OBLIG 2. Utarbeidet av: Ina, Anne, Nora og Usman. Hjemmeside:

Transkript

1 OBLIG 2 Utarbeidet av: Ina, Anne, Nora og Usman Hjemmeside: Prototypen: html 1

2 Innholdsliste: Innledning s. 3 Del I: Rettslig del s. 4 Del 2: Informatisk del s. 8 Del 3: Samfunnsvitenskapelig del s. 13 Prototypen s. 15 Avslutning s. 19 Kilder s.20 2

3 Innledning Formålet med denne oppgaven er å lære litt om hvordan gjennomføre en systemutviklingsprosess i tilknytning til utvikling av en enkel internettbasert tjeneste. Oppgaven har 39a som utgangspunkt, og denne bestemmelsen skal understøttes ved å lage et informasjonssystem som forsterker muligheten for at bestemmelsen skal bli virkningsfull. Realiseringen av rettsregelen ved hjelp av informasjonssystemet blir deretter vurdert i lys av den deltagerdemokratiske modellen. I besvarelsen skal systemutviklingsarbeidet bli gjennomført i en middels stor kommune. Her har vi valgt Larvik kommune. 3

4 Del I I denne delen tar vi utgangspunkt i denne rettsregelen fra Kommuneloven: 39a. Innbyggerinitiativ 1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget. Oppgaven går ut på å beskrive hvilke utfordringer vi står ovenfor hvis vi skal utvikle en nettrutine som understøtter denne regelen. Utfordringer ved selve transformeringen fra rettsregel til nettrutine: I oppgaven skal vi altså transformere en rettsregel til en nettrutine. Med transformering menes en prosess hvor rettsregelen blir oversatt og uttrykt som instruksjon skrevet som programkode (Schartum: Dirt in the machinery of government? 94:331). Når vi gjør dette står vi ovenfor en rekke utfordringer, ufordringen dreier seg først og fremst om at vi må fortolke en vag og flertydig tekst om til et sett entydige instruksjoner (forelesning 13/10). Når vi skal transformere en lovtekst til en programkode må vi først identifisere de opplysningene som skal inngå i nettrutinen, så må vi ta stilling til alle potensielle tvilsspørsmål i vedkommendes sakstype (forelesning 13/10). Disse tvilsspørsmålene vi finner i regelen identifiserer vi til operasjoner. Det vi ser etter er: - Regler som gir anvisning på prøving av vilkår (logiske operasjoner, and, or, not,, <, >) - Regler som gir anvisning på prøving av beregninger (aritmetiske operasjoner, +,-,*,/ ) Den programkoden vi kommer frem til innholder et sett ferdig en gang for alle fortolkninger av tvilsspørsmål. Vi skal utvikle en nettrutine som understøtter 39a, 1. Først må vi altså identifisere de opplysningene som skal inngå i rutinen: 1. Identifisere om forslaget gjelder kommunestyret eller et fylkesting. 2. Identifisere om forslaget gjelder kommunestyret/fylkestingets virksomhet 3. Identifisere at minst 300 av kommunens innbyggere ev. 500 av fylkets innbyggere står bak forslaget - Siden vi skulle gå ut ifra en middels stor kommune velger jeg å avgrense oppgaven og velge bort muligheten for at 2 % av innbyggerne står bak. Så må vi identifisere de operasjonene som skal utføres - Gjelder forslaget kommunen eller fylkeskommunen? (logisk operasjon: if, else if, or, boolean, osv) 4

5 - Gjelder forslaget kommunens eller fylkeskommunens virksomhet? (logisk operasjon: if, else if, or, boolean, osv) - Står minst 300 eller 500 pers. bak forlslaget (logisk operasjon: boolean, =>, osv) Enkel skisse over hvordan automatiseringen av denne rettsregelen kan være: Ut ifra dette beslutningsgrunnlaget: kommunestyret eller et fylkesting. kommunestyret/fylkestingets virksomhet minst 300 av kommunens innbyggere ev. 500 av fylkets innbyggere står bak forslaget Operasjoner 1: if(kommunestyret) else if (fylkesting) gogjeldervirksomhet else(systemoutprintln( Forlsl aget gjelder verken kommunen eller fylkeskommunen )) Enkeltvedtak for det aktuelle innbyggerinitiativet Operasjoner 2: if(kommunestyrets virksomhet) else if (fylkestingets virksomhet) goantallinnbyggere else(systemoutprintln( Forlslag et gjelder verken kommunens eller fylkeskommunens virksomhet )) Operasjoner 3: if(antallinnbyggerekommune n => 300) KommunestyretTarStilling else if(antallinnbyggerefylket => 500) lafylkestingettastillng else(systemoutprintln( Forlsl aget har ikke nok innbyggere bak seg )) Utfordringer ved å transformere denne rettsregelen til en nettrutine som berører elementære styringsidealer: 1. Rettssikkerhet: Her kan vi se på rettssikkerhet som fravær av feil i nettrutinen. For mest mulig rettssikkerhet må nettrutinen oppnå lovlige korrekte resultater. Det må ha blitt brukt en lovlig korrekt fremgangsmåte ved transformeringen. (Schartum: Dirt in the machinery of government? 94:330). Er det feil i programkoden; uriktig eller tvilsom fortolkning vil dette føre til at nettrutinen vil gi feil resultat. Står for eksempel 500 personer bak forslaget men programmet har forvekslet dette til 200 personer vil dette gi feil. 2. Offentlighet Offentlighetsprinsippet sier at det skal være åpenhet dokumenter også for de som ikke er direkte involvert. Siden utviklingen av denne rettsregelen til en nettrutine har en bestemmende innvirkning på folks rettigheter og plikter, blir den ansett som en rettslig systemavgjørelse (forelesning 27/10). Denne nettrutinen bør derfor være offentlig - rettslig dokumentert - slik at det rettslige innholdet blir gjennomsiktig. Hvordan en slik rettslig systemavgjørelse skal gjøres offentlig kan være en utfordring, men dokumentasjonen av nettrutinen må i hvert fall vise at programkoden står i samsvar 5

6 med rettsregelen. Derfor bør både rettsregelen som ligger til grunn og selve nettrutinen være rettslig dokumentert. Nettrutinen består av programkode som det kan være vanskelig å forså, forstår man ikke innholdet forsvinner litt av poenget med åpenhet. Derfor bør det i tillegg til fullstendig dokumentasjon av programkoden bli utformet forklaringer av programkoden i mer naturlig språk. 2.1 Legalitet: Har ikke programkoden fullstendig rettslig dokumentasjon blir det vanskelig å utøve legalitetskontroll. Med det menes borgernes mulighet til å kontrollere myndigheten som utøves via nettrutinen. 3. Personvern: Personvernsidealet er den enkeltes rett til å bestemme over opplysninger om seg selv. I den nettrutinen som skal utvikles vil det bli lagret personopplysningen personnummer av de som har skrevet under. I følge popopll 11 har de behandlingsansvarlige bak nettrutinen bare lov å bruke opplysningene til dets uttrykkelig angitte formål, opplysningene skal ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker og ikke lagres lenger enn det som nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Ifølge popopll 20 har En behandlingsansvarlig som samler inn personopplysninger fra andre enn den registrerte selv, skal av eget tiltak informere den registrerte om hvilke opplysninger som samles inn. Dette kan være en utfordring da det da må gis informasjon til flere hundre mennesker ved behandling av hvert innbyggerinitiativ. Derfor er det videre i 20 bestemmelser om at de berørte ikke har krav til varsel dersom b) varsling er umulig eller uforholdsmessig vanskelig, eller c) det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen varslet skal inneholde. Hvis det derfor i forkant blir gitt opplysninger om hvilke opplysninger som samles inn og hva disse opplysningene brukes til skal det ikke være en så stor ufordring å ta vare på personvernet ved behandling av denne nettrutinen. Andre utfordringer ved å transformere rettsregelen til en nettrutine: 4. Rettferdighet: Med rettferdighet tenker jeg her på uttrykket millimeterrettferdighet. Med det menes at et dataprogram ikke er åpent for fortolkninger, kan si at millimeterrettferdighet beregner en overdreven rettferdighet. Dette vil i praksis bety redusert presisjon som igjen vil bety redusert rettferdighet. (Schartum: Fra rettsstat til rettsautomat 2002:123) Eksempel på dette er at det lovteksten står 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget Hva om 299 personer står bak forslaget? I veilederen til denne rettsregelen () står det Det er ikke noe til hinder for at saker tas opp selv om lovens krav til innbyggeroppslutning ikke er oppfylt. Her må behovet for avklaring veies opp mot ulempen ved avvisning. Ved en manuell saksbehandling ville nok derfor innbyggerinitiativet gått igjennom selv om 299 sto bak forslaget. Denne vurderingen vil ikke en programkode klare å ta. 6

7 5. Arbeidsfordeling: - Hvem skal være med å utvikle den delen av nettrutinen der rettslige avgjørelser treffes? Tradisjonelt har informatikere stått bak utviklingen datamaskinsystemer, nettrutiner og liknende. Men i en nettrutine hvor en rettsregel skal automatiseres som muligens kan være et demokratifremmende middel i den aktuelle kommunen bør også deltakere fra andre fagområder stå bak. IT-eksperter, jurister, statsvitere og en lokal ekspert med kunnskap om lokale syn på rettslige spørsmål og kjennskap til den pratiske fremgangsmåten ved å utvikle et slikt system i den aktuelle kommunen jobbe tett sammen i en prosjektgruppe (Dirt in the Machinery of government? 94:344). Den lokale eksperten vil bidra med kunnskap om lokale syn på rettslige spørsmål og kjennskap til den pratiske fremgangsmåten ved å utvikle et slikt system i den aktuelle kommunen. Juristenes rolle i dette er å sjekke om utfallet av nettrutinen står i samsvar med utfallet av den opprinnelige rettregelen, altså om den tolkede rettsregelen er korrekt (Dirt in the Machinery of government? 94:344). Jurister har til nå hatt en passiv rolle i systemutviklingsarbeider, de mangler både erfaringen som vil gi dem en plass i en slik prosjektgrupper og innsikt i de rettslige konsekvensene av et beslutningssystem. Grunnen til dette er at de stort sett har jobbet i sentraladministrasjonen med å forberede og behandle lovforlag, og ikke i lokaladministrasjonen hvor det har vært vanligere å behandle enkeltsaker og dermed også har vært vanligere å automatisere denne rettslige prosessen. (Dirt in the Machinery of government? 94:3464). Juristene bør ha en større rolle fordi deres ekspertise kan gi et mer korrekt resultat. Da de har mer kunnskap om generelle rettsprinsipper og nært knyttede rettsregler, de kan dermed sammen den lokale eksperten si mer om hvilke konsekvenser utfallet av å tolke på den og den måten blir. 7

8 Del 2 a) Beskriv kort hvordan dere vil gjennomføre fasene i systemutviklingsarbeidet i henhold til fossefallsmetoden, med vekt på analyse og utformingsfasene. Angi hvor de rettslige spørsmålene blir avklart. Systemutvikling Systemutvikling kommer stadig mer i fokus pga. økende grad av digitalisering i samfunnet. I denne deloppgaven vil systemutvikling knyttes til selve prosessen for å realisere tjenester til digitaliserte løsninger. Innenfor systemutvikling finnes det mange forskjellige metoder. Fossefallsmetoden er mye brukt, men også kritisert for å være for utilstrekkelig. Informasjonssystemer skal kunne motta, bearbeide og returnere informasjon. Den skal ha et bestemt mål, og en av de viktigste oppgavene er å sørge for effektiv og hensiktsmessig utveksling av informasjon. Denne utvekslingen vil i dette tilfellet være mellom Larvik kommune og innbyggerne. Fossefallsmetoden Vi kan tenke oss metoden som vann som renner i en foss. Analyse, utforming og realisering er punkter som vannet renner forbi. Når vannet passerer punktene er disse avsluttet, og det renner videre nedover i fossen. 1. Problembeskrivelse Systemanalyse 2. Kravspesifikasjon Systemutforming (design) 3. Logisk modell Realisering (f eks. programmering) 4. Ferdig system Implementasjon 5. Bruk, Drift & vedlikehold I en slik metode er aktivitetens rekkefølge fastsatt på forhånd, og det skal ikke gå an å returnere tilbake til en avsluttet aktivitet. Disse aktivitetene er analyse, utforming og realisering. 8

9 Systemutviklingen av initiativretten Vi ville først i systemutviklingsarbeidet ha lagt et forprosjekt. Her ville vi tatt for oss lovendringen i kommunelovens 39a som sier at du som innbygger i en kommune eller fylkeskommune kan sette politiske spørsmål du er opptatt av på den politiske dagsordenen. Vi ville i dette forprosjektet foretatt en vurdering av kostnadene, gevinstene og formålene for å implementere en slik tjeneste. Og deretter planlagt måten dette skulle gjennomføres på. Etter at hvert punkt er avsluttet går vi videre i prosessen, og skal ikke returnere. Deretter ville vi ha foretatt en grundigere analyse. Dette er det første hovedpunktet for systemutvikling som vil gi en detaljert kartlegging/fortolkning av rammer, ønsker og behov som skal gi en kravspesifikasjon. En slik kravspesifikasjon inneholder rettslige og økonomiske krav, organisatoriske rammer og sikkerhetskrav. Dette blir avklart i analysen; Rettslige rammer som blir avklart; - personopplysningsloven, offentlighetsloven og forvaltningsloven - Rettslige krav til elektronisk kommunikasjon (fvl. 15) - Opphavsrett (Åndsverksloven) - Arbeidsmiljøloven, avtaleverket mellom partene i arbeidslivet - Etiske retningslinjer Sikkerhetskrav Økonomiske rammer - Utviklingskostnader - Igangsettings- og brukskostnader - Drifts- og vedlikeholdskostnader Organisatoriske rammer - Brukervennlighet Andre viktige forhold, f eks. til omgivelsene Utforming er det andre viktige punktet for utviklingen av initiativretten. Her vil det bli foretatt en presis logisk beskrivelse av det framtidige system, i form av en modell, f eks. datamodell (i ORM), objektmodell (i UML). ( Forelesning Arild Jansen). En slik beskrivelse ville inneholde; - Hva forslaget skal handle om - Krav til antall underskrifter - Tidsfrist - Tilbakemelding til initiativtakerne - Begrensninger i adgang til å fremme forslag på nytt - Ingen klageadgang Det siste punktet er realisering som vil si å lage systemet gjennom f eks. programmering, evt. tilpasse et ferdig system. 9

10 Fossefallsmetoden har vært kritisert for å være utilstrekkelige. En del av kritikken går ut på problemene, behovene, og rammene for systemutviklingene er for svake. Brukernes preferanser og ønsker forandrer seg i løpet av utviklingen, som gjør at en metode som fossefallsmetoden blir vanskelig når en ikke kan gå tilbake i aktivitetspunktene. Det blir svært vanskelig og tilnærmet umulig å kunne fastsette punktene analyse, utforming og realisering på en tilfredsstillende måte utefra denne metoden, og man ønsker alternative metoder som inkrementell eller eksperimentell systemutvikling. b) Ulike perspektiver i systemutviklingsarbeidet. Drøft kort hvilket perspektiv dere tror er mest relevant i denne oppgaven. De ulike perspektivene i systemutviklingsarbeidet som ble presentert på forelesning var; (Forelesning Arild Jansen) Dataorientering (DO): - Fokus på elementer og relasjoner,(struktur). - Beskriver hvilke data datasystemet skal inneholde F.eks. ved utvikling av register/database, hvor dataene modelleres som tabeller Funksjonsorientering (FO) - Fokus på de formaliserte regler og prosedyrer. - Beskriver hva som skal gjøres, f eks. lover & regler som rettsregler og matematiske behandlingsregler. Hendelsesorientering (HO) - Fokus på hvordan reagerer på viktige begivenheter. F.eks. Transaksjonssystem (billettbestilling). Objektorientering (O-O) - Fokus på objekter som omfatter både data og operasjoner på disse - Objekter som grunnlag for innkapsling av data og operasjoner på disse F. eks. utvikle vev-tjenester. I dataorientert systemutvikling rettes oppmerksomheten mot den informasjonen systemet skal lagre og fremstille(braadland 2002: s. 304). Etter at nettrutinen om innbyggerinitiativ er satt i gang, vil trolig dette perspektivet vært viktig ved lagring av store mengder informasjon. I systemutviklingsarbeidet har vi sett spesielt på analyse og utformingsfasene i fossefallsmetoden. Disse fasene mener vi dreier seg hovedsakeling rundt rettsregelen 39a om innbyggerinitiativ. Med utgangspunkt i dette mener vi at det perspektivet som er mest relevant er Funksjonsorientering. 10

11 Dette fordi FO fokuserer på de formaliserte reglene og prosedyrene i en systemutvikling. Som stemmer overens med tjenesten mål, nemlig å utvikle en nettrutine om innbyggerinitiativ. FO beskriver altså hva rettsregelen 39a skal gjøre i en slik tjeneste. c) Det kan innvendes at fossefallsmetoden lett fokuserer mest på det tekniske utviklingsarbeidet. Skisser kort hvordan ville dere legge opp arbeidet når dere legger et sosioteknisk perspektiv eller tilnærmingsmåte til grunn i arbeidet. Hovedideen i sosioteknisk systemutvikling er å se informasjonssystemer og organisasjonen som skal bruke de i en sammenheng. Man vil se systemutvikling som en integrert utvikling av et sosialt og teknisk delsystem. Systemutviklingen ut fra et sosioteknisk perspektiv: 1. Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): - Fastsette mål for endringsarbeidet 2. Klarlegge endringsbehov 3. Beskrive (utforme) organisatoriske endringer - Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. - Beskrive opplæringsbehov 4. Realisere og gjennomføre endringene - Opplæring, motivasjon. 5. Igangsette ny organisasjonsform Et sosioteknisk perspektiv på systemutvikling er viktig fordi: Et nytt informasjonssystem innebærer nye arbeidsmåter og krever ny kompetanse Systemutvikling innebærer å endre arbeidsoppgaver og samarbeidsprosesser, inkludert at ansatte skifter arbeidssted eller må slutte Systemutvikling innebærer som regel å endre organisatoriske og sosiale strukturer, Systemutvikling vil også ofte innebære å endre makt forhold i organisasjonen En vesentlig del av systemutviklingsprosessen er å forberede ansatte (på alle nivåer) på endringer. ( Forelesning Arild Jansen) 11

12 En sosioteknisk tilnærming gir mange fordeler: - Prosessen er fleksibel og robust for endringer. - Den er utviklende og kompetansehevende. - Gir økt ansvarsfølelse. - Økt fokus på arbeidsmiljø og sosiale forhold. Det er også ulemper ved en slik tilnærming: - Utviklingsarbeidet krever mer tid og ressurser. - Utviklingsarbeidet er vanskeligere å planlegge - Utviklingsarbeidet krever høyere kompetanse hos de ansatte - Dokumentasjon er ofte vanskeligere - Og til slutt så tar rutinearbeid lenger tid. (Skagestein 2002: 27) 12

13 Del III a) Drøft i hvilken grad realiseringen av denne elektroniske tjenesten bidrar til å styrke én eller flere av de følgende tre demokratimodellene: i) legalt demokrati, ii) konkurransedemokrati og iii) deltakerdemokrati Deltakerdemokratiet Den elektroniske tjenesten som er gjennomgått i oppgaven settes i denne delen av oppgaven opp mot demokratimodellen; deltakerdemokrati, noe som er den ene av to underkategorier av det representative demokratiet og som i vesentlig grad legger vekt på bred deltakelse i politikken og som vi mener er særlig viktig i forhold til den elektroniske tjenesten som er gjennomgått i oppgaven. Den andre underkategorien; konkurransedemokratiet, vil ikke bli gjennomgått Den elektroniske tjenesten skal føre til en enklere saksgang når et innbyggerinitiativ settes frem. Dette er da helt i tråd med forarbeidene til kommunelovens 39a, der det legges vekt på at innbyggerinitiativ skal være like enkle å sette frem uavhengig av og størrelsen på kommunen. Dermed er det mulig å si at en da går et skritt videre i forhold til lovforarbeidene og lovgivers vilje, ved å gjøre det effektivt å sende et innbyggerinitiativ. Effektiviteten gjelder da både den/de som fremmer initiativet og kommunen som behandler den. Ved at hele prosessen blir mer effektiv, blir følgelig idealet om et deltakerdemokratiet med bred oppslutning støttet opp om. Ved at borgerne instruerer de folkevalgte om hva som til enhver til er folkeviljen, er noe av kjernen i den deltakerdemokratiske modellen. Robert Dahl mener at en av de nødvendige forutsetningene for et velfungerende demokrati er effektiv deltakelse, der borgerne har like muligheter til å fremme deres preferanser. Denne kontrollen med velgernes representanter ved at de hele tiden har mulighet til å fremsette sine krav også utenfor valg, realiseres etter vår mening av denne tjenesten. Tilgjengelighet Deltakerdemokratiet legger vekt på borgernes engasjement som enkeltindivider. Dermed er det viktig at alt som kan stimulere til økt deltakelse er forenelig med idealet og følgelig også positivt. Et spørsmål som er meget sentralt er da tilgjengeligheten til tjenesten som er gjennomgått i oppgaven. Begrepet digital divide gir en treffende beskrivelse av problemstillingen. Det er ikke tilfellet at den elektroniske tjenesten er den eneste måten å fremme et innbyggerinitiativ på, da dette også lar seg også gjøre manuelt. Det er likevel viktig å stille seg spørsmålet, hvor demokratifremmende tjenesten er når en del av borgerne i et samfunn er forhindret fra å bruke den, jfr. Robert Dahls fremstilling av nødvendig forutsetninger for et velfungerende demokrati. Grunnen til dette kan være alt fra mangel på ressurser til mangel på generell it-kunnskap. Dette er noen av ufordringene til e- demokratiet og løsningen kan bl.a. ligge i økt kunnskapsspredning om bruken og muligheten av den elektroniske tjenesten. Også systemutviklingsprosessen er her viktig, for å ivareta de svakes interesser. Her må bruker vennligheten legges til grunn ved 13

14 utvikingen av den elektroniske tjenesten. Eksempelvis så refereres det til vår prototyp med bl.a. mulighet til kontakt med kommunen og en egen seksjon for; ofte stilte spørsmål, også kjent som faq (Frequently Asked Questions ) Demokratiet i krise Det snakkes stadig om lav valgdeltakelse og manglende politiske interesse, samtidig som begrepet politikerforakt har blitt mer og mer utbredt. I denne oppgaven er det særlig interessant hvordan den politiske interessen kan ta seg opp vha. en nettjeneste som gjøre det mulig å fremme et innbyggerinitiativ elektronisk. Særlig den unge delen av befolkningen som ofte er likegyldige til politiske spørsmål men som på den andre siden kan være kyndige i bruk av IKT, ligger det etter min mening et stort potensial. Videre er det grunn til å tenke seg at mulighetene for de som bor på andre steder enn tettbebygde områder, har mye større mulighet til å engasjere seg, eksempelvis i forhold til et innbyggerinitiativ. Dette gjør diskusjon og meningsutveksling lettere mulig uavhengig av bosted. Den elektroniske tjenesten er også tjenelig når det gjelder stemmesanking, da dette lettere gjøres elektronisk enn for hånd. Det er mulighet for enten å ha en helautomatisk prosess der alt foregår via nettet eller en halvautomatisk prosess der man gjør jobben delvis for hånd og delvis elektronisk, for eksempel ved å scanne inn motatte underskrifter Muligheter Denne elektroniske tjenesten representerer et supplement til de eksisterende politiske prosedyrene og åpner for nye muligheter som tjener demokratiet, især det deltakerdemokratiske i forhold nettjenesten som er gjennomgått i denne oppgaven. Men det er dermed ikke sagt at andre demokratimodeller ikke er tjent med elektroniske tjenester. Tvert imot representerer IKT et mylder av muligheter og en treffende betegnelse på dette er det e-demokratiske mulighetsrommet (Jfr. Are Vegard Haug) 14

15 Prototypen Om prototypen av nettrutinen En automatisert nettrutine kan føre til en mer effektiv kommunikasjon mellom kommune (offentlig forvaltning) og den enkelte innbygger med utgangspunkt i innbyggerinitiativ og Kommunelovens 39a, 1: Kapittel 6A. Innbyggerinitiativ Tilføyd ved lov 20 juni 2003 nr. 46 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 715). 39a. Innbyggerinitiativ 1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget. Prototypen på en automatisert nettrutine for å fremme forslag til kommunen. Vi ser for oss en nettrutine på kommunenes nettsted, der den enkelte innebygger kan fremme et forslag via et elektronisk skjema. Nettrutinen vil inneholde to menyer. Menylinjen øverst på siden innholder tjenester som skal gi innbyggerne informasjon, her er tjenestene: veiledning, informasjon, om kommunen og kontakt oss. Menylinjen til venstre innholder tjenester som mer retter seg mot brukernes mulighet til å delta i kommunen; til å stille spørsmål, til å søke gjennom et arkiv av andre innbyggerinitiativ, eller til å si sin egen mening om en sak rettet mot kommunens 15

16 virksomhet. Du har også mulighet til å logge deg som allerede registrert bruker av nettstedets tjenester. Veiledning Veiledning vil være en hjelp til hvordan innbyggerne skal gå frem på nettsiden og hvordan forslaget skal fremmes til kommunen. Dette vil være et nødvendig behov for de som ikke har brukt slike rutiner tidligere, eller som lurer på hvordan de skal orientere seg på nettstedet. Veiledning er viktig fra kommunens side for å gjøre det lettest mulig å komme frem til kommunen (se også kontakt oss ), og for å ivareta tilfredsstilte innbyggere. Informasjon Dette er en tjeneste som gir informasjon om innbyggerinitiativ. Her legges det frem tilgjengelig informasjon om rettsregler som berører både rutinen, brukeren og kommunen (eksempel avtaleloven, personopplysningsloven, forvaltningsloven og ikke minst 39 a), rammer som blir avklart (eksempel sikkerhetskrav, økonomiske og organisatoriske rammer) og informasjon om hvordan forslaget blir behandlet i kommunen/fylkeskommunen. Om kommunen Denne tjenesten er ment for å kunne finne generell fakta om kommunen. Her finner man en oversikt over kommunens virksomhet og hvordan kommunen er organisert. Samt en oversikt over kommunens tilbud og tjenester. Meningen med tjenesten er å gjøre det lettere for brukerne og orientere seg i kommunen. Kontakt oss En tjeneste som viser brukernes kontaktmuligheter med kommunen da det er viktig at brukeren har lett tilgjengelighet til kommunen utenfor nettstedet. Skulle brukeren oppdage at informasjonsvalget ikke tilfredsstiller hans behov, kan kontakt med kommunen via for eksempel telefon, faks, e-post eller ved personlig oppmøte på oppgitt adresse være nyttig. Dette gjør også at det offentlig er lett tilgjengelig for alle slags mennesker, med hensyn til at alle ikke har Internett eller vet hvordan det skal brukes. Logg inn Vi har tenkt oss at det skal være mulig for innbyggerne av kommunen og kunne logge seg på som registrert bruker. Dette skal gi deg fordeler ved at du kan stemme for forslag eller sende inn forslag uten å måtte gi informasjon om deg til kommunen, da denne informasjonen allerede er gitt. En mulighet for å melde seg på en mail-liste om aktuelle saker om kommunen eller behandlingen av et innbyggerinitiativ en har deltatt i. Muligheten til å logge seg på som registrert bruker åpner også for tjenester som Min side som gir brukerne en mulighet til å tilpasse siden til å sitt behov. For å registrere seg som bruker er det nok å oppgi navn, personnummer og adresse eller mail-adresse. Fritt etter hvordan brukeren ønsker at kommunen skal henvende seg til dem. 16

17 Spørsmål? For å utvide informasjon til brukeren legges det til et valg om spørsmål til menyen i venstre felt på rutinen. Her kan innbyggerne se på ofte stilte spørsmål (tekniske, organisatoriske og sikkerhetsrettslige) og sende inn spørsmål til både politikere og administrasjon ved kommunen / fylkeskommune. Dette gir kommunen en effektivisering av at spørsmål blir begrenset og mer spesifikke og at brukeren kan nå til tilfredsstilt mål uten å måtte henvende seg til generelle instanser. Si din mening Innbyggerne engasjeres ved å kunne formidle og diskutere sine meninger via sms, chat og debatter. Dette forsterker lokalsamfunnet i kommunen og kan være et deltagerdemokratisk virkemiddel Søk i innbyggerinitiativ For å gi innbyggerne innsyn i offentlige dokumenter har nettrutinen en søkemotor der det kan søkes i tidligere innbyggerinitiativ som har blitt behandlet. Dette arkivet er begrenset til innbyggerinitiativ som har blitt behandlet ved den kommunen brukeren søker på. Om muligheten til å sende inn og stemme på innbyggerinitiativ over nett Vi ser for oss en nettrutine hvor innbyggerne har mulighet til å sende inn innbyggerinitiativ over nett. Det skal være mulig og sende inn forslag som både gjelder kommunen og fylkeskommunen. Ut ifra prototypen skal forslaget skrives inn i et vindu og bli sendt inn elektronisk. For å sende inn et slikt forslag må du være registrert bruker av nettstedet og logget deg på slik at kommunen kan vite hvem de skal kontakte ved behandling av saken. Ifølge 39 a må 300 i kommunen, eventuelt 500 i fylkeskommunen støtte et forslag for at det skal bli tatt opp for behandling. Utfordringen her blir hvordan det andre innbyggere kan vise støtte, altså hvordan de skal kunne stemme på initiativet. Vi har tenkt oss to løsninger: 1) Vedkommende bak initiativet har muligens allerede samlet inn underskrifter, da vil det enkleste for initiativtakeren være å sende inn en skannet versjon av underskriftlistene. Problemet er at denne listen må leses manuelt av en saksbehandler; tjenesten vil ikke bli full automatisk. Dette kan derfor være veldig tidskrevende og dermed kostbart for kommunen. Vi mener allikevel at muligheten for å gjøre det på denne måten er viktig for å nå over en større gruppe av innbyggerne enn bare de som bruker kommunens nettsted. 2) For å automatisere hele prosessen med å sende inn og stemme på innbyggerinitiativ har vi også tenkt oss at det bør være mulig å stemme på initiativet over nett. Dette kan effektivisere behandlingen for kommunen. Utfordringen her: blir hvordan stemme over nett? Hvordan kan man gi fra seg en underskrift elektronisk? Hver og enkelt av de som stemmer må derfor kunne identifiseres, hvis ikke kan det forekomme forfalskning av stemmer. 17

18 For at de som stemmer skal kunne identifiseres forutsettes det at den må gi fra seg noen personlige opplysninger til kommunen. Vi begrenser disse opplysningene til å være navn, personnummer og eventuelt en kontaktadresse. Videre har vi tenkt oss at for hver gang en bruker skal stemme må den enten være logget inn på nettstedet (se Logg inn over), eller at alle registrerte brukere har fått oppgitt en PIN-kode på grunnlag av de personlige opplysningene, denne PIN-koden fungerer som en elektronisk signatur. Vi ser for oss at stemmene vil bli lagt inn i en database bare saksbehandlerne har tilgang til og når den databasen når 300 stemmer vil innbyggerinitiativet bli automatisk sendt videre for vurdering og behandling. 18

19 Avslutning I den rettslige delen så vi på rettslige utfordringer ved å transformere en rettregel til en nettrutine. Vi så hovedsakelig på utfordringer ved å transformere en rettsregel til nettrutine og hvordan dette berører elementære styringsidealer. I den informatiske delen har vi sett på fasene som er viktige i systemutviklingsarbeidet i henhold til fossefallsmetoden. Deretter har vi presentert de ulike perspektivene i systemutviklingsarbeidet, og drøftet hvilke av disse gruppen mener er mest relevante til oppgaven. Til slutt i den informatiske delen har vi vist hvordan vi ville legge opp arbeidet i forhold til et sosioteknisk perspektiv. Videre har den deltakerdemokratiske modellen blitt gjennomgått med henblikk på hvilke muligheter og ulemper en elektronisk tjeneste som fremmer et innbyggerinitiativ har å by på. Til slutt i oppgaven har vi valgt å legge til en prototyp på hvordan den siden hvor man kan sende inn et slikt innbyggerinitiativ vil se ut. Vi har gjennom beskrivelsen av denne prototypen forsøkt å samle trådene mellom den rettslige, informatiske og samfunnsvitenskapelige delen for å vise hvordan alle disse områdene berører et systemutviklingsprosjekt. 19

20 KILDER Kilder til del 1: Schartum, Dag Wiese (1994): "Dirt in the Machinery of Government? Legal Challenges Connected to Computerized Case Processing in Public Administration", International Journal of Law and Information Technology, vol. 2, s (26 s.) Schartum, Dag Wiese (2002): Fra rettsstat til rettsautomat, I: Slaatta, T. (ed.): Digital makt Makt- og demokratiutredningen, Gyldendal Akademisk, Oslo. s: Schartum, Dag (2004). Forelesning i DRI2001, bachelorstudiet i demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, Universitetet i Oslo, 13. oktober. Kilder til del 2: -Gerhard Skagestein. Systemutvikling Høyskoleforlaget Trond R. Braadland. Innføring i informasjonsbehandling Vigmostad & Bjørke AS Forelesning ved Arild Jansen - Forelesning ved Arild Jansen Kilder til del 3: Haug, Are Vegard : E-demokrati (hovedfagsoppgave) unicipalities%20goes%20on%20internett_final.htm (lest ) 20