Hamarskolen som merkevare. Strategi for skoleutviklingen Utarbeidet av Komité for barn og unge 2012

Transkript

1 Hamarskolen som merkevare Strategi for skoleutviklingen Utarbeidet av Komité for barn og unge Vedtatt av Hamar kommunestyre

2 Innhold Forord.3 Mandat for utredningen...3 Politisk behandling av planen...4 Omdømmebygging.. 4 Inntaksområder for den enkelte skole og skolenes kapasitet...5 Kommunal forskrift om skoletilhørighet...6 Skolens kapasitet og elevtall... 7 Elevprognoser.. 8 Elevstatistikk skoleåret Demografisk utvikling og private skoler...11 Grunnskolene i Hamar kommune: Greveløkka skole.12 Ingeberg skole..13 Lovisenberg skole...14 Lunden skole...15 Prestrud skole Ridabu skole.17 Rollsløkken skole Solvang skole...19 Storhamar skole...20 Ajer ungdomsskole...21 Børstad ungdomsskole...22 Ener ungdomsskole...23 Satsingsområder i Hamarskolen...24 Satsing på ungdomstrinnet...26 Det 13-årige skoleløpet...28 Elevens lærings- og arbeidsmiljø...30 Leksehjelpordningen i Hamarskolen...32 Strategisk kompetanseutvikling...34 Praktisk arbeid med integrering og flerkulturelt mangfold i Skolehverdagen...36 Utfordringer...37

3 Forord Komitéen for barn og unge er en av 4 komitéer opprettet av Hamar kommunestyre. Komitéenes utredninger skal gi formannskapet og kommunestyret best mulig beslutningsgrunnlag. Formannskapet gir komitéen mandat for arbeidet, og komitéen avgir også sine innstillinger til formannskapet. I kommunestyreperioden består komitéen av følgende medlemmer: Helge Ryen (Ap, leder), Egil Reinemo (KrF, nestleder), Ida Bøhmer (Ap), Anne Kristin Sandnes (Ap), Jøran Folstad (H), Kai H. Jørgensen (H) og Gøril Gjendal (BBL). Fra rådmannens sekretariat møter rådgiver Espen Overskott. Kai H. Jørgensen er valgt som saksordfører for rulleringen av Hamarskolen som merkevare. Mandat for utredningen I forbindelse med utredningen Hamarskolen som merkevare ble det utarbeidet et omfattende arbeidsdokument og et politisk vedtatt strategidokument for I denne omgang handler det om en rullering av noen områder i strategidokumentet. Arbeidet har i større grad vært administrativt, men forankret i Komitéen for barn og unge. De viktigste områdene er inntaksområder og Hamarskolens satsingsområder. Siden det i løpet av en fireårsperiode skjer omfattende endringer i skolen, og med nye føringer fra direktorat og departement, var det viktig å ta med noen flere områder i rulleringen. Nye Hamarskolen som merkevare vedtas politisk og blir å betrakte som strategi for skoleutvikling Behandling i Formannskapet 18. april 2012 Vedtak: Hamar formannskap ber Komité for barn og unge å utrede en rullering av Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling for perioden Utredningen skal se på følgende: Inntaksområder for den enkelte skole og skolenes kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet Satsingsområder Satsing på u-trinnet Strategisk kompetanseutvikling Elevenes lærings-/arbeidsmiljø Leksehjelpordningen Det 13-årige skoleløpet Praktisk arbeid med integrering i skolehverdagen (eks. foreldre og barn med innvandringsbakgrunn) Enstemmig vedtatt. 3

4 Politisk behandling av planen Formannskap: Høringsdokumentet ble politisk behandlet i Hamar formannskap : Hamar formannskap stiller seg bak utredningen og ber Komité for barn og unge, sammen med administrasjonen, å innarbeide høringsutspill i den rullerte planen Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling fram til saken fremmes til sluttbehandling i Formannskap og Kommunestyre etter sommerferien Enstemmig vedtatt. Revidert dokument hvor innspill fra høringsrunden var innarbeidet, ble behandlet i Hamar formannskap : Behandling: Det ble enstemmig vedtatt å legge saken fram for kommunestyret i samsvar med formannskapets innstilling. Kommunestyre: Saken ble behandlet i Hamar Kommunestyre : Behandling: Egil Reinemo innledet om komitéens arbeid. Tor Skraastad anmodet om at det vurderes eventuelle alternativer til Rollsløkka skole m.v. Ordfører foreslo at forslaget oversendes formannskapet. Innstillingen ble etter dette enstemmig vedtatt. Forslag fra Tor Skraastad ble enstemmig vedtatt oversendt formannskapet. Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar Komité for barn og unges utredning Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling Vedtak: Hamar kommunestyre vedtar Komité for barn og unges utredning Hamarskolen som merke-vare strategi for skoleutvikling Omdømmebygging Hamar kommune skal være et godt sted for barn og unge. Dette er slått fast i kommuneplanen gjennom slagordet Barn og unge først. I Hamar ønsker vi å satse på skolen fordi vi vet at dette er en svært viktig arena for barn og unge. På bakgrunn av dette ble Hamarskolen som merkevare valgt både som tittel på vår strategiske plan og som overordnet visjon for Hamarskolen. Vi skal kunne være stolte av Hamarskolen på bakgrunn av dens kvalitet og innhold. Vi ønsker å videreføre dette og satse enda mer på omdømmebygging for den enkelte skole og for Hamarskolen. Merkevarebyggingen handler blant annet om å: - definere hvilke verdier/egenskaper vi ønsker skal ligge i merkevaren - jobbe videre med bevissthet internt og kom - munikasjon eksternt - styrke merkevaren ved å gjøre den mer kjent og oppfatningen av den mer positiv -utvikle en verktøykasse som alle skolene kan bruke i eget omdømmearbeid -utvikle en mediestrategi Når strategien er endelig vedtatt, vil planen bli redigert i InDesign og trykket opp, og det vil bli laget ny Hamarskolen som merkevare -plakat. I tillegg vil vi utarbeide en kortversjon brosjyre til utdeling. 4

5 Inntaksområdet for den enkelte skole og skolens kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet Mål Optimalisert og fleksibel skolestruktur i Hamar kommune som gir et likeverdig skoletilbud. Gode fysiske arbeidsforhold for elever og lærere. Elevene i Hamarskolen skal i størst mulig grad gå eller sykle til skolen. Tiltak Inntaksområdene justeres for følgende skoler: Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Ridabu, Rollsløkken, Solvang, Ajer og Børstad fra og med skolestart Skolenes kapasitet opprettholdes. Rehabilitering og utbygging av skolene gjennomføres i tråd med avsatte midler i økonomi- og handlingsplan samt midler til ordinært og ekstraordinært vedlikehold. Det utarbeides rutiner for å søke om å gå på annen skole i tråd med forskriften om skoletilhørighet. Samarbeidsavtalen mellom de fire kommunene i regionen opprettholdes. Skoletilhørighet Opplæringslova 8-1 Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrift om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsyn til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn skolen eleven har rett til å gå på, etter første leddet. Før det blir vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når nødvendig, kan eleven flyttast til skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. 5

6 Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Hamar kommune: 1. Hver skole både på barnetrinnet og ungdomstrinnet har et inntaksområde. Inntaksområdene er vist på kart for hver skole. På grunn av beliggenheten til ungdomsskolene Ajer og Børstad, kan nærhet til skolen være et underordnet kriterium, jf. opplæringslovens 8-1 første ledd. 2. Det er bostedsadresse som er utgangspunkt for skoletilhørighet. 3. Rådmannen har fullmakt til å utnytte nærliggende skoler dersom det skulle vise seg at flere elever registreres enn det skolen har kapasitet til. Skolens/trinnets kapasitet er definert i tabell 1. Ved hovedinntak til 1.trinn og 8.trinn skal det være igjen minst 3 elevplasser på trinnet til senere tilflytting til inntaksområdet og eventuell ankebehandling. 4. Søsken har rett til å gå på samme skole. Her menes at den nye eleven har søsken som er elev ved den aktuelle skolen samtidig. 5. Elever/foresatte kan i spesielle tilfelle søke om å gå på annen skole enn den man i utgangspunktet tilhører. Søknaden sendes den ønskede skolen innen 1. desember hvert år. 6. Søknaden innvilges dersom det er kapasitet ved den aktuelle skole/trinn. 7. Ved eventuelle søknader om å gå på annen skole skal objektive kriterier være utgangspunktet for innvilgelse av søknaden: a. Skolens kapasitet b. Søsken ved samme skole til samme tid c. Nærhet til skolen d. Trafikkfarlig vei, spesielt på barnetrinnet Godt samarbeid og god dialog mellom de foresatte og skolen er en viktig forutsetning for å lykkes. Prinsippene ovenfor gjør at Hamar kommune har en optimalisert og forholdsvis fleksibel skolestruktur. Fram til nå har Hamarskolen hatt rimelig god kapasitet. Dette har gitt oss stor fleksibilitet til å ivareta elevens og foresattes ønsker, ta i mot minoritetsspråklige elever og håndtere større endringer i barnekullene. På grunn av gledelig tilflytting til kommunen har dette bildet endret seg noe, slik at det er stort trykk på enkelte skoler. 6

7 Skolenes kapasitet og elevtall pr Skole Elevkapasitet Elevtall Barnetrinnet: Skolens spesielle oppdrag Kommentarer Greveløkka 7x28 = Forholdsvis ny skole Ingeberg 7x25 = Skole for elever ved Ormseter Behov for oppgradering Lovisenberg 7x20 = asylmottak Klasserom av noe ulik størrelse nylig rehabilitert Lunden 7x2x25 = Spesialpedagogisk avdeling God kapasitet Prestrud 7x3x25 = Velkomstklasser Behov for oppgradering Ridabu 7x2x25 = Velkomstklasse Rollsløkken 7x2x25 = Behov for oppgradering Solvang 7x25 = Stort press på skolen 2 klasseromsmoduler settes opp til skolestart Behov for oppgradering utover dette. Storhamar 7x2x25 = Behov for oppgradering Barnetrinnet Ungdomtrinnet: Ajer Børstad Ener 120 pr. trinn = pr. trinn = pr. trinn = Skoletilbud til elever på Viensenteret Internasjonal klasse Spesialpedagogisk avdeling Behov for oppgradering Ungdomstrinnet Hamarskolen samlet Et godt fysisk og psykisk læringsmiljø for den enkelte elev er et hovedmål. Dette krever fysisk tilpasning ved skolene. Mer presist handler dette om, foruten vanlige undervisningsrom, tilgang til spesialrom, grupperom, skolebibliotek og kantine, tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen og muligheter for alternative læringsarenaer. Dagens skole er meget inkluderende og krever mer plass for å ivareta elevenes behov. Utbygging, rehabilitering og vedlikehold av skolene er en kontinuerlig prosess. I Hamarskolen som merkevare (2009) ble det vedtatt følgende overordnede prinsipper for elevkapasitet: For nye skoler skal elevkapasiteten være elever ved barneskolene og elever ved ungdomsskolene. 7

8 Antall elever skoleåret og elevprognoser: Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2011/2012 (pr ) Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum Sum Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2012/2013 (pr ) - Prognose Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum født født født (født registrert) Sum Belegg 2012/ % 78 % 81 % 62 % 79 % 71 % 83 % 107 % 96 % Prognose 2013/ Prognose 2014/ Prognose 2015/ Elevkapasitet pr Belegg 2013/ % 73 % 85 % 60 % 78 % 66 % 87 % 115 % 93 % Belegg 2014/ % 74 % 89 % 61 % 81 % 65 % 84 % 115 % 90 % Belegg 2015/ % 78 % 94 % 61 % 77 % 65 % 88 % 118 % 86 % Prognosene er basert på faktiske fødselstall fra SSB og tar ikke høyde for eventuell innflytting. 8

9 Prognoser for framtidig belegg* basert på justerte inntaksområder for skolene Solvang, Rollsløkken, Ridabu, Lovisenberg, Lunden og Ingeberg. Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2012/2013 (pr ) - Prognose Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum født født født (født registrert) Sum Belegg 2012/ % 78 % 81 % 62 % 79 % 71 % 83 % 107 % 96 % Prognose 2013/ Prognose 2014/ Prognose 2015/ Elevkapasitet pr Belegg 2013/2014* 91 % 73 % 83 % 61 % 78 % 67 % 88 % 111 % 93 % Belegg 2014/2015* 89 % 73 % 84 % 62 % 81 % 67 % 85 % 109 % 90 % Belegg 2015/2016* 89 % 76 % 86 % 62 % 77 % 67 % 90 % 109 % 86 % 9

10 Faktisk elevtall pr : Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum Sum Kommentar: Antall elever har økt betraktelig siden prognosene ble utarbeidet. I forhold til vedtatt skolekapasitet har vi utfordringer på flere trinn ved flere skoler ( merket lyserødt ). 10

11 Demografisk utvikling Samme befolkningsframskrivning viser en økning i antall barn/unge i grunnskolealder (6-15 år) med ca. 135 personer i perioden og ca. 195 i perioden Veksten i elevtall vil være størst på barnetrinnet (6-12 år) med henholdsvis 107 i perioden og 183 i perioden Selv om det er en generell usikkerhet knyttet til prognosene for de yngste aldersgruppene, vil Hamar i resten av inneværende tiår stå foran en betydelig større vekst i antall barn i barnehage- og grunnskolealder enn man har hatt på mange år. Dette er en gledelig, men også en utfordrende utvikling. Inntaksområdene vi har hatt til nå har vært gode, men nå kommer utfordringen med fulle klassetrinn på flere skoler: Solvang, Greveløkka og Storhamar på barnetrinnet og ved Ajer ungdomsskole. Antall innbyggere Utvikling i antall innbyggere i yngre aldersgrupper i Hamar (SSB alt. MMMM) år 6-12 år år Når skolenes inntaksområder gjennomgås, er det, i tillegg til å vurdere dagens situasjon, viktig å ta hensyn til framtidige utbyggingsområder i kommunen. Private skoler Hamar kommune avgir elever til 3 forskjellige private skoler: Hamar Montessoriskole: Hedemarken Friskole, Løten: 32 elever 26 elever Steinerskolen på Hedemarken, Stange: 39 elever Det er Fylkesmannen som har tilsynsansvar i forhold til de private skolene, og kommunen har ansvar for ressurser til spesialundervisning og skoleskyss innenfor gitte regler fra hjemmet og til kommunegrensen dersom den private skolen ligger utenfor hjemkommune. 11

12 Grunnskolene i Hamar kommune Greveløkka skole Status Skolens kapasitet er 28 elever på hvert trinn totalt 196 elever. Skolen har i dag 183 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen fram mot 2016 ha et belegg på opp mot 90 %, men på grunn av sentral beliggenhet og et godt omdømme er det mange som søker seg til skolen i forbindelse med skolestart. Skolen er godt vedlikeholdt, og har ingen elever som har behov for skoleskyss. Utbygging i skolens inntaksområde Området rundt Greveløkka skole vil i årene som kommer, bære preg av noe fortetting og generasjonsskifte i etablerte boliger. Det kan forventes noe boligbygging i Nestlékvartalene og ev. på Høyensalodden, men kanskje ikke med hovedtyngden av barnefamilier. Investeringsbehov Skolen har en meget sentral beliggenhet ift andre inntaksområder. Plantegningene for skolen som ble tatt i bruk i 2002, viser mulighet for en eventuell utvidelse ved behov. Kostnadsberegning: ca. 32 millioner ( 2011-kroner ). Komitéens innstilling Skolens inntaksområde opprettholdes fram til skolestart 2015/16. Fra dette tidspunktet bør skolen bygges ut og inntaksområdet justeres se kart for å ta av for elevtilgangen ved Solvang skole som har små muligheter for utbygging. Komitéen ønsker å prioritere utbygging av Greveløkka skole framfor Stavsberg skole. Finansieringsforslag: Penger som er avsatt til Stavsberg skole. Kart over inntaksområdet 12

13 Ingeberg skole Status Skolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn totalt 175 elever. Skolen har i dag 140 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlag og et belegg på ca. 75 %. Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga. avstand og trafikkfarlig veg. Skolen blir rehabilitert i 2013 med utvidelse av arbeidsplasser for lærere, personalrom og grupperom. Utbygging i skolens inntaksområde Det må påregnes et generasjonsskifte på det etablerte feltet på Ingeberg, noe som høyst sannsynlig betyr flere barn i skolepliktig alder. I Kommuneplanen er det vedtatt tilrettelegging for utbygging av boliger ved Skjeseth og i Vangseterlia, men det har vært forholdsvis liten etterspørsel. Det legges opp til en vesentlig utbygging av boliger på Ingeberg. Utbygging vil skje etappevis, med ca. 30 boliger i en 2-3årsperiode. Størstedelen av utbyggingen forventes å komme i siste halvdel av kommuneplanperioden, dvs. tidligst om 5-10 år. Totalt er det avsatt arealer med plass til 600 boliger. Investeringsbehov Planlagt rehabilitering gjennomføres. Avhengig av utbyggingstakten bør det på lengre sikt planlegges en utbygging til ca. 250 elever og en større rehabilitering av skolen. Komitéens innstilling Inntaksområdet justeres med virkning fra skolestart Området i øvre del av inntaksområdet overføres til Lunden skole som har god kapasitet. Nye elever fra Ormseter asylmottak følger ordinært inntaksområde. Kart over inntaksområdet 13

14 Lovisenberg skole Status Skolens kapasitet er 20 elever på hvert trinn totalt 140 elever. Skolen har i dag 119 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolens elevtall de nærmeste årene nærme seg maks. kapasitet. Da skolen ble rehabilitert, ble klasserommene bygd med noe ulik størrelse. Enkelte klasserom har ikke kapasitet til 20 elever. Det ligger imidlertid til rette for noe fleksible løsninger ved å ta i bruke andre rom til baserom. Plantegningene åpner for senere utvidelse. Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga. avstand og trafikkfarlig veg. Utbygging i skolens inntaksområde Arbeid med kommunedelplan for Hjellum tar sikte på å avklare ytterligere arealer for boligformål i tilknytning til Hjellum tettsted. I tillegg må vi regne med generasjonsskifte i området, så det vil være behov for økt skolekapasitet. Det er avsatt et større areal til boligformål på Ilseng med plass til ca. 200 boliger. Det er knyttet rekkefølgekrav til ev. utbygging, bl.a. er det vedtatt at det må foreligge avtale om at elever kan gå på Breidablikk skole i Stange før området kan bygges ut. Det er også tilknyttet krav om sikker skoleveg pga. kryssing av jernbane og industriområde. Det er noe usikkert mht. til utviklingen på Sanderud. Investeringsbehov Ordinært vedlikehold. Komitéens innstilling Vangliområdet overføres til Ridabu skoles inntaksområde som har god kapasitet. Flere elever slipper dermed skoleskyss / kryssing av riksveg 25. På sikt kan det være mulig å inngå et samarbeid gjennom kjøp av elevplasser ved Breidablikk skole, Stange kommune. Kart over inntaksområdet 14

15 Lunden skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag 210 elever, så med nåværende inntaksområde er det god kapasitet ca. 60 % belegg. Skolen har en spesialpedagogisk avdeling med meget god tilrettelegging for elever med store særskilte behov og ansatte med god kompetanse ift. denne kategori elever. Avdelingen har for tiden 14 elever og tar i mot elever fra ulike inntaksområder i Hamar kommune. Avdelingen ble noe utvidet i Skolen har behov for et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter. Nærmere halvparten av skolens elever har behov for skoleskyss både pga. av avstand og trafikkfarlig vei. Utbygging i skolens inntaksområde Det er lagt til rette for utbygging på Greftenmoen og Øverhamninga. Investeringsbehov Det er behov for ordinært vedlikehold. I tillegg bør skolens behov for et felles samlingssted vurderes. Komitéens innstilling Boligområdet Vangseterlia (Ingeberg krets) som ligger tett inntil Kirkebyenga, overføres til Lunden inntaksområde fra skolestart Kart over inntaksområdet 15

16 Prestrud skole Status Skolens kapasitet er 75 elever på hvert trinn totalt 525 elever. Skolen har i dag 410 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på opp mot 80 % i årene som kommer. Skolen har velkomstklasser med ca. 25 elever. Det er elever som kommer til Hamar uten å kunne norsk. På grunn av aldersblanding krever velkomstklassene en del areal. Ingen ordinære elever har skoleskyss, men mange i velkomstklassen har behov for skyss. Skolen benytter Prestrudhallen som gym.sal og samlingssted. Det er rimelig grei tilgjengelighet i løpet av skoledagen til ordinær undervisning, men pga. stort trykk på hallen på ettermiddagsog kveldstid til sportslige aktiviteter, er det vanskelig for skolen å benytte den som aula/ forsamlingssted så mye som skolen ønsker. Ved en eventuell utvidelse av Prestrudhallen er det sentralt at skolen, uansett organisasjonsog eierform, fortsatt skal ha fortrinn til bruk av hallen til kroppsøving på dagtid og tilgang til bruk av hallen som arena for kulturelle aktiviteter i skoletiden og på kveldstid. Utbygging i skolens inntaksområde Det er lagt til rette for store utbygginger innenfor inntaksområdet. På Martodden er det beregnet å bygge ca. 600 boliger over en års periode. Det vil være et område tilpasset barnefamilier, så det må påregnes et behov for elevplasser. Videre er det lagt til rette for ca. 20 boliger på Kart over inntaksområdet Hedmarkstoppen. Utbygging av Vold (Hamar) og Lund (Ringsaker) vil kreve enda flere elevplasser. Det er forventet bygging av 25 boliger i året over en års periode. Investeringsbehov De eldste delene av skolens bygningsmasse har behov for rehabilitering. Planløsningen gir lite rom for fleksible arbeidsmåter. I de eldste delene er det også behov for betydelig oppgradering av infrastruktur for elektrisitet og nett. Skolen mangler generelt møterom og grupperom. Ellers er det snakk om ordinært vedlikehold. På lengre sikt kan det være behov for utbygging av skolen. Selv om skolen er stor i utgangspunktet, er bygningsmassen slik innrettet og skoleområdet såpass stort - at man kan legge til rette for en utvidelse. Komitéens innstilling Inntaksområdet for Prestrud skole opprettholdes. Framtidige elever på Vold sluses mot Stavsberg, og inntaksområdet reguleres når det blir aktuelt. Vedr. Stavsberg skole I samarbeid med Ringsaker er det utredet mulighet for en interkommunal skole på Stavsberg. I utredningen er det konkludert med at det er Ringsaker kommune som er utbygger og eier, og at Hamar kommune garanterer for inntil 80 elevplasser (både investering og drift). Hamar kommune har satt av 32 mill. kroner i investeringsbudsjettet for

17 Ridabu skole Status Skolens kapasitet er 56 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag 256 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen de nærmeste årene ha et belegg på ca. 65 %. Noen få elever har skoleskyss. Fra og med høsten 2011 ble det opprettet velkomstklasse ved Ridabu etter samme mønster som ved Prestrud for å dekke områdene øst i kommunen. Denne klassen har ca. 10 elever. Skolen er renovert og med kapasitet til å møte utbygging i området. Skoleplassen er forholdsvis liten, og det er ervervet grunn av naboeiendom til utvidelse av uteområdet. FAU ved skolen er pådrivere ift. å istandsette dette området som et nærmiljøanlegg. Utbygging i skolens inntaksområde Det er fortsatt et generasjonsskifte på Prestegårdsjordet, fortetting og utbygging ved Vang brenneri og på Sælid. Investeringsbehov Skolen er godt vedlikeholdt og har ordinære vedlikeholdsbehov. Komitéens innstilling Skolens inntaksområde utvides til å inkludere elever som bor i Vangliområdet. Kart over inntaksområdet 17

18 Rollsløkken skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på ca. 90 %. Ingen elever har behov for skoleskyss. Skolens uteområde er forholdsvis lite og har behov for oppgradering. Det er utført en god del rehabiliteringsoppgaver med skolens bygningsmasse, men mye gjenstår fremdeles. Utbygging i skolens inntaksområde Det er planlagt utbyggingsområder på Hamar stadion og Fuglesethtomta. I tillegg er det planlagt utbygging på Utstillingsplassen og Espernområdet. På sikt vil realisering av disse planene kreve forholdsvis stor utvidelse av elevkapasiteten. Rollsløkken skole har noe kapasitet pr. i dag, men med stor utbygging innenfor Rollsøkkens inntaksområde vil det være behov for en ny skole. Investeringsbehov Selv om mye er gjort, har skolen fremdeles omfattende rehabiliteringsbehov. Det er satt av investeringsmidler i gjeldende handlings- og økonomiplan (2013) til rehabilitering av gymsalen ved Rollsløkken skole. Denne vil også bli brukt som et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter. Skolen vil ikke bli godkjent ift. miljørettet helsevern før nye kroppsøvingsfasiliteter er på plass. Planleggingsarbeidet er i gang. Svømmeanlegget er stengt, og svømmeundervisningen er overført til Ankerskogen svømmehall som en permanent ordning. Komitéens innstilling Inntaksområdet til Rollsløkken skole utvides med området mellom Ringgata og Nic. Hellandsgate inntil grensen mot Greveløkkas inntaksområde fra og med skolestart På noe lengre sikt er det fremdeles 3 alternativer: 1. Skolen utvides og rehabiliteres. 2. Skolen rehabiliteres, og i tillegg bygges en ny skole innenfor samme inntaksområde 3. Rollsløkken skole nedlegges. Det bygges en ny og større skole på en annen tomt Kart over inntaksområdet 18

19 Solvang skole Status Skolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn totalt 182 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen i årene som kommer ha et elevbelegg på opp mot 120 %. Ingen elever har behov for skoleskyss. Skolen er godt vedlikeholdt, men trangbodd. Uteområdet er bra, men ikke veldig stort; det er bl.a. en høyspentlinje over området (som av hensyn til elevene burde vært gravd ned). Utbygging i skolens inntaksområde Det er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Klukhagan-området. Dette har ført til økt elevtall og overkapasitet på mange trinn ved skolen. Området til Ankerskogen videregående kan bygges ut. Det ligger nå i kommuneplanen som område for tjenesteyting. Investeringsbehov Det er vedtatt oppsetting av paviljong på skolens område med 2 klasserom og tilhørende grupperom, arbeidsplasser og garderobe. I tillegg har skolen et ytterligere behov for økt areal til arbeidsplasser for lærere, garderober for ansatte, grupperom, bibliotek, musikkrom og toaletter. I tillegg er det behov for forbedret uteområde utover det vanlig vedlikehold. Komitéens innstilling På kort sikt: 1. Fra skolestart 2012: Oppsetting av paviljong med to klasserom 2. Fra skolestart 2013: Inntaksområdet sør for Nic. Hellandsgate overføres til Rollsløkken skole På lengre sikt er det 2 alternativer: 1. Det utredes mulighet for utvidelse av skolens kapasitet og uteområde. 2. Det bygges ut på Greveløkka skole, og inntaksområdene til alle nærliggende skoler justeres. Kart over inntaksområdet 19

20 Storhamar skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 350 elever. Det er med andre ord liten kapasitet å gå på. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlagg og et belegg på ca. 90% i årene som kommer. Det er kun 1.trinnselever bosatt på Volljordet som har skoleskyss. Skolen har en bygningsmasse fra ulike tidsperioder. Mye er rehabilitert, men det gjenstår også en god del. Skolen har svømmebasseng som er i drift. Når det eventuelt må oppgraderes, vil svømmeundervisningen overføres til Ankerskogen svømmehall permanent. Skolen har et stort og velegnet uteområde med bl.a. amfi og skolehage. Utbygging i skolens inntaksområde Det er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse. I tillegg er det planlagt boliger på Maxiområdet, men det er usikkert når dette realiseres. Investeringsbehov Skolen har behov for økt kapasitet på arbeidsplasser for lærere og grupperom til elever. Det er utarbeidet en skisse med en kostnadsfaktor på ca. 20 mill. I tillegg er det snakk om kontinuerlig vedlikehold av bygningsmassen. Komitéens innstilling Inntaksområdet opprettholdes. Kart over inntaksområdet 20

21 Ajer ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn totalt 360 elever. Skolen har i dag 362 elever. Ajer ungdomsskole rekrutterer elever fra Prestrud skoles inntaksområde og Storhamarelevene som bor i Bondesvea og i området mellom Vognveien, Ringgata og Aluveien. Det er imidlertid mange elever som søker om å gå på Ajer ungdomsskole, de fleste fra Storhamar skole, men også elever som hører til Greveløkka og noen få fra Solvang og Rollsløkken. For skoleåret er det nå registrert 120 elever på 8.trinn, og 5 elever står på venteliste. Årsakene til søkningen til Ajer er begrunnet i avstand, venner og skolens profil. Ingen elever har behov for skoleskyss. Pga. elevtilfanget vil det ikke være mulig å si at alle som går på Prestrud og Storhamar får plass ved Ajer ungdomsskole. Samtidig vil det bli en del ledige plasser ved opprettholdelse av nåværende inntaksområde, noe som da inviterer til stor søkning til skolen. Utbygging i skolens inntaksområde Utbygging på Martodden og Maxi vil gi økt elevtall både Prestrud og Storhamar skole. Utbygging på Vold fører også til økt elevtall på Prestrud / Stavsberg og Ajer ungdomsskole. Investeringsbehov Ajer ungdomsskole er rehabilitert og har behov for ordinært vedlikehold. Komitéens innstilling På kort sikt: 1. Inntaksområdet justeres til å inkludere Ajerområdet og Volljordet fra skolestart Rutiner for opptaksprosessen til 8.trinn utarbeides. På noe lengre sikt: 1. Ved økning av elevtallet på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole 2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres. Fordeling av elever mellom Ajer og Børstad ungdomsskoler etter justerte inntaksområder: Skoleår Ajer ungdomsskole 89 Børstad ungdomsskole Det er verdt å merke seg følgende: Det er ikke mulig å la alle elevene fra Storhamar gå til Ajer Det er mye utbygging i og tilflytting til områdene som sogner til Ajer Kapasiteten ved Børstad kan utvides til 120 elever pr. trinn når rehabiliteringen i forbindelse med Børstad idrettpark er ferdig 21

22 Hamarskolen som merkevare Børstad ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 110 elever på hvert trinn totalt 330 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever, hvorav ca. 20 elever hører til internasjonal klasse. Skolen tar i mot elever fra Solvang, Greveløkka, Rollsløkken og en del elever fra Storhamar skole. Det er mange elever som søker om å få begynne på Ajer ungdomsskole. Søknadene har vært innvilget så lenge man har kapasitet på Ajer ungdomsskole. Noen elever i internasjonale klasser har skoleskyss. Utbygging i skolens inntaksområde Det er utbygging i Klukhagan i tillegg til generasjonsskifte og fortetting i området. Ved utbygging på Espern vil det være behov for kapasitetsutvidelse. Investeringsbehov Skolen ble noe rehabilitert i 1997, men har i dag behov for en større oppgradering. Skolen har en tradisjonell klasseromsstruktur og har behov for kantine, arbeidsrom og grupperom. Internasjonal klasse krever bl.a. plass. Planleggingsarbeidet med utbygging av Børstad idrettspark er i gang, og man vil i den sammenheng vurdere å få til et utstrakt samarbeid mellom skole og idrettslag både mht. til rom og uteområde et spennende konsept. Det er avsatt midler i handlings- og økonomiplanen. I tillegg må det i dette prosjekteringsarbeidet legges planer for en utvidelse av skolen på noe lengre sikt. Komitéens innstilling På kort sikt: 1. Inntaksområdet justeres. Ajer og Vold-området overføres til Ajer ungdomsskoles inntaksområde 2. Rutiner for opptaksprosessen til 8. trinn utarbeides På lengre sikt: 1. Ved økning av elevtallet på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole 2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres 22

23 Hamarskolen som merkevare Ener ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn totalt 360 elever. Skolen har i dag 330 elever, men elevtallet synker ned mot 290 elever; m.a.o. god kapasitet. Skolen er rehabilitert og har en spesialpedagogisk avdeling som er tilrettelagt for elever med omfattende særskilte behov. Om lag halvparten av elevene har behov for skoleskyss. Utbygging i inntaksområdet Skolen mottar elever fra Ingeberg, Lovisenberg, Lunden og Ridabu skoler. Utbygging i disse områdene vil ha innvirkning på elevtallet ved Ener ungdomsskole. Investeringsbehov Det er behov for ordinært vedlikehold. Ungdomsskolene har inntak på følgende måte: Ajer Elever fra Prestrud og øvre del av inntaksområdet til Storhamar (skillet går ved Fredrik Monsens gate). Børstad Elever fra Greveløkka, Solvang, Rollsløkken og nedre del av inntaksområdet til Storhamar, (skillet går ved Fredrik Monsens gate). Ener Elever fra Ingeberg, Ridabu, Lunden og Lovisenberg. Komitéens innstilling Inntaksområdet opprettholdes. 23

24 Satsingsområder i Hamarskolen Mål Legge til rette for gode rammeforhold for utvikling av Hamarskolen. Bedre kompetanse innenfor de grunnleggende ferdigheter for økt læringsutbytte (ØLU). Alle resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Tiltak ØLU = alle skolene viderefører sitt arbeid med læringsstrategier. Vurdering for læring er en sentral del av av skolens vurderingspraksis. Bruk av elektroniske læringsmidler skal bidra til økt læringsutbytte. Skolene oppfordres til å søke på nasjonale og internasjonale prosjekter i tråd med Hamarskolens satsingsområder. Alle skolene følger kartleggingsplanen for Hamarskolen. Alle skolene bruker kvalitetsvurderingsopplegget i Hamarskolen for å utvikle seg. Hamarskolens plakat viser satsingsområdene for : Visjon: Kunnskap gir styrke. Mål: Bedre kompetanse innenfor de grunnleggende ferdigheter. Elever som kan, vil og tør. Satsingsområder:Grunnleggende ferdigheter Størst fokus på lesing og regning. Lokale satsingsområder: Fysisk aktivitet, kosthold og helse. Kreativitet og samfunnsengasjement Vi har valgt å ikke gjøre endringer i satsingsområdene, med bakgrunn i at vi ser at å holde fast ved få områder over tid gir resultater. I inneværende periode har det vært satset mye på fem grunnleggende ferdigheter 24 (lese, skrive, regne, IKT og å uttrykke seg muntlig), men kanskje aller mest på lese- og læringsstrategier. Dette har gitt resultater både på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og eksamen. Det er derfor et ønske om å videreføre alle satsingsområdene, men nå med enda større fokus på regne- og læringsstrategier. Eksamensresultater over tid: Ca. 330 elever Skriftlig , , , , ,6 Muntlig 4,3 4,4 4,3 4,3 4,3 Hamarskolen sammenlignet med nasjonalt nivå 2012: Skole Snitt Hovedmål Sidemål Engelsk Matematikk Snitt skriftlig muntlig skriftlig skriftlig skriftlig skriftlig Hamarskolen 4,3 3,7 3,3 3,9 3,4 3,6 Nasjonalt 4,2 3,5 3,2 3,8 3,1 3,4 Resultatet er tilfredsstillende, men vi har mål om og arbeider bevisst for å øke resultatet.

25 Grunnskolepoeng: Nasjonale prøver Vår målsetting er å ha resultater over landsgjennomsnittet på de to høyeste nivåene på barnetrinnet og de tre høyeste nivåene på ungdomstrinnet: Antall resultater under landsgjennomsnittet av 15 6 av 15 0 av 15 5 av 15 5.trinn 8.trinn 9.trinn vi griper tak i med ekstra satsing og kompetanseutviklingstiltak inneværende skoleår. Vi vet også at resultater kan variere noe fra år til år. Vi har mange gode resultater, men registrerer en liten negativ utvikling innenfor regning som Alle lærere er leselærere, og alle lærere er regnelærere. Målsettingen vår er økt læringsutbytte for alle. 25

26 Satsing på ungdomstrinnet Mål Å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende. Tiltak Være pilotkommune for regjeringens strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og mestring for bedre læring. Innføre valgfag i tråd med nasjonale føringer. Gi tilbud om arbeidslivsfag. Fornye læreplanen i Utdanningsvalg. Ha fokus på klasseledelse. Videreføre NY GIV- satsingen. Styrke satsing på rådgiverfunksjonen og skolehelsetjenesten. Utvide muligheten for å ta fag på videregående. Øke kompetansen i vurdering for læring. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en Stortingsmelding nr. 22 ( ) om ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter som har utkrystallisert seg i strategien Motivasjon og mestring for bedre læring. Flere undersøkelser viser at motivasjonen for skolearbeidet synker med alderen. Målet med å fornye ungdomstrinnet er å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende og bedrer læringsresultater. Ungdomsskolen må i større grad møte de elevgruppene som ikke tar tilstrekkelig del i læringen og i klassefellesskapet. Det er noen områder som er særlig sentrale for å få til fornyelse og styrking av ungdomstrinnet: - økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag og fleksibilitet - god læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse - bedre opplæring i regning og lesing 26 I Hamarskolen vil vi prioritere følgende: Strategi for ungdomstrinnet Hamar kommune er utpekt som pilotkommune i forbindelse med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet skoleåret Fagområdene i piloteringen er klasseledelse, regning og lesing. Dette fordi Hamarskolen var godt i gang med disse områdene i samarbeid med Høgskolen i Hedmark som er en av seks tilbydere innenfor denne satsingen. Det følger noe økonomiske midler, veiledning og muligheter for forskningsbasert arbeid. Klasseledelse Lærerens evne til å være en god leder av klassen er en forutsetning for å skape en variert opplæring, der elevene er motiverte og får et godt læringsmiljø. Vi starter derfor våren 2012 et større kompetansehevingsprogram i KLASSELEDELSE på ungdomstrinnet. Prosjektet vil gå over to år og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Hedmark og Senter for praksisrettet Utdanningsforskning (SePU) Thomas Nordahl. Programmet omfatter alle lærerne på ungdomstrinnet. Dette er et ledd i piloteringen nevnt ovenfor.

27 Valgfag Fra og med skoleåret 2012/13 vil valgfag innføres på 8.trinn 57 timer pr. år pr. trinn. Ordningen vil gradvis utvides til 9. trinn og 10. trinn i løpet av de neste to skoleårene. Læreplanene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, og de skal også kunne brukes av aldersblandede grupper. Timer til valgfag får skolene dels gjennom nye timer, dels ved omdisponering av timer. Ny fag- og timefordeling skal følges. Følgende læreplaner er utviklet for 8. trinn og vil bli tilbudt fra høsten 2012, men med noe variasjon fra skole til skole avhengig av elevenes valg og muligheter for praktisk tilrettelegging (i praksis vil det være snakk om 3--5 valgfag pr. skole første året, men utvides når ordningen blir utvidet til å gjelde alle ungdomstrinnene): a. Produksjon for sal og scene b. Design og redesign c. Produksjon av informasjon d. Forskning i praksis e. Produksjon av varer og tjenester f. Internasjonale kontakter g. Fysisk aktivitet og helse h. Teknologi i praksis Arbeidslivsfag Ajer og Børstad ungdomsskoler vil gi tilbud om arbeidslivsfag etter en forsøksordning fram til 2013 som et praktisk alternativ til undervisning i 2. fremmedspråk. Utdanningsvalg I samarbeid med kommunene i regionen og fylkeskommunen er man i gang med endringer i faget Utdanningsvalg for å sikre at faget gir et godt grunnlag for elevenes valg av videre utdanning. NY GIV Vi vil videreføre kompetansehevingen for å bedre opplæringen i regning og lesing. Tiltaket må sees i sammenheng med overgangsprosjektet NY GIV. NY GIV også kalt overgangsprosjektet ble initiert fra Kunnskapsdepartementet fra Hamarregionen kom med i første runde, og prosjektet varer i 3 år før det går over i vanlig drift. Det er tilsatt en prosjektleder for NY GIVarbeidet i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Overgangsprosjektet er et tilbud til de 10 % svakest presterende elevene (ca. 30 i Hamar) og skal følge elevene fra 1. januar på 10. trinn til elevene avslutter 2. året i vgs. Etter kartlegging får elevene ekstra og tilpasset opplæring i regning, lesing og skriving. Dette gjøres av godt skolerte og motiverte NY GIV-lærere som har deltatt på ulike metodiske kurs i regning, lesing og skriving. Det er også tilbud om enkelte sommeraktiviteter. Så langt har vi god erfaring med NY GIV. Vurdering for læring God kultur for tilbakemeldinger og vurdering er viktige faktorer for motivasjon og læring. Hamarskolen v/ 3 skoler er med i et nasjonalt vurderingsprosjekt, VURDERING FOR LÆRING, med midler fra Utdanningsdirektoratet. Målet er å styrke vurderingspraksisen. Deltagelse i prosjektet forutsetter spredning til de andre skolene i kommunen. Mulighet for å ta fag på videregående Skoleforskeren Hattie (2009) har undersøkt hvilken praksis som gir størst effekt for begavede elever. Det mest effektive tiltaket ser ut til å være å la disse elevene gå fram raskere enn de andre elevene. Vi vil fortsette ordningen og samarbeidet vi har med videregående opplæring med muligheten til å ta fag på videregående nivå og ved å åpne for mulighet til å ta slutteksamen på et tidligere tidspunkt enn 10.trinn. Hvordan dette skal gjennomføres for flere, er under vurdering i fylkeskommunen. 27

28 Det 13-årige skoleløpet Mål Øke gjennomføringen av videregående skole. Arbeide for å minske forskjellen i resultater og gjennomføring mellom gutter og jenter. Tiltak Fortsette arbeidet med NY GIV. Utvide mulighetene for å ta fag på videregående. Delta i prosjekt Det 11. frivillige skoleår dersom det blir godkjent. Styrke samarbeidet med videregående opplæring på ulike nivåer. I de senere årene har det vært mye fokus på et helhetlig 13-årig skoleløp. Dette henger blant annet sammen med behovet for å tilpasse skoledagen til hver enkelt, både for de elever som sliter, og dem som trenger ekstra utfordringer. I Kunnskapsløftet (gjeldende læreplan) er en del av fagplanene gjennomgående i hele det 13-årige skoleløpet. Dette er et sterkt signal om tettere samarbeid og et felles ansvar for kommune og fylkeskommune for å få elevene gjennom grunnskole og videregående skole. Det er stort frafall i den videregående skolen. Derfor er det viktig å prioritere innsats på lese- og skriveopplæring, regneferdigheter samt arbeidet med psykisk helse og fraværsproblematikken allerede tidlig i grunnskolen tidlig innsats. NY GIV NY GIV også kalt overgangsprosjektet ble initiert av Kunnskapsdepartementet fra Hamarregionen kom med i første runde, og prosjektet varer i 3 år før det går over i vanlig drift. Det er tilsatt en prosjektleder for NY GIVarbeidet i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Overgangsprosjektet er et tilbud til de 10 % svakest presterende elevene (ca. 30 i Hamar) og skal følge elevene fra 1.januar på10.trinn til elevene avslutter 2. året i vgs. Etter kartlegging får elevene ekstra og tilpasset opplæring i regning, lesing og skriving. Dette gjøres av godt skolerte og motiverte NY GIV-lærere som har deltatt på ulike metodiske kurs i regning, lesing og skriving. Det er også tilbud om enkelte sommeraktiviteter. Så langt har vi god erfaring med NY GIV. Muligheter for å ta fag på videregående Stortingsmelding nr. 22 ( ) om ungdomstrinnet slår fast at departementet vil utvide ordningen med mulighet til å ta fag på videregående nivå ved å åpne for mulighet til å følge undervisning og ta slutteksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. trinn. I Hamar kommune har spesielt Ajer ungdomsskole hatt god erfaring med dette ved at elever på 10. trinn har fulgt matematikkundervisningen ved Hamar Katedralskole med gode resultater. Normalordningen skal være at alle Hamars ungdomsskoler får slikt tilbud. Hedmark fylkeskommune vurderer hvordan ordningen kan utvides og gjelde alle i Hedmark. Nettverk I Hamarregionen er det etablert flere ulike nettverk som skal ha fokus på overgangen ungdomsskole videregående skole. Det er viktig å opprettholde regionmøtet mellom de skolefaglige ansvarlige i de fire 28

29 regionkommunene, fylkesmannen og ikke minst representant(er) fra fylkeskommunen / videregående opplæring. I tillegg er det faste møter mellom rådgiverne på ungdomsskolene og videregående skoler i regionen, og tilsvarende møter mellom rektorene på de nevnte skolene. Videre er det viktig at faglærerne i basisfagene møtes for å drøfte arbeidet i fagene. Det er bestemt at noe av NY GIV-midlene i regionen skal øremerkes en felles koordinator mellom Hedmark fylkeskommune og de 4 kommunene i regionen for å videreutvikle denne type arbeid. Fylkeskommunens dialogmøte Videregående opplæring i fylkeskommunen inviterer kommunene hvert år til dialogmøter hvor tema er elevresultater, gjennomføringsstatistikk og andre viktige samarbeidstemaer. Et frivillig 11.skoleår - samarbeidsprosjekt Hedmark fylkeskommune har invitert kommunene i Hamarregionen til et samarbeid om det 11. skoleåret. Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark har evaluert det 10. skoleåret i Danmark, og resultatene av en slik satsing er meget gode. Våren 2012 ble det utarbeidet en felles søknad om å starte et forsøk fra og med skolestart august Hedmark fylkeskommune vil bidra med størstedelen av utgiftene. Vi regner med å få svar på søknaden høsten Valgfag Innføring av valgfag på ungdomstrinnet kan bidra til å styrke skolemotivasjonen, kanskje spesielt for dem som synes skolen er for teoretisk. Temaene i valgfag er gjenkjennbare fra videregående programområder og kan føre til riktigere valg. Los-prosjektet Dette er et positivt tiltak for å få elever med stort fravær tilbake til skolen og et tiltak for å bedre gjennomføringen av videregående skole. Prosjektet er et flott eksempel på godt samarbeid mellom Hamarskolen, barnevernet og helsestasjonen. Overgang til videregående i Hamar: Elever i grunnskolen og VG Skolens I annen navn utdanning Antall i grunnskolen i fjor Går i VG1 i år Ikke i utdanning % går i VG1 i år % annen utdanning % ikke i utdanning Ajer ,9 % 0,0 % 4,1 % Børstad ( 8 ) 89,2 % 0,9 % 9,9 % Ener ,4 % 0,9 % 2,7 % Hamar Uten ,9 % 0,6 % 5,5 % mottaksklasse elever 96,8 % Nasjonalt 96,6 % Elever fra internasjonal klasse som går rett over i mottaksklasse på Hamar Katedralskole, registreres ikke som ordinære elever i VG1. Dermed har tallene for Hamar blitt dårligere enn de i virkeligheten er. Gjennomføringsprosenten er rimelig bra hvis vi forholder oss til 96,80 %. Målsetting: Over landsgjennomsnittet. 29

30 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Mål Hamarskolen skal ha et godt og inkluderende miljø. Hamarskolen skal ha nulltoleranse i forhold til mobbing og et spesielt fokus på digital mobbing. Tiltak Alle skolene skal jevnlig oppdatere sitt ordens- og oppførselsreglement i tråd med de kommunale forskrifter. Alle skolene skal ha handlingsplaner mot vold og mobbing/sosiale handlingsplaner som ivaretar elevenes rettigheter i opplæringslovens 9a, og følger retningslinjer for hvordan saker skal behandles. Dersom skolene ønsker å benytte et forebyggende program, er det de programmene som vi vet har best effekt, som skal benyttes. I det forebyggende arbeidet er det viktig å utnytte tverrfaglig kompetanse som for eksempel forebyggende team, skolehelsetjenesten og SLT. De årlige resultatene fra Elevundersøkelsen skal følges opp ved hver skole, på trinnene og i skolens driftsutvalg/skolemiljøutvalg. Benytte Utdanningsdirektoratets veiledere for skolens arbeid mot mobbing. Opplæringsloven 9a Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringslovens 9a-1 innebærer blant annet at elevene ikke skal utsettes for krenkende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Tidlig innsats handler også om forebyggende arbeid mot mobbing og å handle raskt når mobbing avdekkes. vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Digital mobbing skjer gjennom SMS, MMS, mobilkamera, e-post, blogger, nettsamfunn o.a. Mye av den mobbingen er anonym og vanskelig å avdekke; samtidig kan skadevirkningene bli større fordi mobbingen forfølger disse barna hele døgnet, ikke bare i skoletiden. Elevundersøkelsen Resultatene av Elevundersøkelsen antyder at utbredelsen av mobbing avtar med økende skoletrinn. I Elevundersøkelsen er mobbing definert som gjentatt eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har NIFU finner at skoler som har lav grad av mobbing, kjennetegnes ved blant annet gode relasjoner mellom lærer og elev, høy grad av trivsel og motivasjon for læring, gode rutiner og aktiv foreldreinvolvering. 30 Resultater om trivsel fra Elevundersøkelsen i Hamarskolen 2012: Hamar Kommunegruppe Trinn Hedmark fylke Nasjonalt kommune 13 7.trinn 4,4 4,4-4,4 10.trinn 4,4 4,3-4,3 (Verdiskal 1-5 ). Resultater om mobbing fra Elevundersøkelsen i Hamarskolen 2012: Hamar Kommunegruppe Trinn Hedmark fylke Nasjonalt kommune 13 7.trinn 1,4 1,4 1,4 1,4 10.trinn 1,3 1,4 1,4 1,4 (Verdiskala 1-5 ).