Uttalelse av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Transkript

1 Sak 10/ Sakens parter: A X høgskole Uttalelse av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens Kristian Johansen Kirsti Coward 1

2 Saken gjelder A har klaget på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 19. februar A søkte på til sammen tre vikariater ved X høgskole, ett på fakultet for samfunnsfag i 2014 og to på fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier i 2015 (stillingene var utlyst samtidig). A var 68 år da han søkte på stillingene. Spørsmålet i saken er om X høgskole handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering overfor A. Sakens bakgrunn X høgskole utlyste en vikariatstilling som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultetet for samfunnsfag, med søknadsfrist 27. november Høgskolen utlyste også to vikariatstillinger som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier, med søknadsfrist 28. januar A søkte på alle stillingene. Han ble innkalt til intervju til stillingene som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk, men ikke til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling. A har grunnfag i statsvitenskap, grunnfag i nordisk, mastergrad i litteraturvitenskap og graden Philosofie Doctor fra Sverige (som han oppnådde i en alder av 66 år). A har lang arbeidserfaring fra flere ulike høgskoler. Han har også vært selvstendig næringsdrivende som forfatter og oversetter. A fylte 70 år i mai Vikariatene ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier De to utlyste vikariatene i norsk ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier gjaldt for perioden 1. august 2015 til 31. juli Arbeidsoppgavene var blant annet undervisning, veiledning og vurdering av studenter i grunnskolelærerutdanning. Det ble det stilt følgende kvalifikasjonskrav: «- doktor-/mastergrad i nordisk/norskdidaktikk [undervisningslære] eller tilsvarende - praktisk-pedagogisk utdanning eller tilsvarende - relevant erfaring fra undervisning i norsk skole og/eller lærerutdanning - relevante kvalifikasjoner innen forsknings- og utviklingsarbeid ut over mastergradsnivå er en fordel - til en av stillingene er det krav om kompetanse innen lesing som grunnleggende ferdighet og tekstkunnskap om fag- og skjønnlitteratur i ulike sjangrer og teknologier - kompetanse om lese- og skrivevansker er en fordel - kompetanse om norsk som andrespråk er en fordel» Det var totalt 19 søkere til stillingene. Av disse ble ti søkere innkalt til prøveforelesning og intervju. I prøveforelesningen skulle kandidatene gjennomføre en undervisningsøkt på 20 minutter for (tenkte) grunnskolelærerstudenter. Bare intervjupanelet, og eventuelle tilfeldige tilhørere, ville være til stede ved prøveforelesningene. A ble innkalt til intervju og holdt også en prøveforelesning. På bakgrunn av intervjuet og prøveforelesningen ble A ikke funnet kvalifisert. I innstillingen datert 27. mars 2015 gis følgende vurdering av A: 2

3 «A virket dårlig forberedt til sin prøveforelesning. Han var ustrukturert og nølende. Han forklarte begreper som pedagogikk og didaktikk, samtidig som han unnlot å forklare mer avanserte begreper. Faglig var fremstillingen ikke oppdatert, og han viste lite didaktisk kunnskap, selv om det var en del av tema. Under intervjuet fremstod A som noe omstendelig og brukte lang tid på å svare på spørsmålene. Han understreket sin manglende erfaring fra norskundervisning i grunnskolen, men viste samtidig ingen interesse av å lese seg opp i faget eller bygge opp didaktikkkunnskapen. Han fikk ikke frem interesse for utvikling eller metoder for undervisning i skolen. Han viste manglende refleksjon på hvordan han kunne bruke den erfaringen han har inn i sin undervisning, og hadde ikke et særskilt fokus på studentene eller et godt læringsmiljø. A er ikke kvalifisert for stilling.» På grunn av økning av elevtallet ved fakultetet ble det tilsatt fem midlertidig ansatte i stedet for to. Vikariatet ved fakultetet for samfunnsfag Vikariatet som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling ved fakultet for samfunnsfag, gjaldt for perioden 1. august 2015 til 31. desember Den egentlige stillingsinnehaveren hadde permisjon for å ta en Ph.d. grad. Det utlyste vikariatet var i utgangspunktet på tre år, men hadde i perioder vært ubesatt helt eller delvis. I henhold til utlysningsteksten var arbeidsoppgavene blant annet undervisning og veiledningsoppgaver, primært på bachelornivå. Til stillingen ble det stilt følgende kvalifikasjonskrav: «- relevant faglig bakgrunn med doktorgrad - bred litteratur- og kulturfaglig kunnskap - gode formidlingsevner skriftlig og muntlig både på norsk og engelsk - undervisningserfaring fra høyere utdanning - erfaring med faglig-administrative oppgaver og arbeidserfaring fra bibliotek- og informasjonssektoren vil bli tillagt vekt - dokumentert pedagogisk utdanning og erfaring vektlegges» Det var seks søkere til stillingen. I forbindelse med ansettelsesprosessen ble det satt ned et sakkyndig utvalg for å bedømme søknadene. I utvalgets uttalelse om søkerne fremgår det at A var kvalifisert for stillingen, men at han ikke ble vurdert som aktuell på grunn av alder: «På X høgskole er den absolutte aldersgrensen 70 år. I og med at A fyller 70 år i løpet av vikarperioden, dvs. det er et halvt år igjen av den tiden han skal jobbe for å fylle vikariatet, kan han ikke fullføre den jobben han har søkt på.» Tre av søkerne ble vurdert som kvalifisert av sakkyndig utvalg. Disse tre søkerne ble innkalt til intervju. Intervjugruppen besto blant annet av instituttleder B. B var nærmeste leder, og medlem av tilsettingsutvalget. 3

4 Etter at intervjuer og prøveforelesninger var avholdt, ble C (41 år) foreslått tilsatt til vikariatet. C hadde ikke fullført doktorgraden på tilsettingstidspunktet, og det ble foreslått å tilby henne stilling som høgskolelektor i stedet for førsteamanuensis. Forslaget til tilsetting ble sendt fakultetets tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger. I tilsettingsmøtet 26. mai 2015 ble det vedtatt å tilby C vikariat som høgskolelektor innen litteratur- og kulturformidling, med fem mot en stemme. En av tjenestemannsrepresentantene fremmet en mindretallsanke til høgskolestyret. Tjenestemannsrepresentanten ønsket å tilsette A. Han viste i anken til at det ville være godt innenfor høgskolens praksis å forlenge ansettelsen ut det året A fylte 70 år. Fakultetet hadde følgende kommentar til mindretallsanken: «A er ikke vurdert til vikariatet fordi han vil fylle 70 år den 10. mai 2016, mer enn et halvt år før vikariatet utløper. Selv om aldersgrensen ihht. Arbeidsmiljøloven ble vedtatt hevet til 72 år, så er aldersgrensen i staten fortsatt 70 år jf. Lov om aldersgrenser for offentlig tjenestemenn 2. Før Seksjon HR tok beslutningen om å ikke vurdere A for stillingen ble juristene i HR-FA konsultert. Deres vurdering var at A ikke hadde krav på å bli vurdert. HR-sjefene på fakultetene bekrefter at aldersgrensen på 70 år praktiseres svært strengt. Fakultetene avslutter som hovedregel tilsettingsforholdet samme måned som den ansatte fyller 70 år. På ett fakultet forlenges ansettelsesforholdet ut semesteret dersom det er pågående undervisning.» Høgskolestyret avviste mindretallsanken. Vedtaket var enstemmig. Aldersgrenser Aldersgrensene i arbeidslivet innebærer at en arbeidstaker har en plikt til å fratre på grunn av alder dersom annet ikke avtales. Arbeidstaker mister ved oppnådd aldersgrense stillingsvernet sitt, og det er opp til arbeidsgiver om arbeidstaker skal få fortsette i jobben. Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn av 21. desember 1956 nr. 1 (aldersgrenseloven) omfatter dem som har stilling som er innlemmet i Statens pensjonskasse. Dette er i praksis alle statsansatte, inkludert ansatte ved X høgskole. Denne loven fastslår i 2 at den alminnelige aldersgrense er 70 år. Den som omfattes av denne loven, plikter å fratre ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd (det vil si uten at oppsigelse gis). I henhold til aldersgrenseloven 3 kan tilsettingsmyndigheten treffe bestemmelse om at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten ut over aldersgrensen. Dersom en tjenestemann ønsker å fortsette i tjenesten ut over aldersgrensen, må vedkommende ta kontakt om dette med sin arbeidsgiver, som kan velge om saken skal legges frem for tilsettingsorganet i virksomheten. Det følger av Statens personalhåndbok 2015 pkt at: «En beslutning om å benytte eller ikke benytte kompetansen etter aldersgrenseloven 3, er en beslutning av svært skjønnsmessig karakter. Det er viktig at det ikke hefter feil ved 4

5 skjønnsutøvelsen, for eksempel ved at det legges avgjørende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn, eller at resultatet fremstår som klart urimelig. ( ) Et initiativ til at en embets- eller tjenestemann skal fortsette i embetet eller stillingen utover aldersgrensen, kan tas enten av vedkommende selv eller av arbeidsgiver. Dersom det er arbeidstakeren som tar slikt initiativ, har vedkommende ikke krav på at saken legges frem for tilsettingsmyndigheten. Det er ingen klageadgang over et avslag, og det er heller ikke noe krav om begrunnelse. Unnlatelse av å benytte kompetansen etter aldersgrenseloven 3 første ledd er ikke å anse som enkeltvedtak, selv om embets- eller tjenestemannen selv har tatt initiativ til en vurdering av spørsmålet.» Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A klaget X høgskole inn for ombudet i brev datert 10. juni I uttalelse datert 19. februar 2016 konkluderte ombudet med at: «1. X høgskole handlet ikke i strid med arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd jf andre ledd, da A ikke ble vurdert aktuell til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling. 2. X høgskole handlet ikke i strid med arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd, da A ikke ble tilsatt i stillingen som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk.» A klaget på ombudets uttalelse i brev datert 8. mars Ombudet vurderte saken på ny, men fastholdt sin konklusjon. Saken ble oversendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda (nemnda) ved ombudets brev datert 17. mars Sakens ble behandlet i nemndas møte 7. februar I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Usman Ivar Shakar, Astrid Merethe Svele, Jens Kristian Johansen og Kirsti Coward. A deltok i nemndas møte. X høgskole var representert ved to seniorrådgivere. Som observatør for ombudet møtte Shorish Azari. Nemndas sekretariat var representert ved Helena Jokila, Anette Klem Funderud og Ingeborg Aas. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Han ble forbigått ved tilsettingen av vikariatet som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling og som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk. Han ble diskriminert på grunn av alder. Vikariatene ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier Han var den best kvalifiserte søkeren til stillingene. Han er den eneste som har graden Philosofie Doctor. I tillegg har han omfattende praksis innen både språk og litteratur. Han har jobbet som høgskolelektor ved X høgskole tidligere, den gang uten doktorgrad, og arbeidet som førsteamanuensis i nordistikk ved en annen høgskole våren Ellers har han undervist på alle nivåer i norsk, bortsett fra førskolenivå, ved forskjellige lærerhøgskoler siden

6 Når tilsettingsutvalget mener at han ikke er kvalifisert, er det en ren fornærmelse, som heller ikke er sannferdig. Denne usannferdige atferden skal tjene til å diskriminere en eldre søker. Høgskolen saboterte prøveforelesningen hans. Før prøveforelesningen hadde de teknologiske forholdene blitt undersøkt. X høgskole ble gjort kjent med hva han trengte til forelesningen, men han glemte å presisere at han skulle bruke sin egen Mac book. Høgskolen hadde uansett ikke sørget for å legge forholdene til rette for en vellykket prøveforelesning. De tekniske problemene førte til at han ikke fikk presentert didaktikkdelen som X høgskole har gjort et stort nummer ut av i vurderingen. Det mest rettferdige ville ha vært å tilby en ny forelesning hvor alle komponentene var avtalt og kvalitetssikret på forhånd. Han er en dyktig og fengende foreleser. Hans utdanning og erfaring må i alle tilfeller gis større vekt enn en prøveforelesning, særlig når prøveforelesningen bare består av intervjugruppen og tenkte studenter. Dette er ikke en reell forelesningssituasjon. En i intervjugruppen sov også under deler av hans forelesning. Grunnen til at prøveforelesningen ble sabotert, var at høgskolen ikke ønsket å tilsette ham på grunn av hans høye alder. Å ikke innkalle ham til intervju og prøveforelesning ville vært alt for åpenbart. Som eldre arbeidstaker med høy utdannelse ville han hatt et høyere lønnskrav enn de andre, yngre søkerne. X høgskole har også et ønske om å trekke til seg yngre lærerkrefter. Vikariatet ved fakultetet for samfunnsfag Han har bred bakgrunn innenfor både barne-, medie-, litteratur- og kulturforskning blant minoritetskulturer, og var den eneste søkeren med fullført dr. Philos eller Ph.d. grad. X høgskole kunne ha vedtatt unntak for det tidsbegrensede vikariatet for hans tilfelle. Den alminnelige aldersgrensen, som fremgår av arbeidsmiljøloven (lov nr. 62/2005), ble i juli 2015 hevet fra 70 til 72 år. Denne endringen må legges til grunn i vurderingen av ham. Aldersgrenseloven har en aldersgrense på 70 år, men loven må tolkes i samsvar med endringene som ble gjort i arbeidsmiljøloven 1. juli I forkant av søknaden kontaktet han instituttleder B ved X høgskole med spørsmål om alderen hans kunne være et problem, noe B avviste. Dette har instituttledere senere gått tilbake på. Han hadde ikke søkt dersom han hadde fått vite at X høgskoles praktisering av 70-års-grensen var så streng som det nå anføres. X høgskole har i hovedsak anført: Stillingen A søkte på ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier, var et vikariat som var lyst ut for en periode fram til 31. juli Stillingen på fakultetet for samfunnsfag hadde en tidsramme ut Dette er årsaken til at As alder ble tillagt betydning i sistnevnte vikariat. As alder ble ikke tillagt betydning ved vikariatene ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier. Stillingene ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier As alder hadde ikke betydning for beslutningen om å ikke tilby ham stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk. A ble innkalt til intervju og prøveforelesning. Etter en totalvurdering ble det konkludert med at han ikke hadde vist den tilstrekkelige kompetansen som kreves for stillingen. Han ble derfor ikke innstilt. Fakultetet etterstreber å tilsette søkere som i tillegg til formelle kvalifikasjoner også viser gode pedagogiske og didaktiske evner. 6

7 At en søker ikke innstilles innebærer ikke at søkeren er ukvalifisert, men bygger på en konkret vurdering av det søkeren har vist av kompetanse på prøveforelesningen og i intervjuet. Tekniske utfordringer under forelesninger kan forekomme, både under en prøveforelesning og i en ordinær forelesning. Når det i forkant ikke er avklart hvilke behov den enkelte har, er det begrenset hva fakultetet kan legge til rette for der og da. Vikariatet ved fakultetet for samfunnsfag A var ikke aktuell til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling fordi han fylte 70 år den 10. mai 2016, mer enn et halvt år før vikariatet utløp. Han ville dermed ikke kunne fylle hele vikariatet. Selv om sakkyndig utvalg vurderte A som faglig kvalifisert, ble han ikke rangert, fordi han ikke kunne fylle hele vikariatet. Som hovedregel avsluttes et tilsettingsforhold samme måned som den ansatte fyller 70 år. Dette følger av aldersgrenseloven. X høgskole praktiserer aldersgrensen på 70 år svært strengt, nærmest uten unntak. Det har imidlertid hendt at tilsettingsforholdet har blitt forlenget ut semesteret dersom det er til det beste for undervisningen. Det har også hendt at arbeidsgiver har bedt om at den ansatte fullfører påbegynte prosjekter eller oppgaver etter fylte 70 år. X høgskole vurderte ikke om det var mulig å splitte opp vikariatet slik at A kunne inneha stillingen frem til fylte 70 år. Lærerne følger de samme studentene over flere semestre. Det vil derfor være en stor ulempe for studentene å ha flere vikarer som skal dekke et kort vikariat, både med hensyn til undervisning, veiledning og sensurering. X høgskole tilstreber stabilitet og kontinuitet for studentene så langt det er mulig. Sakens rettslige sider Etter arbeidsmiljøloven 13-1 første ledd er diskriminering på grunn av alder forbudt: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.» Forbudet i arbeidsmiljøloven 13-1 omfatter både handlinger og unnlatelser. Forbudet gjelder alle sider ved arbeidsforholdet, se arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven 13-8 har regler om bevisbyrden: «Dersom arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted diskriminering i strid med bestemmelse i dette kapittel, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at det likevel ikke har funnet sted slik diskriminering eller gjengjeldelse.» Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at X høgskole ikke handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering overfor A. Arbeidsgivers handlingsrom ved tilsettinger I utgangspunktet er det opp til arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett å bestemme hvem som skal tilsettes, og på hvilke vilkår. Arbeidsgiver i offentlig sektor må imidlertid foreta tilsettinger i tråd med det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys stillingen. Hvem som er best kvalifisert, avgjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av utdanning, yrkeserfaring og personlige 7

8 egenskaper, sammenholdt med fastsatte krav og ønskede kvalifikasjoner i en stillingsutlysning. Alle arbeidsgivere må overholde forbudene mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Forbudet mot diskriminering gjelder på ethvert stadium i en ansettelsesprosess. Det følger av nemndas praksis at den generelt er varsom med å overprøve arbeidsgivers vurderinger av arbeidssøkeres faglige og personlige egnethet til en jobb. Nemnda kan ikke vurdere om det hefter feil ved skjønnet, for eksempel om det ble lagt vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn, om vedtaket framstår som klart urimelig, eller om arbeidsgiver har oppfylt sin utredningsplikt. Vurderingen vil i slike tilfeller begrenses til å gjelde spørsmål om arbeidsgiver har lagt vekt på diskriminerende hensyn, for eksempel søkerens alder, i sin vurdering. Vikariatene ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier X høgskole har anført at grunnen til at A ikke ble innstilt til en av stillingene ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, var at han ikke ble ansett som kvalifisert etter intervjuet og prøveforelesningen. A har anført at hans prøveforelesning ble sabotert for at X høgskole ikke skulle måtte innstille ham til vikariatene. Han mener at ønsket om å ikke ansette ham var knyttet til at han hadde et høyere lønnskrav enn de yngre kandidatene, og fordi X høgskole ønsket å knytte til seg yngre lærerkrefter. Ombudet ga i sin uttalelse datert 19. februar 2016 følgende vurdering: «Kandidatene som ble innstilt til de fem vikariatene ble alle ansatt i stillinger som høgskolelektor. De oppfyller kravene til at man har doktor-/mastergrad i nordisk/norskdidaktikk eller tilsvarende. Høgskolen mener at A ikke er kvalifisert for stillingen. Det er ifølge høgskolen begrunnet i inntrykket fra intervjuet og prøveforelesningen. A skal ha virket dårlig forberedt og var ustrukturert. Det står videre en ganske negativ beskrivelse av ham fra intervjuet. Selv om innstillingen ikke er datert ser den ut til å være skrevet rett etter intervjuer og prøveforelesninger, og må tillegges vekt tidsnært dokument. Ombudet understreker at vurderingen av personlig egnethet for den aktuelle stillingen i stor grad må bygge på arbeidsgivers skjønn, som ombudet vanskelig kan overprøve. Ombudet tar derfor ikke stilling til om arbeidsgiver har foretatt en riktig vurdering av As egnethet. Ombudet vurderer om egnethetsvurderingen er tilstrekkelig underbygget. Ombudet kan ikke se at det X høgskoles vurdering fremstår som dårlig begrunnet eller usaklig. Det at A ble innkalt til prøveforelesning og intervju gir ikke grunn til å tro at hans alder ble vektlagt. Selv om det er enighet om at A har gode kvalifikasjoner, er det ikke slik at høy formell kompetanse er avgjørende for hvem som blir ansatt til en bestemt stilling. Det sentrale vil være hva som er relevant for stillingen. Utgangspunktet for vurderingen er blant annet utlysningstekst. I utlysningsteksten står det at en av arbeidsoppgavene vil være undervisning, veiledning og vurdering av studenter. Det er derfor ikke tvilsomt at formidling er relevant for stillingen. Det at prøveforelesning er en del av intervjuprosessen tilsier også at dette står sentralt i stillingen. På denne bakgrunn finner ombudet at det ikke er grunn til å tro at X høgskole la vekt på As alder i ansettelsesprosessen til stilling som førsteamanuensis/førstelektor/høgskolelektor i norsk. Arbeidsgiver har sannsynliggjort at det var andre forhold som var avgjørende for at A ikke ble ansatt.» 8

9 Nemnda er i hovedsak enig i ombudets vurdering. Nemnda kan ikke se at det er vist til noen forhold som underbygger As påstand om at prøveforelesningen ble sabotert. At det var tekniske utfordringer under hans forelesning endrer ikke nemndas syn. Nemndas konklusjon er at X høgskole ikke handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering overfor A i forbindelse med tilsetting av vikariater ved fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier. Vikariatet ved fakultet for samfunnsfag X høgskole har redegjort for at A var faglig kvalifisert til stillingen som førsteamanuensis innen litteratur- og kulturformidling, men at han ikke ble vurdert, fordi han ikke kunne undervise i hele vikarperioden. Vikariatet varte frem til 31. desember 2016, mens A fylte 70 år 10. mai Etter det nemnda kan se, hadde ikke X høgskole som arbeidsgiver en plikt etter aldersgrenseloven 3 til å vurdere eller beslutte at stillingens aldersgrense skulle fravikes for As del. Et valg om ikke å fravike en stillings aldersgrense innebærer følgelig ikke et brudd på arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Spørsmålet for nemnda er dermed om det var aldersdiskriminerende overfor A å ikke anse ham som kvalifisert til stillingen fordi han ikke kunne fylle hele vikariatet. Evnen til å fylle en 100 % stilling, eller muligheten til å fylle et helt vikariat, kan etter nemndas syn ikke generelt anses som et absolutt kvalifikasjonskrav. Vurderingen av dette vil blant annet avhenge av de konkrete omstendigheter, herunder arbeidssøkers begrunnelse for behovet for fravikelse, for eksempel foreldrepermisjon, og arbeidsgivers mulighet til å tilrettelegge. Det vises som eksempel til nemndas sak 69/2014. Spørsmålet i saken var om en arbeidsgiver handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, da en arbeidssøker ikke ble ansett som kvalifisert da vedkommende bare kunne fylle 50 % av en 100 %-stilling. Nemnda kom her til at hvis det generelt skal legges til grunn at arbeidssøkere må kunne fylle en hel stilling, vil diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (lov nr. 61/2013) bestemmelser om individuell tilrettelegging kunne bli illusoriske dersom en ellers kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne har behov for tilrettelegging i form av redusert arbeidstid. I foreliggende sak har nemnda kommet til at det ikke var diskriminering på grunn av alder å kreve at en vikar kunne fylle hele vikariatet ved fakultetet for samfunnsfag i perioden 1. august 2015 til 31. desember Det dreide seg om et relativt kortvarig vikariat, og X høgskole hadde av hensyn til studentene et behov for kontinuitet og stabilitet i stillingen. Dette vikariatet hadde allerede i perioder vært ubesatt helt eller delvis. Å dele opp vikariatet ville ha medført at studentene måtte ha forholdt seg til enda flere lærere over en kort periode. Dette hensynet må veie tyngre enn at en person ved slutten av sin yrkeskarriere skal gis en rett til en del av et kortvarig vikariat. A har anført at instituttleder B ved X høgskole forut for søknaden skal ha sagt at hans alder ikke vil være noe problem. Det er uenighet mellom partene om dette er uttalt, men for nemnda er eventuelt en slik uttalelse ikke avgjørende. Det er tilsettingsutvalget som avgjør hvem som skal tilsettes og ikke instituttleder. Nemndas konklusjon er etter dette at X høgskole ikke handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering da A ikke ble innkalt til intervju og prøveforelesning for stillingen som førsteamanuensis ved fakultetet for samfunnsfag. 9

10 Nemndas uttalelse er enstemmig. A har ikke fått medhold i sin klage på ombudet uttalelse. 10

11 Sak 10/ Likestillings- og diskrimineringsnemnda gitt følgende uttalelse: X høgskole handlet ikke i strid med forbudet mot aldersdiskriminering overfor A. Ivar Danielsen møteleder Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens Kristian Johansen Kirsti Coward 11