Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet

Transkript

1 Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet. Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT fakultetet NTNU, SVT fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E post: postmottak@svt.ntnu.no

2

3 Statistisk a rbok for SVT Innhold 1. Innledning Inntakskvalitet... 2 Innledning... 2 Datagrunnlag... 2 Opptak... 2 Årstudier... 5 Bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Andre studieprogram Søkergrunnlag Opptaksgrunnlag årsstudier Opptaksgrunnlag bachelor Opptaksgrunnlag 5 årig master og profesjonsstudier Programkvalitet Innledning Datagrunnlag Gjennomstrømming Gjennomstrømming BSV Gjennomstrømming 2 årige masterstudier Gjennomstrømming 5 årige masterprogrammer En nærmere titt på gjennomstrømming i 2 årige masterprogrammer Resultatkvalitet Innledning Datagrunnlag Karakterfordelinger Karakterfordelinger mellom enhetene Kandidatproduksjon Klagesaker Styringskvalitet... 35

4 Studiepoengproduksjon Samfunnsrelevans Datamaterialet Overgangen til arbeidsmarkedet Vurdering av utdanningens relevans Sektor og bransjetilknytning Faktaark... 46

5 Figur og tabelliste: Figur 1: Utviklingen i antall primærsøkere, tilbud møtt og antall plasser SVT fakultetet,... 3 Figur 2 Utviklingen i antall primærsøkere, grupperte etter studieprogramkategorier,... 4 Figur 3: Antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieprogramkategorier,... 4 Figur 4: Utviklingen i antall primærsøkere, årsstudier,... 5 Figur 5 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, årsstudier,... 6 Figur 6 Utviklingen i antall primærsøkere, 3 årig bachelor fordelt etter studieretninger,... 7 Figur 7 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 3 årig bachelor, fordelt etter studieretninger,... 7 Figur 8 Antall primærsøkere på årsstudier og bachelorprogram, gruppert etter enhet Figur 9 Utviklingen i antall møtte studenter per studieplass... 8 Figur 10: Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram,... 9 Figur 11: Utvikling i antall primærsøkere per studieplass, 2 årige masterprogram, Figur 12 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi, Figur 13: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årige masterprogram, Figur 14 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogrammer,. 12 Figur 15: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årig lektor, Figur 16 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogrammer,. 13 Figur 17: Utviklingen i antall primærsøkere, PPU/FPPU, Figur 18 Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogrammer ved IØT, Figur 19 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, årsstudier,. Snitt møtt: 46, Figur 20 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, årsstudier,. Snitt møtt: 46, Figur 21 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, bachelor,. Snitt møtt: 43, Figur 22 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, bachelorprogram,. Snitt møtt: 43, Figur 23 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, 5 årige master og profesjonsstudier,. Snitt møtt: 48, Figur 24 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, 5 årige master og profesjonsstudier,. Snitt møtt: 48, Figur 25 Utviklingen i andel frafall, BSV, etter studentkull, Figur 26 Gjennomstrømming 2 årige masterprogram, gruppert etter årskull Figur 27 Gjennomstrømming 5 årige teknologistudier ved IØT, gruppert etter årskull Figur 28 Gjennomstrømming profesjonsstudiet i psykologi, gruppert etter årskull Figur 29 Gjennomstrømming 5 årig lektor, gruppert etter årskull Figur 30 Andel fullførte i 2 årige masterprogram per 1.1., grupperte etter årskull (starttår) Figur 31 Andel fullførte i 2 årige masterprogram etter 5.semester, grupperte etter årskull (starttår) 28 Figur 32 Andel studenter høsten uten tidligere studieretter ved NTNU Figur 33 Karakterfordelinger SVT, lavere grad, Figur 34 Karakterfordelinger SVT, høyere grad, Figur 35 Karakterfordeling mellom enheter, lavere grad,... 32

6 Figur 36 Karakterfordeling mellom enheter, høyere grad, Figur 37 Utviklingen i antall ferdige kandidater, master og profesjonsstudier, Figur 38 Sammensetningen av studiepoengproduksjonen mellom lavere grad, mastergrad og profesjon Figur 39 Utviklingen i antall studiepoeng per student, Kilde: DBH Figur 40 Andel fast og midlertidig ansatte per 1. august Figur 41 Tid fra fullført grad til ansettelse Figur 42 Vurdering av utdanningens relevans i forhold til første stilling Figur 43 Vurdering av utdanningens relevans i forhold til nåværende stilling Tabell 1 Oversikt over forkortelser og tilhørighet for studieprogram... 7 Tabell 2 Antall klagesaker, gruppert etter type og utfall Tabell 3 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter universiteter Tabell 4 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter fakulteter ved NTNU Tabell 5 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter enheter ved SVT, NTNU Tabell 6 Oversikt over studieprogram med tilhørende responsrater Tabell 7 Sysselsetting hovedsektor, etter studieprogram Tabell 8 I hvilken sektor oppfattes kompetansen som mest relevant? Tabell 9 Oversikt over bransjetilknytning, gruppert etter studieprogram... 45

7 Tabell 1 Oversikt over forkortelser og tilhørighet for studieprogram Institutt/enhet Programkode Studieprogram Geografi MGEOG Geografi masterstudium Geografi MLGEOG Lektorutdanning i geografi masterstudium (5 årig) Geografi MPSVDEV MPhil in Development Studies Geografi BGEOG Geografi bachelorstudium Geografi ÅGEOG Geografi årsstudium Geografi MSGLOBAL Master of Science in Globalization Industriell økonomi og teknl. MENTRE Entreprenørskap masterstudium Industriell økonomi og teknl. MHMS Helse, miljø og sikkerhet masterstudium Industriell økonomi og teknl. MIENTRE NTNUs Entreprenørskole masterstudium i entreprenørskap (2 årig) Industriell økonomi og teknl. MIHMS Helse, miljø og sikkerhet masterstudium (2 årig) Industriell økonomi og teknl. MPROSJ Prosjektledelse masterstudium Industriell økonomi og teknl. MSPROMAN MSc Programme in Project Management Industriell økonomi og teknl. MTIØT Industriell økonomi og teknologiledelse masterstudium (5 årig) Industriell økonomi og teknl. MTS Technology Management Master Programme Industriell økonomi og teknl. TKSEVU Etter og videreutdanning teknologi, SVT fak Samfunnsøkonomi MFINØK Finansiell økonomi masterstudium Samfunnsøkonomi BPOLØK Politisk økonomi bachelorstudium Samfunnsøkonomi MSØK Samfunnsøkonomi masterstudium Samfunnsøkonomi MSØK/5 Samfunnsøkonomi (5 årig) masterstudium Samfunnsøkonomi BSØK Samfunnsøkonomi bachelorstudium Samfunnsøkonomi ÅSØK Samfunnsøkonomi årsstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MFUNKSAM Funksjonshemming og samfunn masterstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MHLS Helsevitenskap masterstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MSARB Sosialt arbeid masterstudium Sosiologi og statsvitenskap BPOL Statsvitenskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSAMIDR Samfunns og idrettsvitenskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSOS Sosiologi bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSAM Samfunnskunnskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap FJSOS Sosiologi, fjernundervisning Sosiologi og statsvitenskap MIDR Idrettsvitenskap masterstudium Sosiologi og statsvitenskap MLSAM Lektorutdanning i samfunnsfag masterstudium (5 årig) Sosiologi og statsvitenskap MPOL Statsvitenskap masterstudium Sosiologi og statsvitenskap MSOS Sosiologi masterstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅKROPP Kroppsøving og idrett årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅPOL Statsvitenskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSAM Samfunnskunnskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSOS Sosiologi årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSVIDR Samfunns og idrettsvitenskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap MMEDIE Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi masterstudium Norsk institutt for barneforskning MPCHILD MPhil in Childhood Studies

8 Tabell 1 forts. Institutt/enhet Programkode Studieprogram Pedagogikk MLRÅDG Lektorutdanning i rådgivning masterstudium (5 årig) Pedagogikk MPED Pedagogikk masterstudium Pedagogikk BPED Pedagogikk bachelorstudium Pedagogikk FJPED Pedagogikk, fjernundervisning Pedagogikk FJRÅDVUÅ Årsstudium i rådgivning Pedagogikk MPEDPSYRG Pedagogisk psykologisk rådgivning masterstudium Pedagogikk MPRSPED Spesialpedagogikk erfaringsbasert masterstudium Pedagogikk ÅPED Pedagogikk årsstudium Bevegelsesvitenskap MBEV Bevegelsesvitenskap masterstudium Bevegelsesvitenskap BBEV Bevegelsesvitenskap bachelorstudium Bevegelsesvitenskap FJIDR Bevegelsesvitenskap, fjernundervisning Program for lærerutdanning BYRK Yrkesfaglærerutdanning bachelorstudium Program for lærerutdanning FPPU A Fleksibel PPU for allmennfag Program for lærerutdanning FPPU Y Fleksibel PPU for yrkesfag Program for lærerutdanning MFAGD Fag og yrkesdidaktikk masterstudium Program for lærerutdanning MLÆRPRO Lærerprofesjon og yrkesutøvelse masterstudium Program for lærerutdanning MSKOL Skoleledelse masterstudium Program for lærerutdanning PLUEVU Etter og videreutdanning, program for lærerutdanning Program for lærerutdanning PRPED Praktisk pedagogisk utdanning heltid Psykologi BPSY Psykologi bachelorstudium Psykologi CPSY Psykologutdanning Psykologi CPSY6 Psykologutdanning, 6 årig løp Psykologi MPHUMDEV MPhil in Human Development Psykologi MPRIPENSA MPhil in Risk Psychology, Environment and Safety Psykologi MPSY Psykologi masterstudium Psykologi ÅPSY Psykologi årsstudium Sosialantropologi BSANT Sosialantropologi bachelorstudium Sosialantropologi BAFR Afrikastudier bachelorstudium Sosialantropologi FJAFR Afrikastudier, fjernundervisning Sosialantropologi FUSANT Sosialantropologi, fjernundervisning Sosialantropologi MSANT Sosialantropologi masterstudium Sosialantropologi ÅAFR Afrikastudier årsstudium Sosialantropologi ÅSANT Sosialantropologi årsstudium Institutt for rådgivning og voksnes læring BRVL Rådgivning og voksnes læring bachelorstudium Institutt for rådgivning og voksnes læring MRÅDG Rådgivning masterstudium Institutt for rådgivning og voksnes læring MVL Voksnes læring masterstudium Institutt for rådgivning og voksnes læring RADEVU Rådgivning, etter og videreutdanning SVT MORG Organisasjon og ledelse masterstudium SVT BSV Samfunnsvitenskap med ulike fordypninger bachelor

9 Forord Denne rapporten presenterer statistikk for studievirksomheten ved SVT i tidsrommet. Den er utformet med utgangspunkt i Statistisk årbok for SVT fakultet 2007, og og representerer en videreføring og oppdatering av statistikken presentert der. Statistikken er utarbeidet for å gi ett kvantitativt utgangspunkt for diskusjoner om kvalitetssikring, dimensjonering og virkemidler knyttet til studietilbudet ved SVT. Innholdsmessig er det endringer fra forrige utgave, noe er utelatt, nye illustrasjoner er introdusert. Alle rapportene deler en kjerne av statistikk som gjør det mulig å se utviklingen i studievirksomheten i et lengre tidsperspektiv enn denne utgaven tillater. Nytt av året er at vedlegget inneholder informasjon gruppert etter enheter. Datamaterialet som presenteres i rapporten er hentet fra FS, DBH og samordna opptak. Det meste av statistikken er bearbeidet lokalt, mens noe er klippet fra offentlig tilgjengelig statistikk. Det er viktig at brukerne, på vegne av sine enheter, kjenner seg igjen i statistikken som presenteres her. Det er også viktig for utviklingen av denne rapporten at feil og mangler blir avslørt og korrigert. Statistikken skal være nyttig. Brukere som ønsker statistikk over andre områder eller indikatorer bes kontakte Ivar Pettersen (ivarp@svt.ntnu.no, tlf ). Trondheim januar 2012 Jan Morten Dyrstad Dekanus

10

11 1. Innledning Denne årsrapporten har som formål å dokumentere studievirksomheten ved SVT fakultetet. Den inneholder indikatorer som beskriver ulike aspekter ved produksjonen som har relevans for planlegging av kapasitet og sammensetning av studieporteføljen ved fakultetet. Indikatorene vil også fange opp generelle trekk ved studentpopulasjonen ved SVT som kan ha betydning for forventninger om framtidige resultat og potensielle virkemidler for å nå fakultetets målsetninger Utvikling over tid er viktig i forhold til indikatorene som presenteres i denne rapporten. I den grad det er mulig vil relevante indikatorer presenteres som tidsserier der vi beskriver utviklingen over tid. Det gjør oss i stand til å vurdere om målsetningene er innen rekkevidde eller identifisere utfordringer som krever tiltak. I tillegg til å utvikle og presentere ett sett indikatorer skal denne rapporten inneholde en fordypning i et tema som har relevans enten for utvikling av indikatorer eller i form av alternative framstillinger av en gitt problemstilling. NTNU gjennomførte høsten, i samarbeid med Rambøll, en spørreundersøkelse blant kandidater fra disiplinstudiene. I denne rapporten har vi benyttet dette datamaterialet for å studere overgangen fra endte studier til arbeidsmarkedet. Merk at rapporten inneholder studieprogramkoder heller enn fulle navn på studieprogrammene. Dette er valgt for å redusere størrelsene på figurene og tabellene. I Tabell 1 finnes en oversikt over kodene, med tilhørende hjeminstitutt for programmene. 1

12 2. Inntakskvalitet Innledning Opptaket til NTNUs studier administreres av samordna opptak (SO) eller NTNU lokalt. Samordna opptak er et nasjonalt organ som tar for seg opptaksprosessen for årsstudier. bachelorstudiene og de 5 årige mastergradsstudiene ved NTNU (inkludert lektorutdanningene). Fra opptaket i høsten ble også deler av opptaket til profesjonsstudiet i psykologi administrert av samordna opptak. Opptaket skal i sin helhet gå gjennom samordna opptak etter hvert, men en overgangsordning gjør det mulig å kvalifisere seg gjennom gammel ordning. De 2 årige mastergradsopptakene er administrert av NTNU lokalt. I praksis betyr dette at studenter som søker opptak til 2 årige master ved NTNU også kan ha søkt om opptak til mastergradsstudier ved andre institusjoner, uten at denne informasjonen er tilgjengelig. I dette kapittelet fokuseres det på i hovedsak på to aspekter ved opptaket. Det ene er antall primærsøkere 1 per studieplass og det andre er opptaksgrunnlaget til studentene. Første indikator er avhengig av utviklingen i antall studieplasser ved NTNU, så forholdet mellom antall primærsøkere og antall studieplasser diskuteres med utgangspunkt i utviklingen i antall primærsøkere til de ulike studiene. Datagrunnlag Opplysninger om antall primærsøkere er hentet fra rapporten FS Bearbeiding av data fra denne rapporten gir tall for søkere, tilbud, jasvar og møtt. I forhold til enkelte styringsdokumenter brukt internt i SVT administrasjonen er tallene som presenteres her mer oppdaterte. Vara og suppleringstiltak gjør at tallene kan endre seg i løpet av vår og sommer. Antall studieplasser er hentet fra interne styringsdokument ved SVT. Informasjon om opptakspoeng er hentet fra FS rapport FS Statistikken baseres på rene karakterpoeng fra videregående skole. Med andre ord ser vi bort fra ekstrapoeng fra annen utdanning, realfagspoeng osv. Karakterpoengene er tilgjengelige fra opptaket høsten Merk at ikke alle søkere kvalifiserer seg ved karakterpoeng ved opptak som administreres av samordna opptak 2. Opptak Innledningsvis vil vi vise tall aggregert på fakultetsnivået og for ulike studieprogramkategorier. Deretter tas de ulike programkategoriene etter utdanningsnivå og utdanningslengde, gruppert etter studieprogram og fordypninger. Det vil si at vi begynner med årsstudier og ender med 5 årige mastertilbud. 1 En primærsøker er en søker som har ett gitt studieprogram som 1. prioritet i søknaden. 2 For eksempel søkere fra Steinerskoler 2

13 Opptaket høsten er oppsummert i Figur 1. Vi ser at antall søkere har økt betydelig fra til. I all hovedsak skyldes denne økningen økt søkning til profesjonsstudiet i psykologi (CPSY). Antall primærsøkere per studieplass har økt fra 2,4 til 2,8. Holder vi CPSY utenfor, begge år, er antall primærsøkere per studieplass stabilt rundt 2,3. Figur 1: Utviklingen i antall primærsøkere, tilbud møtt og antall plasser SVT fakultetet,. Antall primærsøkere, tilbud, møtt og studieplasser 0 2,000 4,000 6,000 8, Primærsøkere Tilbud Møtt Studieplasser I Figur 2 har vi illustrert utviklingen i antall primærsøkere i perioden, gruppert etter studieprogramkategorier. Bak den store økningen i antall primærsøkere totalt ser vi, som kommentert over, at søkningen til CPSY forklarer det meste. Antall primærsøkere CPSY har økt fra 324 til Økt antall søkere ser vi også for lektorstudiene, her eksklusiv lektorstudier ved andre fakultet. Årsstudiene opplever økt søking, på bekostning av bachelorstudier, for andre år på rad. Antall primærsøkere per plass varierer betydelig mellom programkategoriene, se Figur 3. Profesjonsstudiet i psykologi (CPSY) troner øverst 4 med 5 årige masterstudier som en god nummer to. Antall primærsøkere til lektorstudiene øker år for år og nærmer seg 3. Søkningen til 3 årige bachelorstudier er redusert fra 1,7 til 1,3 primærsøkere per studieplass. For lavere grads studier kompenseres dette noe av økt interesse for årsstudiene. 3 Merk at vi i opptaket til CPSY kun teller unike studenter. Dette gjør vi for ikke å dobbelttelle søkere har søkt opptak både gjennom ny og gammel ordning. 4 Datagrunnlaget for CPSY er for høstopptaket. Antall primærsøkere høsten er dividert med 2 og vi teller kun studieplasser ett semester. Dette betyr i praksis at antall primærsøkere per plass er enda høyere enn det som er rapportert i figuren (før høsten ). 3

14 De 2 årige masterprogrammene ligger stabilt på 2,7 primærsøkere per studieplass, i både og. Antall studieplasser i masterprogram med C garanti er imidlertid ikke veldefinert, men er her definert som antall møtt. Figur 2 Utviklingen i antall primærsøkere, grupperte etter studieprogramkategorier, Antall primærsøkere ,000 1,500 2,000 2-ÅRIG MASTER TEK YRKESLÆRERUTD LEKTOR 5-ÅRIG 2-ÅRIG INT MASTER PSYKOLOGI(CPSY) MASTER 5-ÅRIG PPU/FPPU ÅRSSTUDIER 2-ÅRIG MASTER BACHELOR 3-ÅRIG Figur 3: Antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieprogramkategorier, Antall primærsøkere per studieplass ÅRIG MASTER TEK YRKESLÆRERUTD 2-ÅRIG INT MASTER LEKTOR 5-ÅRIG PSYKOLOGI(CPSY) PPU/FPPU MASTER 5-ÅRIG 2-ÅRIG MASTER ÅRSSTUDIER BACHELOR 3-ÅRIG 4

15 Årstudier Antall søkere til bachelor studiene har blitt redusert gradvis fra til. I samme periode har søking til årsstudiene økt. Årsstudiene kan lett innpasses i en bachelorgrad og kan av den grunn oppfattes av studenter som et godt substitutt til bachelorstudier. Økningen drives imidlertid i stor grad av stor søkning til årsstudiene i idrettsvitenskap. Årsstudiet i idrettsvitenskap utmerker seg med stor søkermasse. Hele 206 primærsøkere har konkurrert om de 10 plassene. Søkningen til introduksjonsstudiet i psykologi (nå årsstudium i psykologi, ÅPSY) har blitt betydelig redusert fra til 5. Reduksjonen er forventet som følge av overgang fra lokalt til nasjonalt opptak (samordna opptak) for profesjonsstudiet i psykologi. Årsstudiene er attraktive i forhold til antall studieplasser. Dette reflekteres i antall primærsøkere per plass i Figur 5, til tross for at antall studieplasser for enkelte program har blitt økt betydelig etter opptaket. Figur 4: Utviklingen i antall primærsøkere, årsstudier, Antall primærsøkere ÅSANT ÅAFR ÅGEOG ÅPOL ÅSOS ÅSØK ÅSAM ÅKROPP ÅPED EMNE/SV ÅPSY 5 I figuren er introduksjonsstudiet kodet om til ÅPSY 5

16 Figur 5 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, årsstudier, Antall primærsøkere per studieplass ÅSANT ÅAFR ÅGEOG ÅPOL ÅSOS ÅSØK ÅSAM ÅKROPP ÅPED EMNE/SV ÅPSY Bachelorprogram Antall primærsøkere til bachelorprogram blitt redusert med 19 prosent fra til. Størst absolutt reduksjon ser vi for fordypning i psykologi, se Figur 6. For nye studenter kan økt kjennskap til årsstudiene føre til at større deler av søkermassen velger årsstudiene heller enn opptak til bachelor program. Et eksempel som støtter dette er at interessen for det nye årsstudiet i kroppsøving er stor samtidig som antall søkere til bachelor med fordypning i samfunn og idrettsfag har blitt redusert. Det er store variasjoner i antall primærsøkere per studieplass mellom fordypningene/studieprogammene på bachelornivå. Bachelorprogrammet i bevegelsesvitenskap utmerker seg med flest primærsøkere per studieplass, i var tallet 2,3. Fordypningen i psykologi ligger nær på 1,4 primærsøkere per plass, mot 1,9 i. Afrikakunnskap, sosiologi, geografi og sosialantropologi ligger lavest, under 1 søker per plass. Bachelorprogrammet i politisk økonomi hadde i 1,3 primærsøkere per studieplass, mot 1,9 i. Om vi teller antall primærsøkere på lavere grads studier (både bachelor og årsstudier) er antallet relativt stabilt, men enkelte bachlorprogram har fått færre søkere etter at årstudiene ble et alternativ. Dette gjelder spesielt bachelorprogrammene i pedagogikk og psykologi. For pedagogikk oppveies denne nedgangen av mange søkere til årsstudiet slik at totalt antall søkere til instituttets lavere grads studier har økt med over 40 prosent, se Figur 8. 6

17 Figur 6 Utviklingen i antall primærsøkere, 3 årig bachelor fordelt etter studieretninger, Antall primærsøkere BRVL BPOLØK BAFR BGEOG BSAMIDR BSANT BSOS BSØK BPED BPOL BBEV BPSY Figur 7 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 3 årig bachelor, fordelt etter studieretninger, Antall primærsøkere per studieplass BRVL BPOLØK BAFR BGEOG BSAMIDR BSANT BSOS BSØK BPED BPOL BBEV BPSY 7

18 Figur 8 Antall primærsøkere på årsstudier og bachelorprogram, gruppert etter enhet. Antall primærsøkere ,000 1, IVR GEO SANT EMNE SVT PED ISØ BEV ISS PSY Interessen for årstudiene kan se ut til å underminere interessen for bachelorprogrammene. Bidrar dette til at det er vanskeligere å fylle plassene på bachelorprogrammene? I Figur 9 ser vi at dette i liten grad er tilfelle. De fleste bachelorprogrammene ligger mellom 0,9 og 1 møtte studenter per studieplass. Unntaket er bachelorprogrammet i psykologi som har 0,7 møtte per studieplass. Figur 9 Utviklingen i antall møtte studenter per studieplass Antall møtt per studieplass BRVL BPOLØK BAFR BGEOG BSAMIDR BSANT BSOS BSØK BPED BPOL BBEV BPSY 8

19 2 årige masterprogram De 2 årige masterstudiene har opplevd en liten økning i antall søkere fra til. Tallene brutt ned på de enkelte studieprogrammene er illustrert i Figur 10 og Figur 11. Den skarpe reduksjonen i antall primærsøkere til masterprogram i pedagogikk skyldes i hovedsak at masterprogrammet i rådgivning er flyttet fra pedagogisk instiutt til intitutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap. Størst økning i antall søkere observerer vi for masterprogrammene statsvitenskap (MPOL), fagdidaktikk (MFAGD) og samfunnsøkonomi (MSØK). Masterprogrammene i pedagogikk (MPED) og psykologi (MPSY) har flere studieretninger, med en relativ lik utvikling i antall primærsøkere, se Figur 12. Masterprogrammet i finansiell økonomi (MFINØK) har flest primærsøkere per studieplass. Et stykke bak ligger master i rådgiving (MRÅDG) og master i idrettsvitenskap (MIDR) som begge ligger over 4 søkere per studieplass. Ingen 2 årige masterprogram har færre enn 1,2 primærsøkere per studieplass i opptaket. Størst økning ser i masterprogrammet i voksnes læring (MVL), der antall primærsøkere per studieplasss har økt fra 1,3 til 2,2. For masterprogrammene med C garanti er antall plasser definert lik antall møtt, så utviklingen i primærsøkere per studieplass må tolkes med det i mente. Figur 10: Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram, Antall primærsøkere MVL MLÆRPRO MFUNKSAM MGEOG MIDR MMEDIE MSANT MSOS MSØK MSARB MBEV 85 MFAGD MFINØK MHLS MPOL MRÅDG MPSY MPED 9

20 Figur 11: Utvikling i antall primærsøkere per studieplass, 2 årige masterprogram, Antall primærsøkere per studieplass MVL MLÆRPRO MFUNKSAM MAFR MGEOG MIDR MMEDIE MSANT MSOS MSØK MSARB MBEV MFAGD MFINØK MHLS MPOL MRÅDG MPSY MPED Figur 12 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi, Antall primærsøkere MSOSPSY MKOGNPSY MPSY MHLSPSY MUTDANNOPP MSPED 102 MPED MRÅDG MFPED 26 10

21 5 årige masterprogram For de 5 årige masterstudiene skiller vi ut lektorprogrammene fra teknologistudiene ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og det 5 årige masterprogrammet ved institutt for samfunnsøkonomi (ISØ). Masterstudiet ved IØT (MTIØT) var i, i likhet med foregående år, populært med 4,7 primærsøkere per studieplass. For det 5 årige programmet i samfunnsøkonomi er søkermassen redusert, fra rundt 2,5 søkere til 1,4 primærsøkere per studieplass. Lektorprogrammene har hatt en betydelig økning i antall studieplasser de siste årene. Søkermassen holder stort sett følge, men det er forskjeller mellom programmene. Alle lektorprogram, foruten MLREAL og MLSPRÅK, har opplevd en økning i antall møtt fra til. Lektorutdanningen i historie skiller seg ut med hele 6,6 primærsøkere per studieplass. MLSAM ligger rundt 3,4 søkere per plass, en solid økning i forhold til 2,7 i. De andre programmene ligger i intervallet 1,5 1,7 primærsøkere per plass de to siste årene. Figur 13: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årige masterprogram, Antall primærsøkere MSØK/5 MTIØT 11

22 Figur 14 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogrammer, Antall primærsøkere per studieplass MSØK/5 MTIØT Figur 15: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årig lektor, Antall primærsøkere MLGEOG MLSAM MLREAL MLHIST MLSPRÅK 12

23 Figur 16 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogrammer, Antall primærsøkere per studieplass MLGEOG MLSAM MLREAL MLHIST MLSPRÅK 13

24 Andre studieprogram For praktisk pedagogisk utdanning er antall søkere stabilt økende i perioden. Antall plasser i FPPU og PRPED (PPU) har i de tre siste årene være konstant på hhv 100 og 145. Dette betyr at begge studieprogrammene hadde 3,7 primærsøkere per studieplass.ved SVT fakultetet er det bare profesjonstudiet i psykologi og de 5 årige masterprogrammene som har flere primærsøkere per studieplass. Figur 17: Utviklingen i antall primærsøkere, PPU/FPPU, Antall primærsøkere FPPU PRPED For de internasjonale mastergradene har det tidligere vært vanskelig å få troverdige søkertall gjennom FS rapportene. Vi velger derfor å utelate programmene fra denne gjennomgangen. Institutt for industriell økonomi tilbyr 2 årige masterprogrammer i entreprenørskap og HMS. Begge programmene har hatt relativt stor økning i antall primærsøkere i perioden. Det er to ulike løp for entreprenørstudiene, et for studenter med bakrunn i teknologiutdannning (MIENTRE) og et for studenter fra displinstudier (MENTRE). 14

25 Figur 18 Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogrammer ved IØT, Antall primærsøkere MENTRE MIENTRE MIHMS MHMS 15

26 Søkergrunnlag I statistisk årbok for rapporterte vi gjennomsnittlige og marginale poengsummer basert på det totale søkergrunnlaget (skolepoeng og konkurransepoeng). Fra ble dette endret til kun å gjelde karakerpoeng. Karakterpoengene blir beregnet på grunnlag av alle karakterene i vitnemålet. Det skjedde en endring fra til, da antall karakterer som dannet grunnlaget endret seg noe. Uansett anser vi at vitnemålet fra videregående, sammenliknet med totalt antall konkurransepoeng, som bedre egnet som indikator på inntakskvalitet. En begrensning i bruk av karakterpoeng er at de kun er tilgjengelige for studenter som fra og med høsten 2004 har søkt opptak på studier ved NTNU gjennom samordna opptak. Dette gjelder alle som søker bachelor, årsstudier og 5 årige master og profesjonsstudier. I dette kapittelet skal vi kun se på fordelingen av karakterpoeng i studier der de representerer den viktigste komponenten i opptaksgrunnlaget. Dette er årsstudier, bachelorstudier og 5 årige master og profesjonsstudier. Vi benytter to utvalg av studenter, primærsøkerne og møtte studenter. Man forventer at relativt populære studier vil ha over gjennomsnittlig antall karakterpoeng blant de som møter. De som møter er en delmengde av de som har fått tilbud, så de er blant de mest kvalifiserte. Er det en form for selvseleksjon inn i enkelte studier? Basert på informasjon om karakterpoeng blant primærsøkere kan vi prøve å identifisere systematikk i kvalifikasjoner i forhold ambisjoner. Vi skal se på tallene og disponerer programmene i tre grupper, årsstudier, bachelor og 5 årige master og profesjonsstuder. Siste kategori inkluderer profesjonsstudiet i psykologi. Samtlige figurer viser gjennomsnittlig poengsum i tillegg til minste og høyeste. Studieprogrammene er sortert fra venstre mot høyere etter gjennomsnittlig poengsum begge årene og. Minste poengsum er ikke nødvendigvis marginalsstudentens poengsum, men vil i teksten bli tolket som det. Opptaksgrunnlag årsstudier Høyeste gjennomsnittssum i kategorien årsstudier observerer vi for årsstudium kroppsøving. Årsstudiene i psykologi, samfunnsøkonomi, statsvitenskap og sosiologi følger. Forskjellene i gjennomsnittlige poengsummer varierer lite, men variasjonsbredden skiller godt mellom programmene. Årsstudiene i kroppsøving og samfunnsøkonomi tar opp mer homogene studentkull, basert på avvikene mellom høyeste og laveste poengsum. 16

27 Figur 19 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, årsstudier,. Snitt møtt: 46,1 Karakterpoeng møtte studenter årsstudier ÅPSY EMNE/SV ÅSAM ÅPOL ÅKROPP ÅGEOG ÅAFR ÅSØK ÅSOS ÅPED ÅSANT Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () Ser vi på tilsvarende statistikk for alle primærsøkerne forsvinner de karakteristiske trekkene. Spredningen og gjennomsnittsverdiene er relativt like. Figur 20 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, årsstudier,. Snitt møtt: 46,1 Karakterpoeng primærsøkere årsstudier ÅPSY EMNE/SV ÅSAM ÅPOL ÅKROPP ÅGEOG ÅAFR ÅSØK ÅSOS ÅPED ÅSANT Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () 17

28 Opptaksgrunnlag bachelor Karakterpoeng for studenter som møtte til bachelorprogrammene er i illustrert i Figur 21. Studenter i bachelorprogrammene i psykologi, statsvitenskap og bevegelsesvitenskap har i gjennomsnitt de høyeste poengsummene i. Figur 21 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, bachelor,. Snitt møtt: 43,1 Karakterpoeng møtte studenter bachelor BPSY BPOL BSØK BSOS BRVL BBEV BSANT BPED BGEOG BPOLØK BAFR Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () Som for årsstudiene spriker karakterpoengene i alle retninger blant søkerne til opptak i BSV og BPOLØK. Gjennomsnittlig poengsum ligger rundt 40 poeng for alle fordypninger. Figur 22 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, bachelorprogram,. Snitt møtt: 43,1 Karakterpoeng primærsøkere bachelor BPSY BPOL BSØK BSOS BRVL BBEV BSANT BPED BGEOG BPOLØK BAFR Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () 18

29 Opptaksgrunnlag 5 årig master og profesjonsstudier De 5 årige masterstudiene i teknologi ved IØT er blant NTNUs mest populære, og rangerer høyt også nasjonalt. Det samme kan sies om profesjonsstuet i psykologi (CPSY). Fra og med høsten ble opptaket til CPSY delvis foretatt gjennom samordna opptak. Sett over de 4 siste opptakene ser vi at studentene ved IØT er mer homogene enn CPSY studentene (en ekstremobservasjon driver minimumsverdien for MTIØT i ). Etter hvert som opptaket til CPSY i økende grad administreres gjennom samordna opptak vil vi sannsynligvis se en mer homogen studentmasse også ved CPSY, målt i karakterpoeng. Karaktergrunnlaget for primærsøkerne ligger også noe høyere for MTIØT, men det drives i stor grad av en gruppe søkere med svært høye poengsummer. Ser vi på søkerne med de lavest poengsummene er det vanskeligere å skille mellom programmene. For lektorutdanningene ser vi høsten, i likhet med, at det er studenter møtt til lektorutdanningen i samfunnsfag som har høyest karakterpoengsnitt. Det populære lektorprogrammet i historie tangerer MLSAM høsten. Figur 23 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, 5 årige master og profesjonsstudier,. Snitt møtt: 48,9 Karakterpoeng møtte studenter 5-åring master MTIØT CPSY MLREAL MSØK/5 MLSPRÅK MLSAM MLHIST MLGEOG Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () 19

30 Figur 24 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, 5 årige master og profesjonsstudier,. Snitt møtt: 48,9 Karakterpoeng primærsøkere 5-årig master MTIØT CPSY MLREAL MSØK/5 MLSPRÅK MLSAM MLHIST MLGEOG MLRÅDG Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum. Linje: snitt for møtt () 20

31 3. Programkvalitet Innledning Under overskriften ser programkvalitet vi nærmere på frafallsratene for utvalgte studieprogram og aggregert for bachelorprogram og 2 årige masterprogram. Sammenliknet med tidligere år er illustrasjonene forenklet for bedre å vise frafall, gruppert etter ulike årskull. Når vi har hovedfokus på frafall er det viktig å ha i mente at residualkategorien inneholder både studenter som har fullført og studenter som er aktive, eventuelt forsinket i studiet. Datagrunnlag I all hovedsak er alle data basert på enkeltrapporter fra FS eller fra sammenstillinger av data fra ulike FS rapporter. Hovedkilden er data om studierett i periode (FS ), men i tillegg benyttes emneopplysninger (FS ) og studieprogramtabell (FS ). Informasjonen som utnyttes i forhold til studieretter er studieprogramtilhørighet, kulltilhørighet, startår og når en eventuell inndragelse av studierett skjer. Gjennomstrømming I FS registreres følgende koder for studierett: Aktiv: Studenten har betalt semesteravgift, jobber med studiene og tar eksamener i programmet. Trukket: Studenten har takket ja til tilbud om plass på programmet, men melder selv fra til opptakskontoret om at de trekker seg fra programmet tidlig i semesteret. Vanligvis har ikke studentene begynt å følge undervisningen. Sluttet: Studenten har selv meldt fra om at han/hun har avbrutt studiet. Studenten har startet studiet og betalt semesteravgift, men avslutter studiet før det er fullført. Inndratt: Fakultet har terminert studieretten fordi studenten ikke har oppfylt sine forpliktelser i forhold til å betale semesteravgift og/eller progresjon i programmet. Overgang: Studenten har søkt om og fått innvilget overgang til et annet studieprogram ved NTNU. Ved bachelorprogrammene/lavere grad gjelder overgang både internt mellom programmene, eller ut av SVT fakultetet (men ikke mellom de ulike fordypningene innenfor BSV programmet). Permisjon: Studenten har søkt om og fått innvilget permisjon. Det er ulike årsaker til søknaden, ikke en spesiell grunn. Fullført: Studentene har fullført studieprogrammet, og studenter på masternivå/ PPU/profesjonsstudier får vitnemålet automatisk (og registreres i FS som fullført), mens bachelorstudentene bestiller vitnemål. Det betyr at det kan være flere av studentene på bachelorstudiene i aktivkategorien som faktisk er ferdig, men som ikke har bestilt vitnemål. Utgått: Studenter som får studierett for en begrenset tidsperiode, og som senere er utløpt. Eksempler på dette er gamle cand. mag programmer. 21

32 I tillegg til koding av frafall registreres også status fullført for kandidater som har fullført en grad. I masterstudiene registreres graden rutinemessig uten at kandidatene aktivt trenger å be om vitnemål. Inndragelse av studieretter registreres etter en av kodene over. For denne framstillingen er det ikke viktig hvorfor studieretten inndras bare at studenten ikke lengre er aktiv. Informasjonen suppleres i FS med registrering av en dato for når inndragelsen skjer. Denne datoen kan benyttes til å beregne antall aktive i et kull tilbake i tid. Gradfangst av bachelorgrader, i form av formell mulighet til å ta ut en bachelorgrad ved SVT basert på bredde og fordypningskrav, praktiseres ikke ved SVT fakultetet (enda). Dette betyr at flere enn de som er registrert som fullført i FS faktisk har fullført bachelorgraden. Uttak av bachelorgrad er ikke et krav til opptak til masterstudier ved SVT. Det er imidlertid fremmet et forslag om innføring av gradfangst ved NTNU. Dette betyr at en student får utskrevet bachelorvitnemål, og får status som fullført i FS. Det vil sannsynligvis være mulig å reservere seg mot dette. Ut fra studierettsstatus definerer vi 3 tilstander, det er aktiv, frafallt og fullført. Tilstandene endrer seg over tid og dato for endring er registrert. I praksis har vi en forløpsdatabase som gjør det mulig å beregne hvor mange som var aktive i ett gitt studieprogram, i ett gitt kull tilbake i tid. I framstillingen under bruker vi semester som enhet, der 1. semester er opptakssemesteret. Tilnærmingen er prisgitt administrative rutiner i forhold til oppdateringer av databasen i FS. Statistikken som presenteres her er uansett oppdatert etter SVT fakultets retningslinje, noe som skulle tilsi at sammenlikninger mellom studieprogram for gitte årskull skulle være robuste. Det er ikke meningsfullt å studere frafall for års og emnestudier, så i det følgende fokuseres det på bachelor, 2 årige og 5 årige masterstudier, i den rekkefølgen. I hovedsak illustreres frafallsproblematikken aggregert etter disse studieprogramkategoriene, men for 5 årige studier velger vi å vise figurer for utvalgte studieprogram. I appendiks ligger tilsvarende figurer på studieprogramnivå for 2 årige masterstudier. Gjennomstrømming BSV I bachelor studiet i samfunnsvitenskap (BSV) er det andel frafall som er mest interessant. Som nevnt over er ikke andel fullført særlig interessant all den tid uttak av grad ikke er viktig i forhold til opptak på master. Idet masterkandidater tar ut en mastergrad vil det imidlertid også bli utskrevet et bachelorvitnemål. Frafallet i bachelorprogrammer/bsv har det vært fokusert på i tidligere rapporter, med ulike tolkninger avhengig av perspektiv på frafallet. Tidligere analyser, basert på tidsutviklingen i ett BSV kulls studiepoengproduksjon, har antydet at frafallet på bachelor er på ca 50 prosent etter 5. semester. Illustrasjonen i Figur 25 er på linje med dette. Antall studenter i kullene er 22

33 definert uten studenter som får opptak, men mister studieretten i løpet av 1. semester. Studerer vi forskjeller mellom kullene, ser vi at nyere årganger har lavere andel frafall. Dette poenget er eksplisitt illustrert i Figur 25. Andel frafall i 5. semester for årgangen ligger 10 prosentpoeng under frafallet i 2007 kullet samme semester. Sammenlikner vi frafallet i 3. semester etter studiestart ser vi at kullet har et frafall på 20 prosent, mens de to foregående kullene ligger tett inntil 30 prosent. Figur 25 Utviklingen i andel frafall, BSV, etter studentkull, 2006 Andel frafall Utviklingen i frafall Semester 2007 Gjennomstrømming 2 årige masterstudier I Figur 26 under ser vi på utviklingen i andel frafall i 2 årige masterprogram samlet. Framstillingen er som over gruppert etter ulike startår. En rød vertikal linje markerer 5. semester som her tolkes som tidspunktet for fullføring på normert tid. Normert tid er strengt tatt 4. semester, men registrering av fullført grad kan være forsinket i de administrative systemene. Også her fjernes studenter som har fått opptak, men som mistet studieretten i løpet av 1. semester. Den grafiske framstillingen viser at andel frafall fra 2 årige masterprogram har holdt seg stabilt i årskullene fra 2007 til, for gitt semester inn i studiet. I 5. semester etter studiestart har ca 20 prosent av studentene falt fra. Residualen består som nevnt av studenter som har fullført eller er aktive (og muligens forsinket). 23

34 Figur 26 Gjennomstrømming 2 årige masterprogram, gruppert etter årskull Andel frafall Utviklingen i frafall Semester 2007 Gjennomstrømming 5 årige masterprogrammer Tilsvarende oversikt for de 5 årige programmene er illustrert i figurene under. De 5 årige programmene er teknologistudiene ved IØT, lektorutdanningene, 5 årig master i samfunnsøkonomi og profesjonsstudiet i psykologi. Vi har rapportert MTIØT og CSPY i egne figurer. Teknologistudiene ved IØT og profesjonsstudiet i psykologi har høy grad av gjennomføring og en relativt høy andel studenter som fullfører på normert tid (her satt til 11. semester), se Figur 27 og Figur 28 24

35 Figur 27 Gjennomstrømming 5 årige teknologistudier ved IØT, gruppert etter årskull Andel frafall Utviklingen i frafall, MTIØT Semester Figur 28 Gjennomstrømming profesjonsstudiet i psykologi, gruppert etter årskull Andel frafall Utviklingen i frafall, CPSY Semester De 5 årige lektorutdanningene har aggregert et større frafall enn de andre profesjonsstudiene, se appendiks for detaljer per program. Til tross for at frafallet er høyt går utviklingen i riktig retning. Hovedtendensen er at de seneste kullene har minst frafall i ett 25

36 gitt semester i studieløpet. Denne positive utviklingen gjelder spesielt lektorutdanningene i språk (MLSPRÅK), men tendensen er også tydelig for lektorutdanningen i realfag (MLREAL). Figur 29 Gjennomstrømming 5 årig lektor, gruppert etter årskull Andel frafall Utviklingen i frafall, 5-årig lektor Semester Det overordnede bildet viser forskjeller i frafall mellom studieprogramkategorier. Bachelorstudiene har et tilsynelatende høyt frafall, men bak tallene skjuler det seg studentmobilitet, både intern og sannsynligvis mellom institusjoner. Bachelorstudiene er for mange første kontakt med høyere utdanning, opptakskravene er lave sammenliknet med opptak til profesjonsstudier og studieløpet er fleksibelt med et relativt sort innslag av frie emner. De 2 årige mastergradene har betydelig mindre frafall enn bachelorstudiene. Minst frafall og raskest gjennomstrømming har de 5 årige profesjonsutdanningene i industriell økonomi og psykologi. En nærmere titt på gjennomstrømming i 2 årige masterprogrammer I Figur 30 har vi illustrert andelen fullførte masterkandidater i årskullene Med årskull mener vi året studentene starter studiene, ikke årskull registrert i FS da dette kan endres. Merk at vi har holdt masterprogrammene ved ISH utenfor da mange studenter der har avtaler om deltidsstudier. Tidspunktet for datauttrekket er desember 6. Studentene i 2007 kullet har hatt over 4 år på å fullføre graden, så andelen fullført i 2007 kan tolkes som det langsiktige potensialet for andel fullført. Samtidig vet vi at enkelte studenter fullfører mange år etter opptaksåret. Vi observerer at andel fullførte fra 2007 i hovedsak ligger i 6 Som er tidligere enn datauttrekk i statistisk årbok fra. Dette betyr at vi har en noe kortere periode med mulighet for registrering av fullført. 26

37 intervallet prosent. Masterprogrammene i idrettsvitenskap (MIDR) og psykologi ligger noe lavere, i underkant av 60 prosent. Høyest andel fullført observerer vi for masterprogrammene i samfunnsøkonomi (både MFINØK og MSØK), bevegelsesvitenskap og statsvitenskap. Figur 30 Andel fullførte i 2 årige masterprogram per 1.1., grupperte etter årskull (starttår) Andel fullførte etter startår og studieprogram Andel fullførte per dato MBEV MFINØK MPOL MSOS MSANT MSØK MPED MGEOG MPSY MIDR 2007 Å fullføre på normert tid har vi definert som å fullføre før, eller i løpet av 5 semester. I Figur 31 har vi illustrert andel fullført på normert tid, gruppert etter studieprogram og startår. Andelene i Figur 31 vil alltid være like eller under andelene i Figur 30. For kullet er tallene like da høsten er 5. semester for kullet. Andelene i begge figurene er derfor identiske for dette kullet. Utviklingen trekker ikke en bestemt retning for masterprogrammene. For bevegelsesvitenskap øker andelene for hvert årskull, mens pedagogikk og geografi opplever en nagativ trend. Masterprogrammet i finansiell økonomi har et stabilt, høyt nivå på andel studenter som fullfører på normert tid, men opplever en markant reduksjon i forhold til kullet. For de andre programmene ser vi lite systematikk, noe som kan tolkes som at andel fullført på normert tid ser ut til å være mer avhengig av kull, heller enn studieprogram/institutt. 27

38 Figur 31 Andel fullførte i 2 årige masterprogram etter 5.semester, grupperte etter årskull (starttår) Andel fullførte etter 5 semester gruppert etter startår og studieprogram Andel fullførte MFINØK MBEV MPOL MPED MSØK MSANT MGEOG MSOS MIDR MPSY 2007 Vi skal forfølge et annet aspekt ved gjennomstrømming som kan forklare noe av variasjonen. Den handler om rekruttering inn i utvalgte studieprogram, med fokus på graden av eksternrekruttering inn i programmene. Analysen er på ingen måte fullstendig, men vi tar utgangspunkt i programmer med høy ekstern rekruttering og prøver å finne kilde, som kan være andre utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. Kandidater som rekrutteres i arbeid, og fortsetter i arbeid under studiene, vil nødvendigvis bruke lengre tid på masterstudiene. Det er ikke enkelt å lage en aggregert oversikt over masterstudenter som er rekruttert fra andre utdanningsinstitusjoner uten å gå detaljert inn i opptaksgrunnlaget for hver enkelt student. Vi har ikke kapasitet til dette og har derfor valgt en annen måte å telle denne studentgruppen på. Med utgangspunkt i studenter tatt opp på de ulike masterprogrammene har vi skilt ut studenter som hadde programmet som første studierett ved NTNU. I praksis gir dette konservative anslag på andel eksternt rekrutterte masterstudenter. Anslagene er konservative fordi studenter kan ha hatt studieretter ved NTNU før de fullførte utdanninger ved andre institusjoner. I Figur 32 har vi illustrert andel mastergradsstudenter som ble rekruttert ekstern i opptaket høsten. Vi ser at 1/3 av kandidatene ikke har hatt studieretter ved NTNU tidligere. Masterprogrammene ved ISH har naturlig nok flest eksternt rekrutterte. SVT tilbyr ikke lavere grads studier som er relevante for disse programmene. Master i pedagogikk, og da særlig førskolepedagogikk, har også stort innslag av eksternt rekrutterte studenter. 28

39 Figur 32 Andel studenter høsten uten tidligere studieretter ved NTNU Blant programmene med dårligst gjennomstrømming fant vi i fjorårets årsbok MSARB og MHLS. Et av spørsmålene i kandidatundersøkelsen gjaldt når kandidatenee fikk sin første jobb etter fullførte studier. Blant respondentene i datamaterialet rapporterte over 80 prosent av kandidatene fra disse to programmene at de hadde jobb før fullførte f studier. Rangert etter dette kriteriet lå programmene øverst. Dette gir støtte til en e antagelse om at observert gjennomstrømming skyldes sysselsettingg ved siden av studiene. 29

40 4. Resultatkvalitet Innledning Dette kapitlet inneholder en oversikt over karakterfordelinger, kandidatproduksjon og klagesaker / begrunnelser. Data presenteres i hovedsak som tidsserier over tre år. Statistikken er rapportert etter emnetilhørighet. Dette betyr at det er emners eierskap som er viktig for gruppering av resultatene, ikke studentene tilhørighet til studieprogram, institutt eller fakultet. Oversikten over klagesaker er ikke oppdatert for. Datagrunnlag Alle karakterdata og kandidatdata er hentet fra databasen for høyere utdanning (DBH). Data presenteres som andel av kandidater som har oppnådd karakterene A F. Oversikt over klagesaker / begrunnelser er hentet fra FS rapport FS Alle data presenteres som tidsserier. Karakterfordelinger Karakterfordelingene illustreres gruppert etter lavere og høyere grad. Innenfor gradsnivåene er karakterfordelingene stabile. På høyere grad ligger fordelingens tyngde til venstre, med ett tyngdepunkt rundt karakterene B og C. Figur 33 Karakterfordelinger SVT, lavere grad, Fordeling karakterer, lavere grad Kilde: DBH Andel A Andel C Andel E Andel B Andel D Andel F 30

41 Figur 34 Karakterfordelinger SVT, høyere grad, Fordeling karakterer, mastergrad Kilde: DBH Andel A Andel C Andel E Andel B Andel D Andel F Karakterfordelinger mellom enhetene Figur 35 og Figur 36 viser fordelingen av karakterene A F, gruppert etter enheter, for hhv eksamener på lavere og høyere nivå. Grunnlaget for statistikken er emnetilhørighet så vi fanger ikke nødvendigvis opp kjennetegn ved studentene knyttet til programmer ved enhetene. Karakterfordelingen mellom enhetene fanger opp flere ulike aspekter. Forskjeller i vurderingstradisjoner mellom ulike faggrupper reflekteres, kanskje spesielt i ytterpunktene andel A og andel stryk. Forskjeller i opptakskvalitet kan tolkes inn i resultatene. For gitt opptakskvalitet kan resultatene tolkes i retning av mer eller mindre strenge kriteriter for å bestå / oppnå en god karakter. Denne tolkningen er det imidlertid vanskelig å finne støtte for i data. For eksempel har emner knyttet til psykologisk institutt relativt høy strykprosent, samtidig som vi vet fra kapittel 2 at psykologisk institutt tar opp studenter med relativt høyt karaktersnitt fra videregående skole. Emner ved institutt for samfunnsøkonomi har samme kjennetegn. Instituttet tar opp gode studenter, men har samtidig den høyeste strykprosenten. Fordelingene er stabile over den korte tidsperioden. Dette kan reflektere ulik praksis i forhold til karaktersetting og vurderingsformer. PLU har relativt stort innslag av mappeevalueringer som bidrar til lavere andel stryk i karaktersettingen. 31

42 Figur 35 Karakterfordeling mellom enheter, lavere grad, Fordeling karakterer, lavere grad ISØ PED PSY GEO BEV ISS SANT VILL ISH PLU Kilde: DBH Andel A Andel C Andel E Andel B Andel D Andel F Figur 36 Karakterfordeling mellom enheter, høyere grad, Fordeling karakterer, mastergrad ISØ SANT PSY GEO NOSEB ISH PED ISS IØT VILL BEV PLU Kilde: DBH Andel A Andel C Andel E Andel B Andel D Andel F 32

43 Kandidatproduksjon I Figur 37 har vi illustrert antall ferdige kandidater, gruppert etter enhet og nivå. Tallene for er ikke komplette enda, så de reflekterer ikke faktisk produksjon over hele året. Uttak av bachelorgrader er ikke registrert på institutt så de faller inn under kategorien uspesifisert. Antallet som faktisk har kvalifisert seg til bachelorgraden kan være høyere da det uttak av graden ikke er et kriterium for opptak til masterstudier. Lektorprogrammene ved SVT ligger under tilhørende institutter heller enn PLU. Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, psykologisk institutt og pedagogisk institutt har høyest antall kandidater på høyere grad. Enhetene står for rundt 60 prosent av den totale kandidatproduksjonen på høyere grad ved fakultetet. På lavere grad dominerer PLU med stort volum på praktisk pedagogisk utdanning. Bachelorgrad i samfunnsvitenskaplige fag er ikke tilordnet institutt, og antall uttak av gradene har minket år for år. Mastergradskandidatene som ligger i kategorien uspesifisert er for det meste kandidater fra det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse (MORG/MOL). Figur 37 Utviklingen i antall ferdige kandidater, master og profesjonsstudier, 2007 Fordeling kandidatproduksjon, etter nivå og enhet VILL NOSEB SANT BEV ISØ GEO ISH ISS PED PSY IØT PLU Uspes Kilde: DBH Lavere grad Profesjon/master Mastergrad Klagesaker Antall klagesaker registrert i FS gir ikke nødvendigvis en realistisk beskrivelse av ressursbruk i forhold til denne type aktivitet. Muntlige begrunnelser registreres nok ikke i statistikken. Tallene i Tabell 2 viser at antall registrerte klage og begrunnelsessaker er stabilt i antall, til tross for at antall eksamensbesvarelser har økt med 17 prosent fra 2007 til. Uansett 33

44 viser tallene at det er rundt 25 prosents sjanse til å forbedre en karakter ved ny sensur. Andel som får en dårligere vurdering er rundt 10 prosent. Tabell 2 Antall klagesaker, gruppert etter type og utfall Klagetype 2007 Totalt i BEGRUNNELSER NY SENSUR Bedre Dårligere Uendret Andel bedre 25 % 28 % 26 % 21 % 25 % Andel dårligere 11 % 11 % 10 % 8 % 10 % Andel uendret 64 % 61 % 64 % 71 % 65 % 34

45 5. Styringskvalitet Aggregert studiepoengproduksjon rapporteres for å illustrere utviklingen på fakultets og instituttnivå. Den resultatorienterte komponenten i inntektsfordelingsmodellen gjør at utviklingen i produksjon i forhold til andre enheter er viktig for framtidige budsjettandeler. Samtidig er det viktig å følge utviklingen og å forstå årsakene til avvik fra forventninger. Det som presenteres i denne rapporten er aggregert produksjon over tid, sammenliknet med andre enheter på samme organisatoriske nivå. Tidligere har vi rapportert flere tall fra opptaksprosessen under overskriften styringskvalitet. Dette gjelder antall tilbud og antall møtt per plass. Dette er tall som er viktige i forhold til eventuell overbooking av studieprogrammer. Over tid ser vi at overbooking håndteres godt basert på erfaring og historiske tall. I praksis betyr dette av de fleste studieprogram ligger like over eller tett inntil 1 møtt per studieplass. De som foretar denne overbookingen er med andre ord svært treffsikre. Studiepoengproduksjon I tabellene under er studiepoeng, i årsenheter 7, rapportert for perioden Tallene for er ikke komplette da innrapporteringen fra institusjonene til databasen for høyere utdanning (DBH) ikke er ferdig. Tallene gjelder ny produksjon, uansett finansiering, inkludert produksjon på phd nivå. Uansett finansiering betyr at også produksjon fra selvbetalende etter og videreutdanningskandidater er inkludert. Tabell 3 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter universiteter Institusjon Endring Endring NTNU % 6.8 % Universitetet for miljøog biovitenskap % 21.0 % Universitetet i Agder % Universitetet i Bergen % 0.9 % Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo % 2.2 % Universitetet i Stavanger % 13.7 % Universitetet i Tromsø % 55.2 % Sum % 18.5 % 7 En årsenhet, eller helårsekvivalent er lik total studiepoengproduksjon /

46 Tabell 4 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter fakulteter ved NTNU Avdeling/Fakultet Endring Endring HF % 7.4 % DMF % 11.4 % AB % 0.1 % IME % 10.4 % IVT % 25.0 % NT % 8.7 % SVT % 3.5 % NTNU % 7.0 % Sentraladm Sum % 6.8 % Tabell 5 Ny total produksjon, årsenheter, gruppert etter enheter ved SVT, NTNU Institutt Endring Endring GEO % 2.0 % IØT % 6.8 % ISØ % 13.2 % ISH % 22.6 % ISS % 0.2 % NOSEB % % PED % 3.8 % BEV % 5.5 % PLU % 30.0 % PSY % 1.2 % SANT % 17.0 % Uspesifisert VILL % Sum % 3.5 % 36

47 Figur 38 Sammensetningen av studiepoengproduksjonen mellom lavere grad, mastergrad og profesjon Fordeling studiepoengproduksjon, etter nivå og fakultet AB DMF HF IME IVT NT SVT Kilde: DBH Lavere grad Profesjon Master Figur 39 Utviklingen i antall studiepoeng per student,, Kilde: DBH Statistikken over antall studiepoeng per student er sparsommelig dokumentert i DBH. Vi tolker tallene som antall studiepoeng produsert av studenter som s er registert ved enhetene. Med andre ord telles ikke studiepoengproduksjon fra studenter ved andre enheter og studieprogram. 37