Biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og tilgrensende verneområder i 2012

Transkript

1 Biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og tilgrensende verneområder i 2012 Larsen, B.H. & Høitomt, G Biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og tilgrensende verneområder i Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN

2 Biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og tilgrensende verneområder i 2012 R ESULTATER FRA FELTARBEID Forsidefoto: Huldrestarr (VU) langs Tobekken nord for Lundsætra i Storlægeret landskapsvernområde, Nordre Land, Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2013:5 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Høitomt, Kistefos Skogtjenester Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Projektansvarlige/kontaktpersones hos oppdragsgiver: Line Andersen Referanse: Larsen, B.H. & Høitomt, G Biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og tilgrensende verneområder i Miljøfaglig Utredning rapport , ISBN , 75 s. Referat: Kartlegginger av naturtyper og rødlistearter, samt enkelte andre forvaltningsrelevante arter, har blitt gjennomført i Langsua nasjonalparker og omkringliggende landskapsvernområder og naturreservater i 2012 av Kistefos Skogtjenester og Miljøfaglig Utredning. Hovedformålet har vært å skaffe bakgrunnsdata for å sette bevaringsmål og foreta overvåking av utvalgte arealer og diagnostiske arter. Til sammen har 65 nye naturtypelokaliteter blitt kartlagt. Av disse ble 40 registrert i Storlægeret landskapsvernområde i tilknytning til basiskartlegging etter NiN-metoden. Det er gjort 122 nye funn av rødlistearter i verneområdene (utenom fugl), og når det gjelder enkelte arter (hovedsakelig huldrestarr, skjeggklokke, høstmarinøkkel, håndmarinøkkel og fjellnøkleblom, men i noen områder også mogop og bakkesøte) har det blitt talt opp fertile individer eller blomstrende stengler med tanke seinere overvåkning. Det ble utført supplerende fugleregistreringer i alle verneområdene, noe som medførte en rekke observasjoner av rødlistede og forvaltningsmessig interessante arter på nye lokaliteter på tross av at særlig vadefuglene hadde et svært dårlig hekkeår i emneord: Naturmangfold Langsua nasjonalpark Oppland Rødlistearter

4 Forord Miljøfaglig Utredning AS har i samarbeid med Kistefos Skogtjenester AS utført biologiske kartlegginger i Langsua nasjonalpark og omkringliggende landskapsvernområder og naturreservater i Dataene skal primært benyttes som basis for utarbeidelse av bevaringsmål for verneområdene, men genererer også naturtypelokaliteter til Naturbase. Arbeidet er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Oppland, der Line Andersen har vært kontaktperson. For Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektansvarlig, mens Geir Høitomt har vært prosjektansvarlig hos Kistefos Skogtjenester. I denne rapporten presenteres data fra kartleggingene, mens bevaringsmål og overvåkingsprogram for verneområdene sammenfattes i en egen rapport på bakgrunn av dette. Eina/Dokka 15/1/2013 Miljøfaglig Utredning AS Kistefos Skogtjenester AS Bjørn Harald Larsen Geir Høitomt

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING METODER VERDIFULLE NATURTYPER ETTER DN- HÅNDBOK ARTSKARTLEGGINGER NIN- METODEN FELTARBEID RESULTATER LANGSUA NASJONALPARK HALDORBU LANDSKAPSVERNOMRÅDE DOKKFARET LANDSKAPSVERNOMRÅDE STORLÆGERET LANDSKAPSVERNOMRÅDE Naturtypekartlegging etter NiN Naturtyper etter DN- systemet Artsregistreringer ESPEDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE KJØLAÅNE NATURRESERVAT RØSSJØEN NATURRESERVAT SKARDBERGA NATURRESERVAT OPPSJØMYRA NATURRESERVAT HYNNA NATURRESERVAT HERSJØMYRIN NATURRESERVAT NYE NATURTYPELOKALITETER FOREKOMSTER AV RØDLISTEARTER KILDER... 75

6 1 Innledning Det er en overordnet politisk målsetting i Norge at vi skal ha en kunnskapsbasert miljøforvaltning. Myndighetene har formulert dette slik: Landet skal dekkes av relevant geografisk informasjon av høy kvalitet som skal brukes effektivt på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer (Miljøverndepartementet 2011). Dette har sitt juridiske grunnlag i bl.a. 8 om kunnskapsgrunnlaget i den nye naturmangfoldlova: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Disse målsettingene og reglene skal gjelde for all naturforvaltning, men det er grunn til å forvente at miljøvernmyndighetene tar et spesielt ansvar der de har et hovedansvar for forvaltningen, i områder som er vernet etter naturmangfoldlova. I forbindelse med utarbeidelse av bevaringsmål for Langsua nasjonalpark og tilknyttede verneområder (Haldorbu, Storlægeret, Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder og Røssjøen, Kjøaåne, Skardberga, Hynna, Hersjømyrin og Oppsjømyra naturreservater) ønsket Fylkesmannen i Oppland supplerende biologiske kartlegginger i Dette omfattet både registreringer av fuglebestander (vesentlig våtmarksfugl), naturtyper og flora (primært rødlistearter). I denne rapporten er resultatene fra feltarbeidet summert opp. For mange av verneområdene vil naturtypelokaliteter bli mer detaljert rapportert i tilknytning til andre prosjekter (bla. skjøtselsnotater for 17 kulturlandskapslokaliteter innenfor verneområdene, basiskartlegging etter NiN-metoden i Storlægeret LVO og faggrunnlag for huldrestarr i Norge). Rapporten har også blitt supplert med noe data fra perioden som ikke har blitt rapportert i andre sammenhenger. Rapport 2013:5 6

7 2 Metoder 2.1 Verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13 Direktoratet for naturforvaltnings håndbok 13 deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. I noen verneområder ble det registrert nye naturtypelokaliteter, og disse ble verdisatt etter håndbokas system. 2.2 Artskartlegginger Sentralt i fastsetting av bevaringsmål står kunnskap om diagnostiske arter, i hovedsak rødlistearter. I Langsua-området ligger særlig fokuset på skjeggklokke (VU) og huldrestarr (VU), i tillegg til høstmarinøkkel (VU), håndmarinøkkel (NT), bakkesøte (NT), fjellnøkleblom (NT), mogop (NT) og finnmarkstarr. Finnmarkstarr ble tatt ut av rødlista i 2010 (Kålås mf. 2010), men er en naturlig sjelden art som trolig har sitt kjerneområde i Sør-Norge innenfor verneområdene omkring Langsua. For fugl er særlig artene myrhauk (VU), storlom (NT), jaktfalk (NT), fjellmyrløper (NT) og dobbeltbekkasin (NT) relevante ved vurdering av bestandsmål. For alle disse artene er Langsua-området viktige/svært viktige hekkeområder. Et godt lemenår i 2011 bidro til at bl.a. myrhauk da opptrådde nokså tallrik, mens den i 2012 var nesten fraværende. Det ble gjennomført feltarbeid rettet mot myrhauk i 2011 etter avtale med fylkesmannen. En del fugleobservasjoner fra 2011 er derfor tatt med i denne rapporteringen var en meget dårlig hekkesesong for våtmarksfugl i mange fjellområder i Oppland. Flere erfarne feltornitologer rapporterer om manglende observasjoner og lave antall fra ulike deler av fylket. Dette var også tilfelle i Langsua-området og gjør at feltsesongen ikke ble optimal. 2.3 NiN-metoden Kartleggingen er gjennomført etter NiN-metoden (Naturtyper i Norge) i Storlægeret LVO i 2012, samt at enkelte lokaliteter i andre verneområder har blitt vurdert/kartlagt etter metoden. Dette kartleggingssystemet (se Halvorsen m.fl. 2008) er utarbeidet med grunnlag i begrepet naturtyper slik det er definert i naturmangfoldlova. Der står det at naturtyper er en ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster. Rapport 2013:5 7

8 2.4 Feltarbeid Feltarbeidet ble utført i perioden (noe feltarbeid på fugl også i 2011), der tidspunktet for ulike aktiviteter ble valgt med tanke på å best fange opp de ulike forekomstene (figur 1). I noen tilfeller har det ikke vært mulig å gjøre registreringene på det mest gunstige tidspunktet pga. tidspress med dette og andre oppdrag. Arbeidet ble i hovedsak fordelt slik mellom registratorene: Langsua nasjonalpark: Geir Høitomt Haldorbu landskapsvernområde (LVO): Geir Høitomt/Bjørn Harald Larsen Dokkfaret LVO: Geir Høitomt/Bjørn Harald Larsen Storlægeret LVO: Bjørn Harald Larsen/Geir Høitomt Espedalen LVO: Bjørn Harald Larsen/Geir Høitomt Kjølaåne naturreservat (NR): Bjørn Harald Larsen/Geir Høitomt Røssjøen NR: Geir Høitomt Skardberga NR: Geir Høitomt Oppsjømyra NR: Geir Høitomt Hynna NR: Bjørn Harald Larsen Hersjømyrin NR: Bjørn Harald Larsen Figur 1. Feltarbeid i Oppsjømyra naturreservat. Søk etter fjellmyrløper Arten hadde tilhold i denne myra og fotograferes her av Thor Østbye. Arten er ofte vanskelig å påvise, slik at feltarbeid til riktig tidspunkt er avgjørende. Se for øvrig under omtale av dette reservatet lengre bak i denne rapporten. Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 8

9 3 Resultater 3.1 Langsua nasjonalpark Lokalitet/delområde: Snæreslia Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes Området ble befart av Geir Høitomt og Astri Aadnes Førstnevnte registrator besøkte området rundt 1995 og observerte da ulvelav på de store myrene sørvest for Toftsætervatnet. Formålet med turen var å sjekke opp denne forekomsten. Myrområdet dekker et areal på ca. 2 km2 på begge sider av Fjellbekken i vestre del av Snæreslia. Dette er et intakt myrkompleks med innslag av flere tjern og myrputter. Myrene er fattige til intermediære, og med hele gradienten fra fastmatte til løsbunn og flarker representert (V6-5/V6-6, V6-14/V6-15). Grovvokst og til dels svært gammel furu forekommer utover myrene og i kantsoner (figur 2). Det er et betydelig innslag av furugadd, samt noe læger av både furu og gran i ulike nedbrytningsstadier. Flere steder er det brannlyrer på stubber og furugadd (merker etter gamle skogbranner). Ulvelav (VU) forkom til dels rikelig på til sammen 104 furutrær i østre del av området (øst for Fjellbekken). Flere steder vokste arten på tørrkvister på levende furu, noe som er et sjeldent fenomen i denne delen av Oppland. Arten ble også funnet voksende på bjørk (2 trær), se figur 3. Funnstedene fordelte seg med 11 trær øst for stien til Skjellbreia, og 95 trær mellom denne stien og Fjellbekken. Potensialet for flere funn er stort også videre vestover i myrkomplekset (vest for Fjellbekken). Dette er en av de rikeste ulvelav-forekomstene i sørlige deler av Oppland. Sprikeskjegg (NT) ble påvist på gran i myrkanten og svartsonekjuke (NT) vokste på et grovt granlæger. Målrettet søk ble ikke foretatt mot andre gammelskogarter, men potensialet er betydelig for slike funn bl.a. på furgadd/tørrkvister på furu. Tretåspett (1 hann) og kongeørn (1 ad) ble observert i området. Myrkomplekset er hekkeområde for våtmarksfugl og arter som trane (hekkende), vipe (NT), dobbeltbekkasin (NT), brushane (NT), gluttsnipe og varsler (NT) er observert i perioden (Høitomt 2005). Lokaliteten kartlegges som naturtype våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone (A0901) etter Gaarder (2012). Stort areal med forekomst av mange rødlistearter, bl.a. 1VU gir grunnlag for verdi viktig (B). Avgrensing av naturtypefiguren er vist på figur 4. Rapport 2013:5 9

10 Figur 2. Gammel furu og furugadd i Snæreslia, Foto: Geir Høitomt Figur 3. Ulvelav (VU) på bjørk i Snæreslia, Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 10

11 Figur 4. Avgrensing av naturtypefigur i Snæreslia. Lokalitet/delområde: Snæresbekken nord Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes Området ble befart av Geir Høitomt og Astri Aadnes Myrområdene på nordsida av Snæresbekken ble gått over på søk etter ulvelav. Snøforholdene tillot ikke nøyere kartlegging av myrtyper og vegetasjon, men partier langs bekken virket nokså rike (bl.a. funn av fjelltistel og kvann). Myrområdet grenser opp til Storhaugen. Grovvokst og til dels gammel furu forekommer på myrene og i kantsoner. Det er innslag av furugadd, samt noe læger av både furu og gran i ulike nedbrytningsstadier. Brannlyrer på stubber og furugadd (merker etter gamle skogbranner) ble registrert. Ulvelav (VU) ble påvist på til sammen 4 furutrær i området. Sprikeskjegg (NT) ble påvist på ei gran i myrkanten. Lokaliteten kartlegges som naturtype våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone (A0901) etter Gaarder (2012). Funn av rødlistearter, bl.a. en VU-art gir grunnlag for verdi viktig (B). Avgrensing av naturtypefiguren er vist på figur 5. Rapport 2013:5 11

12 Figur 5. Avgrensing av naturtypefigur nord for Snæresbekken. Lokalitet/delområde: Leikvamslægret Feltsjekk: GHØ Naturtype og flora på kulturmarksenga rundt Leikvamslægret ble undersøkt. Lokaliteten er tidligere kort beskrevet i Larsen og Gaarder (2007). Leikvamslægret er et gammelt felæger hvor beiting har vært dominerende bruk (figur 6). Lokaliteten kartlegges derfor som naturbeitemark. Deler av enga er nokså mager finnskjegg-fjellmarikåpeeng, men flere innslag av artsrike partier forekommer i enga. Vegetasjonstypen vurderes å være en mosaikk av flekkmure-sauesvingel-eng (G8) og finnskjeggfjellmarikåpe-eng (G5b), med fordeling ca. 50/50. Etter NiN-metodikk klassifiseres lokaliteten som lågurt-beiteeng (T4-3) og aktuell naturtype settes til naturbeitemark, lågurtbeiteeng (D0416). Det er en pågående gjengroing i naturbeitemarka (einer, vier og bjørk) og arealet er noe diffust avgrenset mot omkringliggende fjellbjørkeskog (høgstaudeskog). I kantsone inngår for øvrig noe ballom-skogstorkenebb-eng (G13). I enga var det i 2012 er bra innslag av ulike marinøkkelarter. Foruten marinøkkel forekom håndmarinøkkel (NT) med 19 individer ved 32V , (figur 7), samt fjellmarinøkkel fordelt på to delpopulasjoner med til sammen 14 individer. Av andre arter nevnes bakkesøte (NT), snøsøte, fjellfrøstjerne, kongspir, grønnkurle og dvergjamne. Skjeggklokke (VU) vokste med 5 individer på 32V , Med bakgrunn i hevd, artsmangfold og funn av rødlistearter settes naturtypeverdien til viktig (B). Avgrensing av naturtypefiguren er vist på figur 8. Rapport 2013:5 12

13 Figur 6. Leikvamslægret med Røssjøkollene i bakgrunnen, Foto: Geir Høitomt Figur 7. Handmarinøkkel (NT) på Leikvamslægret, Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 13

14 Figur 8. Avgrensing av naturtypefigur på Leikvamslægret. Lokalitet/delområde: Skagstjernet - Stortjernet Feltsjekk: GHØ Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005) og er her klassifisert som et område med verdi *** (stor bevaringsverdi i regional sammenheng). Under feltarbeid utført i 1983 og 2004 ble brushane (VU) påvist som sannsynlig hekkefugl på lokaliteten. Brushane har hatt en markert bestandsnedgang i Norge de senere år. Formålet med feltarbeidet i 2012 var primært å ettersøke arten på denne tidligere kjente hekkeplassen. Lokaliteten ligger rett øst for Skaget i høgdelaget m.o.h. Foruten Skagstjernet og Stortjernet finnes en lang rekke mindre vatn og tjern, mens ei større myr strekker seg sørover fra Skagstjernet (figur 9 og 10). Ved besøket ble bl.a. følgende fugleobservasjoner gjort: smålom (1 par med 1 unge i Stortjernet), 2 brushane (VU) (hunnfugler, hvorav en med engstelig adferd, på myra sør for Skagstjernet), 2 myrsnipe (med engstelig adferd på samme myra), 2 par rødstilk og 4 lappspurv. Feltarbeidet ble gjort under svært dårlige værforhold, og av hensyn til hekkende fugl unnagjort på kort tid. Dette medfører at området på langt nær fikk en fullgod dekning. Brushane ble imidlertid observert på samme sted som ved besøket i 2004 (da 2 hanner 13.6). Lokaliteten er intakt og synes fortsatt å ha en verdifull fuglefauna. Forekomst av brushane er meget interessant, og dette representerer den eneste kjente observasjonen av arten med hekkeadferd i fylket i Smålom (hekkefunn) og myrsnipe (hekkeadferd) er også arter med meget begrenset forekomst i disse verneområdene. Rapport 2013:5 14

15 Figur 9. Oversikt over lokaliteten øst for Skaget. Figur 10. Skagstjernet sett fra Skaget Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 15

16 Lokalitet/delområde: Fjelldokkvatnet og myrene sør for dette Feltsjekk: GHØ 16. og Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005) og er her klassifisert som et område med verdi ** (betydelig bevaringsverdi i lokal/kommunal sammenheng og til en viss grad også i regional sammenheng). Ved besøk i 1986, 1991 og 2004 ble myrhauk (VU) påvist som mulig hekkefugl på lokaliteten. Myrhauk har markerte bestandssvigninger i takt med varierende smågnagerforekomst. I 2011 var det et godt lemenår i Langsuaområdet, og formålet med feltarbeidet i 2011 var primært å ettersøke arten på denne lokaliteten. Aktuelle hekkeområder for myrhauk er i første rekke knyttet til de store myrområdene sør for Fjelldokkvatnet, samt myrene videre vestover mot Kvitfeten. Ved besøkene 16. og ble bl.a. følgende fugleobservasjoner gjort: 2 storlom (NT) i par på Fjelldokkvatnet, 3 trane (herav 1 par), 3 dobbeltbekkasin (NT), 3 jordugle (jaktende og spillende over myrene sør for Fjelldokkvatnet), 4 myrhauk (VU) (3 hanner og 1 hunn på myrene sør for Fjelldokkvatnet), 1 varsler (NT) og 1 dvergspett (hann). Lokaliteten er intakt og er et velegnet hekkeområde for myrhauk. Forekomsten i 2011 viser at arten kan forventes å hekke her i gunstige smågnagerår. Figur 11. Oversikt over lokaliteten sør for Fjelldokkvatnet. Kommentar til enkeltarter: Skjeggklokke Feltsjekk: GHØ 2010 samt 1.8. og Høitomt (2011) presenterer kjente forekomster av skjeggklokke (VU) innenfor Langsua-området. Noen av disse forekomstene ble også besøkt i Tabell 1 summerer opp kjente forekomster innenfor nasjonalparken, og noen nye kommentarer er knyttet til enkelte av lokalitetene. Det vises for øvrig til Høitomt (2011) for kart og nærmere beskrivelse av lokalitetene. Ved mer utfyllende feltarbeid vil noen av lokali- Rapport 2013:5 16

17 tetene kunne splittes opp i smålokaliteter (se resultater av NiN-kartleggingen i Storlægret LVO). Tabell 1. Kjente forekomster av skjeggklokke innenfor Langsua nasjonalpark (etter Høitomt 2011). Sted Beskrivelse Forekomstens størrelse Krusgravkampen Krusgravkampens Liten populasjon sørhelling ( 50 individer) Nordbukampen Nordbukampens vestvendte Liten populasjon vest li ned mot Stor- ( 50 individer) lonen Nordbua Naturbeitemark rundt Liten populasjon Nordbua ( 50 individer) Snæreskampen Ormtjernkampen Tapptjernsdalen Geitberget nord Solskiva Røssjøkollene Snæreskampens sørvendte li ned mot vegen inn til Toftsætra Sørhellinga av Ormtjernkampen, ned mot Ormtjernsætra Ligger i østvendt li under søndre Fukharan Ligger nord for Geitberget, ca. 2 km nord for Sæbu-Røssjøen Ligger i sørhellinga i Solskiva Ligger i sørhellinga av Røssjøkollene/Snuen Liten populasjon ( 50 individer) Middels populasjon ( individer) Liten populasjon ( 50 individer) Stor populasjon (flere 1000 individer). En av artens største og rikeste forekomster i nasjonalparken. Middels populasjon ( individer) Stor populasjon (flere 1000 individer). En av artens største og rikeste forekomster i nasjonalparken. Kommentar Vokser i rik og noe beitepåvirket bjørkeskog Vokser i rik og noe beitepåvirket bjørkeskog og rasmark Ligger delvis innenfor Espedalen LVO (se denne) Vokser i bjørkeskog og i rasmark Vokser i åpninger i gran- og bjørkeskog. Stedvis rasmarkspreg. Besøkt Forekomstens størrelse oppjustert i Vokser i rik og noe beitepåvirket bjørkeskog Vokser i en mosaikk av beitepåvirkete finnskjeggryer/vekselfuktige sig/myr. Se figur 12. Vokser i sørvendt rasmark Vokser i sørvendt rasmark og rik bjørkeskog. Stort område med varierende tetthet av arten. Besøkt Funn av bl.a. bakkesøte (NT), lodnebergknapp og fjellmarinøkkel. Rapport 2013:5 17

18 Figur 12. Forekomst av skjeggklokke (VU) nord for Geitberget i Langsua nasjonalpark (Djuptjernskampen i bakgrunnen), Dette er en av de største og rikeste forekomstene av denne arten innenfor utbredelsesområdet i Nord-Europa. Arten vokser her i vekselfuktige sig/myrkanter og populasjonene teller flere blomstrende stengler. Foto: Geir Høitomt Kommentar til enkeltarter: Jaktfalk Feltsjekk: GHØ 25.5 og En ny hekkeplass for jaktfalk (NT) ble påvist i søndre del av nasjonalparken i Ett par fikk her 4 unger på vingene. Det er nå kjent to ulike hekkeplasser innenfor nasjonalparken. Disse ligger langt fra hverandre (25 km) og representerer høyst sannsynlig 2 par. Ellers kan nevnes observasjon av 1 jaktfalk som jaget 4 fjellrype nær toppen av Skaget (Geir Høitomt, Knut Ola Bjørklund, Einar Sigstad). Kommentar til enkeltarter: Myrhauk Feltsjekk: GHØ, Ole Knut Steinset Myrhauk (VU) opptrer i varierende antall innenfor Langsua-området, i takt med svingninger i smågnagerbestanden var et godt lemenår i dette fjellområdet og det ble gjort flere observasjoner av arten. Dette bekrefter at Langsua nasjonalpark (og tilliggende verneområder) er et viktig hekkeområde for denne rødlistearten. Det ble i 2011 vektlagt å oppsøke lokaliteter der arten er kjent fra tidligere. Observasjoner innenfor nasjonalparken er listet opp nedenfor. Skagsflye (32V ): 2 jaktende hanner , samt 2 hanner og 1 hunn Rapport 2013:5 18

19 Myrer nord for Geitberget (32V ): 1 jaktende hann , samt 1 hunnfarget individ samme sted Myrer mellom Nordre og Søndre Suluhø (32V ): 1 hann og 1 hunnfarget Myr sør for Salmakerplassen (32V ): 1 hann og 1 hunn Kommentar til enkeltarter: Kongeørn Feltsjekk: GHØ 31.7 og Feltarbeid rettet mot kongeørn i 2012 har gitt ny kunnskap om artens forekomst innenfor Langsua-området. Det er nå kjent flere reirlokaliteter innenfor nasjonalparken var et år med meget få hekkinger av kongeørn i Oppland fylke. Årets feltarbeid ga derfor ikke svar på hvor mange kongeørnpar som har territorium helt eller delvis innenfor verneområdet, men anslaget ligger i størrelsesorden 3-5 par. Det planlegges feltarbeid i 2013 for å avdekke dette. Rapport 2013:5 19

20 3.2 Haldorbu landskapsvernområde Lokalitet/delområde: Storeskag Feltsjekk: GHØ og BHL Floraen på kulturmarksenger innenfor stølslaget ble kartlagt. Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat for lokaliteten (Høitomt & Larsen 2012). Store arealer med mager finnskjegg-fjellmarikåpe-eng, funn av snøsøte, marinøkkel (spredt), bakkesøte (østre del) og lodnebergknapp (UTM: 32V , ). Lodnebergknapp er regionalt uvanlig og norsk ansvarsart. Bjørkemus (1 individ) ble observert på stølslaget 8.7 (UTM: 32V , ), også dette er en regionalt sjelden art (figur 13). Figur 13. Lodnebergknapp på Storeskag , dette er norsk ansvarsart og en uvanlig art i regionen. Foto: Bjørn Harald Larsen Lokalitet/delområde: Bjødnhaugmyradn Feltsjekk: BHL Målsettingen var å kartlegge eventuell forekomst av slåttemyr. Ved den vestre løa var det striper med overflatebehandlet (trolig harvet), mellomrik myr (figur 14). Disse arealene ble slått en periode som et prøveprosjekt i regi av Bioforsk på Løken (Naturbase). De siste årene har de blitt beitet ekstensivt av husdyr (hovedsakelig sau) på utmarksbeite i området. Nærmest løa kan arealene karakteriseres som svak lågurtkulturmarkseng (T4-2), der floraen har en sammensetning med både engarter og rikmyrsarter. Finnskjegg og gråstarr dominerer, mens engfrytle, flaskestarr, enghumleblom, dvergbjørk, gulaks og fjelltimotei ble notert i tillegg. Lenger nord (utenfor over- Rapport 2013:5 20

21 flatebehandlet areal) går det gradvis over i homogen intermediær (V6-8) og noe kalkrik fastmattemyr (V6-11) dominert av trådstarr, kornstarr og klubbestarr og innslag av fjelltistel, blåtopp, tvebostarr og kongsspir. Myrene har også en del intermediær mykmatte (V6-9) med strengstarr, myrklegg, flaskestarr og duskmyrull. I myrkantene kommer det inn svarttopp, enghumleblom, jåblom og hvitbladtistel. Figur 14. På ortofoto ses tydelig de overflatebehandlete arealene ved den vestre løa på Bjødnhaugmyradn. Mykmattemyr ses som mørke felt på myrene. Rikmyrslokaliteten med huldrestarr er avgrenset og digitalisert. Befaringsruta er vist med blå strek. Ved den østre løa er det bare små arealer med kulturmarkseng ved løa, mens det ellers er intermediær og mellomrik fastmattemyr og mykmattemyr i dette området. Mellom løene, i våt middelsrik fastmattemyr inn mot myrkant, ble det funnet to individer av huldrestarr (VU) (UTM-ref.: 32V , ). Dette funnet med beskrivelse og avgrensning av lokaliteten blir rapportert i faggrunnlaget for huldrestarr (Larsen & Gaarder 2012). De kultiverte myrarealene på Bjødnhaugmyradn er problematiske å plassere både etter NiN-metoden og DN-håndboka. De ligger nærmere kulturmarkseng (T4) enn åpen myrflate (V6), og det er derfor trolig mest riktig å karakterisere de som naturbeitemark med dagens hevd. Men naturverdiene er ikke så store at det kvalifiserer til å skille ut Rapport 2013:5 21

22 en lokalitet med naturbeitemark etter DN-håndboka. De omkringliggende myrene har utvilsomt blitt utnyttet som slåttemyrer. Myrene er uten tuer og har stedvis dominans av blåtopp og andre grasarter, samt at det står igjen løer etter drifta. I kantene inngår flere kulturmarksarter. Men myrene utmerker seg ikke i forhold til andre myrer som tidligere har blitt slått rundt stølene i regionen, og uten aktiv drift er det derfor vanskelig å argumentere for å kartlegge den som slåttemyr. Det foreslås derfor at den store slåttemyrslokaliteten i Naturbase slettes og erstattes av en liten rikmyrslokalitet med huldrestarr. Lokalitet/delområde: Bjødnhaug Feltsjekk: BHL Kulturmarksengene (svak lågurt-type, T4-2) ved Bjødnhaug ble også kort befart , uten at det ble registrert spesielt kravfulle arter. Av beitemarksopp ble kun kjeglevokssopp registrert. Lokaliteten kvalifiserer bare til lokalt viktig som naturtype (naturbeitemark). Lokalitet/delområde: Haldorbu Feltsjekk: GHØ Floraen på kulturmarksenger rundt felægret ble kartlagt. Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat for lokaliteten (Høitomt & Larsen 2012). Arealer med mager finnskjegg-fjellmarikåpe-eng og flekkmure-sauesvingeleng. Funn av snøsøte, marinøkkel, fjellmarinøkkel, bakkesøte (NT) og brudespore. Feltarbeid i 2002 ga også funn av interessant beitemarksopp på denne lokaliteten. Lokaliteten kvalifiserer til verdi viktig (B) som naturtype. Lokalitet/delområde: Bøllhaugbua Feltsjekk: GHØ Floraen på kulturmarksenger rundt felægret ble kartlagt. Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat for lokaliteten (Høitomt & Larsen 2012). Arealer med mager finnskjegg-fjellmarikåpe-eng og sølvbunke-eng. Funn av mogop (NT) (figur 15), marinøkkel, gullmyrklegg (figur 16), bakkesøte (NT) og brudespore. Dobbeltbekkasin (NT) ble skremt opp i et fuktig parti i overgangen mot et nærliggende myrparti (1 individ). Lokaliteten kvalifiserer til verdi viktig (B) som naturtype. Rapport 2013:5 22

23 Figur 15. Mogop (NT) ble påvist ved Bøllhaugbua Foto: Geir Høitomt Figur 16. Gullmyrklegg synes å være en nokså uvanlig art innenfor Langsua-området, den ble imidlertid påvist ved Bøllhaugbua og i myrområdene rundt Storeskag Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 23

24 3.3 Dokkfaret landskapsvernområde Lokalitet/delområde: Liomsætra Feltsjekk: GHØ og BHL Naturtyper og floraen på kulturmarksenger innenfor setergrenda ble kartlagt. Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat for lokaliteten (Høitomt & Larsen 2012). Magre finnskjegg-fjellmarikåpe-enger utenfor kveene, mer gjødslepåvirket og gjengrodd (vestre del) innenfor. Funn av snøsøte, marinøkkel (spredt), bakkesøte og fjellmarinøkkel (2 delpopulasjoner, til sammen 14 ind.). Mogop (NT) vokser på ekstensivt beitet område utenfor gjerdet. Lokalitet/delområde: Revåfoten Feltsjekk: GHØ Naturbeitemark på vollene langs Revåas utløp i Dokkvatnet (figur 17). Store arealer med svak lågurt og lågurt-kulturmarkseng (T4-2/T4-3), med gradvis større einerdekning dess lenger bort fra Revåa man kommer. Engene er gjennomgående magre og bare små arealer på beitevollen er artsrike. Lokaliteten har en meget stor bestand av mogop (NT), med tusenvis av individer innenfor det avgrensede området (figur 18). Også snøsøte, marinøkkel og bakkesøte (NT) forekommer, sistnevnte i stort antall. Ellers kan nevnes fjellbakkestjerne, aksfrytle, dvergjamne, grønnkurle, jåblom og trefingerurt. Nokså intensivt beitet av storfe gjennom sommersesongen. Området er likevel i en viss gjengroing med bjørk og einer. Lokaliteten omfatter en stor ugjødslet kulturmarkseng med en meget stor bestand av mogop (NT), mye bakkesøte (NT) og flere andre indikatorarter. Lokaliteten gis derfor verdi svært viktig (A). Naturtype settes til naturbeitemark, svak lågurtbeiteeng (D0415). Figur 17. Kartet viser avgrensing av naturtypelokaliteten ved Revåfoten Rapport 2013:5 24

25 Figur 17. Mogop (NT) ved Revåfoten Her blomstret 1000-vis av planter, og dette er trolig den største og rikeste forekomsten av denne arten innenfor hele Langsua-området. Foto: Geir Høitomt Lokalitet/delområde: Dokkvollan Feltsjekk: GHØ Naturbeitemark på vollene langs Dokkvatnet. Store arealer med svak lågurt og lågurtkulturmarkseng (T4-2/T4-3), med gradvis større einerdekning dess lenger bort fra Dokkvatnet man kommer. Det er gradvise overganger mot skrinn furuskog (figur 18), og innslag av enkelte mindre myrpartier. Naturbeitemark inngår delvis i en mosaikk med de andre naturtypene. På vollene står spredte store gamle furutrær. Engene er gjennomgående magre, men noen arealer er relativt artsrike. Lokaliteten har nokså stor bestand av mogop (NT), samt en stor forekomst av bakkesøte (NT). Også snøsøte, marinøkkel og fjellmarinøkkel forekommer spredt. Duetrost ble observert i området og har trolig egnede hekkeområder her. Nokså intensivt beitet av storfe gjennom sommersesongen. Området er likevel i en viss gjengroing med bjørk og einer. Lokaliteten omfatter en stor ugjødslet kulturmarkseng med nokså store bestander av mogop (NT) og bakkesøte (NT), samt flere andre indikatorarter. Lokaliteten gis derfor verdi viktig (B). Naturtype settes til naturbeitemark, svak lågurtbeiteeng (D0415). Rapport 2013:5 25

26 Figur 18. Godt beitet naturbeitemark på Dokkvollan med rike forekomster av bl.a. bakkesøte (NT). Beitemarka går gradvis over i gammel og til dels grovvokst furuskog. Foto: Geir Høitomt Lokalitet/delområde: Revåfoten - Dokkvollan Feltsjekk: GHØ Langs vegen mellom Revåfoten og Dokkvollan er det spredte beitepåvirkede engflekker i vegkantene og den grovvokste furuskogen (figur 19) med noe bakkesøte (NT), snøsøte, marinøkkel og en spredt bestand av mogop (NT). Figur 19. Åpninger i furuskogen i Dokkfaret med bl.a. spredt forekomst av mogop (NT). Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 26

27 Lokalitet/delområde: Totjørnhaugen sør Feltsjekk: GHØ Mellom Totjørna og Totjørnlia er det beitepåvirkede engflekker i hellinga fra Liomsætervegen og opp mot Totjørnhaugen (figur 20). Forekomst av noe bakkesøte (NT), snøsøte, marinøkkel og en spredt bestand av mogop (NT). Lokal verdi som naturbeitemark/artsrik vegkant. Figur 20. Kartet viser avgrensing av naturtypelokaliteten ved Totjørnhaugen Lokalitet/delområde: Dokkvatnet Feltsjekk: GHØ Dokkvatnet har verdi som hekkeplass/leveområde for våtmarksfugl. Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005). Dokkvatnet ligger vegnært og blir i sommerhalvåret nokså aktivt brukt til fiske, kanopadling og annen rekreasjon. På grunn av vinterstengt veg blir imidlertid «sesongen» kort. For enkelte arter vannfugl betyr dette at forstyrrelsene blir på et lavt nivå i etablerings- og eggleggingsfasen (dels også i rugetida). Dette er gunstig for arter som ellers neppe hadde benyttet lokaliteten som hekkeplass. Storlom (NT) ble således sett i Dokkvatnet (1 par) og , på sistnevnte dag ett par med 1 unge. Fiskeørn (NT) ble observert jaktende over Dokkvatnet samt flere ganger i 2011 (bl.a. 2 individer ). Arten blir nå sett regelmessig i Dokkfaret og tilgrensende områder og kan ha etablert seg som hekkefugl i verneområdet (Langsuaområdet). Rapport 2013:5 27

28 Lokalitet/delområde: Mjødokksætra Feltsjekk: GHØ Lokaliteten er omtalt i Larsen og Gaarder (2007) og klassifisert som naturbeitemark med naturtypeverdi viktig (B). I tillegg til arter nevnt som begrunnelse for verdisettingen ble det påvist mogop (NT) på setervollen, 2 individer på 32V , Lokalitet/delområde: Nyvatnet nord Feltsjekk: GHØ I veikrysset ved avkjøring fra Liomsætervegen og ned til Nyvatnet er det et beitepåvirket areal som delvis avgrenses av disse vegene. Forekomst av noe bakkesøte (NT), mogop (NT) og marinøkkel (32V, , ). Lokal verdi som naturbeitemark/artsrik vegkant. Kommentar til enkeltarter: Skjeggklokke Feltsjekk: GHØ 2010 Høitomt (2011) presenterer kjente forekomster av skjeggklokke (VU) innenfor Langsua-området. Kun en av disse forekomstene ligger innenfor Dokkfaret landskapsvernområde. Tabell 2 viser noen data for denne lokaliteten. Det vises for øvrig til Høitomt (2011) for kart og nærmere beskrivelse. Tabell 2. Kjente forekomster av skjeggklokke innenfor Dokkfaret landskapsvernområde (etter Høitomt 2011). Sted Beskrivelse Forekomstens Kommentar størrelse Ånstadsetra På vollen på Ånstadsætra Liten populasjon (ca 10 individer) Vokser i naturbeitemark med noe svak hevd (svakt husdyrbeite) Rapport 2013:5 28

29 3.4 Storlægeret landskapsvernområde Naturtypekartlegging etter NiN Hele Storlægeret LVO ble kartlagt etter NiN-metoden i 2012 i forbindelse med basiskartlegginger av verneområder (Hanssen & Larsen 2012). Feltarbeidet strakk seg fra til , til sammen 18 dager innenfor denne perioden. Kartleggingen resulterte i mer enn 1600 kartfigurer utskilte naturtypefigurer, noe som var mer enn forventet med hensyn til verneområdets arealstørrelse og antatte kompleksistet. Derimot er variasjonsbredden i forhold til antall figurer ved første inntrykk relativt liten. Figurene er overveiende flatefigurer, mens det er bare noen få linje- og punktfigurer. De fleste består av mosaikkfigurer, men det er også en del enkelttyper. Fastmarkstyper er det dominerende hovedgruppe, fremfor alt skog og fjellhei, men også kulturmarkseng er godt representert. En annen viktig hovedgruppe er våtmarksystem, i første rekke med grunntypene åpen myrflate og flommyr, myrkant og myrskogsmark Naturtyper etter DN-systemet Samtidig ved basiskartlegging etter NiN ble det også registrert verdifulle naturtyper etter DN-håndbok 13. Feltarbeidet resulterte i kartlegging av over 30 naturtypelokaliteter som ligger spredt innenfor landskapsvernområdet (se tab. 3). Lokalitetene fordeler seg på ulike naturtyper (se tab. 4). Tabell 3. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i Storlægeret LVO i 2012 med naturtype og verdi. Lok.nr. Navn Naturtype Verdi Kommentar 1 Rokvamsætra Naturbeitemark B Fig Snuen sør Sørvendt berg og rasmark B Fig Grytbekkmyrene Rikmyr B Fig Synnhallberga Bjørkeskog med høystauder B Fig Nysætra Naturbeitemark B Fig Nysætra nord Rikmyr B Fig Lundsætra Naturbeitemark A Skjøtselsnotat 8 Lundsætra Slåttemark B Skjøtselsnotat 9 Lundsætra nord Naturbeitemark B Fig Tobekken Rikmyr B Fig Storlægerplassen SØ Bjørkeskog med høystauder B Fig. A17 12 Storlægerplassen Naturbeitemark C Fig Veslefjells sørside Bjørkeskog med høystauder B Fig Storlægerplassen NV 1 Naturbeitemark B Fig Storlægerplassen NV 2 Bjørkeskog med høystauder B Fig Storlægerplassen NV 3 Naturbeitemark B Fig. 775 Rapport 2013:5 29

30 Lok.nr. Navn Naturtype Verdi Kommentar 17 Tronhusvegen nord 1 Naturbeitemark C Fig Tronhusvegen nord 2 Hagemark B Fig Tronhus øst Rikmyr B Fig Tronhus NØ 1 Bjørkeskog med høystauder B Fig Tronhus NØ 2 Bjørkeskog med høystauder B Fig Tronhus NØ 3 Kalkskog/naturbeitemark A Fig Tronhus Naturbeitemark B Skjøtselsnotat 24 Tronhusbekken Bjørkeskog med høystauder A? Fig Tronhusbekken øst 1 Hagemark B Fig Tronhusbekken øst 2 Bjørkeskog med høystauder B Fig Tronhusbekken vest 1 Bjørkeskog med høystauder B Fig Tronhusbekken vest 2 Hagemark B Fig Tronhusbekken vest 3 Bjørkeskog med høystauder C? Fig Tronhus NV Bjørkeskog med høystauder B Fig Tronhus vest Rikmyr B Fig Gamlevollen Naturbeitemark C Fig Gamlevollen NØ 1 Bjørkeskog med høystauder B Fig Gamlevollen NØ 2 Naturbeitemark A? Fig Gamlevollen NV Rikmyr B Fig Gamlevollen nord 1 Naturbeitemark B Fig Gamlevollen nord 2 Bjørkeskog med høystauder B Fig Gamlevollen nord 3 Naturbeitemark B Fig Geiteberget sør Bjørkeskog med høystauder A? Fig Djuptjednbekken Rikmyr B Fig Sæbuhaugen NØ Naturbeitemark/hagemark C Fig. C82 42 Sæbuhaugen Naturbeitemark B Fig Tukthuset Naturbeitemark B Skjøtselsnotat 44 Hundslægeret Naturbeitemark A Skjøtselsnotat 45 Kolhus Naturbeitemark C Fig Smørhammar SV Bjørkeskog med høystauder C Fig Smørhammar Naturbeitemark B Skjøtselsnotat 48 Skriulægret sør Bjørkeskog med høystauder B Fig Skriulægret Naturbeitemark B Skjøtselsnotat 50 Skriulægret NV Rik kilde og kildebekk B Fig. 141 Rapport 2013:5 30

31 Tabell 4. Oversikt over kartlagte naturtyper i Storlægeret LVO i 2012 fordelt naturtype og verdi. Naturtype A B C Rikmyr 1 Rik kilde og kildebekk 1 Våtmarksmassiv 6 Slåttemark 1 Sørvendt berg og rasmark 1 Naturbeitemark Hagemark 3 Kalkskog 1 Bjørkeskog med høystauder Sum: 50 lokaliteter Artsregistreringer Det ble gjort en rekke funn av rødlistearter, i all hovedsak innenfor de registrerte naturtypelokalitetene etter DN-håndboka. Det kan allerede nevnes i alt 6 funn av huldrestarr (VU) i intermediære til middelsrike, åpne myrflater. Lokalitetene er kartlagt som våtmarksmassiv i henhold til inndeling av DN-håndboka (Gaarder 2012). I tillegg ble det registrert en rekke nye lokaliteter for skjeggklokke (VU), vesentlig i høgstaudebjørkeskog, engbjørkeskog og små, beitede engflekker i skog. Dette var de mest interessante funnene, men det ble også gjort nye registreringer av bakkesøte (NT), høstmarinøkkel (VU) og handmarinøkkel (NT). Rapport 2013:5 31

32 3.5 Espedalen landskapsvernområde Deler av kartleggingen ble utført så tidlig (27.6.) at det må forventes at bla. de sjeldneste marinøklene ble dårlig/ikke fanget opp. Det var også for tidlig for beitemarksopp. Tidspunktet ble valgt pga. at skjøtselsnotat for Storhølisæterin skulle leveres Lokalitet/delområde: Veslefjell Feltsjekk: BHL Kulturmarksenger utenfor gjerdet langs Jotunheimvegen som blir ekstensivt beitet av sau og storfe på utmarksbeite. Det ble registrert mogop (NT) på to steder; 1 individ på UTM: 32V , og 1 ind. på 32V , Mogop var vanlig i vegkantene både vest for (mest på sørsida av Jotunheimvegen og på begge sider av vegen ned mot Øyangen) og øst for setra (fra 32V , til 32V , ). Størst bestand i flekkmure-sauesvingel-eng ved en rasteplass ved sistnevnte UTM-referanse. Lokalitet/delområde: Raudskardet Feltsjekk: BHL Kulturmarksenger på sørsida av Jotunheimvegen som blir ekstensivt beitet av sau og storfe på utmarksbeite. God forekomst av mogop (NT), med 8 ind. på 32V , og 4 ind. på 32V , For øvrig en del fjorårsgammel bakkesøte og snøsøte i vegkanten, samt 7-8 ind. av korallrot. Mye mogop i vegkanten øst for Raudskardet. Lokalitet/delområde: Haugsætra Feltsjekk: BHL På lågurt-kulturmarksenger (T4-3) langs Jotunheimvegen utenfor gjerdet, som blir ekstensivt beitet av sau og storfe på utmarksbeite, ble det registrert bla. bitterblåfjær, bakkesøte (NT), fjellnøkleblom (3 avblomstrede ind. på 32V , ) og fjellfrøstjerne. Inne på tunet er det mosaikk av svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) og lågurtkulturmarkseng (T4-3) sistnevnte med flekkmure-sauesvingel-eng. Her ble det funnet marinøkkel, bakkesøte, snøsøte og 4 ind. av fjellnøkleblom i blomst (32V , ). Lokalitet/delområde: Finnbøltjønna øst Feltsjekk: BHL Ved nedkjøringa til Hølsætra, på sørsida av Jotunheimvegen (figur 21), er det flekkmure-sauesvingel-enger i vegkantene med noe bakkesøte (NT), snøsøte, marinøkkel Rapport 2013:5 32

33 og fjellmarinøkkel (1 ind. 32V , ) og bra bestand av mogop (NT). Lokal verdi som naturbeitemark/artsrik vegkant. Figur 21. Areal med naturbeitemark med bla. bakkesøte, fjellmarinøkkel og marinøkkel ved nedkjøring til Hølsætra fra Jotunheimvegen. Lokalitet/delområde: Hølsætra Feltsjekk: BHL Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat (Høitomt & Larsen u.a.). Funn av bla. bergveronika, fjellmarinøkkel, bakkesøte, snøsøte og marinøkkel. Varslende tårnfalk ved Veslumsætra. En del mogop i vegkantene nord for setra. Lokalitet/delområde: Storhølisætrin Feltsjekk: BHL Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat (Høitomt & Larsen u.a.). Funn av bla. fjellnøkleblom (NT) (flere delpopulasjoner på Søre Risdalssætra), fjellmarinøkkel, bakkesøte, snøsøte og marinøkkel. Stor forekomst av mogop (NT) i hele setergrenda, også Megardsætra. Myr kartlagt som rikmyr nedenfor vegen nord for setergrenda ble også sjekket, men vegetasjonen hadde ikke kommet langt nok til å kunne få med hele spekteret av rikmyrsarter. Det er hovedsakelig snakk om intermediær fastmattemyr, med innslag av middelsrike fastmatter og mykmatter. Av registrerte arter kan nevnes myrklegg, blåtopp, strengstarr, tvebostarr, sveltull, småsivaks, fjelltistel og skavgras. Lokaliteten opprettholdes som rikmyr av lokal verdi. Rapport 2013:5 33

34 Mer interessant var observasjonen av en jaktende myrhauk (VU) hann i området. Muligens forsøkte arten hekking innenfor Hersjømyrin NR dette året på tross av krakket i smågnagerbestanden den foregående vinteren. Fjellnøkleblom (NT) ble funnet i vegkanten ovenfor rikmyra (32V , ). Lokalitet/delområde: Venlia Feltsjekk: BHL Hovedvollen består av svakt gjødslede kulturmarksenger (mest sølvbunke-eng, samt noe høgstaude-eng med skogstorkenebb og ballblom i kantene og nederst). Av registrerte arter kan nevnes kjerteløyentrøst, blåklokke og engvokssopp. Beites moderat intensivt av storfe. Mye tråkkskader. Vurderes å være uten spesielle naturverdier. Inne på tunet er det svak lågurt-kulturmarkseng (T4-2) som blir slått (figur 22), trolig med tohjuls slåmaskin. Gulaks var dominerende art, med innslag av fjellrapp, følblom, kjerteløyentrøst, fjelltimotei, harerug, småengkall, rødkløver og finnskjegg. Verdi viktig som slåttemark. Figur 22. Areal med slåttemark inne på tunet på Venlia. Sør for tunet er det naturbeitemark med svak hevd og uten spesielle naturverdier. Langs stien mot Gammelbulægeret like ovenfor setra ble det funnet mogop (NT) (2 ind. UTM: 32V , ) og bakkesøte (NT) (5 ind. samme UTM og sparsomt ved 32V , ). Rapport 2013:5 34

35 Lokalitet/delområde: Venlimyrin Feltsjekk: BHL Store intermediære til middelsrike bakkemyrer (mest fastmatter) med rike myrkanter og striper med fjellheivegetasjon i mellom. Huldrestarr ble funnet på to atskilte myrer. Ved UTM 32V , i østre del av myrområdet ble ind. funnet i våt, mellomrik fastmattemyr langs bekkesig dominert av trådstarr, flaskestarr, lappvier, dvergbjørk, tvebostarr og myrsnelle, mens i tilsvarende habitat lenger vest ble det registrert 5 ind. inn mot rik myrkant i innsnevring av myra (figur 23). Disse funnene med beskrivelse og avgrensning av lokaliteten blir rapportert i faggrunnlaget for huldrestarr (Larsen & Gaarder 2012). Lokalitetene får begge verdi viktig som rikmyr. Det øvrige myrarealet hadde ikke kvaliteter som gjør at det kan kartlegges som naturtypelokalitet etter dagens DN-håndbok, men det kan ikke utelukkes at den vanskelig oppdagbare arten huldrestarr har enda flere delpopulasjoner her. Figur 23. De to rikmyrslokalitetene med huldrestarr (VU) på Venlimyrin. Det ble skremt opp 3 individer av dobbeltbekkasin (NT) (alle årsunger, trolig ett kull). Hele Venlimyrin har gode habitater for dobbeltbekkasin, og trolig er dette et viktig leik- og hekkeområde for arten. Lokalitet/delområde: Gammelbulægeret Feltsjekk: BHL Små arealer med fragmenter av kulturmarkseng (svak lågurteng og høgstaude-eng) uten spesielle naturverdier. Rike, beitede flomsoner og små ører langs elva med fjellmarinøkkel (1 ind. 32V , ), gulsildre, bjønnbrodd, bergveronika, kattefot, fjellfrøstjerne og svarttopp. Rapport 2013:5 35

36 Lokalitet/delområde: Svarttjønnholet Feltsjekk: BHL Hestelæger omgitt av store arealer med svak lågurt og lågurt-kulturmarkseng (T4-2/T4-3), med gradvis større einerdekning dess lenger bort fra selve Svarttjønnholet man kommer (se fig. 24). Intensivt beitet av hest gjennom sommersesongen (fram til ca. 1.9.). Engene er magre og bare helt inntil bygningene på vollen er det noe oppgjødslet eng. De er artsrike og har stor bestand spesielt av bakkesøte (NT), men også snøsøte, marinøkkel og mogop (NT). Ellers kan nevnes fjellbakkestjerne, aksfrytle, setermjelt, dvergjamne, hårstarr, grønnkurle, jåblom og trefingerurt. Lokaliteten omfatter en av de største ugjødslede kulturmarksengene i fylket (190 daa) og får derfor verdi svært viktig. Figur 24. Arealavgrensningen av naturbeitemark ved Svarttjønnholet (190 daa). Under Gråurdhø er det ei rasmark med kalkkrevende vegetasjon (figur 25). Her finnes lågurt-rasmarkeng (T17-9) og høgstaude-rasmarkfukteng (T17-10) i mosaikk, samt en del partier med åpen, intermediær til kalkrik ur (T17-2/T17-3). Av artsfunn var kanskje blankbakkestjerne mest interessant (svært få funn i regionen), men også bakkesøte (NT), mogop (NT), snøsøte, fjellbakkestjerne, bergveronika, rosenrot (potensial for apollosommerfugl), fjelltistel, fjellfrøstjerne, flekkmure, hvitsoleie, hegg (1250 moh.), svarttopp og bergfrue bør nevnes. Området beites svært ekstensivt av sau (for bratt til at hestene fra Svarttjønnholet benytter området). Lokaliteten får verdien viktig som kalkrikt område i fjellet, utforming rasmark, pga. rødlistefunnene og forekomst av en regionalt uvanlig art. Rapport 2013:5 36

37 Figur 25. Rasmarkslokaliteten (kalkrikt område i fjellet, utforming rasmark) nordvest for Svarttjønnholet (under Gråurdhø). Langs stien mellom Gammebulægeret og Svarttjønnholet, på toppområdet samt på vei ned mot Svarttjønnholet, var det flere mindre flekker med flekkmure-sauesvingel og en del bakkesøte, snøsøte, bergveronika, reinmjelt og fjellbakkestjerne. Hestegjeteren på Svarttjønnholet tipset også om forekomst av blindurt (NT) i overkant av naturbeitemarka, langs stien mot Gammelbulægeret, men denne ble ikke gjenfunnet. I lia øst for naturbeitemarka (mot Vardtjønna) var det rike bakkemyrer med små rike kilder og kildemyrer. I kantene og på fastmarksholmer i myra var det overgang mot moderat intensivt beitet kulturmarkseng. I kildemyr her ble det skremt opp 2 dobbeltbekkasiner (NT) (32V , ). Av karplanter kan nevnes hårstarr og tvillingsiv. Rapport 2013:5 37

38 Lokalitet/delområde: Svarttjønnet Feltsjekk: BHL Trolig et lokalt viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Under befaringen ble en voksen horndykker og ett krikkandkull observert. Lokalitet/delområde: Vetafjellet SV Feltsjekk: BHL Kalkrik, moderat intensivt beitet engbjørkeskog og åpen lågurt-kulturmarkseng (T4-3) i den forholdsvis bratte lia sørøst for Gryttjørnet (figur 26). Lite felt med ultrabasisk vegetasjon dominert av fjelltjæreblom i nedre del av lokaliteten. Vegetasjonen består hovedsakelig av en fuktig og kalkrik utforming av skogstorkenebb-ballblom-eng (G13) enkelte steder i overgang mot flekkgrisøre-eng (G7b), samt kalkbjørkeskog (B2c) og høystaudebjørkeskog (C2a) i de tettest tresatte partiene og noe rik fastmattemyr (M2a) i dråg. Brudespore og mogop (NT) var vanlige i de åpne typene, mens skjeggklokke (VU) ble funnet med ca. 70 blomstrende stengler på 5x4 m ved UTM 32V , i lågurt-kulturmarkseng. Ellers kan nevnes svarttopp, fjelltistel, flekkgrisøre, hvitsoleie, grønnkurle, kattefot og legeveronika. Lokaliteten kartlegges som mosaikk av naturbeitemark (50 %), kalkskog (40 %) og rikmyr (10 %). Den får verdien svært viktig (A) pga. en middels stor skjeggklokkeforekomst som fyller inn et hull i utbredelsen mellom Bødalsnysætra og Slivatnet/Ongsjøsætran, og flere andre kravfulle arter knyttet til kalkrike naturtyper. Figur 26. Ekstensivt beitet kalkbjørkeskog, rikmyr og lågurt-kulturmarksenger ved Grytliråket sørøst for Gryttjørnet. Ny lokalitet for skjeggklokke (VU). Lokalitet/delområde: Grytlia Feltsjekk: BHL Rapport 2013:5 38

39 Store arealer med frisk-fuktig, noe kalkrik kulturmarkseng (T6-7) dominert av ballblom, som blir beitet ekstensivt av husdyr på utmarksbeite. Andre viktige arter i disse engene er enghumleblom, hvitmaure, bleikstarr, teiebær, harerug, hvitsoleie og sølvbunke. På tørrere og mer grunnlendt mark overtar finnskjegg-fjellmarikåpe-eng (G5b) med gulaks, marinøkkel, engfrytle, kattefot, fjellsveve, småengkall, flekkmure, fjellløyentrøst og fjelltimotei. Mellom bygningene står det brudespore i frisk eng. Det er også små arealer med overgang mot rik fastmattemyr (M2a) hvor det bla. inngår myrklegg, sumphaukeskjegg, kongsspir, dvergjamne, fjellpestrot og svarttopp. I kantene er det en del einer, bjørk og vier, men for øvrig er engene åpne. Vollen har trolig en historie som slåttemark, men har utelukkende blitt beitet de siste årene. Lokaliteten får verdi viktig (B) som naturbeitemark, vesentlig pga. de store arealene med ugjødslet friskfuktig høgstaude-eng og innslaget av de kravfulle artene marinøkkel og brudespore. Figur 27. Arealavgrensning av naturbeitemark på Grytlia. Lokalitet/delområde: Vakkertjørnet/Vetafjelltjørnet/Kroktjørnet Feltsjekk: BHL Vetafjelltjørnet ser ut til å være den beste fuglelokaliteten av disse tre vatna. Her er det tidligere registrert horndykker, og ved besøket i juli 2012 ble det observert 1 toppand hann og ett krikkandkull (hunn med 7 unger), samt 3 hanner og 1 hunn. På Vakkertjørnet ble det sett 1 krikkand hann, mens det ikke ble sett våtmarksfugl ved Kroktjørnet. Alle vatna ble befart med kikkert fra god avstand. I lia vest for Vetafjellet ble dobbeltbekkasin (NT) skremt opp på lita rik bakkemyr. Rapport 2013:5 39

40 Lokalitet/delområde: Hornsjøsætra Feltsjekk: BHL Setergrenda ble oppsøkt for å vurdere hevd og aktuelle tiltak, samt å reinventere forekomsten av høstmarinøkkel (VU) som i 2004 ble funnet med to små delpopulasjoner langs stien gjennom setergrenda. Den ble ikke gjenfunnet på noen av disse stedene, derimot ble to individer funnet på 32V (figur 28), i mellom de to funnene fra 2004 (som er hhv. 30 m øst for og 150 m nordvest for funnet i 2012). Ellers kan nevnes 2 sterile ind. av skjeggklokke (VU) langs stien gjennom setergrenda (32V , ), samt en del bakkesøte og marinøkkel i øvre, nordvestre del. Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat for lokaliteten (Høitomt & Larsen 2012). Figur 28. Ett av to individer av høstmarinøkkel (VU) funnet på Hornsjøsætra Foto: Bjørn Harald Larsen. I tillegg ble ei gammel slåttemyr nordøst for setergrenda befart. En større del av myra hadde blitt overflatebehandlet, trolig harvet. Her var det sølvbunkedominert kulturmarksvåteng (T4-9) med innslag av myrhatt, gulaks, hvitmaure, gråstarr og engfrytle. Området beites ekstensivt av sau og storfe på utmarksbeite. Lokaliteten oppfyller neppe kriteriene for å bli kartlagt verken som slåttemyr eller beitemyr/naturbeitemark. Lokalitet/delområde: Gulsandlia Feltsjekk: BHL Huldrestarr (VU) ble funnet langs et lite bekkesig i nedre del av ei lita myr nordøst for det inngjerdede beiteområdet på Gulsandlia. Inn mot myrkant i svært våt, middelsrik fastmattemyr (V6-11) ble det registrert individer (32V , ). Dette Rapport 2013:5 40

41 funnet med beskrivelse og avgrensning av lokaliteten blir rapportert i faggrunnlaget for huldrestarr (Larsen & Gaarder 2012). Figur 29. Avgrensning av lokaliteten med huldrestarr (VU) ved Gulsandlia. Selve voksestedet er typisk for arten i en innsnevring av myra i nedre del, der vann og næring konsentreres inn mot myrkanten. Lokalitet/delområde: Bjørgesætra Feltsjekk: BHL Bjørgesætra har ikke tidligere blitt kartlagt. Vollen her blir slått med traktorslåmaskin, og høyet tatt med ned til bygda. Den har for det meste mager og kortvokst gulakseng (G4a) med mye småengkall. Inn mot kantene er det overgang til skogstorkenebbballblom-eng (G13). Enga var slått lenge før befaringen, og det var derfor problematisk å kartlegge karplantefloraen. Det ble ikke registrert beitemarksopp. Lokaliteten får verdi viktig (B), da dette er ei slåttemark i aktiv drift med lite preg av gjødsling. Trolig har den blitt svakt gjødslet tidligere, men neppe de seinere årene. Rapport 2013:5 41

42 Figur 30. Avgrensning av slåttemarka på Bjørgesætra. Lokalitet/delområde: Ongsjøsætran Feltsjekk: GHØ Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat (Høitomt & Larsen u.a.). Funn av bl.a. mogop (NT), bakkesøte (NT), snøsøte, brudespore, ranksveve og marinøkkel. Store forekomster av skjeggklokke (VU) både på Nordre Ongsjølia og Slettumslykkja. Dobbeltbekkasin (NT) sett på sæterlykkja (2 individer). Aktuell naturtype er naturbeitemark, lågurtbeiteeng (D0416). Funn av flere rødlistearter på lokaliteten (bl.a. 1 VU) og forholdsvis god hevd gjør at verdien settes til svært viktig (A). Lokaliteten er kort omtalt og verdisatt i Larsen og Gaarder (2007), men har nå fått endret naturtypeverdi fra (B) til (A). Rapport 2013:5 42

43 Figur 31. Ongsjøsætran og Ongsjøfjellet. Setervollene og lia under Ongsjøfjellet er av de rikeste vokseplassene for skjeggklokke (VU) som er påvist i Langsua-området. Her vokser vis av planter i rasmark, rik fjellbjørkeskog og naturbeitemark. Foto: Geir Høitomt Lokalitet/delområde: Venaglflæin Feltsjekk: GHØ Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat (Høitomt & Larsen u.a.). Funn av bl.a. mogop (NT), bakkesøte (NT), snøsøte, fjelltjæreblom, brudespore, fjellmarinøkkel og marinøkkel. Svært stor forekomster av skjeggklokke (VU). Dette er en av de rikeste lokalitetene for denne arten i Nord-Europa. Dobbeltbekkasin (NT) sett 10.8 (1 individ). Aktuell naturtype er naturbeitemark, lågurtbeiteeng (D0416). Funn av flere rødlistearter på lokaliteten (bl.a. 1 VU) og forholdsvis lite gjengroing gjør at verdien settes til svært viktig (A). Lokaliteten er kort omtalt og verdisatt i Høitomt (2011). Lokalitet/delområde: Nordbua Feltsjekk: GHØ Rapporteres mer detaljert i skjøtselsnotat (Høitomt & Larsen u.a.). Funn av bl.a. mogop (NT), bakkesøte (NT), snøsøte, fjelltjæreblom, brudespore, fjellmarinøkkel og marinøkkel. Forekomst av skjeggklokke (VU), men få individer. Dobbeltbekkasin (NT) sett 10.8 (2 individ). Aktuell naturtype er naturbeitemark, svak lågurtbeiteeng (D0415). Funn av flere rødlistearter på lokaliteten (bl.a. 1 VU) og forholdsvis lite gjengroing gjør at verdien settes til svært viktig (A). Lokaliteten er kort omtalt og verdisatt i Høitomt (2011). Rapport 2013:5 43

44 Figur 32. Nordbua har intakt naturbeitemark med innslag av rødlistearter som skjeggklokke (VU), mogop (NT) og bakkesøte (NT) Foto: Geir Høitomt Kommentar til enkeltarter: Skjeggklokke Feltsjekk: GHØ 2010 samt 5.8. og Høitomt (2011) presenterer kjente forekomster av skjeggklokke (VU) innenfor Langsua-området. Noen av disse forekomstene ble også besøkt i Tabell 5 summerer opp kjente forekomster innenfor Espedalen lvo, og noen nye kommentarer er knyttet til enkelte av lokalitetene. Det vises for øvrig til Høitomt (2011) for kart og nærmere beskrivelse av lokalitetene. Ved mer utfyllende feltarbeid vil noen av lokalitetene kunne splittes opp i smålokaliteter (se resultater av NiN-kartleggingen i Storlægret lvo). Tabell 5. Kjente forekomster av skjeggklokke innenfor Espedalen LVO (etter Høitomt 2011). Sted Beskrivelse Forekomstens størrelse Nordbukampen Nordbukampens østhelling Stor populasjon øst (> 100 individer) Venaglflæen Øst for Nordbukampen Stor populasjon (flere individer) Nordbua Naturbeitemark rundt Liten populasjon Nordbua ( 50 individer) Ongsjøfjellet Ongsjøfjellets sørhelling Stor populasjon (flere individer) Slivatnet nord Ligger langs Revsjøvegen, Stor populasjon rett nord for Slivat- ( net, ned mot Ormtjernsætra individer) Nysætra Vollene på Nysætra Middels stor populasjon ( individer) Kommentar Vokser i rik og noe beitepåvirket bjørkeskog Vokser i rik og noe beitepåvirket naturbeitemark med vekselfuktige sig Ligger delvis innenfor Langsua NP Vokser i rik bjørkeskog og i rasmark. Deler av lokaliteten er ikke underlagt vern (østre del) Vokser i åpninger i bjørkeskog og myrkanter. Naturbeitemark Rapport 2013:5 44

45 3.6 Kjølaåne naturreservat Lokalitet/delområde: Raudåne nedenfor Selstølen Feltsjekk: BHL Reinventering av lokalitet med funn av huldrestarr (VU) fra 1993 Nær Raudåni nord for Yddin. Huldrestarr ble ikke gjenfunnet, men det er store myrer med egnet habitat her (mellomrik fastmattemyr med mindre mykmattepartier). Mulig krysning mellom gråstarr og huldrestarr funnet ved 32V , Dobbeltbekkasin (NT) ble skremt i rikmyr nær Raudåne ved 32V , (2 ind.). Lokalitet/delområde: Yddin-Stormyri Feltsjekk: GHØ , GHØ og BHL De store myrene nord for Yddin og langs Raudåne ble undersøkt, spesielt med tanke på huldrestarr og finnmarkstarr. De er minst to gamle funnsteder for huldrestarr ved Raudåne nord og vest for Yddin. Finnmarkstarr hadde tidligere på sommeren (14.7) blitt gjenfunnet nord for Yddin (32V 50925, ) og denne lokaliteten ble oppsøkt på nytt. Arten vokste svært sparsomt i kanten av mykmatter med glissent feltsjikt og noe gytje (figur 33 og 34). Sannsynligvis ble den også funnet på flere dellokaliteter vest for Raudåne under befaringen Figur 33. Vokseplassen for finnmarkstarr på myrene nord for Yddin, Foto: Geir Høitomt. Rapport 2013:5 45

46 Figur 34. Finnmarkstarr på myrene nord for Yddin, Foto: Geir Høitomt. Huldrestarr ble funnet på to lokaliteter (figur 35). På Stormyri vest for Sygnestølen ble ca. 25 ind. funnet i innsnevring av slak bakkemyr på våte, intermediære fastmatter i overgang til mykmatter ved 32V , I liknende habitat, men enda våtere og med bevegelse på overflatevannet, ble 4-5 ind. registrert ved Yddebu (32V , ). Disse funnene med beskrivelse og avgrensning av lokaliteten blir rapportert i faggrunnlaget for huldrestarr (Larsen & Gaarder 2012). Lokalitetene får begge verdi viktig som rikmyr pga. forekomsten av en sårbar art. Det øvrige myrarealet hadde ikke kvaliteter som gjør at det kan kartlegges som naturtypelokalitet etter dagens DN-håndbok, men sannsynligvis har huldrestarr flere delpopulasjoner her samt at det trolig er en god bestand av finnmarkstarr på den store mykmatte/løsbunnmyra ned mot Yddin. Figur 35. Lokaliteten med huldrestarr (VU) ved Yddebu og Stormyri i Kjølaåne NR. Kartet viser også befaringsruta for en av registratorene 14. og Rapport 2013:5 46

47 Kommentar til enkeltarter: Fjellmyrløper Feltsjekk: GHØ og Fjellmyrløper (NT) er tidligere påvist innenfor det området som i dag utgjør Kjølaåne naturreservat (Høitomt 2005). Arten er aktuell i forbindelse med utarbeidelse av bevaringsmål for reservatet. Det ble derfor gjennomført feltarbeid direkte rettet mot fjellmyrløper. Ved avspilling av lyd responderte 3 individer og 2 individer på to nærliggende lokaliteter Alle individene ble påvist i myrområdet sør for Bergset, noe som samsvarer godt med tidligere observasjoner. Erfaring fra Oppsjømyra naturreservat (se denne) viser imidlertid at bruk av lyd ikke nødvendigvis gir en fullgod oversikt over antall individer i et område. Tallene fra 2011 og 2012 må derfor betraktes som minimumstall. Andre interessante fugleobservasjoner innenfor verneområdet: Storlom (NT): 1 par på Yddin Sjøorre (NT): 1 hann på Yddin Svømmesnipe: totalt 3 ind Rødstilk: totalt 6 ind Grønnstilk: 1 ind Dobbeltbekkasin (NT): 2 ind. i myrkant ved Bergastølen Trane: 3 par med reir (rugende fugler), samt 5 individer Myrhauk (VU): 1 jaktende hannfugl , samt 2 hanner og 1 hunn Tårnfalk: 1 hann Bergirisk (NT): hørt ved Bergset Lappspurv: 1 hørt Bergastølen Varsler (NT): 1 ind Rapport 2013:5 47

48 3.7 Røssjøen naturreservat Lokalitet/delområde: Røssjøen vest Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes På vestsida av Røssjøen ligger et myrdominert område, hvor myrene inngår i en mosaikk med til dels rik fjellbjørkeskog (spredt innslag av grovvokst gran). Intermediære til middelsrike bakkemyrer (mest fastmatter) og striper med fjellheivegetasjon i mellom. Rike myrkanter ble påvist flere steder. Ned mot Røssjøen flater terrenget mer ut. I de rikeste myrkantene vokste arter som brudespore, svarttopp, fjelltistel, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, kornstarr og jåblom. Myrtust (NT) ble funnet med 1 individ på en lokalitet ved UTM 32V , (figur 36 og 37). Arten vokste her langs et fuktig drag dominert av trådstarr, flaskestarr, dvergbjørk og myrsnelle. I fjellbjørkeskogen inngår stedvis ballblom, kvitsoleie, myskegras, grønnkurle, fjellrapp og flekkmarihand. Myrarealet hadde ikke kvaliteter som gjør at det kan kartlegges som naturtypelokalitet etter dagens DN-håndbok, men det kan ikke utelukkes at den noe vanskelig oppdagbare arten huldrestarr finnes her. Det ble skremt opp 4 individer av dobbeltbekkasin (NT) (trolig ett kull) i myrkant med høy vierdekning. For øvrig ble følgende fugleobservasjoner gjort: 1 tranepar med 1 årsunge sør for Baktjernet, 1 stjertand-hann (NT) i tjern vest for Baktjernet, 1 krikkand-hunn med min. 4 unger, 1 stokkand-hann, rødstilk (2 hekkende par), gluttsnipe (1 varslende par) og varsler (NT) (utfløyet kull, min. 2 unger) Figur 36. Vokseplass for myrtust (NT) i Røssjøen naturreservat Rapport 2013:5 48

49 Figur 37. Myrtust (NT) øst for Røssjøen, Foto: Geir Høitomt Lokalitet/delområde: Slaverilie, rikmyr Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes På sørsida av Steinbui ligger et myrdominert område, hvor myrene inngår i en mosaikk med til dels rik fjellbjørkeskog og spredt innslag av grovvokst gran. Intermediære til middelsrike bakkemyrer (mest fastmatter) og striper med fjellheivegetasjon i mellom. Rike myrkanter ble påvist flere steder. Ned mot Steinbui flater terrenget ut. I de rikeste myrkantene vokste arter som brudespore, svarttopp, fjelltistel, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, kornstarr, tranestarr, stjernestarr og jåblom. Huldrestarr (VU) ble funnet med 2 individer på en lokalitet ved UTM 32V , (figur 38). Arten vokste her langs et bekkedrag i en innsnevring av et middelsrikt myrparti (figur 39). Samme sted ble for øvrig 1 dobbeltbekkasin (NT) skremt opp. Myrarealet har kvaliteter som gjør at det kan kartlegges som naturtypelokalitet etter dagens DN-håndbok (rikmyr). Det kan for øvrig ikke utelukkes at huldrestarr også finnes flere steder i dette området (ikke nøye ettersøkt). Rikmyrslokaliteten kartlegges som intermediær myrflate-mykmatte (V6-6) etter NiNmetodikken. Som naturtype rikmyr (A05) gis lokaliteten verdi viktig (B), pga. lite areal og sparsom forekomst av en sårbar art. Rapport 2013:5 49

50 Figur 38. Huldrestarr (VU) i Slaverilie, Foto: Geir Høitomt Figur 39. Vokseplass for huldrestarr (VU) i Røssjøen naturreservat Rapport 2013:5 50

51 Lokalitet/delområde: Slaverilie, fjellbjørkeskog Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes Den bjørkedominerte skogen på sørsida av Steinbui er stedvis rik med kravfulle arter og høgstauder (figur 40). Det er spredt innslag av grovvokst gran i skogbildet. Ned mot Steinbui kommer to bekker inn fra øst (bl.a. Holbekken). Langs disse bekkene er vegetasjonen også nokså rik. Flere steder er det innslag av etter forholdene gamle bjørker som skiller seg ut fra skogbildet ellers (rester etter tidligere spredte trær i et beitepåvirket landskap?). Det er en viss beitepåvirkning i området, fortrinnsvis av storfe. I de rikeste delene av skogen inngår arter som ballblom, turt, tyrihjelm, kvitsoleie, brudespore, grønnkurle, myskegras og kornstarr. På lysåpne og beitepåvirkede engflekker er det innslag av bakkesøte (NT), snøsøte, marinøkkel og fjellmarinøkkel. Skjeggklokke (VU) inngår til dels rikelig langs den vestre bekken, og langs stien opp mot Slaveriet. Arten vokser helt ned til Steinbui. Totalt ble mellom 500 og 1000 individer observert. 2 dobbeltbekkasin (NT) ble skremt opp på engflekker i fjellbjørkeskogen. Fjellbjørkeskogen med forekomst av skjeggklokke har kvaliteter som gjør at det kan kartlegges som naturtypelokalitet etter dagens DN-håndbok (bjørkeskog med høgstauder). Lokaliteten kartlegges som høgstaudeskog (T23-9) etter NiN-metodikken. Som naturtype bjørkeskog med høgstauder (F04) gis lokaliteten verdi svært viktig (A), p.g.a. nokså stort areal og middels rik forekomst av en sårbar art, samt andre uvanlige arter (bl.a. bakkesøte (NT)). Figur 40. Rik fjellbjørkeskog med forekomst av skjeggklokke (VU) ned mot Steinbui, Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 51

52 Figur 41. Naturtypelokalitet med rik bjørkeskog sør for Steinbui i Røssjøen naturreservat Lokalitet/delområde: Røssjøen Feltsjekk: GHØ og Astri Aadnes Røssjøen har verdi som hekkeplass/leveområde for våtmarksfugl. Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005). Området blir i sommerhalvåret nokså aktivt brukt til fiske, kanopadling og annen rekreasjon. Følgende fugleobservasjoner fra Røssjøen nevnes: 1 storlompar (NT) og 1 par med 2 unger , 1 laksandpar , 2 stokkandhanner , 1 krikkandhann , 3 strandsnipe (NT) , 1 sjøorrehann (NT) Kommentar til enkeltarter: Fjellmyrløper Feltsjekk: GHØ Fjellmyrløper (NT) er tidligere påvist innenfor det området som i dag utgjør Røssjøen naturreservat (Høitomt 2005). Arten er aktuell i forbindelse med utarbeidelse av bevaringsmål for reservatet. Det ble derfor gjennomført feltarbeid direkte rettet mot fjellmyrløper. Ved avspilling av lyd på tidligere lokalitet svarte ingen individer , men 1 individ ble sett med engstelig adferd på ei myr like i nærheten. Erfaring fra bl.a. Oppsjømyra naturreservat (se denne) viser også at bruk av lyd ikke nødvendigvis gir Rapport 2013:5 52

53 en fullgod oversikt over antall individer i et område. Tallene fra 2012 må derfor betraktes som minimumstall. Andre interessante fugleobservasjoner innenfor verneområdet: Storlom (NT): 1 ind. på Sæbu-Røssjøen Svømmesnipe: 1 ind. Steinbutjern Trane: 2 par med unger, samt 1 par med engstelig adferd Lomvi (CR): 1 ind. Steinbui Hettemåke (NT): 1 par med 1 unge Steinbutjern Dvergfalk: 1 varslende par ved Skriulægret Rapport 2013:5 53

54 3.8 Skardberga naturreservat Lokalitet/delområde: Lennas utløp i Synnfjorden Feltsjekk: GHØ , og Ved Lennas utløp i Synnfjorden er det dannet et lite delta med grusbanker, øyer og meandrerende elveløp (figur 42). Også myr og flompåvirket fjellbjørkeskog inngår i området. Vegetasjonsutformingene er middels rike og lokaliteten framstår som en mosaikk hvor de ulike naturtypene danner gradvise overganger. Lokaliteten er også en viktig fuglebiotop og er beskrevet av Høitomt (2005). Kongspir danner store bestander på grusbankene helt i utløpet, her sto flere hundre avblomstrede eksemplarer ved besøket Arten finnes også spredt videre oppover langs elveløpet. På de samme grusbankene vokser også arter som trefingerurt, fjellmarikåpe, kattefot, jåblom, fjelltistel, dvergjamne, snøbakkestjerne og marigras. Skjeggklokke (VU) ble notert med minimum 400 individer på en av grusbankene (32V , ). Av interessante fugleobservasjoner nevnes: 1 par storlom (NT) (hvorav en fugl ruget) , 1 rødstilkpar med unger , 1 sotsnipe , 1 gluttsnipe , 2 gråhegre , 1 fiskeørn (NT) og 2 svartender (NT) Lokaliteten ved Lennas utløp i Synnfjorden kartlegges som naturtypen kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti (E03), og gis verdien svært viktig (A) som følge av funn av flere rødlistearter (herav 1 VU) og funksjon som et viktig fugleområde. Figur 42. Lennas utløp i Synnfjorden, Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 54

55 Figur 43. Skjeggklokke (VU) på grusbanke ved Lennas utløp i Synnfjorden, Foto: Geir Høitomt Figur 44. Naturtypefiguren ved Lennas utløp i Synnfjorden Lokalitet/delområde: Oppsjøbekken Feltsjekk: GHØ Nær Oppsjøbekkens utløp i Synnfjorden renner bekken i flatt myrlandskap, og har et svakt meandrerende løp. Myr og flompåvirket fjellbjørkeskog omgir bekkeløpet. På flere steder langs bekken er det dannet små grusbanker i forbindelse med slake elvesvinger. Lokaliteten er også del av en viktig fuglebiotop, og er beskrevet i Høitomt (2005). På en av grusbankene (32V , ) vokste det rikelig med bakkesøte (NT), totalt ca. 400 blomstrende individer (figur 45). Andre arter på lokaliteten var trefinger- Rapport 2013:5 55

56 urt, kattefot, jåblom, svarttopp, vendelrot og fjelltistel. Skjeggklokke ble ettersøkt i disse miljøene, men ble ikke funnet. Dette til tross for at arten vokser på tilsvarende lokaliteter langs Lenna. Lokaliteten er i grenseland for å opprette en naturtypelokalitet, men lite areal og begrenset funn av rødlistearter gjør at dette ikke blir gjort. Figur 45. Bakkesøte (NT) på grusbanke ved Oppsjøbekken, Foto: Geir Høitomt Lokalitet/delområde: Lenna, nedre del Feltsjekk: GHØ Lenna ble befart fra Gardsetervegen og ned til Slugua. Hensikten var å kartlegge eventuell forekomst av skjeggklokke langs elva. Lenna renner på denne strekningen relativt hurtig, med småfosser og stryk. Gammel grandominert barskog omgir elva. For tre år siden var det på våren en kraftig isgang i elva, noe som resulterte i blottlegging av jord/grus over lange strekninger langs elvebreddene. Dette har trolig skapt gode forhold for etablering av skjeggklokke (VU). Arten ble påvist jevnlig på hele den befarte strekningen, fortrinnsvis på østre elvebredd (kun 1 individ påvist på vestsida). Totalt ble minimum 200 individer notert. Lokalitet/delområde: Slugulia rikmyr Feltsjekk: GHØ Lengst øst i Slugulia ligger ei mindre rikmyr. Deler av denne myra ligger innenfor Lenna naturreservat. Myra heller markert ned mot Synnfjorden (bakkemyr) og er delvis skogkledd. Et rikt vekselfuktig sig munner ut i øvre myrkant. Lokaliteten ble befart 6.8. for en rask kartlegging av flora og naturtype. Rapport 2013:5 56

57 På myra vokser arter som klubbestarr, gulstarr, hårstarr, kornstarr, brudespore, engmarihand (6 individer), jåblom, fjelltistel, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd og myrstjernemose. I kantsoner inngår grønnkurle, korallrot, sumphaukeskjegg og dvergjamne. Etter NiN-metodikken kartlegges myra som kalkrik myrflate-fastmatte (V6-8), med innslag av kalkrik myrkant. Etter Fremstad (1997) føres myrtypen til middelsrik fastmattemyr (M2). Aktuell naturtype etter DN-håndboka er rikmyr (A05), og verdien settes til lokalt viktig (C) med bakgrunn i artsutvalg og relativt lite areal. Figur 46. Naturtypefiguren i Slugulia (rikmyr) Lokalitet/delområde: Synnhallia Feltsjekk: GHØ Formålet med kartleggingen var å skille ut eventuelle arealer med rik fjellbjørkeskog/rike myrkanter i denne sørvendte lia. Gjennomgående er det nokså rik vegetasjon i Synnhallia, samt en viss beitepåvirkning (storfe) fra nærliggende seter i drift (Nysetra). I fjellbjørkeskogen var det frekvente innslag av skogmarihand, sumphaukeskjegg, myskegras, hengeaks, grønnkurle og hvitbladtistel. Deler av området var imidlertid fattigere med overganger mot småbregneskog og blåbærskog. I de rikeste myrkantene inngår arter som fjelltistel, jåblom, gulstarr, tranestarr og fjellfrøstjerne. Det ble ikke vurdert som aktuelt å skille ut naturtypelokaliteter i området. Til det var det for usammenhengende arealer med rik vegetasjon, samtidig som rødlistearter (eksempelvis skjeggklokke) ikke ble påvist. Lokalitet/delområde: Synnhallia sør Feltsjekk: GHØ Formålet med kartleggingen var å stedfeste en spillplass for storfugl i myrområdet sør for Synnhallia. Området er dominert av store myrområder som er brutt opp av større og mindre fastmarksholmer med gran og furu. Flere svært gamle furutrær står spredt i området. Rapport 2013:5 57

58 Tiurleiken ligger i tilknytning til en av de store fastmarksholmene, med gammel grandominert skog iblandet stor og gammel furu (32V 54339, ), se figur 47. Ved besøket 3.4. ble minimum 3 tiur påvist på leiken. Dette kan indikere en størrelse på inntil 5 spillende hanner i området (registreringen foregikk svært tidlig i spilltida). Dette er eneste kjente spillplass for storfugl innenfor Lenna naturreservat. For øvrig ble 2 tretåspett (par) og 1 svartspett observert i det samme område. Figur 47. Avgrenset areal viser område med spillaktivitet av storfugl Rapport 2013:5 58

59 3.9 Oppsjømyra naturreservat Lokalitet/delområde: Ormtjernet Feltsjekk: Tanaquil Enzensberger, Thor Østbye, GHØ og BHL Reinventering av lokalitet for huldrestarr; Ormtjern, grus ved bekk belagt av Jan Wesenberg i Det ble lett både på sørsida av tjernet og langs Ormtjernbekken mellom Ormtjørnet og der vegen krysser bekken, samt utenfor reservatet langs bekker vest for tjernet. Arten ble ikke gjenfunnet. Hovedsakelig intermediære til middelsrike fastmatte og mykmatte/løsbunnmyrer i det befarte området. Det mest sannsynlige voksestedet er langs en bekk utenfor reservatet (som munner ut i Ormtjernet i nordvest), og trolig har forekomsten her blitt tatt av flom. Figur 48. Befaringsrute for en av registratorene Lokalitet/delområde: Oppsjøhøgda nord Feltsjekk: GHØ Formålet med feltarbeidet var å vurdere rike vekselfuktige sig i hellinga ned mot Oppsjølia, og om det var grunnlag for å skille ut naturtypefigurer her. Området består av en veksling mellom åpen fjellhei (delvis finnskjeggryer) og store myrområder. I overgangen mellom disse naturtypene forekom flere nokså rike sig, de fleste av disse vekselfuktige. Her vokste arter som brudespore, svarttopp, gulstarr, bjønnbrodd, fjellfrøstjerne og bakkesøte (NT). Området har potensiale for skjeggklokke, men arten ble ikke påvist. 2 dobbeltbekkasin (NT) ble skremt opp i dette området. Forekomstene var nokså fragmenterte, og det ble ikke vurdert som aktuelt å opprette naturtypefigurer. Rapport 2013:5 59

60 Lokalitet/delområde: Skjervungsmyrene Feltsjekk: GHØ og Skjervungsmyrene har verdi som hekkeplass/leveområde for våtmarksfugl. Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005). Området består av store myrområder avbrutt av fastmarksholmer med gran og bjørk, flere vatn og tjern inngår i området. Formålet med registreringen var å påvise forekomster av interessante våtmarksfugler. Følgende feltnotater ble gjort: Toppand: 1 par i V. Skjervungen Svartand (NT): 1 par i V. Skjervungen Krikkand: 1 hann Stokkand: 5 hanner Småspove: 2 par med hekkeadferd Heilo: 3 par Trane: 1 par , 1 par med reir (rugende fugl) Grønnstilk: 1 par Rødstilk: 1 par Varsler (NT): 1 individ Lokalitet/delområde: Oppsjømyrene Feltsjekk: GHØ Oppsjømyrene har verdi som hekkeplass/leveområde for våtmarksfugl. Lokaliteten er omtalt i Høitomt (2005). Området består av store myrområder avbrutt av fastmarksholmer med gran og bjørk, flere vatn og tjern inngår i området. Formålet med registreringen var å påvise forekomster av interessante våtmarksfugler. Følgende feltnotater ble gjort fra myrområdene mellom Vestfjellvegen og Toftsetervatnet : Sangsvane: 1 individ på Oppsjøen Krikkand: 2 hanner Småspove: 2 par Rødstilk: 4-5 individer Grønnstilk: 4-5 individer Svømmesnipe: 3 individer Fjellmyrløper: 8 individer (se egen omtale) Dvergfalk: 1 hann Varsler (NT): 1 individ Kommentar til enkeltarter: Fjellmyrløper Feltsjekk: GHØ og GHØ, Thor Østbye Fjellmyrløper (NT) er tidligere påvist innenfor det området som i dag utgjør Oppsjømyra naturreservat (Høitomt 2005). Arten er aktuell i forbindelse med utarbeidelse av bevaringsmål for reservatet. Det ble derfor gjennomført feltarbeid direkte rettet mot fjellmyrløper. Ved avspilling av lyd responderte 3 (4?) individer og totalt 8 Rapport 2013:5 60

61 individer (figur 49). Alle individene ble påvist i myrområdet øst for Toftsetervatnet, noe som samsvarer godt med tidligere observasjoner. Erfaring fra feltarbeidet 6.6. viste imidlertid at bruk av lyd ikke nødvendigvis gir en fullgod oversikt over antall individer i et område. Tallene fra 2011 (og 2012) må derfor betraktes som minimumstall. Figur 49. Fjellmyrløper på Oppsjømyra Foto: Thor Østbye. Rapport 2013:5 61

62 3.10 Hynna naturreservat Lokalitet/delområde: Nordre del av gamle Hynna NR Deler av opprinnelige Hynna naturreservat området ble undersøkt mht. våtmarksfugl spesielt av Jon Opheim Av interessante registreringer kan nevnes: Brunnakke: 2 par i sørenden av Hornsjøen Trane: 1 par i blautmyr ca. UTM 5523, 67851, 1 par hørt fra myrområdet øst for Roppademningen, 1 hekkende par langs Hynna i nordre del Vipe (NT): 2 ind. ved lite tjern langs Hynna i nordre del Storspove (NT): 1 ind. langs vestsida av Ropptjernet Fjellmyrløper: Ikke registrert, brukt lydprovosering over et stort område med egnet habitat Dobbeltbekkasin: 3 ind. på leik nedenfor Reinsåsen kl ; UTM , Lokalitet/delområde: Vesle Reinsjøen og myrområdet sør for Feltsjekk: BHL Området ble inventert på morgen/tidlig formiddag, og det ble registrert spillende dobbeltbekkasin (NT) på to steder, ca. 600 og 800 m sørvest for Vesle Reinsjøen (hhv. 1 ind. og 2 ind.). Storlom (NT) ruget på Vesle Reinsjøen. For øvrig ble det i området mellom Reinsåsen og Stormyra (ved Holbekkhøgda) observert 1 enkeltbekkasin, 2 syngende gjøk og 3 syngende rødstjert. Lokalitet/delområde: Moatjørnet Feltsjekk: BHL Tranepar med minst en unge vest for tjernet, samt dobbeltbekkasin (NT) skremt i vegkant øst for Sildviksætran. Lokalitet/delområde: Stormyra Feltsjekk: BHL Stormyra er dominert av intermediære fastmatter (V6-8), særlig i den østre delen hvor det er slakt hellende bakkemyr. Flatmyrområdet i vestre del er dominert av intermediær til rik mykmatte/løsbunnmyr (V6-9/V6-12). Myrkantene er hovedsakelig svakt kalkrike (V7-4) med innslag av fjellfrøstjerne, fjelltistel og svarttopp. I overgangssone mellom bakkemyr og flatmyr med våt intermediær fastmattemyr i mosaikk med rik mykmattemyr (60/40) sentralt på myra, ble det registrert en stor forekomst av huldrestarr (VU) (32V , ). Det ble funnet individer spredt på fastmattetuer. Som en av de største, kjente forekomstene av huldrestarr får lokaliteten verdi svært viktig (A). Dette funnet med beskrivelse og avgrensning av lokaliteten blir rapportert i faggrunnlaget for huldrestarr (Larsen & Gaarder 2012). Rapport 2013:5 62

63 Figur 50. Lokaliteten med huldrestarr (VU) på Stormyra. Selve voksestedet er sentralt i nordre del av lokaliteten, men myrareal med potensial for arten er avgrenset. Stormyra er også en viktig hekkeplass for våtmarksfugl, særlig vadere. Under registreringen i juli 2012 ble det observert 1 varslende rødstilk, 1 varslende enkeltbekkasin og 3 varslende heiloer (2 par). Rapport 2013:5 63

64 3.11 Hersjømyrin naturreservat Lokalitet/delområde: Svartbekkmyrin Feltsjekk: BHL Det tidlige tidspunktet på året for kartleggingen gjorde at ikke hele artsspekteret av myrplanter hadde kommet. Svartbekkmyrin var dominert av intermediære til middelsrike fastmatter med trådstarr og flaskestarr som viktigste arter. Løsbunnspartier med strengstarr er vanlig. Av våtmarksfugl ble kun 1 revirhevdende rødstilk registrert. Mogop (NT) stod mer eller mindre sammenhengende langs vegen ned mot Øyangen, på begge sider av vegen. Lokalitet/delområde: Naustelona/Flatlona Feltsjekk: BHL Ett tranepar holdt til på myrene ved Flatlona, mens en voksen storlom (NT) ble observert på Naustelona. Rapport 2013:5 64

65 4 Nye naturtypelokaliteter Bortsett fra de mange naturtypelokalitetene i Storlægeret LVO (se kap. 3.4), ble det registrert få nye A- og B-lokaliteter i Dette var forventet ut fra omfanget av tidligere kartlegginger i verneområdene og begrensede ressurser til å utføre målrettede søk mot nye lokaliteter. Men det ble funnet overraskende mange nye rikmyrslokaliteter med huldrestarr (i alt 13, hvorav 6 i Storlægeret LVO), samt tre nye A-lokaliteter med naturbeitemark (Revåfoten, Svarttjønnholet og Vetafjellet SV) og to nye B- lokaliteter med slåttemark (Venlia og Bjørgesætra i Espedalen LVO). Tabell 6. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i Langsua NP og omkringliggende verneområder i 2012, med unntak av Storlægeret LVO (se tab. 3). Navn Naturtype Verdi Verneområde Snæreslia Våtmarksmassiv B Langsua Snæresbekken nord Våtmarksmassiv B Langsua Leikvamslægret Naturbeitemark B Langsua Revåfoten Naturbeitemark A Dokkfaret Totjørnhaugen sør Naturbeitemark/artsrik vegkant C Dokkfaret Nyvatnet nord Naturbeitemark/artsrik vegkant C Dokkfaret Bjødnhaugmyradn Rikmyr B Haldorbu Venaglflæin Naturbeitemark A Espedalen Finnbøltjønna øst Naturbeitemark C Espedalen Svarttjønnholet Naturbeitemark A Espedalen Svarttjønnholet NV Kalkrike områder i fjellet B Espedalen Venlimyrin vest Rikmyr B Espedalen Venlimyrin øst Rikmyr B Espedalen Venlia Slåttemark B Espedalen Vetafjellet SV Naturbeitemark A Espedalen Grytlia Naturbeitemark B Espedalen Gulsandlia Rikmyr B Espedalen Bjørgesætra Slåttemark B Espedalen Yddebu Rikmyr B Kjølaåne Stormyri Rikmyr B Kjølaåne Slaverilie rikmyr Rikmyr B Røssjøen fjellbjørke- Slaverilie skog Bjørkeskog med høgstauder A Røssjøen Lennas utløp Kroksjøer, flomdammer og A Skardberga Rapport 2013:5 65

66 meandrerende elveparti Slugulia rikmyr Rikmyr C Skardberga Stormyra Rikmyr A Hynna Figur 51. Ulvelav (VU) på furugadd i Snæreslia i Langsua nasjonalpark. Arten vokser på et stort antall trær og har her en sine rikeste forekomster i sørlig deler av Oppland. Det ble opprettet en naturtypefigur (våtmarksmassiv) i dette området som omfatter de store myrarealene i nordvestre deler av Snæreslia. Foto: Geir Høitomt Figur 52. Fortsatt aktiv stølsdrift og utmarksbeiting bidrar i vesentlig grad til at det finnes en lang rekke kulturmarkslokaliteter i god hevd spesielt i landskapsvernområdene. Her fra Liomsæter hvor rødlistearter som mogop (NT) og bakkesøte (NT) er påvist. Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 66

67 5 Forekomster av rødlistearter Kartleggingene i 2012 resulterte i en rekke nyfunn av rødlistearter, spesielt i Storlægeret LVO som ble heldekkende kartlagt eter NiN-metoden. Der hvor det var praktisk og hensiktsmessig ble antall individer eller blomstrende/fertile skudd, evt. sterile individer av hver enkelt art tellet opp. Resultatene er presentert i tab. 7. Det mest interessante som ble registrert i 2012, var de mange funnene av huldrestarr (VU) og ikke minst at de fleste funnene ble gjort i våt, intermediær fastmattemyr. Arten har tidligere blitt regnet for å være strengt knyttet til rikmyr, og da helst mykmattemyr (Larsen & Gaarder 2012). Moen mfl. (2012) karakteriserer den som en typisk art i rik mykmatte/løsbunnmyr på Sølendet i Røros. Det ble gjort få funn av håndmarinøkkel (NT) i 2012, men til gjengjeld ble det registrert en svært god forekomst på Lundsætra (106 ind. på det meste). Dette er trolig en av landets aller største forekomster av arten. Høstmarinøkkel (VU) ble gjenfunnet på Hornsjøsætra og registrert på Lundsætra for første gang. Innenfor Storlægeret LVO ble det registrert en rekke nye lokaliteter for skjeggklokke (VU), de fleste små eller middels store (opptil individer). I Espedalen LVO ble det gjort to funn som fyller inn mindre hull i utbredelsen mellom Dokkvatnet og Slivatnet; to sterile individer på Hornsjøsætra og 70 ind. i rik engbjørkeskog/lågurtkulturmarkseng sørvest for Vetafjellet. Figur 53. Skjeggklokke (VU) i Røssjøkollene med utsikt mot Storlægret landskapsvernområde. Det ble gjort noen nyfunn innenfor Espedalen landskapsvernområde i Arten har mange kjente voksesteder innenfor de kartlagte verneområdene rundt Langsua. Spesielt store forekomster finnes i Røssjøkollene og nord for Geitberget innenfor Langsua nasjonalpark, samt i Ongsjøfjellet og på Venaglflæin i Espedalen landskapsvernområde. Foto: Geir Høitomt Rapport 2013:5 67

68 Kartlegging tidlig på sommeren i Hersjømyrin NR og nordre del av Espedalen LVO (omkring Hølsætra, Haugsætra, Raudskardet, Veslefjell og Storhølisætrin) viste at fjellnøkleblom (NT) og ikke minst mogop (NT) var noe vanligere her enn tidligere registrert. Av fugl ble det gjort en rekke observasjoner av dobbeltbekkasin (NT) i ulike deler av området (se tab. 7). Årets funn bekrefter at arten har et av sine kjerneområder i sør- Norge nettopp i dette fjellområdet. De aller fleste observasjoner er gjort i tilknytning til rike myrpartier eller setervoller/naturbeitemark med rik vegetasjon. Fjellmyrløper (NT) og myrhauk (VU) ble spesielt ettersøkt i 2011/2012. Også for disse artene bekreftes tidligere konklusjoner om områdets store betydning som hekkeområde. Interessant er også dokumentasjon på hekking av jaktfalk (NT) på en tidligere ukjent hekkelokalitet innenfor Langsua nasjonalpark. Vi kjenner nå to hekkelokaliteter for arten innenfor nasjonalparken. Tabell 7. Nyfunn av rødlistearter og opptellinger av nye og tidligere kjente forekomster av rødlistearter i Langsua NP og omkringliggende verneområder i Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst Sopp Svartsonekjuke NT Snæreslia Langsua 1 ind på granlæger 32V Rosenkjuke NT Lundsætra Storlægret På gammel løe 32V Lav Ulvelav VU Snæreslia øst Langsua På 11 furugadd øst for stien til Skjellbreia 32V Snæreslia vest Langsua På 93 furugadd og 2 bjørk vest for stien til Skjellbreia 32V Snæresbekken nord Langsua På 4 furugadd i myrkant 32V Sprikeskjegg NT Snæreslia Langsua Sparsomt i myrkant Karplanter Snæresbekken nord Langsua På 1 gran i myrkant Høstmarinøkkel VU Hornsjøsætra Espedalen 2 fertile ind. 32V Lundsætra Storlægeret 4 fertile ind. 32V Skjeggklokke VU Vetafjellet SV Espedalen Ca. 70 blomstrende stengler 32V Hornsjøsætra Espedalen 2 sterile ind. 32V Snuen sør Storlægeret 210+ blomstrende stengler 32V Snuen sør Storlægeret 1 ind. 32V Rokvamsætra Storlægeret 10 blomstrende stengler 32V Synnhallberget Storlægeret 3 ind. 32V Lundsætra nord Storlægeret 55 bl. stengler 32V Storlægerplas- Storlægeret 3 ster. ind. 32V Rapport 2013:5 68

69 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst sen SØ Veslefjells sørside Storlægerplassen NV 1 Storlægerplassen NV 2 Tronhusvegen nord 1 Storlægeret 3 bl. stengler 32V , 1 bl. ind , 39 bl.st , 4 bl. ind , 7 ind , 19 bl. st , 10 bl. st (tils. 83 bl. stengler) Storlægeret 3 bl. ind. 32V , 2 bl. + 1 sterilt ind , 32 bl. stengler + 5 ster. ind Storlægeret 3 bl. + 2 ster. ind. 32V , 2 bl. ind , 18 bl. stengler , 4 bl. ind , 30 bl. stengler , 3 bl. ind , 3 bl. ind , 18 bl. st , 1 ind , 1 ind , 1 ind (tils. 84 bl.st.+2 ster. ind.) Storlægeret 1 sterilt ind. 32V Tronhus NV Storlægeret 17 bl. stengler 32V Tronhus NØ 1 Storlægeret 16 bl. stengler og 2 sterile ind. 32V , Tronhus NØ 2 Storlægeret 8 bl. stengler og 20+ sterile ind. 32V Tronhus NØ 3 Storlægeret 90 bl. stengler og 100 sterile rosetter 32V Tronhus NØ 4 (småbregneskog, ikke naturypelok.) Tronhus nord (fattig fjellbjørkeskog, ikke naturtypelok.) Storlægeret 2 bl. stengler og 15 sterile ind. 32V Storlægeret 21 bl. stengler 32V , 3 bl. stengler + 25 sterile ind , 2 ster. ind , 3 ster. ind , 10 bl. stengler+30 ster. ind (tils. 34 bl. stengler og 60 ster. ind.) Tronhusbekken Storlægeret 4 bl. st. 32V , 1 ind , 40 bl.+10 sterile ind , 37 bl. stengler , 58 bl. st , 12 bl. st , 2 bl.+6 sterile ind , 4 bl.+10 ster. ind , 8 bl. st , 11 bl.st.+6 ster. ind , 1 bl.st.+ 10 ster. ind , ca. 70 bl.st.+ca. 20 ster. ind , 1 ind (tils. ca. 150 bl. stengler og 62 sterile ind.) Tronhusbekken øst 1 Tronhusbekken øst 1 Storlægeret 18 bl. stengler 32V Storlægeret 3 bl. stengler + 20 ster. ind. 32V , 1 ind Tronhusbekken Storlægeret 1 ind. 32V , 3 Rapport 2013:5 69

70 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst øst 2 ind Tronhusbekken vest 1 Tronhusbekken vest 2 Tronhusbekken vest 3 Storlægeret 2 ind. 32V , 5 ster. ind , 2 bl.st ster. ind , 12 bl.st ster. ind (tils. 34 bl.st. og 45 ster. ind.) Storlægeret 3 blomstrende stegler 32V Storlægeret 5 blomstrende stengler 32V Tronhus NV Storlægeret 17 bl. stengler 32V Gamlevollen NØ 1 Gamlevollen NØ 2 Gamlevollen nord 1 Gamlevollen nord 2 Gamlevollen nord 3 Storlægeret Storlægeret Storlægeret Storlægeret Storlægeret 1 ind. 32V , 12 bl. stengler , 1 ind , 2 ster. ind , 20 ind. (beitet ned) (tils. 36 ind.) 7 bl. stengler og rosetter (beitet av hest, trolig mange sterile) 32V bl. stengler + 10 ster. ind. 32V bl. stengler + 60 ster. ind. 32V , 1 bl.+17 ster. ind bl. stengler + 30 ster. ind. 32V Geiteberget sør Storlægeret 30 bl. stengler 32V , 2 bl.+10 ster. ind , 8 bl.+50 ster. ind (tils. 40 bl. stengler og 60 ster. ind.) Leikvamslægret Langsua 5 bl. Stengler 32V Nordre Onsjøsætra Huldrestarr VU Bjødnhaugmyradn Espedalen Tallrik i kantsone rundt vollen og tilgrensende beitepåvirket fjellbjørkeskog 32V Slettumslykkja Espedalen Tallrik i vollen og tilgrensende beitepåvirket fjellbjørkeskog 32V Slaverilie Røssjøen Tallrik ( bl. stengler) 32V Lennas utløp Skardberga Min. 400 blomstrende stengler på grusbanke 32V Lenna nedre del Skardberga Min. 200 blomstrende stengler spredt langs Lenna mellom Gardsetervegen og Slugua Haldorbu 2 fertile individer, 32V Nysætra nord Storlægeret 6 fertile individer, 32V Tobekken Storlægeret 20 fertile individer, 32V Tronhus øst Storlægeret 6 fertile individer, 32V Tronhus vest Storlægeret 19, fertile individer, 32V , Rapport 2013:5 70

71 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst Gamlevollen NV Storlægeret 5 fertile individer, 32V Djuptjednbekken Storlægeret 19 fertile individer, 32V Venlimyrin øst Espedalen fertile individer, 32V Venlimyrin vest Espedalen 5 fertile individer, 32V Gulsandlia Espedalen fertile individer, 32V Stormyri Kjølaåne Ca. 25 fertile individer, 32V Yddebu Kjølaåne 4-5 fertile individer, 32V Slaverilie Røssjøen 2 fertile individer, 32V Stormyra Hynna fertile individer, 32V Myrtust NT Røssjøen vest Røssjøen 1 fertilt ind. 32V Håndmarinøkkel NT Lundsætra Storlægeret 106 fertile ind Hundslægeret Storlægeret 1 fertilt ind. 32V Leikvamslægret Langsua 19 fertile ind. 32V Bakkesøte NT Finnbøltjønna Ø Espedalen Vanlig Venlia vest Espedalen 5 ind. 32V Venlia vest Espedalen Få ind. 32V Svarttjønnholet Espedalen Svært stor forekomst Svarttj.holet NV Espedalen Sparsomt i rasmarksenger Svarttj.holet SV Espedalen Sparsomt langs stilen Veslefjell sør Storlægeret Sparsomt 32V Storlægerplassen NV 1 Storlægerplassen NV 2 Storlægeret Tallrik 32V Storlægeret Noen titalls ind. 32V Tronhus NØ 3 Storlægeret Sparsomt 32V Geiteberget sør Storlægeret Noen titalls ind. 32V Gamlevollen nord 1 Storlægeret Noen titalls ind. 32V Leikvamslægret Langsua Noen titalls ind. 32V Haldorbu Haldorbu Noen titalls ind. 32V Bøllhaugbua Haldorbu Noen titalls ind. 32V Revåfoten Dokkfaret Svært tallrik i naturbeitemark Dokkvollan Dokkfaret Tallrik i naturbeietmark Dokkvollan- Revåfoten Totjørnhaugen sør Dokkfaret Sparsom i vegkant på strekningen Dokkfaret Noen titalls ind. 32V Rapport 2013:5 71

72 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst Fjellnøkleblom NT Haugsætra (utmark) Nyvatnet nord Dokkfaret Spredt på beitepåvirket lokalitet 32V Slettumslykkja Espedalen Noen titalls ind. på setervoll 32V Venaglflæin Espedalen Noen titalls ind. i naturbeitemark Nordbua Espedalen Spredt i naturbeitemark Slaverilie Røssjøen Spredt på engflekker i fjellbjørkeskog Oppsjøbekken Skardberga Ca. 400 blomstrende stengler på grusbanke 32V Oppsjøhøgda Oppsjømyra Fåtallig i rikt myrparti 32V Haugsætra (tunet) Espedalen 3 avblomstrede ind. 32V Espedalen 4 ind. i blomst 32V Storhølisætrin Espedalen Flere funn, se skjøtselsnotat Storhølisætrin N Espedalen Flere ind. langs vegen (32V ) Mogop NT Veslefjell Espedalen 1 ind. 32V ; 1 ind. 32V Veslefjell vest Espedalen Spredt langs Jotunheimvegen Veslefjell øst Espedalen Vanlig langs Jotunheimvegen Raudskardet Espedalen 8 ind. 32V ; 4 ind. 32V Raudskardet øst Espedalen Vanlig langs Jotunheimvegen Finnbøltjønna Ø Espedalen Vanlig Hølsætra N Espedalen Vanlig langs setervegen Storhølisætrin Espedalen Vanlig (se skjøtselsnotat) Venlia vest Espedalen 2 ind. 32V Svarttjønnholet Espedalen Sparsomt Svarttj.holet NV Espedalen Sparsomt i rasmarksenger Bøllhaugbua Haldorbu Sparsom i naturbeitemark Liomsætra Dokkfaret Sparsom i naturbeitemark langs Vakkerlibekken Revåfoten Dokkfaret Svært tallrik (flere 1000 blomstrende) i naturbeietmark Dokkvollan Dokkfaret Tallrik i naturbeitemark Dokkvollan- Revåfoten Totjørnhaugen sør Dokkfaret Sparsom i vegkant på strekningen Dokkfaret Noen titalls ind. 32V Mjødokksætra Dokkfaret 2 ind. 32V Nyvatnet nord Dokkfaret Spredt på beitepåvirket lokalitet 32V Slettumslykkja Espedalen Noen titalls ind. på setervoll 32V Nordre Onsjøsætra Espedalen Sparsom i kantsone rundt vollen og tilgrensende beitepåvirket fjellbjørkeskog 32V Venaglflæin Espedalen Noen titalls ind. i naturbeitemark Nordbua Espedalen Spredt i naturbeitemark Rapport 2013:5 72

73 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst Fugl Lomvi CR Steinbui Røssjøen 1 ind. 2.9 Myrhauk VU Vinsterlia sør Hersjømyrin 1 hann Fjelldokkvatnet sør Langsua 3 hann og 1 hunn på myrene sør for Fjelldokkvatnet Skagsflye Langsua 2 hanner , samt 2 hanner og 1 hunn Geitberget nord Langsua 1 hann og 1 hunn Suluhø Langsua 1 hann og 1 hunn (på myr mellom N. og S. Suluhø) Salmakerplassen Langsua 1 hann og 1 hunn Stormyre Kjølaåne 2 hanner og 1 hunn , samt 1 hann 24.5 Brushane VU Skagstjernet Langsua 2 hunner 19.7, herav 1 med hekkeadferd Fjellmyrløper NT Bergset Kjølaåne 3 ind og 2 ind Oppsjømyrene Oppsjømyra 3 (4?) ind og 8 ind. 6.6 Myr ved Kolhus Røssjøen 1 ind (engstelig adferd) Fiskeørn NT Dokkvatnet Dokkfaret 1 ind. 3.6, samt 2 ind Synnfjorden Skardberga 1 ind Jaktfalk NT Langsua 1 hekkende par med 4 unger (ny hekkelokalitet) Skaget Langsua 1 ind Hettemåke NT Steinbutjern Røssjøen 1 par med 1 unge 30.6 Dobbeltbekkasin NT Venlimyrin Espedalen 3 årsunger nedre del Vardtjønna NV Espedalen 2 ind. i kildemyr Vetafjellet vest Espedalen 1 ind. i lita, rik bakkemyr Raudåne Kjølaåne 2 ind. i slak, rik bakkemyr Bergstølen Kjølaåne 2 ind Vesle Reinsjøen SV Hynna Henholdsvis 2 spillende og 1 spillende ind. 600 og 800 m sørvest for V. Reinsjøen 8.6. Moatjørnet NV Hynna 1 ind. skremt opp Fjelldokkvatnet sør Langsua 3 ind. på myrene sør for Fjelldokkvatnet Bøllhaugbua Haldorbu 1 ind. skremt opp Nordre Onsjøsætra Varsler NT Fjelldokkvatnet sør Espedalen 2 ind. på vollen 5.8 Venaglflæin Espedalen 1 ind. skremt opp 10.8 Nordbua Langsua 2 ind. skremt opp 10.8 Røssjøen vest Røssjøen 4 ind. skremt opp 31.7 (trolig ett kull) Slaverilie Røssjøen 1 ind. skremt opp på rikmyr 2.9 Slaverilie Røssjøen 2 ind. skremt opp i fjellbjørkeskog 2.9 Oppsjøhøgda Oppsjømyra 2 ind. rikt myrparti 24.8 Langsua 1 ind. sør for Fjelldokkvatnet Rapport 2013:5 73

74 Art Status Lokalitet Verneområde Forekomst Røssjøen vest Røssjøen 1 par med 2 unger 31.7 Skjervungsmyrene Oppsjømyra 1 ind Oppsjømyrene Oppsjømyra 1 ind. 6.6 Nord for Yddin Kjølaåne 1 ind Bergirisk NT Bergset Kjølaåne Hørt Storlom NT Naustelona Hersjømyrin 1 ad Vesle Reinsjøen Hynna Rugende i sørvest 8.6. Oppsjøen Storlægeret 1 ad Ongeltjerna Storlægeret 3 ad Fjelldokkvatnet Langsua 1 par Dokkvatnet Dokkfaret 1 par med 1 unge 31.7 Yddin Kjølaåne 1 par Røssjøen Røssjøen 1 par og 1 par med 2 unger 31.7 Synnfjorden Skardberga 1 par (hvorav en på reir) 27.5 Stjertand NT Røssjøen vest Røssjøen 1 hann 31.7 Svartand NT Synnfjorden Skardberga 2 ind. 8.9 Vesle Skjervungen Oppsjømyra 1 par 28.5 Sjøorre NT Yddin Kjølaåne 1 hann 24.5 Røssjøen Røssjøen 1 hann 31.7 Rapport 2013:5 74

75 6 Kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Gaarder, G Revisjon av DN-håndbok 13 utkast til ny naturtypeinndeling. Miljøfaglig Utredning Notat 2012:2. 26 s. Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H.H., Elvebakk, A., Elven, R., Erikstad, L., Gaarder, G., Moen, A., Mortensen, P.B., Norderhaug, A., Nygaard, K., Thorsnes, T. & Ødegaard, F Naturtyper i Norge Teoretisk grunnlag, prinsipper for inndeling og definisjoner. Naturtyper i Norge versjon 1.0 Artikkel 1: Halvorsen, R., Mazzoni, S., Bratli, H., Engan, G., Fjeldstad, H., Gaarder, G., Larsen, B. H. & Nordbakken, J-F I Utprøving av NiN versjon 1.0 som naturtypekartleggingssystem. I: Halvorsen, R. (red.) Faglig grunnlag for naturtypeovervåking i Norge grunnlagsundersøkelser. Naturhistorisk museum. Rapport 11: Hanssen, U. & Larsen, B.H Naturtyper i Storlægeret LVO i Oppland fylke Resultater fra basiskartlegging etter NiN-metoden i Miljøfaglig Utredning Rapport Høitomt, G Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Fugl, pattedyr, krypdyr/amfibier, fisk. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oppland. Rapport. Høitomt, G Skjeggklokke. Kartlagte forekomster i Gausdal, Sør-Fron og Nord-Aurdal (inneholder også beskrivelse av 9 lokaliteter i Nordre Land og 1 i Etnedal). Kistefos Skogtjenester AS. Rapport Høitomt, G. & Larsen, B.H Skjøtselsnotater for 17 kulturlandskap i Espedalen, Storslægeret, Dokkfaret og Haldorbu landskapsvernområder. Miljøfaglig Utredning Rapport , ISBN Larsen, B.H. og Gaarder, G Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark. Botaniske tilleggsregistreringer i Miljøfaglig Utredning. Rapport 2007:16 Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Rapport 2013:5 75

76 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmiljø, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeideiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Telefon: se vår hjemmeside Org.nr.: MVA Hjemmeside: dning AS Biologiske kartlegginger i Langsua NP og nærliggende verneområder i