Kvalitetsrapport Hvilken behandling får rapporten på instituttet?

Transkript

1 Kvalitetsrapport 2010 (inkl. programmer og årsenheter) for Institutt for medier og kommunikasjon iht. mal 15/12/2010-kv I rapporten for 2010 samkjøres det som tidligere var rapporter fra institutt og fra program. Rapporten er primært ment for instituttets/sentrets styre og ledelse som et viktig dokument i arbeidet med å forbedre studiekvaliteten, som et redskap for informasjonsoverføring mellom institutt og fakultet og skal gjøres tilgjengelig fra instituttets nettsider. Før oversendelse til fakultetet skal rapporten enten være behandlet som vedtakssak i styret hvis styret har møte før eller rundt fristen eller legges fram o før fristen av instituttledelsen i et eller flere organ med studentrepresentasjon o og etter fristen for styret til orientering med mulighet til diskusjon Som underlagsrapporter fra f.eks. tilsynssensorer inngår de man mottok i 2010 eller på nyåret. De rapporter som ikke kommer med i 2010-rapporten, inngår i grunnlaget for neste års rapport. 0 Hvilken behandling får rapporten på instituttet? Rapporten er behandlet i IMKs styre 1. mars Søkning 1.1 Søkertallene søknadsalternativ Plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere plasser søkere Medievitenskap bachelor Medievitenskap master Journalistikk master (ordinær og erfaringsbasert) Plasser er antallet studieplasser som tilbys. Søkere er antallet 1. prioritetssøkere. Hvis det er nødvendig/hensiktsmessig, legges flere rader til, fjernes unødvendige kolonner, brukes flere tabeller. 1.2 Kommentarer til søkertallene (f.eks. svikt eller økning i søkningen) Bachelorprogrammet i medievitenskap hadde i færre primærsøkere enn i 2009 (en nedgang på 15%), og er nede på nivået fra Programmet hadde flest søkere i , med 306, 374 og 316 søkere. Disse årene var mange studenter misfornøyde med studiet, og det ble informert bedre om at dette er en teoretisk utdannelse. Siden den gang har søkertallene flatet ut på et lavere nivå. Øvrige utdanningsinstitusjoner i Norge rapporterer om sterkt synkende søkertall på mediefag, den utviklingen ser IMK bare i liten grad. UiOs søkertall viser at bachelorprogrammet i Kultur og kommunikasjon har noe bedre søkning enn bachelorprogrammet i medievitenskap (275 førsteprioritetssøkere i 2010 mot 167 ved vårt bachelorprogram). Disse studentene tar flere av de samme emnene ved IMK selv om de tilhører forskjellige programmer. 1

2 Antall studenter på per 11. februar 2011 bachelorprogrammet i medievitenskap: 154 aktive studenter. Masterprogrammet i medievitenskap fikk rekordmange søknader i 2010 (183), etter en nedgang i antall primærsøkere i 2008 og Økningen kan skyldes flere faktorer. For det første ser vi en tilsvarende nedgang i antall søkere til journalistikkprogrammet i 2010, hvilket kan forklare søkningen til medievitenskap (mange av primærsøkerne til medievitenskap har journalistikk som andreprioritet, og vice versa). Videre har programmet hatt et betydelig antall internasjonale søkere gjennom Kunnskapsdepartementets kvoteprogram. Mange av disse søkerne er imidertid ikke kvalifiserte; omtrent halvparten i 2010 var ikke kvalifiserte. Antall studenter per 11. februar 2011 på masterprogrammet i medievitenskap: 148 aktive studenter. Masterprogrammet i journalistikk hadde et rekordår i 2009 hva angår antall primærsøkere, mens i 2010 gikk søkningen ned igjen. Den langsiktige trenden er likevel økende. Antall studenter per 11. februar 2011 på masterprogrammet i journalistikk: 62 aktive studenter. 2 Utvikling av studieenhetsporteføljen 2.1 Emner Utvikling av/endring i emneporteføljen Fakultetet ønsker at studentene får et realistisk inntrykk av emnetilbudet. Emner som ikke er med i ruleringsplanen for PEE, og som man ikke vet når tilbys igjen, bør derfor nedlegges. Universitetet ønsker at det tilbys færre emner med få deltakere. Redegjør for instituttets strategiske utvikling av emneporteføljen og hvor man er i det arbeidet i forhold til 2009 og Medievitenskap/journalistikk antall opprettet antall nedlagt Opprettet: MEVIT1110 Audiovisual Aesthetics MEVIT1300 Journalistikk, makt og mediebruk MEVIT2700 Medietekster: teori og analyse JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester MEVIT4327 Strategisk kommunikasjon i praksis Nedlagt: MEVIT1510 Tekst, produksjon og analyse (20 studiepoeng) MEVIT1310 Journalistikk, makt og mediebruk (20 studiepoeng) 5 2 2

3 I 2010 la vi om innholdet i 80-gruppen i medievitenskap for å sikre bedre faglig progresjon. MEVIT1110 og MEVIT2700 erstatter MEVIT1510. MEVIT1300 erstatter MEVIT1310. Endringen av 80-gruppen er kommentert i gruppen i medievitenskap,og 60-gruppen i medievitenskap for lektorprogrammet er endret i tråd med dette. I begge tilfeller er valgfriheten redusert. Vi har også sagt opp samarbeidet med programmet i tverrfaglige kjønnsstudier, og vil derfor legge ned MEVIT 2336 Kjønn og medier neste år. De øvrige nye emnene er på masternivå, og er tenkt som arbeidslivsrelevante emner. Det er HFs strategi å fokusere på master og arbeidslivsrelevans. Vi har jobbet med å forbedre 60-gruppen i medievitenskap for estetikkprogrammet, men det har vist seg vanskelig å få til et forløp som er gunstig for studentene. Dette arbeidet fortsetter i Nå som vi har ryddet i emnetilbudet på bachelor, vil emnetilbudet på master bli revidert. Vi skal opprette nye emner til Nordic Media. (Kommenter forholdet mellom nedleggelser og opprettelser og konsekvenser for emnegrupper og programmer) Karakterbruk Hele karakterskalaen A-E skal brukes på alle nivåer med C som karakteren som gis en normalt begavet student som per 10 studiepoeng arbeider 13t20m i uka med studiene. Særlig på master brukes fortsatt overveiende karakterene A-B-C Hvilke tiltak har instituttet for at karakterskalaen skal brukes etter intensjonen? Instituttet har egne detaljerte karakterbeskrivelser for bachelor og masternivå. Disse karakterveiledningene sendes til sensor sammen med alle eksamensbesvarelsene Kommenter bruken av bokstavkarakterskalaen med utgangspunkt i fakultetets karakterstatistikk 1. Prosentvis fordeling av karakterer våren 2010 HF A B C D E F BA 12,3 26,5 32,8 16,1 5,5 6,8 MA 21,2 35,6 30,2 9,1 2,3 1,5 IMK BA 6,7 26,7 41,9 17 3,2 4,4 MA 10, ,9 9,5 2,9 0,7 Prosentvis fordeling av karakterer høsten 2010 HF A B C D E F BA 13 25,4 31,8 16,2 6,5 7,0 MA 21,5 38,1 26,7 8,9 2,6 2,2 IMK BA 6,3 28,2 42,8 16,5 4,4 1,

4 MA 11, ,3 6,4 1,3 0,7 Kommentarer til tabellen: Ut i fra tabellen ser vi at IMK har en lavere andel av karakteren A og en tilsvarende høyere andel av karakteren C enn snittet på HF. IMKs karakterstatistikk ligger nærmere normalfordelingen enn snittet på HF Kan det identifiseres vurderingsformer, emnetyper, nivåer, fag der skalaen brukes skjevt? Store emner på bachelornivå har oftere en tilnærmet normalfordeling av karakterer, enn mindre emner på masternivå der de gode karakteren brukes noe oftere. Visse emner har to eksamensdeler, der hver del teller 50%. Praksis på HF gjør at den beste karakteren da blir stående. Disse emnene har litt bedre snitt karakter enn andre emner. Masteroppgaven er et emne som vurderes ofte med de tre beste karakterene. I 2010 fordeler karakterene seg som i tabellen under (gjelder kandidater fra masterprogrammene i medievitenskap og journalistikk med emnekodene MEVIT4091, MEVIT4991, JOUR4690 og JOUR4990): Masteroppgaver A B C D E F 2010, IMK Antall På masternivå er emnene mindre, så hver sensor ser færre oppgaver. Masteroppgaver sensureres en og en. Når vi tar med i betraktningen at studentene på masternivå jevnt over er mer modne og mer spesialiserte er det ikke så rart at denne praksisen har festet seg. Denne praksisen er lik på andre universiteter og andre fag (noe som var et tema på UHRs nasjonale karaktermøte 2010). Om vi skal legge om til en strengere karakterpraksis må dette derfor være en koordinert, nasjonal omlegging I hvilken grad og hvorfor har tilsynssensorrapportene tatt opp karakterbruk? Tilsynssensor har rapportert at karaktersettingen ved IMK er klart tilfredsstillende og gitt det høye antallet oppgaver har antallet merknader vært svært lite. (IMK tilsatte ny tilssynssensor i Det har derfor ikke blitt skrevet tilsynssensorrapport for våren 2010 og rapport for høsten 2010 er i skrivende stund ikke klar.) Er det emner der statistikk over klager på, trekk fra og ikke møtt på eksamen kan være en indikasjon på sviktende kvalitet (f.eks. misforhold mellom emnebeskrivelse og faktisk innhold, mellom undervisnings- og vurderingsformer m.m.)? Det ble avlagt eksamen i 64 emner i 2010 (inkl. masteroppgaver). Det er i alt registrert 39 klager i perioden fordelt på 18 emner i perioden. Dette gir et snitt på 1,6 klager pr. emne. I et emne, EXFAC03-MVIT Kommunikasjon og mediering, var strykprosenten langt høyere enn de andre. EXFAC03-MVIT eksamen høsten 2010: 4

5 Antall registrerte kandidater: 85 Møtt til eksamen: 61 Bestått: 44 Ikke bestått: 17 (28%) Den periodiske emneevaluering tydet ikke på sviktende kvalitet i undervisningen. Mulige årsaker til den høye strykprosenten kan være: - Eksamen så tidlig som 7. oktober. Mulig at dette er for tidlig i semesteret for helt nye studenter. De trenger litt mer tid på å modnes som studenter. - Vurderingsformen. 2 timers skoleeksamen med relativt spesifikke spørsmål gir studentene lite rom til å skrive seg rundt noe de ikke kan. - Emneerapporten stiller spørsmålet om pensumet kan ha vært for stort og vanskelig for dette nivået. Pensumet blir endret høsten Emnebeskrivelser Fakultetet ba i rundskriv 17. september 2009 (dokument 7 i sak 2008/2272) instituttene om at alle emner tilbudt i 2010 skulle ha emnebeskrivelser brakt i overensstemmelse med fakultetets krav 2 til informasjon om læringsutbytte m.m Hadde alle emner instituttet tilbød i 2010, emnebeskrivelser ihht disse kravene? Ja, med noen få unntak: EST Tverrestetisk prosjektarbeid og MEVIT Kjønn og medier. Kjønn og medier skal legges ned, og har derfor ikke blitt revidert. Tverrestetisk prosjektarbeid har blitt glemt, trolig fordi dette er et emne som primært er for estetikkprogrammet, som blir ledet fra ILOS Hvilke rutiner har instituttet for kvalitetssikring av emnebeskrivelser? Alle nye emnebeskrivelser diskuteres og godkjennes i programrådet. 2.2 Programmer, studieretninger, årsenheter, emnegrupper Opplisting med begrunnelse for - opprettelse, gjenåpning/stenging for nye studenter, nedleggelse som utgått i FS - vesentlige endringer i innhold/emnesammensetning/målsetning av studieprogrammer/årsenheter, studieretninger, 80-grupper og programviktige 40-grupper som er gjort i rapporteringsperioden FS kode Navn Beskrivelse av endring Årsaker til endring HFM2-MVIT Media Studies Nedleggelse av studieretning i Opprettelse av ny Media Studies HFM2-MVIT Nordic Media Ny studieretning fra høsten 2011 HF1-MVIT 80MEDIEVIT Årsenhet i medievitenskap 80-gruppe i medievitenskap Opprettelse av årsenhet i medievitenskap fra høsten 2011 Endring av innhold i 80- gruppen i medievitenskap: studieretning i Nordic Media Endringer i IMKs internasjonale master fordret opprettelse av ny studieretning Tilbud til studenter som ønsker å ta emner innen medievitenskap uten å ta en hel BA-grad Ønske om mer helhetlig tenkning rundt fordypningen i 2 5

6 80MEDIEVIT2 USM5- LEKT60-MET 80-gruppe i medievitenskap for estetikkprogrammet 60-gruppe i medievitenskap for lektorprogrammet MEVIT1510 og MEVIT1310 lagt ned. MEVIT1110, MEVIT2700 og MEVIT1300 opprettet Endring av emneinnhold. Se forrige punkt. Endring av emneinnhold. medievitenskap og å tilby emner IMK er gode på Ønske om mer helhetlig tenkning rundt fordypningen i medievitenskap og å tilby emner IMK er gode på Ønske om mer helhetlig tenkning rundt fordypningen i medievitenskap og å tilby emner som er relevante for lærere. HFB-KFL Tverrfaglige kjønnsstudier Nedleggelse av fordypning i medievitenskap (Én endring per rad) som det er behov for i framtida FS kode Navn Beskrivelse av endring Årsaker til endring 40MEDIEVIT1 40-gruppe i Gjøre noen emner obligatorisk i medievitenskap 40-gruppa 80MEDIEVTI2 80-gruppe i medievitenskap for estetikkprogrammet Endre utvalget av obligatoriske og anbefalte emner. (Én endring per rad eller/og fritekst hvis tabellformen er uhensiktsmessig) Ønske om å tilby emner til færre studieprogrammer En mer helhetlig tenkning rundt 40-gruppa i medievitenskap Å få et studieforløp som fungerer for studentene. 3 Kvalitetssystemet En forutsetning for et kvalitetssystem er at evalueringer og skriftlige rapporter brukes systematisk for å bedre studiekvaliteten slik at kvalitetssvikt kan oppspores og best practice spres Hvordan sikres administrativt og opplæringsmessig at emneansvarlig gjennomfører underveisevaluering? Studiekonsulenten informerer fagansvarlige om at midtveisevaluering skal gjennomføres og registrerer tilbakemeldinger på at det er gjort Skriftlige emnerapporter (periodiske emneevalueringer og tilsynssensorrapporter) Hvilken bruk gjøres av periodiske emnerapporter og tilsynssensorrapporter: Periodisk emnerapporter publiseres på emnesiden til det respektive emnet. Leses av tilsynssensor, undervisningsleder og studieadministrasjon, og brukes i planleggingen av neste undervisningssemester for emnet Drøftes de systematisk i undervisningsavdelingen, mellom undervisningsavdeling og instituttledelse, i organer med studentrepresentasjon? Undervisningsleder og tilssynssensor møtes for å diskuterer de periodiske emnerapportene Hvilke systemer finnes for oppfølging av negative og positive funn? Undervisningsleder diskuterer negative funn med emneansvarlig, og blir enig om tiltak. Positive funn spres til andre emner bredt gjennom nyhetsbrev og målrettet i samtaler med emneansvarlige. 6

7 3.3.3 Beskriv andre evalueringer/undersøkelser (årlig studentevaluering, periodisk evaluering av program og årsenhet, kandidatundersøkelser, annet) som har vært gjennomført i rapportperioden og hvordan de er brukt for å forbedre programmet, med følgende momenter: - viktige funn (positive og negative), Det ble gjennomført periodisk programevaluering av studieprogrammene i medievitenskap og journalistikk i forrige rapportperiode. Vi viser her til fjorårets programrapporter. Ny studiekonsulent ved IMK tiltrådte og det ble ikke gjennomført periodisk evaluering i noen emner våren 2010 (Midtveisevalueringer ble gjennomført). Høsten 2010 ble følgende emner periodisk evaluert: EXFAC03-MVIT - Kommunikasjon og mediering JOUR Freedom of Expression MEVIT Audiovisual Aesthetics MEVIT Dataspill i et mediekomparativt perspektiv MEVIT Mediepolitikk MEVIT Medieestetikk MEVIT Moderne fjernsynsfiksjon MEVIT Mediepolitikk I treårsplanen for periodisk emneevaluering (pkt. 11) blir det kompansert for at det ikke ble gjennomført periodiske evalueringer våren 2010, slik at vi kommer á jour. - tiltak (gjennomførte og planlagte). Det har ikke vært gjennomført noen studentevaluering blant programstudentene i 2010, da fakultetet ikke har laget noen egen studentevaluering. Imidlertid har IMKs nye tilsynssensor, Lars Nyre, gjennomført fokusgruppeintervju med en gruppe førsteårsstudenter på bachelornivå i februar Vi avventer resultatene av denne, men en første muntlig rapport var svært positiv. Tilsynssensor ønsker også å utarbeide og gjennomføre en programavaluering som skal gjøres blant alle bachelorstudenter i andre og sjette semester. Dette regner vi med å gjennomføre i løpet av våren Programrådet i journalistikk har igangsatt en undersøkelse blant uteksaminerte kandidater og kommisjoner som har sensurert praktiske masteroppgaver, med den hensikt å undersøke hvordan oppgavene har blitt bedømt og om emnebeskrivelsen kan forbedres. Vi regner med å ha resultatene av denne undersøkelsen klar i løpet av våren Internasjonalisering Hovedutfordringene er et for lavt antall utreisende og ikke tilstrekkelig antall engelskspråklige emner å tilby innreisende. I gjeldende års- og langtidsplanerplaner skal mobilitet og internasjonal eksponering i utdanningene økes. Antall inn- og utreisende studenter skal øke. 4.1 PROGRAM Omfanget av utreise på programmene (inkludert utreise til utenlandssentre) med tabell over tallmaterialet fra [FS rapport FS Utvekslingspersoner] og kommentarer. a) Tabellen nedenfor viser omfanget av utveksling på alle IMKs studieprogrammer: 7

8 Program Antall studenter reist ut vår 2010 høst 2010 Bachelorprogrammet i medievitenskap 5 1 Masterprogrammet i medievitenskap 1 1 Masterprogrammet i journalistikk 1 0 Sum 7 2 b) Tabellen nedenfor viser omfanget av utreise på IMKs utvekslingsavtaler fra andre studieprogrammer. Siden IMK tilbyr fordypning og emner til mange studieprogrammer, er det ikke bare våre egne programstudenter som benytter seg av våre avtaler. Særlig IMKs avtale med University of California, Berkeley, er populær blant andre studieprogrammer på HF og SV. Program Antall studenter reist ut vår 2010 høst 2010 Bachelor asiatiske og afrikanske studier 1 Bachelor historie 1 Bachelor digitale medier 2 Bachelor tverrfaglige kjønnsstudier 1 Bachelor språk 1 1 Bachelor idéhistorie 2 Master Peace and Conflict studies 1 Sum 5 5 Til sammen har altså IMK sendt ut 13 studenter våren 2010 og 7 studenter høsten 2010 på bachelor- og masternivå. Ser vi tilsvarende tall fra fjorårets årsrapport, sendte IMK ut 6 studenter i hele Vi kan derfor være stolte av en solid økning i antall studenter vi sender ut. Det er usikkert hvorfor tallet for høsten 2010 er såpass mye lavere enn de utreisende i vårsemesteret, men det er sannsynlig at det er enklere å mobilisere studenter til å reise ut i vårsemesteret da rekrutteringsarbeidet foregår i høstsemesteret rundt semesterstart Oversikt over obligatoriske utenlandsopphold IMKs studieprogrammer har ikke obligatoriske utenlandsopphold Kommenter tallene ovenfor (økning/nedgang). Er det satt i gang tiltak for å øke antallet? IMK ønsker å sende ut flere studenter. Vi holder informasjonsmøter hvert semester om mulighet for utveksling gjennom IMKs avtaler, i tillegg har vi vært påpasselige med å promotere utveksling til de nye studentene i kull Både høsten 2010 og våren 2011 kunne vi telle studenter på informasjonsmøtene om utveksling, hvorav nesten halvparten var masterstudenter. Det siste ser vi på som ekstra gledelig, da vi ikke har sendt ut så mange masterstudenter ennå. Vi håper å se utslag i økt antall utreisende studenter høsten 2011 (mange av studentene som startet høsten 2010 må ha studert et år før de kan reise ut). I skrivende stund er ikke tallene for 2011 klare ennå. 8

9 I tillegg til IMKs egne informasjonsmøter, pleier University of California, Berkeley, å komme til Oslo en gang i året (på vårparten) for å promotere muligheten for å studere der. IMK er medarrangør sammen med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, som også har en avtale med Berkeley (Internasjonalisering hjemme) - Kommenter andel av undervisning på engelsk (evt andre fremmedspråk) i programmene. Hvilke programmer har lite utbygd tilbud, og hvilke planer er det om å gjøre noe med dette? Fra høsten 2010 tilbyr IMK det nye emnet MEVIT1110 Audiovisual Aesthetics. Emnet er obligatorisk i 80-gruppen i medievitenskap og anbefales i 40-gruppen, samt i fordypningen ved estetikkprogrammet og lektorprogrammet. I anbefalt studieløp ved bachelorprogrammet i medievitenskap har vi lagt MEVIT1110 til første semester, for å innarbeide tidlig at studentene forventes å kunne både skrive, lese og snakke engelsk i løpet av studietiden. Bachelorstudentene har ikke flere obligatoriske emner med undervisning på engelsk, men kan velge emner med engelsk undervisning som sine frie emner. IMK tilbyr en engelsk studieretning på masternivå og dermed har vi en respektabel portefølje av emner på engelsk. Studentene ved medievitenskap og journalistikk (norskspråklige studieretninger) står fritt til å velge engelskspråklige emner i graden sin Mulighetene programmet gir for internasjonalisering Bl.a. følgende momenter er relevante: a) er det programmer som mangler muligheter for utenlandsopphold (plass i utdanningsløpet), b) er det programmer som mangler mulighet for innpassing av utenlandsstudier i programmets oppbygning, * c) hvilke programmer/studieretninger har integrerte og tilrettelagte studieopphold i utlandet? ** d) hvor mange av programmene har konkrete anbefalte studiesteder i utlandet for sine studenter e) hvordan jobber de vitenskapelig ansatte med å øke interessen blant studentene? f) hvordan jobber de administrative for å øke interessen blant studentene? * - det menes her at et antall emner ute kan innpasses enten i obligatoriske eller i frie grupper. ** - med integrert og tilrettelagt menes opphold på steder der studenter forventes å ta et gitt opplegg som enkelt kan innpasses i studieprogrammet som del av ikke-frie 80- og 40-grupper inkl. obligatoriske deler. Alle IMKs studieprogrammer tilrettelegger for utenlandsopphold. Masterstudenter kan enkelt innpasse et semester i utlandet så lenge emnene er på masternivå, og de er medierelevante eller på annen måte relevant for masteroppgaven. Bachelorstudentene kan enklest innpasse utenlandsstudier som frie emner, men det er også mulighet for innpasning i 80-gruppen eller 40-gruppen. Her vil vi spesielt trekke fram IMKs avtale med Berkeley, hvor studentene kan ta et semester ved Berkeley i tillegg til emnet SOS2001 ved UiO og få en uspesifisert 40-gruppe i sosiologi. Se avtalesiden: IMKs studieadministrasjon vil også jobbe mer målrettet for å få flere slike tilrettelagte og integrerte ordninger for bachelorstudentene. Målet er å ha 2-3 slike ordninger å anbefale studentene. IMK har laget en egen side om delstudier i utlandet ved IMK, med anbefalinger til studiesteder for bachelor- og masterstudenter: I løpet av våren 2011 vil også programsidene oppdateres med anbefalte utvekslingsavtaler for programstudenter. Vi vil igjen påpeke at IMK sender ut studenter fra mange studieprogrammer på våre avtaler, slik at det også er viktig for oss å kunne anbefale gode medievitenskapelige miljøer til studenter fra andre programmer. 9

10 IMK har flere vitenskapelig ansatte som har forskningssamarbeid i utlandet og som er gode ambassadører for å reise utenlands. På informasjonsmøtene om utveksling inviteres det alltid en vitenskapelig ansatt for å fortelle studentene om de faglige fordelene ved et utenlandsopphold. Se for øvrig punkt EMNER Engelskspråklige emner Antall emner med undervisning på engelsk skal økes på fakultetet som helhet og i større grad tilbys programstudenter som internasjonalisering hjemme og til utvekslingsstudenter. Merk av hvilke emner som inngår som obligatorisk i et norsk program Opprettede emner 2010: emnekode og navn antall studenter eksamen Oblig i prog Emnekode og navn vår 2010 høst 2010 (ja/nei) MEVIT1110 Audiovisual Aesthetics 87 ja MEVIT4800 Perspectives and methods in 57 ja mediaresearch MEVIT3220 Media and Globalisation undervises H09 og V11 nei MEVIT4220 Media and Globalisation undervises H09 og V11 nei MEVIT4130 Mediatized stories 22 nei MEVIT4300 Media Economics 11 nei JOUR4330 Freedom of Expression 18 nei JOUR4421 Trends in International Journalism 11 nei Utvid tabellen etter behov Nedlagte engelskspråklige emner 2010 Emnekode og -navn Ingen Begrunnelse Utvid tabellen etter behov Kommenter utviklingen av/endringer i kapasiteten på emneporteføljen for engelskspråklige emner (bl.a. forholdet mellom nedleggelse/opprettelse, konsekvenser for oppfyllelsen av målene i vedtatte planer, emnepakker på engelsk for innreisende studenter m.m) Høsten 2011 vil være oppstartsemester for studieretningen Nordic Media på masterprogrammet i medievitenskap, og i forbindelse med dette vil porteføljen av engelskspråklige emner utvides Antall innreisende studenter Innreisende utvekslingsstudenter på egne avtaler Avtale antall studenter vår 2010 høst 2010 Latvijas Universitate 1 Katholieke Universiteit Leuven 2 Universität Leipzig 3 Università degli Studi di Modena e Reggio Emilia 1 Université Sorbonne Nouvelle 1 Ludwig-Maximilians Universität München 3 10

11 Dublin City University 1 Univerzita Komenského v Bratislave 1 Phillips-Universität Marburg 1 Universität Bremen 1 Innreisende gjestestudenter utenom avtaler (institusjon) Universität Hildesheim 1 Sum 5 11 Utvid tabellen etter behov 4.3 ENGELSKSPRÅKLIGE MASTERPROGRAMMER Vurder studentsammensetningen (antall norske/internasjonale studenter) på engelskspråklige masterprogrammer/-studieretninger Tabell Masterprogram / studieretning antall studenter norske internasj Medievitenskap Utvid tabellen etter behov Tallene i tabellen over er per 11. februar De internasjonale tallene er hentet ut fra studenter som har opptak som internasjonale studenter eller via Kunnskapsdepartementets kvoteprogram. Det er også mulig å søke til den engelskspråklige studieretningen Media Studies via lokalopptaket i SøknadsWeb, men tallene på disse studentene er ikke mulig å skille ut. Vi vet med andre ord at masterprogrammet i medievitenskap har flere internasjonale studenter enn 13, dersom en regner alle som tar vår master på engelsk som internasjonal student Vurdering 4.4 AVTALER STUDENT- OG LÆRERUTVEKSLING Beskriv studentmobiliteten ved instituttet ut fra avtaleporteføljen. (utvekslingsavtaler som er i god balanse inn/ut vs. avtaler som har overvekt på inn- eller utreisende med begrunnelse for hvorfor de skal beholdes eller evt sies opp. Har SIS nye vurderingsskjema for kvalitet på avtaler vært til hjelp i instituttets vurderinger? Kommenter til slutt planer for videreutvikling av avtaleporteføljen. I IMKs avtaleportefølje finnes det en del avtaler som ikke er i bruk. Som en kan lese i punkt 4.2.3, tar vi mot aller flest studenter fra våre tyskspråklige partnere. I 2010 sendte vi imidlertid ingen studenter til Tyskland på utveksling. Følgende avtaler var i bruk av utreisende studenter i 2010: - University of Strathclyde, Glasgow - University of California, Berkeley - Università degli Studi di Bologna - Dublin City University - Aarhus Universitet Vår desidert mest populære avtale for utreisende studenter er Berkeley. Her har vi imidlertid ikke tatt imot innreisende studenter hittil. IMK har lagt seg på en kritisk linje i forhold til opprettelse av nye utvekslingsavtaler. Vi ønsker at det skal være et aktivt forskningssamarbeid med institusjonen i utlandet og at det skal være utsikter for mobilitet for at vi skal inngå en avtale. Den faglige innretningen på studietilbudet er også en viktig faktor for oss. I 2010 har vi inngått en ny erasmusavtale med Universiteit Antwerpen i Belgia, med bakgrunn i en gjesteforeleser som besøkte IMK våren I tillegg holder vi i disse dager på å signere en ny 11

12 erasmusavtale for masterstudenter ved Freie Universität Berlin. Sistnevnte har utspring i at professor Tore Slaatta var gjesteforsker der høsten Både Berlin og Antwerpen er avtaler for masterstudenter; vi ønsker å ha gode og attraktive avtaler for våre masterstudenter i utlandet for å få flere til å reise ut. Vi ønsker også å ta imot flere masterstudenter og færre bachelorstudenter fra våre partnere, ettersom vårt emnetilbud på engelsk er vesentlig mye bredere på masternivå. IMK er per idag i forhandlinger med Indiana University og University of Iowa om å opprette bilaterale avtaler der. Disse avtalene håper vi å få på plass i løpet av 2011, og vil være meget gode avtaler som vi særlig ønsker å promotere overfor masterstudenter. Videre har IMK valgt å ikke fornye avtaler som ikke har vært aktive de siste tre år (og særlig avtaler våre studenter ikke viser interesse for). Her har vi valgt å avslutte eramusavtalene i Bratislava, Tartu og nå også Vytautas Magnus University i Litauen. Vi regner med å avslutte andre avtaler når de utgår dersom de ikke er aktive. Mange av avtalene i IMKs avtaleportefølje er innenfor Nordplus-nettverket. Disse avtalene blir knapt brukt. Vi viser ellers til punkt med tanke på videreutvikling av avtaleporteføljen Beskrivelse av lærer- og ansattemobilitet ved instituttet Avtale antall lærere Norske ut Gjesteforsker, Universitetet i Wroclaw Gjestende ph-d-kandidat, Technical University of Lisbon Gjesteforsker, Freie Universität Berlin Gjesteforsker, Gdansk universitet Gjesteforsker, University of Westminster, London Gjesteforsker, Uppsala Universitet Tore Slaatta Internasjonale inn Katarzyna Kopecka- Piech Barbara Barbosa Neves Maja Joanna Chacinska Shubo Li Mia Lövheim Andre gjester: Gillian Doyle, Prof. Alexander Dhoest and og Prof. Hilde Van Den Bulck fra Universiteit Antwerpen m.fl. Utvid tabellen etter behov Kommentarer til tallene for lærermobilitet inn og ut, for eksempel hvordan innreisende lærere er blitt utnyttet i instituttets undervisning. Shubo Li og Mia Lövheim har blitt brukt til veiledning og undervisning for masterstudenter. Gjestene fra Universität Antwerpen holdt forelesninger i emnet MEVIT4300 Media Economics våren Mobilitet for administrativt ansatte Det har ikke vært nevneverdig mobilitet for administrativt ansatte i IMK fikk dagsbesøk fra europeiske kolleger på fakultetets Erasmus Staff Week i mai 2010, og studieleder var på et tre dagers seminar i Girona, Spania i regi av EAIE i november Kommentarer til tallene for administrativ mobilitet inn og ut. Se forrige punkt. 12

13 4.4.6 Evaluering av avtaleporteføljen (lærermobilitet): er det avtaler som bare brukes for lærermobilitet? (kapasitet, nye avtaler, avsluttede avtaler, spesielt bra/dårlig samarbeid vedrørende enkelte avtaler i forhold til lærermobilitet) I 2010 var det ingen avtaler som bare ble brukt til læreremobilitet. Ellers mottar IMK også gjester fra andre institusjoner enn de vi har formelle avtaler med. 5 Arbeidslivsrelevans 5.1 Arbeidslivsrelevanstiltak gjennomført i rapportperioden IMK har fortsatt satsningen på praksisordninger i emnetilbudet: - Emnet MEVIT3811- Mediestudenter i arbeidslivet går hver vår og gir våre bachelorstudenter muligheten til å få arbeidserfaring og studiepoeng i ett. I - MEVIT4630 Digitale medier konstruksjon og interpretasjon, et emne som fokuserer både på produksjon og analyse av digitale medier. Se for øvrig punkt Fra og med våren 2011 tilbyr IMK emnet JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester (Interpro). JOUR4900 inngår i den ordnære Interpro-ordningen sammen med EAS og AASprogrammene. IMK har foreløpig bare en praksisplass som assistent for pressesekretæren hos FN-delegasjonen i New York. Første student er i New York våren Vi ønsker å teste ut ordningen i New York i 2011 før vi evt. utvider den til andre steder. - Vi tilbyr emnene MEVIT Konferansedeltagelse med presentasjon og MEVIT Vitenskaplig assistansearbeid. Alle disse emnene gir konkret forskningserfaring. - IMKs masterprogrammer har valgfriheten mellom ordinær og praktisk masteroppgave. IMK har også en aktiv alumniforening som en gang i året arrangerer X-IMKs fagfag, for tidligere og nåværende studenter I tillegg deltar IMKs studieprogrammer i HFs arbeidslivsrelevanstiltak (arbeidslivsarrangemener, karriereuka osv.) 5.2 Mulighetene programmet gir for arbeidslivsrelevante studietilbud og kompetanser. MEVIT3811 er en del av 80-gruppen i medievitenskap. Masterstudenter kan velge MEVIT4630, JOUR4900, MEVIT4895 og MEVIT4896, i tillegg til valget mellom ordinær og praktisk masteroppgave. 5.3 Planer/ønsker for fremtiden Om JOUR4900 i New York er en suksess, ønsker vi å utvide denne ordningen til flere praksisplasser andre steder. Studieprogrammene i medievitenskap og journalistikk ønsker å ha en viss kontroll med ordningen, så det vil sannsynligvis bli forhåndsgodkjente opplegg. Programrådene holder også på å utrede muligheten for en praksisordning i Norge på masternivå. 6 Oppfølging av studentene 6.1 Bruken av faglig-sosiale og faglige midler Fyll ut en tabell per program (fjern ubrukte rader, legg om nødvendig til nye) Hvert arrangement kommer bare med en gang. IMKs studieprogrammer fikk i 2010 tildelt mindre faglig-sosiale midler enn vi har fått bevilget tidligere. IMK har derfor gått inn og bevilget ekstra faglige og faglig-sosiale midler til studieprogrammene, som programkonsulenten har disponert. MEDIEVITENSKAP BACHELOR: 13

14 tiltakstype beløp/antall kommentar/beskrivelse arrangementer i mottaksuka Informasjonsmøter og semesterstartsfest andre arrangementer for 1.semester Oppfølging av førstesemester, mai 2010 overveiende sosiale arrangementer Sommerfest, julefest, Holmenkollstafetten overveiende faglige arrangementer Div. emner, medievitenskapelig frokost programutvalgets drift Oppstartsmøter Rosebud og Studentutvalget 14

15 MASTERPROGRAMMENE i MEDIEVITENSKAP og JOURNALISTIKK tiltakstype beløp/antall kommentar/beskrivelse arrangementer i mottaksuka 8 423,50 Informasjonsmøter og fagdag andre arrangementer for 1.semester Oppfølgingsmøter andre- og tredjesemester overveiende faglige arrangementer X-IMKs fagdag, kandidatmarkering, div. emner reisestøtte Ekstraordinære kostnader ifm. masteroppgaven, inntil 1500 per person 6.2 Særlige fokusområder Fakultet har i 2010 har særlig fokus på oppfølgingen av studentene på første år på bachelorstudiet og av mastergradsstudentene Oppfølging av bachelorstudenter i første studieår Færre studenter skal falle fra etter første studieår. Satsning på mottak av nye studenter er med på å motvirke frafall. God informasjon og god faglig og sosial tilhørighet må sikres gjennom hele det første studieåret. Det gode samarbeidet med fadderordningen må videreføres og styrkes. Beskriv førsteårsmottaket (mottaksuke og senere i semesteret). Bachelorprogrammet i medievitenskap kjørte det samme opplegget i mottaksuka som vi har gjort tidligere år: Studentene møter faddergruppen sin på velkomstseremonien tirsdag. Første dag på studiet er dagen etter velkomstseremonien, altså onsdag. Dagen begynner med informasjonsmøte kl. 12. Her møter studentene undervisningsleder og studieadministrasjon og får informasjon om studiet. De møter også lærerne i de emnene de skal ta i første semester (EXFAC03-MVIT, MEVIT1110 og MEVIT1210). I tillegg presenterer studentutvalget og studentforeningene seg. Etter informasjonsmøtet får studentene omvisning i IMKs lokaler. Denne omvisningen vurderer vi å kutte til neste år, ettersom de fleste studentene får en slik omvisning av fadderen sin. Instituttleder Espen Ytreberg holdt en introduksjonsforelesning, Hva er medievitenskap, den ønsker vi å beholde. Dagen avsluttes med fest for faddere og studenter i Rosebuds lokaler. Programmet bevilger midler til pizza og snacks til festen. Resten av mottaksuka fikk studentene mulighet for å treffe studieadministrasjonen til veiledning, og de fikk også tilbud om orienteringsmøte ved IT-tjenestene på HF. Mandag uken etter startet undervisningen. Første uken med undervisning er intensiv, og vi ønsker at studentene skal få en pangstart på studiene. Studentutvalget hadde planlagt en tur til Utøya for de nye studentene, med innlagte forelesninger. Dessverre ble turen avlyst dagen før. Dersom det skal være aktuelt å arrangere en slik tur til høsten igjen, ønsker programmet å hjelpe studentutvalget å arrangere dette på en bedre måte. Undervisningen i første semester var lagt opp til at studentene først skulle ta EXFAC03-MVIT, som hadde eksamen allerede i oktober. Deretter tok studentene MEVIT1110 og MEVIT1210. Dette fungerte bra og vi ønsker å videreføre en slik deling av semesteret i Oppfølging av masterstudenter I notat om Oppfølging av masterstudenter ved Det humanistiske fakultet (saksnummer 2010/8672) kom fakultetet med følgende krav: Hvordan følges disse kravene og anbefalingene opp? a) Alle nye studenter inviteres til et velkomstseminar der de presenteres for de ansattte 15

16 Studieprogrammene i medievitenskap og journalistikk har begge informasjonsmøter hvor studieadministrasjon og lærere er til stede. Journalistikkprogrammet holdt informasjonsmøte på JBI høsten Der møtte studentene lærerne og administrasjonen. I tillegg har journalistikkprogrammet tradisjon for å holde sin fagdag som en del av undervisningen i JOUR4110 (innføringsemnet), hvor tidligere masterstudenter presenterer sine oppgaver for studentene. Dagen avsluttes med sosialt samvær for studenter, lærere og studieadministrasjon. Masterprogrammet i medievitenskap hadde for første gang et integrert opplegg for norske og internasjonale studenter høsten 2010, med informasjonsmøte på engelsk. Her møtte studentene studieadministrasjon, undervisningsleder og lærere. Både medievitenskap og journalistikk hadde første forelesning i sine respektive innføringsemner like etter informasjonsmøtet. Her ble forskere fra IMK oppfordret til å delta og presentere seg for studentene. Vi ønsker å videreføre denne ordningen, og utvide den til en lunsj hvor studenter og lærere kan mingle etter endt forelesning. b) Alle studenter skal få tilbud om skrivekurs I emnene MEVIT4000 og JOUR4110 skal skrivekurs og veiledning i utforming av prosjektskisse være en komponent. Dette ble også gjennomført høsten c) Alle studietilbud skal legge til rette for utenlandsopphold IMKs masterprogrammer har ingen obligatoriske emner i andre semester, så her anser vi at muligheten for et utenlandsopphold er god. Studentene kan også velge å reise utenlands i tredje semester. Ut fra deltakelsen på informasjonsmøtene om utveksling, håper vi å se flere masterstudenter som reiser utenlands. Våren 2011 har vi sendt to masterstudenter ut via IMKs avtaler. d) Alle studenter må levere prosjektskisse på et fastlagt tidspunkt Dette har IMK praktisert i flere år, gjennom emnene MEVIT4000 og JOUR4110. e) Alle studenter skal få tildelt veileder på et fast tidspunkt for sitt studieprogram eller studieretning. Veileder tar initiativ til første møte. Alle veiledningsforhold skal nedfestes i en veiledningsavtale. Fakultetet har fastsatt en mal for veiledningsavtaler. Veileder tildeles på bakgrunn av godkjent prosjektskisse i MEVIT4000 og JOUR4110. For kull 2010 pågår tildelingen i skrivende stund, og alle nye studenter skal ha fått veileder innen utgangen av februar IMK benytter også HFs nye veiledningsavtale. f) Alle studenter og veiledere må gjøres kjent med de rettigheter og plikter som de har i forbindelse med veiledning av masteroppgaven. Fakultetet har samlet denne informasjonen på en egen nettside. Student og veileder skriver under på de retningslinjer som gjelder. I tillegg ligger disse tilgjengelig på IMKs nettsider. og følgende anbefalinger: a) Masteropptak en gang i året. Begge IMKs masterprogrammer praktiserer opptak en gang i året. b) Metode- og teoriemner for alle på en studieretning/program. Medievitenskap tilbyr emnet MEVIT Perspectives and methods in media research. Emnet JOUR4110 Journalistikkforskning: teori og metode er et 20 sp emne som både dekker utforming av prosjektskisse og teori- og metodeundervisning for journalistikkprogrammet. 16

17 c) Obligatorisk førstesemesterundervisning som er felles. Vi praktiserer ikke obligatorisk undervisning, men de obligatoriske emnene MEVIT4000 og JOUR4110 har obligatoriske aktiviteter og er nærmest umulig å ta uten å delta i undervisningen. d) Obligatoriske fagseminarer for å holde kontakt med studenter i 3. og 4. semester. Fronter kan brukes til et slikt tilbud. Vi praktiserer samlinger hvert semester. Journalistikkprogrammet samler studentene i begynnelsen av hvert semester. Medievitenskap holder samlinger i midten av semesteret. Fra høsten 2011 ønsker vi å gjøre deltakelse på disse samlingene obligatorisk, som en kvalifiseringsoppgave til masteroppgaven. e) Fremdriftsplaner som gir student og veileder en plan for disponering av tid underveis samt plan for gjennomføring av studiet. Vi oppfordrer student og veileder til å lage slike fremdriftsplaner. f) Mulighet for valg av 30 studiepoengs masteroppgave og valg av praksissemester, som alternativ til 60 studiepoengs masteroppgave. Masterprogrammet i medievitenskap ønsker ikke å innføre 30 studiepoengs masteroppgave. Programrådet i journalistikk holder på å utrede muligheten for å skrive to 30 studiepoengs masteroppgaver som alternativ til én 60 studiepoengs oppgave. Se for øvrig punkt 5 ift. praksis på master. 7 Samarbeid Hvordan skjer samarbeidet, med hvilken formaliseringsgrad, hvem møter man, hvor hyppig, hvem tar initiativ til samarbeid? 7.1 Med institutter/programmer der man leverer/mottar emner/emnegrupper IMK samarbeider med estetikkprogrammet, Kultur- og kommunikasjon og Institutt for informatikk. Estetikkprogrammet: IMK har en vitenskapelig representant i programrådet, og tilbyr også emnene EST3001 og EST4001 (masteroppgaveseminar). Eller skjer kontakten mellom programleder på estetikkprogrammet og undervisningsleder og programkonsulentene. I tillegg satt undervisningsleder i panelet som foretok periodisk evaluering av estetikkprogrammet i I programmet Kultur og kommunikasjon har også IMK en vitenskapelig representant i programrådet. Samarbeidet med Institutt for informatikk foregår gjennom samtaler mellom undervisningsleder på IMK og studieretningsansvarlig på IFI. IMK har lovet å tilby en 40-gruppe i medievitenskap til programmet Informatikk: Design, bruk, interaksjon, samt å veilede inntil fem masterstudenter i året. Samarbeid med alle tre instanser oppleves ubyråkratisk og greit. 7.2 Med Lektorprogrammet IMK tilbyr p.t. en 60-gruppe i medievitenskap til Lektorprogrammet. I tillegg er det mulig å skrive medievitenskapelig masteroppgave innenfor Lektorprogrammet, og IMK tilbyr veiledning til disse studentene. Undervisningsleder ved IMK stiller på møter hos Lektorprogrammet. Samarbeidet med Lektorprogrammet fungerer greit, men studieadministrasjonen har opplevd uklarheter i forhold til ansvarsfordelingen mellom program og institutt. Studentene har studierett på UV og tar emner på IMK, og dette skaper forvirring for studentene. Da er det ekstra viktig at de som er ansatt ved Lektorprogrammet og studieadministrasjonen ved IMK har et godt samarbeid, slik at vi kan hjelpe studentene på best mulig måte. 17

18 7.3 Med andre tverrfakultære programmer HF samarbeider med IMK samarbeider med Høgskolen i Oslo om masterprogrammet i journalistikk. Samarbeidet er ubyråkratisk og tilbakemeldingene fra studentene tilsier at det faglige tilbudet er solid. Noe forvirring råder blant studentene mht. å tilhøre to institusjoner, noe vi anser som uunngåelig. Vi ønsker å redusere forvirringen ved å gi god informasjon til studentene. 7.4 Med programutvalgene IMK har et godt samarbeid med Instituttutvalget. Utvalget har representanter i IMKs styre og begge programrådene. 7.5 Planer/ønsker/behov for samarbeid. IMK strekker undervisningsressursene til det ytterste, og vi vurderer hvert semester om det er hensiktsmessig å opprettholde alle samarbeidsavtalene på bachelor. Hittil har vurderingen vært at det er gode fagpolitiske grunner til å samarbedie med SV og IFI, og at Estetikkprogrammet er et godt studietilbud vi ønsker å bidra til. 8 Vurdering av studiekvalitet på programmer/studieretninger/emnegrupper/emner Bl.a. følgende momenter er relevante: helhet og sammenheng i studieprogrammet (sammensetning av emner og emnegrupper) målgruppe/rekruttering (antall, nivå, forkunnskaper) undervisnings- og vurderingsformer med særlig vekt på lærings- og kompetansemål integrerte utenlandsopphold og andre internasjonaliseringstiltak læringsmiljø (fysisk og psykososialt) informasjon (nettsider) ressurser/infrastruktur forskningsnærhet 8.1 Finnes det indikasjoner/eksempler (f.eks. i form av betydelig endring i frafall/stryk) på særlig god kvalitet? Hva anses årsaken å være og hvordan er det fulgt opp? Vi vil spesielt trekke fram følgende: - Emnet MEVIT4630 våren Studentene ved dette emnet lagde en applikasjon, en Situated Simulation av Julius Caesars forum i Roma (Forum Iulium) - en 3D gjenskapning av Forumet og tempelet. Studentene var med INVENTIO-prosjektet til Roma og gjennomførte en bruktertest av applikasjonen med studenter som studerte Antikkens kultur (ANT2210) ved Det norske Instituttet i Roma. To av studentene sendte artikler til konferansen CELDA 2010, og fikk artiklene antatt på konferansen. Se også artikkel på IMKs nettsider: Gjennom MEVIT4630 får studentene kombinert praksis og analytisk arbeid, og to av disse har nå også fått internasjonal forskererfaring. IMK tilbyr MEVIT4630 også våren Antall mastergrader høsten 2010: IMK er iht. eksamenskontoret ved HFs oversikt det instituttet ved HF som produserte flest mastergrader ved fakultetet høsten IMK produserte hele 37 mastergrader dette semesteret. Dette er en kraftig økning fra tidligere semestre (26 mastergrader våren 2010 og 21 mastergrader høsten 2009). Vi ser nå resultatet av et målrettet arbeid med oppfølging av masterstudentene både fra 18

19 studieadministrasjonen og veiledernes side. I tillegg fikk flere gamle travere sin siste frist til å levere masteroppgaven sin i Vi tror dette er tegn på bedre gjennomstrømning på masterprogrammene, og er spente på tallene for våren 2011, da vi vil se hvor mange av kullet høsten 2009 som fullfører på normert tid. - Ellers er det, som i fjor, på bachelornivå spesielt de avsluttende gruppeprosjektene og praksisplassemnet som skiller seg ut som spesielt gode. Emnene tilbys i 80-gruppa i medievitenskap til studenter ved programmet i Kjønn, feminisme og likestilling, og i medievitenskap. Til sammen utgjør disse to emnene fire valgmuligheter i en ellers fastlagt 80-gruppe, og studentene tilbys fordypning i forskningsnære problemstillinger og arbeidslivsrelevant praksis. Våren 2010 ble følgende fordypninger tilbudt: - Gruppe i journalistikk - Gruppe for digitale jubileumsfortellinger - Gruppe for Ungdom og nettsamfunn - MEVIT Mediestudenter i arbeidslivet: praksisplass og prosjektarbeid Gruppeprosjektet tilbys også våren på sviktende kvalitet? Hva anses årsaken å være og hvordan er det fulgt opp? - Vi vet at frafallet på våre studieprogrammer er stort. Per oktober 2010 var frafallet 48% på bachelorprogrammet i medievitenskap (sum alle som har sluttet, alle som har trukket seg før studiestart og alle studieretter som er inndratt på grunn av manglende studiepoengproduksjon). Frafallet på masterstudiet i medievitenskap var tilsvarende 30% og på journalistikk 36%. Programrådene er klar over disse tallene, og jobber målrettet med oppfølging av særlig masterstudenter (se punkt 6). Vi tror en del studenter søker seg inn på bachelorprogrammet for å få plass på medievitenskapelige emner uten at de har til hensikt å ta hele bachelorgraden. Nå som vi har opprettet en årsenhet i medievitenskap håper vi færre vil falle fra bachelorprogrammet. 40-gruppen i medievitenskap har ikke vært endret, og består nå av 40 valgfrie studiepoeng i medievitenskap. Dette ønsker vi å endre ved å gjøre et eller to emner obligatoriske. Dette arbeidet er igangsatt våren Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvaliteten? (I 2010-rapporten redegjøres det også for hvordan studiekvalitetsmidlene er brukt.) Vi antar her at fakultetet henviser til Arbeidslivsmidlene. - Ny 80-gruppe i medievitenskap: De nye bachelorstudentene høsten 2010 er de første som vil ta den nye 80-gruppen. - Oppfølging av masterstudenter. Se punkt 6. - Integrering av internasjonale og norske studenter, blant annet ved felles informasjonsmøter og bedre undervisning på engelsk. - Nye websider: Som resten av HF har IMK nye nettsider, og vi ser stor forbedring av studiesidene. Oppdatering av sidene er et stadig pågående arbeid, men vi har nå mye mer målrettede studiesider på nett, også på engelsk. IMK har hatt som mål at de engelske studiesidene i størst mulig grad skal speile de norske. - Nye studentarealer: Studentarealene er nyoppussede og vi har en ny ekstra lesesal for masterstudentene. - Internasjonalisering hjemme: obligatorisk emne på engelsk for bachelorstudentene 19

20 - Kandidatmarkering for masterstudenter: Mer stas og feiring av ferdigeksaminerte studenter på medievitenskap og journalistikk. - Vi har skrevet bedre emnebeskrivelser, med tydeligere formuleringer av læringsutbytte. 9 Kvalitetsforbedrende tiltak Tiltak mer utførlig drøftet ovenfor, er det nok å henvise til med kapittelnummer. 9.1 Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Fra IMKs årsrapport 2010: - Internasjonal master: Nordic Media tilbys første gang høsten Nye emnegrupper bachelor: Arbeidet med 40-gruppen i medievitenskap igangsettes nå. 80-gruppen er endret og 60-gruppen for estetikkprogrammet og Lektorprogrammet er endret fra høsten Årsenhet medievitenskap: Tilbys første gang høsten Fortsatt satsning på gruppeundervisningen: Pågår fortsatt. - Internasjonalisering: Pågår fortsatt. Medievitenskap bachelor: Endringen av 80-gruppen er gjort, det samme gjelder satsningen på arbeidsgruppeundervisnigen. Vi har også jobbet mer målrettet med å skape kullfølelse (se punkt 6). Nettsidene har fått bedre tekster og det samme gjelder studiekatalogen, slik at vi rekrutterer studenter ut fra hva studiet faktisk inneholder. IMK har imidlertid ikke satt i gang en egen frafallsanalyse, slik det står i programmets årsrapport. Vi har skiftet administrativ leder og studieleder i Det var forrige administrative leder som skulle gjennomføre analysen. Hans vikar har hatt mye å sette seg inn i, og kunne ikke prioritere en slik analyse. Masterstudiet i medievitenskap: Revisjon av MEVIT4000 ble gjort høsten 2010 og arbeidet fortsetter våren I tillegg er MEVIT4800 nå flyttet til høstsemesteret. Masterstudiene i medievitenskap og journalistikk: Oppfølgingstiltakene av veileder og administrasjon er i gang. Obligatorisk tredjesemesteraktivitet ønsker vi å ha på plass fra høsten Nye/videreførte tiltak med tidshorisont - Obligatorisk tredjesemesteraktivitet for masterstudentene. Igangsettes høsten Fra IMKs strategiske tiltaksplan: Tiltak: utvikle kurstilbud, internasjonal master Tidsramme: januar-mars 2011 Ansvarlig: Undervisningsleder Tiltak: utforme og sette i verk informasjonsstrategi for internasjonal master Tidsramme: januar-august 2011 Ansvar: studie- og programkonsulenter og informasjonskonsulent Tiltak: realisere internasjonale utvekslingsavtaler og følge opp for å sikre at studenter og ansatte utveksles (oppfølging av punkt i planen for 2010) Tidsramme: