VEIEN VIDERE. Sjekk forsvaretsforum.no. Bunkere i Nord-Troms kan spille en rolle i utformingen av landmakten. SIDE 16 NR INTERPRESS

Transkript

1 Sjekk forsvaretsforum.no NR VEIEN VIDERE INTERPRESS Bunkere i Nord-Troms kan spille en rolle i utformingen av landmakten. SIDE 16 RETURUKE 21 NOK 39,-

2

3 Marine Systems Proven Solutions. For Norway. Super-silent, long endurance submarines made in Germany. Experience counts. thyssenkrupp Marine Systems is one of the world s leading naval system providers. Our submarines, naval surface vessels and maritime defence equipment is known for superior technological excellence, reliability and longevity. With over 100 years of submarine experience and cutting-edge technologies (including mission-proven, fuel cell based air-independent propulsion systems), we have provided highly capable, stealthy submarines to over 20 customer navies operating in the world s seven oceans. Our engagement is not constrained to technological and developmental issues, but is founded on long-lasting co-operations with navies, procurement offices and industrial partners. See the benchmark for conventional submarines at:

4 Ingen hvile i Ukraina FOTO: OLAV STANDAL TANGEN ombudsmannen innhold n Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL n Redaktør: ERLING EIKLI n Digitalredaktør: HANNE MARIE MAUGESTEN (fung.) n Redaksjonssjef: PAAL RAVNAAS n Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD Valgets kval Det er vanskelige valg Forsvaret står overfor. Hvordan framtidens hær og heimevern bør se ut, er et av spørsmålene vi stiller intervjuobjektene våre i denne utgaven av Forsvarets forum. Det er kamper dag og natt i Ukraina. Vi forsøker å dempe dem, forteller generalløytnant Arne Bård Dalhaug. 58 «Mer objektiv informasjon kan også være med på å motvirke nedgangen i Forsvarets omdømme» Landmaktutredningen har jobbet med seks forslag til organisering av Hæren og Heimevernet. Av disse går man videre med to mulige løsninger. Til sommeren får forsvarssjefen utvalgets forslag. I mellomtiden ruller debatten. Terje Bruøygard, sjef for Telemark bataljon, mener artilleri, kampfly og missiler aldri kan erstatte stridsvogner. Robert Mood sa i et innlegg i Oslo Militære Samfund at Heimevernet kanskje framstår som den mest fremtidsrettede delen av den landmakten, med de hybride scenarioene man kan se for seg i fremtiden. aktuelt blinkskudd Skyteduellen ROALD LINAKER Ombudsmann for Forsvaret VM for veteraner Norge stiller lag i fotball-vm for veteraner. 36 Forfatterne Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna i duell med HK FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Hybridkrig er utrolig vanskelig å forholde seg til, det er ingen definisjon på hva det er og hvordan man skal håndtere det, sier dekan ved Forsvarets høgskole, Kjell Inge Bjerga til Forsvarets forum. Det kan dreie seg om alt fra skjult støtte til opprørsgrupper, økonomisk press, informasjonskrigføring, hacking av gass og kraftselskaper eller annen skade av viktig infrastruktur. Slik krigføring rettes mot samfunn som er i fred, og det kan være vanskelig å avgjøre om det dreier seg om angrep fra en fiendtlig stat. I tillegg er dette virkemidler som i utgangspunktet ikke involverer et tradisjonelt forsvar. Hvis vi ikke vet hvem som angriper oss, hvordan forsvarer vi oss da? I dag er håndteringen av hybridkrig politiets ansvar. Forsvaret trer først inn når politiet ikke kan håndtere truslene alene. Hvor «Hvis vi ikke vet hvem som angriper oss, hvordan forsvarer vi oss da?» flinke er vi til å tenke samfunnssikkerhet og beredskap i et helhetlig perspektiv på tvers av sektorer og departementer? Krigen i Ukraina trekkes ofte frem som et eksempel på hybrid krigføring. Her i Vesten mener de fleste at Russland spiller en sentral rolle i konflikten. Selv sier russerne at de ikke er en part. I reportasjen vår fra Ukraina møter du noen av dem som passer på at våpenhvilen avholdes. Et område på størrelse med Hordaland er okkupert. Minst to millioner mennesker er på flukt, og kampene går snart inn i sitt fjerde år. En ting er å forsøke å forutsi ulike framtidsscenarioer. En annen ting er å treffe godt. Her hjemme diskuteres det nå om man skal gå for langtrekkende våpen i kombinasjon med lette, mobile kampstyrker. Eller om man skal gå for en variant som er ganske lik dagens, med mekaniserte avdelinger og stridsvogn som hovedkampsystem. Men i hvor stor grad ser man på hybridkrig som et mulig scenario når planene for den fremtidige landmakten legges? Kanskje er det ikke så sannsynlig at et helt land «faller» som følge av hybridkrigføring alene, men vil det skape en krise som landmakten er dårlig rustet til å håndtere? F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Medlem av: European Military Press Association F er utgitt av Forsvarets fellestjenester. Bladet har som oppgave å for midle kunnskap om Forsvaret og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. redaksjonelt Hanne Marie Maugesten Digitalredaktør (fung.) 4 APRIL 2017 APRIL

5 forsvaret&eg FORSVARSKRITIKK: I flere rapporter har riksrevisor Per-Kristian Foss kommet med kritikk av Forsvaret. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Rikskritikeren Da riksrevisoren ønsket å nedgradere en beredskapsrapport, ble det bråk.»»» 6 APRIL 2017 APRIL

6 forsvaret&jeg» Per-Kristian Foss FRITATT: Da Per-Kristian Foss var i førstegangstjenesten på 70-tallet, ble det tjeneste i presseavdelingen i Forsvarsdepartementet. FOTO: EDVIN WIGGEN DAHL «Folket må vite hvordan det ligger an. Det er en grunnleggende og god verdi i et demokrati»» Denne saken er et eksempel på at sikkerhetsloven brukes for å beskytte to departementer mot kritikk. Og det blir feil. Per-Kristian Foss titter ut av vinduene i Riksrevisjonens lokaler. Her har han vært sjef siden Åpenhet og demokrati. I år kom Riksrevisjonen med rapporten som beskriver hvordan det står til med landets objektsikring, fem år etter 22. juli. Skal vi tro det som kom fram under høringen i Kontroll-og konstitusjonskomiteen nå i mars, står det ikke særlig godt til. Rapporten vår fra 2015 viste at mange objekter ikke har den grunnsikringen som skal til, og at det er en stillstand i samarbeidet mellom politi og forsvar på dette punktet. Det var ikke snakk om å oppgi hvilke objekter, hvor de ligger eller annen sensitiv informasjon. Det er derfor jeg mener at Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i dette tilfellet skjøv sikkerhetsloven foran seg. Ble du overrasket over dette? Ja. Absolutt. Etter Gjørv-kommisjonen i etterkant av 22. juli ble det understreket at man ønsket åpenhet rundt arbeidet. Da må man ha åpenhet i oppfølgingen og kontrollen av tiltakene også. Det snakkes mye om åpenhet i Forsvaret? Ja, jeg har lagt merke til det, og til en viss grad har det blitt mer åpenhet. Forsvarsministeren er for eksempel ganske åpen når det gjelder å peke på hvilke svakheter Forsvaret har. Det mener jeg er bra. Vi trenger åpenhet og fakta for å danne et mest mulig riktig grunnlag i diskusjonene om forsvar, langtidsplan og landmaktutredning. Folket må vite hvordan det ligger an. Det er en grunnleggende og god verdi i et demokrati. 8 APRIL 2017 Byen, opera og matlaging. Den tidligere finansministeren og Høyre-politikeren har vokst opp i Oslo og er glad i bylivet, på godt og vondt. Det er vondt å se de menneskene som har gått til grunne eller er i ferd med å gå til grunne. De finnes også i små byer, men i Oslo blir det veldig tydelig. Etter at han sluttet som politiker, har det blitt bedre tid til å nytte seg av kulturtilbudet. Jeg prøver å få med meg en del konserter og opera og teater- og kunstutstillinger. Når han ikke er på jobb, er matlaging en stor interesse. Rettene styres etter årstid og råvarer. Men norsk lam eller reinsdyrkjøtt er en klar favoritt. Ellers elsker jeg alt av sjømat. I politikken tar alt lang tid. Mens i matlaging ser du resultatene med det samme. Det er veldig målbart. Kanskje det er derfor det ble en hobby? sier han. Forsvarsrapporter. I løpet av sin tid som riksrevisor har Per-Kristian Foss jobbet med flere Per- Kristian Foss (66) Sjef for Riksrevisjonen Tidligere finansminister ( ) og Stortingsrepresentant for Høyre ( ) Førstegangstjeneste i Luftforsvaret, overføring til HV. Bor i Oslo Gift med Jan Erik Knarbakk rapporter om Forsvaret. En rapport var knyttet til Heimevernet og mangel på trening, utstyr og bemanning. En annen rapport handlet om vedlikeholdsetterslepet på eiendommer hos Forsvarsbygg. I år kom også rapporten som pekte på fregattenes manglende operative evne, blant annet på grunn av mangler på reservedeler og bemanning. Har arbeidet med disse rapportene endret ditt syn på Forsvaret? Nei, ikke grunnleggende. Jeg er positiv til utviklingen i Forsvaret. Etter at Forsvaret fikk på plass en egen internrevisjon, har det også blitt bedre på regnskapssiden, sier han. Foss mener det er riktig med et sterkt nasjonalt forsvar og at den spisse enden må forsterkes. Satsning på cyberforsvar og etterretningstjeneste synes han er fornuftig. Men Forsvaret må også finne seg i å bli sett i kortene på vanlig økonomiforvaltning. Fritatt. På grunn av studier var Foss 25 år da han tjenestegjorde som vernepliktig i Jeg var tillitsmann på rekruttskolen. Men etter tre måneder med rekruttskole på Gardermoen fant de ut at jeg passet bedre til andre ting enn å være i felt, sier Foss med et smil. Han ble sendt til Luftforsvarets stab og etter hvert til Forsvarsdepartementets pressekontor. Etter førstegangstjenesten ble han overført til Heimevernet. Men så ble han innvalgt på Stortinget i Da ble jeg fritatt, så jeg har vel noen HV-øvelser til gode. Les mer om beredskapsrapporten, side 42. HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no

7 det skjer les heile kalenderen på forsvaretsforum.no 22/5 reiser hovudpartiet av det norske bidraget til Enhanced Forward Presence i Litauen. Det er ei stridsvogntung kompanistridsgruppe med 200 mann verva personell frå Telemark bataljon. I eit halvt år skal dei ha base i Rukla og inngå i ei tyskleia kampgruppe. 22/5 startar ei stor flyøving på Nordkalotten. Ho går kvart anna år og heiter Arctic Challenge Exercise (ACE). I år er det med nesten 150 kampfly og i tillegg overvakings-, transport- og tankfly frå i alt 12 land. Dei skal øve frå basane i Bodø, Kallax og Rovaniemi i to økter kvar dag i to veker. 13/6 startar hovudopptaket av grenaderar til Hæren. På to veker skal dei beste sorterast ut gjennom diverse testar og jobbsimulerte oppgåver. I fjor var det 850 søkarar til rundt 150 stillingar, og noko liknande vil det vere i år. JUBILANT: 150 år etter at Henrik Ibsen skreiv «Peer Gynt», skal ein konsertversjon framførast på Akershus festning. Lise Fjeldstad og Hans Marius Hoff Mittet spelar i oppsetninga. FOTO: HÅVARD MADSBAKKEN Peer på festninga I høve 150-årsjubileet for «Peer Gynt» blir det i juni teaterkonsert på Karpedammen scene. Det er Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur som har drege 150-åringen attende til festninga. Ibsen sitt verk er nemleg éin gong tidlegare oppført ved Karpedammen, men det er mange år sidan og i ei kort utgåve. No blir det ikkje full pakke denne gongen heller, skal vi tru regissør og manusansvarleg Svein Sturla Hungnes: Sjarm. Vi kan ikkje la publikum sitte ute i fire timar. Men «Peer Gynt» funkar bra ute i all slags vêr, det har vi lang røynsle med frå Gålåvatnet. Alt vêr har sin sjarm, og «Peer Gynt» er spela ute både på Fornebu og i New York. Den framsyninga vi no skal spele er komprimert til ein time og 20 minutt. «Peer Gynt» er i utgangspunktet eit tungt, dramatisk dikt. Det vart skrive av Henrik Ibsen i 1867 og uroppført som skodespel på Christiania teater året etter. På Karpedammen blir det ein teaterkonsert med 35 menneske på scena og 40 musikarar frå Forsvarets stabsmusikkorps under leiing av dirigent Bjarte Engeset. I tillegg til Edvard Grieg sin originalmusikk er det også noko nykomponert musikk av Eirik Myhr. Det startar med Grieg si morgonstemning, så meir moderne og deretter tilbake til Grieg sin musikk. Og vi har prøvd militærkorps ein gong tidlegare til Grieg, fortel Hungnes. Kjende skodespelerar. «Peer Gynt» er det mest kjende norske teaterstykket gjennom tidene, og det vert framleis spela over heile verda både i nasjonalromantisk og meir eksperimentell utgåve. Forteljinga går føre seg i eit norsk bondemiljø på 1800-talet, og storløgnaren Peer har vore med på å forme biletet av tradisjonell norsk kultur og nordmenn si oppfatning av seg sjølve. Av kjende namn i oppsettinga på Karpedammen nemner vi Hans Marius Mittet som Peer, Lise Fjeldstad som mor Aase, Silvia Moi som Solveig og Karoline Krüger i to roller. Det blir tre framsyningar på dagtid og to på kveldstid frå 8. til 10. juni. Koreografien er ved Andre Danielsen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Visste du at Forsvarets forum lager daglig morgenbrif om Forsvaret? forsvaretsforum.no 10 APRIL 2017 APRIL

8 På disse sidene lar vi forsvarssjefen og de ansattes organisasjoner slippe til med sine!meninger. «Begrepet den spisse ende har like mange betydninger som det finnes sjefer» ansatte Leder TOM-RUNE KLEMETSEN NTL Forsvaret «Alle dyr er like, men noen er likere enn andre» Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Det opplever ikke våre medlemmer. For den største sivile tjenestemannsorganisasjonen i Forsvaret er denne utviklingen urovekkende i disse omstillingstider. Forsvaret er kontinuerlig i endring, og våre medlemmer forstår nødvendigheten av dette. Forsvarsledelsen har i disse tider en vanskelig oppgave med å tilpasse seg skiftende forhold og politiske føringer. Samtidig er Forsvaret nødt til å være en god arbeidsgiver for å rekruttere og beholde personell med kompetanse, kontinuitet og lojalitet. NTL Forsvaret spør seg om barnet er i ferd med å bli skylt ut med badevannet. Politisk ledelse og forsvarsledelsen kommuniserer stadig vekk at mer ressurser skal brukes i «den spisse ende». Begrepet har imidlertid ikke noe klart innhold og har like mange betydninger som det finnes sjefer. Det er ikke tall på hvor mange ganger begrepet har vært benyttet for å fremme en sak. I denne kampen om ressursene er det som oftest de sivilt ansatte som står lengst unna når begrepet gis innhold. MIKS: De sivilt ansatte står lengst unna ressursene når begrepet «Den spisse ende» gis innhold, skriver NTL Forsvaret. FOTO: OLAV STANDAL TANGEN George Orwell skrev den politiske satiren «Animal Farm» hvor uttrykket «Alle dyr er like, men noen er likere enn andre» fremkom. I satiren ble grisene den herskende klasse som kunne heve seg over de andre dyrene da de var de smarteste og følte seg viktigst på gården. Dessverre er det slik at der det skapes vinnere, så skapes det også tapere, så også i Forsvaret. Støttefunksjoner blir ofte nedgradert til å være et mindre viktig område. Vi advarer mot å benytte en retorikk som er med på å skape et A-lag og et B-lag i organisasjonen. Veien er da kort til at noen arbeidstakere anser seg som mindre verdt enn andre. Dette er en bekymringsfull utviklingen for en organisasjon som er avhengig av lojalt personell, høy kompetanse og lite utskiftning. Paradokset er at avdelinger med høyest prioritet er de med størst andel av sivil kompetanse, eksempelvis i Cyberforsvaret og i Etterretningstjenesten. Tiden er inne for at Forsvaret tar inn over seg at hele organisasjonen er en eneste stor støttefunksjon for AS Norge. Ulike personellgrupper utfyller hverandre som tannhjul i et maskineri hvor alle delene er viktige. NTL Forsvaret henstiller alle ledere og ansatte i Forsvaret å utvise respekt for hverandres roller og arbeidsoppgaver. Det at virksomheten har en balansert personellstruktur med variert kompetanse og med rom for ulike mennesker er en styrke. Dette skaper et godt arbeidsmiljø for nye og eksisterende arbeidstakere. Forsvaret skal ikke bli et nytt «Animal Farm», og det har alle arbeidstakere et ansvar for. Grunn til optimisme Årsrapporten beskriver hvordan Forsvaret har forvaltet ressursene for å løse oppdragene. Jeg har de siste årene pekt på etterslep innen vedlikehold og reservedelsbeholdningen som en spesielt stor utfordring. Det er nå grunn til en viss optimisme. Økte bevilgninger i 2016 gjør at vi har vi kunnet startet arbeidet med å ta inn etterslepet. Dette er det grepet som i dagens situasjon raskest bidrar til at Forsvaret får forbedret operativ evne. Arbeidet styrkes i år. I perioden som kommer, vil det komme eksempler på målbevisste aktiviteter innenfor dette feltet. Det gjør vi som svar på behovet jeg har pekt på, og som respons på den økonomiske satsningen i langtidsplanen. Dersom tildelingen i årene som kommer følger planen, skal Forsvaret kunne levere økt operativ evne i større deler av strukturen. Vi skal kunne stille flere kapasiteter på kortere tid. Når dette er på plass, har vi grunnlag for å motta og anvende nye og moderne kapasiteter. Det viktigste for 2017 er på mange måter å få det vi har til å virke. Samtidig er det et år med milepæler innenfor både utvikling og modernisering. Det pågår utredninger innenfor utdanning, cyber, IKT og selvsagt landmakt. I tillegg mottar vi det første F-35 kampflyet til Norge i november. Den operative aktiviteten vil i tillegg være høy. Joint Viking er gjennomført med godt resultat og blikket er for alvor festet på Natos Trident Juncture-øvelse neste år, som gjennomføres i Norge. «Dersom tildelingen i årene som kommer følger planen, skal Forsvaret kunne levere økt operativ evne» Det er også stor etterspørsel etter militære bidrag ute. Samtidig som vi utreder fremtidens landmakt, ser vi at behovet for landstyrker til pågående internasjonale operasjoner er innenfor et bredt spekter. I Anbar-provinsen i Irak skal vi bidra til kapasitetsbygging gjennom opptrening og mentorering av irakiske styrker i kampen mot ISIL. Dette er en type oppdrag vi etter hvert har fått erfaring med, hvor vi som liten nasjon kan utgjøre en forskjell. Samtidig stiller vi for første gang en stridsvognstung mekanisert kompanistridsgruppe til Enhanced Forward Presence (EFP) i Litauen som en del av en Nato-operasjon. Dette viser spekteret av det Forsvaret og landmakten håndterer i dag. Fra invasjonsforsvar i Norge til mentorering i Irak og integrert i en mekanisert styrke i en operasjon på Natos eget territorium. Tiden foran oss kommer også til å by på et stort spenn av utfordringer. Vi skal fornye og utvikle Forsvaret samtidig som vi leverer operativ evne. Likevel er den viktigste innsatsen den vi gjør for å få det vi allerede har til å virke. På den måten gjør vi 2017 til et enda bedre år å rapportere på enn ledelsen Admiral HAAKON BRUUN-HANSSEN Forsvarssjef 12 APRIL 2017 APRIL

9 annonser Les disse sakene på forsvaretsforum.no Gjemte seg på badet Reise- og telefonkutt UTANRIKS: Både Panserbataljonen og 2. bataljon sender troppar til øving utanlands no i vår. FOTO: FORSVARET På utanlandstokt Made in USA - av leverandør til US Army Mona Kulseths dramatiske historie fra Sør-Sudan: Vi måtte gjemme oss på badet, forteller hun om da kampene brøt løs i Juba i Kontakten hjem foregikk via tekstmeldinger. Skjerper beredskapen Det blir slutt på å dimittere flere uker før tida når Brigade Nord strammer inn beredskapsnivået. Vi strammer litt inn slik at Hæren har en viss kapasitet, også i ferien, sier operasjonssjef Bjørnar Eriksen i Brigade Nord. 40 millioner kroner skal spares på årsbasis når det blir strammere tøyler for bruk av tjenestetelefon og flybilletter i Forsvaret. Databruken er én side ved telefonen, en annen er hvem som har behov for mobiltelefon i tjenesten, sier major Arild Maur i planavdelingen i Forsvarsstaben. Joint Viking Forsvarets forum dekket vinterøvelsen i Finnmark digitalt. Les sakene på våre nettsider. Ein stormtropp fra Setermoen skal til Finland, medan ei kompanistridsgruppe fra Skjold skal på øving i Latvia. Hæren har ikkje vore med på mange øvingar i Finland, men er no invitert til ei finsk brigadeøving som går kvart år og heiter Arrow -17. Også eit kompani frå US Army Europe er med på denne øvinga i midtre Finland. Eg trur vi får ei veldig bra veke med trening i eit interessant øvingsområde ulikt det vi har i Nord-Noreg. I det flate Finland må vi lese kartet betre, utnytte sensorane og vere smarte i manøvrering, seier rittmeister Kennet Hol i Panserbataljonen mannskap. Hol har med seg om lag 50 mann og fire CV-90-vogner, pluss ei reparasjonslag-vogn, når dei reiser til Finland siste veka i april. I Finland lastar dei på tog siste etappe sørover til Niinisalo. Troppen frå Setermoen blir integrert i ein finsk panserbataljon og skal trene side om side med mellom anna russiskbygde stormpanservogner av typen BMP 2, medan dei amerikanske kavaleristane køyrer Striker som minner om Sisu. Øvinga tel 2200 mannskapar til saman og rundast av med ei skarpskyting som dei norske ikkje blir med på. Dei reiser heim 6. mai. Noreg er invitert med på bakgrunn av eit ønske om sterkare nordisk samarbeid der ein kan lære av kvarandre og utvikle praktisk erfaring i å operere og leie i taktiske situasjonar. Samvirke. Seinare på våren er det 2. bataljon som igjen skal vere med på Sabre Strike i Latvia. To hundre mannskapar under leiing av bataljonssjef Steinar Dahl forlèt Skjold heilt på starten av juni for å vere to veker i Latvia. Dahl skal også fungere som bataljonssjef for 1100 mann frå fleire nasjonar på øvinga. Det viktigaste for oss er å lære samvirke med allierte. Her blir både britiske, amerikanske og polske troppar i tillegg til dei baltiske, seier fanejunker og kommandersersjant Fredrik Askim. Han reknar med at transporten nedover av den forsterka kavalerieskadronen blir noko av det same som tidlegare år, både tog og landeveg. 2. bataljon tar med seg mange sekshjulingar og tyngre køyretøy til Sabre Strike. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no One Partner for all Missions FORCE PROTECTION IS OUR MISSION. Rheinmetall is a full range supplier and supports the Scandinavian Forces with its expertise in the fields of: Transport vehicles Recovery vehicles Engineering vehicles Combat equipment and ammunition Field communication Simulation and training Maintenance 14 APRIL 2017 APRIL

10 dokument UTSIKT: Javelin-laget gjør klar sitt skyts, med god utsikt over en mulig framrykningsakse langs E6 i Porsanger. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FRONTLINJEN Mobile styrker som leder langtrekkende ild, kan være fremtiden for landmakten. Soldatene har kjørt snøscooter hele natten idet de får kontakt med fienden. Der i dalbunnen har et mekanisert kompani etablert seg. En liten drone sendes opp for å bekrefte styrkenes identitet. Gjennom den lille skjermen ser man styrkene som laster stridsvogngranater og fyller drivstoff, uvitende om at de blir observert. I antall og ildkraft er de norske soldatene totalt underlegne fienden som er oppsatt med stridsvogner og støttekjøretøy. Men laget har noen ess i ermet. Enheten har med seg en JTAC (Joint Terminal Attack Coordinator) som kan lede ild fra artilleri, missilsystemer og flyleverte våpen. Ved hjelp av noe som ser ut som en overdimensjonert kikkert belyser de målet med laser. Ettersom det ikke finnes luftstyrker i området, velger man heller å starte et artilleriangrep. Fem mil bakenfor opprettes kontakt med et artilleribatteri. Bakken rister idet flere GPS-guidede Excalibur-granater slynges avgårde mot målet. På toppen av prosjektilbanen felles styrefinnene ut, og granatene glideflyr mot de forhåndsprogrammerte koordinatene. I målområdet faller granatene nesten vertikalt fra himmelen, og dalbunnen blir raskt innhyllet i røyken fra granatene som eksploderer blant stridsvognene. Raskt trekker den lille gruppen norske soldater seg tilbake på leting etter nye mål. Denne gangen var det granater, neste gang kan målet bekjempes med JSM fra F-35 eller rakettartilleri. To konsept. Dette er et tenkt scenario, som kan 0sillustrere en alternativ måte å strukturere hærstyrker på. Landmaktutredningen, som ledes av brigader Aril Brandvik, har jobbet med seks konsepter for den fremtidige organiseringen av Norges landmakt. Av disse går man videre med Utvekslingsog Manøverkonseptet. Det tenkte scenariet er et eksempel på Utviklingskonseptet. Det vil innebære en endring fra dagens struktur. Man vil i dette tilfellet legge stor vekt på langtrekkende våpen. Dermed trenger man lette mobile kampstyrker som kan finne mål som bekjempes med missiler og artilleri. En mekanisert struktur med stridsvogner nedprioriteres i dette alternati vet. I Manøverkonseptet blir Hæren i stor grad strukturert som i dag med mekanisert avdelinger og stridsvogn som hovedkampsystem. Tanken er å sinke fienden langs hovedaksene for deretter å stanse styrkene i egnet terreng. Det er imidlertid ikke et tenkt scenario at et javelinlag har gått i stilling på Stabbursnes i Finnmark. De er i fremste linje under øvelsen Joint Viking. Det er stille på det flate platået, en avventende stemning. Lagfører Erlend Ingvaldsen ser til at karene får en best mulig stilling med utsikt til E6 et par kilometer unna. Det er inn i ingenmannsland. Det er ofte stille før stormen. Da gjelder det å ha skjult seg godt for å kunne skyte først. CV-90-ene våre har nok ikke lyst å gå i kamp med Leoparder, men vi har artilleristøtte, de vil kunne beskyte den samme veistrekninga som vi har i sikte, poengterer sersjanten.»»» 16 APRIL 2017 APRIL

11 dokument» landmakten/norge! ministeren Til sommeren skal forsvarssjefen få arbeidsgruppens forslag til ny landmakt. Deretter går forsvarssjefen til forsvarsmed sin anbefaling. «Deler av disse betonganleggene vil være interessante for oss» Områdesjef i HV BERNT OLAV JOHANSEN Forsvarsverk. I Nord-Troms ligger forsvarslinja Frøy, eller Lyngen-linja, der flere hundre betongbunkere ble bygget i bakken under den kalde krigen. Som forsvarsstillinger skulle de bidra til å sinke og aller helst stanse en mekanisert fiende i Nord-Troms. Nå er betongbunkerne igjen aktuelle som forsvarsverk. Vi vet ikke hva en fiende vil gjøre, og enkelte deler av disse betonganleggene vil være interessante for oss, både som lagre og som stillinger. Om et angrep kommer, tar det 30 timer å krysse Finland. Men de kan selvfølgelig angripe fra sjøen samtidig eller omgå oss, sier områdesjef og HV-kaptein Bernt Olav Johansen. Han understreker at HV ikke skal drive sin egen krig. Jeg regner med at vi vil ha andre egne avdelinger rundt oss, også på sjøen, litt avhengig av trusselbildet for øvrig. Han poengterer at HV-området han leder på størrelse med et kompani primært skal bruke øyne og ører for å understøtte andre militære avdelinger. Museum. I Nord-Troms hadde betongen på de siste dekningsrommene knapt herdet da forsvarsledelsen fant ut at de statiske stillingene var unødvendige. Mobiliseringshæren var for lengst lagt ned, og rivningen var godt i gang da Russland gikk inn i Krim. Da valgte Forsvaret å beordre rivestans for å ta en ny vurdering av alle operative anlegg. Bernt Olav Johansen (41), til daglig driftssjef i et rederi, har bedt om få gjenbruke noen av bunkerne. I dag disponeres de av Nord-Troms Museum, men formelt er det Forsvarsbygg som står som eier. Jeg har søkt om å få bruke anleggene fordi det gir oss bedre samband og mer lagerkapasitet. Og vi kan varme opp dekningsrom, det kan være greit for soldatene, som i utgangspunktet bor i telt eller forsamlingshus. Anlegget står jo alt der, vi må bare bruke en mikroskopisk sum til avfuktning, sier områdesjefen. Historisk. Dekningsrom og kommandobunker står fortsatt fullt utrustet, med samband, vannog luftrenseanlegg. Ned i anlegget kommer vi via en luke i bakken. Solide jerndører i en underjordisk labyrint møter oss. I betongrommene er det lys, køyer, kontorer og våpenstativer. Tilsynsmann Øyvind Ørnebakk starter opp et aggregat for å vise at Frøy-linja fortsatt er i teknisk god stand. Verken Ørnebakk eller Johansen ser noen problemer i å kombinere HVs bruk av Frøy med museal virksomhet og påpeker at det er sterke forsvarstradisjoner rundt Lyngenlinja, som strekker seg fra sjøen til Treriksrøysa. Det var med Lyngenlinja tyskerne skulle stanse en sovjetisk framrykning i , og de norske ingeniørene pekte på de samme stillingene da de planla Frøy for snart 40 år siden. Det norske forsvaret hadde allerede på 50-tallet bygd enkelte forsvarsverk i Lyngen-området, blant annet gjenbrukt noen gamle stridsvogntårn som sperreskyts for HV. Flere kystfort ble også bemannet. Den militære ledelsen antok at fienden ville komme over Finskekilen og da gir terrenget i Lyngen og Storfjord få framrykningsakser. Rimelig drift. Områdesjefen trenger ikke tenke seg om da vi spør ham om dagens HV er relevant for framtidas trusler: Ja. Historia og krigserfaringer fra andre land viser det. Slike kapasiteter med voksne folk med livserfaring, lokalkunnskap og riktige våpen kan yte motstand på en annen måte enn profesjonelle soldater. Nå er vi i ferd med å få nye og litt tyngre våpen, som 12,7 mitraljøser og rekylfri kanon, så det skjer positive ting. HV er dessuten veldig billig. Og jeg tror folk flest her oppe synes det er sløseri å bruke titalls millioner på å rive fullgode forsvarsverk i stedet for å spandere noen kroner for å holde avfukterne i drift. Motiverte. Kaptein Johansen frykter landmaktutredningen skal gjøre HV enda mindre. Sjøheimevernet er vedtatt utfaset, og nettopp dem hadde områdesjefen mye samarbeid med, i og med at det er mange fjorder i Nord-Troms. HV er ikke fyll og fest. Jevnt over er mannskapene godt motivert for tjeneste. Og selv om vi får aldri så gode kampfly, så er meg bekjent ingen kriger vunnet uten soldater på bakken, sier område- ØNSKE: HV-kaptein Bernt Olav Johansen! kommer opp fra en Frøy-bygginga startet Frøy-bunker som han på tampen av 70-tallet, gjerne vil gjenbruke i og disse stillingene var»»» Lyngenlinja HV-område. tiltenkt en mobiliserbar FOTO: TORBJØRN LØVLAND festningsbataljon. sjefen i Lyngenlinja. 18 APRIL 2017 APRIL » INTAKT: Deler av bunkersystemet kaptein Bernt Olav Johansen står i disponeres nå av Nord-Troms museum. FOTO: TORBJØRN LØVLAND

12 dokument» landmakten/norge «Enkelte hevder at artilleri, kampfly og missiler kan erstatte stridsvogner. Det er jeg uenig i» TERJE BRUØYGARD, sjef for Telemark bataljon Artilleri frem fra lager? Kan Forsvarets gamle artilleri MLRS bli plukket frem fra lageret i nord? Det er ikke en umulighet når landmaktutredningen skal konkludere, ikke bare med hva man ønsker seg men også med hva man kan få til innenfor de rammene som er lagt i Langtidsplanen. Det er viktig at utvalget holder alle muligheter åpne og nettopp også vurderer denne type muligheter, sier sjef for Hæren, generalmajor Odin Johannessen. Finland har selv plukket frem systemet og kjøpt ny ammunisjon til sine MLRS. Samtidig har finnene også bestemt seg for å kjøpe koreanske K9, som er det samme som det Hæren vurderer som nytt artilleri. Forsvarets forum nr 3 i APRIL 2017 APRIL

13 dokument» landmakten/norge I STRIDSVOGN: Silje Willassen er troppsjef i Telemarkbataljonen. «Som ansatt i Hæren er jeg veldig glad for nye fregatter og jagerfly. Ingen kan operere på bakken i Finnmark uten disse kapasitetene» BRAGE REINAAS, kaptein «Vi ville hatt mye bedre effekt dersom Leopard 2 og CV90 var på samme nivå teknologisk» SILJE WILLASSEN, troppssjef i Telemark bataljon» Over 150 mil lenger sør ruller stridsvogner av typen Leopard 2 rundt under en manøver i skytefeltet på Rena. Stridsvognene er blitt heftig debattert de siste månedene. Skal de fortsatt utgjøre Hærens hovedkampsystem? Eller kan tunge mekaniserte avdelinger byttes ut med mobile styrker som leder langtrekkende ild? Helt nødvendig. Sjefen for Telemark bataljon (TMBN) er ikke i tvil. Vi trenger stridsvogner, slår Terje Bruøygard (bildet) fast. Fra mitt perspektiv som sjef for en av to mekaniserte kampavdelinger så er dette mitt viktigste våpen. I dag kan TMBN løse hele spekteret av oppdrag, mot alle typer fiender. Hvis utredningen konkluderer med at stridsvognene ikke skal videreføres, vil det være ting vi har store problemer med som avdeling. Blant annet å møte en fiende som fortsatt bruker stridsvogner, sier Bruøygard. Han peker på at både Russland og Nato-landene oppgraderer sine stridsvogner og satser på mekaniserte brigader. Jeg er åpen for endring. Men jeg er skeptisk til at Norge som nasjon skal være fremst i konseptuell utvikling. Enkelte hevder at artilleri, kampfly og missiler kan erstatte stridsvognen. Det er jeg uenig i. Tar man bort stridsvognen, fjerner man min viktigste kampkraft, sier bataljonssjefen. Ildkraft. Ute i øvingsfeltet på Rena får vi se Hærens «knyttneve» i aksjon. To tropper fra Stridsvognseskadron 1 driver manøvertrening i furuskogen. De rykker hurtig fremover for å gjøre jobben for fiendens storminfanteri med Javelin-missiler vanskeligere. Skjult i skogen står også en stridsvogn ledet av vognkommandør Christian Brusletto. Han skal forsvare seg mot den fremrykkende avdelingen. I rask rekkefølge markeres det treff på flere av vognene. Fra sidelinjen følger Gunnar Børte (bildet) med. Han er sjef for stridsvogneskadronen i TMBN. Stridsvogner har en optimal kombinasjon av beskyttelse, mobilitet og ildkraft. Vi kan bekjempe mål på flere tusen meter på bare noen sekunder, sier han og viser fram «pilammunisjonen» som brukes for å slå ut pansrede kjøretøy. Et langt rør med spiss i ene enden laget av tungmetaller som når en hastighet på 1600 meter i sekundet. Uten bruk av eksplosiver slår den seg gjennom panser med ren kinetisk energi. En Leopard 2 bærer med seg 42 granater. Det er mye ildkraft, sier Børte. Bakkestyrker. Jeg mener at illusjonen om operasjonell nektelse ved hjelp av langtrekkende missiler er et blindspor. Man trenger også soldater på bakken. Et eksempel på det ser vi blant annet i Mosul. Koalisjonen har sluppet i overkant av bomber og missiler. Men det er først med bakkestyrker at man kan gjenerobre landområder, sier Bruøygard. Han mener landmakten er inne en brytningstid, hvor strukturen vi har nå, ikke nødvendigvis er den mest relevante for å løse utfordringene fremover. Men svaret kan bli at den nåværende innretningen fortsatt er den beste løsningen. Mange Nato-land oppgraderer sine stridsvogner og satser på mekaniserte brigader. Hvis vi finner på noe annet, så er jeg spent på hva vi vet som de andre ikke har funnet ut. Hva er det viktigste for avdelingen å få anskaffet eller oppgradert? Første prioritet er kampluftvern som lager en luftvernboble over der vi skal operere. Deretter er moderniserte stridsvogner og artilleri den største tapspåføreren av en landstyrke. Jeg kunne fint levd med gamle soveposer og uniformer hvis vi hadde fått på plass disse tre tingene. Reaksjonsevne. Enkelte har pekt på at hæren mangler nødvendig reaksjonsevne og strategiske mobilitet. Bruøygard mener kritikken er malplassert. På halvannet år har vi gjennomført tre uvarslede alarmøvelser. Den siste gangen løsnet vi første skuddet i Halkavarre skytefelt bare noen døgn etter at alarmen gikk på Rena. En annen gang hadde jeg 250 soldater klare etter bare noen timer. Vi gikk om bord i et fly og løste oppdrag samme ettermiddag. Det viser at vi har kapasitet til raskt forflytning både til og innad i operasjonsområdet. Er du spent på utfallet av utredningen? Ja, det er jeg. Jeg har sett et forsvar i stadig endring. Da jeg var lagfører, hadde Hæren seks brigader. Da jeg var troppssjef, hadde vi tre, og da jeg ble eskadronsjef, så var vi nede i en brigade. Nå er jeg bataljonssjef. Blir det neste null? Kapasitetshull. Ute i øvingsfeltet fortsetter treningen. Kaptein Brage Reinaas, som er sjef for Mekanistert infanterikompani 4, ser på mens fire stridsvogner dundrer forbi. Vi kan ikke stå i andre enden av dette. Da taper vi hver gang, sier han og refererer til avdelingens stormpanservogner. Den siste tiden har TMBN mottatt oppgraderte CV90-er for milliarder av kroner. Nå håper Reinaas det samme skjer med Leopard-2. Det er viktig for Hæren at vi får et moderne hovedkampsystem. Stormpanservogner og stridsvogner utfyller hverandre. Vi får et stort kapasitetshull dersom vi mister den ene. Man kan ikke ta en del ut av et system og forvente at det fortsatt fungerer som tidligere. Har Hæren kommet i skyggen av Sjøforsvaret og Luftforsvaret når det gjelder tildeling av ressurser? Det vil jeg ikke påstå. Men de andre forsvarsgrenene har kanskje vært flinkere til å prioritere. Sjøforsvaret har hatt fregatter øverst på listen, mens luftforsvaret har F-35. I Hæren har det vært flere prosjekter som trenger midler samtidig. Når det er sagt, så er jeg som ansatt i Hæren veldig glad for nye fregatter og jagerfly. Ingen kan operere på bakken i Finnmark uten disse kapasitetene.»»» 22 APRIL 2017 APRIL

14 dokument» landmakten/norge Seks konsepter for landmakten Landmaktutredningen har jobbet med seks potensielle konsepter for ny landmakt: 1. Sink og stans 2. Nektelse 3. Aktiv strid 4. Stans ved grensen* 5. Sverm* 6. Posisjonskonseptet * Disse er allerede forkastet. Den første er selvforklarende, mens Sverm-konseptet beskrives som høyteknologisk geriljakrigføring. Dette har liten avskrekkende effekt. Man har derfor gått videre med de andre alternativene delt inn i to hovedkonsepter: 1. Manøverkonseptet er en blanding av Sink og stans og Posisjonskonseptet. I dette tilfellet blir Hæren i stor grad strukturert som i dag med mekanisert avdelinger og stridsvogner som hovedkampsystem. Tanken er å sinke fienden langs hovedaksene for deretter å stanse styrkene i egnet terreng. Man kan deretter iverksette luft-, land- eller amfibieoperasjoner bak fiendens linjer. 2. Utvekslingskonseptet vil innebære en endring fra dagens struktur. Man vil i dette tilfellet legge stor vekt på å bekjempe fienden med langtrekkende våpen. Dermed trenger man lette mobile kampstyrker som kan finne mål som bekjempes med missiler og rakettartilleri. En mekanisert struktur med stridsvogner nedprioriteres i dette alternativet. De ulike konseptene skal testes videre av FFI. «En Leopard 2 bærer med seg 42 granater. Det er mye ildkraft»»»» GUNNAR BØRTE, sjef for stridsvogneskadronen 24 APRIL 2017 APRIL

15 dokument» landmakten/norge «Det vanskeligste domenet er under vann» Skipssjef PREBEN OTTESEN FOTO: NORA SKJERDINGSTAD» Sjøkontroll. Sjøforsvarets kontroll av kyst- og havområdene er avgjørende for å ha landmakt. Så også under øvelsen Joint Viking, der skipssjef Preben Ottesen (bildet) var tilstede med KNM Helge Ingstad i mars. Kommandørkapteinen levner ingen tvil om at med Norges beliggenhet og vår lange kystlinje, henger sjømakt og landmakt tett i hop. Scenario under øvelse Joint Viking var å øve på krisehåndtering og forsvar av Norge, og i dette tilfellet av Finnmark. Det innebar at vi måtte gjennomføre en lang forflytning til operasjonsområdet: Bergen Nordkapp er i nærheten av distansen Bergen Portugal, sier Ottesen. Tjeneste i endring. I anbefalingen som forsvarssjefen skal levere til forsvarsministeren er det all grunn til å anta at førstegangstjenesten i Norge kan bli endret. Det bør ikke være noen hemmelighet at den måten vi praktiserer førstegangstjenesten på i dag, ut fra et hær- og heimevernsperspektiv, ikke fyller dagens behov for landmakten, sier generalmajor Odin Johannessen (bildet). Vi får en viss tilstedeværelse med soldater som har en viss evne til å operere i et stridsfelt. Hærsjefen sier organiseringen av førstegangstjenesten og balansen mellom vernepliktige og ansatte er noe av det første man ønsker å ta tak i. Sensorer. I et fremtidig forsvar er korvettene solgt. Så også minerydderfartøyene. Men Norge vil i fremtiden ha fire nye ubåter. Eksperter har tidligere uttalt til F at antallet kanskje burde vært så mange som tolv for å være relevante i Nordområdene. En av primæroppgavene for fregattene under Joint Viking var å eskortere store fartøyer inn i operasjonsområdet for å etterforsyne Hæren med materiell og personell, sier Ottesen. Hurtigruteskipet MS Vesteraalen simulerte et slikt etterforsyningsskip, som vi eskorterte fra Tromsø til Finnmark. Trusselen da var undervannsbåt og fly. Hvordan sørget dere for å opprettholde sjømakt? Fregattene har sensorer for å overvåke det som skjer under vann, på overflaten og i luften. Det vanskeligste domenet er under vann, og løsningen er å operere i de områdene vi erfaringsmessig vet eller tror fiendens ubåter vil operere i, og jobbe aktivt med sonar der, sier skipssjefen. Han understreker at fregattene i utgangspunktet ikke er avhengig av noen landkapasiteter i Hæren, men at man derimot er mer avhengig av luftkapasiteter. Et helikopter med dippingsonar er en meget kapabel sensor for ubåtjakt. Som kjent har ikke fregattene fått sine NH90-helikoptre ennå, og det betyr at vi er veldig avhengig av MPA P3 Orion-fly. Vi har også mye samarbeid med kontroll og varsling for å få tidlig varsling av fiendtlige fly og for å hjelpe oss med å skille mellom fiendtlige og vennlige fly.»»» Verneplikten gir oss en fantastisk evne til å ha et nasjonalt forsvar, men skal vi fremdeles bidra internasjonalt, slik som det kreves av oss, så er det ingen annen vei å gå enn å ha flere vervede soldater. Det er balansegangen som vi må finne. Norge trenger en landmakt på rundt soldater Det mener tidligere sjef for Hæren, generalmajor Lars J. Sølvberg. Han sier det kan fordeles med halvparten i et sterkt modernisert heimevern og en reaksjonshær på rundt i aktiv tjeneste, pluss i reserver. Det er uten tvil gjennomførbart når vi må bringe økonomirammen for Forsvaret opp i to prosent av nasjonalproduktet, mener generalen. Sølvberg var generalinspektør i en tid da siste rest av mobiliseringshæren forsvant, og Forsvaret kvittet seg med materiell og våpen over en lav sko. I dag ser han at trusselbildet har blitt mer uforutsigbart: Det bekymrer meg sterkt at vi egentlig ikke har det som kan kalles en hær, og aller verst: De sivile og militære med ansvar synes ikke å bekymre seg over situasjonen. Russland vil neppe ønske å angripe oss, men hvis domino- brikkene begynner å falle, kan russerne se behov for å sikre sitt nære område rundt Kola. Langtidsplanen vår er i for liten grad innrettet mot å håndtere strategiske overraskelser, sier Sølvberg. Han driver sitt eget konsulentbyrå. Sølvberg sier det haster med å skaffe nye våpen og at man ikke ørkesløst kan planlegge og utrede i årevis. Missiler skutt over lange avstander fra såkalte strategiske plattformer er formidable våpen med betydelig avskrekkingseffekt, men gir omtrent ingen fleksibilitet til nødvendig «fingerspitzgefühl». Det trenger vi for å håndtere det brede spekteret av mulige konflikter med en stormaktsnabo. Til dette trenger vi fleksibel landmakt. En smart videreutvikling og forstørrelse av dagens hær og heimevern vil gi denne evnen, forklarer Sølvberg. Vi trenger fem elementer for en tidløs landmakt, sier Sølvberg og ramser opp: 1. En modernisert mekanisert «combined arms»-styrke, med minst tre balanserte stridsgrupper. 2. Lette styrker som er verdensmestere i å håndtere trusler i kyst- og høyfjellslandskapet vårt. 3.Ildkraft fra langtrekkende våpen som ikke er bundet til spesifikke avdelinger, men utnytter kampkraft fra både fly, fartøyer og egne landbaserte systemer i det som kalles «cross domain fires». 4. Hurtig aktiviserbar strategisk reserve, ubundet og plassert i sør. 5. Et videreutviklet heimevern for troverdig vakthold der Hæren ikke er. 26 APRIL 2017 APRIL

16 » dokument» landmakten/norge Tilbake i Finnmark gjør de to grenaderene Asle (23) og Rolf (22) klar stillingen i snøen, rydder litt kvist og dekker til fronten med isopormatte og kamonett. En fiendtlig stridsvogn skal ikke kunne se dem i termisk sikte før den selv er skutt med pansermissilet Javelin, som angriper i en bue ovenfra og ned, der panseret er noe svakere. Javelin er et viktig våpen, og vi har ildstøtte. Men jeg hadde vel ikke følt meg like trygg om dette hadde vært alvor. Da burde vi nok også hatt støtte fra fly eller skip, vedgår Asle, mens han sikter seg inn mot ei rett strekning på E6, hvor det også er et minefelt. Det virker veldig fredelig her ved utløpet av Stabbursdalen, som også er nasjonalpark. Javelin-laget har ikke den store situasjonsoversikten, men vet at de har 2. bataljon på høyde med seg lenger opp i terrenget. Når vi har skutt ett eller kanskje to missiler, så stikker vi. Det er «fire and forget», sier Asle. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no SVEIN ARSTAD sa@fofo.no GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no «Med de hybride scenarioer vi også kan se for oss, fremstår kanskje Heimevernet som den mest fremtidsrettede del av eksisterende landmakt.» Generalløytnant (p) ROBERT MOOD i eget foredrag «Det er en reell fare for at den norske hæren bygges ned, og at skillet mellom HV og Hæren viskes ut» Stortingspolitiker OLA ELVESTUEN (V) til VG «Det vi bruker på Heimevernet, utgjør bare tre prosent av forsvarsbudsjettet. Det er en billig forsikring for å ha lokal beredskap i hele landet» Stortingsrepresentant LIV SIGNE NAVARSETE (Sp) til Dagsavisen VENTER: Grenader Rolf fra Telemark bataljon foran Javelin-stillingen de har gjort klar på Stabbursnes. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Begrenset åpenhet. VG-kommentator Frithjof Jacobsen (bildet) mener åpenheten rundt landmaktutredningen, debatten og folkemøtene er bra initiativer fra Forsvaret, men ser likevel begrensninger. Enkeltelementer i utredningen holdes hemmelig for oss, og det skaper problemer for debatten. Viktige premisser holdes unna offentligheten. Det kan være gode grunner til å gradere informasjon, men det skaper et informasjonsvakuum som i stor grad påvirker debatten. Debatten drives i stor grad fremover av lekkasjer og spekulasjoner. Noen av dem er åpenbart gale, men hva som er riktig, er ikke lett å vite når de som sitter med prosessen, ikke kan delta. Han mener debatten blir ufullstendig når informasjonen ut til folket også er ufullstendig. Hadde man spilt med åpnere kort, ville debatten blitt bedre. Nå får vi bare noe og så skal vi kjøre debatt ut fra det. Det funker dårlig, for vi lurer alltid på hva det er vi ikke får vite, mener VG-kommentatoren som ved siste informasjonsmøte om landmaktutredningen holdt både innlegg og satt i panelet i Litteraturhuset i Oslo. Forsvarsdepartementet må ta inn over seg at landmaktens fremtid er en politisk debatt og ikke bare en faglig utredning. På utsiden av prosessen er en rekke aktører og interesser i full sving med å forsøke å nå frem med politiske virkemidler. I møtet med dette virker informasjonsstrategien til Forsvaret veldig svak. Da risikerer man at solide forsvarspolitiske argumenter om landmaktens fremtid ikke når frem. Vi vet ikke om anbefalingen fra Brandviks arbeidsgruppe vil bli offentlig tilgjengelig når politikerne skal få den. Vil man forsøke å holde det skjult, legger man opp til enda mer uklare debatter og konspirasjonsteorier om Forsvaret, mener Jacobsen. Debatten om forsvarssjefens fagmilitære råd, langtidsplanen og nå landmaktutredningen har for lengst blitt politikk. Deler av informasjonskulturen i Forsvaret og Forsvarsdepartementet virker lukket. Forsøkene på å styre informasjonsstrømmene lager noen ganger et merkelig informasjonstomrom for oss på utsiden, mener Jacobsen. Hybridkrig et politiansvar. Hybridkrig er utrolig vanskelig å forholde seg til, det er ingen definisjon på hva det er og hvordan man skal håndtere det. Slik krigføring rettes mot samfunn som er i fred, og det kan være svært vanskelig å avgjøre om det faktisk dreier seg om angrep fra en fiendtlig stat. Da må man sørge for å ha etterretningsvirksomhet på norsk jord, og den type etterretning er det politiet som driver med i Norge, sier professor Kjell Inge Bjerga (bildet), dekan ved Forsvarets høgskole og påtroppende direktør ved Institutt for forsvarsstudier. Bjerga har ledet en rekke forskningsprosjekter og var i redaktør for Forsvarets fellesoperative doktrine og i 2016 sekretariatsleder i Røsundgruppen om Forsvarets bistand til politiet. Bjerga understreker at det ikke til enhver tid er politiet som må hanskes med hybrid krigføring. Forsvaret trer inn når trusselen blir av en slik karakter at ikke politiet klarer å håndtere den alene og må be om bistand. Men inntil det foreligger regjeringsbeslutning om at Forsvaret skal ta ledelsen i krisehåndteringen, er det politiet som har hånda på roret, mener Bjerga. «Vi må sikre at Hæren og Heimevernet er best mulig tilpasset utfordringer og trusselbilder.» Forsvarsminister INE ERIKSEN SØREIDE (H) «Vi kan allerede nå se at sammenslåing HV og Hæren ikke nødvendigvis bidrar til å løse de utfordringene vi ser for landmakten» Brigader ARIL BRANDVIK til NTB»»» 28 APRIL 2017 APRIL

17 dokument» landmakten/finland 320km Sodankylä NORGE SVERIGE FINLAND Helsinki Oslo Stockholm Major Martti Rautanen. Danmark Tyskland Gotland Polen Estland Latvia Litauen Vilnius Russland Folkeforsvaret For halv pris av det vi bruker i Norge, får Finland fem ganger så mange soldater. TRENING: Finske MP-soldater trekker seg tilbake etter å ha blitt angrepet i de dype nordfinske skoger. FOTO: OLAV STANDAL TANGEN Irti! Irti, roper den finske lagføreren til sine soldater. Ropet om tilbaketrekking gjentas av de andre MP-soldatene som er markører for en angripende tropp. Markørladninger som skal forestille artilleri og løskrutt fra håndvåpen, smeller i ett, mens kruttrøyken driver mellom furuleggene. Soldatene tar seg stegvis tilbake i den løse snøen, mens telt og utstyr står igjen. Vi befinner oss i det militære øvingsfeltet like utenfor garnisonsbyen Sodankylä i finsk Lappland. Her ligger Jegerbrigaden som årlig utdanner et par tusen soldater. Et vinterkurs der også noen svenske og amerikanske soldater deltar er i ferd med å avsluttes. Angrepet på ski er en del av dette kurset. Alt blir nok ikke gjort stridsteknisk korrekt, det viktigste nå er å bli fortrolig med snø og kulde, erkjenner major Martti Rautanen, nestkommanderende for treningsavdelingen i Jegerbrigaden. Stolt historie. Mer enn noe annet nordisk land har alliansefrie Finland en krigshistorie som fortsatt lever i folkesjela. 6. desember er det 100 år siden Finland erklærte seg uavhengig, og det finske militæret vil markere seg under jubileet med slagordet «Forsvaret angår alle». Forsvarsviljen øker, ifølge målingene. 75 prosent av landets menn gjennomfører førstegangstjenesten. Noen få jenter er inne frivillig. Det er populært å være soldat, men det skyldes også tradisjonene. Mange vil forsvare landet med sitt eget liv, ikke minst på bakgrunn av vår historie, forteller jeger Sami Herala. Han er i militærpolitiet og avslutter snart 8,5 måneders tjeneste. Deretter venter studier. De bor normalt 12 soldater på hvert kasernerom, har tjeneste til klokka 18 og soldatene har mellom 45 og 100 kroner i dagpenger. Det er fin tjeneste, men jeg er ikke sikker på at jeg hadde valgt å gjøre militærtjeneste dersom det var frivillig, innrømmer 19-åringen. Med samme simulatorsystem som Norge ender overfallet i skogen opp med tap for de tilbaketrekkende MP-markørene. Et par soldater ligger igjen uten hjelm de spiller døde. Resten av styrken samles lenger bak. Differensiert. Finland har verneplikt for menn, men tjenestetida er forskjellig: fra 165 via 255 til 347 dager for dem som skal bli ledere. I år vil de med kortest tjenestetid bli tatt ut til ett års tjeneste for å styrke den nasjonale beredskapen. Finnene har også beholdt en betydelig mobiliseringshær, selv om den ble bygd ned til mann før Russland annekterte Krim-halvøya. Stabssjefen i den finske hæren, generalmajor Petri Hulkko, forklarer hva som er landstyrkenes utfordring: Det er å forbedre beredskapen i tråd med endringene i trusselbildet. På lang sikt er utfordringen mobilitet og ildkraft for manøverstyrkene, sier han. Lovverket gir mulighet for å kalle inn reservister til trening uten særlig varsel, og det er blitt klarere regler for å bruke vernepliktige i kamp. Hulkko utdyper at dyktigheten til den finske hæren er basert på relativt små profesjonelle kadrer, vernepliktige og store reservestyrker. Finland har et forsvar som omregnet i norske kroner koster drøyt 20 milliarder kroner årlig,- godt under halvparten av det norske forsvarsbudsjettet.landet har med sine mobiliserbare styrker ca mann under våpen, mens Norge medregnet HV kan mobilisere rundt Hvordan får Finland ut fem ganger så mange soldater som Norge? Vi har delt troppene i manøver-, regionale og lokale styrker. Manøverstyrken utgjør spydspissen med de mest moderne systemene. Regionale og lokale enheter nytter utrustning som kan være eldre, men fremdeles brukbar for oppgaven og operasjonsområdet, svarer generalmajoren nøkternt. For eksempel har finnene over 800 artilleriskyts, vel og merke mange tauede. De har to dusin luftvernmissilsystemer, altså mange ganger så mye som Norge. Og hele 250 stridsvogner. 100 nye Leoparder. Den finske hæren har blant annet kjøpt 100 brukte Leopard 2 A6 stridsvogner fra Nederland. Vognene skal oppgraderes i Tyskland. De kommer i tillegg til de rundt 60 de har fra før. Dette øker slagkraften betydelig. Det er kjøpt mye ammunisjon, blant annet langtrekkende ammunisjon til MLRS-skyts og luftvern fra Kongsberg både til hær og luftforsvar, forteller brigader Bjørn Tore Solberg, norsk forsvarsattaché i Helsinki. Nylig ble det også signert kontrakt om leveranser av artilleriet K9 fra Sør-Korea, for øvrig det samme som Norge vurderer. Finland åpner sine nasjonale øvelser for andre nasjoner, spesielt de nordiske. I februar kom forsvarsredegjørelsen som staker ut kursen for de væpnede styrkene langt inn på 20-tallet. Målet er klart: å opprettholde forsvarsevnen og beredskapen. PS: Finland har 20 NH90-helikoptre som brukes både i internasjonale operasjoner og ved øvelser. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no»»» 30 APRIL 2017 APRIL

18 dokument» landmakten/sverige annonser TILBAKE: Svenske soldater og utstyr er tilbake på øya Gotland. Panser-øya Svenskene lar panseravdeling sikre ferieøya Gotland. Det skytes kraftig på Tofta skytefelt bare noen få kilometere utenfor Gotlands hovedstad Visby. Mens soldater tar seg frem i en skogklynge 150 meter lenger frem, pumper andre soldater «bly» mot den tenkte fienden. Hærstyrken trener på å bekjempe at fallskjermstyrker inntar øya, det mest tenkelige og truende scenarioet som svenske politikere og forsvarsledelsen for øyeblikket ser for seg på øya. Ja, det er det som er scenarioet, sier soldatene til oss. Strategisk viktig. Ferieøya er tilbake i sentrum av svensk forsvarspolitikk. Den russiske invasjonen på Krim, spenninger på Baltikum og det at svenskene igjen begynte å jakte mulige russiske ubåter i skjærgården, ja, det gjorde at Gotland plutselig igjen var en sentral brikke i svensk forsvarspolitikk. Det var det ingen som så for seg at var mulig da Försvarsmakten pakket sammen og solgte alle bygninger og materiell og vendte nesa mot fastlandet for ti tolv år siden. Nå ryddes jorder. Nye bygninger og forlegninger skal opp, og øya ni mil fra svenskekysten tas igjen under kontroll av svenske styrker. Hvorfor? Å sette inn landmakt på en øy høres litt feil ut? Å, nei da. Å ha kontroll på Gotland er det samme som å ha kontroll på Østersjøen. Det er en strategisk viktig øy, forteller oberst Stefan Pettersson, sjef for 18. stridsgrupp, som for øyeblikket trener opp sitt personell for tjeneste på øya. Stridsvogn og CV90. Pettersson forklarer at i områdene rett i utkanten av skytefeltet skal det bygges ny garnison. Det er satt av 780 millioner svenske kroner. Stridsgruppen vil bestå av drøyt 300 soldater og offiserer, fordelt på et stridsvognkompani med Leopard-vogner og et CV90-kompani. Til daglig vil det jobbe personer her på Gotland, men det vil være opp mot på øya avhengig av hvem som gjennomfører trening og øvelser forklarer Pettersson. Kompanier og regimenter som kommer fra fastlandet, vil bo nærmest midt i øvingsterrenget. Vi kan rulle ut av porten og skyte skarpt nesten med en gang, forteller Pettersson. Rotasjon. Avgjørelsen om å komme tilbake ble tatt i september i fjor. Frem til 18. stridsgruppe er ferdig utdannet, så er det andre avdelinger som deler på oppdraget på Gotland. Da F er tilstede, er det Göta ingeniørregiments soldater fra Eksjö som øver og trener på Tofta skytefelt. Oberstløytnant Hans Håkansson har de siste seks årene vært HV-sjef på Gotland. Under seg har han hatt en HV-bataljon på 460 menn og kvinner. Nå kommer armeen tilbake, og det er bra. Folk på Gotland opplever det som positivt, sier Håkonsson. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Danmark NORGE Oslo Tyskland Gotland SVERIGE Stockholm Polen FINLAND Helsinki Litauen Estland Latvia Vilnius 320km Russland I noen situasjoner kan data på avveie true rikets sikkerhet Derfor har vi utviklet verdens sikreste minnepinne Godkjent av NSM og bestilles enkelt i GPL Hiddn cocrypt Selfkey B To-faktor autentisering (smartkort og PIN) Oppbevaring av krypteringsnøkler på smartkort Brukervennlige og sikre prosedyrer for gjenvinning av data Kontakt oss her: mail@hiddn.no OSE TICKER: HIDDN 32 APRIL 2017 APRIL

19 streken Tegner Oddmund Mikkelsen tolker brigader Aril Brandviks sjonglering med den fremtidige landmakten. «Vi kommer til å gi en anbefalt løsning der vi også peker på hvilke svakheter denne løsningen har. Vi kommer til å beskrive hvordan disse svakhetene kan rettes opp og hva det vil koste» Brigader ARIL BRANDVIK leder av landmaktutvalget, til Klassekampen 34 APRIL 2017 APRIL

20 aktuelt Fra tull til trussel Kan sosiale medier utløse krig? Kan president Donald Trumps twittermeldinger destabilisere verdens fred? Sosiale medier har mange egenskaper. Det er gjerne de mer trivielle sidene av sosiale medier vi har engasjert oss mest med. Bilder av nakne føtter, vinglass, skiturer, vårens første blåveis, barnas bursdag og så videre. Og mye tull også. Så har vi, det vil si brukere flest, modnet i bruken. Lært oss varsomhet, erfart noen blundere og også blitt bedre til å mestre hvordan man bygger en profil i sosiale medier. Så kommer president Trump. På Twitter. Det vil si, det gjorde han for lenge siden, allerede før valgkampen om å bli nominert som republikanernes kandidat startet. Han bruker Twitter som sin egen kanal til publikum, går utenom nyhetsmediene og opptrer gjerne også slik at han får breaking news. Da bryter han gjennom dagsorden og legger premissene for hvordan en sak skal vinkles. Eller han forsøker i hvert fall å gjøre det. Konfliktene er også et kjennetegn på presidentens ufiltrerte twitterbruk. Han slår i alle slags retninger. Ikke minst mot media, politiske motstandere og alt han oppfatter som en trussel. Skal denne aggressive opptredenen i sosiale medier passere som at «det er hans stil»? Eller «Risikoen for at Trump kan fyre i gang konflikter er overhengende» kan dette rett og slett også få så alvorlige konsekvenser at det kan true freden? Eller på viktige måter true relasjonen mellom USA og andre land i verden? VM-LAG: Desse herrane skal ta ut Noregs VM-lag i fotball for veteranar. Trond Mostue (t.v) og Øivind Tangstad. Nettopp fordi mange av oss tenker på sosiale medier som noe trivielt, nærmest noe «tullete», kan det stå i veien for å ta dette tilstrekkelig på alvor. Dagens Næringsliv ga oss innsikt og en vekker da de 18. mars over flere sider viste hvordan sosiale medier og helt presise, målrettede budskap brukes til å manipulere opinionen og velgere. Dette lyktes Trump med i valgkampen. Dette er nå blitt vanlige verktøy i valgkamper og i annen propaganda eller reklame. Det vokser også frem en industri med eksperter som hjelper til med dette. I Norge har Forsvaret for lengst identifisert dette som en trussel og har sine egne prosjekter gående for å forsvare oss. På spelarjakt Øivind Tangstad og Trond Mostue vil lage det beste veteran-fotballaget i verda. I dagane juli vert VM i veteranfotball arrangert i Læsø i Danmark, og Noreg stiller lag. For tida er Tangstad og Mostue på spelarjakt. Publikumsvennleg fotball er målet for deltakinga. I tillegg til positiv blest om veteranar, meiner dei to. Røynsle. Graset er vått og har framleis ikkje vakna til liv igjen på Akershus festning, men dei to veteranane kvir seg ikkje for å trekkje i fotballdrakter og drible litt for fotografen. Tangstad har to kontingentar i Afghanistan og éin i Mali, mens Mostue kan vise til tre kontingentar i Afghanistan. Mostue demonstrerer at han ikkje har gløymt gamle triksekunstar. Slipt teknikk, kommenterer Tangstad. Sjølv har han rundt 300 kampar bak seg i 3. divisjon. Mostue har i mange år spela på høgste bedrifts- nivå, blant anna vore med på å vinne Forsvarscupen. 20 til 50 år. 16 nasjonar deltar i sommarens VM i Danmark, blant desse Russland. Har du deltatt i militære operasjonar for Noreg i utlandet, spela fotball før og er i god form, fysisk så vel som psykisk, kan ein plass på det norske VM-laget bli din. I alderskravet til det norske laget er det eit stort spenn: mellom 20 og 50. Teknikk og speleforståing kan kompensere for alder, meiner Mostue. Ein stamme i laget på spelarar er allereie klar. Planen er uttakssamling i mai og ei treningssamling på Bæreia første helga i juli. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) stiller seg bak VM-arrangementet. Sameleis den internasjonale fotballorganisasjonen FIFA. Så langt er éin sponsor på plass. Tangstad og Mostue påpeiker at dei gjerne vil ha inn fleire sponsorar. To danske TV-kanalar og ein radiokanal vil kringkaste meisterskapen. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Tilbake til Trump. Han er så ekstraordinær at han sprenger rammene for hva man har trodd kunne skje. Da han nylig hadde besøk av Tysklands forbundskansler Angela Merkel, fikk vi demonstrert kontrasten mellom hans aggressive kommunikasjon og hennes rolige overbærenhet. Mange av verdens ledere er uten Merkels sindighet. Kanskje de rett og slett er mer menneskelige og reagerer kraftig og spontant på et angrep. Det blir spennende kanskje mer enn spennende å følge presidentens kommunikasjon og bruk av sosiale medier fremover. Risikoen for at han kan fyre i gang konflikter, er overhengende. akkurat nå Førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon JENS BARLAND NTNU 36 APRIL 2017 APRIL

21 Se video på forsvaretsforum.no Messetoppen For dårlig Snevert Topp Meget bra Godkjent Bomber og granater Godkjent Skjold (2017) Madla (2016) Rygge (2016) Ørland (2016) Haakonsvern (2016) Bardufoss (2016) Bodin (2017) Huseby - Garden (2016) Kjøttpuck De vil så gjerne, men får det ikke helt til. Det er ikke mange kjøkken i Forsvaret som har mulighet til å lage mye av maten fra bunnen av, altså ikke fra halvfabrikat. Det legger nemlig den lokale kjøkkensjefen på Bodin opp til og det er et så bra mål at personalet skal ha stor pluss i margen for å prøve. Fallhøyden blir da stor sammenlignet med å kjøre «safe» med halvfabrikat med standard smak og standard kvalitet. Og det er nettopp de tilbakemeldingene soldatene på Bodin leir gir til F da vi kommer på besøk. En matrett som kan være fortreffelig den ene uka, kan ifølge soldatene være noe helt motsatt bare uker senere. Og det har ikke skjedd bare én gang, sier de som har trådd skoa i tjeneste i både Bodin og Bodø leir. Slike tilbakemeldinger må kjøkkenet ta tak i og kvalitetssikre at matrettene blir tilnærmet like bra hver gang. Hvis vi tar middagen først: Svinekoteletter med hjemmelaget ratatouille og krydrede båtpoteter burde være en oppskrift på suksess. Potetene var enormt gode, ratatouillen var raus med saus og hadde god smak, men kotelettene var ikke optimale. Om du ikke kunne spilt ishockey i eliteserien med den vi fikk på vår tallerken, så var den i alle fall såpass seig at den ville passet til en lettere match på løkka. Og her er vi tilbake til starten: Kjøkkenet bommer litt på en rett som sikkert har vært super ved en tidligere anledning. Og da blir det herlige formålet om å lage all maten fra bunnen av litt borte i seigheten av selve kjøttstykket. IKKE HELT DER: Bodin scorer på lunsjen, men bommer på kjøttet til middagen. Koteletter som stekes før lunsj, så kjøles ned og varmes opp igjen til middag det er ikke optimalt. Begynn der. Lunsjen scorer Bodin bra på. Da Messetesten var til stede, var det flere varmretter, blant annet pølser, pasta og kjøttsaus i tillegg til et godt utvalg av andre pålegg. Brødutvalget er bra, men ostebriksen kunne vært brukt i den tidligere nevnte ishockeykampen. Og har kjøkkenet egentlig forsøkt seg på å imponere Messetesten da soldatene utbryter: BODIN LEIR TIL BORDS: Normalt 120, men opp mot 200 på det meste. Gammel messe, kjedelig interiør. KØ: Ikke kø å nevne. God plass på to serveringslinjer. Flyt! ORDEN: Soldatenes søl på bordene bør de rydde opp selv. Noe søl ellers rundt serveringen. LUNSJ: Hadde vi vurderte bare lunsjen, ville messa fått fire tallerkener. Veldig bra, godt utvalg. MIDDAG: Dessverre trekker koteletten vi fikk, veldig ned. Seig og ikke lett å å skjære i. Gode poteter og ratatouille. «Maten er helt grei, det er god standard. Men noen ganger kan den være dårlig» ØYSTEIN MARTINUSSEN, flysoldat og basetillitsvalgt «Jøsses! Så mye frukt? Vi pleier å få frukt, men i dag tok det helt av også på pyntingen.» Matchen ender med «Sudden Death» etter uavgjort: Vi lander midt på treet med tre tallerkener. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no FOTO: OLAV STANDAL TANGEN Kjøkkensjefen I et messebygg fra 50-tallet forsøker kjøkkensjef Gunn Helen Kjeldåslett (bildet) og hennes ni medarbeidere på kjøkkenet, to av dem lærlinger, å lage så mye mat som mulig fra bunn av. Jeg er ikke spesielt tilhenger av halvfabrikatmat, forteller kjøkkensjef Kjeldåslett. Enkelte dager kan opp mot 250 spise i messa, men vanligvis er «kundene» fra Bodø og Bodin leir i et antall på rundt 170 soldater. For meg er det viktig at vi er til stede i spisesalen og tar de tilbakemeldingene vi får fra soldatene. Både negative og positive, forteller kjøkkensjefen. Ved inngangen ligger det dessuten en bok som soldatene kan skrive ned sine tilbakemeldinger. Noe er useriøst, men konkrete tilbakemeldinger som går på smak, innhold, mangler og annet skriver soldatene villig opp. Da forsøker vi så godt vi kan å endre og eventuelt komme soldatene i møte. Men noen ganger er ønskene av en slik art at vi ikke kan oppfylle dem, erkjenner hun. Noen soldater sier det de har skrevet, ikke blir fulgt opp? Noe kan vi følge opp, andre ting kan vi ikke følge opp. Det kommer an på ønskene. Hva kommer du aldri til å servere? Det må bli lungemos og spekesild....og maten smaker? Gamze Iydir (20) Ledende flysoldat Laksen de serverer, er ok, men den hvite fisken er ikke bra. Jeg spiser det som er sunt. Sofie Nordahl (19) Flysoldat Jeg synes maten er fint presentert her. Mye og sunn frukt er bra. Alexandra Thoresen (20) Flysoldat Jeg synes maten i Bodin er helt krise. Rosa kylling, seig kotelett og ofte hard ris er eksempler. 38 APRIL 2017 APRIL

22 aktuelt FORSVARSMUSEET: Tidlegare statsminister Kåre Willoch og tidlegare hærsjef Olav Breidlid var begge i Tysklandsbrigadene. Veteranane Forsvarskunnskap Objektiv formidling om Forsvaret danner grunnlag for åpenhet og debatt. Forsvarets mange omstillinger og omorganiseringer har over tid ført til færre baser og leirer, færre HV-soldater og færre distrikter. Ombudsmannsnemnda er bekymret for Forsvarets status og omdømme i fremtiden. Fra å være stasjonert over hele landet til etter hvert stadig å få færre lokasjoner og bare en liten prosentandel av de vernepliktige som får utdanning i Forsvaret, frykter nemnda at Forsvaret distanserer seg fra folket. Forsvaret trenger stadig påfyll av ambassadører for å opprettholde interessen og engasjementet for verneplikten og Forsvaret. Og det trengs stadig kunnskap om Forsvaret. Kåre Willoch (88) og Olav Breidlid (89) reiste til eit utbomba Tyskland etter 2. verdskrigen. Ein tidlegare statsminister og generalinspektør for Hæren minnest krigen godt. Faren til Olav Breidlid var lærar. Han vart send til straffeleir i Kirkenes fordi han nekta å slutte seg til underbruket til Nasjonal Samling, Norges lærersamband. Kåre Willoch mista ein onkel under krigen og måtte flykte til Sverige fordi faren deltok i motstandskampen. Bandittar. Tre år etter krigen reiste Kåre Willoch og Olav Breidlid til Tyskland for å slutte seg til Tysklandsbrigaden under okkupasjonen av eit land som låg i ruinar. Min første tanke var at eg skulle bli offiser. Vi var i Tyskland for å holde orden, ikkje noko meir enn det, seier Breidlid om beordringa til Tyskland. Dei som gjekk med hemntankar, trur eg fekk ei anna haldning da dei møtte elendet i Tyskland, held han fram. Vi må hugse at nazistane fekk langt færre enn helvta av røystene. Det var stor skilnad på tyskarane, og alle var ikkje nazistar, seier Willoch. Nazistane var bandittar. Ruinar. På Forsvarsmuseet er det minne om innsatsen som rundt nordmenn la ned i Tysklandsbrigaden For Olav Breidlid var det starten på ein lang militær karriere som skulle ende som generalinspektør for Hæren. Ein knapt 20 år gamal Kåre Willoch la merke til korleis Tysklandsbrigaden endra seg frå å vere ein okkupasjon til et bli eit forsvar mot trugselen frå aust. Eg trur dei fleste tyskarane var glade for å ha oss der. Dei såg ikkje på oss som okkupantar, vi var deira vern mot Sovjetunionen, seier den tidlegare statsministeren. Dei to var eit halvt år i Tyskland, Breidlid i første delen av 1948 og Willoch i andre. Yrkesmilitære Olav Breidlid var sersjant og ein del av oppklaringseskadronen i Tyskland. Kåre Willoch var korporal og i forsyningstroppane. Her står det igjen nokre murar, det var enda verre andre stader, seier Willoch mens hans ser mot eit fotografi av utbomba ruinar. Byen Kassel var ein grushaug rett og slett, med enkelte skorsteinar som framleis stod. I den grushaugen så budde det folk, held han fram. Sivilbefolkninga gjekk jo og plukka murstein, seier Breidlid. Eg var i Berlin eit par gonger. Der var det aldeles forferdeleg. Røyk-valuta. Dei norske styrkane i Tysklandsbrigaden var del av eit større alliert bidrag i Tyskland. Breidlid og Willoch var med på å vitne om ei spire i den økonomiske veksten som skulle tilta i Tyskland, og eit stadig større gap mellom aust og vest. Det gjekk frå ein sigarett-økonomi, der det meste kunne skaffast ved røyk, til bruk av tyske mark, seier Willoch. Ja, det var mykje svartebørs da vi var der, seier Breidlid. Det var ein del befal og soldatar som vart sende heim på grunn av det ulike straffebrot. Sende du nokon heim sjølv? Nei, sånne avgjerder tok ikkje eg der, seier Breidlid. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no FOTO: OLAV STANDAL TANGEN Sjå video på forsvaretsforum.no 1. mai reiser fem veteranar frå Tysklandsbrigadane med barnebarn til Rendsburg og Tyskland. Her skal dei delta i 70-årsmarkeringar for brigadane. Reisa er i regi av Forsvarets forum, Forsvarets veteranteneste og Forsvarsdepartementet. Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (TVO) har i lang tid arbeidet for at kunnskap om Forsvaret skal innføres som et kompetansemål i skolen. Det er i dag ingen krav på noe nivå i den offentlige skolen at elevene skal lære noe som helst om Forsvaret. «Mer objektiv informasjon kan også være med på å motvirke nedgangen i Forsvarets omdømme» Siden det hvert år bare er rundt 8000 unge menn og kvinner av det totale årskullet på rundt som avtjener verneplikten, kommer kunnskapen om Forsvaret i all hovedsak fra media eller omgangskrets. Det har vært en nedgang i befolkningens anseelse av Forsvarets bidragsevne i møte med trusler og oppgavehåndtering, og omtrent halve befolkningen har ikke korrekt kunnskap om hva allmenn verneplikt innebærer. Ombudsmannsnemnda er enig med TVO i dette og mener at politikerne må sette saken på dagsorden. Det er viktig at kunnskap om Forsvaret blir en del av skoleverket. Økt kompetanse og forståelse for hva Forsvaret er og hvordan Forsvaret utvikler seg, vil gi mer troverdighet og tillit til statens ytterste maktmiddel. Mer objektiv informasjon kan også være med på å motvirke nedgangen i Forsvarets omdømme de siste årene. Å bygge omdømme kan gjøres på mange måter. Kraftfulle kampanjer og stilfulle reklamer gjør mye. Men ikke nok. Forsvaret omdømme må være bærekraftig over tid. Dette gjøres best gjennom kunnskapsformidling. Åpen og objektiv kunnskapsformidling som vil danne grunnlag for samtaler og en stadig debatt om Forsvaret. Det er fortsatt mange gode ambassadører som medvirker til engasjement og kunnskap om Forsvaret; de ansatte og vernepliktige, ulike Forsvarsforeninger, veteranorganisasjoner, Folk og Forsvar og ikke minst Forsvarets forum for å nevne noen. Ombudsmannsnemnda frykter at selv dette kan svekkes i fremtiden, og at kunnskapsformidlingen også må forankres i skoleverket. ombudsmannen Roald Linaker 40 APRIL 2017 APRIL

23 aktuelt DRAMATISK BRANN: I vinter godkjende Forsvarsdepartementet eit forlik med forsikringsselskapet etter brannen på «Britannia Seaways» hausten ARKIVFOTO: TANJA RENATE AAKERØY Meningsfull tjeneste og fritid Soldatene inne til førstegangstjeneste avtjener en plikt for sitt fedreland, men hvordan ivaretas de egentlig? Symbolsk brannforlik Forsvaret får berre småpengar i vederlag etter skipsbrann. Soldatene får et tjenestetillegg på 169,30 kroner hver dag. Disse pengene er alt soldatene har å leve for, i tillegg til det Forsvaret tilbyr dem av fri kost og losji. Tjenestetillegget har økt med to kroner siden i fjor, men tilbudet til soldatene har endret seg kraftig på bakgrunn av interne prosesser i Forsvaret. Soldatene har samtidig mistet tilbudet om å ta fritidskurs som jegerprøven, fagkurs for bar- og restaurantansatte, båtførerprøven og lignende. De har mistet pengene som årlig ble tilført for å fornye og oppgradere den lokale velferden, som PlayStation, bøker, sykler, ski og lignende. De har mistet muligheten til å ta sivilt akkrediterende emner, for en periode. I tillegg har de mistet noe av personellet som skal drifte tilbudet for dem. Dette medfører færre aktiviteter utenfor leir, som eksempelvis opplevelser og aktiviteter. Listen over tilbud som er tapt, stopper ikke her, verre er det om vi retter blikket fremover å ser hva soldatene står i stor fare for å miste innen kort tid. «Tjenestetillegget har økt med to kroner siden i fjor, men tilbudet til soldatene har endret seg kraftig» Brannen på frakteskipet Britannia Seaways kunne ei stund ha hamna i retten, men Forsvaret valde ikkje å forfølgje det danske reiarlaget DFDS Seaways, som frakta materiell til haustøvinga på Vestlandet i Delar av lasta sleit seg, og det oppstod ein heftig brann på framdekket som ei stund var truga av totalhavari. Men takk vere iherdig innsats frå eige mannskap på skipet, frå militært personell som følgde lasta, og innsats frå mannskapet på KNM Helge Ingstad klarte ein etter mange timar å sløkkje flammene. Mykje drivstoff. Det var på veg til øvinga FOA 4, også kalla Tyfon, at det danskeigde skipet hamna i uvêr slik at materiell på dekket sleit seg og det oppstod gneistar. Desse tente på drivstoff som hadde leke ut frå bensinkanner. Også tankflak med drivstoff kom i rørsle og tok fyr. Til saman var det liter bensin og flydrivstoff. Vurderte bergingsløn. Forutan brannen var det også ein eksplosjon som råka ein elektrisk sentral og blåste ut to vasstette dører. Fleire militære kjøretøy, konteinarar og utstyr vart øydelagt i brannen. I ettertid rekna Hæren ut å ha mista materiell verdt drygt 40 millionar kroner. Spørsmålet var om materiellet var godt nok sikra på dekk, om skipssjefen hadde vist aktløyse da han sigla ut i den varsla stormen, og om det også burde betalast bergeløn til dei mange som var med på redningsarbeidet og til slutt klarte å redde både skipet og det meste av lasta. Bergingsløn kan i slike tilfelle bli monalege beløp. Fortruleg forlik. I ein e-post frå Hallstein Bjercke, direktør for strategi og kommunikasjon i Forsvarets logistikkorganisasjon, heiter det: «FLO bekrefter at vi har utbetalt en påskjønnelse til de involverte som takk for deres innsats under brannen på Britannia Seaways. Forliket med forsikringsselskapet er fortrolig og kan derfor ikke kommuniseres utad.» Tolv norske militære følgde fartøyet sørover frå Sørreisa mot Bergen, og desse passasjerane blei utpå kvelden rekna for skikka til å avløyse utslitne, våte og kalde skipsmannskapar som skulle pøse vatn på infernoet i ti meters bølgjehøgd. Ein av passasjerane var major Ronny Langvassli (bildet). Han vil ikkje seie kor stor påskjønninga er, anna enn at det er nokre tusenlappar: Eg hadde ikkje venta noko som helst, men dette er ein kompensasjon for arbeidet vi gjorde under sløkkinga. Vi stod på med vassslangar ein kveld, om natta og på morgonen, og det var ei tid usikkert om vi skulle lykkast. Vil du seie det var dramatisk? Klart det var dramatisk. I ein slik situasjon i dårlig vêr langt til havs måtte vi berre gjere det beste ut av det, med alle mann til pumpene. IMO-utmerking. Britannia Seaways mannskap fekk hausten 2014 IMOs utmerking for tapperheit til sjøs. Den danske kapteinen meinte at nordmennene som deltok i redningsarbeidet, også burde fått del i utmerkinga som skipsfartsorganisasjonen IMO gir for ekstraordinær djervskap til sjøs. Både skipssjefen på KNM Helge Ingstad, kommandørkaptein Per Rostad, og kvar einskild av mannskapet fekk av Flo ei påskjønning for sine roller. Det høyrer med til forliket at ingen har tatt på seg noko ansvar for brannen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no I tillegg til intern omorganisering i Forsvaret har politikerne gitt Forsvaret en rekke oppdrag gjennom en langtidsplan for forsvarssektoren. Denne planen truer direkte flere av tilbudene som går på soldatenes fritidstilbud. Blant annet er fysisk og digital karriereveiledning, tilbud om yrkesrettede kurs eller annen direkte kvalifikasjon til arbeidslivet svært truet. Tanken fra Forsvarsdepartementets side er at mer ansvar skal legges på den enkelte soldat, og at soldatene selv må melde seg på kurs og søke om stipend til dette. Dette er svært utfordrende da Forsvarets leirer ofte ligger langt unna byer hvor slikt tilbud finnes. Dessuten blir slike kurs ofte gjennomført på dagtid i soldatenes tjenestetid. Tillitsvalgtordningen ser frem til at Forsvarsdepartementet har lovet en studie som skal se helhetlig på tilbudet soldatene har i dag, og hvordan det skal være fremover. Soldativaretakelsen har tradisjonelt blitt behandlet på svært ulike nivå, noe som klart ikke har vært til det beste for soldatene. TVO ser derfor nå frem til at dette endelig skal bli sett på med helhetlige briller, og at vi forhåpentlig kan fortsette å gi våre soldater en meningsfull hverdag både i og utenfor tjenesten! Omdiskutert rapport Riksrevisjonen kom i fjor med kritikk av at verken politiet eller Forsvaret klarer å sikre offentlige bygninger godt nok, fem år etter 22. juli. På spørsmål fra Stortinget laget Riksrevisjonen et sammendrag av rapporten, som de mente kunne offentliggjøres. Verken Forsvarsdepartementet eller Justisdepartementet ønsket at dette sammendraget skulle offentliggjøres, noe blant andre riksrevisor Per Kristian Foss har uttalt seg kritisk om (se også intervju med Foss på side 6 i denne utgaven av Forsvarets forum). Departementene viser til at deler av rapporten består av informasjon «som i noen grad kan medføre skadefølger for rikets sik- kerhet eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser». Statsministerens kontor viser til sikkerhetsloven: Det er Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet som informasjonseiere, som tar stilling til hvilke opplysninger som må være gradert etter sikkerhetsloven og hvilke som kan være offentlige, skriver statssekretær Ingvild Stub ved Statsministerens kontor i et svar til Klassekampen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt høring om rapporten 30. mars. Endelig avgjørelse når det kommer til eventuell avgradering av rapporten er ventet å komme i løpet av april. meniges mening Landstillitsvalgt CAMILLA HANSEN Tillitsvalgtordningen 42 APRIL 2017 APRIL

24 blinkskudd KRIMDUO: Forfattarane Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna hamnar i kvar sin ende av resultatlista for Blinkskudd. Forfattarduell Forfattarane Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna gjorde opp på skytebanen. Blinkskudd I denne serien får intervjuobjektet prøve seg med HK416 på skytebane. 1. Lars Mytting 96 p. 1. Nicolay Ramm 96 p. 1. Sigbjørn Mostue 96 p 2. Espen E. Hansen 95 p. 3. Silje Sandmæl 89 p. 4. Johnny Brenna 84 p. 5. Ørjan Burøe 76 p. 6. Siv Jensen 71 p. Vi skulle nok ha tatt turen til optikar først. Krimforfattarduoen Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna verkar smånervøse for oppgåva som ventar på Sessvollmoen. For tida er dei aktuelle med actionthrilleren «Operasjon Hades», den fjerde i rekkja av bøkene om dei fiktive politispanarane Tobben og Axel Th. Munthe. Sistnemndes karakter har fått bakgrunn frå Forsvarets spesialkommando med oppdrag både i Kosovo og Afghanistan før han blei politi. Vi visste raskt at Axel skulle ha militær røynsle sidan vi kom til å utsetje han for tøffe utfordringar i bøkene, seier Mostue. Han er ganske typisk for den nye generasjonen politifolk, mange har forsvarsbakgrunn, legg Brenna til. AG3-fingeren. Til saman har dei ein del røynsle frå skyting frå før om enn ikkje heilt fersk våpentrening. HK416 er enklare å skyte med enn MP5, tenestevåpenet i politiet, konstaterer Brenna etter innskytinga. De skyt begge for lågt, er domen frå skyteleiar Mads Holand da vi inspiserer testblinken. Mostue verkar som han har middels tiltru til eigen dugleik med våpen. Men eg blir veldig vonbroten om eg ikkje gjer det betre enn Siv Jensen! Skyteleiar korrigerer både Mostue og Brenna for «grovt avtrekk». AG3-fingeren er der tydelegvis ennå. Eg var veldig glad i det geværet altså, seier Brenna. Han tok befalsskolen for kystartilleriet i Drøbak og var fleire år i Forsvaret. Sessvollmoen er kjende trakter for den tidlegare politimannen, her har han halde kurs i sjølvforsvar for soldatar ei rekkje gonger. Mostue blei på si side dimittert etter sesjon på grunn av ulik lengd på beina. Eit vonbrot, eg hadde planar om befalsskole. Har alltid vore veldig interessert i våpen, dreiv med baneskyting i tenåra og har jakta ulike typar vilt. God samling. Dei to får i stor grad utløp for spenningsbehovet når dei klekker ut nye plott til krimbøker. Brenna har 20 års røynsle frå Oslo-politiet, blant anna som spanar. Kjennskapen til underverda i hovudstaden sikrar truverdet i bøkene. I finalerunden er han først ut. Eg kjende at eg ikkje var nøgd med fleire av dei skota. 84 poeng blei den endelige poengsummen til Brenna i skytekonkurransen vår, det held til ei middels plassering. Men samlinga var bra, det er jo viktigast, meiner han. Det hjelper ikkje å ha god samling dersom du har skote ein kjeltring i beinet når du eigentleg ville råke lenger oppe på kroppen, spøker Mostue. Nå kjenner eg pulsen auke. Han byter plass med Brenna på liggjeunderlaget igjen. Go for it! Du må heve oss, seier Brenna. Mostue avsluttar den doble finalerunden, men er skeptisk. Dette var dårlege greier, for fort og mekanisk. Tredelt. Inspeksjonen av skyteskiva viser likevel at denne gongen undervurderte han eigen innsats: 96 poeng kvalifiserer til ein førsteplass. Han må likevel delast med Lars Mytting og Nicolay Ramm som også skaut seg opp til 96 poeng. Nå blei dette det morosamaste intervjuet eg har gjort! seier Mostue. Kva ville actionhelten Axel Th. Munthe sagt om dagens resultat? Ikkje godt nok, han ville så klart ha skote enda betre. Eg skyt vel kanskje best med kanon som gamal kystartillerist, fastslår Brenna og ler. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSEBØ Sjå video på forsvaretsforum.no 44 APRIL 2017 APRIL

25 Kolbe: Foldbar kolbe for enklare transport. Kolbe- og kolbekappe kan også justerast i høgde- og lengderetninga. Utskiftbart løp: Ved å losne to skruar kan ein snøgt skifte løpet på våpenet. Dette gjer det mogleg å bruke ulike typar kaliber. teknikk&viten Skjener: Integrerte Picatinnyskjener for montering av tilbehøyr og kikkertsikte. Kaliber: Med eit utskiftbart løp er Barrett MRAD tilgjengeleg i fleire ulike kalibrar. Forsvaret bruker 338 Lapua Magnum som er ein skarpskyttarpatron utvikla for den militære marknaden. Patronen og prosjektilet er større og tyngre enn tilsvarande 7.62x51 mm som vert nytta i HK 417. Avtrekksbøyel: Romsleg avtrekksbøyel tilpassa bruk i ulike miljø. Sikringa kan plasserast både på høgre og venstre side. Magasin: Magasin i polymer for ti skot. Magasinutløysaren kan nåast utan at ein fjernar handa frå pistolgrepet. Boltmekanisme: Gir mindre rørsle i våpenet og dermed betre presisjon enn sjølvladande våpen. Eit støvdeksel dekkjer boltmekanismen. Rekkjevidd: Skarpskyttarane i Forsvaret hadde behov for eit våpensystem som dekkjer gapet mellom HK 417 og 12,7 materielløydeleggingsrifle. MRAD er ei boltrifle med betre presisjon og rekkjevidd mot personellmål enn HK 417. Løpet er klargjort for bruk av lyddempar. Boltrifla Skarpskyttarvåpenet Barrett MRAD vart utvikla for dei amerikanske spesialstyrkane. Norske soldater kaller den for «laserrifla» Skarpskyttar fra Forsvarets spesialkommando med Barrett MRAD og lyddempar. 46 FEBRUAR 2017 FEBRUAR

26 VETERANER HISTORIER. PROTESTER Både Kina og Russland har advart mot Terminal High Altitude Area Defense (THAAD) som USA nå plasserer ut i Sør-Korea. Landene mener de amerikanske rakettene truer de to landenes sikkerhet. Amerikanske og Sør-Koreanske myndigheter sier at rakettene kun er ment å stanse eventuelle angrep fra Nord-Korea. THAAD-rakettene ble første gang tatt i bruk i Irak-krigen på 1990-tallet og er allerede utplassert på Hawaii. Utplasseringen i Sør-Korea har også skapt diskusjoner og uenighet internt i landet. grafikken ODDBJØRN BERG Tjenestegjorde i Gaza «Vi kjørte en DC-80 fra Gardermoen, mellomlandet i Roma, og dro videre til Beirut. Fra Beirut var det seks småfly, og det var en grusom tur jeg ble så kvalm. Det første vi møtte var markedet i Gaza by, det var en fæl lukt, og jeg hadde ikke matlyst de første 14 dagene.» Les mer på itjenestefornorge.no HÅVAR ANDRÉ GAUTVIK Tjenestegjorde i Sør-Sudan «Det jeg husker best var at jeg sammen med lokalt politi og andre FN-enheter var med å hjelpe gatebarn tilbake til familien sin. En gang møtte vi en mor som ikke visste at sønnen hennes var i live. Mottagelsen var selvsagt veldig sterk.» Les mer på itjenestefornorge.no MARI CECILIE TOLFSEN REINSKOU Tjenestegjorde i Syria «Da jeg kom til Syria, ventet en helt annen realitet enn jeg hadde sett for meg. Jeg skulle ikke være en del av staben, men i frontpartiet. Det bestod av mentorer fra FN, samt russeren Micha og jeg. Vi var det aller første FN-personellet som kom til landet for UNSMIS.» Les mer på itjenestefornorge.no Nettstedet itjenestefornorge.no handler om Norges internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til i dag. Her samler vi inn historier, bilder, filmklipp og lydfiler fra alle som har deltatt i internasjonale operasjoner. Fortell din historie og les andres på itjenestefornorge.no Forsvarets mediesenter APRIL 2017 FEBRUAR

27 portrett Navn: Trygve Slagsvold Vedum Alder: 38 Oppvokst: i Hedmark. Bor: På Bjørby gård, Ilseng i Hedmark. Sivilstatus: Gift, to barn. Aktuell: Partileder for Senterpartiet. Fronter Forsvaret som valgkampsak. Brød og sirkus Trygve Slagsvold Vedum om mat, krig og raushet. Nå gjør han Forsvaret til valgkampsak. I det rødmalte kjøkkenet der vi sitter, har folk spist kveldsmat og frokost siden Det synes Trygve Slagsvold Vedum har en verdi. Levd liv. Historie. Den enorme bakerovnen i kjelleren, for eksempel. Hvem brukte den? Hvor ble det av alle brødene? Fascinerende! Senterpartilederen kommer rett fra årsmøtet hvor han rappet slagordet til Høyre og proklamerte at Senterpartiet «tror på hele Norge». 38-åringen har bestemt seg for å gjøre forsvar til en av valgkampsakene. Lista er klar: Heimevernet skal oppbemannes, 2 prosentmålet til Nato innfris. Andøya skal reddes, og helikoptrene på Bardufoss skal beholdes. Og landmaktutredningen? Den ser han på som en «ren nedbemanningsplan» som regjeringen ønsker å skyve på lengst mulig. Helst til etter valget. Bare stopp meg, jeg har snakka hele helga, sier Slagsvold Vedum og fortsetter å prate. som sprer frøene. Det er å glede seg over at det spirer og gror. Og herfra er veien kort til forsvar. Mat er beredskapspolitikk, mener han og peker på kriger og politiske omveltninger. En utløsende faktor for at de inntreffer akkurat når de gjør, er veldig ofte matvaresituasjonen. Han viser til den franske revolusjonen. Eller da korn-blokaden fram til 1814 fikk Henrik Ibsen til å skrive diktet om Terje Vigen som ror over havet til Danmark etter tre tønner bygg. Et nyere eksempel: hvordan Putin brukte eksport av hvete sikkerhetspolitisk i kontakt med Egypt etter den arabiske våren. Når det blir uro rundt mat, blir det uro rundt alt. Mat er definerende for krig. Lenge før det smalt i Syria, advarte John Kerry om hvordan landet var preget av store folkevandringer på grunn av matmangel. Her i Norge snakket vi mest om at IS gikk inn i områder med olje og gass, men de tok også kontroll over de store hveteområdene. Mat er en måte å kontrollere folket på. Tenk bare på det gamle slagordet brød og sirkus. Keiseren av Romerriket skjønte at så lenge folk var mette, var det trygt å være keiser. Der har vi nordmenn vært naive, mener han. Han peker på hvordan Kina nå kjøper opp jordressurser over hele verden. Når en milliard mennesker begynner å importere mat istedenfor å eksportere den, påvirker det deg og meg. Vi er nødt til å tenke mer totalforsvar, slik vi gjorde tidligere. Og mat må være med i beredskapstenkningen vår. Partilederen synes derfor det er synd at vi har avskaffet matkornlagrene etter den kalde krigen. I dag kjøper vi det vi skal spise, samme dag eller i morgen. Skjer det noe da, er vi veldig sårbare. Han kaster noen kubber i ovnen på kjøkkenet i Hedmark. Utenfor har gjørma tint akkurat nok til å gi etter under støvlene. Gresset langs veikanten er fortsatt brunt. Det er klart han er glad i årstidene. På en gård styres alt etter årstidene. Sommeren. Grønne kornaks. Summingen. Honning. Dersom gårdskatten til Trygve Slagsvold Vedum spretter forbi det gamle stabburet og smyger seg over ei lita bru nederst i hagen, kommer den til biene. Her er det to fedre som passer på at det Våren. Den nærmer seg nå, våren. Og det kan han kjenne på kroppen. Som bonde er det å være forventningsfull og utålmodig. Men også litt høytidsstemt. For Slagsvold Vedum er våronn å være»»» en del av naturen. Det er logistikk og såmaskina blir honning. En har flyktet fra 50 APRIL 2017 APRIL

28 BARNDOM: Trygve Slagsvold Vedum lekte mye ute som liten, her er han på leketraktoren sin på gården Bjørby i Hedmark. FOTO: PRIVAT portrett» Trygve Slagsvold Vedum» Ratko Mladic og en fra Idi Amin. Nå røkter de bier i Hedmark på initiativ av faren til Trygve. Han var 25 år da han tok over gården og 35 år da han ble partileder. Ser du på deg selv som en ambisiøs person? Både og. Jeg hadde ikke blitt minister eller partileder uten å ha ambisjoner, men for meg er det viktigst å ha ambisjoner på vegne av laget. Det er det som er målsetningen min. At det ligger en varme i bunnen, er viktig, mener Slagsvold Vedum. Så godt det lar seg gjøre, prøver han å leve etter et sitat av biskop Agustin: Fasthet i det sentrale, romslighet i det perifere og kjærlighet i alt. Han håper i alle fall at det er noe døtrene vil sitte igjen med når de blir voksne. At det var en romslighet og varme der. Selv om det sikkert også ble gjort noen feil. Det er viktig med en trygg ramme. Jeg synes at både et parti og en familie skal være en madrass dersom noen faller. Døtrene er ti og fem år. Kona, Cathrine Wergeland Vedum møtte han under studiene. En trygg ramme mener han også at Heimevernet er. Et sterkere landforsvar blir en av kampsakene til Senterpartiet fram mot valget, sier partilederen. Senterpartiet sto utenfor stortingsforliket om ny langtidsplan for Forsvaret og er blant annet uenig i forslaget om å redusere antallet soldater fra til Trygve vil derimot ha flere. Får Senterpartiet det som de vil, skal soldater trene i Heimevernet hvert år. Dessuten skal Sjøheimevernet reddes. Hvordan skal dere få til dette? Og hvor skal pengene tas fra? Det må bevilges mer penger over statsbudsjettet. I partiprogrammet vårt ser vi dessuten på hvordan vi kan tilpasse vernepliktløpet slik at det kan fylle strukturen i HV der det trengs. Han viser til annekteringen av Krim og mener soldater med lokalkunnskap om vannog strømforsyning og infrastruktur vil være avgjørende i årene framover. Spesielt med tanke på hybridkrigførings-scenarioer. Heimevernet er en god og forholdsvis billig grunnforsikring for landet vårt. Slagsvold Vedum stiller seg spørrende til det han ser på som en planlagt sentralisering i forsvarsstrukturen og en langtidsplan han mener ikke sørger for beredskap over hele landet. Dagens Høyre har veldig sansen for Sverre Diesens doktrine med færre soldater på bakken og et høyteknologisk forsvar. Jeg tror vi mister noe viktig på veien dersom vi kutter for mye i heimevernsstrukturen vår. Men Senterpartiet var i sin tid også med på å vedta kjøp av F-35? Det er ingen tvil om at vi er nødt til å ha kontroll over eget luftrom, men vi kan ikke bare forberede oss på en tradisjonell fullskalakrig. Trygve snører på seg arbeidsstøvlene og peker på trærne langs den ene åkeren. Beveren har vært her i år også. Når han en gang gir fra seg gården til neste generasjon, er målet at den skal være i litt bedre stand enn da han overtok selv. Som faren hans gjorde og bestefaren hans gjorde. Hvert år sier han til seg selv at han skal være litt mer raus. Hvorfor det? Er du ikke så raus? Joda, joda! Men det er viktig å minne seg selv på å være det likevel. For det er fort gjort å bli litt gnien! Det svupper under støvlene, og Trygve ler.»»» Mine milepæler: 10 år Står på langrenn og telemarksski. Fisker, padler og driver med friidrett om sommeren. 20 år Overtar familiegården som 25-åring. 30 år Landbruks- og matminister i Utnevnt til partileder for Senterpartiet som 35-åring. «Jeg synes at både et parti og en familie skal være en madrass dersom noen faller» 52 APRIL 2017 APRIL

29 portrett» Trygve Slagsvold Vedum «Det er en ærlig sak at vi sendte soldater til Afghanistan fordi vi ønsket å være en god Nato-alliert. Men da må vi si det» MUNTERT: Det blir ofte muntert når Trygve Slagsvold Vedum snakker med stortingskolleger.» Høsten. Skippertaket. Det gylne kornstøvet rundt treskeren. Å finne den lille luka hvor det er akkurat tørt nok. Og det er da det gjelder å jobbe fort nok, før regnet kommer. Han liker det, å produsere om lag brød i året. Politikk er en evig prosess. Når du tresker, blir det brød. Det er tilfredsstillende. I politikken mener han det noen ganger blir litt for mye «hver sektor sin silo». Det er politikernes oppgave å tenke helhetlig, på tvers av budsjetter og sektorer. Der har vi litt å gå på, spesielt når det kommer til forsvarsplanlegging, sier Slagsvold Vedum. Du er en forkjemper for distriktspolitikk. Men er det egentlig mulig å kombinere distriktspolitikk med forsvarsevne? Det er mange som sier at du aldri bør tenke distriktspolitikk i forsvarspolitikken. Det mener jeg er grunnleggende feil. Da tenker du kun på forsvarstall. Vi må tenke på hvordan vi kan få mest mulig ut av samfunnets ressurser. Ikke sitte med hvert vårt budsjett i hvert vårt departement. Men blir det ikke umulig å tenke nytt rundt forsvarsevne dersom man skal protestere eller stanse ethvert forslag om nedlegging eller flytting av en base? Senterpartiet har også vært med på å legge ned enkelte baser. Men vi mener for eksempel at det er gode fagmilitære vurderinger for å beholde Andøya. Vi synes heller ikke det er gjort gode nok beregninger på de andre samfunnskostnadene ved å legge ned Andøya. Sivile strukturer kan brukes til å styrke forsvarsevnene vår, mener han. Men ikke gjennom privatisering. Hvis det oppstår en situasjon hvor det er behov for å flytte deler av Rena leir til Finnmark, er jeg sikker på at transportfirmaene i Ringsaker-området hadde tatt oppgaven på strak arm. Vi må bare sørge for at det ligger til rette for det, for eksempel ved at de har HV-uniformer liggende. Wooofff! Av gårde! Trygve slår ut med armen. De hadde kjørt opp på tre dager. Og de hadde gjort det med stolthet, det er jeg sikker på. Alle ønsker jo å bidra med noe som er større enn seg selv! I fredstid kan ikke hele landet vårt stå i døgnkontinuerlig beredskap. Men vi er nødt til å ha noen knapper vi kan trykke på i en gitt krisesituasjon slik at enkelte sivile ressurser kan gå inn i en militær struktur og bli en del av kommandolinja for eksempel til HV. Han tror det kommer til å bli litt rart den dagen han slutter å pendle. Klokka er bare ti om morgenen, men Trygve har allerede vært fram og tilbake til Oslo. Han liker kontrasten, rytmen. Egentlig er det litt frihet i det også. Og det gjelder å kose seg på reisen. Dersom han kjører tog, prater han med folk. I Volvoen blir det tid til å se på Mjøsa, tenke eller høre på podcast. Han liker å kombinere livet som gårdbruker med livet som rikspolitiker. Stortingslivet er et bobleliv. Du trenger ikke se deg selv i speilet, for du ser deg selv i avisen. Det er rådgivere og presse og oppmerksomhet rundt deg som person. Det kan gjøre deg selvsentrert. Da er det godt med litt jording. Vinteren er lukta av kvae og tømmer fra skogshogsten. Stjerneklare kvelder og is på den lille dammen nede ved bikubene. Han er glad i å tenne bål, men i det siste har det blitt mer båltenning i portrettintervjuer enn i virkeligheten, sier han og ler. Nei da, nei da! Vi prøver å være en del ute. Om vinteren er jeg glad i å stå på ski. Hver uke samler det seg folk i gapahuken på tomta. De koker seg kaffe, prater og er ute. Da er Trygve stort sett på jobb, men han synes det er ålreit at folk har møteplasser i naturen. Trygve Slagsvold Vedum satt i Utenriks- og forsvarskomiteen fra 2009 til Turen til Afghanistan i 2010, gjorde inntrykk på ham. Det var spesielt én refleksjon han satt igjen med etterpå: behovet for å gjøre ting mer behagelig enn det egentlig er i det offentlige ordskiftet. Politikken er ofte for opptatt av å pynte på realitetene. Det er en ærlig sak at vi sendte soldater til Afghanistan fordi vi ønsket å være en god Nato-alliert. Men da må vi si det. Vi kan ikke si at vi reiser ned for å bygge skoler, demokrati og bidra til likestilling. Det er flott hvis vi får til det også. Men det blir feil å oppgi det som grunn. Vi kan ikke la bekvemmelighet gå foran soldatens realitet. I framtiden håper han at politikerne, seg selv inkludert, tør å si ting mer rett fram. Det er bra at det er debatt rundt forsvar. Det er en sak som angår oss alle. Kalde, klare vinterkvelder. Å gå ut på trappa og se opp på stjernehimmelen. Han vil anbefale det. Stjernehimmelen er så konstant, og det finner han trygghet i. Vi får mer synsinntrykk i løpet av en uke enn oldeforeldrene våre fikk i løpet av et helt liv. Han skal ikke ha på seg at han står der og tenker så dype tanker. Han bare liker å se på stjernene. Men noe tenker han på der ute på trappa disse vinterkveldene. Bestandigheten, kanskje. På de som så opp på den samme stjernehimmelen for 225 år siden. Og de som vil gjøre det om 225 år også. HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Les flere portretter på forsvaretsforum.no 54 APRIL 2017 APRIL

30 kultur Operasjon Spitfire Russerne kommer Vår helt, den litt slitne og skilte politimannen Axel Th. Munthe, blir dradd inn i det som viser seg å være etableringen av det russiske organiserte kriminelle nettverket Bratva i Norge. Det skjer gjennom en telefon mens han er på fisketur i Øvre Rendalen. Hans motstander, Igor Barajev, er en som driver fiske og ikke ser noen grense under vann. Igor er tidligere Spetsnaz-soldat, garvet fra krigen i Tsjetsjenia, og stort sett uten skrupler. Dette merkes godt hos de kriminelle av i går, en norsk MC-gjeng, som fort får vite at spillereglene er endret. MC-gjengen er rett nok kriminelle, men de er våre kriminelle, som spiller etter norske regler. Sammen med Munthe kommer hans makker Tollefesen, hvis datter er en del av en fanatisk dyrebeskyttelsesorganisasjon, som i sitt forsøk på å hevde seg fører dem inn i «deep shit». Hundrevis av krigsveteraner har bidratt til innholdet i syv bøker om jagerskvadronene. Forfatter og historiker Cato Guhnfeldt (bildet) har skrevet over 2400 sider om jagerskvadronene Norges «spydspiss» under 2. verdenskrig, Det har vært en krigshistorisk redningsaksjon. Mange av historiene ville gått tapt med tiden. Nå er det nesten ingen veteraner igjen som kan fortelle sin historie. Mange har falt fra i tiden jeg har skrevet bøkene, forteller Guhnfeldt (65). Historier. På stuebordet i Jaktlia i Bærum ligger syv bind fremme, stablet og danner en bokmur. Det siste og endelige syvende bindet i «Spitfire Saga», kalt «Felttoget i Nederland/Fred», markerer slutten på en krigshistorisk reise som har vart i snart 11 år. Med Luftforsvaret som arbeidsgiver har Guhnfeldt gravd dypt i historien og funnet fram til kilder som kaster lys over 331 og 332 skvadrons innsats under 2. verdenskrig. Jeg skjønte allerede at det ville sprekke ved første bind, sier Guhnfeldt og sikter til at historieprosjektet ble langt større enn hva han hadde planlagt. Det er spesialkapitler om teknisk tjeneste, disiplin og straff, fritid og brylluper, jagerflygere på flukt og til og med skiferie i Alpene. Mange blir sjokkerte når de leser om hvor hardt britene straffet sine egne i flere leirer, alle referert til som «Glasshuset». En brite døde i en slik leir. Flygere ble stort sett flyttet på eller sendt hjem hvis de gjorde noe galt, mens medlemmer av bakkemannskapene ofte ble sendt til straffeleirene. Noen få norske ble sendt til en leir i Skottland, sier Guhnfeldt. Telefonen ringer. Mens F stiller spørsmål om jagerskvadronenes innsats under krigen, ringer telefonen til historikeren, flere ganger. Det er «entusiaster» som Guhnfeldt kaller dem, men aller mest pårørende til veteraner som finner fram til fortellingene om fedrene og andre familiemedlemmer under krigen i bøkene til historikeren. Mange veteraner ønsket ikke å snakke om det de opplevde under krigen. Kanskje de var så merket av den at de ikke ville overføre problemene sine til barna. Mange har gennom bøkene for første gang lest om det fedrene var med på under 2. verdenskrig. Det har vært hyggelig å ha bidratt til det, sier Guhnfeldt. Gravearbeid. Historikeren forteller at bindene ikke har som mål å være underholdning. Intensjonen har vært å dokumentere historiske hendelser så tett opp til virkeligheten det er mulig å komme. Jeg har besøkt flybaser, gransket skriftlige kilder og intervjuet flere veteraner om samme hendelser. De tilfellene der det har vært motstridene beretninger om hva som har hendt, da har jeg bemerket det i bøkene. SJU-BINDS: «Spitfire Saga» er blitt til syv bind, og historiker Cato Guhnfeldt er i mål. I bakgrunnen er maleriet historikeren selv har malt til siste bok. FOTO: OLAV STANDAL TANGEN Hvordan reagerte veteranene da de leste at det de fortalte, kanskje ikke var riktig? De tok det fint. Det er mange detaljer som er blitt glemt med tiden. Det som har overrasket meg mest i arbeidet med disse bindene, er hvor omfattende den norske innsatsen i luftkrigen var, sier Guhnfeldt. Drøyt 3000 fra Luftforsvaret deltok under 2. verdenskrig. De var den norske spydspissen i krigsårene, mens sjøfolkene sto for bredden. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no FOTO: OLAV STANDAL TANGEN Forfatterduoen Mostue og Brenna er med «Operasjon Hades» ute med sin fjerde bok. Selve handlingen utspiller seg rundt året 2015, altså nær fortid, delvis under den store flyktningskrisen. Man veksler litt mellom Norge og Hellas, hvor den store bakmannen sitter komfortabelt på sin store yacht og styrer geskjeften. Med den lokasjonen får man også et krasjkurs i antikkens Hellas, og opprinnelsen til ordet Hades dødsriket i den greske mytologien. I tillegg har Munthe og Tollefsen en kvinnelig sjef, som forårsaker visse friksjoner i hverdagen. Tro mot sjangeren hører også litt sex med, men sex gjør seg sjelden godt på trykk fordi virkeligheten er så mye bedre. Boka lener seg litt mye på den klassiske formelen for sjangeren. I tillegg kommer det en del klisjeer som at reinlav var som «en blekgrønn sommerdyne». Den syriske flyktningen fra Palmyra tenker tilbake til sitt barndoms paradis. Med tanke på at byen hadde ett av de mest beryktede fengslene før borgerkrigen er ikke det så godt «ljugi». Boken passer til en regnværshelg, men det er tvilsomt at den kommer til å bli en klassiker innenfor sjangerlitteraturen. Likevel er valget av temaet, organisert russisk kriminalitet, veldig aktuelt. Problemet er kanskje at vi lever i en tid der virkeligheten til dels overgår fiksjonen, og den tar det mer enn 350 sider å ordne opp i. ASGEIR UELAND Sigbjørn Mostue og Johnny Brenna «Operasjon Hades» Cappelen Damm 350 sider 56 APRIL 2017 APRIL

31 utland FRONTLINJA: Observatører fra OSSE er på vei gjennom det siste sjekkpunktet på ukrainsk-kontrollert side. Neste punkt tilhører opprørssoldatene. En norsk generalløytnant passer på våpenhvilen i Øst-Ukraina. Den brytes hver dag. Østfronten 58 APRIL 2017 APRIL

32 utland» Krig i Europa FEIL VEI: Utviklingen er ikke positiv, forklarer Deputy Team Leader for the Monitors Arne Bård Dalhaug. Flere blir drept, og kampene er intense.» Eksplosjoner. Skuddvekslinger. Minelagte områder. Tunge våpen i våpenfrie soner. De samme bruddene går igjen. Siden det ble krig i 2014, skal det ha vært én dag uten at det er meldt om skyting. Det var i september Nå er det blitt verre igjen, mener Arne Bård Dalhaug. Konflikten er intens, og flere sivile blir drept, sier han. Langs frontlinja er det kamper både dag og natt. Dette er kortversjonen: Opprørsgrupper i to fylker Luhansk og Donetsk vil løsrives fra Ukraina og har russisk støtte. Nå er et område på størrelse med Hordaland okkupert. Minst to millioner mennesker er på flukt, er drept, fylkene er splittet av en 481 kilometer lang frontlinje, og kampene går snart inn i sitt fjerde år. Våpenhvilen som fortsatt gjelder brytes hele tiden. Enkelte dager er det mer enn tusen brudd. Det er krig i et av de største landene i Europa, og midt i krigen er en pensjonert generalløytnant fra Indre Troms. En gang var Arne Bård Dalhaug (62) Forsvarets nummer to: sjef for Forsvarsstaben. Så fikk generalløytnanten toppjobber i Brussel og Roma før han gikk av med pensjon i Jobbpausen varte litt mer enn ett år. Dalhaug ville ut i felt. Han tok kontakt med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). De har 700 observatører i Øst-Ukraina på begge sider av frontlinja. 20 er norske. Nå har han vært her i et halvt år. Egentlig holder Dalhaug til på opprørssiden, helt opp mot grensen til Russland. Fra Kiev er det tolv timers reisetid. Men dit får ikke vi lov å dra. Derfor møter vi ham i Sevrodonetsk, på ukrainsk-kontrollert side. Her har OSSE en av basene sine, drøyt to mil unna frontlinja. Krigføringen er statisk, sier Dalhaug. Den ligner faktisk mest på 1. verdenskrig, med skyttergraver og piggtråd. det er lov å krysse og for å komplisere litt: Den ukrainske hæren slåss ikke bare mot én opprørsstyrke. Den slåss mot forskjellige opprørere i Donetsk og Luhansk. Opprørsstyrkene slåss ikke mot hverandre, men de samarbeider heller ikke. Det de har til felles, er hvem de har som fiende (Ukraina) og venn (Russland). Tre pansrede landcruisere med merker og flagg parkerer ved en observasjonspost i Zolote. Vi er med når Dalhaug og OSSE drar på patrulje. Synlighet er viktig, partene skal vite at observatørene er der. Byen er kontrollert av ukrainske myndigheter, men ligger tett på frontlinja. I hver bil er det to observatører. Det snør tett og er stille. På motsatt side av linja kjører OSSE en parallell-patrulje, det betyr at observatørene som holder til i okkupert område, er noen få kilometer unna. Slik vet de at det er noenlunde trygt å være langs frontlinja. Vi rapporterer det vi ser og hører, sier patruljefører Mircea. Han er fra Romania. 45 nasjoner bidrar i OSSE-oppdraget. Vi får ikke med oss alt. Vi har begrensninger. Vi vet at når det skytes fra den ene siden, blir det skutt tilbake. Og vi er her bare på dagtid. Det vet også styrkene. Derfor skyter de mer når vi ikke er her. Observasjonsposten ligger på en topp. Den er bemannet av ukrainske soldater. Herfra kan observatørene se over til neste topp. På den holder opprørssoldatene til. Området i mellom kalles gråsonen. I tidligere kriger sa man ingenmannsland, men her bor det folk. Flere tusen mennesker er fanget mellom ukrainske soldater og opprørssoldater langs hele frontlinja. De er ofte i kryssild. Det prøver man å gjøre noe med. I gråsonen ved Zolote er det opprettet en fire kvadratkilometer stor våpenfri sone. Det er et eget punkt i våpenhvilen. Målet er å få på plass flere våpenfrie soner. Problemet er bare at OSSE fortsatt finner våpen. Det skytes stadig. Og store deler av området er fremdeles minelagt. Krigen brøt ut i april 2014 kort tid etter at Russland annekterte Krim. Ukraina så mot vest, og det ble snakket om både Nato- og EU-medlemskap. Det likte ikke deler av befolkningen i øst. I løpet av de første månedene okkuperte opprørere med russisk materiell og støtte fra russiske soldater store deler av de to fylkene. Så slo den ukrainske hæren tilbake. Høsten 2014 ble det inngått våpenhvile, og nå er fylkene delt i to. Langs frontlinja har partene gravd og bygd stillinger, det er bare noen få steder Dalhaug er ubevæpnet, men bruker skuddsikker vest og hjelm. Alle observatørene må det når de er i nærheten av frontlinja. På tre år har OSSE sluppet unna alvorlige skader, men det har vært nære på. OSSE-observatører har blitt skutt mot og truet, og i 2014 ble to OSSE-lag kidnappet. Det ene laget ble sluppet fri etter kort tid. Det andre laget ble holdt fanget i fem uker. De fire som ble tatt, var en danske, en ester, en sveitser og»»» en tyrker. «Konflikten er intens, og flere sivile blir drept» ARNE BÅRD DALHAUG, pensjonert generalløytnant 60 APRIL 2017 APRIL

33 utland» Krig i Europa HIRSKE: Tog-blokaden. SEVRODONETSK: OSSE-base. KILDE: WIKIMEDIA KATERYNIVKA: Midt i frontlinja. ZOLOTE: Kontrollert av ukrainske styrker. AVDIIVKA: De tøffeste kampene i LUHANSK: Her holder Arne Bård Dalhaug til. Byer kontrollert av opprørsstyrker. Byer hvor det pågår kamper. Byer kontrollert av ukrainske styrker. FRONTLINJA: Flere tusen bor i det som kalles gråsonen den smale landstripa mellom ukrainske styrker og opprørsstyrker. 100 bor i denne landsbyen: Katerynivka. HJELPER FLYKTNINGER: Flyktningene har det tøft, sier Masja Guljajeva. Mange har opplevd grusomme ting. KRIG: Flertallet i Øst-Ukraina var ukrainere da krigen brøt ut, russere utgjorde den største minoriteten. I tillegg var russisk hovedspråket. «Vi fant eiendeler og avkuttede kroppsdeler» HILDE HAUG, observatør «Jeg vil ikke vil bo i Russland» MASJA GULJAJEVA, hjelpearbeider» Det kunne vært hvem som helst av oss, sier Hilde Haug (44) fra Bergen. I 2014 var forskeren OSSE-observatør i nabofylket Donetsk. Hun var stasjonert samme sted som observatørene som ble kidnappet. Det var tøft å ikke vite hvordan kollegene våre hadde det. Haug var en av de første nordmennene som ble del av observatørstyrken. I begynnelsen var det på overflaten en tilsynelatende normalitet i Donetsk, sier hun. Offentlige bygninger og mediehus ble okkupert, men i en periode opererte parallelle strukturer. Lokale myndighetspersoner var fortsatt til stede, og offentlige ansatte gikk på jobb. De prøvde å ignorere de maskerte mennene som satt ved inngangspartiet der de jobbet. Og kontrastene var enorme. Du kunne være i én del av en park og se barn på en lekeplass eller mennesker på kafé. Hundre meter unna fant du bevæpnede gjenger, forteller hun. Hun kaller dem det: gjenger. Og sier at i starten gikk mange unge menn rundt med køller og finlandshetter. De minnet mest om fotballpøbler. Det var skremmende, forteller hun. Men det var ikke disse som var lederne. Det var andre tungt bevæpnede der også, og flere var ikke lokale. OSSE observerte blant annet lastebiler med soldater med flagg og avdelingsmerker fra Sør-Ossetia og Tsjetsjenia. I mai 2014 trappet kampene opp, og OSSE opererte i et stadig mer usikkert sikkerhetslandskap. Flere patruljer opplevde å bli stoppet og noen ganger truet. En dag ble laget til Haug stoppet på patrulje. Dette skjedde like ved flyplassen i Donetsk. Bevæpnede menn truet dem ved et kontrollpunkt. De fikk verken passere eller snu. Det var ubehagelig, sier Haug. I fire timer ventet de, og telefoner ble konfiskert, men Haug hadde også med en norsk telefon. Den oppdaget ikke soldatene. Hun og en kollega fikk lov til å bruke toalettet på en bensinstasjon. De bevæpnede mennene fulgte henne dit, og der ringte hun hovedkvarteret. OSSE sa at de jobbet med å få oss ut, og at det kom til å løse seg. Da ble vi roligere. Kort tid etter ble de fire kollegene bortført. Da ble resten av teamet evakuert. Hilde Haug kom tilbake til Donetsk i midten av juli. Samme måned ble et malaysisk passasjerfly skutt ned. Det landet i Donetsk fylke, på opprørssiden. 295 omkom. Hilde Haug var del av OSSE-teamet som kom til åstedet dagen etter de var de første internasjonale som fikk tilgang. Jeg så døde mennesker overalt. Vi fant eiendeler og avkuttede kroppsdeler. Det var uvirkelig. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle være nødt til å forholde meg til noe sånt. Jeg hadde ikke en gang sett et dødt menneske før. Den neste måneden jobbet OSSE med å legge til rette for kontakt mellom myndighetene i Kyiv, opprørerne og representanter for de mest berørte landene: Nederland, Malaysia og Australia. Det var utfordrende. Det pågikk fortsatt harde kamper i området. Da krigen brøt ut våren 2014, meldte Masja Guljajeva seg som frivillig. Hun kjøpte mat og utstyr til de frivillige bataljonene som slåss mot opprørsstyrkene. Guljajeva hjalp med logistikken. Hun kommer fra Sevrodonetsk. I dag ligger byen på ukrainsk-kontrollert side, men i store deler av 2014 og 2015 var byen okkupert. Mange flyktet. Det var nesten ikke biler eller mennesker i gatene. De som ble igjen, holdt seg inne, forteller hun. Det var skummelt å være her. Russiske soldater jeg kaller dem det, de snakket russisk og brukte russiske våpen patruljerte gatene. Sommeren 2014 dro hun i all hast. Hun og barna fylte bilen og reiste vekk fra kampene. Da sommeren var over, kom hun tilbake. Selv om byen hun reiste til, fortsatt var i krig. Dette er hjemmet mitt, sier hun. Her vokste jeg opp, og her går barna mine på skole. I tillegg hadde vi bare med sommerklær. Vi tok med det vi hadde plass til. Tre år senere er Guljajeva koordinator i hjelpeorganisasjonen Vostok SOS. De hjelper internt fordrevne flyktninger. 1,7 millioner mennesker skal være på flukt i eget land. I tillegg har en halv million flyktet til Hviterussland i nord. Hvor mange som har reist østover og inn i Russland, vet man ikke. De aller fleste som har flyktet, kommer fra områdene som er i krig. Guljajeva er bekymret. Hun ser rett og slett ikke slutten på krigen. Ukraina kan ikke løse den. Det er i alle fall sikkert. Det som skjer i øst, er en liten del av et større spill, og Russland er en mektig motpart, sier hun. Jeg vil ikke vil bo i Russland. Jeg tror ikke noen som bor i Sevrodonetsk, vil bli del av Russland. OSSE-observatørene på patrulje kjører inn i den våpenfrie sonen, midt i frontlinja. De stopper i Katerynivka, en landsby som er midt mellom militære stillinger. Her bor drøyt 100, stort sett alle er eldre. På den ene siden, ukrainske soldater. På den andre, opprørsstyrker. Observatørene kjører til et sted hvor de vet det ligger miner, og hvor partene har sagt de skal rydde. Snøen er urørt. Konklusjon: Da har det ikke skjedd noe i dag heller. Hva gjør dere med det? Vi rapporterer til Kiev. OSSE publiserer daglige rapporter på nettet, sier Dalhaug. Og hvis det ikke er gjort noe i morgen heller? Da sier vi fra igjen. Sånn fortsetter vi. Vi gir oss ikke, og rapportene blir lest. OSSE-operasjonen er sivil, men Dalhaug er en av flere observatører med militær bakgrunn. I tillegg er det mange politifolk. Operativ bakgrunn er en fordel, mener Dalhaug. Det er lettere å rapportere inn hvilke type våpen som brukes når man selv kan se det og si hvilket kaliber det er. Mye av utstyret er det samme vi lærte om da jeg var i Nord-Norge på 80-tallet. Det er russisk, alt sammen. Mye er ganske gammelt, men det er også noen moderne systemer. Det hender han drar nytte av graden sin. Jeg har jobbet med flere russiske generaler. Hvis jeg sier navnet på en general de også kjenner, får jeg respekt med en gang, sier Dalhaug. Frontlinja deler Øst-Ukraina i to. Det skaper vanskeligheter. For eksempel: Alle ukrainske pensjonister må hente»»» pensjonen sin selv på ukrainsk-kontrollert side. 62 APRIL 2017 APRIL

34 utland» Krig i Europa Ikke kall det borgerkrig! Den norske forsvarsattacheen Hans Petter Midttun (bildet)har vært tre år i Ukraina. Han mener at mange lar seg lure av det han kaller Russlands informasjonskrig. Den militære konflikten i Øst-Ukraina er tragisk og dramatisk. Men kampen for løsrivelse er ikke den egentlig konflikten. Slik jeg ser det, har krigen to klare parter. Den ene er Russland. Ja, Russland sier at det er en ukrainsk konflikt. Men vi vet at det ikke er sant. Kommandørkapteinen tror heller ikke på en snarlig løsning på konflikten. Det vi ser nå, er en konflikt som er kompleks, fastlåst og som blir stadig mer alvorlig, sier han. Da krigen brøt ut, var det ukrainske forsvaret i dårlig stand. Frivillige bataljoner reddet Ukraina, mener Midttun. Det var de som sørget for at de første opprørsstyrkene ikke tok kontroll over hele fylker. I 2014 besto den ukrainske hæren på papiret av soldater. I realiteten klarte de å stille soldater. I dag teller den drøyt Med andre ord: De har vært gjennom en real opprusting og en enorm forsvarsreform, på svært kort tid. I dag går fem (!) prosent av brutto nasjonalprodukt til forsvars- og sikkerhetssektoren. Den ukrainske hæren er ikke liten. De har 30 brigader. 15 kom på plass i løpet av ett år. Har vi tenkt over hva det vil bety for oss dersom Ukraina taper denne krigen? Tusenvis vil flykte til resten av Europa. Og ønsker vi at Russland skal få direkte innflytelse over en av de største landmaktene i Europa? Les intervju med attaché Hans Petter Midttun på forsvaretsforum.no. TOG-BLOKADE: Ukrainske veteraner som slåss mot opprørsstyrkene i 2014 blokkerer togene som skal hente kull øst for frontlinja. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) Organisasjonen ble etablert i 1995 som en forlengelse av Helsingforsprosessen fra 70-tallet. OSSE jobber med å hindre at konflikter oppstår, megler i konflikter og bistår med gjenoppbygging. OSSE har 56 medlemsland, deriblant også Russland. I Øst-Ukraina har OSSE vært siden krigen brøt ut. De har 700 observatører på bakken på begge sider av konflikten. 20 av observatørene er norske. De sendes av NORDEM (Norsk ressursbank for demokrati og menneskerettigheter). Flere av observatørene har militær bakgrunn. «De økonomiske forholdene i øst er forferdelige» ALESKA SIMKIC, nestkommanderende i OSSE-operasjonen «Dette er ikke en sprint. Det er et maraton» ARNE BÅRD DALHAUG, Pensjonert generalløytnant» Og det eneste stedet i Luhansk fylke som de kan krysse, er drøyt 60 kilometer øst for Zolote. Frontlinja tar heller ikke hensyn til hvor kullgruvene ligger. Eller hvor vannforsyningene er og strømledningene går. I vinter var det vannkrise i Luhansk by, som ligger på okkupert side bor der, men vannforsyningene ligger på ukrainsk-kontrollert side. Ukraina ville ha betalt, opprørerne nektet. De humanitære konsekvensene ville vært dramatiske, men Røde Kors tok regninga de første to månedene. Så ble partene enige om et kompromiss. Mitt inntrykk er at de aller fleste som bor i øst, vil ha fred. De er lei av å slåss og spesielt mot folk de kjenner godt og som de har bodd tett på, sier Aleska Simkic (bildet). Hun er fra Slovenia og er nestkommanderende for hele OSSE-operasjonen i Ukraina. Har du tro på en snarlig løsning på konflikten? Nei. Og selv om det skulle bli en politisk løsning, er det mye som må ryddes opp i. De økonomiske forholdene i øst er forferdelige. Det er ingen handel, den lokale valutaen er fortsatt russiske rubler. Og viktig infrastruktur må bygges opp, sier hun. Men den største utfordringen blir å vinne tilbake folks tillit. Veldig mange i øst stoler ikke på regjeringen. Ukraina har spurt om FN-hjelp. Det kommer neppe til å skje. Russland sitter tross alt i Sikkerhetsrådet. Men alle medlemslandene i OSSE også Russland har godkjent at observatørene skal være der. Fordelen vår er at partene vil ha oss der, sier Simkic. Opprørerne ser på oss som et resultat av våpenhvilen, og den støtter de. Samtidig er synspunktene på OSSE delte. Flere vil at vi skal være der mer. Da skytes det mindre, sier de. Men vi møter også de som synes vi gjør for lite. Vi er verken en humanitær organisasjon eller en fredsbevarende styrke. Vår oppgave er å rapportere. I 2014 var Hilde Haug observatør. Nå er hun politisk rådgiver ved hovedkvarteret i Kiev. Hun forteller at partene har forhandlet frem avtaler om å trekke tilbake tunge våpen fra frontlinjen, fjerne styrker fra definerte områder, rydde og markere miner. Men at i praksis overholdes ikke forpliktelsene. Det har vært lite framgang i å få satt i gang avtalene som er gjort, sier Haug. Hun mener at det er flere geopolitiske faktorer som gjør handlingsrommet smalt. De er ikke engang enige om hvem partene er. Russland sier de ikke er en part, forklarer hun. Siden februar har vi sett en forverring av sikkerhetssituasjonen. Tunge våpen som skulle ha vært trukket tilbake for lenge siden, blir brukt i økende omfang, sier Haug. Daglig observerer OSSE våpen som de stridende påstår å ha trukket tilbake. Dalhaug og patruljen kjører vekk fra den våpenfrie sonen. Noen kilometer lenger nord på ukrainskkontrollert side står tog med tomme vogner. Det har de gjort i flere måneder. Ukrainske krigsveteraner har blokkert togskinnene. Politisk tilhører de ytre høyre. De slåss for Ukraina i 2014 og er lei av å vente på en løsning. Derfor har de innført egne «sanksjoner». Togene skal hente kull fra øst. De okkuperte områdene må selge kullet for å få andre varer inn. Derfor rammes de av streiken. Og i vest får ikke befolkningen nok kull. Det betyr at strømprisen går opp. Dermed går streiken ut over dem også. En lokfører blåser damp for å hilse. OSSE-patruljen stopper like ved demonstrantene, men snakker ikke med dem. Vi hadde en patrulje her i morges, de pratet med dem. Jeg tror vi lar være nå, vi skal ikke plage dem for mye. Vår oppgave er å overvåke, sier patruljefører Mircea. I tillegg ser jeg at politiet er her, sier han og nikker mot noen trær. Der står en blå varebil. Det var stille da vi var ved frontlinja. Det kan skyldes snøværet. To uker etter er det mer dramatisk. En OSSE-patrulje er i den samme våpenfrie sona. De kjører inn i Katerynivka, den lille landsbyen som er klemt inne mellom militære stillinger. Fire menn i paramilitære klær er sett her, ifølge rapporter. OSSEobservatørene finner tre menn som passer beskrivelsen, militæruniformene mangler avdelingsmerker. De kommer ut av et bygg, en har dekket til ansiktet med en balaklava. Han går mot OSSE-patruljen. Før han rekker bort, skyter noen med håndvåpen fra huset som mennene gikk ut av. Observatørene går i dekning bak kjøretøyene. De drar umiddelbart. To pansrede landcruiserne rygger rett og slett ut av landsbyen. Så smeller det to ganger. En av eksplosjonene er meter unna nøyaktig der hvor OSSE-bilene først sto. Observatørene kjører mot det nærmeste ukrainske sjekkpunktet. Der står soldater klare til å skyte. Observatørene rekker å gå i dekning på motsatt side. Derfra teller de: fem eksplosjoner, 100 runder med håndvåpen, ti runder med ild fra tunge maskinvåpen og fem runder med automatisk granatkaster. Alt dette skjer innenfor den fire kvadratkilometer store våpenfrie sona. Arne Bård Dalhaug blir i Øst-Ukraina i ett og et halvt år til minst. Han kaller det en fin mulighet til å gjøre noe han mener er viktig. Jeg opplever at vi bidrar til at folk i Øst- Ukraina får det litt bedre hver dag, sier han. Vi legger en dempe på kampene. Men dette er ikke en sprint. Det er et maraton. Og vi vet verken hvor langt vi har kommet eller hvor lenge det er igjen. Les reportasje fra landsbyen Katerynivka på forsvaretsforum.no. I Ukraina: OLE KÅRE EIDE Foto: OLAV STANDAL TANGEN 64 APRIL 2017 APRIL

35 IS etter Mosul Å miste Mosul er ikke nødvendigvis slutten for IS. Gruppa som for tiden kaller seg den islamske staten (IS), har mistet rundt 80 prosent av det området de på det meste kontrollerte i Irak, og rundt 60 prosent i Syria. Nå står IS også i fare for å miste fotfeste i Mosul, Iraks nest største by og en av de symbolsk viktigste byene for gruppa. Å miste Mosul vil være et kraftig tilbakeslag for IS, men ikke nødvendigvis deres endelikt. Gruppas forgjenger, al-qaida i Irak, ble i slått kraftig tilbake, men gjenoppsto noen år senere sterkere enn noen gang. Den gang overlevde de ved å operere som en typisk terrorgruppe, ved å midlertidig oppgi ambisjonen om territoriell kontroll og i stedet igangsette en kampanje av terrorangrep mot regimet i Baghdad og mot sjiamuslimske og kurdiske mål. Hensikten var å destabilisere sikkerhetssituasjonen i landet og gradvis bygge opp igjen organisasjonen. Det er god grunn til å anta at IS vil forsøke på en lignende strategi, noe også IS-lederne har antydet. Om IS vil lykkes med denne strategien, er imidlertid langt fra bare opp til gruppa selv. Både i Irak og særlig i Syria var det voldelige konflikter før IS dramatiske framvekst, og de vil nok dessverre ikke forsvinne med IS heller. Grovt sett handler disse konfliktene om forholdet mellom de tre store befolkningsgruppene i Irak og Syria, arabiske sunnimuslimer, sjiamuslimer og kurdere. Dessverre har verken IS framvekst og brutalitet eller kampen mot IS bidratt til å bedre de sekteriske og etniske motsetningene. Snarere tvert i mot har det heller bidratt til å forsterke dem. Områdene kontrollert av IS har i all hovedsak vært områder dominert av sunniarabere, den delen av befolkningen IS primært rekrutterer fra. Selv om det også har vært et viktig innslag av sunniarabere med i offensiven mot IS, har den i stor grad vært dominert av kurdiske og sjiamuslimske militser. Disse militsene har blitt beskyldt av menneskerettighetsorganisasjoner for å ha gjennomført overgrep mot den sunniarabiske befolkningen etter å ha jagd ut IS. Hovedutfordringen framover blir dermed hvem som skal overta kontrollen og garantere for sikkerheten til sivilbefolkningen etter at IS har blitt drevet ut. Hvis dette behovet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, kan det skape grobunn for militante organisasjoner som ønsker å utnytte misnøyen hos sunniaraberne. Som så ofte før er altså den største utfordringen ikke å vinne militært mot IS, men å vinne politisk ved å adressere de grunnleggende konfliktene som IS henter sin styrke fra. Dette kan ikke være den internasjonale koalisjonens oppgave alene her bør irakerne selv ha styringen. Samtidig viser historikken at det internasjonale samfunnet må bidra og legge press på myndighetene i Irak for å styre dem i riktig retning. utlandsbiletet MOSUL, IRAK 11. MARS: Medlemmar av Iraks hurtige responsstyrke fyrer av eit missil mot dei militære styrkane til Den islamske stat under ein kamp i Mosul. FOTO: REUTERS/THAIER AL-SUDANI utsyn Forsker TRULS HALLBERG TØNNESSEN Forsvarets forskningsinstitutt 66 APRIL 2017 APRIL

36 mediegruppen INSPEKSJON: Nord- Koreas leder Kim Jong-un tar på dette bildet, sendt ut fra landets eget propagandaapparat, en nærmere kikk på en av landets ballistiske raketter. FOTO: REUTERS Giftmord, raketter og atomtrusler Ingen nordkoreanere er trygge, hvor enn de er i verden. 13. februar i år ble Kim Jong-nam, storebror til Nord-Koreas diktator Kim Joung-un, drept under noe besynderlige omstendigheter på Kuala Lumpur internasjonale flyplass. To kvinner sprutet noe i ansiktet hans før de forsvant fra flyplassen. Dette «noe» viste seg å være VX, en varig nervegass, et kjemisk stridsmiddel som er noe av det dødeligste som er utviklet. En knappenålshodestor dråpe på huden er nok til å drepe den som får det på seg. Drapet på Kim Jong-nam ble raskt knyttet til Nord-Korea, og det oppstod en diplomatisk brudulje mellom Malaysia, Nord-Korea og Sør-Korea. Det er mange måter å drepe folk på, og ofte ønsker de som står bak et drap som dette, mer enn bare å drepe en person. Slike drap handler også om kommunikasjon. De som dreper, vil sende noen meldinger til utvalgte målgrupper. I så måte minner drapet på Kim Jong-nam om drapet på Alexander Litvinenko i London i november Litvinenko ble drept med det uhyre sjeldne høyradioaktive stoffet Polonium, som i tillegg er ekstremt krevende å produsere, på samme måte som det kjemiske stridsmiddelet VX. Nord-Korea forteller med drapet på Kim Jongnam at ingen nordkoreanere er trygge dersom de ikke følger regimets linje, uansett hvor de er i verden, og uansett hvilken status de eller deres familie har. Drapsmetoden understreker dette budskapet. Nord-Korea skjøt en salve med fire ballistiske missiler mandag 6. mars, alle landet i havet mellom Nord-Korea og Japan. Rakettene var sannsynligvis en Scud-variant med utvidet rekkevidde, og de gikk i havet på maksimal rekkevidde. Oppskytningen var en årlig protest på den årlige fellesøvelsen til USA og Sør-Korea. En måned tidligere, 12. februar, prøveskjøt Nord-Korea en Pukkuksong-2 ballistisk mellomdistansemissil med en rekkevidde på muligens inntil 3000 km. Pukkuksong-2 er en Skribent Oberstløytant PALLE YDSTEBØ Forsvarets høgskole videreutvikling av det ubåtbaserte missilet Pukkuksong-1, som har blitt utviklet og testet de siste årene. De første testene var mislykkede men de har hatt noen suksesser det siste året. Denne siste testen viser at Nord-Korea er på vei til å skaffe seg operative mellomdistanseraketter som kan nå Japan, USAs viktigste allierte i regionen. Om Nord-Korea har klart å bygge små nok atombomber som kan fraktes med disse rakettene er usikkert. De bidrar selv til å vedlikeholde usikkerheten, og med god grunn. Så lenge det ikke er sikkert at Nord-Korea har operative atomvåpen og raketter til å frakte disse, har de gode kort i det internasjonale spillet om sin egen posisjon. De kan forhandle fram fordeler ved å ikke videreutvikle det de har, de kan sågar tillate inspeksjoner og kontrollregimer, gitt at de får motytelser. Det er en strategi som har gitt resultater tidligere. De har også hatt god suksess med å framstå som rabiate og irrasjonelle, samtidig som samfunnet ellers er svakt og lite utviklet. De har lykkes godt med å spille Kina og USA ut mot hverandre, utnyttet avlingssvikt og hungersnød til å få sympati for sin lidende befolkning og mottatt mye matvarehjelp når landets egen inkompetanse og systemsvikt har ført til kollaps i matvareproduksjonen. Det er tydelig at Kina har gått lei av regimet i Pyongyang, men familien Kim vet også at Kina er skeptiske til USAs rolle og til hva som skjer med 25 millioner utsultede nordkoreanere om regimet kollapser. Med sine siste utspill har Nord-Korea fått USAs allierte til å forsere amerikansk utplassering av missilforsvar i Sør-Korea, noe som igjen gjør Kina skeptiske til USAs intensjoner, ikke ulikt Russlands reaksjoner på rakettforsvar i Europa. Så lenge Nord-Korea ennå er et stykke på vei fra å være en reell atommakt, er det ikke grunnlag for militære angrep, selv om USA har sagt at det er en reell opsjon. Selv med giftmord, rakett-tester og atomvåpenutvikling vil nok Kim Jong-un holde seg unna terskelen for krig og satse på å hindre en tilnærming mellom USA og Kina om en felles Nord-Koreapolitikk. «Ingen nordkoreanere er trygge dersom de ikke følger regimets linje» 68 APRIL 2017 APRIL

37 kronikk Norske soldater i Tysklandsbrigadene under øvelse. FOTO: FORSVARET Okkupanter ble beskyttere Tysklandsbrigadene bidro til normalisering mellom det tyske og norske folk, skriver tysk forsker. 8. mai 1945 kapitulerte Tyskland. Etter 69 pinefulle måneder og over 60 millioner døde verden over endte 2. verdenskrig med totalt nederlag. De allierte hadde allerede på et tidlig stadium gjort seg tanker om tiden etter seieren over Hitler-Tyskland. Først med Jalta-konferansen og deretter Potsdam-konferansen i i 1945, som ledet til oppdelingen av Tyskland i fire okkupasjonssoner. Hver av seiersmaktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike fikk tildelt et område som lå nærmest sitt eget territorium. Storbritannia ble ansvarlig for nord- og nordvest-tyskland og for Ruhr-området og Rhinland. Skribent Oberstløytnant DR. DIETER H. KOLLMER Seniorforsker ved Senter for militærhistorie og samfunnsfag, Potsdam Hele Europa hadde lidd under krigen. Ødeleggelsene var ufattelige. Gjenoppbyggingen begynte langsomt, de ødelagte byene, infrastruktur og industrianleggene var helt ødelagt. Uten den amerikanske Marshallplanen «European Recovery Program» ville Vest-Europa ha brukt vesentlig lengre tid på å komme økonomisk på beina igjen. For å få alle byrdene ved gjenoppbyggingen jevnt fordelt måtte alle vesteuropeiske stater yte bidrag til anstrengelsene i tråd med sine muligheter. I denne sammenheng ba Storbritannia sine allierte, Belgia, Danmark, Nederland og Norge, om å delta med egne militære kontingenter i okkupasjonen av Tyskland. Allerede våren 1946 ble det ført forhandlinger om dette i London. Enigheten om støtten oppnådde man veldig raskt. Norge sendte rundt 4400 offiserer, underoffiserer og soldater til Vest-Tyskland fra og med mars De ble underlagt British Army of the Rhein og fikk navnet Tysklandskommandoen. Soldatene ble under mottoet «Til Tyskland for freden» foreløpig utstasjonert i to år med et halvårig mannskapsskifte med garnisoner langs Harz-fjellområdet i Braunschweig, Goslar, Northeim, Holzminden, Höxter, Göttingen og Bad Gandersheim. Landskapet i denne regionen besto delvis av skogkledde åser og fjell og minnet soldatene om hjemtraktene i Øst-Norge. Etter det kommunistiske statskuppet i Tsjekkoslovakia og Berlin-blokaden i 1948 ble regjeringene i London og Oslo på bakgrunn av den kalde krigen som var under oppseiling enige om å trekke de norske kontingentene tilbake fra den indre tyske grense. Tysklandskommandoen ble flyttet til Schleswig-Holstein, hvor deres forsyning også kunne sikres raskere og mer kostnadsgunstig. Gjennom årene var brigaden delt opp i garnisoner i Itzehoe, Neumünster, Rendsburg, Husum, Holtenau, Schleswig og Flensburg. Sammen med danskene utgjorde de rundt 8000 mann. Deres felles hovedkvarter var i Rendsburg. Gjennom årene kom på denne måten rundt unge nordmenn til Vest-Tyskland. De fleste var vernepliktige som etter en grunnutdanning på de respektive hjemstedene fullførte den andre delen av sin førstegangstjeneste i Tyskland. Ved siden av sine rent militære oppgaver hadde de norske troppene akkurat som de andre okkupasjonsstyrkene en politisk, ideologisk, økonomisk og sosiokulturell betydning for Tysklands gjenoppbygging. Spesielt ødeleggelsen av de nordtyske byene samt nøden og elendigheten blant de beseirede tyskerne etterlot et dypt inntrykk hos de norske soldatene. I Schleswig-Holstein så man i tillegg lidelsene til de mer enn én million flyktningene fra de tidligere tyske østområder. Denne situasjonen førte til at de unge mennene veldig raskt fortrengte eventuelle tanker om hevn og gjengjeldelse mot de tidligere okkupantene av sitt eget land. Tvert imot søkte de kontakt med den lokale befolkningen. Til tross for den norske regjeringens offisielle fraterniseringsforbud oppsto vennskapsforhold og forbindelser med tyskere av begge kjønn, som til 1951 resulterte i påviselig minst 42 farskap for norske soldater. På sin side var tyskerne i disse årene utsatt for et mangfold av etterkrigstidens inntrykk og belastninger og la for det meste bare merke til språket som var annerledes og til de skandinaviske soldatenes uvante atferd. De offisielle instansene i Forbundsrepublikken hadde ikke noe å innvende mot møter med de unge nordmennene, for det bildet som man hadde av de norske okkupantene var preget av et svært positivt norgesbilde blant tyskerne. Tilsvarende takknemlig var man også for den beskyttelsen som de norske soldatene sikret den enda uvæpnede unge vest-tyske staten i mer enn seks år. Spesielt etter begynnelsen av den kalde krigen fikk Nato-troppene stadig mer aksept også i brede befolkningsgrupper. Under frigjørings- og veterandagen 8. mai i år vil det bli gjort ekstra stas på Tysklandsbrigadenes veteraner. FD inviterer til lunsj og forsvarssjefen inviterer til festmiddag for!over 100 veteraner. Av stor betydning for mange lokale tyskere var at Tysklandsbrigadene tilbød diverse betalt arbeid for kjøkken-, hage- og hjelpepersonell. Dette ga mange tyskere mulighet til å brødfø seg selv og sin familie. Tyskerne var også i andre situasjoner svært takknemlige overfor nordmennene. Soldater fra brigade 502 kom for å hjelpe ved en storbrann i Rendsburg, noe som etterlot et dypt inntrykk hos byens borgere. Det oppsto ikke noen nevneverdige konflikter mellom tyskere og nordmenn i disse årene. Enkelte stridigheter som gjaldt unge kvinners gunst, og som for det meste oppsto under innflytelse av alkohol, var også på den tiden bare klassifisert som «ordensforstyrrelser». Derimot målte man kreftene i idrettskonkurranser som ble støttet av Tysklandskommandoen, fordi de bidro mye til å lære hverandre nærmere å kjenne på en ukomplisert måte. For vesttyskerne var de norske soldatenes nærvær til våren 1953 ikke bare en beskyttelse mot eventuelle angrep fra øst. Snarere ga dette nærværet også rom for en ubyråkratisk kontakt, meningsutveksling og forståelse med den skandinaviske naboen. Dette var også spesielt av betydning ettersom mange tyskere ikke var klar over hvilke forbrytelser og ødeleggelser de tyske okkupantene hadde stått for under krigen. Etter at Tysklandsavtalen ble undertegnet i mai 1952, avsluttet de norske troppene sitt engasjement og trakk seg ut med stor offentlig oppmerksomhet fra befolkningen i Schleswig-Holstein. En stor militærparade på flyplassen i Schleswig-Jagel i april 1953 med tilstedeværelse av kronprins Olav, høyere Nato-offiserer og sivile representanter for Forbundsrepublikken Tyskland dannet en verdig avslutning. Tysklandsbrigaden oppfylte ikke bare sitt oppdrag, nemlig å sørge for ro og orden i de anviste områdene og bidra til etablering av demokrati i Tyskland. Den ga også et betydelig bidrag til at nordmenn og tyskere nærmet seg hverandre igjen etter 2. verdenskrig. «Mange tyskere var ikke klar over hvilke forbrytelser og ødeleggelser de tyske okkupantene hadde stått for under krigen» 70 APRIL 2017 APRIL

38 x-ord Finn løsningsordet som skjuler seg i de gule rutene, og send det til konkurranser@fofo.no Leveringsfrist: 24. mai Lykke til! Kryssord: Løsningssetningene i kryssord nr. 1 er: «Ørland» 1. premie (15 Flax-lodd) Gerd Holand, Bodø 2. premie (10 Flax-lodd) Anne Saltnes, Øvre Ervik 3. premie (5 Flax-lodd) Alexander Frodahl, Gjøvik Tegneserieskaper Børge Lund tegner Lunch-gjengen på HV-øvelse eksklusivt i Forsvarets forum. Mengde Ildsted Dårlig skudd Uniformstegn Instrument Europeisk by Anløpe Latrine Drikk Rørt Våpen Perm Slektningene Nynorsk determinativ Offentlig selskap Test Ukomplisert Svensk idrettslag Lei Tårn Topp Seletøy Selskap Fugl Spaden Tid Ekserserplass Skinn Bib.-navn Matauk Næringsdrivende Like På «på»- knappen Spiss Kreativ Hvis Bilmerke Kroppsdel Krype Misjonær Bekreftelse Rusen Frigi Utholdt Gressmatte Grønnsak Kanskje Sprø Pålegget Kjøkkenredskap Hårstellredskap Nedbør Åpning Skikk Usannhet Ryggsekkdeler Ferdselsåre Vondt Overlot Pluss Høre Sannferdig Kraftuttrykk Grov Søke Venstreside Slag Ha det travelt Europeisk matbyrå Vekst Kraft Byrde Sove Tau Pron. Gavmildheten Fuglen Kvinnenavn Munterhet Kvinnenavn Finnes Het Utvekslingen Militært område Fisk Omvendt donere Måler Smerte Kald Lesestoff Dikter Hilsen Mannen Lenke Religiøs person Mas! Tynne ut Skitten Engelsk kjøtt Offiseren Repeterte Mannsnavn Pronomen 72 APRIL 2017 APRIL

39 INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr årgang Det har i mange år vært vernepliktige er 10 % av de spurte ikke-religiøse, og ansatte i Forsvaret med tro og og 2 prosent tilhører andre religioner, livssyn utenom kristendommen. Ifølge som islam, hinduisme, sikhisme, og så en undersøkelse utført av Forsvarets videre. forskningsinstitutt fra 2016 tilhører kun 21 % av soldatene kristendommen, mens over halvparten «føler ingen særlig Ellers i det norske samfunnet er det tilknytning» til tro og livssyn. I tillegg et stort tros- og livssynsmangfold, der alle verdens religioner og livssyn er representert. Slik bør det også være i Forsvaret, mener blant andre felthumanist Ida Henriksen. - Her er det snakk om soldatenes rettigheter. Det er prinsipielle, juridiske rettigheter om alles rett til utøvelse av tro og livssyn. Forsvaret forsøker å gjenspeile samfunnets mangfold med kjønn, etnisitet, legning, og så videre. Da er det viktig å ivareta det mangfoldet også når det gjelder tro og livssyn det handler jo om hvordan alle kan bli ivaretatt og inkludert, sier hun. meg at det er soldater som har følt Også feltimam Naz legger vekt på behov for det i lang tid, og ventet på viktigheten av mangfoldet i Forsvaret. at en feltimam skulle komme inn i Forsvaret, sier Naz. - Når du har mangfold i Forsvaret har soldatene også rett til å bli ivaretatt Kollega Ida Henriksen føler også at i forhold til deres tro og livssyn. Jeg utvidelsen har blitt godt mottatt. synes det er godt gjort av Forsvaret at de har tatt dette på alvor. Det går - Jeg opplever at det er mange som ut på å respektere soldatenes tro- og sier: «Dette har vi ventet på!» Så det er livssynsmessige tilhørighet, mener han. mange som mener at tiden er moden for at det kommer andre representanter også, smiler hun. Dette er noe av årsaken til at Forsvaret i 2015 begynte et toårig prøveprosjekt, Den nye feltimamen og der de to rådgiverne til prosjektet var felthumanisten vil kunne tilby en livssynshumanist og en imam. vernepliktige mye av det samme som Sistnevnte syntes det virket som et så en vanlig feltprest. De tilbyr én-til-énsamtaler der temaet kan være hva enn viktig prosjekt at når stillingen som feltimam ble lyst ut, søkte han, og fikk den vernepliktige måtte ønske. At de den. Under prosjektperioden opplevde vernepliktige nå kan snakke med en han at etterspørselen var reell. annen enn en prest kan være en fordel, mener Henriksen. - Det var mange som trodde jeg var feltimam selv om jeg hadde en sivil - Selv om prestene gjør en fantastisk stilling. Jeg hørte soldater si «Det er jobb kan det hende at noen som bærer så fint at Forsvaret endelig har ansatt på noe tungt heller vil snakke med en feltimam,» og da måtte jeg si at jeg noen andre. Å kunne ha en å snakke foreløpig ikke var det. Men dette forteller med som man føler er nøytrale, eller Grafikk: Soldatnytt Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt Håkon Magnus Løken, Magne Rødahl, Øystein Limoseth og Geir Hagnes. annonser uniform insignias Stockholm og Beijing med igjen Når oberst Øystein Limoseth tiltrer i august, har Noreg igjen eigen forsvarsattaché i Sverige. Stillinga blei lagd ned for nokre år sidan fordi ein skulle klare seg med stabsoffiserar hos kvarandre, men nå har departementet kome til at det er behov for eit formalisert militært samarbeid på attachénivå. Med dei meir normaliserte sambanda med Kina blir også stillinga som forsvarsattaché i Beijing utlyst om nokre veker. Denne har stått ledig sidan august i fjor, fortel oberst Esben Aass ved seksjon for internasjonal tryggleik og forsvarssamarbeid i FD. Ein attaché sit normalt tre til fire år i stillinga, og det har vore god søkning til dei aller fleste stillingane som har vore lyste ut. Dei som startar i jobben i august, skal like over påske på attachékurs. Og dette er dei som tiltrer i sommar: Brigader Magne Rødahl (56) blir ny assisterande forsvarsattaché i Washington. Håkon Magnus Løken (53) er utnemnd til oberst og blir ny forsvarsattaché i Warszawa. Oberstløytnant Geir Hagnes (53) blir forsvarsattaché i New Delhi. Oberst Øystein Limoseth (50) blir forsvarsattaché i Stockholm. FOTO: LARS RØRAAS AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. 76 Øvelsen oppsummert 78 Ny skolesjef 78 Politi- og forsvarssamarbeid 79 «Joint Viking er en av de bedre øvelsene på mange år, for både enkeltsoldatene og systemet» RUNE WENNEBERG Hærens sjefssersjant 82 Samarbeid med India 82 Hugin-kontrakt 83 Kommentar: En sprek 40-åring 84 Ny hangar 86 Mange timer i Jet Falcon 86 Spesialistutdanningen 87 Kommentar: Øvelse gjør mester Kvinnejobben Et flertall av navigatørene på KNM Helge Ingstad er kvinner. Emilie Jakobsen er en av dem. SIDE HV på Joint Viking 90 Ung områdesjef 90 Prestisjetung utdanning 91 «Høyteknologi vil ødelegge Heimevernets egenart» Generalmajor TOR RUNE RAABYE Sjef Heimevernet 10I VERNEPLIKTEN I DANMARK 16I NASJONAL INNSATSSTYRKE 20 VINTERØVELSE PÅ RENA I AKTUELT FELTIMAM OG FELTLIVSSYNSHUMANIST FELTIMAM OG FELTLIVSSYNSHUMANIST AKTUELT UNIK PATCH: Patchen på feltlivssynshumanist Ida Henriksens uniform, er hun den eneste som har. Figuren er det internasjonale symbolet på humanisme. - Dette har vi ventet på! I februar i år begynte Ida Helene Henriksen og Najeeb ur Rehman Naz i stillingene som henholdsvis feltlivssynshumanist og feltimam. Begge opplever at den historiske utvidelsen av Feltprestkorpset har vært etterlengtet. 26 SOLDATNYTT april 2017 Mangfold Prøveprosjekt Soldaters tilknyting til en bestemt tro eller livssyn Annen tro/livssyn 2% Kristendommen 21% Antall spurte: 1779 Ateisme/ ikkereligiøs 10% Vet ikke/ikke svart 12% Føler ingen særlig tilknyting 55% SOLDATNYTT april I denne utgaven av Soldatnytt har bladet reportasje fra en vinterøvelse på Rena. En annen stor sak er saken om feltlivssynshumanisten og feltimamen i Forsvaret. 92 Leier inn luftkapasitet 93 Kommentar: Sivil helikopterstøtte er igjen i Mali 95 Kommentar: Teleavhengig 96 Operasjonaliseringen 97 Kommentar: Videre utvikling APRIL

40 HÆREN SENNALANDET: Telemark bataljon med noen av sine Leopard stridsvogner under øvelse Joint Viking. FOTO: HENRIK H. RØYNE Joint oppsummering Frode Omundsen Eldar Berli Odin Johannessen xx Tre hærsjefer oppsummerer øvelse Joint Viking. For to år siden var vinterøvelsen også lagt til Finnmark. Men under årets øvelse var det allierte bidrag fra både Royal Marines, US xx Marines Corps og US Army. De utenlandske deltakerne var 700. Totalt var 8000 involvert i øvelsen. Oberst Frode Omundsen Sjef for den lokale plan- sikkerhets- og kontrollstaben (LOPSCONSTAFF) Det har vært en veldig god og realistisk øvelse, med et veldig godt treningsutbytte. Det som først og fremst har gjort dette så bra, er kombinasjonen av at vi var et sted vi ikke har øvd så mye tidligere, et veldig viktig område, med utfordrende vær- og føreforhold, forklarer Ommundsen. Landstyrkene fikk også utnyttet veisystemene og terrenget på en veldig god måte, som ga et godt øvingsutbytte. En av de større utfordringene vi har hatt, er kampsoner langs offentlig vei. Her har Statens vegvesen vært veldig imøtekommende, og vi har hatt en god dialog med dem hele veien, poengterte Ommundsen. Han presiserte også at sikkerheten under øvelsen hadde vært godt ivaretatt. Den organiseringen som min stab hadde under øvelsen, viste seg å være veldig hensiktsmessig. Det å ha et felles operasjonsrom, med alle funksjonene representert, viste seg å være viktig, og dette er noe vi tar med oss videre til neste gang, sier oberst Frode Ommundsen. Brigader Eldar Berli Sjef for Brigade Nord. Det var meget nyttig å få øve i et stort operasjonsområde, i forhold til at de siste brigadeøvelsene som har vært lagt til skyte- og øvingsfeltene i Troms, sier Berli. Han peker på at Telemark bataljon også fikk godt utbytte av å øve sammen med resten av Brigade Nord. Berli drar frem den nytten brigadeledelsen hadde av å planlegge og bidra i fellesoperative operasjoner under øvelsen. Vi ser også at den tette integreringen av soldatene fra US Marines Corps Air Naval Gunfire Liaison Companies i Lokaliseringsbatteriet og andre nivåer i brigaden fungerte godt, og at de var fornøyde med de ukene de har vært i Norge, sier Berli. Det var også mange gode læringsmomenter når det kommer til logistikk, i et stort operasjonsområde og under utfordrende operasjoner. Brigadens forsyningsressurser opererte spredt, noe som var nødvendig og ga god trening. Når det gjelder kommando og kontroll, har vi fått identifisert flere momenter vi tar med oss videre, sier brigadesjefen. Viktigheten av å ha gode liaisoner ble bekreftet under øvelsen. I tillegg erfarte vi at restriksjonene som var innført rundt mobilbruk, opplevdes som positivt for å skape mer realistisk trening. Sambandsmessig trekker han frem den yngste kontingenten med soldater: De møtte til tjeneste i januar. Likevel etablerte de og driftet nesten halvparten av sambandet i brigadens ansvarsområde, understreker brigader Berli. Generalmajor Odin Johannessen Sjef for Hæren Øvelsen har gitt Hæren og våre allierte en verdifull erfaring i å operere under krevende vinterforhold. Vi har nyttet både øvingsfelt, veinett og terreng, i et område vi ikke er i til daglig. Det gir god operativ effekt, mener Johannessen. Skiftende værforhold, lange avstander for både evakuering og etterforsyninger, har gitt erfaringer som Hæren tar med seg videre. Særlig gledelig er det å se at våre allierte fra USA, Storbritannia og Tyskland sender avdelinger for å øve sammen med oss, sier generalmajoren. Dette øker vår evne til alliert samarbeid. Tilbakemeldingene fra både fra USMC og US Army Europe er at dette er nødvendig for å kunne jobbe effektivt sammen. Nytt i år var ordningen med kampsoner langs veinettet. Dette er et system Hæren har utviklet sammen med Statens vegvesen. Det skal bidra til økt sikkerhet for alle veifarende, sivile og militære i områder der vi øver. Systemet har fungert godt, og jeg vil gi honnør til alle parter som har bidratt i prosessen før og under gjennomføringen av øvelsen. Dette har vært en god erfaring å få med seg, for den enkelte soldat og Hæren som helhet, sier generalmajor Odin Johannessen. Les også kommentar side 79. Presse- og informasjonsbefal ØIVIND BAARDSEN 76 APRIL 2017 APRIL

41 HÆREN Godkjente lavinehunder. Hvert år må alle lavinehundene i Militærpolitikompaniet godkjennes. I februar ble både nye hunder og tidligere godkjente lavinehunder godkjent og til sammen har hundetroppen nå hele sju godkjente lavinehunder. Gjennom hele året har hundegruppa to ekvipasjer på redningsberedskap, forteller kaptein Trond Larsen. Den ene hunden er på 15 minutter beredskap og den andre på 60 minutter, for søk og redning, i tillegg til lavineoppdrag. Hundetroppen har ved flere anledninger bistått under sivile redningsaksjoner. FOTO: ØIVIND BAARDSEN Ny rekord for kreftsaken. I årets kreftaksjon stilte 150 soldater fra Brigade Nord opp for Kreftforeningen. 18. mars deltok tre busslaster med soldater med bøssebæring i Tromsø. I år slo innsamlingen Vinterlyd Tromsø alle tidligere rekorder, med over kroner innsamlet. Totalt fikk Kreftforeningen inn 37,5 millioner kroner under aksjonen, mens summen hittil i år er 44 millioner kroner. FOTO: HÆREN her&nå Sersjantmajor RUNE WENNEBERG Hærens sjefssersjant Ny skolesjef Brigader Jon Morten Mangersnes er nye sjef for Hærens våpenskole. SAMMEN: Politi og forsvar jobber sammen når hendelser oppstår ved den norsk-russiske grense. FOTO: THORVALD MOSVOLD Joint Viking er en av de bedre øvelsene på mange år, for både enkeltsoldatene og systemet. System og soldat Først og fremst gleder jeg meg til å ta fatt på jobben, sier brigaderen. Jeg ser det som en stor og viktig oppgave, ikke minst for Hæren. Jeg skal gjøre mitt aller ytterste for å støtte sjefen, i å trene den Hæren vi har og lage den Hæren vi skal ha, sier Mangersnes. Rammer. Mangersnes sier han ønsker å føre videre det gode arbeidet som har vært gjort ved våpenskolen, innenfor de rammene man har og etter de føringer som kommer fra Hærstaben. Inn i denne nye jobben tar jeg blant annet med meg mine erfaringer fra de siste 15 årene, med det å jobbe opp mot Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet og det politiske Norge, forklarer den nye våpenskolesjefen. Erfaring. Mangersnes har erfaring fra infanteriet og Hæren på Skjold, fra tjeneste internasjonalt og fra Forsvarets operative hovedkvarter, fortsetter Mangersnes. Jeg vet jeg overtar en spennende organisasjon, men utrolig mange flinke kvinner og menn, som dekker et bredt spekter av arbeidsoppgaver. Dette handler ikke om meg, det handler om oss, sier brigaderen. ØIVIND BAARDSEN Presse- og informasjonsbefal TATT OVER: Jon Morten Magersnes har tatt over på Rena og våpenskolen. FOTO: FREDERIK RINGNES Det handler om samarbeid når alarmen går på grensa i nord. Det er tidlig morgen. En grensejeger i observasjonstårnet har fått øye på to personer på ski som beveger seg vestover fra grenselinja. De melder inn at de kan se et avlangt, mørkt objekt over skuldrene til de to. Objektet blir vurdert til å være et våpen og krysningen kategoriseres til å være en høytrussel-situasjon. Like etter blir operasjonssentralen til politidistriktet i Finnmark varslet. Utrykningsenheten til politiet laster opp snøskutere og rykker ut. «Gjør klar!» blir meldt på begge grensestasjonene, og på kort tid er grensejegerne på vei ut på snøscootere for å løse oppdrag. Kongelig resolusjon. Grensejegerne som ligger på improviserte observasjonsposter, kan Når alarmen går bekrefte at de ser personene som har krysset riksgrensen ulovlig. Politimesteren i Finnmark gir ordre om bevæpning (for øvelsen) til egne styrker og til grensejegerne. Politiet, grensekommisær og grensevakten handler under kongelig resolusjon for samarbeid ved grensenære hendelser. På grensestasjonen i Jarfjord møtes innsatslederen fra politiet og vakthavende fra grensekompaniet med ansvar for området der krysningen har skjedd. Grensevakten har sendt ut flere patruljer som ligger skjult i observasjonsposter og følger med på de uidentifiserte på ski. De holder seg på god avstand og melder hvordan personene beveger seg i terrenget. Utrykningsenheten til politiet kommer frem til stedet der de planlegger å foreta pågripelsen. Den finner sted etter at grensejegerne har meldt hvor de to på ski befinner seg. Samarbeidet går uproblematisk, og de to skiløperne blir fraktet ned fra fjellet med snøskutere. Så bærer det inn i politibilene og videre til avhør. Grensevakten gjør en uvurderlig innsats på vegne av politiet med å overvåke den norsk-russiske grensen, sier politimester Ellen Katrine Hætta. Disse øvelsene er et uttrykk for det unike og tette samarbeidet mellom politi og forsvar her i nord, mener hun. Samarbeid. Fra samarbeidsavtalen mellom politi, Grensekommiseriat og Grensevakten er det bestemt at det skal samtrenes minst en gang i halvåret. Hvordan vi øver, varierer fra gang til gang, sier oberstløytnant Jørn Qviller, sjef for Grensevakten. Noen år øver man hele systemet fra observasjon på at en har krysset grensen ulovlig til at vedkommende er pågrepet og politiet har tatt hånd om personen(e) videre. Andre år øver vi kun selve pågripelsesfasen, forklarer Qviller. Hvordan øvelsene blir lagt opp, planlegges av nøkkelpersoner ved hver etat. Grensejegerne har begrenset politimyndighet som gir rett og plikt til å opptre som politi med hjemmel i utlendingsloven. Dette innebærer oppgaver som bevisopptak/-sikring, bortvisning, anholdelse, pågripelse og selvfølgelig å skrive politirapport. Denne politimyndigheten har både kystvakten og grensevakten. Presse- og informasjonsbefal THORVALD MOSVOLD Det er ofte en vanskelig kombinasjon å trene både system og soldat og derfor ekstra gledelig når det skjer. Terrenget, klimaet, fornuftige veidispensasjoner, godt planverk og tålmodige finnmarkinger ga oss gode forutsetninger for å lykkes. Og det er viktig når øvelsene skjer så sjeldent. For Hærens øvelser er fremdeles for få og for korte. De økonomiske rammene gir oss ikke rom for øve mer. Med viten og vilje har vi ofte ofret grunnleggende soldatutdanning for å prioritere nødvendig systemtrening. Dette går tidvis på bekostning av soldatenes robusthet, felthardførhet og grunnleggende ferdigheter. Joint Viking i år klarte begge deler, og vi trenger flere slike øvelser. Jeg snakket med en patruljefører som var skuffet over ikke å ha fått bekjempet fienden, men fem dager «VI TRENGER FLERE SLIKE ØVELSER» i observasjonspost i ruskevær på vidda var en av de beste læringsarenaene han hadde opplevd. Hæren blir ikke livsfarlig for potensielle fiender av å øve mandag til torsdag utenfor leiren. Først når vi øver så lenge at selv de minste detaljene blir viktige, kan vi nå vårt potensial. Vi har i tillegg gjort oss mange observasjoner og erfaringer som er relevante for den pågående landmaktutredningen. Instrumentert freeplay i Finnmark under krevende værforhold er betydelig bedre enn de fleste datasimuleringer. Sammenlignet med Cold Response i fjor ser vi nå en klar forbedring på mange områder vi leverte for dårlig på i fjor. Feltstil, stridsteknikk, operasjoner i bakre område og utnyttelse av lendet er noe av det vi nå lyktes bedre med. Hæren leker ikke krig, den forbereder seg på krig. I flere år har vi til en viss grad levd i ninjatriksenes tidsalder. Mangel på prosedyrelojalitet dreies nå mot kjennskap og lojalitet til vår taktikk, teknikk og prosedyrer (TTP), og det gjør oss bedre. Realistisk og utfordrende trening der vi bruker våre TTP-er på alle nivåer, fra enkeltmann til brigadesjef, er vårt målbilde. Innføringen av OMT er et helt nødvendig trekk for å få den økte slagkraften vi er på jakt etter. Kraften bak slaget ligger, uansett hvor vi øver, i logistikken. Uten en effektiv operativ landlogistikk er selv den beste stridsvognen irrelevant. Denne gangen var vi oppriktig imponert over våre kvinner og menn som sikret, flyttet, reparerte, etterforskynte og skapte stridsevne overalt i Finnmark. Oppsummert var JV17 en suksess som takket være rett fokus og riktige holdninger gjorde Hæren (med venner) bedre. 78 APRIL 2017 APRIL

42 SJØFORSVARET Tar styringen PÅ BROA: Emilie Jakobsen Ophus trives godt på broa til KNM Helge Ingstad. FOTO. LARS RØRAAS Fire av fem navigatører på fregatten KNM Helge Ingstad er kvinner. Det er en fordel å være mange kvinner om bord. Det blir jo med en gang en naturlig greie og et ganske annerledes miljø, som jeg ser på som positivt, sier løytnant Iselin Emilie Jakobsen Ophus (bildet). Hun er navigasjonsoffiser på KNM Helge Ingstad. På øvelse. Fregatten KNM Helge Ingstad la fra kai på Haakonsvern mandag 6. mars og satte kursen mot nordlige havområder for å delta på øvelse Joint Viking På bro står fire kvinner klare til å ta fatt på de utfordringene som venter. Sjøforsvaret får inn et mye høyere antall kvinner etter den allmenne verneplikten ble innført. Flere kvinner blir derfor også i større grad motiverte til videre karriere i Forsvaret. Det startet med at jeg ville gjøre det beste ut av førstegangstjenesten min og gikk befalsskole. Etter det har jeg egentlig bare blitt mer motivert til en karriere i Sjøforsvaret og gikk derfor på Sjøkrigsskolen, forteller Ophus. Man blir hele tiden pushet til å utfordre seg selv, gjennom situasjonene du kommer opp i og folkene du omgir deg med. Jeg pleier å beskrive det som man blir en slags «mestringsjunky» man har hele tiden lyst til å komme seg videre og bli bedre, sier Ophus. Hun trives godt som navigasjonsoffiser om bord. Det har hele tiden vært en oppfatning av at Forsvaret er preget av et veldig maskulint miljø, og det er jo på mange måter sant. Det er jo flest menn i Forsvaret, men for meg er det viktig å vise at man ikke trenger å bli «en av gutta» for å tilegne seg en rolle i Forsvaret. Å finne sin plass skal ikke gå på bekostning av det å være kvinne, sier Ophus. Mening. Den allmenne verneplikten hjelper til med å utjevne forholdet, og når flere kvinner kan jobbe sammen, blir det med ett enklere å finne seg til rette og å kunne skape et mer balansert forsvar. Det er viktig at integreringen av kvinner skal fungere i alle ledd: fra offiserer og konstabler, til menige, sier Ophus og legger til: Det viktigste for meg er at jobben min gir mening, at man jobber for noe større enn seg selv. Utfordrende. Øvelse Joint Viking 2017 ble gjennomført mars i Finnmark. Da passet det fint at kvinnedagen ble feiret under øvelsen den 8. mars. En av Sjøforsvarets hovedoppgaver er å vokte de nordlige havområdene, og om bord på fregattene har man mye fokus på anti-luft- og undervannskrigføring. Min jobb er å sørge for at ting går rundt oppe på bro. Det er viktig å se til at god opplæring blir gitt, og at vi jobber sammen som god støtte og ressurs for resten av besetningen, sier Ophus. Finnmarkskysten er et utfordrende sted å drive operasjoner for et krigsskip. Skiftende og voldsomme forhold har satt et ekstra preg på øvelsen. I motsetning til de andre fartøyene i Sjøforsvaret har ikke fregattene samme mulighet til å «gjemme» seg innaskjærs. Det går jo selvfølgelig utover besetningen. Det skifter fort fra fint og klart vintervær til uvær, og det blir man sliten av. Samtidig er det nødvendig at vi kjenner hele kysten vår og hvilke prøvelser som kan dukke opp. Farvannet og været forandrer seg, og det er viktig å oppleve i praksis, sier Ophus. Presse- og informasjonsassistent NORA PAULSEN SKJERDINGSTAD 80 APRIL 2017 APRIL

43 Reddet person. KV Nornen fikk reddet en person opp av sjøen ved Verdens Ende på Tjøme i Vestfold i mars. Lettbåt ble satt på sjøen og ankom området kun minutter etter at vi først mottok meldingen, forteller skipssjef kapteinløytnant Tor-Anders Puck. God båtkjøring og handlekraft fra personellet gjorde at de fikk personen om bord. Vedkommende hadde ligget i vannet i 15 minutter. FOTO: FORSVARET SJØFORSVARET Bording. KV Njord var på øvelse med utrykningsenheten til politiet i Hordaland. Dette var en bordingsøvelse for å styrke beredskapen for politiet til sjøs. KV Njord ble bordet av to lag, som raskt tok kontroll over fartøyet. «Bandittene» ble spilt av det faste mannskapet til KV Njord, men de skjønte fort at det var politiet som hadde kontroll. Øvelsen ga lærdom både til Kystvakten og politiet. FOTO: FORSVARET her&nå Kontreadmiral LARS SAUNES Sjef Sjøforsvaret Indisk samarbeid Sjøforsvaret har for først gang hatt stabssamtaler med India. Samtalene var lagt opp med hovedfokus på gjensidige orienteringer og faglige diskusjoner. Kontakt. Stabssjef i Sjøforsvarsstaben, flaggkommandør Thomas T. Wedervang, ledet delegasjonen som gjennomførte samtalene i New Dehli 27. februar i år: Formålet med samtalene var å utvide bilateral militær kontakt mellom Norge og India, gjennom gjensidige besøk og militært samarbeid. Hensikten var å styrke båndene mellom landene, sier Wedervang. Fremtidig samarbeid. Noen av temaene som ble diskutert, var samarbeid innen trening, operasjoner og øvelser, logistikk, utveksling av personell, havneanløp og gjensidige besøk. Besøket ga oss bedre innsikt i hverandres organisering, struktur og utfordringer, sier Wedervang. Det ble identifisert flere mulige samarbeidsarenaer. Vi snakket om flere områder der våre respektive sjøforsvar kan samarbeide, sier Wedervang. Den indiske delegasjonen ble ledet av flaggkommandør Manish Sharma (Principal Director Foreign Cooperation). Den norske forsvarsattachéen i New Delhi, kommandør Hogne Rykkje, deltok også på samtalene. Presse- og informasjonskonsulent VEGARD OEN HATTEN INDIA: Norske og indiske offiserer under et møte i New Dehli. FOTO: FORSVARET Ubemannet fremtid Anskaffelsen av Hugin er første steg mot høyteknologisk minejakt. Forsvarsmateriell har inngått kontrakt med Kongsberg Gruppen om leveranse av fire komplette Hugin autonome undervannsfarkoster til Sjøforsvaret. Hugin utgjør en svært viktig komponent i videreutviklingen av den teknologien som skal inngå i neste generasjon sjøgående mineryddingssystemer, sier sjef for Marinen Bjørn-Erik Marthinsen. Sonar. Sjøforsvaret bruker Hugin for deteksjon, klassifisering og identifisering av miner. Minefartøyene i Sjøforsvaret har som hovedoppgave å holde nasjonale og internasjonale farvann frie for miner. Sjøforsvaret prioriterer utviklingen av ubemannede systemer innen minerydding, både fordi det er et behov for å erstatte dagens fartøy, og fordi vi ønsker å redusere risiko for vært personell, sier Marthinsen Det er i stort to tekniker som brukes for å finne sjø-miner: minejakt og minesveip. Hugin bruker sonar til å belyser havbunnen akustisk. I tillegg benyttes en teknikk som heter minesveip, hvor det sendes ut signaler og et elektromagnetisk felt i sjøen som simulerer et fartøy. Når denne simuleringen kommer over miner i sjøen, så «tror» minene at de har et fartøy over seg og går av/sprenger. Godt samarbeid. Sjøforsvaret har lange og gode tradisjoner for samarbeid med industri og forskning innen fagfeltet minekrig. Utviklingen av Hugin viser hvordan små nasjoner kan ta frem høyteknologiske militære kapasiteter. Et nært og tidvis sømløst samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt, Kongsberg Maritime, Forsvarsmateriell og Sjøforsvaret har tillatt nytenking og operativ testing, slik at gode løsninger raskt kan tas i bruk, sier Marthinsen. Hugin er en svært viktig del i videreutviklingen av neste generasjon sjøgående mineryddingssystemer. Satsningen på ubemannede og autonome farkoster innbyr til nytenkning og ikke minst gir det anledning til å frikoble både sensorer og våpensystemer fra Sjøforsvarets fartøy. I fremtiden vil flere ubemannede systemer jobbe parallelt i god avstand fra de bemannede fartøyene, og slik øker man både sikkerheten og effektiviteten betydelig. HUGIN: Systemet baserer seg på denne ubemannede farkosten. Sømløst. Leveransen omfatter systemer for planlegging, gjennomføring og analyse av tokt samt ut- og innsettingsramper både for Sjøforsvarets minejaktfartøy og i flyttbare konteinere. Vi jobber hele tiden med å fremskaffe relevant materiell til Forsvaret, og serieanskaffelsen av Hugin er en viktig del av Sjøforsvarets overgang til mer autonome systemer for minemottiltak, sier prosjektleder Bård Øina i Forsvarsmateriell. Det er viktig for oss at Sjøforsvaret kan løse sine oppgaver selv mens prosjektet pågår, og derfor jobber vi nå med å innføre Hugin-systemet så sømløst som mulig, sier Øina. Kommunikasjonsrådgiver SIMEN RUDI FOTO: SIMEN RUDI Kystvakten har feiret. En sprek 40-åring Det er en sprek 40-åring som i år startet feiringen 4. og 5. april på Sortland. Kystvakten representerer Norges maritime myndighet. Fartøyene ivaretar fiskeriforvaltning og sikrer beredskapen for en rekke etater. Operasjonsområdet spenner fra Skagerak i sør til Arktis i nord. Fartøyene er regelmessig involvert i søk og redning, ofte under ekstreme værforhold. Norges rikdom kommer i hovedsak fra havet, og forvaltningen av våre store havområder er en suksesshistorie. Dette har mange fasetter, men en av de viktigste er en troverdig, tilstrekkelig og rettferdig myndighetsutøvelse og kontrollvirksomhet. Slik virksomhet krever tilstedeværelse, primært av kystvaktfartøyer. Langsiktighet og fasthet har gjort Norge til en respektert kyststat. Det er havretten «JEG ER USIK- KER PÅ OM TRE NYE KYSTVAKT- FARTØY ER TILSTREKKELIG» som gjelder i våre områder, ikke den sterkestes rett. Dette har blant annet resultert i at vi i dag finner verdens best forvaltede torskestamme i Barentshavet. Sjøforsvaret har holdt oppsyn med vår langstrakte kystlinje siden opprettelsen i På 1970-tallet ble det imidlertid klart hvilke store rikdommer som skjulte seg i havområdene utenfor norskekysten. Datidens fiskerioppsyn var dårlig utstyrt og kun egnet til å operere kystnært. Derfor ble Stoltenberg-utvalget nedsatt i Basert på deres anbefaling, ble Kystvakten opprettet i Samtidig ble Norges økonomiske sone utvidet til 200 nautiske mil. Beslutningen om at Kystvakten skulle inngå som en del av Sjøforsvaret, var både forutseende og smart. Forutseende fordi Havrettskonvensjonen, som ble vedtatt av FN i 1982, ga kyststatene omfattende rettigheter ut til 200 nautiske mil, og smart fordi Norge som en liten nasjon med et stort hav-imperium må utnytte statens ressurser på en effektiv måte. Vi kaller gjerne dette for «den norske kystvaktmodellen». Sjef Sjøforsvaret har med Kystvakten og Marinen gode verktøy for håndtere hendelser i hele konfliktspekteret. I den lavere ende av konfliktspekteret kan Kystvakten utøve lokal politimyndighet med hjemmel i Kystvaktloven, gjerne støttet av Marinen. I mer høyintensive konflikter vil Marinen overta med tyngre våpen, støttet av Kystvakten. Et tett samvirke mellom Marinen og Kystvakten er en forutsetning for at dette skal fungere. Vi står nå overfor nye utfordringer. Isen i Arktis trekker seg tilbake, og nye næringsområder åpnes. Derfor er jeg glad for at regjeringen har besluttet å investere i tre nye Kystvaktfartøyer til erstatning for Nordkappklassen. Jeg er imidlertid usikker på om dette er tilstrekkelig, og om vi i dag er like forutseende som vi var i Vi må som kyststat sørge for å ha en Kystvakt som er dimensjonert for å møte fremtidens utfordringer. Gratulerer med dagen Kystvakten, og de beste ønsker for den videre seilas! 82 APRIL 2017 APRIL

44 LUFTFORSVARET Beredskapsklar hangar RASKERE KLARE: Ett av målene med den nye hangaren er å forbedre beredskapstiden til 330 skvadron. FOTO: MALIN INSTANES Redningshelikoptere på Ørland flystasjon har fått ny hangar med soverom og kjøkken. I 45 år har 330 skvadronens redningshelikopter Sea King blitt driftet fra samme hangar på Ørland. I påvente av det nye redningshelikopteret AW101 skal de nå operere fra en ny og moderne hangar. Hangaren er designet spesielt for det kommende helikopteret. Den nybygde hangaren har store vinduer i hangarseksjonene som slipper inn dagslyset og viser Ørlandsvær på storlerret gjennom hele dagen. Alt er nytt og moderne, så det blir som en ny verden for oss, sier avdelingssjefen for 330 skvadronen på Ørland flystasjon, major Asbjørn Singstad. Byggearbeidet er utført av Forsvarsbygg under oppdraget NAWSARH EBA (Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter Eiendom, bygg og anlegg). Forbedret beredskap. I den nye hangaren er det soverom, kjøkken og stue til beredskapsmannskapet. Disse ligger plassert vegg-i-vegg med hangardokk A, der Sea Kingen som er på beredskap holder til. Når alarmen går, kan de som er på vakt, komme seg raskere til helikopteret enn det som var mulig i den gamle hangaren. Kontorer, lager og oppholdsrom er strategisk plassert med tanke på den fremtidige driften av AW101. Å forbedre beredskapstiden krever at alt er på plass og tilrettelagt på best mulig måte. Dette er også ett av målene med den nye hangaren, forteller Singstad. I løpet av de tre neste månedene driftes hangaren i en prøveperiode, der eventuelle feil og mangler blir rapportert og tatt hånd om av Forsvarsbygg. Fremtidens drift. I perioden før AW101 kommer til Ørland, vil hangaren driftes etter Luftforsvarets system for kvalitetsstyring. Med AW101 kommer innføringen av EMAR (European Military Aviation Requirements), som er et standardisert felleseuropeisk regelverk for drift og vedlikehold av militære flysystemer. EMAR legger føringer på hvordan vedlikehold skal foregå og påvirker bruk og drift av hangarbygget, forklarer avdelingssjefen. Når det nye redningshelikopteret kommer til basen, skal avdelingene på Ørland og Sola driftes likt. Med innfasingen av AW101 vil også et nytt logistikkkonsept følge med. Leverandøren av det nye redningshelikopteret, Leonardo Helicopters, vil ha ansvaret for logistikken helt frem til teknikeren tar over. Det vil si at leverandøren forestår lokal lagerdrift på basene der AW101 skal operere fra. Den største forskjellen med den nye hangaren vil være det tyngre vedlikeholdsarbeidet på flymaskinene. Dette vil i fremtiden foregå i hangaren, kontra tidligere da helikoptrene ble sendt til Kjeller, forteller Singstad. Forsvarsmateriell vil gi oppdraget til Leonardo på samme base som helikoptret befinner seg. Side om side med Luftforsvarets organisasjongjennomfører Leonardos vedlikeholdsorganisasjon det tyngre arbeidet på maskinen. Frisk luft. Bygget er stort og nytt og tilfredsstiller kravene som stilles til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Ifølge avdelingssjefen er personellet godt fornøyd med den nye hangaren. Det er mye bedre inneklima her i den nye hangaren. Noe av det vi slet med i den gamle hangaren var tung og trykkende luft. Her er det bedre ventilasjon og frisk luft. I tillegg har vi fått kran i taket i vedlikeholdsdokkene, noe som gjør vedlikeholdsarbeidet sikrere og mer tilrettelagt enn før. Nå gleder vi oss og er spente på ankomsten av AW101, sier Singstad. Informasjonsrådgiver MALIN INSTANES 84 APRIL 2017 APRIL

45 Fem år siden Kebnekaiseulykken. 15. mars 2012 er en dato som har satt preg på norsk Luftforsvarshistorie. Hercules-flyet «Siv» krasjet inn i det snødekte fjellmassivet Kebnekaise. Fem offiserer mistet livet. Vi har en tradisjon i Luftforsvaret for å minnes våre kamerater, og det er ekstra viktig når det er så nært. Fem år kan oppleves som lang tid, men fortsatt har ikke alle sårene grodd, sier sjef for 135 luftving, oberst Paul-Håvard Sørensen. LUFTFORSVARET I år er det fem år siden ulykken. Under minnemarkeringen på Gardermoen flystasjon holdt luftvingsjefen, skvadronssjefen og stasjonspresten hver sin tale. For en liten luftving er 15. mars en dato vi alltid vil huske. Tapet av gode kollegaer og venner merkes godt på en liten luftving, sier Sørensen. Pårørende og etterlatte var invitert til markeringen. Etter kransenedleggelse og taler ble det holdt en felles lunsj for de ansatte og pårørende. FOTO: JENNY GUDMUNDSEN her&nå Generalmajor TONJE SKINNARLAND Sjef Luftforsvaret 5000 timer bak flyspakene Én pilot i Norge har oppnådd 5000 flytimer bak spakene på DA-20 Jet Falcon. Kaptein Geir Gravdahl er den første og eneste piloten i Norge som har 5000 flytimer med DA-20 Jet Falcon. Jeg har fløyet DA-20 i 25 år og er like gammel som kalibreringsflyet vårt, men jeg har absolutt ingen planer om en like tidlig pensjon, sier Gravdahl. En milepæl. Det var under øvelse Joint Viking at telleren tikket 5000 timer. Flyet og mannskapet var stasjonert på Andøya under øvelsen og trente på luftbåren elektronisk krigføring. Det er litt av en prestasjon. Når flysystemet i tillegg er vedtatt nedlagt, er dette en gladnyhet i litt tunge tider. Vi trengte en slik milepæl, forteller oberstløytnant Kurt Svensson, sjef for 717 skvadron. Rekordflygere. Gravdahl jobber som både flyger og prosedyredesigner og er en av tre på kontrollflyseksjonen på Gardermoen flystasjon. Sammen med kaptein Morten Øgle og kaptein Øyvind Olsen, har de tre kollegaene sanket inn over timer i cockpit. Nærmest de siste ti årene har dette vært et mål. Nå som jeg har fått patchen er jeg «hel», og det føltes riktig bra å bikke over 5000, sier Gravdahl. Web- og kommunikasjonsrådgiver MARTIN MELLQUIST P-8 NESTE: Jeg håper at Poseidon blir neste stopp, sier kaptein Geir Gravdahl. FOTO: FORSVARET Utdanner spesialistene Grenader- og konstabelutdanning er i gang på Kjevik. I slutten av april sparkes den aller første runden av grunnleggende grenader- og konstabelutdanning (GGK) i gang på Luftforsvarets befalsskole Kjevik. GGK er det første nivådannede kurset på OR-2-4-nivået i Luftforsvaret som arrangeres som følge av det nye utdanningskonseptet med Ordningen for militært tilsatte (OMT). Gjennomført og bestått GGK er en forutsetning for å bli tilsatt som spesialist i Luftforsvaret på OR 2-nivå. Vi har brukt mye tid på å lage kurset, og vi lover god kvalitet i utdanningen for de som kommer, sier sjefen for Luftforsvarets befalsskole, oberstløytnant Håkon Halstensen. Solid seleksjon. Kurset er primært rettet mot de som til daglig tjenestegjør i stillinger som krever spesialistutdanning eller til de spesialister som skal inn i slike stillinger. GGK har inntil 24 deltakere per gjennomføring og pågår i seks uker. Gulroten er muligheten for fast tilsetting på OR 2-4-nivået i Luftforsvaret, til enten fylte 35 eller 60 år. Alle deltakerne på det første kurset er selektert av arbeidsgiver, og blitt vurdert opp mot Luftforsvarets behov og kapasitet. Det er gjevt å bli valgt ut til å delta, fordi det er en tilbakemelding til den enkelte om at han har gjort en god jobb i førstegangstjenesten, og at Forsvaret ønsker å satse på vedkommende, sier befalsskolesjefen. Militær profesjon. Hovedmålsettingen med GGK er å tilføre de kommende spesialistene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kreves før fast tilsetning i Forsvaret. Som ansatt i Forsvaret avgir du noe av friheten din til felleskapet. Soldater er på mange måter politikernes sverd og befolkningens skjold. Politikerne forventer å få gode soldater, og sverdet må være så skarpt som mulig. På samme måte som at man forventer å få en bra bil når en henter den på verksted, sier stabssersjant Magne Sørvig, hovedinstruktør ved Luftforsvarets befalsskole. PILOTKURS: Erfaringene fra første runde av GGK vil bli evaluert i etterkant. Ambisjonen til Luftforsvaret er at inntil 100 personer i året skal gjennomføre kurset. FOTO: FORSVARET Til forskjell fra grunnleggende soldatutdanning (GSU) vil GGK gå dypere inn på det militære profesjonsfaget. Eleven skal blant annet gjennomføre viderekommen skytetrening, bidra til søk etter eksplosiver og lære hva en god treningskultur innebærer. I tillegg skal man lære om oppdragsbasert ledelse i militære operasjoner. Målet er å lære å lede seg selv, både i det daglige og i en eventuell stridssituasjon, sier Sørvig. Kommunikasjonsrådgiver JENNY GUDMUNDSEN Store øvelser er helt avgjørende for å bli beredskapsklare. Øvelse gjør mester I slutten av forrige måned avsluttet vi øvelse Joint Viking. Hovedoppgaven vår er alltid å sikre luftkontroll og dermed operasjonsfrihet for egne styrker på land, sjø og i luften. I tillegg har vi øvd på å yte ildstøtte, informasjonsinnsamling og luftmobilitet i direkte støtte til fellesoperasjonene. Etter endt øvelse opplever vi et merkbart løft i treningsnivå og dermed økt operativ evne. Joint Viking er ikke over. Det er fremdeles mange erfaringer som vi må omsette til læring. Alt fra den enkeltes erfaringer under øvelsen knyttet til utøvelsen av sin profesjon, til videreutvikling av det operative «JOINT VIKING OG ACE LEGGER GRUNNLAGET FØR NESTE ÅRS VIRKE- LIGE STORE TEST; TRIDENT JUNCTURE» planverket. Det handler om å skape mest mulig fellesoperativ effekt med de ressursene vi til enhver tid har. Snart vil vi bevege oss over i en ny og viktig øvelse som, til forskjell fra Joint Viktig, først og fremst vil sentrere seg rundt kampflyvåpenet vårt og kommando og kontroll på bakken og i lufta. Arctic Challenge Exercise (ACE), er en av Europas største jagerflyøvelser. For første gang vil også luftvern, redningshelikopter og Sjøforsvaret delta. Personell fra 12 nasjoner vil trene sammen i de nordlige delene av Finland, Sverige og Norge. Målet er å øve på planlegging, ledelse og utførelse av kompliserte luftoperasjoner i tett samarbeid med våre allierte og partnere. ACE gir oss et godt grunnlag for dette med det unike luftrommet, og gode øvingsområder på tvers av landegrensene. Store øvelser som Joint Viking og ACE legger grunnlaget før neste års virkelige store test: Trident Juncture. Med deltakere vil Trident Juncture være den største Nato-øvelsen i Norge siden Da er det helt avgjørende at Luftforsvaret har etablert et høyere beredskapsklar-nivå gjennom bygging av grunnmur, øving og trening, både med andre grener og andre nasjoner. Som styrkesjef er jeg ansvarlig for at alt vi gjør, skal bidra til å produsere beredskapsklare styrker og planlegge, lede og gjennomføre luftoperasjoner. Dette gjelder ikke bare under store øvelser, men også gjennom målrettet styrkeproduksjon og koordinert trening av alle våre kapasiteter, hver eneste dag. NAOC er mitt utøvende taktiske ledelseselement og helt sentral for å planlegge, koordinere og lede vår øvings- og treningsaktivvtet. Til sammen skaper dette evne til luftmakt på rett sted, til rett tid med rett effekt. 86 APRIL 2017 APRIL

46 HEIMEVERNET «PANSERJEGERNE»: Kanonlagene i de to utrykningsområdene Østfold og Vestfold fyrte granater av typene spreng, panser, røyk og lys under sin årlige trening. FOTO: JOSTEIN HESTDAL Panserjegerne Stridsvogn klokka tolv. Ild på min kommando! Ordren er gitt. Laderen har gjort jobben, og skytteren sender pansergranaten mot målet. Kanonlaget konstaterer tilfreds at stridsvogna får et direkte treff. De andre kanonlagene følger tett på og avfyrer sine skarpe granater. Drønn, ildkuler, røyk og kruttlukt fyller luften på bane 14 i Hengsvann skyte- og øvingsfelt, når «panserjegere» i Oslofjord heimevernsdistrikt 01 (HV-01) perfeksjonerer sine kunnskaper og ferdigheter i bruk av tyngre våpen. Skarpt ildoverfall. I mars måned var de to utrykningsområdene Østfold og Vestfold inne til sin årlige trening, denne gang i området Heistadmoen og Hengsvann, der blant annet skarpskyting med 84 mm rekylfri kanon (RFK), materiellødeleggelsesrifle (MØR), maskingevær (MG) og selvsagt personlige våpen stod på programmet. Videre gjennomførte Østfold utrykningsområde troppen i skarpt ildoverfall. Avslutningsvis toppet årets trening seg med at de to utrykningsområdene gjennomførte «kompaniet i angrep». Begge utrykningsområdene hadde en fremmøteprosent på snaut 90. Før mannskapene møtte, hadde spesialistene innen MG og RFK blitt kurset slik at de selv kunne instruere sine lag best mulig. Offensivt. Hans Olav Halvorsen er sjef for Østfold og særdeles godt fornøyd med årets trening, på lik linje med sine våpenbrødre i Vestfold. Gode veiledere fra stab og innsatsstyrke Polar Bear VI i HV-01 og sist, men ikke minst befal og mannskaper gjorde en solid innsats. Årets trening har løftet oss stridsteknisk og taktisk flere hakk faglig og mentalt, der vi har fått større tiltro til oss selv innen et komplekst scenario. Ikke minst kompaniangrepene med bruk av geværlagene, kanonlagene, skarpskytterlagene og andre interne ressurser gav god læring og god mestringsfølelse, der samspillet mellom alle troppetypene selvsagt var helt avgjørende for stridens utfall, mener kapteinen, som til daglig er seksjonssjef i Statens vegvesens region øst. Troverdig kapasitet. Carl Gustav og MØR gir Heimevernet en god offensiv kapasitet, som det er viktig at vi lærer å utnytte best mulig med tanke på rekkevidde og slagkraft, fremhever den krigsskoleutdannede kapteinen og Afghanistan-veteranen. Oberstløytnant Børge Gamst er sjef for Oslofjord heimevernsdistrikt 01. Han vektlegger utrykningsområdenes betydning som en svært viktig kapasitet for gjennomføring av territorielle operasjoner innenfor HV-01s territorielle ansvarsområde. Avdelingsvåpnene, spesialistene som betjener våpnene og lederne som skal planlegge med utnyttelse av disse, er de viktigste effektorene i den militære «verktøykassen» for utrykningsområdene. Gjennom årets trening har vi fylt opp «verktøykassen» og samtidig sørget for at soldatene kan utnytte disse. Det gir økt operativ effekt. Ikke minst har øvelsen vært viktig for å bygge troverdigheten internt i avdelingene ved at mannskaper og befal vet at de har betydelig ildkraft og kompetanse til å utnytte denne dersom det blir nødvendig. Sist, men ikke minst har øvelsen utfordret grensene for hvilke oppdrag et heimevernsområde er i stand til å løse. Gjennom å utdanne, trene og øve på offensive operasjoner til og med områdenivå, etablerer vi en militær kapasitet som sammen med innsatsstyrkene i større grad kan påvirke en motstander. Presse- og informasjonsoffiser OLA K. CHRISTENSEN 88 APRIL 2017 APRIL

47 HEIMEVERNET Talsperson. Heimevernets innsatsstyrker har fått sin første hovedtalsperson. Dette er et prøveprosjekt i ett år hvor målet er bedre informasjonsflyt. Det er veldig bra at vi har fått på plass en ordning hvor saker som er viktig for innsatsstyrkesoldatene kan bli løftet til rett nivå. Bindeleddet mellom innsatsstyrkene og HV-staben har lenge vært savnet. Viktige saker har fort stoppet opp på avdelingsnivå, sier ny hovedtalsperson Aleksander Gudmundseth. FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN Pris til Raabye. Under Totalforsvarskonferansen 2017 i Oslo ble sjef for Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, tildelt Kvinners Frivillige Beredskaps (KFB) beredskapspris. KFB innstiftet i 2008 en beredskapspris i den hensikt å sette beredskap på dagsorden. For Heimevernet betyr beredskap tilgjengelighet, nødvendig kapasitet og reaksjonsevne. Det innebærer at Heimevernet er lokalt plassert, lokalt oppsatt, lokalt trent og at det skal operere lokalt, sier en stolt generalmajor Tor Rune Raabye. FOTO: FORSVARET her&nå Generalmajor TOR RUNE RAABYE Sjef Heimevernet Ung områdesjef Ole Anders Lund (31) er en av de yngste områdesjefene i Norge. Høyteknologi vil ødelegge Heimevernets økonomi. Hyllevare og egenart Selv om kapteinen bare er 31 år, så har han en stab med erfarne og kompetente medsoldater rundt seg. Miksen mellom ungt blod og solid erfaring er nok en suksessfaktor for Kristiansund HV-område. De har scoret svært bra på evaluering etter endt øvelse både i år og i fjor. Dette er selvsagt kjærkomment for den unge områdesjefen. Nye våpen. Nylig gjennomførte Lund og Kristiansund HV-område årets trening. Det gikk helt etter planen. Vi har i år gjennomført omvæpning til HK416 og MP7. Det satte mannskapet stor pris på. I tillegg har vi trent objektsikring på to sivile objekter. Også dette gikk helt etter planen, forteller Lund. Han er utdannet økonom og har akkurat etablert eget firma. Under øvelsen har HV i Kristiansund for første gang på lenge trent på offensive operasjoner. HV-området, som er en del av HV-11, har med andre ord vært i skogen og øvd på å ta fiendtlige stillinger. Ingen klager. Vi har hatt et rimelig stramt tidsskjema og har gitt soldatene krevende oppgaver i skikkelig drittvær. Men vi har ikke fått noen klager. Alle har vært topp motivert, sier kaptein Lund. Jeg føler vi har kommet så langt med planverk og samkjøring at vi har bare finpuss igjen før vi er der vi skal være. Presse- og informasjonsoffiser TORE LYNGVÆR DYKTIG: Kaptein Ole Anders Lund er ung, men likevel sjef for Kristiansund HV-område. FOTO: TORE LYNGVÆR Først ut Sersjantmajor Øystein Mjelle reiser til prestisjetung utdanning i USA. Norge ble for første gang tilbudt to plasser ved US Army Sergeants Major Academy i El-Paso, den høyeste utdanningen som tilbys sersjantkorpset i USA og deres allierte. Mjelle reiser i mai. Dette er en mulighet som bare kommer én gang i løpet av karrieren, så det er klart jeg gleder meg, sier sersjantmajor i Heimevernet, Øystein Mjelle (bildet). Hvert år utdannes om lag 700 elever fra skolen og ti prosent av disse er utenlandske. I år ble for første gang Norge tilbudt to plasser. Én av disse gikk til Heimevernet. Utdanningen varer i 14 måneder. 700 elever. Da jeg gikk inn i sersjantkorpset for to år siden, kunne jeg ikke forestille meg å få en slik mulighet, men nå pekte sjefen på meg. Det setter jeg stor pris på, og det er jo en anerkjennelse til Heimevernet, sier Mjelle, som sammen med en kollega fra Hæren altså er de første nordmenn som får denne muligheten. Siden oppstarten for snart 40 år siden er det blitt utdannet 700 utenlandske sersjantmajorer fra 72 ulike land. Det finnes til og med en egen «Hall of fame» for internasjonale elever som er uteksaminert fra skolen. Mjelle skal gå et kurs som er dreid mot operasjoner og ledelse. Elevene skal settes i stand til å lede avdelinger som skal ta, holde og forsvare områder for slik å legge grunnlaget for konfliktløsning. Som ledere utdannes de til å lede på et strategisk nivå. Skolen har rykte på seg for å være krevende. MANGE ELEVER: Hvert år utdannes det 700 elever fra skolen som ligger i Texas. ti prosent av elevene er internasjonale. FOTO: US ARMY Forventninger. Ettersom ingen fra Norge har deltatt på dette kurset tidligere, vet jeg ikke helt hva jeg skal forvente. Foreløpig har jeg en bunke papirer jeg må lese igjennom, men om et par dager reiser jeg over for å besøke skolen. Da får jeg forhåpentlig et bedre inntrykk av hva som kommer, sier sersjantmajoren. Mjelle har lang bakgrunn fra Forsvaret, og før han ble beskikket til sersjantmajor i Heimevernet i 2015, var han innsatsstyrkesjef for Derby i HV-02. De siste to årene har han vært pådriver for å innføre sersjantkorpset i HV. Presse- og informasjonsrådgiver STEIN CATO NYBAKKEN Skulle Heimevernet funnet det for godt å satse på militær høyteknologi som er moderne i dag, ville det «kostet skjorta» å hindre at den går ut på dato i løpet av få år. Med det resultat at økonomien til å holde løsningene oppdaterte og adekvate ville gått ut over det viktigste vi driver med: trening og øving for å skape den kampkraften vi må ha for å løse våre oppdrag. Heimevernet må likevel følge med i timen for ikke å bli fullstendig akterutseilt på det teknologiske området. Da må vi skjele til hva som er godt nok med tanke på vårt behov på områder som kan levere hyllevarer. Eksemplene er flere. Vårt prosjekt med nye biler til innsatsstyrkene. Både bilene i seg selv og militærspesifikke tilpasninger skal være på et minimum. Sambandsløsninger til grunnfjellet vårt, HV-områdene, likeså. Droner? De finnes i et utall sivile varianter som har egenskaper nesten på høyde med militære varianter. «GODT NOK OG EFFEKTIVT NOK. DET ER DET VI TRENGER» Når det er sagt, det finnes også i Heimevernet et behov for militære høyteknologiske løsninger. For enkelte våpensystemer er det behov for løsninger som er relativt kostbare. Eksempelvis panservern av typen «fire and forget». Bærbart luftvern likeså. Dette er systemer vi må se nærmere på, og da i et perspektiv som differensierer mellom HV-distriktene. En differensiering som ser behov for kampkraft opp mot sannsynlige trusler. Vi ser igjen og igjen at den sivile kompetansen våre soldater bringer med seg inn i trening, øvelser og operasjoner sterkt bidrar til at vi alltid finner en løsning på problemer som oppstår. HVs personellstruktur har i seg et utall av forskjellige fagmennesker. Fra studenten, via direktøren til astrofysikeren. Vi har topp IT-ingeniører, romfartsingeniører, kommersielle drone-eksperter og logistikksjefer. Er våre teknologiske løsninger gode nok og fornuftige, vil vi alltid ha soldater som kan reparere det som måtte behøves. Spesielt i kritiske situasjoner der tidsaspektet gjør at vi må handle raskt. Godt nok og effektivt nok. Det er det vi trenger. 90 APRIL 2017 APRIL

48 LOGISTIKK Styrker ressursene for terminering. FLOs Theatre Termination Force (TTF) har blitt styrket med fire stillinger, en økning fra fem til ni stillinger totalt. Hensikten er å forsterke styrkebidrag med kompetanse og ressurser for å gjennomføre terminering av operasjoner i inn- og utland. TTF er en organisasjon etablert i FLO og underlagt Nasjonal logistikkommando (NLK) for først og fremst å redeployere styrkebidrag som skal avsluttes. TTF brukes også til å redeployere norske militære avdelinger som er sendt til utlandet for å opprettholde en beredskap eller delta i øvelser. Alle som har en rolle i TTF, har andre primærfunksjoner i FLO eller i andre avdelinger og blir mobilisert når Forsvarets operative hovedkvarter trenger støtte til termineringer. her&nå Prosjektoffiser STEINAR HANNESTAD Oberst Ett døgn raskere Heimevernet i Alta ble ett helt døgn raskere operative med ny logistikkløsning. Under vinterøvelsen Joint Viking fikk HV-soldatene i Alta erfare hva effektiv logistikk betyr. Der de før måtte bruke mye tid på å bestille og pakke materiellet selv, kom det nå tilkjørt i en konteiner rett på oppsetningspunkt, ferdig pakket på forhånd og tilgjengelig under hele øvelsen. Konteineren står ferdig pakket med sats og kan i praksis være på plass bare etter bare noen få timer, forklarer Bjørnulf Kjellmann, administrasjonoffiser i HV 17. Løsningen førte til at de 140 HV-soldatene sto klare nærmere ett døgn tidligere enn før. Logistikkløsningen er utviklet av Forsvarets logistikkorganisasjon, som i 2015 inngikk en beredskapskontrakt med sivile WilNor Governmental Services. Kontrakten innebærer at deres underleverandør NorSea Group er ansvarlig for logistikkunderstøttelse av Heimevernet ved nasjonal krisehåndtering. På NorSea Groups syv baser langs Norgeskysten får de ansvaret for å betjene samtlige 251 HV-områder med lagring, forsyning og rekondisjonering av containere. Hver åttende dag skal konteineren byttes ut med en ny, etter avtalen. Det gjør at vi har materiell tilgjengelig hele tiden. Før måtte vi vente på nye forsyninger for å bytte en ødelagt feltbukse eller lignende, forklarer Kjellmann. Informasjonsrådgiver LARS HALLINGSTORP KLARE: HV-soldatene i Alta fikk trent mer på grunn av effektiv logistikk. FOTO: BJØRNULF KJELLMANN Sivilstøtten Innleide helikoptre kan gi Forsvaret hurtig tilgang på kapasitet i lufta. Nylig gjennomførte Forsvaret en test av sivil helikopterstøtte til evakuering av sårede og transport av forsyninger. Testen ble gjennomført ved Alta lufthavn, der et helikopter av typen Sikorsky S-92 ble leid inn fra det sivile offshore-selskapet Bristow Norway AS, som er et av selskapene Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) vurderer et strategisk samarbeid med. Hurtig og effektivt. Dersom dette er vellykket, vil Forsvaret vurdere et formalisert samarbeid for å sikre seg tilgang til den norske sivile offshore-helikopterflåten. Det vil gi Forsvaret hurtig og effektiv tilgang på en betydelig transportkapasitet i luften, sier administrerende direktør i FLO, Petter Jansen. Sikorsky S-92 er et av de mest brukte helikoptrene i Nordsjøen og kan konfigureres til flere forskjellige formål. Helikopteret har en kapasitet til å frakte 12 pasienter på båre, 19 personer med noe utstyr eller en lastekapasitet på 3600 kilo. Trenger en slik ressurs. Major Bjørn Håvard Wold, overlege i sanitetsbataljonen i Hærens Brigade nord, var blant de som deltok under testingen. Evakueringsressurser er en svært viktig del for å kunne yte behandling av pasienter. Jeg ser svært positivt på alle nye muligheter til å få en slik ressurs, sier Wold. For 25 år siden eksisterte et lignende samarbeid mellom Forsvaret og den sivile luftfarten. I dag har ikke Forsvaret denne kapasiteten. TEST: Under Joint Viking testet Forsvaret bruk av sivil helikopterstøtte til blant annet transport av pasienter. FOTO: LARS HALLINGSTORP Mange baser. Bristow Norway AS har baser ved Stavanger, Bergen og Hammerfest samt baser for drift av søk og regningshelikoptre på Ekofisk og Statfjord. Fra 1. mai i år vil Bristow også ha etablert base i Florø. Vi ser på dette som en spennende mulighet. Vårt erfarne personell og materiell vil kunne være til stor nytte for Forsvaret, sier Heidi Wulff Heimark, administrerende direktør i Bristow Norway. Informasjonsrådgiver LARS HALLINGSTORP I forbindelse med Forsvarsstudien ble det gjennomført en omfattende helikopterstudie. Sivil helikopterstøtte Helikopterstudien konkluderte med at Forsvaret trenger et større antall helikopter for å støtte Forsvarets behov. Dette behovet kommer i tillegg til de helikoptrene som er under anskaffelse: NH90 til Marinen og Kystvakta, AW-101 til redningstjenesten som erstatning for den aldrende Seaking, og Bell 412 helikoptrene som nå primært skal støtte spesialstyrkene. I etterkant av helikopterstudien «I LØPET AV 2017 SKAL FLO INNGÅ BEREDSKAPS- KONTRAKTER» ble det startet et prosjektarbeid med hensikt å anskaffe nye helikopter til spesialstyrkene. Dette prosjektarbeidet ble dessverre terminert da det ikke finnes tilgjengelige investeringsmidler for å prioritere en helikopteranskaffelse i inneværende langtidsperiode. Regjeringen legger i Stortingsproposisjon 151 opp til en styrking av totalforsvaret og retter et fornyet fokus på sivilmilitært samarbeid for å øke beredskapen. I iverksettingsbrevet til forsvarssektoren gir Forsvarsdepartementet føringer for hvordan Forsvaret skal styrke beredskapen og hvordan det sivilmilitære samarbeidet skal gjennomføres. FLO har derfor startet et arbeid hvor vi undersøker om og hvordan det er mulig å utnytte de sivile helikopterressursene som finnes tilgjengelig i Norge. Dette er i prinsippet ikke nytt, da det på 80- og 90-tallet var flere helikoptermobiliseringsskvadroner tilgjengelig for Forsvaret. Testen under Joint Viking var vellykket, og den avdekket flere viktige områder som må utredes nærmere i tiden som kommer. Dette gjelder blant annet forhold rundt kommando og kontroll, kommunikasjon, roller for sivile helikoptre, sivilmilitært regelverk og folkerettslige vurderinger. Et sivilt helikopter av typen Sikorsky S-92 ble leid inn i forbindelse med testen. Dette er et helikopter med stor kapasitet. Det kan frakte inntil 19 passasjerer, laste inntil 3,5 tonn innvendig eller som underhengende last eller frakte 12 pasienter på båre. Dette er kapasiteter som Forsvaret har stort operativt behov for. Vår ambisjon er at FLO i løpet av 2017 skal inngå beredskapskontrakter med ett eller flere helikopterselskap for å sikre denne kapasiteten for Forsvaret og styrke den operative evnen. 92 APRIL 2017 APRIL

49 HOVEDKVARTERET HÆREN her&nå Major MARIANNE BØ Miljøvernoffiser Viktig bidrag Det norske transportflyet har reist hjem, men fremdeles gjør 15 offiserer en jobb i Mali. Tom er en av fire norske stabsoffiserer som jobber ved det militære hovedkvarteret til FN-operasjonen MINUSMA, som holder til litt utenfor sentrum av Malis hovedstad Bamako. Tom jobber i operasjonsavdelingen hvor han har ansvaret for luftoperasjoner. Mine oppgaver består av å beordre flyoppdrag, prioritere ressurser og finne ut hvilke oppdrag vi skal støtte med helikopter og fly, forteller Tom. Han stiller ikke opp med etternavn (av sikkerhetsmessige årsaker). Stabsoffiseren opplyser at han bare har ansvaret for de militære oppdragene. De sivile oppdragene ledes fra det sivile hovedkvarteret til FN som ligger i sentrum av Bamako. I tillegg til et militært C-130 J transportfly som er stasjonert i Bamako, råder FN over helikoptre som er lokalisert i Timbuktu og Gao. Vi har angrepshelikoptrene som eskorterer konvoier og ser om det er fiendtlig aktivitet foran konvoiene. Vi benytter oss av NH-90 helikoptre når det skal gjennomføres medisinske evakuering og noe personelltransport. I tillegg har vi benyttet oss av Apache-helikoptre, som snart byttes ut med Tiger-helikoptre, til konvoistøtte. De har en avskrekkende effekt og fungerer som «show of force», forteller Tom. Veibomber. MINUSMA benytter seg også av ubemannede fly, UAV-er (Unmanned Aerial Vehicles). UAV-ene samler etterretning og gjennomfører eskorte av logistikkkonvoier. De kan se om det er gjemt veibomlber eller miner langs ruta. Veibomber er den største risikoen for I MALI (INNFELT): Tom (til venstre), Eli og Per Kleiven jobber ved FN-operasjonen MINUSMAs militære hovedkvarter. FOTO: INA NYÅS MOE konvoiene. Vi har som regel et par angrep med det i uka, sier Tom. I 2016 ble FN-personell utsatt for 116 veibombe-angrep i Mali. I noen tilfeller ble de skutt på i tillegg. Fokusert. Det er store kontraster mellom Bamako, som ligger sør i landet, og de urolige områdene i nord. Selv om vi er lang unna de daglige konfliktene, i nord, er det viktig å tenke at vi er en del av en pågående operasjon hvor det jevnlig dør sivile og militært personell. Derfor er det hele tiden viktig å være fokusert på denne realiteten sier oberstløytnant Per Kleiven. Oberstløytnanten jobber ved etterretningsstaben til det militære hovedkvarteret i MINUSMA. I tillegg er han senior nasjonal representant, som gjør at han i tillegg har det administrative ansvaret for det norske personellet som jobber for MINUSMA. Min oppgave er å støtte det norske personellet. I tillegg skal jeg motivere, inspirere og av og til stille krav. Jeg forsøker også å bidra til at Norges mål og prioriteringer blir opprettholdt i Mali, sier Kleiven. Han opplyser om at det for tiden er rimelig trygt for det norske personellet å bevege seg utenfor FNs leirer. Vi er forberedt på at det kan komme aksjoner hvor selvmordsbomber og bevæpnet personell som slår til mot FN, myndighetene og myndighetsinstitusjoner, eller steder hvor internasjonalt personell holder til. I tillegg er det alltid en risiko for å bli kidnappet forteller Kleiven. Seremonier. Det norske personellet er bevæpnet og benytter seg for tiden av upansrede biler når de er utenfor leiren. Vi føler oss godt beskyttet inne i leiren, sier den norske stabsoffiseren Eli, som jobber i personellavdelingen til MINUSMAs militære hovedkvarter. Dagene hennes går ut på å håndtere det personellmessige for de militære i misjonen samt støtte og holde ledelsen oppdatert innenfor fagområdet. Hun forbereder også minneseremonier. Man vet hva man går til ved å ta en jobb som dette. Det er likevel spesielt å oppleve så mange minneseremonier, erkjenner Eli. I tillegg til det fire norske stabsoffiserene består det norske bidraget i Mali av to offiserer som jobber ved informasjon-og analyseenheten ASIFU (All Sources Information Fusion Unit) på plass i Mali samt ni personer som drifter Camp Bifrost. De ni nordmennene som drifter Camp Bifrost, sørger for at det portugisiske transportflybidraget og personellet som jobber ved informasjon-og analyseenheten ASIFU (All Sources Information Fusion Unit) får mat og forpleining. Informasjonsrådgiver INA NYÅS MOE Uten tele i bakken kan neste års Nato-øvelse bli en prøvelse. Teleavhengig Høsten 2018 skal Norge vært vertsnasjon for den store Nato-øvelsen Trident Juncture. Dette er alliansens viktigste øvelse neste år og styrker fra mange land og alle forsvarsgrener vil delta, ca soldater. Den militære aktiviteten vil være i fra Nordland og ned til Telemark, men selve landstriden vil være i Midt-Norge. Ved større fellesoperative øvelser har Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) alltid en miljøverngruppe som del av sikkerhetsorganisasjonen. En viktig oppgave for denne gruppen er å forebygge skader ved at miljøvernoffiserer støtter de deltagende avdelingene i deres planlegging og er proaktive med råd. En annen viktig oppgave er å ta i mot alle telefoner angående klager og skader fra de sivile som bor i øvingsområdet, og så saksbehandle skadene. «VI ER KOMMET GODT I GANG MED MILJØVERNAR- BEIDET» Det er Natos hovedkvarter i Napoli som planlegger Trident Juncture, mens Norge er ansvarlig for vertslandstøtten. Det er også bestemt er at Norge skal ha ansvaret for miljøvernarbeidet før, under og etter øvelsen. Vi er kommet godt i gang med miljøvernarbeidet. I fjor høst begynte vi med rekognoseringer i øvingsområdet og inviterte blant annet representanter fra fylkesmenn, Mattilsynet og Bondelaget til det første informasjonsmøtet. Et viktig verktøy for å forebygge skader er å gi de øvende avdelingene et oppdatert og godt øvingskart. Forsvarets øvingskart inneholder restriksjoner i forhold til miljøvern for å forebygge skader. Arbeidet med øvingskartet til øvelsen er nå startet og i løpet av mai vil team bestående av miljøvernoffiser fra Hæren og militærgeografer fra Forsvarets militærgeografiske tjeneste (FMGT) besøke Hedmark, Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Her skal de respektive fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, Bondelag og Småbrukarlag, Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen få besøk av oss for å samle inn relevante data. Deretter vil Forsvarets militærgeografiske tjeneste bearbeide dataene slik at øvingskartene er klar til Natos plankonferanse i desember. For å kunne gjennomføre Trident Juncture er Forsvaret avhengig av et godt samarbeid med det sivile samfunn, og dette har og vil ha fokus i tiden fremover. Hovedkvarteret på Reitan vil i løpet av 2018 avholde informasjonsmøter for lokalbefolkningen i det forestående øvingsområdet, og her vil det også bli mulig å stille spørsmål. Øvelsen vil foregå i perioden 25. okt. til 7. nov. på en tid hvor vi ikke har så mye tele i bakken eller snø. Om ikke værgudene er på vår side, kan dette bli en stor utfordring for oss miljøvernoffiserer. 94 APRIL 2017 APRIL

50 CYBERFORSVARET her&nå Generalmajor INGE KAMPENES Sjef Cyberforsvaret SIKKERT: For at Forsvarets operasjoner skal kunne foregå på en sikker måte, må cybersikkerheten på plass. FOTO: ANETTE ASK Cyberforsvaret må utvikle egen virksomhet for å nå målene. I endring Operasjonaliseringen Cybersikkeret og cyberforsvar skal inn i de militære operasjoner og planprosesser. Over de neste årene skal Forsvaret moderniseres og digitaliseres for milliarder. På den ene siden betyr det høyere operativ evne og større slagkraft i det moderne Forsvaret. På den andre siden betyr det også en større avhengighet og nye og økte sårbarheter som må håndteres. Det moderne Forsvaret vil på helt andre måter være avhengig av teknologien som nå skal integreres, og vi blir avhengige av informasjonen som avdelinger, plattformer og organisasjoner utveksler i fred, krise og krig, forklarer brigader Kurt Pedersen (bildet), nestkommanderende i Cyberforsvaret. Han fremhever at Forsvaret i fremtiden må tenke sambandssikkerhet i tre dimensjoner når man skal planlegge for militære operasjoner. Sikkerhet i transmisjon. Forsvaret vil i fremtiden være enda mer avhengig av sikker tilgang til kommunikasjonsinfrastruktur, nettverk og informasjonsutveksling, fremhever brigaderen. Våre leveranser blir enda viktigere i fremtiden. Dersom avdelingene ikke har mulighet til å utveksle informasjon i en fellesoperativ ramme så vil mye av effekten i det moderne Forsvaret bli borte. Cyberforsvaret vil måtte tenke tilgjengelighet, beredskap og reaksjonsevne på helt andre måter i fremtiden for å sikre at vi er i stand til å understøtte operative avdelinger på deres premisser og når de har behov for det. Vi må også ha infrastruktur som tåler vær, vind og klima slik at ikke slitasje eller miljøet reduserer Forsvarets operative evne når vi har behov for den, oppsummerer brigaderen. Sikkerhet i budskap. Forsvaret må kunne utveksle og formidle informasjon uten frykt for at innholdet i budskapet endres, påvirkes eller blir kjent for motstanderen. Vi må styrke sikkerheten til meldingene som vi sender slik at motstanderen ikke evner å påvirke det. Det betyr sterk kryptering og andre sikkerhetstiltak som vi kan være sikre på at virker. Ny teknologi gjør at det blir enklere å knekke dagens krypteringer, og vi må utvikle sikkerhetsteknologien videre i møte med denne utviklingen. Samtidig så vil også den teknologiske utviklingen gå videre. Forsvaret har behov for å ta i bruk fremvoksende teknologi raskere. Det vil kunne gi oss fordeler på slagmarken. Vi må kunne omsette sivil teknologi til militære formål hurtigere i fremtiden, og det vil også stille betydelige krav til kryptering og sikkerhetsmekanismer, forklarer Pedersen. Sabotasje eller ødeleggelse. Forsvaret må være sikker på at en militær motstander ikke evner å påvirke Forsvarets operative evne ved å ramme avdelinger gjennom IKT- eller sambandssystemer. Cybertrusselen er i rask utvikling, og mange nasjoner investerer stort i offensive cyberkapasiteter. I dag vet man ikke hvor langt denne utviklingen vil gå eller hvilken evne en motstander vil ha om fem eller ti år. Det betyr at Forsvaret må utvikle en evne til å operere og fungere selv i møte med en slik trussel. Det betyr for oss at vi må ha en evne til å operasjonalisere defensive tiltak og sikkerhetstiltak. Vi må evne å koke utfordringene ned til de nøkkelmomentene som operasjonene våre står eller faller på, og prioritere beskyttelse og tiltak opp mot det, utdyper Pedersen. Det kan fremstå vanskelig, for vi snakker om komplekse sammenhenger og lange og sammensatte verdikjeder. Samtidig er det en overkommelig utfordring om vi bare videre utvikler den riktige metodikken for å imøtekomme problemet. Tyngdepunkt og operasjonskunst. Brigaderen forklarer at selv om utfordringene kan virke store, så er det derfor Forsvaret har utviklet rutiner for operasjonsplanlegging som bryter problemstillinger ned til håndterbare størrelser. Forsvaret gjør dette hver dag når vi planlegger land-, luft- og sjøoperasjoner. Vi bryter problemstillingene ned til håndterbare størrelser og jobber ut fra forutsetninger om hvordan en motstander vil reagere og hvilke mål han vil ha. Det samme må vi nå gjøre med cybertrusler, mener Pedersen. Brigaderen fremhever tyngdepunktsanalysen som utgangspunktet for den videre planlegging av sambandsbehov og datanettverksforsvar. Gjennom tyngdepunktsanalysen avdekker man egne kritiske kapasiteter, kritiske behov og kritiske sårbarheter. Når de er kartlagt, kan man begynne arbeidet med å prioritere ressurser, beskytte seg hvor man er sårbar og styrke de områdene som er nødvendig for å sikre suksess. På denne måten vil vi i fremtiden ha mulighet til å integrere noe svært komplekst inn i operasjoner på en naturlig og sømløs måte, og samtidig også gjøre de tekniske utfordringene enklere å forholde seg til for de andre operative miljøene, avslutter Pedersen. Kommunikasjonssjef KNUT H. GRANDHAGEN Forsvarsdepartementet gjennomfører en omfattende utredning om utviklingen av IKT- og cybervirksomheten i forsvarssektoren. Anbefalingene skal fremmes for Stortinget i løpet av året, og arbeidet vil føre til endringer i Cyberforsvaret. Det er forventet at Stortinget vil konsentrere seg om de overordnede problemstillingene. Det betyr at Cyberforsvaret selv må utvikle egen virksomhet for å nå de målene forsvarssjefen har gitt oss. Vi har identifisert åtte utviklingsområder for Cyberforsvaret. De utgjør et omfattende og krevende arbeid som vi må komme langt med inneværende år. Vi skal militarisere organisasjonen vår for å øke beredskap, utholdenhet og evnen til å utøve kjernevirksomheten vår, som er å understøtte militære operasjoner. Militariseringen innebærer en prioritering av arbeidet med planverk, styrkestruktur og beredskapsøvelser. Vi skal forbedre vår støtte til materiellinvesteringer slik at prosjektporteføljen inneholder de riktige prosjektene og prosjektene blir gjennomført vesentlig raskere enn i dag. «VI SKAL FORBEDRE VÅR STØTTE» Vi skal bli bedre på konseptutvikling innen samband og defensive cyberoperasjoner. Vi skal utarbeide funksjonelle behovsbeskrivelser for hele Forsvaret og gjøre sårbarhets- og risikovurderinger som vil gjøre oss til gode rådgivere for forsvarssjefen, Forsvarets operative hovedkvarter og styrkesjefene. Vi skal konsentrere kraft rundt utvikling av lederskap på alle nivåer i organisasjonen. Denne utviklingen vil ta utgangspunkt i Cyberforsvarets egenart og våre unike utfordringer. Vi er en ung organisasjon med stort mangfold og har behov for å bygge noe vi kan kalle en felles identitet med utgangspunkt i en god ledelseskultur. Vi skal utvikle organisasjonen vår videre i tråd med det omstillingsarbeidet som allerede er iverksatt. Vi skal definere nye behov for fag- og nivådannende utdanning, overføre Forsvarets ingeniørhøgskole til Forsvarets høgskole og videreutvikle samarbeidet med sivile utdanningsinstitusjoner. Og vi skal begynne på et omfattende arbeid med å utvikle teknikere og ingeniører til operasjonsrådgivere. Det siste henger sammen med at vi skal styrke samvirket med de taktiske og operasjonelle sambandsmiljøene i Forsvaret. Vi skal bidra til å utvikle disse funksjonene slik at de blir enda bedre rådgivere for de operative sjefene. Vi skal utvikle strategiske samarbeid med sivile aktører for å utnytte deres kompetanse og teknologi. Dette vil være avgjørende for å kunne levere moderne og sikre tjenester på de operatives premisser. Disse åtte utviklingsområdene er relevante for oss uavhengig av utfallet av Forsvarsdepartementets utredning. I sum skal de trekke oss i en retning som gjør oss bedre i stand til å levere sikkert samband på moderne krigeres premisser. 96 APRIL 2017 APRIL

51 Å skyte biller med pistol Noen ganger er jeg på steder der mobiler og andre dingser som kan brukes som avlyttingsutstyr, er strengt forbudt. Noen ganger er jeg dessuten i møter der jeg må snakke engelsk. Det går stort sett fint. For ikke lenge siden var jeg både uten telefon og uten landsmenn. Når jeg så å si representerer selveste Norge, prøver jeg å fremstå ekstra profesjonell, noe som i dette tilfellet medførte at jeg var noen minutter for tidlig ute til møtet. Jeg satt rett i ryggen og med bena pent i kors selv om det bare var meg i rommet. Jeg studerte taket, teppet og gardinene og fant ut at det kunne gjort seg med en rundvask. Alle sansene var skjerpet, og ørene mine, som er ganske store, fanget plutselig opp lyden av noe stort som krasjet i veggen bak meg. Da jeg snudde meg, stirret jeg rett inn i fasettøynene på et digert insekt med pansret rygg og ubarberte ben. Det gikk opp for meg at det jeg trodde var flekker på gardinene, var levende og sannsynligvis sultne. Øyene er sjelens speil, og jeg trengte ikke se inn i mer enn et par fasetter for å se at denne sjelen var mørk, dyster og blodtørstig. PÅ TAMPEN BIRGITTE FRISCH er spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet. Blogger med «Heder og galle». Løpende ut av møterommet møtte jeg en kollega som var på vei inn. What is wrong? spurte han og gransket den hvite ansiktsfargen min. I just discovered six bugs in the meeting room, svarte jeg og kunne med en viss tilfredsstillelse observere at han også ble litt blek. Did you notify security? nesten ropte han, og jeg tenkte at det kanskje var litt over kanten å be de bevæpnede vaktene om å ta seg av et par biller. No, I m just happy to be alive, sa jeg i det jeg forsto hvorfor han var i ferd med å slå alarm. Så da sto jeg der da, midt i Nato, så å si, og ropte «I meant insects! I didn t mean that kind of bugs! No monitoring equipment! Insects!». Og i redsel for at han faktisk skulle påkalle noen med våpen, hevet jeg stemmen og ropte «No need for guns!». Det er riktig å si at jeg brukte utestemmen. Det er også et faktum at utestemmen min er litt rusten, derfor kan ropingen virket noe hysterisk. I ettertid forsto jeg at «guns» var det eneste de som sto rundt meg, fikk med seg. TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON TIPS DESK desken@fofo.no forsvaretsforum.no Journalist SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Digitalredaktør OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Redaktør ERLING EIKLI ee@fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD ghk@fofo.no Redaksjonssjef N-Norge TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Journalist HANNE MARIE MAUGESTEN hmm@fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no cn@fofo.no Journalist ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 9 Redaksjonssjef PAAL RAVNAAS pr@fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL tes@fofo.no Fotojournalist OLAV STANDAL TANGEN ost@fofo.no HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: Militært: E-POST: fofo@fofo.no tips@fofo.no annonser@fofo.no abonnement@fofo.no NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: Militært: APRIL 2017