Møtested: Styringsreglementet og styrets forretningsorden. Sentrale utfordringer for styrets arbeid i kommende periode. Presentasjon ligger vedlagt.

Transkript

1 1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Protokoll Gjelder: Til stede: Møte i Fakultetsstyret for Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Arild Underdal (leder), Asgeir Tomasgard, Hilde Grimstad, Nina Volckmar, Gunhild Setten, Marius Aasprong, Aksel Tjora (kom kl , under sak 20/13), Anne Larsen Viken, Anne Reinton, Karen Espelund, Marte Lange Vik, Henrik Dahl Fra administrasjonen Marit Reitan (dekan), Torberg Falch, Anne Trine Kjørholt (forlot møtet etter sak 20/13), Åse Berg (deltok under sak 20/13), Gunn K. Rian (deltok under sak 21/13). Referent: Svein Olav Antonsen. Møtetid: Torsdag 17. oktober 2013, kl Møtested: Møterom 3, Fakultetsadministrasjonen, bygg 1 nivå 4 Dragvoll SVTS-18/13 Styringsreglementet og styrets forretningsorden Vedtak: Saken tas til etterretning. SVTS-19/13 Om fakultetsstyrets arbeid Vedtak: Saken tas til etterretning. SVTS-20/13 Sentrale utfordringer for styrets arbeid i kommende periode Presentasjoner (undervisning, forskning og oppsummering) ligger vedlagt. Vedtak: Saken tas til etterretning. SVTS-21/13 Plan- og budsjettarbeidet for 2014 Presentasjon ligger vedlagt. Vedtak: Saken tas til etterretning. Ref 2009/14078 protokoll Side 1 av 3

2 2 SVTS-22/13 Styringsordninger ved enhetene for perioden Vedtak: Fakultetsstyret vedtar følgende styringsordninger ved de respektive enheter ved SVT-fakultetet: Instituttstyre: Pedagogisk institutt, Program for lærerutdanning, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Psykologisk institutt, Geografisk institutt, Sosialantropologisk institutt og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Instituttråd: Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og NOSEB. Utvidet ledergruppe: Institutt for samfunnsøkonomi og Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap SVTS-23/13 Revidert system for kvalitetssikring av utdanning Presentasjon ligger vedlagt. Vedtak: Saken tas til etterretning. SVTS-24/13 Flytting av Program for lærerutdanning til Moholt Vedtak: Saken tas til etterretning. SVTS-25/13 Oppnevning av medlemmer til styret i Johan B. Holtes stiftelse for perioden Vedtak: Fakultetsstyret oppnevner dekan Marit Reitan og instituttleder Harald Aspen som medlemmer av styret i Johan B. Holtes stiftelse for perioden Fakultetsstyret utpeker dekan Marit Reitan som styrets leder. SVTS-26/13 Forslag til medlemmer av Tilsettingsutvalget ved SVT-fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret foreslår overfor Dekanen at det oppnevnes et Tilsettingsutvalg for perioden bestående av følgende personer fra fakultetsledelsen og fra gruppen fast tilsatt vitenskapelig personale: Dekan Marit Reitan (leder) Vara: 1. Torberg Falch 2. Anne Trine Kjørholt Ref 2009/14078 protokoll Side 2 av 3

3 3 Fast tilsatt vitenskapelig personale: 1. Asgeir Tomasgard 2. Gunhild Setten Varamedlemmer: 1. Aksel Tjora 2. Ragnar Torvik 3. Nina Volckmar 4. Ute Gabriel Representanten for midlertidig tilsatt vitenskapelig personale og studentrepresentanten oppnevnes for ett år (fram til 31. juli 2014) og Fakultetsstyret foreslår at følgende personer oppnevnes: Midlertidig tilsatt vitenskapelig personale: Medlem: Marius L. Aasprong Varamedlem: Marte Lange Vik Studenter: Medlem: FTR 1: Eli Fyhn Ullern Varamedlem: FTR 2: Henrik Dahl SVTS-27/13 Eventuelt Marius Aasprong tok opp problemstillingen om styrekompetanse og hvorvidt det er styrets ansvar å legge til rette for dette. Saken ble diskutert og det ble anmodet at saken følges opp av administrasjonen. Under diskusjonen ble det også poengtert at selv om hvert styremedlem er personlig ansvarlig for vedtak som fattes, har styret et felles ansvar for helheten og ikke kun interessene til den valgkretsen man er valgt fra. Arild Underdal styreleder Ref 2009/14078 protokoll Side 3 av 3

4 1 Utdanning ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Torberg Falch Prodekan for utdanning, SVT

5 2 Årsenheter 10,000 15,000 5,000 0 Stort omfang på utdanning Studiepoengproduksjon 2012, NTNU, SVT og tilsvarende fakultet ved UiO og UiB NTNU SVT SV+UV (UiO) SV+PSY (UiB) Kilde: DBH

6 3 Andel Stor andel av NTNUs utdanning Fakultetsvis utvikling i andel av total studiepoengproduksjon, NTNU Kilde: DBH AB DMF HF IME IVT NT SVT

7 4 Studieprogram 7 disipliner 6-årig profesjonsutdanning psykologi Industriell økonomi og teknologiledelse (sivilingeniør) 2 lektorprogram Mange tverrfaglige 2-årige masterprogram Noe tverrfaglige bachelorprogram Etter- og videreutdanning Hovedbidragsyter i Master i organisasjon og ledelse Hovedbidragsyter i NTNUs videreutdanning av lærere (KOMPiS)

8 5 Eksempler på 2-årige masterprogram Psykologi Industriell økonom i og teknologiledelse Sosiologi og statsvitenskap Progra m for lærerutdanning Pedagogikk Geograf i Sosialog helsevitenskap Samfunnsøkonom i Sosialantropologi Voksnes læring RÅDGIVNING NOSEB CHILDHOOD STUDIES ENTREPRENØRSKAP PROJECT MANAGEMENT GLOBALIZATION IDRETTSVITENSKAP MEDIER OG KOMMUNIKASJON FINANSIELL ØKONOMI SOSIALT ARBEID, HELSEVITENSKAP FAG- OG YRKESDIDAKTIKK

9 6 Årsenheter ulike typer studier Bachelor disiplin Bachelor tverrfaglig 2-årig master displin 2-årig master tverrfaglig Integrert master/profesjon Lektor EVU

10 0 Årsenheter 1,000 2,000 3,000 4,000 5,000 7 Nedgang bachelornivå, vekst masternivå og videreutdanning Sammensetning av studiepoengproduksjon, SVT SVT Bachelor Master 5-årig EVU Master 2-årig Profesjon Kilde: DBH

11 8 Attraktive studieprogram To av NTNUs fem mest selektive studieprogram (siv. ing. i industriell økonomi og teknologiledelse + profesjonsstudie i psykologi) Den mest populære lærerutdanningen i Norge. Tverrfakultære lektorprogram der SVT er ansvarlig for didaktikkundervisningen Om lag 2 primærsøkere for hver studieplass på bachelorprogram Om lag 3 søkere for hver studieplass på 2-årige masterprogram

12 9 2,000 4,000 6,000 8,000 0 Primærsøkere og opptak Antall primærsøkere, tilbud, møtt og studieplasser Primærsøkere Tilbud Møtt Studieplasser Kilde: FS

13 Søknad bachelorstudiene Antall primærsøkere per studieplass, 3-årige bachelorstudier, BPOLØK BRVL BGEOG BAFR BSANT BSOS BPED BSAMIDR BSØK BPOL BBEV BPSY Kilde: FS

14 Karakterpoeng Attraktive lektorprogram Karaktersnitt møtte studenter i integrerte 4- og 5-årige masterprogram i lærerutdanning NTNU UiO UiT UiB UiS Kilde: DBH

15 Frafall en utfordring Utviklingen i frafall, BACHELOR SVT Semester N:

16 13 0 Frafall en utfordring Utviklingen i frafall, 2-ÅRIG MASTER Semester Kilde: FS

17 14 Evalueringer Kandidatundersøkelse organisert av NTNU er under utvikling Kandidatundersøkelse fra For bachelorkandidater Første stilling var relevant i forhold til utdanningen: 55 % Nåværende stilling er relevant i forhold til utdanningen: 70 % Alt i alt tilfreds med utdanningen: 65 %

18 15 Evalueringer forts. Evalueringer av masterprogram Samfunnsøkonomi, sosialantropologi, pedagogikk og entreprenørskap i 2012 I all hovedsak positive evalueringer Fra oppsummering evaluering av samfunnsøkonomi (ekstern) «Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er gode. De er meget godt fornøyd med kandidatene, både faglige kvalifikasjoner og personlige egenskaper, og vil fortsette å rekruttere fra ISØ» «ISØ har i begrenset grad lyktes med å differensiere seg fra andre lignende studier» Fra oppsummering evaluering av sosialantropologi (intern) «Feltarbeid ble trukket frem som en særskilt positiv opplevelse og selve grunnen til at de valgte en MA i antropologi» «Under temaet samfunnsrelevans kom det frem at det trengs en bevisstgjøring rundt hva en mastergrad i antropologi gir studentene av kompetanse og ferdigheter som kan være av nytte og verdi for samfunnet» Sosiologi, geografi og sosialt arbeid og helsevitenskap planlagt i 2013

19 16 Spørsmål og utfordringer Hvordan vurdere kvalitet og samfunnsrelevans på studieprogrammene? Er det for mange og for små 2-årige masterprogram? Bedre undervisningsmetoder? Tydeligere pedagogiske utviklingsplaner?

20 1 Forskning i SVT-fakultetet Anne Trine Kjørholt, Prodekan forskning

21 2 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse - stort og heterogent Stort: Tolv enheter av varierende størrelse 625 årsverk (2013) 47% undervisnings- og forskerstillinger (inkl. prof 2) 26% administrative stillinger (inkl instituttledere) 26% i rekrutteringsstillinger Heterogent: Samfunnsvitenskapelige disiplinstudier Profesjonsstudier: Sivilingeniørutdanning lærerutdanning (PPU og 5LU) psykologutdanning med tilsvarende stort spenn i forskningsområder

22 3 Forskning stor bredde o Disipliner: Geografi, statsvitenskap, pedagogikk, psykologi, sosiologi og sosialantropologi o Tverrfaglig forskning: Sosialt arbeid og helsevitenskap, voksnes læring og rådgivingsvitenskap, barneforskning, skole- og utdanningsforskning o Forskning på forsøksdyr o Anvendt matematikk / operasjonsanalyse o Bevegelsesvitenskap o Økonomi

23 4 Forskerskoler og phd-utdanning o Flerfaglig forskerskole i utdanningsforskning (avsluttet) o EDWOR - Enterprise Development and WOrk-life Research o NAFOL - Nasjonal forskerskole for lærerutdanning o Research School in Peace and Conflict m/ PRIO o NORSI - Norwegian Research School in Innovation o Forskerskole Geografi o NATED, pedagogikk Avlagte doktorgrader:

24 5 Eksternfinansiering o Utstrakt samarbeid med NTNU Samfunnsforskning, Sintef, Bygdeforskning og SØF o Prosjektportefølje SVT o Utfordring: Frie prosjektmidler NFR og internasjonale prosjektinntekter / EU-forskning:

25 6 Publikasjonspoeng pr årsverk

26 7 NTNUs tematiske satsinger o HEVET: Bred oppslutning i SVT o ENERGI: CenSES (IØT) samt noen andre tema o BÆREKRAFT: Mobilisering under planlegging o HAVROM: Potensial for større involvering?

27 8 Helse- og velferdsforskning i SVT: Mange forskere / forskergrupper: o Senter for helsefremmende forskning o Mental helse og utvikling hos barn o Helseøkonomi o Kognitiv terapi o Helsesosiologi o mfl Spissing og konsentrasjon ifht HEVET: o Helsefremming, forebygging og myndiggjøring o Diagnostikk og terapi o IKT-systemer, velferdsteknologi og organisering av helsetjenester

28 9 et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME Samfunn). Senteret skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for å fremme et mer miljøvennlig energisystem. Hovedmålet er å styrke forståelsen av de økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sidene ved utvikling og innføring av ny fornybar energi og miljøteknologi. Samarbeidspartnere:

29 10 NTNUs tematiske satsinger forts. Bærekraftig samfunnsutvikling o Tverrfaglig forskning på klimaendringer o Flere miljø på naturressurser og ressursforvaltning Havrom enkelte forskere innenfor o Marinforvaltning o Miljøledelse o sikkerhet o logistikk

30 11 Andre forskningstema Skole- og utdanningsforskning o Klasseromsledelse o Skoleutvikling o Utdanningsøkonomi o Spesialpedagogikk o Rådgivning o Didaktikk o Voksnes læring o Skolelaboratoriet o Universitetspedagogikk o mm

31 12 Høyt presterende forskere På tvers av fagmiljøene; May-Britt Postholm (PLU), Toril Aalberg (ISS), Tatek Abebe (NOSEB), Jonathan Moses (ISS), Tom Ivar Lund Nilsen (BEV), Paul Midford (ISS), Alf Steinar Sætre (IØT), Torbjørn Rundmo (PSY), Marielle Christiansen (IØT), Lars Magnus Hvattum (IØT), Lars Wichstrøm (PSY), Kristen Ringdal (ISS); Marko Valenta (ISH) Fra logistikk, media, politikk, demokrati, migrasjon, skoleledelse, barneforskning, mm

32 13 Forskningsstrategiske utfordringer Stor bredde, tematisk og metodisk. Potensial for spissing og videreutvikling av forskningstema rundt enkeltforskere / miljø. Potensial for konsentrasjon i mer robuste miljø. Noen forskere / miljø utmerker seg med spesielt høy kvalitet; incentiver for økt synliggjøring og innsats? Tiltak for å øke kvalitet i bredde

33 14 Forskningsstrategiske utfordringer Tematiske satsingsområder o Flerfaglighet o Tematisk spissing o Samarbeid på tvers Eksternfinansiert forskning o Øke porteføljen o Systematisk satsing mot NFR og andre bidragsytere Internasjonalisering o Eksternfinansiering i Horizon2020 og Erasmus for all o Student-, phd- og forskermobilitet

34 1 FOKUSOMRÅDER FRAMOVER UTDANNING FORSKNING EKSTERNFINANSIERING OG RANDSONE INSTITUTTSTRUKTUR FAGLIG HANDLINGSROM

35 2 UTDANNING «Fagmiljøene skal konsentrere studieporteføljen for å styrke kvaliteten og gi internasjonalt samarbeid høyere prioritet» (NTNU-strategien) STUDIEPROGRAMPORTEFØLJEN Masternivå Ph.d.-nivå INNOVATIVE LÆRINGSFORMER INTERNASJONAL STUDENTMOBILITET Engelskspråklige kurs på bachelornivå

36 3 FORSKNING «Vi skal skape robuste fagmiljøer med høy kvalitet og tydelig profil gjennom prioritering og faglig konsentrasjon» (NTNUstrategien) KVALITET, BREDDE, SAMSPILL STRATEGI TIL Hvor går veien videre? «INTERNASJONALT FRAMRAGENDE» TEMATISKE SATSINGSOMRÅDER FAKULTETSNIVÅETS ROLLE HVILKEN VERKTØYKASSE?

37 4 EKSTERNFINANSIERING

38 5 EKSTERNFINANSIERING I RANDSONEN

39 6 INSTITUTTSTRUKTUR Dekan Geografi Sosialog helsevitenskap Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Voksnes læring NOSEB Psykologi Industriell økonomi og teknologiledelse Sosiologi og statsvitenskap Program for lærer-utdanning Pedagogikk Viser ca. andel av RI

40 7 FAGLIG HANDLINGSROM «Vi skal skape større handlingsrom for strategiske prioriteringer i alle ledd» (NTNU-strategien) LANGSIKTIG ØKONOMISTYRING ADMINISTRATIV RESSURSBRUK

41 1 «Penger er en tjener hvis man bruker dem riktig, men en hersker hvis man ikke gjør det.» Horats Fakultetsstyremøte SVT, oktober 2013

42 2 Struktur Inntektsfordeling ved NTNU og SVT Økonomisk status SVT Budsjettprosessen 2014

43 3 i Totaløkonomien Aktiviteter Inntekter (forpliktelser og kostnader) Bevilgning KD (IFM) Andre inntekter BOA-inntekter Overskudd EVU Inntekter = finansiering av aktivitet Bemanningsplan Studieportefølje Doktorgradsutdanningen BOA Arealplan Investeringsplan Strategiske satsinger God økonomistyring = god planlegging og oppfølging av aktiviteten i et flerårig perspektiv

44 4 Tverrfak. Phd.veil. (0,2%) Budsjettfordeling ved NTNU Bevilgning over statsbudsjettet Ramme strategi og omstilling (RSO), 15% Ramme felleskostnader (RF), 4% Eiendom, drift og vedlikehold, 16% Fellesadministrasjonen, 11% Usikkerhetsmargin, 1% Fakultetene/VM, bevilgning fordeles via IFM-modellen, 53% Undervisning, 54% Forskning, 41% Annet (5%) Basis, 24% Resultat, 33% Basis, 24% Resultat, 15% Studieprogram (18%) Kontakttid, (17%) Førstestillinger (18%) Publikasjoner (3%) Infrastruktur (5%) Evaluering (5%) Infrastruktur (5%) BOA (2%) Spesielle oppgaver (0,2%) Masteroppgave (7%) Spesielle oppgaver (1%) EU-tilskudd (1%) Kandidatmidler (3%) Nyskaping (0,1%) EiT (0,5%) Avlagte doktorgrader (8%)

45 5 Fra NTNU til SVT 2012: mill kr 2013: mill kr 2014: mill kr (foreløpig, vedtas 07.11) Fra NTNU kommer i tillegg husleiebevilgning, og det trekkes fra bl.a. Kopinoravgift.

46 6 Budsjettfordeling ved SVT 2012: : :

47 7 Økonomisk status SVT

48 8 Langtidsbudsjett fakultetet

49 9 Status enhetene

50 10 Resultat enhetene 2013

51 11 Utfordringer Manglende basisbevilgning til nyopprettede studieprogram Spredning i avsetningsnivå ved enhetene Kontakttid - gjenspeiler ikke nødvendigvis faktisk ressursbruk Vekst kostnadene kommer før inntektene i utviklingsfasen.

52 12 Hvordan jobber vi? Tett samhandling med økonomiavdelingen ved NTNU Tett samhandling med instituttledermøtet, kontorsjefnettverk og fakultetsadministrasjonen Involvering, samarbeid og diskusjoner med fakultetsstyret

53 13 Ordinært årshjul ved SVT 1. januar 1. oktober VEDTAK og TILRETTE- LEGGING Styringsdialogmøter, Budsjettperiodisering Etablering av FAKTA: - Årsregnskap og - rapportering - Statistikk og analyser m.m. 1. april PLANER og BUDSJETT Enhetsvise planer og budsjetter DIALOG, RAMMER PRIORITERING Styringsdialogmøter, foreløpige planer og budsjetter 1. juli

54 14 Foreløpige rammer

55 1 Revidert system for kvalitetssikring av utdanning ved NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

56 2 Bakgrunn NTNUs system for kvalitetssikring av studiene ble første gang evaluert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i NTNU ble da akkreditert noe som var og er en forutsetning for at NTNU kan tilby de grader og titler vi hadde fått tildelt av Kongen. I egen forskrift er det fastsatt at det ikke skal gå mer enn seks år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. En komite oppnevnt av NOKUT gjennomført derfor i oktober/november 2012 en evaluering av NTNUs system for kvalitetssikring av studiene.

57 3 Resultat av evalueringen NOKUTs styre fattet den følgende vedtak: System for kvalitetssikring av utdanningen ved NTNU har vesentlige mangler. NTNU gis en frist på seks måneder til å videreutvikle systemet og institusjonens aktive bruk av det, gjerne i henhold til komiteens anbefalinger, samt å sende NOKUT dokumentasjon om endringene. Ved mottakelse av dokumentasjon vil NOKUT iverksette ny evaluering, og på bakgrunn av denne vil NOKUTs styre ta endelig stilling til hvorvidt systemet kan godkjennes.

58 4 Evalueringskomiteens anbefalinger til NTNU Utarbeide en tydelig beskrivelse av kvalitetssikringssystemet med prosedyrer og rutiner Innføre obligatoriske og regelmessige emneevalueringer eller semesterevalueringer Kvalitetssikring av studieprogram fastsette hvilken informasjon og statistikk som skal være grunnlag for analysene og utpeke hvilke program som skal bli gjenstand for grundigere evalueringer Kvalitetsmeldingene bør fokusere på hvilke tiltak som er gjennomført for å rette opp tidligere mangler. Det bør legges mere vekt på analyser og vurderinger av program-, undervisning- og læringskvalitet. Kvalitetssikringssystemet må tydeliggjøres for studentene og gjøre det lettere å gi avviksmeldinger og forbedringsforslag.

59 5 Resultat Et dokument gir systembeskrivelsen Egen veileder for SVT som er tenkt å være tydeligere på roller, ansvar og oppføling enn NTNUs dokument Krav om emneevaluering Krav om studieprogramråd

60 Roller Rapporter Studenter Emneansvarlig Referansegrupperapport / spørreundersøkelse Emnerapport Studieprogramleder Studieprogramrapport Instituttleder Dekan Instituttets kvalitetsmelding til Dekanen Fakultetets kvalitetsmelding til Rektor

61 Utfordringer Kort sikt Etablere arkiv- og dokumenthåndteringssystem Etablere studieprogramråd for alle program Implementing for å tilfredsstille NOKUT-komite januar Lengre sikt Tilbakemeldinger motsatt vei av rapportering Bruke systemet aktivt til å forbedre kvalitet og samfunnsrelevans i programmene