Innhold MEMO. Tine Meierier avd. Tretten

Transkript

1 MEMO OPPDRAGSGIVER Tine Meierier avd. Tretten TITTEL Avløpsrenseanlegg Prosjektnotat nr. 2 DATO 23. oktober 2015 TIL Gorm Szacinski KOPI Iht. Gorms distribusjon FRA Erik Johannessen PROJEKTNR A ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet Kråkerøy TLF WWW cowi.no SIDE 1/12 Innhold 1 Renseanleggets funksjon i forhold til påslippsavtalen Fremtidig belastning Gjennomførte tiltak ph-justering Prøveprogram Prosessmessige vurderinger av Tine's renseanlegg Vurdering av Tine's påslipp til kommunens renseanlegg Mulige tiltak ved Tine's renseanlegg Effekt av skisserte tiltak Oppsummering, konklusjon og anbefaling VERSJON 01 UTARBEIDET ERJO KONTROLLERT HJH GODKJENT ERJO

2 SIDE 2/12 Tine Meierier avd. Tretten har et avløpsrenseanlegg med påslipp til det kommunale renseanlegget. Det har vært driftsproblemer med renseanlegget, og det skjer produksjonsmessige endringer ved bedriften som kan få konsekvenser for avløpsrensingen. COWI er engasjert for å vurdere eventuelle tiltak i forbindelse med renseanlegget. 1 Renseanleggets funksjon i forhold til påslippsavtalen Tine's renseanlegg drives i dag som et for-renseanlegg før påslipp til Øyer kommune's kommunale renseanlegg. Tine's anlegg er opprinnelig et aktivslamanlegg, med etterfølgende kjemisk felling. Den kjemiske fellingen er satt ut av drift, og anlegget har i dag kun biologisk rensing. Det kommunale anlegget har både biologisk og kjemiske rensing før utslipp i Gudbrandsdalslågen. Eksisterende påslippsavtale setter følgende krav: Vannmengder Maks. 300 m³/d i middeldøgn Org. Stoff Fosfor Maks. 350 m³/d i maksdøgn Maks. 15 m³/t 255 kg KOF-filtrert/d 600 mg/l (tilleggsavgift over) 5,0 kgtot-p/d Suspendert stoff 200 kgss/d Fett ph mg/l Temperatur <35 C Det er mottatt analyseresultater på utløpsvannet for perioden feb 2012 sept. 2015, og disse er gjengitt i vedlegg 1 til dette notatet. Som det kommer frem av denne tabellen overholdes krav til vannmengder pr. døgn, fosfor og fett, uten noen avvik. Disse er dermed ikke diskutert videre i dette avsnittet. KOF KOF filtrert som kg/d har kun ett avvik og ligger i hovedsak godt under kravet. Det som tabellen videre viser er at kravet til gjennomsnittlig konsentrasjon på 600 mg/l ikke er tilfredsstilt de siste 3 årene, noe som evt. skulle ha utløst tilleggsgebyr. Suspendert stoff (SS) Prøvene er analysert på frosne prøver. Dette er et problem mht. analyse på suspendert stoff (SS), hvor analyseresultater for SS på frosne prøver normalt overestimere den reelle verdien. Det er tatt en prøve for å sammenligne frossen mot fersk prøve, og resultatet viste omtrent lik verdi. Dette er selvsagt ikke nok til å danne en konklusjon, men en konservativ måte å angripe det på er å si at de frosne prøvene er representative. Med det som utgangspunkt, ser man av tabellen i vedlegg 1 at

3 SIDE 3/12 man historisk sett har hatt - og særlig hittil i år - har hatt flere overskridelser i forhold til påslippsavtalen for SS. Det er ikke alltid samsvar mellom inn- og utløpskonsentrasjoner for SS i flere av prøveseriene i I prøveperioder hvor SSkonsentrasjonen har doblet seg gjennom anlegget er dette en god indikasjon på at en del suspendert stoff har gått forbi innløpsprøvetageren for så å bli fanget opp i utløpsprøvetageren. Dette kan skyldes uhell i forbindelse med igangkjøringen av den nye grøtlinja hvor pulser med høy SS altså har unngått å bli pumpet inn i innløpsprøvetageren (som suger 200 ml prøve for hver 2 m³). All SS har imidlertid blitt overført til det kommunale anlegget. ph De målte ph verdiene som Tine selv har målt er ikke pålitelige, og står ikke i stil med resultater som kommunen rapporterer. Det er rapportert at ph fra Tine varierer mye, og at den ofte var under grenseverdien som er satt til ph 6. Det er avholdt flere møter med kommunen, og det som rapporteres som det største problemet for dem er svingninger i ph. Særlig ved lave ph verdier i avløpsvannet fra Tine vil dette være en utfordring for den kjemiske fellingen ved det kommunale anlegget. Dette har sin årsak i at kjemikaliedoseringen, som sørger for fosforfjerning, er overstyrt av ph. 2 Fremtidig belastning Mottatte vannmengdedata for januar/februar viser at man ved nedleggelse av pastaproduksjonen fikk en nedgang i avløpsmengden med ca. 20 m³/d. Ny grøtlinje vil føre til økning i avløpsmengden på ca. 30 m³/d. Dvs. netto gjennomsnittlig økning i avløpsmengden vil bli ca. 10 m³/d. Maksimaldøgn i januar var ca. 285 m³/d, mens det var ca. 243 m³/d i februar, mens midlere vannmengde var henholdsvis ca. 175 m³/d for januar og ca. 154 m³/d for februar. Vi har ikke grunnlag for å si noe om dette avløpsvannets karakteristikk, og det forutsettes derfor at avløpsvannet fra ny grøtlinje har samme konsentrasjoner og strømningsmønster som øvrig avløp. Dvs. avløpsmengder og stoffbelastning til renseanlegget forventes økt med ca. 6 %. Sett i sammenheng med øvrige vurderinger og resultater presentert i dette dokumentet er dette en så beskjeden økning at det ikke skulle avstedkomme behov for utvidelser eller andre tiltak på renseanlegget. 3 Gjennomførte tiltak 3.1 ph-justering Som beskrevet ovenfor var det problemer med svingninger i ph, med særlige utfordringer knyttet til lav ph. Det ble derfor besluttet å dosere alkalitet til vannet. Det ble først gjort med å låne utstyr av kommunen for å forsøke å dosere natrium bikarbonat (NaHCO 3). Forsøket var vellykket og Tine har nå installert permanent

4 SIDE 4/12 utstyr for å dosere bikarbonat. Anleggets ph-verdier på utløpet har siden oppstart dosering vært svært stabilt, i størrelsesorden 6,5 7,0. Forbruket av bikarbonat ligger på ca. 50 kg/uke. Figur 1. Blandetank med doseringspumpe for dosering av natriumbikarbonat. Tiltaket bedømmes som vellykket, da kommunen er tilfreds med ph-verdiene og ingen målinger etter at tiltaket ble satt i gang er utenfor tillatt område. Man kan derfor konkludere at avviket er lukket. 3.2 Prøveprogram Utover tilsetting av bikarbonat er det gjennomført et prøveprogram for å se nærmere på avløpsvannets sammensetning i innløpsvannet. Dette var nødvendig for å se om det kunne være mangler på essensielle næringsstoffer for den biologiske nedbrytningen, samt at det var behov for å finne en korrelasjon mellom filtrert og ufiltrert KOF. Sistnevnte var nødvendig for å vurdere ytelsen på anlegget, da man i forbindelse med rapportering i forhold til påslippsavtalen analyserte på ufiltrert innløpsprøve og filtrert utløpsprøve. Alle resultater fra prøveprogrammet er sammenstilt i vedlegg 2, og de viktigste konklusjonene fra prøveprogrammet er som følger: i) Næringsstoffbalanse: I et biologisk renseanlegg er man avhengig av at mikroorganismene som skal gjøre jobben har tilstrekkelig med næringsstoffer i forhold til den mengden med organisk stoff man ønsker å bryte ned. I den forbindelse er det for et normalt anlegg en "tommelfinger-regel" at man bør ha et forholdsmessig innhold av BOD:N:P på 100:5:1. Analysene fra prøveprogrammet viser at BOD:N:P forhold i innløpsvannet

5 SIDE 5/12 ved Tine's renseanlegg er på 100:4:1. Altså litt lavt mht. nitrogen, men det bedømmes allikevel slik at man har akseptable nivåer da anlegget skal fungere som et for-renseanlegg før det kommunale anlegget. ii) Forholdet mellom filtrert og ufiltrert KOF Det er i påslippsavtalen definert at man skal måle filtrert KOF på utløpsvannet fra Tine's renseanlegg. Når man da samtidig måler ufiltrert KOF på innløpet har man dessverre ingen indikasjon på nedbrytningen i anlegget. For å kunne benytte historiske data i en evaluering av hvordan anlegget fungerer mht. nedbrytning av organisk stoff var det derfor nødvendig å etablere en korrelasjon mellom filtrert og ufiltrert KOF på innløpsvannet. Resultatene viser at man i gjennomsnitt har en korrelasjon som viser at filtrert KOF utgjør ca. 50 % av total KOF (ufiltrert). 4 Prosessmessige vurderinger av Tine's renseanlegg Anlegget drives ikke optimalt for reduksjon av organisk stoff. Det er bygget som et aktivslam anlegg, men driftsmønster er endret etter at det ble ombygd av Planteknikk i Kort oppsummert er følgende momenter ikke i tråd med et "normalt" aktivslamanlegg med store variasjoner i tilførselen: i) Det driftes med lave nivåer i bassengene ii) Avstand mellom utløpspumpe og returpumpe i tank T176 er liten iii) Slamvolum-målinger er for lave (lav slamproduksjon) iv) Det fjernes ikke overskuddslam fra anlegget v) I tillegg er det ikke nok buffervolum forut for anlegget Selv om anlegget ikke driftes optimalt foregår det en viss nedbrytning av det organiske stoffet. Basert på KOF-F/KOF korrelasjonen på 50 % er det estimert at man i oppnådde en gjennomsnittlig renseeffekt i størrelsesorden % mht. filtrert KOF. Dette er vist i vedlegg 3 hvor både innløps- og utløpsprøver for perioden feb til sept er sammenstilt. Dette betyr at man også skulle forvente å se en viss slamproduksjon i anlegget, noe også tabellen i vedlegg 2 bekrefter, ved at man ser en økning i SS konsentrasjonen. Siden man ikke har separering og fjerning av slam er dette naturlig og som man kan se øker den gjennomsnittlige SS-konsentrasjonen fra ca. 800 mgss/l til ca. 970 mgss/l gjennom anlegget. Noe av denne økningen må nok tilskrives andre forhold også, som f.eks. at innløpsprøvetageren ikke nødvendigvis klarer å fange opp alle uhell i produksjonen. Ad. pkt. i): Dette har sammenheng med styringen av utløpspumpen, som er satt til maks 15 m³/t. Da man tidvis har mer vann enn dette, har man satt inn denne begrensingen for å tilfredsstille kravet i påslippstillatelsen. Dette resulterer i at man benytter anlegget oppstrøms, dvs. tankene T175, T174 og T173 som bufferbas-

6 SIDE 6/12 seng. Nivået i disse bassengene er satt ut i fra opplevd behov for bufferkapasitet, men gir dårlige vilkår for biologisk omsetning da det gir for kort oppholdstid i anlegget. Ad. pkt. ii): Den korte avstanden mellom utløps- og sirkulasjonspumpen gjør at slamkonsentrasjonen er omtrent den samme i utløpet som i returstrømmen. Dette gjør at man ikke har noen konsentrasjonsgradient og i prinsippet må da returpumpingen økes betraktelig for å forsyne de øvrige tankene med aktivt slam. Dette kan enklest bøtes på ved å heve utløpspumpen slik at man får en konsentrasjonsgradient mellom pumpene, slik at returslammet er mer konsentrert enn det som pumpes ut. Dette vil bedre prosessen, og man bør kunne forvente økt slamvolum i reaktoren, jfr. pkt iii). Ad pkt. iv): I et normalt aktivslamanlegg fjerner man alltid overskuddslam fra prosesslinjen for separat behandling. I og med at man overfører alt avløpet til Øyer kommunes anlegg i form av for-renset avløpsvann, er det i prinsippet slik at overskuddslammet består av den SS-konsentrasjonen man har i utløpsvannet. Dette gjør det litt utfordrende å kontrollere driftsmessig, og situasjonen kan ikke forventes å utbedres uten mer sofistikert styring og arbeidskrevende drift av anlegget (se kap. 6 nedenfor). Ad. pkt. v): For anlegg som har stor variasjon på innløpsmengder og/eller konsentrasjoner er det som oftest, der hvor man har mulighet, fornuftig med utjevning på innløpssiden. Dette er ønskelig i første omgang av hensyn til mikroorganismene som skal gjøre jobben, men er som oftest også en fordel rent styringsmessig. 5 Vurdering av Tine's påslipp til kommunens renseanlegg Det er ingen tvil om at Tine's påslipp utgjør en betydelig andel av total tilførsel til det kommunale renseanlegget. I hydraulisk vannmengde utgjør Tine's bidrag i gjennomsnitt ca. 52 % for 2014, og mht fosfor i samme størrelsesorden med ca. 55 % fra Tine. Dessverre foreligger det ikke analyseresultater som gjør at man kan direkte kvantifisere Tine's bidrag mht. organisk stoff. Dette kommer av at man på Tine analyserer filtrert KOF, mens man på det kommunale anlegget måler total KOF (ufiltrert). Tallene er dermed ikke direkte sammenlignbare. Basert på referansedata fra andre kommunale renseanlegg uten større innslag av næringsmiddelavløp, er det imidlertid grunn til å tro at det relative bidraget mht. total KOF er større enn hva hydraulisk tilstrømming representerer. En grov vurdering er at Tine bidrar med et sted i mellom 60 og 65 % av det organiske materialet til det kommunale renseanlegget totalt. Det meste av dette er imidlertid å anse som partikulært KOF, siden den løste (filtrerte) andelen er redusert med 50 %. Sannsynligvis utgjør den løste (filtrerte) frak-

7 SIDE 7/12 sjonen i avløpet fra Tine i størrelsesorden % av total KOF, eller et sted mellom % av total KOF inn til det kommunale anlegget. I det kommunale renseanlegget har man biologisk rensing i form av MBBR (Moving Bed Bio Reactor). Denne teknologien har til hensikt å ytterligere redusere løst (filtrert) organisk stoff, for så å omdanne det til partikulært stoff (biomasse) og CO₂. Det partikulære stoffet skilles deretter av i etterfølgende sedimenteringstrinn, hvor man også har kjemisk felling. Renseresultater mottatt fra kommunen for 2014 viser at man har svært god rensing mht. organisk stoff, med renseeffekter på i gjennomsnitt 98 og 96 % for henholdsvis BOF 5 og KOF. Tilsvarende krav fra Fylkesmannen er henholdsvis 70 og 75 %. Dvs. man har svært god margin i det kommunale renseanlegget mht. reduksjon av organisk stoff. 6 Mulige tiltak ved Tine's renseanlegg Vurderingene av det eksisterende anlegget beskrevet ovenfor indikerer at det mulig å gjøre tiltak ved anlegget som øker reduksjonen av den løste fraksjonen organisk stoff (filtrert KOF). Disse tiltakene har vært diskutert med Tine, og stikkordsmessig ut på: i) Heving av utløpspumpen ii) Benytte tank T173 som buffer/utjevningstank iii) Mengde- og ph-basert styring av NAHCO 3-dosering (natriumbikarbonat) iv) Mengdebasert styring av returpumping v) Heving av nivåer i basseng T174 og T175 vi) Anskaffelse av ytterligere buffervolum Punktene i) til v) er tidligere vurdert som "kortsiktige" tiltak, mens pkt. vi) var mer langsiktig dersom de første punktene ikke hadde ønsket effekt. Nærmere beskrivelser av disse tiltakene finnes i foreløpig notat datert , samt funksjonsbeskrivelse datert og er illustrert ved den forenklede skissen av et prosess-skjema man kan se i figuren nedenfor.

8 SIDE 8/12 Figur 2. Foreslåtte tiltak for å øke nedbrytning av filtrert KOF ved Tine's renseanlegg. Som vist i kap. 3 er allerede dosering av natriumbikarbonat implementert. Det doseres imidlertid en fast mengde, uavhengig av både vannmengde og ph i avløpsvannet. Ingen av de øvrige tiltakene er implementert. Kostnadsestimat for tiltakene i) til v) ovenfor er vist i tabell 1 nedenfor: Tabell 1. Kostnadsestimat for "kortsiktige" løsninger Kostnadsestimat Beskrivelse Enhetspris Antall Sum Mengdemålere Blåsemaskin ph-målere Ventiler Røropplegg Montering RS Uspesifisert (10%) Byggekostnad El/auto (20 % av byggekostnad) Prosjektadministrasjon (10 % av byggekostnad) Prosjektering (20 % av byggekostnad) Delsum Usikkerhet (15 % av delsum) Totalt estimat

9 SIDE 9/12 Det er tidligere også diskutert at selv med tiltakene ovenfor vil man ikke drifte anlegget optimalt, hvor en optimalisering vil bestå i å ha kontroll på slamalderen i anlegget. Dette innebærer imidlertid at man setter store krav til oppfølging av anlegget, med bl.a. daglige analyser av sentrale parametere. Etter nærmere vurdering av situasjonen føler vi at det ikke er tilrådelig å forfølge for Tine. Utover tiltakene i) til v) er det som nevnt også vurdert at man muligens trenger ytterligere buffervolum. Størrelsen på dette har man imidlertid ikke mulighet for å fastsette ennå, da en eventuell erfaring med tiltakene i) til v) må fremskaffes først. For å et kostnadsbilde kan det nevnes at vi nylig innhentet pris på en 100 m³ GUP tank i et annet prosjekt. Her ble det beregnet en kostnad på ca ,- for en slik tank, inkl. fundamentering, rør, pumper og ventiler. Det er indikasjoner på at det skjer uhell i produksjonen som ikke måles skikkelig i renseanlegget. Et forslag har vært å installere inline SS-måler. Denne har en kostnad på ,- avhengig av type applikasjon og hvilke tilvalg man ønsker inkludert. Hensikten med et slikt instrument vil være å kunne spore uhell som ikke rapporteres, for dermed å sikre at de interne rutiner følges opp og at man får mer pålitelig oversikt over de reelle utslippene. 7 Effekt av skisserte tiltak Et resultat av skisserte tiltak vil som nevnt være at man vil kunne få ytterligere reduksjon av den løste organiske fraksjonen (filtrert KOF). Hvor mye det er snakk om er det imidlertid ikke mulig å garantere, og kan først bestemmes etter at tiltakene er iverksatt. Det er estimert ovenfor at den løste fraksjonen fra Tine kan utgjøre om lag % av total KOF til kommunens anlegg, med dagens rensenivå på Tine. Dersom man hypotetisk sier at tiltakene fører til at nedbrytningen øker fra ca. 50 % til 75 %, tilsier det at bidraget av løst organisk stoff fra Tine reduseres til om lag 10 % av total KOF som kommer til det kommunale anlegget. Dvs. en potensiell reduksjon på 5-10 %. En effekt av økt nedbrytning av løst organisk stoff er at man også bør forvente at slamproduksjonen øker. Siden man ikke fjerner slammet fra prosesslinjen, men overfører alt med utløpet, vil dermed også SS-konsentrasjonen i utløpet øke. Dersom man forutsetter at all SS økning i det eksisterende anlegget er et resultat av biologisk nedbrytning på anlegget, kan den gjennomsnittlige utbyttefaktoren beregnes til ca. 0,3 (kgss produsert/kg KOF nedbrutt). Dette betyr at for hver kg KOF som er nedbrutt har man produsert 0,3 kg SS. Det må understrekes at det er store usikkerheter ved disse vurderingene, da vekst i SS også kan skyldes bruk av uhellskum uten at det er registrert på innløpsprøven. Noen åpenbare avvik, hvor SS innholdet f.eks. har doblet seg gjennom anlegget er ikke medtatt i beregningen av utbyttefaktor.

10 SIDE 10/12 Med prosessforbedringene foreslått ovenfor vil man også kunne forvente en høyere utbyttefaktor, og setter man den eksempelvis til 0,4 vil en økt reduksjon til 75 % nedbrytning av filtrert KOF føre til at den gjennomsnittlige SS mengden målt til det kommunale anlegget øker fra ca. 190 kgss/d til 220 kgss/d. Dvs. man vil gå fra å ligge tett oppunder kravet til at man i gjennomsnitt vil ligge godt over kravet i påslippsavtalen. Ser man isolert på tallene for 2015, ligger man på i gjennomsnitt ca. 220 kgss/d med tilsvarende økning til ca. 250 kgss/d. Her er det imidlertid grunn til å tro at resultatene skyldes uhell ved oppstart av den nye grøt linjen. (Som nevnt over er resultater hvor SS har doblet seg gjennom anlegget ikke medtatt i beregninger av utbyttefaktor. Det er 4 slike hendelser i perioden , hvor 3 av de er i 2015.) 8 Oppsummering, konklusjon og anbefaling Tine's renseanlegg ved meieriet på Tretten fungerer som et for-renseanlegg før påslipp til det kommunale renseanlegget i Øyer kommune. Renseanlegget er ikke optimalt drevet, men det tilfredsstiller de fleste kravene i påslippsavtalen med kommunen. Det kommunale anlegget har på sin side slitt med å overholde sine krav til fosfor slik de er definert i deres utslippsavtale med Fylkesmannen i Oppland. Dette har skyldtes ujevn og lav ph i avløpsvannet fra Tine's renseanlegg. Dette forholdet er det iverksatt tiltak mot, slik at ph har siden mai 2015 vært kontinuerlig innenfor akseptabelt område. Siden ph er korrigert, er gjenstående utfordringer for Tine's renseanlegg knyttet til overskridelser mht. KOF filtrert-konsentrasjon (mg/l) og SS-mengde (kg/d). Tiltak for å ytterligere redusere filtrert KOF-konsentrasjon er identifisert og har en kostnadsramme på ca ,- til ,-, avhengig av hvilke tiltak som er tilstrekkelige. Tiltakene er i utgangspunktet ikke nødvendige i forhold til påslippskravet på 255 kgkof filtrert/d, men altså konsentrasjonskravet på 600 mgkof filtrert/l som kan utløse krav om tilleggsgebyrer. Effekten av tiltakene er i tillegg sparsomme i forhold til hvilken betydning det har for den totale tilførselen til det kommunale renseanlegget. Man kan muligens forvente en reduksjon på 5 10 % for filtrert KOF, og det er beheftet usikkerheter med tallene. En annen effekt er at man vil øke belastningen av suspendert stoff til det kommunale anlegget. Siden anlegget allerede i dag har utfordringer knyttet avskillingsprosessene, er det ikke tilrådelig å iverksette tiltak på Tine som fører til økt stoffbelastning ved det kommunale renseanlegget. Det kommunale anlegget har svært god margin mht. rensing av organisk stoff. En ytterligere reduksjon av filtrert KOF ved Tine's anlegg vil ikke ha noen betydning for

11 SIDE 11/12 det kommunale utslippet. Faktisk er det slik at man ved Tine's anlegg kan øke andelen filtrert KOF uten at dette sannsynligvis har nevneverdig effekt på de kommunale utslippene i forhold til deres utslippstillatelse. I 2014 mottok anlegget i gjennomsnitt ca. 500 kg KOF pr. dag, med tilhørende utslipp på ca. 20 kg KOF pr. dag. Kravet er som nevnt over 75 % reduksjon, og ved en innkommende mengde på 500 kgkof/d tilsvarer dette et utslipp på 125 kgkof/d. Dvs. man har over 100 kgkof/d i margin, noe som er ca. 20 % av innkommende KOF mengde. Grensen på 600 mgkof filtrert/l virker lav når man ser dette opp imot de øvrige kravverdiene. F.eks. er det satt krav til maksimal vannmengde på 300 m³/d i et middeldøgn. Med en samtidig konsentrasjon på 600 mgkof filtrert/l får man da 180 kgkoffiltrert/d. Dette er langt lavere kravet til mengde pr. døgn som er satt til 255 kgkof filtrert/d. Med en vannmengde på 300 m³/d tilsvarer 255 kgkof filtrert/d en konsentrasjon på 850 mgkof filtrert/l. Nå ligger avløpsmengden fra Tine godt under 300 m³/d, med et gjennomsnitt på ca. 193 m³/d og det forventes ikke at dette skal øke nevneverdig. Maksimal vannmengde som er registrert er ca. 250 m³/d, og med en konsentrasjon på 1000 mgkof filtrert/l, gir dette en mengde på 250 kgkof filtrert/d og er dermed mer i samsvar med døgnkravet. Kravet til SS er også noe spesielt, siden man ikke har slamseparasjon ved Tine's anlegg og alt slam skal overføres til Tine's anlegg med avløpsvannet. Som utledet ovenfor vil kravet til organisk stoff ha en konsekvens i økt slamproduksjon. Kravet på 200 kgss/d er også lavt, og står ikke i stil med kravet til vannmengde. Med en vannmengde på 300 m³/d gir dette en SS konsentrasjon på 667 mgss/l. Av de prøvene som er vist i vedlegg 1 er det kun 5 av 40 prøver som har så lav konsentrasjon. Kravet er derfor strengt i forhold til historiske data. I gjennomsnitt ( , jfr. vedl. 1) er utløpskonsentrasjonen ca 940 mgss/l, og med et tilhørende standardavvik på ca. +/- 360 mgss/l gir dette at normalvariasjonen kan være opp til 1300 mgss/l. Tilsvarende er gjennomsnittlig vannmengde ca. 193 m³/d, med tilhørende standardavvik +/- 27 m³/d som gir en normalvariasjon opp til 220 m³/d. Sammen gir dette en døgnmengde på 286 kgss/d. Det er innledet samtaler med kommunen om den eksisterende påslippsavtalen mellom Tine og Øyer kommune, hvor man har ytret ønske om at tilførsel av organisk stoff økes, samt at man må se på SS kravet. Det er vår anbefaling at Tine meierier avventer gjennomføring av ytterligere tiltak ved renseanlegget, og heller forsøker å få til en justering av tallene i påslippsavtalen med Øyer kommune. Her bør det være fokus på å få økt konsentrasjonskravet for filtrert KOF, samt økte døgnmengder for SS. Det anbefales at nye grenseverdier settes som følger: KOF > 1000 mgkof filtrert/l SS > 300 kgss/d

12 SIDE 12/12 Tine burde også iverksette tiltak for å detektere uhell i produksjonen som fører til økte utslipp. Dette kan gjøre ved å enten installere inline utstyr for SS-måling, eller ved å ta hyppige og representative prøver/analyser av SS slik at man har sporing av uhell og at interne rutiner kan håndheves.

13 Utøpskonsentrasjoner/verdier Utslippsmengder Over/under utslippskrav Mengde Fett Fosfor KOF-Filtr. KOF-Filtr. PH-A SS Fett Fosfor KOF-F SS Q Fett P KOF-F KOF-F SS ph Dato m³/d mg/l mg/l mg/l mg/l snitt ph mg/l kg/d kg/d kg/d kg/d m³/d mg/l kg/d kg/d mg/l kg/d < 6 > ,00 55,00 7,17 509,00 6,40 700,00 11,17 1,46 103,33 142, ,00 45,00 6,19 407,00 6,80 380,00 7,70 1,06 69,60 64, ,70 130,00 10,90 750,00 6,40 950,00 18,68 1,57 107,78 136, ,80 74,00 8,94 493,00 6,80 720,00 13,97 1,69 93,08 135, ,20 118,00 0,11 472,00 6,20 790,00 26,69 0,02 106,77 178, ,20 33,00 6,05 375,00 6,60 650,00 6,21 1,14 70,58 122, ,80 87,00 6,58 430,00 6,50 640,00 12,25 0,93 60,54 90, ,60 88,00 8,50 602,00 6, ,00 16,51 1,59 112,94 300, ,30 66,00 7,92 433,00 6,70 730,00 14,14 1,70 92,79 156, ,00 49,00 11,70 622,00 6, ,00 10,14 2,42 128,75 289, ,20 45,00 12,10 475,00 506,18 6,90 780,00 8,96 2,41 94,62 155, ,80 100,00 8,04 628,00 6,30 750,00 21,08 1,69 132,38 158, ,20 130,00 9,49 634,00 6,60 580,00 22,78 1,66 111,08 101, ,00 12,20 644,00 6, ,00 1,70 89,52 165, ,40 110,00 10,40 677,00 6, ,00 16,21 1,53 99,79 280, ,00 99,00 9,39 500,00 6, ,00 18,02 1,71 91,00 191, ,00 253,00 9, ,00 6,10 690,00 44,78 1,72 286,74 122, ,00 83,00 10,30 730,00 4,90 700,00 14,94 1,85 131,40 126, ,60 79,00 11, ,00 6,50 690,00 13,32 1,97 183,77 116, ,60 126,00 14,60 825,00 6,20 880,00 29,56 3,43 193,55 206, ,40 40,00 16,50 626,00 797,40 7,00 780,00 7,74 3,19 121,07 150, ,80 123,00 8,79 529,00 6, ,00 23,22 1,66 99,88 207, ,00 35,00 7,41 367,00 6, ,00 7,18 1,52 75,24 225, ,70 58,00 8,91 473,00 6,70 850,00 11,87 1,82 96,82 174, ,00 134,00 9,21 912,00 6, ,00 23,45 1,61 159,60 192, ,80 139,00 11,90 729,00 5, ,00 29,30 2,51 153,67 231, ,00 70,00 11,90 995,00 6,30 840,00 12,39 2,11 176,12 148, ,00 111,00 8,44 614,00 5,60 700,00 21,09 1,60 116,66 133, ,00 52,00 8,03 336,00 6,70 800,00 9,78 1,51 63,17 150, ,00 207,00 14,70 998,00 6,20 770,00 48,44 3,44 233,53 180, ,00 300,00 15,60 846,00 679,90 6,30 928,00 73,50 3,82 207,27 227, ,20 79,00 11,20 622,00 6,70 160,00 17,08 2,42 134,48 34, ,40 117,00 12,40 609,00 6,40 800,00 19,94 2,11 103,77 136, ,40 49,00 5,32 726,00 5, ,00 9,43 1,02 139,68 192, ,20 148,00 15,80 974,00 5, ,00 33,18 3,54 218,37 336, ,20 90,00 13,00 752,00 6, ,00 16,67 2,41 139,27 185, ,20 27,00 10,10 652,00 6,70 790,00 6,73 2,52 162,48 196, ,00 28,00 14,30 838,00 6, ,00 4,59 2,35 137,43 213, ,40 41,00 15,70 983,00 6, ,00 8,63 3,30 206,82 357, ,80 54,00 12,60 818,00 774,89 6, ,00 10,74 2,50 162,62 318, Snitt 192,7 94,2 10,3 682,9 6,3 942,2 18,5 2,0 131,7 180,8 Antall Maks 249,2 300,0 16,5 1620,0 7, ,0 73,5 3,8 286,7 357,7 Krav <pH<9 Min 139,0 27,0 0,1 336,0 4,9 160,0 4,6 0,0 60,5 34,6

14 Q KOF KOF-filtr. SS Tot-P BOF 5 BOF 5 -filtr. Tot-N KOF-F/ Dag m³/d ph mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l KOF , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,50 Snitt 173,0 7,8 3387,1 1685,7 888,6 15,2 1396,9 846,6 51,9 Snitt 0,51 St. avvik 0, Som KOF 100 0,45 1,5 Som BOF 100 1,16 4,0 BOD : N : P= 100 : 4 : 1,2

15 KOF/ KOF/ Tot-P/ Tot-N/ KOF/BOF BOF/KOF Tot-P Tot-N KOF (%) KOF (%) 1,65 0, ,48 0,60 1,99 0, ,56 2,15 1,95 0, ,48 1,78 4,34 0, ,42 1,29 3,60 0, ,36 1,55 3,01 0, ,41 1,61 1,53 0, ,50 1,41 2,58 0, ,5 2 1,08 0,16 34,08 40,44 0,07 0,48

16 Inn Ut Beregnet ut i fra Konsentrasjon (mg/l) Konsentrasjon Mengde (kg/d) prøveprogram Dato Q (m³/d) ph KOF SS Tot-P Fett ph KOF-F* SS Tot-P* Fett KOF-F* SS Tot-P Fett KOF-F-inn R(%) ,8 6, , , , ,9 207,7 1,7 23, , ,7 6, , , , ,8 174,0 1,8 11, , , , , , , , ,6 192,5 1,6 23, , ** 210,8 4, , , , ,7 231,9 2,5 29, , , , , , ,1 148,7 2,1 12, , , , , ,7 133,0 1,6 21, , ,8 6, , , , ,9 109,7 1,4 9, , , , , , ,2 150,4 1,5 9, , , , , , ,5 180,2 3,4 48, , ,2 5, , , , ,5 34,6 2,4 17, , ,4 5, , , , ,8 136,3 2,1 19, , ,4 8, , , , ,7 192,4 1,0 9, , ,2 6, , , , ,4 336,3 3,5 33, , ,2 6, , , ,3 185,2 2,4 16, , ,2 7, , , , ,5 196,9 2,5 6, , , ,9 31 6, , ,4 213,2 2,3 4, , ,4 10, , , , ,8 357,7 3,3 8, , , , , , ,6 318,1 2,5 10, ,0 Snitt 194,2 6, , , , ,8 192,2 2,2 16, ,6 Stdev 27,8 1, , , , ,2 81,8 0,7 11, ,0 Maks 249,2 10, , , , ,5 357,7 3,5 48, ,9 Min 133,8 4, , , , ,2 34,6 1,0 4, ,5 **Ikke medtatt, antatt "outlier" pga. prøvetakingsfeil *Filtrerte prøver