Tilgjengelighet på nett

Transkript

1 Tilgjengelighet på nett Bacheloroppgave Pia Christine Bruun Syversen

2 Innhold Sammendrag Innledning Teori og metode Kvalitativ metode Dybdeintervjuer og e-post korrespondanse Dokumentanalyse Begrepsavklaring Begrensninger i forbindelse med oppgaven De som har behov for universell utforming og tilgjengelighet Redusert funksjonsevne og funksjonshemning Hørselshemmede Synshemmede Bevegelseshemmede Psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker Eldre Fremmedspråklige Om de som har behov for universell utforming og tilgjengelighet Universell utforming Prinsippene for universell utforming

3 4.2 Behovet for universell utforming Er begrepet universell utforming dekkende nok? Retningslinjer for tilgjengelighet World Wide Web Consortium, W3C Web Accessibility Initative, WAI WCAG Hvordan WCAG 2.0 har blitt mottatt Om retningslinjer for tilgjengelighet Inntrykk av WCAG Utvikling innenfor IKT og for mennesker med redusert funksjonsevne i Norge Innføringen av enorge utgitt i Norge.no og kriteriesettene for kvalitet på nettet fra Kriteriesettets oppbygning NOU 2001: 22 Fra bruker til borger utgitt i Kapittelet om tilgjengelighet Kapittelet om informasjon- og kommunikasjonsteknologi Hovedfunn og anbefalinger St. mld. nr 40 Nedbygging av funksjonshemmende barrierer utgitt i Hovedmål og strategier generelt

4 6.4.2 Tiltak for å øke tilgjengelighet for mennesker med redusert funksjonsevne Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne utgitt i enorge 2009 utgitt i Universell utforming i Lov om offentlige anskaffelser i St. mld. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle utgitt Digital inkludering og universell utforming Direktoratet for forvaltning og IKT ble etablert i Diskriminerings- og tilgjenglighetsloven i Arbeid med tilgjengelighet i Norge i Arbeidet med forskrift til lov Tilsyn og håndheving av loven Oppsummering av kapittel seks Oppsummering og konklusjon Begrepsforvirring Kort oppsummering av hovedtemaene Endelig konklusjon Litteraturliste Muntlige kilder Anbefalt lesning

5 Sammendrag I denne oppgaven presenteres arbeidet med tilgjengelighet på nettet i Norge. Fokuset ligger på tilgjengelighet på nettsteder, og jeg er spesielt interessert i hvordan offentlig informasjon blir presentert her i landet. Behovet, begrepet og historikken rundt tilgjengelighet på nettet blir presentert. Faglitteratur i form av artikler og statlige dokumenter, sammen med intervjuer av brukere, representanter fra bransjen og staten ligger til grunne for resultatene i oppgaven. Resultatene viser at arbeidet med tilgjengelighet på nettet fortsatt er under arbeid. Direktoratet for forvaltning og IKT har ansvaret for å håndheve 11 i den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det tyder på at arbeidet med forskriftene til denne loven vil gi Norge nye standarder og kriterier som forteller ansvarshavende av nettsteder hvordan tilgjengelighet skal overholdes. 5

6 1. Innledning Internett er blitt en del av hverdagen for mange mennesker i den vestlige verden, Norge er intet unntak. Informasjonsmengden på Internett er massiv, og tjenester som tilbys er stadig økende. Jeg ønsker i denne oppgaven å sette søkelyset på mennesker med nedsatt funksjonsevne sine muligheter til å navigere seg frem til, og nyttiggjøre seg av, viktig informasjon på nettsteder. Dette er særdeles viktig siden Internett nå har blitt en av de største bidragsgivere for offentlig informasjon og offentlige tjenester. Samtidig er det viktig å understreke at lesing av nyheter og netthandel har fått en stor rolle i samfunnet. Internett har også utviklet seg til en stor sosial arena, sosiale nettverk og chat-funksjoner gir mennesker rundt hele verden en unik mulighet til å holde kontakten. Hovedfokuset for denne oppgaven vil ligge på offentlig informasjon siden dette kommer fra myndigheter og offentlige kontorer, og skal være allment tilgjengelig. Uansett er det viktig å huske at problemer og utfordringer på dette området vi gjelde alle nettsteder generelt. Jeg ønsker å gi en oversikt over hvilke retningslinjer som finnes for tilgjengelighet på Internett globalt og nasjonalt for å kunne diskutere Norges arbeid på denne fronten. Problemstillingen min lyder: Hvilke kriterier skal være oppfylt, og hvem har ansvaret for å utarbeide og håndheve kriteriene for at et norsk nettsted imøtekommer kravet for tilgjengelighet? Oppgavens hovedfokus kommer som sagt til å ligge på utvikling innenfor tilgjengelighet i Norge, men siden Internett er en grenseløs verden, er det naturlig å hente informasjon om temaet utenfor landets grenser. For å svare på problemstillingen min vil det være underliggende spørsmål om temaet som gjør seg gjeldende, og jeg vil i innledende kapitler ta for meg følgende: Hvilke brukere som har spesiell nytte av, og hvorfor de har nytte av tilgjengelige nettsteder. Er det et behov for dette, og for universell utforming generelt i samfunnet? Og hva slags kriterier finnes på verdensbasis? Jeg vil også gå inn på den norske regjeringens arbeid innen universell utforming og tilgjengelighet. Jeg tok kontakt med brukere som er avhengig av at tilgjengelighet er ivaretatt for å bruke et nettsted. På den måten fikk jeg en dypere forståelse av hvordan de opplever tilgjengelighet og hva de mener er viktig å legge vekt på. Jeg ønsker å komme i kontakt med de som har ansvar innenfor Informasjon- og kommunikasjonsteknologi, heretter omtalt som IKT, i Norge. Gjennom kontakt med de 6

7 ansvarsholdende fra myndighetens side håper jeg å få kunnskap om hva som skjer på dette området akkurat nå. Ved å trekke sammen informasjon jeg har samlet sammen og kunnskap jeg har opparbeidet meg gjennom disse undersøkelsene håper jeg å kunne gi et svar på problemstillingen min. Jeg håper også at det jeg finner ut vil være nyttig for lesere som er interessert i tilgjenglighet på Internett. 7

8 2. Teori og metode Med denne oppgaven ønsker jeg å komme frem til et bestemt svar. Jeg vil vite hvilke kriterier som stilles på nettsteder i Norge, hvis det finnes noen, for at de skal være tilgjengelige for mennesker med redusert funksjonsevne. Jeg er interessert i å finne ut hvilke retningslinjer det finnes innenfor tilgjengelighet og hvem som har utarbeidet de. Jeg vil vite hvem som bestemmer kriterier i Norge, og hvem som har ansvaret for å håndheve de. Samtidig er jeg interessert i behovet for tilgjengelighet, hvem som trenger tilgjengelige nettsteder og hva de krever av nettstedet. Denne oppgaven vil bli en empirisk oppgave da jeg i hovedsak foretar mine egne undersøkelser. Jeg velger å benytte meg av kvalitativ tilnærming til stoffet. Jeg vil foreta dokumentanalyser av relevante dokumenter og dybdeintervjuer med aktuelle aktører innenfor tilgjengelighet for IKT og Internett, både fra myndighetens og brukernes ståsted. Fra dette håper jeg å trekke ut nok kunnskap slik at jeg kan svare på min problemstilling. Først vil jeg gå nærmere inn på de kvalitative metodene jeg har valgt å benytte meg av. Så vil jeg presentere en begrepsavklaring. 2.1 Kvalitativ metode Kvalitativ metode brukes ofte når man ønsker å tilegne seg dybdekunnskap om et tema. Innenfor kvalitativ metode vil man tilegne seg kunnskap om menneskers erfaringer, opplevelser og tanker. Denne metoden har som mål å få frem helheten og sammenhengen innenfor valgt tema. Det er viktig å merke seg at denne tilnærmingen ofte vil farges av den som gjennomfører undersøkelsen. Erfaringer, faglig nivå og teoretisk grunnlag vil gi utslag under undersøkelsen. Kjente metoder innenfor kvalitativ metode er dybdeintervju, observasjon og analyse. Jeg vil benytte meg av dybdeintervju og dokumentanalyse. 8

9 2.1.1 Dybdeintervjuer og e-post korrespondanse Jeg ønsker å se nærmere på hvordan man arbeider for å utarbeide tilgjengelige offentlige nettsteder i Norge, hvem som sitter med ansvaret og hvordan oppgaven blir løst. Det var viktig for meg å komme i kontakt med brukere som jobbet med tilgjengelighet og hadde klare formeninger innenfor feltet. Er situasjonen i Norge bra, hvis ikke hva kreves for eventuelt å heve dette i Norge. I tillegg ønsker jeg å få en dypere forståelse for hvordan det oppleves å navigere seg frem og nyttiggjøre seg av nettet for brukere med redusert funksjonsevne. Derfor har jeg valgt å basere oppgaven på dybdeintervju med brukere og representanter fra staten. På brukersiden har jeg kontaktet Hege Finnset Eidseter, som er funksjonskonsulent ved det Deichmanske bibliotek, Torshov filial. Hun jobber daglig med å hjelpe folk med redusert funksjonsevne, til å bli kjent med utstyr og teknikker for å kunne benytte seg av Internett. Eidseter er synshemmet, men har noe syn og benytter seg av forstørring, leselist og tale når hun bruker Internett. Jeg har kontaktet Stig Erik Skotkjerra som jobber i Nav drift og utvikling. Han er prosjektleder for to prosjekter. Det ene er et prosjekt som skal kjøpe inn et tilgjengelig journalsystem for synshemmede fysioterapeuter. Det andre prosjektet går ut på å få Nav sine IKT-løsninger til å fungere for synshemmede. Skotkjerra er synshemmet, og benytter seg av leselist og tale når han bruker Internett. For å få meninger fra et firma som jobbet med IKT for folk med redusert funksjonsevne valgte jeg å kontakte MediaLT. De har tre fokusområder. Forskning og utvikling, opplæring og tilrettelegning. De er ledende i Norge innenfor sitt fagfelt. Jeg har hatt e-post korrespondanse med Morten Tollefsen, en av grunnleggerne av firmaet. Fra statens side har jeg vært i kontakt med Fornyings og administrasjonsdepartementet, heretter omtalt som FAD og Direktoratet for forvaltning og IKT, heretter omtalt som DIFI. I DIFI har jeg intervjuet Frank Fardal som er rådgiver, og prosjektleder for universell utforming innenfor IKT. Han jobber til daglig med kvalitet på Internett. 9

10 2.1.2 Dokumentanalyse Jeg har i tillegg til intervjuer, lest litteratur knyttet til emnet. Jeg vil inkludere et kapitel med anbefalt lesing for å vise til litteratur jeg har benyttet meg av for å få en oversikt, men ikke nødvendigvis har brukt direkte i oppgaven. Denne grundige innføringen har hjulpet meg til å kunne ta kontakt med de rette personene for å få tak i riktig informasjon til å kunne svare på problemstillingen min. For å få en forståelse for hvilke krav forskjellige brukere med redusert funksjonsevne kan sette til et nettsted har jeg satt meg inn i forskjellige typer funksjonsnedsettelser og fått ett overblikk over denne gruppen brukere. Jeg har i denne sammenhengen brukt informasjon fra Deltasenteret, statlige nettsteder, offentlige dokumenter, brukerorganisasjoner og medisinsk leksikon. Når det gjelder retningslinjer for tilgjengelighet ligger denne informasjonen i stor grad på nettet. World Wide Web Consortium, heretter omtalt som W3C, er hovedaktøren bak dette. Det finnes andre, der i blant brukerorganisasjoner som har jobbet mye med tilgjengelighet på nettet. En av de store er Section 508 i USA. I denne oppgaven har jeg valgt å ta for meg retningslinjene fra Web Accessibility Initiativ, heretter omtalt som WAI, som er en del av W3C. Uten å engasjere meg så mye om mindre aktører. Dette valget gjorde jeg etter samtale med Skotkjerra, Fardal og e-post korrespondanse med Tollefsen. Jeg har også anskaffet i bøker av nyere dato om tilgjengelighet på nettet, som har vært relevante i mitt arbeid. For å øke forståelsen for begrepet universell utforming har jeg benyttet med av Deltasenteret, offentlige dokumenter og statlige nettsteder. For å få overblikk over historikk og situasjonen i Norge har jeg valgt å ta for meg NOUer, Stortingsmeldinger, lover og informasjon fra departementer og direktorater. Jeg har tatt for meg materialet utgitt av brukerorganisasjoner og jeg har benyttet meg av intervju av Fardal for å få informasjon fra direktorat nivå. 2.2 Begrepsavklaring Internett gir oss som brukere muligheten til å sette navn, kalt tagger på ting, likevel er det viktig å se på begrepene som er i bruk der ute. Først og fremst ordene Internett, nettet og verdensveven 10

11 som ofte blir brukt som synonymer, men som ikke er det. Ord som webtilgjengelighet, Internettilgjengelighet, tilgjengelighet, tilgjengelighet på Internett, Internettutforming og til og med begrepet universell utforming kan være brukt om hverandre. Noen ganger kan forfatterne av artiklene mene det samme, noen ganger finnes det nyanse forskjeller og enkelte gange finnes det store forskjeller. Det er derfor viktig å bestemme seg for et antall begreper og bruke de konsekvent. Jeg vil her gjennomgå de begrepene jeg benytter meg av i oppgaven som trenger en nærmere forklaring. Internett er den norske skrivemåten for Internet, og er det verdensomspennende nettverket for datakommunikasjon og informasjonsspredning. Internett er bygget opp av et stort antall mindre nettverk som kommuniserer med hverandre gjennom et sett med felles protokoller. Tjenester som finnes på Internett er blant annet utveksling av e-post, chat og World Wide Web. verdensveven eller "nettet" er norske betegnelser for World Wide Web, også kjent som WWW eller the Web. Dette er den delen av Internett hvor utveksling av blant annet dokumenter, multimedia, musikk og bilder foregår gjennom hypertekstprotokollen HTTP. Denne utvekslingen finner sted på det som kalles nettsider, som er markert med HyperText Markup Language (HTML). Hver nettside har en unik Internettadresse, en unik URL. Et nettsted består av flere nettsider og jeg vil bruke betegnelsen nettsteder gjennom oppgaven. Begrepet verdensveven er blitt forsøkt innført i Norge, men er foreløpig ikke en naturlig del av dagligtalen, i stedet brukes ofte begrepet "nettet". Vi bruker for eksempel ordet nettleser og ikke vevleser. Ordlikhet er en av grunnene til at Internett og nettet er vanskelige begreper å skille fra hverandre. Internett og nettet er nemlig to begreper som raskt flyter over i hverandre i daglig tale. Mannen i gata vet ikke nødvendigvis at Internett og nettet er to forskjellige ting. Jeg vil i oppgaven snakke mest om tilgjengelighet på nettet, i forbindelse med den utvekslingen som finnes sted på nettsteder. Det er viktig å vite at tilgjengelighet på Internett også omfatter tilgjengelighet på områder som e-post og chat. Begrepet tilgjengelighet er i denne oppgaven brukt som en fornorskning av begrepet Web Accessibility. Web Accessibility er i følge World Wide Web consortium: [ ] that people with disabilities can perceive, understand, navigate, and interact with the Web, and that they can 11

12 contribute to the Web. (Henry 2005). Tilgjengelighet vil med andre ord i denne oppgaven være betegnelsen på at nettsteder er programmert slik at de er tilgjengelige og brukervennlige slik at de kan brukes tilfredsstillende av mennesker med redusert funksjonsevne. Fra statens side brukes begrepet universell utforming for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og for Internett. Innunder dette begrepet bruker de begrepet tilgjengelighet. Jeg vi komme inn på forskjellen på universell utforming og tilgjengelighet senere. Gjennom de intervjuene jeg har foretatt med brukere med redusert funksjonsevne viser det seg at de bruker begrepet tilgjengelighet, uten nødvendigvis å spesifisere hvilket område de snakker om. Derfor velger jeg å bruke tilgjengelighet som et gjennomgående begrep. Alternativt vurderte jeg å bruke Internett tilgjengelighet men dette begrepet blir ofte forbundet med det å ha fysisk tilgang til Internett. Det norske begrepet universell utforming stammer fra det amerikanske begrepet universal design og er dypere forklart i kapitel 4 Universell utforming. Kort vil jeg si at universell utforming er et prinsipp for å utvikle løsninger som kan brukes av alle i samfunnet og som gjør at man ikke må tilrettelegge spesielt for enkelte brukergrupper. Forskjellen på universell utforming og tilgengelighet kan virke subtil, men den er gjeldene. Universell utforming har et sterkt likestillingskrav. Alle skal med og alle skal bruke samme løsningen. Når det gjelder tilgjengelighet kan det være behov for tilrettelegging for enkelte brukergrupper. Både tilgjengelighet og universell utforming innebærer en utforming av det fysiske miljøet som sikrer deltakelsesmuligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. En viktig forskjell er at universell utforming også sikrer inkludering, ved at den samme universelle utformingen benyttes overfor alle mennesker uavhengig av funksjonsevne. Mens tilgjengelighet kan sikres gjennom særløsninger, forutsetter idealet om universell utforming at hovedløsningen i prinsippet skal imøtekomme alle brukerforutsetninger (NOU 2005: 8 ). Etter NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet ble skrevet har prinsippene for universell utforming også blitt tatt i bruk innenfor IKT. Samfunnet har gått vekk fra å kalle et menneske funksjonshemmet. Både termen mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med reduser funksjonsevne blir i dag brukt i offentlige 12

13 dokumenter. Jeg har valgt å bruke begrepet mennesker med redusert funksjonsevne i denne oppgaven. Dette begrepet vil bli brukt for å dekke; begrepet mennesker med nedsatt funksjonsevne, og det tidligere brukte begrepet funksjonshemmet. 2.3 Begrensninger i forbindelse med oppgaven Universell tilgjengelighet er et utrolig fascinerende og stort tema. Det blir derfor en utfordring å begrense innholdet og holde fokuset på ting som er viktig for å svare på problemstillingen. Jeg vil ta for meg innholdet på nettsteder i denne oppgaven, det som faller innunder det engelske begrepet content. Det er viktig å være klar over at det også arbeides med tilgjengelighet på andre områder for eksempel med nettlesere og e-postprogrammer. Det arbeides også med tilgjengelighet for utviklere av publiseringsverktøyer, som er en voksende måte å publisere nettsteder på. Diskusjonene rundt publiseringsverktøy og hvordan man kan sikre seg at nettstedet man konstruerer er tilgjengelig er spennende. Dessverre er det et for stort tema å ta med i denne oppgaven. I utgangspunktet ønsket jeg også å se på hvordan man bør evaluere tilgjengelighet, men på grunn av oppgavens omfang har dette falt ut. 13

14 3. De som har behov for universell utforming og tilgjengelighet En bruker som ikke kan benytte seg av nettet på den tradisjonelle måten, en som trenger tilrettelagt utstyr eller tilrettelagt programvare er spesielt avhengig av tilgjengelighet. Det er ikke nok at nettstedet ser bra ut i en nettleser. Selv om et nettsted kan fungere greit visuelt sett, vil mangler angående tilgjengelighet gjøre seg gjeldene så fort en bruker har behov for blant annet opplesing av tekst, eller at et lydspor en gjengitt som tekst. Brukere med dette behovet er ikke nødvendigvis mennesker med redusert funksjonsevne. Mange brukere har behov for tilgjengelige nettsteder og jeg vil her se på hovedgrupper i samfunnet som dette angår. Først er det viktig å se på begrepet redusert funksjonsevne for å se hvem det favner Redusert funksjonsevne og funksjonshemning Begrepet funksjonshemmet er velkjent og tidligere godt brukt av samfunnet, men hva betyr det? Den tradisjonelle betydningen sier at en funksjonshemmet person har varige fysiske eller psykiske sykdommer eller lyter, som gir nedsatt mulighet til å arbeide eller som betydelig hemmer personen i sin livsutfoldelse. Dette synet kalles i dag den biologisk-medisinske forståelsen av begrepet funksjonshemmet. Den biologisk-medisinske forståelsen har i løpet av de siste 20 årene blitt utfordret, det er blitt lagt vekt på å se på samfunnet rundt personen med redusert funksjonsevne (St. mld. nr 40 ( )). Begrepet menneske eller person, med redusert funksjonsevne er som sagt foretrukket brukt fremfor begrepet funksjonshemmet. Mennesker med redusert funksjonsevne innefatter mennesker med tap av eller skade på en kroppsdel, og eller en av kroppens funksjoner. Dette er et vidt begrep og omfavner blant annet nedsatt kognitiv funksjon, nedsatt bevegelses- syn og hørselsfunksjon, og sykdommer som kan gi redusert funksjonsevne. En person med redusert funksjonsevne er ikke nødvendigvis funksjonshemmet. I denne sammenhengen handler det om hvordan samfunnet rundt personen er tilrettelagt. En rullestolbruker med tilgang på hjelpemidler som ramper og heis vil ikke bli begrenset i sin deltakelse. En blind person som snakker i telefonen er ikke funksjonshemmet. Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap 14

15 mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. (St.mld nr 40 ( )). Se figur til høyre. I noen tilfeller kan det være snakk om enkle hjelpemidler eller handlinger som hørselsapparat eller briller for å heve en persons funksjonsevne. Eller at nettsteder er universelt tilrettelagt slik at hjelpemidler som leselist kan benyttes. Tilrettelegging av samfunnet for å minske gapet mellom individet og samfunnet kalles universell utforming. For å vite hvordan man skal tilrettelegge for brukere med redusert funksjonsevne trenger man et overblikk over hvilke funksjonsnedsettelser eller utfordringer brukere kan ha. Jeg vil i dette avsnittet ta for meg funksjonsnedsettelser som er relevante i forbindelse med bruken av Internett. Jeg vil også gå gjennom hvilke hjelpemidler brukergruppen benytter seg av og hva slags krav de setter til ett nettsted. Det er vanlig å dele opp personer med nedsatt funksjon i samlende grupper, selv om det kan være store variasjoner fra person til person. Jeg vil ta for meg døve og hørselshemmede, blinde og svaksynte, bevegelseshemmede, psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker. I tillegg er det behov for å ta med seg eldre mennesker og fremmedspråklige, da disse ofte har andre forutseninger for å bruke Internett Hørselshemmede I denne gruppen finner vi mennesker som er svakt eller totalt hørselshemmet, som lider av tinnitus eller som har meniere. Noen av brukerne er født med nedsatt hørselsevne eller hørsels relaterte sykdommer og noen utvikler det senere i livet. Noen hørselshemmede har nedsatt hørsel og benytter seg av høreapparat. For mennesker som er hørselshemmede eller døve, og bruker tegnspråk; er nettopp tegnspråk deres morsmål, deres hovedspråk. Dette resulterer i at mange 15

16 døve ofte har lese- og skrivevansker, siden de aldri har oppfattet lyder og på den måten lært seg det som er naturlig språk for hørende. Denne gruppen brukere er ikke avhengig av noe ekstrautstyr for å benytte datamaskin eller Internett. De er derimot avhengig av at nettstedet er tilgjengelig. Jeg vil ta for meg noen eksempler: Når man lager nettsteder er det viktig å gi disse brukerne alternativer for lyd. Dette gjelder rene lydfiler eller videoer som ligger på nettstedet. Som et minimum bør man tilby en tekstfil hvor dialogen kan leses. Videoer bør tekstes eller det bør benyttes tegnespråk. Dette er et krevende arbeid og derfor jobbes det både med programmer som kan generere automatisk teksting, og programmer som kan generere en tegnespråk avtar i form av en figur som gjengir dialog på tegnespråk underveis. Siden mange hørselshemmede har lese- og skrivevansker bør nettstedet struktureres på en ryddig måte, og enkelt språk bør benyttes (Harper & Yesilada 2008). Enkelte nettsteder hvor brukeren må logge inn, før man får lov til å benytte seg av tjenester benytter seg også av timeout. Det vil si at hvis en bruker er inaktiv for lenge blir brukeren automatisk logget ut. Denne typen nettsteder vil skape problemer for de fleste brukere med redusert funksjonsevne. Dette gjelder også for hørselshemmede brukere som kan ha behov for å bruke lenger tid til å lese informasjonen på nettsteder, før de foretar et valg Synshemmede I denne gruppen finner vi mennesker som er blinde, svaksynte, fargeblinde og har andre synsrelaterte lidelser. Mennesker som er blinde eller sterkt svaksynte vil navigere seg frem og bruke tjenester på Internett ved hjelp av hørsel og følesansen, punktskrift. De er avhengig av ekstrautstyr i form av leselist, tilrettelagte nettlesere og tilgang til å bruke lyd. De benytter programvarer til å få opplest siden i en talemotor, dette kalles tale blant brukere, eller de får omgjort teksten til punktskrift i en leselist. Leselisten presenterer den elektroniske teksten som punktskrift og kan benyttes sammen med vanlig tastatur. Brukeren leser teksten på leselisten som ligger parallelt med tastaturet og hopper til neste linje ved et tastetrykk. 16

17 De vanligste nettleserne som benyttes av denne gruppen er SuperNova, Jaws, og Window-Eyes. Disse nettleserne har funksjoner som gjør nettsteder mulig å navigere og lese, for blinde og sterkt svaksynte (Harper & Yesilada 2008). Ofte blir nettstedene laget om til rene tekstsider. Skotkjerra (Nav) forteller at han ofte benytter seg av nettsteder som er tilrettelagt mobiltelefoner da disse er rensket for mye grafikk og enklere å navigere seg frem på. For svaksynte brukere vil programvarer som forstørrer skjermbildet være et av de vanligste hjelpemidlene. En skjermforstørrer kan blant annet gi ulike grader av forstørring, skifte farger på bakgrunn eller tekst, og kan forstørre ulike deler av skjermen. Eidseter (Deichmanske bibliotek) forteller at struktur og det at ting er merket riktig er viktig. For at hun skal kunne benytte seg av funksjonene i sin nettleser som gjør at hun kan hoppe fra overskrift til overskrift må de være merket som overskrifter. Hun sier at synshemmede ofte bruker lang tid til å bli kjent med et nettsted fordi de ofte navigerer ved hjelp av hukommelse. Her følger noen eksempler på hva som er viktig å huske på innenfor tilgjenglighet for blinde og svaksynte. For svaksynte er det viktig med sterk kontrast mellom bakgrunn og skrift. Fargeblinde og lettere svaksynte trenger som oftest ikke noen tilleggsprogrammer men er avhengig av gode kontraster, godt og gjennomtenkt design på siden. Valg av skrifttype og størrelse, nettstedets struktur og valg av grafikk vil hjelpe denne gruppen brukere (ABM-utvikling 2008). Bruk fornuften når du utformer nettsteder. Ikke skriv store tekstområder med store bokstaver eller i kursiv da dette er vanskelig å lese. Ikke overdriv og sett skriftstørrelsen på nettstedet for stor, hvis du har fulgt gjeldene regler for tilgjengelighet vil en svaksynt bruker selv øke skriftstørrelsen etter behov (Nygård 2001). Mange blinde og svaksynte er avhengig av å navigere rundt på nettstedet uten å bruke mus. De er avhengig av å bruke tab-tasten og nettstedet må støtte denne typen bruk. De er også avhengig av det tilbys et tekstalternativ til bilder, slik at det ikke går glipp av informasjon. Dette er spesielt frustrerende i situasjoner hvor bilder er brukt som lenker, uten at alternativ tekst er oppgitt, sier Eidseter. Heldigvis ser hun ikke så mange nettsteder som synder med dette lenger. Timeout teknikken skaper problemer, da denne brukergruppen ofte bruker langt tid på et nettsted. Lenker må ha ensbetydende og meningsbærende navn, slik at brukerne skjønner hvor de kommer og ikke kaster bort tiden. En logisk og ryddig struktur og konsekvente løsninger er viktig. 17

18 Bevegelseshemmede I denne gruppen finner vi mennesker som av forskjellige grunner er hemmet i sin bevegelighet, med muskel og skjelett sykdommer, Parkinson, skjelvinger, leddgikt eller andre lignende sykdommer. Å peke og klikke med en mus, og skrive på et tastatur er den grunnleggende måten å benytte seg av tjenester på Internett. Enkelte brukere i denne gruppen kan være avhengig av tilrettelagt ekstrautstyr når de skal navigere og bruke nettsteder. Noen brukere benytter seg av joystick-mus, som gjør det enklere å navigere på nettsteder. Enkelte brukere er avhengig av spesielt pekeutstyr, som staver, eller de benytter andre kroppsdeler enn hendene. Noen brukere benytter seg av øynene når de navigerer på nettstedet og kan generere klikk ved å holde øynene i ro på en lenke over en viss tidsperiode. Å holde musepekeren i ro over en tidsperiode for å generere ett klikk er en teknologi som kan brukes med forskjellige musetyper (Harper & Yesilada 2008). Her følger noen eksempler på hva som er viktig å huske når det gjelder tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Det er viktig at lenker og knapper er store nok. For brukere som benytter seg av vanlig mus, eller for brukere som holder musepekeren i ro over området for å generere ett klikk er konseptet det samme. De må klare å treffe eller holde seg innenfor et bestemt område. For brukere med sykdommer som gir sjelvinger eller tiks kan dette være spesielt utfordrende. For denne gruppen brukere vil rullgardin menyer hvor man må føre musepekeren bortover for å komme frem til den aktuelle lenken være et stort hinder, og bør enten unngås eller det bør være mulig å skifte menyfremstilling (Harper & Yesilada 2008). Enkelte bevegelseshemmede brukere vil også være avhengig av enkelt og ryddig språk. Det bør også være tilrettelagt for å bruke tab-tasten til å hoppe seg igjennom lenkene. Timeout teknikken bør unngås for denne brukergruppen. Enkle og godt strukturerte nettsteder, som har store lenker og knapper og ikke benytter seg av rullgardinmenyer er å foretrekke for denne gruppen. 18

19 3.1.4 Psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker Jeg velger å snakke om disse gruppene samtidig for deres behov til nettsteder kan være forholdsvis like. Psykisk utviklingshemmede er en felles betegnelse på mennesker som har vesentlig lavere intellektuell kapasitet enn gjennomsnittet og mangelfull adaptiv adferd. De klarer ikke nødvendigvis å fungere selvstendig eller sosialt. Det finnes flere grader av hvor hardt rammet personer kan være. Et menneske med en lett psykisk utvikling kan fungere på et nivå som tilsvarer mental alder fra 9-12 år. Et menneske med en dyp psykisk utvikling kan fungere på et nivå som tilsvarer en mental alder på under 3 år. Det finnes forskjellige symptomer, men felles for denne gruppen brukere er at de sliter med hukommelse, motorikk og oppmerksomhet, dette går utover deres læreevne. Mennesker med lærevansker har ofte ulike forutsetninger og behov. I denne gruppen finnes mennesker som av forskjellige årsaker har problemer med; å konsentrere seg, hukommelsen eller å lese og skrive. Diagnoser kan være blant annet dysleksi og ADHD. En dyslektiker har vanskeligheter med å lese og forstå ord, kan også ha problemer med å snakke eller kan snakke utydelig. Når det gjelder ADHD vil det variere hvor sterkt personen er plaget og disse symptomene kan også variere etter kjønn. Problemer med å sitte i ro, konsentrasjon og sinneutbrudd er ord som ofte brukes sammen med gutter som har fått denne diagnosen. Jenter faller ofte litt utenfor og blir innesluttede, men også de sliter med konsentrasjon. Denne brukergruppen er ikke nødvendigvis avhengig av ekstra utstyr for å benytte seg av Internett. Både for psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker er det viktig med et godt strukturert, oversiktlig og rent nettsted. Støy og reklame vil være meget distraherende for denne gruppen. Bruk av symboler eller symbolspråk kan være nyttig for enkelte i denne gruppen. Nettsteder med luft og ikke mye fortløpende tekst er å foretrekke, og skrifttypen bør være enkel og ren. I tillegg vil enkelt språk, og tilbud om opplesing av teksten gagne disse brukerne (Harper & Yesilada 2008). 19

20 3.1.5 Eldre Andelen eldre i Norge, og ellers i verden, er økende. Disse brukerne er derfor en viktig gruppe å tenke på når man lager nettsteder. Eldre kan deles i to grupper, de som har benyttet Internett siden det kom og fortsatt benytter det, og de som nå oppdager nødvendigheten eller muligheten ved å bruke Internett. For den sistnevnte gruppen kan bare det å skaffe seg en maskin å koble seg til Internett være en stor utfordring. Older persons have less confidence about their ability to use computer technology, including the web, which causes computer phobia, anxiety, resistance and negative attitude towards computers (Harper & Yesilada 2008). Det er derfor viktig at når vi først har fått denne brukergruppen til å bruke Internett må vi ta vare på dem. De fleste eldre vil ikke ha behov for ekstrautstyr, men de kan ha nytte av ergonomiske styreredskaper som alternativ til mus. Tilgjengelige og oversiktlige nettsteder uten for mye støy, som reklame og bevegelser som distraherer er en god start. Det er også viktig å vise spesielt denne brukergruppen hvor de er og hva de skal gjøre, hvor de kan gå. Enkelte i denne gruppen er redd for å gjøre feil og vil unnlate å trykke på en lenke hvis de er usikre på hvor lenken fører. Enkelte eldre har fått nedsatt hørsel eller syn med årene og vil ha nytte av det samme som synshemmede og hørselshemmede. Kort sagt alternativ tekst til bilde, opplesing av tekst, alternativ tekst til lyd og multimedia filer og at nettstedets design bruker farger med god kontrast og en lettlest skrifttype. Motorikk og bevegelse kan også endres når man blir eldre og store lenker og knapper, ikke rullgardinmenyer og tid nok til å fylle ut skjemaer uten timeout vil være viktig for disse brukerne (Harper & Yesilada 2008) Fremmedspråklige For denne gruppen vil lesing på nettsteder ofte forgå på annet språk enn morsmål. Det kan derfor være utfordrene å forstå navn på lenker og få oversikt over nettstedet. Når det gjelder teksten på nettstedet sier mange fremmedspråklige at det er en stor hjelp om denne blir lest opp. Dette kan være fordi de lærer seg norsk muntlig før de lærer seg å lese og skrive språket (ABM-utvikling 20

21 2008). Derfor vil forståelige lenkenavn og opplesninga av tekst være et bra tilbud for denne gruppen. 3.2 Om de som har behov for universell utforming og tilgjengelighet Brukere som har behov for tilgjengeligne nettsteder er en variert gruppe mennesker. I den gruppen finner vi mennesker med redusert funksjonsevne, eldre og fremmedspråklige. Mennesker med redusert funksjonsemne favner; synshemmede, hørselshemmede, bevegelseshemmede, psykisk utviklingshemmede og mennesker med lærevansker. Disse brukerne utgjør en vesentlig andel av brukerne på nettet. I følge Astrid Strøm i Norges handikapforbund finnes det ingen offisielle tall på hvor mange prosent av befolkningen faller innunder kategorien menneske med redusert funksjonsevne. Grunnen til dette er at det ikke finnes noen entydige kriterier hvordan man skal definere dette. Anslagsvis gjelder dette prosent av befolkningen, og da som sagt i varierende grad. For å oppsummere vil jeg si at brukere som har behov for tilgjengelighet har ofte også bruk for tilleggsutstyr og er avhengig av hjelpemidler som leselist, skjermforstørrer eller joystick-mus. Det er da viktig at nettstedet støtter bruken av hjelpemidler. Det er også viktig at nettstedene er utarbeidet tilgjengelige slik at hurtigvalg som å hoppe fra lenke til lenke, eller overskrift til overskrift er mulig. Nettstedet skal blant annet tilby tekstalternativ for bilder og muligheten til å få tekst opplest. Det er viktig å huske at hvis tilgjengelighet blir oversett stenges en stor brukergruppe ute både fra viktig offentlig informasjon og offentlige tjenester, men også fra en enorm sosial arena. Det kan være isolerende i seg selv å leve med redusert funksjonsevne. Tenk deg en 14 åring som i tillegg til å være sterkt synshemmet skal bli utestengt fra Facebook. Noe som ville være tilfellet om Facebook ikke brydde seg om tilgjengelighet. Slik situasjonen er i dag sier Eidseter at hun kan bruke Facebook, men er ikke engasjert nok til å bruke den i lang nok tid til å blir ordentlig kjent med nettstedet. 21

22 4. Universell utforming Norge fikk sitt første møte med begrepet universell utforming i 1997, introdusert av Rådet for funksjonshemmede. Begrepet oppstod originalt i USA og er utarbeidet av The Center for Universal Design tilhørende North Carolina State University. Begrepet ble hentet til landet for å konkretisere behovet for universelle løsninger i samfunnet som kommer alle brukere til nytte. I rapporten fra Rådet for funksjonshemmede Universell utforming: planlegging og design for alle oversettes prinsippene og behovet for universell utforming etter norske forhold. I følge denne rapporten er målet for Universell utforming: [ ] å utvikle teori, prinsipper og løsninger slik at alle mennesker kan bruke de samme fysiske løsningene i så stor utstrekning som mulig, enten det er bygninger, utearealer, kommunikasjonsmidler eller husholdningsartikler. (Aslaksen, Bergh, Bringa, & Heggem 1997). Til å begynne med var fokuset for universell utforming satt til den fysiske verden og omhandlet bygninger, arealer og produkter. Etter hvert som IKT ble mer dominerende i hverdagen ble det klart at også på dette området ville det være et stort behov for å ta i bruk universell utforming. Etter hvert som universell utforming økte i omfang ble også definisjonen omarbeidet og i dag brukes begrepet slikt: "Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming." (Miljøverndepartementet 2007). Tanken bak universell utforming er nettopp å lage gode nok løsninger slik at man ikke skal behøve å gjøre noe ekstra for personer som har redusert funksjonsevne. I planleggingsfasen skal løsninger som hever brukervennligheten vektlegges. På denne måten håper man å unngå å måtte lage spesielt tilrettelagte løsninger for enkelte brukergrupper. Universell utforming skal gagne alle, og alle mennesker er målgruppe, uansett alder, størrelse eller funksjonsnivå (Miljøverndepartementet 2007). Det er viktig å understreke at selv om områder, produkter og tjenester overholder målet for universell utforming kan det hende enkelte brukere har behov for spesielle tilleggsløsninger. Dette problemet er kjent og ikke til å unngå, selv om man tar prinsippene om universell 22

23 utforming inn arbeidet på et så tidlig tidspunkt som mulig. 4.1 Prinsippene for universell utforming Universell utforming består syv prinsipper. I tillegg til disse prinsippene skal det tas hensyn til kostnader, sikkerhet, estetikk og sosiale forhold. Jeg vil presentere prinsippene og definisjonen av de her. Fyldig informasjon med retningslinjer kan finnes i Universell utforming over alt! utgitt av Sosial og helsedirektoratet (2003). Prinsippene er: 1. Like muligheter for bruk. Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 2. Fleksibel i bruk. Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter. 3. Enkel og intuitiv i bruk. Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. 4. Forståelig informasjon. Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil. Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger. 6. Lav fysisk terskel. Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk. Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet (Sosial- og helsedirektoratet 2003). 23

24 4.2 Behovet for universell utforming Når jeg snakker om behovet for universell utforming og tilgjengelighet kan dette tolkes på to måter. Jeg kan snakke om det fysiske behovet et menneske med redusert funksjonsevne har for å kunne bruke å nyttiggjøre seg nettet. Nettsteder som skal tilgjengelige slik at alle brukere lett kan navigere seg frem. Skjemaer hvor brukeren ikke blir kastet ut grunnet timeout. Alt som skal til for at nettet fysisk kan benyttes. Eller jeg kan snakke om det etiske behovet et menneske med redusert funksjonsevne har i forhold til å klare seg selv, bli behandlet likt og ta en aktiv del i samfunnet. I tall fra arbeidslivet kan en se at dette ikke er en realitet enda. I 2. kvartal 2008 var 45, 3 prosent av mennesker med redusert funksjonsevne mellom 15 og 66 år, sysselsatt. Blant hele befolkningen lå tallet sysselsatte på 77, 3 prosent (Statistisk sentralbyrå 2008). Likhetstanken er en sterk drivkraft bak universell utforming, men er den sterk nok til å gjøre begrepet til en realitet? Hvis hovedtanken er at universell utforming skal favne alle, er det ikke tenkelig at vi griper etter en utopi? For når er noe universelt utformet, når er det tilrettelagt alle tenkelige brukere og er det i det hele tatt mulig eller lønnsomt å gjøre det? Dette er en av grunnene til at universell utforming kan bli et vanskelig konsept. På en side har vi det etiske, på den andre siden har vi det gjennomførbare, både praktisk og økonomisk. Jeg vil senere komme tilbake til holdninger i Norge om satsningen på dette området. 4.3 Er begrepet universell utforming dekkende nok? Skotkjerra (Nav) trekker frem universell utforming som et litt tullete begrep. Han mener det prøver å favne for bredt og dermed ikke er målbart. Han savner et norsk begrep som i stedet for å si at noe skal være universell utformet, sier at en person har rett på tilgang og de tilretteleggingene den personen eventuelt trenger. Han presiserer at tankegangen like muligheter for alle er viktig. For ham spiller det ingen rolle om han trenger spesiell tilrettelegging så lenge han har tilgang til det han ønsker å benytte seg av. 24

25 Fardal (DIFI) trekker også frem det å ha tilgang til områder, produkter og tjenester kontra universell utforming. Han sier at fagmiljøet er ikke nødvendigvis enig om hvor grensen går, for hva som er tilrettelegging og hva som er universell utforming. Dette gjør saken litt vanskelig. Er tegnespråkteksting av videoer universell utforming eller tilrettelegging spør han. Han sier de jobber blant annet med noe som kalles brukbarhetspyramiden. Se figur til venstre. På første nivå, bunnen, finner vi universell utforming som skal dekke behovene for folk flest. På andre nivå finner vi tilrettelegging for grupper med sammenfallende behov. På tredje nivå finner vi individuell tilrettelegging og individuelle hjelpemidler. På fjerde nivå, toppen, finner vi personlig assistanse, når personlig tilrettelegging og individuelle hjelpemidler ikke er tilstrekkelig. Fardal mener at det er viktig å gjøre første nivå, universell utforming så stort som mulig slik at flest mulig mennesker blir favnet i denne gruppen. Brukbarhetspyramiden virker som tankegangen eller begrepet Skotkjerra ønsket seg i avsnittet over. Jeg mener at universell utforming er et viktig begrep, men det kan ikke stå alene. Det nytter ikke å komme med krav om at en tjeneste ellet et produkt skal være universelt utformet uten å si hvilke målbare krav som må møtes. De syv prinsippene innefor universell utforming er ikke målbare i seg selv. Det er derfor viktig å utarbeide krav eller kriterier som sier noe om hva som skal til for at nettopp dette produktet, for eksempel et nettsted skal oppfylle for å få stempelet universell utforming. 25

26 5. Retningslinjer for tilgjengelighet Nettsteder skal i dag bli konstruert slik at det kan brukes mest mulig likt av alle brukere. Dessuten er de konstruert slik at de kan benyttes av flest mulige brukere, uansett hvilke nettleser brukeren benytter seg av. Det er utviklet regler og retningslinjer for hvordan man lager nettsteder. Det finnes retningslinjer for hvordan nettsteder skal kodes med markeringsspråk som HTML og det finnes regler for hvordan stilark skal utformes. I tillegg finnes det retningslinjer for hvordan en side skal konstrueres mest mulig tilgjengelig for brukere. I dette kapittelet vil jeg se nærmere på retningslinjene for tilgjengelighet. Innenfor arbeid med nettet er det umulig ikke å ha hørt om W3C som er meget store innenfor utvikling av standarder på nettet. W3C er delt opp i flere aktivitetsgrupper og en av disse er Web Accessibility Initative en undergruppe som arbeider med tilgjengelighet på nettet. Jeg vil her etter referere til WAI når jeg snakker direkte om tilgjengelighetsarbeidet W3C gjør. Jeg er interessert i å finne ut om det finnes andre aktører på tilrettelegging på nettet. Gjennom søking på internett, både Googlesøk, Google Scholar og i databaser blant annet gjennom EBSCOhost fant jeg at de fleste artiklene som handlet om standarder på nettet refererer til WAI. Tollefsen og Fardal, var sikre i sin sak at det er W3C som er den ledende røsten innenfor standarder på nettet. Fardal presiserte viktigheten av å benytte seg av standarder og retningslinjer som er internasjonale. I tillegg til W3C sitt arbeid så er det utarbeidet en internasjonal standard, ISO 9241 Ergonomics of Human System Interaction, som omhandler mennesker og datamaskiner. Denne standarden har blitt adoptert av mange land, eller de benytter seg av deler av standarden og retningslinjer fra WAI. I USA har de bestemt seg for å bruke Section 508, en amerikansk standard, så de skiller seg litt ut. Jeg konkluderte etter dette arbeidet at det var nok for denne oppgaven å konsentrer seg om retningslinjene som er utarbeidet av WAI. Før jeg går inn på selve retningslinjene vil jeg gå kort gjennom W3C. 26

27 5.1 World Wide Web Consortium, W3C W3C er et internasjonalt konsortium som består av ansatte, medlemsorganisasjoner og frivillige allmenne brukere. Det ble opprettet i 1994 av Tim Berners-Lee, som nå fungerer som direktør for konsortiet. Berners-Lee er kjent som opphavsmannen av nettet, slik vi kjenner det i dag. W3C er meget opptatte av at nettet skal være tilgjengelig og brukbart for alle mennesker. De ønsker at maskinutstyr og programvare som blir utviklet skal fungere sammen uansett opphavsfirma, slik at brukere ikke blir utestengt fra Internett uansett hva slags utstyr de har tilgang til. Dessuten ønsker de at nettsteder er tilgjengelige og brukervennlige. W3C sitt mål lyder som følger: To lead the World Wide Web to it s full potential by developing protocols and guidelines that ensure long term growth for the web. (Jacobs 2004). For å oppnå sitt mål utarbeider de standarder og retningslinjer. De samarbeider også med andre internasjonale organisasjoner på dette området Web Accessibility Initative, WAI Denne aktivitetsgruppen arbeider med å gjøre nettet tilgjengelig for mennesker med redusert funksjonsevne. De utvikler retningslinjer kjent som internasjonale standarder for tilgjengelighet og tilleggsmateriale for å hjelpe brukere til å forstå og ta i bruk tilgjengelighet. De utvikler også ressurser for å fremme internasjonalt samarbeid. WAI er igjen inndelt i flere undergrupper. Authoring Tools Working Group utvikler retningslinjer, teknikker og støtteressurser for publiseringsverktøy. Publiseringsverktøy er en type programvare som forenkler publiseringen av et nettsted. Education and Outreach Working Group arbeider med å bevisstgjøre og legge til rette for opplæring om tilgjenglighetsløsninger på nettet. Evaluation Tools Working Group utvikler teknikker og verktøy for å evaluere om nettsteder er tilgjengelige. 27

28 Protocols & Formats Working Group gjennomgår alle teknologier utarbeidet av W3C i forhold til tilgjengelighet. Reasearch and Developtment Interest Group omfatter diskusjoner og oppdagelser innenfor tilgjengelighet under utvikling av fremtidige teknologier på nettet. User Agent Working Group utvikler retningslinjer, teknikker og ressurser for brukeragenter som nettlesere og e-posttjenester. WAI Interest Group er en allmenn gruppe med e-postliste for diskusjoner om tilgjengelighet. Web Contet Accessibility Guidelines Working Group utvikler retningslinjer, teknikker og resurser for Internett innhold, altså informasjonene som finnes på et nettsted. Dette inkluderer tekst, bilder, lyd, skjemaer og annet. (Web Accessibility Initiative 2008). Jeg har valgt å konsertere meg om tilgjengelighet i forhold til innholdet på nettsteder derfor vil Web Contet Accessibility Guidelines Working Group, heretter omtalt som WCAG WG, sitt arbeid være mest interessant. Jeg vil ikke gå nærmere inn på de andre undergruppene, men mer informasjon er å finne på W3C sitt nettsted. (Web Accessibility Initiative 2009) WCAG WCAG WG ga i 1999 ut Web Content Accessibility Guidelines 1.0, heretter omtalt som WCAG 1.0. Retningslinjene forklarer hvordan man tilgjengeliggjør innholdet på et nettsted for mennesker med redusert funksjonsevne. Retningslinjene er myntet på alle som konstruerer nettsteder. Hovedmålet er å promotere tilgjengelighet for mennesker med redusert funksjonsevne, men hvis retningslinjene blir fulgt vil nettstedet være mer tilgjengelig for alle brukere, uansett hvilken tilknytning de har. Retningslinjene foreslår ikke at man unnlater å bruke bilder, videoer og annet multimedium, men at dette gjøres på tilgjengelig og brukervennlig måte (Chisholm, Vanderheiden, & Jacobs 1999). WCAG 1.0 ble i sin tid laget for mer statiske nettsteder og siden innholdet på et nettsted har forandret seg mye i løpet av de siste 10 årene har behovet for nye retningslinjer stadig gjort seg gjeldende. 28

29 I desember 2008 kom Web Content Accessibility Guidelines 2.0 heretter omtalt som WCAG 2.0, og de skiller seg litt ut i forhold til WCAG 1.0. Jeg vil ikke gå dypt inn på forskjellen, men heller gi en grundigere innføring i hvordan WCAG 2.0 fungerer. Disse retningslinjene er i større grad myntet på dynamiske nettsteder. Selv sier WAI at utviklere og designere av nettsteder, lærere, studenter, de som lager standarder og de som har ansvar for innkjøp skal kunne benytte seg av retningslinjene. Derfor er retningslinjene konstruert med veiledning på flere nivåer. Retningslinjene bruker fire hovedprinsipper, for å tilgjengeliggjøre innhold på et nettsted. Prinsippene er: Gjenkjenbarthet, anvendelighet, forståelighet og robusthet. (Caldwell, Reid & Vanderheiden 2008). 1. Gjenkjenbarhet: Informasjon må kunne presenteres på en måte brukeren kan kjenne igjen, det vil si ikke være usynlig for alle brukerens sanser. 1.1 Alternativ tekst: Tilby et tekstalternativ til ikke-tekstlig innhold slik at det kan presenteres i alternative formater for de som trenger det: storskrift, punktskrift, tale, symboler eller enklere språk. 1.2 Tidsbaserte medier: Tilby alternativer til tidsbaserte medier. 1.3 Konfigurerbart: Lag innhold som kan presenteres på alternative måter uten at struktur eller informasjon går tapt, for eksempel enklere layout. 1.4 Gjenkjennelig: Gjør det enklere for brukere å se og høre innhold, inkludert mulighet for å separere for- og bakgrunn. 2. Anvendelighet: Brukergrensesnittet må kunne benyttes av brukeren, det vil si ikke kreve fremgangsmåter brukeren ikke kan utføre. 2.1 Tastatur: All funksjonalitet skal kunne brukes selv med kun tastatur. 2.2 Nok tid: Gi brukere nok tid til å lese og bruke innhold. 2.3 Anfall: Ikke utform innhold på en måte som er kjent for å kunne forårsake anfall. 29