2. Studieportefølje og kvalitetssystem i fusjonsprosessen (UU 48/2015)

Transkript

1 1 av 3 Rektor Dato Referanse 2015/1243 Møtereferat Til: Gjelder: Utdanningsutvalgets medlemmer Utdanningsutvalget Møtetid: 17. desember 2015 kl. 12:30 16:00 Møtested: KJL3 i 2 etg i Kjelhuset på Gløshaugen 1. Utviklingsprosesser og føringer (UU 47/2015) Marit Skimmeli og Anne Marie Snekvik orienterte om utviklingsprosesser og nye føringer fra Bologna, Kunnskapsdepartementet og NOKUT og hvordan NTNU følger opp disse. Se vedlagt presentasjon. Oppfølging: Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt på høring forslag til endringer i KDs studiekvalitetsforskrift. Hvert enkelt fakultet må ta en faglig diskusjon og sende inn moment som kan inngå i høringsuttalelsen fra NTNU. NTNUs utkast til høringsuttalelse om KDs studiekvalitetsforskrift legges fram i Utdanningsutvalgets møte i januar. 2. Studieportefølje og kvalitetssystem i fusjonsprosessen (UU 48/2015) Jon Inge Resell og Marit Skimmeli orienterte om status og videre prosess for arbeidet med kvalitetssystem og studieprogramportefølje i Presentasjonen er vedlagt. 3. Senter for fremragende utdanning (SFU). Intern prosess for å fremme kandidater til nye SFU-tildelinger i (UU 49/2015) Prorektor understreket at NTNU har store ambisjoner for den kommende SFUrunden og oppfordret utdanningsdekanene til å identifisere og motivere miljø som kan utvikle konkurransedyktige søknader. Prosjektleder Gro Rødne fra TRANSark som var finalekandidat til SFU-runden i 2013, presenterte prosjektet og informerte om hvordan fagmiljøet har satset for å videreutvikle prosjektet slik at det styrker sitt kandidatur til SFU-runden i Rødnes presentasjon er vedlagt. Postadresse Org.nr Besøksadresse Telefon 7491 Trondheim E-post: Hovedbygget Ingeborg Vasli postmottak@adm.ntnu.no Høgskoleringen 1 Telefaks Gløshaugen Tlf: All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

2 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 2 av 3 Råd fra Utdanningsutvalget til hvordan prosessen med å fremme søknader bør legges opp, vil bli tatt med i det videre arbeidet. Forslag til tidslinje for SFU-prosessen som ble presentert i møtet, er vedlagt. 4. Lokal læringsstøtte på fakultetsnivå. (UU 50/2015) Vegard Moen og Vegard Stuan orienterte. Presentasjonen er vedlagt. Prorektor pekte på at utviklingsarbeidet må foregå fakultetsvis og at hun ønsker tilbakemelding om hvilke piloter fakultetene anbefaler. Innspill gitt i Utdanningsutvalgets møte vil bli tatt med i det videre arbeidet. 5. NOKUTs kartlegging av læringsutbyttebeskrivelser (UU 51/2015) Prorektor ba utdanningsdekanene tenke gjennom om de kjenner til vellykkede eksempler på læringsutbyttebeskrivelser og hvordan institusjonene har arbeidet med å implementere og videreutvikling disse. Er det noen som kjenner til interessante eksempel fra utenlandske fagmiljø? Hva kan vi lære av interne? 6. Tilfredshetsundersøkelse innkommende internasjonal studenter (UU 52/2015) Saken ble utsatt. 7. Arbeidsgiverundersøkelsen 2015 (UU 53/2015) Ole Solbjørg orienterte om NTNUs arbeidsgiverundersøkelse 2015 og undersøkelser om utdanningskvalitet. Se vedlagt presentasjon 8. Fusjon. Utdanningsrelaterte saker (UU 54/2015) Det ble orientert om fusjonsprosessen. Den er arbeidskrevende, men går etter planen. Eventuelt: Studiedirektørene har drøftet avgifter som studentene betaler. Avgiftene er ulike hos fusjonspartnerne. Utskriftskvoter for studentene: Vi må legge opp til undervisning som ikke krever utskrift. Dette må vi ha en allianse om. Dette er en pedagogisk beslutning like mye som en økonomisk.

3 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Dato Referanse 2014/4 3 av 3 Leder av Utdanningsutvalget, prorektor Berit Kjeldstad, NTNU Undervisningsdekan Gunnar Parelius (AB), NTNU Undervisningsdekan Svein Gladsø (HF), NTNU Undervisningsdekan Brynjulf Owren (IME), NTNU Undervisningsdekan Øyvind W. Gregersen (NT), NTNU Undervisningsdekan Stein Ove Erikstad (IVT), NTNU Undervisningsdekan Hilde Grimstad (DMF), NTNU Undervisningsdekan Øyvind Ellingesen (DMF), NTNU Undervisningsdekan Tanja Ellingsen (SVT), NTNU Undervisningsdekan Tine Hestbek (SVT), NTNU Utdanningsleder Gro Iren Kvanli Dæhlin, NTNU i Gjøvik Utdanningsleder Svanhild Schønberg, NTNU (tidligere HiST) Utdanningsleder Webjørn Rekdalsbakken, NTNU i Ålesund Fungerende prodekan Arve Pettersen (HHiT), NTNU (tidligere HiST) Prodekan utdanning Ingeborg Olaug Kamsvåg (FHS), NTNU (tidligere HiST) Prodekan John Magne Grindeland (FLT), NTNU (tidligere HiST) Prodekan for utdanning Hallstein Hemmer (FT), NTNU (tidligere HiST) Studentrepresentant Yngve M. Hereide, NTNU Studentrepresentant Tina Melfjord, NTNU Leder Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (FUL) John Brumo, NTNU Leder Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) Roger Midtstraum, NTNU Leder for Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped) Reidar Lyng, NTNU Direktør for NTNU Universitetsbiblioteket, Lisbeth Tangen Studiesjef Inge Fottland, NTNU Studie- og forskningsdirektør Gunn Marie Rognstad, NTNU i Gjøvik Studiedirektør Marianne Vinje, NTNU i Ålesund Studiedirektør Gunnar Bendheim, NTNU (tidligere HiST) Forfall Forfall Forfall Forfall Leif Martin Hokstad møtte Forfall Forfall Utvalgets sekretær Kirsti Rye Ramberg, NTNU

4 Utdanningsutvalget Utviklingsprosesser og føringer Bologna KD NOKUT - NTNU

5 Bologna: Ministerial Conference (mai 2015) Studentinvolvering, institusjonell autonomi og akademisk frihet ble mye diskutert på møtet Samarbeidslandene står samlet om å forbedre kvalitet og relevans i utdanningene. De vektlegger betydningen av dialog med arbeidslivet, at utdanningene må gi kompetanse tilpasset arbeidslivet og at landene må opprette bachelorgrader som er rettet mot arbeidsliv og ikke kun som forberedelser til en mastergrad. 2

6 Bologna: Ministerial Conference (mai 2015) Policy measures adopted: the revised Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) the European Approach for Quality Assurance of Joint Programmes the revised ECTS Users Guide, as an official EHEA document 3

7 Bologna: Ny versjon av ESG Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG) Skal bidra til en felles europeisk plattform for kvalitetssikringssystemer for læring og undervisning på europeisk, nasjonalt og institusjonelt nivå. Skal sikre europeisk mobilitet og konkurranseevne, men uten å utfordre mangfoldet og den nasjonale selvstendigheten. Nytt: Studentsentrert læring, undervisning og vurdering 4

8 ESG: List of standards, Part 1 (Internal quality assurance) 1. Policy for QA 2. Design and approval of programmes 3. Student centred learning, teaching and assessment 4. Student admission, progression, recognition and certification 5. Teaching staff 6. Learning resources and student support 7. Information management 8. Public information 9. On going monitoring and periodic review of programmes 10. Cyclical external QA «Agencies are expected to systematically include all standards of Part 1 of the ESG in their criteria and procedures used to evaluate/accredit/audit institutions or programmes» (EQAR 2015) 5

9 Kunnskapsdepartementets oppfølging ESG: KD vil oversette de nye standardene og retningslinjene og vil deretter informere alle norske institusjoner. KD er opptatt av at de implementeres, men det blir NOKUT som vil kontrollere om institusjonene arbeider etter gjeldende standarder Også andre beslutninger på møtet vil berøre institusjonene: automatisk godkjenning av utdanninger, mobilitet av vitenskapelige ansatte realkompetansevurderinger På enkelte av disse områdene vil det nok bli gjort ytterligere utredninger på europeisk nivå før hvert enkelte land tar det videre inn i det nasjonale utdanningssystemet. 6

10 Kunnskapsdepartementets oppfølging Til møtet i Jerevan ble det utarbeidet en statusrapport for Bologna-prosessen. Her kommer Norge godt ut på de fleste punkter, men på noen områder oppfyller ikke Norge alle kravene: I 2003 innførte vi den nye gradsstrukturen med treårig bachelor og toårig master, men vi har beholdt en del lange integrerte fem- og seksårige utdanninger på masternivået. Mange andre land har også slike utdanninger, men Norge har et relativt stort antall slike integrerte utdanninger. På enkelte fag ser vi en gevinst, og har derfor opprettholdt denne strukturen. Vi må også sette inn et støt for å øke antallet studenter som reiser ut. Målet om stabilt 20 % mobilitet er et stykke unna ennå. 7

11 NOKUTs oppfølging Nytt fokus: Studienært kvalitetsarbeid - «Studentenes læringsbaner» NOKUT vil særlig legge vekt på: Faglig nivå Om studier og portefølje fyller kriterier for relevans Om studentene gjennomfører på normert tid «NOKUT har en bred forståelse av prosessen fram mot oppnådd læringsutbytte, og fokuserer på følgende områder»: 8

12 Høringer Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven (frist ). Departementet forslår: hjemmel for opprettelse av en nasjonal vitnemålsbank ny klageordning for SIUs vedtak om programtilskudd endringer i lov og forskrift som gjelder NOKUTs akkrediterings- og tilsynsarbeid hjemmel til å gi institusjonene mulighet til å fastsette kortere frist for å påklage ikke bestått forprøve Forslag om endring av forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) (frist ). Vi må utforme samlet svar. NOKUTs tilsynsvirksomhet og oppnevning av sakkyndige Systematisk kvalitetsarbeid Akkreditering av studier Akkreditering av institusjon Revidering av akkreditering Søknad om akkreditering 9

13 KD foreslår økte krav ved opprettelse av master- og dr.gradsprogram Hvorfor? Oppfølgning av Stortingsmelding nr 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet (strukturmeldingen) Skal heve kvaliteten i høyere utdanning Bekymring knyttet til etablering av faglig smale masterog dr.programmer har programmene tilstrekkelig forskningstyngde og kvalitet? Kravene vil gjelde både for selvakkrediterende institusjoner og de som må søke NOKUT om akkreditering av studietilbud 10

14 Økte krav til master Faglig bredde må dekke større deler av et fagområde Studentene skal få innføring i ulike perspektiver Allerede faglig sterke fagmiljø Ansatte med høy kompetanse innen alle deler av studiet Vise til dokumenterte forskningsresultater på høyt int. nivå Vise til resultater fra samarbeid med andre fagmiljø nasjonalt og internasjonalt KD ønsker synspunkter på to alternativer for å oppnå dette: 11

15 Alt 1 rent kvalitativt krav -et fagmiljø som er stabilt -tilstrekkelig antall ansatte med høy faglig kompetanse i hele bredden av studiet -helhetlig vurdering som skal dokumenteres 12

16 Alt 2 et kombinert kvalitativt og kvantitativt krav -stabilt fagmiljø, tilstrekkelig antall ansatte i hele bredden av studiet -normalt minst 12 årsverk som benyttes i studiet -hvorav minst 8 heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger, -minst 9 førstestillingskompetanse, -minst to professorkompetanse Kan fravike det kvantitative kravet hvis fagmiljøet etter en helhetsvurdering anses å ha tilstrekkelig kvalitet og bredde i kompetansen og etableringen av studiet er begrunnet i nasjonale hensyn. Vurderingene skal dokumenteres. 13

17 Foreslår at de nye kravene må være oppfylt innen utgangen av Dvs de nye kravene vil også gjelde for allerede opprettede studier. 14

18 Høringer KOMMER: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) forarbeid i gang høring tentativt april 2016 Stortingsmelding om kvalitet i utdanning (vår 2017) forarbeid i gang høring? 15

19 Oppsummering Bologna Kunnskapsdepartementet NOKUT NTNU Hvordan håndterer og følger NTNU opp utviklingen? 16

20 Prosess fra 2016: Kvalitetssystem og Studieportefølje Utdanningsutvalget 17. desember 2015

21 Ressursgruppe for etablering av felles kvalitetssystem Oppdraget fra Sikker drift: «Etablere felles Kvalitetssystem, herunder avvikssystem» MEDLEMMER: HiST: Kjerstin Tobiassen (Leder), Elin Cecilie Balstad HiG: Nils Rui HiÅ: Bente Alm NTNU: Marit Skimmeli, Ole Kristen Solbjørg, Øyvind Gregersen Studenter: Marte Øien (HiST) og Tina Melfjord (NTNU) 4

22 Mandat Arbeidet med etablering av felles kvalitetssystem skal ta utgangspunkt i at NTNUs nåværende kvalitetssystem videreføres med nødvendige endringer og justeringer. Ressursgruppen skal fremme et forslag til helhetlig "Kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten" for NTNU, herunder årshjul og rapporteringsprosesser system for evaluering av studieelementer (emner og studieprogram) avvikssystem og prosess for avvikshåndtering terminologi tiltak for implementering og opplæring for å støtte utviklingen av kvalitetskultur forslag til rutiner for kvalitetsarbeidet som fanger opp nye forskrifter mm. Ressursgruppen skal også fremme forslag til format for arbeidet med å legge fram kvalitetsmelding/kvalitetsrapport for styret i mars Det må her tas hensyn til dagens fire forskjellige praksiser. Fremtidig faglig og administrativ organisering vil kunne få innvirkning for utformingen av roller og ansvar i kvalitetssikringssystemet. Dette må tas hensyn til i utformingen. 5

23 Hovedmilepæler Høsten 2015 Våren 2016 Høsten 2016 Våren 2017 Høsten 2017 Utvikling Se møteplanen for høsten 2015 Utvikling og pilotering Mars: Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2014/2015, basert på individuelle meldinger fra de fire institusjonene Mars Juni: Styresak om revidert systemhåndbok med implementeringsplan Implementering Bestilling til fakultetene (kvalitetsmelding for studieåret 2015/2016) Implementering av dokumenthåndterings verktøyet for emneog studieprogramevalueringer Drift Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2015/2016 Drift Bestilling av kvalitetsmelding for studieåret 2016/2017. For styresak der alle rapporter er basert på nytt kvalitetssikringssystem Pilot med bruk av maler for emne- og studieprogramevalueringsrapporter fra NTNUs system Avvikssystem Utdanningsutvalget: NTNUs kvalitetssystem: 20. januar (gjennomgang) og 20. april (implementering) NTNUs kvalitetsmelding: 22. februar 6

24 NTNUs kvalitetsmelding for utdanning Styresak om kvalitetsmelding for studieåret 2014/2015, basert på individuelle meldinger fra de fire institusjonene Felles saksfremlegg/notat til styret innhold og prosess Innhold: Mål om å få til mest mulig felles, men sannsynlig at det blir fire oppsummeringer fra hver institusjon. Prosess: 1 person fra hver institusjon i ressursgruppa utgjør egen arbeidsgruppe under ressursgruppa. Oppfølging av kvalitetsmelding i utdanningsdialogmøter med fakultetsledelse i april Utvikling av bestilling for kommer vi tilbake til 7

25 Ressursgruppe for studieporteføljearbeid (RG-SPA) Mandat Fastsette felles årshjul og prosess med henblikk på studieporteføljen 2017/18 Utarbeide felles kravspesifikasjon for studier Utarbeide felles bestillingsbrev fra Rektor som sendes ultimo 2015 til avdelinger/fakultet med henblikk på studieåret 2017/18, der den felles kravspesifikasjonen følger med Redegjøre for øvrige momenter relatert til utvikling av studieporteføljen som må avklares på kort og lang sikt Tidsplan -Utarbeides september og oktober Ferdigstilles innen 1. november

26 Sammensetning RG-SPA HiST -prodekan for utdanning Ingeborg O. Kamsvåg, fakultet for helse- og sosialvitenskap -seniorrådgiver Olve Hølaas, studier, kommunikasjon og bibliotek/skb HiÅ -prorektor Webjørn Rekdalsbakken -førstekonsulent Malene Haahr, studiedirektøren HiG -seniorrådgiver Tonje Strøm Trønnes, studie- og forskningsseksjonen Studentdemokratiet -nestleder Yngve M. Hereide, studenttinget NTNU NTNU -seniorrådgiver Jon Inge Resell, rektors utdanningsstab, arbeidsgruppas leder -rådgiver Ken R. Stebergløkken, rektors utdanningsstab -studieseksjonssjef Anne Marit Skancke, det humanistiske fakultet -prodekan for utdanning Brynjulf Owren, fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk 10

27 Premisser for felles prosess Styret oppretter og nedlegger program Rektor fastsetter prosedyrer og krav Eksterne frister bl.a. Samordna Opptak er tidsfastsatt Felles integrert sak om studieportefølje i juni og oktober

28 Rektorvedtak prosedyre og krav Rektor-vedtak , hj. i studieforskr (S-52/15): Felles prosedyre for utvikling av studieporteføljen Krav til studier ved NTNU Veiledning for opprettelse av studier Ferdigstilles vår 2016: Veiledning for utarbeidelse av studieplan Veiledning for periodiske studieprogramevalueringer 12

29 Prosess i 2016 studieåret 2017/18 13

30 Rektors bestilling av : Frister Frist Leveranse 1. februar 2016 Erasmus Pluss - Erasmus Mundus Joint Master Degrees 1. mai 2016 Langsiktig utvikling av studieporteføljen i lys av fusjonen framover mot 2020 De to-tre viktigste utviklingstrekk innenfor fakultets eksisterende og planlagte studieportefølje Fakultetenes foreløpige forslag til endringer i studieporteføljen f.o.m. studieåret 2017/18 (del 1) Nordic Master Programmes Nordic Five Tech og andre allianseprogram 15.september 2016 Fakultetenes endelige forslag til studieporteføljeendringer f.o.m. studieåret 2017/18 (del 1 og 2) 14

31 Krav til studier runde 1, juni Om studiet (navn, gradsbenevnelse, opptakskrav) Forankring i strategi og profil Utdanningsledelse og oppfølging Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet Samfunnsrelevans og læringsutbytte internasjonalisering, rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked, antall studenter Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører Studietilbud med ekstern finansiering erfaringsbaserte masterprogram, oppdragsundervisning, andre videreutdanningstilbud Kostnadsberegning og finansiering 15

32 Fastsettelse av studieplan runde 2, oktober Nasjonale rammeplaner Studiets innhold og oppbygging Fastsettelse av studieplan og emnebeskrivelser -minimumskrav i studieforskriftens 4-2 (S-53/15) -veiledning for utarbeidelse av studieplan (vår 2016) 16

33 Øvrige føringer for porteføljeutvikling IFM-modell -mellomløsning før felles modell Arbeidsgrupper vår 2016 og styrevedtak : Innførings- og fellesemner -ex.phil., -ex.fac., -perspektivemne Eksperter i team EiT Emnemodulisering Arbeidsgrupper etter avklaring av fakultetsstrukturen : Utvikle studieprogrammer på tvers av de nåværende institusjonene (helsefag, lærerutdanning, ingeniørfag, økonomifag, etc.) 17

34 Fusjon 2016/ / / /

35 Utdanningsutvalget TRANSark SFU- finalist På NOKUTs jubileumskonferanse 2013, kom SFU-komiteens leder Duncan Lawson med følgende inspirerende oppfordring til de finalistene som ikke nådde helt til topps: 2 «Start planning now! Develop local excellence! Work with others! Identify problems that need solving! Involve students!» NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

36 Utdanningsutvalget Arbeidspakkene WP5 Threshold Concepts Leif Martin Hokstad WP1 Making Is Thinking WP2 Live Studio WP3 Complexity and Depth WP4 Sustainability Gro Rødne Steffen Wellinger Bjørn Otto Braaten Luca Finocchiaro TRANSark i dag NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

37 Utdanningsutvalget Arbeidspakkene Durham Aarhus ETSAB Barcelona Oxford Brookes Antwerpen WP5 Threshold Concepts Leif Martin Hokstad Professor Ray Land WP1 Making Is Thinking WP2 Live Studio WP3 Complexity and Depth WP4 Sustainability Gro Rødne Steffen Wellinger Bjørn Otto Braaten Luca Finocchiaro Phd: Johanna Gullberg Eivind Kasa Gro Lauvland Hans Skotte Elena Archipovaite Ragnhild Aslaksen Nini Sødahl Håkon Fyhn Finn Hakonsen August Schmidt Arnstein Gilberg Nina Haarsaker Nina Eide Holtan Tyin Tegnestue Studio Beta Pasi Aalto ++ Alle studentene TRANSark i dag NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

38 Utdanningsutvalget den Innhold Transformativ læring Omhandler forholdet mellom læringsprosesser og personlige vekstprosesser. Re-design av arkitektstudiet slik at det i større grad svarer på viktige spørsmål vår tid Utdanningen skal være mer enn en profesjonstrening og skal bidra til samfunnsutviklingen og dets utfordringer - ut over bransjens egne avgrensende behov Paradigmeskiftet i høyere utdanning generelt Internasjonalt er det en økende bevissthet omkring behovet for fundamentale endringer innen utdanning. TRANSark ønsker å være en aktiv bidragsyter i denne endringsprosessen og gjøre seg relevant for all høyere utdanning NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

39 Utdanningsutvalget den Framover FOKUS på det generiske NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

40 Utdanningsutvalget Framover Transformative Learning in Architectural Education 1 2 Transforming Higher Education NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

41 Utdanningsutvalget Framover DANNELSE 1 TEORI PRAKSIS 2 REFLEKSJON SAMFUNNSRELEVANS NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

42 Utdanningsutvalget Arbeidspakkenes relasjon til Masterprogrammet 1 2 NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

43 Utdanningsutvalget Framover TRANSark SFU søknad 2013 Reference group 1 External professional organizations and architectural education institutions in Norway Reference group 2 Program Council for Ma program in Architecture at NTNU Steering committee NTNU rectorat repr. Dean AB, Dean SVT Program leader Master in Architecture Student representative Centre direction Leader: AB Bjørn Otto Braaten Deputy leader: UNIPED Leif Martin Hokstad Administrative coordinator WP-1: Gro Rødne WP-2: Steffen Wellinger WP-3: Bjørn Otto Braaten WP-4: Leif Martin Hokstad International scientific advisory commitee Juhani Pallasmaa Kjetil Trædal Thorsen Peter Buchanan Ray Land STUDENTS NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

44 Utdanningsutvalget Utgangspunkt Tre faktorer som var avgjørende for at vi startet arbeidet med TransARK og SFU søknaden: UNDERVISNINGSERFARING: De involverte fagpersonene fra AB-fakultetet, som i dag leder hver sin arbeidspakke, har bakgrunn i å utvikle undervisningsopplegg som emne-ansvarlige for master- og grunnkurs 1 i Masterutdanningen for Arkitektur. Gjennom Forum for grunnutdanningen samt uformelle samtaler hadde vi allerede inngående kunnskap om hverandres arbeid. FELLES REFERANSE: Fakultetet hadde i flere år hatt kontakt med Martin Hokstad ved UNIPED som blant annet innebar 2en rekke workshops. Alle hadde gjenkjent fenomener gjennom sin kunnskap om- og interesse for blant annet rammeverket Threshold Concepts og i den sammenheng knyttet kontakt med Leif Martin som senere ble ansvarlig for en av arbeidspakkene samt sparringspartner i de øvrige arbeidspakkene. BACKING: Svært god backing innledningsvis og oppfølging underveis både fra rektoratet og dekanat. Prosjektfinansieringen til SFU-finalistene, Mit-Lab og strategiske forskningsmidler har vært avgjørende for hvor vi er i dag. NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

45 Utdanningsutvalget Utgangspunkt To vesentlige utviklingstrekk som styrker relevansen: RE-DESIGN AV ARKITEKTSTUDIET: Utvikling innen arkitektur faget og utdanningen av arkitekter slik at den i større grad svarer på viktige spørsmål vår tid. Utdanningen skal være mer enn en profesjonstrening og skal 1 bidra til samfunnsutviklingen og dets utfordringer- ut over bransjens egne avgrensende behov. Eksempler: Peter Buchnanan, bærekraft, økonomi, etc. 2 PARADIGMESKIFTE I HØYERE UTDANNING: Internasjonalt er det en økende bevissthet omkring behovet for fundamentale endringer innen utdanning. Utvikling innen The Scholarship of Teaching and Learning / Studies in Higher Education. Eksempler: Constructive alignment, Complexity, Threshold concepts etc. Etc. NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

46 Utdanningsutvalget Utgangspunkt Vi står på skuldrene av masse godt arbeid og en kultur for læring som er utviklet gjennom mange år. 2 Vi ønsker å utvikle undervisningen og utvikle arkitektutdanningen, slik at den i større grad svarer på viktige utfordringer i vår tid. Arbeidet med SFU-søknaden med ukentlige møter, gjorde at vi begynte å systematisere arbeidet særlig med tanke på fenomener som er felles for alle arbeidspakkene og relevant for all læring. Det vokste fram en bevissthet gjennom disse møtene, hvor våre ulike faglige perspektiver ga gjensidig inspirasjon til stadig å finne ut mer. Vi arbeider tett på og med studentene som i stor grad er med på å utvikle undervisningen NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

47 Utdanningsutvalget Studentfokus Vinner av Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris 2015 er NTNU, Fakultet for arkitektur og billedkunst med NTNU Live Studio. 1 2 «Komiteen berømmer NTNU Live Studio for å gi studentene eierskap, selvstendighet, myndighet og innsikt i faglig utvikling og egen læring. Dette styrker læringskvaliteten og bidrar til utvikling av læringsmiljøet både for studenter, fakultetets lærere og eksterne samarbeidspartnere. Det er komiteens vurdering at tiltaket NTNU Live Studio innfrir alle kriteriene til Utdanningskvalitetsprisen på en særdeles god måte og derfor er en verdig vinner av årets pris.» Live Studio vant også NTNUs pris for utdanningskvalitet 2015 NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

48 Utdanningsutvalget innhold lærer student 1 2 NTNU Faculty of Architecture and Fine Art and Unit of Educational Development Transformative Learning in Architectural Education

49 JAN FEB MAR APR MAI JUN Fakultetene identifiserer prosjekt i sine fagmiljø Prosjekt fakultetene vil satse på, utvikler prosjektide ene sine. Hjelp til ideutvikling Ca 1. mars: Prosjektutlys ning fra NOKUT Ca 15. mars: Fak velger ut endellig(e) kandidater. Disse tilbys skrivekurs og skrivehjelp. Ca 15. april: Alle kandidatene presenterer ideene sine. Ca 25. april: Fak. vuderer om søknaden(e) holder høy nok kvalitet til å sendes til sentral komite Ca 15. mai. NTNU velger ut sine kandidater. NTNUkandidater sendes til NOKUT

50 Lokal Læringsstøtte Vegard Stuan prosjektleder els Vegard Moen prosjektleder NTNU Læringsstøttesenter

51 Flere nye systemer knyttet til utdanning ett nettverk Sentralt Læringsstøttesenter Lokalt læringsstøttenettverk

52 Bakgrunn og status Sentralt Læringsstøttesenter etablert høsten 2015 Behov for lokal støtte ved etablering av digitale løsninger knyttet til undervisning (Nytt els, Digital eksamen, Digitale tjenester) Dekansak vedtatt å etablere lokale koordinatorer eller tilsvarende løsninger Kontaktpersoner meldt inn fra alle fakultet Løses på ulike måter ved fakultetene Første samling av lokale koordinatorer 7. januar 3

53 Kontaktpersoner IME HF - midlertidig IVT - midlertidig AB - midlertidig DMF SVT NT 4

54 Kontaktpersoner - fusjonspartnerne Gjøvik Ålesund Kari-Anne Røren Avventer avklaring med HiST 5

55 Funksjon lokal læringsstøtte Mer enn sikker implementering vi skal bli bedre enn før! Klargjøre lokale mål og gevinster for bedre læring ved etablering av nye løsninger, og ivareta knytningen til NTNUs overordnete mål og strategier på området. Være kontaktpunkt mot de sentrale satsingene. Sørge for at nødvendige aktiviteter på lokalt nivå iverksettes 6

56 Aktiviteter på lokalt nivå Gevinstrealisering: Ta ansvar for gevinstrealisering i samarbeide med fakultetsledelse og sentral læringsstøtteorganisasjon Innføring lokalt: Planlegge og lede lokal innføring i samarbeid med sentralt læringsstøttesenter og de sentrale prosjektene Tilpasninger: Planlegge eventuelle tilpasninger i emner og studieprogram for å kunne utnytte de mulighetene nye løsninger gir i undervisningen Opplæring og informasjon: I samarbeid med sentralnivået, ta regi for gjennomføringen av lokal opplæring og informasjonsarbeid Flytte innhold: Støtte til faglærere for tilpasning og eventuell flytting av innhold fra gammel til ny løsning i samarbeide med sentralt team (det er besluttet at det ikke skal gjøres automatisk eksport av innhold fra dagens LMS) Lokale systemtilpasninger: Sammen med de sentrale prosjektene foreslå eventuelle lokale tilpasninger til IT-løsninger Testing: Delta i funksjonell testing av valgte IT-løsninger Etablere permanent lokal læringsstøtte: Etablere lokal forvaltningsorganisasjon inkludert superbrukere 7