Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september 2015.

Transkript

1 Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september kvaplan-niva S Rapport:

2 Forsideillustrasjon: kvaplan-niva S

3 kvaplan-niva S Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MV Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Habitatvurdering av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået, september Forfatter(e) / uthor(s) Vera Remen Rune Palerud Sabine Cochrane kvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date ntall sider / No. of pages 35 + vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Repsol Exploration Norge S Oppdragsg. referanse / Client s reference Kontrakt nr Sammendrag / Summary På oppdrag fra Repsol Exploration Norge S har kvaplan-niva gjennomført en kartlegging av havbunnen ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på de planlagte borelokalitetene Stordal (PL705) og Karius (PL763), september, De undersøkte lokalitetene ligger på Vøringplatået i Norskehavet, på vanndyp fra 1180 til 1400 meter. Det er innsamlet og analyser billedmateriale langs 19 transekter, inkludert områder hvor det er gjort interessante observasjoner ved innsamling av akustisk data. Transektlengdene er fra 35 til 1736 m, posisjonert for å gi et representativt bilde av bunnforholdene ved de potensielle brønnlokalitetene. Rapporten dokumenterer sediment og biologisk tilstand på havbunnen, basert på opptak av video og stillbildekamera gjort med ROV. ildene er benyttet til å identifisere og vurdere synlig makrofauna, registrere sedimentsammensetning og eventuelle spor av menneskelig aktivitet (trålspor, evt. forekomster av søppel). Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Hans Petter Mannvik Hans-Petter Mannvik 2015 kvaplan-niva S. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra kvaplan-niva S.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD SMMENDRG ENGLISH SUMMRY INNLEDNING KGRUNN OG FORMÅL MTERILE OG METODER FRTØY OG NVIGSJON ROV, VIDEO OG STILLILDER KRTLGTE TRNSEKTER OG OMRÅDER V SÆRSKILT INTERESSE LOGGFØRING V OSERVSJONER ILDENLYSE HITT OG IOLOGISKE REGISTRERINGER unnsubstrat Habitatvurdering og identifisering av organismer Spor av menneskelig aktivitet Makroalger og fiskeavfall RESULTTER STORDL Generelt Sediment Fauna Områder av særskilt interesse Sårbarhetsvurdering Spor av menneskelig aktivitet Makroalger og fiskeavfall KRIUS Generelt Sediment Fauna Områder av særskilt interesse Sårbarhetsvurdering Spor av menneskelig aktivitet Makroalger og fiskeavfall KONKLUSJON NEFLINGER REFERNSER VEDLEGG VEDLEGG 1: TRNSEKTILDER kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 4

5 OVERSIKT OVER FIGURER Figur 2 1: Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet, der det er foretatt visuell bunnkartlegging september Figur 4 1. Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet der det ble foretatt visuell bunnkartlegging september Figur 5 1. Heavy Duty Work Class ROV anvendt ved visuell undersøkelse på Vøringplatået september Foto: Rune Palerud, kvaplan niva Figur 5 2: Visuell kartlegging av Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler Figur 5 3. Visuelle kartleggingen av Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler Figur 6 1. ROV flyvemønster ved visuelle kartlegging på Stordal, september Figur 6 2: ROV transektene på Stordal, Vøringplatået i Norskehavet, september Ulike bunntyper er vist ved ulike symboler Figur 6 3. Registreringer av sjøanemoner (nthozoa) langs ROV transektet på Stordal, september Figur 6 4: Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Stordal, september Figur 6 5: Observasjoner gjort ved akustiske målinger og visuell kartlegging på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Illustrasjonen er hentet fra P46 010, Swire Seabed. Se Figur 6 7 for detaljer i fotografiene Figur 6 6: Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Figur 6 7: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Se også Figur Figur 6 8: ROV flyvemønster ved visuell kartlegging på Karius, september Figur 6 9. ROV transektene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september, 2015, med observasjoner av ulike bunntyper vist ved ulike symboler Figur Registreringer av stilksvampen Stylochordyla borealis langs ROV transektene på Karius, september Figur Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Karius, september Figur 6 12: Observsjoner gjort ved akustiske målinger. ildet i figuren viser droppstein observert ved den visuelle kartleggingen, Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september Illustrasjonen er hentet fra P Figur 6 13: Illustrasjon av bunnforholdene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september Figur 6 14: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september OVERSIKT OVER TELLER Tabell 5 1. Posisjoner og lengde på transektene ved den visuell kartleggingen på Vøringplatået, Norskehavet, september Tabell 5 2. Udden Wentworth skala og bunntypekategorier for bruk ved visuelle undersøkelser av havbunnen (etter NS 9435) Tabell 6 1: Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Tabell 6 2: Dominerende bunnfauna på Karius, Vøringplatået i Norskehavet, september Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

6 1 Forord Den visuelle kartleggingen av havbunnen på to planlagte borelokasjoner på Vøringplatået i Norskehavet 2015 er utført av kvaplan-niva S på oppdrag fra Repsol Exploration Norge S. Kartleggingen var en del av Repsols Deepwater Survey Campaign Stordal og Karius. rbeidet ble koordinert av Simon icknell RPS Energy. Feltarbeid ble gjennomført i perioden Rapporten beskriver resultatene fra den visuelle kartleggingen utført ved hjelp av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) på planlagte borelokasjoner i lisensene Stordal og Karius. Følgende personer har bidratt i prosjektet: Feltarbeid: Rune Palerud, toktleder/observatør Vera Remen, observatør Lisa Torske, observatør Vladimir Savinov, observatør ilde- og videoanalyser: Tallbehandling: Rapportering: Kartmateriale/figurer: Prosjektleder: Vera Remen Vera Remen, Rune Palerud, Vera Remen, Sabine Cochrane, Rune Palerud Rune Palerud Hans-Petter Mannvik Tromsø, Hans Petter Mannvik, prosjektleder kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 6

7 2 Sammendrag Vøringplatået i Norskehavet er et dypvannsområde (definert som >750 m i henhold til ISO16665) som per i dag er lite kartlagt med hensyn til bunnhabitatene. For å vurdere potensiell tilstedeværelse av sårbare habitater kreves det derfor at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell undersøkelse av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Målet med undersøkelsen var å vurdere habitatkarakteristikk, samt om det foreligger biologiske eller andre forekomster som eventuelt ville kreve tiltak under boreoperasjonene. Spesielt er det forekomst av dypvannssjøfjær (Umbellula), koraller og eventuelle større svampesamfunn som er av interesse, men også en generell beskrivelse av dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal inngå i de visuelle undersøkelsene. I den visuelle undersøkelsen ble det brukt en working class Remote Operated Vehicle (ROV) med video- og still-bildekamera og posisjoneringsutstyr. Sistnevnte ble brukt for å dokumentere posisjon og dyp for transektene og registreringene/bildematerialet som samles inn. Under arbeidet med ROV en ble observasjoner fortløpende registrert elektronisk i hht CEN:EN Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 08. og 27. september 2015 og dekket lokaliteter i to lisenser på Vøringplatået i Norskehavet; Stordal og Karius (Figur 2-1). Det har ikke vært utført visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere. Oppdraget er gjennomført på oppdrag fra Repsol Exploration Norge S (RENS). Figur 2-1: Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet, der det er foretatt visuell bunnkartlegging september Transektene (kartleggingslinjene) varierte mellom 35 m og 1736 m, med en gjennomsnittlig bredde på omtrent 2,5 m. Totalt ble m av havbunnen kartlagt. Det generelle intrykket var følgende: Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

8 Stordal er det dypeste av de undersøkte feltene (ca.1400 m). Feltet har bløtt sediment dominert av silt- leire med lite forekomst av stein oppå sedimentet. Det ble ikke funnet trålspor på havbunnen på Stordal, og to forekomst av søppel ble registrert. Karius ligger på ca 1180 m dyp. Feltet har bløtt sediment med flekkvise forekomster av stein oppå sedimentet. Det ble også registrert større steiner (karakterisert som blokker eller droppstein) i området. Det ble ikke registrert trålspor i området, men påvist to forekomster av søppel. unnforholdene på begge områdene kan hovedsakelig karakteriseres som et relativt homogent bløtbunnsområde, som bestod av typisk bunnfauna dominert av mobile slangestjerner og små gravende organismer. Ingen biologiske eller andre registreringer kunne betegnes som atypisk eller av spesiell interesse for videre oppfølging. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 8

9 3 English Summary The Vøring-plateau in the Norwegian Sea is a deep-water area (defined as > 750 m according to ISO 16665) and currently is poorly investigated in terms of habitat assessments. To assess potential occurrence of sensitive habitats, a visual seabed survey is required to be carried out in areas/locations of planned exploratory drilling, in addition to the regular sediment surveys. The aim of the visual survey was to assess habitat characteristics, as well as the potential existence of biological or other features which would require remedial measures in connection with the planned drilling operations. Of particular concern were the potential for occurrences of the deep-water sea-pen (Umbellula), corals and dense sponge assemblages, but also a general description of habitat type (soft-bottom, rocky-bottom etc.) and visible megafauna (> 1cm) shall be included in the visual survey. The visual survey was carried out using a working class Remotely Operated Vehicle (ROV), equipped with video cameras and positioning equipment. The latter was used to document exact position and depth for the recording transects and the pictures and video footage collected. During the survey, observations were noted continuously in an electronic log system, in accordance with National and international guidelines, CEN:EN The survey was carried out between September 8th and 27th, 2015 and encompassed sites in two licenses at Vøring-plateau in the Norwegian Sea. These were PL705 Stordal and PL763 Karius (Figure 3-1). None of these sites have been surveyed visually before. The assignment was awarded jointly by the operator Repsol Exploration Norge S (RENS). Figure 3-1. Location of the two fields at Vøringplatået, the Norwegian Sea in which visual bottom surveys have been carried out during September Individual transect (survey line) lengths varied from 35 m to 1736 m, with an average width of approximately 2,5 m. The total length of seabed surveyed was m. The general impressions were as follows: Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

10 Stordal is the deepest of the surveyed sites (around 1400 m). The sediment was soft, with a dominance of silt and clay with some stones on the surface. No tracks from bottom trawling were observed, but two pieces of marine litter were recorded. Karius lies at approximately 1180 m depth. s at Stordal, the sediment was soft, with a dominance of silt and clay, but with a higher occurrence of stones on the surface. Larger boulders or drop-stones also were observed. No tracks from bottom trawling were observed, but two pieces of marine litter were recorded. Overall, the habitat across the area at large can be characterised as a relatively homogenous soft-bottom, sustaining a typical bottom-fauna dominated by motile brittle-stars and small burrowing organisms. No biological or other occurrences were observed which could be described as being atypical or of particular concern and requiring remedial measures. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 10

11 4 Innledning 4.1 akgrunn og formål Vøringplatået i Norskehavet er et område med potensiell tilstedeværelse av sårbare habitater, og derfor kreves det at det, i tillegg til tradisjonelle miljøundersøkelser, utføres en visuell bunnkartlegging av områder/lisenser der det planlegges leteboring. Spesielt er det forekomst av sjøfjær, koraller og svamp som er av interesse, men også en generell beskrivelse av dominerende habitattyper (bløtbunn, steinbunn, fjell) og megafauna (bunnlevende fauna > 1 cm) skal inngå i de visuelle undersøkelsene. Formålet med undersøkelsen var å kategorisere habitattype, samt om det foreligger biologiske eller andre forekomster som ville kreve eventuell tiltak under boreoperasjonene. Undersøkelsen ble gjennomført i september 2015 og dekket lokaliteter i to lisenser på Vøringplatået i Norskehavet; PL705 Stordal og PL763 Karius (Figur 4-1). Det har ikke blitt foretatt visuell kartlegging på noen av disse lokalitetene tidligere. Figur 4-1. Lokalisering av de to feltene på Vøringplatået, Norskehavet der det ble foretatt visuell bunnkartlegging september Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

12 5 Materiale og metoder 5.1 Fartøy og navigasjon Feltarbeidet ble utført fra MV Seabed Prince i tidsrommet 8. september 27. september 2015, og var innleid fra SWIRE SEED S av Repsol Exploration Norge S. Mobilisereing fant sted i Sandnessjøen, med demobilisering i Kristiansund. Posisjoneringen av fartøyet ble utført av personell fra UTEC NCS og offiserene ombord på Seabed Prince ut fra de gitte posisjonene. 5.2 ROV, video og stillbilder Den visuelle kartleggingen ble utført ved hjelp av en fjernstyrt ROV av typen SCHILLING HD, Heavy Duty Work Class ROV (150 Hp HPU) (Figur 5-1), som kan operere ned til 3000 m dyp. En "tether management system" (TMS) samt hivkompensert "launch and recovery system" (LRS) ble brukt. Figur 5-1. Heavy Duty Work Class ROV anvendt ved visuell undersøkelse på Vøringplatået september Foto: Rune Palerud, kvaplan-niva. I tillegg til standard ROV utstyr for navigasjon ble det anbefalt å bruke HD (high-definition) video og stillbilde kamera, og om mulig burde kameraet kunne lagre bilder i RW format. Stillbildekameraet som ble stilt til disposisjon for den visuelle kartleggingen kunne ikke brukes fordi kameraets programvarer ikke var kompatibelt med ROV systemet. Stillbildene ble derfor tatt som grabs fra henholdsvis HD videokameraet og ROV standard videokameraet. Det var heller ikke mulig å zoome eller fokusere med videokameraet, så det ble derfor satt på autofokus. ildekvaliteten ble vurdert tilstrekkelig til formålet. Den generelle kartleggingsmetodikken fulgte de internasjonale veiledningene (CEN:EN ). kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 12

13 5.3 Kartlagte transekter og områder av særskilt interesse De kartlagte transektene ble planlagt i samråd med operatøren, og ble designet for å dekke de områdene hvor det er foreslått brønnlokaliteter. Transektene ble justert slik at de også dekket områder av særskilt interesse ut fra observasjoner gjort ved innsamling av akustiske data (side scan og multibeam). Kart over de endelige transektene er vist i Figur 5-2 og Figur 5-3 for henholdsvis Stordal og Karius, og koordinater er gitt i Tabell 5-1. Figur 5-2: Visuell kartlegging av Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

14 Figur 5-3. Visuelle kartleggingen av Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september Transekter og foreslåtte brønnlokaliteter er vist med ulike symboler. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 14

15 Tabell 5-1. Posisjoner og lengde på transektene ved den visuell kartleggingen på Vøringplatået, Norskehavet, september Transekt Start Øst Start Nord Slutt Øst Slutt Nord Lengde (m) Stordal STOR_ENV_001** STOR_SC_ * STOR_ENV_002** STOR_ENV_003** STOR_ENV_004** STOR_ENV_005** STOR_SC_005* STOR_ENV_ Lengde Stordal Karius KR15_HS_ KR15_HS_002** KR15_HS_002_* KR15_HS_002_** KR15_HS_002_C** KR15_HS_002_D* KR15_HS_003** KR15_HS_ KR15_HS_ KR15_HS_ KR15_HS_ Lengde Karius Total transektlengde *Område av særskilt interesse. **Kryssing av potensielle brønnlokaliteter 5.4 Loggføring av observasjoner På hver undersøkt lokalitet ble fauna og bunnforhold filmet og fotografert langs de planlagte transektene. Observasjoner av fauna- og bunnforhold ble loggført i en ccess database der dominerende bunntype, fremtredende fauna og spesielle funn ble registrert. Videokamera og databaseloggen var synkronisert på identisk tid slik at de enkelt kunne kobles opp mot posisjonsloggen for ROV en. Registreringene til databaseloggen ble gjort av observatører som satt i kontrollrommet der ROV-pilotene styrte ROV en fra. For registrering av størrelse på Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

16 faunaen og grovt sediment (stein etc.) ble laserlinjer satt inn i bildene som målestokk, og avstanden mellom laserlinjene var 28,2 cm. ruk av laserlinjene kunne styres fra overflaten. 5.5 ildeanalyse Video Videofilm ble analysert om bord, og en logg over observasjonene ble ført for hvert transekt. Synlige organismer, spesielle bunnforhold, trålspor, søppel og evt. andre observasjoner ble notert sammen med tidspunkt for registrering. Videre identifisering av gjenstander og dyr ble gjennomført ved å analysere stillbildene fra de relevante delene av transektet. Stillbilder stillbilder ( grabs fra videokamera) ble tatt på de to lokalitetene, og av disse ble et utvalg av bilder fra hver lokalitet brukt for nærmere analyse. ildene som ble valgt var avhengig av bunntype og faunaen. I mer varierte områder ble flere bilder analysert, for å sikre et representativt utvalg av bilder, mens på lokaliteter med homogene bunnforhold var et mindre utvalg tilstrekkelig. Videre ble bilder av best teknisk kvalitet valgt. 5.6 Habitat- og biologiske registreringer unnsubstrat unnsubstratet ble klassifisert med utgangspunkt i Udden-Wentworth skalaen, som oppgitt i standard retningslinjene i NS 9435:2009 (Tabell 5-2). Likevel er dette kun et pekepinne, da det er vanskelig å skille mellom de finere fraksjonene på et videoopptak. Tabell 5-2. Udden-Wentworth skala og bunntypekategorier for bruk ved visuelle undersøkelser av havbunnen (etter NS 9435). Udden-Wentworth skala Undersøkelsestype og min. kategori Kornstørrelse unnsubstrat Orienterende Kartlegging/trend 0,6 µm 3,9 µm Leire Mudder 3,9 µm 63 µm Silt Mudder/sand 0,063 mm 2 mm Sand Sand 2 mm 4 mm Granuler 4 mm 64 mm Grus Grus 6,4 cm 25,6 cm Pukk Stein Pukk 25,6 cm 410 cm lokk lokk >4 m Fast fjell Fast fjell Fast fjell Habitatvurdering og identifisering av organismer Habitatet karakteriseres ut fra dens fysiske og biologisk karakter, og i henhold til internasjonale betegnelser (for eksempel OSPR 2008). Ved vurdering av sårbarhet overfor borevirksomhet er det foretatt en vurdering om området har spesielle biologiske forekomster som kan være av høy økologisk verdi, eller spesielt utsatt for eventuelle påvirkninger. Typiske eksempler er større, habitatdannende svampesamfunn, korallstrukturer eller dypvannssjøfjør (Umbellula). De dominerende organismene registreres i loggen under flygningen, og et utvalg av stillbilder (screen-grabs) analyseres i mer detalj i etterkant av survey'en. Typiske faunakategorier er svamp, nesledyr, slangestjerner, børstemark, krepsdyr og lignende. Ved en boreoperasjon påvirkes organismene fysisk der borekaks spres i vannet og legger seg på havbunnen. Det er derfor gjerne ikke-bevegelige og filtrerende organismer som er mest kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 16

17 utsatt for påvirkninger. (I dypere farvann brukes "DP rigger", som bruker dynamisk posisjonering istedenfor anker, slik at fysiske påvirkninger fra rigg ikke er tilstede). Spredning av utslipp til sjø fra rigg vil i mindre grad påvirke havbunnen, på grunn av det store dypet. Diversitetsindeksen H' er beregnet på log2 basis (Mcrthur & Mcrthur, 1961). ilder fra transektene er gitt i Vedlegg Spor av menneskelig aktivitet unntråling etter fisk og skalldyr avsetter merker i bløte bunnsedimenter, og påvirker fysisk faunaen både på sedimentoverflaten og i de deler av sedimentet som fysisk flyttes eller komprimeres. Det er ikke forventet tegn på bunntråling på Vøringplatået, eller generelt på disse dypene langs kontinentalskråningen. Ulike typer søppel legger seg på havbunnen etter for eksempel å ha falt over bord fra et fartøy (for eksempel tyngre gjenstander som metall) eller transporteres over lange avstander (for eksempel materiale som plast som etter hvert synker). Søppel i det marine miljøet er et økende tema i marin forvaltning (Miljødirektoratet, 2015), og derfor ble slike forekomster også registrert i denne undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter registrering av trålspor langs transektene, samt forekomst av søppel Makroalger og fiskeavfall unnforholdene på dyphavsområder offshore er ofte oppfattet å være miljøer som ikke er direkte påvirket av de prosesser som finner sted i det marine miljøet på mer kystnære områder. Ved kartlegginger av bunnforhold offshore registreres ofte relativt ferske biter av makroalger, og dette indikerer en dynamisk transportrute fra kyst til storhavet. Fiskeavfall er føde for bunndyr, og som ofte tiltrekker seg nedbrytende organismer på havbunnen. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

18 6 Resultater Resultatene fra de to undersøkte lokalitetene er gitt i ett kapittel for hver lokalitet. Et utvalg av stillbilder for hvert transekt på de to lokalitetene er gitt i vedlegg Stordal Generelt Repsol Exploration Norge er operatør for Stordal. Lisensen ligger i blokkene 6705/7, 6705/8 og 6705/10 i leteområdet Vøringplatået, Norskehavet. Det er ikke tidligere boret på denne lokaliteten. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelsestidspunktet ikke bestemt, men boring vil bli gjennomført innenfor et kvadrat på 2,5 x 2,5 km, avgrenset av posisjonene vist i Figur 6-1. Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på vanndyp mellom meter og 9700 meter av havbunnen ble kartlagt (Figur 6-1). Det ble gjennomført kartlegging på 8 transekter. Det ble tatt 350 bilder, hvor et utvalg på 22 er analysert. Det ble filmet til sammen 12 timer. På transektene merket "STOR_SC" ble det ikke gjennomført faunakartlegging. Figur 6-1. ROV flyvemønster ved visuelle kartlegging på Stordal, september kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 18

19 6.1.2 Sediment Sedimentet på Stordal består i hovedsak av finkornet materiale (mudder), og få forekomster av stein/blokker oppå sedimentoverflaten. Disse steinene er som regel dekket av sediment, og er forholdsvis lite kolonisert av fastsittende organismer. Sedimentet har en lys brunaktig til olivengrønn farge. De ulike bunntypenes fordeling langs ROV transektet er vist i Figur 6-2. ildeillustrasjon av bunnforholdene på Stordal er gitt i Figur 6-6. Figur 6-2: ROV transektene på Stordal, Vøringplatået i Norskehavet, september Ulike bunntyper er vist ved ulike symboler Fauna Tabell 6-1viser de mest vanlige organismene som ble observert på Stordal. Sjøanemoner var mest tallrike, etterfulgt av fisk, nesledyr, slangestjerner, sjøstjerner og børstemark. Det ble gjort få observasjoner av svamp (for det meste kun enkelte individer). unnfaunaen på Stordal utgjør et typisk bløtbunnssamfunn, der mange av dyreartene oppholder seg enten nedgravd i sedimentet, eller i rør, og det er bare rør, tunnelåpninger og spor som er synlig på bildene. Det ble observert forekomster av anemoner, nesledyr og stor påfuglmark. v mobil epifauna finnes pigghuder som slangestjerner og sjøstjerner, og det var hyppig observert spor etter disse langs alle transektene. Ellers ble det observert krepsdyr og noen forekomster av svamp og en sjølilje. Dominans av filtratorer blant de større dyrene tyder på gode strømforhold. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

20 Tabell 6-1: Dominerende bunnfauna på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Takson Norsk navn evegelighet* ntall nthozoa Sjøanemone SM 193 Pisces Fisk M 163 Trolig Corymorpha nutans Nesledyr S 136 Ophiuridae Slangestjerne M 123 Sabellidae Påfuglmark S/M(s) 108 steroidea Sjøstjerne M 104 Natantia Reker M 11 Porifera Svamp S 9 Stylocordyla borealis Svamp S 2 athycrinus cf carpenteri Sjølilje S 2 Crustacea Krepsdyr M 1 mphipoda mfipod M 1 Paguridae Eremittkreps M 1 *evegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil. De fleste artene er bevegelige (klassifisert som mobil, semimobil eller mobil i småskala). De fastsittende dyrene (klassifisert som sessil) er nesledyr, svamper og sjølilje. Diversitetsindeksen H' på Stordal er beregnet til 3,0 som er likt med det som ble beregnet på Karius. Registringer av sjøanemoner (nthozoa) og pigghuder (Echinodermata) som slangestjerne og sjøstjerne langs ROV transektene på Stordal er vist i henholdsvis Figur 6-3 og Figur 6-4. ildeillustrasjon av bunnfauna på Stordal er vist i Figur 6-6. Figur 6-3. Registreringer av sjøanemoner (nthozoa) langs ROV transektet på Stordal, september kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 20

21 Figur 6-4: Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Stordal, september Områder av særskilt interesse Det ble gjort kartelgging av to områder på Stordal ut fra observasjoner gjort ved innsamlingen av akustiske data. Figur 6-5 viser observasjoner gjort ved akustiske målinger (P46-010,). Observasjonene her viser et langt objekt, som er kolonisert av rørbyggende organismer (muligens børstemark (Polychaeta)), og noe som antas å være selvoppløsende sementblokker (trolig forankringspunkter hvor to av observasjonene viste sementblokker med metallringer). Illustrasjon av disse er vist i Figur 6-7. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

22 Figur 6-5: Observasjoner gjort ved akustiske målinger og visuell kartlegging på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Illustrasjonen er hentet fra P46-010, Swire Seabed. Se Figur 6-7 for detaljer i fotografiene. 22 kvaplan-niva S, 9296 Tromsø

23 6.1.5 Sårbarhetsvurdering På Stordal ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene ble vurdert representativt for området som helhet, og det ble ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Stordal, i september Det ble ikke registrert sjøfjær (Umbellula) eller andre potensielt sårbare faunagrupper i området, og svamp forekom for det meste enkeltvis, og ikke som større ansamlinger Spor av menneskelig aktivitet Det ble gjort to observasjoner av noe som kan være et forankringspunkt (sementblokk med to metallfester), og en observasjon av noe som trolig er et selvoppløst sementblokk på Stordal. Forankringspunktene er illustrert i Figur 6-7. Det ble ikke registrert trålspor på Stordal. Det ble gjort to registringer av søppel (en kartong og en plastpose) Makroalger og fiskeavfall På Stordal ble det ikke registrert fiskeavfall, men det ble registrert 1 forekomst av død makroalge (sannsynligvis fjærearten grisetang scophyllum nodosum). Illustrasjon av denne er vist i Figur 6-6. Transektene er nærmere illustrert i Vedlegg 1 Transektbilder. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

24 C D E F : Transekt STOR_ENV_004; løtbunn dyphav, sandig mudder, hull etter gravende organismer og spor etter slangestjerner : Transekt STOR_ENV_004; Rørbyggende børstemark (Sabbelidae indet) på sandig mudderbunn C: Transekt STOR_ENV_004; Nesledyr, trolig Corymorpha indet. På sandig mudderbunn D: Transekt STOR_ENV_004; Slangestjerne (sannsynligvis Ophiopleura borealis) og spor etter slangestjerne på sandig mudderbunn E: Transekt STOR_ENV_001; Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) og slangestjerne (Ophiuridae indet.) på sandig mudderbunn F: Transekt STOR_ENV_001; Makroalge (grisetang scophyllum nodosum ), en typisk fjæreart og tegn på transportvei til dyphavet fra kystnære områder Figur 6-6: Illustrasjon av bunnforholdene på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 24

25 C D E : Transekt STOR_SC_005; langt objekt med noe som trolig er kolonidanende, rørbyggende børstemarker (Polychaeta indet.) på sandig mudderbunn, observert på området av særskilt interesse : Transekt STOR_SC_005; Krepsdyr Gammeridea indet på noe som trolig er kolonidanende, rørbyggende børstemarker (Polychaeta indet.), observert på objekt vist i C: Transekt STOR_ENV_003; Spor etter menneskelig aktivitet: Sementblokk (trolig selvoppløsende) med metallfester på sandig mudderbunn D: Transekt STOR_SC_ ; Spor etter menneskelig aktivitet: Sementblokk (trolig selvoppløsende) med metallfester på sandig mudderbunn, observert på område av særskilt interesse E: Transekt STOR_SC_ ; Spor etter menneskelig aktivitet: Trolig en sementblokk som er delvis oppløst på sandig mudderbunn, observert på område av særskilt interesse Figur 6-7: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Se også Figur 6-5. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

26 6.2 Karius Generelt Repsol Exploration Norge er operatør for Karius. Lisensen ligger i blokkene 6606/2 og 6603/3 i leteområdet Vøringplatået, Norskehavet. Det er ikke tidligere boret på denne lokaliteten. Nøyaktig boreposisjon var på undersøkelsestidspunktet ikke bestemt, men boring vil bli gjennomført innenfor et kvadrat på 2,4 x 2,8 km, avgrenset av posisjonene vist i Figur 6-8. Den visuelle kartleggingen ble gjennomført på omtrent 1180 meter dyp og 5910 meter havbunn ble kartlagt (Figur 6-8). Det ble gjennomført kartlegging på 11 transekter. Det ble tatt 200 enkeltbilder, hvor et utvalg på 29 bilder er analysert i detalj. Det ble innsamlet 10 timer videofilm. Figur 6-8: ROV flyvemønster ved visuell kartlegging på Karius, september Sediment Sedimentet besto hovedsakelig av olivengrønn til brunlig mudder med stein og spredte forekomster av større stein (blokker), med og uten begroing. ROV transektene med registreringer av de ulike bunntypene er vist i Figur 6-9. illedillustrasjon av bunnforholdenene på Karius er vist i Figur 6-13 kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 26

27 Figur 6-9. ROV transektene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september, 2015, med observasjoner av ulike bunntyper vist ved ulike symboler Fauna Tabell 6-2 viser de mest vanlige organismene som ble observert på Karius. Stilksvamp (Stylochordyla borealis) og sjøanemoner var de hyppigst forekommende dyregrupper, etterfulgt av nesledyr, slangestjerner og stor påfuglmark. Det ble også observert hull etter gravende organismer og spor etter slangestjerner. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

28 Tabell 6-2: Dominerende bunnfauna på Karius, Vøringplatået i Norskehavet, september Takson Norsk navn evegelighet* ntall Stylocordyla borealis Stilksvamp S 412 nthozoa indet. Sjøanemone SM 346 Hydrozoa indet. Nesledyr S 257 Ophiuridae indet. Slangestjerne M 242 Sabellidae indet Påfuglmark S/M(s) 123 mphipoda indet. mfipod M 66 ryozoa indet. Mosdyr S 58 Pisces indet. Fisk M 39 steroidea indet. Sjøstjerne M 26 Echinodermata indet. Sjøstjerne M 18 Porifera indet. Svamp S 17 Henricia indet. Sjøstjerne M 5 Natantia indet. Reker M 4 Ceramaster indet. Sjøkjeks M 4 Crustacea indet. Krepsdyr M 3 Neptunea despecta Neptunsnegl M 3 Ciona intestinalis Sjøpung S 2 Nipponnemertes pulchra Slimorm M 2 Hymendesmia indet. Svamp S 2 athycrinus cf carpenteri Sjølilje S 1 xinella indet Traktsvamp S 1 Pycnogonida indet. Havedderkopp M 2 *evegelighetskategorier er som følger: M = mobil, SM = semimobil (d.v.s. kan forflytte seg, men meget sakte), M(s)= Mobil (småskala, størrelsesorden < 1 meter radius), S= sessil. I likhet med Stordal var bunnforholdene på Karius et typisk bløtbunnssamfunn, der mange av dyrene oppholder seg nedgravd i sedimentet, eller i rør, og det er bare rør, tunnelåpninger og spor som er synlig på bildene. De fleste artene er bevegelige (klassifisert som mobil, semimobil eller mobil i småskala). De fastsittende dyrene (klassifisert som sessil) er i hovedsak svamper og nesledyr. Diversitetsindeksen H' på Karius er beregnet til 3,0 som er likt med det som ble beregnet på Stordal. Registreringer av stilksvamp og pigghuder (slangestjerne og sjøstjerne) langs ROV transektene er vist i henholdsvis Figur 6-10 og Figur ildeillustrasjon av bunnfaunaen på Karius er vist i Figur kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 28

29 Figur Registreringer av stilksvampen Stylochordyla borealis langs ROV transektene på Karius, september Figur Registreringer av pigghuder (Echinodermata) som slangestjerner og sjøstjerner langs ROV transektene på Karius, september Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

30 6.2.4 Områder av særskilt interesse Det ble gjort kartelgging av to områder ut fra observasjoner gjort ved innsamlingen av akustiske data. Figur 6-12 viser observasjoner gjort ved akustiske målinger (P46-010). Observasjoner her viser store steiner på sedimentoverflaten. Illustrasjon er vist i Figur De øvrige observasjonene gjort på disse områdene viste samme bunnforhold som de øvrige transektene på Karius. Figur 6-12: Observsjoner gjort ved akustiske målinger. ildet i figuren viser droppstein observert ved den visuelle kartleggingen, Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september Illustrasjonen er hentet fra P Sårbarhetsvurdering På Karius ble det konstatert bløtt og fint sediment, noe som tyder på naturlig akkumulering, og en fauna som er tilpasset et sedimentasjonsmiljø. De fysiske og biologiske forholdene vurderes representativt for området som helhet, og det er ikke avdekket noe spesielt sårbare biologiske ressursene på Karius, i september Den mest fremtredende dyregruppen på Karius, 2015, var stilksvampen Stylocordyla borealis, som verken er stor eller habitatdannende på en økosystem skala. De øvrige registrerte svampene forekommer stort sett enkeltvis, og ikke som store ansamlinger. Det vil si at de observerte svampkoloniene fungerer som habitat for mindre evertebrater, men ikke for større dyr (for eksempel fisk). Det ble ikke registrert sjøfjær (Umbellula sp.) eller andre potensielt sårbare faunagrupper på området Spor av menneskelig aktivitet Det ble ikke registrert trålspor på Karius. Det ble gjort to registreringer av søppel på bunnen på Karius; en sokk og et havarert fiskebruk (Figur 6-14). kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 30

31 6.2.7 Makroalger og fiskeavfall Det ble registrert tre forekomster av død makroalge på Karius, Det ble ikke registrert fiskeavfall i området. Transektene er nærmere illustrert i Vedlegg 1 Transektbilder. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

32 C D : Transekt KR15_HS_003; Steiner med påvekst på sandig mudderbunn, spor etter gravende organismer og slangestjerner. Lasermål; 28,2 cm : Transekt KR15_HS_003; Stor stein (droppstein) med begroing på sandig mudderbunn, sjøanemoner (Hormathia digitata). Lasermål; 28,2 cm C: Transekt KR15_HS_004; bunn, fauna; til høyre: Stilksvamp (Stylochordyla borealis), til venstre: neptunsnegl (Neptunea despecta) D: Transekt KR15_HS_004; Slangestjerne (sannsynligvis Ophiopleura borealis), hydroider og spor etter slangestjerne på sandig mudderbunn Figur 6-13: Illustrasjon av bunnforholdene på Karius, Vøringplatået, Norskehavet, september kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 32

33 : Transekt KR15_HS_002; Store steiner på sandig mudderbunn, observert på området av særskilt interesse (transektnavn på stillbildet er feil, skal være KR15_HS_002_) : Transekt KR15_HS_004; Spor etter menneskelig aktivitet: havarert fiskebruk dekket av et sedimentlag og begroing, bærer preg av å ligget der en tid Figur 6-14: Illustrasjon av observasjoner på områder av særskilt interesse og spor av menneskelig aktivitet på Stordal, Vøringplatået, Norskehavet, september Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

34 6.3 Konklusjon Generelt sett kan de undersøkte områdene på Stordal og Karius karakteriseres som typiske bløtbunnshabitater, uten potensielt verneverdige forekomster. Forekomster og spor etter mobile dyr og gravende organismer var synlig langs alle de undersøkte transektene. Slik biologisk omrøring bidrar til havbunnens restitueringskapasitet etter eventuell deponering av borekaks eller annet materiale, noe som tyder på en levende havbunn med restitueringspotensial. Påvirkninger på havbunnen som følge av boreaktiviteter anses til å være av en lokal skala og vil ikke ha konsekvenser av en økosystem-skala. Mulige objekter som fremkom på multibeamdata ble undersøkt visuelt, og ingen av disse var verneverdige biologiske forekomster. ntall og plasseringen av transektene vurderes derfor tilstrekkelig for å karakterisere området. 6.4 nbefalinger På grunn av de homogene bunnforholdene, og det at det ikke ble registrert sårbare habitater i områdene, bør det vurderes om fremtidige visuelle undersøkelser er nødvendige. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 34

35 7 Referanser CEN EN Water quality Visual Seabed surveys using remotely operated and/or towed observation gear for collection of environmental data. ISO Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macrofauna. MCRTHUR, R.H. & J.W. MCRTHUR, On bird species diversity. Ecology, 42: MILJØDIREKTORTET, Miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs. M pp. NS 9435:2009 Vannundersøkelse. Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauede observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata. OSPR Commission, 2008: Description of habitats on the OSPR list of threatened and/or declining species and habitats. Reference P Stordal PL705. Deepwater Survey Campaign. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

36 8 Vedlegg 8.1 Vedlegg 1: Transektbilder kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 36

37 Transekt STOR_ENV_ : Hull etter gravende organismer : Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) : Slangestjerne (Ophiuridae indet.) : Spor etter slangestjerner Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

38 Transekt STOR_SC_ nnet: Sementblokk med metallringer, trolig et forankringspunkt : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer : Kolonidannende organismer (trolig Porifera indet.) nnet: Trolig rester av selvoppløsende sedimentblokk (forankringspunkt) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 38

39 Transekt STOR_ENV_ : Hull etter gravende organismer : Hull etter gravende organismer Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

40 Transekt STOR_ENV_ : Hull etter gravende organismer : Spor i sedimentet nnet: Sementblokk med metallringer, trolig et forankringspunkt nnet: : Fordypninger i sedimentet kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 40

41 Transekt STOR_ENV_ : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer : Nesledyr (Corymorpha indet.) : Gammaridea indet : Slangestjerne, sannsynligvis Ophiopleura borealis : Spor etter slangestjerner Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

42 Transekt STOR_ENV_ : Hull etter gravende organismer Lasermål: 28,2 xm : Hull etter gravende organismer kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 42

43 Transekt STOR_SC_005 vlcsnap error998 : Spor etter slangestjerner : Hull etter gravende organismer vlcsnap error915 C : Et langt objekt som trolig er kolonisert av rørbyggende organismer (muligens Polychaeta indet.) : Sjøanemoner C: Spor etter dyr vlcsnap error499 : Nærbilde av mulig kolonidannende rørbyggende organismer (muligens Polychaeta indet.) : Gammaridea indet. Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

44 Transekt STOR_ENV_ : Hull etter gravende organismer : Fordypning i sedimentet : Hull etter gravende organismer : Spor etter dyr, trolig slangestjerner : Hull etter gravende organismer : Fordypning i sedimentet kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 44

45 Transekt KR15_HS_ C D : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Gammaridea indet. C: Hydrozoa indet. D: Påfuglmark (Sabellidea indet.) Lasermål: 28,2 cm D C Stor stein (droppstein), med blandet sediment rundt, sandig mudder : Svamp (Porifera indet.) : Hydrozoa indet. C: Kolonidannende begroing D: Fisk : Nesledyr (Corymorpha indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

46 Transekt KR15_HS_ Stor stein (droppstein), med blandet sediment rundt, sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Svamp (Porifera) på stein C: Slangestjerne Ophiopleura borealis D C : Gammaridea indet. : Sjøanemone (nthozoa indet.) C: Sjøstjerne (steroidea indet.) D: Sjølilje (athycrinus cf carpenteri) Lasermål: 28,2 cm Stor stein (droppstein), sandig mudder : Svamp (Porifera indet.) : Påfuglmark (Sabellidae indet.) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 46

47 Transekt KR15_HS_002_ Lasermål: 28,2 cm Store steiner, sandig mudder : Hydrozoa indet på stein : Spor i etter slangestjerne i sedimentet Lasermål: 28,2 cm Store steiner, sandig mudder : Hydrozoa indet. på stein : Svamp (Porifera indet.) på stein Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

48 Transekt KR15_HS_002_ C : Spor etter slangestjerner : Spor etter annen mobil organisme nnet: C: Søppel (en sokk) Lasermål: 28,2 cm C : Stein : Svamp (Porifera indet.) på stein C: Crustacea indet. kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 48

49 Transekt KR15_HS_002_C vlcsnap error147 : Slangestjerne (Ophiuridea indet.) : Sjøanemoner (nthozoa indet.) vlcsnap error250, spredte forekomster av stein () : Sjøstjerne (steroidea indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

50 Transekt KR15_HS_002_D vlcsnap error577 C : Hydrozoa indet. : Sjøanemoner (nthozoa indet.) C: slangestjerne (Ophiuroidea indet.) vlcsnap error069, spredte forekomster av stein : Slangestjerne (Ophiuroidea indet.) : Hydrozoa indet./ryozoa indet på stein kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 50

51 Transekt KR15_HS_ , spredte forekomster av stein () C : Stilksvamp Stylochordyla borealis C: Spor etter slangestjerne , fordypning med stor stein (droppstein) og blandet sediment rundt : Rørbyggende børstemark (Sabellidae indet.) : sjøanemoner (Hormathia digitata) Lasermål: 28,2 cm, fordypning med stein og blandet sediment rundt : Svamp (Porifera indet.) : Sjøanemone (nthozoa indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

52 Transekt KR15_HS_ C : Sjøanemone (nthozoa indet.) : Hydrozoa indet eller ryozoa indet. C: Sjøpung (scidiacea indet.) 005 Lasermål: 28,2 cm nnet: Havarert fiskebruk med begroing vlcsnap error425 : Slangestjerne (Ophiuroidea indet.) : Stilksvamp Stylochordia borealis kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 52

53 Transekt KR15_HS_ Spor etter slangestjerner (stjerneformede avtrykk i sedimentet) løtbunnsediment, sandig mudder : Stilksvamp Stylochordyla borealis : ryozoa indet Lasermål: 28,2 cm Steiner og droppstein, sandig mudder : Rørbyggende børstemark (Sabellidea indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport

54 Transekt KR15_HS_ C : Sjøanemone (nthozoa indet.) : Hydrozoa indet. C: Stilksvamp Stylochordyla borealis C Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Svamp (Porifera indet.) C: Spor etter slangestjerne C Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Sjøanemone (nthozoa indet.) C: Svamp (Porifera indet.) kvaplan-niva S, 9296 Tromsø 54

55 Transekt KR15_HS_ Stein, sandig mudder C : Stilksvamp Stylochordyla borealis : Rørbyggende børstemark (Sabellidae indet.) C: Spor etter slangestjerner Fordypning med stor stein (droppstein), sandig mudder C : Svamp (Porifera indet.) : Gammaridea indet. C: Fisk (Pisces indet.) : Havedderkopp (Pycnogonida indet.) : Sjøanemone (nthozoa indet.) Visuelle kartlegginger på Vøringplatået, kvaplan-niva S Rapport