Rekruttering av instituttleiar ved Handelshøgskulen ved UMB (HH-UMB) oppnemning av innstillingsutval

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rekruttering av instituttleiar ved Handelshøgskulen ved UMB (HH-UMB) oppnemning av innstillingsutval"

Transkript

1 US-SAK NR:122/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP SAKSANSVARLEG: PERSONAL- OG ORGANISASJONS DIREKTØR JAN OLAV AARFLOT SAKSBEHANDLAR: INGEBORG HAUGE HØYLAND ARKIVSAK NR: 2012/1350 UNIVERSITETSDIREKTØREN Rekruttering av instituttleiar ved Handelshøgskulen ved UMB (HH-UMB) oppnemning av innstillingsutval Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1) Brev til instituttstyret, nestleiar datert ) Brev til studenttinget datert ) E-post frå Studentstyret datert , med forslag til kandidatar 4) E-post frå instituttstyret datert , med forslag til kandidatar Forslag til vedtak: Universitetsstyret oppnemne fylgjande medlemmer til innstillingsutvalet ved HH-UMB): Representantar for fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar: Professor Atle Guttormsen Førsteamanuensis Mette Wik Representant for teknisk administrativt tilsette: Rådgjevar Lise Thoen Representant for studentane: Student Sindre Støle Som vararepresentantar vert fylgjande oppnemnt: Fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar: Førsteamanuensis Bernt Aarseth Professor Arild Angelsen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET FULLMAKTSSAK NOVEMBER 2012

2 US-SAK 122/ Førsteamanuensis Marie Steen Førsteamanuensis Gro Ladegård Teknisk/administrative stillingar: Økonomisjef Berit Pettersen Rådgjevar Lars Mørk Student: Student Turid Støle Alvheim Student Per Rønning Universitetsdirektøren er sekretær for innstillingsutvalet. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedteke på fullmakt Hans Fredrik Hoen rektor UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET FULLMAKTSSAK NOVEMBER 2012

3 US-SAK 122/ Saksframlegg Innleiing Det vert vist til US-sak 98/2012 der universitetsstyret vedtok utlysing av stillinga som instituttleiar ved Handelshøgskulen ved UMB (HH-UMB). Det er universitetsstyret som skal oppnemne innstillingsutvalet på bakgrunn av framlagte forslag til representantar, jf. Lov om universiteter og høgskoler 11 (3): Ansettelse av prorektor og leder for avdeling og grunnenhet skal skje på grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg. Styret selv fastsetter innstillingsutvalgets sammensetning og nærmere regler om innstilling m.m. Studentene skal være representert i innstillingsutvalget, hvis ikke styret enstemmig bestemmer noe annet. Universitetsstyret skal etter UMBs personalreglement 8, oppnemne eit innstillingsutval som består av: - rektor - to representantar for fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar ved det aktuelle instituttet - ein representant for tilsette i tekniske og administrative stillingar ved det aktuelle instituttet - ein studentrepresentant ved det aktuelle instituttet Universitetsdirektøren er sekretær for utvalet. Det enkelte instituttstyret fremmer forslag til representantar frå institutta, og studenttinget foreslår kven som skal være studentrepresentantar. Prosess: I brev av vart nestleiar i instituttstyret og Studenttinget v/studentstyret, bedt om å kome med forslag på representantar til innstillingsutvalet, jf, vedlegg 1 og 2. Frå instituttet har vi fått fylgjande forslag på kandidatar med reserver, jf vedlegg 4. Representantar for fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar: Professor Atle Guttormsen Førsteamanuensis Mette Wik Førsteamanuensis Bernt Aarseth Professor Arild Angelsen Førsteamanuensis Marie Steen Førsteamanuensis Gro Ladegård Representantar for teknisk administrativt tilsette: Rådgjevar Lise Thoen Økonomisjef Berit Pettersen Rådgjevar Lars Mørk Frå studentstyret har vi fått fylgjande forslag på kandidatar med reserver, jf vedlegg 3. Representant for studentane: Student Sindre Støle Student Turid Støle Alvheim Student Per Rønning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET FULLMAKTSSAK NOVEMBER 2012

4 US-SAK 122/ Universitetsdirektøren si vurdering: Universitetsdirektøren foreslår at universitetsstyret fylgjer dei innkome forslaget og at administrasjonen får ansvaret for at innstillingsutvalet når arbeidet kjem i gang, har ei balansert kjønnssamansetjing. Forslag til vedtak: Universitetsstyret oppnemne fylgjande medlemmer til innstillingsutvalet ved HH-UMB Representantar for fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar: Professor Atle Guttormsen Førsteamanuensis Mette Wik Representant for teknisk administrativt tilsette: Rådgjevar Lise Thoen Representant for studentane: Student Sindre Støle Som vararepresentantar vert fylgjande oppnemnt: Fast tilsette i undervisnings- og forskarstillingar: Førsteamanuensis Bernt Aarseth Professor Arild Angelsen Førsteamanuensis Marie Steen Førsteamanuensis Gro Ladegård Teknisk/administrative stillingar: Økonomisjef Berit Pettersen Rådgjevar Lars Mørk Student: Student Turid Støle Alvheim Student Per Rønning UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET FULLMAKTSSAK NOVEMBER 2012

5 US-SAK NR:124/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER(E): LISE GORSETH ARKIVSAK NR:12/2062 Oppfølging av styrets utvalgte områder På styremøtene skal det gis en rapportering på styrets 3 utvalgte områder; studiekvalitet, publisering og vedlikehold og utvikling. På styrets møte blir det i hovedsak oppsummering og resultater for 2012, samt planer for Følgende dokumenter på styrets utvalgte områder er vedlagt: Prorektor for utdanning: Status studiekvalitet 2012 Prorektor for forskning: Status for tiltaksplan for mer og bedre forskning Status for vitenskapelig publisering Eiendomsdirektøren (dokument ettersendes): Presentasjon av prosjekter i 2012 Plan for saker som skal legges fram for universitetsstyret i 2013 Forslag til vedtak: Tas til orientering. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6 2 a) Saksfremlegg UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

7 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

8 US-SAK NR: 125/2012 U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSDIREKTØREN S AKSANSVARLIG: RUTH HAUG S AKSBEHANDLER(E): RAGNHILD S OLHEIM, COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 12/1991 Høring: Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Høringsbrev fra Fellesstyret datert : Høring Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 2014 til ) Høringssvar fra institutter/enheter på UMB til utkast til Strategi for NMBU Forslag til vedtak: Universitetsstyret går inn for at de fire kriteriene anbefalt av redaksjonskomiteen legges til grunn for en høringsuttalelse fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Universitetsstyret anbefaler videre at høringsbrevet er konkret i formen og kommer med forslag til reformulering av teksten på et begrenset antall områder av vesentlig betydning for UMB. Universitetsstyret ber redaksjonskomiteen utarbeide et forslag til høringsbrev fra UMB basert på de fire kriteriene, høringsuttalelsene fra institutter, nemder og enheter samt på synspunkter fremkommet i dagens universitetsstyremøte. Rektor gis fullmakt til å godkjenne brevet før det sendes Fellesstyrets sekretariat. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSSTYRET M Ø TE D AT O 6. DESEMBER 2012

9 2 a) Saksfremlegg Fellesstyret for UMB og NVH har utarbeidet et utkast til strategi for NMBU i perioden 2014 til UMB og NVH er i den forbindelse blitt bedt om å gjennomføre en bred høring i sine respektive organisasjoner. Høringsfrist er satt til 21.desember, UMB har sendt strategien på høring internt og mottatt 10 skriftlige høringssvar (vedlagt). Det er nedsatt en redaksjonsgruppe ledet av prorektor for forskning. Gruppen består for øvrig av tre instituttledere, to US medlemmer, en fra administrasjonen og en sekretær. Denne redaksjonsgruppen har som oppgave å forberede et saksframlegg til US møtet 6.desember og dernest lage et forslag til et felles høringsbrev fra UMB basert på de innkomne høringsuttalelsene og diskusjonen i US. Tjenestemannsorganisasjonene og studentene sender eventuelt egne høringsinnspill. Fellesstyret har bedt om at kommentarer og innspill til strategidokumentet struktureres etter følgende disposisjon: a. Tydeliggjør strategiens mål og virkemidler NMBUs nasjonale rolle og oppgave som utdanningsog forskningsinstitusjon? b. Vil strategien gi NMBU fremtidsrettede muligheter for nye satsinger på områder som NMBU har et særskilt ansvar for? c. Vil strategien gi NMBU høy kvalitet og internasjonal relevans i utdannings- og forskningsvirksomheten? d. Andre merknader og innspill. Redaksjonsgruppa har behandlet de innkomne høringssvarene og organisert innspillene i forhold til disse spørsmålene (vedlagt). Basert på innspillene og synspunkter i redaksjonsgruppa, foreslår redaksjonsgruppa at US diskuterer innholdet i en felles UMB høringsuttalelse ut i fra følgende kriterier: 1. NMBUs strategi bør være et dokument som kan brukes til å profilere samlokaliseringsprosjektet og bidra til å forme det nye universitetet på en god måte. 2. NMBUs strategi bør være samlende og inkluderende når det gjelder å ivareta helheten og dagens faglige mangfold på UMB og NVH. Det er viktig at den nye strategien ikke oppfattes som et forsøk på å ekskludere noen av dagens fagområder hverken på UMB eller NVH. 3. UMB bør i sitt høringsutkast konsentrer seg om de deler av strategien som ikke allerede er vedtatt av Fellesstyret. Fellesstyret har allerede vedtatt visjon, samfunnsoppdrag, inndelingen i de fire hovedkapitlene og RAUS. Det vil si at UMB ikke kommenterer på disse områdene i forhold til tekst. 4. UMB bør i sitt høringsutkast anerkjenne både prosessen og det arbeid som er blitt nedlagt i utarbeiding av strategien og fokusere sin høringsuttalelse på noen utvalgte områder som er av avgjørende betydning for UMB. På bakgrunn av disse fire kriteriene og de innkomne høringsuttalelsene, har arbeidsgruppa formulert følgende tilleggsspørsmål som vi mener det er aktuelt at US diskuterer i forhold til retningen på en felles høringsuttalelse fra UMB: U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSSTYRET M ØTEDATO 6. DESEMBER 2012

10 3 Faglig profilering I hvilken grad evner strategiforslaget å ivareta både den faglige bredden og samtidig sørge for en tydelig faglig profil? Er det mulig å ta ut henvisningene som «på våre fagområder», «som NMBU har et særskilt nasjonalt ansvar for», «innenfor miljø og biovitenskapene» og isteden vise til samfunnsoppdraget? Så lenge NMBUs fagområder ikke er definert og NMBU ikke har et særskilt nasjonalt ansvar for noen fagområder mener redaksjonsgruppa at disse henvisningene med bør tas ut (jfr. kriterie nr to over). I hvilken grad bør det legges større vekt på de tre vedtatte fakultetsnavnene (Samfunnsvitenskap, Miljøvitenskap & Teknologi, og Veterinærmedisin & Biovitenskap) i henvisning til fagområder for bedre å ivareta NMBUs faglige profil og særpreg? Bør vi eventuelt si noe om at det nye styret for NMBU bør velge ut 1-2 fagområder som NMBU tar mål av seg til å være verdensledende på? I hvilken grad bør annet særpreg som f.eks. tverrfaglighet, tematisk innretning, profesjon, relevans, tidsriktig, og kontinuerlig fornying fremheves spesielt? Balanse F og U, kvalitet og kvantitet, vekst og status quo Bør strategien være mer ekspansiv i forhold til vekst? Bør vi ha klarere mål i forhold til å ekspandere på områder med stor samfunnsetterspørsel? Gir strategien for mye inntrykk av status quo når det gjelder størrelse og tallfestede ambisjoner? I hvilken grad balanserer strategien kvantitet og kvalitet på en god måte? I hvilken grad fremstår forslag til strategi balansert i forhold til vektlegging av forskning og utdanning? Bør utdanning tydeliggjøres og vektlegges mer? Mål og virkemidler Strategiforslaget inkluderer 21 mål og 53 virkemidler er dette for mye? I hvilken grad bør man anbefale klarere formuleringer og foreta en språklig opprydning i mål, virkemidler og tiltak? Bør virkemidlene være mer konkrete? U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSSTYRET M ØTEDATO 6. DESEMBER 2012

11 4 I hvilken grad følger strategiforslaget opp UMBs nåværende strategi og US satsinger på en god måte? Redaksjonsgruppa kan også bemerke at RAUS kan utgå av strategien og evt heller ansees som en verdi erklæring sammen med visjonen. Samfunnsoppdraget kan også diskuteres hvordan skal plasseres. Redaksjonsgruppa anbefaler at UMBs høringsbrev er relativ konkret når det gjelder å gå inn i teksten i den foreslåtte strategien og komme med spesifikke forslag til endringer i formuleringene. Det kan derfor være en fordel om diskusjonen i US fokuserer på slike konkrete endringsforslag. U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSSTYRET M ØTEDATO 6. DESEMBER 2012

12 U NIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP U NIVERSITETSSTYRET M Ø TE D AT O 6. DESEMBER

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69 NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSLEDELSEN TIL HANS FREDRIK HOEN UNIVERSITETSLEDELSEN FRA GEIR ARNE ROSVOLL VÅR REF 2012/1991 DATO Høring - Strategi for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 2014 til 2020 Universitetsbiblioteket beklager noe sen tilbakemelding i forhold til frist 23. november, men håper uttalelsen blir med i den videre behandling av strategidokumentet for NMBU. Universitetsbiblioteket vil understreke betydningen av å utvikle en felles strategi for NMBU som et viktig verktøy for å gi retning og fart for det nye universitetet, og som et sentralt bidrag til kulturbygging innenfor det nye universitetet. Vi støtter opp under arbeidet med en felles strategi og ser det er gjort mye godt arbeid med å etablere gjensidig forståelse for de målsettinger og virkemidler som utkastet omfatter. Ut fra en generell betraktning tror vi det er viktig at NMBUs strategi henger godt sammen med Stortingets og Regjeringens målsettinger med fusjonen mellom UMB og NVH. Som kulturbygger bør målet være at alle som har sitt virke i det nye universitetet enten som student eller ansatt, føler at innholdet i større eller mindre grad gjelder for deres hverdag ved NMBU. Dette betyr ikke at enhver studie-, fagretning og tjeneste skal finne sin plass i strategien, men at målene og tiltakene som strategien innebærer kan føres tilbake til fagfelt, ansvar og oppgaver som skal løses i NMBUs organisasjon og enheter. Det må også være rom for å tydeliggjøre viktige områder for NMBU de kommende årene, uten at dette er ekskluderende for øvrige områder. Universitetsbiblioteket ser de utfordringer som ligger i å sette rammene for strategien såpass stramt at den blir et styringsverktøy og samtidig et felleseie. Universitetsbiblioteket mener strategien favner noe bredt og ønsker å ta i seg gode intensjoner, men at den ville blitt styrket om den i større grad holdt seg til å definere målsettinger og tiltak knyttet til det vedtatte samfunnsoppdraget for NMBU og organisasjonsmodellen for det nye universitetet. Målene bør bli tydeligere definert, målbare og mindre i antall, blant annet ved å unngå formuleringer/verb som bærer preg av å være på vei til noe og i større grad gjøre virkemidlene om til konkrete tiltak. I organisasjonsmodellen som er fastlagt for NMBU, er fakultetene viktige enheter for å sikre strategisk utvikling av NMBU. Dette gjenspeiles i liten grad i strategiens mål og virkemidler og er uheldig med tanke på å sikre en fakultetsmodell som gis den nødvendig formell og strategisk rolle til å kunne etableres og fungere godt innenfor NMBU Universitetsbiblioteket mener strategien i større grad burde signalisere vårt ønske om å være et moderne universitet, og at strategien burde reflektere NMBUs egen oppfølging av regjeringens digitaliseringsprogram. Her tror vi det er rom for å vise flere tiltak både i forhold til vårt samspill med omverden, og knyttet til de studier, forsknings- og formidlingsaktivitetene som NMBU har ansvar for.

70 Universitetsbiblioteket er noe usikker på om det er riktig i strategien å ha med en definisjon av NMBU som en RAUS organisasjon. Det er ikke vanskelig å være enig i disse formuleringene, men i en universitetsstrategi hører de trolig ikke hjemme. Virkemidlene er også uklare, da de har form av å være utdypende beskrivelse av hva en legger i RAUS og ikke tiltak. Som sagt foran; en felles strategi for NMBU er et viktig og nødvendig dokument. Det er gjort mye godt arbeid, og en håper strategien kan bli mindre i omfang, tydeligere i målsettinger og prioriteringer og sterkere som styringsverktøy og kulturbygger etter denne høringsrunden. Lykke til med det videre arbeidet! Med hilsen Geir Arne Rosvoll avdelingsdirektør KOPI

71 US-SAK NR: 126/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG(E): JAN OLAV AASBØ OG PAUL STRAY ARKIVSAK NR:2011/1958 Målstruktur Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: UMB risikoanalyseskjema 2013 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner det fremlagte forslag til målstruktur med de endringer som fremkom på møtet. 2. Rektor får fullmakt til å utarbeide samlet tiltaksplan for 2013 for økt studiekvalitet og vitenskapelig publiseringsvirksomhet og heving av kvaliteten på bygninger og infrastruktur. 3. Tiltaksplanen skal inngå i Rapport og planer ( ) på møtet Ås, 27. november 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

72 2 a) Saksfremlegg NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Bakgrunn Universitetsstyret hadde første gangs drøfting av denne nye målstrukturen på møtet Styret fattet dette vedtaket i sak US-118/12: Universitetsstyret ber om at det utarbeides et forslag til ny målstruktur etter de retningslinjer som foreslås i saksfremlegget og innspill som fremkom i møtet. Saksfremlegget i US-118/12 gir nærmere bakgrunn for den nye målstrukturen, og kan leses på I forslaget som her legges frem, er innspill og kommentarer fra Studienemnda, Forskningsnemnda, instituttledere og avdelingsdirektører innarbeidet sammen med universitetsstyrets innspill. Universitetsdirektøren har utarbeidet forslag til risikovurderinger etter drøftinger med instituttlederne og avdelingsdirektørene. Risikovurderingene er knyttet til tiltak og forhold som har innvirkning på kvalitet, kapasitet og relevans. Samfunnsoppdraget for NMBU er utgangspunkt for beskrivelsen av UMBs særpreg og egenart, med nødvendige presiseringer og justeringer.. Universitetsdirektøren har bearbeidet formuleringene av UMBs virksomhetsmål og styringsparametere i tråd med styrets drøftinger på møtet og innspill fra enhetene ved UMB. KD ønsker at institusjonene bruker målstrukturen som et sentralt styringsverktøy. Det er tenkt å være universitetsstyrets viktigste redskap for å nå målene som UMB setter for sin samlete virksomhet. Det foreliggende forslag til målstruktur bygger på styrets prioriteringer om satsing på studiekvalitet, forskningsproduksjon og infrastruktur og bygninger. Kort om KDs krav til målstruktur Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH-institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål med et sett av styringsparametere tilhørende hvert av sektormålene. Institusjonene skal utvikle virksomhetsmål med tilhørende styringsparametere. Virksomhetsmålene og styringsparameterne skal reflektere institusjonenes egenart og særpreg. Summen av KDs sektormål og de nasjonale styringsparameterne, og de lokale virksomhetsmålene med tilhørende lokale styringsparametere, kaller vi institusjonens målstruktur. Til målstrukturen skal institusjonene gjennomføre risikovurderinger. Til slutt skal institusjonene gjøre rede for hvilke tiltak man planlegger å sette i verk for å nå de ambisjoner man knytter til virksomhetsmålene og for å begrense risiko. KD har gitt utførlige og detaljerte retningslinjer for arbeidet med utvikling av målstrukturen, se: av_for_statlige_universiteter_og_hoyskoler_for_2012.pdf. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

73 3 Overfor KD skal institusjonene i de årlige «Rapport og planer» redegjøre for målstruktur, ambisjoner, oppnådde resultater, risikoer og planlagte tiltak. UMBs årsplan for 2013 skal legge til grunn ny målstruktur basert på KDs skisserte opplegg. Det framlagte forslaget representerer en betydelig forenkling og konsentrasjon i forhold til dagens målstruktur. Det er lagt vekt på å få fram UMBs egenart og særpreg gjennom 6 virksomhetsmål i tillegg til ett virksomhetsmål som gjelder fusjonen mellom UMB og NVH. Egenart og særpreg UMB har tatt utgangspunkt i det vedtatte samfunnsoppdraget for NMBU som utgangspunkt for beskrivelsen av egenart og særpreg. UMB og NMBU har som mål å bli et anerkjent internasjonalt universitet. Dette skal oppnås ved å dyrke universitetets faglige mangfold innen miljø- og biovitenskap, veterinærmedisin, landbruk, arealog ressursforvaltning, teknologi, økonomi, natur- og samfunnsvitenskaper. UMBs diversitet i forskning og utdanning sikrer en bred og tverrfaglig tilnærming i arbeidet med å oppfylle samfunnsoppdraget. UMB skal være en konstruktiv, fremtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. Kandidatene fra UMB skal være kompetente og reflekterte, og de skal være attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. UMB skal ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på enkelte områder skal universitetet ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. Fagmiljøene ved UMB skal utnytte og utvikle sine komparative fortrinn og etablere aktiviteten på høyt anerkjent nivå innen utdanning, forskning og formidling på sine spesifikke områder. UMB skal tilstrebe rasjonell utveksling av undervisning og forskningskompetanse mellom fag, studieprogram og organisatoriske enheter i en fleksibel, ubyråkratisk og effektiv organisasjon, der ansvaret for resultater er entydig plassert. Utvikling av det faglige og kulturelle mangfoldet fordrer omstilling. Akademisk og vitenskapelig fornyelse som bidrar til UMBs overordna målsetting, skal oppmuntres. UMB har helt spesielle forutsetninger fordi forskningsinstitusjonene på Campus Ås og UMB sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap. Disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. UMB og Campus Ås gir studentene anledning til å delta i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. Et viktig særtrekk ved UMB er den internasjonale dimensjonen i utdanning og forskning med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. UMB har en faglig bredde og mangfold i utdanning, forskning og formidling som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. Innovasjon og verdiskaping og kunnskapsformidling forutsetter et bredt faglig samarbeid mellom teknologi, naturvitenskap, økonomi, miljøfag og samfunnsvitenskapene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

74 4 Det er denne faglige bredden og det målrettete samfunnsoppdraget som er UMBs egenart og særpreg i den norske universitetsverden. Risikoanalyse UMB må identifisere og analysere risiko forbundet med virksomheten og virksomhetsmålene. På grunnlag av en nøktern analyse av oppnådde resultater skal det utarbeides tiltak som skal forbedre måloppnåelsen. Hvilke virkemidler kan benyttes for å forbedre situasjonen? Hvilken risiko innebærer det å ta i bruk prioriterte virkemidler og tiltak? UMB har, i likhet med de andre universitetene, et overordnet risikobilde som gjelder: - kvalitet - kapasitet - relevans Kvalitet i alle deler av virksomheten er en forutsetning for et universitets virksomhet, og styret har valgt ut studiekvalitet som et særskilt satsingsområde. Med kapasitet menes både lærekrefter, undervisningstilbud, vitenskapelig publisering og fysiske lokaler for ansatte og studenter. Relevans er UMBs mulighet til å utdanne kandidater som er etterspurte, ha forskning som svarer på samfunnsoppdraget og formidling og innovasjon som styrker universitetets omdømme og samfunnsrolle. Hvert år vil analysen av nåsituasjonen vise om virksomhetsmålene kan nås eller ikke, og hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor realistiske budsjettrammer. Risikoanalysen og risikovurderingen vil derfor endre seg over tid når det gjelder de konkrete tiltakene. Det er derfor viktig at det overordnete risikobildet som omfatter kvalitet, kvantitet/kapasitet og samfunnsrelevans legges til grunn for de årlige risikovurderingene som skal innarbeides i planer og tiltak. I vedlegg 1 gjengis hvilken rangering instituttledere og avdelingsdirektører gir de ulike risikoelementene som er tatt med i dette forslaget. Tiltaksplan for 2013 på styrets strategiske satsingsområder Tiltaksplanen skal vanligvis vedtas som en del av årsplanen i desembermøtet sammen med budsjettet. Det er imidlertid av avgjørende betydning at alle ledd i UMBs organisasjon så tidlig som mulig i 2013 kan arbeide for å nå målene og gjennomføre tiltakene. På styremøtet i desember legges imidlertid frem forslag til hvilke tiltak som er aktuelle i 2013 for å heve studiekvaliteten, øke forskningsproduksjonen og heve kvaliteten på bygninger og infrastruktur. Med bakgrunn i styrets respons på disse tiltakene vil det bli utarbeidet en samlet plan for tiltak i Forslagene som legges frem har risikoanalysen som utgangspunkt. Det er viktig at analyse av oppnådde resultater henger sammen med tiltakene som skal forbedre og føre til endringer. Universitetsdirektøren legger til grunn at en slik samlet tiltaksplan for de tre strategiske satsingsområdene ferdigstilles primo januar 2013, og at rektor får fullmakt til å godkjenne planen etter de retningslinjer som fremgår av dette saksfremlegget og de endringer og tillegg som styret har på UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

75 5 møtet Denne tiltaksplanen inngår sammen med de øvrige planene i den årlige Rapport og planer som behandles Sektormål 1: Utdanning KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov. UMBs virksomhetsmål er: UMBs kandidater skal ha kompetanse på høyt vitenskapelig nivå som bidrar til bærekraftig utvikling, verdiskapning, bioproduksjon og ressurs- og arealforvaltning. UMB skal utvide og styrke tverrfaglighet, miljøkompetanse, innsikt i verdikjeder og internasjonalt perspektiv i utdanningene Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra disse parameterne: KDs styringsparameter Hva skal det måle? Virksomhetsmål Gjennomføring på normert tid Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene Gjennomstrømning Gjennomføring av doktorgradsutdanningen: Vi rapporterer prosentandelen som har fullført doktorgraden innen 2012 av alle dr. kandidater som ble tatt opp i Denne viser at UMB er blant de ledende når det gjelder doktorgradsutdanning. Dette skal måle kvaliteten i studentenes læringsutbytte. Dette kan gjøres i følge KD slik: «Rapportering gjøres gjennom de tilgjengelige data som anses som mest hensiktsmessig. Eksempelvis bruk av kandidatundersøkelser, studentundersøkelser, analyser av studentdata» Denne parameter gjelder begge virksomhetsmål: studenter som gjennomfører på normert tid og med godt resultat uttrykker kvalitet i utdanningen Kvantitativt parameter. Ingen permisjoner skal trekkes fra. Kvalitativt parameter. Denne parameter gjelder for begge virksomhetsmål. UMBs styringsparameter Hva skal det måle? Virksomhetsmål Kandidatene skal være attraktive for relevante jobber nasjonalt og internasjonalt Antall kandidater i relevant jobb 6 måneder etter avlagt eksamen (bachelor, master, Ph.D.) Kvantitativt parameter som viser relevans. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

76 6 Identifiserte risikoer er: Risiko for at kvalitet på utdanningen går ned: - Det fysiske arbeidsmiljøet for studenter blir ikke forbedret i Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Utilstrekkelig undervisningskapasitet på prioriterte utdanningsområder. - Færre gode søkere til ledige undervisningsstillinger og støttefunksjoner. Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Ytterligere nedgang i rekrutteringen til UMBs primærnæringsfag. Sektormål 2 - Forskning KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal i tråd med sin egenart, utføre forskning, kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonalt kvalitet. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal ha forskning på høyt internasjonalt nivå som bidrar med kunnskap for bærekraftig utvikling (nasjonalt og globalt). Universitetet skal være et forskningsintensivt universitet som fremmer fri og uavhengig forskning. Dette virksomhetsmålet skal så analyseres ut fra disse parameterne: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart Kvaliteten på forskningen. KD forutsetter at institusjonene må definere sin egenart og rapportere forskningsresultater ut fra institusjonenes prioriteringer for å styrke eller videreutvikle denne egenarten UMB og NMBU må definere forskning som fremmer bærekraftig utvikling for å bruke KDs styringsparameter. Aktuelle indikatorer kan her være publikasjonspoeng, tildeling av forskningsprosjekter m.m. Samspill mellom forskning og utdanning KD vil måle hvordan forskning og (forsker)utdanning gjensidig bidrar til økt kvalitet UMB og NMBU må definere egenart og finne data som kan benyttes. UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Internasjonalisering og kvalitet i forskningen Deltakelse i internasjonalt og nasjonalt arbeid for bærekraftig utvikling og verdiskapning. Aktivitet i SFF er og FME er, ERC, EU, Norhed. Kvalitativ parameter som viser forskningsvirksomhetens kvalitet og relevans. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

77 7 Risiko for at kvalitet på forskningen går ned: - Manglende oppdatert vitenskapelig utstyr - Mangel på nye produktive forskere Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Reduksjon i ekstern finansiering av forskning Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Manglende omstilling til nye problemstillinger og utfordringer - Svekket forskningsbasert utdanning på prioriterte områder. Sektormål 3 Formidling og innovasjon KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal videreutvikle sitt samfunnsengasjement gjennom styrket formidling og kommunikasjon UMB skal være en pådriver og en attraktiv partner for næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for innovasjon og verdiskaping basert på kunnskap fra campus Ås Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra KDs styringsparametere: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Andel inntekter fra bidragsog oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom EU og NFR. Samarbeid med samfunns- og arbeidsliv Fleksibel utdanning Institusjonenes relevans for aktører på ulike nivå i samfunnet. KD vil at tallene kommenteres ut fra institusjonenes egenart og eventuelt andre faktorer KD vil måle samfunnsrollen. Her skal det hentes inn data som viser hvilke hovedaktører UMB og NMBU samarbeider med og hvilke resultater dette samarbeidet har gitt, herunder arbeidet i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) og arbeidet med samfunnskontakt Antall kommersialiseringer Antall studenter i etter- og videreutdanning. Denne skal måle institusjonenes arbeid med desentraliserte tilbud og fjernundervisning, samt Denne parameter brukes for begge virksomhetsmålene Denne parameter brukes for begge virksomhetsmål Dette brukes for begge virksomhetsmål UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

78 8 tilgjengeliggjøring av ordinære utdanningstilbud og organisatoriske løsninger UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Samarbeidsprosjekter/- aktiviteter med Campusinstitusjonene Faglig konsentrasjon og synliggjøring av resultatene av Campus samlete resultater Samfunnsrelevans Risiko for at kvalitet på formidling og innovasjon går ned: - Risiko for at vi definerer innovasjonsbegrepet for smalt (jf potensialet for innovasjon i forvaltning og offentlig sektor). Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse- Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Risiko for at institusjonene på campus ikke makter å spille på hverandres styrker (1+1<2). Sektormål 4 Ledelse, forvaltning og ressursutnyttelse KDs sektormål er: Universiteter og høyskoler skal ha effektiv forvaltning av virksomheten, kompetansen og ressursene i samsvar med sin samfunnsrolle. UMBs virksomhetsmål er: UMB skal være det ledende miljøuniversitet i Norge med bærekraftig drift og forvaltning. UMB skal utvikle et nytt miljø- og biovitenskapelig universitet sammen med Norges veterinærhøgskole. Disse virksomhetsmålene skal så analyseres ut fra KDs styringsparametere: KDs styringsparameter Hva skal det måle Virksomhetsmål Langsiktig økonomisk planlegging Robuste fagmiljøer KD vil måle om de langsiktige økonomiske planene støtter opp under institusjonens mål og strategier. KD viser til at det skal rapporteres om trender som fremgår av økonomiske langtidsplaner/prognoser. KD vil at dette skal indikere bl.a. resultat av SAK. Institusjonene må rapportere hvordan de vurderer fagmiljøenes robusthet ved egen institusjon og hvilke SAK-tiltak som er iverksatt. Denne parameter brukes for begge virksomhetsmålene Denne parameter brukes for målet om nytt universitet ved samorganisering med NVH. Andel kvinner i dosent- og Denne skal måle likestilling i Kvantitativ parameter. professorstillinger faglige toppstillinger Andel midlertidig ansatte Dette skal måle midlertidighet Kvantitativ parameter. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

79 9 i U&H-sektoren UMBs styringsparameter Hva det skal måle Virksomhetsmål Avansert infrastruktur og kvalitet på undervisnings- og forskningsfasiliteter Samarbeidsprosjekter/- aktiviteter med NVH (og VI) Ressursprioriteringer og omstillingsvilje. Bygningenes standard som moderne fasiliteter synliggjøres Graden av samordning med NVH og utviklingen av samarbeidet, både faglig og administrativt Kvalitativ parameter som viser kvalitet i den løpende driften og ledelsens evne til å prioritere dette Kvalitativ parameter som viser ledelsens evne til å realisere Stortingets vedtak om å etablere et nytt universitet Risiko for at kvalitet på ledelse, forvaltning og ressursbruk går ned: - Risiko for at fusjonen bidrar til utstrakt og unødig polarisering innen NMBU (1+1<1). Risiko for at kapasiteten ikke strekker til: - Risiko for at UMB ikke vil ha budsjetter til å velge langsiktige, bærekraftige løsninger for drift og forvaltning av infrastruktur og bygninger. - Risiko for at UMB vil måtte redusere på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen for å klare og holde oppe utdanningsvirksomheten. Risiko for at samfunnsrelevansen blir redusert: - Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse. Vedlegg UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. desember 2012

80 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER

81 UMB - Risikoanalyseskjema Risiko knyttet til utdanningen: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at det fysiske arbeidsmiljøet for studenter blir ikke forbedret i ,0 3 0,8 12 4,1 Risiko for utilstrekkelig undervisningskapasitet på prioriterte utdanningsområder. 3 0,8 4 0,7 10 3,7 Risiko for færre gode søkere til ledige undervisningsstillinger og støttefunksjoner. 3 1,0 4 0,9 10 5,4 Risiko for ytterligere nedgang i rekrutteringen til UMBs primærnæringsfag. 3 1,0 4 0,9 11 4,3 Risiko knyttet til forskningen: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik 5 Risiko for manglende oppdatert vitenskapelig utstyr 3 0, ,7 6 Risiko for mangel på nye produktive forskere 3 0,7 4 0,8 12 4,4 7 Risiko for reduksjon i ekstern finansiering av forskning 3 1,0 4 0,6 11 4,9 Risiko for manglende omstilling til nye problemstillinger og 8 utfordringer 3 0,8 4 0,7 9 3,7 9 Risiko for svekket forskningsbasert utdanning på prioriterte områder. 2 0,7 4 0,9 8 4, Risiko knyttet til formidling og innovasjon: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at vi definerer innovasjonsbegrepet for smalt (jf potensialet for innovasjon i forvaltning og offentlig sektor). 3 0,9 3 0,8 6 4,4 Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse 3 0,9 4 1,0 9 5,5 Risiko for at institusjonene på campus ikke makter å spille på hverandres styrker (1+1<2). 3 1,0 4 0,7 12 4,1 Risiko knyttet til ledelse, forvaltning og ressursbruk: Sannsynlighet Konsekvens Produkt Median Std.avvik Median Std.avvik Median Std.avvik Risiko for at fusjonen bidrar til utstrakt og unødig polarisering innen NMBU (1+1<1). 3 0,9 4 0,8 12 5,2 Risiko for at UMB ikke vil ha budsjetter til å velge langsiktige, bærekraftige løsninger for drift og forvaltning av infrastruktur og bygninger. 4 0,9 4 1,0 16 6,4 Risiko for at UMB vil måtte redusere på vedlikehold og utvikling av bygningsmassen for å klare og holde oppe utdanningsvirksomheten. 3 0,8 4 0,9 12 5,3 Risiko for at UMB ikke makter å etablere et hensiktsmessig støtteapparat slik at studenter og ansatte deltar i formidling av UMBs produksjon av kunnskap og kompetanse. 3 0,9 4 1,0 11 5,3 Antall respondenter: 22 Risikonivået defineres som følgende: Produkt mellom 1 og 6 utgjør lav risiko Produkt mellom 7 og 12 utgjør moderat risiko Produkt mellom utgjør høy risiko Produkt over 20 utgjør alvorlig risiko Side 1 av 1

82 US-SAK NR: 127/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TONJE GRAVE SAKSBEHANDLER(E): METTE RISBRÅTHE ARKIVSAK NR: 12/2060 Strategisk kommunikasjonsplan (2016) Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Strategisk kommunikasjonsplan (2016) Forslag til vedtak: Universitetsstyret tar strategisk kommunikasjonsplan for UMB for perioden (2016) til orientering. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET DATO

83 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn I UMBs strategi utpekes formidling og kommunikasjon som et viktig strategisk område. Universitetet skal videreutvikle sitt samfunnsengasjement når det gjelder formidling og kommunikasjon, står det i strategien. Etter å ha fått universitetsstatus i 2005, har UMB oppnådd økning i rekruttering av nye studenter og økt synliggjøring av universitetets forskning og utdanning. Sammenliknet med øvrige universiteter oppnår UMB, ut fra antall forskerårsverk og studenter, betydelig medieomtale av universitetets fagområder. Til tross for styrket synlighet, viser omdømmeundersøkelser (kilde DN) imidlertid behov for å arbeide strategisk for å styrke den generelle kjennskapen til UMB. UMB med dagens navn er et ungt universitet, og det har vært arbeidet systematisk med å profilere navnet siden oppstarten. Det er ønskelig å styrke UMBs posisjon ytterligere frem mot etablering av det nye universitetet. Dette vil samtidig bidra til å danne grunnlag for utvikling og merkevarebygging av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Samfunnsoppdraget gir NMBU nasjonalt ansvar for utdanning, forskning, formidling og innovasjon innen området miljø- og biovitenskap. Etablering av NMBU krever økt kommunikasjonsinnsats, da man både skal overføre verdier fra UMB og NVH inn i nytt universitet, og skal profilere den nye merkevaren NMBU. Vedlagte strategiske kommunikasjonsplan vil innlemmes i kommunikasjonsstrategien for NMBU gjennom prosess for samordning av operative administrasjon (OPAD). Matsatsingen og etablering av NMBU er to nye, store og strategiske oppgaver med kommunikasjonsansvar. Kommunikasjonsplanen for (2016) skal legge grunnlag for prioriteringer i tråd med overordnede strategiske føringer. Derfor legges det inn ekstra innsats innenfor områdene mat, klima, internasjonalisering og etableringen av NMBU i perioden. Arbeidet med studiemarkedsføring og synliggjøring videreføres, blant annet gjennom ferdigstilling av nye nettsider, planmessig bruk av sosiale medier og direkte kontakt med potensielle studenter. Den generelle kjennskapen til UMB skal styrkes gjennom økt satsing på synliggjøring av UMBs forskning i media. UMBs kommunikasjonsarbeid skal profesjonaliseres ytterligere. Det gjøres blant annet gjennom styrket samarbeid og dialog mellom sentral kommunikasjonsstab og institutter og fagmiljøer. Universitetsdirektørens vurdering En god strategisk kommunikasjonsplan er en viktig forutsetning for å nå UMBs strategiske mål og bidra til å oppfylle universitetets samfunnsoppdrag. I en periode med store kommunikasjonsfaglige utfordringer, blant annet i forbindelse med etableringen av NMBU, er godt forankrede planer for kommunikasjonsarbeidet også nødvending for å kunne gjøre riktige prioriteringer. Den fremlagte strategiske kommunikasjonsplanen er i tråd med universitetsstyret føringer. Prioriteringene ivaretar behovene for å øke kjennskapen til UMB frem mot etableringen av NMBU , og den strategiske kommunikasjonsplanen kan innlemmes og videreføres i NMBU. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET DATO

84 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET DATO

85 STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) Kommunikasjonsdirektør Tonje Grave

86 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) UMBS OVERORDNEDE VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling. VISJON FOR KOMMUNIKASJONSARBEIDET Kommunikasjon og formidling skal bidra til å styrke UMBs omdømme, synlighet og samfunnsengasjement. 2

87 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) OVERORDNET MÅL Strategisk og operativ bruk av kommunikasjon og markedsføring skal bidra til å: Bygge UMBs omdømme som et universitet med samfunnsengasjerte, innovative og konkurransedyktige fagmiljøer Øke kjennskapen til UMB Rekruttere motiverte og faglig sterke studenter Presentere UMB som et godt studiested som gir gode arbeidsmuligheter etter endt utdanning Fremstå som en åpen og samarbeidsorientert institusjon overfor næringsliv, forvaltning og samfunnet forøvrig Være en attraktiv og god arbeidsplass 3

88 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KOMMUNIKASJONSMÅL STUDIER Utvikle strategi for rekruttering til studiene basert på omverdenanalyse Være tilstede på arenaer der studiesøkende ungdom er Synliggjøre mangfold og muligheter av studievalg Bidrar til at studenter velger UMB fremfor andre studiesteder UMB-utdanningen gir gode arbeidsmuligheter 4

89 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KOMMUNIKASJONSMÅL FORSKNING Synliggjøre fagområder og forskningsresultater Gjøre UMBs forskning tilgjengelig Øke omtalen av forskning ved UMB i media Øke medarbeidernes deltakelse i samfunnsdebatten Øke samarbeid mellom UMB-forskere og forskere ved andre institusjoner Tilby medietrening Presentere UMB som en attraktiv arbeidsplass 5

90 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KOMMUNIKASJONSMÅL FORMIDLING OG INNOVASJON Presentere fagområder og forskningsresultater nasjonalt og internasjonalt Bidra til å gjøre UMB til en foretrukken partner for næringslivet Industrien skal henvende seg til UMB for å delta i forskningsprosjekter og for å få løst konkrete utfordringer Industrien skal henvende seg til UMB for å rekruttere attraktive arbeidstakere Allmennheten gjøres kjent med UMBs forskning og utdanning 6

91 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KOMMUNIKASJONSMÅL LEDELSE, FORVALTNING OG RESSURSUTNYTTING Bruke kommunikasjon som et strategisk verktøy for kulturbygging i pågående fusjonsprosess, og bidrar til å legge grunnlag for langsiktig utvikling av det nye universitetet. Identifisere risikoområder innen kommunikasjonsområdet, og følge opp med kommunikasjonsplaner. Tydeliggjøre og effektivisere samhandlingen mellom instituttene og kommunikasjonsavdelingen. 7

92 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) MÅLGRUPPER Studiesøkere - førstegangssøkere - familie og venner av studiesøkere - førsteårsstudenter (unngå frafall) Forskere - Forskere ved samarbeidsinstitusjoner i inn- og utland - Campus-kameratene - Forskere internt Næringsliv - Industri og næringsliv - Bransjeorganisasjoner Virkemiddelapparat, politikere og beslutningstakere - Norges forskningsråd, andre finansieringskilder (FFL, FHF, Innovasjon Norge) - EU - Politikere, opinionsdannere Allmennheten - personer med særlig interesse for UMBs fagområder - Barn og ungdom, barnefamilier 8

93 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KOMMUNIKASJONSPOLICY Åpen UMB skal være åpne på hvordan universitetet disponerer midler og løser oppgaver. Internt skal beslutninger og prosesser informeres om åpent tilgjengelig for alle ansatte, og det skal være rom for meningsutveksling og medvirkning. Tilgjengelig UMBs ledere og forskere skal så langt det er mulig være tilgjengelig for pressen. Proaktiv UMB skal aktivt kommunisere forskning og utdanning til interessenter, og delta i samfunnsdebatten Etterrettelig UMB skal kommunisere forskningsresultater og forskningstema tydelig og etterrettelig. 9

94 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) STRATEGIVALG Ekspertrollen. Utsagn fra fagpersoner gir troverdighet. Ansatte med selvstendig faglig ansvar uttaler seg til media om faglige spørsmål som angår eget ansvarsområde. Vitenskapelig ansatte skal kunne vise til at de har faglig dekning for de uttalelsene de gir i media. Budskap. All vår kommunikasjonsaktivitet skal underbygge målene om å synliggjøre UMB, tilby utdanning av høy kvalitet og formidle forskningskvalitet. Kanalvalg. Umb.no skal være vår viktigste kanal for informasjon til målgruppene. Sosiale medier, messer, skolebesøk og arrangementer skal være viktige kanaler for dialog med målgruppene. I tillegg skal UMB jobbe aktivt med innsalg i media. Intranett er hovedkanal for digital interninformasjon. Grafisk profil. Frem til fusjonen med NVH skal UMB opprettholde dagens grafiske profil. 10

95 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) KANALER EKSTERN KOMMUNIKASJON Kanal Mål Omfang Umb.no Medier Sosiale medier Forskning.no umb.no tilrettelegges for våre viktigste målgrupper: studenter, forskere og næringsliv Være proaktiv og selge inn saker til nasjonale og lokale medier. Tilby fagartikler, kronikker og nyhetssaker til fagpresse og media. Delta i samfunnsdebatter. Benytte twitter, facebook og youtube aktivt for å spre informasjon om studier og forskning, og for å gå i dialog med viktige målgrupper Publisere nyheter fra UMB jevnlig. Benytte kalender, blogg, forskeren forteller og andre spalter aktivt. Videreutvikle brukervennlige nettsider. Utvikle webstrategi, redaksjonelle retningslinjer og ta i bruk ny publiseringsplattform Følge med i nyhetsbildet daglig. Ha oversikt over og formidle UMBs forskningsaktivteter. Utvikle strategi for bruk av sosiale medier. Benytte facebook og twitter daglig. Trappe opp bruk av video i kommunikasjonsarbeidet. De fleste forskningsartikler som publiseres på egne nettsider, publiseres også på forskning.no. UMB-nytt Markering av overgangen til NMBU. Utforme et jubileumshefte i Skoletjeneste og messer Markedsføre UMB som et nasjonalt utdanningssenter. Fremme interesse for UMBs studier og forskning. Delta på utdanningsmesser og skolebesøksturneer. Delta på Forskningstorget og gjennomføre undervisning på campus. 11

96 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) INTERN KOMMUNIKASJON Interninformasjon ved UMB skal bidra til god kommunikasjonskultur. Det er et lederansvar å sørge for god internkommunikasjon. Internkommunikasjon skal underbygge strategi og måloppnåelse ved å gi medarbeiderne kunnskap og eierskap til virksomhetens visjon og mål. Kanal/arena for intern kommunikasjon skal velges med utgangspunkt i budskapets innhold og kompleksitet, samt behov for mulighet til direkte tilbakemelding. Ledere og medarbeidere skal sammen bidra til en kultur preget av åpenhet, dialog og informasjonsutveksling, basert på følgende prinsipper: Den interne kommunikasjonen skal være helhetlig og foregå både i linjen og på tvers i organisasjonen. Hver enkelt har informasjonsansvar overfor medarbeidere og sin leder. Alle skal ha tilgang til den informasjonen de behøver for å få forståelse for universitetets mål og strategi, og for å kunne ivareta sine oppgaver. Hver enkelt har selvstendig ansvar for å innhente informasjon og for å dele informasjon med ledere og kolleger. 12

97 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) SATSINGSOMRÅDER I Strategisk kommunikasjonsarbeid skal bidra til å styrke UMBs omdømme. I henhold til UMBs strategi skal det i perioden legges særlig vekt på følgende områder: Mat for fremtiden Miljø i front for å løse miljøutfordringer Internasjonalisering presentere UMBs fagområder og annen vesentlig informasjon på engelsk 13

98 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN (2016) ANALYSER OG EVALUERING Webstatistikk analyse av besøk, navigasjon etc. Google analytics Medieovervåking Opoint Søkemotoroptimalisering Omdømmeundersøkelse. Forberede undersøkelse etter opprettelsen av NMBU Analyse av aktivitet i sosiale medier (retweets, aktivitet på Facebook-sider etc.) 14

99 US-SAK NR: 128/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: JAN OLAV AARFLOT SAKSBEHANDLER(E): HEIDI SAUNES ARKIVSAK NR: 2012/2042 Samling av fagfeltet folkehelse ved institutt for landskapsplanlegging Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Økonomiske konsekvenser av flytting av personell tilknyttet folkehelse revidert notat 2. Vedtak i instituttstyret ved ILP: sak 51/12 Helse UMB til ILP 3. Saksdokumenter i sak nummer 51/12 Helse UMB til ILP Forslag til vedtak: Fagfeltet folkehelse overføres til institutt for landskapsplanlegging fra Forutsetningen i saksframlegget legges til grunn ved overføringen. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

100 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn: Fagmiljøet folkehelse ønsker en organisatorisk samling ved institutt for landskapsplanlegging (ILP) fra Flyttingen er formidlet som en frivillig ordning ovenfor de ansatte ved institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) og institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), og den organisatoriske overflyttingen er en ønsket utvikling. Det har vært avholdt et møte mellom de involverte instituttlederne fra ILP, IPM og IHA og assisterende økonomidirektør Hans Christian Sundby, fungerende personal- og organisasjonsdirektør Elizabeth de Jong samt rådgiver Heidi Saunes. Utgangspunktet for møtet var et notat om det økonomiske oppgjøret av flyttingen, utarbeidet av Hans Christian Sundby (vedlegg 1). Instituttstyret ved ILP vedtok å anbefale US å overføre fagfeltet folkehelse til ILP under forutsetninger av at følgende momenter legges til grunn (vedlegg 2): Personer: Tre fast ansatte og fem stipendiater overflyttes til ILP Folkehelse blir en egen seksjon ved ILP Det utarbeides egen bemanningsplan for folkehelse i 2013 som fra 2014 samordnes med ILPs bemanningsplan Økonomi: ILP får overført en grunnbevilgning på 2,882 millioner fra Forskningsprosjekter og UMB-stipend knyttet til folkehelse overføres til ILP fra Resterende strategiske driftsmidler til folkehelse på ca 0,5 millioner kr overføres fra IHA til ILP Bygninger: Husleie justeres mellom ILP, IHA og IPM i tråd med standard rutiner av UMB i 2013 Seksjonen samlokaliseres fysisk når kontorer er ferdigstilt av UMB Overgangsordninger: IPM og IHA må overføre midler til HiOA for de årene de mottar produksjon for undervisning IPM må bistå med studieveileder til denne oppgaven er bemannet på ILP. Det planlegges utlysning januar 2013 Universitetsdirektørens vurderinger: Universitetsdirektøren slutter seg til vurderingen om en organisatorisk samling av fagfeltet folkehelse som berører ansatte ved IHA og IPM, slik at disse overflyttes til ILP. Universitetsdirektøren anbefaler US å fatte vedtak om å overføre fagfeltet folkehelse til ILP fra Forutsetningene som legges til grunn fra ILP er i samsvar med gjeldene ordninger ved UMB. De økonomiske beregninger som er gjort viser hvordan endringene i budsjettene vil gi seg utslag på det enkelte institutt. Også dette er i samsvar med tilsvarende overføringer internt ved UMB. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

101 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

102 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

103 NOTAT TIL PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN Vedlegg 1 HUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FRA ASS. ØKONOMIDIREKTØR VÅR REF DATO 12. OKTOBER 2012 Økonomiske konsekvenser av flytting av personell tilknyttet folkehelse revidert notat Viser til tidligere notat av 26. september 2012 om beregning av de økonomiske konsekvenser av en flytting av personell tilknyttet folkehelse fra IHA og IPM. Undertegnede er i etterkant av dette gjort oppmerksom på at man snakker om flytting av ett komplett studieprogram som er i den spesielle situasjonen at det er tilført fullfinansierte studieplasser fra Universitetsstyret. Basert på dette vil undertegnede legge til grunn en noe annen tilnærming til det økonomiske oppgjøret. Personellet som skal flyttes kan etter vår oppfatning deles i fire kategorier; 1. Fast ansatte finansiert over det enkeltes institutt tildeling fra Universitetsstyret 2. Fast ansatte finansiert over det enkeltes institutt tildeling fra Universitetsstyret etter at fullfinansiert studieplasser er tildelt 3. Ansatte i rekrutteringsstillinger finansiert via særskilte sentrale tildelinger fra sentrale midler/fon 4. Prosjektansatte finansiert via Norges forskningsråd. Basert på denne inndelingen bør flyttingen håndteres på følgende måte; 1. Tradisjonelt har man ved flytting av ett eller to årsverk fra et institutt til et annet valgt å korrigere de aktuelle institutters grunnbevilgning med et beløp som tilsvarer 50 % av lønnskostnaden. Det er kun ved større forflytninger man har gått inn og beregnet og fordelt effekter av resultatavhengig tildeling. Når det gjelder professorstillingen ved IHA ble denne opprettet i forbindelse med Helsesatsningen. I forbindelse med videreføringen av Helsesatsningen ble IHA i budsjett for 2012 tilført 0,675 mill. kroner knyttet til videreføringen av denne stillingen. Man finner det derfor naturlig å flytte et tilsvarende beløp (indeksregulert) knyttet til denne stillingen. Disse stillingene vil på denne bakgrunn medføre følgende endring i grunnbevilgninger; Fra IPM til ILP kroner - Grete Grindal Patil Fra IHA til ILP kroner - Camilla Ihlebæk - Arild Vaktskjold (overflyttes ikke midler da det er snakk om en midlertidig stilling i en mindre stillingsandel, økonomisk utgjør dette kroner totalt) 2. For personell tilsatt i forbindelse med tildeling av fullfinansierte studieplasser bør det ikke flyttes midler knyttet til stillingene, men heller midler knyttet til de tildelinger av studieplasser Universitetsstyret har tildelt. Etter vår kunnskap dreier dette seg om Ruth Kjersti Raanaas ved IPM. Den 2-årige masteren i Folkehelse er i perioden 2011 til 2013 tilført følgende midler;

104 Ytterligere tildeling 2012 Ytterligere tildeling 2013 Ytterligere tildeling 2014 Institutt Andel Studium (1000 kroner) Antall plasser Tildeling 2011 IHA 20,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IPM 50,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IHA 20,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IPM 50,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap Midler knyttet til rekrutteringsstillinger finansiert av sentrale midler vil tildeles direkte til det ILP. Det vil med andre ord ikke være behov for flytting av midler. Dette vil gjelde følgende; - Kathinka Horgen Evensen - Giovanna Calogiuri Ansvarlig for rekrutteringsstillinger ved forskningsavdelingen må gis beskjed om den endrede plasseringen av stillingene. 4. Prosjekter knyttet til folkehelse vil måtte flyttes fra gammelt til nytt institutt gjennom at det nye instituttet oppretter prosjektene hos seg og sørger for å få overført eventuelle saldoer ved årsslutt. Stillinger finansiert av disse prosjektene vil fortsatt ha sin finansiering over disse og avlønnes over disse. Det nye instituttet må også sørge for å sende endringsmeldinger til lønn slik at avlønning skjer over riktig prosjekter. Eventuelle ubrukte midler som personell tilknyttet folkehelse disponerer ved årsslutt vil måtte meldes inn i forbindelse med årsavslutningen og overflyttes i forbindelse med universitetsstyrets behandling av regnskap og overføring av midler til Basert på de nye forutsetningene kommer undertegnede frem til følgende behov for korreksjon av rammene for 2013; Institutt (1000 kroner) Korreksjon 2013 IHA Flytting av personell, Ihlebæk 700 IHA Flytting av fullfinansierte studieplasser 521 Totalt IHA IPM Flytting av personell, Patil 360 IPM Flytting av fullfinansierte studieplasser Totalt IPM Endelig avklaring om flytting bør være avklart innen 15. november slik at man kan inkludere endringene i universitetsstyrets endelige behandling av tildelinger for

105 Vedlegg 2 Sak nr. 51/12 Helse UMB til ILP Utsendte sakspapirer Vedtak Styret anbefaler US å overføre fagfeltet folkehelse til ILP under forutsetning av at følgende momenter legges til grunn: Personer: Tre fast ansatte og fem stipendiater overflyttes til ILP Folkehelse blir en egen seksjon ved ILP Det utarbeides egen bemanningsplan for folkehelse i 2013 som fra 2014 samordnes med ILPs bemanningsplan Økonomi: ILP får overført en grunnbevilgning på 2,882 millioner fra Forskningsprosjekter og UMB-stipend knyttet til folkehelse overføres ILP fra Resterende strategiske driftsmidler til folkehelse på ca 0,5 millioner kr overføres IHA til ILP ILP får tildelt 2013-produksjonen av forskning og undervisning (U og F i GUFS) i Deretter følges normal tildeling etter budsjettmodell Bygninger: Husleie justeres mellom ILP, IHA og IPM i tråd med standard rutiner av UMB i 2013 Seksjonen samlokaliseres fysisk når kontorer er ferdigstilt av UMB Overgangsordninger: IPM og IHA må overføre midler til HiOA for de årene de mottar produksjon for undervisning IPM må bistå med studieveileder til denne oppgaven er bemannet på ILP. Det planlegges utlysning januar 2013

106 Vedlegg 3 Sak nr. 51/12 Helse UMB til ILP. Unntatt offentlighet Saksbehandler: Eva Falleth/ Valborg Lippestad Vedtak: Styret anbefaler US å overføre fagfeltet folkehelse til ILP under forutsetning av at forslagene i saksfremstillingen følges opp. Saksfremstilling: Feltet folkehelse ble opprettet som UMBs Helsestrategi (US-sak nr.: 109 /2005). Det ble valgt en strategi med satsing i mange institutter. Tyngdepunkt har vært ved IHA og IPM. I denne satsingen var ILP med, og hadde post doc stipend til bl.a. Caroline Hägerhall og driftsmidler til Helena Nordh og Kine Thoren. Renata Aradi og Marit Sundli Tveit har også vært knyttet til satsingen. ILP var en av drivkreftene til å etablere denne satsingen. Folkehelsearbeid handler om å framskaffe kunnskap om hva som påvirker helse i en befolkning eller befolkningsgrupper og hvordan samfunnet kan legger til rette for å forebygge sykdom og fremme helse. På denne måten står planfaget sterkt i folkehelsesatsningen og den er styrket i Norge gjennom ny folkehelselov. Viktig i dette lovverket er at den legger et tverrsektorielt ansvar på fylkeskommuner og kommuner og at tiltakene som iverksettes skal bygge på en kartlegging av helseutfordringer i lokalmiljøet. På denne måten er rollen til ILPs fag styrket i dagens folkehelsearbeid. Samtidig synliggjøres også betydningen for helse av kunnskap fra mange av UMBs tradisjonelle fag. Gjennom UMBs helsesatsning har det spesielt vært arbeidet med helsefremmende faktorer knyttet til dyr eller naturomgivelser (ute og innendørs), men også med generell arbeidshelse og helseplager. Målgruppene har vært befolkningen generelt, men også sårbare grupper som mennesker med psykiske lidelser. ILP har vært en helt sentral deltaker i satsningen. Ved ILP har dette vært knyttet til forholdet fysisk miljø og helse. Nordh har mottatt strategiske midler fra UMB til å utvikle et undervisningstilbud i dette i 2012 og 2013 [1]. Det har i tillegg vært ønskelig å satse på plan og helse knyttet til kommuneplanen som samordnings- og styringsredskap. Det ble i 2007 etablert et masterprogram i folkehelsevitenskap natur og miljø helse og livskvalitet. Programmet har stor søkning og en god gjennomføringsprosent. UMB mottok i fjor 5 studieplasser for å styrke masteren og utvikling av tilbud innen folkehelse i plan. Dette er av flere viktige årsaker til at helsefagmiljøet ønsker å flytte over til ILP. Strategien ble eksternt evaluert i [2] Konklusjonene var særlig knyttet til manglene organisatorisk tilknytting og synliggjøring. Det ble anbefalt å gjøre om organiseringen for å rette opp disse manglene. Kun ansatte ved IPM og IHA inngår i samlingen av fagmiljøet og flyttingen til ILP. Organisatorisk og fysisk samordning er sterkt ønsket av fagmiljøet og i tråd med evalueringen. Fagmiljøet ønsker en organisatorisk samling ved ILP fra Rent praktisk bør fagmiljøet opprettes som egen Seksjon for folkehelsevitenskap med samme rammer for budsjett og drift som de to andre [1] Forskjøvet et år fram pga svangerskapspermisjon. [2] Professor Rune Nilsen, Instituttleder ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen (leder), Professor Grete Botten, Instituttleder ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og Professor Åke Nilsson, Avdelningen för Medicin, Institutionen för kliniska Vetenskaper, Lunds universitet, Sverige

107 Vedlegg 3 seksjonene ved ILP. På sikt må også faggruppen samles fysisk i KA eller Ormen Lange. Konkret lokalisering er uavklart som følge av prosessen med erstatningsbygg Urbygningen. Personer som overflyttes Det overflyttes åtte personer, tre fast ansatte og fem stipendiater. I tillegg har Helena Nordh og Mari Sundli Tveit ønsker overgang til denne seksjonen. Overflyttingen er frivilling blant de ansatte og ledelsen ved UMB har hatt møter med foreningene om dette. Berørte instituttledere og rektorat støtter overflyttingen. Navn Stilling Andel Ansatt Sluttdato Finansiering Fra Grete Grindal Patil Ruth Kjersti Raanaas Giovanna Calogiuri Førsteamanuensis 100 % - Fast Ramme IPM Førsteamanuensis 100 % - Fast Ramme IPM Postdoktor stipendiat 100 % [3] Stipend UMB IPM Camilla Ihlebæk Professor 100 % - Fast Ramme IHA Ingeborg Pedersen Postdoktor stipendiat 65 % Oslofjordfondet IHA Lina Dalskau Stipendiat 100 % NFR IHA Christine Olsen Stipendiat 100 % Oslofjordfondet IHA Nina Jøranson Stipendiat 100 % Oslofjordfondet IHA Studieprogrammet Det ble opprettet en 2-årig master i Folkehelse som en strategisk satsing i Programmet har en ramme på 35 studenter per opptak og er i kategori D. Det tar opp både til et heltids- (2 år) og et deltidsløp (4 år). Det kreves ikke laboratorier eller spesielle læresaler til programmet. Ler mer om programmet her: Høsten 2012 har 46 heltids- og 49 deltidsstudenter - totalt 105 studenter. Det er meget god søkning til programmet. Programmet er basert på et samarbeid mellom HiOA og UMB, og samarbeidet reguleres gjennom en samarbeidsavtale (vedlegg). Samarbeidet består i at både HiOA og UMB bidrar med emner til masteren. Det er UMB som formelt eier og har akkreditert masteren, og samarbeidet organiseres i en avtale fornyet i 2011 fram til HiOA har emneansvar for 15 stp innen vitenskapsteori og forskningsmetode og bidrar for øvrig med lærerkrefter i tre emner. De mottar inntekter for emnet i vitenskapsteori og metode gjennom egen budsjettmodell, mens UMB betaler ut lønnsdekning inkl inntil 20 % overhead for innsats i de tre øvrige emnene. HiOA har i oppstart av masterprogrammet vært viktig for å bidra med helsefaglig legitimitet. Disse utgiftene må dekkes av de instituttene som mottar resultatmidlene for de årene produksjonen er foretatt. Fra IHA og IPM overføres følgende emner til ILP: FHV200 Folkehelsevitenskap, 15 stp (IPM) FHV300 Aktivitetsvitenskap helsefremmende opplevelser og aktiviteter, 10 stp (IPM) FHV310 Aktivitetsvitenskap intervensjonskompetanse, 10 stp (IPM) PHG112 Natur og Livskvalitet bruk av dyr, planter, skog og landskap, 10 stp (IPM) FMI313 Menneske og miljø, 10 stp (IHA) FHV350 Prosjektplan masteroppgave i folkehelsevitenskap, 10 stp (IHA) [3] Hun har hatt sykmeldinger og sluttdato er ikke helt avklart.

108 Vedlegg 3 FHV350D Prosjektplan masteroppgave i folkehelsevitenskap, 10 stp (IHA) I tillegg tar disse studentene ILP-emner knyttet til arealplanlegging, innføring i planlegging og universell utforming. Samlet inntekt på disse emnene var kr på U i budsjettmodellen i 2013 basert på produksjonen i Forskning Gruppen har stor forskningsaktivitet med eksterne prosjekter og høye publiseringspoeng. Det overføres to forskningsprosjekter til ILP fra IHA. Effects of activities and work on a farm and its nature surroundings on health, social wellbeing and working ability for people out of work. Finansiert av NFR, 1 stipendiat (Lina Dalskau) og 1 forsker (Bente Berget, som er på IHA). Animal assisted and robot-assisted interventions for dementia. Finansiert av Regionale forskningsfond, Oslofjordfondet fra 2012 til Rammen er 7,8 millioner kr og finansierer 1 post doc (Ingeborg Pedersen) og to stipendiater (Christine Olsen og Nina Jøranson). Det søkes i 2012 om EU-midler (ERC Starting Grant) til Giovanna Calogiuri. Det er også søkt midler til flere mindre forskningsprosjekter. Forskningsformidling Publiseringspoeng for 2010 og 2011 fast ansatte er stilt opp i tabellen. Navn Stilling Samlet Grete Grindal Patil Førsteamanuensis 0,33 1,18 1,51 Ruth Kjersti Raanaas Førsteamanuensis 0,33 0 0,33 Camilla Ihlebæk Professor 1,08 0,58 1,64 Fire av stipendiatene er ansatt i så kort periode at de ikke har rukket å få registrert publiseringspoeng. Ingeborg Pedersen som har 1,03 publiseringspoeng i perioden. Økonomisk utgjør disse poengene ca kroner. Økonomi Det følger en grunnbevilgning som flytter fra IHA og IPM til ILP. Dette er knyttet til 20 fullfinansierte studieplasser til IHA og IPM som utgjør ca 1,8 millioner, en øremerket økning i grunnbevilgning til IHA på og grunnbevilgning til historisk stilling Grete Patil ( ). Totalt får ILP tilført økt grunnbevilgning på kr fra Se tabellen som er utarbeidet av Økonomiavdelingen, CIRCUS.

109 Vedlegg 3 Lønnsutgifter til de tre faste ansatte er utregnet av UMBs økonomienhet og er Summen inkluderer lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift og arbeidsgivers andel av pensjonsinnskuddet. Lønnsmidlene til midlertidig ansatte er dekket av eksterne forskningsprosjekter og UMB-stipend som tilføres ILP fra Disse er ikke tatt med i tabellen. I tabellene nedenfor er derfor kun grunnbevilging og lønnsutgifter til fast ansatte inkludert: Grunnbevilgning tilført ILP Lønnsutgifter Balanse Fagmiljøet er svært produktivt. I 2011 hadde de inntekter fra forskning og undervisning i GUFS på ca 2,5 millioner. UMBs standardregel for overføring av personer er at resultatmidlene beholdes av opprinnelig institutt så lenge de er opptjent der. Det innebærer at ILP får resultatbaserte midler fra produksjon i 2013, gjeldende fra budsjettåret Fagfeltet har dermed en positiv balanse allerede i Fagfeltets økonomi vil øke mye når resultatinntektene tilføres ILP fra Per i dag ville det utgjøre over 3 millioner kroner. Faggruppen har også ca 0,5 millioner kr til drift gjennom strategiske tildelinger (S i budsjettmodellen GUFS). Disse overføres ILP fra Fysisk samlokalisering Det er kun en organisatorisk samorganisering fra Fagfeltet må deretter samlokaliseres fysisk. Dette er noe uavklart som følge av stengingen av Urbygningen fra sommeren Det har tidligere vært utarbeidet et byggeforslag med kontorer i 3.etasje i KA. Kostnadsoverslag er inkl moms. Det planlegges midler i DSA til å gjennomføre dette i Oppsummering Personer: - Tre fast ansatte og fem stipendiater overflyttes til ILP Folkehelse blir en egen seksjon ved ILP - Det utarbeides egen bemanningsplan for folkehelse i 2013 som fra 2014 samordnes med ILPs bemanningsplan Økonomi: ILP får overført en grunnbevilgning på 2,8 millioner fra o Forskningsprosjekter og UMB-stipend knyttet til folkehelse overføres ILP fra o Resterende strategiske driftsmidler til folkehelse på ca 0,5 millioner kr overføres IHA til ILP o ILP får tildelt 2013-produksjonen av forskning og undervisning (U og F i GUFS) i Deretter følges normal tildeling etter budsjettmodell Bygninger: - Husleie justeres mellom ILP, IHA og IPM i tråd med standard rutiner av UMB i 2013.

110 Vedlegg 3 - Seksjonen samlokaliseres fysisk når kontorer er ferdigstilt av UMB. Overgangsordninger: - IPM og IHA må overføre midler til HiOA for de årene de mottar produksjon for undervisning. - IPM må bistå med studieveileder til denne oppgaven er bemannet på ILP. Det planlegges utlysning januar 2013.

111 US-SAK NR:130/2012 SAKSANSVARLEG: PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR JAN OLAV AARFLOT SAKSBEHANDLAR: SENIORRÅDGJEVAR INGEBORG HAUGE HØYLAND ARKIVSAK NR: 2010/640 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Suppleringsoppnemning til instituttstyret ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: 1. Resultat frå nominasjonsprosessen på ILP Forslag til vedtak: Stipendiat Lillian Cathrine Knudtzon vert oppnemnt som fast representant for gruppa mellombelstilsette i undervisings- og forskarstillingar i instituttstyret, frå og ut inneverande styreperiode. Stipendiat Melissa Murphy vert oppnemnt som vararepresentant for gruppa mellombelstilsette i undervisings- og forskarstillingar i instituttstyret frå og ut inneverande styreperiode. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

112 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 130/2012 Ved Institutt for landskapsplanlegging er det behov for å få oppnemnd ny fast og ny vararepresentant for dei mellombels tilsette i undervisings- og forskarstillingar til insituttstyret. Det er ved val, gjennomført nominasjonsprosess ved instituttet og det er nominert to kandidatar, jf vedlegg 1. Dette er: stipendiat Lillian Cathrine Knudtzon stipendiat Melissa Murphy Nominasjonskomiteen opplyser at det ikkje har klart å finne få ein mannleg kandidat som har vore viljug til å la seg nominere. Dersom universitetsstyret fattar vedtak i tråd med forslag til vedtak, vil instituttstyret ved ILP vil etter dette ha fylgjande samansetjing: Instituttleiar Fast tilsette i undervisn. - og forskarstilling Mellombelstilsette i undervisings- og forskarstilling Fast tilsatt teknisk eller administrativ Representant frå relevant samarbeidande institutt/institusjon Representantar for studentane Medlem Professor Eva Falleth Professor Ole Rømer Sandberg Førsteamanuensis Sølve Bærug Stipendiat Lillian Cathrine Knudtzon Rådgjevar Anne Svindal Arthur Wøhni, Plansjef Bærum kommune Malene Andreassen Hanna Husum Varamedlem Professor Kirsten Lunde Førsteamanuensis Knut Bjørn Stokke Stipendiat Melissa Murphy Rådgjevar Monica Vestvik Sunniva Schjetne, Landskapsarkitekt Vegdirektoratet Magnus Barmoen Lars Arne Bakke Universitetsdirektøren foreslår at universitetsstyret legg nominasjonane frå ILP til grunn og oppnemne nye representantar til instituttstyret i tråd med nominasjonen. Forslag til vedtak: Stipendiat Lillian Cathrine Knudtzon vert oppnemnt som fast representant for gruppa mellombelstilsette i undervisings- og forskarstillingar i instituttstyret, frå og ut inneverande styreperiode. Stipendiat Melissa Murphy vert oppnemnt som vararepresentant for gruppa mellombelstilsette i undervisings- og forskarstillingar i instituttstyret frå og ut inneverande styreperiode. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

113 US-SAK NR: 131/2012 SAKSANSVARLEG: PERSONAL- OG ORGANISASJONSDIREKTØR JAN OLAV AARFLOT SAKSBEHANDLAR: SENIORRÅDGJEVAR INGEBORG HAUGE HØYLAND ARKIVSAK NR: 12/709 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Tidspunkt for val av universitetsstyretrepresentantar frå gruppa mellombelstilsette i undervisings- og forskarstilling for perioden til Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Tidspunktet for gjennomføring av val av representantar til universitetsstyret for gruppa mellombels tilsette i undervisings- og forskarstillingar, vert sett til februar 2013 Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSTYRET MØTEDATO

114 a) Saksframlegg Even Bergseng som er universitetsstyrerepresentant valt blant dei mellombels tilsette i undervisings og forskarstillingar, er blitt fast tilsett ved UMB og kan difor ikkje lenger fortsetje som representant for denne valkretsen. Vararepresentanten Heidi S. Nygård går ut i permisjon frå mars Det må difor gjennomførast nytt val på representantar for denne gruppa. Etter 15 i UMB sitt valreglement er det universitetsstyret som fastset valperioden. Universitetsdirektøren foreslår at valet vert gjennomført i perioden 20. til 22. februar Det er valstyret som har ansvaret for å gjennomføre valet, og valstyret vil etter universitetsstyrets vedtak fastsetje ein nærare tidsplan for gjennomføringa av valet. Forslag til vedtak: Tidspunktet for gjennomføring av val av representantar til universitetsstyret for gruppa mellombels tilsette i undervisings- og forskarstillingar, vert sett til februar UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

115 US-SAK NR: 132/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2009/1208 Studieprogramportefølje 2013/14 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Spørsmål sendt instituttene forut for studienemndas behandling av studieporteføljen 2013/2014 og instituttenes tilbakemeldinger (sendes ikke ut i papirformat, vedlegges kun digitalt på nettet) 2. Søknad og utfylt skjema: Kriterier for godkjenning av studieprogram Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling (sendes ikke ut i papirformat, vedlegges kun digitalt på nettet) Forslag til vedtak: A. Endringer på studieprogram Erfaringsbasert master i Eiendomsutvikling opprettes 2-årige master: Emballasjeteknologi (Packaging) nedlegges 2- årig master: Development and Natural Resource Economics nedlegges Engelsk navn på 5-årig master: Eiendom endres fra Land Management and Law til Land Management. Endringen gjelder for studenter tatt opp f.o.m. opptaket 2013/2014. B. Programportefølje 2013/2014 Program Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk Institutt kode 3-årig bachelor norske B-BIOL Biologi Biology IPM B- Bioteknologi Biotechnology IKBM BIOTEK B-ECON Samfunnsøkonomi Economics HH-UMB B-EMF Energi- og miljøfysikk Energy and Environmental Physics IMT B- FORNY Fornybar energi Renewable Energy INA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

116 2 Program Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk Institutt kode B- Geomatikk: kart, satellitter og Geomathics IMT GEOM 3-D modellering B-HV Husdyrvitenskap Animal Science IHA B-KJEMI Kjemi Chemistry IKBM B-LI Landskapsingeniør Landscape Construction and ILP Management B-MAT Matvitenskap og ernæring Food Scienc and Nutrition IKBM B-MINA Miljø- og naturressurser Environment and Natural Resources IPM B-PV Plantevitenskap Plant Sciences IPM B-SF Skogfag Forest Sciences INA B-HEST Hestefag Equine Science IHA B-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration HH-UMB B-ØN Økologi og naturforvaltning Ecology and Management of Natural Resources INA 3-årig bachelor engelske B-DS Internasjonale miljø- og utviklingsstudier International Environment and Development Studies NORAGRIC 2-årig master norske M-BIAS Bioinformatikk og anvendt Bioinformatics and Applied Statistics IKBM statistikk M-BIOL Biologi Biology IPM M- Bioteknologi Biotechnology IKBM BIOTEK M-EI Entreprenørskap og Entrepreneurship and Innovation HH-UMB innovasjon M-EUTV Eiendomsutvikling Real Estate Development ILP M-FOL Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (heltid) Public Health Science Nature and Environment, Health and Quality of Life IPM M-FOL- DEL Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (deltid over 4 år) Public Health Science Nature and Environment, Health and Quality of Life M- Fornybar energi Renewable Energy INA FORNY M-HV Husdyrvitenskap Animal Science IHA M- Kjemi Chemistry IKBM KJEMI M-MAT Matvitenskap Food Science IKBM M-MB Mikrobiologi Microbiology IKBM M-MINA Miljø- og naturresurser Environment and Natural Resources IPM (egen engelsk studieretning) M-MR Miljøfysikk og beregningsorientert biologi IMT Environmental Physics and Computational Biology (egen engelsk studieretning) IPM UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

117 3 M-NF Naturforvaltning Management of Natural Resources INA M-PV Plantevitenskap Plant Sciences IPM (egen engelsk studieretning) M-REIS Naturbasert reiseliv Nature-based Tourism INA M-SF Skogfag Forest Sciences INA M-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration HH-UMB 2-årig master engelske M-AA Akvakultur Aquaculture IHA M-AM Akvatisk mat (nordisk Aquatic Food Safety and Quality IMT samarbeid) M-AE Agroøkologi Agroecology IPM M-DS Internasjonale International Development Studies NORAGRIC utviklingsstudier M-ECOL Økologi Ecology INA M- Samfunnsøkonomi Economics HH-UMB ECON M-FT Fórteknologi Feed Manufacturing Technology IHA M-IES Internasjonale miljøstudier International Environmental Studies NORAGRIC M-IR Internasjonale relasjoner International Relations NORAGRIC M-RAD Radioøkologi Radioecology IPM 5-årig master M- By- og regionplanlegging Urban and Regional Planning ILP BYREG M-EIEN- Eiendom Land Management ILP DOM M-LA Landskapsarkitektur Landscape Architecture ILP M-LUN Lektorutdanning i realfag LUR Teacher Education in Natural Science IMT 5-årig master tekn. M-BA Byggeteknikk og arkitektur Technology Structural Engineering and Architecture M- Geomatikk: kart, satellitter og Technology Geomatics GEOM 3-D modellering M-IØ Industriell økonomi Technology Industrial Economics and Technology Management M-KB Kjemi og bioteknologi Technology Chemistry and Biotechnology M-MF Miljøfysikk og fornybar energi Technology Environmental Physics and Renewable Energy IMT IMT IMT IKBM IMT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

118 4 M-MPP Maskin, prosess- og produktutvikling Technology Mechanics and Process Technology M-VM Vann- og miljøteknikk Technology Water and Environmental Technology IMT IMT Pedagogikk PPU- HEL PPU- DEL Praktisk-pedagogisk utdanning heltid (1 år) Praktisk-pedagogisk utdanning deltid (2 år) Practical-pedagogical Teacher Education full-time Practical-pedagogical Teacher Education part-time IMT IMT Kortere studier GRUNN Ettårig grunnstudium (1 år) One year Basic Study IPM REAL- Frie realfag (0,5 2 år) Science IMT FAG UTVEKS Gjestestudenter/utveksling Exchange agreement -LING (0,5-1 år) EE Enkeltemner (0,5 1) Individual courses Doble grader EM-ABG Europeisk master i husdyravl og -genetikk European Master in Animal Breeding Genetics IHA Erfar. baserte masterprogram M- EIERF M-HP M-IMP Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling Erfaringsbasert master i husdyrproduksjon (1,5 år) Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon (1,5 år) Master in Real Estate Development Animal Production Industrial Food Production ILP IHA IKBM Dr.grads utdanning PhD utdanningen ved UMB Alle inst. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

119 5 a) Saksfremlegg Universitetsdirektøren legger med dette frem forslag til UMBs studieprogramportefølje for 2013/2014. Studienemnda behandlet saken den I forkant av studienemndas behandling fikk instituttene seg forelagt 16 spørsmål til nærmere vurdering. Instituttenes tilbakemeldinger danner grunnlaget for studienemndas tilråding overfor universitetsstyret. Instituttenes tilbakemelding på stilte spørsmål Universitetsstyret har ved tidligere behandlinger av programporteføljen etterlyst informasjon og spesifikke vurderinger om de enkelte programmene. Forut for årets behandling har spørsmål som samfunnsrelevans, programmets plass i NMBUs samfunnsoppdrag, søkergrunnlaget og arbeidsmuligheter etter endt studium vært noen av de spørsmålene som er blitt stilt. Det enkelte programs bærekraft, særlige rolle i regionalt og internasjonalt utdanningssamarbeid, samt tverrfaglighet og overlapp med andre program har også blitt satt på dagsorden, se vedlegg 1 hvor de enkelte spørsmålene fremgår, samt instituttenes tilbakemeldinger på disse (finnes kun i nettversjonen av saken). Tilbakemeldingene fra instituttene kan i grove trekk oppsummeres som følger: Alle UMBs studieprogrammer har sin plass inn i NMBU. Alle programmene har høy samfunnsrelevans og er relevante sett i forhold til NMBUs samfunnsoppdrag. Studieporteføljen har god økonomisk bærekraft. UMB-kandidatene er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Dette var også konklusjonen i kandidatundersøkelsen som ble publisert i Kandidatene fra UMB får i stor grad relevant arbeid etter fullført studium. Svært få går arbeidsledige, og nesten ingen lenger enn 12 måneder etter fullført studium. Ni av ti har jobb på kort tid og en av fire opplever at de ligger karrieremessig foran andre på sin egen alder. Nesten halvparten av kandidatene er ansatt i virksomheter med flere enn 250 ansatte. I overkant 4 av 10 av disse er ansatt i privat sektor. Mange kandidater fra UMB sitter i lederstillinger Søkertallene til UMB har vist en kraftig oppgang de senere år. Dette tyder på at oppmerksomheten rundt UMBs studietilbud er stigende, en tendens som må videreføres. Dette krever god kommunikasjon med ungdommen, og spesielt har innsatsen som er nedlagt på utdanningsmessene og universitetsturnéen vist seg å ha god effekt. Arenaer hvor potensielle søkere kommer i direkte kontakt med representanter fra UMB, viser seg å være mer verdifullt enn uttallige annonser i landets aviser. Mange av UMBs studieprogram er unike nasjonalt sett, da det ikke finnes tilsvarende tilbud innenfor fagområdet andre steder i landet. I de tilfeller hvor beslektede tilbud finnes, er de i hovedsak like på grunnfagsnivå, men ulike når det kommer til nivået for spesialisering. UMBkandidatens kompetanse er også ettertraktet på det internasjonale arbeidsmarkedet. UMBs studieportefølje har en særlig rolle gjennom å være involvert i ulike internasjonale samarbeidspartnerskap. Samarbeid på tvers av landegrensene er et viktig bidrag til å sette UMB på verdenskartet, samtidig som et gjensidig faglig utbytte utveksles og utvikles. Det er en god balanse mellom studieporteføljens sammensetning og forholdet mellom studieprogram og studieretninger. Studieprogrammene har i all hovedsak liten eller ingen overlapp med hverandre. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

120 6 Endringer av studieprogram Nedlegging Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) foreslår at 2-årig master: Emballasjeteknologi (Packaging) nedlegges. Dette programmet har kun eksistert en kort tid, men har ikke fått noen respons i form av søkere. Programmet har derfor ikke vært aktivt. Handelshøyskolen ved UMB (HH-UMB) foreslår at 2- årig master: Development and Natural Resource Economics legges ned. Også for dette programmet er argumentet for få studenter, kun en student møtte til dette studiet høsten Med utgangspunkt i UMBs termineringsregel for studieprogram er også enkelte andre studieprogrammer i faresonen (se nærmere omtale nedenfor). Termineringsregelen tar utgangspunkt i studenttallene for de 3 siste studieårene. En eventuell terminering skal etter denne regelen vurderes for program som ikke har hatt et tilstrekkelig antall studenter (bachelor: mindre enn 15 studenter pr. kull, master: mindre enn 10 studenter pr. kull). Tilbakemeldingene fra de instituttene med studieprogram som har/har hatt et forholdsvis lavt studenttall, synliggjør et intensivert arbeid med studentrekruttering og det argumenteres for at programmene skal kunne fortsette også i 2013/2014. Noen eksempler: Studieprogrammet 3-årig bachelor i Plantevitenskap har lavere søkning enn ønskelig, men som det eneste studiet på dette området i Norge mener Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) at programmet må videreføres som eget program. IPM begrunner også dette med regjeringens og sektorens signaler og fokus på viktigheten av å ha kunnskap om økt matproduksjon i fremtidens Norge. Det er registrert 14 studenter på programmet ved opptak høsten Gjennom plantevitenskaps referansegruppe er IPM i dialog med næringen, bl.a. gjennom GrønnUtdanning, Norges Bygdeungdomslag, Bama, Gartnerhallen Landbruksrådgivingen m.fl. Både Yara og Bama/Gartnerhallen har utlyst stipender til studenter med masteroppgave knyttet til matproduksjon og tilgrensende områder, og instituttet tar dette som et sterkt signal om at plantevitere er viktige for samfunnet. Studieprogrammet 3-årig bachelor i Miljø og naturressurser ser ut til å ha stabilisert seg på underkant av 20 studenter. I år er det registrert 18 studenter på programmet ved opptak høsten 2012, og IPM ser derfor ikke at dette studieprogrammet skal legges ned. Foreløpig er det heller ikke vurdert å slå det sammen med andre programmer. Studieprogrammet baserer seg på kunnskap om prosessene i naturen og forståelsen av menneskelige inngrep og konkurrerer ikke med bachelor i naturforvaltning når det gjelder faglig innhold. Studieprogrammet 2-årig master i Radioecology har i alle år hatt for dårlig søkergrunnlag, særlig fra ønsket målgruppe. Programmet ble opprettet som et EU-samarbeid. IPM tror at dette programmet vil få en annen stilling og økt interesse hvis det nye senteret innen miljøkjemi blir opprettet. Det vil derfor på nåværende tidspunkt gi et feil signal å legge ned programmet. Det er ingen tvil om at det i samfunnet er behov for denne utdanningen både nasjonalt og globalt. Studieprogrammet 2-årig master i Biologi har for dårlig søkergrunnlag og IPM har ikke klart å få så mange studenter som forventet. IPM tror at noe av årsaken til den lave søkningen har sammenheng med at UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

121 7 studietilbudet ikke er godt nok integrert på UMB. Dette skyldes muligens at UMB har flere studieprogram som faglig ligger nær dette programmet. Pr. i dag er det relativt få kull som har gått ut med bachelor i biologi, og IPM mener det er for tidlig å bestemme om masterprogrammet skal avvikles. Den planlagte organiseringen av det nye universitetet, NMBU, gjør at flere av de instituttene som bidrar mest inn i master i biologi, vil komme inn under det samme fakultetet. Dette kan være positivt for studieprogrammets fremtid. Studieprogrammet 3-årig bachelor i Skogfag er et program som har hatt forholdsvis lav søkning de senere år. UMB har en viktig rolle som den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr utdanning innen skogfag både på bachelor- og masternivå. For å kunne beholde et akseptabelt antall masterstudenter i skogfag også i fremtiden, er rekrutteringen fra UMBs eget bachelorprogram i skogfag helt nødvendig. Institutt for naturforvaltning (INA) gjennomfører hvert år en arbeidsmarkedsundersøkelse hvor en av tilbakemeldingene er at det er stor etterspørsel etter masterkandidater innenfor skogfag. INA har innledet et samarbeid med næringsorganisasjoner og andre institusjoner i skogsektoren for å øke rekrutteringen til næringen og skogfagstudiene. Foreningen Skoglauget spiller også en viktig rolle i rekrutteringsarbeidet. Nytt studieprogram: Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling Ett nytt program foreslås: Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. Styret ved Institutt for landskapsplanlegging (ILP) behandlet saken den og anbefaler igangsetting av programmet: Styret ved ILP anbefaler at studienemda (SN) godkjenner søknad om program til erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. Dersom SN godkjenner, oversendes saken til universitetsstyret for godkjenning. Opptak på masterprogrammet gjøres først når emnedelen er avlagt. Opptakskriterier i tillegg til det som er angitt i søknaden om bachelorgrad er 2 års relevant yrkeserfaring innen fast eiendom. ILP har siden 2009 tilbudt etterutdanning innen eiendomsutvikling gjennom et samarbeid med den private aktøren Senter for eiendomsfag. Instituttet ønsker å utvikle dette fagfeltet til en erfaringsbasert master, en master som bygger på realkompetanse og omfatter 90 studiepoeng. Hovedmålet med studiet er at kandidaten etter endt utdanning skal være en markedsrettet, profesjonell eiendomsutvikler med et langsiktig perspektiv. Kandidaten skal spesielt kunne bidra med prosesstyring og gjennomføring på prosjektnivå i tidligfasen av et eiendomsutviklingsprosjekt. Studiet gir ikke grunnlag for å fortsette på PhD program. Opptaksgrunnlaget for programmet er en bachelorgrad eller tilsvarende med relevant fordyping og krav til fastsatt emneportfølje. Dimensjoneringen av studieprogrammet er satt til 10 studenter. For nærmere omtale av programmet og utfylt skjema for kriterier for godkjenning av studieprogram, se vedlegg 2 (finnes kun i nettversjonen av saken). UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

122 8 Øvrige endringer Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) arbeider med en revitalisering av 2- årig master: Matvitenskap. Instituttet kommer tilbake til dette når instituttstyret har fattet sitt vedtak. 3-årig bachelor: International Environment and Development Studies har vært gjennom en ekstern programevaluering i Noragric arbeider med oppfølgingen etter tilbakemeldinger fra evalueringskomiteen. Planen er å få på plass aktuelle endringer fra og med studieåret 2013/2014. For 2-årig master: Naturbasert reiseliv har Institutt for naturforvaltning (INA) vedtatt en strategisk satsing. Det er ønskelig at den faglige profilen til denne masteren knyttes noe nærmere opp mot INAs studieprogrammer innen naturforvaltning. Som en del av satsingen for å øke søkningen til 3-årig bachelor: Skogfag, vil både en navnendring og eventuelle endringer i opptakskrav bli vurdert. Engelsk navn på 5-årig master: Eiendom endres fra Land Management and Law til Land Management. Endringen gjelder for studenter tatt opp f.o.m. opptaket 2013/ årig master: Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (heltid og deltid) vil etter planen bli flyttet fra Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) til Institutt for landskapsplanlegging (ILP) For å synliggjøre at UMB fortsatt ivaretar høgere landbruksutdanning, skal sivilagronomtittelen gjeninnføres. Prosjektet Framtidas landbruksutdanning, et samarbeidsprosjekt mellom UMB og Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Nord-Trøndelag, samt UMBs satsing Mat for bærekraftig framtid, ligger til grunn for gjeninnføringen. Målet er å få flere til å velge høyere landbruksutdanning. Det skal opprettes to sivilagronomløp (3+2) gjeldende fra og med opptaket 2013: Sivilagronom husdyr og Sivilagronom planter. En arbeidsgruppe ledet av prorektor for utdanning, har bestemt at instituttleder og undervisningsleder ved IHA og IPM skal ha ansvaret med å definere det studieløpet som skal gi rett til denne tittelen innenfor henholdsvis husdyr og planter. Det skal blant annet ses på muligheter for en justering av dagens programmer i Husdyrvitenskap og Plantevitenskap, særlig med tanke på å få økonomikompetanse og bærekraft inn som en del av sivilagronomkravet. Realfagskravet skal opprettholdes. Programporteføljen 2013/2014 Forslaget til UMBs programportefølje 2013/2014 fremgår av forslag til vedtak pkt. B og er/vil være et resultat av tilrådinger fra studienemnda og universitetsdirektøren. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

123 9 Studienemndas behandling På møtet i studienemnda ble følgende vedtak fattet: 1. Studieporteføljen for 2013/2014 a)studienemnda tilrår igangsetting av ett nytt studieprogram: Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling. b)studienemnda tilrår følgende portefølje, jf. vedtakets pkt. B.: 2. Endringer på studieprogram 2013/1014 Studienemnda tilrår: 1. Erfaringsbasert master i Eiendomsutvikling opprettes 2. 2-årige master: Emballasjeteknologi (Packaging) nedlegges årig master: Development and Natural Resource Economics nedlegges 4. Engelsk navn på 5-årig master: Eiendom endres fra Land Management and Law til Land Management. Endringen gjelder for studenter tatt opp f.o.m. opptaket 2013/ Studienemnda gir sin tilslutning til gjeninnføring av sivilagronomtittelen ved UMB. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren er tilfreds med at det forut for årets studienemndsbehandling av studieporteføljen ble gjennomført en mer spesifikk vurdering og kartlegging innenfor det enkelte studieprogram. Nyttig informasjon fremkom og tilbakemeldingene synliggjør det enkelte studieprograms relevans og plass inn i NMBU. A. Endringer av studieprogram Nedlegging For at et studieprogram skal kunne eksistere må det ha søkere og de som får tilbud om studieplass må møte opp og gjennomføre studieløpet. For studieprogrammene 2-årige master: Emballasjeteknologi (Packaging) og 2- årig master: Development and Natural Resource Economics har dette ikke vært tilfredsstillende. Universitetsdirektøren slutter seg til forslagene om at disse to programmene nedlegges. Universitetsdirektøren går videre inn for at de øvrige studieprogram videreføres i tråd med gjeldende programportefølje for 2012/2013. God og målrettet markedsføring de senere år har resultert i økt søking og godt kvalifiserte søkere til mange av de studieprogram som inntil nylig har slitt med rekrutteringen. UMB har gjennomgående hatt en økning i antall førsteprioritetssøkere de siste årene og høgere konkurransepoengsum ved opptak, noe som viser at UMB er blitt mer synlig, kjent og mer ettertraktet blant søkermassen. Nytt studieprogram: Erfaringsbasert master i eiendomsutvikling Universitetsdirektøren er kjent med at det er stor etterspørsel etter fagpersoner innen fagfeltet eiendomsutvikling både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er også synliggjort gjennom en jevnt stigende søkermasse til det ordinære UMB-studiet innen eiendomsutvikling, og Institutt for landskapsplanlegging ( ILP) har da også forsterket og konsolidert instituttets faggruppe innen fagområdet. Universitetsdirektøren vil også bemerke at et etterutdanningstilbud innen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

124 10 eiendomsutvikling, vil føre til at den samlede kompetansen og nettverk styrkes totalt sett, i samarbeidet med Senter for eiendomsfag gjennom gjesteforelesere og andre ressurspersoner. Universitetsdirektøren finner at ILPs søknad om igangsetting av en erfaringsbasert master i eiendomsutvikling er grundig fundamentert, behovsrettet og tilpasset en målgruppe som etterspør slik kompetanse. Utfylt kriterieskjema viser at programmet oppfyller de kvalitetskrav som UMB stiller til et nytt studieprogram. Læringsutbyttet (generell kompetanse, kunnskaper og ferdigheter) er beskrevet i tråd med kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Programrådet for eiendomsutvikling har det løpende ansvaret for utviklingen av programmet og dedikerte emner med hensyn til faglig innhold, praktisk relevans og pedagogisk oppbygging. Universitetsdirektøren anbefaler søknaden. Øvrige endringer Universitetsdirektøren tilrår: Engelsk navn på 5-årig master: Eiendom endres fra Land Management and Law til Land Management. Endringen gjelder for studenter tatt opp f.o.m. opptaket 2013/2014. Universitetsdirektøren er glad for at tittelen sivilagronom gjeninnføres. Universitetsdirektøren ser nødvendigheten av å synliggjøre at UMB fortsatt ivaretar høgere landbruksutdanning og at dette blir mer tydelig utad for søkere som ønsker en slik utdanning. B. Programportefølje 2013/2014 Universitetsdirektøren tilrår fremlagte programportefølje, jf. vedtakets pkt. B. For at hele UMBs utdanningsportefølje skal synliggjøres er også UMBs doktorgradsutdanning nå tatt inn i denne oversikten. Pr. i dag regnes UMBs doktorgradsutdanning som ett program felles for hele universitetets samlede fagportefølje. Instituttene er nå i gang med å utarbeide aktuelle PhD-program innenfor sine respektive fagområder. For fremtiden vil disse også fremkomme når UMBs totale studieportefølje skal listes opp. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

125 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180

181

182

183

184

185

186

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210 US-SAK NR: 133/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER: OPPTAKSLEDER BENEDIKTE MERETE MARKUSSEN ARKIVSAK NR:2012/2066 Saksnummer: 133/2012 Opptaksrammer 2013/2014 Dokumenter: a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Universitetsstyret vedtar en total ramme på 1420 studenter pr. kull fordelt på følgende programkategorier: Programkategori Ramme 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram 597 Kortere studieprogram (PPU + ettårig grunnstudium og frie realfag) 122 Total ramme 1420 Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

211 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 133/ Bakgrunn Universitetsstyret skal den vedta totalramme for opptaket til det akademiske studieåret 2013/2014. I US-sak 60/2012 vedtok Universitetsstyret totalrammen for 2012/2013 til å være 1395 nye studenter. De siste årene har UMB blitt tildelt fullfinansierte studieplasser. Disse studieplassene har medført at opptaksrammene har økt. I brev fra KD datert 15.mai 2012, fikk UMB tildelt 30 nye studieplasser og i 2011 fikk UMB tildelt 65 nye studieplasser. De fleste av disse studieplassene er gitt med opptrapping i 4 år fremover. Styret har fordelt studieplassene på både 3-årige bachelor program, 2-årige og 5-årige masterprogram. Detaljer om fordelingen ligger i tidligere US saker. Siden studieplassene er gitt med opptrapping i 4 år, og 25 plassene ble tildelt 2-årige masterprogram, må disse 25 «resirkulerte» plassene igjen legges inn i årets total ramme slik at den blir på = Behandling i Studienemnda Studienemnda (SN) behandlet forslag til total opptaksramme i sak SN-53/2012 den Studienemda uttrykte beskymring for at det i 2012 møtte flere studenter enn den tildelte totalrammen. Det ble i SN foreslått å redusere rammen, men dette forslaget fikk ikke flertall. Studienemda støtter derfor forslaget om totalramme på 1420 plasser, men anbefaler at iverksettes tiltak for å unngå at en går over rammen i Økning i studentmasse og oppmøte 2012 UMB har de siste årene hatt en økning i studentmassen. Tabell 1 viser antallet møtt sett opp mot den fastsatte rammen. Tabell 1: Fordeling ramme/møtt innen programkategoriene Programkategori Ramme 2012/ årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU + ettårig grunnstudium og frie realfag) Total ramme Møtt 2012/2013 Det ble totalt gitt færre tilbud i hovedopptaket i 2012 enn i I tillegg var man restriktive med antall etterfyllingstilbud, samt at Restetorget ved UMB ble tidligere avsluttet enn foregående år. Likevel var oppmøteprosenten høy, og det møtte mange flere studenter enn rammen. Grunnene til den høye oppmøteprosenten kan være generelt bedre tilgjengelighet hos alle som har vært i kontakt med søkerne. Både sentralt og på instituttene har søkere og nye studenter fått rask og god tilbakemelding på sine henvendelser. Universitetet forbedret Velkomstsidene på umb.no og flere har vær aktive på de nye Facebook sidene. Disse informasjonskanaler ble hyppig brukt til søkere og studenter som nettopp hadde fått tilbud om studieplass. Studentmassen ved UMB har en merkbar økning de siste årene. Dette har store konsekvenser på ressurser, studiekvalitet, læringsmiljø og velferdstilbud. I US-sak 155/2011 angående Opptaksramme og studieportefølje beskrives bakgrunner for de siste års økning i studentmassen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

212 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 133/ Det har vært strategi fra universitetsstyret gjennom mange år å øke studenttallet. De siste årene har resultatene av målrettet jobbing med rekruttering slått til for fullt. Økt studiepoengproduksjon er direkte knyttet til UMB og instituttets økonomi; flere studenter gir økte inntekter. Økte opptaksrammer i 2011 og 2012 på grunn av nye studieplasser fra KD Økt måloppnåelse knyttet til opptaksrammene: : 150 studenter unna målet : 1 student unna rammen : 90 studenter over rammen : 100 studenter over rammen Økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering (studenter som ikke har betalt semesteravgift og studenter som har glemt å melde seg opp har blitt kontaktet av studieavdelingen). Frammøteprosenten har økt noe i 2012 i forhold 2011 Tatt inn flere studenter enn den opprinnelige rammen på grunn av økt tilfang via Restetorget, primært til program som tidligere har hatt dårlig rekruttering. På grunn av at UDI har blitt strengere på å innvilge oppholdstillatelse for internasjonale studenter på bachelornivå, ble det tatt høyde for dette gjennom økt overbooking. Konsekvensen ble flere fremmøtte studenter Økt studenttall setter som sagt store krav til læringsmiljø og velferdstilbud. I UMBs strategi nevnt ovenfor, heter det også at UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. Situasjonen i dag er problematisk når det gjelder romkapasiteten innenfor normal arbeidstid. Antallet emner med mer enn 350 studenter øker stadig og auditorier av denne størrelsen er en mangelvare. Universitetsstyret har satt i gang flere tiltak for å bedre romsituasjonen, som f.eks arbeidet med bygging av nytt auditorium i TF-bygget. Studentenes muligheter til å skaffe seg bolig i nærheten av universitetet er begrenset. Behovet for hybler og egnede familieleiligheter i Ås og nær omegn er stort og økende. SiÅS er i gang med bygging av 250 nye studentboliger som vil stå klare i august 2013, for å bedre denne situasjonen. I tillegg vil det stå 250 nye studentboliger til semesterstart Universitetsdirektørens vurdering Med utgangspunkt i US-sak 60/2012 ang opptaksramme, erfaringer fra årets oppmøte, de siste års økning i studentmasse og plasser fra KD, legger universitetsdirektøren fram forslag til totalramme for programkategoriene for studieåret 2013/2014 (Tabell 1). I Kunnskapsdepartementets satsning på å øke opptak til høyere utdanning i Norge ligger det en klar forventning om at de universiteter og høyskoler som får nye fullfinansierte studieplasser bidrar til en økt kapasitet i sektoren. Plassene er gitt med opptrapping i fire så det er forventet at kapasiteten økes hvert år og en løsning hvor disse plassene ikke tildeles neste år fordi UMB hadde overopptak i 2013 vil etter universitetsdirektørens mening være uheldig. Universitetsdirektøren tilrår å tildele de «resirkulerte» plassene til 2-årige masterprogram. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

213 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK 133/ Tabell 2: Forslag til rammer innen programkategoriene for studieåret 2013/2014 Programkategori 3-årige bachelorprogram årige masterprogram årige masterprogram 597 Kortere studieprogram (PPU + ettårig grunnstudium og frie realfag) 122 Total ramme 1420 Forslag til ramme 2013/2014 Universitetsdirektøren understreker at det må iverksettes tiltak for å sikre at rammene ikke overskrides ved neste års opptak og at UMB må være svært resttriktive med å legge ut studieplasser på restetorget. Videre forutsetter universitetsdirektøren at Universitetsstyret forsetter sitt arbeid med å iverksette tiltak for å bedre rom- og læringsmiljøsituasjonen, samt fokus på midler til vedlikeholdsbudsjettet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

214 US-SAK NR: 134/2012 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2012/1301 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Oppfølging av nasjonale fagevalueringar Dokumenter: a) Saksframlegg 1. Oversikt over fagevalueringar 2. Forskingsnemndssaker om fagevalueringar (omfattar oppsummering) 3. Brev til IHA, IKBM, IMT, INA, IPM om oppfølging av fagevalueringar 4. Svar frå IHA, IKBM, IMT, INA, IPM om oppfølging av fagevalueringar (samandrag) Forslag til vedtak: Fagevalueringar er viktige grunnlag for fagleg utvikling og bør følgjast opp. Oppfølging av fagevalueringar går hovudsakleg føre seg ved institutta. 1. Tilrådingar om organisatoriske endringar blir vurderte i samband med fusjonen mellom UMB og NVH 2. Viktigaste tilrådingar for styrkt forsking blir følgt opp gjennom tiltaksplan for meir og betre forsking ved UMB. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

215 SAKSFRAMLEGG US-SAK 134/ Bakgrunn Fagevalueringar som Noregs forskingsråd (NFR) gjennomfører, er omfatta med stor interesse forskingsmiljøa, og styresmakter og NFR ventar at tilrådingar i fagevalueringar blir vurderte og følgde opp ved institusjonane. Ved UMB har det sidan 2009 vore Forskingsnemnda som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane. For å få til betre oppfølging av tilrådingar i fagevalueringar, har forskingsavdelinga nå lagt opp til tettare dialog med institutta og dei evaluerte fagmiljøa før tiltak blir føreslått og gjennomført. Forskingsavdelinga bad i haust institutta om å kommentera evalueringane, samt å svara konkret om korleis institutta ønskjer å følgja opp tilrådingar frå evalueringar. Desse evalueringane gjaldt fysikk (IMT), biologi, medisin og helsefag (IHA, IKBM, INA, IPM), geofag (IMT, IPM) og matematiske fag (IKBM, IMT). Føremålet med denne dialogen med dei berørte institutta og fagmiljøa var å skaffa eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. Gjennom konkrete innspel frå instittuta kan det vera lettare enn tidlegare å ta stilling til oppfølging av evalueringar (t.d. om evalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar eller liknande). Alle institutta som blei bedne om å respondera om oppfølging av fagevalueringar ved UMB, gav omfattande svar (sjå oppsummering i vedlegg 4). Det er alt gjort mange tiltak for å styrka forsking og fagmiljø i etterkant av evalueringar. Ein del av tiltaka ville truleg blitt gjennomførte uavhengig av fagevaluering, men truleg er fagevalueringar det å få tilrådingar, «svart på kvitt», frå eksternt hald viktig for å få fortgang i tiltaka. Fleire av institutta har også vore aktive overfor NFR når det gjeld oppfølging og gitt forslag til dei om korleis oppfølginga bør vera. Institutta er stort sett positive til å gjennomføra tiltak som evalueringspanela har føreslått. Utfordringa er å skaffa ressursar til gjennomføring. Dette gjeld særleg forslag om nye tilsetjingar, men også forslag om investeringar i forskingsinfrastruktur og organisatoriske endringar. Nokre av tiltaka som er føreslått og/eller gjennomførte ved institutta er: - Fleire rekrutteringsstillingar. - II-arar frå sterke nasjonale og internasjonale fagmiljø - Sterkare forskingsadministrativ støtte - Effektivisering av undervisning - Konsentrasjon om forsking på tema (fagområde) der ein er kompetitiv eller har potensiale for å bli det (oppretthalda nødvendig breidd som sikrar god undervisning, men likevel spiss og framifrå forsking) - Meir samarbeid med andre institusjonar, både når det gjeld forsking og undervisning - Klarare og meir langsiktige strategiar når det gjeld forskingstema og særleg rekruttering til forsking - Større midlar til forskingsinfrastruktur - Proaktivt arbeid overfor NFR - Prioritering av kvalitet og kompetanse ved fordeling av UMB-ressursar. Forskingsnemnda gjennomgjekk svara frå institutta i møte i oktober, og vedtaket der (FoN-sak 54/2012) var som følgjer: Forskingsnemnda har følgjande råd til US når det gjeld oppfølging av fagevalueringar: 1. Institutta har svart godt når det gjeld oppfølging av fagevalueringar, og FoN understrekar at oppfølging av internasjonale fagevalueringar er viktig. Nemnda ser at kommentarane og forslaga til tiltak frå institutta gir UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

216 SAKSFRAMLEGG US-SAK 134/ eit godt grunnlag for vidare arbeid og vedtak om tiltak. FoN meiner at tilrådingar i fagevalueringar må bli tatt omsyn til i drøftingane om organiseringa av NMBU. 2. Forskingsnemnda tilrår at det blir sett ned ei arbeidsgruppe for å vurdera den nåverande to-delinga av det matematikkfaglege miljøet ved UMB. 3. Forskingsnemnda inviterer representantar for genomikk-forskinga ved UMB til ein dialog om genomikk og framtida for denne forskinga ved UMB. NVH blir invitert til å delta i dialogen Ytterlegare bakgrunn for saka følgjer i vedlegga. Universitetsdirektørens vurdering NFRs evalueringar er gode bidrag til UMBs arbeid med å få til meir og betre forsking. Evalueringane er omfattande, systematiske analysar av forskinga innanfor bestemte fagområde, som gir konkrete tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. For å kunna gjera nytte av evalueringane, er leiinga og administrasjonen avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. Universitetsdirektøren meiner at UMB må nytta tilrådingar frå fagevalueringar for å løfta forskinga på område der me er gode, har utviklingspotensiale, men der det trengst støtte for å vera kompetitive. Fagevalueringane som NFR har gjennomført dei siste tre åra, er evalueringar av fag som også blei evaluerte ca. 10 år tidlegare. Alle desse evalueringane viser at UMB har gjort store faglege framsteg sidan første «bolk» med evalueringar, for år sidan. Men fagevalueringane peikar også på mange utfordringar for UMB, både når det gjeld fagleg kvalitet, organisering, rekruttering, leiarskap mm. Det er uråd å gjennomføra tiltak for oppfølging av alle forslag i fagevalueringar, og institutta og UMB må nøye prioritera kva for forslag det er viktigast å følgja opp, på kort og lengre sikt. Det er også slik at mange av tilrådingar frå fagevalueringar er nokså generelle, og fleire tiltak føreslått i evalueringar blir sette i verk i andre samanhengar enn som direkte oppfølging av einskilde fagevalueringar. T.d. inneheld Forskingsnemndas tiltaksliste for «Meir og betre forsking» ved UMB mange tiltak som ofte er tilrådde i fagevalueringar: Dette er t.d. arbeid med: - betre rekruttering til vitskaplege stillingar og («nye» karrierevegar), - god forskingskultur og tilrettelegging for etablering av robuste forskargrupper, forskingsleiarskap - styrkt ph.d.-utdanning - strategi for investering i forskingsinfrastruktur Fleire av desse tiltaka er styret orienterte om gjennom US-sak 124/2012 (dette møtet). Universitetsdirektøren vurderer dei enkelte evalueringane som følgjer: Geofaga ved UMB er representerte ved to fagmiljø med stor aktivitet og forskingspotensiale. Dei to miljøa ved IPM og IMT har sjølve tatt initiativ til meir samarbeid, og i NMBU vil desse to miljøa vera samorganiserte i «miljøfakultetet». Begge miljøa arbeider aktivt for å få på plass ekstern finansierte II-ar-stillingar, og det er mogeleg at UMB burde allokera noko ressursar sjølv UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

217 SAKSFRAMLEGG US-SAK 134/ til slike stillingar. Biogeofag blir i evalueringa trekt fram som ei mogeleg nisje UMB kan meisla ut, innanfor geofag. Kanskje burde ein arrangera eit fagleg seminar med tema innanfor biogeofag, med tanke på å få opp ny forskingsaktivitet, nye søknader på dette området? Universitetsdirektøren oppmodar geofagmiljøa til å forsøka å gå saman om å få opp større prosjektsøknader, der sentraladministrasjonen evt. kan bidra med støtte til utvikling av søknader og ekstern gjennomgang av utkast til søknader. Sistnemnde har vore gjort med hell både i samband med EU-søknader og andre større prosjektsøknader dei siste åra. Fysikk: Fysikkevalueringa er tatt godt hand om ved IMT. IMT har fått innvilga ISP i kjølvatnet av evalueringa, det er gjort fleire nytilsetjingar som svarer på utfordringar nemnt i evalueringa, og instituttet synest å arbeida strategisk medvite innanfor fysikkfaget, t.d. når det gjeld oppbygging av infrastruktur, eksternt samarbeid, og søknader om eksterne midlar. Gjennomslag på fleire prosjektsøknader viser at fagmiljøet er nasjonalt kompetitivt, og universitetsdirektøren ser fram til å følgja utviklinga i fysikkmiljøet. Vidare er det svært bra at det er etablert samarbeid med meteorologisk institutt: Ver- og klimadataene som UMB «sit på» er svært verdfulle. Samarbeidet med meteorologisk institutt vil vera ein stor styrke for fagmiljøet, og bør gi muligheter for betre utnytting av desse data til forskingsføremål. Delar av fysikk-miljøet vil også vera omfatta av ein ekstern gjennomgangen av UMBs satsinga på fornybar energi. Evt. nye tiltak overfor desse fagmiljø, må ein vurdera når rapport frå denne gjennomgangen ligg føre. Matematikk: Begge fagmiljøa som er evaluerte innanfor matematiske fag treng utvikling. Universitetsdirektøren meiner at samorganisering av dei to fagmiljøa ikkje er aktuelt nå. På litt lengre sikt, bør ein vurdera å utarbeida ein klar plan for matematiske fag innanfor NMBU, t.d. utvikla matematikkmiljøet ved IMT som «matematikk» og ved IKBM som «biostatistikk». Biologi, medisin, og helsefag («biofagevalueringa»): NFR er nå i ferd med å oppnemna oppfølgingsutval som skal føreslå tiltak, på nasjonalt plan, for oppfølging av evalueringa, og UMB er invitert til å føreslå medlemmer til desse utvala. Institutta og UMB har alt iverksett fleire tiltak som (in)direkte svarer på utfordringar som biofagevalueringa evalueringa trekkjer fram (tilsetjingar, samlokalisering av genetikkmiljøet, MATsatinga er døme). Når det gjeld genomikk-forskinga, ønskjer direktøren at ein vurderer, i samråd med fagmiljøa, nærare korleis UMB (NMBU) kan styrka sin eigen unike kompetanse innanfor dette svært kompetitive feltet. Forskingsnemnda hadde i sit møte ei første drøfting om framtida for genomikken ved UMB, i tilknyting til ei drøfting om robuste forskargrupper. Genomikk-forsking som fall inn under evalueringa av biologi, medisin og helsefag, går føre seg ved fleire institutt: IHA og fagmiljøet tilknytt CIGENE, men også IKBM og IPM arbeider med problemstillingar der genomikk er sentralt. Genomikk-forsking er svært ressurskrevjande og konkurransen er sterk, og UMB må vera klare på kva ein vil og kor ein vil med genomikk-forskinga. Mikrobiologi-miljøet ved IKBM har vore nasjonalt leiande og internasjonalt slagkraftig i mange år, men finansieringssituasjonen for dette området er ikkje så god som den var for nokre år sida. UMB sjølv må derfor prioritera mikrobiologi, slik at dette held seg på det høge og internasjonalt konkurransedyktige nivå det har (hatt til) nå. Framifrå forsking og «SFF-status» må vera eit mål for UMB på dette feltet UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

218 SAKSFRAMLEGG US-SAK 134/ Når det gjeld matvitskap, meiner universitetsdirektøren at MATsatsinga fullgodt skal svara på utfordringane evalueringa nemner. Effektane av tiltaka som er sette inn når det gjeld «mat», vil det sjølvsagt vera naturleg å vurdera om eit par år. Økologi og skogfag: Tiltaksforslag frå INA, som husar desse fagmiljøa, er hovudsakleg instituttinterne tiltak. INA har tilsett mange nye i faste vitskaplege stillingar, og dette vil naturlegvis påverka forskingsprofil og produksjon. Direktøren ser ikkje behov for å setja inn ytterlegare tiltak her. Forskingsinfrastruktur: Tiltak for å betra utstyrssituasjonen meiner direktøren at UMB alt har iverksett, gjennom auka årleg ramme for investering i forskingsinfrastruktur og arbeid med investeringsplanar for forskingsinfrastruktur, jf budsjett for Ein ser ikkje grunn til å fremma ekstra tiltak nå. Universitetsdirektøren meiner institutta har utarbeidd og starta iverksetjing av relevante planar. Det er særs viktig at arbeidet blir gjennomført, og behov for rekruttering av vitskapleg personale blir tatt opp i ordinær budsjettprosess. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

219 Vedlegg 1 US-sak 134/ Oversikt over fagevalueringar i regi av NFR frå 2000 Tabell: Fagevalueringar i regi av NFR frå Lenkene i dokumentet fører til Forskingsrådets sider om evalueringane 1. Evaluering År Fagmiljø ved Vurdering av fagmiljø ved UMB* UMB Evaluering av norsk klimaforskning ** 2012 IHA, ILP, IMT, INA, IPM, IØR, Noragric, SKP Evaluering av grunnleggende forskning innenfor IKT Evaluering av forskning i matematiske fag 2012 IKBM, IMT 1-2, 3 Nordisk evaluering av idrettsvitenskap Evaluering av biologi, medisin og helsefag IHA, IKBM, INA, IPM Fair to good/good/fair to good/very good/good, good, very good, very good to excellent, very good, fair to good, good/good, very good to excellent/ very good to excellent Evaluering av grunnleggende 2011 IMT, IPM 2-3, 2 forskning i geofagene Evaluering av geografiforskning 2011 Noragric (svært god omtale) Evaluering av sosialantropologisk forskning Evaluering av norsk økologisk 2010 IHA, IPM (UMB bør vera meir aktive) landbruksforskning ** Evaluering av sosiologi Evaluering av forskning innen 2010 IMT 4, 2 fysikkfagene Evaluering av filosofi og idehistorie Evaluering av rettsvitenskapelig forskning i Norge Evaluering av grunnleggende 2009 IKBM, IPM 3, 4-5 forskning i kjemi Evaluering av historieforskningen Evaluering av utviklingsforskning 2007 Noragric (svært god omtale) Evaluering av økonomifaget 2007 IØR Good Evaluering av farmasøytisk forskning Evaluering av nordisk språk- og litterturforskning i Norge Evaluering av pedagogisk forskning Evaluering av forskning innen ingeniørvitenskapelige fag Evaluering av klinisk, epidemiologisk, samfunnsmedisinsk, helsefaglig og psykologisk forskning Evaluering av forskning innen informasjons- og IMT 2, 3, 3, 4, Universitetet for miljø- og biovitskap Universietsstyret Møtedato

220 Vedlegg 1 US-sak 134/ Oversikt over fagevalueringar i regi av NFR frå 2000 Evaluering År Fagmiljø ved Vurdering av fagmiljø ved UMB* UMB kommunikasjonsteknologi (IKT) Evaluering av lingvistikk Evaluering av forskning 2002 IKBM, IMT (weak-fair?) innen matematikk Evaluering av forskning innen statsvitenskap Evaluering av biofaglig forskning 2000 IHA, IKBM, INA, IPM (Very good for 1 gruppe, good, fair elles) Evaluering av forskning innen 2000 IMT (fair-weak) fysikk *Ved bruk av talkarakterar, er skalaen som følgjer: 5 = excellent, 4 = very good, 3 = good, 2 = fair, 1 = weak **Ikkje fagevaluering, men tematisk (aktivitets-) evaluering. Universitetet for miljø- og biovitskap Universietsstyret Møtedato

221 Vedlegg 2 US-sak 134/ FoN-saker om fagevalueringar Forskingsnemndssaker om fagevalueringar (omfattar oppsummering av evalueringane) Evaluering av grunnleggande forsking i kjemi US-sak 154/2009 Handlingsplan for kjemi (NFR) Kommentarar frå UMB til handlingsplanen Evalueringa er følgt opp ved: o ISP-søknad utarbeidd og innvilga ("Design, Synthesis, and Testing of Biological Active Molecules of Marine Origin", IKBM) o Postdoktorstilling, IPM (tildelt strategisk, "rektors pott" av statsfinaniserte stillingar) Evaluering av forsking innan fysikkfaga FoN-sakene 16D/2010, 40/2010, 21/2011 (utdrag) Respons frå fagmiljøet ved IMT til prorektor forsking Handlingsplan for fysikk (NFR) Evaluering av geografiforsking (ber ikkje om særskilt oppfølging, då fagmiljøet som er evaluert ved UMB omfattar berre tre personar): FoN-sak 21/2011 Innstilling fra Oppfølgingsutvalget for norsk geografiforskning Evaluering av norsk økologisk landbruksforsking (tematisk (aktivitets-)evaluering,ber ikkje om særskilt oppfølging): FoN-sak 54/2010 Evaluering av grunnleggande forsking i geofaga FoN-sak 19/2012 (utdrag) Evaluering av biologi, medisin og helsefag FoN-sak 19/2012 (utdrag) Forskingsrådets møte om oppfølging av evalueringa Kommentarar frå UMB til Forskingsrådet Evaluering av forsking i matematiske fag Evaluering av fagmiljøa ved UMB. Kopi frå evalueringsrapporten. Unviersitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

222 Vedlegg 3 US-sak 134/ NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSAVDELINGA TIL TORSTEIN STEINE IHA FRA ÅGOT AAKRA VÅR REF 2012/ /1301 DATO Vedr. oppfølging av fagevalueringar Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar avv forskinga innanfor bestemte fagområde. Evalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete k tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. UMB-leiinga ser på evalueringane som nyttige verkty for f å få til meir og betree forsking ved UMB, men er avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. Gjennomføringa av NFRs fagevalueringar følgjer om lag dette mønsteret nå: Planlegging: dialog mellomm relevante fagmiljø og NFR Avgrensing: Fag og institusjonar Oppnemning av ekspertpanel. Hovudsakleg er det internasjonale fagpanel, i nokre tilfelle nordiske panel. Institusjonane blir inviterte til å føreslå ekspertar som kann delta i panela. Institusjonane utarbeider bakgrunnsm materiale og eigenevaluer ringar. Publiserings- (bibliometriske) analysar. Blir stort sett gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) Panela besøker institusjonane som er omfatta eller gjennomfører intervjuu med fagmiljøa Ekspertpanela vurderer vitskapleg kvalitet og relevans, forskingssamarbeid, organisering, leiing, rekruttering, mobilitet, finansiering Panela gir råd om vidare utvikling og peikar på manglar Evalueringsrapportar: Gjennom åra har ein sett at rapportanee har hatt ulik karakter, frå f "state of the art"-omtalar av fagmiljøa, til detaljerte, kvalitative vurderingar, med talkarakter till dei evaluerte miljøa. Den siste varianten ser ein særleg innanfor naturvitskapln lege fag, t.d.. geofag (2011) og matematikk (2012). Oppfølging: NFR drøftar oppfølging med institusjonane somm har vore omfatta av evalueringar. Ved fleire høve har det blitt utarbeidd handlings- som har vore evaluerte. Oppfølging nasjonalt har t.d.. (fag-)planar for oppfølging av evalueringar, utarbeidde av fagpersonar frå institusjonar vore i form av ISP (Institusjonsforankra strategiske prosjekt) strategiprosessar, utvikling av nye program. NFR har mål om å evaluera ulike fagområde f med ca 10 års mellomrom. Sidan 1997 er det gjennomført rundt 30 fagevalueringar (sjå oversikt i vedleggg 1). Truleg har evalueringane gjennom åra fåttt større relevans og legitimitet, etter som metodikken har blitt betra, og premissa for gjennomføring har blitt tydelegare. Det er likevel vanskeleg å gjennomføra fagevalueringar som er "100%" objektive.. Ved Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

223 Vedlegg 3 US-sak 134/ oppfølginga her ved UMB er det derfor svært viktig at fagmiljø og institutt som er evaluerte, tar nøye stilling til rapportane, vurderer tilrådingane og realismen i å kunna følgja råda. UMB har vore omfatta av 15 evalueringar (vedlegg 1), og nokre fagområde har alt vore gjennom si andre evaluering (t.d. kjemi, fysikk, "biofag", matematikk). Fagmiljøa har brukt mykje tid på, førebudd seg godt og har retta stor merksemd på evalueringar. Fleire miljø har i etterkant av evalueringar vore med i Forskingsrådet sitt arbeid med oppfølging. Føremålet med dette brevet er å få til god oppfølging av fagevalueringar ved UMB. Mykje av oppfølginga kan gå føre seg på dei einskilde institutta, med ein gong og utan at det t.d. trengst omfattande prosessar eller tilførsle av ressursar frå sentralt hald. Andre tiltak er meir tidkrevjande, treng støtte frå UMB-leiinga, økonomiske ressursar, og kan omfatta fleire institutt. Nokre av tilrådingane er det kanskje ikkje råd å etterkomma. Ved UMB er det til nå FoN som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane (sjå vedlegg 2). UMB-leiinga ser at ein treng tettare dialog med institutta før tiltak blir føreslått og gjennomført. Gjennom god kommunikasjon om konkret oppfølging med institutta, vil Forskingsnemnda og Universitetsstyret ha eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. T.d. er det då lettare for FoN og US å ta stilling til om fagevalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar. Dette er også eit viktig føremål med dette brevet. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. I denne omgangen tar me for oss evalueringane av fysikk (IMT), geofag (IMT, IPM), "biofag" (biologi, medisin og helsefag; IHA, IKBM, INA, IPM), matematikk (IKBM, IMT). Med utgangspunkt i evalueringane og i dialog med fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane, ber me dykk senda oss melding om kva for planar de har for endringar innanfor eigne fagmiljø. Det er viktig at tidsplan følgjer tiltak de vil gjennomføra. Dersom der er tilrådingar de ikkje ser grunn til å følgja opp, ber me om at de grunngir dette. Biofagevalueringa og oppfølging ved IHA IHA deltok i evalueringa av biologi, medisin og helsefag ("biofagevalueringa"), med fem grupperingar ("Ethology and Animal Environment" i panelet for Botanikk, zoologi og økologirelaterte disiplinar (panel 1, totalvurdering "fair to good"); "Ruminant physiology and nutrition" og Monogastric nutrition and product quality" 1 i panelet for fysiologirelaterte disiplinar (panel 2, totalvurderingar "fair to good" og "good"), "Animal breeding and quantitative genetics" og "Centre for integrative genetics" i panelet for molekylærbiologi (panel 3, totalvurderingar "very good" og "good"). "Ethology and animal environment" er ei svært produktiv gruppe, med stor breidd i forskinga. Panel 1 skriv: The unit is well placed to become a world leader in animal behavior and the application of science to animal welfare. Gruppa publiserer mykje, men i få journalar og panelet etterlyser publisering i tyngre journalar. Panelet 1 Omfattar Aquaculture Protein Centre, APC) Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

224 Vedlegg 3 US-sak 134/ meiner at etologi-miljøet har mykje å vinna på å samarbeida med næringsliv, styresmakter og offentlege tilsyn enn i dag. Gjennom slikt samarbeid kan gruppa få profilert forskinga tydelegare, og panelet meiner at denne typen samarbeid også vil gjera det lettare å publisera i meir prestisjetunge tidsskrift. Panelet meiner at gruppa bør styrka forskinga som alt er i gang, nettopp gjennom samarbeid med eksterne partnarar (nasjonalt og internasjonalt; næringsliv, tilsyn, styresmakter, og elles andre med interesser innanfor dyrevelferd). Elles tilrår panelet vriding mot akvakultur, samt at ein vurderer overføringsverdien av dyrevelferdsforsking til andre disiplinar ("transferability"), då dette sannsynlegvis kan auka "publiseringsimpact". Me ber IHA kommentera tilrådingane som gjeld dyrevelferdsforskinga? Korleis arbeider IHA for å styrka eksternt samarbeid, med utgangspunkt i dyrevelferdsforskinga? Evalueringspanelet meiner tydeleg at fagmiljøet er sterkt og driv samfunnsmessig svært viktig forsking. Korleis vil IHA arbeida for å styrka miljøet, for å auka publiseringa i meir profilerte internasjonale tidsskrift, samt sikra at forskinga blir tatt til følgje i næringsliv, hos styresmakter og i relevante tilsynsorgan? Panelet for fysiologirelaterte disiplinar (panel 2) understrekar i sin omtale av "Monogastric nutrition and product quality" at her er svært lite intern forskingsfinansiering og at forskinga dermed er heilt avhengig av ekstern finansiering. Dette er ei stor utfordring, sidan det er svært få relevante forskingstema. Ein ber IHA kommentera dette. Panelet bemerkar at den vitskaplege produksjonen varierer mykje blant dei tilsette som er definerte innanfor "Monogastric nutrition and product quality" og meiner at mykje oppdrag for industrien går utover det vitskaplege arbeidet. Korleis arbeider IHA for å sikra at oppdragsforsking ("time consuming, purely industrial work") ikkje går på kostnad av vitskapleg produksjon (publisering)? Når det gjeld "Ruminant Physiology and Nutrition" nemner panel 2 fleire utfordringar: gruppa innhentar mykje ekstern forskingsfinansiering og er avhengig av slik finansiering. Å vera så avhengig av ekstern finansiering kan på sikt vera uheldig, skriv panelet. Panelet peikar på at den vitskaplege staben (alle er menn) har høg gjennomsnittsalder. Når det gjeld publisering og vitskapleg kvalitet, meiner panelet at gruppa bør forsøka å publisera i tyngre og breiare publiseringskanalar. Panelet meiner at denne grupperinga har stort potensiale og gode føresetnader (t.d. infrastruktur) for å få gjort god forsking, og tilrår å publisera meir i tyngre, breie tidskrift, samt utarbeida plan for rekruttering. Korleis vil IHA svara på utfordringane med langsiktig finansiering, publisering og rekruttering innanfor "Ruminant Physiology and Nutrition"? To grupperingar "Animal breeding and quantitative genetics" og "Centre for integrative genetics" (CIGENE) blei evaluerte i panelet for molekylærbiologi. Den generelle omtalen av IHA og dei to grupperingane er positive: The activities of this department have expanded since the previous evaluation. Concerns about the poor organisation of the department have been largely addressed through the new structure. The research productivity and focus has also improved considerably. Overall the department has made great advances since the last evaluation. IHA og gruppene som er evaluerte i panel 3 har mykje samarbeid med industri og instituttsektor. Samarbeidet gir gode høve for å skaffa ekstern forskingsfinansiering og er positivt, men panelet spør om ikkje industrisamarbeid og kommersielle aktivitetar kunne gi større inntekter til instituttet. Kva tenkjer IHA om dette? "Animal breeding and quantitative genetics" får totalvurderinga very good, og gruppa blir vurdert som internasjonalt leiande på avlsforsking og kvantitativ genetikk ("This Animal Breeding group could take the lead in developing a national approach to building capacity in this important area."). For å behalda og styrka posisjonen som (inter)nasjonalt leiande på feltet, meiner panelet at gruppa bør utvikla ein klarare strategi, styrka samarbeid med statistikk-miljø, samt vera meir aktive når det gjeld rekruttering av ph.d.-kandidatar. Kva for plan har IHA og gruppa for å følgja opp desse tilrådingane? Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

225 Vedlegg 3 US-sak 134/ Molekylærbiologi-panelet vurderer Cigene som good. Panelet peikar på at Cigene har ein svært brei profil, der sterk leiing er avgjerande for å lukkast. Panelet skriv også at den store breidda i forskinga kan gjera at ein kan missa fokus og "impact", og tilrår nøye planlegging framover, særleg med tanke på at FUGE-finansieringa snart over og at behovet for avansert infrastruktur vil auka. Panelet tilrår også betre koordinering av samarbeidet med eksterne partnarar. Kva for tiltak vil IHA setja i verk for å følgja opp tilrådingane for Cigene (t.d. når det gjeld strategi, eksternt forskingsamarbeid, organisering og leiing)? Svar kort og konkret: Kva kan ein gjera med ein gong, kva krev tid, og kva er urealistisk eller uoverkommeleg? Som alt nemnt ovanfor: For tilrådingar som blir følgde opp, ber me om tidsplan for gjennomføring av tiltaka Dersom evalueringsrapportane inneheld tilrådingar de ikkje vil følgja opp, ber me om grunngjeving for at de ikkje ønskjer å følgja råda. Me er svært takksame for alle forslag til tiltak for oppfølging av evalueringar og følgjande styrking av forskinga ved UMB og vil vurdera forslaga i samråd med institutta, forskingsnemnda og Universitetsstyret. Me ber om tilbakemelding frå institutta, per e-post til innan 20. september Ta kontakt om de lurer på noko! Med helsing Ragnhhild Solheim Forskingsdirektør Ågot Aakra Seniorrådgivar 2 vedlegg KOPI Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

226 Vedlegg 3 US-sak 134/ NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSAVDELINGA TIL ARE AASTVEIT IKBM FRA ÅGOT AAKRA VÅR REF 2012/1301 DATO Vedr. oppfølging av fagevalueringar Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar avv forskinga innanfor bestemte fagområde. Evalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete k tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. UMB-leiinga ser på evalueringane som nyttige verkty for f å få til meir og betree forsking ved UMB, men er avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. Gjennomføringa av NFRs fagevalueringar følgjer om lag dette mønsteret nå: Planlegging: dialog mellomm relevante fagmiljø og NFR Avgrensing: Fag og institusjonar Oppnemning av ekspertpanel. Hovudsakleg er det internasjonale fagpanel, i nokre tilfelle nordiske panel. Institusjonane blir inviterte til å føreslå ekspertar som kann delta i panela. Institusjonane utarbeider bakgrunnsm materiale og eigenevaluer ringar. Publiserings- (bibliometriske) analysar. Blir stort sett gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) Panela besøker institusjonane som er omfatta eller gjennomfører intervjuu med fagmiljøa Ekspertpanela vurderer vitskapleg kvalitet og relevans, forskingssamarbeid, organisering, leiing, rekruttering, mobilitet, finansiering Panela gir råd om vidare utvikling og peikar på manglar Evalueringsrapportar: Gjennom åra har ein sett at rapportanee har hatt ulik karakter, frå f «state of the art»-omtalar av fagmiljøa, til detaljerte, kvalitative vurderingar, med talkarakter till dei evaluerte miljøa. Den siste varianten ser ein særleg innanfor naturvitskapln lege fag, t.d.. geofag (2011) og matematikk (2012). Oppfølging: NFR drøftar oppfølging med institusjonane somm har vore omfatta av evalueringar. Ved fleire høve har det blitt utarbeidd handlings- som har vore evaluerte. Oppfølging nasjonalt har t.d.. (fag-)planar for oppfølging av evalueringar, utarbeidde av fagpersonar frå institusjonar vore i form av ISP (Institusjonsforankra strategiske prosjekt) strategiprosessar, utvikling av nye program. NFR har mål om å evaluera ulike fagområde f med ca. 10 års mellomrom. Sidan 1997 er det gjennomført rundt 30 fagevalueringar (sjå oversikt i vedleggg 1). Truleg har evalueringane gjennom åra fåttt større relevans og legitimitet, etter som metodikken har blitt betra, og premissa for gjennomføring har blitt tydelegare. Det er likevel vanskeleg å gjennomføra fagevalueringar som er «100%» objektive. Ved Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

227 Vedlegg 3 US-sak 134/ oppfølginga her ved UMB er det derfor svært viktig at fagmiljø og institutt som er evaluerte, tar nøye stilling til rapportane, vurderer tilrådingane og realismen i å kunna følgja råda. UMB har vore omfatta av 15 evalueringar (vedlegg 1), og nokre fagområde har alt vore gjennom si andre evaluering (t.d. kjemi, fysikk, «biofag», matematikk). Fagmiljøa har brukt mykje tid på, førebudd seg godt og har retta stor merksemd på evalueringar. Fleire miljø har i etterkant av evalueringar vore med i Forskingsrådet sitt arbeid med oppfølging. Føremålet med dette brevet er å få til god oppfølging av fagevalueringar ved UMB. Mykje av oppfølginga kan gå føre seg på dei einskilde institutta, med ein gong og utan at det t.d. trengst omfattande prosessar eller tilførsle av ressursar frå sentralt hald. Andre tiltak er meir tidkrevjande, treng støtte frå UMB-leiinga, økonomiske ressursar, og kan omfatta fleire institutt. Nokre av tilrådingane er det kanskje ikkje råd å etterkomma. Ved UMB er det til nå FoN som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane (sjå vedlegg 2). UMB-leiinga ser at ein treng tettare dialog med institutta før tiltak blir føreslått og gjennomført. Gjennom god kommunikasjon om konkret oppfølging med institutta, vil Forskingsnemnda og Universitetsstyret ha eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. T.d. er det då lettare for FoN og US å ta stilling til om fagevalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar. Dette er også eit viktig føremål med dette brevet. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. I denne omgangen tar me for oss evalueringane av fysikk (IMT), geofag (IMT, IPM), «biofag» (biologi, medisin og helsefag; IHA, IKBM, INA, IPM), matematikk (IKBM, IMT). Med utgangspunkt i evalueringane og i dialog med fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane, ber me dykk senda oss melding om kva for planar de har for endringar innanfor eigne fagmiljø. Det er viktig at tidsplan følgjer tiltak de vil gjennomføra. Dersom der er tilrådingar de ikkje ser grunn til å følgja opp, ber me om at de grunngir dette. Evalueringar av fagmiljø ved IKBM og oppfølging "Biofagevalueringa" IKBM deltok i evalueringa av biologi, medisin og helsefag («biofagevalueringa»), med fem grupperingar: Food Science Evaluation Unit, Integrative neuroscience and sociogenomics, Laboratory of Microbial Gene Technology and Food Microbiology, Molecular Microbiology, Protein Engineering and Proteomics. IKBM melde alt i mars frå om at det sett i verk tiltak for oppfølging av evalueringa m.a. gjennom fleire tilsetjingar i vitskaplege stillingar (bioinformatikk, proteomikk). Instituttet har sett i gang fleire tiltak som gjeld matvitskap og Food Science Evaluation Unit (konsentrasjon om sterke område, færre grupperingar, klarare mål), og også innanfor matvitskap vil det blir tilsett nye personar i faste vitskaplege stillingar. Ein ber IKBM senda oversikt over oppfølgingstiltaka (gjennomførte og planlagte), med tidsplan. Tilrådingar (og bekymringar) frå evalueringspanelet elles dreiar seg om: Ujamn forskingsproduksjon: nokon publiserer svært mykje, andre nesten ingenting (" underperformers that should become more productive ") Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

228 Vedlegg 3 US-sak 134/ IKBM should prepare itself to be a strong actor in the emerging research fields of the future Panelet meiner at hovudområda for forsking som IKBM har i sin nåverande strategi reflekterer pågåande forsking, og spør om kva for felt IKBM ønskjer utvikla og bli meir internasjonalt kompetitive(?) «IKBM is ideally positioned to make a strong scientific and innovative impact in the health-, food-, biotech-, and biobased economies of the future Nokre av gruppene har vanskar med å skaffa ekstern finansiering: UMB/IKBM should decide whether to terminate such nonviable research groups or, in case they represent core research topics that need to be continued, to recruit young members of staff that are able to attract external funding Dette heng saman med punktet over om hovudområde for forsking: The funding situation may be further improved by focusing on fewer research topics with already proven high quality in the Department. Ein del prosjekt er små, med berre éin ph.d.-kandidat eller forskar, evt. postdoktor, og panelet tilrår at ein søkjer større prosjekt, og meiner at IKBM bør satsa sterkare på store internasjonale prosjekt (EU) For enkelte grupper (LMG, Molekylær mikrobiologi)er panelet opptatt av meir samarbeid: stimulate a stronger association of this unit with other groups that also run molecular microbiology research topics (Molekylær mikrobiologi) In view of its research topics, Molecular Microbiology is suggested to more frequently engage (inter)national companies in fundamental innovative research of strategic relevance Nett det same blir tilrådd for LMG: In view of its research topics, LMG is stimulated to more frequently engage (inter)national companies in fundamental research of strategic relevance. Om organisering av matvitskap og forholdet mellom bruksretta forsking (inkl oppdrag) og grunnleggande forsking: A stronger organization and coordination of FSEU research thus is needed, with a healthy basic research programme, able to successfully compete in, and attract (inter)national funding for fundamental innovative research... FSEU needs a clear strategy for the future, firmly based on the most recent research developments in fundamental and innovative food sciences, defining research areas and topics where IKBM/FSEU can excel in (inter)national competition. Me ber IKBM kommentera korleis de vil følgja opp tilrådingar frå panelet til instituttet generelt, samt oppfølging av tilrådingar for dei einskilde grupperingane. Fleire av grupperingane ved IKBM får svært god omtale (publisering, strategi, konkurranseevne, over kritisk masse mm). Korleis kan de dra nytte av gode fagmiljø som føredøme for resten av instituttet? Evaluering av forsking i matematiske fag 1. Evalueringa av matematiske fag kom i 2012 og omfatta fagmiljø ved IMT og IKBM. IMT og IKBM blir der oppmoda om å vurdera om det er behov for å dela matematiske fag på to einingar: Begge miljøa er små, begge miljøa kan ha nyttige og viktige bidrag til det nye universitetet. UMB-leiinga ber IKBM om å vurdera tilrådingane i matematikkevalueringa. Ein ber IKBM vurdera tilrådingar til fagmiljøet som er evaluert ved IKBM, samt generelle tilrådingar om matematiske fag ved UMB (organisering, leiing, tid til forsking, forskingssamarbeid - lokalt, nasjonalt, internasjonalt). Svar kort og konkret: Kva kan ein gjera med ein gong, kva krev tid og kva er urealistisk eller uoverkommeleg? Som alt nemnt ovanfor: For tilrådingar som blir følgde opp, ber me om tidsplan for gjennomføring av tiltaka Dersom evalueringsrapportane inneheld tilrådingar de ikkje vil følgja opp, ber me om grunngjeving for at de ikkje ønskjer å følgja råda. 1 Vedr. matematikkevalueringa: Sakshandsamar er ugild. Forskingsdirektør vurderer oppfølging i samråd med leiinga. Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

229 Vedlegg 3 US-sak 134/ Me er svært takksame for alle forslag til tiltak for oppfølging av evalueringar og følgjande styrking av forskinga ved UMB og vil vurdera forslaga i samråd med institutta, forskingsnemnda og Universitetsstyret. Me ber om tilbakemelding, per e-post til innan 20. september Ta kontakt om de lurer på noko. Med helsing Ragnhhild Solheim Forskingsdirektør Ågot Aakra Seniorrådgivar 2 vedlegg KOPI Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

230 Vedlegg 3 US-sak 134/ NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSAVDELINGA TIL JARLE BJERKHOLT IMT FRA ÅGOT AAKRA VÅR REF 2012/1301 DATO Vedr. oppfølging av fagevalueringar ved IMT Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar avv forskinga innanfor bestemte fagområde. Evalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete k tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. UMB-leiinga ser på evalueringane som nyttige verkty for f å få til meir og betree forsking ved UMB, men er avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. Gjennomføringa av NFRs fagevalueringar følgjer om lag dette mønsteret nå: Planlegging: dialog mellomm relevante fagmiljø og NFR Avgrensing: Fag og institusjonar Oppnemning av ekspertpanel. Hovudsakleg er det internasjonale fagpanel, i nokre tilfelle nordiske panel. Institusjonane blir inviterte til å føreslå ekspertar som kann delta i panela. Institusjonane utarbeider bakgrunnsm materiale og eigenevaluer ringar. Publiserings- (bibliometriske) analysar. Blir stort sett gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) Panela besøker institusjonane som er omfatta eller gjennomfører intervjuu med fagmiljøa Ekspertpanela vurderer vitskapleg kvalitet og relevans, forskingssamarbeid, organisering, leiing, rekruttering, mobilitet, finansiering Panela gir råd om vidare utvikling og peikar på manglar Evalueringsrapportar: Gjennom åra har ein sett at rapportanee har hatt ulik karakter, frå f «state of the art»-omtalar av fagmiljøa, til detaljerte, kvalitative vurderingar, med talkarakter till dei evaluerte miljøa. Den siste varianten ser ein særleg innanfor naturvitskapln lege fag, t.d.. geofag (2011) og matematikk (2012). Oppfølging: NFR drøftar oppfølging med institusjonane somm har vore omfatta av evalueringar. Ved fleire høve har det blitt utarbeidd handlings- som har vore evaluerte. Oppfølging nasjonalt har t.d.. (fag-)planar for oppfølging av evalueringar, utarbeidde av fagpersonar frå institusjonar vore i form av ISP (Institusjonsforankra strategiske prosjekt) strategiprosessar, utvikling av nye program. NFR har mål om å evaluera ulike fagområde f med ca 10 års mellomrom. Sidan 1997 er det gjennomført rundt 30 fagevalueringar (sjå oversikt i vedleggg 1). Truleg har evalueringane gjennom åra fåttt større relevans og legitimitet, etter som metodikken har blitt betra, og premissa for gjennomføring har blitt tydelegare. Det er likevel vanskeleg å gjennomføra fagevalueringar som er «100%» objektive. Ved Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

231 Vedlegg 3 US-sak 134/ oppfølginga her ved UMB er det derfor svært viktig at fagmiljø og institutt som er evaluerte, tar nøye stilling til rapportane, vurderer tilrådingane og realismen i å kunna følgja råda. UMB har vore omfatta av 15 evalueringar (vedlegg 1), og nokre fagområde har alt vore gjennom si andre evaluering (t.d. kjemi, fysikk, «biofag», matematikk). Fagmiljøa har brukt mykje tid på, førebudd seg godt og har retta stor merksemd på evalueringar. Fleire miljø har i etterkant av evalueringar vore med i Forskingsrådet sitt arbeid med oppfølging. Føremålet med dette brevet er å få til god oppfølging av fagevalueringar ved UMB. Mykje av oppfølginga kan gå føre seg på dei einskilde institutta, med ein gong og utan at det t.d. trengst omfattande prosessar eller tilførsle av ressursar frå sentralt hald. Andre tiltak er meir tidkrevjande, treng støtte frå UMB-leiinga, økonomiske ressursar, og kan omfatta fleire institutt. Nokre av tilrådingane er det kanskje ikkje råd å etterkomma. Ved UMB er det til nå FoN som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane (sjå vedlegg 2). UMB-leiinga ser at ein treng tettare dialog med institutta før tiltak blir føreslått og gjennomført. Gjennom god kommunikasjon om konkret oppfølging med institutta, vil Forskingsnemnda og Universitetsstyret ha eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. T.d. er det då lettare for FoN og US å ta stilling til om fagevalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar. Dette er også eit viktig føremål med dette brevet. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. I denne omgangen tar me for oss evalueringane av fysikk (IMT), geofag (IMT, IPM), «biofag» (biologi, medisin og helsefag; IHA, IKBM, INA, IPM), matematikk (IKBM, IMT). Med utgangspunkt i evalueringane og i dialog med fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane, ber me dykk senda oss melding om kva for planar de har for endringar innanfor eigne fagmiljø. Det er viktig at tidsplan følgjer tiltak de vil gjennomføra. Dersom der er tilrådingar de ikkje ser grunn til å følgja opp, ber me om at de grunngir dette. Evalueringar av fagmiljø ved IMT og oppfølging IMT har vore omfatta av tre evalueringar sidan 2010: Fysikk, geofag, matematiske fag: Evaluering av forsking innan fysikkfaga Fysikkevalueringa låg føre så langt tilbake som i 2010, og UMB-leiinga veit at det har vore arbeidd noko med oppfølging av evalueringa ved IMT, ved at det blei utarbeidd ein søknad til ISP-utlysinga i som var ledd i handlingsplanen for oppfølging. Denne søknaden blei jamvel innvilga («Hyperspectral imaging in biophysics and energy physics»). Dette er svært gledeleg. Fagmiljøet som blei evaluert utarbeidde også ein eigen respons på evalueringa, adressert til prorektor for forsking ved UMB ( , vedlagt). Her peikar fagmiljøet på at evalueringa hadde merksemda på grunnleggjande fysikk, meir enn på tverrfagleg og bruksretta fysikkforsking, noko ein meiner har slått negativt ut for fagmiljøet ved IMT. Brevet frå april 2010 tyder ikkje på at IMT-leiinga og fagmiljøet ønskjer å gjera vesentlege endringar innanfor fysikkforskinga, anna enn at ein ønskjer friske midlar til infrastruktur og stillingsheimlar. Ein nemner arbeid med «vitskapleg agenda» og overordna strategi, Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

232 Vedlegg 3 US-sak 134/ særleg innanfor fornybar energi. Korleis har dette arbeidet i etterkant av evalueringa, med tydelegare vitskapleg strategi gått? Korleis har dette strategiarbeidet påverka fagmiljøet og forskinga innanfor fornybar energi? Ei anna tilråding i evalueringa var å slå saman gruppene for meteorologi og teoretisk fluiddynamikk. Fagmiljøet ser ikkje dette som tenleg, fordi ein meiner forskinga i dei to gruppene er for ulikt innretta. Korleis vil IMT då arbeida for at meteorologi og fluiddynamikk skal utvikla seg? Fysikkevalueringa rosar den berekningsorienterte fysikkforskinga. Det er ikkje tilrådd særskilte endringar her. UMB-leiinga er sjølvsagt nøgde med at IMT har bygd opp eit slikt miljø. Korleis kan IMT nytta seg av erfaringane som er gjorde med oppbygginga av denne gruppa («best practice»), både når det gjeld vitskapleg relevans, leiarskap, forskingssamarbeid (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) og når det gjeld kritisk masse? Evaluering av grunnleggande forsking i geofaga Geofagevalueringa låg føre hausten 2011, og omfatta fagmiljø ved IMT og IPM. NFR arbeider nå med oppfølging av evalueringa, og både IMT og IPM har sendt forslag til tiltak (brev datert , vedlagt) som ein kan setja i verk som svar på utfordringane som evalueringa peikar på. Ved IMT var det geomatikk-seksjonen som blei evaluert. Ekspertpanelet understrekar at gruppa er i ein vanskeleg situasjon, både m.o.t. tal vitskapleg tilsette, tilgang på studentar og forskingsinfrastruktur, men gruppa har rekruttert gode ph.d.-kandidatar, noko som har vore svært positivt for dynamikken i forskingsgruppa. Gruppa har også deltatt i europeiske forskingsprogram, noko panelet synest er positivt. Ekspertpanelet skriv at Overall this is a worthy group who have carved out a niche for themselves in rather unpromising surroundings. Gruppa har m.a.o. godt potensial, men blir tilrådd å auka interaksjonane med fagmiljø både innanfor landskapsutvikling og med geofag-miljøet på IPM. Når det gjeld publisering, har panelet notert seg at raten er stigande, men publikasjonane er lite siterte. Korleis vil IMT å følgja opp desse tilrådingane? Evalueringspanelet undrar seg over at UMB har to små og åtskilde geofag-grupper og tilrår omorganisering til ei eining. UMB-leiinga merkar seg at fagmiljøa både ved IMT og IPM i sine brev til NFR er positive til sterkare koplingar og evt. omorganisering av dei to gruppene til ei eining. Kva for planar har institutta for dette? Når det gjeld rekruttering, tilrår komiteen å retta merksemda mot sterke område og område der det er størst sjanse for å henta inn ekstern forskingsfinansiering. Administrasjonen er klar over at rekrutteringssituasjonen, både når det gjeld forsking og utdanning innanfor geomatikk, er vanskeleg, og ber om IMTs kommentar til dette. Det er positivt at geomatikk-seksjonen publiserer godt, men låg siteringsrate er bekymringsfullt. Korleis vil IMT arbeida for å endra dette? IMT nemner i sitt brev til NFR at ein ønskjer å styrka biogeofag: Her har UMB og andre institusjonar på campus Ås kanskje høve for å utvikla unik nasjonal kompetanse?. Evaluering av forsking i matematiske fag 1. Evalueringa av matematiske fag kom i 2012 og omfatta fagmiljø ved IMT og IKBM. IMT-gruppa som er evaluert, får god omtale for leiarskap, struktur og fagleg innretning, men det blir framheva at gruppa er lita og heilt avhengig av å samarbeida med andre miljø (eks. UiO) for å få gjennomført god forsking. Panelet meiner nok at gruppestorleiken (subkritisk) avgrensar høvet til å bli svært gode, og IMT og IKBM blir oppmoda om å vurdera om det verkeleg er behov for å dela 1 Vedr. matematikkevalueringa: Sakshandsamar er ugild. Forskingsdirektør vurderer oppfølging i samråd med leiinga. Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

233 Vedlegg 3 US-sak 134/ matematiske fag på to einingar: Begge miljøa er små, begge miljøa kan ha nyttige og viktige bidrag til det nye universitetet. UMB-leiinga ber IMT om å vurdera tilrådingane i matematikkevalueringa. Svar kort og konkret: Kva kan ein gjera med ein gong, kva krev tid og kva er urealistisk eller uoverkommeleg? Som alt nemnt ovanfor: For tilrådingar som blir følgde opp, ber me om tidsplan for gjennomføring av tiltaka Dersom evalueringsrapportane inneheld tilrådingar de ikkje vil følgja opp, ber me om grunngjeving for at de ikkje ønskjer å følgja råda. Me er svært takksame for alle forslag til tiltak for oppfølging av evalueringar og følgjande styrking av forskinga ved UMB og vil vurdera forslaga i samråd med institutta, Forskingsnemnda og Universitetsstyret. Me ber om tilbakemelding frå institutta, per e-post til innan 20. september Ta kontakt om de lurer på noko. Med helsing Ragnhhild Solheim Forskingsdirektør Ågot Aakra Seniorrådgivar 2 vedlegg KOPI Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

234 Vedlegg 3 US-sak 134/ NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSAVDELINGA TIL ØRJAN TOTLAND INA FRA ÅGOT AAKRA VÅR REF 2012/1301 DATO Vedr. oppfølging av fagevalueringar Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar avv forskinga innanfor bestemte fagområde. Evalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete k tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. UMB-leiinga ser på evalueringane som nyttige verkty for f å få til meir og betree forsking ved UMB, men er avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. Gjennomføringa av NFRs fagevalueringar følgjer om lag dette mønsteret nå: Planlegging: dialog mellomm relevante fagmiljø og NFR Avgrensing: Fag og institusjonar Oppnemning av ekspertpanel. Hovudsakleg er det internasjonale fagpanel, i nokre tilfelle nordiske panel. Institusjonane blir inviterte til å føreslå ekspertar som kann delta i panela. Institusjonane utarbeider bakgrunnsm materiale og eigenevaluer ringar. Publiserings- (bibliometriske) analysar. Blir stort sett gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) Panela besøker institusjonane som er omfatta eller gjennomfører intervjuu med fagmiljøa Ekspertpanela vurderer vitskapleg kvalitet og relevans, forskingssamarbeid, organisering, leiing, rekruttering, mobilitet, finansiering Panela gir råd om vidare utvikling og peikar på manglar Evalueringsrapportar: Gjennom åra har ein sett at rapportanee har hatt ulik karakter, frå f «state of the art»-omtalar av fagmiljøa, til detaljerte, kvalitative vurderingar, med talkarakter till dei evaluerte miljøa. Den siste varianten ser ein særleg innanfor naturvitskapln lege fag, t.d.. geofag (2011) og matematikk (2012). Oppfølging: NFR drøftar oppfølging med institusjonane somm har vore omfatta av evalueringar. Ved fleire høve har det blitt utarbeidd handlings- som har vore evaluerte. Oppfølging nasjonalt har t.d.. (fag-)planar for oppfølging av evalueringar, utarbeidde av fagpersonar frå institusjonar vore i form av ISP (Institusjonsforankra strategiske prosjekt) strategiprosessar, utvikling av nye program. NFR har mål om å evaluera ulike fagområde f med ca 10 års mellomrom. Sidan 1997 er det gjennomført rundt 30 fagevalueringar (sjå oversikt i vedleggg 1). Truleg har evalueringane gjennom åra fåttt større relevans og legitimitet, etter som metodikken har blitt betra, og premissa for gjennomføring har blitt tydelegare. Det er likevel vanskeleg å gjennomføra fagevalueringar som er «100%» objektive. Ved Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

235 Vedlegg 3 US-sak 134/ oppfølginga her ved UMB er det derfor svært viktig at fagmiljø og institutt som er evaluerte, tar nøye stilling til rapportane, vurderer tilrådingane og realismen i å kunna følgja råda. UMB har vore omfatta av 15 evalueringar (vedlegg 1), og nokre fagområde har alt vore gjennom si andre evaluering (t.d. kjemi, fysikk, «biofag», matematikk). Fagmiljøa har brukt mykje tid på, førebudd seg godt og har retta stor merksemd på evalueringar. Fleire miljø har i etterkant av evalueringar vore med i Forskingsrådet sitt arbeid med oppfølging. Føremålet med dette brevet er å få til god oppfølging av fagevalueringar ved UMB. Mykje av oppfølginga kan gå føre seg på dei einskilde institutta, med ein gong og utan at det t.d. trengst omfattande prosessar eller tilførsle av ressursar frå sentralt hald. Andre tiltak er meir tidkrevjande, treng støtte frå UMB-leiinga, økonomiske ressursar, og kan omfatta fleire institutt. Nokre av tilrådingane er det kanskje ikkje råd å etterkomma. Ved UMB er det til nå FoN som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane (sjå vedlegg 2). UMB-leiinga ser at ein treng tettare dialog med institutta før tiltak blir føreslått og gjennomført. Gjennom god kommunikasjon om konkret oppfølging med institutta, vil Forskingsnemnda og Universitetsstyret ha eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. T.d. er det då lettare for FoN og US å ta stilling til om fagevalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar. Dette er også eit viktig føremål med dette brevet. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. I denne omgangen tar me for oss evalueringane av fysikk (IMT), geofag (IMT, IPM), «biofag» (biologi, medisin og helsefag; IHA, IKBM, INA, IPM), matematikk (IKBM, IMT). Med utgangspunkt i evalueringane og i dialog med fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane, ber me dykk senda oss melding om kva for planar de har for endringar innanfor eigne fagmiljø. Det er viktig at tidsplan følgjer tiltak de vil gjennomføra. Dersom der er tilrådingar de ikkje ser grunn til å følgja opp, ber me om at de grunngir dette. "Biofagevalueringa" og oppfølging ved IHA INA deltok i evalueringa av biologi, medisin og helsefag («biofagevalueringa»), med to grupperingar, «Ecology» og «Forest resources», som begge blei evaluerte i panelet for Botanikk, zoologi og økologirelaterte disiplinar (panel 1). Totalvurderinga var «good» både for «Ecology» og «Forest resources». Incentivordningane som INA har for publisering og forskingsformidling blir trekt fram som svært positive tiltak, og instituttet får ros for samfunnsmessig svært relevant forsking. Panelet har merka seg at der er ein del overlapp mellom dei fire prioriterte forskingsområda ved INA (fornybar energi, klimaendringar, naturforvaltning, økologi, biodiversitet og bevaringsbiologi. I eigenvurderinga 1 skreiv INA at desse prioriteringane ikkje er gode rettesnorer for forskingsstrategi. Dei fire nemnde områda er prioriterte i inneverande strategiperiode, som gjeld tom Korleis arbeider INA med forskingsstrategi framover ( )? 1.the current policy for core areas of research is not providing the department board with clear tools for directing the research in a particular direction, and function more as a descriptive signal of INAs research area to the outside (INA, eigenvurdering. Sendt NFR Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

236 Vedlegg 3 US-sak 134/ INA blir oppmoda om å søkja meir samarbeid med næringsliv for å sikra rekruttering innanfor fornybar energi (nemnt i den generelle omtalen av instituttet, samt i omtalen av «Forest resources») Korleis vil INA arbeida for å kartlegga mogeleg samarbeid og deretter evt. etablera slikt samarbeid? (Kanskje kan nærings-ph.d.-ordninga i regi av NFR kan vera ein måte å få dette til på?) Evalueringspanelet peikar på rekrutteringssituasjonen ved INA Det er vanskeleg å rekruttera ph.d.- kandidatar, og blant dei faste vitskapleg tilsette er gjennomsnittsalderen høg og talet på kvinnelege tilsette er lågt. Administrasjonen er kjend med at INA er inne i eit «generasjonsskifte» og at det har blitt tilsett fleire nye personar i faste vitskaplege stillingar etter at grunnlagsmaterialet for biofagevalueringa blei utarbeidd. Me ønskjer at INA kort kommenterer personalsituasjonen og rekruttering, i lys av biofagevalueringa og nytilsetjingane. Panelet konstaterer elles at teknisk støtte er avgjerande for å oppretthalda produktivitet (omtale av «Ecology»).Kommentar? I omtalen av «Ecology» etterlyser panelet forskingsstrategi og oppmodar til meir samarbeid mellom forskargruppene som inngår i «Ecology». Korleis arbeider INA for å få til dette? Panelet nemner at forskarane har mange administrative oppgåver. For å redusera mengda administrative oppgåver som forskarane må gjera, vil instituttet nødvendigvis få ein meir hierarkisk struktur enn i dag, og instituttleiar må sjølv stå for fleire beslutningar. Panelet tilrår å oppretta eit rådgjevande organ som då kan fungera som støtte for instituttleiar. Korleis vurderer INA denne tilrådinga? Svar kort og konkret: Kva for tiltak kan ein setja i verk med ein gong, kva krev tid og kva er urealistisk eller uoverkommeleg? Som alt nemnt ovanfor: For tilrådingar som blir følgde opp, ber me om tidsplan for gjennomføring av tiltaka Dersom evalueringsrapportane inneheld tilrådingar de ikkje vil følgja opp, ber me om grunngjeving for at de ikkje ønskjer å følgja råda. Me er svært takksame for alle forslag til tiltak for oppfølging av evalueringar og følgjande styrking av forskinga ved UMB og vil vurdera forslaga i samråd med institutta, forskingsnemnda og Universitetsstyret. Me ber om tilbakemelding, per e-post til innan 20. september Ta kontakt om de lurer på noko. Med helsing Ragnhhild Solheim Forskingsdirektør Ågot Aakra Seniorrådgivar 2 vedlegg KOPI Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

237 Vedlegg 3 US-sak 134/ NOTAT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSAVDELINGA TIL ØYSTEIN JOHNSEN IPM FRA ÅGOT AAKRA VÅR REF 2012/ /1301 DATO Vedr. oppfølging av fagevalueringar ved IPM Fagevalueringane som NFR gjennomfører, er omfattande analysar avv forskinga innanfor bestemte fagområde. Evalueringane er grundige og nyttige dokument som gir konkrete k tilrådingar om korleis ein bør innretta forskinga framover, for å utvikla fagmiljøa og styrka forskinga. UMB-leiinga ser på evalueringane som nyttige verkty for f å få til meir og betree forsking ved UMB, men er avhengige av god kontakt med institutta for å prioritera og gjennomføra tiltak. Gjennomføringa av NFRs fagevalueringar følgjer om lag dette mønsteret nå: Planlegging: dialog mellomm relevante fagmiljø og NFR Avgrensing: Fag og institusjonar Oppnemning av ekspertpanel. Hovudsakleg er det internasjonale fagpanel, i nokre tilfelle nordiske panel. Institusjonane blir inviterte til å føreslå ekspertar som kann delta i panela. Institusjonane utarbeider bakgrunnsm materiale og eigenevaluer ringar. Publiserings- (bibliometriske) analysar. Blir stort sett gjennomført av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning) Panela besøker institusjonane som er omfatta eller gjennomfører intervjuu med fagmiljøa Ekspertpanela vurderer vitskapleg kvalitet og relevans, forskingssamarbeid, organisering, leiing, rekruttering, mobilitet, finansiering Panela gir råd om vidare utvikling og peikar på manglar Evalueringsrapportar: Gjennom åra har ein sett at rapportanee har hatt ulik karakter, frå f «state of the art»-omtalar av fagmiljøa, til detaljerte, kvalitative vurderingar, med talkarakter till dei evaluerte miljøa. Den siste varianten ser ein særleg innanfor naturvitskapln lege fag, t.d.. geofag (2011) og matematikk (2012). Oppfølging: NFR drøftar oppfølging med institusjonane somm har vore omfatta av evalueringar. Ved fleire høve har det blitt utarbeidd handlings- som har vore evaluerte. Oppfølging nasjonalt har t.d.. (fag-)planar for oppfølging av evalueringar, utarbeidde av fagpersonar frå institusjonar vore i form av ISP (Institusjonsforankra strategiske prosjekt) strategiprosessar, utvikling av nye program. NFR har mål om å evaluera ulike fagområde f med ca 10 års mellomrom. Sidan 1997 er det gjennomført rundt 30 fagevalueringar (sjå oversikt i vedleggg 1). Truleg har evalueringane gjennom åra fåttt større relevans og legitimitet, etter som metodikken har blitt betra, og premissa for gjennomføring har blitt tydelegare. Det er likevel vanskeleg å gjennomføra fagevalueringar som er «100%» objektive. Ved Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

238 Vedlegg 3 US-sak 134/ oppfølginga her ved UMB er det derfor svært viktig at fagmiljø og institutt som er evaluerte, tar nøye stilling til rapportane, vurderer tilrådingane og realismen i å kunna følgja råda. UMB har vore omfatta av 15 evalueringar (vedlegg 1), og nokre fagområde har alt vore gjennom si andre evaluering (t.d. kjemi, fysikk, «biofag», matematikk). Fagmiljøa har brukt mykje tid på, førebudd seg godt og har retta stor merksemd på evalueringar. Fleire miljø har i etterkant av evalueringar vore med i Forskingsrådet sitt arbeid med oppfølging. Føremålet med dette brevet er å få til god oppfølging av fagevalueringar ved UMB. Mykje av oppfølginga kan gå føre seg på dei einskilde institutta, med ein gong og utan at det t.d. trengst omfattande prosessar eller tilførsle av ressursar frå sentralt hald. Andre tiltak er meir tidkrevjande, treng støtte frå UMB-leiinga, økonomiske ressursar, og kan omfatta fleire institutt. Nokre av tilrådingane er det kanskje ikkje råd å etterkomma. Ved UMB er det til nå FoN som har gjennomgått evalueringar og føreslått tiltak som UMB kan setja i verk for å følgja opp evalueringane (sjå vedlegg 2). UMB-leiinga ser at ein treng tettare dialog med institutta før tiltak blir føreslått og gjennomført. Gjennom god kommunikasjon om konkret oppfølging med institutta, vil Forskingsnemnda og Universitetsstyret ha eit breiare og betre fagleg grunnlag for å fatta gode vedtak for oppfølging av evaluerte fagmiljø. T.d. er det då lettare for FoN og US å ta stilling til om fagevalueringar skal utløysa strategimidlar, midlar til infrastruktur, stillingsheimlar, eller midlar til støtte for organisatoriske endringar. Dette er også eit viktig føremål med dette brevet. UMB ønskjer å følgja opp både gode og mindre gode evalueringar: Gode evalueringar må ein nytta slik at ein kan ivareta sterke sider ved forskinga vår, samt overføra gode trekk frå sterke fagmiljø til svakare fagmiljø, for å utvikla desse. Vidare er gode fagevalueringar svært nyttige i arbeidet med å identifisera og utvikla internasjonalt, framifrå gode forskingsmiljø. Mindre gode evalueringar bør ein nytta slik at ein får retta opp svake sider, både fagleg og organisatorisk. I denne omgangen tar me for oss evalueringane av fysikk (IMT), geofag (IMT, IPM), «biofag» (biologi, medisin og helsefag; IHA, IKBM, INA, IPM), matematikk (IKBM, IMT). Med utgangspunkt i evalueringane og i dialog med fagmiljøa som har vore omfatta av evalueringane, ber me dykk senda oss melding om kva for planar de har for endringar innanfor eigne fagmiljø. Det er viktig at tidsplan følgjer tiltak de vil gjennomføra. Dersom der er tilrådingar de ikkje ser grunn til å følgja opp, ber me om at de grunngir dette. Administrasjonen er klar over at fleire av spørsmåla over har vore drøfta ved UMB tidlegare, og me er klar over at det alt er sett i verk enkelte tiltak for oppfølging av evalueringar. Evalueringar av fagmiljø ved IPM og oppfølging Evaluering av grunnleggande forsking i geofaga Geofagevalueringa låg føre hausten 2011, og omfatta fagmiljø ved IMT og IPM. NFR arbeider nå med oppfølging av evalueringa, og både IMT og IPM har sendt forslag til tiltak (brev datert , vedlagt) som ein kan setja i verk som svar på utfordringane som evalueringa peikar på. Faggruppa i geologi var med i evalueringa. Ekspertpanelet slår fast at gruppa manglar kritisk masse, og panelet oppfattar at gruppa er lågt prioritert ved UMB. UMB-leiinga ønskjer at IPM kommenterer denne påstanden. Dei tilsette har svært mykje undervisning, noko som går på kostnad av forskinga. Kva for tilpassingar kan ein gjera for auka forskingstid innanfor geofagmiljøet ved IPM? Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

239 Vedlegg 3 US-sak 134/ Elles ber me IPM kommentera følgjande frå rapporten: Panelet viser til førre evaluering (1998), der geologigruppa fekk svært god omtale for undervisningsprogrammet innanfor hydrogeologi, og det blei då tilrådd å konsentrera forskingsaktivitetane om nasjonale geo-ressursar og styrkt samarbeid med UiO og UiB. Geologi-gruppa meiner dei har forsøkt å følgja tilrådingane, men panelet har inntrykk av at gruppa har hatt for lite støtte internt til å kunna følgja opp tilrådingane ordentleg. Det blir trekt fram at geologi-gruppa har tilgang til god infrastruktur og har eit utstrekt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Tilrådingane for geologi-gruppa er å bli meir integrert med resten av instituttet. Panelet trekkjer fram forskingsfelt som gruppa bør konsentrera seg om. Dette er t.d. transport av miljøgifter i jord og grunnvatn, eit felt som ein burde utvikla i samarbeid med miljøkjemi- og hydrologi-gruppene ved IPM. Arbeidet med steinmjøl som gjødsel i landbruket blir trekt fram som svært interessant og er eit område geologigruppa bør vidareutvikla i samarbeid med jordkjemikarar og plantebiologar, skriv ekspertpanelet. For å styrka fagmiljøet trengst klarare strategi og sterkare leiarskap, som passar betre inn i IPMs strategi, skriv panelet. Kva gjer IPM for å få til dette? (fagmiljøet nemner i sitt brev til NFR at arbeid er i gang.) I nemnde brev (vedlagt) til NFR er det konkret forslag å etablera ein professor-ii-stilling innanfor hydrogeologi, noko det synest vera gode faglege argument for. Det er føreslått at delar av stillinga bør vera NFR-finansiert. Korleis vil IPM arbeida vidare for å få støtte for forslaget? Evalueringspanelet undrar seg over at UMB har to små og åtskilde geofag-grupper og tilrår omorganisering til ei eining. UMB-leiinga merkar seg at fagmiljøa både ved IMT og IPM i sine brev til NFR er positive til sterkare koplingar og evt. omorganisering av dei to gruppene til ei eining. Kva for endringar ser institutta for seg? IMT nemner i sitt brev til NFR at ein ønskjer å styrka biogeofag, Her har IPM, IMT, UMB og andre institusjonar på campus Ås kanskje høve for å utvikla unik nasjonal kompetanse?. Evaluering av biologi, medisin og helsefag IPM sine fagmiljø blei evaluerte som to grupperingar (Genetics and plant biology and Plant production og UMB Nitrogen group) i panelet for Botanikk, zoologi og økologirelaterte disiplinar (panel 1). Begge grupperingane fekk totalvurderinga very good to excellent, noko UMB og IPM har grunn til å vera stolte over. IPM har tidlegare, i samband med at UMB responderte på NFR sin invitasjon om å gi innspel om oppfølging av evalueringa (brev til NFR av ), sagt litt om korleis evalueringa blir følgt opp: Arbeid for samlokalisering av plantemiljøet. Ein del av tilrådingane til IPM gjeld organisasjon, og dette er heilt klart ein del av oppfølginga som UMB-leiinga må ta del i. Auka merksemd på publisering. Her er UMB-leiinga særleg interessert i at instituttet aukar publiseringa i tyngre publiseringskanalar. Evalueringa stadfestar at forskarar ved IPM publiserer mykje, men at «relatively few of the papers are published in high-impact journals» Auka internasjonalisering. Dra nytte av gode fagmiljø som føredøme for resten av instituttet. Det er ønskjeleg at IPM utdjupar desse oppfølgingstiltaka: Kva for endringar tenker IPM, å gjera i lys av kommentarane i «biofag»-evalueringa? Ekspertpanelet bemerkar at IPM har mange faggrupper, og panelet meiner IPM bør vurdera behovet for å ha så mange grupper. Kommentar? Svar kort og konkret: Kva kan ein gjera med ein gong, kva krev tid og kva er urealistisk eller uoverkommeleg? Som alt nemnt ovanfor: For tilrådingar som blir følgde opp, ber me om tidsplan for Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

240 Vedlegg 3 US-sak 134/ gjennomføring av tiltaka Dersom evalueringsrapportane inneheld tilrådingar de ikkje vil følgja opp, ber me om grunngjeving for at de ikkje ønskjer å følgja råda. Me er svært takksame for alle forslag til tiltak for oppfølging av evalueringar og følgjande styrking av forskinga ved UMB og vil vurdera forslaga i samråd med institutta, Forskingsnemnda og Universitetsstyret. Me ber om tilbakemelding, per e-post til innan 20. september Ta kontakt om de lurer på noko. Med helsing Ragnhhild Solheim Forskingsdirektør Ågot Aakra Seniorrådgivar 2 vedlegg KOPI Universitetet for miljø- og biovitskap Universitetsstyret Møtedato

241 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ Svar frå IHA, IKBM, IMT, INA, IPM om oppfølging av fagevalueringar (samandrag) Oppfølging av evalueringa av forskinga innan fysikkfag. IMT var med i fysikkevalueringa, som låg føre så langt tilbake som i 2010 Energifysikk og fornybar energi Gjennomførte tiltak: - Nyansettelser (f.aman.) er benyttet aktivt til å styrke både utdanning og den publiserbare forskningen innen energifysikk og fornybar energi - Omfattende laboratoriefasiliteter er bygget opp innen solenergi, bioenergi og CO 2 -fangst. - En rekke prosjektforslag er utarbeidet til NFR. Tilslag er oppnådd både på et forskerprosjekt i Climit relatert til karbonfangst samt på to ISP-er utlyst i etterkant av evalueringen, hvorav ett i grensesjiktet biofysikk-energifysikk og ett innen beregningsorientert biologi. - Fagmiljøets studieprogrammer i miljøfysikk og fornybar energi opplever stor søkning i antall studenter. Dette vil om få år føre til en meget anstrengt situasjon med hensyn til mastergradsveiledning innen energifysikk. Forslag til nye tiltak: - Ro til å fortsette den gode progresjonen og den definerte, langsiktige forskningsstrategien med fokusering innen energifysikk og biofysikk/beregningsorientert biologi - Veiledningskapasitet innen energifysikk økes - Fortsatt behov for enkelte definerte utstyrsenheter og bygningsmessige oppgraderinger for å få funksjonelle laboratorier for god forskning - Tilgangen på egne verksteder en styrke for miljøet. - Øremerkede midler til utstyrsenheter og ventilasjonssystem. - Funksjonen til instrumentmakerverkstedet med dertil kompetent personale må videreføres - Styrke aktivitetene innen biofysikk/beregningsorientert biologi samt energifysikk. De to andre faggruppene får dermed ikke like mye fokus, men undervisningsbehovet krever en viss faglig bredde og dybde Tiltak: - Samarbeid med Meteorologisk Institutt etablert. Klimaovervåkning(FAGKLIM) driftes nå i samarbeid med disse. - arbeider for å opprette en II-stilling (20%), fortrinnsvis i samarbeid med Meteorologisk Institutt, for å sikre kontinuitet i klimamålinger og undervisningen. Mulig samarbeid med seksjon for geomatikk. - Fluiddynamikk rettes mot ingeniørmessig strømningsteknikk i samarbeid med seksjonene for maskin og bygg og miljø, siden det her eksisterer åpenbare felles faglige problemstillinger. - noe forskningssamarbeid innen OFA - Samordne strømningsmodelleringsaktiviteten med seksjonene for maskin og for bygg og miljø. - Rekruttering av vitenskapelig personal med dokumentert sterk internasjonal publisering og tydelig planer for egen forskningsaktivitet anses som det desidert viktigste punktet for å skape sterke fagmiljøer med en god vitenskapelig agenda og et tydelig faglig profil. Videre er det viktig å samle forskerne i forskergrupper som har jevnlige (ukentlige) felles møter og journal clubs for å samordne sitt arbeid og holde seg faglig oppdatert. Tilstrekkelig faglig nærhet innen forskergruppen ser ut til å være vesentlig for et godt faglig samarbeid i gruppen. - stipendiat- og postdoc-stillinger, men også investeringsmidler til laboratorier, stilles til rådighet for de nyansatte. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

242 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ Øke antallet stipendiat- og postdoktor-stillinger. Dagens situasjon med tre internt finansierte ph.d.-stipender per år til hele IMT er utilstrekkelig. - Sikre tilstrekkelige oppstartsmidler for nytilsatte f.aman/professorer, spesielt innen eksperimentelle felt. - Sikre forskningsadministrativ støtte forankret i fagmiljøet. - Styrke forskergruppene ved instituttet. - Fortsette målrettet rekruttering av aktivt publiserende forskere i faste vitenskapelige stillinger. Evalueringa av forsking innan matematiske fag (IMT) (Matematikk-gruppa i realfagseksjonen deltok) Forslag til tiltak: - UMB nedsetter en arbeidsgruppe for å vurdere den nåværende to-delingen av det matematikkfaglige miljøet ved UMB. Arbeidsgruppens rapport ferdigstilles før fusjonen med NVH. - Matematikkgruppen vil satse på tettere samarbeid med matematikkfaglige miljøer i Osloområdet (Simula Research Laboratory (prof. i bistilling) og UiO. - Styrket samarbeid mellom Simula, UiO og UMB gjennom for eksempel en ISP eller andre felles prosjekter. Evalueringa av forsking innan matematiske fag (IKBM) (Biostatistikk-gruppa deltok) - Tid til forskning har forskningsgruppen: har gjort vesentlige tiltak for å unngå overlappende undervisning i ulike kurs og dermed frigjøre tid. - Tradisjonelt har gruppen sett på seg selv som et slag servicefag ved UMB og bidratt i prosjekter av mere biologisk art. Ut fra evalueringen er det tydelig at det er viktig å fokusere sterkere på forskningsprosjekter der vi er i førersetet. Konkret betyr det at man i større grad er førsteforfatter eller sisteforfatter i egne prosjekt. Videre er det vesentlig at veiledning formaliseres; uformell veiledning og bistand som ikke leder til publikasjoner gir liten uttelling. En ønsker imidlertid ikke, og er heller ikke bemannet for en endring i en mer metodisk/probabilistisk retning. Vi tror at det er vesentlig at den anvendte profilen videreføres. - Ansatt ny professor i statistikk. Dermed er gruppeleder på plass. iikke behov for ytterligere spesifikke tiltak når det gjelder ledelse. - Manglende internasjonal aktivitet: tiltak bør settes inn. Deltar i EU-prosjekt. Tilsatt professor med bredt internasjonalt nettverk - Kalling av ny prof II - Gruppens ansatte bør også i større grad delta på konferanser, invitere gjesteforskere og besøke andre miljøer. - Vi ser ikke behov for mere formelle samarbeidsavtaler med UiO enn i dag - Ikke noen behov slik samorganisering av fagmiljøene ved IKBM og IMT. Biostatistikk ved IKBM ønsker å ha biologiske og anvendte problemstillinger i fokus og er derfor inntil videre best tjent med den tilknytning de har i dag. Viktig å komme i samme fakultet som biostatistikk og bioinformatikk fra NVH vil komme. Her ser vi klare samordningsmuligheter. Evaluering av grunnleggande forsking i geofag (Geofagmiljøa ved IMT og IPM deltok) Tiltak føreslått frå IMT: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

243 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ Vurdering av seksjons- og instituttstruktur i det pågående arbeidet med revisjon av personalplan for IMT. Fortløpende vurdering av situasjonen i lys av ny organisering av UMB (NMBU) - Invitere flere samarbeidspartnere, også utenfor den tradisjonelle geomatikkbransjen, til å delta i studentrekrutteringsarbeidet og i mulig finansiering av PhD- og postdoc-stillinger. Igangsatt aktivitet på flere områder innen biogeofag ved IMT bl.a. gjennom felles prosjektsøknader (spektralteknologi, se TVERRforsksøknad fra C.R. Denby). Oppbyggingen av en faggruppe innenfor hyperspektral måling og bildeanalyse ved IMT er sentral i dette. Campus Ås har flere miljøer som både har kompetanse og aktiviteter knyttet til dette i dag: INA, IMT, Skog og landskap og Bioforsk. Man har i tillegg eksternt samarbeid med miljøer utenfor Ås bl.a. Meteorologisk institutt - Oppbygging av et fagnettverk innen biogeofag og hyperspektral analyse på Campus Ås og danning av faggruppe på IMT. Arbeide for å knytte til seg eksternfinansierte toerstilling(er). - Behov for større gruppe fast tilsatte: prof. i meteorologi, prof el. f.aman i bildeanalysegeomatikk Tiltak føreslått frå IPM: - Kritisk masse: det nye fakultetet Miljøvitenskap og teknologi involveres i utformingen av et samarbeid mellom IPM og IMT - Stor undervisningsbelastning for et lite antall ansatte: UMB sammen med IPM ser på muligheter for å øke bemanningen med en ny stilling. - Vurdere hvordan undervisningen kan gjøres mindre ressurskrevende. Reviderer studieprogrammet MINA, hvor geologi inngår. - Hydrogeologi. har ikke hatt økonomi til å gi gruppa større ressurser. lav prioritering ved NLH/UMB, derav lav bemanning og mangel på forskningsfinansiering over tid. Nytilsetting. forskningsprofil går på transport av forurensing i jord og grunnvann. - Ledelse og integrering: ikke hatt ressurser til å styrke fagområdet. Likevel: strategi med fokusering av geologi på to hovedområder; paleoklima/paleomiljø og geologiske ressurser. - åpne for å starte en prosess med INA og IMT for å se hvordan vi kan integrere geologien ytterligere i NMBUs utdanning innen miljøvitenskap. - En hel stilling i hydrogeologi med finansiell støtte fra UMB for å etterkomme de ikke oppfylte nasjonale anbefalingene fra Eksterne midler til en II-er i hydrogeologi i fjell og til drift, gjerne i samspill med de andre faggruppene på Miljø-IPM og muligens i samarbeid med IMT og UiO. Begge de evaluerte geofagmiljøene ved UMB er åpne for en sterkere kopling mellom dem, men må evt. bevare forbindelsen til faggruppene Jord, Miljøkjemi, og Vann. Når 3dje etasje i Jordfagsbygningen blir ferdig, åpner dette for en mulighet til å samlokalisere geofagmiljøet på NMBU her.. Viktig å involvere ledelsen på UMB. Postdoktorer for å øke forskningsmasse og såkornmidler for forskningsinitiering eller tildeling av en stipendiat til geofagmiljøet på UMB. Evaluering av biologi, medisin og helsefag (IHA, IKBM, INA, IPM deltok) Tiltak(sforslag) frå IHA Etologi: Tilsetjing av ny fast,vitskapleg. Kan gi endringar i publiseringsmønster. Samarbeid med eksterne godt nok. Drøvtyggarernæring og -fysiologi: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

244 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ Større merksemd på journalar ein publiserer i. Nivåheving på sentral kanal etter evalueringa. - Har nedsett eiga gruppe som vurderer rekrutteringssituasjonen. Vil vurdera tiltak bår gruppa leverer rapport (i løpet av hausten) Avl og kvantitativ genetikk: - Arbeider med klarare strategi. - Auka samarbeid med statistikkmiljøet. - Rekruttering til ph.d. har vore vanskeleg pga lite midlar gjennom NFR og fond, men truleg betring i dette nå CIGENE (Systemgenetikk og bioinformatikk): - Har starta drøfting om organiseringa av CIGENE og kor vidt arbeidsområdet til IHAs del av CIGENE skal vera. - Har tett kontakt med det aktuelle næringslivet både for landlevande husdyr og fisk. IHA ser ingen grunn til å koma med tiltak for å auka denne aktiviteten, men det er viktig å halda den på eit høgt nivå som i dag. Til slutt vil IHA sei at det er litt merkeleg å sjå at panela har ulik reaksjon på eksternfinansieringa vår. Det vert hevda både at det er for mykje og at det er for lite. Me ser det slik at eksternfinansiering er heilt nødvendig for at me skal kunna oppfylla funksjonen vår i det norske samfunnet. Tiltak(sforslag) frå IKBM - Styrker forskningsadministrasjonen med ca ett årsverk. Dette skal komme aktive forskningsgrupper til gode. - Utfordring når det gjelder antall forskergrupper: legge ned eller slå sammen grupper er vanskelig. - Økt fokus på dataanalyse og bioinformatikk: Har rekruttert ny professor i bioinformatikk og ny prof. i statistikk - Fagområder: Må ha bred basis for å ta hånd om undervisningen. Det er realistisk å være meget gode innenfor begrensede tema, og det er vi da også. Gjennomfører endringer innenfor matvitenskap ifbm UMBs MATsatsing, Omorganisering av matvitenskap er mulig, men ikke avklart. - Food Ecology nytt område. - Internasjonale prosjekter: prøver å øke aktiviteten opp mot å delta på for eksempel i EUprosjekter, ERA prosjekter, NordForsk prosjekter, Interreg-prosjekter, NFR prosjekt med India og Cost actions. Resultatet er at vi nå deltar i flere nye EU prosjekt, blant annet ett Marie Curie prosjekt der vi også er koordinator. Det er videre satt av et halv administrativt årsverk til å serve EU forskningen, i første omgang for tre år. Vi mener vi har et tilstrekkelig godt faglig miljø for å bedre uttelling i EU ytterligere. Må internt bli bedre på samarbeid og på spissing av fagområder for å nå helt opp. En professor søker ERC. - UMB arbeide mer proaktivt mot NFR, samt arbeide for ERA - Mange (for) små prosjekter: Gjennom økt faglig administrativ støtte håper vi internt å kunne koordinere våre resurser bedre på forskningssiden, som kan gjøre oss i stand til sammen med andre institutt å søke om større prosjekter. Forbedre gode, men avslåtte, søknader - Eksterne PhD studenter: Ved nye rekruteringer krever vi mere innsyn og større deltakelse og presiserer hovedveileders ansvar for gjennomføringen. Andre universitet, f. eks. NTNU, krever tilstedeværelse på universitetet over en lengre periode. Dette er noe UMB bør vurdere. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

245 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ Forskningsgruppen Protein Engineering and Proteomics (PEP): bemanningen økt med en ny professor i gruppen og det vil bli utlyst ytterligere en stilling i løpet av dette studieåret. Gruppeleder jobber aktivt med å gi seniorgruppemedlemmer muligheter til å bli selvstendige. - Mikrobiologi: Forsøker å finne en felles plattform for hele mikrobiologimiljøet, gjennom dannelsen av Center for Molecular Microbiology, samt felles forskerskole. Vil øke intern stimulans til begge disse aktivitetene og det målsettes at gruppene felles skal finne ekstern finansiering gjennom felles prosjekt. Dersom ekstern finansiering ikke bedrer seg gjennom første halvår av 2013, må vi justere på gruppene og finne et klart felles fokus innen mikrobiologi som gjør at en kan få gjennomslag for eksterne prosjekt. Dersom en ikke når opp, må en ha en plan B der en drifter aktivitetene med interne midler og intern arbeidskraft. Per i dag er dette ikke aktuelt. IKBM ønsker å forbli en ledende aktør innen (molekylær) mikrobiologi, og det arbeides aktivt med dette. - Matvitenskap: De siste to år har det skjedd en vesentlig økning i forskningsproduksjonene for hele fagområdet, mot et mer internasjonalt nivå. Der flere grupper som arbeider sammen til enhver tid. Det er liten vilje til å slå sammen de mange og små gruppene, til tross for at flere grupper samarbeider om forskningsprosjekter og stipendiater. Samle flere grupper under en felles faglig overskrift. - Utvikling av konseptet Food ecology: Invitere andre institutter til å delta. Konseptet omfatter flere institutt på alle de tre fakultetene ved NMBU og en må innlede et forpliktende og likeverdig samarbeid med Nofima og Bioforsk. Instituttet må imidlertid finne sin plass i dette og vil fokusere på bearbeiding av norske råstoffer til sunn mat, inkludert ernæringsmessige aspekter. Sammen med NVH vil vi også vie mattrygghet stor oppmerksomhet. Human ernæring vil få et større fokus og det er viktig å peke på hvor vi skal være i Når det gjelder Food ecology, matvitenskap generelt, bioenergisatsningen samt forskning på fôr og fordøyelse ved IHA, finnes det interessante muligheter for samspill og integrasjon som IKBM vil forsøke å utvikle videre i årene framover. - Tildeling av UMB-ressurser (stip, post doc, utstyr etc) til fagområder vi er kompetitive. Mer konkurranse basert på kvalitet og kompetanse. Tiltak(sforslag) ved INA - Vurdere hvordan videreføre INAs insentivordning - Ny strategisk fagplan for perioden 2013-, men noe usikkert pga NMBU. Satsningsområdene er dekkende for den faglige bredden - Ambulerende stipendiatstillinger til nyansatte og allokere ambulerende stipendiatstillinger til evt. prioriterte områder - Oppdatere personalplan 2013, omprioritere - Mange nyansettelser: ny førsteamanuensis, trolig innen økologi-området, basert på åpen utlysning der forskingskvalitet og potensial er vektlagt - Intensivere internasjonal markedsføringen av ledige ph.d.-stillinger innenfor skogfag - Retningslinjer for bruk av teknisk stab ved instituttet: Fordele til de som trenger den mest (ikke flere personer) - Reviderer faggruppenes organisering, sammensetning og mandat. Vurderer å danne større grupper, eks. ecology og fish/wildlife/bear-management (fra 4 til 2) Tiltak(sforslag) frå IPM - Arbeid for samlokalisering av plantemiljøet: helt klart en del av oppfølgingen som UMB-ledelsen må ta del i. o Vedtak i Fellesstyret om å splitte IPM er umiddelbart et skritt i riktig retning for samlokalisering. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

246 VEDLEGG 4 US-SAK 134/ o Et innovasjonsbygg på Campus Ås (2016?) gir muligheter for at hele plantemiljøet på IPM kan flytte inn der eller flytte inn i den gamle NISK -bygningen når de ansatte på Skog og landskap flytter ut. o Samlokalisere hele planteforskningen på Campus Ås i samme bygg? o Vi har allerede samlokalisert genetikerne fra BT og Tårn til Cigene/IHA. Fagmiljøet betrakter dette som et vesentlig framskritt. - Tiltak for å øke publisering (allerede diskutert med FA og rektor). o lage en liste med internasjonal publisering i hver faggruppe (kortsiktig) o utdele en pris for årets publikasjon (kortsiktig) o individuell oppfølging i medarbeidersamtaler og etterfølgende oppfølging av instituttleder (kortsiktig), o få flere publikasjoner ut av masteroppgavene (mellomlang sikt, ) o revidere studieprogrammene (langsiktig, ) o økt samling om viktige faglige strategier (2013) o raskere gjennomføring av PhD-studiene (mellomlang sikt ) o økt vekt på publiseringsevne og inntjening ved ansettelser av faste vitenskapelige stillinger (langsiktig), o prøve å publisere flere oppdragsrapporter (mellomlang sikt ) o holde seminarer på hvordan forskere med høy produksjon på IPM kan tipse de andre om hva de gjør for opprettholde høy publisering (2012). o oppmerksomhet på å publisere i nivå 2 tidskrifter når det er muligheter for dette. o Prøve å endre nivå for sentrale tidsskrifter (Biofagrådet) - Internasjonalisering o øke oppmerksomheten på EU programmer i den grad fagmiljøene har kapasitet til å påta seg nye oppdrag ( ). o høyt trykk på skriving av nye søknader i Gode fagmiljø som eksempler for resten av instituttet. o Analysere hva de beste gjør for å publisere mye. o Arbeide aktivt med strategi for både miljøvitenskap og plantevitenskap. Et viktig tema er agronomi. Her må vi jobbe aktivt for å få til en satsning over de tre fakultetene i NMBU (ref matsatsningen) o Vurdere sammenslåing av små grupper til større enheter Appell: IPMs plantemiljø har altså bestått prøven i denne evalueringa. Dette til tross for at miljøet har utfordringer med ressursene som kommer fra rammebevilgningene og med en håpløs spredt lokalisering (som er påpekt i over 15 år). Avhengigheten av stor, ekstern inntjening gjør vår faglige utvikling sårbar for skiftende forskningspolitiske signaler. Vi trenger friske ressurser når det nye planteinstituttet skal organiseres i fakultet for Veterinærmedisin og biovitenskap, både til å finne ut hvordan vi skal allokere administrative ressurser, finne lønnsmidler til leder for instituttet, og om det er mulig å allokere økte midler på rammen (G) som kan gjøre vår økonomi mer forutsigbar. Spesielt gjelder dette hvis vi skal samlokaliseres i SIVA - bygget. Her kan vi trenge en økning av de midlene vi nå får for å betale den interne husleia, for å kunne betale den økte leien i de nye lokalene. Vi ser fram til prosessen som leder til en bedre framtid. UMB-Nitrogen group som består av forskarar frå IPM og IKBM kom med følgjande innspel om oppfølging av evalueringa av biologi, medisin og helsefag: Gruppa treng sterkare institusjonell støtte for å sikra kjerneaktivitetane. I dag er aktivitetane baserte på ekstern finansiering (prosjektmidlar). Det er er behov for 1-2- postdoktorstillingar, samt midlar til å finansiera å robotisera instrumentparken. Gruppa etterspør også sterkare støtte frå sentralt hald til gjennomføring og administrasjon av EU-prosjekt. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

247 US-SAK NR: 135/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: Karen Eg Taraldrud ARKIVSAK NR: 2011/1376 Retningslinjer for UMBs klagenemnd Dokumenter: a) Saksutredning b) Utkast til retningslinjer for klagenemnda ved UMB, 6. desember 2012, c) Utkast til retningslinjer for behandling av mistanke om fusk eller annen uredelig opptreden ved UMB, 6. desember 2012, d) Høringsuttalelse 3. mai 2012 fra Studenttinget, e) Høringsuttalelse 1. juni fra Noragric, f) Høringsuttalelse 27. juni 2012 fra Eva Falleth, Øystein Johnsen og Ørjan Totland Forslag til vedtak: Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, datert 6. desember 2012, vedtas. Retningslinjer for behandling av mistanke om fusk eller annen uredelig opptreden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, datert 6. desember 2012, vedtas. Ås, 28. november 2012: Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

248 2 a) Saksutredning Sterkt økende saksmengde for UMBs klagenemnd har synliggjort svakheter ved gjeldende retningslinjer for klagenemnda. Universitetsdirektøren fremlegger forslag til nye retningslinjer for klagenemnda og nye retningslinjer for behandling av saker om mulig fusk. Justering og sanering blant øvrige UMB-gitte retningslinjer på området inngår i arbeidet. Forslagene har vært på høring hos instituttledere, studenttinget, FODOS og klagenemnda. Studenttinget er positiv til de forslåtte endringer. Studenttinget ønsker avklart hvilke forhold ved det fysiske læringsmiljø som kan påklages. Studentene ønsker også mer kursing om plagiat og mer utstrakt bruk av egenerklæring ved oppgaveinnlevering. Noragric er positiv til å legge klager over fysisk læringsmiljø til klagenemnda, og instituttet ønsker retningslinjer for håndtering av studenter med truende oppførsel. Noragric mener at instituttenes/enhetenes rolle i saker for klagenemnda ikke bør være en partsrolle, reglene for klagemuligheter bør gjøres tydeligere, saksbehandlingstiden bør være kortere, og det enkelte institutt bør utarbeide interne regler for håndtering av fuskesaker. Noragric tilbyr sine studenter forelesning om plagiat og fusk etter eget opplegg og ber om erklæring fra studentene om at de har forstått hva plagiat er. Instituttlederne for ILP, IPM og INA har gitt uttalelse på vegne av alle instituttledere. De er positive til retningslinjer for håndtering av grov eller truende oppførsel. Instituttlederne foreslår å legge skikkethetsnemndas oppgaver til en eksisterende nemnd. Klager over det fysiske læringsmiljø bør legges til klagenemndas kompetanseområde, men uten myndighet til å beslutte bygningsmessige tiltak med økonomiske konsekvenser for en budsjettenhet. Instituttene bør være parter i saker for klagenemnda. Klagenemndas sekretær bør ha begrensede fullmakter. Instituttlederne ber om bedre avklaring om felles klagenemnd og saksgangen mellom ulike nemnder. De foreslår en uttømmende liste over hva fusk er. Klagenemndas leder har gjennomgått regelverket og gitt flere innspill om rettslige vurderinger. Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsloven fastslår at det skal være en klagenemnd ved hvert universitet, og loven gir rammer for klagenemndas sammensetning og virksomhet. Klagenemnda er ikke underlagt universitetsstyret. Ifølge universitetsloven 5-1, 1. ledd kan universitetsstyret legge flere sakstyper til klagenemnda enn dem som følger direkte av loven. Loven inneholder ikke hjemmel for universitetene til å gi egne forskrifter for klagenemndenes virksomhet. Av disse grunner har styret begrensede fullmakter til å gi regler om klagenemndas virksomhet. Det er likevel behov for retningslinjer om saksgangen som støtte og informasjon for studenter, berørte enheter og klagenemnda selv. Universitetsdirektøren vurderer de fremlagte forslag som trygt innenfor rammene som er fastsatt via lovgivningen og fra Kunnskapsdepartementet. Universitetsloven legger opp til at klagenemnda skal ha en uavhengig stilling. Lovens forarbeider presiserer at klagenemnden er institusjonens klagenemnd og ikke styrets klagenemnd. (Ot.prp. nr. 79 ( ), side 85). Prinsippet kommer til uttrykk ved klagenemndas sammensetning og ved at klage over førsteinstansvedtak i klagenemnda ikke kan påklages til universitetsstyret, men til eksternt organ (felles klagenemnd). Visse styrevedtak kan overprøves av klagenemnda, f.eks. tildeling av doktorgrad. I forslaget til retningslinjer for klagenemnda foreslås uavhengighetsprinsippet fulgt opp ved at klagenemndas studentmedlemmer skal oppnevnes av studenttinget og ikke som i dag av universitetsstyret. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

249 3 Utkastet til nye retningslinjer inneholder forslag om å legge klager over det fysiske læringsmiljø til klagenemnda, bortsett fra AMU-saker. I dag har UMB ikke noe organ som behandler slike klager. Læringsmiljøutvalget ved UMB er ikke tillagt myndighet til å avgjøre klager. Klager over konkrete forhold knyttet til det fysiske læringsmiljø bør av prinsipielle grunner ikke behandles av samme organ som har fastsatt normer og krav til fysisk læringsmiljø. Dette hensyn gjør det hensiktsmessig å legge slike saker til klagenemnda, som har rutine i håndtering av klagesaker. Innkomne høringsuttalelser har alle sluttet seg til forslaget. UMBs skikkethetsnemnd ved Seksjon for læring og lærerutdanning er et lovfestet organ, jf. universitetsloven Skikkethetsnemnda videreføres uten endringer. Retningslinjene for klagenemnda sondrer mellom klage fra studenter over forhold ved UMB og saker hvor studenter kan ilegges sanksjoner. Fusk ved UMB er definert i utkastet til retningslinjer for behandling av fusk sammen med opplisting av eksempler på fuskehandlinger. Definisjonen avhjelper en mangel ved nåværende regelverk. Høringsrunden har etterlyst regler for håndtering av studenter med grov eller truende adferd. Slike situasjoner må instituttene kunne håndtere etter alminnelige prinsipper om nødverge eller nødrett, hvoretter forholdet oversendes klagenemnda til behandling etter universitetsloven 4-8. Problemstillingen er så vidt vites ikke hyppig forekommende, og universitetsdirektøren finner ikke behov for utfyllende regler om håndtering av slike saker. Klagenemndas saksbehandlingstid varierer. Såkalte fuskesaker utredes av studiedirektør før oversendelse til klagenemnda. gjennomsnittlig saksbehandlingstid for disse saker i var 25 dager, når bortses fra et tilfelle på 130 dager, da studenten var på feltarbeid i utlandet. Ved klager fra studenter innhentes uttalelse fra det innklagede institutt eller enhet, og disse trenger svarfrist. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for studentklager er 38 dager. Saker om fusk ved eksamen innkommer ofte kort tid før sommerferie eller jul, slik at saksbehandlingen må forseres før ferien av hensyn til studentenes planlegging for påfølgende semester. Dette har iblant ført til møte med kort varsel. Universitetsdirektøren kan ikke se at det er grunnlag for å regelbestemme saksbehandlingstiden i klagenemnda. Hensynet til fremdrift i klagenemndas saksbehandling anses tilstrekkelig ivaretatt ved forvaltningslovforskriftens regler om saksbehandlingstid. Klagenemnda er et forvaltningsorgan. Dette innebærer at forvaltningslovens alminnelige regler gjelder for klagenemnda, og lovens saksbehandlingsregler gjelder for saker som sikter mot enkeltvedtak. Saker om fusk eller annen uredelighet assosierer likevel til strafferettslige regler, og dette er fulgt opp med bestemmelser om rettsbeskyttelse for studenter som er mistenkt for fusk. Studenter gis utvidet eksamenstid svarende til forstyrrelsen ved samtale om mulig fusk, studentene tilbys advokatbistand på et tidligere tidspunkt enn universitetsloven krever, engelsk språk kan anvendes ved behov, og avstemningsreglene i fuskesaker tilgodeser studenten i tilfelle stemmelikhet. Klagenemnda har et lovbestemt ansvar for å påse at saker er tilstrekkelig opplyst før avgjørelse treffes, jf. forvaltningsloven 17. Kravet er ingen hindring for at andre organer kan tillegges ansvar for saksforberedelse, enten av overordnet organ eller via omforente retningslinjer. UMB ved universitetsdirektør/studiedirektør har en partslignende rolle i saker for klagenemnda. De kan innhente støtte fra underliggende enheter. Instituttrepresentanter vil i praksis ofte være kilde til nødvendig informasjon for kla- UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

250 4 genemndas avgjørelser. I saker hvor studenter har fremmet klage over vedtak som et institutt eller enhet har fattet på gyldig kompetansegrunnlag kan enheten ha en mer partslignende rolle. Plagiering er et vedvarende problem blant noen studenter. Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric søker å forebygge problemet ved å informere studentene om hva plagiat er og hvilke konsekvenser plagiering kan få for dem. Universitetsdirektøren vil arbeide for å ta slikt opplegg i bruk på andre institutter. Det forebyggende arbeid er ikke inntatt i regelverket om sanksjoner. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

251 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER

252 Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Kapittel 1 Rettsgrunnlag og formål 1.1 Retningslinjer for klagenemnda ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er fastsatt av universitetsstyret i møte 6. desember 2012 i samsvar med lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitetsloven). 1.2 Retningslinjene skal klargjøre klagenemndas sammensetning, myndighetsområder og arbeidsmåte. Kapittel 2 Klagenemndas sammensetning, oppnevning og funksjonstid 2.1 Klagenemnda oppnevnes i samsvar med reglene i universitetsloven 5-1. Universitetsstyret oppnevner medlemmer og varamedlemmer for 4 år ad gangen bortsett fra studentmedlemmer. Studentmedlemmer med varamedlemmer skal være studenter ved UMB, og oppnevnes av Studenttinget for ett år ad gangen. Gjenvalg er tillatt. Et medlem eller varamedlem fortsetter inntil nytt medlem er oppnevnt, selv om normal funksjonstid er utløpt. 2.2 Forvaltningslovens habilitetsregler skal gjelde for klagenemndas medlemmer. 2.3 Universitetsdirektøren utpeker sekretær for klagenemnda. Kapittel 3 Klagenemndas oppgaver 3.1 Klagenemnda fatter vedtak eller gir uttalelse i saker som er tillagt klagenemnda etter universitetsloven med tillegg av sakstyper jf. universitetsloven 5-1. Klagenemndas samlede sakskategorier er: a. saker om mulig fusk eller annen uredelig eller klanderverdig opptreden fra studenters side, b. saker om utestenging etter skikkethetsvurdering fra UMB skikkethetsnemnd, c. innstilling til politiattestnemnda jf. universitetsloven 4-9, d. klage fra studenter over enkeltvedtak truffet av universitetets organer, e. klage fra studiesøkere over avslag på opptak til studier, når avslag er vedtatt av UMB, f. klage fra studenter over formelle feil ved tilrettelegging og evaluering av studentprestasjoner, g. klage fra studenter over mangelfull oppfyllelse av lovbestemte eller kontraktsmessige forpliktelser knyttet til undervisning og eksamen, h. klage fra studenter over mangler ved det fysiske læringsmiljø, sett i forhold til lovbestemte plikter eller bindende planer fastsatt av universitetsstyret, med mindre saken kan behandles av UMBs arbeidsmiljøutvalg. Kapittel 4 Generelle regler om saksbehandlingen 4.1 Alle dokumenter i klagenemndas saker skal journalføres i universitetets journalsystem. 4.2 Klagenemndas sekretær skal normalt ha fullmakt til å avgjøre spørsmål om saksforberedelse i klagenemndas saker, men ikke realitetsavgjørelser. Klagenemnda kan inndra fullmakten. 4.3 Klagenemnda leverer årsrapport til universitetsstyret over nemndas virksomhet. 4.4 Klagenemnda fastsetter selv sin arbeidsform innenfor rammene av universitetslovens bestemmelser om klagenemnda. 4.5 Klagenemnda/klagenemndas sekretær gir veiledning til parter og andre etter bestemmelsene i forvaltningsloven Klagenemndas avgjørelser treffes i møte. Klagenemnda er vedtaksfør når leder eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede. Kapittel 5 Saker basert på klager fra studenter 5.1 Klagenemndas arbeid skal tilfredsstille alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper, herunder forvaltningslovens generelle bestemmelser og saksbehandlingsregler.

253 5.2 Klagesaker fra studenter eller studiesøkere over formelle feil, mangler ved læringsmiljø eller enkeltvedtak om andre forhold skal normalt være åpne, men kan unntas offentlighet når offentleglovas unntaksbestemmelser er oppfylt. 5.3 Studenters og studiesøkeres rett til å fremme sak for klagenemnda forutsetter at klager har rettslig interesse i utfallet av saken. 5.4 Klagenemnda kan oppheve innklagede avgjørelser. Klagenemnda kan fatte nytt vedtak i saker som ikke skal avgjøres av universitetsstyret selv. Ved stemmelikhet avgjøres saken ved leders dobbeltstemme. 5.5 I saker om formelle feil ved undervisning eller evaluering av studentprestasjoner kan klagenemnda fatte beslutning om fornyet eksamen, fornyet sensur eller annen form for reparasjon av feilen. Klagenemnda kan ikke endre innholdet i sensuravgjørelser. 5.6 I saker om mangler ved det fysiske arbeidsmiljø fatter klagenemnda vedtak, med mindre saken innebærer betydelige budsjettdisposisjoner. 5.7 Avgjørelser i saker etter universitetsloven 5-2 kan ikke påklages videre. Kapittel 6 Saker om fusk eller annen uredelighet 6.1 Saker som gjelder mistanke om at en student har gjort seg skyldig i fusk/forsøk på fusk eller annen uredelighet eller klanderverdig oppførsel fremmes for klagenemnda via universitetsdirektør eller den universitetsdirektør har gitt fullmakt. Universitetsdirektøren skal legge frem opplysninger som kan belyse forholdet, så langt opplysningene er kjent eller med rimelighet kan innhentes, og fremme forslag til reaksjon. For øvrig skal klagenemnda påse at saken er tilstrekkelig opplyst før nemnda treffer avgjørelse. 6.2 I saker som universitetet bringer inn for klagenemnda om studenters individuelle forhold jf. universitetsloven, skal normalt alle personopplysninger være unntatt offentlighet, jfr. forvaltningsloven 13, 1. ledd, nr. 1. Studenter med beskyttelsesinteresse etter lovgivning om offentlighet kan be klagenemnda vurdere åpenhet i saksbehandlingen. Klagenemndas vedtak meldes til de mottakere som bestemmes etter universitetsloven. 6.3 I saker som kan føre til utestengning eller bortvisning skal UMB dekke advokatbistand for studenten, jfr. universitetsloven 4-8, 4-9 og Honorarsatsene skal følge rettshjelploven og forskrift om stykkprissatser for advokater. Berørte studenter informeres om retten til advokatbistand så tidlig som mulig. 6.4 Den som har partsinteresse i en sak har rett til å møte for klagenemnda og fremføre sine synspunkter til saken. Studenten har rett til å møte med advokat. 6.5 Studenter som er part i en sak for klagenemnda om fusk eller uredelighet og som ikke behersker norsk, kan kreve å få forklare seg for klagenemnda på engelsk og få klagenemndas vedtak på engelsk. 6.6 Klagenemnda kan vedta sanksjoner i samsvar med reglene i universitetsloven kapittel 4 og 5. Vedtak om utestenging må treffes med minst 2/3 flertall. I tilfelle stemmelikhet ved avgjørelser om sanksjoner etter universitetsloven 4-7, 4-8 eller 4-9 gjelder det votum som er gunstigst for studenten. 6.7 Enkeltvedtak etter universitetsloven 4-7 til 4-10 truffet av klagenemnda som første instans kan påklages til felles klagenemnd, oppnevnt ved forskrift 10. oktober 2005 nr. 1192, jf. reglene i universitetsloven kapittel 4 og 5. Slik klage fremmes for klagenemnda til fornyet vurdering, før eventuell oversending til felles klagenemnd til endelig avgjørelse. 6.8 En student kan bringe endelig vedtak om bortvisning eller utestenging inn til prøving ved de ordinære domstoler. Søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak er meddelt studenten.

254 Retningslinjer for behandling av mistanke om fusk eller annen uredelig opptreden ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Kapittel 1 Retningslinjenes tilblivelse og formål 1.1 Retningslinjene er fastsatt 6. desember 2012 av styret for Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Retningslinjene trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves følgende regelverk: a. Retningslinjer for behandling av fusk og forsøk på fusk til eksamen og prøve, 19. mars 2007 med senere endringer. b. Saksbehandlingsrutiner for studieavdelingen og klagenemndas sekretær før, under og etter klagenemndas behandling ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk (udatert), c. Rutiner for saksbehandling ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk ved skriftlig eksamen eller prøve under tilsyn (udatert), d. Rutiner for instituttenes saksbehandling ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk ved skriftlig eksamen eller prøve uten tilsyn (udatert). 1.2 Retningslinjene skal klargjøre innholdet i begrepet fusk ved UMB, og synliggjøre mulige konsekvenser for studenter som gjør seg skyldig i fusk eller annen uredelighet. 1.3 Retningslinjene skal fastslå oppgaver og ansvar for universitetets enheter når mulig fusk eller annen uredelig opptreden oppdages i forbindelse med studenters studieprestasjon ved UMB. Kapittel 2 Retningslinjenes virkeområde 2.1 Retningslinjene gjelder for alle studenter ved UMB. 2.2 Retningslinjene omfatter alle studieprestasjoner som skal undergis evaluering til bruk for diplom, vitnemål eller karakterutskrift fra UMB eller samarbeidende institusjon, inkludert løpende studieinnsats når innsatsen inngår i evalueringen av studenten i emnet. Retningslinjene omfatter prestasjoner og eksamener som er avlagt utenfor UMB, når disse skal inngå i en eksamen eller grunnlaget for en grad ved UMB. Retningslinjene gjelder for prestasjoner av kandidater som ikke er tatt opp som studenter ved UMB, når kandidaten er gitt rett til å avlegge eksamen, og vedkommende prestasjon skal inngå i eksamen fra UMB. 2.3 Retningslinjenes begrepsbruk følger universitetsloven 4-7, 5-1, 5-2 og 5-3, jf. Ot.prp. nr. 71 ( ) s. 32. Kapittel 3 UMBs forståelse av fusk 3.1 Fusk er enhver handling som sikter mot å gi studenten et uberettiget studieresultat eller et uberettiget fortrinn ved evaluering av studieprestasjon. 3.2 I dette avsnitt omtales eksempler på fusk. Omtalen er ikke uttømmende. a. Brudd på eksamensforskrifter ved UMB kan være fusk. b. Fusk kan bestå i å skaffe seg kjennskap til eksamensoppgaver før eksamen starter i den hensikt å dra fordel av kjennskapet under eksamen. c. Handlinger som på falsk grunnlag sikter mot å gi en student fordeler under eksamen i form av forlenget tid eller ekstra hjelpemidler kan være fusk. 1

255 d. Fusk kan være å manipulere eksamensbesvarelsen etter levering i den hensikt å oppnå bedre bedømming. e. Fusk kan bestå i å skaffe seg tilgang til hjelpemidler som ikke er tillatt etter UMBs oppgitte hjelpemiddelkoder for den pågjeldende skriftlige eksamen. Dette gjelder uavhengig av om det ulovlige hjelpemiddel består av papir, mobiltelefon eller annet utstyr, og uavhengig av om hjelpemiddelet befinner seg i eksamenslokalet eller annet sted hvor kandidaten kan skaffe seg tilgang til hjelpemiddelet under eksamen. f. Fusk kan bestå i at en innlevert oppgave er utarbeidet av en annen person enn den som står oppført som eksaminand. g. Plagiat er fusk. Plagiat skal forstås i samsvar med lov om behandling av etikk og redelighet i forskning 30. juni 2006 nr. 56 (forskningsetikkloven). Studentarbeider ved UMB vurderes på samme måte, jf. Ot.prp. nr. 58 ( ), side 39 og 61. Gjengivelse eller sitater fra bøker, artikler, internettsider, egne eller andres oppgaver o.l. uten kildehenvisning eller annen tilkjennegivelse av at teksten er sitat er som hovedregel plagiat. h. Fusk kan bestå i at en innlevert besvarelse er brukt av eksaminanden selv til en tidligere eksamen, med mindre slik bruk er avtalt med faglærer. 3.3 Handlinger som sikter mot å gi en person opptak til studier ved UMB på et uberettiget grunnlag betraktes ikke som fusk, men kan etter omstendighetene oppfattes som annen uredelighet jf. universitetsloven 4-7, 1. ledd, litra a. Kapittel 4 Rettsgrunnlag 4.1 Reaksjoner ved fusk og annen uredelighet baseres på reglene i universitetsloven kapittel Saksbehandlingen baseres på universitetsloven, forvaltningsloven og retningslinjer for UMBs klagenemnd. UMBs interne regelverk om studierelaterte forhold inngår i grunnlaget for studentenes rettigheter og plikter ved universitetet. Kapittel 5 Saksforberedelse 5.1 UMBs ansvar for saksforberedelse i saker om mulig fusk eller annen uredelighet påhviler universitetsdirektøren, som normalt delegerer myndighet i slike saker til studiedirektør. 5.2 Ved mistanke om fusk skal den som oppdager forholdet snarest sikre seg eventuelle bevis. Dersom mistanken gjelder fusk i form av ikke tillatte hjelpemidler under eksamen, skal gjenstandene inndras umiddelbart. Dette gjelder også gjenstander av økonomisk verdi, eksempelvis mobiltelefoner, men slike gjenstander skal returneres til studenten senest neste dag. UMB sørger for at studenter som melder seg til eksamen samtidig avkreves aksept for denne bestemmelse. 5.3 Når mistanke om fusk oppstår før eller under eksamen, skal studenten orienteres om mistanken. Eksamen skal normalt gjennomføres som planlagt hvis studenten ønsker det. Hvis mistanken oppstår under skriftlig eksamen skal studenten innrømmes utvidet eksamenstid svarende til den tid som medgår til kontakt om mistanken, dog minst 30 minutter. 5.4 Studentens besvarelse sensureres på vanlig måte, men karakteren gjøres ikke kjent før det er avgjort om sak skal fremmes for klagenemnda og til klagenemnda i så fall har behandlet saken. 5.5 Så snart som mulig skal den som har oppdaget forholdet utarbeide en skriftlig redegjørelse om hva som er funnet, hvilke personer som er involvert, og hva som er foretatt i sakens anledning. Redegjørelsen skal ikke ta stilling til skyldspørsmål og heller ikke gi tilråing om den videre saksbehandling eller reaksjoner. Redegjørelsen stiles til studiedirektør. 2

256 5.6 Dersom studiedirektør finner tilstrekkelig mistanke om at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for reaksjoner etter universitetsloven 4-7 til 4-10, sendes saken til klagenemnda med redegjørelse for saksforholdet og tilråing om reaksjon. Studiedirektør skal påse at nødvendig utredning og dokumentasjon til klagenemndas saksbehandling foreligger. 5.7 Studiedirektør skal varsle kandidaten om at saken fremmes for klagenemnda. Dersom politianmeldelse vurderes, skal dette framgå av forhåndsvarselet. Studenten skal gis en rimelig frist til å uttale seg til saken. 5.8 Alle saker om mulig fusk eller annen uredelighet kan i prinsippet møtes med utestenging i tillegg til annullering av studieprestasjon. Tilbud om advokatbistand gis derfor så tidlig som mulig i saksforløpet. Det skal fremgå av tilbud om advokatbistand at honorarsatsene ikke kan overstige rettshjelploven og forskrift om stykkprissatser for advokater (salærforskriften). Studenten velger selv hvilken advokat han vil benytte. Dersom advokatens honorarkrav overstiger salærforskriften må studenten dekke differansen. 5.9 Studenten eller dennes fullmektig har rett til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 med de unntak som fremgår av loven. Innsynsretten omfatter ikke interne vurderinger under saksforberedelsen, men øvrige journalførte dokumenter skal som hovedregel gjøres kjent for partene etter anmodning. Unntak fra dokumentinnsyn skal begrunnes med lovhenvisning Saker om fusk eller annen uredelig opptreden inneholder etter sakens karakter opplysninger om studentens personlige forhold, og er derfor normalt undergitt taushetsplikt for ansatte og klagenemndsmedlemmer, jf. forvaltningsloven 13. Dokumentene kan dermed unntas fra offentlighet jf offentleglova 13. Eventuell anmodning om åpen saksbehandling fra studenter med beskyttelsesinteresse etter disse bestemmelser vurderes av klagenemnda. Kapittel 6 Beviskrav og vedtak om reaksjoner 6.1 UMBs klagenemnd tar stilling til skyldspørsmål og fastsetter eventuelle reaksjoner etter den bestemmelse i universitetsloven som dekker forholdet. 6.2 Universitetslovens skyldkrav som grunnlag for reaksjoner etter fusk er forsett eller grov uaktsomhet. Som beviskrav forutsettes klar sannsynlighetsovervekt. Klagenemnda skal foreta individuell vurdering av skyld i det enkelte tilfelle. Ved plagiat bør skyldkravet i noen tilfeller vurderes mot faglig umodenhet, især for studenter på lavere årstrinn. 6.3 I vedtak om utestenging skal klagenemndas avgjørelse angi om utestenging gjelder fra UMB eller fra alle norske universiteter og høgskoler. 6.5 Vedtak om utestenging skal angi tidsperiode for utestengingen på en slik måte at tvil ikke kan oppstå. 6.6 Dersom studenten har forlatt eller er i ferd med å forlate UMB, kan han i stedet for utestenging nektes å komme tilbake for videre studier i det tidsrom forholdet gir anledning til. Kapittel 7 Etterbehandling 7.1 Klagenemnda gir melding om sitt vedtak til partene i saken. Forvaltningslovens regler om klageveiledning følges. 7.2 Utestenging kan i prinsippet iverksettes fra datoen som er bestemt i vedtaket uavhengig av om vedtaket påklages, men klagenemnda kan innvilge oppsettende virkning, dersom studenten påklager vedtaket, jf. forvaltningsloven 42. 3

257 7.3 Studieavdelingen iverksetter klagenemndas avgjørelse, når endelig vedtak om annullering av eksamen eller utestenging fra universitetet er fattet. Utestenging fra undervisning innebærer at studenten fratas tilgang til Fronter, student-e-post, studentweb og andre undervisningsrelaterte servicetilbud. Utestenging fra eksamen betyr at studenten ikke får gjennomføre muntlig eller skriftlig eksamen, innlevere karaktergivende oppgaver eller på annen måte underkaste seg faglig bedømmelse ved universitetet. 7.4 Ved utestenging fra norske universiteter sendes melding til øvrige læresteder eller til sentralt register. 7.5 Hvis en eksamen som annulleres utgjør en nødvendig del av en tildelt grad, skal UMB kreve at vitnemål for graden tilbakeleveres så vidt mulig frivillig, men om nødvendig ved tvangsinndrivelse etter universitetsloven 4-7, 5. ledd jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Kapittel 8 Virkemidler overfor vedtak 8.1 Studenter kan påklage klagenemndas avgjørelse i saker om fusk til felles klagenemnd, oppnevnt av Kunnskapsdepartementet ved forskrift 10. oktober 2005 nr Avgjørelser om å nekte dokumentinnsyn for andre enn studenter kan påklages til Kunnskapsdepartementet, jf. offentleglova Studenter kan bringe vedtak om bortvisning og utestenging inn for prøving ved tingretten etter universitetsloven Klagemulighet til felles klagenemnd må forsøkes først. Frist for uttak av stevning er 3 måneder fra endelig forvaltningsavgjørelse foreligger. Kapittel 9 Straffbare forhold 9.1 Dersom klagenemnda eller universitetsdirektør konstaterer straffbare forhold kan universitetsdirektør anmelde forholdet til politiet. 9.2 Dersom en student er siktet eller dømt for straffbare forhold som nevnt i universitetsloven 4-9 kan vedkommende utestenges fra praksisopplæring mv. inntil politiets sak er avsluttet og etter eventuell dom. Avgjørelse om utestenging på slikt grunnlag treffes av Den nasjonale nemnda for politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007nr. 173 om opptak til høyere utdanning etter forutgående uttalelse fra universitetets klagenemnd. Forskriftens tidsfrister må iakttas. 4

258 US-SAK NR 136A/2012 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE- JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): TORIL SØBERG ARKIVSAK NR: 2012/318 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR US-sak 136A/2012 SØKNAD OM UTSATT SENSURFRIST FOR EKSAMEN I HØSTPARALLELLEN 2012, INKL. NY/UTSATT EKSAMEN OG JANUARBLOKK 2013 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: c) 1. Studieavdelingens brev til instituttene, datert Søknad fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap v/trygve Almøy, datert Søknad fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap v/elling-olav Rukke, datert Søknad fra Handelshøyskolen-UMB v/terje Kvilhaug, datert Søknad fra Institutt for landskapsplanlegging v/karsten Jørgensen, datert Søknad fra Handelshøyskolen-UMB v/bernt Aarset, datert Søknad fra Institutt for matematiske realfag og teknologi v/tor K. Stevik, datert Søknad fra Institutt for matematiske realfag og teknologi v/nils Ivar Bovim Forslag til vedtak Søknad om forlenget sensurfrist for MATH100 innvilges og ny sensurfrist settes til 10. februar 2013 MVI385 innvilges og ny sensurfrist settes til 15. januar 2013 PHI101 innvilges og ny sensurfrist settes til 15. januar 2013 LAA211 innvilges og ny sensurfrist settes til 22. januar 2013 AOS340 innvilges og ny sensurfrist settes til 14. januar 2013 IND220 innvilges og ny sensurfrist settes til 9. februar 2013 TBA320 innvilges og ny sensurfrist settes til 11. februar 2013 Ås, 27. november 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

259 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK / a) Saksframlegg Lov om universiteter og høgskoler, Kap. 3, 3-9, fjerde ledd, sier følgende når det gjelder sensurfrist: Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan i midlertidig forskrift etter sjuende ledd fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. I studieavdelingens brev til UMBs institutter 15. oktober 2012 ble fagmiljøene minnet om sensurfristen på 3 uker (6 uker for gradsoppgaver). Frist for å søke om forlenget sensurfrist for eksamener i høstparallellen 2012, inkl. utsatt/ny prøve og januarblokk 2013, var 16. november Det er mottatt 7 søknader. MATH100 Brukerkurs i matematikk I søknad datert 2. november 2012 fra faglærer Trygve Almøy, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, søkes det om utsatt sensurfrist for MATH100. MATH100 teller 10 studiepoeng. Emnet er langsgående med 3,5 timer avsluttende skriftlig eksamen. Sensurfristen er opprinnelig 21. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 10. februar Det er 458 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes blant annet med følgende: o Pga. høyt antall studenter samt at faglærer i tillegg har ansvar for kurs i januarblokka MVI385 Food Product Development I søknad datert 7. november 2012 fra faglærer Elling-Olav Rukke, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, søkes det om utsatt sensurfrist for MVI385. MVI385 teller 10 studiepoeng. Emnet evalueres med 3,5 timer skriftlig eksamen. Sensurfristen er opprinnelig 9. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 15. januar Det er 11 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes med følgende: o Sensor er tilbake fra et USA-opphold den 1. januar PHI101 Examen philosophicum - seminarversjonen I søknad datert 8. november 2012 fra faglærer Terje Kvilhaug, Handelshøyskolen-UMB, søkes det om utsatt sensurfrist for PHI101. PHI101 teller 10 studiepoeng. Emnet er langsgående med mappeevaluering. Sensurfristen er opprinnelig 8. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 15. januar Det er 143 studenter oppmeldt i emnet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

260 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK / Søknaden begrunnes blant annet med følgende: o Innlevering av essay 14. desember o Ekstern sensor er ny og uten erfaring med HH-UMB sine rutiner/ordninger. o Terje Kvilhaug og medansvarlige Frode Kjosavik har også ansvar og sensurering av 4 andre PHI-emner med til sammen ca. 780 studenter LAA211 Hagekunst og landskapsarkitetkturteori I søknad datert 8. november 2013 fra faglærer Karsten Jørgensen, Institutt for landskapsplanlegging, søkes det om utsatt sensurfrist for LAA211. LAA211 teller 5 studiepoeng. Emnet har langsgående evaluering. Sensurfristen er opprinnelig 8. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 22. januar Det er 64 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes med følgende: o Faglærer er sykmeldt 3-6 uker fra 26. november AOS340 Kvalitativ metode I søknad datert 14. november 2013 fra faglærer Bernt Aarset, Handelshøyskolen-UMB, søkes det om utsatt sensurfrist for AOS340. AOS340 teller 5 studiepoeng. Emnet har langsgående evaluering med oppgaveinnleveringer. Sensurfristen er opprinnelig 8. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 14. januar Det er 96 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes blant annet med følgende: o Siste oppgaveinnlevering er 14. desember 2012 samt økt antall oppmeldte studenter. IND220 Studentbedrift I søknad datert 15. november 2012 fra faglærer Tor K. Stevik, Institutt for matematiske realfag og teknologi, søkes det om utsatt sensurfrist for IND220. IND220 teller 5 studiepoeng. Emnet har langsgående evaluering. Sensurfristen er opprinnelig 8. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 9. februar Det er 17 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes blant annet med følgende: o Deltakelse på UMB-mesterskap i studentbedrift inngår i evalueringen. o Arrangeringen av mesterskapet skal passe for eksterne sensorer, veiledere og mentorer og det var ikke mulig å finne en tidligere dato enn 8. februar 2013 TBA320 Konstruksjonsteknikk III I søknad datert 16. november 2013 fra faglærer Nils Ivar Bovim, Institutt for matematiske realfag og teknologi, søkes det om utsatt sensurfrist for TBA320. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

261 A. SAKSFRAMLEGG US-SAK / TBA320 teller 15 studiepoeng. Emnet har langsgående evaluering med 3,5 timer avsluttende skriftlig eksamen. Sensurfristen er opprinnelig 21. januar Det søkes om utsatt sensurfrist til 11. februar Det er 30 studenter oppmeldt i emnet. Søknaden begrunnes blant annet med: o Vanskelig å finne kvalifiserte sensorer og de oppnevnte sensorene trenger utvidet tid pga. stort arbeidspress i sensurperioden Universitetsdirektørens kommentarer og vurdering Universitetsdirektøren er av den oppfatning at sensurfristen på tre uker skal overholdes, men at det ved enkelte tilfeller kan være nødvendig med en justering. Søknadene om utsatt sensurfrist for MATH100, MVI385, PHI101, LAA211, AOS340, IND220 og TBA320 har alle en begrunnelse som tilsier forlenget sensurfrist. Universitetsdirektøren foreslår at søknadene innvilges. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

262 US-SAK NR: 136B /2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER(E): TORIL SØBERG ARKIVSAK NR: 2012/318 UNIVERSITETSDIREKTØR US-sak 136B/2012 FULLMAKTSSAKER I PERIODEN SØKNAD OM UTSATT SENSURFRIST Universitetsstyret vedtok i møtet 27. november 2008, US-sak nr. 196/2008 pkt. 2, følgende: Universitetsstyret gir rektor fullmakt til å legge fram alle fullmaktssaker angående utsatte sensurfrister samlet for hvert semester. Vedlagt de søknader som har kommet inn i denne perioden. Ås, 27. november 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

263 US-SAK NR: 137/2012 SAKSANSVARLIG: ASS. UNIVERSITETSDIR. JAN OLAV AASBØ SAKSBEHANDLER: ASS. UNIVERSITETSDIR. JAN OLAV AASBØ ASS. ØKONOMIDIR. HANS CHR SUNDBY SENIORRÅDGIVER TORGEIR PEDERSEN ARKIVSAK NR: 2012/996 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Budsjett 2013 sluttbehandling Dokumenter: a) Saksfremlegg b) Vedlegg Vedlegg 1 - Vedlegg 2 - Sentrale poster til faglig virksomhet, felles tiltak disponert av Sentraladministrasjonen og avsetninger Beregningsteknisk dokumentasjon Forslag til vedtak: 1. Det framlagte forslag til budsjett for 2013 vedtas. 2. Vedtaket fattes under forutsetning av at Stortinget vedtar en tildeling til UMB i 2013 på 728,323 mill. kroner. Ås, 27. november 2012 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

264 2 Budsjett 2013 SLUTTBEHANDLING Universitetsdirektøren legger med i denne saken frem endelig budsjettfordeling for Denne vil sammen med målstrukturen for 2013 som legges frem i egen sak redigeres sammen til Årsplan 2013 for UMB. Denne saken er basert på de signaler og vedtak Universitetsstyret ga under førstegangsbehandlingen av budsjett 2013 i sitt møte 1. november. Universitetsstyret vedtok da følgende: 1. Det fremlagte forslag til saldering av budsjettet legges til grunn for sluttbehandlingen av årsplanen for Sentrale poster til faglig virksomhet slik det går frem av vedlegg 1, legges til grunn for årsplanen for Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen slik det går frem av vedlegg 1, legges til grunn for årsplanen for Sentrale avsetninger slik det går frem av vedlegg 1, legges til grunn for årsplanen for Grunnlagsinvesteringer knyttet til erstatningslokaler i forbindelse med rehabiliteringen av Urbygningen, 7,250 mill. kroner, finansieres gjennom lån av likviditeten. 6. UMBs andel av Statsbyggs brukerutstyrsprosjekt, inntil 5 mill. kroner, finansieres gjennom lån av likviditeten 7. Det legges til grunn en fremtidig nedbetaling av lån av likviditeten på 5 mill. kroner i 2014 og Nedbetalingsplanen vurderes løpende i forhold til utviklingen i likviditeten. 8. Vedtaket fattes under forutsetning av at Stortinget vedtar en tildeling til UMB i 2013 på 728,323 mill. kroner. I forbindelse med førstegangsbehandlingen av budsjettet kom det opp innspill på at Universitetsstyret ønsket at det ble avsatt ytterligere midler knyttet til vitenskapelig utstyr. Universitetsdirektøren har i det fremlagte forslag til budsjett for 2013 ikke innarbeidet en økning, men vil signalisere at hun vil gå inn for å bruke inntil 0,5 mill. kroner som styrking av posten om det blir frigjort tilstrekkelig midler gjennom regnskapsavslutning. Basert på regnskapsrapporten lagt frem på forrige møte anser universitetsdirektøren at dette med stor sannsynlighet vil bli tilfelle. Når det gjelder budsjettet og tallgrunnlaget som ligger til grunn, viser universitetsdirektøren til budsjettsaken i forrige møte (US-sak 117/2012). Endringer siden førstegangsbehandlingen. Universitetsdirektøren har innarbeidet følgende endringer siden Universitetsstyrets førstegangsbehandling: Instituttenes rammer er redusert med 0,824 mill. kroner som følge av sanksjonsordningen i forbindelse med forsinket sensur jf. vedlegg 2. Midlene er som tidligere år avsatt på en egen post som skal finansiere småutstyr til undervisning. Ordningen baserer seg på US-vedtak 190/2005 og SN-vedtak 7/2006. Grunnbevilgningen til Institutt for landskapsplanlegging (ILP), Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap og Institutt for plante- og miljøvitenskap er endret som følge av samling av folkehelsemiljøet ved ILP jf. vedlegg 2 og egen US-sak. IT- og serviceavdelingens tildeling er økt med 0,225 mill. kroner knyttet til økte utgifter i forbindelse med økt studentmasse og avdelingens ansvar for produksjon av adgangskort. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

265 3 Den endelige fordeling av midler blir som følger: (1000 kroner) A B C D Nettoramme 2012 Foreløpig Nettoramme 2013 %-vis endring %-vis endring korr. for internhusleie Budsjettenhet/budsjettformål Institutt for landskapsplanlegging ,7 % 14,6 % Institutt for naturforvaltning ,9 % 3,2 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,8 % 13,3 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,6 % 9,0 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,0 % -2,5 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,1 % 1,5 % IMT - Senter for fiskeforsøk ,0 % -21,0 % IMT - Biogasslabben ,0 % 0,0 % Handelshøyskolen UMB ,1 % 5,8 % Noragric ,9 % 8,6 % Sentrale poster til faglig virksomhet ,3 % 6,3 % Sum instituttene og faglige virksomhet ,7 % 5,6 % Senter for etter- og videreutdanning ,4 % 3,3 % Senter for husdyrforsøk ,7 % 3,3 % Senter for husdyrforsøk-fortek ,0 % 0,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,3 % 3,3 % Sum sentre ,3 % 3,3 % Drifts- og serviceavdelingen ,1 % 0,4 % IT- og serviceavdelingen ,9 % 4,9 % Universitetsbiblioteket ,7 % 3,3 % Hovedadministrasjonen ,1 % 4,4 % Sum sentraladministrasjonen ,6 % 2,4 % Sum stedvis ,2 % 4,7 % Felles tiltak/avsetninger ,7 % 48,3 % Vedlikehold og bygningsmessige investeringer ,2 % 19,2 % Sum diverse ,0 % 34,5 % Sum ,3 % 8,3 % Tildeling fra KD (-) Over- /(+)underdisponert De overdisponerte midlene på 7,250 mill. kroner ble vedtatt i forrige behandling av budsjettet og knytter seg til etableringskostnader i forbindelse med erstatningslokaler for Ur-bygningen. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER 2012

266 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 6. DESEMBER

267 Årsplan 2013 Vedlegg 1 VEDLEGG 1 Sentrale poster til faglig virksomhet, Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen og Sentrale avsetninger - 0 -

268 Årsplan 2013 Vedlegg 1-1 -

269 Årsplan 2013 Vedlegg 1 Sentrale poster til faglig virksomhet Sentrale poster til faglig virksomhet er budsjettposter som klart knytter seg til faglig virksomhet. De største postene er stipendiatmidler, strategiske forskningsmidler, utstyrsmidler, midler til fysisk læringsmiljø og reserver. Totalt beløper disse postene seg til rundt 103 mill. kroner. Ansvarlig direktør Formål/aktivitet (Alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2012 Endring Budsjett 2013 Rektor Rektors strategiske midler Ass. U.dir. NOVA Ass. U.dir. Udisponerte strategimidler Ass. U.dir. Interne styremedlemer, Rektoratet Ass. U.dir. Nye studieplasser, resirkulerte plasser Ass. U.dir. Stipendiater og post.doc tildelt fra KD Ass. U.dir. Ambulerende stipendiater og post.doc Ass. U.dir. Driftsmidler Ph.d. stipendiater "matpakke" Studiedir. Eksamensavvikling Studiedir. Oslofjordalliansen Studiedir. Sanksjonsmidler forsinket sensur avsatt til utstyr undervisning Studiedir. Utdanningspris Studiedir. Mastergradsprisen Studiedir. Programevalueringer Studiedir. Karrieresenter Studiedir. Læringssenter UB Open Access Komm.dir. Faglig-pedagogisk dag for lærere Komm.dir. Forskningsdagene Forskn.dir. Strategiske forskningsmidler Forskn.dir. Egenfinansiering APC Forskn.dir. Egenfinansiering Cigene Forskn.dir. Disponerte strategimidler, Bioenergi Forskn.dir. Disponerte strategimidler, TVERRForsk Forskn.dir. Disponerte strategimidler, Oppstart MATsatsningen Forskn.dir. Disponerte strategimidler, Utenlandsopphold Forskn.dir. Utstyrsbevilgning Forskn.dir. KD - Utstyrbevilgning øremerket teknologi- og ingeniørmiljøene Forskn.dir. Ny SFF Forskn.dir. Kjøp av kommersialiseringstjenester Forskn.dir. Forskerskoler Forskn.dir. Dekning av utgifter for gjesteforskere ved UMB Forskn.dir. Vårkonferansen Forskn.dir. Prosjektetableringsstøtte. Matcher PES-midler fra NFR/EU-koordinator Forskn.dir. KD - Øremerket Småforsk, ny post fra Sum avsetninger

270 Årsplan 2013 Vedlegg 1 Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen Felles tiltak disponert av sentraladministrasjonen er fellesutgifter for hele universitetet, hvor bruk av midlene ikke belaster budsjettenhetene. Ansvarlig Formål/aktivitet (alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2012 Endring Budsjett 2013 Ass. U.dir. Betalingsformidlingstjenester Ass. U.dir. Drift av administrative IT-systemer Ass. U.dir. Avgift Gigacampus Ass. U.dir. Videreutvikling elektroniske saksbehandlingssyst Ass. U.dir. Postutgifter Ass. U.dir. SiÅs - Fristasjon (Studentsamskipnaden) Ass. U.dir. SiÅs - Driftsavtale GG-hallen Ass. U.dir. SiÅs - Driftsavtale kantiner Ass. U.dir. SiÅs - Utveien Ass. U.dir. NSD - Driftsstøtte Ass. U.dir. Medlemskap i organisasjoner Ass. U.dir. Kjøp av utrederkompetanse/ Ass. U.dir. Kjøp av juridiske tjenester Ass. U.dir. Klagenemnd studenter Ass. U.dir. Beredskap UMB Ass. U.dir. Statens pensjonskasse: Forsikring av ansatte Ass. U.dir. Fusjonskostnader NVH-prosessen Ass. U.dir. Eiendomsstab Ass. U.dir. Fusjonssekretariat Ass. U.dir. Soria Moria Ass. U.dir. OPAD Ass. U.dir. Oppstartskostnader NMBU Ass. U.dir. Formidlingssenter Campus Ås Ass. U.dir. Godtgjørelse styre, utvalg oa U.dir Etablering av erstatningslokaler Ur-bygningen U.dir Leie av erstatningslokaler Ur-bygningen med mer U.dir Internhusleie felles arealer Studiedir. Studentdemokratiet Studiedir. Helsetjeneste for studenter Studiedir. Studentsamfunnet i Ås Studiedir. UKA i Ås Studiedir. Inkluderingsmidler Studiedir. FODOS Studiedir. Studiehåndbok Studiedir. Opptak Studiedir. Forskerutdanning UB Kopinor - avgiften Kommdir. Medieutstyr til instituttene kontrollert av KA Kommdir. Informasjon om studier på engelsk Kommdir. Markedsføring av studiene Pers.dir. HMS-tjenester Pers.dir. Likestilling Pers.dir. Lærlinger Pers.dir. Kunngjøringer Pers.dir. Sentrale opplæringsmidler Pers.dir. Lederopplæring Sum disponeringer

271 Årsplan 2013 Vedlegg 1 Sentrale avsetninger Sentrale avsetninger er budsjettposter som skal deles ut til budsjettenhetene gjennom året. Ansvarlig direktør Formål/aktivitet (Alle tall i 1000 kroner) Budsjett 2012 Endring Budsjett 2013 U.dir. Reserve U.dir. Forventet salg av eiendom U.dir. Forventet refusjon knyttet til bioenergianlegget Ass. U.dir. Til styrets disposisjon Ass. U.dir. Dekning av forventet merforbruk i 2012-regnskapet Ass. U.dir. Historiske samlinger Ass. U.dir. Forventet sentral andel av Overhead UB Katalogisering av bøker og tidsskrifter ITS Etableringskostnader NMBU - IT-infrastruktur ITS Oppgradering og drift av undervisningsfasiliteter (IT) Pers.dir Hovedverneombud/tillitsvalgte Pers.dir Velferdsmidler Pers.dir Mobiltetsfremmende tiltak Pers.dir Attføringsarbeid Sum avsetninger

272 VEDLEGG 2 Beregningsteknisk dokumentasjon

273 1 Vedlegg 2

274 Vedlegg 2 Innhold 1. UMBS FINANSIERINGSSYSTEM OVERFOR INSTITUTTENE GRUNNBEVILGNING (A) UNDERVISNINGSDELEN (B) FORSKNINGSDELEN (C) STRATEGISKE TILDELINGER (D) ENDRING I FORHOLD TIL 2012 (F) INTERN FORDELING AV MIDLENE

275 Vedlegg 2 1. UMBs finansieringssystem overfor instituttene Tabellen under viser de ulike detaljerte sammensetningene av de ulike elementer i finansieringssystemet. Resultatdataene i finansieringsmodellen bygger på data fra Felles Studentsystem og Forskdok. Tallmaterialet er kvalitetssikret av Studie- og Forskningsavdelingen. A B C D E 50 % 27 % 18 % 5 % Budsjettenhet/budsjettformål G U F S Sum Historisk andel av tildeling Endring pga modell Institutt for landskapsplanlegging ,1 % Institutt for naturforvaltning ,4 % 14 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,3 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,8 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,6 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,7 % -660 Handelshøyskolen UMB ,9 % 749 Noragric ,2 % Sum instituttene ,0 % Ufordelte strategimidler, bioenergi Ufordelte strategimidler, utstyr Ufordelte strategimidler, utenlandsopphold Ufordelte strategimidler, TVERRForsk Ufordelte strategimidler, MATsastningen Ufordelt S 0 Samlet S Kolonnene A F er nærmere forklart i punktene nedenunder Grunnbevilgning (A) Grunnbevilgningen er beregnet ut i fra det enkelte institutts relative andel av grunnbevilgningen historisk sett. Grunnbevilgningen utgjør i gjennomsnitt 50 %. Følgende endringer er gjort i forhold til grunnbevilgningen: Følgende styrkning av G fordelt i henhold til fordelingen av nye studieplasser: Basert på følgende fordeling av plassene: Samlet økning G Nye plasser - Tildelt 2011 (2013 effekt) Nye plasser tildelt 2012 (2012 og 2013 effekt) Budsjettenhet Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Institutt for økonomi og ressursforvaltning Noragric Sum instituttene

276 Vedlegg 2 Fordeling av plasser fra 2011 Institutt Andel Studium (1000 kroner) Antall plasser Tildeling 2011 Ytterligere tildeling 2012 Ytterligere tildeling 2013 Ytterligere tildeling 2014 Ytterligere tildeling 2015 Ytterligere tildeling 2016 IHA 20,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IPM 50,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IKBM 1,3 % 5-åring master i teknologi IØR 1,3 % 5-åring master i teknologi IMT 67,3 % 5-åring master i teknologi IKBM 3,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon IMT 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon ILP 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon IØR 65,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon IØR 70,0 % 2-årig master i entreprenørskap ILP 67,0 % 5-årig master i eiendomsfag IØR 2,6 % 5-årig master i eiendomsfag IMT 0,4 % 5-årig master i eiendomsfag INA 70,0 % 2-årig master i fornybar energi Totalt Fordeling av plasser fra 2012 Antall plasser Tildeling 2012 Ytterligere tildeling 2013 Ytterligere tildeling 2014 Ytterligere tildeling 2015 Institutt Andel Studium (1000 kroner) IHA 20,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IPM 50,0 % 2-årig master i folkehelsevitenskap IKBM 64,0 % 2-årig master i matvitenskap og ernæring IPM 2,0 % 2-årig master i matvitenskap og ernæring IHA 4,0 % 2-årig master i matvitenskap og ernæring INA 10,0 % 3-årig bachelor i biologi IKBM 10,0 % 3-årig bachelor i biologi IHA 10,0 % 3-årig bachelor i biologi HH 2,0 % 3-årig bachelor i biologi IPM 38,0 % 3-årig bachelor i biologi IKBM 63,0 % 3-årig bachelor i matvitenskap og ernæring HH 2,0 % 3-årig bachelor i matvitenskap og ernæring IPM 2,0 % 3-årig bachelor i matvitenskap og ernæring IHA 3,0 % 3-årig bachelor i matvitenskap og ernæring IKBM 3,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon IMT 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon ILP 1,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon HH 65,0 % 3-årig bachelor i økonomi og administrasjon ILP 0,6 % Bachelor i Geomatikk IKBM 1,1 % Bachelor i Geomatikk HH 1,7 % Bachelor i Geomatikk IMT 66,7 % Bachelor i Geomatikk INA 70,0 % 2-årig master i fornybar energi Totalt I tillegg er det gjort følgende endringer i grunnbevilgninger knyttet til flytting av folkehelsemiljøet fra IHA og IPM til ILP: 4

277 Vedlegg 2 Institutt (1000 kroner) Korreksjon 2013 IHA Flytting av personell 700 IHA Flytting av fullfinansierte studieplasser 521 Totalt IHA IPM Flytting av personell 360 IPM Flytting av fullfinansierte studieplasser Totalt IPM Undervisningsdelen (B) Tabellen under viser hvordan undervisningstildelingen (B) fremkommer. Institutt 60-SP 1000 kroner Modellpoeng Utvekslingsstudenter 1000 Kroner Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for matematisk realfag og teknologi Handelshøyskolen UMB Noragric Sum Sum 60-studiepoengsenheter Endring Institutt for landskapsplanlegging ,2 % Institutt for naturforvaltning ,7 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,4 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,0 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,0 % Institutt for matematisk realfag og teknologi ,2 % Handelshøyskolen UMB ,9 % Noragric ,5 % Sum ,2 % 1.3. Forskningsdelen (C) Tabellen under viser poengberegningen som ligger til grunn for fordelingen av forskningstildelingen (B). Vekt 0,45 0,20 0,10 0,15 0,10 1,00 Kroner per kroner Institutt PUBPOENG Dr. grad NFR EU Form Patenter Tildeling Institutt for landskapsplanlegging Institutt for naturforvaltning Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for matematiske realfag og teknologi Handelshøyskolen UMB Noragric Tabellene under viser utviklingen i de resultatdata som ligger til grunn for beregningen Publikasjonspoeng %-vis endring Institutt for landskapsplanlegging 32,8 23,71-27,7 % Institutt for naturforvaltning 89,8 62,22-30,7 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 60 81,23 35,4 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 75,2 72,03-4,2 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 60,4 56,72-6,1 % Institutt for matematiske realfag og teknologi 53,98 48,69-9,8 % Handelshøyskolen UMB 19,9 37,17 86,8 % Noragric 33 43,75 32,6 % 425,1 425,5 0,1 % 5

278 Vedlegg 2 Dr. grader %-vis endring Institutt for landskapsplanlegging ,0 % Institutt for naturforvaltning ,9 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,0 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,1 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,1 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,3 % Handelshøyskolen UMB ,5 % Noragric ,0 % Sum ,0 % Sted Patenter søkt Patenter søkt %-vis endring Institutt for landskapsplanlegging 0 0 0,0 % Institutt for naturforvaltning 0 0 0,0 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap 2 1 0,0 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 1 2 0,0 % Institutt for plante- og miljøvitenskap 0 0 0,0 % Institutt for matematiske realfag og teknologi 1 0 0,0 % Handelshøyskolen UMB 0 0 0,0 % Noragric 0 0 0,0 % Sum 4 3 0,0 % Omsetning NFR Omsetning EU Sted (alle tall i 1000 kr) %-vis endring %-vis endring Institutt for landskapsplanlegging ,7 % 0 0 Institutt for naturforvaltning ,0 % ,0 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,8 % ,4 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,1 % ,8 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,9 % ,5 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,5 % ,4 % Handelshøyskolen UMB ,7 % ,1 % Noragric ,0 % 0 0 0,0 % Sum ,1 % ,2 % 6

279 Vedlegg Strategiske tildelinger (D) Budsjettenhet Strategiske satsninger: Endring Institutt for landskapsplanlegging Utvikling av faggruppen digital UMB mellom ILP og IMT Institutt for landskapsplanlegging Styrkning av forskningen ved ILP Institutt for landskapsplanlegging Strategisk tildeling knyttet til kunstnerisk arbeid Institutt for landskapsplanlegging Emnet Mennesker, omgivelser og helse Institutt for naturforvaltning SFF-søknad Institutt for naturforvaltning Ny master i fornybar energi Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Vit.ass helsesatsningen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Animal genetic resources for the adaptation to climate change Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Økning av datakraft ved Cigene knyttet til samlokalisering av genetikkmiljløet ved IHA og IPM Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Strategisk styrkning av grunnfagmiljøet Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Støttestilling Amdam/Biforskning Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap FUGE plattform NorProteomics Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Master i packacking Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Grunnbevilgning knyttet til kallelsen av prof. Gro Amdam Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Biofilmsatsing Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap CAS-forskningsgruppe Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Matpilot - administrative midler Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Matpilot - midler til reise Institutt for matematiske realfag og teknologi Utarbeide søknad om Senter for fremragende utdanning Institutt for matematiske realfag og teknologi Styrking av lab.basert FOU innen fornybar energi Institutt for matematiske realfag og teknologi Introkurs i klima Institutt for matematiske realfag og teknologi Laboratorium for seperasjonsteknikk/renseteknikk Institutt for plante- og miljøvitenskap Bioklimasenter Institutt for plante- og miljøvitenskap Etikk innen forskningen Institutt for plante- og miljøvitenskap Ny master, folkehelse Institutt for plante- og miljøvitenskap Administrasjon av grunnstudiet Handelshøyskolen UMB Strategisk tildeling ifb. Studentopptak Handelshøyskolen UMB Utvikling og lansering av Handelshøgskolen ved UMB Handelshøyskolen UMB Etablering av "International Commodity Market Center" Noragric Ny master i International Relations Noragric Strategimidler til Senter for studier av eiendomsforhold Noragric International Programme for Sustainable Agriculture Noragric Strategisk tildeling ifb. Studentopptak Sum Sentralt avsatt Helsesatsningen Sentralt avsatt Bioenergi Sentralt avsatt Utstyr Sentralt avsatt Illumina Sentralt avsatt MATsatsningen Sentralt avsatt TVERRFORSK Sentralt avsatt Utenlandsopphold Sentralt avsatt Udisponerte midler Sum Totalt For 2013 er følgende strategiske tildelinger videreført fra 2012: Institutt for landskapsplanlegging er tildelt 0,500 mill kroner knyttet til kunstnerisk produksjon som ikke inngår i budsjettmodellen. Midlene videreføres inntil en revisjon av budsjettmodellen skjer. Institutt for landskapsplanlegging er tildelt 0,400 mill kroner til utvikling av faggruppen digital UMB mellom ILP og IMT. Det legges til grunn at midlene tildeles i 2011, 2012 og Institutt for landskapsplanlegging er tildelt 0,400 mill. kroner knyttet til emnet Mennesker, omgivelser og helse. Midlene videreføres i sin helhet i 2012 og Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap er tildelt 0,7 mill. kroner til Animal genetic resources for the adaptation to climate change. Det legges til grunn at tildeling nedtrappes med 50 % i 2013, 75 % i 2014 og 100 % i Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ble i 2010 tildelt 1,294 mill kroner til styrkning av grunnfagsmiljøet. Midlene ble trappet ned med 50 % i 2011 og videreføres på dette nivået for 2012 og

280 Vedlegg 2 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ble tildelt 0,125 mill kroner til støttestilling innen biforskning i 2010, 2011 og Midlene videreføres i Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er tildelt 0,250 mill. kroner knyttet til kallelsen av professor Gro Amdam. Det legges til grunn at midlene tildeles i 2011, 2012 og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er tildelt 0,125 til CASforskningsgruppe. Midlene tildeles i 2012 og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er tildelt 0,2 mill. kroner til administrasjon i forbindelse med Matpiloten. Det legges til grunn at midlene tildeles i 2012 og Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er tildelt 0,1 mill. kroner til reisevirksomhet i forbindelse med Matpiloten. Det legges til grunn at midlene tildeles i 2012 og Institutt for matematiske realfag og teknologi er tildelt 0,300 mill kroner til styrking av laboratoriebasert FOU innen fornybar energi. Det legges til grunn at tildeling nedtrappes med 50 % i 2012, 75 % i 2013 og 100 % i Institutt for plante- og miljøvitenskaps tildeling på 0,110 mill. kroner tilsvarende 20 % stilling til arbeidet med etikk innenfor forskningen videreføres. Institutt for plante- og miljøvitenskap tildeles 0,420 mill kroner i forbindelse med instituttets ansvar for grunnstudiet. Institutt for økonomi og ressursforvaltning er tildelt 0,650 mill kroner til Etablering av "International Commodity Market Center". Det legges til grunn at tildeling nedtrappes med 50 % i 2013, 75 % i 2014 og 100 % i Noragric er tildelt 0,200 mill kroner til utvikling av master i International Relations. Det legges til grunn at tildeling nedtrappes med 50 % i 2012, 75 % i 2013 og 100 % i Noragric er tildelt 0,4 mill kroner til Senter for studier av eiendomsforhold. Det legges til grunn at tildeling nedtrappes med 50 % i 2013, 75 % i 2014 og 100 % i Noragric er tildelt 0,1 mill kroner til International Programme for Sustainable Agriculture. Det legges til grunn at midlene tildeles i 2012 og Følgende nye strategiske tildelinger er gitt: Med bakgrunn i de økte tildelinger til MATsatsningen er det for 2013 ikke fordelt ytterligere strategimidler. 8

281 Vedlegg Endring i forhold til 2012 (F) I hovedtabell på side 3 fremkommer endringer i forhold til 2012 (F) på 7,849 mill. kroner. Dette fremkommer gjennom midler som tilføres eller trekkes ut som tabellen under viser: 1000 kroner Tilbakeført straff for sen sensur 350 Endring i ufordelte S-midler Permanent endringer i grunnbevilgning jfr. pkt Resultatuttelling fra KD fordelt i modellen Netto effekt Intern fordeling av midlene Tabellen under viser fordelingen av tildelte midler på institutter, støtteavdelinger og sentrale avsetninger. (1000 kroner) A B C D E F G Budsjettenhet/budsjettformål Nettoramme 2012 Endringer pga. fin.systemet Internhusleie Lønns/prisjustering 3,3 % Rammekorreksjoner Nettoramme 2013 %-vis endring Institutt for landskapsplanlegging ,7 % Institutt for naturforvaltning ,9 % Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ,8 % Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap ,6 % Institutt for plante- og miljøvitenskap ,0 % Institutt for matematiske realfag og teknologi ,1 % IMT - Senter for fiskeforsøk ,0 % IMT - Biogasslabben ,0 % Handelshøyskolen UMB ,1 % Noragric ,9 % Sentrale poster til faglig virksomhet ,3 % Sum instituttene og faglige virksomhet ,7 % Senter for etter- og videreutdanning ,4 % Senter for husdyrforsøk ,7 % Senter for husdyrforsøk-fortek ,0 % Senter for klimaregulert planteforskning ,3 % Sum sentre ,3 % Drifts- og serviceavdelingen ,1 % IT- og serviceavdelingen ,9 % Universitetsbiblioteket ,7 % Hovedadministrasjonen ,1 % Sum sentraladministrasjonen ,6 % Sum stedvis ,2 % Felles tiltak/avsetninger ,7 % Vedlikehold og bygningsmessige investeringer ,2 % Sum diverse ,0 % Sum ,3 % Tildeling fra KD (-) Over- /(+)underdisponert Forklaring til tabellen: A. Nettoramme 2012 jf. Årsplan B. Jf. tabell under pkt. 1 i vedlegg 2. C. Fordeling av midler knyttet til internhusleieordningen D. Det er gitt lønns- og priskompensasjon med 3,3 %. Dette dekker den forventede lønnsog prisstigning i 2013 som av departementet er beregnet til 3,3 %. E. Rammekorreksjoner består av: a. Tildelingen til Institutt for matematiske realfag Senter for fiskeforsøk er redusert med 0,410 mill. kroner i henhold til US-sak 79/2010. Etter en overgangsperiode på 3 år ( ) drives Fiskelaboratoriet med et maksimalt tilskudd fra UMB på 1,0 mill kroner. Øvrige kostnader må dekkes via brukerfinansiering. I tillegg er det overført 0,9 mill kroner fra Drifts- og serviceavdelingen knyttet til dekning av energi og vann- og avløpsutgifter. 9

282 Vedlegg 2 b. Drifts- og serviceavdelingen reduseres med 2,0 mill. kroner i tilknytning endrede forutsetninger i forbindelse med energiutgifter. c. Hovedadministrasjonen tilføres med 0,500 mill. kroner til finansiering av stilling i forbindelse med etableringen av Formidlingssenter Campus jfr. vedtak i US-sak 53/2012. F. Nettoramme Sanksjoner for sen sensur Straffegebyret gjelder for høstsemesteret 2011 og vår- og sommersemesteret Enhet Emne Studiepoeng Sensurfrist Levert Dager forsinket utover 5 dager Ant. kandidater Straffegebyr (kroner) HH ECN HH ECN HH M HH M HH M IHA AKA IHA FHV IHA M IHA HFX130F IHA HFH IKBM M IKBM M IKBM M ILP JUS ILP LAA ILP LAA ILP M IMT TBA IMT M IMT M IMT M IMT TBA IMT TBA IMT THT IMT M IMT M IMT M IMT M IMT M

283 Vedlegg 2 r INA B INA FORN INA M INA M INA FEP INA M IPM M IPM M IPM M IPM M IPM VANN IPM M NOR M Noragric EDS Noragric EDS Noragric EDS Noragric EDS Noragric EDS Noragric EDS Noragric B Noragric EDS Noragric M Noragric EDS Noragric LNG Noragric B Noragric B Noragric B Noragric B Noragric B Noragric B Noragric B Noragric M Noragric M Noragric M Noragric M Ant. Enhet Totalt kroner ILP INA IHA IKBM IPM IMT HH Noragric kan Sum didater 11

284 US-SAK NR: 138/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): SILJE K. JANSEN ARKIVSAK NR: 2012/2053 US-sak 138/2012 Strategi for eierskap i selskaper Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Patenter 2. Prosjekter under arbeid 3. Analyse av regnskapsstatus Kjeller Innovasjon og Inven2 Forslag til vedtak: Universitetsstyret går inn for at UMB engasjerer seg i eksisterende kommersialiseringsselskaper med mål om å styrke UMBs bidrag til innovasjon og verdiskaping. Det vurderes å inngå et samarbeid med Kjeller Innovasjon AS. Universitetsstyret gir universitetsdirektøren mandat til å framforhandle en vesentlig eierskapsandel i Kjeller Innovasjon. Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

285 2 a) Saksfremlegg Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av sak 103/2012 Status i aksjeselskaper der UMB har eierinteresser, ble blant annet følgende vedtatt: «Universitetsdirektøren bes legge fram strategi for eierskap i kommersialiseringsselskaper». Universitetsdirektøren tolker at styrevedtaket bør omhandle: Hva skal være vilkårene eller situasjonen som gjør at UMB velger å ta eierskap i kommersialiseringsselskaper? Hvordan skal UMB utøve eierskapet? Hvordan skal UMB utøve et aktivt, herunder finansielt aktivt, eierskap? Hva skal være grunnlaget for exit? Kommersialiseringsselskaper defineres her som selskaper som springer ut fra universitetets forskningsog forretningsideer. I UMBs strategi ( ) er samarbeid med næringsliv og forvaltning et av hovedmomentene, og det sies at universitetet skal «bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering». Universitetet skal tilrettelegge for innovasjon og verdiskaping, og deriblant tilrettelegge for at forskerne kan kommersialisere forskningsbaserte ideer. Bioparken AS som var campus Ås kommersialiseringsaktør ble avviklet i 2010 pga. en krevende økonomisk situasjon (pensjonsforpliktelser). Campus Ås, NVH og Veterinærinstituttet gikk da inn et samarbeid med Kjeller Innovasjon AS. Innledning Denne saken har sitt utspring et styrevedtak fra Styresaken (sak 201/2005) drøftet selskapsetablering som virkemiddel ved kommersialisering opp mot øvrige virkemidler. Styresaken redegjorde for mulige kommersialiseringer og la til grunn at UMB burde delta på eiersiden i selskaper for på den måten å ha mulighet til delta i en mulig verdistigning. Universitetsstyret vedtok følgende: «Inntil 2 mill. kr av UMBs egenkapital kan investeres i 2006 som aksjekapital i selskaper som springer ut av universitetets forskningsresultater og forretningsideer». Universitetsdirektøren har, selv om vedtaket er avgrenset til året 2006, lagt til grunn at styrets vedtak må forstås som en reservering av inntil 2 mill kroner av UMBs virksomhetskapital, inntil videre, til kjøp av aksjekapital ved kommersialiseringer. Hvert enkelt aksjekjøp skal besluttes av universitetsstyret. UMBs udisponerte virksomhetskapital pr var 10,4 mill. kr. Universitetsstyret har gått inn på eiersiden ved to anledninger, i sak 36/2006, og i sak 134/2006. I 2006 gikk man inn på eiersiden i Ecomotive AS med en andel på 9,9 %. Kapitalinnskuddet var kr. Ecomotive er et selskap som utvikler gråvannsløsninger med bakgrunn i forskning fra UMB. UMB eier Ecomotive i samarbeid med konsernet Jets AS. Selskapet har i alle år gått med store underskudd, men er blitt sikret videre drift gjennom konsernbidrag fra Jets. UMB har ikke gått inn med ytterligere kapital i selskapet enn hva som ble innbetalt ved etableringen i I 2007 gikk UMB inn i FoU-selskapet Bioprotein As i samarbeid med IRIS, Stavanger, Stiftelsen Forskningsinvest, Bergen med kr fra hver eier i aksjekapital. Bioprotein AS skal «utvikle og kommersialisere forskningsbasert teknologi og kompetanse i samarbeid med eierne og industrielle UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

286 3 partnere». Bioprotein brukes blant annet som fôr til fisk. I 2010 foretok eierne en emisjon av selskap med ytterligere kr hver i økt aksjekapital. Bioprotein AS har overtatt eierskapet til flere patenter fra Statoil AS, og har investert i forskning for å forstå de positive effektene bioprotein har på fisk. Bioprotein AS etablerte i 2008 et heleid datterselskap Bioprotein International AS for å kommersialisere resultatene fra Bioprotein AS. Gass er næringskilden for bakteriene som produserer bioproteinet, og gassprisen er avgjørende for å kunne produsere et produkt som er prismessig konkurransedyktig som fôr. Bioprotein AS vurderer for tiden produksjonsmuligheter i Asia. UMBs øvrige aksjeportefølje har ulik tilblivelse. Delvis gjennom egne Stortingsvedtak og dels ved at aksjer har blitt overført til UMB. For oversikten skyld, gjengis dette under, selv om disse selskapene ikke er en del av hva denne saken omfatter (disse selskapene er ikke å betrakte som selskaper som er sprunget ut av UMBs forskningsresultater og forretningsideer): Selskap Aksjer ervervet (år) Eierandel (%) Kommentar Sem Gjestegård AS % Eget Stortingsvedtak ligger til grunn Graminor AS ,8 % Eget Stortingsvedtak ligger til grunn Instrumenttjenesten AS (ITAS) % Overført UMB i forbindelse med avviklingen av NLVF (Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd) ITAS Eierdrift AS % Etablert for å drifte dataløsninger for Campuseiere. Eierandel overført fra Instrumenttjenesten AS. Hepmarin AS % Er i realiteten et kommersialiseringsselskap basert på UMB-forskning. Aksjene er imidlertid blitt overført UMB vederlagsfritt i forbindelse med at Bioparken ble lagt ned i 2010 og har dermed ikke blitt belastet UMBs virksomhetskapital. Det kan legges til at patentet selskapet har basert sin virksomhet på nylig er tilbakeført UMB. Universitetsdirektøren regner derfor med at det ikke vil bli videre drift i selskapet. Oppsummert er det i realiteten Ecomotive AS (eierandel 9,9 % og et aksjonærinnskudd på kr), Hepmarin AS (eierandel 5 % og et vederlagsfritt aksjonærinnskudd) og Bioprotein AS som er selskapene i UMBs aksjeportefølje som kan sies å være selskaper som er sprunget ut av UMBs forskningsresultater og forretningsideer. Vurderinger Under følger en kort vurdering av hvordan universitetet kan øke effektiviteten, profesjonaliteten og bedre nå KDs sektormål for innovasjon og verdiskaping. KDs sektormål er at «Universiteter og høyskoler skal være tydelige samfunnsaktører og bidra til formidling, internasjonal, nasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskapning». UMB har per i dag stor aktivitet på feltet, se vedlegg. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

287 4 Definisjoner Kommersialisering betyr, i denne sammenheng, å omsette de nye ideene (forskning) til verdiskaping i økonomisk forstand. Rent konkret gjøres dette enten gjennom lisensiering av den nye ideen til et eksisterende selskap, eller gjennom etablering av et nytt selskap som selv tjener penger på ideen. Sistnevnte er mest kostnads- og ressurskrevende, men har samtidig størst potensial for inntjening og verdiskaping. Kommersialiseringsaktør betyr i denne sammenhengen den aktøren ved et universitet som er ansvarlig for utviklingen og forvaltningen av selskaper som er springet ut av universitets forskningsresultater og forretningsideer. Under følger en kort forklaring av kommersialiseringsprosessen fra idetilfang fram mot exit (når kommersialiseringsaktørenog/eller universitetet selger seg ut av selskapene). Nye ideer som springer ut av eller selskaper som springer ut av forskning i svært tidlig utviklingsfase (idetilfang til verdiutvikling) har få faktiske økonomiske resultater å vise til. Vurderingen av selskapets verdi er derfor svært krevende. For å bringe slike unge selskaper mot det private markedet, har det offentlige en tydelig rolle. Det kreves risikoavlastning rent økonomisk, men også tilførsel av relevant kompetanse. Av figuren ser vi at UMB Discovery, Forskningsrådet, Kjeller Innovasjon og Innovasjon Norge har slike viktige funksjoner. UMB Discovery er et program finansiert av universitetet i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Programmet er basert på liknende modell fra NTNU i Trondheim. Programmet har til intensjon å bidra til økt tilfang av nye ideer fra forskningen med et kommersielt potensial. I figuren over ser vi at dette gjelder de aller tidligste fasene av et kommersialiseringsprosjekt. I løpet av den neste fasen bør det offentlige trekke seg ut, og tyngre kommersiell/forretningsmessig kompetanse og kapital må komme på banen. I denne fasen har ideene eller selskapene gått gjennom lange verifiseringsprosesser både markeds- og forskningsmessig noe som gjør det vesentlig mer rustet for å møte industrien og det faktiske markedet. Vurdering av ulike løsninger UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

288 5 Det vises til overnevnte innledning med vurdering av om universitetet bør utvikle en strategi for eierskap i kommersialiseringsselskaper. Arbeid med kommersialisering fra forskning krever et aktivt eierskap med høy kompetanse og lang erfaring. Praksis fra de andre universitetene i Norge og utlandet viser at slikt arbeid delegeres til profesjonelle aktører med rett kompetanse, for eksempel Prekubator i Stavanger, Bergen Teknologioverføring, Inven2 i Oslo, Norinnova i Tromsø, NTNU Technology Transfer. Det anbefales derfor ikke at det utarbeides en strategi for eierskap i nytt kommersialiseringsselskap, men at ansvaret isteden delegeres til profesjonelle aktører med kompetanse og erfaring i håndtering av slike saker. Vår vurdering er at campus Ås pr i dag er under kritisk masse for at det er hensiktsmessig å etablere et nytt slikt selskap. Kjeller Innovasjon er nettopp en slik kommersialiseringsaktør, og oppleves som svært kompetent. KI har i flere år arbeidet med prosjekter og fagmiljøene fra UMB. De har et stort nettverk og mye ressurser innenfor universitetets områder. I tillegg skal Kjeller Innovasjon neste år ansette en ny person med spisskompetanse på fagområdene hvor UMB er sterke. UMB og campus Ås inkl NVH og VI, har de siste to årene hatt et nært samarbeid med Kjeller Innovasjon. Det er felles samarbeidsavtale med Kjeller Innovasjon med varighet ut 2013, dvs til etablering av NMBU. Kjeller Innovasjon er lokalisert utenfor Lillestrøm. Denne geografiske avstanden har vært en utfordring i oppfølgingen av ideene fra UMB. Dette er imidlertid under endring. Kjeller Innovasjon har nylig sendt en søknad til SIVA om opprettelse av en inkubator på Campus Ås hvor nettopp Kjeller Innovasjon står som eier av inkubatoren, på vegne av miljøene på Ås. Innvilges dette, vil Kjeller Innovasjon få kontorer på Ås. Kjeller Innovasjon har også et nært samarbeid med Norsk Innovasjonskapital. Dette er et investeringsfond som blant annet er eid av Akershus fylkeskommune. Tilgangen på slik kapital er helt nødvendig for suksess i kommersialiseringsarbeidet. Inven2 er kommersialiseringsaktør for og eies av Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus HF, Helse Sør-Øst RHF og helseforetak eid av Helse Sør-Øst RHF. Disse kan også være en mulig aktør som kan ta denne rollen. De har både nettverket, kompetansen og kapitalen på lik linje med Kjeller. Rent geografisk er imidlertid Kjeller lokalisert i Akershus. Fylkeskommunen er veldig opptatt av regional utvikling innenfor sin region. Fra fylkeskommunen er det derfor viktig at aktørene i fylket samarbeider. Det gir Kjeller som kommersialiseringsaktør et fortrinn. Kjeller Innovasjon har sin kjernekompetanse innen teknikk og ingeniørfag, men har ved å betjene campus Ås inkl. NVH og VI de siste årene tilegnet seg kompetanse og partnere også innen biovitenskap. Kjeller Innovasjon har også en størrelse som gjør at UMB og campus Ås er en meget interessant partner for dem. Inven2 er over dobbelt så store og har i hovedsak kompetanse innen medisin og farmasi. Totalt sett vurderes Kjeller Innovasjon til å være den beste samarbeidspartner for UMB og campus Ås. Dette kan kort oppsummeres som følger: - Samarbeidet fungerer godt o SIVA og Akershus fylke er store eiere som også ønsker å utvikle campus Ås UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

289 6 - Eierkonstellasjonen gjør at UMB har mulighet til å kjøpe seg inn selskapet og få reell innflytelse - Selskapet har en størrelse som gjør at UMB vil utgjøre en relevant samarbeidspartner som kan gi Kjeller økt volum og interessant kompetanseutvikling Eiersammensetning, økonomiske nøkkeltall for siste årene for Kjeller Innovasjon AS og Inven2 AS er vist i vedlegg. Det anbefales at Kjeller Innovasjon velges som kommersialiseringsaktør. Dette gjelder spesielt fasene fra verifisering til exit (se figuren over). De to første fasene, idetilfang og ideutvikling, skal være tett forankret på universitet. Det betyr at Næringslivskontoret ved UMB har dette ansvaret, da det er nært på ideene og forskningsmiljøene (UMB Discovery). Et annet alternativ, er at beslutningen om valg av kommersialiseringsaktør utsettes til neste år når NMBU er på plass. Det betyr at saken drøftes med Norges Veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i samlokaliseringsprosessen. Da flere kommersialiseringssaker nå er på trappene, anbefales det likevel at samarbeidet med Kjeller opprettes allerede nå. Det er imidlertid mulig at NVH kan være interessert i at UMB og NVH gjør dette grepet allerede nå. NVHs samarbeid med Kjeller Innovasjon, fungerer etter det vi forstår, godt. Dialogen og samtaler med NVH om dette er i gang. UMB er også i dialog med de andre på campus om denne løsningen. Det anbefales at UMB vurderer å utvide samarbeidet med Kjeller Innovasjon. Det anbefales at UMB kjøper seg inn i Kjeller Innovasjon med en vesentlig andel. Prosessen rundt drøfting og forhandling av dette er per dags dato ikke igangsatt, men skal gjøres snarest. Kjeller Innovasjon har imidlertid vist positiv interesse for at UMB går inn som eier i selskapet. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener at universitetet bør styrke sitt engasjement i kommersialisering av forskningsbaserte ideer ved å samarbeide med eksisterende i kommersialiseringsselskaper. De øvrige universitetene har egne selskaper for kommersialisering i randsonen hvor universitetet har stilt kapital til disposisjon og som på vegne av universitetet foretar investeringer i kommersialiseringsselskap og utøver et aktivt eierskap. Disse selskapene har kompetanse og fullmakter til å drive et aktivt eierskap. Etter universitetsdirektørens vurdering egner ikke universitetets egen fullmakts- og beslutningsstruktur seg for å kunne operere som aktiv aktør innenfor kommersialisering av forskningsresultater og forretningsideer. Det vurderes derfor å delegere dette ansvaret til Kjeller Innovasjon. Aktøren har allerede lang erfaring og kompetanse i slikt arbeid, de har et etablert samarbeid med investorer og investeringsfond, og Akershus fylkeskommune og SIVA er store eiere. Det anbefales at UMB kjøper seg inn i Kjeller Innovasjon med en vesentlig andel. Universitetsdirektøren mener det er viktig å sørge for at UMB har et effektivt og kompetent kommersialiseringsapparat. UMB har flere lovende prosjekter på gang, og det er derfor hensiktsmessig at beslutningen om samarbeidspartner tas raskt. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

290 7 b) Vedlegg 1. Patenter: Patentet Status CHOS innsendt medio oktober 2012 Heparinbindende peptider innsendt medio juni 2012 Bioproteins effekter på mennesker innsendt november 2011 Alge og Gjær i fiskefor oktober 2010 PCT oktober 2011 Rødt kjøtt innsendt juni 2010, PCT juni 2011 CCMS (CO2 fangst) innvilget i Norge i mai 2011 kitin rettigheter i patentsøknad overdratt Novozymes august 2011 Hepmarin AS tilbakefalt UMB UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

291 8 2. Prosjekter under arbeid: Prosjektnavn Institutt Navn på kontaktperson Status Rødt kjøtt IKBM Bjørg Egelandsdal NK bistå i utvikling av forretningsplan PCN IKBM Yngve Stenstrøm Avventer testresultater fra BioForsk CCMS IMT Espen Olsen NF finansierer konsulent, mål: industrielle partner CHOS - astmalindring IKBM Berit Aam, Vicent Eijsink, Mort Prosjekt i tidlig fase, grunnforskning Hepmarin AS IKBM Ragnar Flengsrud Patentene overført UMB Pizza-brett IØR, student Cato Andersen Studentbedrift, NK finansiere prototype Indian Group Noragric Jason Miklian Avventer prosjektetbeskrivelse fra forsker BioCHOS IKBM Berit Aam Etablering av AS, etablerertilskudd, Connect, feltte Eiendomsutvikling ILP Eivind H. Ramsjord Workshop med Selvaag 4. desember Koagulering av blod IMT Klas Pettersen/ Stig Omholt Idekonkurransen, planlegge oppstartsmøte Renseteknologi IMT Harsha Chandima Ratnaweera! Idekonkurranse, identifisere fremdriftsplan Boblefraksjonering IMT Mikkel Mowinckel/Odd Ivar LGjennomført workshop, vunnet pris, oppfølging Fiskebein som fosforkilde IHA Olav Fjeld Kraugerud Patentsøk, workshop i slutten av desember Fjærkonstruksjon IMT Anders Myhr Produktutvikling, NK finansierer to dagers arbeid Solcelledrevet nullutslippstoalett IPM Petter D. Jenssen Idekonkurransen, planlegge oppstartsmøte StatApp IKBM Solve Sæbø Idekonkurranse, identifisere samarbeidspartnere Microalger IPM Daria Makina Idekonkurransen, planlegge oppstartsmøte Unge ut på tunet IHA Hilde Hauge Idekonkurransen, planlegge oppstartsmøte Biologisk indigoproduksjon IKBM Oskar Bengtsson Idekonkurransen, testing under oppstart Kvekeskjærer IPM Lars Olav Brandsæter Idekonkurranse, møte om patentering Lavkalori hundefor IMT Dejan Dragan Miladinovic Patentsøk, identifisere industrielle partnere Veskedesign IØR, student Birgit Berglund Studentbedrift, søke etablerertilskudd IN Biological filtration wall Student, IMT Lindsey Svete Patentsøk gjennomført 3. Analyse av regnskapsstatus (i mill. kr.), eiere og aksjeverdi - Kjeller Innovasjon og Inven2: Regnskapet til Kjeller innovasjon ved utgangen av 2011 A. Balanseregnskapet Kjeller innovasjon hadde innskutt egenkapital på 27,091 ved utgangen av Inkludert opptjent egenkapital på 12,289 var total egenkapital på 39,380. Gjelden var på 13,118 slik at sum egenkapital og gjeld var på 52,498. Eiendelene til Kjeller innovasjon bestod av anleggsmidler for 30,765, som i all hovedsak var finansielle anleggsmidler. Resterende eiendeler var fordringer på 12,801 og kasse på 8,932. B. Resultatregnskapet Kjeller innovasjon hadde et årsresultat på 4,581 i Driftsresultatet var på 2,015, mens finansresultatet var på 3,214. Skattekostnaden var på 0,648. C. Analyse Selskapet er meget solid, og har god likviditet. Det er lav risiko for konkurs. Lønnsomheten er god. Kjeller innovasjon har hatt positivt årsresultat 7 av de siste 10 årene. Sum av alle årsresultat over de siste 10 årene er 8,547. D. Annen informasjon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

292 9 Lederlønn var på 1,1 og revisjonshonoraret på 0,123. Det var 10 ansatte ved Kjeller innovasjon i Antall årsverk var også 10. Eiere: Akershus fylkeskommune, Forsvarets forskningsinstitutt, Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for energiteknikk, Justervesenet, Norges Geotekniske Institutt, NORSAR, Norsk institutt for luftforskning, Scandpower Risk Management AS, SIVA SF, Skedsmo kommune, SPT Group, Statoil Technology Invest AS, UNIK - Universitetssenteret på Kjeller. Aksjeverdi: kr 14,50, aksjer. Regnskapet til Inven2 ved utgangen av 2011 A. Balanseregnskapet Inven2 hadde innskutt egenkapital på 40,0 ved utgangen av Inkludert opptjent egenkapital på 0,269 var total egenkapital på 40,269. Gjelda var på 248,843, slik at sum egenkapital og gjeld var på 289,112. Eiendelene til Inven2 bestod av anleggsmidler til en bokført verdi av 40,361, hvorav finansielle anleggsmidler utgjorde 34,350. Resterende eiendeler var investeringer på 197,253, fordringer på 45,509 og kasse på 5,989. B. Resultatregnskapet Inven2 hadde et årsresultat på 3,169 i Driftsresultatet var på 4,096, mens finansresultatet var på - 0,282. Skattekostnaden var på 0,645. C. Analyse Selskapet har tilfredsstillende soliditet, og likviditeten er meget god. Det er moderat risiko for konkurs. Lønnsomheten er svak. Sum av årsresultat over de siste to årene er 0,241. D. Annen informasjon Lederlønna var på 1,634 og revisjonshonoraret på 0,399. Antall årsverk var 25,9 i Eiere: Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus Aksjeverdi: kr 100, aksjer. Merknader: - Regnskapstallene er henta fra forvalt.no både for Kjeller innovasjon og Inven2. Vurderingene er utelukkende basert på regnskapstall og analysene utført av forvalt.no. Tallene gjelder konsernregnskap inkludert morselskapet. - Alle regnskapstall som oppgis i avsnittet «Regnskapene til Kjeller innovasjon og Inven2 ved utgangen av 2011» er i mill. kroner. - Investeringer regnes ikke som mindre strategisk viktig enn finansielle anleggsmidler, og kan ha kortere tidshorisont enn finansielle anleggsmidler. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

293 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

294 US-SAK NR: 140/200 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: SAKSBEHANDLER(E): ARKIVSAK NR:12/756 KJERSTI SØRLIE RIMER TERJE HOLSEN K SØRLIE RIMER, Intern husleie ved UMB a) Saksframlegg Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

295 2 a) Saksframlegg I forbindelse med førstegangsbehandlingen av budsjett 2013 ytret Universitetsstyret ønske om ytterligere informasjon om internhusleieordningen. Universitetsdirektøren legger derfor frem denne saken til Universitetsstyrets orientering. Internhusleieordningen ble innført i Systemet består av avtaler med det enkelte institutt eller avdeling som omfatter regler for internhusleie og Service og Leveranse Avtale/ansvarsmatrise (SLA). Internhusleieordningen har tidligere vært behandlet i Universitetsstyret ved følgende anledninger: US-sak 202/2008 Universitetsstyret behandlet noen prinsipper og vedtok innføring US-sak 153/2011 Omfattende orientering om ordningen og status per dato US-sak 63/2012 revidert budsjett Universitetsstyret vedtok omfordeling av midler fra driftsog serviceavdelingen til de ulike institutter og avdelinger basert på den enkelte avdelings leie og kvadratmeter. ILT fikk forelagt ordningen 10. januar og 24. oktober Ordningen med intern husleie bygger på følgende prinsipper Kostnader skal belastes der kostnaden oppstår Energi, elektrisitet og vann dekkes etter forbruk. Komplette målinger som grunnlag for fordeling av midler vil være klare først i Dette vil derfor bli utsatt ett år. Kostnader knyttet til enhetenes produksjon dekkes av enhetene, det utarbeides egne avtaler på oppfølging av infrastruktur, serviceavtaler og oppgradering av anlegg som er knyttet til spesielle laboratorier/produksjonslokaler SLA er et detaljert oppsett på hva som går inn i husleien og hva instituttet må dekke selv Tildeling av kvadratmeter og penger i 2012 er startpunktet i ordningen Frigir en enhet kvadratmeter og eier får leiet disse ut, får enheten beholde pengene Ber et institutt om større arealer, må de som regel betale mer selv. Søknad om mer arealer sendes Strategisk eiendomsstab. Ledelsen ved UMB vurderer om det er grunnlag for økt tildeling for husleie på grunnlag av pålagt økt produksjon. Universitetsstyret godkjenner fordeling av husleie årlig i budsjettbehandlingen Undervisningsrom/masterplasser; leie etter booking i timeplansystemet Åpne lesesaler, grupperom ligger under universitetsdirektøren Det er ikke anledning til framleie * * Grunnen til at det ikke er lov med framleie, er knyttet til at det er eier, og ikke bruker, som skal styre og signere slike avtaler. Det er begrunnet delvis i juridiske elementer, dels i forhold til hvem som skal vurdere helheten i arealbehovene og om hvem som skal styre leienivå og inntekter. Gjennomføring av ordingen og pengeflyt Budsjettenhetene får tildelt midler til husleie tilsvarende DSAs ramme pluss vedlikeholdsmidler 2012 (88 mill. kroner) DSA fakturerer intern husleie uten energi/vann/avløp UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

296 3 o Lønns og driftskostnader til renhold, forvaltning av bygg, utvendig infrastruktur, snømåking, vaktordning, vektertjenester, driftsmessige vaktmestertjenester, pålagte serviceavtaler i forhold til heiser, og andre lovpålagte forhold, park, eiendomsstab, DSA fakturerer energi-/vann-/avløpskostnadene etter forbruk Utregning av utgangspunkt for husleie er, følgende tabell som ligger til grunn for opplegget i 2012 Med dette grunnlaget får man følgende kvadratmeterpriser: Romtype Pris pr m² Antall m² Kontorer og øvrige rom Undervisningsrom, laboratorier ol Lager ol Fra 2013 vil felleskostnader for energi og vann og avløp legges ut til budsjettenhetene. Erfaringer fra første året Man har gjort seg følgende erfaringer den første perioden med ordningen: Fra 2012 til 2013 er det lite endringer i antall kvadratmeter ved enhetene Foreløpig er det lite frigjøring av arealer, de fleste enheter ønsker flere kvadratmeter Bytte av kontorarealer (IPM/HH) Lokaler ikke egnet for utleie i dag Dette gjelder blant annet 3. etg Jord, 2. og 3. etasje Ur, loft tunbygningene, Damgården. En utfordring at flere av bygningene ved UMB ikke er tilpasset dagens produksjon, dette gjør at behovet for midler til utvikling setter press på midler som må brukes til vedlikehold Budsjettenhetene ønsker og trenger nye laboratorier og nytt brukerutstyr, det medfører ofte følge og driftskostnader UMB må bli bedre til å avdekke følgekostnader og driftskostnader tidlig i prosessen, Strategisk eiendomsstab(ses) og DSA må kontaktes i søknadsprosessen SES og DSA vil så langt mulig skille ut det som er vedlikehold og det som er kostnader knyttet direkte til installering/montering og etablering av infrastruktur I forbindelse med utstyret UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

297 4 Det er en utfordring å finne plass til vedlikeholdskostnadene som følger av brukerutstyr/virksomhetsrelatert utstyr, dersom man ikke i god tid vet om dette, og kan legge prosjektet inn i langtidsvedlikeholdsbudsjettet Når det iverksettes utviklingsprosjekter, sammenslåing av fagmiljøer eller signerer på større søknader, må det foreligge en plan for hvordan følgekostnader og driftskostnader skal finansieres. Det er, som nevnt over, meget viktig at utviklingsprosjekter er lagt inn i det langsiktige vedlikeholdsbudsjettet. Skal man drive god eiendomsforvaltning må ikke utvikling gå på bekostning av vedlikehold. Det er den strategigske vurdering av produksjonsøkning og arealøkning som skal til for at det skal gis husleiekompensasjon. Det som er viktig for ledelsen ved UMB er at økt husleiekompensasjonen på bakgrunn av økte arealer ikke skal tas fra vedlikeholds- og utviklingsbudsjettet. Det må legges inn friske midler i ordningen. Tabell som viser utgangspunkt for fordeling av husleie i 2012 For 2013 er beløpene lønns- og prisjustert. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

298 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

299 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

300 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter og høyskoler Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Eksamen og kursavvikling på lørdager Departementet besvarte nylig en henvendelse fra Syvendedags Adventistsamfunnet, hvor de stilte spørsmål om avleggelse av eksamen på lørdager. I vårt svar til Adventistsamfunnet viste vi til at Kunnskapsdepartementet i rundskriv av 17. juli 1989 (vedlagt) har bedt universiteter og høyskoler om, så langt det er praktisk mulig, å ta hensyn til studenter som av religiøs overbevisninger ikke vil arbeide eller gå på skole i helgene, ved planlegging av eksamensavvikling og obligatoriske undervisning. Departementet mener at innholdet i dette rundskrivet fortsatt gjelder. Det følger av universitets- og høyskoleloven (uhl.) 4-3 femte ledd at institusjonene, så langt det er mulig og rimelig, skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i det enkelte studium. Lærested og student bør samarbeide om gode og hensiktsmessige løsninger for tilrettelegging. Tilrettelegging for studenter som av religiøse overbevisninger ikke vil ta eksamen eller ha undervisning på lørdager, er ikke til hinder for at eksamener eller undervisning kan legges til lørdager. Det er tilstrekkelig at institusjonene, så langt det er mulig og rimelig, søker å unngå å legge eksamen og undervisning til lørdager i fag hvor én av disse studentene er påmeldt. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene for tilrettelegging så tidlig som mulig. får informasjon fra studentene om ulike behov Postadresse Kontoradresse Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 høyskoleavdelingen Øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Sentralbord: * Org. nr

301

302

303 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Matematikksenteret Universiteter Høyskoler Vitenskaplige høyskoler Følgegruppa for lærerutdanning Kunnskapsministeren Vår ref 12/5291 Dato Matematikk i lærerutdanningene Matematikknivået hos lærerstudentene er urovekkende lavt. Vi vet at mange har svake kunnskaper når de kommer inn på universiteter og høyskoler, men dessverre også senere i utdanningen. Dette er utfordringer vi må møte og gjøre noe med. Vi må sørge for at studentene møter en matematikkundervisning som de har nytte avog som gjør at de får kunnskapene og ferdighetene de trenger senere i lærerjobben. Jeg har vært i møte med Nasjonalt råd lærerutdanningene for å drøfte utfordringene, og på noen områder har vi en positiv utvilding. Jeg ser imidlertid behov for enda sterkere tiltak enn de som er satt i gang - tiltak som kan virke raskt Jeg vil på bakgrunn av dette be Matematikksenteret i samarbeid med lærerutdanningen lage to kurs: - For lærerutdanningene: For grunnopplæringen og videregående opplæring har vi hatt stor suksess med Ny giv. Dette er kurs som gir lærere gode verktøy for å utvikle sin undervisning. Jeg vil be Matematikksenteret og Nasjonalt råd for lærerutdanning i samarbeid å lage et tilsvarende kursopplegg tilpasset lærerutdanningene. Jeg legger til grunn at opplegget utvikles slik at det er attraktivt, og at universiteter og høyskoler tar dette i bruk. For lærerstudentene: Ferske studenter må ha gode nok maternatikkunnskaper når de starter utdanningen ved universiteter og høyskoler. Vi vet at mange studenter har for svakt utgangspunkt fra videregående eller at det lenge siden de har hatt matematikk. Jeg vil derfor be Matematikksenteret og Nasjonalt råd for lærerutdanningene både utvikle en diagnostisk test som kan vise nivået på kunnskapene i matematikk blant studenter som starter i høyere utdanning, og et intensivkurs som kan løfte studentene opp på tilfredsstillende nivå. Postadresse: Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

304 jeg vil kalle inn Matematikksenteret, lærerutdanningene (både dekaner og fagmiljøene) og studentene til møte snarest for å drøfte og konkretisere bestillingen. Disse nye tiltakene vil gå parallelt med de som allerede er satt i gang i grunnskolen, videregående opplæring og lærerutdanning for å bedre matematikknivået For å styrke kvaliteten i de nye grunnskolelærerutdanningene har regjeringen besluttet å trappe opp finansieringen. Fra 2016 vil den samlende økningen til disse utdanningen være 160 millioner kroner årlig jeg legger til grunn at universitetene og høyskolene som tilbyr grunnskolelærerutdannmg benytter denne anledningen til aktivt, systematisk og målrettet for å utvikle de nye utdanningsprogrammene og styrke kvaliteten. Følgegruppa for ny grunnskoleutdanning har dette året matematikk som et av sine viktigste områder jeg vil be gruppen som å se spesielt på hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon skaffer seg oversikt over studentenes kompetansenivå og hvordan de legger opp undervisningen i forhold til dette. jeg har store forventninger til at den enkelte institusjon og deres styrer tar tak i de utfordringene lærerutdanningene står overfor og bidrar til å realisere den kvafiteten på utdanningene vi trenger. Med hilsen 1Ktin Halvorsen Side 2

305 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Norsk Sykepleierforbund Postboks OSLO Deres ref. Vår ref. 12/3026 Dato Forsikring for praksisstudenter i utlandet Vi viser til Norsk Sykepleierforbunds henvendelser 28. november 2011 og 6. juni Vi beklager det sene svaret. Staten er selvassurandør, og derfor kan ikke de statlige utdanningsinstitusjonene tegne forsikringer for studentene. Departementet mener imidlertid at studentene er vernet av et regelsett som er egnet til å ivareta studentenes rettssikkerhet. Studenter ved norske universiteter og høyskoler er yrkesskadedekket etter folketrygdlovens yrkesskadeerstatningsregler for skader de blir påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Norske studenter som tar deler av utdanningen sin ved universitet eller høyskole i utlandet er omfattet av yrkesskadedekningen i folketrygden, forutsatt at de har lån eller stipend fra Lånekassen. Videre er studenter i praksis i noen grad omfattet av bestemmelsene i yrkesskadeforsikringsloven. Blant annet må studenten i praksis utføre aktivitet i arbeidsgivers interesse.i disse tilfellene er de å regne som arbeidstakere etter de ovennevnte reglene, og praksisstedet har ansvar for å tegne yrkesskadeforsilcring. Når det gjelder studenter i praksis i utlandet, vil det bero på konkrete vurderinger om vedkommende har krav på yrkesskadeforsikring, noe dere påpeker i henvendelsene til departementet. Studenter kan også påføres skader som ikke omfattes av reglene om ytelser ved yrkesskader etter folketrygdloven eller yrkesskadeforsikringsloven. Staten, eller andre, kan være erstatningsansvarlig i slike tilfeller dersom det foreligger ansvarsgrunnlag, enten på objektivt grunnlag eller ved uaktsom skadevoldende handling, et økonomisk tap, årsakssammenheng og påregnelighet. Staten vil dekke slike krav som Postadresse Kontoradresse Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 høyskoleavdelingen øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Sentralbord: * Org. nr

306 selvassurandør. Dersom studentene ønsker å sikre seg ut over statens ansvar, kan de tegne private forsikringer. Departementet har blant annet merket seg at Norsk studentorganisasjon (NSO) har forhandlet frem et slikt tilbud med et forsikringsselskap. Vi vil oppfordre universitetene og høyskolene til å informere studentene som skal i praksis i utlandet om de eksisterende forsikringsordningene både i Norge og i det landet som praksisen skal foregå i. Vi viser for øvrig til veiledningen:forsikrings- og erstatningsrettslige spørsmål vedrørende studenter i universitets- og lwgskolesektorenav 23. april 2012, som er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og høgskolerådet. Rapporten finnes her: Med hilsen Anne Grøholt (..) avdelingsdirektør Øystein Holmedal-Hage rådgiver Kopi: Statlige universiteter og høyskoler Side 2

307 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige og private universiteter og høyskoler Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Høyere utd.anningsinstitusjoners arbeid med læringsmiljø og tilrettelegging Departementet vil oppfordre høyere utdanningsinstitusjoner til å legge vekt på arbeidet med å legge til rette for studentenes læringsmiljø og å tilrettelegge for studenter som har særskilte behov. Det er et mål for regjeringen at høyere utdanning skal legges til rette slik at alle studenter, også de som har behov for tilpasning under studiet, kan tas opp til og gjennomføre utdanningen. Det er styret ved institusjonen som har det overordnede ansvaret for studentenes læringsmiljø. Styret skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd, jf. universitets- og høyskoleloven (uhl.) 4-3. Institusjonene skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov, men tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som må stilles ved eksamen, jf. uhl. 4-3 femte ledd. Lærested og student bør samarbeide om gode og hensiktsmessige løsninger. Institusjonene bør i denne sammenheng informere tydelig blant annet på sine hjemmesider hvem som er kontaktperson ved behov for tilrettelegging av studiehverdag og eksamen. Alle studenter har en lovfestet rett til en utdanningsplan etter uhl En slik plan skal sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Dette skal bidra til å bevisstgjøre institusjonen om sitt ansvar for å tilrettelegge studiesituasjonen for dem som har særskilte behov, og vi1 kunne være et nyttig verktøy Postadresse Kontoradresse Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 høyskoleavdelingen Øystein Holmedal-Hagen 0032 Oslo Sentralbord: * Org. nr

308

309 FON-SAK 72/2012 MØTEBOK FRÅ UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP 1 FORSKINGSNEMNDA FOR GODKJENNING PER E-POST, INNAN MØTEBOK Møte i Forskingsnemnda Til stades: Forfall: Dag Inge Våge, forskingsleiar ved IHA Gerd Vegarud forskingsleiar ved IKBM Annegreth Dietze-Schirdewahn forskingsleiar ved ILP Nils Bjugstad, forskingsleiar ved IMT Sjur Baardsen, forskingsleiar ved INA Morten Lillemo, forskingsleiar ved IPM Atle Guttormsen, forskingsleiar ved IØR Pål Vedeld, vara for forskingsleiar ved Noragric Ruth Haug, prorektor for forsking og leiar av Forskingsnemnda Anders Myhr, representant for stipendiatane Stefan Marinai, student. Jane Ludvigsen, student Randi Kaarhus, forskingsleiar ved Noragric. Sheena Gilchrist Lisland, repr. for teknisk-administrativt tilsette Frå sentraladministrasjonen: Ragnhild Solheim, forskingsdirektør Colin Murphy, nestleiar i Forskingsavdelinga, til stades under sak 69/2012 Ågot Aakra. Møteleiar: Møtebok: Ruth Haug. Ågot Aakra..

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi Vedlegg Veiledning til rapportering på nasjonale styringsparametre for universiteter og høyskoler Det vises til omtalen av de nasjonale styringsparametrene i tildelingsbrevet og rapporteringskravene for

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr: SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NMBU Rektors ledergrupper. Ledersamling 8.okt.2013

NMBU Rektors ledergrupper. Ledersamling 8.okt.2013 NMBU Rektors ledergrupper Ledersamling 8.okt.2013 Rektors ledergrupper Presentasjon av ledergruppene Rolle og arbeidsform Samspillet mellom ledergruppene Forankring i strategiprosessene Hvordan sikre god

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø

Vi ber om evt. forfall meldes Hans.Gran@nmbu.no så raskt som mulig. Med vennlig hilsen. Øystein Lie Dekan. Kopi til: Ledelsesstab v/jan Olav Aasbø Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Postboks 5003 1432 ÅS Norge Ledelsesstab Vår ref. 14/00745-3 Deres ref. Vår dato 07.03.2014

Detaljer

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012

Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør Vedtatt på fullmakt, 08.03. 2012 1302 1901 US-SAK NR: 27/2012 SAKSANSVARLIG: MARI SUNDLI TVEIT SAKSBEHANDLER(E): TOR ÅGE DISERUD ARKIVSAK NR:2011/1452 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN Fullmaktssak: -US-sak

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene:

Kommunikasjonsmål: Strategier for å nå kommunikasjonsmålene: Kommunikasjonsmål: Kommunikasjonsmålene er styrende for all ekstern og intern kommunikasjon ved HiST, både fra ledelsen, avdelingene, kommunikasjonsenheten og den enkelte medarbeider. Med utgangspunkt

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Rapport om styrets arbeid i 2009

Rapport om styrets arbeid i 2009 US-SAK NR: 13 /2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STABSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR: 09/187 Rapport om styrets arbeid i 2009 Dokumenter:

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør

Utlysning av stilling som Personal- og organisasjonsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 176/2009 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2009/1060 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP ADM.DIREKTØR Utlysning av stilling som Personal-

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret i sak FS-48/12, 3. september 2012. 1. Universitetets sentrale organisering 2014 2018 Styrets oppgaver

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 NMBU

Statsbudsjettet 2014 NMBU Statsbudsjettet 2014 NMBU Tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet Siri Margrethe Løksa Tildelingsbrev NMBU 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Formålet med tildelingsbrevet NMBUs budsjettramme

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201003468 23.06.11 iw DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Ho3.3ko!e^ i Teleniart; ^ 2 7 JUN 2011 Sa `^^,; Reg.da:o ^; Statlige universiteter og høyskoler Private høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201003468 23.06.11 Orientering

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske.

Oppfølgingspunkter Tilbakemeldinger fra KD Oppfølging i SH. utvikle virksomhetsmål og styringsparameter som er målbare og realistiske. Vedlegg 5 Oppfølging etter etatsstyringsmøte 2013 Kunnskapsdepartementet innførte fra 2013 endringer i styringsdialogen mellom departementet og institusjonens styre. Dette innebærer at Samisk høgskole

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Delprosjekt S 3 Bygg og eiendomsdrift. IKT. Kommunikasjon.

Delprosjekt S 3 Bygg og eiendomsdrift. IKT. Kommunikasjon. Delprosjekt S 3 Bygg og eiendomsdrift. IKT. Kommunikasjon. Rapport pr 25.10.2012 for delprosjekt 3 IKT, Kommunikasjon og Bygg/eiendom Vedlagt følger rapport pr 25.10.2012 for arbeidsgruppene innenfor delprosjekt

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Saker som skal behandles på fellesstyrets møte 30. januar 2013 Sak Kommentar Forslag til fremdrift og vedtak

Saker som skal behandles på fellesstyrets møte 30. januar 2013 Sak Kommentar Forslag til fremdrift og vedtak 1 FS-12/13 Fellesstyrets arbeidsplan 2013 Fellesstyrets arbeidsplan viser hvilke vedtak fellesstyret må fatte på vegne av de to institusjonene i 2013 for at NMBU skal fungere som universitet fra 1. januar

Detaljer

Søknad om fritak for instituttstyrer

Søknad om fritak for instituttstyrer FS-128/2013 Søknad om fritak for instituttstyrer Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Jan Olav Aarflot Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot Vedlegg: 1. Søknad fra instituttlederne ved NVH 2. Utdrag

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Kommunikasjons- og kulturplan for 2013 for fellesstyret for NVH og UMB

Kommunikasjons- og kulturplan for 2013 for fellesstyret for NVH og UMB Kommunikasjons- og kulturplan for 2013 for fellesstyret for Fastsatt av fellesstyret i sak FS-10/13, 30. januar 2013 Formål Dekke fellesstyrets behov for å informere om fusjonsprosessen internt ved UMB

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU

ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU US 79/0 ORIENTERING OM RESULTATENE AV ARBEIDSMILJØKARTLEGGINGEN VED NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Birger Kruse Saksbehandler: Torborg Storaas Arkiv nr: /0606 Vedlegg:. Resultat; NMBU. Resultat:

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Kunnskapsdepartementets definisjon av styringsparametere om gjennomføring av studier. US-SAK NR: 35/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): FAYE BENEDICT ARKIVSAK NR: 2013/868 Gjennomføring og studiekvalitet

Detaljer

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem

leder varamedlem medlem medlem medlem medlem medlem varamedlem medlem medlem medlem MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 14:00 Til stede: Navn Vigdis Moe Skarstein Brynjolv Anke Inge Myrvoll Bodil Børset Berit

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FOR NORGES VETERINÆRHØGSKOLE 2011 2013 VERDIGRUNNLAG: NVH en RAUS organisasjon Respektfull Ambisiøs Uavhengig Samarbeidende ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ikke formulerte

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil

Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 17.11.08 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-053/08 Identitetsprosjektet: kommunikasjonsstrategi og grafisk profil Saksbehandler/-sted: Christel

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 6. oktober 2011

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 6. oktober 2011 MØTEBOK GODKJENT 03.11.2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEBOK Møte i Universitetsstyret 6. oktober 2011 Til stede: Rektor Hans Fredrik Hoen Professor Morten Sørlie Professor

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UMB OG VITENPARKEN

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UMB OG VITENPARKEN US-SAK NR: 37/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM 1302 1901 SAKSBEHANDLER: VICTORIA SANDBERG- KRISTOFFERSEN ARKIVSAK NR: 03/3652 SAMARBEIDSAVTALE

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

DET NYE UNIVERSITETET

DET NYE UNIVERSITETET NYHETSBREV DET NYE UNIVERSITETET NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NR. 20, 21. MARS 2013 2 INFORMASJON 3 ET STRATEGIDOKUMENT FOR SÆRPREG OG TVERRFAGLIG SATSING 4 LEDIGE INSTITUTTLEDERSTILLINGER

Detaljer

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

S T Y R E S A K # 48/15 STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN S T Y R E S A K # 48/15 Vedrørende: STYREMØTET DEN 17.09.15 ETATSTYRING 2015 TILBAKEMELDING TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Forslag til vedtak: Styret tar tilbakemeldingen om etatsstyring fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 8. desember 2011

MØTEBOK. Møte i Universitetsstyret 8. desember 2011 MØTEBOK GODKJENT 26.01.2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEBOK Møte i Universitetsstyret 8. desember 2011 Til stede: Rektor Hans Fredrik Hoen Professor Morten Sørlie Professor

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA)

UMBs alliansesamarbeid og ny strategiplan for Oslofjordalliansen (OFA) US-SAK NR: 17/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2008/11 UMBs alliansesamarbeid

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og

Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Universitets- og høgskolerådet Pilestredet 46 0167 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3112-02.07.14 Revidert målstruktur for universiteter og høyskoler Departementet har satt i gang en prosess med revidering

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 62/16 02.06.2016 Dato: 16.05.2016 Arkivsaksnr: 2015/12477 #ORG2022 - Status for arbeidet med prosjektet Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU

FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU FS-135/2013 Spørsmål om utarbeiding av profilfilm for NMBU Møtedato: 25. oktober 2013 Saksansvarlig: Mette Risbråthe Saksbehandler: Mette Risbråthe Etter avtale med Fellesstyrets leder legges saken fram

Detaljer

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole

Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences. Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole Fakultetsorganisering av Norwegian University of Life Sciences Rapport fra Arbeidsgruppe ved Norges veterinærhøgskole 1 Innledning... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppas medlemmer og arbeidsform... 3

Detaljer

En sterkere global aktør med relevans for nye fagområder

En sterkere global aktør med relevans for nye fagområder Strategi for Misjonshøgskolen (MHS) 2015-2020 En sterkere global aktør med relevans for nye fagområder Visjon: Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden Formål: MHS skal som privat vitenskapelig

Detaljer

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Strategi 2008-2011. Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Strategi 2008-2011 Senter for internasjonalisering av høgre utdanning Innledning Oppgaver Om SIU Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk

ÅRSPLAN 2015-2017 Institutt for spesialpedagogikk INNLEDNING Institutt for spesialpedagogikks årsplan for perioden 2015-2017 baserer seg på UiOs strategiske plan 2020, UVs strategiske plan 2020, UiOs rullerende årsplan for 2015-2017 og UVs årsplan for

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014

Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid. Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014 Nedsatt april 2014 første møte 22. mai Rapport innen årsskiftet 2014/2015

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Kommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen

Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Notat til høring Kristian Bogen & Petter Aasen Universitets- og fusjonsprosjektet: Organisering av nivå 1 Vurdering av organisasjonsmodell må ses i lys av den nye høgskolens visjoner og ambisjoner. Modellen

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013

Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjonsstrategi for Norges musikkhøgskole 2011-2013 Kommunikasjon ved Norges musikkhøgskole Denne kommunikasjonsstrategien bygger på Internasjonalt toneangivende Norges musikkhøgskoles strategiske

Detaljer

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Styringsreglement for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av fellestyret 3.9.2012 i sak FS-48/12. Revidert 30.1.2013 i sak FS-09/13. 1. Universitetets sentrale organisering 2014

Detaljer