Instituttrapport om studiekvalitet for

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET Til: Styret ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier Sak nr.: 3/ Fra: Instituttleder Møtedato: Sakstype: Orienteringssak Notat: Vedlegg: Instituttrapport om studiekvalitet for Emner 1.1 utvikling av/endring i emneporteføljen (fordelt på fag/stedkode og bachelor/master) (bl.a. forholdet mellom nedleggelser og opprettelser, EVU-emner) I perioden H06-H07 har ILN lagt ned 66 emner og opprettet 39. Av de nedlagte emnene var 2 på bachelornivå og 16 på masternivå innenfor Nordisk språk (herunder islandsk, leksikografi og navnegransking) ( ), 28 på masternivå innenfor Nordisk litteratur ( ), 10 på bachelornivå innenfor tolking ( ) og 4 på bachelornivå og 1 på masternivå innenfor translatologi ( ). Av de opprettede emnene var 3 på bachelornivå og 1 på masternivå innenfor Nordisk språk ( ), 8 på bachelornivå og 8 på masternivå innenfor Nordisk litteratur ( ), 4 på masternivå innenfor lingvistikk ( ), 6 på masternivå innenfor retorikk og språklig kommunikasjon ( ), 1 på bachelornivå og 4 på masternivå innenfor norrønt og middelalderstudier, 4 på 0-nivå innenfor norsk for internasjonale studenter ( ). Nedleggelsene er styrt av beslutningen om å legge ned tolkestudiet ved UiO, overføringen av translatologi-studiet til ILOS, nedleggelsen av alle heisemner på 20 sp pga dårlig studiekvalitet og samordning av instituttets emneportefølje (jf instituttets rapport for ). Opprettelsene forklares gjennom oppbyggingen av et masterstudium i retorikk og språklig kommunikasjon og opprettelsen av studietilbud på engelsk for internasjonale studenter (jf instituttets rapport for ), samt gjennom behovet for å skille ut de tre emnene innenfor norsk for internasjonale studenter der søkerne betaler for kurs. Det siste emnet som har blitt opprettet innenfor norsk for internasjonale studenter, er en forsøksordning som er tenkt å erstatte tre emner: NORINT0111, NORINT0112 og NORINT0113. Disse emnene vil legges ned V08

2 dersom ordningen viser seg å være vellykket. Opprettelsen av emner innenfor nordisk litteratur er alle både heisemner og sekkeemner. Opprettelsen av emner innenfor lingvistikk er også heisemner og sekkeemner. Opprettelsen av emner innenfor norrønt og middelalderstudier er ledd i overføringen av personale og emner fra IAKH til ILN. EVU-tilbudet har fram til nå vært oppdragsvirksomhet, men høsten 2007 begynte arbeidet med å opprette emner innenfor EVU der tanken er å dra nytte av den erfaringen som allerede er gjort gjennom oppdragsvirksomheten og der materialet brukes videre. Som følge av dette er RETKOM1100V og NOR3700V opprettet. De vil tilbys fra høsten 2008 av som regulære videreutdanningstilbud. To komiteer har arbeidet med emneporteføljen med tanke på å redusere overlapp og effektivisere emnetilbudet vårt (jf instituttets rapport for ). Den ene komiteen jobbet særlig med tilbudet vi har innenfor LAP og innenfor årsenheten i nordisk språk og litteratur, både med tanke på å samkjøre tilbudet og med tanke på å tilpasse tilbudet det endrede behovet i norsk skole. Dette arbeidet har resultert i søknader til LAP om endret 60- og 80-gruppe samt til HF om endret årsenhet. Resultatet vil medføre at de samme emnene tilbys studenter innenfor årsenheten, LAP, språk- og litteraturprogrammet, selvfølgelig med muligheter for individuelle valg. Den andre komiteen har fokusert på overlapp og muligheter for samkjøring av studietilbudet innenfor emnegruppene i lingvistikk og nordisk. Særlig på masternivå ser det ut til å være gevinst å hente. Videre arbeid med emneporteføljen som følge av resultatene fra disse to komiteenes arbeid vil merkes for fullt i neste rapporteringsperiode. 1.2 karakterfordeling (fordelt på fag/stedkode og bachelor/master med kommentarer) 1 Høsten 2007 er fagområdenes karakterstatistikker lett gjenkjennelige i karakterstatistikken for et samlet HF både på bachelor- og masternivå. Innenfor flere av fagområdene ligger fortsatt B-en for høyt. På NORINT ( ) har 32% fått B versus 18% A og 29% C. Dette til tross for at fagmiljøet blant annet sammen med tilsynssensor har arrangert seminar og jobbet mye med karakterbruken innenfor fagområdet. I den periodiske evalueringsrapporten for NORINT0130 forklares denne skjevfordelingen med en endring i studentgruppen. Studentgrunnlaget her er internasjonale studenter, og i motsetning til tidligere, var det høsten 2007 mange flere europeiske, særlig tyskspråklige, studenter. Dermed har 2

3 studentene et lettere utgangspunkt enn tidligere semestre når det har vært langt flere fjernspråklige studenter som sliter mer med å tilegne seg norsk. På MAS-emnene er det på bachelor-nivå en særlig høy bruk av D, hele 30% mot 27% på C, 15% på B og 18% på A. Karakterstatistikken omfatter to MAS-emner som ikke er ILNs og det er nettopp på ett av disse at bruken av D er særlig hyppig. Vi har derfor ikke gått nærmere inn på å forklare denne skjevheten. Nordisk språk og litteratur ( ) er slått sammen på bachelornivå og gir dermed en særlig stor studentgruppe (327) og en eksemplarisk karakterstatistikk. Noe som er med på å underbygge påstanden om at en del fagområder er så små at det er vanskelig å se riktig bruk av karakterene annet enn over tid. På retorikk og språklig kommunikasjon ( ) er det ingen F i en samlet studentgruppe på 80 studenter. Dette er ikke kommentert verken i periodiske evalueringer eller i tilsynssensorrapport og må følges opp. I noen av de periodiske evalueringsrapportene kommenteres særlig høy grad av D, E og F på enkeltemner. Vanskelig tilgjengelig pensum, uheldige vurderingsformer og faglige utfordrninger innenfor emnene får skylden og det pekes på mulige forbedringer. For fagområdene sett under ett, får disse enkeltresultatene ikke så stor betydning. Tilsynssensorrapportene påpeker litt snill karaktergiving innenfor et par emner, dette må følges opp i fagmiljøene. Også på masternivå følger statistikken HFs statistikk. Det er altså fortsatt for høy andel B- er, men det er en klar tendens innenfor flere av områdene at karakterskalaen er brukt i sin helhet i mye større grad enn tidligere. Flere av fagmiljøene har C som snittkarakter og B kun litt høy i forhold til C. Både D, E og F brukes. Hittil har få av emnene på masternivå vært oversendt tilsynssensorene, det kunne være interessant å konsentrere oversendingen av besvarelser til emner på masternivå for å få mer fokus på bruken av karakterer der. 1.3 hvordan sikres at underveisevaluering skjer? ILN har i henhold til de retningslinjer som har kommet fra HF jobbet med å sikre at underveisevaluering skjer. Etter at kravet om rapport ble fjernet, ble de emneansvarlige bedt om å sende e-post med beskjed til studieadministrasjonen om at underveisevalueringen var gjennomført. Et Excel-ark ble brukt til å holde oversikten. En del misforståelser oppsto og til dels unødvendig 3

4 lange beskjeder om hva som var gjort ble sendt inn. Det ble vanskelig å holde oversikten over hvor underveisevalueringen var gjennomført og hvor den ikke var gjennomført. Likevel klarte vi å få til en noenlunde brukbar gjennomføringsprosent våren Av 56 emner som skulle underveisevalueres, fikk vi bekreftelse fra emneansvarlig på 26. På to emner var det kun to studenter og dermed ble det ikke gjennomført noen evaluering. Studieadministrasjonen foreslo høsten 2007 å lage et enkelt skjema som de selv skulle legge i hyllene til de emneansvarlige. På skjemaet er det plass til å fylle ut emnekode, navn på emneansvarlig, dato og underskrift. Dette har blitt gjennomført for høsten Dette ser ut til å ha medført høyere grad av tilbakemeldinger fra emneansvarlig. 2 Årsenheter 2.1 Opptak og registrerte studenter (med kommentarer) 1 ILNs to årsenheter, nordisk språk og litteratur (HF1-NOR), og norsk som andrespråk (HF1-NOAS) har begge en opptakskvote på 25 høsten 2006 og høsten HF1-NOR Høsten 2006 var det 402 søkere 1 hvorav 51 fikk opptak, 36 svarte ja og 33 møtte. Høsten 2007 var det 79 primærsøkere hvorav 50 fikk opptak, 34 svarte ja og 28 møtte. HF1-NOAS Høsten 2006 var det 299 søkere 2 hvorav 51 fikk opptak, 38 svarte ja og 30 møtte. Høsten 2007 var det 69 primærsøkere hvorav 48 fikk opptak, 29 svarte ja og 25 møtte. Her er det lite å kommentere ut over at det møtte nok til å fylle kvoten. 2.2 Studiepoengproduksjonen (med kommentarer) 1 Se Frafall (med kommentarer) 2 Tallene for frafall er interessante fordi man tidligere har diskutert det store frafallet og gått ut i fra at dette skyldes at de fleste studentene er deltidsstudenter. Imidlertid ser det ut til å være 1 Det angis ikke i bakgrunnsmateriale hvor mange av disse som var primærsøkere 2 Det angis ikke i bakgrunnsmateriale hvor mange av disse som var primærsøkere 4

5 gjennomgående for begge årsenhetene at mange av studentene er aktive det første og delvis også det andre semesteret og at de har en studieproduksjon som ligger noe nærmere full tid enn deltid. Men så minsker antallet aktive studenter som produserer studiepoeng, drastisk, helt ned til hhv 4 og 2 på de to siste årskullene på NOAS, og til hhv 1og 0 på de to siste årskullene på NOR, noe man ikke ville forvente dersom de var reelle deltidsstudenter. Forklaringen på dette kan være at mange av studentene på begge årsenhetene er lærere som tar dette som videreutdanning, mange av dem får ett års permisjon for å studere, men livssituasjonen deres tilsier at de ikke klarer full progresjon det året slik de hadde tenkt og når året er omme, blir det i liten grad til at de fortsetter i det hele tatt. 2.4 Evalueringer og undersøkelser (med kommentarer) Det har dessverre ikke blitt gjennomført evalueringer eller undersøkelser på årsenhetene som ILN har ansvaret for, i denne perioden. Her har vi en klar utfordring for neste rapportperiode og definitivt et forbedringspotensial. 3 Generelt 3.1 Instituttets samarbeid med programmene Instituttets former for samarbeid med programmene og vurderingen av dette Instituttets samarbeid med programmene foregår oftest på administrativt nivå der studiekonsulentene som har ansvar for de emner som tilbys innenfor programmet, har kontakt med programkonsulenten for programmet og vice versa. I tillegg er to av studiekonsulentene representert i programrådet for hhv språkprogrammet og litteraturprogrammet. Noe av kontakten melllom ILN og språkprogrammet foregår mellom programkonsulent/programleder/programråd og studieretningsansvarlig Instituttets planer/ønsker mht slikt samarbeid ILN har som mål at den personen som er studieretningsansvarlig også skal være undervisningskoordinator for fagområdet. Dette ser det ut til at vi har fått til med unntak av på LAP, der gjenstår det ennå noe arbeid for å få til dette. Kontakten på administrativt nivå ser ut til å fungere relativt bra, men det er fortsatt lite kontakt. Studieadministrasjonen har flere ganger 5

6 invitert programkonsulentene til møte, men de møtene som har vært gjennomført, har stort sett blitt presentasjonsmøter der det i liten grad har blitt diskutert felles problemstillinger. Vi håper å få til nye og mer konstruktive møter i 2008, vi har allerede planlagt møte om opptak til master, initiert av en av programkonsulentene. En utfordring er helt klart den stadige omskiftingen av programkonsulenter, blant annet kunne vi særlig ønske oss nærmere informasjon om hvem som byttes ut med hvem. 3.2 Vurdering av studiekvaliteten Tilsynssensorrapportene og periodiske evalueringsrapporter viser at emnene våre stort sett fungerer bra. Sistnevnte rapporter viser også at det på mange emner tenkes mye rundt helheten i emnene, og at svært mange av dem som underviser, har fokus på å aktivisere studentene. Dette gjøres på forskjellige måter, og et ønske som også kom fram på instituttseminaret som ble avholdt i desember 2007, er å få til idébank som kan være til inspirasjon for andre som underviser. Det er mye å lære av hverandres erfaringer. Begge typer rapporter påpeker manglende overensstemmelse mellom eksamensformer og læringsmål, dette er nyttig informasjon som vi ønsker å jobbe videre med framover. Videre viser de periodiske evalueringsrapportene særlig fra H2007 at tidligere evalueringer er lagt til grunn for opprydding og forbedring av studietilbudet jevnt over Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Studentene på innføringsemnet i irsk fikk dekket studieopphold i et irsktalende område høsten Dette oppholdet var studentene meget godt fornøyd med, de fikk en unik sjanse til å oppleve språket i dets rette miljø. Oppholdet var mulig pga støtte fra Irland og det er ingen tvil om at denne type opphold er av uvurderlig betydning når studentene velger et språk som det er vanskelig å få god nok muntlig øvelse i. Fagmiljøet ønsker å kunne tilby et slikt opphold i alle fall én gang i løpet av studiet, men er da avhengig av å søke om midler til en ny periode slik at det kan være en obligatorisk del av undervisningen. På andre emner har man leid inn profesjonelle gjesteforelesere og forfattere som blant annet har jobbet med tilbakemelding på studentenes skriftlige arbeid, og med å vise studiets arbeidslivsrelevans, noe som har blitt veldig godt mottatt. Også her er økonomien en utfordrning for en ønsket videreføring. Andre emner igjen har omfattet forskjellige små og større ekskursjoner, 6

7 alle tilbakemeldingene fra studentene tyder på at dette er aktiviteter som har betydning både for læringsprosessen og for læringsmiljøet i gruppen. Enkelte emner er utvidet fra 5 til 10 studiepoeng i samarbeid med studentene. To-lærersystem har blitt utprøvd og trekkes fram som særlig positivt og årsak til lavt frafall. 3-timers bolker også positiv erfaring, gir større mulighet til vinkling rundt et tema. På ett av emnene presenterte emneansvarlig resultatet fra studentevalueringen på Power Point i undervisningstiden, dette ble særdeles godt mottatt av studentene. Åpnet for dialog rundt misnøye med pensum, noe som igjen førte til en oppklaring på det punktet Indikasjoner på sviktende kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Høsten 2007 har det kommet klager fra studenter på to emner innenfor et av fagområdene og på ordningen med førsteamanuensis II på et annet av fagområdene. Klagene på de to emnene ble fulgt opp med samtaler med emneansvarlig og ekstra studentevaluering, og justeringer ble gjort ut i fra de resultatene. Klagene gikk blant annet ut på vanskelig tilgjengelig pensum, vanskelig tilgjengelig støttelitteratur til pensum og lite samsvar mellom kravene til aktivitet i undervisningen og emnebeskrivelsen. Noen av tilbakemeldingene på evalueringene var det for sent å få gjort noe med for dette semesteret, men disse vil bli fulgt opp videre. Misnøye med førsteamanuensis II-ordningen ble fanget opp allerede høsten 2006 av vikarierende undervisningskoordinator. Dette ble også meldt av studentene ved periodiske evalueringer både høsten 2006 og våren Førsteamanuensis II er til daglig å finne ved universitetet i Derry og pga sen ansettelse, var vi svært bundet i planleggingen av når undervisningen skulle foregå. Resultatet ble at semesteret H06 og V07 startet med to ukers intensivkurs. For studenter som tok de to emnene vedkommende underviste, ble det derfor fire timer undervisning pr dag i fem dager over to uker H06, med en nedjustering til fire timer pr dag i fire dager over to uker V07. Et forsøk på å gjøre noe med dette ble iverksatt slik at studentene H07 og V08 startet med en uke med norsk foreleser for så å ha en uke med intensivkurs, så en ny uke med intensivkurs midtveis i semesteret. I tillegg var førsteamanuensis II satt opp på tre kurs, slik at studentene i mindre grad fikk dobbelt opp med kurs begge intensivkursene. I de periodiske 7

8 evalueringsrapportene fra H07, er det ikke nevnt noen problemer med ordningen, og det kan derfor se ut til at vi har fått til en bedre ordning Periodiske evalueringer viser ellers at det på noen emner var misnøye med pensumlitteratur og vurderingsformer, dette har blitt fulgt opp Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? ILN har fokusert på å kvalitetssikre det tilbudet som gis på mastergrad. Fra tidligere har prosjektseminar på Granavollen vært obligatorisk emne på mastergradsprogrammet i nordisk litteratur. Vi ønsker å utvide dette tilbudet til å gjelde alle masterstudenter hos oss, uavhengig av fag. Høsten 2007 fikk derfor også masterstudenter på lingvistikk dette tilbudet, og våren 2009 går tilbudet til flere fagområder med ytterligere utvidelse høsten Vi har også avholdt seminar for de vitenskapelig ansatte som har veiledning. Seminaret ble brukt til både å informere om formelle rammer for veiledning, til å lære av andres gode praksis og til å avdekke områder der det er ulik praksis. Det jobbes videre med dette, og våren 2009 nedsettes en arbeidsgruppe som skal jobbe fram et forslag til håndbok for masterstudenter og dermed også bedre instituttets rutiner ved tildeling av veiledere og oppfølging av studentene. Arbeidet med å sikre det årlige møtet mellom fagmiljø og tilsynssensor har også vært sentralt, og også arbeidet med å sikre at rapporterte mangler har blitt fulgt opp. Arbeidet med å bedre emnenes interne sammenheng mellom læringsmål, pensum og vurderingsformer har blitt vektlagt. Ikke minst takket være tilsynssensorrapportene og evalueringene fra studentene har vi stadig forbedret oss på dette området. Høsten 2007 har det blitt ytterligere fokusert på at det ikke skal være for omfattende undervisnings- og vurderingsformer på emnene. Ikke minst har tilbakemeldingene fra studentene gjennom underveisevalueringer og periodiske evalueringer vist at det ofte blir for mange kvalifiserende oppgaver og at de dermed virker mot sin hensikt. Vi har derfor jobbet med å redusere antallet og også med å variere formen på oppgavene. For eksempel har det der det har vært to skriftlige oppgaver tidligere, blitt én skriftlig og én muntlig. 3.3 Utvikingen av etter- og videreutdanningstilbudet Se punkt 1.2 8

9 Vi har hatt en prosjektleder som har hatt både faglig og administrativt ansvar for videreutviklingen av etter- og videreutdanningstilbudet ved ILN. Vi har gjennomført en rekke kurs for lærerne i Oslo og Akershus i forbindelse med oppfølgingen av Kunnskapsløftet. I tiden framover vil fokus flyttes mer over på regulære EVU-tilbud, særlig nettbaserte videreutdanningstilbud som i særlig grad retter seg mot lærere i andre deler av landet Forholdet mellom undervisningsårsverk og studiepoengproduksjon (med kommentarer) Innenfor de fleste fagområdene er det økning i antall studiepoengsenheter pr undervisningsårsverk fra 2006 til Økningen forklares dels med reduksjon i undervisningsårsverk og dels med svak økning i studiepoengsproduksjonen. Tre fagområder har nedgang i antall studiepoengsenheter pr undervisningsverk fra 2006 til Irsk har nedgang, denne nedgangen skyldes økning i undervisningsårsverk med tilsettingen av førsteamanuensis II samtidig som emnetilbudet ble redusert til et minimum. Translatologi har hatt nedgang som skyldes økning i undervisningsårsverk og reduksjon i emnetilbudet i påvente av overføringen til ILOS. Tolking har også nedgang, dette skyldes både reduksjon i emnetilbudet og reduksjon i undervisningsårsverk ettersom tilbudet innenfor tolking legges ned. Ett fagområde har hatt en økning i antall studiepoengsenheter pr undervisningsårsverk til tross for økning i undervisningsårsverk, nemlig norrønt (16,1 i 2006 til 29,3 i 2007). Så med overføringen av vitenskapelige ansatte fra IAKH fulgte også så mange studenter at vi her har en solid økning i studiepoengsproduksjonen. 3.5 Tiltak Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport Se punkt Nye tiltak med tidshorisont Vi ønsker å få til en bedre bruk av tilsynssensorrapportene og rapportene fra periodisk evaluering slik at disse i mye større grad danner grunnlag for diskusjoner i fagmiljøet og fører til bedringer i studiekvaliteten. Her må studieadministrasjonen i mye større grad utarbeide gode rutiner og 9

10 dessuten gå mye mer aktivt inn og koordinere. Dette arbeidet er en videreføring av det arbeidet som har vært gjort så langt. Vi fortsetter styrkingen av masternivået jf og vi vil innen våren 2009 sørge for at alle masterstudentene hos oss for et bedre tilbud innenfor metode. Arbeidet med å tilby ny årsenhet og og nye 60- og 80-grupper innenfor LAP vil resultere i nytt tilbud med oppstart høsten Samtidig må vi sørge for at gode overgangsordninger kommer på plass. Arbeidet med nytt studietilbud på lingvistikk og nordisk språk fortsetter. Våren 2008 markerer starten på en ny gjennomgang av emneporteføljen med fokus på læringskrav og innstramming av studietilbudet, tydeligere emnegrupper og mer fokus på samlet læringsmål og variasjon i undervisnings- og læringsmetoder. 4 Treårsplan for periodisk evaluering av emner V2008-H2010 der alle emner tilbudt gjennom hele perioden må være periodisk evaluert minst en gang. Tallmateriale/statistikk finnes her: Bruk tallmaterialet sendt inn i forbindelse med Faglige prioriteringer. 10