturminne. Samnanger sin kulturminneplan er vedteken og gjeldande for I Os og Tysnes er ny kulturminneplan under arbeid medan i Fusa er Kulturplan med tema Kulturminne under arbeid. Naturmangfaldlova I samsvar med naturmangfaldlova sin 7, skal skal prisippa nedfelt i 8-12 leggjast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg mynde. Synleggjering og ivaretaking av naturmangfaldet skal vektleggjast ved handsaming av SMIL-saker og er eit viktig verktøy når løyving skal vurderast. Regional plan for vassregion Hordaland Føremålet med planen er reinare vatn og betre økologi i vassdrag, innsjøar og kystvatn i regionen. Grunnlaget for planen er føringar frå vassforskrifta som er heimla i forureiningslova, plan- og bygningslova og vassressurslova. Faktagrunnlaget for planen er samla i ein nasjonal kunnskapsdatabase, vann-nett.no. Bruk av databasen med miljøtilstand for konkrete vassførekomstar er med på å danne grunnlag for kommunane sin forvaltning, t.d. ved etablering av omsynssoner rundt sårbare vassdrag i kommuneplanen. Ved handsaming av SMIL-sakar kan databasen vere eit viktig hjelpemiddel. Regionalt miljøprogram - RMP Regionalt miljøprogram RMP er eit fylkesvis miljøprogram som skal fremje ulike miljøføremål i jordbruket. Målsettinga er å medverke til auka målretting av miljøarbeidet i jordbruket og til betre synleggjering av landbruket sin samla miljøinnsats. Programmet skal også medverke til betre forankring av miljøarbeidet på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Gjeldande program gjeld for perioden I samband med det regionale miljøprogrammet er det laga ei tilhøyrande tilskotsordning, der det er mogleg for mottakarar av produksjonstilskot å søkja om tilskot til årleg skjøtsel av somme av elementa som er nemnde i miljøprogrammet. Tiltaka vert sett ut i frå kva Fylkesmannen i det enkelte fylket vurderer som dei største miljøutfordringane. I Hordaland er dei prioriterte tiltaka knytta til kulturlandskap, brattlente bruk, kystlynghei og bruk av utmarksressursar og landskapsparkar, stølslandskap, kulturminne og forureiningstiltak. 5

78 Tanken er at SMIL-ordninga skal bidra med ei eingongsstøtte til investeringar, medan tilskotsordninga under regionalt miljøprogram (RMP) skal femne om jamlege skjøtselstiltak. Dei to ordningane skal altså opptre parallelt, og på dette viset kan eit eingongstilskot frå SMIL-ordninga, opne for moglegheita til å kunne få støtte gjennom tilskotsordninga RMP. I den lokale strategien vert det difor lagd vekt på å jamføra innhaldet i det regionale miljøprogrammet for Hordaland som er gjeldande i perioden , med prioriteringar i den lokale strategien for tildeling av SMIL-tilskot. Økonomisk ramme Kvart fylke vert årleg tildelt ei samla økonomisk ramme. For Hordaland var den samla ramma kring 8 millionar kroner i 2013 og 2014 mens for 2015 og 2016 vart den samla ramma redusert til høvesvis 5,5 og 5,4 millionar. Fylkesmannen fordeler midlane til kommunane (sjå tab 1). Fordelinga av midlar har siden 2013 vore følgjande: Tabell 1. Kommunesvis fordeling av midlar sidan Fusa Os Samnanger Tysnes Sum kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr For kommunane Fusa, Os og Samnanger har midlane fram til 2014 vorte løyvd til kvar kommune, medan frå 2015 har det vorte løyvd ein felles sum på desse 3. I praksis har dei samla midlane vorte forvalta som ein felles pott for dei fire samarbeidskommunane, utan omsyn til kommunegrenser. Kor stor den samla potten vert i åra framover, kjem både an på den fylkesvise tildelinga og korleis Fylkesmannen prioriterar i si fordeling av midlane. 6

79 Om SMIL-ordninga sidan 2013 Frå og med søknadsåret 2013 har det kome inn tilsaman 105 søknader frå dei fire kommunane og det er løyvd opp mot 2,5 millionar i tilskot (Tab. 2). Tabell 2. Oversikt over søknadsomgongane , alle fire kommunar. Tal søknader Tildelte midler Inndregne midler Disponibel sum Innvilga tilskot Dei tiltaka som dominerer er rydding av attgrodd kulturmark og oppsetjing av gjerde. Det er løyvd midlar til rydding av tilsaman 520 dekar til beite og oppsett av 16,7 km gjerde i våre fire samarbeidskommunar. I tillegg er det løyvd midlar til restaurering av kulturminne, (mellom anna steingjerder og gamle bygningar), fjerning av gamle gjerde og piggtråd, samt ålmennyttige tiltak som legg til rette for friluftsliv(fig. 1-4). Fig. 1 Rydding av attgrodd kulturmark Fig. 2 Oppsett av gjerde Fig. 3 Restaurering av vårflor Fig. 4 Etablering av tursti 7

80 Lokale utfordringar og prioriteringar Kulturlandskap Talet på gardsbruk med sjølvstendig drift har vorte dramatisk redusert dei siste 50 åra. Det er mange stadar berre eit fåtal jordbruksføretak som driv jordbruksarealet i ei heil bygd. Jamfør med tidlegare tider er det i dag svært få årsverk som vert nytta til å driva det same arealet som før. Utviklinga er knytt til tilgong på teknologi og energi, i kombinasjon med lønsemda i jordbruket og ein landbrukspolitikk som har fokus på effektivisering. Med eit auka krav om effektiv jordbruksdrift har storleiken på landbruksmaskiner auka. Dårleg arrondering og utfordrande topografi gjer at moglegheita til å hauste av jordbruksareala er sterkt avgrensa med store og tunge maskiner. Som ein konsekvens av dette ser vi at kulturlandskapet gror att. Det arealet som ikkje lenger vert slege, men som no i staden anten ligg brakk eller vert nytta til husdyrbeite, har ein tendens til å få oppslag av lyssiv og anna kulturugras. Problemet vert større med minkande beitepress. Kravet til betre arrondering har ført til at landskapselement som mellom anna åkerholmar, steingardar, rydningsrøyser og opne bekkelaup vert sett på som hindringar for ei effektiv utnytting av jordbruksareala. Det har difor oppstått ei mogleg konflikt mellom gamle landskapselement og kulturminne på den eine sida og moderne agronomi på den andre. Den moderne husdyrproduksjonen gjeng i stor grad føre seg i ein driftsbygning som ivaretek alle funksjonane som er naudsynte for produksjonen. Dette står i sterk kontrast til den tradisjonelle jordbruksproduksjonen før i tida som kravde bruk av ei rekkje ulike bygningar og funksjonelle landskapsstrukturar. Som ei følgje av endra behov, vert mange gamle bygningar og andre landskapselement som til dømes steingardar, ikkje lenger nytta og står til nedfalls. Gamle gjerde som ikkje lenger vert skjøtta eller som er sundrusta er ofte til meir ugagn enn dei er til nytte. Slike gjerderuinar kan vera til hinder for ferdsel i utmark og kan òg vera til fare for vilt og beitande bufe. Mange av desse gamle gjerdene er òg utrusta med ein eller fleire strengar med piggtråd, og dette forsterkar ulempa ytterlegare. Nokre område opplever konfliktar mellom friluftsliv og landbruk. Enkelte område har hatt stor tilflytting og bustadområda omkransar dyrka mark. Andre jorbruksområde ligg plassert nær utfarstområde til populære turmål. Uønska ferdsel på dyrka mark, kan difor vere eit vesentleg problem for jordbruket. Lokalt opplever mange i tillegg problem med store hjortebestandar og grågås som tek for seg av avlingane. Ureining Mange vestlandsgardsbruk, og særleg gardsbruk med mjølkeproduksjon, får årleg tilført store mengdar kraftfôr. Ein del av næringsemna i kraftfôret vert avleira i kjøt og mjølk, medan resten endar opp i gjødsellageret. Gardsbruk som driv med intensiv mjølkeproduksjon, og som i tillegg kjøper inn mykje grovfôr, vil difor ofte ha mykje husdyrgjødsel i høve til arealgrunnlaget på gardsbruket. Med mykje husdyrgjødsel og ei uavgrensa tilgong på næringsemne i form av kunstgjødsel er det viktig å ha ei planmessig bruk av gjødsel for å unngå avrenning av næringsemne (ureining). Alle føretak som mottek produksjonstilskot er i dag pålagd å ha ein godkjend gjødslingsplan. Det er likevel alltid ein viss risiko for at det kan oppstå punktvise utslepp av husdyrgjødsel frå mellom anna gjødsellager. Mange har endra lagringsforma av grovfôr frå lagring i silo til rundballar. Avrenning frå siloar og rundballar kan gje lokale utslepp som er uheldig for vatn og vassdrag. 8

81 Biologisk mangfald Landbruket har etter andre verdskrig vore gjennom ein omfattande modernisering og intensivering. Nye driftsformar, mekanisering, bruk av kunstgjødsel, spreiing av gylle og etter kvart færre beitedyr i inn- og utmark, har ført til at det biologiske mangfaldet har vorte redusert og verdfull natur- og kulturarv går tapt. Klima Nedbøren i Norge har sidan 1900 auka med rundt 20 %. Gjennomsnittstemperaturen for fastlands- Noreg har auka 0,5 og 0,6 C samanlikna med perioden Samstundes er det forventa at denne trenden vil fortsetje. Fram mot 2100 er det forventa at me kan få ein auke i nedbør på om lag 18 (5-30) % og og ein yttarlegare auke i middeltemperaturen på mellom 2,3 og 4,6 C. Det vil vere store variasjonar frå nord til sør (Kjelde: Miljødirektoratet.no, NCCS report no. 2/2015, Klima i Norge 2100 ). Nokre av utfordringane for landbruket på Vestlandet er at klimaendringane fører med seg fleire episodar med store nedbørsmengder. Slike episodar er forventa å førekome hyppigare og meir intenstivt. Auka nedbør og hyppigare flaumepisodar vil igjen føre til erosjon, avrenning og tap av næringsstoff, i tillegg til at nedbøren kan by på problem i samband med hausting av grovfôr og gjødsling. Dei fleste grøfteanlegg er dimensjonert for klimatilhøve før Klimaendringane vil såleis stille større krav til drenering av jordbruksareala, betre dimensjonering og utforming av grøftesystema (Kjelde: Norsk landbruksrådgjeving). Drenering På kysten ligg årsnedbøren på det jamne høgt, samstundes som mykje av jorda er myrjord og andre jordartar som ikkje er sjølvdrenerande. God drenering er difor heilt naudsynt for å kunne ha jordbruksproduksjon i det heile. Granskingar har synt at det er eit stort behov for fornying av dreneringsgrøfter på Vestlandet. Dårleg drenering vil mellom anna føre til jordpakking, dårleg bereevne, meir overflatevatn, tap av næringsstoff, erosjon og reduserte avlingar. Dårleg drenering vil i tillegg gjera tilhøva for danning av klimagassen lystgass(n2o) laglege, og dermed medføra auka utslepp av denne. Det er truleg fleire faktorar som har ført til at det dei siste tiåra har vorte drenert mindre enn det faktiske behovet for drenering. Døme på slike faktorar er: høg part leigejord, dårleg økonomi i næringa og at det ikkje har vore gjeve tilskot til drenering på ei tid. Frå 2013 vart det igjen gjeve tilskot til drenering. Tilskotssatsane er låge i høve til kostnadene drenering medfører og ordninga ser ikkje ut til å stimulere til at mange nok føretak nyttar ordninga. Økonomi og nedlegging Dei økonomiske rammevilkåra for landbruket set klare grenser for innteninga i næringa. Sjølv om det årleg vert betalt ut store summar som produksjonstilskot, er likevel verdien av landbruksprodukt for låg, og kostnadsnivået for investeringar, driftsmidlar og arbeidskraft for høgt til at det er lukrativt å ha jordbruk som heiltidsyrke. I tillegg til at det er vanskeleg å henta ut ei monaleg årsinntekt, er arbeidstilhøva og moglegheitene for ferie- og fritid såpass avgrensa, at det for mange ikkje lenger er teneleg å halda fram med jordbruksverksemd. Når dei økonomiske tilhøva er slik dei er per i dag, er det forståeleg at vedlikehald av gamle unyttige bygningar og andre kulturlandskapsverdiar vert salderingspost for bonden. Svært mange har dei seinare åra avvikla sjølvstendig jordbruksverksemd. Mesteparten av jorda frå desse gardsbruka vert skjøtta vidare av andre som leigejord. Leigetakarane vil ofte ikkje ha den same interessa av å halda vedlike kulturlandsskapsverdiar som dei ville hatt dersom dei åtte eigedomen. Særleg ser me at bratt areal ofte går ut av drift og gror att. 9

82 I somme tilfelle vert ikkje jorda driven vidare etter at jordbruksføretak vert avvikla, og jorda vert liggjande brakk. Sett utifrå føremålet med tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket, er dette svært negativt. Kort oppsummert har landbruket i våre kommunar mellom anna følgjande utfordringar sett utifrå dei måla ein ynskjer å oppnå med ordninga for spesielle miljøtiltak i jordbruket: Bygningar og funksjonelle strukturar (som til dømes steingardar) som ikkje lenger har ei rolle i produksjonen vert ofte ikkje halden vedlike Potensiell konflikt mellom landskapselement/kulturminne og jordbruksdrift Innmarksareal gror att,oppvekst av uønska vekster Tap av biologisk mangfald Potensielle konfliktar mellom friluftsliv og landbruk Gamle gjerde og piggtråd i landskapet Overgjødsling og ureining Klima auka nedbør, erosjon Dårleg drenering Dårleg økonomi i næringa Nedlegging av jordbruksføretak Brakklegging av jordbruksjord 10

83 Del 2: Strategi og saksgong Aktuelle SMIL-tiltak og prioriteringar Tilskotsordninga for spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), skal fungera som ei investeringsstøtte for miljøretta tiltak i jordbruket sitt kulturlandskap. Miljøomgrepet er her nokså vidt, og det inneber i praksis ei lang rekkje av ulike tiltak. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket legg dei absolutte yttergrensene for kva det kan gjevast tilskot til og forskrifta skil mellom følgjande typar tiltak : - Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter( 4). - Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak ( 5). Den lokale tiltaksstrategien skal vere målretta mot lokale miljømessige behov og utfordringar. Ved førre rullering av SMIL-strategien vart det sett opp ei liste med prioriterte tiltak. Desse tiltaka vert vidareførd i strategien for (tab 4). Den lokale strategien set likevel ikkje ei absolutt grense for kva det er råd å søkja om tilskot til. Vi oppmodar difor søkjarar om å søkja på tiltak som kan komme inn under føringane til forskrifta, sjølv om ikkje tiltaket er nemnd som prioritert tiltak under. Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt 1. Planleggingstiltak (forprosjekt) Det kan gjevast tilskot til planleggingstiltak som legg til rette for at det i andre omgong kan gjennomførast faktiske kulturlandskapstiltak og forureiningstiltak. Døme er planlegging av turstiar, restaureringsarbeid med fleire. Planleggingsprosjektet vil i mange tilfelle innehalde ei utgreiing av tiltaket ein ynskjer å gjennomføra. Dersom utgreiinga syner at det er realistisk å gjennomføra tiltaket kan det, etter at planen er klar, søkjast om SMIL-midlar til å gjennomføra tiltaket. Det kan gjevast tilskot til å dekkje inntil 100 prosent av godkjend kostnadsoverslag. Kulturlandskapstiltak 2. Restaurering og vedlikehald av bygningar Det kan gjevast tilskot til restaurering av vedlikehald av verdifulle og spesielle bygningar, i kulturhistorisk forstand. Tilskotet gjeld restaurering av utvendig fasade samt reperasjon av bærande konstruksjon. Døme på aktuelle bygg som det kan gjevast tilskot til å restaurera er: eldre løer, smier, kvernhus, naust, nothengjer, utløer, utflorar, stabbur, potetkjellarar og fleire. Merknad: - Søkjar er pliktig til å undersøkje om tiltaket er søknadspliktig etter Plan- og bygningslova 20. Dersom tiltaket er søknadspliktig, skal byggesøknad vere godkjend før tilskot kan utbetalast. - Tilskotet gjeld ikkje freda bygg. Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 30 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 3. Rydding av attgrodd kulturmark Det kan gjevast tilskot til fjerning av uønskt vegetasjon i samband med tilrettelegging for husdyrbeiting på gamal kulturmark. Det er ikkje noko krav at arealet vert heilt snautt når tiltaket er gjennomført, men arealet må likevel framstå som ope. For areal som per søknadsdato ikkje er registrert som innmark (full/overflatedyrka eller innmarksbeite) i gardskartet, vert det stilt krav om at arealet bør kunna oppfylla krava som vert sett til innmark, etter at tiltaket er gjennomført. At det vert gjeve tilskot til rydding er likevel ingen garanti for at arealet vert omklassifisert når området er godkjent som rydda. 11

84 Dette vert avgjort ved ei vurdering etter at tiltaket er sluttført. For informasjon om markslagsklassifisering, sjå: Merknad: - Ved løyving av tilskot vert det sett som eit vilkår at området vert nytta til husdyrbeite i minimum 10 år etter at det er ferdig rydda. - Rydding til beite på areal som ikkje er gamal kulturmark, t.d. i skog/utmark, kjem ikkje inn under SMIL-ordninga. Sats: sjå tabell 3 Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 4. Oppsetting av gjerde Det kan gjevast tilskot til oppsetting av permanent gjerde i samband med ryddeprosjekt eller prosjekt som tek sikte på ei betre utnytting av større samanhengjande område. Det vert normalt ikkje gjeve tilskot til utskifting av eksisterande gjerde som ikkje lenger er teneleg, då dette er å rekna som ein del av normal jordbruksdrift. Merknad: - Bruk av piggtråd i gjerde for å regulere dyr sin ferdsel er forbode (jf. dyrevelferdsloven, 15), og vert ikkje støtta av SMIL-ordninga. Sats: sjå tabell 3 Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 5. Restaurering av steingardar Det kan gjevast tilskot til restaurering (oppattmuring) av gamle, øydelagde steingardar. Steingardane skal setjast i stand og ryddast for vegetasjon. Det er ein føresetnad at steingarden står fram som eit landskapselement i kulturlandskapet, og at den står på innmark eller i grensa mellom innmark og utmark. Sats: sjå tabell 3 Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 6. Restaurering av andre landskapselement og kulturminne Det kan gjevast tilskot til restaurering og istandsetjing av landskapselement som til dømes styvingstre, rydningsrøyser, bakkemurar, steinbruer og andre oppmurte strukturar. Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 7. Fjerning av gamle gjerde og piggtråd Det kan gjevast tilskot til fjerning av gamle gjerde og piggtråd Sats: sjå tabell 3 Det vert generelt gjeve tilskot til å dekkje inntil 30 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 8. Tilrettelegging for ålmenta/friluftsliv Det kan gjevast tilskot til tilrettelegging for friluftsliv, ålmenn ferdsle eller andre tiltak som er kjem ålmenta til gode. Døme er tiltak som vedkjem: turstiar/skiløyper, parkeringsplassar, utsiktsrydding og skilting. Det kan gjevast tilskot til å dekkje inntil 70 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 12

85 9. Årleg vedlikehald Somme område og eigedomar vert mykje nytta av ålmenta til ulike aktivitetar. Eit døme er at eigedomar av høg kulturhistorisk betyding vert nytta til opplevingar og rekreasjon. Andre døme er at område/eigedomar vert nytta i samband med friluftsliv som turgåing/skigåing, bading eller andre aktivitetar. I alle desse høva fører den auka aktiviteten til auka slitasje på eigedomar, noko som i sin tur medfører auka utgifter til årleg vedlikehald. I somme høve vil det difor kunna gjevast tilskot til å dekkja ein del av det årlege vedlikehaldet som skriv seg frå høg slitasje på eit område/eigedom. Eit døme er vedlikehald av turstiar. I spesielle tilfelle kan det òg gjevast tilskot til årleg skjøtsel av kulturlandskap. Det kan gjevast tilskot til å dekkje inntil 50 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 10. Biologisk mangfald Det kan gjevast tilskot til tiltak som tek sikte på å bevara eller auka det biologiske mangfaldet. Døme på tiltak kan vere restaurering av slåttemark. Det kan gjevast tilskot til å dekkje inntil 100 prosent av godkjend kostnadsoverslag. Forureiningstiltak 11. Hydrologiske tiltak og andre tiltak som kan redusere ureining frå jordbruket Det kan gjevast tilskot til tiltak som er med på å redusere fare for erosjon, tap av matjord og avrenning av næringsstoff/ureining av vassdrag som følgje av klimaendringar og auka nedbør. Tilskotet skal støtte tiltak som er nødvendige ut over det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift. Ulike tiltak kan vere aktuelle, t.d. steinsetjing av bekkeløp i risikosoner, etablering av vegetasjonssoner langs vassdrag, rensking av grøftar og kanalar, kummar til overflatevatn, tiltak som hindrar avrenning frå siloballar mm. Merknad: For normal drenering og grøfting er det etablert ein eigen tilskotsordning og dette kjem ikkje inn under SMIL-ordninga. -Alle fysiske inngrep i vassdrag som har verknad på naturmangfaldet er søknadspliktig etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (FOR ). Det kan gjevast tilskot til å dekkje inntil 30 prosent av godkjend kostnadsoverslag. 13

86 Umåling av tilskot Faste satsar Det er ei målsetjing for forvaltinga at ulike søkjarar skal få tildelt det same tilskotsbeløpet for utføring av tilsvarande arbeidsmengd. Likeeins er det ei målseting å forenkla arbeidet både for søkjaren og forvaltinga. I somme tilfelle vert difor kostnadsoverslaget korrigert etter faste satsar under handsaminga av søknadar (tab 3). Tabell 3. Oppsummering av kva tiltak/kostnadar som vert korrigert etter faste satsar. Tiltak Maksimalsats** Prosentsats Tilskot Rydding av attgrodd kulturmark Oppsetting av permanent gjerde 3250 kr/daa 50 Maks 1625 kr pr daa 90 kr/meter 50 Maks 45 kr pr meter Restaurering av steingard 1080 kr/meter 50 Maks 540 kr meter Fjerning av gamle gjerde/piggtråd Eige arbeid med enkle hjelpemiddel Eige arbeid med traktor og reiskap Eige arbeid med gravemaskin 30 kr/meter 50 Maks 15 kr pr meter 270 kr/time * * 440 kr/time * * 490 kr/time * * * Prosentsats og utbetalt tilskot kjem an på kva type tiltak det vert søkt om ** Maksimalsats inneber at det etter vurdering av tiltaket òg kan nyttast ein lågare sats Meirverdiavgift For føretak som er registrert i meirverdiavgiftsregisteret, vert det ikkje gjeve tilskot til å dekkje utgifter i samband med meirverdiavgift. Berre for føretak som ikkje er registrert i meirverdiavgiftsregisteret, kan utgifter til meirverdiavgift inngå som ein del av kostnadsoverslag for tiltaket. 14

87 Tabell 4 Oversikt over lokale utfordringar i jordbruket som er teken opp i SMIL-ordninga. SMIL-forskrifta Lokale utfordringar Tilskot, lokal SMILstrategi Planleggings- og tilretteleggingsprosjekt ( 4) Tap av natur- og kultuminneverdiar. Forureining frå landbruket Tilrettelegging for større, heilskapelege prosjekt som har som mål å leie fram mot konkrete tiltak for å sikre biologisk mangfald, kulturmark og kulturminner samt tiltak som bidreg til å redusere forureining. Kulturlandskapstiltak ( 5) Bygningar/kulturminne forfell - Restaurering av bygningar - Restaurering/istandsetjing av landskapselement og kulturminne, t.d. steingardar, bakkemurar, styvingstre, steinbruar og liknande. Innmarksareal gror att, kulturmark går tapt -lite beitetrykk -areal ute av drift -oppvekst av uønska vekster Konflikt mellom landbruk/friluftsliv Tap av biologisk mangfald Gamle gjerde og piggtråd Forureiningstiltak ( 5) Klimatiske utfordringar auka nedbør, hyppigare flaumepisodar Dårleg drenering -Rydding av attgrodd kulturmark - Oppsett av gjerde -Tilrettelegging for ålmenta/friluftsliv - Tiltak for å auke biologisk mangfald t.d. restaurering av slåttemark -Fjerning av piggtråd/gjerde - Hydrologiske tiltak - Tiltak for å redusere avrenning Overgjødsling, avrenning, punktutslepp 15

88 Prioritering av søknadar I tilfelle der det kjem inn søknadar som alle gjeld prioriterte tiltak, og der det samla beløpet som det vert søkt om tilskot til er høgare enn løyvingsramma, lyt det gjerast prioriteringar mellom ulike søknadar. I slike høve vert følgjande søkjargrupper og tiltak prioritert høgst: Tiltak med høg verknadsgrad for kvar tilskotskrone Tiltak som kjem ålmenta eller fleire eigedomar til gode Nyoppstarta føretak vil få høgare prioritet enn føretak som har søkt og fått innvilga tilskot fleire år føre. Ved restaurering vil bygningar som er særmerkte for regionen og få i talet (sjeldne), verta prioritert høgare enn meir alminnelege bygningar For tilskot til årleg vedlikehald/skjøtsel vert område/eigedomar med høg kulturhistorisk, biologisk eller ålmenn verdi, prioritert jamførd med område/eigedomar av mindre betyding for desse kriteria. Søknadar om tilskot Krav til søkjar Tilskot kan løyvast til føretak som oppfyller vilkåra i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 2 og 4. Så lenge desse krava er oppfylt, er det ikkje noko krav om at søkjar tek i mot produksjonstilskot og avløysartilskot i jordbruket. Søkjar må ha gyldig gjødslingsplan (eller fritak frå krav i gjødslingsplan) samt journal over plantevernmiddel. Vidare må søkjar ha kart over eigd og leigd jordbruksareal som føretaket disponerer. Kulturminner, område som er viktige for biologisk mangfald, areal med erosjonsfare og andre tilhøve av miljømessig verdi skal vere kartfesta og skildra. Dersom søkjaren ikkje sjølv eig eigedomen som det omsøkte tiltaket skal utførast på, skal søkjaren ha skriftleg godkjenning frå grunneigaren. Søkjar er pliktig til å undersøkje om tiltaket er søknadspliktig etter anna lovverk. Krav til søknad, søknadsfrist, kostnadsoverslag Fristen for å søkja om tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket er 1. april kvart år. Til søknaden skal det nyttast eige skjema som er fastsett av Statens landbruksforvaltning. Skjemaet har nemninga LDIR-430, og er å finna på: Statens landbruksforvaltning si heimeside: Landbrukskontoret kan skrive ut skjema til søkjar dersom det er ønskjeleg. I skjemaet skal det fyllast ut opplysningar om søkjaren, tiltaket sitt kostnadsoverslag og kor mykje tilskot det vert søkt. Kostnadsoverslaget bør vera spesifisert til eit nivå som synleggjer korleis kostnadane er fordelt for ulike delar av tiltaket. I tilfelle der utgifter til arbeidstimar er ein del av kostnadsoverslaget, skal det gjevast opp kor mange timar det gjeld. 16

89 I tilfelle der søkjaren har fått eit anbod frå ein entreprenør eller liknande, skal anbodet sendast inn saman med søknaden. I søknaden skal det gjevast opp eit beløp som det vert søkt om tilskot til. Kommunen vurderar kostnadsoverslaget frå søkjar, og korrigerar eventuelt kostnadsoverslaget med faste satsar og utgifter til meirverdiavgift. Det kostnadsoverslaget ein då sit att med er å rekne som godkjent kostnadsoverslag, og dette beløpet ligg til grunn for utmåling av tilskot. I tillegg til utfylling av sjølve skjemaet, skal søknaden innehalda følgjande vedlegg/dokumentasjon som er naudsynte for at landbrukskontoret kan ta stilling til innhaldet i søknaden: - Kortfatta plan med skildring av tiltaket og gjerne med fotodokumentasjon. - Kart som visar kvar tiltaket skal utførast og evt omfang (på nettsidene til finn ein gardskart som er godt eigna til dette føremålet). - Kart over eigedomen som visar miljøverdiar eller område med fare for erosjon (tap av jord og næringsstoff) - Gjødslingsplan og sprøytejournal treng ikkje leggjast ved i søknaden, men må kunne visast ved ein eventuell kontroll. Søknaden skal sendast eller leverast til landbrukskontoret i kommunen. Handsaming av søknadar Landbrukskontoret i kommunen handsamar innkomne søknadar. I mange høve vil det vera naturleg at sakshandsamar hjå landbrukskontoret kjem på synfaring hjå søkjaren. Ei slik synfaring er nyttig for begge partar; sakshandsamar får eit klårare inntrykk av kva som skal gjerast, samstundes som søkjaren får eit godt høve til å utdjupa kva han ynskjer å få til med prosjektet. Etter at alle søknadane er gjennomgått, vert det gjort ei prioritering med grunnlag i den samla tilskotsramma og i tråd med den lokale strategien og gjeldande forskrift med rundskriv. Dei omsøkte tiltaka vert vurdert etter naturmangfaldlova. Kommunen fattar enkeltvedtak som vert sendt ut til søkjar. Utbetaling av tilskot Delutbetaling Søkjaren har høve til å søkja skriftleg om å få utbetalt delar av tilskotsbeløpet, etter kvart som tilsvarande part av arbeidet er gjennomført. Det skal likevel stå att minst 25 prosent av det løyvde tilskotsbeløpet til arbeidet er dokumentert og godkjent som sluttført av kommunen. Sluttutbetaling Søknad om sluttutbetaling skal sendast til kommunen når arbeidet er ferdig utført. Søknaden skal innehalde tilstrekkeleg informasjon til at gjennomføringa av arbeidet og utgifter vert dokumentert. Døme på dokumentasjon er bilete og oversikt over tidsbruk og kopiar av bilag. I mange høve vil landbrukskontoret synfare tiltaket. Dersom dokumentasjonen syner at kostnaden for tiltaket er lågare enn det kostnadsoverslaget som vart nytta i utmålinga av tilskotsbeløpet, vert utbetalinga tilsvarande lågare. 17

90 Arbeidsfrist I vedtaket om tilskot skal det setjast ein frist for når prosjektet skal vera sluttført. Arbeidsfristen kan vera inntil 3 år etter vedtaket om tilskot vert fatta. Søkjaren får skriftleg orientering når arbeidsfristen nærmar seg. Etter skriftleg søknad frå søkjaren kan arbeidsfristen forlengjast slik at han vert inntil 5 år etter at vedtaket om tilskot vart fatta. Det kan ikkje gjevast utviding av arbeidsfristen utover dette. Merknad: Dersom søkjaren av ulike grunnar ikkje ønskjer å fullføre eit tiltak det er løyvd midlar til, skal søkjar gje kommunen beskjed om dette så snart som råd. På den måten kan midlane omdisponerast lokalt og kome andre føretak til gode. 18

91 Sakshandsamar: Johan Bergerud Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2043/ 1 Dykkar referanse: Fusa Bondelag v/lars Inge Vik Vår dato Tilskotsmidlar til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Rullering av lokal tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) er ei ordning som skal bidra å fremje natur- og kulturminneverdier i kulturlandskapet i landbruket samt redusere forureining frå jordbruket ut over det ein kan forvente gjennom vanleg jordbruksdrift. Prosjekta og tiltaka skal prioriterast ut frå lokale målsetjningar og strategiar. Kommunane Fusa, Os, Samnanger og Tysnes har ein SMIL-strategi som gjeld for perioden No er det tid for å setja i gong arbeidet med å evaluera strategien og vurdera om satsingsområda skal endrast. SMIL-strategien tek utgangspunkt i forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Eit føremål med forskrifta er å få ei best mogleg målretting av innsatsen og tiltaka på bakgrunn av lokale miljømessige behov og utfordringar. SMIL er knytt nært opp mot RMP (regionalt miljøprogram). SMIL kan gje tilskot til restaurering, medan RMP støttar årleg skjøtsel av areala eller objekta. Landbrukskontoret ønskjer innspel om satsingsområde for neste periode: - Er det aktuelt med eit prioritert tiltak per år? - Er det utfordringar som ikkje er med i strategien i dag som SMIL kan nyttast til? - Er det tiltak som er med i strategien i dag som de meiner burde ha vore erstatta med andre tiltak? - Vurdera tilskotssatsane? - Innspel til korleis ein skal prioritere mellom søkjarar, når midlane er avgrensa og søkjarane mange. - Den lokale strategien har i dag til dels mykje informasjon innleiingsvis. Vil det vere meir teneleg med ein kortare og meir konkret utforma strategi? - Eventuelle andre føreslag til endringar? Strategien vil gjelda for perioden Me ønskjer tilbakemeldingar innan Helsing Johan Bergerud landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Fusa kommune: Bjørnefjorden landbrukskontor Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

92 Vedlegg: Lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket oppdatert utgåve Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Rundskriv til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket (8) Side 2 av 2

93 Tilbakemelding frå Fusa Bondelag på rullering av lokal tiltaksstrategi for Tilskotsmidlar til Spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) I brev datert ber de om tilbakemelding og forslag til ny lokal strategi for bruken av SMIL midlane for Fusa, Os, Tysnes og Samnanger. Me kunne godt tenkt oss eit møte med kommunen der temaet vart betre opplyst. Korleis vert midlane nytta i dag. Vert midlane brukt opp? Er det gode søknader? Vert midlar trekt tilbake? De ynskte svar på nokre konkrete spørsmål. - Er det aktuelt med eit prioritert tiltak pr.år?: Fusa Bondelag meiner at dette ikkje er ei betre løysing for oss brukarane. Kvar og ein har sitt spesielle prosjekt som dei vil søkje på. Det vil då vera feil at ein må venta i eit eller fleire år før dette prosjektet vert prioritert. Me skjønar at kommunen ynskjer ei slik løysing då prioritering av søknader no vert enklare. Slik me ser det må kommunen klare å prioritere dei gode prosjekta frå dei dårlege uansett kva type prosjekt det er. Dette er me, brukarane, best tjent med. Me ynskjer eit fleksibelt system. Mange gode prosjekt og for lite midlar: Ved mangel på budsjettmidlar må ein ikkje redusere på tilskotssatsen for at alle skal få. Delfinansier heller prosjekta og prioriter sluttfinansiering neste år eller over fleire år om dette er mogeleg. Dette gjer at ein kan komme i gang med prosjektet mens det fortsatt er ferskt og interessa er på topp. Me er klar over at politiske spillopper kan føre til at midlane forsvinn. Dette må me berre leve med og det vert likt for alle. -Utfordringar som ikkje er med i dagens strategi. FBL kan ikkje klare å komme på ting som ikkje er med i dagens strategi men som burde vore med. -Erstatte tiltak i dagens strategi med andre tiltak? FBL kan ikkje kome på noko her heller. -Vurdering av tilskotssatsane: Tilskotsssatsane må sjølvsagt regulerast i henhald til prisstigninga. -Utforming av strategien. Mykje info innleiingsvis. : Dette diskuterte me ikkje. Strandvik Fusa Bondelag Styret

94 OS KOMMUNE Kultureininga Bjørnefjorden landbrukskontor v/johan Bergerud Saksnr. Arkivkode Saksh. Dykkar ref. Dato 16/ / V16/ Lisbeth Lunde Axelsen Tilskotsmidlar til Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Innspel til rullering av planstrategi Os kommune har starta arbeid med KDP for Kulturminne Vi kjenner i dag til nokre viktige kulturlandskap/miljø i kommunen, og reknar med at vi i vidare arbeid vil registrera nye område. Planen er å utarbeida eit kulturminnegrunnlag for heile kommunen. Med bakgrunn i dette, er SMIL eit av fleire viktige tilskotsmidlar for å ivareta kulturarven vår. Vi har ved noen anledningar gjeve uttale til søknadar. Når kulturplanen er ferdig, vil det også bli enklare å prioritera desse søknadene utifrå kulturminneverdi. Visjonen i lokal planstrategi for SMIL bør vidareførast. Med helsing Lisbeth Lunde Axelsen Kultursjef Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. ADRESSE TELEFON WEB/EPOST INFO Rådhuset Sentralbord: postmottak@os-ho.kommune.no Bankgiro: Torggata 7 Telefax: Org.nr.: Pb.84, 5202 Os Dir. innval:

95 SAMNANGER KOMMUNE Eining for kultur Karianne A. Tveitnes Vår referanse: Arkivkode: Dykkar referanse: Dato: 16/779/17/3919/KUL/ASL FA-V HØYRINGFRÅSEGN FRÅ EINING FOR KULTUR, SAMNANGER KOMMUNE - RULLERING AV LOKAL STRATEGI FOR TILDELING AV TILSKOT TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) FOR PERIODEN Eg viser til dykkar høyringsbrev, dagsett om høyring om rullering av lokal strategi for tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) for perioden Me er positive til den lokale strategien i sin heilheit, men ynskjer å kommentera nokre element. Alle elementa er under strategien sin del 2. Me er einige i at det skal gjevast inntil 100 % til planleggingsprosjekt. Det er viktig at det er låg terskel for å planlegge prosjekter slik at ein kan sjå om det er realistisk for den enkelte. Det kan gjera at fleire prosjekter vert gjennomført. Me er òg begeistra for den høge tilskotprosenten til tilrettelegging for ålmenta/friluftsliv. Tilrettelegging til friluftsliv er viktig for folkehelsa, og denne tilskotsordninga vil hjelpa til det. Under «Restaurering og vedlikehald av bygningar» ynskjer me at det skal kome inn eit punkt om reperasjon av bærande konstruksjon. I rapporten Gamle hus da og nå status for SEFRAK-registrerte bygninger i Samnanger kommune 3. omdrev frå 2014 av NIKU på oppdrag frå Riksantikvaren ser me at me har utfordringar på bonden sine bygningar. Det er desidert høgast tapstal på desse, og då spesielt utmarksbygningane, mindre uthus og naust/sjøhus. Me har òg høge tapstal for bustadhus/våningshus og driftsbygningar i tunet. Frå programmet vart starta i 2000 er «falt i ruin» og «forfall/opprydding» to av tapsårsakene kor det er høgast prosentdel. Ein bygning som har skader i den bærande konstruksjonen kan gjera at bygningen får ein lågare bruksverdi for bonden. Dette kan føra til eit ytterlegare forfall på bygningen. Dersom bonden kan få eit tilskot til å reparera ei skada bærande konstruksjon, kan det gjera at bygningen kan få tilbake sin bruksverdi. Det gjer at vidare vedlikehald vil vera ein del av drifta til bonden, og at bygningen vert teken vare på i framtida. Postadresse: Tyssevegen 217, 5650 TYSSE - Tlf: Bankgiro: Foretaksnr.: NO Sakshandsamar: Arnved Soldal Lund - Direktetelefon: E-post: arnved.soldal.lund@samnanger.kommune.no

96 Ved å òg gje tilskot til reperasjon av den bærande konstruksjonen kan me redda fleire av dei kulturminna som vert definert som bonden sine bygningar. Dersom punktet vert tatt inn i strategien for SMIL bør det òg inn ein setning om at søkar er pliktig til å undersøke om tiltaket vert søknadspliktig etter Plan- og bygningslova 20-1, og at dersom tiltaket er søknadspliktig så skal byggesøknad vera godkjent før eit tilskot kan utbetalast. Med helsing Arnved Soldal Lund kultursjef Side 2 av 2

97 Fra: Mostad, Kari Beate Sendt: 30. mars :45 Til: Karianne A. Tveitnes Emne: Høring Hei Karianne Informativ og oversikteleg Tiltaksstrategi! Eg har berre fyljande innspel: Side 3: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket Her vert det vist til førre forskrift og Rundskriv Gjeldande Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket er sist endra Og Rundskriv Vi snakkast seinare i dag! Med venleg helsing Kari Beate Mostad Rådgjevar Fylkesmannen i Hordaland Landbruksavdelinga Tlf: Abonner på nyhende frå Fylkesmannen Send melding til Fylkesmannen

98 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1564 Journalpostnr: 17/5647 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 043/ Gbnr. 7/34 - Boge nedre - einebustad - annan gongs handsaming etter klage frå Fylkesmannen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune tek klagen frå Fylkesmannen i Hordaland til følgje, og gjev ikkje dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og jordlova 9. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: Faktiske opplysningar: Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017, om å gje dispensasjon frå byggjeforbodet i hundremetersbeltet langs sjøen, jf. plan- og bygningslova (pbl) 1-8 og LNF-føremålet i arealdelen av kommuneplanen (KPA). Dispensasjonsvedtaket gjaldt ønske om oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Før saka vart handsama vart den send til Fylkesmannen for uttale. I si fråsegn rådde Fylkesmannen frå å gje dispensasjon i saka. Denne vurderinga står Fylkesmannen framleis

99 fast på i sin klage. Dersom kommunen ikkje tek klaga til følgje, skal saka sendast attende til Fylkesmannen i Hordaland. Denne vil deretter senda saka til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for oppnemning av setjefylkesmann. Setjefylkesmann vil då fatta endeleg avgjerd. Under følgjer historikken i saka, som byrja med eit administrativt avslag. Administrativt avslag I administrativt vedtak (sak 021/16) gav Fusa kommune avslag på søknad om dispensasjon for rammeløyve til å oppføra ein bustad innanfor hundremetersbeltet i strandsona. Tiltaket ville finna plass i eit LNF-område på gbnr. 7/34, Boga Nedre. Den gjeldande tomta vart frådelt i 1995, og i matrikkelen er den registrert som fritidseigedom, og ikkje som bustadeigedom. For at kommunen skal ha høve til å gje dispensasjon, må dette kunna heimlast i plan- og bygningslova (pbl.), og vilkåra for å gje dispensasjon følgjer av pbl. 19-2, andre ledd kor det heiter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Avslaget vart gjeve fordi kommuneadministrasjonen ikkje kunne sjå at vilkåra for å gje dispensasjon var til stades. I si utdjuping av kva som låg til grunn for det administrative vedtaket, presiserte administrasjonen at uheldige konsekvensar stod i vegen for at ein dispensasjon kunne heimlast utifrå plan- og bygningslova (pbl.) I kjernen av vedtaket stod føremålsparagrafen i pbl Denne seier at byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Det vart vidare understreka at Fusa kommune måtte sjå saka i lys av lovverket og kommuneplanens arealdel (KPA). Sentralt i kommunens vurdering stod omsynet til pbl. 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Kommunen synte her til at det i denne paragrafen står følgjande: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Det var òg teke med at søknaden måtte handsamast utifrå pbl. kapittel 19, og administrasjonen viste til pbl som seier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifølgje tiltakshavar ville ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men kommunen delte ikkje denne oppfatninga; dette ettersom tiltaket var tenkt å ta plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Kommunen vurderte det dermed slik at ein dispensasjon ville setja omsyna bak formålet som det ville dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kunne

100 ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon ville verte større enn ulempene, men at konsekvensane derimot ville verte negative. Det vart peikt på at ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, ville det å dispensera få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluftsliv. Klage på det administrative vedtaket Det administrative avslaget blei sidan påklaga, og i klagen frå tiltakshavar heitte det: «Da jeg snakket med kommunen sin saksbehandler i midten av februar får jeg opplyst at søknaden skulle opp til politisk behandling Da jeg igjen snakket med kommunen sin saksbehandler rett før påske fikk jeg opplyst at de hadde gjort et administrativt vedtak på ikke å gi løyve til dispensasjon og derfor ikke hadde sendt det videre til politisk behandling. Grunnen til dette var at fylkesmannen hadde gitt avslag på søknaden fra min bror som hadde søkt om å bygge et lite stykke fra meg. Tomten min er en gave fra min far og skilt ut fra gården jeg er oppvokst på. Det er min bror som eier gården i dag og dermed også huset som står på gården. I avslaget påpeker fylkesmannen at det allerede står et hus der fra 1911 og at de dermed har et hus som de kan oppgradere. Dette var noe også rådmannen påpekte i sin innstilling til avslag på søknaden, og det kan synes som om fylkesmannen følger rådmannens innstilling. Denne saken kom opp politisk og ble godkjent der. Når kommunen nå behandler min søknad som identisk med min bror sin søknad blir det helt feil. Jeg har ikke noe hus å oppgradere eller noe annet sted der inne. Kommunen sin saksbehandler spurte om jeg ikke har andre steder å bygge der inne, men jeg har kun denne tomten og får jeg ikke bygge der kan jeg ikke bo på Boga. Kommunen påpeker at tiltaket tar plass på en ubebygd tomt, men de fleste tomter er vel ubebygd før noen bygger der. Det ville synes rart for meg om jeg skulle søke om å få bygge på en allerede bebygd tomt. Og hva skal denne tomten brukes til om vi ikke skal få bygge der? Tomten ligger tilbaketrukket fra strandlinjen og tiltaket vil ikke være til sjenanse for andre som ferdes i området. Strandlinjen blir ubrutt og vil ikke bli berørt. Tomten ligger i et område som er grunnlendt med stein opp i dagen. Det ligger flere hus i området fra før. Det er vei frem til disse. Veien frem til det omsøkte tiltaket blir en forlengelse av allerede eksisterende vei og skal legges inntil en fjellskrent. Veien vil ha minimale konsekvenser for naturen og vil ikke påvirke allmenhetens opplevelse av natur og friluft. Kloakken er tenkt lagt med Biovac renseanlegg og det er mulig andre hus i området vil koble seg på. Kloakken må legges i henhold til kommunen sine krav. Tomten ligger såpass lavt i terrenget at huset vil ikke være til sjenanse for andre. Det vil være positivt for bygden at det bygges flere hus og at flere bosetter seg der og fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene.» Politisk vedtak om å utsetja saka i påvente av ny handsaming etter synfaring Saka kom som klagesak opp til handsaming hjå Utval for plan og miljø På møtet kom Lars Erik Dalland (H) med forslag til vedtak om å utsetja saka og realitetshandsama denne etter at ein hadde hatt ei synfaring på tomta. Dette framlegget vart samrøystes vedteke. Politisk vedtak om å utsetja saka i påvente av fråsegn frå landbrukskontoret

101 Etter å ha vore på synfaring , kor både utvalet, representantar frå plan- og byggjesaksadministrasjonen og Bjørnefjorden landbrukskontor var med, kom utvalsleiar Magne Djuvik (Frp) med forslag om å utsetja saka for at ein skulle få ei fråsegn frå Bjørnefjorden landbrukskontor. Ei slik fråsegn hadde ikkje vart henta inn i første omgang ettersom innstillinga frå rådmannen gjekk i retning av eit avslag. Utvalsleiaren sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke (UPM 057/2016). Saka vart dermed utsett for å få ei landbruksfagleg vurdering av området/tomta. Etter dette vurderte Bjørnefjorden landbrukskontor saka opp mot jordlova 9, og i meldinga deira vart det konkludert med at tiltaket ville vera i strid med føresegnene i jordlova. Uttale frå Fylkesmannen i forkant av politisk handsaming Ettersom Fylkesmannen skal gje uttale i dispensasjonssaker etter pbl. 19-1, vart saka send til høyring hjå Fylkesmannen. I svarbrev, dagsett , frå Fylkesmannen, vart det rådd i frå å gje dispensasjon til tiltaket. I brevet heitte det blant anna: «Fusa sin arealdel er forholdsvis ny og det er då nyleg vurdert kva som er mest tenleg arealbruk for det aktuelle området. I arealdelen er det opna opp for ei viss utbygging i eit nær-liggande større LNF-spreidd-område. Kommunen har såleis vurdert kor vidare bustad-utbygging skal skje i denne delen av kommunen. Den omsøkte tomta på si side ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen av kommuneplanen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som enno ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Det følgjer av pbl. 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknadar for landbruket.» I brevet frå Fylkesmannen vart det presisert at det skal ikkje vera kurant å gjera unntak frå gjeldande plan, og det vart òg lagt vekt på at den omsøkte tomta ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Utval for plan og miljø sitt vedtak om å gje dispensasjon Då saka var oppe til politisk handsaming hjå Utval for plan og miljø , var innstillinga frå rådmannen å gje avslag. Frå Lars Erik Dalland (H) kom det eit alternativt framlegg til vedtak, og dette vart samrøystes vedteke, medan rådmannen sitt framlegg fekk ingen røyster. Vedtaket frå utvalet (UPM- 024/2017) vart med dette slik: «Fusa kommune gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på GBNR 7/34, Boga nedre, på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i tråd med søknad dagsett Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. 4. Tiltaket skal ikkje vera til hinder for ålmenn framkommeligheit langs strandlinja.

102 Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og 20-3.» I grunngjevinga for vedtaket til utvalet heiter det: «UPM har gjort ei grundig vurdering av saka, og finn at det er særlege høve til å gje dispensasjon av fylgjande grunnar: Då prosjektet vil gje tilflytting til eit område i Fusa kommune, som i ei årrekkje har hatt minimal tilflytting, ser utvalet etter ei samla vurdering at fordelene ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. Dette er og noko som vil vera i tråd med samfunnsdelen til kommuneplanen for Fusa ( ). Her heiter det at ein vil arbeida aktivt for å bli enda meir attraktiv som bukommune. Tomta ligg innanfor 100- metersbeltet. UPM, som har vore på befaring på eigedomen den , kan ikkje sjå at eit rammeløyve kjem i konflikt med hensynet til natur- kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser. Tomta er på ca. 800 kvm og ligg tilbaketrekt på eit nes, omgitt av nærast stupbratte skråninger mot sjø på alle sider. Ein kan soleis ikkje sjå at ei dispensasjon for tiltaket, vil få store konsekvensar for miljø, ålmenta si ferdsel eller oppleving av natur- og friluft. På synfaringa merka utvalet seg at tomta og området kringom var grunnlendt og med stein og knausar stikkende opp i dagen. Dette kan neppe karakteriserast som bra jordbruksland. Jordbrukskonsulenten som har utarbeidd notat til byggesaksavdelinga, innleier med at det går fram av gardskartet at grunneigedomen består av totalt 0,8 dekar innmarksbeite. Deretter gjev han ei vurdering av dyrka mark opp mot jordlova 9. Han viser vidare til rundskriv M- 1/2013 som sist vart endra i november der det går fram at innmarksbeite skal reknast som dyrka mark. Det same rundskriv inneheld fleire ting, m.a. i 6-2, 2. avsnitt: "Forbudet gjeld dyrka og dyrkbar jord uansett størrelse på arealet. En forutsetning for at forbud kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde." Etter utvalet si meining kan ikkje dette småbruket gje grunnlag for produksjon "av eit visst omfang" i dagens målestokk. Ein kan heller ikkje sjå at eigedomen ligg i eit typisk jordbruksområde. Område må heller karakteriserast som bustadområde/industriområde. Eigedomen vart utskilt frå hovedbruket i UPM er kjent med at mykje av regelverket er endra sidan den tid. Det har ikkje vore drift på bruket på adskillige år slik at beiteområdet neppe har fått betre kvalitet. I samband med at tomta vart utskilt i 1995, skreiv fung. jordbrukssjef i Fusa, Helene Dahl, fylgjande vurdering i saksutgreiinga si: "Omsøkt tomt ligg i eit område som er grunnlendt, med fjell i dagen. Frådelinga fører ikkje til forringing av beite eller til ulempe for bruket. "» Innhaldet i klagen frå Fylkesmannen I sin klage, dagsett , står Fylkesmannen fast på det synet som dei hadde då saka vert send til uttale, og klagar på det grunnlaget som Utval for plan og miljø gav dispensasjon på. Fylkesmannen supplerer vurderingar som understøttar klagen, og skriv: «Utvalet legg til grunn i vedtaket at bustaden ikkje vil kome i konflikt med omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. Fylkesmannen er ikkje samd i denne grunngivinga. Bustaden vil ligg høgt i landskapet midt på neset, i eit ope landskapsrom som er kjenneteikna av få tekniske inngrep. Strandsona rundt omsøkt bustad har god samanheng, og er generelt fri for tekniske inngrep. Bustaden vil gi ei oppsplitting av eit samanhengande natur- og kulturlandskap, og vil dermed gi ei fragmentering

103 av LNF-området. Sidan bustaden ligg innanfor 100 m-sona både mot sør, aust og vest, vil den privatiserande verknaden av bustaden bli vesentleg. Utvalet viser til at omsøkt bustad vil gi tilflytting til ein del av kommunen som har hatt minimal tilflytting. Fylkesmannen si vurdering er at det momentet i mindre grad kan leggast vekt på. I kommuneplanen er det gjort ei prioritering av kor nye bustader skal kunne byggjast. Også for denne delen av Fusa er det ei opning for nye bustader. I denne saka blir konfliktnivået når det gjeld strandsonevernet og LNF-føremålet inkludert landskapsverdiane for omfattande. Eigedomen kan etter Fylkesmannen si vurdering ikkje karakteriserast som eit bustad-/industri-område slik utvalet legg til grunn i vedtaket. Bustaden ligg ca. 80 m frå næraste bustad inn i eit landskapsrom som er generelt utan tekniske inngrep. Bustaden vil ikkje bli ein naturleg del av det bygningsmiljøet som er på staden.» Vurdering: Rådmannen held fast på sitt syn om at det å dispensera vil tilsidesetja omsynet til jordressursar, landskapskvalitetar og kulturmiljø. Ein minner òg om at det i KPA, i denne delen av kommunen, er sett av areal til spreidd bustadbygging. Rådmannen ser at ein dispensasjon kan skapa presedens for seinare søknadar om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Rådmannen står dermed fast på sitt tidlegare syn om at uheldige konsekvensar står i vegen for at ein dispensasjon skal kunna heimlast utifrå pbl Innstillinga frå rådmannen er med dette at ein tek klagen frå Fylkesmannen i Hordaland til følgje, og at ein ikkje gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedlegg: GBNR Boge nedre - einebustad - annan gongs handsaming etter klage frå Fylkesmannen GBNR 7/34 - Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) Situasjonsplan (162780) Søknad om rammetillatelse (162757) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) Husteikninger (162779) GBNR Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona(12180) Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) (8419) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) (12181) GBNR 7/34 - Boge nedre - einebustad - handsaming av klage GBNR Boge Nedre - Einebustad GBNR 7/34 - Boge Nedre - Einebustad - uttale GBNR 7/34 - Boge Nedre - Klage på vedtak om

104 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1564 Journalpostnr: 17/4962 SAKSFRAMLEGG GBNR 7/34 - Boge nedre - einebustad - annan gongs handsaming etter klage frå Fylkesmannen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune tek klagen frå Fylkesmannen i Hordaland til følgje, og gjev ikkje dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og jordlova 9. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: tidlegare sakspapir og e-post med oversendingsbrev. Faktiske opplysningar: Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017, om å gje dispensasjon frå byggjeforbodet i hundremetersbeltet langs sjøen, jf. plan- og bygningslova (pbl) 1-8 og LNF-føremålet i arealdelen av kommuneplanen (KPA). Dispensasjonsvedtaket gjaldt ønske om oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Før saka vart handsama vart den send til Fylkesmannen for uttale. I si fråsegn rådde Fylkesmannen frå å gje dispensasjon i saka. Denne vurderinga står Fylkesmannen framleis fast på i sin klage. Dersom kommunen ikkje tek klaga til følgje, skal saka sendast attende til Fylkesmannen i

105 Side 2 av 6 Hordaland. Denne vil deretter senda saka til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for oppnemning av setjefylkesmann. Setjefylkesmann vil då fatta endeleg avgjerd. Under følgjer historikken i saka, som byrja med eit administrativt avslag. Administrativt avslag I administrativt vedtak (sak 021/16) gav Fusa kommune avslag på søknad om dispensasjon for rammeløyve til å oppføra ein bustad innanfor hundremetersbeltet i strandsona. Tiltaket ville finna plass i eit LNF-område på gbnr. 7/34, Boga Nedre. Den gjeldande tomta vart frådelt i 1995, og i matrikkelen er den registrert som fritidseigedom, og ikkje som bustadeigedom. For at kommunen skal ha høve til å gje dispensasjon, må dette kunna heimlast i plan- og bygningslova (pbl.), og vilkåra for å gje dispensasjon følgjer av pbl. 19-2, andre ledd kor det heiter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Avslaget vart gjeve fordi kommuneadministrasjonen ikkje kunne sjå at vilkåra for å gje dispensasjon var til stades. I si utdjuping av kva som låg til grunn for det administrative vedtaket, presiserte administrasjonen at uheldige konsekvensar stod i vegen for at ein dispensasjon kunne heimlast utifrå plan- og bygningslova (pbl.) I kjernen av vedtaket stod føremålsparagrafen i pbl Denne seier at byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Det vart vidare understreka at Fusa kommune måtte sjå saka i lys av lovverket og kommuneplanens arealdel (KPA). Sentralt i kommunens vurdering stod omsynet til pbl. 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Kommunen synte her til at det i denne paragrafen står følgjande: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Det var òg teke med at søknaden måtte handsamast utifrå pbl. kapittel 19, og administrasjonen viste til pbl som seier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifølgje tiltakshavar ville ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men kommunen delte ikkje denne oppfatninga; dette ettersom tiltaket var tenkt å ta plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Kommunen vurderte det dermed slik at ein dispensasjon ville setja omsyna bak formålet som det ville dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kunne ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon ville verte større enn ulempene, men at konsekvensane derimot ville verte negative. Det vart peikt på at ettersom det

106 Side 3 av 6 gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, ville det å dispensera få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluftsliv. Klage på det administrative vedtaket Det administrative avslaget blei sidan påklaga, og i klagen frå tiltakshavar heitte det: «Da jeg snakket med kommunen sin saksbehandler i midten av februar får jeg opplyst at søknaden skulle opp til politisk behandling Da jeg igjen snakket med kommunen sin saksbehandler rett før påske fikk jeg opplyst at de hadde gjort et administrativt vedtak på ikke å gi løyve til dispensasjon og derfor ikke hadde sendt det videre til politisk behandling. Grunnen til dette var at fylkesmannen hadde gitt avslag på søknaden fra min bror som hadde søkt om å bygge et lite stykke fra meg. Tomten min er en gave fra min far og skilt ut fra gården jeg er oppvokst på. Det er min bror som eier gården i dag og dermed også huset som står på gården. I avslaget påpeker fylkesmannen at det allerede står et hus der fra 1911 og at de dermed har et hus som de kan oppgradere. Dette var noe også rådmannen påpekte i sin innstilling til avslag på søknaden, og det kan synes som om fylkesmannen følger rådmannens innstilling. Denne saken kom opp politisk og ble godkjent der. Når kommunen nå behandler min søknad som identisk med min bror sin søknad blir det helt feil. Jeg har ikke noe hus å oppgradere eller noe annet sted der inne. Kommunen sin saksbehandler spurte om jeg ikke har andre steder å bygge der inne, men jeg har kun denne tomten og får jeg ikke bygge der kan jeg ikke bo på Boga. Kommunen påpeker at tiltaket tar plass på en ubebygd tomt, men de fleste tomter er vel ubebygd før noen bygger der. Det ville synes rart for meg om jeg skulle søke om å få bygge på en allerede bebygd tomt. Og hva skal denne tomten brukes til om vi ikke skal få bygge der? Tomten ligger tilbaketrukket fra strandlinjen og tiltaket vil ikke være til sjenanse for andre som ferdes i området. Strandlinjen blir ubrutt og vil ikke bli berørt. Tomten ligger i et område som er grunnlendt med stein opp i dagen. Det ligger flere hus i området fra før. Det er vei frem til disse. Veien frem til det omsøkte tiltaket blir en forlengelse av allerede eksisterende vei og skal legges inntil en fjellskrent. Veien vil ha minimale konsekvenser for naturen og vil ikke påvirke allmenhetens opplevelse av natur og friluft. Kloakken er tenkt lagt med Biovac renseanlegg og det er mulig andre hus i området vil koble seg på. Kloakken må legges i henhold til kommunen sine krav. Tomten ligger såpass lavt i terrenget at huset vil ikke være til sjenanse for andre. Det vil være positivt for bygden at det bygges flere hus og at flere bosetter seg der og fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene.» Politisk vedtak om å utsetja saka i påvente av ny handsaming etter synfaring Saka kom som klagesak opp til handsaming hjå Utval for plan og miljø På møtet kom Lars Erik Dalland (H) med forslag til vedtak om å utsetja saka og realitetshandsama denne etter at ein hadde hatt ei synfaring på tomta. Dette framlegget vart samrøystes vedteke. Politisk vedtak om å utsetja saka i påvente av fråsegn frå landbrukskontoret

107 Side 4 av 6 Etter å ha vore på synfaring , kor både utvalet, representantar frå plan- og byggjesaksadministrasjonen og Bjørnefjorden landbrukskontor var med, kom utvalsleiar Magne Djuvik (Frp) med forslag om å utsetja saka for at ein skulle få ei fråsegn frå Bjørnefjorden landbrukskontor. Ei slik fråsegn hadde ikkje vart henta inn i første omgang ettersom innstillinga frå rådmannen gjekk i retning av eit avslag. Utvalsleiaren sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke (UPM 057/2016). Saka vart dermed utsett for å få ei landbruksfagleg vurdering av området/tomta. Etter dette vurderte Bjørnefjorden landbrukskontor saka opp mot jordlova 9, og i meldinga deira vart det konkludert med at tiltaket ville vera i strid med føresegnene i jordlova. Uttale frå Fylkesmannen i forkant av politisk handsaming Ettersom Fylkesmannen skal gje uttale i dispensasjonssaker etter pbl. 19-1, vart saka send til høyring hjå Fylkesmannen. I svarbrev, dagsett , frå Fylkesmannen, vart det rådd i frå å gje dispensasjon til tiltaket. I brevet heitte det blant anna: «Fusa sin arealdel er forholdsvis ny og det er då nyleg vurdert kva som er mest tenleg areal-bruk for det aktuelle området. I arealdelen er det opna opp for ei viss utbygging i eit nær-liggande større LNF-spreidd-område. Kommunen har såleis vurdert kor vidare bustad-utbygging skal skje i denne delen av kommunen. Den omsøkte tomta på si side ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen av kommuneplanen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som enno ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Det følgjer av pbl. 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknadar for landbruket.» I brevet frå Fylkesmannen vart det presisert at det skal ikkje vera kurant å gjera unntak frå gjeldande plan, og det vart òg lagt vekt på at den omsøkte tomta ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Utval for plan og miljø sitt vedtak om å gje dispensasjon Då saka var oppe til politisk handsaming hjå Utval for plan og miljø , var innstillinga frå rådmannen å gje avslag. Frå Lars Erik Dalland (H) kom det eit alternativt framlegg til vedtak, og dette vart samrøystes vedteke, medan rådmannen sitt framlegg fekk ingen røyster. Vedtaket frå utvalet (UPM- 024/2017) vart med dette slik: «Fusa kommune gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på GBNR 7/34, Boga nedre, på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i tråd med søknad dagsett Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig.

108 Side 5 av 6 4. Tiltaket skal ikkje vera til hinder for ålmenn framkommeligheit langs strandlinja. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og 20-3.» I grunngjevinga for vedtaket til utvalet heiter det: «UPM har gjort ei grundig vurdering av saka, og finn at det er særlege høve til å gje dispensasjon av fylgjande grunnar: Då prosjektet vil gje tilflytting til eit område i Fusa kommune, som i ei årrekkje har hatt minimal tilflytting, ser utvalet etter ei samla vurdering at fordelene ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. Dette er og noko som vil vera i tråd med samfunnsdelen til kommuneplanen for Fusa ( ). Her heiter det at ein vil arbeida aktivt for å bli enda meir attraktiv som bukommune. Tomta ligg innanfor 100- metersbeltet. UPM, som har vore på befaring på eigedomen den , kan ikkje sjå at eit rammeløyve kjem i konflikt med hensynet til natur- kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser. Tomta er på ca. 800 kvm og ligg tilbaketrekt på eit nes, omgitt av nærast stupbratte skråninger mot sjø på alle sider. Ein kan soleis ikkje sjå at ei dispensasjon for tiltaket, vil få store konsekvensar for miljø, ålmenta si ferdsel eller oppleving av natur- og friluft. På synfaringa merka utvalet seg at tomta og området kringom var grunnlendt og med stein og knausar stikkende opp i dagen. Dette kan neppe karakteriserast som bra jordbruksland. Jordbrukskonsulenten som har utarbeidd notat til byggesaksavdelinga, innleier med at det går fram av gardskartet at grunneigedomen består av totalt 0,8 dekar innmarksbeite. Deretter gjev han ei vurdering av dyrka mark opp mot jordlova 9. Han viser vidare til rundskriv M- 1/2013 som sist vart endra i november der det går fram at innmarksbeite skal reknast som dyrka mark. Det same rundskriv inneheld fleire ting, m.a. i 6-2, 2. avsnitt:"forbudet gjeld dyrka og dyrkbar jord uansett størrelse på arealet. En forutsetning for at forbud kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde." Etter utvalet si meining kan ikkje dette småbruket gje grunnlag for produksjon "av eit visst omfang" i dagens målestokk. Ein kan heller ikkje sjå at eigedomen ligg i eit typisk jordbruksområde. Område må heller karakteriserast som bustadområde/industriområde. Eigedomen vart utskilt frå hovedbruket i UPM er kjent med at mykje av regelverket er endra sidan den tid. Det har ikkje vore drift på bruket på adskillige år slik at beiteområdet neppe har fått betre kvalitet. I samband med at tomta vart utskilt i 1995, skreiv fung. jordbrukssjef i Fusa, Helene Dahl, fylgjande vurdering i saksutgreiinga si: "Omsøkt tomt ligg i eit område som er grunnlendt, med fjell i dagen. Frådelinga fører ikkje til forringing av beite eller til ulempe for bruket. "» Innhaldet i klagen frå Fylkesmannen I sin klage, dagsett , står Fylkesmannen fast på det synet som dei hadde då saka vert send til uttale, og klagar på det grunnlaget som Utval for plan og miljø gav dispensasjon på. Fylkesmannen supplerer vurderingar som understøttar klagen, og skriv: «Utvalet legg til grunn i vedtaket at bustaden ikkje vil kome i konflikt med omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. Fylkesmannen er ikkje samd i denne grunngivinga. Bustaden vil ligg høgt i landskapet midt på neset, i eit ope landskapsrom som er kjenneteikna av få tekniske inngrep. Strandsona rundt omsøkt bustad har god samanheng, og er generelt fri for tekniske inngrep.

109 Side 6 av 6 Bustaden vil gi ei oppsplitting av eit samanhengande natur- og kulturlandskap, og vil dermed gi ei fragmentering av LNF-området. Sidan bustaden ligg innanfor 100 m-sona både mot sør, aust og vest, vil den privatiserande verknaden av bustaden bli vesentleg. Utvalet viser til at omsøkt bustad vil gi tilflytting til ein del av kommunen som har hatt minimal tilflytting. Fylkesmannen si vurdering er at det momentet i mindre grad kan leggast vekt på. I kommuneplanen er det gjort ei prioritering av kor nye bustader skal kunne byggjast. Også for denne delen av Fusa er det ei opning for nye bustader. I denne saka blir konfliktnivået når det gjeld strandsonevernet og LNF-føremålet inkludert landskapsverdiane for omfattande. Eigedomen kan etter Fylkesmannen si vurdering ikkje karakteriserast som eit bustad-/industri-område slik utvalet legg til grunn i vedtaket. Bustaden ligg ca. 80 m frå næraste bustad inn i eit landskapsrom som er generelt utan tekniske inngrep. Bustaden vil ikkje bli ein naturleg del av det bygningsmiljøet som er på staden.» Vurdering: Rådmannen held fast på sitt syn om at det å dispensera vil tilsidesetja omsynet til jordressursar, landskapskvalitetar og kulturmiljø. Ein minner òg om at det i KPA, i denne delen av kommunen, er sett av areal til spreidd bustadbygging. Rådmannen ser at ein dispensasjon kan skapa presedens for seinare søknadar om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Rådmannen står dermed fast på sitt tidlegare syn om at uheldige konsekvensar står i vegen for at ein dispensasjon skal kunna heimlast utifrå pbl Innstillinga frå rådmannen er med dette at ein tek klagen frå Fylkesmannen i Hordaland til følgje, og at ein ikkje gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedlegg: GBNR 7/34 - Boge Nedre - Klage på vedtak om dispensasjon til bustad Oversendingsmail GBNR 7/34 - Boge Nedre - Einebustad - uttale GBNR 7/34 - Boge nedre - einebustad - handsaming av klage GBNR 7/34 - Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) Situasjonsplan (162780) Søknad om rammetillatelse (162757) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) Husteikninger (162779) GBNR Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona(12180) Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) (8419) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) (12181) GBNR Boge Nedre - Einebustad

110 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1564 Journalpostnr: 16/11739 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 046/ GBNR 7/34 - Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev ikkje medhald i klage og dermed ikkje løyve til dispensasjon for rammeløyve til oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge Nedre. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 1-1, 19-2 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. Utval for plan og miljø : Handsaming: Framlegg frå Lars Erik Dalland, H, om å utsetje saka og realitetshandsame den etter at synfaring er gjennomført. Dette framlegget vart samrøystes vedteke. Rådmannen sitt framlegg fekk ingen røyster. UPM- 046/2016 Vedtak: Saka vert utsett og skal realitetshandsamast etter synfaring på eigedomen. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka

111 Faktiske opplysningar: I administrativt vedtak (sak 021/16) gav Fusa kommune avslag på søknad om dispensasjon for rammeløyve til å oppføra ein bustad innanfor hundremetersbeltet i strandsona. Tiltaket ville finna plass i eit LNF-område på gbnr. 7/34, Boga Nedre. Den gjeldande tomta vart frådelt i 1995, og i matrikkelen er den registrert som fritidseigedom, og ikkje som bustadeigedom. Avslaget var gjeve fordi kommuneadministrasjonen ikkje kunne sjå at vilkåra for å gje dispensasjon var til stades. Dette vedtaket er no påklaga, og av denne grunn er saka send til handsaming hjå Utval for plan og miljø. I si utdjuping av kva som låg til grunn for vedtaket, presiserte administrasjonen at uheldige konsekvensar stod i vegen for at ein dispensasjon kunne heimlast utifrå Plan- og bygningslova (PBL) I kjernen av vedtaket stod føremålsparagrafen i PBL 1-1. Denne seier at byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Det vart vidare understreka at Fusa kommune måtte sjå saka i lys av lovverket og kommuneplanens arealdel (KPA). Sentralt i kommunens vurdering stod omsynet til PBL 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Kommunen synte her til at det i denne paragrafen står fylgjande: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Det var òg teke med at søknaden måtte handsamast utifrå PBL kapittel 19, og administrasjonen viste til PBL 19-2 som seier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifylgje tiltakshavar ville ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men kommunen delte ikkje denne oppfatninga; dette ettersom tiltaket var tenkt å ta plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Kommunen vurderte det dermed slik at ein dispensasjon ville setja omsyna bak formålet som det ville dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kunne ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon ville bli større enn ulempene, men at konsekvensane derimot ville bli negative. Det vart peikt på at ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, ville det å dispensera få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluft. I tiltakshavars klage på vedtak heiter det (sitat): «Da jeg snakket med kommunen sin saksbehandler i midten av februar får jeg opplyst at søknaden skulle opp til politisk behandling Da jeg igjen snakket med kommunen sin saksbehandler rett før påske fikk jeg opplyst at de hadde gjort et administrativt vedtak på ikke å gi løyve til dispensasjon og derfor ikke hadde sendt det videre til politisk behandling. Grunnen til dette var at fylkesmannen hadde gitt avslag på søknaden fra min bror som hadde søkt om å bygge et lite stykke fra meg. Tomten min er en gave fra min far og skilt ut fra gården jeg er oppvokst på. Det er min bror som eier

112 gården i dag og dermed også huset som står på gården. I avslaget påpeker fylkesmannen at det allerede står et hus der fra 1911 og at de dermed har et hus som de kan oppgradere. Dette var noe også rådmannen påpekte i sin innstilling til avslag på søknaden, og det kan synes som om fylkesmannen følger rådmannens innstilling. Denne saken kom opp politisk og ble godkjent der. Når kommunen nå behandler min søknad som identisk med min bror sin søknad blir det helt feil. Jeg har ikke noe hus å oppgradere eller noe annet sted der inne. Kommunen sin saksbehandler spurte om jeg ikke har andre steder å bygge der inne, men jeg har kun denne tomten og får jeg ikke bygge der kan jeg ikke bo på Boga. Kommunen påpeker at tiltaket tar plass på en ubebygd tomt, men de fleste tomter er vel ubebygd før noen bygger der. Det ville synes rart for meg om jeg skulle søke om å få bygge på en allerede bebygd tomt. Og hva skal denne tomten brukes til om vi ikke skal få bygge der? Tomten ligger tilbaketrukket fra strandlinjen og tiltaket vil ikke være til sjenanse for andre som ferdes i området. Strandlinjen blir ubrutt og vil ikke bli berørt. Tomten ligger i et område som er grunnlendt med stein opp i dagen. Det ligger flere hus i området fra før. Det er vei frem til disse. Veien frem til det omsøkte tiltaket blir en forlengelse av allerede eksisterende vei og skal legges inntil en fjellskrent. Veien vil ha minimale konsekvenser for naturen og vil ikke påvirke allmenhetens opplevelse av natur og friluft. Kloakken er tenkt lagt med Biovac renseanlegg og det er mulig andre hus i området vil koble seg på. Kloakken må legges i henhold til kommunen sine krav. Tomten ligger såpass lavt i terrenget at huset vil ikke være til sjenanse for andre. Det vil være positivt for bygden at det bygges flere hus og at flere bosetter seg der og fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene.» (Sitat slutt.) Vurdering: Tiltakshavars klage gjeld avslag på søknad om dispensasjon for tiltak innanfor hundremetersbeltet i eit LNF-område, og rådmannen kan ikkje sjå at det har kome inn element som gjer at kommunen kan handsama saka annleis enn slik den allereie er handsama. Rådmannen delar tiltakshavar sitt syn når ho meiner at det vil vera positivt for bygda at ein byggjer fleire hus og at fleire buset seg i kommunen. Men når tiltakshavar i denne konkrete saka skriv at «fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene», kan ikkje rådmannen sjå at dette er rett. Årsaka til dette kjem fram når ein vektar det nasjonale strandsonevernet opp mot ei enkeltsak som kan gje presedensverknadar. Det er ynskjeleg at kommunen skal få fleire innbyggjarar, men ikkje for einkvar pris. Då tiltaket tek plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona på eit område som ikkje er registrert som bustadeigedom ser rådmannen at det å seia ja til dette tiltaket kan få uheldige og irreversible konsekvensar. Ein ting er det at ein ved å gje løyve lagar hinder for naboar eller andre som ferdast i området. Det andre er at saka kan gje presedens. Det høyrer med til saka at den gjeldande tomta vart frådelt i Dette er i dag 21 år sidan, og gjer ein løyve til ei slik frådeling, lyt ein sjå framover og tenkje på presedensverknadar. Det høyrer òg med i saka at det i nærleiken ligg eit nytt LNF-område for spreidd busetnad, og at kommunen gjennom vedteken KPA frå 2015, har synt at ein ynskjer at busetnad skal finna stad her. At

113 tiltakshavar eig ei tomt i eit område med ein annan status enn bustad høyrer til private forhold, og kan såleis ikkje takast med som eit argument for å dispensera. Det er med dette rådmannen si oppfatning at ein dispensasjon sett omsyna bak formålet som det dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kan rådmannen difor ikkje sjå at fordelane ved å gje dispensasjon blir klart større enn ulempene (jf. PBL 19-2). Rådmannen har med dette ikkje høve til å gjere om sitt allereie gjevne vedtak og gje dispensasjon i denne saka. Vedlegg: Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) Situasjonsplan (162780) Søknad om rammetillatelse (162757) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) Husteikninger (162779)

114

115

116

117

118

119

120 DELEGERT SAK Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. 021/16 Delegerte saker utval for plan og miljø AKN Sakshandsamar:Arild Knutsen Arkivsaknr 15/ Arkivkode GBNR-7/34, FA-L42 Gbnr. 7/34 - Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad Vedtak: Fusa kommune gjev ikkje løyve til dispensasjon for rammeløyve til oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge Nedre. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 1-1, 19-2, 20-3 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. Saksframstilling: Saksopplysningar: Fusa kommune har motteke søknad om rammeløyve til å oppføra ein bustad på gbnr. 7/34 Boga Nedre. I den gjeldande arealdelen av kommuneplanen (KPA) er det omsøkte området sett av til LNFområde, og i tillegg vil tiltaket liggja innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Av denne grunn er det søkt om dispensasjon frå Plan- og bygningslova (PBL) 1-8 og PBL kap 19. I søknaden heiter det at tiltaket ikkje vil vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Ei frådeling av grunneigedomen skjedde i 1995, men det har aldri vore ført opp bygningar på den.

121 Grunngjevinga for avslag: Fordi tiltaket vil ta plass i eit LNF-område, og i tillegg liggja innanfor 100-metersbeltet til strandsona som har eit særleg sterkt vern gjennom PBL 1-8 krev tiltaket som nemnt dispensasjon. Og fordi Fusa kommune ikkje kan sjå at vilkåra for dispensasjon er til stades, avslår kommunen søknaden. For å utdjupa kva som ligg til grunn for vedtaket, vil kommunen presisera at uheldige konsekvensane står i vegen for at ein dispensasjon kan heimlast utifrå PBL I kjernen av vedtaket står føremålsparagrafen i PBL 1-1, og i denne heiter det: «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.» Som forvaltningsmynde lyt Fusa kommune sjå saka i ljos av lovverket og KPA. Sentralt i dette står omsynet til PBL 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I denne paragrafen står det: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Samstundes må søknaden handsamast utifrå PBL kapittel 19, og i 19-2 heiter det blant anna: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifylgje søknaden vil ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men med tanke på at tiltaket tek plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona er dette ei oppfatning som Fusa kommune ikkje kan dela. Det er etter kommunen si oppfatning at ein dispensasjon sett omsyna bak formålet som det dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kan ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon verte klart større enn ulempene, men snarare tvert imot. Ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, vil det tiltaket som ein no ser for seg, få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluft. Og då byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak vert i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, finn ikkje kommunen heimel til å godkjenna tiltaket. Jan Egil Leirstein Plan- og bygningsjef Arild Knutsen Byggesakshandsamar

122

123

124

125 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1564 Journalpostnr: 16/11739 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 046/ GBNR 7/34 - Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev ikkje medhald i klage og dermed ikkje løyve til dispensasjon for rammeløyve til oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge Nedre. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 1-1, 19-2 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. Utval for plan og miljø : Handsaming: Framlegg frå Lars Erik Dalland, H, om å utsetje saka og realitetshandsame den etter at synfaring er gjennomført. Dette framlegget vart samrøystes vedteke. Rådmannen sitt framlegg fekk ingen røyster. UPM- 046/2016 Vedtak: Saka vert utsett og skal realitetshandsamast etter synfaring på eigedomen. Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka

126 Faktiske opplysningar: I administrativt vedtak (sak 021/16) gav Fusa kommune avslag på søknad om dispensasjon for rammeløyve til å oppføra ein bustad innanfor hundremetersbeltet i strandsona. Tiltaket ville finna plass i eit LNF-område på gbnr. 7/34, Boga Nedre. Den gjeldande tomta vart frådelt i 1995, og i matrikkelen er den registrert som fritidseigedom, og ikkje som bustadeigedom. Avslaget var gjeve fordi kommuneadministrasjonen ikkje kunne sjå at vilkåra for å gje dispensasjon var til stades. Dette vedtaket er no påklaga, og av denne grunn er saka send til handsaming hjå Utval for plan og miljø. I si utdjuping av kva som låg til grunn for vedtaket, presiserte administrasjonen at uheldige konsekvensar stod i vegen for at ein dispensasjon kunne heimlast utifrå Plan- og bygningslova (PBL) I kjernen av vedtaket stod føremålsparagrafen i PBL 1-1. Denne seier at byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Det vart vidare understreka at Fusa kommune måtte sjå saka i lys av lovverket og kommuneplanens arealdel (KPA). Sentralt i kommunens vurdering stod omsynet til PBL 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Kommunen synte her til at det i denne paragrafen står fylgjande: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Det var òg teke med at søknaden måtte handsamast utifrå PBL kapittel 19, og administrasjonen viste til PBL 19-2 som seier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifylgje tiltakshavar ville ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men kommunen delte ikkje denne oppfatninga; dette ettersom tiltaket var tenkt å ta plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Kommunen vurderte det dermed slik at ein dispensasjon ville setja omsyna bak formålet som det ville dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kunne ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon ville bli større enn ulempene, men at konsekvensane derimot ville bli negative. Det vart peikt på at ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, ville det å dispensera få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluft. I tiltakshavars klage på vedtak heiter det (sitat): «Da jeg snakket med kommunen sin saksbehandler i midten av februar får jeg opplyst at søknaden skulle opp til politisk behandling Da jeg igjen snakket med kommunen sin saksbehandler rett før påske fikk jeg opplyst at de hadde gjort et administrativt vedtak på ikke å gi løyve til dispensasjon og derfor ikke hadde sendt det videre til politisk behandling. Grunnen til dette var at fylkesmannen hadde gitt avslag på søknaden fra min bror som hadde søkt om å bygge et lite stykke fra meg. Tomten min er en gave fra min far og skilt ut fra gården jeg er oppvokst på. Det er min bror som eier

127 gården i dag og dermed også huset som står på gården. I avslaget påpeker fylkesmannen at det allerede står et hus der fra 1911 og at de dermed har et hus som de kan oppgradere. Dette var noe også rådmannen påpekte i sin innstilling til avslag på søknaden, og det kan synes som om fylkesmannen følger rådmannens innstilling. Denne saken kom opp politisk og ble godkjent der. Når kommunen nå behandler min søknad som identisk med min bror sin søknad blir det helt feil. Jeg har ikke noe hus å oppgradere eller noe annet sted der inne. Kommunen sin saksbehandler spurte om jeg ikke har andre steder å bygge der inne, men jeg har kun denne tomten og får jeg ikke bygge der kan jeg ikke bo på Boga. Kommunen påpeker at tiltaket tar plass på en ubebygd tomt, men de fleste tomter er vel ubebygd før noen bygger der. Det ville synes rart for meg om jeg skulle søke om å få bygge på en allerede bebygd tomt. Og hva skal denne tomten brukes til om vi ikke skal få bygge der? Tomten ligger tilbaketrukket fra strandlinjen og tiltaket vil ikke være til sjenanse for andre som ferdes i området. Strandlinjen blir ubrutt og vil ikke bli berørt. Tomten ligger i et område som er grunnlendt med stein opp i dagen. Det ligger flere hus i området fra før. Det er vei frem til disse. Veien frem til det omsøkte tiltaket blir en forlengelse av allerede eksisterende vei og skal legges inntil en fjellskrent. Veien vil ha minimale konsekvenser for naturen og vil ikke påvirke allmenhetens opplevelse av natur og friluft. Kloakken er tenkt lagt med Biovac renseanlegg og det er mulig andre hus i området vil koble seg på. Kloakken må legges i henhold til kommunen sine krav. Tomten ligger såpass lavt i terrenget at huset vil ikke være til sjenanse for andre. Det vil være positivt for bygden at det bygges flere hus og at flere bosetter seg der og fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene.» (Sitat slutt.) Vurdering: Tiltakshavars klage gjeld avslag på søknad om dispensasjon for tiltak innanfor hundremetersbeltet i eit LNF-område, og rådmannen kan ikkje sjå at det har kome inn element som gjer at kommunen kan handsama saka annleis enn slik den allereie er handsama. Rådmannen delar tiltakshavar sitt syn når ho meiner at det vil vera positivt for bygda at ein byggjer fleire hus og at fleire buset seg i kommunen. Men når tiltakshavar i denne konkrete saka skriv at «fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene», kan ikkje rådmannen sjå at dette er rett. Årsaka til dette kjem fram når ein vektar det nasjonale strandsonevernet opp mot ei enkeltsak som kan gje presedensverknadar. Det er ynskjeleg at kommunen skal få fleire innbyggjarar, men ikkje for einkvar pris. Då tiltaket tek plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona på eit område som ikkje er registrert som bustadeigedom ser rådmannen at det å seia ja til dette tiltaket kan få uheldige og irreversible konsekvensar. Ein ting er det at ein ved å gje løyve lagar hinder for naboar eller andre som ferdast i området. Det andre er at saka kan gje presedens. Det høyrer med til saka at den gjeldande tomta vart frådelt i Dette er i dag 21 år sidan, og gjer ein løyve til ei slik frådeling, lyt ein sjå framover og tenkje på presedensverknadar. Det høyrer òg med i saka at det i nærleiken ligg eit nytt LNF-område for spreidd busetnad, og at kommunen gjennom vedteken KPA frå 2015, har synt at ein ynskjer at busetnad skal finna stad her. At

128 tiltakshavar eig ei tomt i eit område med ein annan status enn bustad høyrer til private forhold, og kan såleis ikkje takast med som eit argument for å dispensera. Det er med dette rådmannen si oppfatning at ein dispensasjon sett omsyna bak formålet som det dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kan rådmannen difor ikkje sjå at fordelane ved å gje dispensasjon blir klart større enn ulempene (jf. PBL 19-2). Rådmannen har med dette ikkje høve til å gjere om sitt allereie gjevne vedtak og gje dispensasjon i denne saka. Vedlegg: Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) Situasjonsplan (162780) Søknad om rammetillatelse (162757) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) Husteikninger (162779)

129

130

131 DELEGERT SAK Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. 021/16 Delegerte saker utval for plan og miljø AKN Sakshandsamar:Arild Knutsen Arkivsaknr 15/ Arkivkode GBNR-7/34, FA-L42 Gbnr. 7/34 - Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad Vedtak: Fusa kommune gjev ikkje løyve til dispensasjon for rammeløyve til oppføring av bustad på gbnr. 7/34, Boge Nedre. Vedtaket er heimla i Plan- og bygningslova 1-1, 19-2, 20-3 og i arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune. Saksframstilling: Saksopplysningar: Fusa kommune har motteke søknad om rammeløyve til å oppføra ein bustad på gbnr. 7/34 Boga Nedre. I den gjeldande arealdelen av kommuneplanen (KPA) er det omsøkte området sett av til LNFområde, og i tillegg vil tiltaket liggja innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Av denne grunn er det søkt om dispensasjon frå Plan- og bygningslova (PBL) 1-8 og PBL kap 19. I søknaden heiter det at tiltaket ikkje vil vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Ei frådeling av grunneigedomen skjedde i 1995, men det har aldri vore ført opp bygningar på den.

132 Grunngjevinga for avslag: Fordi tiltaket vil ta plass i eit LNF-område, og i tillegg liggja innanfor 100-metersbeltet til strandsona som har eit særleg sterkt vern gjennom PBL 1-8 krev tiltaket som nemnt dispensasjon. Og fordi Fusa kommune ikkje kan sjå at vilkåra for dispensasjon er til stades, avslår kommunen søknaden. For å utdjupa kva som ligg til grunn for vedtaket, vil kommunen presisera at uheldige konsekvensane står i vegen for at ein dispensasjon kan heimlast utifrå PBL I kjernen av vedtaket står føremålsparagrafen i PBL 1-1, og i denne heiter det: «Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak.» Som forvaltningsmynde lyt Fusa kommune sjå saka i ljos av lovverket og KPA. Sentralt i dette står omsynet til PBL 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. I denne paragrafen står det: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Samstundes må søknaden handsamast utifrå PBL kapittel 19, og i 19-2 heiter det blant anna: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifylgje søknaden vil ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men med tanke på at tiltaket tek plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona er dette ei oppfatning som Fusa kommune ikkje kan dela. Det er etter kommunen si oppfatning at ein dispensasjon sett omsyna bak formålet som det dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kan ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon verte klart større enn ulempene, men snarare tvert imot. Ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, vil det tiltaket som ein no ser for seg, få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluft. Og då byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak vert i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, finn ikkje kommunen heimel til å godkjenna tiltaket. Jan Egil Leirstein Plan- og bygningsjef Arild Knutsen Byggesakshandsamar

133 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/1564 Journalpostnr: 16/17205 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 024/ GBNR 7/34 - Boge nedre - einebustad - handsaming av klage Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev ikkje dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og jordlova 9. Utval for plan og miljø : Handsaming: Framlegg frå Lars Erik Dalland, H: Fusa kommune gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på GBNR 7/34, Boga nedre, på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i tråd med søknad dagsett Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. 4. Tiltaket skal ikkje vera til hinder for ålmenn framkommeligheit langs strandlinja. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og Grunngjeving: UPM har gjort ei grundig vurdering av saka, og finn at det er særlege høve til å gje

134 dispensasjon av fylgjande grunnar: Då prosjektet vil gje tilflytting til eit område i Fusa kommune, som i ei årrekkje har hatt minimal tilflytting, ser utvalet etter ei samla vurdering at fordelene ved å gje dispensasjon er klart større enn ulempene. Dette er og noko som vil vera i tråd med samfunnsdelen til kommuneplanen for Fusa ( ). Her heiter det at ein vil arbeida aktivt for å bli enda meir attraktiv som bukommune. Tomta ligg innanfor 100- metersbeltet. UPM, som har vore på befaring på eigedomen den , kan ikkje sjå at eit rammeløyve kjem i konflikt med hensynet til natur- kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser. Tomta er på ca. 800 kvm og ligg tilbaketrekt på eit nes, omgitt av nærast stupbratte skråninger mot sjø på alle sider. Ein kan soleis ikkje sjå at ei dispensasjon for tiltaket, vil få store konsekvensar for miljø, ålmenta si ferdsel eller oppleving av natur- og friluft. På synfaringa merka utvalet seg at tomta og området kringom var grunnlendt og med stein og knausar stikkende opp i dagen. Dette kan neppe karakteriserast som bra jordbruksland. Jordbrukskonsulenten som har utarbeidd notat til byggesaksavdelinga, innleier med at det går fram av gardskartet at grunneigedomen består av totalt 0,8 dekar innmarksbeite. Deretter gjev han ei vurdering av dyrka mark opp mot jordlova 9. Han viser vidare til rundskriv M- 1/2013 som sist vart endra i november der det går fram at innmarksbeite skal reknast som dyrka mark. Det same rundskriv inneheld fleire ting, m.a. i 6-2, 2. avsnitt:"forbudet gjeld dyrka og dyrkbar jord uansett størrelse på arealet. En forutsetning for at forbud kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde." Etter utvalet si meining kan ikkje dette småbruket gje grunnlag for produksjon "av eit visst omfang" i dagens målestokk. Ein kan heller ikkje sjå at eigedomen ligg i eit typisk jordbruksområde. Område må heller karakteriserast som bustadområde/industriområde. Eigedomen vart utskilt frå hovedbruket i UPM er kjent med at mykje av regelverket er endra sidan den tid. Det har ikkje vore drift på bruket på adskillige år slik at beiteområdet neppe har fått betre kvalitet. I samband med at tomta vart utskilt i 1995, skreiv fung. jordbrukssjef i Fusa, Helene Dahl, fylgjande vurdering i saksutgreiinga si: "Omsøkt tomt ligg i eit område som er grunnlendt, med fjell i dagen. Frådelinga fører ikkje til forringing av beite eller til ulempe for bruket. Vedtak: Jordbrukssjefen viser til saksutgreiinga og godkjenner frådeling som omsøkt. Vedtaket er heimla i 55 i jordlova: Etter ei totalvurdering meiner UPM at det ligg føre særlege høve, og finn det soleis rett å gje dispensasjon. Framlegget frå Lars Erik Dalland, H, vart samrøystes vedteke. Rådmannen sitt framlegg fekk ingen røyster.

135 UPM- 024/2017 Vedtak: Fusa kommune gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på GBNR 7/34, Boga nedre, på fylgjande vilkår: 1. Tiltaket skal vera i tråd med søknad dagsett Tiltaket må gjennomførast i medhald av gjeldande lover og føresegner. 3. Fusa kommune skal ha melding når bygginga tek til og når tiltaket er ferdig. 4. Tiltaket skal ikkje vera til hinder for ålmenn framkommeligheit langs strandlinja. Vedtaket er gjort med heimel i plan- og bygningslova 19-2 og Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: tidlegare sakspapir, arbeidsdokument og anna korrespondanse. Faktiske opplysningar: I administrativt vedtak (sak 021/16) gav Fusa kommune avslag på søknad om dispensasjon for rammeløyve til å oppføra ein bustad innanfor hundremetersbeltet i strandsona. Tiltaket ville finna plass i eit LNF-område på gbnr. 7/34, Boga Nedre. Den gjeldande tomta vart frådelt i 1995, og i matrikkelen er den registrert som fritidseigedom, og ikkje som bustadeigedom. For at kommunen skal ha høve til å gje dispensasjon, må dette kunna heimlast i plan- og bygningslova (pbl.), og vilkåra for å gje dispensasjon følgjer av pbl. 19-2, andre ledd kor det heiter: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Avslaget blei gjeve fordi kommuneadministrasjonen ikkje kunne sjå at vilkåra for å gje dispensasjon var til stades.

136 Bakgrunnen for vedtaket til administrasjonen I si utdjuping av kva som låg til grunn for det administrative vedtaket, presiserte administrasjonen at uheldige konsekvensar stod i vegen for at ein dispensasjon kunne heimlast utifrå plan- og bygningslova (pbl.) I kjernen av vedtaket stod føremålsparagrafen i pbl Denne seier at byggjesakshandsaming etter lova skal sikra at tiltak blir i samsvar med lov, forskrifter og planvedtak. Det blei vidare understreka at Fusa kommune måtte sjå saka i lys av lovverket og kommuneplanens arealdel (KPA). Sentralt i kommunens vurdering stod omsynet til pbl. 1-8, om forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Kommunen synte her til at det i denne paragrafen står følgjande: «I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Det var òg teke med at søknaden måtte handsamast utifrå pbl. kapittel 19, og administrasjonen viste til pbl som seier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.» Ifølgje tiltakshavar ville ikkje tiltaket vera til hinder eller sjenanse for naboar eller andre som ferdast i området. Men kommunen delte ikkje denne oppfatninga; dette ettersom tiltaket var tenkt å ta plass på ei ubygd tomt som ligg godt innanfor 100-metersbeltet til strandsona. Kommunen vurderte det dermed slik at ein dispensasjon ville setja omsyna bak formålet som det ville dispenserast ifrå og omsyna i lova vesentleg til side. Etter ei samla vurdering kunne ikkje kommunen sjå at fordelane ved å gje dispensasjon ville bli større enn ulempene, men at konsekvensane derimot ville bli negative. Det vart peikt på at ettersom det gjeldande området korkje har bygg, veg, kloakk og avløyp, ville det å dispensera få store og irreversible konsekvensar for miljø, ålmentas ferdsel og oppleving av natur- og friluft. Klage Det administrative avslaget blei sidan påklaga, og i klagen frå tiltakshavar heiter det: «Da jeg snakket med kommunen sin saksbehandler i midten av februar får jeg opplyst at søknaden skulle opp til politisk behandling Da jeg igjen snakket med kommunen sin saksbehandler rett før påske fikk jeg opplyst at de hadde gjort et administrativt vedtak på ikke å gi løyve til dispensasjon og derfor ikke hadde sendt det videre til politisk behandling. Grunnen til dette var at fylkesmannen hadde gitt avslag på søknaden fra min bror som hadde søkt om å bygge et lite stykke fra meg. Tomten min er en gave fra min far og skilt ut fra gården jeg er oppvokst på. Det er min bror som eier gården i dag

137 og dermed også huset som står på gården. I avslaget påpeker fylkesmannen at det allerede står et hus der fra 1911 og at de dermed har et hus som de kan oppgradere. Dette var noe også rådmannen påpekte i sin innstilling til avslag på søknaden, og det kan synes som om fylkesmannen følger rådmannens innstilling. Denne saken kom opp politisk og ble godkjent der. Når kommunen nå behandler min søknad som identisk med min bror sin søknad blir det helt feil. Jeg har ikke noe hus å oppgradere eller noe annet sted der inne. Kommunen sin saksbehandler spurte om jeg ikke har andre steder å bygge der inne, men jeg har kun denne tomten og får jeg ikke bygge der kan jeg ikke bo på Boga. Kommunen påpeker at tiltaket tar plass på en ubebygd tomt, men de fleste tomter er vel ubebygd før noen bygger der. Det ville synes rart for meg om jeg skulle søke om å få bygge på en allerede bebygd tomt. Og hva skal denne tomten brukes til om vi ikke skal få bygge der? Tomten ligger tilbaketrukket fra strandlinjen og tiltaket vil ikke være til sjenanse for andre som ferdes i området. Strandlinjen blir ubrutt og vil ikke bli berørt. Tomten ligger i et område som er grunnlendt med stein opp i dagen. Det ligger flere hus i området fra før. Det er vei frem til disse. Veien frem til det omsøkte tiltaket blir en forlengelse av allerede eksisterende vei og skal legges inntil en fjellskrent. Veien vil ha minimale konsekvenser for naturen og vil ikke påvirke allmenhetens opplevelse av natur og friluft. Kloakken er tenkt lagt med Biovac renseanlegg og det er mulig andre hus i området vil koble seg på. Kloakken må legges i henhold til kommunen sine krav. Tomten ligger såpass lavt i terrenget at huset vil ikke være til sjenanse for andre. Det vil være positivt for bygden at det bygges flere hus og at flere bosetter seg der og fordelene ved å gi dispensasjon anses å være klart større enn ulempene.» Vedtak om utsetjing Ettersom det administrative avslaget blei påklaga, kom saka opp til handsaming hjå Utval for plan og miljø (UPM) På møtet kom Lars Erik Dalland (H) med forslag til vedtak om å utsetja saka og realitetshandsama denne etter at ein hadde hatt ei synfaring på tomta. Dette framlegget blei samrøystes vedteke. Vedtaket (UPM- 046/2016). Synfaring og landbruksfagleg uttale Etter å ha vore på synfaring , kor både UPM, representantar frå plan- og byggjesaksadministrasjonen og Bjørnefjorden landbrukskontor var med, kom utvalsleiar Magne Djuvik, Frp, med forslag om å utsetja saka for at ein skulle få ei fråsegn frå Bjørnefjorden landbrukskontor. Ei slik fråseg hadde ikkje blitt henta inn i første omgang ettersom innstillinga frå rådmannen gjekk i retning av eit avslag. Utvalsleiaren sitt framlegg til vedtak blei samrøystes vedteke (UPM 057/2016). Saka blei dermed utsett for å få ei landbruksfagleg vurdering av området/tomta. Etter dette vurderte Bjørnefjorden landbrukskontor saka opp mot jordlova 9, og i meldinga deira blei det konkludert med at tiltaket ville vera i strid med føresegnene i jordlova.

138 Uttale frå Fylkesmannen Ettersom Fylkesmannen skal gje uttale i dispensasjonssaker etter pbl. 19-1, blei saka send til Fylkesmannen for dette. Fylkesmannen har valt å uttala seg, og i brevet derifrå heiter det blant anna: «Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen av kommuneplanen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som enno ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Det følgjer av pbl. 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknadar for landbruket.» I brevet frå Fylkesmannen blei det presisert at det skal ikkje vera kurant å gjera unntak frå gjeldande plan, og det blei òg lagt vekt på at den omsøkte tomta ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Vurdering: Rådmannen ser at det å dispensera vil tilsidesetja omsynet til jordressursar, landskapskvalitetar og kulturmiljø. Ein ser òg at ein dispensasjon kan skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Rådmannen står dermed fast på sitt tidlegare syn om at uheldige konsekvensar står i vegen for at ein dispensasjon skal kunna heimlast utifrå plan- og bygningslova (pbl.) Innstillinga frå rådmannen er med dette at ein ikkje gjev dispensasjon for rammeløyve til bygging av einebustad på gbnr. 7/34, Boge nedre. Vedlegg: GBNR Boge Nedre - Einebustad GBNR 7/34 - Boge Nedre klage på avslag i dispensasjonssak Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) (8419) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) (12181) Oversendingsmail GBNR Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona(12180) GBNR 7/34 - Boge nedre klage på avslag i dispensasjonssak - hus i strandsona

139 Vedlegg: Klage på vedtak fra Fusa kommune (182301) Situasjonsplan (162780) Søknad om rammetillatelse (162757) Gbnr Boge Nedre søknad om dispensasjon for rammeløyve til tiltak - oppføring av bustad (176061) Husteikninger (162779) GBNR 7/34 - Boge Nedre - Einebustad - uttale

140 Sakshandsamar: Johan Bergerud Vår referanse: Arkivsaknr: 16/1564/ 8 Dykkar referanse: Notat Til: Arild Knutsen Frå: Johan Bergerud GBNR 7/34 - Boge Nedre - Einebustad Uttale etter jordlova Uttale Jordlovsaker Fusa kommune har motteke søknad om løyve til tiltak bygging av einebusatd på GBNR 7/34. Omsøkt parsell ligg i LNF-område, og søknaden må difor handsamast som ein dispensasjonssøknad i høve arealdelen av kommuneplanen for Fusa kommune Bjørnefjorden landbrukskontor uttalar seg i høve jordlova. Eigedom Det går fram av gardskartet (Kjelde: nibio.no) at grunneigedomen har totalt 0,8 dekar. Av dette er 0,8 da dekar innmarksbeite Tomta vart frådelt frå GBNR 7/4 i 1995 men det har ikkje vore oppført nokon byggingar på tomta. Regelverk I saker som vedkjem omdisponering dyrka mark vil jordlova 9 vera retningsgjevande for dei landbruksfaglege vurderingar som kjem til uttrykk i denne uttalen frå landbrukskontoret. Landbruks- og matdepartementet har i rundskriv M-1/2013 (sist endret nov 2016) til kommunane, fylkesmennene og landbruksdirektoratet kome med presiseringar og tolkingar knytt til omdisponering og deling av landbruksareal. Rundskrivet legg difor føringar for korleis landbrukskontoret skal handsama saker etter jordlova. Ved omdisponering: Jordlova 9, første ledd seier at: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. For å kunna gje dispensasjon frå 9, må det mellom anna takast omsyn til driftsulemper for landbruket, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gje. Etter rundskriv M-1/2013 (sist endret nov 2016) vert det definert at som dyrka mark reknast: fulldyrka mark, overflatedyrka mark, og innmarksbeite. Etter Jordlova 9 fjerde ledd: Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Etter rundskriv M- 1/2013 (sist endret nov 2016) kapittel 10 er det vist til at det må vere satt i gang vesenlege tiltak på arealet, til dømes at grunnmuren ser satt opp dersom fristen for omdisponering skal verte brutt.

141 Vurderingar Synfaring vart utførd av landbrukssjef i samband med Utval for plan og miljø sin synfaring på tomta. Ei frådeling vil vera i strid med jordlova 9 av di omsynet til dyrka jord gjeld på denne parsellen. Tomta er i dag klassifisert innmarksbeite Det er difor tale om ei omdisponering av jordareal. Sidan det ikkje er sett igang vesentlege tiltak på arealet har fristen for omdisponering falle bort og tiltaket må vurderast etter jordlova 9 på nytt. Etter Jordlova 9, 2. ledd kan det i særlege høve gjevast dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika, Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Godkjende planar etter plan- og byggingslova: Arealet er sett av til LNF i kommuneplanen og det er sett av eit område til LNF med spreid bustad i nærleiken. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området: Arealet ligg i eit større område som består av innmarksbeite og flekkar med dyrka mark. For å få tilkomst til arealet må det mellom anna lagast veg over dyrka mark og innmarksbeite på gbnr 7/4. Sjølv om ikkje tomta tek meir enn 0,8 da innmarksbeite og vegen berre tek nokon 100 kvadrat meter med dyrka mark vil oppføring av eit bustadhus gje ei oppstykking av arealet som kan vera uheldig for landbruket på sikt. Kulturlandskapet: Bygget vil i følgje søkar verte plassert lågt i terrenget. Og på den måten plasserast så omsynsfullt som mogelg i høve til å tilpassa seg landskapet. Det samfunnsgangnet ei omdisponering vil gje: Bygging av bustadhus på det aktuelle området vil kunne bidra til å oppretthalda busetjinga i området. På ei anna side er det tilgjengeleg byggeareal i området gjennom areal med staus som LNF med spreid bustad Tomta vart godkjent frådelt i Konklusjon Bjørnefjorden landbrukskontor har i tråd med jordlova 9 vurdert saka i ljos av tilhøva på eigedomen, og funne at omsøkt omdisponering ikkje kan godkjennast. Tiltaket vil vera i strid med føresegnene i jordlova. Det vert i vår vurdering lag vekt på drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Omdisponering av dykra mark på 7/34 kan ikkje godkjennast etter jordlova 9. Helsing Johan Bergerud landbrukskonsulent Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Side 2 av 2

142 Sakshandsamar, telefon Laila Pedersen Kaland, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse 16/1564 Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Fusa - gnr 7 bnr 34 - Boge nedre - einebustad - uttale Vi viser til dykkar oversending med fire vekers frist for uttale. Saka gjeld søknad om dispensasjon til oppføring av einebustad i eit område som er sett av til LNF-formål i arealdelen av kommuneplanen. Eigedomen ligg også innanfor 100-metersbeltet mot sjø i plan- og bygningslova (pbl) 1-8, der det er forbod mot bygging. Fylkesmannen si vurdering Byggeforbodet i pbl 1-8 skal hindra nedbygging av strandsona for å verna omsynet til allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfald, landskapsinteresser m.m. LNF-områda skal i utgangspunkt vera ubygde, og det kan berre førast opp nødvendige bygg i tilknyting til landbruksverksemd. Kommunen kan berre dispensera dersom omsynet bak planføresegnene og plan- og bygningslova sine formål ikkje vert vesentleg tilsidesett. I tillegg må fordelane ved å gi dispensasjon vera klart større enn ulempene, jf. pbl 19-2 andre ledd. Arealdelen av kommuneplanen har vore gjennom ein omfattande prosess, og er vedteken av kommunestyret. Det skal såleis ikkje vera kurant å gjera unntak frå gjeldande plan. Ut ifrå omsynet til offentlegheit, samråd og medverknad i prosessen er det viktig at endringar ikkje skjer ved dispensasjonar, men blir handsama etter reglane om kommuneplanlegging og reguleringsplanlegging, jf. Ot. prp. 32 (07-08) s Fusa sin arealdel er forholdsvis ny og det er då nyleg vurdert kva som er mest tenleg arealbruk for det aktuelle området. I arealdelen er det opna opp for ei viss utbygging i eit nærliggande større LNF-spreidd-område. Kommunen har såleis vurdert kor vidare bustadutbygging skal skje i denne delen av kommunen. Den omsøkte tomta på si side ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som ennå ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

143 Det følgjer av pbl 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknader for landbruket. Me viser også til uttalen frå Bjørnefjorden landbrukskontor der det vert konkludert med at det ikkje kan gis løyve til omdisponering av dyrkamark etter jordlova 9. Fylkesmannen rår etter dette frå at det vert gitt dispensasjon til bygging av bustad som omsøkt. Kommunen bør ikkje gi dispensasjon dersom regional styresmakt har uttala seg negativt til søknaden, jf. plan- og bygningslova 19-2 fjerde ledd siste setning. Dersom det likevel vert gitt dispensasjon, ber vi kommunen sende vedtaket til Fylkesmannen for klagevurdering. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

144 Sakshandsamar, telefon Morten Sageidet, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse 16/1564 Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Klage på vedtak om dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplan for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34, Boge nedre, Fusa kommune Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017 om å gi dispensasjon frå byggeforbodet i 1-8 i plan- og bygningslova og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre. Omsøkt bustad er lagt til eit ope landskapsrom med ei dominerande plassering. Bustaden ligg i byggeforbodssona mot sjø både mot sør, aust og vest, og er lagt til ein del av strandsona som ha god samanheng og få tekniske inngrep. Vi viser til kommunen si oversending i saka datert Bakgrunn Utval for plan og miljø i Fusa kommune vedtok i sak 24/2017 å gi dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre, Fusa kommune. Utvalet grunngir vedtaket med følgjande forhold: - Ein ny bustad vil gi tilflytting til ein del av Fusa som har hatt minimal tilflytting. - Bustaden vil ikkje kome i konflikt med omsynet til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. - Bustadeigedomen er grunnlendt med stein og knausar, og kan dermed ikkje karakteriserast som bra jordbruksland. - Småbruket kan ikkje gi grunnlag for produksjon i dagens målestokk. - Området er karakterisert som bustad/industriområde. - Eigedomen blei utskilt i Jordbrukssjef godkjente i 1995 frådeling med heimel i 55 i jordlova. Administrasjonen innstilte på å ikkje gi dispensasjon. Jordbrukskonsulenten har utarbeidd eit notat til byggesaksavdelinga. Der blei det vist til at bustadeigedomen på 0,8 dekar består av innmarksbeite, som skal reknast som dyrka mark. Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

145 Vurdering Fylkesmannen ga den følgjande uttale til søknaden ved høyring: «Fusa sin arealdel er forholdsvis ny og det er då nyleg vurdert kva som er mest tenleg arealbruk for det aktuelle området. I arealdelen er det opna opp for ei viss utbygging i eit nærliggande større LNF-spreidd-område. Kommunen har såleis vurdert kor vidare bustadutbygging skal skje i denne delen av kommunen. Den omsøkte tomta på si side ligg i eit større samanhengande LNF-område der ein i plansamanheng ikkje har opna for utbygging. Frådelinga av eigedomen skjedde tilbake i Både plan- og bygningslova og arealdelen er endra etter dette. I ein kommune vil det normalt vera eit stort tal eigedomar som er frådelt tilbake i tid og som ennå ikkje er utbygd. Eit løyve til utbygging i dette tilfelle vil såleis kunne skapa presedens for seinare søknader om bygging på frådelt areal elles i kommunen. Det følgjer av pbl 3-1 bokstav b at kommunane skal sikra jordressursar og ta vare på landskapskvalitetar og kulturmiljø. Det må såleis vektleggast i dispensasjonsvurderinga at omsøkt areal er definert som innmarksbeite og at vegtilkomst til tomta vil måtte skje over overflatedyrka jord og innmarksbeite. I tillegg til arealet som går med til veg vil ein også få ei oppstykking av jordbruksareal som kan gi uheldige verknader for landbruket. Me viser også til uttalen frå Bjørnefjorden landbrukskontor der det vert konkludert med at det ikkje kan gis løyve til omdisponering av dyrkamark etter jordlova 9. Fylkesmannen rår etter dette frå at det vert gitt dispensasjon til bygging av bustad som omsøkt.» Fylkesmannen står fast på vurderinga si frå høyringa, og klagar på det grunnlaget på vedtaket til Utval for plan og miljø frå om å gi dispensasjon til omsøkt bustad. Vi har følgjande supplerande vurderingar som understøttar klagen: Utvalet legg til grunn i vedtaket at bustaden ikkje vil kome i konflikt med omsynet til naturog kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenta sine interesser. Fylkesmannen er ikkje samd i denne grunngivinga. Bustaden vil ligg høgt i landskapet midt på neset, i eit ope landskapsrom som er kjenneteikna av få tekniske inngrep. Strandsona rundt omsøkt bustad har god samanheng, og er generelt fri for tekniske inngrep. Bustaden vil gi ei oppsplitting av eit samanhengande natur- og kulturlandskap, og vil dermed gi ei fragmentering av LNF-området. Sidan bustaden ligg innanfor 100 m-sona både mot sør, aust og vest, vil den privatiserande verknaden av bustaden bli vesentleg. Utvalet viser til at omsøkt bustad vil gi tilflytting til ein del av kommunen som har hatt minimal tilflytting. Fylkesmannen si vurdering er at det momentet i mindre grad kan leggast vekt på. I kommuneplanen er det gjort ei prioritering av kor nye bustader skal kunne byggjast. Også for denne delen av Fusa er det ei opning for nye bustader. I denne saka blir konfliktnivået når det gjeld strandsonevernet og LNF-føremålet inkludert landskapsverdiane for omfattande. Eigedomen kan etter Fylkesmannen si vurdering ikkje karakteriserast som eit bustad-/industriområde slik utvalet legg til grunn i vedtaket. Bustaden ligg ca. 80 m frå næraste bustad inn i eit landskapsrom som er generelt utan tekniske inngrep. Bustaden vil ikkje bli ein naturleg del av det bygningsmiljøet som er på staden. 2

146 Konklusjon Fylkesmannen klagar på vedtaket til Utval for plan og miljø frå i sak 24/2017 om å gi dispensasjon frå byggeforbodet i plan- og bygningslova 1-8 og LNF-føremålet i kommuneplanen for oppføring av bustad på gnr. 7 bnr. 34 på Boge nedre. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Egil Hauge fagdirektør Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen 3

147 Sakshandsamar: Arild Knutsen Arkivsaksnr: 16/2730 Journalpostnr: 17/5657 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 044/ Ungdomsrådet 040/ Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne 028/ Gbnr. 34/18 - Opsal - dispensasjon til bygging av kai og naust på tomt nr. 10 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev ikkje løyve til bygging av kaianlegg med utfylling i sjø, bryggje med utfylling i sjø, bygging av båtoppdrag og bygging av naust, på gbnr. 34/18, Opsal. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø. Saksdokument: Vedlegg: Sjå nederst i saka Faktiske opplysningar: På vegne av tiltakshavar Frank Andrè Svendsen, har Byggadministrasjon Harald Bjørndal as søkt om dispensasjon for bygging av kai og naust på gbnr. 34/18, Opsal. Tiltaka ligg på tomt nummer 10 i detaljreguleringsplan for Fusa camping (plan-id ), og ein ønskjer dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag og byggjeforbodet i hundremetersbeltet til strandsona jf. plan- og bygningslova (pbl.) 1-8. I reguleringsplanen ligg tomta innanfor eit område som har arealføremålet fritidsbusetnad, og

148 tiltaka gjeld såleis ein fritidseigedom. Tiltaka vil ta plass utanfor byggjegrensa som er sett i reguleringsplanen. Tiltaka omfattar kaianlegg med utfylling i sjø, bryggje med utfylling i sjø, bygging av naust og båtoppdrag under sjø. Det har kome inn ein nabomerknad som gjeld: 1) forholda til beitedyr på nabotomta og krav om inngjerding, 2) krav om ei forsikring om at prosjektet ikkje må koma i konflikt med grenselina i sjøen. UPM- 023/2017 Saka vart til handsaming hjå Utval for plan og miljø Innstillinga frå rådmannen var å ikkje gje løyve, og ein synte til at at det å gje dispensasjon ville vera å setja omsyna bak føresegna som det dispenserast frå, vesentleg til sides. På møtet vart det etter framlegg frå Jan Birger Landøy, Sp avgjort at saka skulle utsetjast for å gjennomføra synfaring på eigedomen før handsaming. Framlegget vart vedteke med fem mot fire røyster. Dei som røysta for var Magne Djuvik, Frp, Lars Erik Dalland, H, Ranveig Næss, H, Jan Birger Landøy, Sp og Marianne Borge, Sp. Medlemene som røysta i mot var Gustav Folkestad, V, Turid Glesnes, Ap, Agnete Digranes Årvik, Ap og William Lindborg, Ap. Vedtaket (UPM- 023/2017) vart med dette slik: «Saka vert utsett for å gjennomføre synfaring på eigedomen før handsaming.» Uttale frå Fylkesmannen I forkant av utvalgsmøtet hadde saka vore til uttale hjå Fylkesmannen i Hordaland, og i sitt svar rådde Fylkesmannen frå å gje dispensasjon for kai og naust som omsøkt. I brevet frå Fylkesmannen heitte det at tiltaka vil føra til omfattande nedbygging i strandsona og at desse vil øydeleggja det relativt ubygde preget strandsona har på denne sida av vågen. Fylkesmannen la òg vekt på omsynet til naturtype, og at det er «blødbunnsområder i strandsonen», i sjøområdet utanfor eigedomen og innover i Venjanesvågen. Denne førekomsten er vurdert som lokalt viktig, og Fylkesmannen peikte på at inngrep i denne naturtypen vil vera negativt. Vurdering: I den gjeldande reguleringsplanen er det omsøkte sjøområdet sett av til badeområde i sjø. Etter rådmannen si oppfatning er det omsøkte prosjektet omfattande, og noko som vil få store konsekvensar for ferdsel og friluftsliv i strandsona og som dermed vil setja til sides omsynet bak føremålet i planen. Prosjekta vil òg slik Fylkesmannen har peikt på få negative konsekvensar for sårbare naturforhold. For at kommunen skal kunna gje dispensasjon, må tiltaka kunna heimlast i plan- og bygningslova 19-2, og her heiter det: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.»

149 Då det statlege strandsonevernet jf. pbl. 1-8, står svært sterkt og saka kan skapa presedens for andre som ønskjer å gjøre store tiltak på fritidseigedomar langs sjøen, er det rådmannen si oppfatning at det å gje dispensasjon vil vera å vesentleg setja til sides omsyna bak føresegna som det dispenserast frå. I tillegg er det etter rådmannen sitt syn svært uheldig å gjera inngrep i ein naturtype som er vurdert som lokalt viktig. Rådmannen held med dette fast på at Fusa kommune lyt gje avslag på søknad om dispensasjon til bygging av kaianlegg med utfylling i sjø, bryggje med utfylling i sjø, bygging av båtoppdrag og bygging av naust, på gbnr. 34/18, Opsal. Vedlegg: GBNR. 34/3 m.fl. - Opsal - Uttale - Bygging av kai og naust Dispensasjon Oversendingsmail GBNR. 343 m.fl. - Opsal - oversending av sak til uttale Fusa kommune Oversendingsmail GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust på tomt nr 10 Merknader - nabovarsel Flyfoto Flyfoto Oversiktsteikning - ny brygge Oversiktsteikning - utsnitt av eksisterande reguleringsplan GBNR 343 m.fl. - Opsal - søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Svarbrev til Fusa Kommune ang GBNR 34/18 Angående søknad knytt til gnr. 34 og bnr. 18 i Fusa Kommune GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Tilleggsinformasjon angåande søknad knytt til gnr. 34 og bnr

150 Sakshandsamar, telefon Laila Pedersen Kaland, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2017/ Dykkar referanse 16/2730 Fusa kommune Postboks Eikelandsosen Fusa - gnr 34 bnr 3 mfl - Opsal - kai og naust - uttale Me viser til oversending frå kommunen med fire vekers frist for uttale. Saka gjeld søknad om dispensasjon til kai med opptrekk og molo. Området er regulert til fritidsbustad på land og badeområde i sjø. Tiltaket er vidare i strid med regulert byggegrense mot sjø. Fylkesmannen si vurdering Byggeforbodet i pbl 1-8 og tilsvarande regulert byggegrense mot sjø skal hindra nedbygging av strandsona for å verna omsynet til allmenn ferdsel, friluftsliv og rekreasjon, biologisk mangfald, landskapsinteresser m.m. Kommunen kan berre dispensera dersom omsynet bak planføresegnene og plan- og bygningslova sine formål ikkje vert vesentleg tilsidesett. I tillegg må fordelane ved å gi dispensasjon vera klart større enn ulempene, jf. pbl 19-2 andre ledd. Reguleringsplanen har vore gjennom ein omfattande prosess, og er vedteken av kommunestyret. Det skal såleis ikkje vera kurant å gjera unntak frå gjeldande plan. Ut ifrå omsynet til offentlegheit, samråd og medverknad i prosessen er det viktig at endringar ikkje skjer ved dispensasjonar, men blir handsama etter reglane om kommuneplanlegging og reguleringsplanlegging, jf. Ot. prp. 32 (07-08) s Sjølv om reguleringskartet viser at fritidsbustadformålet går noko ut i sjø, så er det ikkje omtalt i føresegner at ein opnar for utfylling i sjø. Vidare er det vist byggegrense mot sjø lengre oppe på eigedomen. Det tilseier at planen ikkje opnar for tiltak utover oppføring av ein fritidsbustad innanfor byggegrensa. Naturbase viser at det er ein viktig naturtype, «bløbunnsområder i strandsonen», i sjøområdet utanfor eigedomen og innover i Venjanesvågen. Denne førekomsten er vurdert som lokalt viktig. Inngrep i denne naturtypen vil vera negativt. I ein vurdering av om ein skal gje dispensasjon må det også vektleggast at det er ei elv i nabogrensa mot bnr 2 og kva konsekvensar ei eventuell utbygging vil kunne få for vassdraget. Me minner om forbodet i vassressurslova 11 mot å gjera inngrep i kantvegetasjon langs Fylkesmannen i Hordaland Postadresse: Postboks 7310, 5020 Bergen Besøksadresse: Statens hus, Kaigaten 9, Bergen Telefon: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Kontakt: Nettside: Org.nr:

151 vassdrag. Me viser vidare til krav i føresegner til arealdel av kommuneplanen pkt om vurdering av flaum- og erosjonsfare ved bygging nærare vassdrag enn 20 m. Innsendt søknad viser både kai og brygge med utfylling i sjø, båtoppdrag under sjø og naustareal. Tiltaka vil føra til omfattande nedbygging i strandsona og vil øydeleggja det relativt ubygde preget strandsona har på denne sida av vågen. Dersom kommunen ønskjer vidare utbygging av dette området bør det i tilfelle vurderast i plansamanheng. Framfor at kvar eigedomen skal ha eigne tilkomstløysingar frå sjø, rår me til at inngrep i strandsona vert samla i fellesløysingar for fleire eigedomar. Me viser i den samanheng til at det er regulert areal til småbåthamn på den andre sida av vågen. Det er vidare fleire eigedomar i planen med same arealformål slik at ein dispensasjon i denne saka vil kunne skapa presedens også for andre søknader. Det vil kunne uthola planen og gjera det vanskelegare for kommunen å bruka planen som ein reiskap for styring av arealbruken i området. Fylkesmannen rår etter dette frå at det vert gitt dispensasjon for kai og naust som omsøkt. Kommunen bør ikkje gi dispensasjon dersom regional styresmakt har uttala seg negativt til søknaden, jf. plan- og bygningslova 19-2 fjerde ledd siste setning. Dersom det likevel vert gitt dispensasjon, ber vi kommunen sende vedtaket til Fylkesmannen for klagevurdering. Med helsing Arve Meidell seksjonsleiar Laila Pedersen Kaland seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 2

152 Fra: Kaland, Laila Pedersen Sendt: 8. mars :42 Til: postkasse Emne: Fusa - Gnr 34 bnr 3 mfl - Opsal - Bygging av kai og naust - Dispensasjon Vedlegg: Fusa - gnr 34 bnr 3 mfl - Opsal - kai og naust -.PDF Hei, Vedlagt følgjer uttale frå Fylkesmannen i sak: Fusa - gnr 34 bnr 3 mfl - Opsal - kai og naust. Dykkar referanse: 16/2730/8 Venleg helsing Laila Pedersen Kaland Seniorrådgivar Fylkesmannen i Hordaland Telefon : <

153 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2730/ 8 Dykkar referanse: Fylkesmannen i Hordaland Statens hus, Kaigaten BERGEN Vår dato GBNR. 34/3 m.fl. - Opsal - oversending av sak til uttale Fusa kommune Vedlagt følgjer sak som skal handsamast politisk hjå Utval for plan og miljø i Fusa kommune. Saka gjeld dispensasjon for bygging av kai og naust på tomt nummer 10, på gbnr. 34/3, Opsal. Dispensasjonen er frå gjeldande detaljreguleringsplan for Fusa camping. Arealføremålet på den gjeldande tomta er fritidsbusetnad. Administrasjonen ser at saka, som gjeld eit stort inngrep ved sjøen, kan gje presedens for komande saker. Innstillinga frå administrasjonen er med dette å gje avslag. Fusa kommune vonar å få ei fråsegn frå Fylkesmannen i saka. Helsing Arild Knutsen byggjesakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Vedlegg: GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust på tomt nr 10 Oversendingsmail Følgebrev til dispensasjonssøknad Nabovarsel Merknader - nabovarsel Flyfoto Flyfoto Oversiktsteikning - ny brygge Oversiktsteikning - utsnitt av eksisterande reguleringsplan GBNR 343 m.fl. - Opsal - søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Svarbrev til Fusa Kommune ang GBNR 34/18 Angående søknad knytt til gnr. 34 og bnr. 18 i Fusa Kommune Oversendingsmail GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - Tilleggsinformasjon angåande søknad knytt til gnr. 34 og bnr. 18 Oversendingsmail Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

154 Fra: Ingunn Sætre Bondevik Sendt: 2. desember :01 Til: postkasse Kopi: Andre Bjørndal Emne: Frank Svendsen - Disp. søknad Vedlegg: BR-Søknad.pdf; Disp-Søknad.pdf; Nabovarsel (2).pdf; Merknader til tiltak på gnr 34 bnr 18 i Fusa kommune, eigar Frank Andrè Svendsen.pdf; DJI_0011.JPG; DJI_0039.jpg; B1-revA.pdf; B2-revA.pdf Hei! Sender vedlagt søknad om dispensasjon for reguleringsplan for tomt 10 (gnr. 34, bnr. 3) Tiltakshavar: Frank Svendsen Nabovarsel vart sendt rekomandert frå oss. Det er komen inn ein merknad. Vedlegg: - Vedleggsbrev - Dispensasjonssøknad - Nabovarsel med kvitteringsliste - Nabomerknad - Oversiktsteikning ny brygge - Utsnitt av eksisterande reg.plan - Bilder (2 stk.) Gi beskjed dersom de treng fleire opplysningar for å kunne handsame søknaden. Mvh Ingunn S. Bondevik ingunn@byggadmin.no <mailto:ingunn@byggadmin.no> Tlf.: post@byggadmin.no <mailto:post@byggadmin.no> Før du skriver ut, tenk på miljøet

155 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: Gnr. 34 Bnr. 18 Venjaneset SØKNAD OM DISPENSAJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN Tiltakshavar: Planstatus: Frank Andrè Svendsen Reguleringsplan Fusa Camping, Del av Gnr. 34, Bnr 3 med fleire Viser til 19-1 og 19-2 i lov om planlegging og byggesaksbehandling sist endra 4/ og søkjer med dette om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan for Fusa Camping. Søknaden gjeld gnr./bnr. 34/18. Planen for Fusa Camping vart sist godkjent i juli Denne søknaden om dispensasjon gjeld tomt 10 (gnr/bnr 34/3). Tomt 10 har i dag ikkje formell vegrett frå eksisterande fylkesveg. Det går i dag ein veg fram til naboeigedomen gnr/bnr 34/89, men ikkje heilt fram til gnr/bnr 34/18. Eksisterande veg er ikkje bygd i samsvar med gjeldande reguleringsplan og det har vist seg å vere vanskeleg å få dette til på grunn av grunnspørsmål. Ny eigar av eigedomen ynskjer difor å få til ein betre tilkomst til eigedomen med å etablere ein betre kai ved sjøen med tilhøyrande naust. Eksisterande kai er øydelagt (sjå vedlagt foto) og er heller ikkje eigna som bruk til kai då denne er lav i forhold til flo sjø og då området rundt kaien har svært liten sjødjupne. Ved flo står det vatn over eksisterande kai og det er for grunt i området til at ein kan leggje inntil kaien. I gjeldande reguleringsplan er det lagt inn moglegheit for utfylling i sjø langs heile strandlinja på både eigedom 34/18 og 34/14 (tomt 10 og 9). På tomt 10 er det lagt opp til moglegheit for utfylling mellom 6 og 8 meter langs heile strandlinja. Eksisterande marabakke går i dag om lag 20 meter fra land ved eksisterande kai. I staden for å fylle ut i heile sjøsona ønsker tiltakshaver å fylle ut / bygge kaianlegg som vist på vedlegg. Ein tar då vare på den fine stranda i nord i grense mot eigedom 34/14 og den tilkomst til sjø som er for eigedom 34/89. I staden for utfylling i sjø er det planlagt etablering av kai med murt front mot sjø som vist på vedlagte teikningar. Kaianlegget vil få ei høgde som er om lag 30 cm over normal flo i området. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

156 Etter pbl 19-2 kan Fusa Kommune som dispensasjonsmyndighet gi dispensasjon frå vedtekter i gjeldande reguleringsplan. I gjeldande kommuneplan er område satt av til fritidsbusetnad med plan som fortsatt skal gjelde. Innanfor gjeldande reguleringsplan er det gitt rom for utfylling i sjø slik det er nemnd tidlegare. Dispensasjonssøknaden viser ei endring av dette omfanget som vil tar betre vare på eksisterande strandsone i nord og den nye kaien vil betre sikre god tilkomst til sjø då denne går ut til marabakken. Fordelene med dispensasjonen er knytt til at utfyllinga tar omsyn til eksisterande strandsone og byggjer ikkje ned denne i heile lengda på tomta. Eit fint område i nord blir bevart. I tillegg vil ein dispensasjon gi store praktiske fordelar då ein kjem noko lengre ut og får dermed større djupne slik at ein kan legge inntil med fritidsbåt. Etter vår meining gir planlagt utfylling ein meir estetisk utforming enn det som reguleringsplanen legg opp til. Ulempene med dispensasjonen er knytt til at ein på deler av strandlinja fyller noko lengre ut enn det eksisterande plan gir grunnlag for. Etter vår meining er då fordelane ved å gi dispensasjon vesentleg større enn ulempene. I samsvar med lova vert det difor søkt om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan med løyve til å etablere ny kai og ny tomt for naust som vist på vedlegg. Med helsing Andrè Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

157 Fra: John Erik Foer Til: Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS Kopi: Andre Bjørndal Emne: Merknader til tiltak på gnr 34 bnr 18 i Fusa kommune, eigar Frank Andrè Svendsen Dato: 12. november :38:32 Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS. Hei. Ref nabovarsel av Eg har følgjande merknader til prosjektet. 1. Eigedommen må fortsatt vera inngjerda og gjerde plassert på eigen grunn, slik at beitedyra har tilgang til elva slik som i dag. Vær obs på at elva til tider har stor vassføring når gjerdet blir plassert. 2. Prosjektet er plassert tett mot grensa til gnr 36 bnr 2. Prosjektet må ikkje koma i konflikt med grenselinja mellom eigedommane som blir trekt ut i sjøen, isåtilfelle må prosjektet trekkast frå grenselinja til gnr 36 bnr 2. Eit eksempel på dette kan vera at det kan bli plassert naust på gnr 36/2 sin eigedom med båtoppdrag, kai og forttøyning som kjem i konflikt med prosjektet til gnr 34/18. Er det spørsmål til merknadane så ta kontakt. Mvh John Erik Foer Foravegen FUSA Tlf E-post : j.e.foerbkkfiber.no Eigar av gnr 36 bnr 2

158 r

159

160 ,5 2,5 8 16,5 5 TEGNFORKLARING Kaianlegg med utfylling i sjø Brygge med utfylling i sjø 1:250 A RG Tomt til naust Båtoppdrag under sjø SAK NR. TEGN.NR. REV. NR

161

162 Sakshandsamar: Arild Knutsen Vår referanse: Arkivsaknr: 16/2730/ 2 Dykkar referanse: Byggadministrasjon Harald Bjørndal a.s Vår dato GBNR 34/3 m.fl. - Opsal - søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust 1241 Byggadministrasjon Harald Bjørndal for Frank Andrè Svendsen Fusa kommune har motteke søknad om dispensasjon til bygging av kai og naust på gbnr. 34/3 m.fl., Opsal. Kommunen har tidlegare hatt ein førehandskonferanse med tiltakshavar, der denne presenterte tiltaket som eit prosjekt som tok sikte på bustadbygging. Slik saka no står, med ønske om å byggja kai og naust i og nær eit område som er sett av til badeområde i sjø, kan ikkje kommunen sjå at det er grunn til å tru at denne søknaden vil gå gjennom. Til dette står det statlege strandsonevernet og omsynet til friluftslivet for sterkt, og søknaden tilfredsstiller ikkje dei krava til dispensasjon som er å finna i pbl I søknaden heiter det at det i gjeldande reguleringsplan er lagt inn mogelegheit for utfylling i sjø langs heile strandlinja på både eigedom 34/18 og 34/14 (tomt 10 og 9). Kommunen minner her om at det er rett at føresegnene til planen opnar for utfylling i sjø, men at dette gjeld for den andre sida av vågen, kor arealføremålet er småbåthamn. Ettersom søknaden òg manglar blankett 5174, ønskjer Fusa kommune å informera tiltakshavar om at dersom denne ønskjer å trekkja søknaden, vil ikkje kommunen krevja gebyr for førehandskonferanse og byggjesaksgebyr for dispensasjonssøknad. Helsing Arild Knutsen byggjesakshandsamar Dokumentet er elektronisk godkjend og har difor ingen signatur. Fusa kommune: Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Vegadresse: Kommunetunet, Leiro EIKELANDSOSEN Telefon: post@fusa.kommune.no Org.nr Bankgiro:

163 FUSA KOMMUNE v/arild Knutsen Saksbehandler: Arild Knutsen Ref. Fusa Kommune: Arkivsaknr: 16/2730/2 Søker: Frank Andrè Svendsen Dato: Kopi: Harald Bjørndal AS v/andre Bjørndal GBNR 34/18 Søknad om dispensasjon (sendt ) til bygging av kai og naust v/1241 Byggeadministrasjon Harald Bjørndal. Viser til svarbrev fra Fusa Kommune datert Søker ønsker å presierer at søknaden gjelder gbnr. 34/18. Kommunen henviser i brevet til en forhåndskonferanse. Undertegnede kan ikke se å ha mottatt noe referat fra denne forhåndskonferansen, ergo er ikke denne gyldig og kan ikke faktureres. I diskusjonen med Fusa Kommune ønsket Fusa Kommune å motta en søknad for hele prosjektet på gbnr 34/14. I etterkant av møte har dette vist seg å være svært vanskelig, da det er tvil om det forekommer tilkomst til tomten. For å unngå at søknaden skal bli for kompleks og langvarig har søker sett seg nødt til å dele opp prosjektet. For å få klarhet rundt dispensasjonsøknaden (sendt ), ber jeg herved om at det blir satt opp en forhåndskonferanse med Fusa Kommune uke 5, Mvh Frank Andrè Svendsen, Frank Andre Svendsen Digitally signed by Frank Andre Svendsen DN: cn=frank Andre Svendsen, o=fmc Technologies, ou=subsea Service, =frankandre.svendsen@fmcti. com, c=no Date: :48:49 +01'00'

164 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: Gnr. 34 Bnr. 18 Venjaneset ANGÅANDE INNSENDT SØKNAD OM DISPENSAJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN Tiltakshavar: Planstatus: Frank Andrè Svendsen Reguleringsplan Fusa Camping, Del av Gnr. 34, Bnr. 3 med fleire Viser til søknad datert , brev frå Fusa Kommune datert (ref: 16/2730) og svarbrev frå tiltakshavar Frank Svendsen datert samt e-post frå Frank Svendsen til Leirstein datert I brev frå Fusa Kommune står det mellom anna «kan ikkje kommunen sjå at det er noko grunn til å tru at denne søknaden vil gå gjennom». Vidare vert det vist til at søknaden manglar blankett Denne blanketten gjeld søknad om løyve til tiltak. Ein vil presisere at den søknaden som er sendt inn gjeld søknad om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan. Søknad om løyve til tiltak vert neste søknad etter at ein har fått løyve til dispensasjon gjeldande reguleringsplan. I eksisterande reguleringsplan er det tydeleg vist anledning for utfylling i sjø då formålsgrense for fritidsbustad er plassert ute i sjø. Tiltakshavar ønsker å få behandla sin søknad slik den er sendt inn og ber kommunen om å behandle søknaden. Tiltakshavar her ikkje trekt søknaden. Med helsing Andrè Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

165 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: Gnr. 34 Bnr. 18 Venjaneset ANGÅANDE INNSENDT SØKNAD OM DISPENSAJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN Tiltakshavar: Planstatus: Frank Andrè Svendsen Reguleringsplan Fusa Camping, Del av Gnr. 34, Bnr. 3 med fleire Viser til tidlegare send brev datert og ettersender med dette tilleggsinformasjon knytt til søknaden. Tiltakshavar har kjøpt eigedomen og har ønske om å busette seg i Fusa. Tiltakshavar har og etablert eit aksjeselskap med adresse i kommunen for et selskap som ein ynskjer å utvikle Ein viser til telefonsamtale og diskusjon med Fusa Kommune mellom tiltakshavar og saksbehandlar der tiltakshavar informerte om at han har planer om å flytte til kommunen og dermed på et tidspunkt må søke om endring slik at dagens fritidsbustad blir endra til bustad. Kommunen har i brev ytret et ønske om at søknaden og må omfatte endring fra fritidsbustad til bustad. Den største utfordringa til at ein ikkje kan søkje om endring frå fritidsbustad til bustad på gnr./bnr. 34/18 no i denne omgangen er at det er strid om eigedom 34/18 har vegrett. Det er etablert veg fram mot eigedomen, men ikkje heilt fram til denne og det er strid om eigedomen har vegrett på den vegen som er etablert. Vegen går over 6 private eigedomar før den stopper ca. 3 m før gnr./bnr. 34/18. Søker ønsker vegretten tinglyst. Frank Mohn Fusa (34/44) og hovudbruket (34/3) har erkjent at eigar av 34/18 har vegrett, men ein hyttenabo påstår det ikkje er vegrett. Dette blir då ei sak som går til jordskifteretten med 1 til 1,5 års behandling der. Konklusjonen er dermed at tvisten om vegrett vil ta minst 1,5 år å få avklart, samt at det vil vere knytt store advokatutgifter med ein slik prosess. Søker ønsker ikkje å bruke mange år og masse penger på å klargjere ein vegrett om en ikkje får bygd ein kai som ein kan bruke til båt. Hytta som står på tomta i dag, vart bygd av bestefar til tiltakshavar. Med helsing Andrè Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

166 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 17/787 Journalpostnr: 17/5242 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 045/ Råd for seniorar og menneske med nedsett 031/ funksjonsevne Ungdomsrådet 034/ Framlegg til planprogram - Områdeplan for Samnøy Industriområde Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune godkjenner oppstart av planarbeid med områdeplan for Samnøy industriområde. Planprogrammet vert lagt på høyring og til offentleg ettersyn i minimum seks veker frå vedtak. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 12-1, 3 og Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Planprogram for områdeplan Samnøy industriområde Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: Oversendingsbrev, e-postar og anna korrespondanse Faktiske opplysningar: På initiativ frå Fusa kommune skal det utarbeidast ein områdeplan for eit større industriområde på Samnøy, nord i kommunen. Området er på om lag 1800 daa, og omfattar land- og sjø areal. Områdeplanen skal avklara overordna arealbruk og leggja til rette for at

167 mindre område kan detaljregulerast (td. pågår det parallelt arbeid med detaljregulering til tømmerkai). Området har eit stort bakland med utviklingsmogelegheiter for framtidig industri, og ligg skjerma for bustader og andre arealinteresser. Ulike vegframføringar vert utgreidd i planprosessen. Bakgrunnen for at ein starta dette planarbeidet er behovet for relokalisering og utviding av tømmerkaien i kommunen. I dag er tømmerkaien i sentrum av Eikelandsosen, og det er utfordringar knytt til sikring, støy frå båtar og lite plass til lagring av tømmer. I prosessen med å finna eigna areal til tømmerkai peika området på Samnøy seg ut. I den prosessen vart det òg klart at kommunen burde utarbeide ein områdeplan for eit større industriområde, slik at ein får sikra god utnytting og tilrettelegging på lang sikt. Her det gode tilhøve til sjø og det er mogeleg å utvikla området vidare med tanke på arealkrevjande næringsareal som treng tilgang til sjø. Området ligg elles godt til rette for næring og industri i heile regonen. I tillegg til tømmerkaien er det kontakt med to mogelge etableringar. Regulering for område til tømmerkai er eit privat planarbeid som pågår parallelt med den kommunale områdeplanen. Området er satt av som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) og akvakultur (AK) i sjø på kommuneplanen sin arealdel ( ). Grunna omfanget av planen - og mogelegheitene den kan gje for næring og sjøtransport for heile regionen har den vore drøfta i planforum hos Hordaland fylkeskommune. Dette vart gjort for å tidleg inkludera og informera overordna instansar og særinteresser om at det var ønskje om å utvikla området. Vurdering: Planprogrammet som no ligge føre gjev god informasjon om bakgrunn og føremål med planarbeidet, god beskriving av den vidare prosessen og kastar lys over aktuelle problemstillingar og utfordringar. Framdriftsplanen siktar mot vedtak av planprogram hausten 2017, handsaming av planframlegg før jul og det kan vera realistisk med vedtak av ferdig plan innan februar Vedlegg: Forslag til planprogram - Områdeplan - Samnøy industriområde

168 Fusa kommune Framlegg til planprogram Områderegulering- Samnøy industriområde Avdeling Os Hamnevegen 53, PB. 291, 5203 Os Tlf: Avdeling Stord Borggata 11 PB. 32, 5401 Stord Tlf: Datert:

169 INNHALD 1.0 INNLEIING BAKGRUNN FØREMÅL NØKKELOPPLYSNINGAR LOKALISERING OG AVGRENSING AV PLANOMRÅDET PLANPROSESS KONSEKVENSUTGREIING PLANPROGRAM PLANFRAMLEGG MED KONSEKVENSUTGREIING PLANPROSESS OG MEDVERKNAD FRAMDRIFT FØRINGAR OG RAMMER FOR PLANARBEIDET NASJONALE FØRINGAR OG RAMMER REGIONALE FØRINGAR OG RAMMER LOKALE FØRINGAR OG RAMMER GJELDANDE OG TILGRENSANDE REGULERINGSPLANAR UTFORDRINGAR OG SENTRALE PROBLEMSTILLINGAR LANDSKAP NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV NATURMANGFALD KULTURMILJØ NATURRESSURSAR TRAFIKK/SAMFERDSLE SJØ OG LAND, TEKNISK INFRASTRUKTUR TILHØVE TIL ANNA PLANLEGGING LOKALE OG REGIONALE VERKNADER KONSEKVENSUTGREIING METODE ALTERNATIV SOM SKAL UTGREIAST UTGREIINGSPROGRAM SAMANSTILLING OG TILRÅDING

170 1.0 Innleiing Planprogrammet skildrar bakgrunnen for og innhaldet i kommande områderegulering for Samnøy industriområde samt at det vert gjort greie for kva tema som skal utgreiast i konsekvensutgreiinga. Planprogrammet er utarbeidd i samsvar med plan- og bygningslova 4-1 og forskrift om konsekvensutgreiingar av (i kraft ). Fusa kommune er tiltakshavar. Plankonsulent er ABO Plan & Arkitektur AS. 1.1 Bakgrunn Oppstart av planarbeidet er eit initiativ frå Fusa kommune etter at Vestskog har meldt interesse for å etablere ein regional tømmerkai i området. Ein regional tømmerkai bør ligge maksimal 50 km frå framtidige uttaksområde. Fusa kommune har vurdert at etablering av djupvasskai også kan opne opp for eit større næringsareal med sjønær lokalisering. Næraste tømmerkai ligg i Eikelandsosen. Tømmerkaien er for liten for dagens tømmertransport og har avgrensa utvidingsmoglegheiter. Fusa kommune ønskjer å satse på utvikling av sentrumsområdet i Eikelandsosen og det er ikkje ynskjeleg med slik verksemd i kommunesenteret. Ein moderne tømmerkai krev at ein kan ha aktivitet døgnet rundt, utan å måtte ta for stort omsyn til kringliggjande bustader og støyfølsam arealbruk. I samband med rullering av kommuneplanens arealdel vart ulike alternativ for lokalisering vurdert, men ingen av alternativa vart vurdert høveleg til tømmerkai. Vestskog har difor sett på eit alternativ med plassering på Samnøy inn mot Samnangerfjorden. Her er det gode tilhøve for djupvasskai, store landområde og det er ikkje anna busetnad i nærleiken. På dette grunnlag vart det gjennomført oppstartsmøte med Fusa kommune for områdeplan med lokalisering av ny tømmerkai, eit større næringsområde samt mogleg etablering av flytande sagbruk i området. Saka var oppe i utval for plan og miljø der utvalet gjorde følgjande vedtak: «Det har blitt halde eit oppstartsmøte for reguleringsplan for tømmerkai ved Samnangerfjorden på Samnøy, med tilkomstveg. Vestskog er planeigar. Arealet til tømmerkai er om lag 10 da + tilkomstveg. Området som tømmerkaien er planlagt i, er svært godt eigna til næringsområde. Fusa kommune må sikra at det vert sett av eit større område til næring i planarbeidet utover behovet knytt til tømmerkai. Planutvalet ber administrasjonen samarbeida med tiltakshavar for tømmerkai og sikra at det vert sett av tilstrekkeleg areal. Fusa kommune må ta sin del av kostnadane med planarbeidet.» Saka med etablering av tømmerkai, næringsområde og flytande sagbruk vart drøfta i planforum. 1.2 Føremål Føremålet med områdereguleringa er å leggje til rette for etablering av regional tømmerkai med sjønært næringsområde i nærleiken av hovudvegar. Områdereguleringa inneber i hovudsak: - Ny regional tømmerkai - Større næringsområde for utvida næringsverksemd i kommunen - Ny vegtilkomst frå Fv 125 Holsundvegen - Trafikksikring for mjuke trafikantar langs delar av fylkesveg Fv 125 Holsundvegen frå Holmefjord og fram til planområdet/tilkomstveg til næringsområdet. - Areal for etablering av flytande sagbruk. 3

171 1.3 Nøkkelopplysningar Grunnkrins Gardsnamn Gjeldande planstatus Tiltakshavar Plankonsulent Grunneigedomar (sentrale) Hovudformål med områdeplan Planområdets storleik Nytt næringsareal Aktuelle problemstillingar Nore Fusa Samnøy Området er i kommuneplanens arealdel sett av til LNF område. Areal i sjø er sett av til bruk og vern av sjø og vassdrag og akvakultur. Fusa kommune ABO Plan & Arkitektur AS Gnr. Bnr. Namn Adresse Postnr./stad 4 1 Arne Bjarte Tveit Tveit Holmefjord 4 2 Rossvoll Kristoffer Tveit Holmefjord 4 44 Arne Bjarte Tveit Tveit Holmefjord 4 44 Vestlandske Holsundvegen Holmefjord Limtreindustri AS 4 62 Boge eigedom AS Holsundvegen Holmefjord 4 64 Boge eigedom AS Holsundvegen Holmefjord 4 64 Tveitamarka AS 5642 Holmefjord 4 66 Tveitamarka AS 5642 Holmefjord 4 75 Boge Eiendom AS Holsundvegen Holmefjord 4 75 Tveitamarka AS 5642 Holmefjord 4 76 H Ådland Eigedom AS Postboks Eikelandsosen 4 77 HRT Eigedom AS Holsundvegn Holmefjord 4 78 HRT Eigedom AS Holsundvegn Holmefjord 4 79 HRT Eigedom AS Holsundvegn Holmefjord 4 80 H Ådland Eigedom AS Postboks Eikelandsosen 4 81 HRT Eigedom AS Holsundvegn Holmefjord 11 1 Samnøy Jostein Holsundvegen Holmefjord 11 2 Samnøy Arve Holsundvegen Holmefjord 12 2 Samnøy Terje Samnøyvegen Holmefjord 12 3 Samnøy Bjarte Samnøyvegen Holmefjord Boge Eiendom AS Holsundvegen Holmefjord Tveitamarka AS 5642 Holmefjord Boge Eiendom AS Holsundvegen Holmefjord Tveitamarka AS 5642 Holmefjord Ny regional tømmerkai, nytt næringsområde, flytande sagbruk, ny infrastruktur med tilkomstveg og utbetring av fylkesveg. Ca daa, der ca. 658 daa i sjø og ca daa på land daa Landskap, infrastruktur, støy, naturmangfald og næringsutvikling Kunngjering oppstart Siste revisjonsdato

172 1.4 Lokalisering og avgrensing av planområdet Planområdet ligg på Samnøy langs Samnangerfjorden i Fusa kommune. Planområdet ligg ca 2 km sørvest for Holmefjord og ca 11 km nordvest for Eikelandsosen. Planområdet omfattar områder langs Fv 125 Holsundvegen frå Nore Fusa oppvekstsenter og til Industriområde ved Eidet. Eksisterande industriområde inngår i planomrdået. Planområdet går frå Eidet og vidare vestover mot Parsneset og Karivika. Området strekk seg så nordover mot Børøya og Børøysundet og austover mot Samnøytjørnane og Fv 125. Planområdet er på ca daa og omfattar ca 658 daa i sjø og ca daa på land. Figur 1. Oversiktskart 5

173 Figur 2: Kart som viser avgrensing av planområdet 6

174 2.0 Planprosess Områdeplan for Samnøy skal utarbeidast som ei områderegulering i samsvar med plan- og bygningslova Områdereguleringa vert utforma med ulik form for detaljering på dei ulike områda. Detaljeringsgraden vert i stor grad sett i høve til feltets innhald og når tiltaket er tenkt påbyrja. Planarbeidet vert omfatta av 2 d) «områdereguleringer, og detaljreguleringer på mer enn 15 dekar, som omfatter nye områder til utbyggingsformål» i forskrift om konsekvensutgreiingar og skal konsekvensutgreiast, sjå pkt. 2.4 under. 2.1 Konsekvensutgreiing Føremålet med konsekvensutgreiinga (KU) er å klargjere verknadane av tiltak som kan få vesentlege konsekvensar for miljø, naturresursar og samfunn. Konsekvensutgreiinga skal sikre at desse verknadane vert vurdert, både under planlegging av tiltaket og når det skal takast stilling til om tiltaket skal gjennomførast, eventuelt på kva vilkår. Forskrift om konsekvensutgreiing sett mellom anna krav til prosess for reguleringsplanar med konsekvensutgreiing. Eit av krava er at det seinast ved varsling om og kunngjering av oppstart av planarbeidet skal leggjast fram eit planprogram. 2.2 Planprogram Frå plan- og bygningsloven 4.1: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.» Føremålet med planprogrammet er å klarleggje premiss og rammer for planarbeidet, dvs. fastsetje kva tilhøve som skal utgreiast og vurderast nærare i planframlegg med konsekvensutgreiing. Eit anna føremål er å informere relevante myndigheiter, organisasjonar og råka partar samt få innspel til gjennomføringa av reguleringsplan og KU. Planprogrammet skal styrke tidleg medverknad og avklare viktige problemstillingar på et tidlig tidspunkt i planarbeidet. 2.3 Planframlegg med konsekvensutgreiing Det fastsette planprogrammet skal liggja til grunn for utarbeiding av planforslag. Ved utlegging av planforslaget til offentleg ettersyn skal det gjerast greie for konsekvensane av planforslaget. Frå plan- og bygningsloven 4.2: «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» «for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. ( 4-2)» Planskildringa vil bli utarbeidd i samsvar med Fusa kommune sine krav. 7

175 2.4 Planprosess og medverknad Krav til planprosess er fastsett i plan- og bygningslova og forskrift om konsekvensutgreiing. Områdereguleringa skal gjennomførast med følgjande prosess: Forslag til planprogram vert sendt inn til Planavdelinga i Fusa kommune for godkjenning. Forslag til planprogram saman med varsel om oppstart vert deretter lagt ut på høyring til naboar og offentleg mynde og varsla i avisa. På bakgrunn av innspel til oppstartsvarsel og offentleg ettersyn av planprogram, vert endeleg planprogram politisk fastsett. Planforslag med plankart, føresegner, planomtale med konsekvensutgreiing vert utarbeidd på bakgrunn av planprogrammet. Gjennomføre undervegsmøte med Fusa kommune. Planforslaget (1. gongs handsaming) vert sendt til Fusa kommune og handsama av ansvarleg mynde i kommunen med vedtak om å leggje planforslaget ut på offentleg ettersyn med seks vekers høyringsfrist. Naboar og offentleg mynde kan kome med fråsegn og uttalar til planforslaget. Gjennomgang av merknader frå offentleg ettersyn, eventuelle endringar av planframlegget. Sende inn planen for endeleg godkjenning (2. gongs handsaming) i kommunen. I arbeidet med områdereguleringa er det ønskjeleg med medverknad frå ulike grupper som har interesse av planarbeidet, i samsvar med krav til medverknad i plan- og bygningslova. Det er ønskjeleg med dialog opp mot kommune, regional planmynde og grunneigarar og næringsaktørar i prosessen. Det er planlagt opne informasjonsmøter ved offentleg ettersyn av planprogram og ved offentleg ettersyn av planforslag. Forslag til planprogram vert sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn. Melding om oppstart og offentleg ettersyn av planprogrammet vert kunngjort gjennom annonse i minimum ei avis, på kommunen si nettside og gjennom brev til offentleg mynde, organisasjonar og naboar. 2.5 Framdrift FASE ORGAN FRAMDRIFT Utarbeiding av planprogram Mars april 2017 Offentleg ettersyn av planprogram og varsel om oppstart Planutvalet Jun 2017 Ope informasjonsmøte Jun 2017 Planutvalets innstilling til vedtak av planprogram Planutvalet Aug 2017 Vedtak av planprogram Kommunestyret Aug 2017 Utarbeiding av planforslag Aug/sep gongs handsaming av planforslag Planutvalet Sep 2017 Offentleg ettersyn av planforslag Sep/okt 2017 Ope informasjonsmøte Nov 2017 Handsaming av merknader/revisjon Nov/des gongs handsaming av planforslag Planutvalet Jan 2018 Godkjenning av reguleringsplan Kommunestyret Feb

176 3.0 Føringar og rammer for planarbeidet 3.1 Nasjonale føringar og rammer Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging «Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet.» Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane. Det er viktig å fremje lokal og regional handling på området for klima og miljøvennleg energiomlegging for å dempe klimautfordringane verda står over for. Dette må foregå både på lokalt og regionalt nivå og takast stilling til i planar som vert berørt av temaet. Rikspolitiske retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjø. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Det skal gjennomførast ein sterkare geografisk differensiering, der vernet er strengast i sentrale områder der presset på areala er stort. Naturmangfaldlova Naturmangfaldslova stiller krav til kunnskapsgrunnlaget ved vurdering av planens konsekvensar for naturmangfaldet, jf 8. Her heiter det at offentlege avgjerder så langt det er rimelig skal bygge på vitskapleg kunnskap om artars bestandssituasjon, naturtypar si utbreiing og økologiske tilstand, samt verknaden av påverknader. Kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfaldet. Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan omhandlar transport til sjøs, på veg, jernbane og i lufta og ser desse transportformene i samanheng. Overordna mål er å tilby eit effektivt, tilgjengeleg, sikkert og miljøvennleg transportsystem som dekker samfunnet sitt behov for transport og regional utvikling. 3.2 Regionale føringar og rammer Regional næringsplan Næringsplanen er eit strategisk dokument som syner kva for strategiar som er særskild prioriterte for å møte dei viktigaste utfordringane næringslivet står ovanfor i fylket. Planen skal føre til at næringslivet når resultat i form av meir innovasjon, fleire arbeidsplassar og meir verdiskapning. Planen peikar på viktigaste utfordringar og overordna grep og strategiar med meir entreprenørskap og innovasjon, fleire med relevant kompetanse og ein velfungerande Bergensregion med attraktive regionale senter. Regional plan for klima og energi, Hovudmålet i klimaplanen er at utslepp av klimagassar skal reduserast med 22 % innan 2020, 40 % innan 2030 i høve til Energibruken skal effektiviserast med 20 % innan 2020 og 30 % innan 2030 i høve til Energibehovet skal i tillegg i størst mogleg grad dekkjast av fornybare energikjelder utan tap av naturmangfald. Tilpassing til klimaendringar skal baserast på føre-var-prinsippet, som er lagt til grunn på presise grunnlagsdata og kunnskap om lokale tilhøve. Hordaland skal ha eit berekraftig utbyggingsmønster som reduserer transportbehovet, stimulerer til kortare og meir miljøvenlege reiser, og unngår nedbygging av verdifulle areal. Regional plan for folkehelse Eit sentralt punkt i folkehelsesatsinga og for å sikre god helse for framtidige generasjoner, er førebyggjande og helsefremjande innsats retta mot å sikre barn og unge gode oppvekstilhøve. Helsevenleg samfunnsplanlegging og omsynet til «helse i alt vi gjer» er berande element i planen. Universell utforming er og inkludert i planen, då eit godt universelt utforma samfunn gjev det mogleg at alle kan delta på like vilkår, og jamne ut sosiale helseskilnader. 9

177 Regional Transportplan for Hordaland Planen gjer greie for kva mål og strategiar ein legg til grunn for dei ulike plantema, og kva tiltak som bør setjast i verk for å utvikla eit transporttilbod som: Bidreg til verdiskaping, sikrar robuste bustad- og arbeidsmarknadsregionar, som gjev god tilgjenge til viktige reisemål i Bergensområdet, gjev betre framkome og reduserte avstandskostnader i distrikta, som bidreg til å betre trafikktryggleik og å redusera risikonivå, oppnår viktige miljø- og klimapolitiske mål, samt sikrar tilgjenge for alle. Pågåande arbeid med regionale planar: Interkommunal næringsarealplan for Fusa, Os og Samnanger. Det er starta opp arbeid med utarbeiding av interkommunal næringsarealplan for å utvikle og styrke næringslivet i Bjørnefjordregionen. Det er utarbeida eit planprogram som har vore til offentlig ettersyn. Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa. Det er starta opp arbeid med interkommunal strandsoneplan for å få eit overordna styringsdokument for arealbruk og forvaltning av areal i strandsona i dei ulike kommunane. Planen skal òg vise korleis statlege planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjøen, datert skal forståast i desse områda. Fellesdelen(del I) av strandsoneplanen låg ute til offentleg ettersyn i Kvar kommune må lage ein kommunedelplan(del II) som vert den juridiske bindande delen av den interkommunale planen. Arbeidet med kommunedelplan er foreløpig ikkje starta opp. Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre Hardanger Føremålet med planen er å sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone i regionen og utvikle eit langsiktig samferdselnett med trygge farleier, ferje- og hamneområde og eit tenleg vegtransportnett. Planforslaget har vore på ny avgrensa høyring i Lokale føringar og rammer Samfunnsdelen til kommuneplanen- Fusa- midt i blinken Samfunnsdelen legg rammene for planlegging, aktivitet og arealbruk i kommunen, og inneheld handlingsmål for samfunnsutvikling, styringsmål for tenenesteutviklinga og prioritering av tiltak. Overordna mål er å auka folketalet i kommunen og har tre hovudsatsingsområde som er berekraftige lokalsamfunn, treffsikre kommunale tenester og samhandling og samarbeid. Kommuneplanen (KPA) Planområdet er i gjeldande kommuneplan i stor grad sett av til LNF-område. Delar av områda lengst aust/søraust er sett av til område for næring. Sjøarealet er mot vest sett av til akvakultur og mot aust sett av til bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone. Planområdet ligg delvis innanfor omsynssone H560_5 og H560_6, som er omsynssoner for bevaring av naturmiljø som har særleg verdi for naturmiljø og biologisk mangfald. Innanfor området lengst sør, er det sett av omsynssone H510_1, som gjeld område vurdert som kjerneområde landbruk. Innanfor området er det fleire mindre soner som er vist som aktsemdsområde med fare for skred. 10

178 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Andre relevante kommunale føringer Klima- og energiplan for Fusa kommune Fusa kommune ønskjer med planen å leggje til rette for meir effektiv energibruk og reduserte klimautslepp og medverke til å nå dei nasjonale klimamåla. Dette vil oppfyllast gjennom samarbeid med lokalt næringsliv og iverksetjing av kommunale verkemidlar. Planen er delt i ein faktadel og ein tiltaksdel med fem ulike tiltaksprogram. 11

179 Trafikksikringsplan Føremålet med planen er å leggja til rette for målretta og systematisk trafikksikringsarbeid på lokalplanet, og få talet på ulykker ned og auka trafikktryggleik. Planen inneheld utfordringar, målsetjingar og prioriteringar for trafikksikringsarbeidet i Fusa med utgangspunkt i økonomiske rammer lagt i kommunen sine budsjett. Både fysiske og ikkje-fysiske tiltak er føreslege. 3.4 Gjeldande og tilgrensande reguleringsplanar Planområdet overlappar tre reguleringsplanar: Reguleringsplan for Toa, gnr./bnr. 13/10, (PlanId ), godkjend Reguleringsplanen inneheld offentleg busetnad, anna friområde og køyreveg. Området inneheld m.a. idrettsanlegg. Reguleringsplan for Holmefjord industriområde (Plan Id ), godkjend Området er regulert til industri, friluftsområde på land, friluftsområde i sjø, hamneområde, andre anlegg i vassdrag og sjø, hamneområde i sjø. Reguleringsplan for Nore Fusa industriområde, gnr./bnr. 4/1,2 og 48 (Plan Id ), godkjend Området er regulert til industri, friluftsområde på land, parkbelte i industriområde, andre anlegg i vassdrag/sjø og eit lite bustadfelt. Tilgrensande planar: Området grensar til reguleringsplan for Nore Fusa oppvekstsenter, del av 14/40 mfl. PlanId , godkjend

180 Nore Fusa oppvekstsenter Toa Nore Fusa industriområde Holmefjord industriområde Figur 4: Utsnitt som viser vedtatte reguleringsplanar 13

181 4.0 Utfordringar og sentrale problemstillingar Utfordringar og problemstillingar som er vurdert som sentrale for planarbeidet vert gjort greie for her, jf. KUforskrifta 7. Det er som grunnlag for arbeidet sett på ulike alternativløysningar for vegtilkomst som vil ha påverknad for planavgrensinga. 4.1 Landskap Området ligg i Samnangerfjorden og er kartlagt innanfor landskapsregion 22 midtre bygder på Vestlandet, etter Norsk institutt for bioøkonomi si klassifisering av landskapsregionar. I rapporten «Nasjonalt referansesystem for landskap 2005» er landskapet klassifisert i underregion «middels breie fjordløp» og «trange og dyptskårne fjordarmer» og gitt verdi 2- «vanleg førekommande landskap» og verdi 3- landskap med «middels verdi». Topografien i planområdet er beståande av terrengryggar og daldrag som strekk seg i retning nordaust/sørvest og ei oppbroten strandson med nes og viker. Det ligg fleire mindre holmar og skjer innanfor planområdet. Høgdefordelinga er frå havnivå til ca 75 moh. Eidsvågen skjer gjennom planområdet parallelt med Fv 125. Det er terrengmessige utfordingar med framføring av veg gjennom landskapet og det er i ein tidleg fase vurdert ulike vegframføringar i høve landskapsinngrep og stigningstilhøve. Etablering av kaianlegg og utplanering av næringsområder vil medføre større terrenginngrep. Planarbeidet vil vurdere vegframføring og visualisere planlagt omfang av terrenginngrep. Figur 5: Kart som viser terrengformer med hellingsgrad tv. og eksposisjonskart som viser himmelretninga landskapet vender seg i th. 14

182 Figur 6: Kart som viser høgdefordelinga i landskapet. 15

183 4.2 Nærmiljø og friluftsliv Området ligg innanfor kartlagt friluftsområde Børøya. Friluftsliv vert definert som opphald og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving. Området har kort avstand til strandsone og skog, men er i liten grad tilgjengeleg i dag. Det er innanfor området registrert skogsvegar og nokre stiar. Vurdering av verdi på friluftsområdet og kva konsekvens tiltaka vil få for området sett i friluftssamanheng vil bli vurdert som del av planarbeidet. Området må vurderast i høve til eksisterande industri/næringsmiljø og skuleområde aust for planområdet. Næraste skule og barnehage er Nore Fusa Skule og Holmefjord barnehage som ligg like ved Fv 125. Skulekrinsen omfattar Bogøy og Holmefjord. Skulen nyttar i stor grad skuleområdet, Nore Fusa Naturleikeplass og skogsområde i nærleiken til uteskule og andre aktivitetar. Figur 7: Utsnitt av kartlagte friluftsområde. 16

184 Kommunen har kartlagt funksjonell strandsone for delar av kommunen, som skal nyttast som ein del av vurderingsgrunnlaget for sakshandsaming av alle tiltak i strandsona(kpa). Området ligg innanfor 100-meters beltet i strandsona, men ikkje innanfor funksjonell strandsone. Figur 8: Utsnitt av funksjonell strandsonekartlegging Fusa kommune. 4.3 Naturmangfald Naturmangfald vert i naturmangfaldlova (nml) definert som biologisk mangfald, landskapsmangfald og geologisk mangfald som ikkje er eit resultat av menneskeleg påverknad. Dagens naturområde vil for større område bli erstatta av utbyggingsområde. Dette vil få verknader for leveområda til planter og dyr i området. Skogen i planområdet er beståande av lauvdominert skog lengst vest, blandingsskog og eit større belte med grandominert skog sentralt i planområdet. Rådgivende Biologer AS har allereie utarbeidd ein rapport for det biologiske mangfaldet for delar av planområdet. Området i Eidsvågen innanfor austlege delar av planområdet er kartlagt med utvald naturtype «fjordar med naturleg lågt oksygeninnhald i botnvatnet» med verdi viktig og verdsatt til B. Nord i planområdet er Samnøytjørna kartlagt som lokalt viktig naturtype «rik sump og kildeskog» verdsatt med verdi C. I området ved tømmerkaia er det ved synfaring av Rådgivende biologer funne ei hol eik med til verdi sett til C. Arten er utvald naturtype og konsekvensen av tiltaka for naturtypen må utgreiast ytterlegare. I sjøen utanfor området er det i Naturbasen registert to artar av særleg stor forvaltningsinteresse; sild (livskraftig) og brisling(nær trua). 17

185 Planframlegget sine verknader og konsekvensar for registrerte naturtypar og raudlista artar vil bli vurdert. Ved behov vil kartlegginga bli utvida til å omfatte større område. Området vil i denne samanheng bli vurdert etter prinsippa nedfelt i Naturmangfaldlova Figur 9: Utsnitt som viser naturmangfaldregistreringar i rapport frå Rådgivende Biologer AS og Naturdatabasen. 4.4 Kulturmiljø I området er det ingen registrerte automatisk freda kulturminne eller SEFRAK-bygningar. Tiltak i området kan likevel avdekke kulturminner i området. I planarbeidet bør det vere dialog med Hordaland fylkeskommune om området har potensiale for funn av automatisk freda kulturminne eller andre former for kulturmiljø. 18

186 4.5 Naturressursar Naturressursar er ressursar frå skog, jord og andre utmarksareal, fiskebestand i sjø og ferskvatn, vilt, vassførekomstar og georessursar (berggrunn og mineraler). Naturressursane i området knyt seg primært til skog og ein mindre del landbruk i sørvest. Området er registrert med skog av særs høg bonitet og høg bonitet. Området i sjø er sett av til akvakultur i overordna planverk, men det er ikkje lokalisert akvakulturanlegg i området. Areal i Gongstøa/Gongstøneset er registrert som fiskeplass for aktiv og passiv reiskap. Viersvågen er registrert for låssetting/mellomlagring av fangst. Berggrunnen i planområdet er i NGU`s berggrunnskart registrert som albittglimmerskifer, grønskifer og metaarkose, kvartsskifer, kvartsglimmerskifer/kvartskonglomerat. Lausmassedekket er beståande av forvitringsmateriale og bart fjell med stadvis tynt lausmassedekke. Verknader for naturressursar vil bli vurdert og omtala i planarbeidet. Figur 10: Kart som viser berggrunnsgeologi tv. og lausmassedekke th. (Kjelde: NGU) 19

187 Figur 11: Kart som viser bonitet for området. (Kjelde: Norsk institutt for bioøkonomi) tv. og fiskeplass og låssettingsplass (Kjelde: Fiskeridirektoratet) th. 4.6 Trafikk/samferdsle sjø og land, teknisk infrastruktur Området inneheld i dag nokre skogsbilvegar, turstiar og høgspentleidningar, men er elles utan teknisk infrastruktur. Ved etablering av næringsområde vil det leggast til rette for energiforsyning, veg, vatn og avlaup. Fv 125 Holsundvegen som tek av frå Fv 48 Holmefjordvegen er utan tilbod til mjuke trafikantar fram til Holmefjord. Frå butikken på Holmefjord er det etablert gang- og sykkelveg langs Fv 125 sørover til Nore Fusa oppvekstsenter. Frå oppvekstsenteret og vidare sørover er Fv 125 utan tilbod til mjuke trafikantar. Trafikkmengda på Fv 125 er frå kryss med Fv 48 til Holmefjord i nasjonal vegdatabak registrert som 600 ÅDT (2016). Frå Holmefjord og sørover er Fv 125 registrert med ÅDT på 400 (2016). I trafikksikringsplanen til Fusa kommune er tilbod til mjuke trafikantar langs Fv 125 lagt inn som tiltak nr. 4 på lista over fysiske tiltak på fylkesvegnettet retta mot Hordaland Fylkeskommune sitt program for gang- og sykkelvegar: «Fylkesveg 125 frå busslomme ved fylkesveg 48 og fram til butikken på Holmefjord. Her manglar gangveg. Ein må starte opp med planarbeid i denne perioden. Tiltaket er i ny plan vurdert som eit viktig og prioritert tiltak då det manglar gang- og sykkelveg på denne strekninga frå busslomme til sentrum av Holmefjord». Ansvaret er lagt til både kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen. Konsekvensane utvikling av tømmerkai og næringsområde får for trafikksystemet må vurderast. For tilkomst til området er det med bakgrunn i topografi, på eit tidleg stadium, vurdert ulike tilkomstløysingar til området frå Fv 125 jf. figur 12: 20

188 Alternativ 1a 1b 1c 1d 2 3a 3b Veglengde m m m m m m m Tunnel 170 m Bru/fylling i sjø 25 m 40 m 70 m 90 m 90 m Tabell 1: Tabell som viser ca lengde på vurderte tilkomstvegar og lengde på evt. tunnel og bru eller fylling i sjø. Det vil i planarbeidet bli vurdert tilkomstløysing og evt. naudsynte tiltak langs fylkesveg 125 Holsundvegen. Figur 12: Tidleg vurdering av arealbehov og alternative tilkomstvegar til eit framtidig næringsområde og tømmerkai. 21

189 Samnangerfjorden inngår som biled med farledsnummer Fusa kommune har vurdert at det er nødvendig med ny tømmerkai i kommunen for å sikre tilfredsstillande driftsvilkår og imøtekoma behovet for transport i tiåra framover. Ferdsel i sjø både for næringsliv og fastbuande er viktig i kommunen. Figur 13: Kart som viser bi- og hovudled i nærleiken av planområdet. 4.7 Tilhøve til anna planlegging Tilhøve til nasjonale mål og retningsliner, fylkesplanar, kommuneplanar og andre relevante planar skal kort gjerast greie for i planarbeidet. Sidan området på land for det meste er sett av til LNF bør det gjerast greie for konsekvensane av at delar av området vert regulert til næring/industri, ny tømmerkai og tilkomstveg sidan dette ikkje er utgreidd i overordna plan. Området vart presentert i planforum 21. februar 2017 der signala var positive, men at tiltaka må gjennom formell planprosess. 4.8 Lokale og regionale verknader Lokale og regionale verknader handlar om å synleggjere korleis tilgjengelegheitsforbetringar eller endra føresetnader for å utnytte areala, kan gje nye moglegheiter eller avgrensingar for befolkning og næringsliv lokalt og/eller regionalt. Samfunnsnytta av at området får ei djupvasstømmerkai med tilhøyrande næringsområde i kommunal og regional samanheng må vurderast nærare. Vurderingstema kan vere: - vil tiltaka bidra til fleire verksemder/arbeidsplassar? - vil tiltaka påverke det eksisterande næringslivet lokalt og regionalt? - vil ny lokalisering av næringsverksemder/arbeidsplassar føre til at lokale/regionale verksemder får lettare tilgang til nye marknader og dermed auka konkurransefortrinn? 22

190 - vil betra tilgjenge til området gje området auka verdi? - verknad i kommunal og regional samanheng at nye transportvegar til sjøs vert etablert? - kva konsekvensar næringsområdet vil ha i høve samordna bustad, areal og transportplanlegging? Figur 14: Kart som viser befolkningstettleiken rundt planområdet pr

191 5.0 Konsekvensutgreiing 5.1 Metode For å kunne analysere føremoner og ulemper av eit tiltak er det naudsynt å vite kva konsekvensar tiltaket fører til. Ei føresetnad for konsekvensanalysar er at ein kan klarlegge samanhengar mellom årsak og verknad. Gjennom kunnskap om desse samanhengane kan konsekvensane av eit tiltak eller ein plan gjerast greie for. I konsekvensanalyser er tiltaket eller tiltaka alltid årsak. Det er viktig å halde orden på samanhengen mellom tiltak og konsekvens for å få med alle konsekvensar, men også for å unngå dobbeltellingar. Det må i kvart enkelt prosjekt vurderast kva som er tilstrekkeleg kunnskapsnivå for å sikre eit godt nok grunnlag for avgjersler. Kunnskapsnivået må stå i høve til sannsyn for og alvorsgraden av endringane. Konsekvensane av eit tiltak kjem fram ved å berekne eller vurdere forventa tilstand etter gjennomføring av tiltaket mot forventa tilstand utan tiltaket, inkludert eventuelle avbøtande tiltak. Ein må ha ein referansesituasjon nullalternativ - for å kunne sei noko om konsekvens endringa vil føre til. Det skal gjennom vurdering og samanstilling av eksisterande informasjon søkjast å vurdere konsekvens av planframlegget for det enkelte deltema som skal konsekvensutgreiast. Det blir nytta ein 5-delt skala for å angi konsekvens, stor positiv (++), positiv (+), ingen (0), negativ (-) eller stor negativ (--) konsekvens av planutkastet. Dei ulike tema skal så langt råd er utgreiast med grunnlag i tilgjengeleg informasjon frå offentlege databasar og rapportar, lag og organisasjonar, samt eigne synfaringar. GIS vil bli brukt som verktøy for analyse, utarbeiding av temakart og som grunnlag for tilhøyrande konsekvensvurderingar. Handbok V712 om konsekvensutgreiingar frå Statens Vegvesen kan ikkje nyttast direkte for å vurdere planframlegg av ein slik art, men viktige prinsipp frå denne metoden kan likevel nyttast der dette er høveleg. Viktige omgrep i avgrensinga av analyseområde: - Planområdet/tiltaksområdet: Området som fysisk kan bli rørd av tiltaket. - Influensområdet: Influensområdet omfattar areal og område både innanfor og rundt planområdet, der tiltaket kan tenkast å påverke verdiane som vert utgreidd. - Delområde: Mindre og heilskaplege område innan planområdet/ influensområdet. Skal merkast av på kart og verdivurderast Tre omgrep står sentralt når det gjeld vurdering og analyse av konsekvensar: - Verdi: Vurdering av kor verdifullt eit område eller miljø er i høve til det konkrete utgreiingstema. - Omfang: Vurdering av korleis og i kva grad eit område vert påverka av planframlegget. - Konsekvens: Føremoner og ulemper eit definert tiltak vil føre til i høve til 0- alternativ. Med bakgrunn i førebelse registreringar er følgjande fagtema vurdert til å konsekvensutgreiast: - Landskap - Nærmiljø og friluftsliv - Naturmangfald - Naturressursar - Trafikk/samferdselsanlegg, - sjø og land, og teknisk infrastruktur - Lokale og regionale verknader For kvart tema skal det vurderast moglege avbøtande tiltak eller føringar for å redusere negative konsekvensar tiltaka fører til. 24

192 5.2 Alternativ som skal utgreiast 1. 0-alternativet -tiltaka i reguleringsplanen skal vurderast opp mot eit 0-alternativ som er ei skildring av den framtidige utviklinga for området dersom planen ikkje vert gjennomført, og vidareført som LNFområde. 0-alternativet er ein målestokk for vurderinga av planen sine forventa konsekvensar. 2. Utbyggingsalternativ 1 planlegging for utbygging av tømmerkai og framføring av skogsbilveg klasse 2 til tømmerkai utan andre utviklingsområder. 3. Utbyggingsalternativ 2 planlegging for utbygging av tømmerkai, nye næringsområde og flytande sagbruk samt vegtilkomst inn i området. 25

193 5.3 Utgreiingsprogram Følgjande tema skal utgreiast: TEMA Landskap MOGLEGE VERKNADER Ny tømmerkai og eit større næringsområde vil endre landskapet i strandsona (nærverknad) og fjernverknad/ eksponering mot Samnangerfjorden/Os. KJEND KUNNSKAP Delvis kjend kunnskap Offentlege databasar, føringar og handbøker. Kart og flyfoto Høgdelagskart Eksposisjonskart UTGREIINGSBEHOV Tilpassing til terreng, landskap og omgjevnader må synleggjerast og konsekvensar av dette må utgreiast i form av ei enkel landskapsanalyse som grunnlag for utgreiinga. Tiltaka sine estetiske sider i seg sjølv, omgjevnadane og fjernverknad skal vurderast. Nær- og fjernverknad/ eksponering av tiltaka må visualiserast. Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfald Planområdet er stort og ligg for det meste som skogsområde. Området ligg innanfor friluftsområde Børøya og ny næring/kai/ tilkomstvegar vil påverke friluftsområdet. Området ligg nært skule og kan føra til tap av areal som vert nytta av barn og unge. Området ligg innanfor 100-meters beltet i strandsona og vil få påverknad i strandsona. Del av dagens naturområde med skog, sett av som LNF- område, vert erstatta av næringsområde. Dette vil få verknader for leveområda til planter og dyr i området. Kjend kunnskap Kart og flyfoto Offentlege databasar Kartlagt funksjonell strandsone Kjend kunnskap gjennom Naturbase, Miljødirektoratet og Artsdatabanken. Naturtypekartlegging Kartlegging og verdsetting av det biologiske mangfaldet i planområdet (Rådgivende biologer) Kva konsekvensar utbygginga i friluftsområde vil få for utøving av friluftsliv må utgreiast. Planarbeidet må vurdere/utgreie kvar barn og unge i området oppheld seg og kva uteområde som nyttast og som eventuelt kan nyttast som følgje av planarbeidet. Moglege barriereverknader av nye tiltak skal utgreiast. Konsekvensar for dei funn som er gjort i området må gjerast greie for og vurderast etter prinsippa nedfelt i Naturmangfaldlovas Naturressursar Området består for det meste av skog men òg noko dyrka mark. Det er lite truleg at skipstrafikk og tømmerkai vil få verknad for området sett av til akvakultur, sidan det ikkje er oppdrettsanlegg innanfor området. Dette må likevel vurderast. I tillegg er det registert sild og brisling i sjøen vest for området som må vurderast som naturressurs. Markslagkart Kart og flyfoto. Registreringar i ulike databasar. Planens verknader for naturressursane i området må utgreiast. Dette gjeld særleg skogen, dyrka mark, evt. uttak av masser ved utbygging samt havbruk/akvakultur og anna type fiskeriressursar. Geologiske ressursar i området må vurderast i høve til om det kan takast ut steinmassar ved utbygging av området. Trafikk/ samferdsel- sjø og land Det er aktuelt med utvikling av eit større næringsområde. Dette vil få verknader for det interne og eksterne trafikk-systemet, med ny tilkomstveg inn i området frå Fv 125. Delvis kjend kunnskap. Trafikktal og registreringar i Vegdatabanken. Verknadene næringa i området får for trafikksystemet må vurderast. Det må i denne samanheng vurderast kapasitet og tilhøve for mjuke trafikantar for vegnettet som ny utbygging skal nytte samt tilknyting til anna eksisterande 26

194 Lokale og regionale verknader Utbygging vil truleg føre til trafikkauke på eksisterande vegnett (Fv 125) som ikkje har tilfredsstillande trafikktryggleik. Eventuelle konfliktar med bifarlei må vurderast. Området får eit større næringsområde og tømmerkai. Trafikksikringsplan for Fusa kommune Eksisterande næringsverksemd Kommuneplan (Samfunnsdel) Kommuneplan (Arealdel) Interkommunal næringsplan vegnett. I tillegg må bruk av sjøtransport vurderast. Vurdering og lokalisering av næringsområde, farlei og samordning mellom sjø og land for å imøtekoma behovet for transport i tiåra framover. Samfunnsnytta av og behov for at området får ei djupvasstømmerkai med tilhøyrande næringsområde i kommunal og regional samanheng må vurderst nærare. I tillegg til utgreiingsprogrammet vil tema som kulturminner, støyforhold m.m. bli skildra som del av planomtalen. Det vil også utarbeidast ein eigen risiko- og sårbarheitsanalyse for planforslaget. 5.4 Samanstilling og tilråding Konsekvensane som er utgreidd for ulike tiltak skal oppsummerast og samanstillast. Det skal gjerast greie for i kva grad dei ulike tiltaka sikrar måloppnåing i høve til nasjonale mål og retningsliner, fylkesplanar, kommuneplanar og andre relevante planar. Avbøtande tiltak som må gjerast for å få tilfredsstillande tilhøve eller betre dei negative konsekvensane vert omtala nærare. Kommuneplanens arealdel i Fusa kommune vart vedteke i I rulleringa vart det sett på ulike området for ein ny tømmerkai. Dei ulike lokaliseringane vart ikkje tilrådd og dette alternativet er kome etter at kommuneplanens arealdel vart stadfesta. Fusa kommune har gått positivt inn for å starte opp arbeid med å regulere området for ny tømmerkai samt at området er eigna med tanke på setje av nye næringsområde. 27

195 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 17/518 Journalpostnr: 17/5243 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 046/ Ungdomsrådet 039/ Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne 029/ GBNR 77/2 m.fl. - Skåte - Søknad om oppstart - Detaljregulering for bustader, fritidsbustader og parsellhage på Skåte Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev løyve til at det startast arbeid med detaljregulering på Skåte, og ser fordelar med at eldre plan vert oppdatert, då særskilt med omsyn til nye bustader. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 12-1, 12-3 og Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Oversiktstegning Søknad om oppstart Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: E- post og anna korrespondanse Referat frå oppstartmøte Faktiske opplysningar: Det er ønskje om å gå i gang med detaljregulering av eit område på Skåte. Planen er ei utviding og ein oppdatering av ein eldre plan for bustad- og næringsområde.

196 I oppstartsmøtet mellom kommune og tiltakshavar vart det drøfta at den nye planen skal omfatta eit større areal enn den opprinnelege planen. Det er ønske om to tomter til fritidsbustader og 5-8 nye bustadtomter. Ei av tomtane som skal frådelast er det bygt eit hus på, denne skal frådelast frå eksisterande landbrukseigedom. Det er òg ønskje om å tilretteleggje for parsellhage. Tre tomter i planområdet er seld men ikkje bygt. I arealdelen til kommuneplanen(kpa) er deler av området omfatta av landbruks-, natur- og friluftsområde(lnf), eksisterende bustadområde og næringsareal. Deler av området er omfatta av omsynssone H510 - som gjeld kjerneområde for landbruk. Planområdet strekk seg ned i strandsona, medan nye tiltak er planlagde utanfor 100-metersbeltet. Funksjonell strandsone er kartlagt i området og må takast omsyn til som retningsline i planarbeidet. Det er fleire kulturminne i planområdet som må takast omsyn til i planprosessen. Mellom anna ei gravrøys og eit båtopptrekk. I møtet vart det konkludert med at dersom tiltakshavar ønskjer å gå i gang med planarbeid slik han har skissert i møtet, så vil administrasjonen i Fusa kommune råde til at oppstarten vert teke opp til politisk handsaming, då deler av planområdet er i strid med KPA. Slik kan ein få føremålet med planen politisk forankra før ein går i gang med sjølve planarbeidet. Det vart ikkje drøfta om planen utløyser krav til konsekvensutgreiing(ku) i oppstartmøtet. Fusa kommune ber om at det vert gjort greie for om planen utløyser KU i forkant av varsel om oppstart. Vurdering: Planforslaget samsvarar delvis med kommunen sin arealplan , og bygger opp under overordna mål om fortetting av eksisterande bustadområde med nærleik til sjø i kommunen - slik det er forankra i samfunnsdelen og i planomtalen til arealdelen. Området har gangavstand til buss, skule, nærleik til friluftsområde, kultursti og kort avstand til badeplassar. Vedlegg: Oversiktstegning BR-søk-oppstart

197

198 PROSJEKTADMINISTRASJON REGULERING - KOMMUNALTEKNISK PLANLEGGING Fusa kommune Plan, byggesak og oppmåling Postboks Eikelandsosen Postboks EIKELANDSOSEN TLF: Faks: post@byggadmin.no Dato: Gnr. 77 Bnr. 10 Vinnes SØKNAD OM LØYVE TIL OPPSTART AV NY REGULERINGSPLAN Tiltakshavar: Planstatus: Berge Skåtun Eksisterande bustadområde og LNF med kjerneområde for landbruk Viser til oppstartsmøte og søker med dette om politisk godkjenning av oppstart av ny reguleringsplan. Vedlagt ligger skisse som viser kva tiltakshavar ynskjer med den nye reguleringsplanen. Innanfor forslag til planområde er det i dag eit gårdstun med to bustadhus, innmark og eit eldre bustadområde. Gardsbruket som ligg her er i dag ikkje i drift, Drfistbygningen vert for tida brukt som «mekkeverkstad» for lokal ungdom, Deler av innmarka vert pakta bort og resten vert halden med beitepusser. Som opplyst i oppstartsmøte har tiltakshavar følgjande planar for ein ny reguleringsplan: 1. To nye hyttetomter (H1 og H2 ovanfor eksisterande hyttetomt 77/52) 2. Flytting av område avsatt til leik frå dagens plassering mellom gnr/bnr 77/123 og 77/128 til område L1 på vedlegg. Det er dette området som i dag vert brukt som felles opphaldsareal. Område avsatt til leik vert dermed ein del av gnr/bnr 77/128 (punkt B1) 3. Skille frå hus bygd på garden til eigen bustadtomt (punkt B4) 4. Etablere område for nye bustadtomter på område B3 (ei tomt) og B2 (tre tomter) 5. Utvikle område B5 til parsellhagar dersom dette er gjennomførbart og det er marknad for dette. Alternativt legge til rette for nokre bustadtomter i utmark i nord/vest innanfor område B5. Fleire av punkta nevnt ovanfor kan gjennomførast utan plan, men tiltakshavar ynskjer å få alt samla i ein ny reguleringsplan. Det som vi til no har vurdert som utfordringar med eit slikt planarbeid er hyttetomter og etablering av parsellhagar. Samt muligens utvikling av område B2 og forhold til kjente kulturminne i området. Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

199 Tiltakshavar ønsker å få ei politisk godkjenning av oppstart av planarbeidet slik at ein veit kva politikarane meiner om saka. Ein ber difor om ein politisk godkjenning for oppstart av planarbeidet. Med helsing Andrè Bjørndal Privat: Harald Bjørndal Andrè Bjørndal Bjørndal, 5640 Eikelandsosen Bjørndal, 5640 Eikelandsosen tlf: mob: tlf: mob: Org. nr:

200 Sakshandsamar: Helle Holte Bruland Arkivsaksnr: 17/810 Journalpostnr: 17/5384 Styre, råd, utval Sak nr Møtedato Utval for plan og miljø 047/ Ungdomsrådet 035/ Råd for seniorar og menneske med nedsett funksjonsevne 032/ GBNR - 85/141 m.fl. - Strandvik - Detaljregulering for Strandvik bygdepark Oppstart planarbeid Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Fusa kommune gjev oppstart til arbeid med detaljregulering for Strandvik bygdepark. Plangrensa inkluderar elva og deler av vegen som går igjennom sentrumsområdet. Vedtaket er heimla i plan- og bygningslova 12-1, 12-3 og Saksframstilling: Vedtaksmynde: Utval for plan og miljø Saksdokument: Søknad om oppstart reguleringsplan Strandvik presentasjon Strandvik Bygdepark og miljøgate - plangrense Vedlegg: Sjå nederst i saka Ikkje vedlegg: E-postar og anna korrespondanse

201 Faktiske opplysningar: Vedlegg: Reguleringsgrense Strandvik - presentasjon: bygdeparken, Vikaelva, miljøgata og plansituasjon GBNR 85/141 m.fl. - Strandvik - søknad om oppstart reguleringsplan

202

203 STRANDVIK BYGDEPARK OG MILJØGATE BYGDEPARKEN VIKAELVU MILJØGATA PLANSITUASJON SMEDSVIG LANDSKAPSARKITEKTER AS Strandvik Bygdepark April 2017

204 LIVOGLYST PROSJEKTET 2013

205

206

207

208 FORSPROJEKT 2017

209 STRANDVIK 2015 NYE NÆR BUTIKK OG BENSINGPUMPER

210 TORGET / MØTEPLASS / UTESERVERING / AKTIVITET

211 ILLUSTRASJON NÅVÆRENDE SITUASJON

212 VIKAELVA NY GANGBRU?

213 FORBEDRING AV ELVEMILJØET BIOLOGISK MANGFOLD TILRETTELEGGING FOR OPPHOLD PARKSLIREKNE

214 GANGSTI OG BRYGGE LANGS ELVEN

215 Tredekke promenade Bryggetrapper Steinmur Bryggedekke Tretrapper Vikaelvo bredde SNITT BB - Bryggetrapper 1:50

216 ILLUSTRASJON NÅVÆRENDE SITUASJON

217 ELVEOSEN

218 NÅVÆRENDE SITUASJON ILLUSTRASJON

219 MILJØGATA FV.122 FRA VEG TIL GATE

220 STRANDVIK MILJØGATE

221

222 JONDAL MILJØGATE

223 ZENISK LYSDESIGN ER ENGASJERT FOR UTARBEIDING AV LYSKONSEPT FOR PARKEN

224 FORSPROJEKT 2017

225 PLAN SITUASJON