FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1

2 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Internasjonale prosjekter og rådgivning Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: Foretaksregisteret: NO MVA SINTEF Teknologi og samfunn Økonomi og logistikk Postadresse: 7465 Trondheim Telefon: Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen for Norge - en ringvirkningsanalyse FORFATTER(E) Merete Gisvold Sandberg, Trude Olafsen, Inger Anne Sætermo, Lars Harald Vik, Matthias Nowak OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SFH80AO56043 Åpen Ketil Myran GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) RapportRingvirkninger.doc Trude Olafsen Arne Stokka ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Forskningssjef Ulf Winther STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 GRUPPE 2 Fiskeri- og havbruksnæringen Ringvirkninger EGENVALGTE

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BEGREPSFORKLARINGER OMFANG OG INNRETNING AV ANALYSEN METODE ANALYSEOPPLEGG Kartlegging av virksomhetsomfang Sammenstilling av tallmateriale fra SSB og data fra kartleggingen Beregning av ringvirkninger VIRKSOMHETSOMFANG OG NASJONALE VIRKNINGER AV VERDIKJEDENE I DEN NASJONALE FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN SAMLET OG HVER FOR SEG FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN SAMLET Sysselsetting Bidrag til BNP Omsetning Oppsummering VERDIKJEDE HAVBRUK VERDIKJEDE FISKERI NÆRINGSGRUPPENE FANGST, OPPDRETT, FISKEFOREDLING OG GROSSISTER Sysselsetting Bidrag til BNP Omsetning DIREKTE LEVERANSER TIL FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN TOTALT FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN I ET NASJONALT PERSPEKTIV KILDER...40

4 3 1 Sammendrag Hovedhensikten med ringvirkningsanalysen er å dokumentere hvilken betydning fiskeri- og havbruksnæringen har for annet næringsliv i Norge, det vil si hvilke ringvirkninger som skapes. Denne rapporten fokuserer på utviklingen fra til, og følgende er dokumentert: Samlet virkning av fiskeri- og havbruksnæringen målt i sysselsetting, bidrag til BNP og omsetning. Samlet virkning av hovedverdikjede havbruk (fiskeoppdrett, foredling og grossist (eksport/handelsledd)) og hovedverdikjede fiskeri (fangstleddet, foredling og grossist). Samlet virkning av næringsgruppene fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossist (kalt kjerneaktivitet). Direkte leveranser til fangstledd, oppdrett og foredling. En nærmere forklaring av ulike begrep og metodikk som er benyttet, gis i kapittel 3, 4 og 5. Bidrag til BNP er imidlertid et svært sentralt begrep og er i denne sammenheng et verdimål i nasjonalregnskapet og et begrep som beskriver den verdiskaping næringen representerer. Begrepet verdiskaping blir i dagligtale brukt på mange forskjellige måter, men i denne sammenheng menes litt forenklet godtgjørelse til arbeid og kapital, i nasjonalregnskapet kalt bruttoprodukt. I analysen har man gjennomført beregninger basert på endelige tall fra nasjonalregnskapet for og foreløpige tall for nasjonalregnskapet for. Samlet virkning av fiskeri- og havbruksnæringen Kjernevirksomheten (fangst, oppdrett, foredling og grossist) i fiskeri- og havbruksnæringen sysselsatte i årsverk, hadde et bidrag til BNP på 12,2 milliarder kroner og en omsetning på 43,6 milliarder kroner (se figur under). I tillegg til denne verdiskapingen i egen aktivitet, ga fiskeri- og havbruksnæringen ringvirkninger i det øvrige næringslivet tilsvarende årsverk, et bidrag til BNP på 13,9 milliarder kr og en omsetning på 34,7 milliarder. Dette fordeler seg omtrent likt mellom direkte leveransevirkninger hos underleverandører og indirekte virkninger i næringslivet for øvrig. Totalt i sysselsatte dermed fiskeri- og havbruksnæringen årsverk, ga et bidrag til BNP på 26,1 milliarder og en omsetning på 78,3 milliarder Årsverk / Mill.kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Fangst - Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Kilde: SINTEF Totale ringvirkninger av fiskeri- og havbruksnæringen. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser).

5 4 Oppsummert viser tallene følgende utviklingstrekk i kjerneaktivitetene i fiskeri- og havbruksnæringen fra til (i tillegg kommenteres kortsiktige endringer fra til ): Næringen sysselsetter færre årsverk (-13 %). Næringens bidrag til BNP avtok (-22 %). Omsetningen i næringen avtok (-21 %). Ringvirkningene i andre næringer økte både når det gjelder årsverk (2 %), bidrag til BNP (19 %) og omsetning (22 %). Inklusive ringvirkninger bidro fiskeri- og havbruksnæringen til følgende utvikling fra til (løpende priser): Alt i alt ble antall årsverk redusert (-6 %). Bidraget til BNP øker med 1 milliard kroner fra til, for så å avta med 1,9 milliarder kroner (-7 %) fra til. Omsetningen økte med 7,8 milliarder fra til for så å avta med 5,9 milliarder kroner (-7 %) i. I perioden til 2001/ gikk havbruksnæringen fra å være en til dels svært lønnsom næring til en næring som jevnt over opplevde røde tall i regnskapet. Selv om prisene etter hvert begynte å stige ut over i og så var ikke prisstigningen nok til å øke lønnsomheten vesentlig i selskapene og heller ikke bidra til noen vesentlig økning i BNP. Riktignok startet i 2001/ en jakt på lavere kostnadsnivå i norsk oppdrettsnæring, men kostnadsjakten gav ikke vesentlige utslag på resultatene i. Gjennomsnittskostnaden pr kg produsert fisk økte faktisk fra 15,08 kr i 2001 til 16,73 kr i. Også fiskeindustrien opplevde i denne perioden at det var vanskelig å oppnå lønnsomhet i driften. I 2001 og ble det avviklet flere foredlingsbedrifter langs kysten, og særlig innen filetindustrien. En del bedrifter med veldig lavt bidrag til BNP forsvant, noe som gav en kraftig nedgang i omsetning uten at bidraget til BNP ble redusert tilsvarende. Det som imidlertid bidrar mest til et redusert bidrag til BNP fra til, er fangstsektoren. Førstehåndsverdien ble redusert fra 11,2 til 8,9 milliarder kroner, noe som i særlig grad skyldes lavere pris på pelagiske fiskeslag. I gjennomsnitt ble pris til fisker for pelagisk sektor redusert fra 2,35 kr/kg til 1,84 kr /kg. Også prisen på torskefisk gikk ned, om ikke like mye. Redusert landet kvantum av pelagiske fiskeslag (185,000 tonn) fra til bidro også til utviklingen. I 2004 landes det omtrent like mye som i, bortsett fra en liten reduksjon på torskefisk, og prisene er vesentlig høyere. Totalverdien på førstehånd er, i følge Fiskeridirektoratet, igjen oppe på 10,4 milliarder i 2004, noe som er noe lavere enn i, men betraktelig bedre enn. Det forventes derfor et økt bidrag til BNP fra fangstsektoren i 2004 sammenlignet med. For oppdrett forventes det en økning i bidrag til BNP både på grunn av redusert kostnadsnivå og økte priser. Fiskeindustrien hadde i 2004 det største overskuddet siden 1998 og det forventes at bidrag til BNP vil øke i Foreløpige tall viser at fiskeindustrien hadde et overskudd på 1,7 % av omsetningen i 2004, og i følge Fiskeriforskning har industrien blitt godt hjulpet av lavere renter, noe som bidro til mer enn halvparten av overskuddet i Sysselsettingen vil imidlertid fortsatt gå ned, noe som også gjelder fangstsektoren. Innen oppdrett forventes det at sysselsetting innen kjernevirksomheten blir den samme som i.

6 5 I var det pr årsverk i næringa 0,87 (0,83 i ) årsverk i andre næringer knyttet til underleveranser osv. I var tallet 0,75 årsverk. Målt i bidrag til BNP gav 1 krone i fiskeri- og havbruksnæringen 1,13 (1,02) kr i ringvirkninger i, noe som er en vesentlig økning sammenlignet med da tallet var 0,74 kr. Dersom vi måler ringvirkningene i omsetningstall, tilsvarer 1 krone omsatt i kjernevirksomheten i 0,80 (0,69) kr i ringvirkninger mot 0,51 i. Næringen sysselsetter færre i enn i, ringvirkningene av næringen er større. Fiskeri- og havbruksnæringen i et nasjonaløkonomsisk perspektiv Når man ser på fiske- og fangst og fiskeoppdretts (primærnæringenes) bidrag til BNP over tid er dette den eneste av primærnæringene som har klart å holde tritt med veksten i BNP, og i perioder vokst raskere enn BNP. I utgjorde fiske- og fangst og fiskeoppdrett 1,44 % av Fastlands- Norges BNP og var nær på å være større enn jordbruk og skogbrukssektoren sett under ett. Kilde: SSB Bidrag til BNP fra ulike primærnæringer (Fastlands-Norge, målt i faste 2000-priser) På eksportsiden er fisk og fiskevarer den tredje største eksportkategorien (etter olje og naturgass, og metaller). Det er en tendens til prisoppgang for fisk og fiskevarer fra og med 2004 som kan tyde på at den høye økonomiske aktiviteten internasjonalt (spesielt i Asia) er i ferd med å slå ut også i økt etterspørsel etter konsumvarer. Verdikjede havbruk Som hovedverdikjeder betraktes her henholdsvis havbruk (fiskeoppdrett, foredling og grossist), og fiskeri (fangstleddet, foredling og grossist). Kjernevirksomheten i havbruksnæringen sysselsatte i årsverk, hadde et bidrag til BNP på 2,9 milliarder kroner og en omsetning på 16,6 milliarder kroner (se figur under). I tillegg til denne verdiskapingen i egen aktivitet, ga havbruksnæringen ringvirkninger i det øvrige næringslivet tilsvarende årsverk, et bidrag til BNP på 7,8 milliarder kr og en omsetning på 20,7 milliarder.

7 Årsverk / Mill. kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Kilde: SINTEF Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Virkninger av verdikjede havbruk. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser). Tallene innen verdikjede havbruk bekrefter mye av den utvikling som har vært i havbruksnæringen i perioden til (se figur over). Den totale sysselsettingen, inkludert ringvirkninger, øker noe fra til (+1 %), sett over perioden fra til er økningen på 6 %. Økningen fra til skyldes økt sysselsetting i andre næringer som følge av aktivitet i kjernevirksomhetene. Det totale bidraget til BNP (inkl. ringvirkninger) øker fra til, da ringvirkningene er betydelig større i enn i, mens bidraget til BNP fra selve oppdrett holdes stabilt fra til. Trenden med økende ringvirkninger ser vi dermed i hele perioden fra til. Forklaringen ligger i at tross lave priser i og fortsatt lav lønnsomhet i så har produksjonsvolumet økt hvert år. Produksjonsøkningen krever innsatsfaktorer som igjen genererer aktivitet i næringslivet ellers. På samme måte som bidrag til BNP holdes omsetningen innen selve oppdrettet relativt stabilt fra til, mens det er en nedgang i omsetningen i foredlingsleddet (-13 %). Omsetning innen næringslivet for øvrig har økt betraktelig (35 %). I perioden fra til har omsetningen innen næringslivet (ringvirkningene) totalt økt fra 15,4 til 20,7 milliarder. Verdikjede fiskeri Kjernevirksomheten i fiskerinæringen sysselsatte i årsverk, hadde et bidrag til BNP på 9,4 milliarder kroner og en omsetning på 26,9 milliarder kroner (se figur under). I tillegg til denne verdiskapingen i egen aktivitet, ga fiskerinæringen ringvirkninger i det øvrige næringslivet tilsvarende årsverk, et bidrag til BNP på 7,5 milliarder kr og en omsetning på 17,7 milliarder.

8 Årsverk / Mill. kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Fangst Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Kilde: SINTEF Virkninger av verdikjede fiskeri. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser). På samme måte som for verdikjede havbruk bekrefter tallene som er utledet i analysen for verdikjede fiskeri utviklingen innen fiskerinæringen fra til. I sum sysselsatte verdikjede fiskeri (inkl. ringvirkninger) færre antall årsverk i enn i (-10 %). Trenden fra til er dermed videreført, og den totale nedgangen i antall årsverk fra til er på 14 %. Nedgangen fra til skyldes i hovedsak nedgang i sysselsetting innen kjerneaktiviteten fangst og ringvirkninger av foredlingsleddet, mens nedgangen fra til hovedsakelig skyldtes reduksjon i kjerneaktiviteten fiskeforedling. Omstruktureringen som har skjedd i flåteleddet er hovedårsak til reduksjonen i fangstleddet. Nedleggelsen av foredlingsbedrifter har fra til ikke ført til færre ansatte i foredlingsbedriftene (slik vi så fra til ), men vi ser at bedriftenes totale kjøp av innsatsfaktorer er redusert og dermed går ringvirkningene fra foredlingsleddet ned. Bidraget til BNP fra verdikjede fiskeri gikk ned fra til (-13 %). Mesteparten av nedgangen skyldes reduksjon i selve fangstleddet (-21 %) og en reduksjon i ringvirkningene (-12 %). Nedgangen innen fangstleddet er en følge av den lave prisen oppnådd på førstehånd i, spesielt innen pelagiske fiskerier. Omsetningen i verdikjede fiskeri har blitt redusert med 15 % fra til, og fra til er den redusert med 6 %. Nedgangen fra til skyldes nedgang i omsetning i fangstleddet og foredlingsleddet. Dette skyldes som nevnt reduksjon i prisene.

9 8 Næringsgruppene fangst, oppdrett, fiskeforedling og grossister I disse beregningene så representerer begrepet fiskeforedling foredling basert på villfanget fisk og foredling basert på oppdrettsfisk til sammen. Sysselsetting Fangstleddet har en nedgang i sysselsetting fra til, noe som naturlig følger av den strukturering som foregår i flåteleddet. Oppdrett sysselsetter omtrent like mange i selve kjerneaktiviteten, men opplever en økt sysselsetting i tilgrensende næringer. Dette skyldes i stor grad økt behov for innsatsfaktorer til å produsere en større mengde fisk i enn i. Fra til økte oppdrettsproduksjonen fra 462,000 til 591,000 tonn (slaktet fisk). Det at sysselsettingen er konstant innen kjernevirksomheten tyder på at næringen har blitt mer effektiv, noe som bekreftes av lønnsomhetsstatistikken fra Fiskeridirektoratet. Produksjonskostnadene pr kg fisk går ikke ned, men derimot øker fra de 2001 til, dette skyldes i hovedsak økte kostnader til fôr. Innen fiskeforedling går sysselsettingen ned både innen kjernevirksomheten og i andre næringer som følge av at flere bedrifter har lagt ned sin aktivitet i 2001/. Innen grossistleddet er det en liten nedgang i sysselsetting fra til Årsverk Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Fangst Fangst Oppdrett Fiskeforedling Grossist Kilde: SINTEF Virkninger av de 4 næringsgruppene i fiskeri- og havbruksnæringen. Årsverk i, og. Bidrag til BNP Fangstleddets bidrag til BNP økte fra til, men ble kraftig redusert året etter (se figur under). Reduksjonen skyldes at både den norske og den utenlandske flåten landet mindre fisk og skalldyr i Norge i enn i. Prisene som ble oppnådd på førstehånd var også jevnt over lavere i enn i og særlig gjaldt det i de pelagiske fiskeriene. Produktinnsatsen var noe relativt sett noe høyere. Bidrag til BNP i form av ringvirkninger i næringslivet for øvrig gikk litt opp. Innen kjernevirksomheten oppdrett gikk bidrag til BNP drastisk ned fra til, men i var bidraget til BNP omtrent som i. Prisene var i gjennomsnitt for laks og ørret noe lavere i enn i (høyere for ørret, lavere for laks). Til tross for økt kostnadsfokus økte

10 9 produksjonskostnadene for oppdrettsselskapene fra 2001 til, og den viktigste enkeltfaktoren var økt fôrkostnad. Ringvirkningene av oppdrettsaktiviteten ble større som følge av økt produksjon. Innen kjernevirksomheten til fiskeforedling var bidraget til BNP omtrent den samme i som i, mens ringvirkningene ble redusert. Bidraget til BNP fra grossistleddet var omtrent den samme i som i Milliarder kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Fangst Fangst Oppdrett Fiskeforedling Grossist Kilde: SINTEF Virkninger av de 4 næringsgruppene i fiskeri- og havbruksnæringen. Bidrag til BNP i, og (løpende priser) Omsetning Innen fangstleddet er omsetningen gått ned fra til, mens ringvirkningene er omtrent de samme (se figur neste side). Innen kjernevirksomheten i oppdrett er omsetningen omtrent den samme i som i, mens ringvirkningene har økt. Prisene på laks og ørret er i gjennomsnitt lavere i enn i, samtidig som produksjonskostnadene økte da fôrkostnadene ble vesentlig større. Økt produksjon gir imidlertid økt aktivitet hos leverandører og andre som leverer varer og tjenester inn mot oppdrett.

11 10 Omsetningen innen annet næringsliv som følge av fiskeforedling har gått ned noe som er naturlig med tanke på at det er færre bedrifter som etterspør varer og tjenester. Innen grossistleddet er omsetningen omtrent den samme som i både når det gjelder kjernevirksomheten og ringvirkningene Milliarder kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Fangst Fangst Oppdrett Fiskeforedling Grossist Kilde: SINTEF Virkninger av de 4 næringsgruppene i fiskeri- og havbruksnæringen. Omsetning i, og (løpende priser)

12 11 2 Innledning Norsk fiskeri- og havbruksnæring har de siste årene gjennomgått store forandringer, og har utviklet seg til å bli en moderne industri og en viktig eksportnæring for Norge. Næringen er spådd et stort utviklingspotensial og er av enkelte blitt utpekt til å erstatte oljesektoren som den viktigste eksportnæringen i framtiden. Samtidig er næringen en viktig distriktsnæring som sterkt preger mange lokalsamfunn langs kysten. For en ressursbasert næring vil det også være debatt om måten ressursene utnyttes på, og næringen er i dag gjenstand for betydelig fokus fra media, politikere, marked og opinion. Parallelt med den økende oppmerksomhet næringen er blitt til del, har en rekke av rammebetingelsene for næringen blitt vesentlig endret. Det er et faktum at globaliseringen av næringen er sterkt økende, noe som har medført at bedriftene står ovenfor en helt annen hverdag og tøffere konkurransesituasjon enn tidligere. Blant annet er økt konkurranse i råvaremarkedet og i markedene for sjømat viktige drivkrefter i den strukturelle endringen som pågår. Å oppnå gode rammebetingelser og like konkurransevilkår med den internasjonale sjømatnæringen vil være avgjørende for den videre utvikling av den norske fiskeri- og havbruksnæringen. Samtidig er den politiske arena, hvor rammebetingelsene legges, blitt mer krevende. Et viktig grunnlag for politiske vurderinger og utformingen av rammebetingelser, er fakta om dagens næring og synliggjøring av den betydning fiskeri- og havbruksnæringen har for det øvrige næringsliv i Norge. Det finnes dokumentasjon av den økonomiske og samfunnsmessige betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen, hovedsakelig i form av historiske eksport-, sysselsettings- og omsetningstall for kjernevirksomhetene i næringen. I de siste årene har det i tillegg vært fokusert spesielt på å dokumentere potensialet for videre vekst i produksjon og omsetning. Denne dokumentasjonen av fiskeri- og havbruksnæringen har imidlertid i liten grad fokusert på den betydning dagens næring har for næringslivet ellers. KPMG Senter for havbruk og fiskeri og SINTEF Teknologi og samfunn (SINTEF) initierte og gjennomførte derfor i en analyse av de ringvirkninger som fiskeri- og havbruksnæringen skaper. I 2004 tok Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) initiativ til årlige oppdateringer av ringvirkningsanalysen der hovedhensikten er å kunne si noe om trender og utviklingstrekk over en viss tidsperiode. Den første oppdateringen ble gjort med utgangspunkt i tall fra. Denne oppdateringen tar utgangspunkt i tall fra og er finansiert av Fiskeri- og kystdepartementet. Analysen gjennomføres nå i sin helhet av to institutt i SINTEF; SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og samfunn. Trondheim 16. september 2005 Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Arne Stokka SINTEF Teknologi og samfunn

13 12 3 Begrepsforklaringer Kortfattet oversikt over viktige ord og begreper. Mer utfyllende definisjoner finnes i metodekapittelet. Kjerneaktivitet Hovedverdikjede I denne analysen omfatter begrepet Fangst, Oppdrett, Fiskeforedling og Grossist (Eksport/handelsledd) Vi opererer med to hovedverdikjeder, verdikjede havbruk og verdikjede fiskeri. Verdikjeden for havbruk inkluderer leddene oppdrett, foredling og grossister, mens verdikjeden for fiskeri inkluderer leddene fangst, foredling og grossister. Detaljerte verdikjeder Verdikjedene omfatter alle ledd i produksjon og distribusjon. I vår analyse har vi fokusert på: fangst/oppdrett, foredling og grossister. Innen hver hovedverdikjede opererer vi med 3 detaljerte verdikjeder i grunnlagsberegningene. Havbruk inkluderer: Laks og ørret, Marin fisk og Skjell. Fiskeri inkluderer: Hvitfisk, Pelagisk og Skalldyr. Næringsgruppe Ringvirkning Direkte virkning Indirekte virkning Årsverk Verdiskaping I Statistisk sentralbyrå (SSB) sine statistikker og i nasjonalregnskapet inndeles næringslivet i næringsgrupper. I denne analysen omfatter dette følgende næringer i fiskeri- og havbruksnæringen: Fangst, Oppdrett, Fiskeforedling og Grossist. Fangst omfatter fiske og fangstleddet i fiskerinæringen. Oppdrett omfatter avl, settefisk- og matfiskproduksjon i havbruksnæringen. Fiskeforedling omfatter foredlingsleddene i havbruk og fiskeri (slakting, pakking, frysing, tilvirkning). Grossist omfatter eksport/handelsledd. Med ringvirkning av en næring mener vi her de økonomiske virkningene hos ulike underleverandører av at næringen kjøper varer av disse. Virkningene kan måles på flere ulike måter, for eksempel i form av årsverk, bidrag til BNP og omsetning. Virkningene summeres bakover i alle ledd i leverandørkjedene. Fremstilles som forholdstall, eks. 1 årsverk i fiskerinæringen gir en ringvirkning på 1,5 årsverk i næringslivet ellers. Ringvirkningene kan deles inn i direkte og indirekte virkninger. Multiplikatorvirkning er også et begrep som brukes om det samme. De virkninger som skapes hos leverandørene som leverer direkte til næringen, ofte kalt leverandørvirkning. De direkte virkningene svarer sånn sett til vare- og driftskostnadene i næringen. De virkninger som skapes hos ulike underleverandører bak leverandørene igjen. De indirekte virkningene lar seg sjelden registrere, og er vanligvis et resultat av modell- (multiplikator) beregninger. Sysselsatte normalårsverk omfatter heltidssysselsatte pluss deltidssysselsatte omregnet til heltid. En kan også si at dette omfatter antall personer som jobber fulltid (normaltimeverk er ca 1800 timer pr. år).i denne analysen menes med sysselsetting antall normalårsverk. Godtgjørelse til arbeid og kapital. I vår rapport kalt bidrag til BNP.

14 13 4 Omfang og innretning av analysen Formålet med analysen er å fremskaffe generell, ny kunnskap om fiskeri- og havbruksnæringens ringvirkninger i det norske samfunnet. Analysen omfatter verdikjedene i fiskeri- og havbruksnæringen hver for seg og samlet, og dokumenterer virksomhetsomfang og virkningene i bred forstand når det gjelder økonomiske effekter, primært målt i omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Analysens primære fokus har vært å etablere en forståelse av de totale virkninger som genereres av aktiviteten i fiskeri- og havbruksnæringen nasjonalt. Dette innebærer at man har søkt å etablere sammenhenger mellom aktivitetsnivået i den primære verdikjeden innen fiskeri og havbruk (halt kjerneaktivitet), og aktiviteten i avledet virksomhet, uavhengig av hvor denne finner sted i landet. Den opprinnelige analysen var basert på -tall, og deretter er det gjennomført en oppdatering med utgangspunkt i foreløpige -tall fra nasjonalregnskapet. I denne rapporten er beregningene oppdatert med endelige -tall fra nasjonalregnskapet, samt at det er gjennomført beregninger med utgangspunkt i -tall og foreløpige -tall for. I forbindelse med etablering av analysen ble det utviklet en omfattende metodikk som er grundig beskrevet i metodekapitlet i hovedrapporten fra. I årets rapport vil det til en viss grad henvises til den tidligere hovedrapporten når det gjelder metodebeskrivelse.

15 14 5 Metode Oppdatering av analysen har metodisk hatt følgende inndeling: Revidering av forrige ringvirkningsanalyse for med utgangspunkt i tall fra endelig nasjonalregnskap for Etablere et nytt datagrunnlag for modellberegninger hvor detaljerte tall for fiskeri- og havbruksnæringen for er koblet sammen med hovedtall fra foreløpig nasjonalregnskap for og endelig nasjonalregnskap for Modellering og beregning av direkte og indirekte ringvirkninger av kjerneaktivitet på næringslivet ellers Analyse og rapportering Oppdateringen krever at følgende kartlegges: Omfanget av all virksomhet som ligger i fiskeri- og havbruksnæringa, inkl. foredling og handelsledd (kjerneaktiviteter) Omfang og sammensetning av leveranser/underleveranser til næringa fra næringslivet ellers (direkte og indirekte virkninger, totalt kalt ringvirkninger) Det tas utgangspunkt i et komplett produksjons- og leverandørsystem, hvor også direkte innsats som er nødvendig for produksjonen i kjerneaktivitetene er inkludert. Produksjonskjedene i næringa er delvis i interaksjon med hverandre, noe som kan medføre dobbeltelling. Framgangsmåten som er benyttet gir entydige resultat for beregninger av hver verdikjede og næring, også når disse er satt sammen på forskjellig vis. Verdikjedene og næringene er imidlertid ikke uavhengige av hverandre og en kan derfor ikke summere sammen resultat fra de forskjellige beregningene. I dette kapitlet gjengis hovedtrekkene og prinsippene i den metodiske angrepsvinkelen. Det vises til hovedrapporten fra den opprinnelige analysen for en mer omfattende metodisk beskrivelse. Produksjonssystemet med kjerneaktiviteter og direkte og indirekte koblinger til det øvrige næringslivet kan beskrives som i figuren på neste side. Figuren synliggjør hvilke komponenter som alt i alt inngår i analysen. Vi kaller dette produksjonssystemet i fiskeri- og havbruksnæringens verdikjede. Dette omfatter ikke nødvendigvis alle aktører som inngår i næringas verdikjede, men dekker all vare- og tjenesteproduksjon som inngår i verdikjeden fram til markedene. Her inngår ulike innsatser og bidrag knyttet til både drift og investeringer.

16 15 Kilde: SINTEF Figur 1 Produksjonssystemet i fiskeri- og havbruksnæringa

17 Analyseopplegg Arbeidet med analysen har hatt følgende tredeling: Kartlegging av virksomhetsomfang, verdiskaping og sysselsetting i kjerneaktivitet Sammenstilling av tallmateriale fra SSB og data fra kartleggingen Beregning av ringvirkninger Kartlegging av virksomhetsomfang I kartlegging av virksomhetsomfang i kjerneaktiviteten har man benyttet alle tilgjengelige åpne kilder innenfor næringen, inkludert statistikk fra Fiskeridirektoratet, salgslagene samt Eksportutvalget for fisk. De tallstørrelser som gis for produksjonsvolum målt i tonn bygger på en sammensetning av tallmateriale fra disse åpne kildene. I beregningen av verdiskaping har man for hvert ledd i kjerneaktiviteten tatt utgangspunkt i følgende beregningsmodeller: Primær beregning: Invers beregning: omsetning + - beholdningsendring = justert omsetning - varekostnader knyttet til produksjonen = verdiskaping driftsresultat + godtgjørelse til arbeidskraft + avskrivninger = verdiskaping Enkelt forklart er verdiskaping godtgjørelse til arbeid og kapital. Dette tilsvarer det verdimålet i nasjonalregnskapet som kalles "Bruttoprodukt" eller "Bidrag til bruttonasjonalproduktet (BNP)". På grunn av at begrepet "verdiskaping" i dagligtale tillegges ulike betydninger, har vi valgt å være presis, og benytter derfor "Bidrag til BNP" om dette verdiskapingsmålet. Verdiskapingen varierer betydelig mellom de ulike ledd og innen de ulike ledd i kjerneaktiviteten i næringen. Dette er det tatt høyde for gjennom den finmaskede inndelingen man har av kjerneaktiviteten, jfr. senere gjennomgang i dette dokumentet. I beregningen av de tall som presenteres for verdiskaping for de ulike deler av kjerneaktiviteten, er det tatt utgangspunkt i tilgjengelige regnskaper og offentlig statistikk som samlet viser omsetning og økonomiske karakteristika for de ulike ledd. Det er videre lagt til grunn at det er en viss stabilitet i den relative sammenhengen mellom omsetning, vareinnsats og verdiskaping innenfor de ulike ledd over tid, noe som muliggjør beregning med basis i samlede størrelser Sammenstilling av tallmateriale fra SSB og data fra kartleggingen For å kunne gjennomføre beregninger av ringvirkninger i det øvrige næringslivet må datagrunnlaget for fiskeri- og havbrukssektoren beskrevet i forrige avsnitt kobles sammen med informasjon som beskriver resten av økonomien.

18 17 Det tas utgangspunkt i regionale og nasjonale kryssløpstabeller fra nasjonalregnskapet. Ut fra disse kan det settes opp sammenhenger mellom produksjon, vareinnsats, verdiskaping og sluttleveringer for de ulike sektorene. For denne analysen er ikke nasjonalregnskapet detaljert nok når det gjelder data knyttet til aktivitet innenfor fiskeri og havbruk. Vi opererer med to verdikjeder for henholdsvis fiskeri og havbruk som hver omfatter tre næringer (primærledd, foredling og grossistledd), mens nasjonalregnskapet kun gir informasjon om fangst, oppdrett, foredling og grossistledd. Det er nødvendig å detaljere de to siste næringene for å kunne skille virkningene fra henholdsvis fangst og oppdrett. Dataene fra den innledende kartleggingen gjør oss i stand til å splitte opp og detaljere disse sektorene i nasjonalregnskapet 1. Ved å kombinere disse to kildene har vi kunnet etablere et utvidet nasjonalregnskap med en større detaljering knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen. Tabell 1 viser utvidelsen av næringer i tallmaterialet fra nasjonalregnskapet. Tabell 1 Utvidelse av næringer i tallmaterialet fra nasjonalregnskapet (NR) Næringer i nasjonalregnskapet: Detaljering: 3. Fangst (NACE-kode 0501) Ingen 4. Oppdrett (NACE-kode 0502) Ingen 9. Fiskeforedling (NACE-kode 152) Foredling av produkter fra oppdrett (fisk og skjell) Foredling av produkter fra fiskeri og fangstsektoren 39. Varehandel 2 (NACE-kode 50) Engrossalg av produkter fra oppdrett (fisk og skjell) Engrossalg av produkter fra fiskeri og fangstsektoren Resten av varehandelen Det endelige nasjonalregnskapet vil alltid være 3 år gammelt når det publiseres. SSB publiserer imidlertid foreløpige nasjonalregnskap som omfatter hovedtall på et mer aggregert nivå. I denne analysen har vi kombinert endelig nasjonalregnskap for med foreløpig nasjonalregnskap for slik at vi har fått et regnskap med hovedtall for og struktur framskrevet fra til. Tall for årsverk og sysselsetting er også hentet fra foreløpig regnskap for. I analysen er det benyttet løpende priser. Vanligvis benyttes tall i faste priser dersom en skal sammenligne volumendringer over tid. Da får en imidlertid ikke fram hvordan prisendringene slår ut. 1 En slik utvidelse av antall næringer må imidlertid baseres på visse forenklinger, slik at f.eks. leveransestrukturen i nye delnæringer er duplisert fra den opprinnelige næringen. 2 For å fordele varehandel har vi i tillegg benyttet detaljert statistikk for sektor Engroshandel med fisk og skalldyr. Det er kun en liten del av varehandel som er relatert til fiskerinæringen, derfor får vi en betydelig restnæring her.

19 Beregning av ringvirkninger Regnskapstabellene fra det endelige nasjonalregnskapet gir en beskrivelse av produksjonen i alle næringene, og anvendelsen av denne. Produktinnsatsen omfatter leveranser til det øvrige næringslivet og til fiskerinæringene selv. Fiskerinæringene mottar også leveranser fra det øvrige næringslivet, både i form av produktinnsats (vare- og driftskostnader) og investeringer. For disse 3 fiskerirelaterte hovednæringene så dette slik ut i og : Tabell 2 Produktinnsats fra det øvrige næringslivet til fiskeri- og havbruksnæringene i og i (%) Produktinnsats fra andre næringer: Fangst Oppdrett Fiskeforedling Jord og skogbruk 0.2 0, , ,0 Fiske og fangst 0.5 0, , ,7 Havbruk 0.3 0, , ,4 Bergverksdrift 2.0 0, , ,6 Foredling 3.0 2, , ,6 Annen næringsmiddel 5.7 5, , ,1 Tekstil 3.2 3, , ,0 Trevare og treforedling 1.2 1, , ,2 Grafisk 0.1 0, , ,3 Kjemisk 1.4 9, , ,3 Mineralsk 0.1 0, , ,1 Metallindustri 0.2 0, , ,1 Verkstedindustri , , ,3 Annen industri 1.1 0, , ,1 Kraft og vann 2.2 1, , ,3 Bygg og anlegg 0.5 0, , ,0 Rep av motorkjøretøy mv 0.2 0, , ,1 Varehandel , , ,9 Hotell og restaurant 0.0 0, , ,2 Transport 3.8 3, , ,4 Post og tele 2.4 2, , ,3 Forretningsmessig tjeneyting 5.3 5, , ,0 Privat tjenesteyting 0.2 0, , ,5 Offentlig tjenesteyting 0.4 0, , ,6 Sum leveranser , , ,0 Denne tabellen gir et bilde på den direkte betydningen fiskerinæringene har for ulike leverandører, også kalt direkte virkninger. Men for at disse næringene skal kunne levere, må de på sin side også motta innsatsfaktorer fra det øvrige næringslivet. Dette kaller vi indirekte virkninger og summen av direkte og indirekte virkninger kaller vi ringvirkninger av produksjonen.

20 19 For å kunne beregne alle direkte og indirekte sammenhenger med næringslivet ellers, har vi benyttet en kryssløpsmodell som tar utgangspunkt i sammenhengen mellom hva en sektor produserer og hvor mye denne sektoren bruker som vareinnsats fra ulike andre sektorer. Det antas at produktinnsatsen avhenger av størrelsen på produksjonen i de mottakende næringene. Dette modellprinsippet kan formuleres som følger: Produksjon = M * Sluttleveringer (Investeringer, Privat og Offentlig konsum, Eksport) der M står for multiplikator, og angir virkningene av sluttleveringene. Sammenhengene mellom produksjon, vareinnsats, verdiskaping og sluttleveringer settes opp i en modell for dagens situasjon med fiske/fangst, fiskeforedling og grossist/varehandel inkludert og det beregnes koeffisienter som beskriver disse sammenhengene. I neste steg tas disse næringene ut en etter en, et nytt sett koeffisienter beregnes, og modellen løses på nytt med disse nye forutsetningene. Differansen i forhold til utgangssituasjonen beskriver betydningen av næringene som er tatt ut, inkludert virkninger som næringene/aktivitetene har i det øvrige næringslivet. Av dette kan multiplikatorer eller ringvirkninger avledes 3. En nærmere beskrivelse av dette finnes i rapporten som ble skrevet i forbindelse med den opprinnelige analysen. 3 Konsumvirkninger er ikke inkludert, og det innebærer at vi opererer med en form for "minimumsanslag" for virkningene.

21 20 6 Virksomhetsomfang og nasjonale virkninger av verdikjedene i den nasjonale fiskeri- og havbruksnæringen samlet og hver for seg I hvert kapittel vil resultatene av beregningene fra både, og bli presentert, samt at det vil knyttes kommentarer til utviklingen av mer generell karakter. 6.1 Fiskeri- og havbruksnæringen samlet Kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen sysselsatte i årsverk, hadde et bidrag til BNP på 12,2 milliarder kroner og en omsetning på 43,6 milliarder kroner (se figur 2). I tillegg til denne verdiskapingen i egen aktivitet, ga fiskeri- og havbruksnæringen ringvirkninger i det øvrige næringslivet tilsvarende årsverk, et bidrag til BNP på 13,9 milliarder kr og en omsetning på 34,7 milliarder, jf. figur 2. Dette fordeler seg omtrent likt mellom direkte leveransevirkninger hos underleverandører og indirekte virkninger i næringslivet for øvrig. Den totale betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i var årsverk, ga et bidrag til BNP på 26,1 milliarder kroner og hadde en omsetning på 78,3 milliarder Årsverk / Mill.kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Fangst - Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Kilde: SINTEF Figur 2 Totale ringvirkninger av fiskeri- og havbruksnæringen. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser) Sysselsetting Totalt, inkludert ringvirkninger, har sysselsetting målt i antall årsverk innen fiskeri- og havbruksnæringen gått ned med årsverk fra til, noe som forsterker trenden fra. I kjernevirksomheten i næringen har det fra og til vært en nedgang i antall årsverk sysselsatt i kjernevirksomheten på årsverk (-13 %).

22 21 Fra og til var det en oppgang i ringvirkninger i det øvrige næringsliv på ca 1,000 årsverk, og denne trenden endrer seg i og antall årsverk reduseres igjen med ca 700 årsverk. Den største reduksjonen står fangstleddet for der antall årsverk er redusert med fra til. Det har også vært en reduksjon i antall ansatte i fiskeindustrien. I 2004 forventes det en ytterligere reduksjon i antall årsverk, primært på grunn av videre nedgang i fangstleddet Bidrag til BNP Totalt, inkludert ringvirkninger, har fiskeri- og havbruksnæringens bidrag til BNP avtatt med ca. 1,9 milliarder kr fra til, noe som betyr en endring i forhold til utviklingen fra til da bidrag til BNP steg med 1 milliard kr. Innen selve kjernevirksomheten er bidraget til BNP blitt redusert med ca. 1,6 milliard fra til. Ringvirkningene avtar også litt (250 millioner kr). Den viktigste reduksjonen i bidrag til BNP har skjedd i fangstleddet og skyldes i stor grad en kraftig reduksjon i pris til fisker fra til, som igjen reflekterer prisen det har vært mulig å oppnå i markedet. Særlig gjelder dette innen pelagiske fiskerier. Det forventes en økning i bidrag til BNP i 2004 da førstehåndsverdien stiger som følge av økte priser Omsetning Totalt, inkludert ringvirkninger, har fiskeri- og havbruksnæringens omsetning avtatt fra 84 til 78 milliarder kroner fra til. I perioden fra til økte omsetningen med 7,8 milliarder kroner. Omsetningen i kjernevirksomheten i fiskeri- og havbruksnæringen har fra til avtatt fra 50 til 44 milliarder kroner, mens ringvirkninger i andre næringer er omtrent den samme. Reduksjon i omsetning i kjernevirksomheten skyldes i stor grad en redusert omsetning i fangstleddet og i industrileddet. Innen oppdrett er det en svak økning i omsetning og i eksportleddet er omsetningen den samme som i Oppsummering Oppsummert viser tallene følgende utviklingstrekk i kjerneaktivitetene i fiskeri- og havbruksnæringen fra til (i tillegg kommenteres kortsiktige endringer fra til ): Næringen sysselsetter færre årsverk (-13 %). Næringens bidrag til BNP avtok (-22 %). Omsetningen i næringen avtok (-21 %). Ringvirkningene i andre næringer økte både når det gjelder årsverk (2 %), Bidrag til BNP (19 %) og omsetning (22 %).

23 22 Inklusive ringvirkninger bidro fiskeri- og havbruksnæringen til følgende utvikling fra til (løpende priser): Alt i alt ble antall årsverk redusert (-6 %). Bidraget til BNP øker med 1 milliard kroner fra til, for så å avta med 1,9 milliarder kroner (-7 %) fra til. Omsetningen økte med 7,8 milliarder fra til for så å avta med 5,9 milliarder kroner (-7 %) i. I var det pr årsverk i næringa 0,87 (0,83 i ) årsverk i andre næringer knyttet til underleveranser (ringvirkninger). I var tallet 0,75 årsverk. Målt i bidrag til BNP gav 1 krone i fiskeri- og havbruksnæringen 1,13 (1,02) kr i ringvirkninger i, noe som er en vesentlig økning sammenlignet med da tallet var 0,74 kr. Dersom vi måler ringvirkningene i omsetningstall, tilsvarer 1 krone omsatt i kjernevirksomheten i 0,80 (0,69) kroner i ringvirkninger mot 0,51 i. Næringen sysselsetter færre i enn i, ringvirkningene av næringen er større. I perioden til 2001/ gikk havbruksnæringen fra å være en til dels svært lønnsom næring til en næring som jevnt over opplevde røde tall i regnskapet. Selv om prisene etter hvert begynte å stige ut over i og så var ikke prisstigningen nok til å øke lønnsomheten vesentlig i selskapene og heller ikke bidra til noen vesentlig økning i BNP. Riktignok startet i 2001/ en jakt på lavere kostnadsnivå i norsk oppdrettsnæring, men kostnadsjakten gav ikke vesentlige utslag på resultatene i. Gjennomsnittskostnaden pr kg produsert fisk økte faktisk fra 15,08 kr i 2001 til 16,73 kr i. Også fiskeindustrien opplevde i denne perioden at det var vanskelig å oppnå lønnsomhet i driften. I 2001 og ble det avviklet flere foredlingsbedrifter langs kysten, og særlig innen filetindustrien. En del bedrifter med veldig lavt bidrag til BNP forsvant, noe som gav en kraftig nedgang i omsetning uten at bidraget til BNP ble redusert tilsvarende. Det som imidlertid bidrar mest til et redusert bidrag til BNP fra til, er fangstsektoren. Førstehåndsverdien ble redusert fra 11,4 til 8,9 milliarder kroner, noe som i særlig grad skyldes lavere pris på pelagiske fiskeslag. I gjennomsnitt ble pris til fisker for pelagisk sektor redusert fra 2,35 kr/kg til 1,84 kr /kg. Også prisen på torskefisk gikk ned, om ikke like mye. Redusert landet kvantum av pelagiske fiskeslag (185,000 tonn) fra til bidro også til utviklingen. I 2004 landes det omtrent like mye som i, bortsett fra en liten reduksjon på torskefisk, og prisene er vesentlig høyere. Totalverdien på førstehånd er igjen oppe på 10,4 milliarder i 2004, noe som er noe lavere enn i, men betraktelig bedre enn. Det forventes derfor et økt bidrag til BNP fra fangstsektoren i 2004 sammenlignet med. For oppdrett forventes det en økning i bidrag til BNP både på grunn av redusert kostnadsnivå og økte priser. Fiskeindustrien hadde i 2004 det største overskuddet siden 1998 og det forventes at bidrag til BNP vil øke i Sysselsettingen vil imidlertid fortsatt gå ned, noe som også gjelder fangstsektoren. Innen oppdrett forventes det at sysselsetting innen kjernevirksomheten blir den samme som i. 6.2 Verdikjede havbruk Sysselsetting Figur 3 viser at innen verdikjede havbruk sysselsatte selve oppdrettsleddet i ca årsverk, noe som gjør at antall årsverk er tilbake der vi var i etter en liten oppgang på 100 årsverk fra til (se figur 1 for oversikt over produksjonssystemet). Sysselsetting innen

24 23 foredlingsleddet i verdikjede havbruk er redusert med ca. 350 årsverk fra til. Innen grossistleddet er det 550 årsverk i, omtrent det samme som i og. Summert viser dette at kjerneaktiviteten i verdikjede havbruk er redusert med ca. 450 årsverk fra til. Ringvirkningene derimot viser en fortsettelse av utviklingen vi så fra til, nemlig en markant stigning. Fra til er stigningen på årsverk, hvorav den totale oppgang fra til utgjør ca. 700 årsverk. Denne økningen utgjøres av en økning på ca årsverk fra oppdrettsleddet og en nedgang på ca. 400 årsverk fra foredlingsleddet. Ringvirkningene i det øvrige næringsliv representerte i årsverk og i var dette steget til årsverk. I sysselsatte verdikjede havbruk til sammen (inkl.ringvirkninger) årsverk, noe som representerte en økning på 6 % fra eller 900 årsverk Årsverk / Mill. kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Oppdrett Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Kilde: SINTEF Figur 3 Virkninger av verdikjede havbruk. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser). Bidrag til BNP Bidraget til BNP fra selve oppdrettet i verdikjeden holdt seg stabilt fra til og den negative utviklingen vi så fra til er dermed bremset (se figur 3). I representerte oppdrettet et bidrag til BNP på 1,1 milliarder kroner, mot 3,4 milliarder i. Foredlingsleddet, basert på råstoff fra oppdrett, opplevde en svak nedgang fra 1,5 milliarder i til 1,4 milliarder i. Bidraget til BNP fra grossistleddet er omtrent det samme som i og. Summert viser dette at kjerneaktiviteten i verdikjede havbruk er stabil fra til, men redusert med 400 millioner fra til. Bidraget til BNP fra verdikjede havbruk i det øvrige næringsliv har økt fra 7,2 milliarder i til 7,8 milliarder i, så økningen vi så fra til fortsetter, om ikke i samme fart. Totalt sett er bidraget til BNP innen verdikjede havbruk økt med 0,6 milliarder fra til, og nedgangen vi så fra til er dermed reversert. Det totale bidraget til BNP var i 10,7 milliarder kroner.

25 24 Omsetning Omsetningen innen selve oppdrettsleddet innen verdikjede havbruk gikk opp fra 10,8 til 11,1 milliarder kroner fra til (se figur 3). Omsetningen innen fiskeforedling gikk ned med 0,7 milliarder fra 5,2 til 4,5 milliarder, mens grossistleddet opprettholder sin omsetning på 1,0 milliard fra. Når det gjelder omsetningen innen næringslivet for øvrig så fortsetter trenden vi så fra til, en markant økning. Økningen fra til er på 2,0 milliarder (10 %), mens den totale økningen i ringvirkninger fra til er på 5,4 milliarder kroner. Økningen fra til utgjøres av en økning i ringvirkninger fra oppdrettsleddet på ca.2,5 milliarder og en nedgang på 0,5 milliarder fra foredlingsleddet I sum har dermed økningen i omsetning for verdikjeden havbruk økt fra 33 milliarder i, til 35,8 milliarder i og videre til 37,4 milliarder i. Oppsummert Tallene som er utledet i analysen innen verdikjede havbruk bekrefter den utviklingen vi har sett i næringen fra til. Sysselsettingen øker, noe som skyldes økt sysselsetting i andre næringer som følge av aktivitet i kjernevirksomheten. Næringen bidrag til BNP avtok med 0,3 milliarder fra til (-3 %), men viste en liten økning fra til. Dette forklares med at næring som har gått fra å være dels svært lønnsom i til å bli en næring som opplevde røde tall i regnskapene i 2001/ og fortsatt jobbet med dette i (se kapittel 6.1). Tross dette ble det produsert mer fisk i enn i. Denne produksjonsøkningen krever innsatsfaktorer som igjen genererer en økt aktiviteter i næringslivet ellers. Omsetningen innen havbruk har økt med 13 % fra til, en oppgang som kom hovedsakelig fra år til, men fortsatte i. Denne økningen utgjøres av at nedgangen i omsetningen i kjerneaktiviteten mer enn oppveies av den økte omsetningen i andre næringer. 6.3 Verdikjede fiskeri Sysselsetting Figur 4 viser at innen verdikjede fiskeri sysselsatte selve fangstleddet i ca årsverk, noe som er en fortsettelse av nedgangen vi så fra til, da antall årsverk var hhv og Dette følger naturlig av den strukturering som har foregått i flåteleddet de siste årene. Sysselsettingen innen foredlingsleddet basert på råstoff fra fangstleddet, opprettholdes fra, og representerer årsverk i. Reduksjonen vi så fra til er altså bremset. Selv om antall foredlingsanlegg er redusert fra til, ser det ut til at antall årsverk opprettholdes, da prosessert volum er tilnærmet likt. I grossistleddet har sysselsettingen holdt seg relativt stabil siden, og den er i på ca. 900 årsverk. I motsetning til i verdikjede havbruk har man i verdikjede fiskeri hatt en nedgang i antall årsverk i det øvrige næringsliv som følge av aktiviteten i kjernevirksomheten. I representerte ringvirkningene årsverk, mens de representerte ca årsverk i og. Dette er en reduksjon på 12 %, som skyldes reduksjon i ringvirkninger av foredlingsleddet og ikke fangstleddet. I sum sysselsatte verdikjede fiskeri årsverk i, en nedgang på årsverk fra (10 %) og årsverk fra (14 %). Hovedårsaken til dette er nedgangen i årsverk i selve fangstleddet og nedgang i ringvirkninger fra foredlingsleddet.

26 Årsverk / Mill. kr Ringvirkning i andre næringer Grossist Fiskeforedling Fangst Kilde: SINTEF Figur 4 Årsverk Bidrag til BNP Omsetning Virkninger av verdikjede fiskeri. Årsverk, bidrag til BNP og omsetning i, og (løpende priser). Bidrag til BNP Figur 4 viser at bidraget til BNP fra selve fangstleddet representerte i 5,9 milliarder kroner, noe som er en nedgang fra på 1,5 milliarder (21 %). Sett fra til er nedgangen på 0,7 milliarder (12 %). Foredling basert på fangstet råstoff har opprettholdt omtrent samme nivå, på 2,8 milliarder siden til. Bidrag til BNP fra grossistleddet opprettholdt også nivået fra på 0,6 milliarder videre inn i. I motsetning til innen verdikjede havbruk gikk bidraget til BNP fra det øvrige næringsliv ned fra til - fra 8,5 milliarder i til 7,5 milliarder i. Denne nedgangen skyldes hovedsakelig nedgang i ringvirkninger fra foredlingsleddet (som nevnt under avsnittet sysselsetting). I sum er bidraget fra BNP innen verdikjede fiskeri gått ned fra 19, 4 til 16,8 milliarder fra til, men sett fra til er nedgangen kun på 0,6 milliarder, fra 17,4 til 16,8 milliarder. Omsetning Omsetningen innen selve fangstleddet økte fra 10,2 milliarder i til 11,4 milliarder i, men så falt den drastisk til 8,9 milliarder i. Dette skyldes hovedsakelig de lave prisene og det reduserte kvantumet landet av pelagiske fiskeslag (se kapittel 6.1), men også at prisene i torskefisket gikk ned fra til. Omsetningen innen fiskeforedling basert på fangstet råstoff gikk ned fra 19,5 i til 16,2 milliarder i, noe som følger naturlig når omsetningen i fangstleddet har falt. Omsetningen i grossistleddet, har holdt seg stabil siden på ca. 1,8 milliarder. Når det gjelder omsetningen i det øvrige næringsliv innen verdikjede fiskeri har den falt fra til, fra hhv. 19,7 til 17,7 milliarder. Dette fallet skyldes foredlingsleddet alene. Totalt er omsetningen innen verdikjede fiskeri redusert fra 52 milliarder i til 45 milliarder i. I 2004 er totalverdien på førstehånd igjen oppe på 10,4 milliarder, en forventer derfor at den totale omsetningen i verdikjede fiskeri vil øke noe fra til 2004.

27 26 Oppsummert I sum sysselsatte verdikjede fiskeri færre årsverk i enn i (-10 %), en nedgangs trend som er fortsatt fra. Nedgangen fra til skyldes nedgang i antall sysselsatte i selve fangstleddet (-1,700) og i ringvirkninger av foredlingsleddet (-1,700). Nedgangen i fangstleddet skyldes struktureringen i flåteleddet. Nedleggelsen av foredlingsbedrifter har fra til ikke ført til færre ansatte i foredlingsbedriftene (slik vi så fra til ), men vi ser at bedriftenes totale kjøp av innsatsfaktorer er redusert og dermed går ringvirkningene fra foredlingsleddet ned. Samlet bidrag til BNP fra verdikjede fiskeri ble redusert fra til (-13 %). Den økningen vi så fra til ble reversert og bidraget til BNP i (16, 8 milliarder) er nå litt lavere enn i (17,4). Nedgangen i bidrag til BNP fra til skyldes, som for antall årsverk, nedgang i selve fangstleddet (-21 %) og nedgang i ringvirkningene fra foredlingsleddet (-6 %). Omsetningen i verdikjede fiskeri har blitt redusert med 15 % fra til, fra til er den redusert med 6 %. Nedgangen fra til skyldes hovedsakelig to ting, nedgang i omsetning i fangstleddet og foredlingsleddet. Dette skyldes reduksjon i prisene. Førstehåndsverdien på pelagisk fisk ble, som nevnt i kapittel 6.1, fra til i pelagisk sektor i gjennomsnitt redusert fra 2,35 kr/kg i til 1,84 kr /kg i, samtidig var det en reduksjon i priser i torskefisket. I 2004 er totalverdien på førstehånd igjen oppe på 10,4 milliarder fra 8,9 milliarder i. En forventer derfor at den totale omsetningen og bidrag til BNP i verdikjede fiskeri vil øke fra til 2004.