VEDLEGG. Prosjekt: Fv 176 ved Myra. Myra gangbru med tilstøtende veg. Prosjektnr: Sveisnr:

Transkript

1 VEDLEGG Prosjekt: Fv 176 ved Myra. Myra gangbru med tilstøtende veg. Prosjektnr: Sveisnr:

2

3

4

5

6

7 Statens vegvesen Region Prosjektnr: PROFnr: Arkivref.: AVVIKSMELDING Prosjekt: Kontrakt: Byggherre: Entreprenør: Nr.: Beskrivelse av avviket: Vedlegg: Årsak til avviket: Konsekvenser av avviket: Forslag til avviksbehandling: A: Lukking av avvik (fysiske tiltak / strakstiltak): Tidsfrist: B: Forebyggende og korrigerende tiltak (endring av prosedyrer eller lignende): Tidsfrist: Sendt av entreprenør Mottatt av byggherre Dato: Navn: Dato: Navn: Byggherrens kommentar: Avviksbehandling godkjent av byggherre Dato: Navn: Kommentarer: Avvik som går på HMS behandles i SYNERGI på eget RUH-skjema (Rapportering av uønskede hendelser).

8

9 Statens vegvesen Region Prosjektnr: PROFnr: Arkivref.: EVALUERINGSSKJEMA FOR ENTREPRISER Prosjekt: Byggherre: Kontrakt: Entreprenør: Avtalt ferdigtidspunkt: Faktisk ferdigtidspunkt: Kontraktssum (ekskl. mva): Dagmulkt: Vurderingskriterier Vurdering: For poenggivning jf. NA-Rundskriv 05/5. Faglig og teknisk kapasitet - Gi en bedømmelse av bedriftens evne til å finne løsninger på tekniske og administrative problemer. - Hadde bedriften fagpersonell og den tekniske kompetanse som var nødvendig for å kunne utføre oppdraget? - Hadde bedriften den administrasjon som var nødvendig for å kunne gjennomføre oppdrag med dette omfang og vanskelighetsgrad? - Hadde bedriften god orden på økonomioppfølging, fakturering, mva avregning, kreditering med videre? - Gjennomførte bedriften dokumentasjon og rapportering i henhold til kravene i kontrakten? Samarbeidsevne - Krevde virksomheten mye oppfølging fra byggherrens side? - Var virksomheten konflikt- eller løsningsorientert? - Fulgte virksomheten byggherrens pålegg? - Samarbeidet virksomheten bra med de andre virksomheter? Internkontrollsystem (IK-system): Hadde bedriften et dokumentert IK-system som viste: - ledelsens mål for virksomhetens miljø og sikkerhetsaktiviteter - hvordan virksomheten er organisert, herunder myndighets- og ansvarsområde for virksomhetens miljø- og sikkerhetsaktivitet med henvisning til eventuelle stillingsinstrukser. - beskrevne rutiner og prosedyrer for virksomhetens etterlevelse av lover og forskrifter, hvor det også fremgår hvem som er ansvarlig for undersøkelser, gjennomføring og hvordan disse følges opp, avviksbehandling - beskrivelse av hvordan IK-systemet systematisk og regelmessig oppdateres, og hvordan endringer i systemet blir meddelt virksomhetens ansatte og øvrige berørte. Var det overensstemmelse mellom virksomhetens praksis og intensjoner angitt i IK-systemet? Kvalitetssikringsystem: Hadde virksomheten et kvalitetssikringssystem tilpasset dette oppdraget? Ble kvalitetssikringssystemet benyttet og fulgt? Arbeidsmiljø: - Fysiske miljøfaktorer: støy, støv, gasser mm. - Orden på arbeidsplassen - Tilrettelegging av arbeidet - Tilstand til tekniske innretninger og utstyr - Innkvartering av personalrom Vernerunder: Gjennomførte bedriften vernerunder, og ble dette fulgt opp overfor underentreprenører? Eksternt miljø: - Støy, støv, gasser mm. - Trafikkregulering - Avfallshåndtering - Landskapstilpassing Gjennomsnittsverdi (Sum / vurderingskriterier utfylt) Poeng Dato: Byggherre: Underskrift: Kommentarer: Dette vedlegget erstatter: F8, Evalueringsskjema for entrepriser. Evalueringsskjemaet brukes regelmessig i kontraktsperioden, og ved avslutning.

10 Konteringsbilag for Entreprenørfaktura Kontraktsnummer/Disp.nummer/Sveis nummer Firmanavn Prosjektnummer Faktura/avdragsnota n Adresse Ansvar Utført arbeid pr. Tekst utført arbeid Art Entrepriser art Tilleggsarbeider Kontrakts- Utført kvantum Enhet Enhets- Verdi Avgiftspliktig i beløp Totalt Tidligere I perioden pris Totalt kr Tidl. fakt. kr I perioden kr perioden kr RS RS Sum Prosess Art Samlet forskudd Kr. 0 1) Tilbakeholdelse av innestående beløp Samlet avdrag på forskudd Kr. 0 25% Merverdiavgift Prosess Art Gjenstående forskudd Kr. 0 2) Avdrag på forskudd Prosess Art 3) Utbet. av tidl. tilbakeholdt innestående beløp Prosess Art 4) Konvensjonalbot/dagmulkt 4515 Prosess Art Max innestående beløp som kan trekkes: (5%) #VERDI! Til utbetaling 0 Totalt innestående beløp 0 Tilbakebetalt innestående beløp 0 Sum innestående beløp 0 1) Konteres til kredit (-) ved tilbakeholdelse 2) Konteres til kredit (-) ved inntrekking (avdrag) 3) Konteres til debet ved tilbakebetaling 4) Konteres til kredit(-)

11 Statens vegvesen Region Prosjektnr: PROFnr: Arkivref.: KRAV OM ENDRINGSORDRE Prosjekt: Byggherre: Kontrakt: Entreprenør: Nr.: Forholdet entreprenøren påberoper: Endring Force majeure Mangler og/eller forsinkelser ved byggherrens leveranser m.m. Beskrivelse av forholdet: Vedlegg: Ingen konsekvenser for: HMS Kvalitet Fremdrift Pris Annet: Oppgjørsform: Kontraktens enhetspriser Justerte enhetspriser Avtalt pris dagens prisnivå inkl. rigg Regningsarbeid Sendt av entreprenør Mottatt av byggherre Dato: Navn: Dato: Navn: Byggherrens vurdering: Kravet er varslet for sent og avvises Byggherren er enig i at forholdet, eller deler av dette, gir grunnlag for endringsordre Byggherren anser at forholdet ikke gir grunnlag for endringsordre pga: Kommentar: Sendt av byggherre Mottatt av entreprenør Dato: Navn: Dato: Navn: Kommentarer: Krav om endringsordre benyttes når entreprenøren oppdager endringer/mangler. Krav om endringsordre skal leveres før utbedring iverksettes, og kan utløse en endringsordre. Krav om endringsordre er ikke å betrakte som en endringsordre.

12

13

14

15 Statens vegvesen PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SPRENGNINGSARBEID Dette skjema eller entreprenørens skjema med tilsvarende opplysninger skal forelegges byggherren minimum 1 uke før sprengningsarbeidene starter. Prosjekt: Entreprenør: Arbeidssted Utarbeidet av 1 Sertifikater Navn på godkjent skytebas Klasse Gyldig til dato 2 Salveplan (hele sprengningsarbeidet) Det skal legges ved plan for utførelse. I tillegg skal det utarbeides salveplan/protokoll for hver enkelt salve. Planlagt antall Salver Pallhøyder Utslagsretning Hullavstander Hvilke type sprengstoff skal benyttes Hvilke type tennere skal benyttes Hvilke type borutstyr skal benyttes Kronediameter Kart/tegning som viser planlagt fremdrift/salveinndeling Se vedlegg 3 Tiltak før sprengning (avdekking, rensk, annet) Er det gjort spesielle tiltak før sprengning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 4 Fjellkvalitet Er fjellets egenskaper vurdert Sprengbarhet Ja Nei Sprekker Ja Nei Annet, beskriv i kommentarfeltet Kommentar 5 Transport og lagring av sprengstoff Er det utarbeidet plan for lagring, transport av sprengstoff Sikkerhetsrådgiver ADR, navn: Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfelt 1

16 6 Omgivelser (rystelser, støy, sprut etc.) Er det tatt spesielle hensyn til omgivelsene Avstand til nærmeste bygning (m) Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 7 Plan for dekning Er det utarbeidet plan for dekning Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 8 Varsling og posteringsplan Er varsling og posteringplan utarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 9. Avsperring av område (skiltbehov/-plan) Er det utarbeidet plan for stengning av veg/område Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, beskriv hvorfor i kommentarfeltet Kommentar 10 Rutiner for håndtering av avvik (pil-salver, annet) Er det utarbeidet rutiner for håndtering av avvik Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Kommentar 11 Tilgang til nødvendig utstyr for opprydding Er det utarbeidet planer for eventuell opprydding Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Beskriv hvilket utstyr som er tenkt benyttet Vedlegg Kommentar 2

17 12 Rapporteringsrutiner (i hht. HMS-plan ved ulykker, telefonliste etc.) Er rapporteringsrutiner opprettet Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet Førstehjelpsutstyr tilgjengelig på arbeidsplassen Ja Nei Se vedlegg Kommentar 13 Risikovurdering Er det utarbeidet risikovurdering for sprengningsarbeidet Kommentar Ja Nei Ja, se vedlegg Nei, begrunn i kommentarfeltet 14 Andre forhold Sign. entreprenør Dato Mottatt byggherre Dato 15 Merknader fra byggherre Sign byggherre Dato Mottatt entreprenør Dato 3

18 Statens vegvesen SALVEPLAN OG SALVERAPPORT Prosjekt: Entreprenør: Salveplan (skal være tilgjengelig for byggherren før salven avfyres) Arbeidssted Skytebas Salve nr. Dato Salvetidspunkt Boring Hullavstand (E) Forsetning (V) Pallhøyde (m) Boremeter (m) Underboring (m) Volum fjell i salva (m 3 ) Totalt antall hull (stk.) Borehullsdiameter (mm) Bergart Slepper(1-5), 1= mye Vann under boring (1-5) Avvik under boring Ja Nei Hvis avvik, spesifiser i kommentarfeltet Sign. borer Lading Type tennere Dynamitt (kg) AN (kg) Antall tennere Ulada lengde (m) Rørladn. (kg) Slurry (kg) Antall koblingsbokser Annet (kg) Annet (kg) Antall intervall. Totalt (kg) Fordemning (fraksjon) Koblinger/motstand sjekket? Ja Nei Mengde og type dekning (m 2 ) Matter Not Duk Ingen Annen dekning, spesifiser i kommentarfelt Skisse tegnes på baksiden av arket, sett fra siden og ovenfra i stigende profil fra venstre mot høyre. Dato Kl. Sign. godkjent bruker Salverapport (utfylles etter at salva er avfyrt) Sprut Ja Nei Hvis Ja, spesifiser i kommentarfelt Rystelse (mm/s) Oppstod det uønsket hendelse/avvik? Ja Nei Hvis Ja, beskriv hendelse i avviksrapport Kommentarer Dato Kl. Sign godkjent bruker 1

19 Sett ovenfra: Fra profil: Til profil: Sett fra siden: 2

20 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Felles for alle regioner i Statens vegvesen Fv 176 Myra gangbru med tilstøtende veg. Det kan forekomme regionale tillegg. Se eventuelt egen fane "Regionale tillegg". Versjon 1.0 Region sør SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Vegutstyrsdata Veg 7002 Senterlinje. Hovedferdselsåre for motorisert trafikk (biler, motorsykler mv). Veg er antatt kjørbar veg med personbil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller vegen er gjennomkjørbar. Blindveger med unike adresser er også med. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og kant av midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Aktuelt i prosjektet X Vegutstyrsdata Kjørebanekant 7008 Angir begrensningen av kjørebanen, dvs. overgangen mellom kjørebane og vegskulder Vegutstyrsdata Vegdekkekant 7018 Sidevegs avgrensing av vegdekke X Vegutstyrsdata Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Vegutstyrsdata Traktorvegkant 7402 Avgrensning av traktorveg Traktorvreg: Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Vegutstyrsdata Trafikkøykant 7013 (Trafikkøy) 49 Avgrensning av veg mot trafikkdelere, midtdelere og trafikkøyer. For store rundkjøringer Trafikkøy er ledeøy, sentraløy, trafikkdeler T-kryss m.fl. (generelt kan en si at trafikkøy brukes i (diameter sentraløy > 30m) benyttes forbindelse med kryss) Vegutstyrsdata (Trafikkdeler) 172 "VegAvgrensning" som avgrensning Trafikkdeler er fysisk skille mellom mot sentraløy trafikkstrømmer: Midtdeler, trafikkdeler ved lomme, trafikkdeler hovedveg og g/s-veg, trafikkdeler hovedveg/lokalveg, trafikkdeler mellom parallelle strømmer. Vegutstyrsdata Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Vegutstyrsdata AnnetVegarealAvgrensning 7007 Avgrensning av private avkjørsler, åpne parkeringsplasser i tilknytning til veg, korte gang/sykkelveger som ikke hører til hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Vegutstyrsdata Planovergang 7812 Der hvor vegen krysser i plan med bane Vegutstyrsdata VegUnderBane 7832 Der hvor veg passerer under jernbane Brudata Bruavgrensning 7533 Avgrensning av bru Vegutstyrsdata Vegsperring 7609 (Vegbom) 23 Fysisk sperring av vegen, eks. låst bom Fysisk hinder for å kunne stenge en veg Vegutstyrsdata Vegrekkverk 7521 (Rekkverk) 5 Sidehinder langs veg som skal hindre utfor- og påkjøring. Kan også benyttes som hinder mellom motgående kjøreretninger. En anordning som normalt er plassert langs vegens skulderkant for å hindre villfarne kjøretøyer i å havne utfor vegen. Kilde: Rekkverksnormal Høydereferanse= topp rekkverk Vegutstyrsdata (Rekkverksstolpe) 336 Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket (se figur l.2 og l.4 i Rekkverksnormal) Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Rekkverksende) 14 Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring. Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Støtpute) 542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. X X X X X X 1 av 7

21 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Oppmerkingsdata VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Langsgående linjer med opplysninger Vegoppmerking nyttes for å lede, til trafikkantene. Ikke gangfelt varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer X Oppmerkingsdata Vegoppmerking, symbol/tekst (Vegoppmerking, symbol/tekst) 519 Vegutstyrsdata FartsdemperAvgrensning 7535 (Fartsdemper) 103 Avgrensning av forhøyning i veger og/eller gater for å begrense kjørehastigheten Vegutstyrsdata FeristAvgrensning 7553 (Ferist) 22 Ytterkant rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer dyr i å komme over Vegutstyrsdata Fortauskant 7030 (Fortau) 48 Avgrensning av del av veg reservert for gående Høydereferanse fot Vegutstyrsdata FortauskantYtre 7005 Avgrensning mot terreng/ bebyggelse (ikke mot vegen) Vegutstyrsdata GangfeltAvgrensning 7536 (Gangfelt) 174 Avgrensing av oppmerket gangfelt som lukket polygon Vegutstyrsdata GangSykkelveg 7041 Senterlinje. Bane for fotgjengere og syklister langs eller nær en kjøreveg. Gang-/sykkelveg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate ("gang-/sykkelveg er underordnet veg") Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Hinder i kjørebanen for å stoppe fe Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger fortauet høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein Oppmerket felt for fotgjengere X x Vegutstyrsdata GangSykkelvegkant 7043 Dekkekant/asfaltkant, gang- /sykkelbanekant hvor ikke fast dekke Vegutstyrsdata Gangvegkant 7028 Avgrenset område beregnet for gående og som ikke ligger i tilknytning til veg Vegutstyrsdata Sykkelfelt 7031 Eget felt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Vegutstyrsdata Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Naturmark Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Kollektivnett Repos/Venteareal (Repos/venteareal) 767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder Vegutstyrsdata Sykkelparkering (Sykkelparkering) 451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering. Vegutstyrsdata ParkeringsområdeAvgrensning 7430 (Parkeringsområde) 43 Avgrensning av område for parkering av kjøretøy. Kun "lukkede" parkeringsplasser, ikke åpne parkeringsarealer mot veg. Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy Vegutstyrsdata Ferjeoppstillingsplass (Ferjeoppstillingsplass) 41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Vegutstyrsdata Kontroll-/Veieplass (Kontroll-/veieplass) 44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. Vegutstyrsdata TerrenglinjeVeg 7009 Linje som beskriver karakteristiske knekkpunkter i terrengformasjoner langs veganlegg, som for eksempel midtdeler, trafikkøy, fortauskant X x X Skiltdata Skiltportal 7605 (Skiltportal) 24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Skiltdata Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, Skiltpunkt er en sammensetning av X stolper og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. Skiltdata (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. X Skiltdata (Variabelt skilt) 97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt X 2 av 7

22 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Skiltdata (Trafikkspeil) 342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. Aktuelt i prosjektet X Vegutstyrsdata Referansestolpe 7523 (Referansestolpe) 98 Vegvesenets referansestolpe langs europa-, riks- og fylkesveger for å angi metreringsverdier Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. Vegutstyrsdata Trafikksignalpunkt 7603 (Signalpunkt) 90 Lys i (minst to) forskjellige farger som fungerer som trafikksignal Signalhoder inkludert stolpe etc. lokalisert til et punkt. Vegutstyrsdata (Signalhode) 91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal. Elektrodata Fordelingsskap 8163 (Matepunkt) 465 Fordelingsskap for elektrisitet eller Punkt for strømfordeling X Elektrodata (Styreapparat) 456 tele på bakken Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. Elektrodata MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av X belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. Elektrodata (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på X lysmast, etc lokalisert i et punkt Elektrodata (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med X veg/gatebelysning Elektrodata (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning X Elektrodata Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt- /Strømforbruksmåler) 461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) Elektrodata Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning X Vegutstyrsdata Kantstolper/Refleks (Kantstolper/Refleks) 20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak Tellepunktdata Klimastasjon (Klimastasjon) 153 Målestasjon som har instrument for å måle klimadata som temperatur, luftfuktighet, mm Tellepunktdata Kamera, overvåkning (Kamera, overvåkning) 163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning X X VAnettverk Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Vegutstyrsdata VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. For veggrøfter med bredde mindre enn 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks VeggrøftÅpen). En forsenkning i terrenget for å lede bort vann som del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Breddemåling skal refereres til topp grøft. X X NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under NVDB datasett). Elektrodata Trekkrør 8004 (Rørledning) 77 SOSI Del 2 Ledning av type rørledning og med X Elektrodata Trekkekanal 8005 SOSI Del 2 Bruksområde= "Trekkrør for kabel" X Elektrodata Kabelkanal 8030 SOSI Del 2 X VAnettverk Vannledning 8201 SOSI Del 2. Høyde på vannledninger skal refereres til topp utvendig vannledning. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Ledning av type rørledning. Rørledning i Grøft, lukka (lukka drenering) registreres som assosiert objekt til denne. VAnettverk Overvannsledning 8204 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Spillvannsledning 8203 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Drensledning 8205 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. X X 3 av 7

23 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet VAnettverk AvløpFelles 8202 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Bygningsmessige anlegg Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m Gjennomløp på tvers av vegen med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m formål, f.eks landbruk og biologisk X mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m VAnettverk Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, representert som et sirkelformet kumlokk Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka VAnettverk Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann drenering), skal registreres som kan renne ned i avløpssystemet, ofte assosiert til disse. i forbindelse med vegsystemer Elektrodata Trekkum Trekkum for el- og telekabler representert ved rektangulært eller sirkelformet kumlokk. Kodeverdi er foreløpig. X Vegdekkedata Vegdekke (Vegdekke) 241 Den øverste del av overbygningen, X består vanligvis av et bindlag og et slitelag. Overbygningslag Bærelag (Bærelag) 226 Det øverste lag i vegfundamentet. X Deles ofte i nedre og øvre Overbygningslag Avrettingslag (Avrettingslag) 791 Avrettingslag i overbygning X Overbygningslag Forsterkningslag (Forsterkningslag) 227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Vegutstyrsdata FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling X X X X Vegutstyrsdata SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Underbygning Undergrunn (Undergrunn) 303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Overbygningslag Fiberduk (Fiberduk) 59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre Overbygningslag Armeringsnett (Armeringsnett) 609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Overbygningslag Frostsikringslag (Frostsikringslag) 229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning Bygningsmessige anlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 Karakteristiske linjer på bygningsmessige og tekniske anlegg. Brukes gjerne for beskrivelse av topp kulvert eller bunn bokse-elementer Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. Bygningsmessige anlegg MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor Byggverk som brukes for å overvinne topp og bunn er ubetydelig forskjøvet nivåforskjell hvor vanlig skråning vil i forhold til hverandre ta for stor plass. Støttemur brukes Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av også som sikringstiltak forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg Voll 6016 (Voll) 234 Opphøyd terrengformasjon for eksempel anlagt for å skjerme Opphøyd terrengformasjon f.eks anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy. Kan være sammensatt av flere lag. X X X X X Breddemåling refererer til topp voll 4 av 7

24 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Bygningsmessige anlegg Skjerm 6017 (Skjerm) 3 Frittstående konstruksjon som skal En frittstående konstruksjon som være et hinder for eksempel skal være et hinder for f.eks støyutbredelse eller snøfokk støyutbredelse eller snøfokk. Bygningsmessige anlegg (Skjermvegg) 4 Selve veggen tilhørende en skjerm. Kan ha flere skjermvegger tilhørende samme skjerm Bygningsmessige anlegg AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering Bygning Bygning 5010 (Bygning) 65 Bygning som er registrert i Matrikkelen (for eventuell supplering/retting) Bygning Fasadeliv 5002 Bygningens ytre avgrensning i fasadelivriss. Skal kun registreres dersom Takkant ikke er tilgjengelig Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Bygning i tilknytning til vegen Aktuelt i prosjektet x Bygning Takkant 5014 (Bomstasjon) 45 Bygningens ytre takflateavgrensning (inkl. trafokiosk) Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Bygning TakoverbyggKant 5041 (Leskur) 25 Ytterkant for takoverbygg (ingen eller Lite bygg for vern mot vær og vind. få vegger, ikke representert i Benyttes i forbindelse med Matrikkelen eks. over bensinpumper) holdeplasser. Settes opp etter gitte kriterier Bygning TrappBygg 5051 Ytteravgrensning for trapper som danner adkomsten til hus (konnektert til takkanten) Bygningsmessige anlegg FrittståendeTrappKant 6305 Avgrensning av trapp som ikke står i tilknytning til bygning Vann ElvBekk 3201 Senterlinje. Vannvei for rennende vann, midtlinje, naturlig, ElvBekk < 1m Vann ElvBekkKant 3202 Avgrensningslinje mellom land og elveflate, naturlig, ElvBekk > 1m X Vann Innsjøkant 3101 Avgrensningslinje mellom land og innsjø. Aktuell ved utfylling i vann Vann KanalGrøft 3203 Senterlinje. Vannvei for rennende vann der forløpet er menneskeskapt, midtlinje, KanalGrøft < 1m Vann KanalGrøftKant 3206 Avgrensningslinje av KanalGrøft, menneskeskapt, KanalGrøft > 1m Vann Kystkontur 3001 Avgrensningslinje mellom land og sjø. Aktuell ved utfylling i sjø. Vann KystkonturTekniskeAnlegg 3005 Angivelse av kystkontur der denne består av faste, tekniske anlegg (eks. kaier) Vegutstyrsdata Fyllplass 6006 Plass for deponering av masse. Kun punktrepresentasjon. Vegutstyrsdata Terrenglinje 2200 Supplerende, for bedre terrengbeskrivelse (eks. begge sider av støyskjerm, fot av frittstående og loddrett mur, kant av større grøfter hvor stor høydeforskjell fra vannkant til topp grøft) Elektrodata StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, telenett eller langs jernbane Typiske data for en stolpe Elektrodata NettstasjonGr 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet. Dersom transformatoren er registrert i Matrikkelen, registreres den som bygning (Takkant) X X Elektrodata NettstasjonKiosk 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet Elektrodata NettstasjonMast 8164 Transformator som henger i stolpe, for fordeling av elektrisitet Eiendomsdata EiendomsGrense 4011 Det er besluttet at konverteringen av Digitalt EiendomsKart (DEK) til Matrikkelen skal baseres på SOSI - versjon 3.4. Vi vil derfor utveksle DEK versjon 3.4 i FKB inntil brorparten eller alle kommuner har gått over til matrikkelen Eiendomsdata GrensePunkt Koordinatsatte punkt i grenselinja. Se liste over aktuelle temakoder i SOSI del 2. Vegutstyrsdata Rasteplass (Rasteplass) 39 Sted ved vegen der trafikanter kan parkere og hvile 5 av 7

25 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Grøntanleggsdata Grasdekker (Grasdekker) 15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng" Grøntanleggsdata Beplantninger (Beplantninger) 274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. Grøntanleggsdata Busker (Busker) 511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse Grøntanleggsdata InnmåltTre 6113 (Trær) 199 Alle svært utpregede enkelttrær på offentlige steder (ikke enkelttrær i hager, bakgårder mv.) Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm Grøntanleggsdata Naturareal/Skog (Naturareal/Skog) 515 Det menes her områder som kan karakteriseres som naturareal/skog og som Statens Vegvesen har ansvar for å skjøtte. Vegutstyrsdata Utemøbler (Utemøbler) 28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. Vegutstyrsdata Leikeapparat (Leikeapparat) 26 Utstyr satt opp på f.eks rasteplasser brukt til leik Vegutstyrsdata Stativ for turistinfo (Stativ for turistinfo) 623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer. Renovasjon Renovasjon (Renovasjon) 27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon. Registreres eventuelt som assosiert objekt til rasteplass eller holdeplassutrustning. Vegutstyrsdata Toalett (Toalett) 243 Et rom med ett eller flere klosett/toalettskåler. Hvert toalett har som regel en dør med toalettsymbol enten i form av "damesymbol", "herresymbol", "Handikapsymbol" eller kombinerte symbol Tunnelløp Tunnelløp (Tunnelløp) 67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning Bygningsmessige anlegg Tunnelportal 7532 (Tunnelportal) 69 Byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel Spesielt byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel. Assosieres til 20067, Tunnelløp. Takelement Tunnelhvelv (Tunnelhvelv) 70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. Veggelement Betongutstøping (Betongutstøping) 71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing Tunnelutstyr Ventilasjonsanlegg (Ventilasjonsanlegg) 278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler Tunnelutstyr Vifte/ventilator (Vifte/Ventilator) 212 Vifte for å ventilere tunneler Elektrodata Antenne (Antenne) 470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. Tunnelutstyr Radiosamband (Radiosamband) 472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) Bygningsmessige anlegg Basseng/Magasin (Basseng/Magasin) 208 Innretning for opplagring av vann VAnettverk Vannstandsmåler (Vannstandsmåler) 464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) Tunnelutstyr Branndetektor (Branndetektor) 478 Utstyr for å registrere brann/røykutvikling (uoff) Tunnelutstyr Brannslokningsapparat (Brannslokningsapparat) 213 Apparat for å slokke brann VAnettverk Hydrant 8254 (Hydrant) 209 Innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau. Tunnelutstyr Brannventil 8281 SOSI Del 2 Elektrodata Skjøt 8007 SOSI Del 2 Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder. 6 av 7

26 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Elektrodata Skap, teknisk (Skap, teknisk) 502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. F.eks brannslokkingsutstyr, teknisk utstyr, elektriske komponenter osv. Elektrodata Detektor (Detektor) 167 Anordning som overfører impulser til styreapparat eller sentral når den påvirkes av kjøretøy. Elektrodata Elektrisk kabel (Elektrisk kabel) 92 Elektrisk leder Elektrodata Elektrostatisk rensesløyfe (Elektrostatisk rensesløyfe) Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) 453 Tunnelutstyr Gassmåler (Gassmåler) 215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel Vegutstyrsdata Høydemåler (Høydemåler) 462 Utstyr for å måle høyde (uoff) Måleutstyr Siktmåler (Siktmåler) 214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel Elektrodata Nødstrømsaggregat (Nødstrømsaggregat) 467 Motor (diesel) for å produsere elektrisk strøm. (uoff) Elektrodata Nødstrømsbatteri/UPS (Nødstrømsbatteri/UPS) 468 Reservestrømskilde bla i forb. Med tunneler (uoff) Elektrodata Nødtelefon (Nødtelefon) 180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. VAnettverk Pumpestasjon (Pumpestasjon) 210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann VAnettverk Pumpe (Pumpe) 85 Innretning for å pumpe vann. Tildekningslag Tildekningslag (Tildekningslag) 74 Lag for å dekke til tunnelprofil eller fjellskjæringsskråning Overbygningslag Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Sikringsfelt Sikringsfelt (Sikringsfelt) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Tunnelbolter og stag Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Rassikringsdata Skredoverbygg (Skredoverbygg) 66 Byggverk for å skjerme vegen mot skred/ras. Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt tettet med lettere materiale. Se også Håndbok av 7

27 Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Richard Muskaug / NA-rundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 1 Innledning Denne policy gjelder for kjøp av transporttjenester i Statens vegvesen og hos bedrifter som arbeider for Statens vegvesen. Policyen gjelder for transport på veg utført av lette og tunge biler. For traktorer og alle slags arbeidsmaskiner vises det til Håndbok 066, der både miljø- og sikkerhetskrav for slike blir beskrevet. For Statens vegvesens egne tjenestereiser gjelder en egen policy. Policyen for kjøp av transporttjenester omhandler ikke forhold som dekkes av gjeldende lover, forskrifter og andre rammebetingelser, men omfatter bestemmelser utover dette for å ivareta hensynet til miljøet og trafikksikkerheten. 2 Hensikt/målsetning I denne transportpolicyen stilles det krav om at nullvisjonen skal legges til grunn for all transportvirksomhet som direkte eller indirekte utføres for Statens vegvesen. Videre skal nasjonale mål for miljø legges til grunn. Miljø- og sikkerhetstanken skal tydelig vises gjennom etatens kvalitetssystemer. Etaten er som transportkjøper ansvarlig for utvikling av en god miljø- og sikkerhetskultur innen vegtransporten. Gjennom krav til transportbedrifter vil Statens vegvesen sørge for at hensyn til miljø og trafikksikkerhet skal prege all transportplanlegging og gjennomføring av oppdrag. Policyen stiller krav til miljø, sikkerhet og kvalitet både når det gjelder person- og godstransport. Den stiller krav til kjøretøystandard, transportutstyr, trafikkatferd og til håndtering av uforutsette hendelser på veg, som trafikkulykker, ras, brann og havari. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

28 2 Policyen skal være en del av transportørenes kvalitetssystem. Den krever systematisk og rutinemessig oppfølging. I samhandling med leverandører av vegtransporttjenester skal miljø og sikkerhet settes i fokus. En transportør som ikke oppfyller etatens krav til miljø og trafikksikkerhet, skal kunne utelukkes som transportør. 3 Miljø- og trafikksikkerhetskrav til transportbedrifter Miljø og trafikksikkerhet er et ledelsesansvar og skal prioriteres. Sammen med de ansatte må det etableres et kvalitetssikringsopplegg som skal ivareta hensynet til miljøvennlig og trafikksikker atferd, miljøvennlige og trafikksikre kjøretøyer samt miljøvennlig og sikker transportutøvelse. Det skal legges til rette for at ansatte får en god opplæring i miljø og transportsikkerhet og mulighet for å følge de krav som derav følger i utførelsen av transporten. Statens vegvesen er i ferd med å utvikle et kurs i sikker og miljøvennlig kjøring, som etter hvert vil bli gjort tilgjengelig for personer utenfor etaten. Et slikt kurs vil kunne dekke det behovet som oppstår på bakgrunn av denne policyen. 4 Transportutøvelsen Vegtrafikkloven med forskrifter er et grunnlag for all transportutøvelse. Det skal alltid legges til rette for at den kan følges. For øvrig gjelder følgende: Bedriften skal ha klar og uttrykt nulltoleranse i forhold til overtredelse av vegtrafikklovgivningen med hensyn på fart, rus og bilbelte. Bedriften skal ha et kvalitetssystem som minst inneholder: - Påbud om sikring av lasten i henhold til gjeldende lover og forskrifter - Rutiner for at bilbelter blir brukt - Rutiner for å forhindre teknisk overlast av kjøretøyene og for å sikre at forskrift om kjøretøyets vekt, last og lengde følges - Rutiner som gjør at kjøre- og hviletidsbestemmelsene og arbeidstidsbestemmelsene 1 blir overholdt - Ulykkesberedskapsplan (skade på personer, materiell eller miljø) - Godkjent sikkerhetsrådgiver ved transport av farlig gods (ADR) Bedriften skal ha en uttrykt policy som ivaretar førerens oppmerksomhet ved bruk av - for eksempel: - IKT (PC, fax og liknende) - Mobiltelefon - Musikkanlegg - Audiovisuelt utstyr (TV/Video/DVD) - Navigasjonssystemer 1 Forskrifter om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport, og Arbeidsmiljøloven

29 3 5 Grunnleggende førerkompetanse Bedriften skal ha et kvalitetssystem som sikrer at enhver fører har: - Gyldig førerrett for vedkommende kjøretøygruppe - Førstehjelpskurs tilsvarende kurs som trafikalt grunnkurs kl B, ikke eldre enn 5 år - Opplæring i bedriftens HMS og trafikksikkerhetskrav - Kompetansebevis som er nødvendig for det aktuelle transportoppdraget - Kunnskap om optimal utnyttelse av kjøretøyet tilsvarende kurs i økonomisk og miljøvennlig kjøring som gis av trafikkskolene 6 Vedlikehold og oppdatering av førerkompetanse: Bedriften skal ha en intern kvalitetsplan med rutiner for oppdatering av førerkompetanse 7 Kjøretøyene Krav til kjøretøyer for person- gods- og spesialtransport Ethvert kjøretøy skal: - Oppfylle gjeldende forskriftskrav - Ha minimum Euro-2 motor - Minst tilfredsstille støynivåer etter direktiv 92/97/EØF, eventuelt etter ECEreg. nr (kjøretøyforskriften 24-5) - Tilfredsstille kravene til CO 2 -utslipp i Trafikksikkerhetspolicy for tjenestereiser m.v. i Statens vegvesens (gjelder for personbiler) - Ha dekk med minimum 3 millimeter mønsterdybde - Medbringe brannslokningsapparat av størrelse som er tilpasset kjøretøyet - Medbringe førstehjelpsutstyr I tillegg skal det være: - Rutiner for gjennomføring og oppfølging av daglig/ukentlig/månedlig vedlikehold av kjøretøyene - Rutiner for oppfølging av at periodisk kjøretøykontroll blir gjennomført 8 Oppfølging, kontroll og sanksjoner i bedriften Bedriften skal ha: - System for oppfølging og revisjon av bedriftens kvalitetssystem - Rutiner for rapportering av hendelser og avvik - Rutiner for behandling av avviksrapporter og iverksettelse av tiltak I enhver transportbedrift skal det være et opplegg for hvordan kvalitetssystemet tas med i ansettelseskontrakter, og for hvordan brudd på dette følges opp og eventuelt får konsekvenser. Kvalitetssystemer, rutiner og liknende skal være åpne for Statens vegvesen og skal kunne dokumenteres.

30 4 9 Oppfølging og kontroll gjennomført av Statens vegvesen Statens vegvesen vil føre kontroll i forbindelse med: - Kontraktsinngåelse - Byggemøter - Byggherrerevisjoner - Stikkprøver Det skal tas inn i kontraktsbestemmelsene at manglende oppfyllelse av de ovenfor spesifiserte krav kan føre til kansellering av transportoppdraget. Bedrifter hvor det avdekkes grove eller gjentatte brudd på gjeldende lover, regler eller denne policyen av betydning for miljøet eller trafikksikkerheten kan ekskluderes fra videre oppdrag for Statens vegvesen. For øvrig kreves det at bedriften følger internkontrollforskriften samt Prosedyrehåndboka for Kvalitet og miljø på veg (NLF) eller tilsvarende. Denne policyen gjelder for transportbedrifter som engasjeres direkte av Statens vegvesen og for transportbedrifter som engasjeres av firmaer som arbeider på oppdrag for Statens vegvesen. Avtaler som Statens vegvesen inngår mer enn tre måneder etter at denne policy er vedtatt skal tilfredsstille denne policy. Policyen evalueres i god tid før 1. januar 2012 Med hilsen Terje Moe Gustavsen

31 5 Eksterne mottakere: Interne mottakere: Postmottak vest Postmottak øst Postmottak sør Postmottak midt Postmottak nord

32 Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 0.Postmottak øst, 0.Postmottak sør, 0.Postmottak vest, 0.Postmottak midt, 0.Postmottak nord Veg- og transportavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Ole Molstad Vår dato: Vår referanse: 2010/ NA-rundskriv 2010/8 Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Dette rundskrivet gjelder for konkurranser iht håndbok 066 Konkurransegrunnlag, og erstatter NA-rundskriv 2010/2. Målsetting Kvalifikasjonsvurderinger etter dette rundskriv er den formelle vurdering av kvalifikasjoner, jf forskrift om offentlige anskaffelser (foa) 8-4 og Kvalifikasjonsvurderingen skal sikre at tilbydere som ønsker å inngå kontrakt med Statens vegvesen har det tekniske, finansielle og økonomiske grunnlag som er nødvendig for å utføre og ferdigstille arbeidene i overensstemmelse med kontraktens forutsetninger. Generelt om krav til kvalifikasjoner Generelt gjelder at det kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Veiledning for utforming av kravene ligger i egen Veileder for utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Dette rundskriv omhandler hvordan tilbydernes kvalifikasjoner skal vurderes på grunnlag av opplysninger og dokumentasjon fra tilbyder. Rundskrivet er ikke ment å være detaljerte og fullstendige saksbehandlingsregler, men skal være et hjelpemiddel i skjønnsutøvelsen. Dokumentasjon I kapittel E er det gitt skjemaer for dokumentasjon av opplysninger som kreves for kvalifikasjonsvurderingene. En kan generelt be om at framlagt dokumentasjon suppleres eller utdypes, jf foa 12-4 og Med referanse til forhandlingsforbudet i foa 12-1 og 21-1 vil vi minne om at andre tilleggsopplysninger som regel ikke skal innhentes hos tilbyderen selv, men hos referanser Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien Oslo Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

33 2 som er oppgitt, og eventuelt hos offentlige og private registre, som f.eks. Brønnøysundregistrene, kredittopplysningsfirma etc. Eventuelle evalueringsskjema fra avsluttede kontrakter vil også være med i grunnlaget for vurderingene. Det er viktig at en bare tar hensyn til skriftlig dokumentasjon. Dersom dokumentasjon mangler, eller den ikke er tilfredsstillende, kan tilbyder avvises, jf foa (2)g, evt (2)g. Arbeidsfellesskap Arbeidsfellesskap kan rammes av konkurranselovgivningen. Det er først og fremst et ansvar som påhviler deltakerne i et slikt arbeidsfellesskap. Men Statens vegvesen skal også forsikre seg om at tilbudet er lovlig. Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap, skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskapet vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital skal hver enkelt deltaker i arbeidsfellesskapet tilfredsstille de krav som er stilt. Erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann skal følge tilbudet. Praktisering av kvalifikasjonsvurdering Det er meget viktig at Statens vegvesen praktiserer kvalifikasjonsvurderingen enhetlig. Det skal etterstrebes at etaten har lik oppfølging av entreprenører for all virksomhet hvor den er byggherre. Også her gjelder de alminnelige og uskrevne regler for skjønnsutøvelse, som forbyr vilkårlig skjønn, skjønn som beror på usaklig forskjellsbehandling eller er grovt urimelig. Ordningen skal praktiseres slik at den er med på å stimulere etablering, mangfold og konkurranse i markedet, og utvikle firmaer som ønsker å inngå kontrakter med Statens vegvesen. Hensikten er å forhindre at vi inngår kontrakt med firmaer som ikke har de nødvendige forutsetninger for å gjennomføre kontraktsarbeidene, ikke å skille mellom tilbydere som er gode nok. Det skilles ikke mellom mer eller mindre kvalifisert, bare mellom kvalifisert og ikke kvalifisert. Enten tilfredsstiller tilbyder kravene og er kvalifisert, eller så gjør han det ikke, og er følgelig ikke kvalifisert, og skal avvises. Dette gjelder for hvert enkelt kriterium. I det følgende er det angitt hvordan vurderingene av det faglige, tekniske og økonomiske grunnlag skal gjøres på grunnlag av opplysningene i tilbudet og eventuelle tilleggsopplysninger. Kvalifikasjonsvurderingene skal gjøres i forhold til kravene i konkurransegrunnlaget. Vurderingene skal ikke være strengere enn nødvendig. Tilbakemelding på firmakvalifiseringen Tilbyderen har rett til å få kjennskap til om det er forhold som Statens vegvesen ikke finner tilfredsstillende, og som fører til at tilbyderen blir vurdert å ikke være kvalifisert, jf forskrift om offentlige anskaffelser og

34 3 Vurdering av de enkelte kriterier Nedenfor gis veiledning for kvalifikasjonsvurdering av tilbyder basert på opplysninger i tilbudet og andre innhentede opplysninger. Oppdragsgivers skjønn knytter seg bare til vurdering av om det enkelte krav er oppfylt, og ikke til om tilbyder skal avvises eller ikke når kravet ikke er oppfylt. For hvert enkelt kriterium gjelder at dersom en vurderer kravet så dårlig oppfylt at dette anses uakseptabelt, skal tilbyder avvises som ikke kvalifisert, jf foa (1)a, evt (1)a. 1. HMS-egenerklæring Ifølge anskaffelsesforskriftene er det et obligatorisk krav at HMS-egenerklæring skal følge tilbud. Dersom slik ikke følger tilbud kan tilbyder få en kort frist til å ettersende den, jf foa 12-3 og Statens vegvesen skal praktisere dette slik at tilbyder skal få en kort tilleggsfrist til å ettersende HMS-egenerklæring. Dersom HMS-egenerklæring likevel ikke foreligger, skal tilbyder avvises, jf foa (1)c, evt (1)c. HMS-egenerklæringen er et dokument som gir byggherren alle de opplysninger, erklæringer og tillatelser til inspeksjon, ettersyn og dokumentasjon som er nødvendig. 2. Skatteattester Framleggelse av skatteattester for merverdiavgift og skatt fra hhv skattefogd og kemner er obligatorisk. Dersom slike ikke følger tilbud kan tilbyder få en kort frist til å ettersende dem, jf foa 12-3 og Statens vegvesen skal praktisere dette slik at tilbyder skal få en kort tilleggsfrist til å ettersende skatteattest. Dersom skatteattester fra skattefogd og kemner likevel ikke foreligger, skal tilbyder avvises, jf foa (1)b, evt (1)b. Det er viktig å huske at det ikke nødvendigvis er noe galt om tilbyder skylder skatter eller avgifter. Dersom attestene viser dette, skal det tas hensyn til årsaker (det kan f. eks. være omtvistet krav), og om det eventuelt foreligger en avtalt betalingsplan. Skyldig merverdiavgift eller skatt er alene ikke grunn til avvisning. 3. Erklæring om solidaransvar for arbeidsfellesskap Dersom slik erklæring ikke følger tilbudet, må en vurdere øvrig dokumentasjon. En må se på formuleringene i tilbudsbrevet, og om alle deltakerne har undertegnet. Dette kan gi anledning til å be om utdypende eller supplerende opplysninger. Tilbyder som er arbeidsfellesskap og som ikke har dokumentert eller på annen måte sannsynliggjort gjensidig forpliktelse, skal avvises.