Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet

Transkript

1 Statistisk årbok for studievirksomheten ved SVTfakultetet. Statistikkgrunnlag for kvalitetssikring av studiene ved SVT fakultetet NTNU, SVT fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E post: postmottak@svt.ntnu.no 1

2 2

3 Statistisk a rbok for SVT Innhold Innledning Opptak og inntakskvalitet Datagrunnlag Totaltall for opptak Bachelor og årsstudier Mastergrad, 2 årig Mastergrad, 5 årig Lektorprogrammene og praktisk pedagogisk utdanning årige siv. ing. program Inntakskvalitet Opptaksgrunnlag årsstudier Opptaksgrunnlag bachelor Opptaksgrunnlag bachelor, sammenligninger mellom fakultet Opptaksgrunnlag 5 årig master og profesjonsstudier årige masterprogram Programkvalitet Innledning Datagrunnlag Gjennomstrømming bachelorstuder Aggregert frafall utvalgte 2 og 5 årige masterprogram Gjennomstrømming, 2 årige masterprogram Tidsbruk på to årige masterprogram (kun disiplinstudier) Resultatkvalitet Innledning Datagrunnlag Karakterfordelinger Karakterfordelinger mellom enhetene Styringskvalitet Studiepoengproduksjon Samfunnsrelevans bachelorstudier

4 Spesialtema I: Om årsstudiene ved SVT fakultetet Spesialtema II: MORG i tall Om lektorstudiene Faktaark Innledning Geografisk institutt Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse Institutt for samfunnsøkonomi Institutt for helsevitenskap og sosialt arbeid Institutt for sosiologi og statsvitenskap Norsk senter for barneforskning Pedagogisk institutt Institutt for bevegelsesvitenskap Program for lærerutdanning Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap Uspesifisert enhet

5 Figurliste: Figur 1: Utviklingen i antall primærsøkere, tilbud møtt og antall plasser SVT fakultetet, Figur 2 Utviklingen i antall primærsøkere, grupperte etter studieprogramkategorier, Figur 3: Antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieprogramkategorier, Figur 4: Utviklingen i antall primærsøkere, bachelor og årsstudier, Figur 5 Utviklingen i antall primærsøkere, 3 årig bachelor, gruppert etter studieretninger, Figur 6 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 3 årig bachelor, gruppert etter studieretninger, Figur 7: Utviklingen i antall primærsøkere, årsstudier, Figur 8 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, årsstudier, Figur 9: Utviklingen i antall primærsøkere, yrkesfaglærerutdanningen, gruppert etter studieretninger,, Figur 10: Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, yrkesfaglærerutdanningen, gruppert etter studieretninger, Figur 11: Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram, Figur 12: Utvikling i antall primærsøkere per studieplass, 2 årige masterprogram, Figur 13 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi, Figur 14 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi, Figur 15 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammet i fagdidaktikk, Figur 16 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieretning i masterprogrammet i fagdidaktikk, Figur 17: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årige masterprogram, Figur 18 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogram, Figur 19: Utviklingen i antall primærsøkere, lektorprogram, Figur 20: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, lektorprogram, Figur 21: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, praktisk pedagogisk utdanning, Figur 22: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, praktisk pedagogisk utdanning, Figur 23 Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram ved IØT, Figur 24 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, årsstudier, Figur 25 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, årsstudier, Figur 26 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, bachelorstudier, Figur 27 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, bachelorstudier, Figur 28 Opptaksprofiler, møtte studenter høsten, gruppert etter fakultet Figur 29 Opptaksprofiler etter fordeling i persentiler, møtte studenter høsten, gruppert etter fakultet Figur 30 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, profesjonsstudier,.. 34 Figur 31 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, profesjonsstudier, Figur 32 Deskriptiv statistikk over poengtall, møtte studenter, 2 årige masterstudier, Figur 33 Utviklingen i frafall, bachelorstudier ved SVT fakultetet, Figur 34 Utviklingen i frafall, utvalgte 2 årige masterprogram ved SVT fakultetet,

6 Figur 35 Utviklingen i frafall, lektorstudiene ved NTNU, Figur 36 Utviklingen i frafall, 5 årig master i teknologi ved IØT, Figur 37 Gjennomstrømming, utvalgte 2 årige masterprogram, opptaksår Figur 38 Tidsbruk utvalgte 2 årige masterprogram disiplinstudier, startår Figur 39 Karakterfordelinger SVT, lavere grad, Figur 40 Karakterfordelinger SVT, høyere grad, Figur 41 Karakterfordeling mellom enheter, lavere grad, Figur 42 Karakterfordeling mellom enheter, høyere grad, Figur 43 Utviklingen i antall ferdige kandidater, master og profesjonsstudier, Figur 44 Utvikling i studiepoengproduksjon i andeler av NTNU totalt Figur 45 Utviklig i studiepoengproduksjon i andeler av SVTs produksjon totalt Figur 46 Utvikingen i studiepoengproduksjon i forhold til 2005 produksjon

7 Tabelliste: Tabell 1 Oversikt over forkortelser og tilhørighet for studieprogram... 8 Tabell 2 Antall studieretter per år og program/studieretninger Tabell 3 Studiepoengproduksjon i årsenheter (SP/60), gruppert etter fakultet og år Tabell 4 Studiepoengproduksjon SVT i årsenheter (SP/60), gruppert etter institutt og år Tabell 5 Antall studieretter etter studieprogram og startår Tabell 6 Studentstatus tidligere studieretter, gruppert etter årsstudier Tabell 7 Hvor mange har årsstudium som eneste studierett? Tabell 8 Hvor mange har studieretter etter årsstudier, uavhengig av fullføring av årsstudiet? Tabell 9 Oversikt over antall emner og unike studenter, gruppert etter kalenderår* Tabell 10 Oversikt over antall emner MORG studenter tar, gruppert etter kalenderår Tabell 11 Gjennomsnittlig studiebelastning i 1. semester for fullførte MORG studenter, gruppert etter semester Tabell 12 Gjennomsnittlig studiebelastning i 1. semester for alle MORG studenter, gruppert etter semester Tabell 13 Fullføringsår MORG, gruppert etter semester for første MORG studierett Tabell 14 Karakterfordelingen gruppert etter institutt, MORG, aggregert 2004, eksklusiv masteroppgaver Tabell 15 Karakterfordelingen gruppert etter år, for alle institutt, eksklusiv masteroppgaver Tabell 16 Karakterfordeling masteroppgave, fordelt på spesialisering, Tabell 17 Oversikt over studiepoengproduksjon aggregert og antall kandidater*, gruppert etter institutt og kalenderår

8 Tabell 1 Oversikt over forkortelser og tilhørighet for studieprogram Institutt/enhet Programkode Studieprogram Geografi MGEOG Geografi masterstudium Geografi MLGEOG Lektorutdanning i geografi masterstudium (5 årig) Geografi MPSVDEV MPhil in Development Studies Geografi BGEOG Geografi bachelorstudium Geografi ÅGEOG Geografi årsstudium Geografi MSGLOBAL Master of Science in Globalization Geografi MENTRESAM Entreprenørskap og samfunn masterstudium Industriell økonomi og teknl. MENTRE Entreprenørskap masterstudium Industriell økonomi og teknl. MHMS Helse, miljø og sikkerhet masterstudium Industriell økonomi og teknl. MIENTRE NTNUs Entreprenørskole masterstudium i entreprenørskap (2 årig) Industriell økonomi og teknl. MIHMS Helse, miljø og sikkerhet masterstudium (2 årig) Industriell økonomi og teknl. MPROSJ Prosjektledelse masterstudium Industriell økonomi og teknl. MSPROMAN MSc Programme in Project Management Industriell økonomi og teknl. MTIØT Industriell økonomi og teknologiledelse masterstudium (5 årig) Industriell økonomi og teknl. MTS Technology Management Master Programme Industriell økonomi og teknl. TKSEVU Etter og videreutdanning teknologi, SVT fak Samfunnsøkonomi MFINØK Finansiell økonomi masterstudium Samfunnsøkonomi BPOLØK Politisk økonomi bachelorstudium Samfunnsøkonomi MSØK Samfunnsøkonomi masterstudium Samfunnsøkonomi MSØK/5 Samfunnsøkonomi (5 årig) masterstudium Samfunnsøkonomi BSØK Samfunnsøkonomi bachelorstudium Samfunnsøkonomi ÅSØK Samfunnsøkonomi årsstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MFUNKSAM Funksjonshemming og samfunn masterstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MHLS Helsevitenskap masterstudium Sosialt arbeid og helsevitenskap MSARB Sosialt arbeid masterstudium Sosiologi og statsvitenskap BPOL Statsvitenskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSAMIDR Samfunns og idrettsvitenskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSOS Sosiologi bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap BSAM Samfunnskunnskap bachelorstudium Sosiologi og statsvitenskap FJSOS Sosiologi, fjernundervisning Sosiologi og statsvitenskap MIDR Idrettsvitenskap masterstudium Sosiologi og statsvitenskap MLSAM Lektorutdanning i samfunnsfag masterstudium (5 årig) Sosiologi og statsvitenskap MPOL Statsvitenskap masterstudium Sosiologi og statsvitenskap MSOS Sosiologi masterstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅKROPP Kroppsøving og idrett årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅPOL Statsvitenskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSAM Samfunnskunnskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSOS Sosiologi årsstudium Sosiologi og statsvitenskap ÅSVIDR Samfunns og idrettsvitenskap årsstudium Sosiologi og statsvitenskap MMEDIE Medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi masterstudium Norsk institutt for barneforskning MPCHILD MPhil in Childhood Studies 8

9 Tabell 1 forts. Institutt/enhet Programkode Studieprogram Pedagogikk MLRÅDG Lektorutdanning i rådgivning masterstudium (5 årig) Pedagogikk MPED Pedagogikk masterstudium Pedagogikk BPED Pedagogikk bachelorstudium Pedagogikk FJPED Pedagogikk, fjernundervisning Pedagogikk FJRÅDVUÅ Årsstudium i rådgivning Pedagogikk MPEDPSYRG Pedagogisk psykologisk rådgivning masterstudium Pedagogikk MPRSPED Spesialpedagogikk erfaringsbasert masterstudium Pedagogikk ÅPED Pedagogikk årsstudium Bevegelsesvitenskap MBEV Bevegelsesvitenskap masterstudium Bevegelsesvitenskap BBEV Bevegelsesvitenskap bachelorstudium Bevegelsesvitenskap FJIDR Bevegelsesvitenskap, fjernundervisning Program for lærerutdanning BYRK Yrkesfaglærerutdanning bachelorstudium Program for lærerutdanning FPPU A Fleksibel PPU for allmennfag Program for lærerutdanning FPPU Y Fleksibel PPU for yrkesfag Program for lærerutdanning MFAGD Fag og yrkesdidaktikk masterstudium Program for lærerutdanning MLÆRPRO Lærerprofesjon og yrkesutøvelse masterstudium Program for lærerutdanning MSKOL Skoleledelse masterstudium Program for lærerutdanning PLUEVU Etter og videreutdanning, program for lærerutdanning Program for lærerutdanning PRPED Praktisk pedagogisk utdanning heltid Psykologi BPSY Psykologi bachelorstudium Psykologi CPSY Psykologutdanning Psykologi CPSY6 Psykologutdanning, 6 årig løp Psykologi MPHUMDEV MPhil in Human Development Psykologi MPRIPENSA MPhil in Risk Psychology, Environment and Safety Psykologi MPSY Psykologi masterstudium Psykologi ÅPSY Psykologi årsstudium Psykologi PSYKARBO Arbeids og organisasjonspsykologi Psykologi PSYKLÆRH Læring hjerne, atferd, omgivelser Sosialantropologi BSANT Sosialantropologi bachelorstudium Sosialantropologi BAFR Afrikastudier bachelorstudium Sosialantropologi FJAFR Afrikastudier, fjernundervisning Sosialantropologi FUSANT Sosialantropologi, fjernundervisning Sosialantropologi MSANT Sosialantropologi masterstudium Sosialantropologi ÅAFR Afrikastudier årsstudium Sosialantropologi ÅSANT Sosialantropologi årsstudium Rådgivning og voksnes læring BRVL Rådgivning og voksnes læring bachelorstudium Rådgivning og voksnes læring MRÅDG Rådgivning masterstudium Rådgivning og voksnes læring MVL Voksnes læring masterstudium Rådgivning og voksnes læring RADEVU Rådgivning, etter og videreutdanning SVT MORG Organisasjon og ledelse masterstudium SVT BSV Samfunnsvitenskap med ulike fordypninger bachelor 9

10 Forord Denne rapporten presenterer statistikk for studievirksomheten ved SVT i tidsrommet Statistikken er utarbeidet for å gi ett kvantitativt utgangspunkt for diskusjoner om kvalitetssikring, dimensjonering og virkemidler knyttet til studietilbudet ved SVT. Innholdsmessig er det endringer fra utgave til utgave, noe er utelatt, nye illustrasjoner er introdusert, nye beregningsmetoder brukes etc. Utviklingen skal bidra til et mer realistisk bilde av situasjonen der skjønn kan utøves. Alle rapportene deler en kjerne av statistikk som gjør det mulig å se utviklingen i studievirksomheten i et lengre tidsperspektiv enn en utgave tillater. Nytt fra året er at all statistikk er publisert i en wiki løsning på nett 1. Datamaterialet som presenteres i rapporten er hentet fra FS, DBH og samordna opptak. Det meste av statistikken er bearbeidet lokalt, mens noe er uttak fra offentlig tilgjengelig statistikk. Det er viktig at brukerne, på vegne av sine enheter, kjenner seg igjen i statistikken som presenteres her. Det er også viktig for utviklingen av denne rapporten at feil og mangler blir avslørt og korrigert. Statistikken skal være nyttig. Brukere som ønsker statistikk over andre områder eller indikatorer bes kontakte Ivar Pettersen (ivarp@svt.ntnu.no, tlf ). Trondheim januar 2013 Jan Morten Dyrstad Dekanus 1 Innlogging vha innsidebruker. Wiki en heter SVT info 10

11 Innledning Denne årsrapporten har som formål å dokumentere studievirksomheten ved SVT fakultetet. Den inneholder indikatorer som beskriver ulike aspekter ved produksjonen som har relevans for planlegging av kapasitet og sammensetning av studieporteføljen ved fakultetet. Indikatorene vil også fange opp generelle trekk ved studentpopulasjonen ved SVT som kan ha betydning for forventninger om framtidige resultat og potensielle virkemidler for å nå fakultetets målsetninger Utvikling over tid er viktig i forhold til indikatorene som presenteres i denne rapporten. I den grad det er mulig vil relevante indikatorer presenteres som tidsserier der vi beskriver utviklingen over tid. Det gjør oss i stand til å vurdere om målsetningene er innen rekkevidde eller identifisere utfordringer som krever tiltak. I tillegg til å utvikle og presentere ett sett indikatorer skal denne rapporten inneholde en fordypning i et tema. Årets utgave dekker to tema. Først en analyse av studenter i årsstudiene. Årsstudiene kan spille flere roller i studentenes portefølje. Det som presenteres er en slags road movie som ser på studieretter før og/eller etter et årsstudium. Fungerer de som etterutdanning eller er de en god rekrutteringskanal til bachelorstudiene? Det andre temakapitlet inneholder et forslag til statistikk for EVU program, her masterprogrammet i organisasjon og ledelse (MORG). Etter og videreutdanningsprogram er fokusert på i årets kvalitetssikringsrunde. Datagrunnlaget for studenter i disse programmene er mangelfullt. Søker og inntaksdata er ikke tilgjengelig og studierettsinformasjonen vedlikeholdes ikke på samme måte som for de ordinære studiene. I rapporten brukes i stor grad studieprogramkoder som erstatning for fulle navn på studieprogrammene. Dette er valgt for å redusere størrelsene på figurene og tabellene. I Tabell 1 finnes en oversikt over kodene, med tilhørende ansvarlig institutt for programmene. I hovedkapitlene i årboka er fokuset på utvikling over tid, med tabeller og figurer som sammenligner ulike studieprogram. I appendiks er noe av statistikken gruppert etter enhet. I forhold til fjorårets rapport er faktaarkene utvidet. Blant annet med utvikling i antall kandidater og nye presentasjoner av inntakskvalitet. Internasjonale studieprogram er stemoderlig behandlet også i årets utgave. Årsaken til dette er at datagrunnlaget er svakt for denne kategorien av studieprogram. Dette gjelder særlig opptaksdata (men det blir bedre fra neste år). I analyser basert på studierettsinformasjon er NOSEBs masterprogram tatt med i utvalgte illustrasjoner og tabeller. Noen studieprogram fungerer som paraplyer for flere studieretninger. I denne rapporten har vi tatt hensyn til dette og presenterer data på studieretningsnivå der det er relevant. Unntakene er opptakene til praktisk pedagogisk utdanning (heltid og fleksibel), der vi kun presenterer tall på aggregert nivå. 11

12 12

13 Opptak og inntakskvalitet Opptaket til NTNUs studier administreres av samordna opptak (SO) eller NTNU lokalt. Samordna opptak er et nasjonalt organ som tar for seg opptaksprosessen for årsstudier. bachelorstudiene og de 5 årige mastergradsstudiene ved NTNU (inkludert lektorutdanningene). Fra opptaket i høsten ble opptaket til profesjonsstudiet i psykologi i sin helhet administrert av samordna opptak. De 2 årige mastergradsopptakene er administrert av NTNU lokalt. I praksis betyr dette at studenter som søker opptak til 2 årige master ved NTNU også kan ha søkt om opptak til mastergradsstudier ved andre institusjoner, uten at denne informasjonen er tilgjengelig. I dette kapittelet fokuseres det på i hovedsak på to aspekter ved opptaket. Det ene er antall primærsøkere 2 per studieplass og det andre er opptaksgrunnlaget til studentene. Første indikator er avhengig av utviklingen i antall studieplasser ved NTNU, så forholdet mellom antall primærsøkere og antall studieplasser diskuteres med utgangspunkt i utviklingen i antall primærsøkere til de ulike studiene. Datagrunnlag Opplysninger om antall primærsøkere er hentet fra rapporten FS Bearbeiding av data fra denne rapporten gir tall for søkere, tilbud, jasvar og møtt. I forhold til enkelte styringsdokumenter brukt internt i SVT administrasjonen er tallene som presenteres her mer oppdaterte. Vara og suppleringstiltak gjør at tallene kan endre seg i løpet av vår og sommer. Antall studieplasser er hentet fra interne styringsdokument ved SVT. Informasjon om opptakspoeng er hentet fra FS rapport FS Statistikken baseres på rene karakterpoeng fra videregående skole. Med andre ord ser vi bort fra ekstrapoeng fra annen utdanning, realfagspoeng osv. Karakterpoengene er tilgjengelige fra opptaket høsten Merk at ikke alle søkere kvalifiserer seg ved karakterpoeng ved opptak som administreres av samordna opptak 3. Mer detaljert informasjon om opptaket kan finnes i faktaark i appendiks. Merk da at opptakstallene i appendiks er hentet fra databasen for høyere utdanning (DBH), mens tallene som presenteres ellers er hentet fra FS. I prinsippet sammen kilde, men FS data er kontinuerlig oppdatert så avvik vil forekomme. Grunnen til at FS data brukes ellers i rapporten er at de tillater koblinger til annen informasjon på individnivå. I den enhetsgrupperte faktadelen bakerst i rapporten er opptaksgrunnlag illustrert av såkalte opptaksprofiler. Karakterpoeng eller poengtall er sortert og illustrert for alle møtte studenter med denne informasjonen tilgjengelig. Merk at det er noen åpenbare feil i datagrunnlaget for noen av illustrasjonene. Dette er spesielt tydelig for opptatte studenter med lavest karaktergrunnlag. 2 En primærsøker er en søker som har ett gitt studieprogram som 1. prioritet i søknaden om opptak. 3 For eksempel søkere fra Steinerskoler. 13

14 Totaltall for opptak I Figur 1 er opptakene 2008 illustrert. Merk at søkere og plasser for de internasjonale programmene er utelatt. Antall primærsøkere har økt jevnt i perioden, met markant hopp fra og med. Dette skyldes i all hovedsak den store søkningen til profesjonsstudiet i psykologi, se Figur 2. Antall primærsøkere, tilbud, møtt og studieplasser 0 2,000 4,000 6,000 8, Primærsøkere Tilbud Møtt Studieplasser Kilde: FS Figur 1: Utviklingen i antall primærsøkere, tilbud møtt og antall plasser SVT fakultetet, Opptaket til profesjonsstudiet i psykologi i var spesielt da det åpnet for opptak også gjennom samordna opptak. I illustrasjonen er det lokale opptaket (CPSY) utelatt i. Før samordna opptak administrerte opptaket lå antall primærsøkere rundt 300, i og er antallet hhv 1224 og 767. Antall søkere til lavere grads studier er redusert de to siste årene. Etter at introduksjonsstudiet i psykologi ikke fungerer som opptaksgrunnlag for profesjonsstudiet er søkningen inn i lavere grads studier i psykologi redusert. Interessen for de andre studiekategoriene er økende, særlig for 2 årige masterprogram. Økningen fra er på 7 prosent, mens økningen fra 2008 er hele 70 prosent. Yrkesfaglærerutdanningen har også svært høy vekst i antall primærsøkere, en nær dobling fra til. Dette skyldes delvis at opptaket til høsten omfattet alle studieretningene, ikke bare for et utvalg som ofte var tilfellet i tidligere opptak. 14

15 Antall primærsøkere ,000 1,500 2, YRKESLÆRERUTD LEKTOR 5-ÅRIG PSYKOLOGI(CPSY) MASTER 5-ÅRIG PPU/FPPU PSYKOLOGI(CPSY6) ÅRSSTUDIER 2-ÅRIG MASTER BACHELOR 3-ÅRIG 2008 Kilde: FS Figur 2 Utviklingen i antall primærsøkere, grupperte etter studieprogramkategorier, 2008 Antall primærsøkere per studieplass YRKESLÆRERUTD LEKTOR 5-ÅRIG PSYKOLOGI(CPSY) PPU/FPPU PSYKOLOGI(CPSY6) MASTER 5-ÅRIG 2-ÅRIG MASTER ÅRSSTUDIER BACHELOR 3-ÅRIG Kilde: FS 2008 Figur 3: Antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieprogramkategorier, 2008 Antall primærsøkere per plass er illustrert i Figur 3. I opptaket var det kun bachelorstudiene som lå under 2 primærsøkere per plass. Fra til økte antallet fra 15

16 1,3 til 1,8. Dette skyldes delvis en reduksjon i antall plasser, men også en omfordeling av plasser på lavere grad fra bachelorprogrammer til årsstudier innenfor fagområde. Antall primærsøkere per plass blir illustrert i denne rapporten, men utviklingen kommenteres ikke alltid da fordelingen av studieplasser er et virkemiddel fakultetet og enhetene kan påvirke. Bachelor og årsstudier Å se på utviklingen i antall primærsøkere til bachelorprogrammene gir lite informasjon uten at også søkningen til årsstudiene tas med. Fra og med hadde alle enheter, bortsett fra BEV og IVR årsstudier som alternativ til bachelorprogram i porteføljen. Årsstudiene gir ingen grad, men gir en full fordypning i et fagområde som kan fungere som breddeår i en bachelor eller tilstrekkelig faglig fordypning til å gi undervisningskompetanse i videregående skole (forutsetter relevant praktisk pedagogisk utdanning). I Figur 4 er utviklingen i antall primærsøkere til bachelor og årsstudier illustrert, fordelt etter enhet. Fordypningene i psykologi har flest søkere, også etter at lokalt opptak til profesjonsstudiet er opphørt. ISS har flere fordypninger på lavere grad og ligger tett inntil psykologisk institutt, målt etter antall primærsøkere. Ellers preges utviklingen av stabilitet, med unntak av pedagogisk institutt som opplever en økning på over 20 prosent fra til. Ykesfaglærerutdanningen er holdt utenfor de samlede illustrasjonene av søkere til bachelorstudene og illustrert for seg i Figur 9 og Figur 10. Det er 5 fordypninger i studieprogrammet og i ble det foretatt opptak i alle fordypninger. Aldri før har dette programmet hatt flere søkere totalt. Antall primærsøkere, bachelor- og årsstudier ,000 1, IVR GEO SANT EMNE SVT PED ISØ BEV ISS PSY Kilde: FS Figur 4: Utviklingen i antall primærsøkere, bachelor og årsstudier,

17 Antall primærsøkere BPOLØK BRVL BAFR BGEOG BSAMIDR BSANT BSOS BSØK BPED BPOL BBEV BPSY Kilde: FS Figur 5 Utviklingen i antall primærsøkere, 3 årig bachelor, gruppert etter studieretninger, 2008 Antall primærsøkere per studieplass BPOLØK BRVL BAFR BGEOG BSAMIDR BSANT BSOS BSØK BPED BPOL BBEV BPSY 2008 Kilde: FS Figur 6 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 3 årig bachelor, gruppert etter studieretninger,

18 Antall primærsøkere ÅSANT ÅAFR ÅGEOG ÅPOL ÅSOS ÅSAM ÅSØK ÅKROPP EMNE/SV ÅPED ÅPSY PSYPROG 2008 Kilde: FS Figur 7: Utviklingen i antall primærsøkere, årsstudier, 2008 Antall primærsøkere per studieplass ÅSANT ÅAFR ÅGEOG ÅPOL ÅSOS ÅSAM ÅSØK ÅKROPP EMNE/SV ÅPED ÅPSY PSYPROG 2008 Kilde: FS Figur 8 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, årsstudier,

19 Antall primærsøkere YFL-TE YFL-HS BYRK 20 YFL-HN YFL-EL FAGL-BY Kilde: FS Figur 9: Utviklingen i antall primærsøkere, yrkesfaglærerutdanningen, gruppert etter studieretninger,, 2008 Antall primærsøkere per studieplass YFL-TE YFL-HS 0.9 BYRK 2.0 YFL-HN YFL-EL FAGL-BY Kilde: FS Figur 10: Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, yrkesfaglærerutdanningen, gruppert etter studieretninger,

20 Mastergrad, 2 årig Den aggregerte oversikten over antall primærsøkere til de 2 årige masterprogrammene viste en økning i antall primærsøkere på 7 prosent fra til. Et antall som i forhold til antall studieplasser markerte en rekordnotering på 3 primærsøkere per plass. I Figur 11 ser vi at denne økningen fordeler seg på flere program. Merk at i MPSY, MPED og MFAGD er paraplyer for flere studieretninger. I tidligere utgaver av statistisk årbok har ikke samarbeidsgradene ved pedagogisk institutt vært med, men fra og med er disse med nå (samarbeid med DMMH, HiNT og HiST). Se Figur 13 for dekomponering av søkermasser på studieretninger for programmene. Den største omlegging av mastergradsporteføljen siste år har psykologisk institutt gjort. Endringen har ikke ført til redusert rekruttering, heller tvert i mot med flest primærsøkere totalt over den siste 5 årsperioden. De nye studieretningene har hhv 3 og 4,2 søkere per studieplass. PLUs masterprogram i fagdidaktikk har gode søkertall også i. Søkertallene brutt ned på studieretningene er illustrert i Figur 15 og Figur 16. Antall primærsøkere MVL MENTRESAM MLÆRPRO MFUNKSAM MENTRE MGEOG MIDR MMEDIE MSANT MSOS MSARB MBEV MSØK MFAGD MFINØK MHLS MPOL MRÅDG MPSY MPED 2008 Kilde: FS Figur 11: Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram,

21 Antall primærsøkere per studieplass MVL MENTRESAM MLÆRPRO MFUNKSAM MENTRE MGEOG MIDR MMEDIE MSANT MSOS MSARB MBEV MSØK MFAGD MFINØK MHLS MPOL MRÅDG MPSY MPED Kilde: FS 2008 Figur 12: Utvikling i antall primærsøkere per studieplass, 2 årige masterprogram, 2008 Antall primærsøkere PSYKLÆRH MPSYS PSYKARBO 15 MPSY MPSYK MPSYH SAMDMMH SAMHIST MUTDOPP MPEDSP MPED MPEDR MPEDF Kilde: FS Figur 13 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi,

22 Antall primærsøkere per studieplass PSYKLÆRH PSYKARBO MPSYS MPSY 2.8 MPSYK MPSYH SAMDMMH SAMHIST MUTDOPP MPEDSP MPED MPEDR MPEDF Kilde: FS Figur 14 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieretning i masterprogrammene i pedagogikk og psykologi, 2008 Antall primærsøkere MFAGSPR MFAGDYRK MFAGDNA 21 MFAGD MFAGDEST MFAGD Kilde: FS Figur 15 Utviklingen i antall primærsøkere, gruppert etter studieretning i masterprogrammet i fagdidaktikk,

23 Antall primærsøkere per studieplass MFAGSPR MFAGDYRK MFAGDNA 1.4 MFAGD MFAGDEST MFAGD Kilde: FS Figur 16 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, gruppert etter studieretning i masterprogrammet i fagdidaktikk, 2008 Mastergrad, 5 årig SVT har to 5 årige masterprogram, utenom lektorstudiene som illustreres for seg selv. Det minste programmet er det 5 årige programmet i samfunnsøkonomi som opplever økt søkning etter et relativt lavt nivå på rekrutteringen i. Masterprogrammet i industriell økonomi og teknologiledelse (MTIØT) forsetter økningen i antall primærsøkere. Økningen fra til er på 12 prosent. Profesjonsstudiet i psykologi er dekket av de aggregerte oversiktene i Figur 2 og Figur 3. Til tross for reduksjonen i antall primærsøkere fra til er programmet, sammen med MTIØT, et av de mest eksklusive studiene også nasjonalt. 23

24 Antall primærsøkere MSØK/5 MTIØT 2008 Kilde: FS Figur 17: Utviklingen i antall primærsøkere, 5 årige masterprogram, 2008 Antall primærsøkere per studieplass MSØK/5 MTIØT 2008 Kilde: FS Figur 18 Utviklingen i antall primærsøkere per studieplass, 5 årige masterprogram,

25 Lektorprogrammene og praktisk pedagogisk utdanning Lektorutdanningen ved NTNU er fordelt på flere fakultet, men vi tar med alle programmene i den følgende oversikten. Antall primærsøkere er stabilt, med unntak av lektorprogrammene i språk som har en økning på 19 prosent. Antall plasser for programmet øker tilsvarende så søkere per plass øker lite. I, som i tidligere år, er det lektorprogrammene i samfunnsfag og historie som opplever størst rift om plassene. Disse programmene, sammen med lektorprogrammet i geografi, har betydelig færre plasser enn programmene i språk og realfag. Antall primærsøkere MLGEOG MLREAL MLSAM MLHIST MLSPRÅK Kilde: FS Figur 19: Utviklingen i antall primærsøkere, lektorprogram,

26 Antall primærsøkere per studieplass MLGEOG MLREAL MLSAM MLHIST MLSPRÅK Kilde: FS Figur 20: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, lektorprogram, 2008 Interessen for den praktisk pedagogiske utdanningen er stabilt høy. I perioden har både de fleksible og fulltidsstudiene opplevd økning. Antall studieplasser har prøvd å følge med, men det er fremdeles nær 4 primærsøkere per plass i begge kategoriene. Antall primærsøkere FPPU PRPED 2008 Kilde: FS Figur 21: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, praktisk pedagogisk utdanning,

27 Antall primærsøkere FPPU PRPED 2008 Kilde: FS Figur 22: Utviklingen i antall primærsøkere per plass, praktisk pedagogisk utdanning, årige siv. ing. program De toårige programmene i siv. ing. har et svært stabilt antall søkere de siste 3 årene. Antall plasser er nær eneste variabel i disse programmene så antall primærsøkere per plass illustreres ikke. Antall primærsøkere MIHMS MIENTRE MHMS 2008 Kilde: FS Figur 23 Utviklingen i antall primærsøkere, 2 årige masterprogram ved IØT,

28 28

29 Inntakskvalitet Opptaket til profesjons, bachelor og årsstudier skjer gjennom det nasjonale opptaksorganet samorda opptak (SO). Grunnlaget for opptaket er vitnemål fra videregående med eventuelle tilleggspoeng. Opptaket til 2 årige masterprogram skjer lokalt og grunnlaget er dokumentert poengsum fra fordypning i bachelorstudier, tilegnet lokalt eller eksternt. For opptak gjennom SO bruker vi karakterpoeng der det er tilgjengelig. For lokale opptak gjelder gjennomsnittskarakteren fra vurderinger i fordypningen, konvertert til tall og avrundet. Karakterpoengene blir beregnet på grunnlag av alle karakterene i vitnemålet. Det skjedde en endring fra 2008 til, da antall karakterer som dannet grunnlaget endret seg noe. Uansett anser vi at vitnemålet fra videregående, sammenliknet med totalt antall konkurransepoeng, som bedre egnet som indikator på inntakskvalitet. En begrensning i bruk av karakterpoeng er at de kun er tilgjengelige for studenter som fra og med høsten 2004 har søkt opptak på studier ved NTNU gjennom samordna opptak. Dette gjelder alle som søker bachelor, årsstudier og 5 årige master og profesjonsstudier. I dette kapittelet skal vi kun se på fordelingen av karakterpoeng i studier der de representerer den viktigste komponenten i opptaksgrunnlaget. Dette er årsstudier, bachelorstudier og 5 årige master og profesjonsstudier. Vi benytter to utvalg av studenter, primærsøkerne og møtte studenter. De som møter er en delmengde av de som har fått tilbud, så de er blant de mest kvalifiserte. Er det en form for selvseleksjon inn i enkelte studier? Basert på informasjon om karakterpoeng blant primærsøkere kan vi prøve å identifisere systematikk i kvalifikasjoner i forhold ambisjoner. Vi skal se på tallene og disponerer programmene i fire grupper, årsstudier, bachelor, 2 årige masterstudier og 5 årige master og profesjonsstuder. Siste kategori inkluderer profesjonsstudiet i psykologi. Samtlige figurer viser gjennomsnittlig poengsum i tillegg til minste og høyeste. Studieprogrammene er sortert fra venstre mot høyere etter gjennomsnittlig poengsum for alle årene. Minste poengsum er ikke nødvendigvis marginalstudentens poengsum, men vil i teksten bli tolket som det. Merk at antall karakterpoeng sannsynligvis inneholder målefeil. Dette er spesielt synlig for de mest populære studiene. En titt på datagrunnlaget viser at enkelte søkere er registrert med flere karakterpoengsummer. Vi kjenner ikke årsaken til at dette er mulig, men det kan være registrering av nye forbedrede vitnemål for å komme inn på populære studier. 29

30 Figurene under illustrerer opptaksgrunnlaget på følgende måte: Toppen av den blå sylen er minste poengsum, toppen av den røde er gjennomsnittlig poengsum, mens toppen av grønn er høyeste poengsum. Minste og høyeste poengsum er basert på enkeltindivider og er derfor sårbare for målefeil eller feilregistreringer. Figurene er beregnet basert på to ulike utvalg, møtte studenter og primærsøkere. For møtte studenter er det naturlig nok en sterk sammenheng mellom antall søkere per studieplass og opptaksgrunnlaget. I den grad også primærsøkernes kvalitet varierer med opptakskrav kan vi tolke det som en slags selvseleksjon inn i mer eller mindre populære studier. Opptaksgrunnlag årsstudier Høyeste gjennomsnittssum i kategorien årsstudier observerer vi for årsstudium i kroppsøving, i år som i fjor. Årsstudiene i psykologi, samfunnsøkonomi og statsvitenskap følger. Forskjellene i gjennomsnittlige poengsummer varierer lite, men variasjonsbredden skiller noe mellom programmene. Årsstudiene i kroppsøving, samfunnsøkonomi, statsvitenskap og sosiologi tar opp mer homogene studentkull, basert på avvikene mellom høyeste og laveste poengsum. Vi definerer emnestudierett (EMNE/SV) som årsstudium, men ignorerer denne gruppen. Karakterpoeng møtte studenter årsstudier ÅKROPP ÅPSY EMNE/SV ÅPOL ÅSØK ÅSAM ÅSOS ÅAFR ÅPED ÅGEOG ÅSANT Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt (): 45,4 Figur 24 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, årsstudier,. 30

31 Karakterpoeng primærsøkere årsstudier EMNE/SV ÅAFR ÅSØK ÅPSY ÅGEOG ÅPOL ÅSAM ÅPED ÅKROPP ÅSANT ÅSOS Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt () Figur 25 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, årsstudier,. Opptaksgrunnlag bachelor Bachelorprogrammene som har de beste primærsøkerne i perioden er psykologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi. De to førstnevnte er i toppen også når vi ser på møtte studenter, mens bevegelsesvitenskap kaprer tredjeplassen. Bachelorprogrammet i afrikastudier skiller seg ut. I møttgruppen er studentmassen ujevn, men blant de laveste alle år. Programmet har imidlertid gode primærsøkere, rangert på 4. plass i perioden. Det samme bildet tegner seg når vi ser på årsstudiet i afrikastudier. Mange gode primærsøkere, men studentene som møter holder ikke samme nivå, målt i karakterpoeng. 31

32 Karakterpoeng møtte studenter bachelor BPSY BPOL BBEV BSØK BPOLØK BRVL BSAMIDR BSOS BPED BSANT BGEOG BAFR Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt (): 43,2 Figur 26 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, bachelorstudier,. Karakterpoeng primærsøkere bachelor BPOL BPSY BSØK BAFR BPOLØK BBEV BSOS BGEOG BSANT BRVL BPED BSAMIDR Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt () Figur 27 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, bachelorstudier,. 32

33 Opptaksgrunnlag bachelor, sammenligninger mellom fakultet I de to figurene under er opptaksgrunnlaget for høsten presentert på en alternativ måte for bachelorstudiene ved NTNU. For hvert fakultet er alle møtte studenter sortert etter antall karakterpoeng i opptaksgrunnlaget. Merk at karakterpoengene kun er beregnet ut fra vitnemål fra videregående skole, uten tilleggspoeng. For å gjøre det mulig å sammenlikne fordelingene, uavhengig av antall observasjoner, er samme tall presentert som persentiler på 1 % i Figur 29. Medianen (aka 50 prosentpersentilen) er den midterste observasjonen for hvert fakultet. I Figur 28 er medianobservasjonene merket med vertikal linje i tilhørende farge. For eksempel har SVT 618 møtte med registrerte karakterpoeng. Medianen er antall karakterpoeng for student nr 309. Alle disse fire midtobservasjonene er representert av medianen i Figur 29, merket med svart vertikal linje. Vi kan sammenlikne fordelingene av møtte studenter med hensyn til opptaksgrunnlaget mellom fakultetene. Fordelingen av SVT studenter på bachelornivå legger seg pent mellom NT og HF, der NT tar opp studentene med høyest antall karakterpoeng, mens HF tar opp studenter med lavest antall. IME og SVTs studenter er relativt like til venstre for medianen men de «sist» opptatte studentene ved SVT har lavere antall karakterpoeng enn de sist opptatte ved IME. Opptaksgrunnlag møtte studenter, bachelor karakterpoeng Antall møtte SVT IME HF NT Kilde: FS Figur 28 Opptaksprofiler, møtte studenter høsten, gruppert etter fakultet 33

34 Opptaksgrunnlag møtte studenter, bachelor Karakterpoeng Persentiler SVT IME HF NT Kilde: FS Figur 29 Opptaksprofiler etter fordeling i persentiler, møtte studenter høsten, gruppert etter fakultet Opptaksgrunnlag 5 årig master og profesjonsstudier Blant profesjonsutdanningene har vi ingen legacy support. Den gamle opptaksmodellen for profesjonsstudiet i psykologi er historie. De nye opptakskravene til profesjonsstudiet i psykologi konvergerer mot opptakskravene ved teknologiutdanningen ved IØT. Søkerne er imidlertid enda noe naive, noe som illustreres i Figur 31. Karakterpoeng møtte studenter 5-årig master MTIØT CPSY6 MLSAM MLREAL MLHIST MSØK/5 MLSPRÅK MLGEOG Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt (): 48,5 Figur 30 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, møtte studenter, profesjonsstudier,. 34

35 Karakterpoeng primærsøkere 5-årig master MTIØT MLREAL CPSY6 MLSAM MLSPRÅK MSØK/5 MLHIST MLGEOG Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Linje: snitt for møtt () Figur 31 Deskriptiv statistikk over karakterpoeng, primærsøkere, profesjonsstudier,. 2 årige masterprogram De tradisjonelle toårige masterprogrammene i disiplinstudier baserer opptaket på gjennomsnittskarakteren i fordypningen på lavere grad. Denne poengsummen er konvertert til tall der A er 5 og C er 3. Noen program har praktisert garanterte opptak for studenter med C snitt. I praksis har 2,5 (for eksempel halvparten C og halvparten D) vært opprundet til C snitt så mange program har tatt opp studenter med lavere snitt enn C. I faktaarkene bakerst i dette dokumentet er tallgrunnlaget for Figur 32 rapportert. 35

36 Karakterpoeng møtte studenter 2-årig master MRÅDG MFINØK MENTRE MFAGD MVL MENTRESAM MPED MSANT MPSY MPOL MGEOG MIDR MBEV MMEDIE MSOS MSØK Min poengsum Maks poengsum Gjennomsnittlig poengsum Kilde: FS. Snitt møtt (): 3,53 Figur 32 Deskriptiv statistikk over poengtall, møtte studenter, 2 årige masterstudier,. Masterprogrammene ved ISH er utelatt fra figuren over. Årsaken til dette er at flere metoder for opptakspoeng brukes for programmene. I faktaark bakerst i rapporten har vi imidlertid sammenliknbare tall. I praksis betyr det at kun studenter med tradisjonelt poenggrunnlag 4 tas med blant ISHs masterprogram. 4 I datagrunnlaget fra FS ser det ut il at 4 ulike beregningsmodeller brukes. Ta kontakt for detaljer. 36

37 Programkvalitet Innledning Under overskriften programkvalitet ser vi nærmere på aggregerte frafallsrater for bachelorprogram, 2 årige masterprogram, lektorprogram og for utvalgte studieprogram. Illustrasjonene av frafall er enkle der residualstatusen er enten aktiv eller fullført. I denne utgaven av frafallsanalysene dokumenterer vi en ny tilnærming som brukes på alle studieprogramkategoriene. Vi fokuserer mest på 2 årige masterstudier (disiplinstudier). Datagrunnlag I all hovedsak er alle data basert på enkeltrapporter fra FS eller fra sammenstillinger av data fra ulike FS rapporter. Hovedkilden er data om studierett i periode (FS ), men i tillegg benyttes emneopplysninger (FS ) og studieprogramtabell (FS ). Informasjonen som utnyttes i forhold til studieretter er studieprogramtilhørighet, kulltilhørighet, startår og når en eventuell inndragelse av studierett skjer. Studentstatuskode registrert i FS brukes til koding av frafall, status som aktiv eller fullført. I masterstudiene registreres graden rutinemessig uten at kandidatene aktivt trenger å be om vitnemål. Informasjonen om frafall suppleres i FS med registrering av en dato for når inndragelsen av studierett skjer. Denne datoen kan benyttes til å beregne antall aktive i et kull tilbake i tid. Gradfangst av bachelorgrader, i form av formell mulighet til å ta ut en bachelorgrad ved SVT basert på bredde og fordypningskrav vil blir innført for alle bachelorstudier ved NTNU, men det er foreløpig ikke implementert. Dette betyr at flere enn de som er registrert som fullført i FS faktisk har fullført bachelorgraden. Uttak av bachelorgrad er ikke et krav til opptak til masterstudier ved SVT. Ut fra studierettsstatus definerer vi 3 tilstander, det er aktiv, frafallt eller fullført. Tilstandene endrer seg over tid og dato for endring er registrert. I praksis har vi en forløpsdatabase som gjør det mulig å beregne hvor mange som var aktive i ett gitt studieprogram, i ett gitt kull tilbake i tid. I framstillingen under bruker vi semester som enhet, der 1. semester er opptakssemesteret. Tilnærmingen er prisgitt administrative rutiner i forhold til oppdateringer av databasen i FS. Statistikken som presenteres her er uansett oppdatert etter SVT fakultets retningslinjer, noe som skulle tilsi at sammenlikninger mellom studieprogram for gitte årskull skulle være robuste. Det er ikke meningsfullt å studere frafall for års og emnestudier så disse studiene berøres ikke, som før. Bachelorstudiene er interessante i år på grunn av endringene i studieprogramstrukturen. Fra og med opptaket ble studenter møtt med valget mellom bachelor eller årsstudier for de fleste fordypningene. Før var bachelorstudier (BSV) eneste vei (med unntak) inn i et emne, en fordypning eller fullstendig bachelorstudium. Fra ble årsstudiene innført som 37

38 alternativ for alle fordypninger bortsett fra bevegelsesvitenskap og rådgivingsvitenskap. Faktaark i appendiks dekker detaljer på programnivå, gruppert etter enhet. Gjennomstrømming bachelorstuder Frafallet fra SVTs bachelorstudier har vært høyt, sammenliknet med profesjons og masterstudiene. Dette frafallet har delvis maskert at en viss andel studenter har fått opptak på bachelorstudier, uten ambisjonen om å fullføre hele studieløpet. De nye bachelorprogrammene er supplert med årsstudier for de fleste fordypningene i det utgåtte BSV programmet. Dette kan bidra til at frafallet reduseres i bachelorstudiene. Studenter som tidligere fikk opptak i BSV, kun med ambisjoner om å fullføre en eller annen fordypning, har nå anledning til å gjøre det gjennom årsstudiene. Tidsserien for studentene i de nye bachelorprogrammene er kort, men kan kanskje gi en pekepinn? I figurene under er utviklingen i frafall illustrert for 4 årskull. I var de nye programmene aktive. For å identifisere studieretning i årene før endringen er opptaksdata koblet til studenter med studierett i BSV. Studenter med møttstatus på studieretningen i BSV antas å være sammenlignbare med studenter møtt i tilsvarende nytt program anno. Frafallsratene er beregnet etter ny metode for beregning av utgangspopulasjonen. Dette betyr at studenter med følgende karakteristika ikke regnes i populasjonen: Studenter med studentstatus Trukket Studenter som mister studieretter av andre grunner i løpet av 1. semester Studenter som ikke produserer studiepoeng i løpet av 1. eller 2. semester etter opptak. Det siste kriteriet er nytt. All periodisert studiepoengproduksjon ved NTNU er koblet til studierettsdata for å identifisere disse individene. At de ikke har produsert poeng noe sted ved NTNU utelukker derfor også ikke registrerte overganger til andre program. I praksis betyr dette at vi sannsynligvis underestimerer frafallet fra programmene. Tabell 2 Antall studieretter per år og program/studieretninger Program 2008 BAFR BBEV BGEOG BPED BPOL BPSY BSAMIDR BSANT BSOS BSØK Total

39 Andel frafall Utviklingen i frafall, BACHELOR SVT Semester Kilde: FS Figur 33 Utviklingen i frafall, bachelorstudier ved SVT fakultetet, 2008 Det er fristende å tolke Figur 33 i retning av at frafallet går ned etter reformeringen av bachelorstudiene. Aggregert sett har frafallet i 3. semester blitt nær halvert. Før reformen var endringen i frafall stor fra 2. til 3. semester, fra kullet er endringen marginal. Delvis på grunn av at frafallet fra 1. til 2. semester er større for kullet. Gitt tilbudet om å ta en årsenhet i en fordypning kan studenter med denne mer beskjedne ambisjonen skilles fra massen som faktisk har planer om å fullføre et bachelorstudium. Relevant empiri for hypotesen kan hentes fra bachelorfordypninger som har hatt tilbudet om årsstudier over tid. Dette gjelder geografi og samfunnsøkonomi. Visuelt sett er bildet sprikende for disse to enhetene (se faktaark for detaljer). Vi ville ikke forvente at frafallet i bachelorfordypningene i geografi og samfunnsøkonomi skulle påvirkes i samme grad som de andre. Dette stemmer for geografi, men ikke for samfunnsøkonomi. Det er for tidlig å si om omleggingen har hatt en systematisk effekt på frafallet fra bachelorstudiene ved SVT, men etter 3 semester med fagspesifikke bachelorprogram ser det slik ut. Om dette skyldes lokal forankring av programmene eller utvidet tilbud i form av årsstudier kan ikke identifiseres. Frafallet i 2. semester er høyere enn før for de nye bachelorprogrammene. Årsaken til dette kjenner vi ikke. Det kan skyldes endringer i administrative rutiner. 39

40 Aggregert frafall utvalgte 2 og 5 årige masterprogram Basert på sammen metode som over har vi beregnet frafallsrater for 2 årige masterprogram, lektorstudiene og det 5 årige masterprogrammet ved IØT. For tilsvarende illustrasjoner for enkeltprogram henviser vi til faktaark bak i denne rapporten Frafallet fra de 2 årige disiplinmasterprogrammene har vært stabilt de siste årene. Rundt 5. semester ser vi at frafallet ligger rundt 15 prosent for alle årgangene Andel frafall Utviklingen i frafall, 2-ÅRIG MASTER Semester Kilde: FS Figur 34 Utviklingen i frafall, utvalgte 2 årige masterprogram ved SVT fakultetet, 2008 Lektorstudiene er illustrert under. Frafallet har vært stort i de tidligere årskullene i lektorstudiene. I 7. semester ser vi at 45 prosent av studentene som startet høsten 2006 har falt fra. De siste startkullene har betydelig lavere frafall like langt inn i studiet. Startkullet fra 2008 har bare 20 prosent frafall, mens kullet hadde et frafall på 30 prosent. Det siste kullet illustrert ser ut til å ligge nærmere 2008 kullet. Det 5 årige masterprogrammet ved IØT har et stabilt lavt frafall, se Figur