Rullering. Hamarskolen som merkevare. Høringsdokument

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rullering. Hamarskolen som merkevare. Høringsdokument"

Transkript

1 Rullering av Hamarskolen som merkevare Høringsdokument 1

2 Forord Komiteen for barn og unge er en av 4 komiteer opprettet av Hamar kommunestyre. Komiteenes utredninger skal gi formannskapet og kommunestyret best mulig beslutningsgrunnlag. Formannskapet gir komiteen mandat for arbeidet, og komiteen avgir også sine innstillinger til formannskapet. I kommunestyreperioden består komiteen av følgende medlemmer: Helge Ryen (Ap, leder), Egil Reinemo (KrF, nestleder), Ida Bøhmer (Ap), Anne Kristin Sandnes (Ap), Jøran Folstad (H), Kai H. Jørgensen (H) og Gøril Gjendal (BBL). Fra rådmannens sekretariat møter rådgiver Espen Overskott. Kai H. Jørgensen er valgt som saksordfører for rulleringen av Hamarskolen som merkevare. Mandat for utredningen I forbindelse med utredningen Hamarskolen som merkevare ble det utarbeidet et omfattende arbeidsdokument og et politisk vedtatt strategidokument for I denne omgang handler det om en rullering av noen områder i strategidokumentet. Arbeidet har i større grad vært administrativt, men forankret i Komiteen for barn og unge. De viktigste områdene er inntaksområder og Hamarskolens satsingsområder. Siden det i løpet av en fireårsperiode skjer omfattende endringer i skolen, og det har kommet nye føringer fra direktorat og departement, var det viktig å få med noen flere områder i rulleringen. Nye Hamarskolen som merkevare vedtas politisk og blir å betrakte som strategi for skoleutvikling Behandling i Formannskapet 18. april 2012 Vedtak: Hamar formannskap ber Komité for barn og unge å utrede en rullering av Hamarskolen som merkevare strategi for skoleutvikling for perioden Utredningen skal se på følgende: Inntaksområder for den enkelte skole og skolenes kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet Satsingsområder Satsing på u-trinnet Strategisk kompetanseutvikling Elevenes lærings-/arbeidsmiljø Leksehjelpordningen Det 13-årige skoleløpet Praktisk arbeid med integrering i skolehverdagen (eks. foreldre og barn med innvandringsbakgrunn) Enstemmig vedtatt. Omdømmebygging Hamar kommune skal være et godt sted for barn og unge. Dette er slått fast i kommuneplanen gjennom slagordet Barn og unge først. I Hamar ønsker vi å satse på skolen fordi vi vet at dette er en svært viktig arena for barn og unge. På bakgrunn av dette ble Hamarskolen som merkevare valgt både som tittel på vår strategiske plan og som 2

3 overordnet visjon for Hamarskolen. Vi skal kunne være stolte av Hamarskolen på bakgrunn av dens kvalitet og innhold. Vi ønsker å videreføre dette og satse enda mer på omdømmebygging for den enkelte skole og for Hamarskolen. Merkevarebyggingen handler blant annet om å: - definere hvilke verdier/egenskaper vi ønsker skal ligge i merkevaren - jobbe videre med bevissthet internt og kommunikasjon eksternt - styrke merkevaren ved å gjøre den mer kjent og oppfatningen av den mer positiv - utvikle en verktøykasse som alle skolene kan bruke i eget omdømmearbeid - utvikle en mediestrategi Inntaksområder for den enkelte skole og skolenes kapasitet, herunder kommunal forskrift om skoletilhørighet Mål: Optimalisert og fleksibel skolestruktur i Hamar kommune Gode fysiske arbeidsforhold for elever og lærere Elevene i Hamarskolen skal i størst mulig grad gå eller sykle til skolen Tiltak: Inntaksområdene justeres for følgende skoler: Ingeberg, Lovisenberg, Lunden, Ridabu, Rollsløkken, Solvang, Ajer og Børstad Skolenes kapasitet opprettholdes Rehabilitering og utbygging av skolene gjennomføres i tråd med avsatte midler i økonomi- og handlingsplan. Skoletilhørighet: Opplæringslova 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Kommunal forskrift om skoletilhørighet i Hamar kommune: 1. Hver skole både på barnetrinnet og ungdomstrinnet har et inntaksområde. Inntaksområdene er vist på kart for hver skole. På grunn av Ajer og Børstad ungdomsskoles beliggenhet, kan nærhet til skolen, være et underordnet kriterium, jfr. opplæringslovens 8-1 første ledd. 2. Det er bostedsadresse som er utgangspunkt for skoletilhørighet. 3. Rådmannen har fullmakt til å utnytte nærliggende skoler dersom det skulle vise seg at flere elever registreres enn det skolen har kapasitet til. Skolens/trinnets kapasitet er definert i tabell 1. Ved hovedinntak til 1.trinn og 8.trinn skal det være igjen minst 3 3

4 elevplasser på trinnet til senere tilflytting til inntaksområdet og eventuell ankebehandling. 4. Søsken har rett til å gå på samme skole. Her menes at den nye eleven har søsken som er elev ved den aktuelle skolen samtidig. 5. Elever/foresatte kan i spesielle tilfelle søke om å gå på annen skole enn den man i utgangspunktet tilhører. Søknaden sendes den ønskede skolen innen 1. desember hvert år. 6. Søknaden innvilges dersom det er kapasitet ved den aktuelle skole/trinn. 7. Ved eventuelle søknader om å gå på annen skole skal objektive kriterier være utgangspunktet for innvilgelse av søknaden: a. Skolens kapasitet b. Søsken ved samme skole til samme tid c. Nærhet til skolen d. Trafikkfarlig vei, spesielt på barnetrinnet. Godt samarbeid mellom de foresatte og skolen er en viktig forutsetning for å lykkes. Prinsippene ovenfor gjør at Hamar kommune har en optimalisert og forholdsvis fleksibel skolestruktur. Frem til nå har Hamarskolen hatt rimelig god kapasitet. Dette har gitt oss stor fleksibilitet til å ivareta elevens og foresattes ønsker, ta i mot minoritetsspråklige elever og håndtere større endringer i barnekullene. På grunn av gledelig tilflytting til kommunen har dette bildet endret seg noe, slik at det er stort trykk på enkelte skoler. Skolenes kapasitet og elevtall pr Skole Elevkapasitet Elevtall Skolens spesielle Kommentarer oppdrag Barnetrinnet Greveløkka 7x28 = Forholdsvis ny skole Ingeberg 7x25 = Skole for elever Behov for oppgradering ved Ormseter asylmottak Lovisenberg 7x20 = Klasserom av noe ulik størrelse nylig rehabilitert Lunden 7x2x25 = Spesialpedagogisk God kapasitet avdeling Prestrud 7x3x25 = Velkomstklasser Behov for oppgradering Ridabu skole 7x2x25 = Velkomstklasse Rollsløkken 7x2x25 = Behov for oppgradering Solvang 7x25 = Stort press på skolen 2 klasseromsmoduler settes opp skolestart Storhamar 7x2x25 = Behov for oppgradering Barnetrinnet Ungdomtrinnet Ajer 120 pr. trinn = 360 Børstad 110 pr. trinn = 330 Ener 120 pr. trinn = Skoletilbud til elever på Viensenteret 301 Internasjonale klasser 334 Spes.ped.avdeling Behov for oppgradering 4

5 Ungdomstrinnet Hamarskolen Et godt fysisk og psykisk læringsmiljø for den enkelte elev er et hovedmål. Dette krever fysisk tilpasning ved skolene. Mer presist handler dette om, foruten vanlig undervisningsrom, tilgang til spesialrom, grupperom, skolebibliotek og kantine, tilrettelegging for bruk av IKT i undervisningen og muligheter for alternative læringsarenaer. Dagens skole er meget inkluderende og krever mer plass for å ivareta elevenes behov. I Hamarskolen som merkevare (2009) ble det vedtatt følgende overordnede prinsipper for elevkapasitet: For nye skoler skal elevkapasiteten være elever ved barneskolene og elever ved ungdomsskolene. 5

6 Antall elever skoleåret og elevprognoser: Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2011/2012 (pr ) Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum Sum Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2012/2013 (pr ) - Prognose Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum født født født (født registrert) Sum Belegg 2012/ % 78 % 81 % 62 % 79 % 71 % 83 % 107 % 96 % Prognose 2013/ Prognose 2014/ Prognose 2015/ Elevkapasitet pr Belegg 2013/ % 73 % 85 % 60 % 78 % 66 % 87 % 115 % 93 % Belegg 2014/ % 74 % 89 % 61 % 81 % 65 % 84 % 115 % 90 % Belegg 2015/ % 78 % 94 % 61 % 77 % 65 % 88 % 118 % 86 % Prognosene er basert på faktiske fødselstall fra SSB og tar ikke høyde for eventuell innflytting. 6

7 Prognoser for framtidig belegg* basert på justerte inntaksområder for skolene Solvang, Rollsløkken, Ridabu, Lovisenberg, Lunden og Ingeberg. Antall elever fordelt på trinn og skoler i Hamar skoleåret 2012/2013 (pr ) - Prognose Trinn Ajer Børstad Ener Greveløkka Ingeberg Lovisenberg Lunden Prestrud Ridabu Rollsløkken Solvang Storhamar Sum født født født (født registrert) Sum Belegg 2012/ % 78 % 81 % 62 % 79 % 71 % 83 % 107 % 96 % Prognose 2013/ Prognose 2014/ Prognose 2015/ Elevkapasitet pr Belegg 2013/2014* 91 % 73 % 83 % 61 % 78 % 67 % 88 % 111 % 93 % Belegg 2014/2015* 89 % 73 % 84 % 62 % 81 % 67 % 85 % 109 % 90 % Belegg 2015/2016* 89 % 76 % 86 % 62 % 77 % 67 % 90 % 109 % 86 % 7

8 Demografisk utvikling Samme befolkningsframskrivning viser en økning i antall barn/unge i grunnskolealder (6-15 år) med ca. 135 personer i perioden og ca. 195 i perioden Veksten i elevtall vil være størst på barnetrinnet (6-12 år) med henholdsvis 107 i perioden og 183 i perioden Utvikling i antall innbyggere i yngre aldersgrupper i Hamar (SSB alt. MMMM) Antall innbyggere år 6-12 år år Selv om det er en generell usikkerhet knyttet til prognosene for de yngste aldersgruppene, vil Hamar i resten av inneværende 10-år stå foran en betydelig større vekst i antall barn i barnehage- og grunnskolealder enn man har hatt på mange år. Dette er en gledelig, men også en utfordrende utvikling. Inntaksområdene vi har hatt til nå har vært gode, men nå kommer utfordringen med fulle klassetrinn på flere skoler: Solvang, Greveløkka og Storhamar på barnetrinnet og ved Ajer ungdomsskole. Når skolenes inntaksområder gjennomgås er det, i tillegg til å vurdere dagens situasjon, viktig å ta hensyn til framtidige utbyggingsområder i kommunen. 8

9 Grunnskolene i Hamar kommune Greveløkka skole Status Skolens kapasitet er 28 elever på hvert trinn totalt 196 elever. Skolen har i dag 180 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen framover til 2016 ha et belegg på opp mot 90 %, men på grunn av sentral beliggenhet og et godt omdømme er det mange som søker seg til skolen i forbindelse med skolestart. Skolen er godt vedlikeholdt, og har ingen elever som har behov for skoleskyss. Utbygging i skolens inntaksområde Området rundt Greveløkka skole vil i årene som kommer bære preg av noe fortetting og generasjonsskifte i etablerte boliger. Det kan forventes noe boligbygging i Nestlékvartalene og evt. på Høyensalodden, men kanskje ikke med hovedtyngden av barnefamilier. Investeringsbehov Skolen har en meget sentral beliggenhet ift andre inntaksområder. Plantegningene for skolen som ble tatt i bruk i 2002, viser mulighet for en eventuell utvidelse ved behov. Kostnadsberegning: ca. 32 millioner. Komitéens innstilling Skolens inntaksområde opprettholdes fram til skolestart 2015/16. Fra dette tidspunktet er skolen bygd ut og inntaksområdet justert se kart for å ta av for elevtilgangen ved Solvang skole som har små muligheter for utbygging. Kart over inntaksområdet 9

10 Ingeberg skole Status Skolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn totalt 175 elever. Skolen har i dag 137 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlag og et belegg på ca. 75 %. Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga. avstand og trafikkfarlig veg. Skolen blir rehabilitert i med utvidelse av arbeidsplasser for lærere, personalrom og grupperom. Utbygging i skolens inntaksområde Det må påregnes et generasjonsskifte på det etablerte feltet på Ingeberg, noe som høyst sannsynlig betyr flere barn i skolepliktig alder. I Kommuneplanen er det vedtatt tilrettelegging for utbygging av boliger ved Skjeseth og i Vangseterlia, men det har vært forholdsvis liten etterspørsel. Det legges opp til en vesentlig utbygging av boliger på Ingeberg. Utbygging vil skje etappevis, med ca 30 boliger i en 2-3årsperiode. Størstedelen av utbyggingen forventes å komme i siste halvdel av kommuneplanperioden, dvs. tidligst om 5-10 år. Totalt er det avsatt arealer med plass til 600 boliger. Investeringsbehov Planlagt rehabilitering gjennomføres. Avhengig av utbyggingstakten bør det på lengre sikt planlegges en utbygging til ca. 250 elever og en større rehabilitering av skolen. Komitéens innstilling Inntaksområdet justeres med virkning fra skolestart Området i øvre del av inntaksområdet overføres til Lunden skole som har god kapasitet. Kart over inntaksområdet Lovisenberg skole Status Skolens kapasitet er i snitt 20 elever pr. trinn totalt 140 elever. Skolen har i dag 110 elever. 10

11 Lovisenberg skole Status Skolens kapasitet er 20 elever på hvert trinn totalt 140 elever. Skolen har i dag 106 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolens elevtall de nærmeste årene nærme seg maks. kapasitet. Da skolen ble rehabilitert, ble klasserommene bygd med noe ulik størrelse. Enkelte klasserom har ikke kapasitet til 20 elever. Det ligger imidlertid til rette for noe fleksible løsninger ved å ta i bruke andre rom til baserom. Plantegningene åpner for senere utvidelse. Om lag 1/3 av elevene har behov for skoleskyss, både pga avstand og trafikkfarlig veg. Utbygging i skolens inntaksområde Arbeid med kommunedelplan for Hjellum tar sikte på å avklare ytterligere arealer for boligformål i tilknytning til Hjellum tettsted. I tillegg må vi regne med generasjonsskifte i området, så det vil være behov for økt skolekapasitet. Det er avsatt et større areal til boligformål på Ilseng med plass til ca 200 boliger. Det er knyttet rekkefølgekrav til evt. utbygging, bl.a. er det vedtatt at det må foreligge avtale om at elever kan gå på Breidablikk skole i Stange før området kan bygges ut. Det er også tilknyttet krav om sikker skoleveg pga kryssing av jernbane og industriområde. Det er noe usikkert mht til utviklingen på Sanderud. Investeringsbehov Ordinært vedlikehold. Komitéens innstilling Vangliområdet overføres til Ridabu skoles inntaksområde som har god kapasitet, og flere elever slipper skoleskyss / kryssing av riksveg 25. På sikt kan det være mulig å inngå et samarbeid med å kjøpe elevplasser ved Breidablikk skole i Stange kommune. Kart over inntaksområdet 11

12 Lunden skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag 210 elever, så med nåværende inntaksområde er det god kapasitet ca. 60 % belegg. Skolen har en spesialpedagogisk avdeling med meget god tilrettelegging for elever med store særskilte behov og ansatte med god kompetanse ift denne kategori elever. Avdelingen har for tiden 14 elever og tar i mot elever fra ulike inntaksområder i Hamar kommune. Avdelingen ble noe utvidet i Skolen har behov for et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter. Nærmere halvparten av skolens elever har behov for skoleskyss både pga. av avstand og trafikkfarlig vei. Utbygging i skolens inntaksområde Det er lagt til rette for utbygging på Greftenmoen og Øverhamninga. Investeringsbehov Det er behov for ordinært vedlikehold. Komitéens innstilling Boligområdet Vangseterlia (Ingeberg krets) og som ligger tett inntil Kirkebyenga overføres til Lunden inntaksområde fra skolestart Kart over inntaksområdet 12

13 Prestrud skole Status Skolens kapasitet er 75 elever på hvert trinn totalt 525 elever. Skolen har i dag 420 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på opp mot 80 % i årene som kommer. Skolen har velkomstklasse med ca. 25 elever. Det er elever som kommer til Hamar uten å kunne norsk. På grunn av aldersblanding krever velkomstklassen en del areal. Ingen ordinære elever har skoleskyss, men mange i velkomstklassen har behov for skyss. Skolen benytter Prestrudhallen som gym.sal og samlingssted. Det er rimelig grei tilgjengelighet i løpet av skoledagen til ordinær undervisning, men pga stort trykk på hallen på ettermiddags- og kveldstid til sportslige aktiviteter, er det vanskelig for skolen å benytte den som aula/forsamlingssted så mye som skolen ønsker. Ved en eventuell utvidelse av Prestrudhallen er det sentralt at skolen, uansett organisasjons- og eierform, fortsatt skal ha fortrinn til bruk av hallen på dagtid til kroppsøving og tilgang til bruk av hallen som arena for kulturelle aktiviteter i skoletiden og på kveldstid. Utbygging i skolens inntaksområde Det er lagt til rette for store utbygginger innenfor inntaksområdet. På Martodden er det beregnet å bygge ca. 600 boliger over en års periode. Det vil være et område tilpasset barnefamilier, så det må påregnes et behov for elevplasser. Videre er det lagt til rette for ca. 20 boliger på Hedmarkstoppen. Utbygging av Vold (Hamar) og Lund (Ringsaker) vil kreve behov for enda flere elevplasser. Det er forventet bygging av 25 boliger i året over en årsperiode. Investeringsbehov De eldste delene av skolens bygningsmasse (1975) har stort behov for vedlikehold. Ellers er det snakk om ordinært vedlikehold. På lengre sikt kan det være behov for utbygging av skolen. Selv om skolen er stor i utgangspunktet, er bygningsmassen slik innrettet og skoleområdet såpass stort - at man kan legge til rette for en utvidelse. Komitéens innstilling Inntaksområdet for Prestrud skole opprettholdes. Framtidige elever på Vold sluses mot Stavsberg, og inntaksområdet reguleres når det blir aktuelt. Det vil også bli aktuelt at elever i nordvestre del av Solvang skoles inntaksområde inngår i elevgrunnlaget til Stavsberg. Vedr. Stavsberg skole I samarbeid med Ringsaker er det utredet mulighet for en interkommunal skole på Stavsberg. I den utredningen er det konkludert med at det er Ringsaker kommune som er utbygger og eier, og at Hamar kommune garanterer for inntil 80 elevplasser (både investering og drift). Hamar kommune har satt av 32 mill. kroner i investeringsbudsjettet for Kart over inntaksområdet 13

14 Ridabu skole Status Skolens kapasitet er 56 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag 250 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen de nærmeste årene ha et belegg ca. 65 %. Noen få elever har skoleskyss. Fra og med høsten 2011 ble det opprettet velkomstklasse ved Ridabu etter samme mønster som Prestrud for å dekke områdene øst i kommunen. Denne klassen har ca. 10 elever. Skolen er renovert og med kapasitet til å møte utbygging i området. Skoleplassen er forholdsvis liten, og det er ervervet grunn av naboeiendom til utvidelse av uteområdet. FAU ved skolen er pådrivere ift. å istandsette dette området som et nærmiljøanlegg. Utbygging i skolens inntaksområde Det er fortsatt et generasjonsskifte på Prestegårdsjordet, fortetting og utbygging på Sælid og i området mellom bensinstasjonen (tidl. Haugs Bilsenter) og Kåtorp. Investeringsbehov Skolen er godt vedlikeholdt og har ordinære vedlikeholdsbehov. Komitéens innstilling Skolens inntaksområde utvides til å inkludere elever som bor Vangliområdet. Kart over skolens inntaksområde Rollsløkken skole 14

15 Rollsløkken skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et belegg på ca. 90 %. Ingen elever har behov for skoleskyss. Skolens uteområde er forholdsvis lite og har behov for oppgradering. Det er utført en god del rehabiliteringsoppgaver med skolens bygningsmasse, men mye gjenstår fremdeles. Utbygging i skolens inntaksområde Det er planlagt utbyggingsområder på Hamar stadion og Fuglesethtomta. I tillegg er det planlagt utbygging på Utstillingsplassen og Espernområdet. På sikt vil realisering av disse planene kreve forholdsvis stor utvidelse av elevkapasiteten. Rollsløkken skole har noe kapasitet pr. i dag, men med stor utbygging innenfor Rollsøkkens inntaksområde vil det være behov for en ny skole. Investeringsbehov Selv om mye er gjort, har skolen fremdeles omfattende rehabiliteringsbehov. Det er satt av investeringsmidler i gjeldende handlings- og økonomiplan (2013) til rehabilitering av gymsalen ved Rollsløkken skole. Denne vil også bli brukt som et samlingssted for skolens sosiale aktiviteter. Skolen vil ikke bli godkjent ift. miljørettet helsevern før ny kroppsøvingsfasiliteter er på plass. Planleggingsarbeidet er i gang. Svømmeanlegget er stengt, og svømmeundervisningen er overført Ankerskogen svømmehall som en permanent ordning. Komitéens innstilling Inntaksområdet til Rollsløkken skole utvides med området mellom Ringgata og Nic. Hellandsgate inntil grensen mot Greveløkkas inntaksområde fra og med skolestart På noe lengre sikt er det fremdeles 3 alternativer: 1. Skolen utvides og rehabiliteres. 2. Skolen rehabiliteres, og i tillegg bygges en ny skole innenfor samme inntaksområde 3. Rollsløkken skole nedlegges. Det bygges en ny større skole på en annen tomt innenfor inntaksområdet Kart over skolens inntaksområde 15

16 Solvang skole Status Skolens kapasitet er 25 elever på hvert trinn totalt 175 elever. Skolen vil neste skoleår ha 187 elever. Med nåværende inntaksområde vil skolen i årene som kommer ha et elevbelegg på opp mot 120 %. Ingen elever har behov for skoleskyss. Skolen er godt vedlikeholdt, men trangbodd. Uteområdet er bra, men ikke veldig stort; det er bl.a. en høyspentlinje over området (som av hensyn til elevene burde vært gravd ned). Utbygging i skolens inntaksområde Det er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse og utbygging i Klukhaganområdet. Dette har ført til økt elevtall og overkapasitet på mange trinn ved skolen. Ankerskogen videregående skoleområdet kan bygges ut. Det ligger nå i kommuneplanen som område for tjenesteyting. Investeringsbehov Det er vedtatt oppsetting av paviljong på skolens område med 2 klasserom og tilhørende grupperom, arbeidsplasser og garderobe. I tillegg har skolen et ytterligere behov for økt areal til arbeidsplasser for lærere, grupperom og bibliotek. Utover det vanlig vedlikehold. Komitéens innstilling På kort sikt: 1. Fra skolestart 2012: Oppsetting av paviljong med to klasserom 2. Fra skolestart 2013: Inntaksområdet sør for Nic. Hellandsgate overføres til Rollsløkken skole På lengre sikt er det 2 alternativer: 1. Det utredes mulighet for utvidelse av skolens kapasitet og uteområde. 2. Det bygges ut på Greveløkka skole og inntaksområdene til alle nærliggende skoler justeres. Det vil også kunne bli aktuelt å se på nordvestre del av inntaksområdet, slik at elever her vil komme inn under Stavsberg skole. Kart over skolens inntaksområde: 16

17 Storhamar skole Status Skolens kapasitet er 50 elever på hvert trinn totalt 350 elever. Skolen har i dag ca. 345 elever. Det er med andre ord liten kapasitet å gå på. Med nåværende inntaksområde vil skolen ha et stabilt elevgrunnlagg og et belegg på ca. 90% i årene som kommer. Det er kun 1.trinnselever bosatt på Volljordet som har skoleskyss. Skolen har en bygningsmasse fra ulike tidsperiode. Mye er rehabilitert, men det gjenstår også en god del. Skolen har svømmebasseng som er i drift. Når det eventuelt må oppgraderes, vil svømmeundervisningen overføres til Ankerskogen svømmehall permanent. Skolen har et stort og velegnet uteområde med bl.a. amfi og skolehage. Utbygging i skolens inntaksområde Det er generasjonsskifte og fortetting i eksisterende bebyggelse. I tillegg er det planlagt boliger på Maxiområdet, men usikkert når det realiseres. Investeringsbehov Skolen har behov for økt kapasitet på arbeidsplasser for lærere og grupperom til elever. I tillegg er det snakk om kontinuerlig vedlikehold av bygningsmassen. Komitéens innstilling Inntaksområdet opprettholdes. Kart over skolens inntaksområde 17

18 Ajer ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn totalt 360 elever. Skolen har i dag 360 elever. Ajer ungdomsskole rekrutterer elever fra Prestrud skoles inntaksområde og de elevene som bor i Bondesvea og i området mellom Vognveien, Ringgata og Aluveien og som går på Storhamar skole. Det er imidlertid mange elever som søker om å gå på Ajer ungdomsskole, de fleste fra Storhamar skole, men også elever som hører til Greveløkka og noen få fra Solvang og Rollsløkken. For skoleåret er det nå registrert 120 elever på 8.trinn, og 5 elever er på venteliste. Årsakene til søkningen til Ajer er begrunnet i avstand, venner og skolens profil. Ingen elever har behov for skoleskyss. Pga elevtilfanget vil det ikke være mulig å si at alle som går på Prestrud og Storhamar får plass ved Ajer ungdomsskole. Samtidig vil det bli en del ledige plasser ved opprettholdelse av nåværende inntaksområde og som da inviterer til stor søkning til skolen. Utbygging i skolens inntaksområde Utbygging på Martodden og Maxi vil gi økt elevtall både Prestrud og Storhamar skole. Utbygging på Vold fører også til økt elevtall på Prestrud / Stavsberg og Ajer ungdomsskole. Investeringsbehov Ajer ungdomsskole er rehabilitert og har behov for ordinært vedlikehold. Komiteens innstilling På kort sikt: 1. Inntaksområdet justeres til å inkludere Ajerområdet og Volljordet fra skolestart Rutinene for opptaksprosessen til 8.trinn vurderes. På noe lengre sikt: 1. Ved økning av elevtallet på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole 2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres. Kart over inntaksområdet Se kart under Ener ungdomsskole 18

19 Børstad ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 110 elever på hvert trinn totalt 330 elever. Skolen har i dag ca. 300 elever, hvorav ca. 20 elever hører til internasjonal klasse. Skolen tar i mot elever fra Solvang, Greveløkka, Rollsløkken og en del elever fra Storhamar skole. Det er mange elever som søker om å få begynne på Ajer ungdomsskole. Søknadene har vært innvilget så lenge man har kapasitet på Ajer ungdomsskole. Noen elever i internasjonale klasser har skoleskyss. Utbygging i skolens inntaksområde Det er utbygging i Klukhagan i tillegg til generasjonsskifte og fortetting i området. Ved utbygging på Espern vil det være behov for kapasitetsutvidelse. Investeringsbehov Skolen ble noe rehabilitert i 1997, men har i dag behov for en større oppgradering. Skolen har en tradisjonell klasseromsstruktur og har behov for kantine, arbeidsrom og grupperom. Internasjonale klasser krever bl.a plass. Planleggingsarbeidet med utbygging av Børstad idrettspark er i gang, og man vil i den sammenheng vurdere å få til et utstrakt samarbeid mellom skole og idrettslag både mht til rom og uteområde et spennende konsept. Det er avsatt midler i handlings- og økonomiplanen. I tillegg må det i dette prosjekteringsarbeidet legges planer for en utvidelse av skolen på noe lengre sikt. Komitéens innstilling På kort sikt: 1. Inntaksområdet justeres. Ajer og Vold-området overføres til Ajer ungdomsskoles inntaksområde. 2. Rutinene for opptaksprosessen til 8. trinn vurderes. På lengre sikt: 1. Ved økning av elevtallet på ungdomstrinnet må ungdomsskolekapasiteten på Hamar også økes ved utbygging av Børstad ungdomsskole 2. Inntaksområdene for Børstad og Ajer justeres. Kart over skolens inntaksområde Se kart under Ener ungdomsskole 19

20 Ener ungdomsskole Status Skolens kapasitet er 120 elever på hvert trinn totalt 360 elever. Skolen har i dag 330 elever, men elevtallet synker ned mot 290 elever; mao. god kapasitet. Skolen er rehabilitert og har en spesialpedagogisk avdeling som er tilrettelagt for elever med omfattende særskilte behov. Om lag halvparten av elevene har behov for skoleskyss. Utbygging i inntaksområdet Skolen mottar elever fra Ingeberg, Lovisenberg, Lunden og Ridabu skoler. Utbygging i disse områdene vil ha innvirkning på elevtallet ved Ener ungdomsskole. Investeringsbehov Det er behov for ordinært vedlikehold. Komitéens innstilling Inntaksområdet opprettholdes. Ungdomsskolene har inntak på følgende måte: Ajer: Elever fra Prestrud og øvre del av inntaksområdet til Storhamar (skillet går ved Fredrik Monsens gate). Børstad: Elever fra Greveløkka, Solvang, Rollsløkken og nedre del av inntaksområdet til Storhamar, (skillet går ved Fredrik Monsens gate). Ener: Elever fra Ingeberg, Ridabu, Lunden og Lovisenberg. 20

Hamarskolen som merkevare. Strategi for skoleutviklingen 2013-2016. - Utarbeidet av Komité for barn og unge 2012

Hamarskolen som merkevare. Strategi for skoleutviklingen 2013-2016. - Utarbeidet av Komité for barn og unge 2012 Hamarskolen som merkevare Strategi for skoleutviklingen 2013-2016 - Utarbeidet av Komité for barn og unge 2012 - Vedtatt av Hamar kommunestyre 26.09.2012 Innhold Forord.3 Mandat for utredningen...3 Politisk

Detaljer

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012 Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Hvem er jeg? Min erfaring: 4 år som lærer i barneskolen 9 år som lærer i ungdomsskolen 7 år som rektor på en mindre

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014

Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune

Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Overhalla kommune Gjeldende fra 1.8.2013 Vedtatt av Overhalla kommunestyre 11.2.2013 i henhold til Forvaltningsloven 2. 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp I 8-1

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold Innledning... 4 1. Hva er Tilstandsrapporten... 4 1.1. Deltagelse i KS Skoleeierprogram Den gode skoleeier... 4 1.2. Hamarskolens årshjul for kvalitetsvurdering...

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Oppsummering av skolenes evalueringer

Oppsummering av skolenes evalueringer Oppsummering av skolenes evalueringer Organisering av leksehjelp inneværende skoleår: Vuku: Tilbud til alle elever fra 2. 4. trinn. 2 + 3 har tilbud to timer i uka, 4. trinn en (mht skyss). 20 elever.

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune

Levanger kommune rådmannen Oppvekst i Levanger kommune Oppvekst i Levanger kommune Demografi 2009 Barn og unge 0 t.o.m.19 år :5094 Fødselstall 2009 : 209 B 0-17, ikke-vestlig bakgr. (08) : 160 Antall barn i barnehage (08) :1068 Antall elever i grunnskolen

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune

Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Skolekretsgrenser i Porsanger kommune Forskrift om skolekretsgrense i Porsanger kommune. Rutiner for vedtak og saksbehandling. Innholdsfortegnelse 1 Opplæringsloven 1.1 Hovedprinsipp 1.2 Andre aktuelle

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.

LÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018

STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 STAVSBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD 2015 2018 Alle elever har en individuell rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer