Naturverdier og artsmangfold på slåttemyrer og i et foreslått dyrkingsområde i Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os kommune

Transkript

1 Naturverdier og artsmangfold på slåttemyrer og i et foreslått dyrkingsområde i Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os kommune "#$%&'()$#)*+,-./#/)01+( (+1947:44:2345

2 Notat Utførende institusjon: "#$%&'()$#)*+,-./#/);< ===:>'?:/1 Oppdragsgiver: 0(C%1/($D(,EC+F,-+'1,G1,1$$H1)/(0I Prosjektmedarbeider(e): Kontaktperson hos oppdragsgiver: ;C+,#.;$#J-A(?) Referanse: T26T47T6SR56R: Referat: "#$%&'()$#)*+,-./#/)H(,?+'&,+E(,+$-))#/)(L/(+?,L-,.#-,1)(,+C>(/)'1$.#+,-1>,M.-,#//-/'1, N(/),&'+.($-/1)O%?,,?.($-/$(/.CE(DCL-,/1>,M.-,#PCE1>>?/-#A-.>(,E: I#$-),#>C>F,(L-.O$&'+MC-/#N(/),&'+.($-/-,-#)(>>-$C$M++->F,HL1,.-+/M-,(E+?-$+M)%-/6 1DD+(C$M++:8-++--,-#>#..-$C,#E'(C+>(++->F,>-.,#E--/)61)>F,E(/+-,:8-/)#CL-,.#CLU,+ L#E+#)V;WC1>C$M++->>F,K1)CE%&+C-$#'1,>(LC$M++HL-,+7:M,(/X-'($-C: Q//-/'1,-+1>,M.-L-.<M++MH(?)-/1)</?..L1$$-/$-/)-,#//#N(/),&'+.($-/-,.-++#.$#)-,- D-E+?+5$1E($#+-+-,C1>(E+?-$$-C$M++-1>,M.-,:Q+,-(L.#CC-H(,,F..#/)1)C$M++X$#++?+'&,+',( 2344K-#C$M++->F,K-#E1>X#/-,+C$M++->F,1)C$M++->(,E1)-#C$M++->(,E$(/)C</?..(:Y''-E+-, (LCE%&+C-$-/L?,.-,-CC1>D1C#+#LK1)CU,$#),F..#/)-/1)C$M++-/(L.-)(>$-C$M++->F,-/-: IM-+(,-($L-C+1)/1,.L-C+'1,B(/),FMC-/#O%?,,?.($-/-,.-+C&E+1>1DD.F,E#/):Q//-/'1, 1>,M.-+X$-.-+E(,+$()++1,#E>F,-,K-#>-$$1>B(/),FMC-/1)Z%&//-/)(>-.L-,.#CLU,+L#E+#) C+(,,V,&.$#C+-+C1>CM,X(,KL?,.-,-CC1>D,#1,#+-,+(,+W:Q+#$$-))-,.-++#.$#)-,-E(,+$()+-#H()-6 >(,E(L$1E($L-,.#C1>+(/)-,-,(L),-/C/#/)-/(L.-+1>C&E+-1DD.F,E#/)C1>,M.-+#/1,.&C+: PDD.F,E#/)L#$LU,-E1/'$#E+'F$+K.(.-X-C+-1DD.F,E#/)C(,-($-/-+,1$#)C(>>-/'($$-,>-..- L#E+#)C+-/(+?,L-,.#-/-V),?//1),#E'(C+>(++->F,W:8F,E#/)(L-+>#/.,-(,-($#/1,.&C+,-.-$L#$ 'MX(,-C>M/-)(+#L-E1/C-EL-/C-,'1,/(+?,>(/)'1$.: 2

3 Innhold 1 INNLEDNING METODIKK PILEGRIMSMYRA I VANGRØFTDALEN LVO KJENTE NATURVERDIER REGISTRERINGER I NØRSTENGET-SNUDDVOLLEN I VANGRØFTDALEN LVO KJENTE NATURVERDIER REGISTRERINGER I Nørstenget og enga ved Snudda Rikmyr sør for Fremstenget Snudda Rikmyr nordvest for Nørstenget Vollen på Fremstenget LANGRYÅSEN I VANGRØFTDALEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE VURDERING AV NYDYRKING KJENTE NATURVERDIER REGISTRERINGER I Naturtyper og flora Vurdering av planene om oppdyrking KILDER

4 1 Innledning Nasjonalparkstyret for Forollhogna nasjonalpark og omkringliggende verneområder ga sommeren 2015 Miljøfaglig Utredning AS i oppdrag å kartlegge naturverdier og gjøre vurderinger av skjøtsel og oppdyrkingsplaner innenfor tre områder i Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområder i Os kommune i Hedmark. 2 Metodikk Områdene ble befart , med fokus på prioriterte naturtyper i henhold til DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og rødlistearter (jf. Kålås mfl. 2010), samt utfordringer eller aspekter knyttet til forvaltning og skjøtsel av områdene. Kartlegging av naturtyper er utført etter Miljødirektoratets system, som deler inn lokalitetene i lokalt viktige (C), viktige (B) og svært viktige (A) områder. For å identifisere og verdisette lokaliteter har de nye faktaarkene for naturtyper som ble sendt ut av Miljødirektoratet i juni 2014 til fylkesmennene og konsulenter/kartleggere blitt benyttet. Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdisette en lokalitet. Norsk rødliste (Kålås m.fl. 2010) benytter IUCN sine rødlistekategorier: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Ny norsk rødliste for arter vil bli lansert 18. november 2015, og det er usikkert om det vil føre til endringer i kategori for arter som ble registrert i forbindelse med dette prosjektet. Under feltarbeidet ble GPS benyttet til hjelp ved stedfesting av artsfunn og lokaliteter. I tillegg ble det tatt foto av interessante arter, elementer og miljøer. 3 Pilegrimsmyra i Vangrøftdalen LVO 3.1 Kjente naturverdier Det foreligger ikke registreringer av forvaltningsprioriterte naturtyper fra lokaliteten, og det er heller ikke lagt inn funn i Artsobservasjoner.no fra området. 3.2 Registreringer i 2015 Nedenfor er lokaliteten beskrevet med tanke på innlegging i Naturbase, med en noe mer omfattende skjøtselsdel enn vanlig (forenklet skjøtselsplan). Lokalitetsnavn: Pilegrimsmyra Naturtype: Slåttemyr Delnaturtype: Rik slåttemyr Verdi: Viktig B 4

5 Innledning Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP, i forbindelse med en skjøtselsvurdering av lokaliteten. Det foreligger ingen tidligere registreringer fra lokaliteten. Rødlistestatus for arter er basert på norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten ligger vest for Kløftåsen og nord for Gjotvollen, langs vegen innetter Vangrøftdalen. Den omfatter myrområdet på begge sider av vegen og er avgrenset av fastmarkskogsmark med fjellbjørk. Berggrunnen i området består av kalkrike skiferbergarter. Lokaliteten ligger i ei slak sørvestvendt li. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Området kartlegges som rik slåttemyr på bakgrunn av myrstruktur og artsmangfold. Myra har svært lite tuestrukturer og har rik engvegetasjon (lågurtfukteng) i myrkanter samt flere typiske slåttemyrsarter. Det er snakk om ei middels stor bakkemyr med grunne og middels kalkrike til ekstremrike fastmatter. Ekstremrike partier er begrenset til sig og myrkanter, samt til kildeutslag i øvre deler. Verken mykmatter eller tuer av betydning ble registrert, og myra har derfor preg av ei klassisk gammel slåttemyr. Det står enkelte bjørker i kanten av myra. Myrområdet nedenfor vegen har noe mer myrkantmark enn myra ovenfor vegen. Figur 1. Det er store åpne myrflater med middelsrike til ekstremrike fastmatter på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, Artsmangfold Av ekstremrikarter ble sotstarr, kastanjesiv, trillingsiv, lappmarihand og taglstarr registrert, De middelsrike fastmattene var dominert av flaskestarr, slåttestarr, trådstarr, breimyrull og småbjørneskjegg, med varierende innslag av rikmyrsarter som fjellfrøstjerne, svarttopp, fjellsnelle, fjelltistel, kornstarr, klubbestarr, myrsauløk, bjørnebrodd, myrsnelle, tvebostarr og jåblom. Ellers ble det 5

6 registrert torvmyrull, duskmyrull, slirestarr, tepperot, harerug, seterfrytle, vanlig myrklegg, mjødurt, hvitmaure, tettegras på myrflatene, mens det i de rike engkantene vokste fløyelsmarikåpe, finnskjegg, brudespore, fjelltistel, fjelltimotei, grønnvier, lappvier, enghumleblom, skavgras, sumphaukeskjegg og skogstorkenebb. Figur 2. Taglstarr ble funnet ovenfor vegen, en kravfull art knyttet til ekstremrike myrer. Foto: Bjørn Harald Larsen, Bruk, tilstand og påvirkning Tidligere slåttemyr, som nå beites relativt godt av storfe og sau. Det er trolig flere generasjoner siden slåtten opphørte, men myra har fortsatt tydelig slåttepreg (rike engkanter, grunne fastmatter så å si uten tuestrukturer og flere slåttebegunstigete arter). Vegen skjærer gjennom myrområdet, og veggrøfta har gitt en negativ dreneringseffekt på myrarealene helt inntil vegen. Fremmede arter Ingen observert. Del av helhetlig landskap Lokaliteten ligger i et område med flere gamle og kalkrike slåttemyrer rundt Kløftåsen i Vangrøftdalen landskapsvernområde. Verdivurdering I henhold til faktaark for naturtypen slåttemyr fra desember 2014 oppnår lokaliteten lav vekt på størrelse (32 daa), høy vekt på artsmangfold (artsrik, dominert av rik slåttemyr og med flere ekstrimrikarter vanlige), middels vekt på hevd (bærer preg av langvarig hevd og holdes i hevd som beitemyr) og høy vekt på landskapsøkologi (slåttemyr er vanlig lokalt, og lokaliteten utgjør en del av et helhetlig kulturlandskap). Til sammen gir dette grunnlag for å sette verdien svært viktig (A) på 6

7 lokaliteten (bærer tydelig preg av langvarig hevd, har høyt artsmangfold og inngår i et helhetlig kulturlandskap). Figur 3. Avgrensning av Pilegrimsmyra, med setrer på Kløftåsen i øvre høyre hjørne og Gjotvollen i nedre venstre hjørne. Skjøtsel og hensyn Det beste for naturverdiene er å gjenoppta hevden som slåttemyr. Dette vil over tid gi arter som krever ekstremrike forhold og magert jordsmonn (engarter i kantene) de beste vilkårene. Det er delen ovenfor vegen som egner seg best for slått. Slåtten bør foregå omkring midten av august, og hele myra bør slås i løpet av 3 år. Dette kan enten gjøres ved at hele myra slås hvert 3. år, eller at myrarealet som skal slås deles i tre om lag like store deler som da slås etter tur i en 3. års syklus. Etter å ha ligget på bakken og tørket i 2-3 dager må slåttematerialet rakes sammen og fjernes, eventuelt settes i såter på myra for å tørke. Myra egner seg godt for å slås med tohjuls slåmaskin. Det anbefales at bjørk over en dimensjon på 15 cm i stammediameter i brysthøyde får stå, mens bjørk for øvrig ryddes, i likhet med vierkratt. På areal som ryddes for bjørk og vier må det slås noe mer intensivt de første 3-4 årene (årlig). Det vil på Pilegrimsmyra kun være snakk om små arealer i kantene. 7

8 4 Nørstenget-Snuddvollen i Vangrøftdalen LVO 4.1 Kjente naturverdier Vegetasjonstyper og flora er tidligere beskrevet samlet for området langs vestsida av Vangrøfta mellom Snudduvollen og Nørstenget (Lyngstad & Øien 2002) og gjentas ikke i dette notatet. Det foreligger ikke registreringer av forvaltningsprioriterte naturtyper fra lokaliteten, men det finnes en del funn av forvaltningsinteressante arter fra området bla. smalnøkleblom langs Snudda, samt noen rikmyrsarter og kravfulle fjellplanter (registrert av Anders Lyngstad og Dag-Inge Øien). 4.2 Registreringer i 2015 Området ble befart 14. juli Det ble lagt vekt på å registrere eventuelle endringer i floraen siden 2002 (og om disse i så fall kan relateres til gjenopptatt slått eller annen skjøtsel), samt at det gis anbefalinger for videre skjøtsel innenfor de 5 lokalitetene som Lyngstad & Øien (2002) skilte ut med bakgrunn i behov for skjøtsel: 1. Vollen på Nørstenget og enga ved Snudda like nord for vollen 2. Rikmyra som grenser mot kulturstien lik sør for Fremstenget 3. Flatene langs Snudda mellom Nørstenget og Snuddvollen 4. Rikmyra nordvest for Nørstenget 5. Vollen på Fremstenget Skjøtsel i form av slått er satt i gang fra 2011 på lokalitetene 1-3, med slått hvert 2. år på lokalitet 1, hvert 3. år på lokalitet 2 og hvert 4. år i område 3. Område 4 er foreløpig ikke restaurert for slått, mens område 5 etter planen skulle restaureres i Nørstenget og enga ved Snudda Slåttemyr som har blitt ryddet for vierkratt og småbjørk. Myra har blitt slått annethvert år siden 2011, sammen med engarealer ved løa på Nørstenget og elvesletta langs Snudda nord for Nørstenget. Bakkemyr som blir gradvis brattere oppover på vest. Lokaliteten består av middelsrik fastmattemyr i mosaikk med intermediære fastmatter, og med relativt breie intermediære til middelsrike myrkanter. Ned mot løa på Nørstenget går det gradvis over i slåttemark med intermediær slåtteeng (gulakseng, med enkelte rikere og fuktigere partier). Nedenfor bygningene er veksler vegetasjonen mellom intermediære myrflater/myrkanter og noe rik fukteng. Bakkene ned mot Snudda ser bare ut til å bli beitet. Lokaliteten omfatter også rike grasflomsoner (med lågurteng) langs Snudda nord for selve Nørstenget som slås og beites. Slåttemyra var dominert av myrsnelle og slåttestarr, med stor dekning av skogsnelle i myrkantene (særlig opp mot bjørkeskogen i vest og nord). For øvrig ble fjelltistel, fjellfrøstjerne, duskmyrull, torvmyrull, engfrytle, gullmyrklegg, gråstarr, frynsestarr, tettegras, hvitmaure, vanlig myrklegg, enghumleblom, lappvier, skogstorkenebb, mjødurt, multe, sølvbunke, myrfiol, skogstjerne, harerug og rødsvingel notert på slåttemyra, samt perlevintergrønn i kanten. I slåttemarka og i bakkene ned mot Snudda ble gulaks, fjelltistel, sølvbunke, skogstorkenebb, tyrihjelm, harerug, fjelltimotei, ryllik og engfrytle registrert. 8

9 Figur 4. Slåttemyra har nylig blitt ryddet, og det står igjen bare spredte bjørker inn mot myrkanten. Langs Snudda nord for Nørstenget ble fjellbakkestjerne, smalnøkleblom (2 funn), fjellfrøstjerne, hvitmaure, jåblom, harerug, fjelltistel, fjellsmelle, tuearve, fjellsyre, korallrot, myrfiol, ballblom, tettegras, fjellsnelle, flekkmure, bjørnebrodd, gulsildre, trefingerurt, kattefot, aksfrytle, setermjelt, skogstorkenebb, tvebostarr og marigras registrert. Lyngstad & Øien (2002) beskriver vegetasjonen på Nørstenget som frisk fattigeng (G4) som er i ferd med å forsumpes og gå over til krattbevokst intermediær myr. Under registreringen i 2015 ble området karakterisert som åpen slåttemark i mosaikk med intermediær til middelsrik slåttemyr og noe rik fukteng her. Dette viser klart at skjøtselen har hatt en positiv effekt på vegetasjonen generelt i området. Av noe mer kravfulle arter registrert ikke Lyngstad & Øien (2002) smalnøkleblom, fjellbakkestjerne, fjellsnelle, gullmyrklegg og korallrot i dette delområdet. Til gjengjeld ble ikke gulstarr, trillingsiv, gulsildre, fjellpestrot og fjellveronika registrert i Dette er trolig alle arter som ble registrert på elvesletta og bakkene ned mot Snudda nord for Nørstenget. Trolig har ei rikkilde blitt oversett i 2015, mens andre forskjeller trolig har med fokus under kartleggingen og tidsbruk å gjøre. Skjøtselen av myra og tilgrensende enger er svært god. Slått og etterbeite med storfe og sau gjør at nesten all biomasse benyttes, og lite blir igjen i kretsløpet. Dette gjør at man over tid vil få både magre og artsrike slåttemyr og slåttemarker her, noe som er på god vei til å skje. Slått annethvert år er trolig en meget god skjøtsel for området, særlig med tanke på at det i tillegg beites med moderat beitetrykk årlig. 9

10 Figur 5. Nedre del av slåttemyra i forgrunnen og overgang til naturbeitemark ned mot løa på Nørstenget. Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 6. Korallrot ble funnet langs Snudda nord for Nørstenget. Foto: Bjørn Harald Larsen,

11 4.2.2 Rikmyr sør for Fremstenget Middels stor bakkemyr med middelsrike fastmatter som viktigste vegetasjonstype. Myra har blitt slått hvert 3. år siden 2011 (dvs. i 2011 og 2014 så langt). Hevden er meget god, også pga. at myra i tillegg beites ekstensivt av storfe og sau på utmarksbeite. Fastmattene er omgitt av smale lappvierkanter med en del dvergbjørk og bjørk (intermediære). I tillegg finnes små fastmarksrabber med høgstaudeeng og lågurteng. Disse slås også, og lokaliteten består sånn sett av en mosaikk av slåttemyr (80 % slåttemyrflate og 10 % slåttemyrkant) og slåttemark (10 % rik slåtteeng). I øvre del er det også små rikkilder. Fastmattene domineres av slåttestarr, med hyppig innslag av fjellfrøstjerne, myrsnelle, vanlig myrklegg, fjelltistel, harerug, duskmyrull, torvmyrull, bjørnebrodd, hvitlyng, kornstarr, bukkeblad, myrfiol og gulstarr, i tillegg til marigras, engfrytle, skogstorkenebb, enghumleblom, sløke, mjødurt, myrhatt og soleiehov i kantmiljøer. Bare i tilknytning til de rike kildene og sig nedenfor disse ble ekstremrikmyrsartene sotstarr og hårstarr registrert. Her vokste også myrsauløk, korallrot, småsivaks og breimyrull. Figur 7. Middelsrike fastmatter med god skjøtsel; slått og etterbeite med storfe og sau, på myra sør for Fremstenget. Foto: Bjørn Harald Larsen, I engmiljøene ble i tillegg finnskjegg, skogstjerne, sølvbunke, engsoleie, tepperot og perlevintergrønn notert, samt flere av artene fra rikmyra slik som fjelltistel, harerug og fjellfrøstjerne. Av mer kravfulle arter registrerte Lyngstad & Øien (2002) også gullmyrklegg, grønnkurle og kastanjesiv, mens småsivaks og korallrot ikke ble funnet i Det er liten tvil om at nåværende hevd er god for lokaliteten, og forskjellene i registrerte arter reflekterer trolig mer forskjeller i tidspunkt og tidsbruk mellom registreringene enn reelle endringer (4 dagsverk i 2002, med registrering både i juni og juli, mot 2-3 timer i juli 2015). 11

12 4.2.3 Snudda Rike grasflomsoner langs Snudda, i mosaikk med beitefuktenger og små myrflater og myrkanter, som slås hvert 3. år og etterbeites med storfe og sau (moderat beitetrykk). Artsmangfoldet var i stor grad tilsvarende som for arealet som slås langs Snudda nord for Nørstenget (lokalitet 1). Det var også små forskjeller i forekomst av kravfulle arter her, med unntak av at gulsildre og kastanjesiv ikke ble registrert i Smalnøkleblom ble også her registrert på to steder. Slått av dette arealet er uten tvil positivt med tanke på biologisk mangfold, men det er vanskelig ut fra opplysninger gitt i Lyngstad & Øien (2002) å vurdere utviklingen i vegetasjonen generelt på lokaliteten. Trolig var området såpass godt beitet også tidligere med en vegetasjon som er godt tilpasset beite (gras- og urterik elveør og rike flomsoner med kortvokste urter og smalbladete gras), at effektene på biologisk mangfold har vært relativt liten her. I tillegg ble et lite areal med engbjørkeskog (beiteskog) inntil elvesletta undersøkt. Dette hadde nylig blitt ryddet med tanke på å bedre beite, muligens også for å fremme biologisk mangfold. Følgende arter ble notert her; tyrihjelm, sølvbunke, skogforglemmegei, skogstjerne, hvitmaure, fjelltistel, skogstorkenebb, marikåpe ub., hvitbladtistel (i fukteng i øvre del), enghumleblom, skogsnelle, harerug, engfrytle og mjødurt. Beitetrykket var for svakt til at feltsjiktet ble godt nedbeitet. Beitetrykket bør økes i noen år for å magre ned arealet (hogst fører til æringsoppblomstring pga. at næringsstoffer frigjøres fra trærnes rotsystem). Etter 3-4 år bør beiting igjen bli mer ekstensiv (på nivå med i 2015). Figur 8. Fra arealet med engbjørkeskog som har blitt ryddet ned mot elvesletta langs Snudda. Foto: Bjørn Harald Larsen,

13 Figur 9. Bildet viser overgangen mellom arealet med ryddet engbvjørkeskog og slåttemarka langs Snudda. Foto: Bjørn Harald Larsen, Rikmyr nordvest for Nørstenget Bakkemyr med middelsrike fastmatter som viktigste vegetasjonstype, relativt breie lappvierkanter (intermediære til middelsrike). I nedre del også små arealer med fattig fastmattemyr og fattig myrkant. Små fastmarksholer med engbjørkeskog finnes også. Området har foreløpig ikke blitt ryddet for slått. Dominerende art på slåttemyrflatene er småbjørneskjegg og slåttestarr. For øvrig notert svarttopp, vanlig myrklegg, marigras, fjelltistel, fjellfrøstjerne, skogsnelle, harerug, enghumleblom, tettegras, svarttopp, torvmyrull, tepperot, flaskestarr, tvebostarr, myrsauløk, myrfiol, bukkeblad og myrsnelle, samt legevintergrønn og skogstorkenebb i myrkant. Av mer kravfulle arter registrerte Lyngstad & Øien (2002) også sotstarr, gulsildre, gullmyrklegg og fjellpestrot, men de registrerte ikke legevintergrønn. Undersøkelsen i 2002 omfattet et litt større areal enn bare myra, og trolig var det ei lita rikkilde som ikke ble undersøkt i Øvre deler av området er i langsom gjengroing med vierkratt og småbjørk, og dette området er godt egnet for rydding og slått (lite tuestrukturer, noe engpreg i kanten). Nedre deler er dårligere egnet, med en del tuestrukturer (ikke egentlige tuer) og ganske tette vierkjerr, samtidig som det ikke er så rikt her som i øvre del. 13

14 Figur 10. Det er behov for rydding av vierkratt i myrkantene på lokalitet 4. Rydding og slått ligger best til rette i den øvre delen av området. Foto: Bjørn Harald Larsen, Vollen på Fremstenget Denne lokaliteten, som etter planen skulle ryddes for slått i 2015, ble ikke befart. 5 Langryåsen i Vangrøftdalen landskapsvernområde vurdering av nydyrking 5.1 Kjente naturverdier Elven & Solstad (1999) gjorde botaniske og landskapsmessige vurderinger av 50 potensielle oppdyrkingsområder innenfor landskapsvernområder omkring Forollhogna nasjonalpark, bla. det aktuelle området som ligger mellom Langryåsen og Langrytjønna/Søndre Hanksjøen. Dette området var ett av 22 områder med store botaniske verdier. Elven & Solstad (1999) oppsummerer verdiene slik: Middels mangfold av naturtyper (relativt rik bjørkeskog, intermediære til ekstremrike bakkemyrer, fin åpen beiteskog) og høyt artsmangfold med 156 plantearter; av viktige artsforekomster nevnes bråtestarr, taglstarr, kolagråor, kildeurt, fjellhegg og tromsøyentrøst (trolig meget sjelden i Hedmark). Forfatterne mener at en eventuell oppdyrking må unngå slåttemyrene og beiteskogen og eventuelt begrenses til dyrking av platået i nord med en buffersone mot taglstarrmyra. 14

15 En lokalitet med hagemark (Langryåsen nord, BN , lokal verdi) ligger inntil det foreslåtte dyrkingsområdet i nordøst. Her er det gjort registreringer av bla. finnskjegg, gulaks, kjerteløyentrøst, fjellmarikåpe, harerug, fjelltimotei og de vanlige beitemarksoppene krittvokssopp, beiterødspore og silkerødspore (Miljødirektoratet 2015). 5.2 Registreringer i Naturtyper og flora Det omsøkte dyrkingsområdet ligger i ei nordvestvendt li med djupe morenemasser mellom Langryåsen og Lomtjønna i nordvest og Langrytjønna i sørvest. Det er rik berggrunn i området, for det meste kalkholdige skifrer. Lia har veksling mellom middelsrike bakkemyrer med ekstremrike partier langs sig og i tilknytning til rikkilder og ekstensivt beitet bjørkeskog (blåbærskog i nord, hovedsakelig lågurtskog eller svak lågurtskog i søndre deler). Hele området beites av storfe og sau på utmarksbeite, mest ekstensivt langs Kjurrudalsvegen. I tillegg til eksiterende lokalitet med hagemark nord for Langryåsen, som tangerer avgrensningen av det omsøkte dyrkingsområdet i nordvest, ble det under befaringen registrert to naturtypelokaliteter. Disse beskrives nedenfor (etter mal for innlegging i Naturbase): 1. Åsenvollen SØ Naturtype: Rikmyr Delnaturtype: Ekstremrikmyr i høyereliggende områder Verdi: Viktig B Innledning Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP, i forbindelse med planer om oppdyrking i lia hvor myra ligger. Elven & Solstad (2002) gjorde registreringer av floraen i området i forbindelse med en oversiktsplan for dyrkbare områder i bla. Kjurrudalen. Rødlistestatus for arter er basert på norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten ligger i Kjurrudalen mellom Langryåsen og Storvika i Søndre Hanksjøen. Den er avgrenset av bjørkeskog rundt det hele, stedvis rik, kildeinfluert skog eller rik engbjørkeskog. Berggrunnen i området består av kalkholdige skifrer, og det er djup morene under det grunne torvjordlaget på lokaliteten. Lokaliteten ligger i ei nordvestvendt skogsli. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Slak bakkemyr som blir noe brattere i øvre deler, hovedsakelig med grunne middelsrike fastmatter. Ekstremrik vegetasjon er begrenset til kildepåvirkete myrflater i øvre, søndre deler og våte partier i nord. I nedre deler er det våte fastmatter, dels overgang mot mykmatte. Her finnes også små arealer med fattigmyr. Det er smale myrkanter med dominans av lappvier rundt det meste av myra, og i denne sona står det også spredte bjørker. I sørvest er det ei smal stripe med rik høgstaudekildebjørkeskog inntil myrkanten, og denne er innlemmet i lokaliteten. 15

16 Figur 11. Middelsrike fastmatter og smale myrkanter opp mot engbjørkeskogen som omkranser lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 12. Voksestedet for huldrestarr (VU), våt slåttestarr-strengstarr-myr inn mot smal lappvierkant i nedre del av myra. Foto: Bjørn Harald Larsen,

17 Artsmangfold Fastmattene er dominerte av slåttestarr, sveltull, klubbestarr, tvebostarr og myrsnelle, med innslag av rikmyrsarter som gulstarr, marigras, fjelltistel, fjellfrøstjerne, engmarihand (spredt), fjellsnelle, gullmyrklegg, svarttopp, breimyrull, bjørnebrodd og myrsauløk. For øvrig en del arter som også går på intermediær og fattig myr, slik som torvmyrull, duskmyrull, tvebostarr, tettegras, vanlig myrklegg, småbjørneskjegg, blåtopp, bukkeblad, hvitlyng, flaskestarr, frynsestarr, engfrytle, slirestarr, flekkmarihand, strengstarr, gråstarr og skogsiv. For øvrig mange typiske kanter registrert, bla. legevintergrønn, slirestarr, sumphaukeskjegg, skogstorkenebb, skogsnelle, hvitmaure, enghumleblom, mjødurt, tepperot og skavgras. Kantene i øvre del var stedvis kildeinfluerte. Av ekstremrikarter ble bare brudespore og taglstarr påvist, mens rødlistearten huldrestarr (VU) ble funnet i nedre sørvestre del. Figur 13. Huldrestarr (VU) ble påvist i sørvestre del av myra. Arten ble ikke funnet i Foto: Bjørn Harald Larsen, Bruk, tilstand og påvirkning Myra er uten tuer og med lite tuestrukturer, og trolig dreier det seg om ei gammel slåttemyr. Spor etter tidligere hevd er imidlertid lite tydelige, og lokaliteten er derfor ikke kartlagt som slåttemyr. Området beites ekstensivt av storfe og sau på utmarksbeite. Fremmede arter Ingen observert. Del av helhetlig landskap Lokaliteten ligger i et område med mye rikmyr, og samtidig mange gamle slåttemyrer, innenfor Kjurrudalen landskapsvernområde. 17

18 Verdivurdering I henhold til faktaark for naturtypen rikmyr fra desember 2014 oppnår lokaliteten middels vekt på størrelse (22 daa), middels til høy vekt på kjennetegnede arter (ekstremrikarter forekommer), middels vekt på rødlistearter (1 VU-art) og høy vekt på tilstand/hydrologi (intakt hydrologi, ingen inngrep). Til sammen gir dette grunnlag for å gi lokaliteten verdien viktig B (intakt middelsrik myr under skoggrensa under 50 daa). Skjøtsel og hensyn For å bevare naturverdiene er det viktigst å unngå inngrep som endrer hydrologien på myra. Oppdyrking vil naturligvis være helt ødeleggende for lokaliteten. Gjenopptakelse av slått (med rydding av vier og småbjørk) vil være svært positivt. Fortsatt ekstensiv beiting med storfe og sau er også positivt. 2. Tjønnenga Naturtype: Rikmyr Delnaturtype: Ekstremrikmyr i høyereliggende områder Verdi: Svært viktig A Innledning Lokalitetsbeskrivelsen er utarbeidet av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid Undersøkelsen er gjort på oppdrag for Nasjonalparkstyret for Forollhogna NP, i forbindelse med planer om oppdyrking i lia hvor myra ligger. Elven & Solstad (2002) gjorde registreringer av floraen i området i forbindelse med en oversiktsplan for dyrkbare områder i bla. Kjurrudalen. Rødlistestatus for arter er basert på norsk rødliste fra Beliggenhet og naturgrunnlag Lokaliteten ligger i Kjurrudalen mellom Langryåsen og Langryåstjønna. Den er avgrenset av bjørkeskog rundt det hele, for det meste rik engbjørkeskog. Berggrunnen i området består av kalkholdige skifrer, og det er djup morene under det grunne torvjordlaget på lokaliteten. Lokaliteten ligger i ei vestvendt skogsli. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Lokaliteten består av et nettverk av relativt bratte bakkemyrer som bindes sammen med smale tverrgående myrhalser og myrkantmark. Sentralt på lokaliteten er det er ei stor gammel slåttemyr med åpne grunne og middelsrike fastmatter helt uten tuer eller tuestrukturer. I sør og nord er det snakk om smale rikmyrer, med ekstremrike partier i tilknytning til kilder og sig. I sør er det også innslag av skog- og krattbevokst rikmyr. Smale myrkanter med lappvier og småbjørk er et gjennomgående trekk i myrområdet. Små arealer med rik engbjørkeskog mellom myrflater er noen steder inkludert i lokaliteten. Trådstarr-breiull-matter er vanligste vegetasjonstype i myrområdet, men det er også betydelig innslag av gulstarr-sveltull-matter og flaskestarr-strengstarr-myr i våtere partier. I tilknytning til kildeutslag er det rik sigvegetasjon. Artsmangfold Av rikmyrsarter ble følgende arter registrert; engmarihand (spredt), gulstarr, fjelltistel, svarttopp, gullmyrklegg, breimyrull, bjørnebrodd, myrsauløk, marigras, fjellfrøstjerne og klubbestarr, i tillegg til ekstremrikartene sotstarr, brudespore, lappmarihand og kastanjesiv (i kildesig). Andre arter på myrflatene var småbjørneskjegg, vanlig myrklegg, tvebostarr, tettegras, skogsiv, blåtopp, kornstarr, duskmyrull og myrsnelle. I myrkantene vokste også legevintergrønn, skogsnelle, sumphaukeskjegg, skavgras, enghumleblom, gråstarr, korallrot, tepperot, mjødurt, fjellstarr, slirestarr, fløyelsmarikåpe, harerug, hvitmaure, engfrytle og fjellpestrot. 18

19 Figur 14. Delvis tresatt rikmyr i søndre del av lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, Figur 15. Engmarihand i trådstarr-myr på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen,

20 Figur 16. Ekstremrikmyrsarten lappmarihand ble funnet spredt på lokaliteten. Foto: Bjørn Harald Larsen, Bruk, tilstand og påvirkning Myrstruktur, myrkanter med engvegetasjon og gjengroingstegn tyder sterkt på at dette er gamle slåttemyrer. Sporene etter slåtten er midlertid ikke så tydelige at det er naturlig å kartlegge lokaliteten som slåttemyr. Området beites ekstensivt av storfe og sau på utmarksbeite. Fremmede arter Ingen observert. Del av helhetlig landskap Lokaliteten ligger i et område med mye rikmyr, og samtidig mange gamle slåttemyrer, innenfor Kjurrudalen landskapsvernområde. Verdivurdering I henhold til faktaark for naturtypen rikmyr fra desember 2014 oppnår lokaliteten høy vekt på størrelse (115 daa), høy vekt på kjennetegnede arter (ekstremrik vegetasjon forekommer) og høy vekt på tilstand/hydrologi (intakt hydrologi, ingen inngrep). Til sammen gir dette grunnlag for å sette verdien svært viktig (A) på lokaliteten (intakt myr under skoggrensa på over 50 daa med ekstremrik vegetasjon). Skjøtsel og hensyn For å bevare naturverdiene er det viktigst å unngå inngrep som endrer hydrologien på myra. Oppdyrking vil naturligvis være helt ødeleggende for lokaliteten. Gjenopptakelse av slått på den store myra sentralt på lokaliteten (med rydding av vier og småbjørk) vil være svært positivt. Fortsatt ekstensiv beiting med storfe og sau er også positivt. 20

21 5.2.2 Vurdering av planene om oppdyrking Forvaltningsprioriterte naturtyper dekker en relativt stor del av området som søkes oppdyrket, og samtidig trolig noen av mest attraktive delene (grunn og rike fastmattemyr). Også arealene mellom naturtypene har innslag av naturtyper med ganske stort artsmangfold, bla. lågurt-bjørkeskog og mer engpreget bjørkeskog. Minst konflikter er det knyttet til et område i nordvest, mellom kjerrevegen til Tjønnenga og Undåsbekken (se figur 18). Dersom dette frigis for oppdyrking, bør det avsettes ei minimum 50 m bred sone rundt naturtypelokalitetene som ikke kan dyrkes eller bli utsatt for andre inngrep. Atkomst bør i så fall skje sør for hagemarkslokaliteten. Figur 17. Forvaltningsprioriterte naturtyper i området som søkes oppdyrket (stiplet linje). 6 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Elven, R. & Solstad, H Forolhogna nasjoanlpark og landskapsvernområder. Botaniske og landskapsmessige vurderinger av potensielle dyrkingsområder i Hedmark-delen av planområdet. Botanisk Hage og museum, Universitetet i Oslo, oktober Rapport. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. 21

22 Lyngstad, A. & Øien, D.-I Skjøtselsplan for Nørstenget i Vangrøftdalen, Os kommune. NTNU Vitenskapsmuseet. Botanisk notat s. + vedlegg. Miljødirektoratet Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis-prosjektet. Internett: 22