Godkjenning av møtebok fra møtet Kommunedelplan for Gran sentrum revisjon Sluttbehandling

Transkript

1 MØTEINNKALLING Planutvalget Dato: kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Habilitetsspørsmål sendes også til ordføreren i forkant av møtet. Tema/orienteringer Prosjekt Gran sentrum v/ spesialrådgiver plan og utvikling Øyvind Sørlie Status for boligprosjekter i Gran sentrum v/ arealplanlegger Sigrid Lerud Flomforebyggende tiltak i Brandbu v/ Sigrid Lerud Befaring Det holdes befaring i tilknytning til klagesakene sak 51/13 og 52/13 SAKSLISTE Godkjenning av møtebok fra møtet /13 13/ Kommunedelplan for Gran sentrum revisjon Sluttbehandling 47/13 11/ Utvidelse av Buhammeren pukkverk - fastsettelse av planprogram 48/13 12/ Reguleringsplan for G/S-veg Storlinna, Andfossen - Dales veg Sluttbehandling 49/13 11/ Områderegulering Bjoneroa - utleggelse til offentlig ettersyn 50/13 11/ Temaplan for turveger og trafikksikkerhet - Rullering av tiltakslista 51/13 13/ /3 - Klagebehandling - Avslag på søknad om dispensasjon 52/13 13/ /10 - Klage på vilkår i dispensasjonsbehanding - Nybygg enebolig Ordfører- og rådmannssekretariatet, Jaren, 20. november 2013 for ordfører Eli Stigen Ordfører- og rådmannssekretariatet 1

2 46/13 Kommunedelplan for Gran sentrum revisjon Sluttbehandling Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 141 Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Eldrerådet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens godkjenner Gran kommune revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum ihht plankart revidert , bestemmelser og retningslinjer datert med revisjon av og planbeskrivelse revidert Vedtaket er endelig ihht Plan- og bygningslovens og kan ikke påklages. Vedlegg Plankart datert Bestemmelser og retningslinjer revidert Planbeskrivelse revidert Jernbaneverket datert Svein Raddum datert Lunner kommune datert Statens vegvesen datert Hofsbro eiendom AS datert Hege Dagestad og Atle Strande datert Gran Almenning datert Fylkesmannen i Oppland datert Oppland fylkeskommune datert Fylkesmannen i Oppland datert Vedlagt Ja Ja Ja Oppsummering Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum med hovedformål å finne egnet lokalisering for nytt helsehus i samarbeid med Lunner kommune. Planforslaget innebærer en plassering av helsehuset sør i Gran, like ved Nødetatsbygget. Planforslaget var på offentlig ettersyn i juli og august 2013 og Fylkesmannen i Oppland hadde innsigelse på grunn av manglende utredning av 1000-årsflom. Etter høringen er 1000-årsflom utredet og nødvendige endringer innarbeidet. Fylkesmannen har frafalt innsigelsen og planforslaget fremmes for sluttbehandling. Saksutredning Bakgrunn for saken 2

3 Det er vedtatt samarbeid om felles helsehus for Lunner og Gran kommune. Lunner kommunes betingelse er at helsehuset etableres nær nødetatene. Det er ikke avsatt arealer til dette i kommunedelplan for Gran sentrum. Kommunedelplanen må derfor revideres. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og konsekvensutredning ihht vedtatt planprogram var vedlagt planforslaget til offentlig ettersyn. I planforslaget er konsekvensutredningens anbefaling om å legge helsehuset i sør på område 28 innarbeidet. Planområdet er identisk med gjeldende kommunedelplan vedtatt i I tillegg til revisjonen for å finne egnet areal for tjenesteyting/helsehus, er kommunedelplanen oppdatert til ny Plan- og bygningslov. Reguleringsplaner vedtatt etter er tatt inn i planen. Det er også gjort endringer på arealbruksformål på noen områder i sør. 3

4 Forslag til revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt sendt på høring og offentlig ettersyn i Kommunestyrets møte den , sak 98/13. Høringsperioden ble satt til På anmodning ble høringsfristen utvidet til I høringsperioden kom det inn 9 uttalelser. Uttalelsene er sammenfattet nedenfor: Avsender Dato Merknad Kommentar Jernbaneverket Forslaget medfører ingen endringer for Gran stasjon. De bemerker likevel at en bør sikre utvidelsesmuligheter vedr. p-plasser for togreisende jfr. befolkningsprognoser/vekst. Kapasiteten bør dobles i forhold til dagens kapasitet. Parkering bør tilbys både på øst- og vestsiden av jernbanesporet, og inkludere plasser for HC og EL-biler ved stasjonen. Parkering blir ivaretatt av sentrumsprosjektet. 30 meters byggegrense tas med i bestemmelsene og vises på plankartet. Gjennom eksisterende sentrumsområde og allerede utbygde/vedtatte boligområder vil byggegrensen følge formålsgrensa. Svein Raddum De anbefaler at 30 meters byggegrense medtas i bestemmelsene Raddum er nabo (bolig) til tomta hvor det nye helsehuset er tenkt plassert. Han er bekymret for etablering av et slikt stort helsehus så nærme boligbebyggelsen. Uttalelsen tar for seg en del av innholdet i utredningene/beskrivelsen og han er uenig i konklusjonene. Han mener bomiljøet blir forringet ved etableringen av et sykehjem her (han er positiv til LMS og IMA), og at de som skal bo på sykehjemmet heller ikke får noen ideell plass å være. Et 5 etasjers bygg hører ikke hjemme her og vil ta glansen av det flotte nødetatsbygget. Gjeldende kommunedelplan fra 2007 viser næringsområder i område 28. Etter rådmannens vurdering ville ikke et næringsbygg på område 28 nødvendigvis gitt en bedre situasjon for boligene i område 40. Det vil bli stilt krav i reguleringsplanen at det skal gjennomføres en sol/skyggeanalyse for å sikre at et nytt helsehus ikke skygger for nabohusene. Området mellom helsehuset og område 40 skal opparbeides som grøntområde Konsekvensutredningen har oppsummert de valgene som er tatt og konkluderer med at nytt helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 4

5 Lunner kommune De bemerker at lokaliseringen av helsehuset er sentralt i kommunedelplanen, og dette skal inneholde felles funksjoner for Gran og Lunner kommune. Lunner kommunestyret har vedtatt at de vil forbeholde seg retten til å trekke tilbake «ja-vedtaket» om en felles intermediær avdeling, hvis dette ikke lokaliseres i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Lunner kommune støtter forslaget til kommunedelplan med lokalisering av helsehus på område Estetikk og forholdene til bebyggelsen rundt vil bli lagt vekt på i reguleringsplanen. Rammene på 5 etasjer er veiledende for videre reguleringsplanarbeid og vil ikke nødvendigvis gjelde for hele område 28. Tas til etterretning Statens vegvesen Vegvesenet tar kommunedelplanens konklusjon om lokalisering av helsehus til etterretning. De ser det samtidig uheldig at nytt helsehus med 130 arbeidsplasser ikke får mer sentrumsnær plassering, i forhold til «samordnet areal- og transportplanlegging». De mener at områdene 2 og 3 (Sagatangen) ikke bør vises som sentrumsformål. De er skeptisk til for høy boligandel i sentrumsområdene, og ber om at det gis bestemmelser om at arealene på gateplan mot Storgata og Miljøgata skal forbeholdes detaljhandel, service etc. De anbefaler at eksisterende og planlagte GS-veg traseer innarbeides i plankartet, slik at dette synliggjør sammenheng og evt. manglende lenker i GSvegnettet. De anbefaler også at det Konsekvensutredningen har oppsummert de valgene som er tatt og konkluderer med at nytt helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 28. Sagatangen (område 2 og 3) ble ved en feiltakelse vist som sentrumsformål ved konvertering fra gammel til ny Plan- og bygningslov. Formålet endres til kombinasjon bolig/forretning. Bestemmelsenes pkt endres for å ivareta forretning/service på gateplan mot Storgata og Miljøgata. Sentrumsprosjektet vil ivareta gang- og sykkeltrafikk i Gran sentrum 5

6 Hofsbro eiendom AS Hege Dagestad og Atle Strande Gran Almenning innarbeides krav til sykkelparkering i bestemmelsene. Mener at de fremtidige støyforholdene for søndre del av planområdet ikke er dokumentert i planen. En del av områdene i sør vil ligge innenfor rød og gul støysone, og dette må tas hensyn til ved detaljregulering av områdene Hofsbro Eiendom AS er grunneier av ca 30 daa og en bygningsmasse på ca 1500 m2 i områdene 7, 7A, 7B, 8 og P(nord for 8). De har ingen spesielle merknader til planforslaget. De bemerker likevel at de stiller seg positive til en mer inngående dialog rundt utviklingen av områdene de besitter og spesielt parkeringsplass for togreisende jfr. jernbaneverkets uttalelse De er generelt positive til kommunedelplanen og de føringer den gir. Det må vektlegges spesielt vedr. helhet i arkitektur i områdene 28A-C og 40, og hensyn til eksiterende bygg i område 40. De mener det ser ut til å åpnes for storvarehandel i område 40, og er skeptisk til dette. De ønsker ikke at huset deres / Finstad-bygningen reguleres til bevaring, fordi dette setter begrensninger for å gjøre huset beboelig etter dagens tekniske krav. Samtidig vil bevaring føre til en svært stor kostnad ved evt. restaurering av bygget, som ligger utenfor rammen til en normal økonomi De mener det er feil å legge helsehus på arealer som er regulert til plasskrevende varehandel, da dette fører til redusert areal til Bestemmelsenes pkt endres slik at krav til sykkelparkering ivaretas. Alle støysoner er vist i planbeskrivelsen og vurdert i konsekvensutredningen. Retningslinje for behandling støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn for videre detaljregulering i området. Viser til pågående sentrumsprosjekt hvor dette med parkering vil bli vurdert. Det er ikke foreslått endringer i dette området i nytt forslag til kommunedelplan. Gjeldende bestemmelser vedr. forretning/storvarehandel i område 40 videreføres, nå i kombinasjon med boliger og offentlig eller privat tjenesteyting. Det kan bl.a. etableres omsorgsboliger i dette området. Evt. forretninger bør etableres ut mot Oslolinna. Finstadbygningen er svært spesiell og Rådmannen mener at vurdering av en eventuell bevaring fremdeles bør stå som et krav til videre reguleringsplanarbeid. Konsekvensutredningen har oppsummert de valgene som er tatt og konkluderer med at nytt 6

7 Fylkesmannen i Oppland varehandel og vil være med på å svekke Gran sentrum som handelssenter. De mener videre at nytt helsehus bør legges i tilknytning til eksisterende sykehjem på Skjervum, og argumenterer for dette. De er skeptiske til etablering av forretninger på Sagatangen, og viser til at det kan bli hele 3300 m 2 forretningsareal her med foreslått fordeling/utnytting vedr. bolig/forretning. Dette vil være med på å konkurrere ut virksomheten som er i sentrumskjernen/storgata. De ønsker Sagatangen primært utnyttet til boligformål med en høy utnyttingsgrad pga det er sentrumsnært og at det reduserer presset mot dyrka mark. Grønnstruktur som er foreslått og Saghusets omdisponering til kafe/galleri er OK. Det må legges sterkere føringer på bruk av tre enn det som hittil har vært tilfelle Fylkesmannen(FM) mener det har vært lagt opp til en ryddig planprosess rundt alternative lokaliseringer av helsehus, men stiller spørsmålstegn ved valgte plassering ut fra rikspolitiske retningslinjer for areal og transport. FM understreker behovet for en snarlig oppdatering av planen i forhold til nyere arealpolitikk, særlig på områdene samfunnssikkerhet og fortetting med kvalitet. Fylkesmannen fremmer innsigelse til planen inntil det er dokumentert at helsehuset er tilfredsstillende sikret mot flom. Stiller spørsmål om ikke temakartene burde vært revidert. Kan ikke akseptere utbygging med parkering kun i ett plan på bakken jfr. jordvern og utnytting av arealer. Forutsetter at det stilles krav om parkering i kjeller/under bakken eller parkeringshus ved nye byggeog anleggstiltak. FM varsler at det helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 28. Sagatangen endres til kombinert bolig og forretning. Revisjonen av kommunedelplanen innebærer ingen endringer i forhold til gjeldende kommunedelplan for Sagatangen. I forbindelse med sentrumsprosjektet vil bruken av Sagatangen bli vurdert på nytt. Sentrumsprosjektet vil også resultere i en veileder for utforming av bygninger og uterom i Gran sentrum. Konsekvensutredningen har oppsummert de valgene som er tatt og konkluderer med at nytt helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 28. I forbindelse med sentrumsprosjektet vil det bli vurdert om kommunedelplanen skal gjennomgå en ytterligere revisjon. Parkeringsbestemmelsene vil også bli gjennomgått i sentrumsprosjektet. Plankartet er endret slik at 1000-årsflom vises. Område 28 ligger i sin helhet utenfor fareområdet for årsflom. Følgende tillegg legges inn 7

8 blir aktuelt å fremme innsigelse hvis dette ikke blir lagt til rette for i ny reg.plan for helsehus og omsorgsboliger. Støysone bør også inngå som et element i plankartet. FM minner om at helsehuset har krav om sikkerhetsklasse F3 og dermed sikring for 1000 års flom. Dersom 1000 års flom ikke er kartlagt, anbefaler NVE å legge en ekstra høydemeter på 500 års flom. Dette må markeres på plankartet. FM har innsigelse til planforslaget inntil dette er gjort Det må settes klare krav til samfunnssikkerhet i planbestemmelsene jfr. TEK Det bør settes av areal til sansehage i forbindelse med helsehuset. Alt uteoppholdsareal i forbindelse med omsorgsboliger skal være universelt utformet. Hensynet til medvirkning forventes ivaretatt i den videre reguleringsprosessen. Planbestemmelsene er mangelfulle: Bestemmelser for LNF, vegformål og vassdrag Planbestemmelsene bør omarbeides slik at de i større grad viser til lovhjemmelen for bestemmelsene. Dette er et lovkrav for at bestemmelsene skal være rettslig bindende. i bestemmelsene pkt 2.2.3: Ved planlegging av bygg i fareklasse F3, jfr. TEK eller senere forskrifter, gjelder tilsvarende for årsflom. I retningslinjene pkt legges inn følgende: Et helsehus kommer innunder fareklasse F3, jfr. TEK Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det dermed redegjøres for sikring mot 1000-års flom. Endringene ble oversendt Fylkesmannen den I brev av skriver Fylkesmannen at endringene er tilfredsstillende og at innsigelsen frafalles. I planretningslinjene pkt. 4.1 stilles det krav til universell utforming. Støysoner er vist på støysonekart som vedlegg til kommunedelplanen. Dette er både dagens støysoner og støysoner etter av RV4 legges om og Miljøgata er etablert. Alle støysoner er vist i planbeskrivelsen og vurdert i KU kap Retningslinje for behandling støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn for videre detaljregulering i området. Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune støtter kommunen på å avgrense revisjonen av kommunedelplanen til å dreie seg mest om helsehus- Konsekvensutredningen har oppsummert de valgene som er tatt og konkluderer med at nytt 8

9 lokaliseringen. De stiller likevel spørsmål ved om premissen fra Lunner kommune om samlokalisering har veid vel tungt i den samlede vurderingen i kommunedelplanen. Peker på Gran sentrums rolle som regionalt handelssenter og er bekymret for at valgt lokalisering av helsehus medfører at sentrum flyter ut. Mener dette burde vært drøftet nærmere med Lunner kommune. Ber om å få endrede bestemmelser og retningslinjer på gjennomsyn før vedtak. Det bør gjøres tiltak for å sikre at en så stor andel som mulig av de ansatte på helsehuset velger å reise kollektivt, gå eller sykle til arbeid, dersom alt. 2 blir valgt. Sentrumsprosjektet kan gjerne utfordres til å ta tak i dette. Fylkeskommunen anbefaler at kommunen avventer høring av reguleringsplanen for helsehuset til en bredere drøfting er gjennomført. Det må fastsettes bestemmelser og retningslinjer for universell utforming. Sagatangen bør heller ha kombinert formål enn sentrumsformål som er foreslått. Det bør tillates høyere bygg i områdene 28B/29/29A, 3-4 etasjer. For arealene 29/29A bør det vurderes om det kan innpasses boligformål på deler av arealet som vender mot Vigga. Områdene 28A vil i framtida ha en portalfunksjon som forteller at «her begynner småbyen Gran». Det bør utformes bestemmelser som stiller krav til arkitektur og funksjon som reflekterer denne viktige plasseringen. Finstadbygningen bør reguleres til bevaring. Ål kirke må vises som hensynssone med tilhørende bestemmelser. Gravminnene id og ved Hovsmarken skal markeres med hensynssone og sikringssone på 5 helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 28. Rådmannen anser at endringene som er gjort etter offentlig ettersyn ikke er av den karakter at nytt offentlig ettersyn er nødvendig og er litt undrende til fylkeskommunens ønske om gjennomsyn før vedtak. Det imidlertid ingen ting i veien for at saksframlegg og endret plan oversendes for gjennomsyn, men eventuelle kommentarer må ivaretas ved en eventuell senere revisjon. Bestemmelser om universell utforming er ivaretatt. Se kommentar til Fylkesmannens uttalelse. Formålene for område 2 og 3 (Sagatangen) er endret. Se kommentar til Statens vegvesens uttalelse. Retningslinjene endres slik at det tillates bygg på 3-4 etasjer i område 28B/29 og 29A. Finstadbygningen er svært spesiell og Rådmannen mener at vurdering av en eventuell bevaring fremdeles bør stå som et krav til videre reguleringsplanarbeid. Det legges inn hensynssone rundt Ål kirke. Gravminner og sikres med sikringssoner, og det legges LNF-område rundt gravminne

10 meter. Kommunen har avsatt området rundt gravminne id nord for Hovsmarken som formål framtidig bebyggelse og anlegg. Dette vil være i konflikt med hensynet til bevaring av kulturminnet. Området er delvis utbygd, og bør derfor avsettes som delvis nåværende bebyggelse og anlegg, og delvis som LNF i område som ikke er utbygd. Fylkeskommunen setter som vilkår for egengodkjenning av planen at hensynssoner, formål og bestemmelser knyttet til dette endres i tråd med våre merknader. Oppsummering av endringer i planen etter offentlig ettersyn: Bestemmelser og retningslinjer: Henvisning til gjeldende paragraf i Plan- og bygningsloven i alle relevante bestemmelser. Tatt inn et nytt punkt 1.7 om utforming av veger. Tatt inn et nytt avsnitt i pkt om universell utforming 1000-årsflom tilføyd i pkt Henvisning til støyretningslinjene tilføyd i pkt Område 2 og 3 (Sagatangen) er tatt ut av pkt , Retningslinjer for sentrumsformål årsflom, universell utforming og sansehage tatt inn under pkt Område 2 og 3 (Sagatangen) er tatt inn i pkt Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål. I pkt er det også tatt inn krav til universell utforming av uteområdene til evt. omsorgboliger i område 40. I pkt er det også åpnet for overnatting/bevertning i område 28B, 29, 29A og 30. I pkt presiseres det at det gamle saghuset på Sagatangen og det gamle buserullveveriet ved Hofsbro er næringstilknyttede kulturminner der det fortsatt kan drives næringsvirksomhet. Krav om byggegrenser mot jernbanen er tatt inn i pkt I pkt er det åpnet for 3-4 etasjers bebyggelse i område 28B, 29 og 29A I pkt 4.1 er det tatt inn krav om at det skal redegjøres for universell utforming i alle reguleringsplaner. I tabellen over parkeringskrav for forskjellige arealformål er helsehus tatt inn. Plankart: Område 2 og 3 er endret fra sentrumsformål til kombinert område for bolig/forretning Grense for fareområde ved 1000-årsflom er tegnet inn. Grense mellom boligområde og LNF justert ved kulturminne på Hovsmarken Mindre justeringer/korrektur

11 40 11

12 Konsekvenser Lover og forskrifter Plan- og bygningslovens kap. 4 med forskrifter, vedr. utredningskrav. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig. Det er utført konsekvensutredning i hht godkjent utredningsprogram og konsekvensutredningplikten anses oppfylt. Plan- og bygningslovens kap.11 vedr. kommuneplan. Kommunedelplan har samme formelle krav til behandling som Kommuneplan. Kommunen skal vurdere om planen vil berøre naturmangfoldet, jf. Naturmangfoldslovens 7. Dette er ivaretatt gjennom ROS-analyse og konsekvensutredning. Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt Kommunedelplan for Gran sentrum vedtatt Reguleringsplan for Vassenden nord vedtatt Reguleringsplan for Vassenden sentrum vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, ved Hofsbro vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, g/s-veg til Jarhaug vedtatt Reguleringsendring for Vassenden sentrum Storgata vest vedtatt Reguleringsendring Vassenden sentrum, Lidskjalvhavna vedtatt Reguleringsplan for Bess morjordet vedtatt Reguleringsplan for Rv 4 Roa Jaren vedtatt Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Miljøgate Gran vedtatt Gjeldende vedtak Planutvalgets godkjenning av planprogram , sak 22/13 Kommunestyrets vedtak om offentlig ettersyn sak 98/13 Økonomi Ingen direkte konsekvenser som følge av planvedtak. Investerings- og driftskostnader vil følge av et eventuelt vedtak om bygging av helsehus. Bemanning Ingen merknad 12

13 Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Ja Vurdering/alternative løsninger Alternativ 1: Kommunedelplanen revideres ikke i denne omgang. Dette er i tråd med Kommunestyrets behandling av Opptur-rapporten i møte (sak 93/11) Ut fra de signaler som er gitt fra Lunner kommune, vil samarbeid om dette alternativet ikke være aktuelt. Det er kommet sterke signaler fra Fylkesmannen i Oppland om at Lunner og Gran bør samarbeide om et felles helsehus. Rådmannen vil derfor ikke anbefale alternativ 1. Alternativ 2: Kommuneplanen sendes i retur til administrasjonen for omarbeidelse. Statens vegvesen, Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune påpeker at valgt lokalisering for helsehuset ikke er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging RPR-ATP. En lokalisering i område 10 (Tidl. Gran videregående skole) ville ha oppfylt RPR-ATP og er fullt akseptabel i hht konsekvensutredningen. Lunner er imidlertid klar i sin høringsuttalelse på at et samarbeid ikke er aktuelt, dersom helsehuset ikke lokaliseres i umiddelbar nærhet til nødetatene. Konsekvensutredningen konkluderer med at lokalisering i sør er det beste alternativet. Rådmannen vi derfor ikke anbefale alternativ 2. Alternativ 3: Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum vedtas med endringer innarbeidet etter offentlig ettersyn. Det foreligger ikke innsigelser til planforslaget etter at endringene er innarbeidet. Planforslaget er i tråd med anbefalingene i konsekvensutredningen og i tråd med vedtak om samarbeid med Lunner kommune om felles helsehus. Rådmannen anbefaler alternativ 3. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Endelig vedtak i Gran kommunestyre kunngjøres i Hadeland og på Gran kommunes hjemmesider. Dato:12 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 13

14 _Kdel_Gran-sentrum Bestemmelser revidert p Planbeskrivelse_med _konsekvensutrednin 14

15 47/13 Utvidelse av Buhammeren pukkverk - fastsettelse av planprogram Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Buhammeren pukkverk Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-9, fastsetter Gran kommune planprogram for utvidelse av Buhammeren massetak, datert , revidert Vedlegg Forslag til planprogram datert , revidert Fylkesmannen i Oppland dat Oppland fylkeskommune dat Direktoratet for mineralforvaltning dat Statens vegvesen dat NVE dat Jernbaneverket dat Trafikksikkerhetsgruppa ved FAU Grymyr skole dat Opplysningsvesenets fond dat Peder Wien dat Vedtak PLU , sak 15/13 Saksframlegg PLU sak 15/13 Vedtak PLU , sak 42/11 Saksframlegg PLU sak 42/11 Direktoratet for mineralforvaltning dat Vedlagt Ja Oppsummering Lemminkäinen Industri AS ønsker å utvide massetaket i Buhammeren. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig. Forslag til planprogram er endret etter høring og legges nå fram for godkjennelse. 15

16 Saksutredning Buhammeren massetak ligger sør i Gran kommune og er avsatt som eksisterende massetak i Kommuneplanens arealdel. Oversiktskart Utsnitt av kommuneplanens arealdel Bakgrunn for saken 16

17 Forespørsel om planarbeid ble forelagt Planutvalget (sak 42/11) og to utvidelsesalternativer ble beskrevet. Planutvalget fattet følgende vedtak: Gran kommune ber forslagsstiller utarbeide forslag til planprogram for konsekvensutredning av utvidelse av Buhammeren pukkverk i hht PBL 4-2 med forskrift av d. Planprogrammet skal omfatte to alternativer for utvidelsen og skal utarbeides i nært samarbeid med Gran kommune. I arbeidet med utarbeidelse av planprogrammet ble det konkludert med at de to opprinnelige utvidelsesforslagene ikke var gjennomførbare. Forslagsstiller kom tilbake til Gran kommune med et nytt utvidelsesforslag og planprogrammet for dette forslaget ble forelagt Planutvalget før høring. Planutvalget fattet følgende vedtak i møte , sak 15/13: Planutvalget i Gran kommune gir sin tilslutning til at det varsles planoppstart for utvidelse av Buhammeren pukkverk og at planprogram datert sendes på høring. I FOR nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger, 8. Forelegging av program 3. ledd, heter det: «For reguleringsplaner og kommunedelplaner som omfatter masseuttak skal programmet forelegges Bergvesenet til uttalelse før fastsetting. Bergvesenet skal gi eventuelle merknader til programmet innen to uker.» Saksframlegget har vært forelagt Direktoratet for Mineralforvaltning, for uttalelse. Direktoratet hadde ingen merknader. Planavgrensning ved oppstartsvarsel 17

18 Planprogrammet lå ute til høring i perioden til Det kom inn ni uttalelser til planprogrammet. Nedenfor følger en kort sammenfatning av høringsuttalelsene med Rådmannens kommentarer: Avsender Dato Merknad Kommentar Fylkesmannen i Oppland I hovedtrekk skal lanskapshensyn, arealbruk, terrengforming og etterbruk ivaretas og fastsettes gjennom reguleringsplanen. 2. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner fastsettes i driftsplan i samsvar med mineralloven. Forurensningsforskriften kap 30 regulerer den daglige drift i anlegget sammen med driftsplanen etter mineralloven. 3. Fylkesmannen forventer at det tas landskapshensyn ved utforming av uttaksområdet og at dette dokumenteres. 4. Skjerming bør vektlegges ved bevaring av vegetasjon. 5. Må utarbeides arealoppgave over hva slags arealer som omdisponeres og til hvilke formål de omdisponeres. 6. Forutsetter at det blir lagt til rette for tilbakeføring til skogbruksarealer etter avsluttet uttak. 7. Må utarbeides støyberegninger. 8. Minner om krav og grenser for utslipp i forurensningsforskriften kap Anbefaler at bekken gjennom området holdes 1. Landskapshensyn, arealbruk, terrengutforming og etterbruk blir ivaretatt og fastsatt gjennom reguleringsplanen. 2. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner blir fastsatt i driftsplan i samsvar med mineralloven. 3. Det tas landskapshensyn, og dette dokumenteres. 4. Det settes krav til bevaring av vegetasjon i skjermingsbeltet i reguleringsbestemmels ene. 5. Det blir utarbeidet arealoppgave. 6. Det blir lagt til rette for tilbakeføring til skogbruk etter avsluttet uttak. 7. Det blir utarbeidet støyberegning. 8. Tas til etterretning. 9. Bekken ligger i skjermingsbeltet og vil ikke bli påvirket av uttaket 10. Tas til etterretning 11. Tas til etterretning 12. Tas til etterretning 13. Tas til etterretning 18

19 åpen. Mulige konsekvenser for naturmiljø ved inngrep i vannstrengen og kantvegetasjon må synliggjøres i planforslaget. 10. Naturmangfoldsloven 8-12 skal legges til grunn og innarbeides i planbeskrivelsen. 11. Anbefaler bestemmelser med krav om istandsetting og etterbruk. 12. Sosi-fil og pdf til Statens kartverk når planen sendes på høring. 13. Gjør oppmerksom på at ny planavgrensning ikke omfatter hele arealet i gjeldende reguleringsplan. Dersom gjeldende plan skal oppheves må det gjøres som egen planprosess. Oppland Fylkeskommune Kjenner ikke til automatisk fredete kulturminner eller verneverdige kulturminner fra nyere tid innenfor det foreslåtte planområdet, men vurderer potensialet for funn av ukjente kulturminner i dette området som så høyt at det må gjennomføres befaring jfr Kulturminnelovens Planprogrammet syntes godt gjennomarbeidet og de viktigste temaene er omtalt, jfr pkt 14 i planbeskrivelsen. Regionalenheten vil komme med flere merknader til planen når den legges ut på offentlig 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning 19

20 Direktoratet for mineralforvaltning ettersyn Anbefaler at forslag til driftsplan vedlegges forslag til reguleringsplan når denne sendes ut på offentlig høring, forutsatt at uttalelser eller merknader til driftsplanen sendes til DMF med kopi til kommunen. 2. Foreslår at det settes av en sikringssone på for eksempel 4-5 meter utenfor bruddkanten der permanent sikringsgjerde kan plasseres, og at det i bestemmelsene settes krav til rydding av sonen slik at sikringsgjerde til enhver tid er synlig og tilgjengelig for vedlikehold. 1. Tas til etterretning 2. Tas til etterretning Statens vegvesen Ber om at det gjøres en vurdering av om planlagt utvidelse av masseuttaket vil medføre økt transportomfang, og hvilke konsekvenser dette kan ha for omgivelsene både med hensyn til støy, trafikkfare og ev kapasitet på vegnettet. 2. Avkjørsel og siktsoner må utformes i tråd med vegvesenet sine normaler gitt i håndbok Frisiktsone skal vises på plankartet som hensynssone, og det skal fremgå av reguleringsbestemmelsene at det ikke tillates objekter høyere enn 50 cm innenfor sikttrekanten. 1. Dette er tatt inn i planprogrammet og vil bli vurdert gjennom konsekvensutredningen. 2. Tas til etterretning 3. Tas til etterretning 4. Behovet for oppgradering av avkjørselen vurderes gjennom planarbeidet 20

21 4. Ber om at en oppgradering av avkjørselen gjøres iht vedlagt prinsippskisse. Ber også om at det innarbeides en rekkefølgebestemmelse om at avkjørselen må være oppgradert før uttak i utvidelsesområdet kan starte opp. Jernbaneverket Kan ikke se at gjeldende regulering vil komme i vesentlig konflikt med jernbaneinteresser. Ser at adkomst til planområdet vil foregå fra fv 14, Vienlinna, som krysser Gjøvikbanen der det i dag finnes veibro over jernbanen på Grinilinna (dvs planfri kryssing). Gjør oppmerksom på at utvidet bruk av planoverganger med jernbanen ikke er tillatt. Dersom konsekvenser av planarbeidet er utvidet bruk av en planovergang med jernbanen, må forholdene belyses i egen ROS-analyse. Utvidelsen vil ikke føre til utvidet bruk av planoverganger. Trafikksikkerhetsgruppa ved FAU Grymyr skole Ønsker verken at dagens trafikk skal opprettholdes eller en økning av dagens trafikk så lenge det ikke blir foretatt vesentlige oppgraderinger og trafikksikkerhetstiltak vestover langs Fv 14 Wienlinna (Torgersrud- Kittelsrudkrysset), Fv 14 Vestheimveien, krysset ved FV.240 Fjordlinna/Fv Trafikkberegninger er en del av konsekvensutredningen. I den grad utvidelsen medfører økt trafikk, skal behovet for trafikksikkerhetstiltak som følge av utvidelsen vurderes. 2. Trafikksikkerhetstiltak som ikke vedkommer utvidelsen av Buhammeren pukkverk, 21

22 Vestheimveien/Skutelandet (kommunal vei) og videre på hhv Fv 240 Fjordlinna nordover og Fv 36 Kverdalslinna østover mot Gran sentrum. 2. Flere veier og strekninger i Vestre Gran og Grymyr skolekrets bør oppgraderes med forskjellige trafikksikkerhetstiltak og andre utbedringer uavhengig av trafikk i forbindelse med Buhammeren pukkverk. 3. Tror at Fv 14 Wienlinna østover og vestover, i kortere eller lengre perioder vil få vesentlig større trafikktall. Erfarer at det i tillegg til vanlig arbeidstid også kjøres en del transport på sen ettermiddag, kveld og i helg. Dette gir bekymring for barn som oppholder seg langs vegen etter skole/sfo og for å komme seg til venner og fritidsaktiviteter. må spilles inn til revisjon av Gran kommunes trafikksikkerhetsplan. 3. Trafikksikkerhetstiltak som ikke vedkommer utvidelsen av Buhammeren pukkverk, må spilles inn til revisjon av Gran kommunes trafikksikkerhetsplan. Opplysningsvesenets fond Planlagt utvidelse av uttaksområdet mot nord på Ovfs eiendom er i samsvar med de avtaler som er inngå tt med tiltakshaver. Tas til etterretning Peder Wien Ønsker ikke at planområdet skal omfatte marmorressursene på eiendom gnr, 229 bnr 9, 70. Dette er nå tatt ut av planområdet. NVE Det er bare eventuell grunnvannspåvirkning som Tas til etterretning. 22

23 berører NVEs ansvarsområder. Dersom konsekvensutredningen avdekker fare for at grunnvannstanden blir påvirket, må reguleringsplanen inneholde avbøtende tiltak. Dersom grunnvannsstanden ikke blir påviket, bør dette også komme fram i konsekvensutredningen. Som en følge av høringsuttalelsene er følgende endringer gjort i planprogrammet etter offentlig ettersyn: Kapittel 8: Plangrensen er endret sånn at marmorbruddet ikke inngår i planen. Kap Transport og trafikk: Utredningsbehovet er endret i tråd med kommentarer fra Statens vegvesen. 23

24 Kap. 16 Driftsplan: Tilføyelse om at driftsplan skal følge reguleringsplanen på offentlig ettersyn, i tråd med kommentar fra Direktoratet for mineralforvaltning. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan og bygningslovens kap. 12 og 14 med forskrift om konsekvensutredninger Mineralloven Forurensningslovens 11 Forurensningsforskriftens kap.24 og 30 Naturmangfoldslovens 7 og 8-12 Kulturminnelovens 9 Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt Reguleringsplan for Buhammeren materialtak vedtatt Gjeldende vedtak Vedtak PLU , sak 42/11 Vedtak PLU , sak 15/13 Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Slik rådmannen ser det kan det fattes to alternative vedtak i denne saken: 1. Planprogrammet godkjennes slik det nå foreligger. Forslagsstiller gjennomfører konsekvensutredning og planarbeid i henhold til programmet og kommer tilbake med planforslag for behandling. Gran kommune tar stilling til om tiltaket kan gjennomføres når konsekvensene av tiltaket er utredet. I de nærmeste årene vil det foregå storstilt vegutbygging på Hadeland. Steinmassene som tas ut i Buhammeren egner seg meget godt som tilslag i asfalt på motorveger. Dersom konsekvensutredningen skulle vise at en utvidelse er tilrådelig, vil dette gi mulighet for et mindre transportbehov i forbindelse med vegutbyggingen. 24

25 Området er allerede berørt av masseuttak. Utvidelsen betyr at virksomheten vil fortsette på dagens nivå i flere år enn det som var forutsatt. Aktiviteten vil likevel kunne variere med markedet. En planprosess vil gi både berørte grunneiere og andre interessenter mulighet til å uttale seg om tiltaket, i tillegg til at virkningene for miljø og samfunn vil bli konsekvensutredet. Planprogrammet er godt gjennomarbeidet og legger opp til utredning av de temaene som vil være beslutningsrelevante i forhold til om Gran kommune kan akseptere en utvidelse eller ikke. I etterkant av høringen har forslagsstiller endret planprogrammet for å imøtekomme høringsuttalelsene. 2. Planprogrammet avvises. Gran kommune ønsker ikke at tiltaket gjennomføres på grunn av antatte konsekvenser. I forhold til innkomne merknader til planoppstart og planprogram ser det ut til at konsekvensene ved tiltaket i første rekke kan knyttes til friluftsliv og trafikksikkerhet. Imidlertid er det et krav om at konsekvensutredningen skal foreslå avbøtende tiltak der det er mulig. Det går tur- og skiløyper gjennom området i dag, side om side med virksomheten i det eksisterende steinbruddet. Rådmannen oppfatter at det er en god dialog mellom tiltakshaver og brukerne av sti- og løypenettet og at det kan være mulig å finne omforente, avbøtende tiltak i forhold til friluftslivet. Når det gjelder trafikksikkerhet er dette også et tema for konsekvensutredningen. Det skal gjennomføres trafikkanalyser som sier noe om forventet trafikk til og fra Buhammeren, sammenlignet med den lovlige aktiviteten som pågår i dag og som vil fortsette til dagens konsesjonsområde er tømt. Rådmannen anbefaler at planprogrammet godkjennes, slik at konsekvensene av en eventuell utvidelse av Buhammeren pukkverk kan utredes og gi et godt grunnlag for endelig vedtak i saken. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Ingen Dato:09 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Planprogram-Buham meren Rev etter off h 25

26 48/13 Reguleringsplan for G/S-veg Storlinna, Andfossen - Dales veg Sluttbehandling Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. G/S-veg Storlinna Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: I henhold til Plan- og bygningslovens vedtar Kommunestyret reguleringsplan for G/S-veg Storlinna, Andfossen Dales veg med plankart datert (plankart 2) og (plankart 1 og 3), bestemmelser og planbeskrivelse datert Klagefrist settes til tre uker fra kunngjøringsdato. Vedlegg Plankart 1 datert Plankart 2 datert Plankart 3 datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Brandbu og Tingelstad almenning dat Statens vegvesen dat Hans Otto Grønmyr dat Nicolai Stenersen dat Oppland fylkeskommune dat Halvor Arnkværn Jacobsen dat Fylkesmannen i Oppland dat Vedlagt Ja Ja Ja Ja Ja Oppsummering Forslag til reguleringsplan for G/S-veg fra Andfossen til Dales veg er førsteprioritet i Gran kommunes trafikksikkerhetsplan. Forslaget har vært på offentlig ettersyn og det har ikke innkommet vesentlige merknader til planen. Planforslaget fremmes derfor til vedtak. Saksutredning 26

27 Bakgrunn for saken Gang- og sykkelveg langs Storlinna fra Dales veg til Andfossen har førsteprioritet i Gran kommunes trafikksikkerhetsplan. Storlinna er sterkt trafikkert og brukes av mange som skoleveg, arbeidsveg og turveg. Vegstrekningen oppleves som utrygg for gående og syklende og det har tidligere skjedd alvorlige fotgjengerulykker på strekningen. Som et første ledd i planprosessen er det utarbeidet et forprosjekt for å avklare tekniske løsninger og arealbehov. I arbeidet med forprosjektet har valg av side vært vurdert. Plassering og dimensjonering av bussholdeplasser har også vært et tema. Det har vært kontakt med grunneiere langs strekningen i løpet av planprosessen. Oppstart av planarbeid ble varslet med annonse og brev den Planforslaget ble vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn av Planutvalget i møte (sak 34/13). Høringsperioden var Det er kommet inn sju høringsuttalelser til planforslaget: 27

28 Avsender Dato Merknad Rådmannens vurdering Brandbu og Tingelstad almenning Har ingen merknader til planen, men ber om at Storlinna asfalteres Statens vegvesen Statens vegvesen ser det som svært positivt at tiltaket blir gjennomført. Mener at to av busslomme 1 og 3 ikke oppfyller krav til universell utforming slik de er tegnet i planen og ber kommunen endre utformingen i tråd med gjeldende standard. Hans Otto Grønmyr Ønsker en annen utforming av avkjørsel enn dagens. Nicolay Stenersen Peker på en rekke hensyn som må tas i anleggsfasen. Oppland fylkeskommune Halvor Arnkværn Jacobsen Fylkesmannen i Oppland Planen ivaretar universell utforming. Krysningspunkt bør utformes slik at de ivaretar syns- og orienteringshemmede Peker på en rekke hensyn som må tas i anleggsfasen Planen ivaretar alle myke trafikanter på en god måte og imøtekommer nasjonale forventninger. Matjord må tas vare på og brukes andre steder på eiendommen eller til nydyrking. Nødvendig vedlikehold av vegdekket i Storlinna vil bli vurdert gjennomført når anleggsarbeidet er ferdig. I planarbeidet er det gjort en avveining mellom jordvernhensyn og standardkrav i vegnormalene. Det er her lagt opp til en minimumsstandard som likevel vil være mulig å utforme i henhold til krav om universell utforming. Detaljert utforming av avkjørsel vil bli gjort i samarbeid med grunneier i byggeplanfasen Innspillene tas med som føringer inn i byggeplanfasen. Mulighet for ledelinjer mm ved krysningspunkt vurderes i byggeplanfasen. Innspillene tas med som føringer inn i byggeplanfasen. Tas til etterretning 28

29 Gran ungdomsråd behandlet planen i møte (sak 2/13) og fattet følgende vedtak: Ungdomsrådet er glad for at det endelig blir bygd gang- og sykkelveg langs Storlinna fra Dales veg til Andfossen og ber kommunestyret om å vedta planen. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan- og bygningslovens kap. 12 (Reguleringsplanlegging). Tiltaket er vurdert i henhold til Plan- og bygningslovens kap.4 (Utredningskrav) med forskrifter. Gran kommune vurderer at tiltaket ikke er konsekvensutredningspliktig. Tiltaket er vurdert opp mot Naturmangfoldslovens 7, 8 og 9. Det er ikke grunn til å tro at tiltaket vil påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold. Eksisterende planer Kommunal trafikksikkerhetsplan 2012 (KST-sak 9/12, ) Gjeldende vedtak Ingen merknad Økonomi Det er satt av kr i økonomiplanen for 2013 og 2014 Bemanning Ingen merknad Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Vurdering/alternative løsninger Det er ikke framkommet momenter i høringen som tilsier endring av planen. Innspillene som er kommet inn fra berørte grunneiere dreier seg om disponering av matjord, utforming av avkjørsler, påvisning av drensledninger og jordkabler mm og er av en slik art at de kan løses gjennom byggeplan for prosjektet. Reguleringsplanen er i tråd med Gran kommunes trafikksikkerhetsplan. Rådmannen ser ikke at avvisning av planen er et realistisk alternativ i dette tilfellet og innstiller derfor på at planen vedtas slik den foreligger. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Endelig vedtak i Gran kommunestyre kunngjøres i Hadeland og på Gran kommunes hjemmeside. 29

30 Dato:09 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Plankart 1 av 3.pdf Plankart 2 av 3.pdf Plankart 3 av 3.pdf Planbeskrivelse.pdf Reg bestemmelser.pdf 30

31 49/13 Områderegulering Bjoneroa - utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. Bjoneroa Saksbehandler Sigrid Lerud Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Rådmannens innstilling: Planutvalget vedtar at forslag til områderegulering for Bjoneroa med plankart, reguleringsbestemmelse og planbeskrivelse mad konsekvensutredning datert ,sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i henhold til Plan- og bygningslovens Vedlegg Plankart datert Reguleringsbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Vedtak KST sak 15/12 Saksframlegg KST sak 15/12 Vedtatt planprogram ROS-analyse Vedlagt Ja Ja Ja Ja Oppsummering Forslag til områderegulering for Bjoneroa legges ut på høring. Planforslaget er konsekvensutredningspliktig og planprogram ble vedtatt av Kommunestyret i Planen inneholder forslag til nye utbyggingsområder for boliger og tjenesteyting, samt offentlig friluftsområde. Planforslaget kan medføre økonomiske forpliktelser i form av innløsning av friområde. Saksutredning Bakgrunn for saken Bjoneroa ligger Nord-øst i Gran kommune, ved Randsfjorden. Høsten 2008 ble det utviklet en stedsutviklingsskisse med to mulige utviklingsalternativer for Bjoneroa. Denne skissen dannet grunnlaget for Småsamfunnsprosjektets/Bjoneroas innspill til Gran kommune i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel. Arealdelen ble lagt ut til første gangs offentlig ettersyn etter behandling i Kommunestyret Gjennom høringen kom det merknader på litt uklare avgrensninger av foreslått planområde i Bjoneroa og det kom forslag om å foreta en mer detaljert områdeplanlegging. 31

32 I forbindelse med sluttbehandlingen av arealdelen til kommuneplanen ble det lagt inn en hensynssone for Bjoneroa, hvor det er satt krav til utarbeidelse av en områdeplan etter Plan- og bygningslovens

33 Formålet med planarbeidet er en helhetlig plan for Bjoneroa, som ivaretar framtidige utbyggingsbehov. Planområdet går fra butikken i nord til Nordre Tokerud i sør. Området som er varslet oppstart på er utvidet i forhold til hensynssonen i kommuneplanens arealdel. Årsaken til dette er behov for helhetlig vurdering av enkelteiendommer, mulige adkomster til nye byggeområder og ønske om avklaring i forhold til landbruk og kulturvern. Konsekvensutredning Som en følge av at framtidige byggeområder ikke er avklart i kommuneplanen, er områdereguleringen utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kap. II 2. Varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram ble sendt på høring den Gran kommune er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. Planprogram for konsekvensutredningen ble fastsatt av kommunestyret den , sak 15/12. Konsekvensutredningen er gjengitt i planbeskrivelsen. Det er ikke avdekket vesentlige negative konsekvenser av planforslaget. Hovedgrep i planen Hovedformålet med områdeplanen er å legge til rette for en videreutvikling og sammenbinding av de to «delene» som tettstedet Bjoneroa består av i dag. Planen er samtidig en opprydning i dagens plansituasjon dagens bruk stemmer til dels ikke med gamle overordna planer. Deler av dette er avklaringer som tilhører kommuneplannivå, men som nå klargjøres i en relativt grovmasket områderegulering. Avklaringer gjennom planarbeidet: Gjennom planarbeidet er det avklart at en kirkegårdsutvidelse ikke er nødvendig kirkegården har nok areal i planperioden. Det er vurdert om flytting av idrettsanlegg skal legges inn i planen, men det er lite som tyder på at det er aktuelt å flytte idrettsanlegget slik situasjonen er i dag. Dette er derfor ikke lagt inn. Ved varsel om oppstart var det aktuelt med utvikling av turistrelatert virksomhet på eiendommen Bjone, nord i planområdet. Dette viser seg ikke lenger å være aktuelt, både 33

34 fordi Fylkesmannen ikke kunne akseptere den plasseringen som grunneier ønsket og fordi prosessen har tatt for lang tid. Eksisterende boligbebyggelse var i tidligere planer i stor grad en del av LNF-området. I denne områdereguleringen er boligene avsatt til boligområde (B1-B10), for å få en plansituasjon som stemmer med den reelle bruken av området. Område B4 og B10 lå inne som boligområde i eksisterende plan (kommuneplanens arealdel). Eksisterende boligområder er ikke konsekvensutredet. Område B/T 1 er dagens barnehage, kombinert med eksisterende bolig. Området er vist som bolig i kommuneplanens arealdel. Det er valgt å regulere inn reell bruk, med en rekkefølgebestemmelse der området tilbakeføres til boligområde, dersom det bygges ny barnehage et annet sted. Friluftsområdet FOS består delvis av en kunstig utfylt odde, som i dag benyttes bl. a til parkering av skogbruksmaskiner. Området er foreslått regulert til offentlig friluftsområde med mulighet for anløpsbrygge for turistbåt. Odden og strandlinjen på begge sider er i dag i privat eie. Regulering til offentlig friluftsområde medfører at grunneier har rett til å be kommunen om innløsning. Det er usikkert om dagens bruk har medført forurensning av grunnen på odden. Område B11 og B12 er lagt inn som nye boligområder. Områdene er en utvidelse av eksisterende boligbebyggelse og ligger i skogsområde, med kort avstand/nærhet til fjorden. Det er ellers kort avstand til skole og barnehage, samt butikk. Områdene kan, avhengig av tomtestørrelse evt tetthet i utbygging, ha et utbyggingspotensiale på ca. 6-8 eneboliger. Kombinasjon bolig/tjenesteyting Område B/T 2. Eksisterende skogsområde som grenser inntil kulturbygget og område for omsorgsboliger med mer. Området har direkte adkomst fra lokalveg og kan utnyttes til boligområde, evt som reserveområde for utbygging til tjenesteyting, for eksempel ny barnehage eller omsorgsboliger. Området ligger helt inntil skole/barnehage, og med kort avstand til butikk og strandsone/friluftsområder. Kan gi plass til ca. 6 eneboliger, evt. flere enheter ved tettere utnytting. Tjenesteyting Område OPT (offentlig og privat tjenesteyting). Inneholder dagens eldresenter, omsorgsboliger, base for hjemmetjenesten og brannstasjon. Området er foreslått utvidet for å ha tomtereserve for framtidig utbygging av omsorgsboliger med mer. Utvidelsen består av skogsarealer og grenser inntil en bekk mot sørøst. For å få en bedre utviklingsmulighet ved butikken nord for kirken, er atkomst til en landbrukseiendom foreslått lagt om. I kommuneplanens arealdel er område L/F vist som utvidelsesmulighet for butikken (F). Når atkomsten er lagt om, tilbakeføres område L/F til landbruksformål, til erstatning for det landbruksarealet som tas i bruk som vegareal. Det er planlagt og regulert inn en ny strandsti i strandsona mellom fjorden og fylkesvegen på strekningen mellom Skolevegen og Stilla elvepark. Strandstien skal knytte sammen de to delene av tettstedet og gi bedre tilgang til strandsona. Strandstien er ikke ment å erstatte en eventuell framtidig gang- og sykkelveg langs Fv 245. Det forutsettes at framtidig gang- og sykkelveg detaljreguleres innenfor båndleggingsområdet i områdereguleringsplanen. For å knytte idrettsanlegget til resten av funksjonene og få sammenheng mellom de to «delene» i Bjoneroa er det lagt inn en kort strekning med fortau rett nord for renseanlegget. Medvirkning Det ble avholdt åpen kontordag i kulturhuset i Bjoneroa den i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Konsekvenser 34

35 Lover og forskrifter Plan- og bygningslovens kap. 12 (Reguleringsplanlegging). Plan- og bygningslovens kap. 15 (Innløsning og erstatning) Plan- og bygningslovens kap. 4 (Generelle utredningskrav): Som en følge av at framtidige byggeområder ikke er avklart i kommuneplanen, er områdereguleringen utredningspliktig i henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kap. II 2. Tiltaket er vurdert opp mot Naturmangfoldslovens 7, 8 og 9. Det er ikke grunn til å tro at tiltaket vil påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold. Kulturminnelovens 9: Det er gjennomført kulturminneundersøkelser og funn fra undersøkelsene er avmerket i reguleringsplankartet og gitt egne bestemmelser. Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel vedtatt Gjeldende vedtak KST , sak 15/12 Fastsettelse av planprogram Økonomi Friluftsområdet FOS består delvis av en kunstig utfylt odde, som i dag benyttes bl. a til parkering av skogbruksmaskiner. Området er foreslått regulert til offentlig friluftsområde med mulighet for anløpsbrygge for turistbåt. Odden og strandlinjen på begge sider er i dag i privat eie. Regulering til offentlig friluftsområde medfører at grunneier har rett til å be kommunen om innløsning. Det er ikke gjort vurderinger av verdien på området. Eventuelle forurensninger i grunnen som følge av dagens bruk, kan medføre krav om deponering av forurensede masser. I utgangspunktet skal disse kostnadene bæres av forurenser. Bemanning Ingen merknad Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Det er gjennomført konsekvensutredning i henhold til godkjent planprogram. Etter Rådmannens vurdering er konsekvensutredningsplikten oppfylt. Konsekvensutredningen viser at de nye byggeområdene som er lagt inn i planen gir få negative konsekvenser. Det som bør være gjenstand for nærmere vurdering er hvorvidt odden, som er foreslått som friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, skal inngå i planen eller ikke. Dersom området inngår i planen, vil det medføre at grunneierne innenfor området kan kreve innløsning ihht Plan- og bygningslovens kap. 15. Dette vil i så fall medføre en økonomisk forpliktelse for Gran 35

36 kommune, som ikke er prissatt. Verdien av selve odden er ikke mulig å fastslå, uten at det er gjennomført grunnundersøkelser for å avdekke evt forurenset grunn. Imidlertid er dette et område som kan utvikles til et svært attraktivt område. Beliggenheten sentralt ved butikk og med mulighet for gjestehavn og anløpshavn for turistbåt, er unik. Rådmannen vurderer at å åpne området for allmenheten vil være langt mer positivt for Bjoneroa, enn om dagens bruk fortsetter. Ved å la friområdet ligge inne i planforslaget, vil også høringsinstanser og berørte få mulighet til å uttale seg før endelig plan vedtas. Forurensningssituasjonen kan også avklares før det tas en beslutning. Rådmannen anbefaler at planen legges ut til offentlig ettersyn, slik den nå foreligger. Gran kommune bør ta endelig stilling til spørsmålet rundt offentlig friluftsområde når høringsuttalelser til planforslaget foreligger. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Det skal avholdes et åpent møte i høringsperioden. Utleggelse til offentlig ettersyn kunngjøres i Hadeland og på Gran kommunes hjemmesider. Dato:14 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Plankart.pdf Planbeskrivelse med KU.pdf Regbest Bjoneroa.pdf ROS-regplan Bjoneroa.pdf 36

37 50/13 Temaplan for turveger og trafikksikkerhet - Rullering av tiltakslista Arkivsak-dok. 11/ Arkivkode. 147 Saksbehandler Trygve Rognstad Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Formannskapet /13 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunestyret fatter følgende vedtak: Forslag til tiltaksliste for trafikksikkerhetstiltak 2014 datert Bevilgede kommunale generelle trafikksikkerhetsmidler benyttes på prioriterte tiltak så langt det er mulig å gjennomføre i budsjettåret. Resterende midler benyttes på uprioriterte tiltak. Vedlegg Tiltaksliste for trafikksikkerhetstiltak 2014 Innspill fra Røykenvik vel Vedlagt Ja Ja Oppsummering Temaplanen for turveger og trafikksikkerhet inneholder en tiltaksliste for trafikksikkerhet som behandles årlig. Lista legges fram til rullering. Forslaget innebærer kun endring angående mindre tiltak med kommunalt ansvar. Saksutredning Bakgrunn for saken Temaplanen for turveger og trafikksikkerhet ble godkjent i desember Høsten 2011 ble foreldreutvalgene ved skolene og barnehagene invitert til å uttale seg om behovet for tiltak. Det kom innspill fra 5 skoler, samt fra Røykenvik Vel. Disse innspillene viste at det er mange ønsker om tiltak, både i forbindelse med kommunale veger og riks- og fylkesveger. De foreslåtte tiltakene spenner fra enkle tiltak som går fra oppmerking av fotgjengerfelt til store tiltak som omfatter lange strekninger med ny gang- og sykkelveg. Kommunestyret vedtok en revidert tiltaksliste i februar 2012 som senere ble rullert i desember Det er ikke lagt opp til en revisjon av tiltakslista i år, kun en rullering der gjennomførte / påbegynte tiltak tas ut av lista. Kun ett tiltak står igjen på lista over mindre tiltak med kommunalt ansvar; fortau langs Skolebakken i Grymyr. Det foreslås derfor å legge inn to nye: Snuplass / avlessingssone i enden av Vestlandvegen og utbedring av kryss mellom Røykenviklinna og Kjørkevegen i Røykenvik. Videre foreslås det å legge inn oppgradering av gutuer og etablering møteplasser knyttet til innføring av lengere tillatt lengde på tømmervogntog, under uprioriterte tiltak. 37

38 I løpet av 2013 er busslomme i Dales veg og parkeringsplass ved Solheim barnehage (gjenstår asfaltering) ferdigstilt. Videre er det oppgradert rekkverk på strekninger hvor det var et stort behov. Det pågår reguleringsplanarbeid for gangveg langs Storlinna fra Dales veg til Andfossen. Oppstart av arbeidene forventes i løpet av 2014, dersom reguleringsplanen blir godkjent i tide. Forberedelser for etablering av fortau langs Skolebakken fra bussholdeplass til Grymyr skole er i gang. Tiltak på riks- og fylkesveger er ikke kommunens ansvar. Disse er satt opp for å være kommunens innspill i forbindelse med utarbeidelse av National transportplan (NTP) og handlingsplan for fylkesvegnettet. Gjeldende planperiode for disse planene er Det forventes at neste innspillsrunde til vegvesenet angående dette blir i Fylket har igangsatt reguleringsplanarbeid for gangveg langs Søndre Ålsvegen fra Ål kirke til Vennolumsvegen. Det er avsatt midler til gjennomføring av tiltaket i Det er godkjent reguleringsplan for utbedring av Korshagakrysset og det er avsatt midler til gjennomføring i Det viser seg imidlertid at kostandene blir så store på grunn av dårligere grunnforhold enn antatt, at det må vurderes andre løsninger. Det er derfor usikkert når anlegget kommer i gang. Det er kommet et innspill fra Røykenvik vel i forbindelse med rulleringen av tiltakslista med ønske om prioritering av gangveg langs fv.34 Røykenviklinna mellom Kjørkevegen og Råssumsgutua. De senere årene har bruk av rulleski langs offentlige veger økt. Særlig ser en barn og unge ferdes langs vegene på rulleski. Konsekvenser Lover og forskrifter Ingen merknader Eksisterende planer Temaplan for turveger og trafikksikkerhet med tiltaksliste senest vedtatt desember Gjeldende vedtak Tiltaksliste vedtatt av kommunestyret desember 2012, sak 141/12 Økonomi Tiltakene finansieres gjennom kommunale investeringsmidler til trafikksikkerhetstiltak gitt i budsjett og økonomiplan. Gjennomføring av tiltak er avhengig av bevilgningenes størrelse. Midlene benyttes på prioriterte tiltak dersom nødvendige avklaringer er på plass. Resterende midler benyttes til mindre uprioriterte tiltak. Der hvor det er grunnlag for det, søkes det om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler som del finansiering. Bemanning Ingen merknader 38

39 Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Ja Vurdering/alternative løsninger Med unntak av mindre prosjekter i kommunal regi, er det fortsatt lange lister med behov for trafikksikkerhetstiltak. Innspillet fra Røykenvik vel om etablering av gangveg langs fv.34 Røykenviklinna viser at det er stort behov for tiltak. Dette prosjektet ligger på 4. plass av tiltak med fylkeskommunalt ansvar, på gjeldende tiltaksliste. Rådmannen er ikke uenig i at dette er et viktig tiltak, men det er også de tiltakene som har høyere prioritering på gjeldende liste. Skal det legges opp til vesentlige endringer i prioritering av tiltak langs fylkesvegnettet, er det viktig at alle skoler etc. får anledning til å uttale seg. Sett i sammenheng med at innspill til fylkeskommunen sannsynligvis ikke skal gis før i 2016, foreslås at det legges opp til en slik runde knyttet til behandling av tiltakslista i For mindre prosjekter med kommunalt ansvar foreslås det at gjenstående prosjekt løftes opp til 1. plass og at lista utfylles med følgende tiltak: Snuplass med avlessingsplasser innerst i Vestlandvegen på Fjorda. Snuplassen i vegen er i dag ikke tilfredsstillende for tømmertransporten. I tillegg er det mye parkering knyttet til friluftsområdet og kanoturister, på og inntil plassen. Dette gjør framkommeligheten vanskelig og skaper trafikkfarlige situasjoner. Det er derfor ønske om utvidelse av snuplassen og etablering av noen korttids parkeringsplasser for avlessing av kanoer og utstyr, samt skilting av forbud mot annen type parkering. Endring av kryss mellom Røykenviklinna og Kjørkevegen. I dag er det litt rotete og uklart kjøremønster i området ved Kjørkevegen og kafe Oskar. Dette er forhold som ses på i planarbeidet for Røykenvik. Det foreslås at tiltak som framkommer som følge av det arbeidet, gjennomføres som trafikksikkerhetstiltak. Temaplanens intensjon om å benytte gutuer som alternative skoleveger anses bra. Det er pr. i dag ingen konkrete gutuer hvor tiltak kan gjøres, men det foreslås å sette opp oppgradering av gutuer som uprioriterte tiltak. For en rekke av kommunes veger som er viktig for tømmernæringa, er tillatt lengde for tømmervogntog økt til 24 m. Dette kan føre til at det må etableres enkelte møteplasser. Det foreslås derfor å legge møteplasser inn under uprioriterte tiltak, slik at dette kan gjøres etter hvert som en erfarer behovene. Bruken av rulleski av barn og unge langs offentlige veger er en økende utfordring. Det vil helt klart være en fordel for trafikksikkerheten om det etableres et eget rulleskianlegg i kommunen. Det foreslås ikke å ta dette inne i trafikksikkerhetsplanen nå, men det bør på sikt vurderes om kommunen skal gå inn med delfinansiering/støtte til et slikt anlegg gjennom kultur- og/eller trafikksikkerhetsmidler. Rådmannen mener at tiltakslista ikke bør endres for andre områder enn mindre tiltak med kommunalt ansvar. 39

40 Rådmannen anbefaler at tiltakslista vedtas som vedlagt. Dersom det politisk er ønske om andre tiltak på lista for mindre kommunale tiltak, anser rådmannen det som uproblematisk, men anbefaler at tiltaket ved Grymyr skole gis 1. prioritet. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Tiltakslista gjøres tilgjengelig på kommunens nettsider. Dato:13 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak Innspill fra Røykenvik vel.pdf Innspill fra Røykenvik vel - vedlegg.pdf trafikksikkerhetsplan forslag tiltaksli 40

41 51/13 97/3 - Klagebehandling - Avslag på søknad om dispensasjon Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 97/3 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Rådmannens innstilling: Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling i LNFområde for deling av eiendommen 97/3 datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Saken sendes Fylkesmannen for endelig behandling. Vedlegg Dokument 3: 97/3 - søknad med dispensasjon om fradeling av tomt Dokument 8: 97/3 - Oversendelse av vedtak - Avslag på søknad om dispensasjon for deling av grunneiendom Dokument 16: 97/3 - Klage på avslag om dispensasjon for deling av grunneiendom - "Røysheim" Vedlagt Ja Oppsummering Saken gjelder dispensasjon for fradeling av en tomt fra landbrukseiendommen 97/3 i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Det er andre arealavklarte områder som kan benyttes til boligformål i nærheten. Søknad om dispensasjon ble avslått av Planutvalget i møte sak 28/13 med bakgrunn i at nye boligtomter i område mellom Lauvlia og Sørumsenga ikke skal skje gjennom dispensasjoner, men gjennom plan. Konklusjon i saken er at tillatelse til fradeling av ny tomt ikke skal gjøres gjennom dispensasjon. Klagen tas ikke til følge. Saksutredning Bakgrunn for saken Søknad gjelder fradeling av egen frittliggende boligeiendom, på ca 1300 m 2 fra 97/3, i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Saken ble sendt på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter med kommunens foreløpige konklusjon om å gi avslag og med ønske om deres syn på saken. Uttalelser fra dem er mottatt hvor kommunens foreløpig konklusjon støttes. Landbrukskontoret på Hadeland mener fradelingen kan føre til driftsulemper og at det ikke er heldig med en ny bolig i området. Vedtak etter jordloven er ikke gitt. Avslag på søknad om dispensasjon ble fattet av Planutvalget den Kommunen mottok brev med informasjon om at vedtaket ville bli påklaget den Endelig klage er mottatt her Klagen tas opp til behandling. 41

42 Da det er søkt om dispensasjon skal dispensasjonsspørsmålet behandles i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19. Det er fra fylkesnivå påpekt at kommunen skal føre en streng dispensasjonspraksis. Videre har de i andre saker uttalt at en dispensasjon fra en ny plan kan gi en uheldig presedens og at nærhet til andre utbyggingsområder kan tale imot en dispensasjon. Kartskisse over ny tomt som ønskes fradelt fra 97/3. Kartutsnittet viser omsøkte tomts plassering markert med X. Kartutsnittet viser omsøkte tomts plassering og utsnitt av kommuneplanens arealdel. 42

43 Infrastruktur: Adkomst løses via vegrett på eksisterende privat veg på 97/3. Vann og avløp knyttes til offentlig anlegg. Uttalelser fra Fylkeskommunale fagmyndigheter: Fylkesmannen i Oppland: støtter kommunens vurdering om at fradeling og bygging av flere boliger krever utarbeidelse av reguleringsplaner og at det generelt anbefales å vente til rullering av kommuneplanens arealdel. Dette for å få en helhetlig vurdering av området. Oppland Fylkeskommune skriver blant annet at i vurdering av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Videre skriver de at de støtter kommunens vurdering om at vil være uheldig å tillate omfattende fradeling av enkelttomter her før det gjøres en helhetlig vurdering gjennom kommuneplanprosess. Ved forrige rullering gjorde kommunen en grundig vurdering av nye boligområder og fylkeskommunen gav sin tilslutning til flere av disse samt noen mindre grendeutbyggingsområder. I kommunens generelle vurdering av fradelinger i området, sier de at det bør kunne innvilges dispensasjonssøknader der det er snakk om en naturlig fortetting i et eksisterende boligområde. For omsøkte eiendom er ikke dette tilfellet da det ligger for seg selv i et landbruksområde. Fylkeskommunen vil også minne om faren for presedens ved en dispensasjon og mener det er viktig å behandle søknader i tråd med sak 13/00589 for å sikre en helhetlig vurdering av området. Det er kjent at området er under press for utbygging og en samlet vurdering vil kunne sikre en mer bærekraftig utvikling av dette attraktive området. Landbruksfaglige opplysninger: Søknaden må behandles etter jordloven og Landbrukskontoret for Hadeland har ved en foreløpig vurdering ikke sett grunner til å fravike delingsforbudet i jordlovens 12. På generelt grunnlag er det ikke aktuelt med fradeling av arealer som berører dyrka mark, produktiv skog eller vanskeliggjør drift av landbrukseiendommen. Det er ved flere anledninger mottatt klare signaler fra fylkeskommunal 43

44 fagmyndighet at det generelt er negativt å dele fra bolig- eller fritidseiendommer inntil eller svært nær dyrka mark, av hensyn til drifts- og miljømessige ulemper i form av støv, lukt og støy. Forholdet til Naturmangfoldloven: Etter naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og vurderingene og vektleggingene skal framgå i vedtaket. Opplysninger fra miljøregistreringer viser at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truete arter i det omsøkte området. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper eller andre verdifulle naturtyper. Mange av bygningene i område er SEFRAK-registrert. Det kom ikke nye opplysninger i høringsperioden. Klagen inneholder følgende hovedpunkter: 1. Kommunens fremstiller det som at eiendommen ligger for seg selv. Den er en del av ei grend. Klagen viser en kartskisse der både boliger og landbrukseiendommer i område er tatt med som ei grend. 2. Muligheten for å få grense inntil eksisterende boligeiendom kan løses ved å trekke eiendommen langs vegen mot sør eller øst. 3. Forholdet til drifts- og miljømessige ulemper kan løses ved tinglyst erklæring om at dette ikke kan påklages. Kjøper av eiendommen er klar over konsekvensene ved å flytte til et landbruksområde. 4. Kommunens saksgang kritiseres da klager mener de fikk positive signaler. De ville trukket saken hvis de viste kommunens administrasjon ville innstille på avslag da saken ble sendt på høring. 5. Fordelene ved å gi dispensasjon er større enn ulempene da klager vurderer at nye innbyggere i kommunen bidrar positivt i hele verdikjeden og er i tråd med overordnede planer. Klagen i sin helhet er vedlagt saken Konsekvenser Lover og forskrifter Søknad om dispensasjon må behandles etter pbl kap 19. Søknad om fradeling behandles og vurderes i pbl 20-1 bokstav m Deling av landbrukseiendom og deling som berører landbruksarealer må behandles etter jordloven Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer. Vedtatt i kommunestyre Gjeldende vedtak Planutvalget behandlet søknad om dispensasjon for fradeling i LNF-område i møte sak 28/13: Planutvalget vedtar at det generelt for området mellom Lauvlia og Sørumsenga ikke skal gis dispensasjon for deling av grunneiendommer. Dette av hensyn til å kunne utvikle nærliggende områder som allerede er avsatt til boligformål og ferdig regulert, eller er under regulering. Planutvalget har vurdert søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling i LNFområde og finner at det kan gis dispensasjon for deling av 101/16, jfr. pbl kap. 19. Søknad, i henhold til pbl 20-1 m, om deling av eiendommen 101/16 i to boligtomter godkjennes. 44

45 Planutvalget har vurdert søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling i LNFområde og finner at det ikke kan gis dispensasjon for deling av 97/3, jfr. pbl kap. 19. Søknad, i henhold til pbl 20-1 m, om fradeling av ny tomt fra 97/3 godkjennes ikke. Saksbehandlingsgebyret for enkelt sakene sendes rekvirenter separat. Gebyret fastsettes i henhold til kommunens gebyrregulativ for behandling av bygge- og delesaker, vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 109. Økonomi Ingen konsekvenser. Bemanning Saken har ingen direkte konsekvenser for kommunens bemanning utover vanlig drift. Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Alternativer 1. Klagen tas ikke til følge og sendes Fylkesmannen for endelig behandling. 2. Klagen tas til følge og sendes på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter. Fradeling av tomter fra landbrukseiendommer /nye tomter på landbruksarealer vil ikke være i tråd med kommuneplanens intensjon da det er avsatt områder til boligformål i nærliggende områder og nye boligtomter vil avvike fra formålet som landbruksområde. En blanding av boligtomter og landbruksarealer er generelt negativt av hensyn til drifts- og miljømessige ulemper i form av støv, lukt og støy. Det er naturlig at hele eller deler av område mellom Lauvlia og Sørumsenga sees på i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel for å få en grundig gjennomgang og vurdering av området. Kommunen er ikke kjent med at det er registrert kulturminner eller viktige naturtyper / arter i området som blir skadelidende ved eventuelle fradelinger. I vedtaket i Planutvalget ble det åpnet for mulighet til å gi dispensasjon der det var en fortetting ved deling av eksisterende tomt(er) i et område som oppfattes som ei grend eller husklynge. Et prinsipp som kan sammenlignes med «eplehagefortetting» og naturlig utvikling. Omsøkte fradeling faller ikke under denne definisjonen. Spesielt til klagens hovedpunkter: Til punkt 1 og 2: Kommunen anser ikke kravet om at eiendommen skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) som oppfylt. Hensikten er at den nye eiendommen inngår som en naturlig fortetting. De foreslåtte endringene for å oppnå felles grense med annen eiendom benyttet til bolig vil ikke gi hensiktsmessige grenser eller oppfylle hensikten med bestemmelsen. 45

46 Til punkt 3 om forholdet til drifts- og miljømessige ulemper er nåværende kjøpers forhold til dette ikke relevant da forhold knyttet til person ikke skal tillegges vekt. Klagers forslag til løsning ved tinglyst erklæring om at dette ikke kan påklages er en mulig løsning. Til punkt 4 om kommunens saksgang er det viktig å påpeke at det ikke gjennomføres muntlig saksbehandling i Gran kommune og dette er det opplyst om. Utover det er det beklagelig at klager har oppfattet saken annerledes enn det utfallet den fikk. Ut fra den innsendte dokumentasjon fra klager tidligere i saken kommer det ikke frem at det var ønskelig å trekke saken hvis den ville få et negativt utfall. Partene fikk gjennom høringsnotatet kjennskap til administrasjonens innstilling. Til punkt 5 er det et overordnet mål i kommunen om at det er ønskelig med økt vekst og boligbygging i kommunen. Dette skal gjøres i tråd med gitte arealplaner og retningslinjer. En tillatelse til fradeling av en ny tomt til boligformål som omsøkt vil være i tråd med tidligere uttalte ønsker om å tillate spredt boligbygging. Samtidig vil en tillatelse være i strid med hovedprinsippet i sak 28/13. Boligtomten vil ha tilgang til offentlig vann og avløp. Adkomst sikres gjennom rettighet til bruk av eksisterende privat veg. Med bakgrunn i det foran nevnte, og at klagen etter rådmannens synspunkt ikke trekker inn vesentlig nye momenter i saken som tilsier at vurderingen skal bli en annen; anses ikke kravene i plan- og bygningslovens å være oppfylt. Kommunen finner at dispensasjon ikke kan gis og saken oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. Kommunikasjons- og informasjonstiltak Ingen konsekvenser. Dato:07 November 2013 Godkjent av rådmannen Vedlegg til sak 97/3 - Klage på avslag om dispensasjo Vedtatte bestemmelser og retn 46

47 52/13 81/10 - Klage på vilkår i dispensasjonsbehanding - Nybygg enebolig Arkivsak-dok. 13/ Arkivkode. 81/10 Saksbehandler Ann-Kristin Mjør Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /13 Rådmannens innstilling: Klage datert tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Vedlegg 13/ Tillatelse til ny avkjørsel fra Statens Vegvesen mottatt / Søknad om tiltak (Nybygg enebolig u/disp.søknad) mottatt / Foreløpig svar fra Gran kommune datert / Ettersendt dokumentasjon mottatt / Mangelbrev datert / Dispensasjonssøknad mottatt / Tillegg til dispensasjonssøknaden mottatt / Høringsnotat datert / Høringsuttalelse fra Landbrukskontoret datert / Tilleggsdokumentasjon mottatt / Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune mottatt / Høringsuttalelse fra Fylkesmannen mottatt / Dispensasjonsvedtak datert / Klage på vilkår i dispensasjonsvedtak mottatt / Reviderte terrengprofiler mottatt Vedlagt Ja Ja Oppsummering Ansvarlig søker, Bygg og Entreprenør Magne Stenberg AS, har på vegne av tiltakshaver Marita Rækstad og Jan Egil Tangen, søkt om oppføring av enebolig og veg, samt søknad om dispensasjons, på eiendommen 81/10, Julibakka 74. Gran kommune fattet vedtak om dispensasjon med vilkår den Tiltakshaver har påklagd et av vilkårene i vedtak om dispensasjon. Saksutredning Eiendommen 81/10 ble fradelt til boligformål i Det ble avholdt forhåndskonferanse den for å vurdere om den ubebygde tomten fremdeles kunne bebygges. Gran kommune var positiv til boligbebyggelse på eiendommen. Videre ble det diskutert muligheten for adkomst over landbrukseiendom 81/14, dette for å bedre adkomsten til eiendommen 81/10 pga. høydeforskjeller. 47

48 Tiltakshaver ønsker å oppføre en enebolig i 1 etg med underetasje og valmet tak på eiendommen 81/10, Julibakka 74, Brandbu. Adkomst (fra fylkesveg - Julibakka) til eiendommen, går over landbrukseiendommen 81/14. Tiltaket er ikke tråd med kommuneplanens arealdel. Bygg og Entreprenør Magne Stenberg AS, søkte på vegne av tiltakshaver Marita Rækstad og Jan Egil Tangen, om dispensasjon vedrørende tiltak (oppføring av enebolig og veg) innenfor LNF-område og hensynsone landskap, Nasjonal verdifullt kulturlandskapsområde Granavollen Tingelstad Røykenvik. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Gran kommune. Dispensasjonen ble sendt på høring til statlige og regionale myndigheter den Oppland fylkeskommune hadde merknad til omsøkt tiltaket, og mener at tiltaket ikke er i tråd med retningslinjene for hensynssonen. De bemerker at tiltaket (estetisk utforming) mangler tilpassing til byggeskikken i kulturlandskapet og at tiltaket måtte tilpasses terrenget, da omsøkt tiltak krever 48

49 vesentlige terrengendringer og bruk av forstøtningsmurer. Gran kommune fattet vedtak om dispensasjon den med bl.a følgende vilkår: Eneboligen må oppføres med saltak og tilpasses eksisterende terreng (mindre bruk av forstøtningsmurer). Reviderte tegninger må innsendes innen Vedtaket i sin helhet ligger vedlagt. Bakgrunn for saken Gran kommune mottok klage på overnevnte vilkår datert , som lyder som følgende: Vi viser til vedtak av , hvor dispensasjon til tiltak innenfor L NF-området ble gitt på vilkår. Vi er et par på 36 og 38 år, med to barn på 15 og 0 år som ønsker å flytte fra Oslo til kommunen hvor Jan Egil vokste opp. Vi har derfor kjøpt tomt i Julibakka for å bygge drømmehuset. Vi som tiltakshavere har brukt mye tid på å finne en hustype som passer til tomten og det nærliggende området, og som vi har lyst t il å bygge. Tanken er at vi skal flytte inn i det nye huset til sommeren, før Elias på 15 skal starte på Hadeland videregående skole høsten Ihht vedtaket gis dispensasjon på vilkår om saltak, vi vil med dette klage på vilkåret om at eneboligen må oppføres med saltak. Når det gjelder vilkåret om tilpasning til eksisterende terreng (mindre bruk av støttemurer) er vi enige i dette. Huset er slik vi ser det tilpasset omkringliggende bebyggelse, da også nærmeste nabo 81/12 har valmet tak. 81/12 ligger også innenfor LNF-området, likhetsprinsippet taler således for at dispensasjon skal gis for valmet tak for vår tomt. Videre har flere av de omkringliggende bygningene valmet tak (se vedlegg), noe også kommunen nevner på vedtaket side 5. Valmet tak vil etter vår mening ivareta de estiske hensynene i større grad enn ett saltak vil. Dette skyldes at huset i lengderetning blir mindre ruvende i terrenget. l motsetning til kommunen opplever vi vår eiendom som en del av eksisterende bebyggelse uavhengig av høydeforskjeller og veiens kurvatur. Fra distanse, eksempelvis Røykenvik, ser vår eiendom absolutt ut t il å være en inkludert del av den eksisterende bebyggelsen. Den eksisterende bebyggelsen består av blant annet 10 bygninger med valmet tak. Det vises i vedtaket til Oppland fylkeskommune sine merknader av Ihht merknadene mangler den estetiske utformingen bakgrunn i byggeskikken i kulturlandskapet. Til dette vil vi påpeke at hele 10 boliger i umiddelbar nærhet har valmet tak. Og boligen ligger i Julibakka, hvor det ikke vil være naturlig å stille like strenge krav til byggeskikken i kulturlandskapet som eksempelvis Granavollen med sine særpregede bygninger. Fylkeskommunen viser til faren for presedens ved å gi dispensasjon. Vi kan ikke se at det i dette tilfellet er noen fare for presedens virkninger ettersom det her er tale om en skjønnsmessig vurdering av en konkret dispensasjonssøknad. Vi kan ikke se at hensynet til byggeskikken i kulturlandskapet vil bli vesentlig tilsidesatt. Vi er derimot av den mening at det i denne saken foreligger klar overvekt av hensyn som taler for at dispensasjon skal gis uten vilkår om saltak. Vi håper derfor at kommunen omgjør vilkåret om saltak og at vi således får muligheten til å flytte til Julibakka. Konsekvenser Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter Eksisterende planer Kommuneplanens arealdel for Gran kommune, vedtatt

50 Gjeldende vedtak Dispensasjonsbehandling med vilkår av Økonomi Ingen Bemanning Ingen Uttalelse fra andre utvalg Ungdomsrådet Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Andre råd eller utvalg Ja/ Vurdering/alternative løsninger Tiltakshaver påklager vilkår om krav til saltak på omsøkt bygning og påpeker i klagen at det er oppført 10 boliger i nærområdet med valmet tak. Videre påpekes det at det er forskjellsbehandling å ikke innvilge valmet tak. Kartutsnittet til høyere viser boliger med valm i nærområdet. Kartutsnittet er utarbeidet av Gran kommune, men er også vedlagt klagen. I hht retningslinjer for dispensasjonspraksis bør bygninger ha takform og takfarge som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Flere av boligene innenfor «omkringliggende bebyggelse» er oppført med valmet tak, se oversikt merket med sirkel for bygninger med valmet tak. Det som skiller denne saken med øvrig bebyggelse, er at eiendommen er avsatt til LNF-formål og ikke boligbebyggelse (se fig. 3). Eiendommen oppleves ikke som en del av eksisterende bebyggelse, både på grunn av høydeforskjeller og vegens (Julibakka) kurvatur. Når en sak blir dispensasjonsbehandlet går den igjennom en avveining av momenter som taler for dispensasjon og de som taler i mot. Dersom de interesser planen skal ivareta blir skadelidende, taler det i retning av at det ikke foreligger overvekt av hensyn. Når kommunen mener at vilkårene for dispensasjon er tilstede, følger det av pbl 19-1 at regionale og statlige myndigheter skal ha mulighet til å uttale seg før det blir gitt dispensasjon. Saken ble sendt på høring til statlige og regionale myndigheter. På bakgrunn av uttalelse fra Oppland fylkeskommune innvilget Gran kommune dispensasjon med vilkår om krav til saltak og ytterligere tomtetilpassing, den Reviderte terrengprofiler er mottatt og ligger vedlagt. Tomtetilpassingen og bruk av forstøtningsmurer aksepteres, ligger vedlagt. Rådmannen ønsker å presisere pbl 19-2, 4.ledd som lyder som følgende: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. 50