Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt: Rv 9. Svingutbedring Byklestøylane. Bykle kommune

Transkript

1

2

3 SHA-plan Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Prosjekt: Rv 9. Svingutbedring Byklestøylane. Bykle kommune Prosjektnummer Sveisnummer

4 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV SHA-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Rv 9 Sving ved Byklestøylane. Utbedring. ÅB Dato: 10/ Godkjent av: John Kr. Stormyr. Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV SHA-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av SHA-plan. HMS er fast sak på alle byggemøter. Begge parter har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn John Kristian Stormyr Tellef Gjømle Sigurd Wiberg Pål A. Haugen Åvald Bakken Firma/kontor/seksjon mv Region Sør, Fylkesavdeling Aust Agder. Vegseksjonen. Region Sør, HMS Region Sør, Fylkesavdeling Aust Agder. Vegseksjonen Region Sør, Fylkesavdeling Aust Agder. Plan og forvaltning. Region Sør, Fylkesavdeling Aust Agder. Vegseksjonen. Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Mål for prosjektet Organisering av HMS-arbeidet Generelt Byggherre, Statens vegvesen, Region sør Hovedbedrift med samordningsansvar : Sideentreprenør Risikovurdering og risikoreduserende tiltak Mulige farer og tiltak Oppfølging Tids- og fremdriftsplan Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Byggherrens tidsplan Entreprenørens fremdriftsplan Entreprenørens aktivitetsplan ved funksjonskontrakt Forhold på anleggsplassen/kontraktsområde Riggplan Arbeidstidsordninger Beredskap Avviksbehandling Dokumentasjon Begreper/definisjoner Vedlegg... 17

6 1. Mål for prosjektet Statens vegvesen har som arbeidsgiver og byggherre det mål at all virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, materiell og miljø påføres skade. For denne kontrakten er det satt følgende mål: H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 N-verdi (Nestenulykkefrekvens): > 750 Begrunnelse dersom H- eller F-verdi settes forskjellig fra 0: Andre prosjektmål: SHA-plan:Rv 9. Utbedring av sving ved Byklestøylane. Side 4 av 19

7 2. Organisering av HMS-arbeidet 2.1 Generelt Kontraktstype: Enhetspriskontrakt Entrepriseform: Åpen tilbudskonkurranse Kort informasjon om kontrakten: Ombygging av ca. 400 meter av riksveg Byggherre, Statens vegvesen, Region sør. Prosjekteier: JKS Prosjektleder: ÅB HMS-koordinator: PAH Byggeleder: SW Hovedbedrift med samordningsansvar : Prosjektleder: Anleggsleder: Verneombud: Andre entreprenører/virksomheter tilknyttet kontrakten (underentreprenører): Andre interessenter (teleoperatører, kraftselskaper osv.): Sideentreprenør Prosjektleder: Anleggsleder(e): Verneombud: SHA-plan:<Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 5 av 19

8 BYGGHERRE ENTREPRENØR HOVEDBEDRIFT HOVEDBEDRIFT Prosjekteier John Kristian Stormyr Prosjektleder Åvald Bakken HMS-koordinator Pål A. Haugen Prosjektleder Byggeleder Sigurd Wiberg Anleggsleder Verneombud SHA-plan:<Prosjekt/kontraktsnavn>/<nummer> Side 6 av 19

9 3. Risikovurdering og risikoreduserende tiltak 3.1 Mulige farer og tiltak Byggherren har foretatt overordnet risikovurdering for ombygging av Rv 9 ved Byklestøylane Bykle kommune. En risikovurdering er alltid beheftet med usikkerhet og er derfor ingen fasit for hva som kan skje. Byggherrens overordnete risikovurdering må suppleres med spesifikke tiltak som byggherren har bestilt fra entreprenøren, for at kravet i byggherre-forskriften skal være oppfylt. Tabellen på neste side viser identifiserte farer som krever risikoreduserende tiltak (rødt) og farer der tiltak må vurderes (gult). Farer markert med grønt er vurdert til å ha så lav risiko at tiltak vanligvis ikke er nødvendig. Grønne hendelser vil fortsatt innebære en viss risiko, særlig hvis de skjer svært ofte. Med svært ofte menes i denne sammenheng mange ganger i løpet av 14 dager. Slike hendelser (eks repeterende og statiske arbeidsoperasjoner) kan være både forstyrrende for andre og gi mulige senskader for arbeidere. De må derfor følges opp med relevante prosedyrer fra arbeidsgiver selv om de normalt ikke gir skader av betydning. 3.2 Oppfølging Byggherrens overordnede og eventuelt detaljerte risikovurderinger med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenøren skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Alle parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold utover det som er påpekt i 3.1, eller endrede forutsetninger i risikovurderingen. Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger, både i form av sikker-jobbanalyser (SJA) og andre risikovurderinger skal overleveres byggherre løpende i kontraktstiden.. SHA-plan: Rv 9 Sving ved Byklestøylane. Utbedring. Side 7 av 19

10 Risikovurdering Identifikasjon av mulige uønskede hendelser Arbeidsoperasjon: Uønsket hendelse (Faresituasjon) Aktivitet Påkjørsel Fall Klemfare Sprut Inspeksjon og stikking Trafikkavvikling Kranarbeid Graving og lasting Transport, fylling Sprengning Utført av: SW/ÅB Dato: 10. oktober 2012 SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki Side 8 av 19

11 Risikovurdering Vurdering og kategorisering av risiko AKT./ AKTIVITET / UØNSKET HENDELSE KONSE SANNSYN HEND. (BESKRIVELSE) KVENS LIGHET RISIKO MERKNAD/TILTAK 01 Inspeksjon og stikking Sklifare, trafikk godt skotøy og verneklær, SJA 02 Trafikkavvikling Påkjørsel riktig vernetøy, opplæring, skilting, SJA 03 Kranarbeid Kklemfare, fall fra last oppmerksomhet, SJA 04 Graving og lasting Påkjørsel, klemfare oppmerksomhet, SJA 05 Transport, fylling Påkjørsel, klemfare oppmerksomhet, SJA 06 Sprengning Sprut fra salve SJA. Utført av: SW/ÅB Dato: 10. oktober 2012 SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki Side 9 av 19

12 Risikovurdering Risikomatrise med tiltaksgrenser Død Matr.skade > 5 mill Katastrofal miljøskade K5 Varig mèn Matr.skade > 1 mill Kritisk miljøskade K4 Personskade, fravær > 10d Matr.skade > Alvorlig miljøskade K3 Personskade, fravær 10d Matr.skade > Moderat miljøskade K2 Personskade, uten fravær Matr.skade < Minimal miljøskade K1 S1 > 5 år S2 S3 S4 1år 5år 6mnd 1år 14d 6mnd stk 10 1 stk 50 2 stk 20 3 stk S dager Risiko = Konsekvens x Sannsynlighet. Tallene i matrisen angir risikopotensialet for en bestemt faresituasjon som identifiseres i risikovurderingen beregnet med utgangspunkt i formelen over. Rødt område: Tiltak er nødvendig. Gult område: Tiltak må vurderes (kost/nytte). Grønt område: Tiltak vanligvis ikke nødvendig. SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki Side 10 av 19

13 4. Tids- og fremdriftsplan 4.1 Byggherrens vurderingskriterier for fastsettelse av byggetid/arbeid på kontrakten Normal byggetid og ferdigstillelse Sommeren Byggherrens tidsplan Oppstart når kontrakt er underskrevet. 4.3 Entreprenørens fremdriftsplan 4.4 Entreprenørens aktivitetsplan ved funksjonskontrakt SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki 2012.Side 11 av 19

14 5. Forhold på anleggsplassen/kontraktsområde 5.1 Riggplan Riggplass er entreprenørens ansvar. Riggen må tilfredstille AT 529. Arbeidsplasser og arbeidsrom. 5.2 Arbeidstidsordninger Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra miljøverndepartementet T1442, pkt 4.2 som setter støygrenser for større arbeider eventuelt pkt 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege eller lignende), og eventuelt søke om tillatelser og/eller dispensasjoner. Entreprenøren er selv ansvarlig for å utføre arbeidene på en slik måte og/eller til slik tid at generelle og eventuelt spesielt fastsatte støykrav overholdes, og skal bære alle kostnader forbundet med dette. 5.3 Beredskap Prosjekttilpasset beredskapsplan Entreprenøren skal lage en prosjekttilpasset beredskapsplan Beredskapsøvelser Debrifing Varslingsplan Tallene 1-4 i varslingsplanen på neste side viser i hvilken rekkefølge varslingen skal skje. Hvis man ikke lykkes med å få tak i den som skal varsles i et ledd må man gå videre til neste ledd i planen Oppfølging Alle peronskader som medfører fravær skal behandles i møte med entreprenør og byggherre. Varslingsplan: SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki 2012.Side 12 av 19

15 Vedkommende som først får kjennskap til hendelse 2 1 Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Arbeidstilsynet: Entreprenørens representant: 3 4 Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap: Fylkesmannens miljøvernavdeling: Entreprenør Egen organisasjon: Byggherre Byggeleder: Sigurd Wiberg Prosjektl./Seksjonsl.: Å. Bakken/J.K. Stormyr / Vegtrafikksentralen: 175 Seksj.leder (Vd): Erik Øvstedal Avdelingsdirektør Gunnar Lien Avd.leder (Vd): Lars Erik Hauer Avdelingsdirektør: Erling Jonasen Regionvegsjef: Kjell Inge Davik Vegdirektør: Terje Mo Gustavsen Hel trukket linje: Varslingslinje for kontrakter organisert på regionsnivå Finstiplet linje: Varslingslinje for kontrakter organisert på distriktsnivå Grovstiplet linje: Alternativ varslingslinje via vegtrafikksentral for alvorlige personskader (regions- og distriktskontrakter) Tall ved varslingslinje: Angir varslingsrekkefølge til de ulike enheter i stigende rekkefølge 6. Avviksbehandling SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki 2012.Side 13 av 19

16 HMS-avvik (både ulykker, nestenulykker og farlige forhold) skal rapporteres i henhold til byggherrens gjeldende skjema og rutiner. Alle avvik skal behandles i byggemøte med sikte på å klarlegge årsaksforhold og fastsette tiltak for å hindre gjentakelse. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviks-behandlingen blir gitt til alle som jobber på det aktuelle prosjektet. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. SHA-plan: Rv 9 Rassikring Urdviki 2012.Side 14 av 19

17 7. Dokumentasjon Noe dokumentasjon kreves overlevert i oppstartsmøte og noe skal overleveres underveis i arbeidet med prosjektet. For denne kontrakten er HMS-dokumentasjon arkivert hos HMS.koordinator.

18 8. Begreper/definisjoner Alminnelig arbeidstid: Den arbeidstid man etter loven kan jobbe hver dag og i løpet av sju dager uten at arbeidstiden blir definert som overtid. Alvorlig hendelse: Uønsket hendelse som enten har eller som under litt andre omstendigheter kunne resultert i tap av menneskeliv eller varig mèn, materiell skade > NOK 1 million, forurensning av jord, luft, vann medført svært langvarige og alvorlige miljøskader med restaureringstid >5 år (skadeklasse K4 eller K5). Alvorlig skade: Uønsket hendelse som har resultert i skade i skadeklasse K4 eller K5. Arbeidstid: Den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver, summen av alminnelig arbeidstid og overtid. Arbeidstimer: Timeverk som utføres av entreprenør eller innleide hos entreprenør i forbindelse med den praktiske gjennomføringen av kontrakten Brann/eksplosjon/el-skade: Uønsket hendelse som er forårsaket av brann, eksplosjon eller elektrisk strøm, hvor hendelsen har medført personskade, materiellskade eller miljøskade F-verdi: antall fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer Fraværsdag: Ukedag, unntatt lørdager, søndager og helligdager, som arbeidstaker blir fraværende som følge av fraværsskade. Ved beregning av H- verdi medregnes gjenstående arbeidsdager av kalenderåret dersom fraværet går utover inneværende kalenderår. Dersom kontrakten avsluttes før kalenderårets utløp beregnes gjenstående arbeidsdager av kontraktsperioden. Dersom fraværsskaden medfører død innen et år fra hendelsesdatoen beregnes dette til 7500 fraværsdager uansett om kontrakten er avsluttet eller ikke. Fraværsskade: Uønsket hendelse som involverer tilsatte/innleide hos entreprenør, som har medført 100 % fravær utover skadedagen, og hvor vedkommende ikke er tilbake i (alternativt) arbeid H1-verdi: Fraværsskadefrekvens - antall personskadeulykker med fravær utover skadedagen per million arbeidstimer H2-verdi: Personskadefrekvens - totalt antall personskadeulykker både med og uten fravær per million arbeidstimer Materiell skade: Uønsket hendelse som har medført skade på materielt utstyr over kroner HMS-avvik: Mangel på oppfyllelse av krav i henhold til HMS, både juridiske, kontraktsmessige og som angitt i SHA-planen eller arbeidsgivers egne prosedyrer. Omfatter både reelle og potensielle avvik. Miljøskade: Uønsket hendelse som har medført utslipp av kjemialkalier til jord/luft/vann, hvor det fremgår av stoffets produktdatablad at dette kan medføre skade på omgivelsene N-verdi: antall nestenulykker per million arbeidstimer. Nestenulykke/farlig forhold: Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø og/eller materiell, eller som kunne ha ført til produksjonstap Overtid: Arbeid som varer ut over lovens grenser for den alminnelige arbeidstid, regnes det overskytende som overtid. Personskade: Uønsket hendelse som rammer tilsatte/innleide hos entreprenør, byggherre eller tredjepart (publikum), som har medført legebehandling og/eller fravær utover skade dagen, herunder også dødsulykker. Risiko: Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. Risikoanalyse: Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser og årsaker til disse.

19 Risikoevaluering: Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. Risikovurdering: Samlet prosess som består av planlegging, risikoanalyse og risikoevaluering. SJA (Sikker-jobb-analyse): Identifisering av farer forbudet med hvert enkelt trinn i en jobbsekvens samt forslag til tiltak for å eliminere eller kontrollere risikomomentene. Ulykke: Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, materielle verdier, miljø, eller som fører til produksjonstap. Grensen for å definere materiell skade som en ulykke er satt til kroner. Uønsket hendelse: Hendelse som resulterer i, eller kunne ha ført til skade på personer, materiell eller miljø, eller som kunne ha ført til produksjonstap Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til. 9. Vedlegg - Vedlegg 3 Lover, forskrifter og håndbøker - Vedlegg 4 Månedsrapport HMS

20 Lover, forskrifter og håndbøker VEDLEGG 3 Denne oversikten er veiledende og den enkelte må selv vurdere hvilke lover, forskrifter og håndbøker/veiledninger som er aktuelle for denne SHA-planen. Det kan gjøres endringer i forskriftene og det er derfor viktig at det kontrolleres at det arbeides etter siste utgave. Lover, forskrifter og håndbøker BEST.NR. *) Arbeidsmiljøloven (NB! Ny lov trådte i kraft 1. januar 2006) Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid (Bergarbeidsforskriften) 547 Forskrift om vernetjenesten og arbeidsmiljøurvalg Forhåndsmelding av midlertidig eller skiftende arbeidsplass, skjema 369 e Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. 500 Forskrift om dykking 511 Forskrift om verne- og helsepersonale av 21. april Forskift om maskiner 522 Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen 524 Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler 529 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 534 (Byggherreforskriften) av 21.april 1995 Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 544 (Internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 Forskrift om bruk av arbeidsutstyr av 26. juni Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter 565 (Stoffkartotekforskriften) av Vern mot eksponering av kjemikalier på arbeidsplassen (Kjemikalieforskriften) 566 Veiledning om førstehjelpsutstyr Håndbok 051 Arbeidsvarsling med tillegg Håndbok 151 Styring av utbyggingsprosjekter Håndbok 211 Avfallshåndtering Håndbok 213 Helse, miljø og sikkerhet ved arbeid i vegtunneler Håndbok 214 Helse, miljø og sikkerhet Eventuelle andre aktuelle forskrifter/lover Sett inn tekst Opplistingen er ikke uttømmende. *) Best. nr. gjelder arbeidstilsynets publikasjoner I Arbeidstilsynets best.nr. 1 Publikasjonskatalogen finner en oversikt over alle forskrifter og veiledninger som er utgitt med hjemmel i Arbeidsmiljøloven. I publikasjonskatalogen finnes et stikkordsregister som gjør det lett å søke på hvilke forskrifter som gjelder for grøftearbeid for eksempel. Det henvises også til eller andre oppdaterte kilder på nettet for eksempel under adressen Månedsrapport HMS Vedlegg 4

21 (hovedentreprenør/kontraktspart) Prosjekt/kontrakt: Region/distrikt: Hovedentreprenør: Periode/kalenderår: Kontrakt-/prosjekttype: Asfalt/dekkelegging Bruvedlikehold OPS Rassikring Store inv. prosjekter Vegmerking (egen prosjektorganisasjon) D/V med funksj.ansv. D/V (øvrige) Investering (øvrige) Timeverk 1) : Timeverk Timeverk Timeverk periode hittil i år hittil i prosj. (måned) (HiÅ) (HiP) Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt 2) : Uønskede hendelser: Personskader Antall Person- Materielle Andre Nesten ulykke/ med Fraværs Skader skader skader farlig forhold fravær dager uten fravær Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Periode HiP Hovedentr. Underentr. (samlet) Totalt: HMS-aktiviteter i perioden (stans farlig arbeid, risikoanalyser, vernerunder, pålegg fra tilsyn, opplæring): Dato: Aktivitet: Dato: Dato: Dato: Dato: Dato: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: Aktivitet: 1) Kun timeverk som inngår ifm praktisk gjennomføring av prosjektet/kontrakten skal registreres. 2) Ved registrering i Synergi skal summerte verdier for timeverk (HE + UE) registreres på prosjektets/kontraktens hovedentreprenør (HE)

22 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB Objektliste for ferdigvegsdata til kart og Nasjonal VegDataBank (NVDB) Felles for alle regioner i Statens vegvesen Rv 9 gjennom Frøysnes. Nytt fortau Det kan forekomme regionale tillegg. Se eventuelt egen fane "Regionale tillegg". Versjon 1.0 Region sør SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Vegutstyrsdata Veg 7002 Senterlinje. Hovedferdselsåre for motorisert trafikk (biler, motorsykler mv). Veg er antatt kjørbar veg med personbil, hvor lengden på vegen er over ca. 50 meter eller vegen er gjennomkjørbar. Blindveger med unike adresser er også med. Vegens senterlinje defineres midt mellom vegkanter, eventuelt midt mellom vegkant og kant av midtrabatt. Veg med midtrabatt konstrueres med to senterlinjer - en for hver kjøreretning. Vegutstyrsdata Kjørebanekant 7008 Angir begrensningen av kjørebanen, dvs. overgangen mellom kjørebane og vegskulder Vegutstyrsdata Vegdekkekant 7018 Sidevegs avgrensing av vegdekke Vegutstyrsdata Vegskulderkant 7006 (Vegskulder/Vegkant) 269 Kant av kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen Vegskulder er kjørbart felt som ligger inntil kjørebanen. I tillegg inkluderer det rom for rekkverk etc. Vegutstyrsdata Traktorvegkant 7402 Avgrensning av traktorveg Traktorvreg: Veg som hele året (eller deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er farbar med traktor. Vegutstyrsdata Trafikkøykant 7013 (Trafikkøy) 49 Avgrensning av veg mot trafikkdelere, Trafikkøy er ledeøy, sentraløy, midtdelere og trafikkøyer. For store rundkjøringer (diameter sentraløy > 30m) benyttes "VegAvgrensning" som trafikkdeler T-kryss m.fl. (generelt kan en si at trafikkøy brukes i forbindelse med kryss) Vegutstyrsdata (Trafikkdeler) 172 avgrensning mot sentraløy Trafikkdeler er fysisk skille mellom trafikkstrømmer: Midtdeler, trafikkdeler ved lomme, trafikkdeler hovedveg og g/s-veg, trafikkdeler hovedveg/lokalveg, trafikkdeler mellom parallelle strømmer. Vegutstyrsdata Kantstein (Kantstein) 9 Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdeler, etc. Vegutstyrsdata AnnetVegarealAvgrensning 7007 Avgrensning av private avkjørsler, åpne parkeringsplasser i tilknytning til veg, korte gang/sykkelveger som ikke hører til hovednettet (f.eks småveger mellom bebyggelse) Vegutstyrsdata Planovergang 7812 Der hvor vegen krysser i plan med bane Vegutstyrsdata VegUnderBane 7832 Der hvor veg passerer under jernbane Brudata Bruavgrensning 7533 Avgrensning av bru Vegutstyrsdata Vegsperring 7609 (Vegbom) 23 Fysisk sperring av vegen, eks. låst bom Fysisk hinder for å kunne stenge en veg Vegutstyrsdata Vegrekkverk 7521 (Rekkverk) 5 Sidehinder langs veg som skal hindre En anordning som normalt er plassert utfor- og påkjøring. Kan også benyttes som hinder mellom motgående kjøreretninger. Høydereferanse= topp rekkverk langs vegens skulderkant for å hindre villfarne kjøretøyer i å havne utfor vegen. Kilde: Rekkverksnormal Vegutstyrsdata (Rekkverksstolpe) 336 Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket (se figur l.2 og l.4 i Rekkverksnormal) Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Rekkverksende) 14 Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring. Kilde: Rekkverksnormal. Vegutstyrsdata (Støtpute) 542 En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse et kjøretøy ved frontkollisjon eller sidekollisjon, eller lede det forbi faremomentet. Kilde: Rekkverksnormal. 1 av 18

23 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Oppmerkingsdata VegoppmerkingLangsgående 7607 (Vegoppmerking, langsgående) 99 Langsgående linjer med opplysninger til trafikkantene. Ikke gangfelt Vegoppmerking nyttes for å lede, varsle eller regulere trafikken, og for å klargjøre andre bestemmelser gitt ved trafikkskilt eller trafikkregler. Langsgående oppmerking omfatter alle langsgående oppmerka linjer og sperreområder, også inkludert oppmerking av trafikkøyer Oppmerkingsdata Vegoppmerking, symbol/tekst (Vegoppmerking, symbol/tekst) 519 Vegutstyrsdata FartsdemperAvgrensning 7535 (Fartsdemper) 103 Avgrensning av forhøyning i veger og/eller gater for å begrense kjørehastigheten Vegutstyrsdata FeristAvgrensning 7553 (Ferist) 22 Ytterkant rist eller gitter som er innbygd i vegbanen, og som hindrer dyr i å komme over Vegutstyrsdata Fortauskant 7030 (Fortau) 48 Avgrensning av del av veg reservert for gående Høydereferanse fot Vegoppmerking som ikke har nevneverdig langsgående utstrekning. Eks symbol, piler, tekst, gangfelt og annen tversgående oppmerking Fysisk tiltak for å holde fartsnivået lavt. Hinder i kjørebanen for å stoppe fe Del av vegen reservert for gående. Som regel ligger fortauet høyere enn kjørebanen og er atskilt fra denne med kantstein Vegutstyrsdata FortauskantYtre 7005 Avgrensning mot terreng/ bebyggelse (ikke mot vegen) Vegutstyrsdata GangfeltAvgrensning 7536 (Gangfelt) 174 Avgrensing av oppmerket gangfelt som lukket polygon Oppmerket felt for fotgjengere Vegutstyrsdata GangSykkelveg 7041 Senterlinje. Bane for fotgjengere og syklister langs eller nær en kjøreveg. Gang-/sykkelveg etableres ikke der denne går over vanlig vegflate ("gang- /sykkelveg er underordnet veg") Vegutstyrsdata GangSykkelvegkant 7043 Dekkekant/asfaltkant, gang- /sykkelbanekant hvor ikke fast dekke Vegutstyrsdata Gangvegkant 7028 Avgrenset område beregnet for gående og som ikke ligger i tilknytning til veg Vegutstyrsdata Sykkelfelt 7031 Eget felt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende Vegutstyrsdata Trafikklomme (Trafikklomme) 47 Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt. Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og trafikklomme. Trafikklommer med Bruksområde=Busslomme skal registreres som assosiert objekt til Holdeplassutrustning. Naturmark Siktsone (Siktsone) 518 Siktsone er en trekant i kryss og avkjørsler der ingenting skal være høyere enn gitt i visse dokumenter/bestemmelser. Kollektivnett Repos/Venteareal (Repos/venteareal) 767 Område/avsats hvor reisende kan oppholde seg i forbindelse med venting på buss. Kan også være andre bruksområder Vegutstyrsdata Sykkelparkering (Sykkelparkering) 451 Angir område tilrettelagt for sykkelparkering. Vegutstyrsdata ParkeringsområdeAvgrensning 7430 (Parkeringsområde) 43 Avgrensning av område for parkering av kjøretøy. Kun "lukkede" parkeringsplasser, ikke åpne parkeringsarealer mot veg. Område avsatt til parkering for mer enn ett kjøretøy Vegutstyrsdata Ferjeoppstillingsplass (Ferjeoppstillingsplass) 41 Område for oppstilling og venting for kjøretøy i forbindelse med ferjestrekning. Areal til rasting, parkering etc. registreres som rasteplass og parkeringsområde. Vegutstyrsdata Kontroll-/Veieplass (Kontroll-/veieplass) 44 Område spesielt tilrettelagt for å foreta ulike typer kontroll av kjøretøy, bla vektkontroll. Vegutstyrsdata TerrenglinjeVeg 7009 Linje som beskriver karakteristiske knekkpunkter i terrengformasjoner langs veganlegg, som for eksempel midtdeler, trafikkøy, fortauskant Skiltdata Skiltportal 7605 (Skiltportal) 24 Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Anordning for å henge opp skilt, teknisk utstyr etc. over kjørefeltene Skiltdata Skiltpunkt 7601 (Skiltpunkt) 95 Sammensetning av skiltplater, stolper Skiltpunkt er en sammensetning av og stolpefundament mm. skiltplater, stolper og stolpefundament med mer. Skiltdata (Skiltplate) 96 Plate med skiltmotiv. 2 av 18

24 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Skiltdata (Variabelt skilt) 97 Skilt som kan vise ulike motiv. Motivet kan styres fra en sentral eller det kan varieres manuelt Skiltdata (Trafikkspeil) 342 Speil satt opp for å bedre siktforholdene v avkjørsler/kryss/busslommer mm. Vegutstyrsdata Referansestolpe 7523 (Referansestolpe) 98 Vegvesenets referansestolpe langs europa-, riks- og fylkesveger for å angi metreringsverdier Punkt langs veg hvor vegens metrering er angitt på fastmontert plate. Finnes i meters mellomrom langs europa-, riks- og fylkesveger. Vegutstyrsdata Trafikksignalpunkt 7603 (Signalpunkt) 90 Lys i (minst to) forskjellige farger som Signalhoder inkludert stolpe etc. fungerer som trafikksignal lokalisert til et punkt. Vegutstyrsdata (Signalhode) 91 Innfatning med ett eller flere lys/lamper som til sammen danner et trafikklyssignal. Elektrodata Fordelingsskap 8163 (Matepunkt) 465 Fordelingsskap for elektrisitet eller Punkt for strømfordeling Elektrodata (Styreapparat) 456 tele på bakken Apparatur i tilknytning til teknisk utstyr. Apparatur står vanligvis i skap. Inneholder f.eks PLS, modem, batteri/strøm, telefon med mer. Benyttes f.eks i tilknytning til signalanlegg. Elektrodata MastVeilys 8511 (Belysningsanlegg) 86 Mast med lysarmatur System bestående av belysningspunkt, kabler, stolper og fundamenter etc. Elektrodata (Belysningspunkt) 87 En eller flere lampearmatur på lysmast, etc lokalisert i et punkt Elektrodata (Lysmast/Lysstolpe) 181 Mast i forbindelse med veg/gatebelysning Elektrodata (Lampearmatur) 88 Lyskilde med innfatning Elektrodata Effekt-/Strømforbruksmåler (Effekt- /Strømforbruksmåler) 461 Utstyr for å måle strømforbruk/effektforbruk (uoff) Elektrodata Tennpunkt (Tennpunkt) 481 Punkt for tenning av belysning Vegutstyrsdata Kantstolper/Refleks (Kantstolper/Refleks) 20 Stolper - f.eks forsynt med lysreflekterende materiale - som markerer vegkanten og gir en optisk ledning langs vegen (1). Kan også være refleks festa på rekkverk eller på dobber som henger i tunneltak Tellepunktdata Klimastasjon (Klimastasjon) 153 Målestasjon som har instrument for å måle klimadata som temperatur, luftfuktighet, mm Tellepunktdata Kamera, overvåkning (Kamera, overvåkning) 163 Fastmontert video- eller fotokamera for trafikkovervåkning VAnettverk Grøft, lukka (Grøft, lukka) 78 Grøft med nedgravd ledning(er), kan også være uten ledning f.eks pukkstreng. Benyttes bla i forbindelse med drenering og bortledning av vann fra veger Vegutstyrsdata VeggrøftÅpen 7017 (Grøft, åpen) 80 Åpen drenering parallelt med veg. For veggrøfter med bredde mindre enn 1 meter registreres midtlinje. Ellers registreres ytterkant (tostreks VeggrøftÅpen). En forsenkning i terrenget for å lede bort vann som del av vegens avvanningssystem. Kan også benevnes "kanal". Breddemåling skal refereres til topp grøft. NB! I lukka drenering (grøft, lukka) brukes Grøft, åpen om den grunne grøfta som ligger i toppen av dreneringa. Den registreres da med Type=Overvannsgrøft og som assosiert til Grøft, lukka (se under NVDB datasett). Elektrodata Trekkrør 8004 (Rørledning) 77 SOSI Del 2 Ledning av type rørledning og med Elektrodata Trekkekanal 8005 SOSI Del 2 Bruksområde= "Trekkrør for kabel" Elektrodata Kabelkanal 8030 SOSI Del 2 VAnettverk Vannledning 8201 SOSI Del 2. Høyde på vannledninger skal refereres til topp utvendig vannledning. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Ledning av type rørledning. Rørledning i Grøft, lukka (lukka drenering) registreres som assosiert objekt til denne. VAnettverk Overvannsledning 8204 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk Spillvannsledning 8203 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. 3 av 18

25 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet VAnettverk Drensledning 8205 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. VAnettverk AvløpFelles 8202 SOSI Del 2. Høyde skal referere til innvendig bunn av ledningen. Se forøvrig Norm for VA-LEDNINGSKARTVERK. Bygningsmessige anlegg Kulvert 7555 (Stikkrenne/Kulvert) 79 Gjennomløp på tvers av veg eller jernbane med overliggende fylling og 1m < lysåpning < 2,5m Gjennomløp på tvers av vegen med maksimal bredde eller diameter 2,5 meter. Vanligvis vanngjennomløp, men kan også benyttes til andre Bygningsmessige anlegg Stikkrenne 7541 Lysåpning < 1m formål, f.eks landbruk og biologisk mangfold. Hvis bredde eller diameter > 2,5 meter --> "Bru". "Stikkrenne" benyttes som benevnelse når diameter < 1m VAnettverk Kum 8250 (Kum) 83 Topp av rørsystem for vann og avløp, representert som et sirkelformet kumlokk VAnettverk Sluk 8253 Åpning med rist der overflatevann kan renne ned i avløpssystemet, ofte i forbindelse med vegsystemer Elektrodata Trekkum Trekkum for el- og telekabler representert ved rektangulært eller sirkelformet kumlokk. Kodeverdi er foreløpig. Vegdekkedata Vegdekke (Vegdekke) 241 Den øverste del av overbygningen, består vanligvis av et bindlag og et slitelag. Overbygningslag Bærelag (Bærelag) 226 Det øverste lag i vegfundamentet. Deles ofte i nedre og øvre Overbygningslag Avrettingslag (Avrettingslag) 791 Avrettingslag i overbygning Overbygningslag Forsterkningslag (Forsterkningslag) 227 Lag i vegens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Vegutstyrsdata FyllingKant 6005 (Fylling) 137 Avgrensning av fylling (fot, side og topp av markert fylling) Dreneringskonstruksjon. Kummer/sluk som står i tilknytning til stikkrenne eller Grøft, lukka (lukka drenering), skal registreres som assosiert til disse. Skråflate som er del av begrensningen av et fyllingsvolum. I tillegg til ei eller to fyllinger (evt. en på hver side av vegen) begrenses fyllingsvolumet av vegens planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for fylling Vegutstyrsdata SkjæringKant 6004 (Skjæring) 57 Avgrensning av skjæring (topp, side og bunn av markert skjæring) Skråflate som er del av begrensningen av at skjæringsvolum. I tillegg til ei eller to skjæringer (evt. en på hver side av vegen) begrenses skjæringsvolumet av planum. Merknad: Det skal angis sideposisjon for skjæring Underbygning Undergrunn (Undergrunn) 303 Angir hvilken undergrunn vegen hviler på Overbygningslag Fiberduk (Fiberduk) 59 Permeabel duk som hovedsaklig brukes til filter og til separasjon av gode og dårlige masser. Visse duker har også en armeringsfunksjon. Betegnelsen geotekstil og fiberduk benyttes ofte om hverandre Overbygningslag Armeringsnett (Armeringsnett) 609 Benyttes særlig i forbindelse med asfaltdekker. Forhindrer oppsprekking etc. Overbygningslag Frostsikringslag (Frostsikringslag) 229 Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i undergrunn eller underbygning Bygningsmessige anlegg Beskrivende HjelpelinjeAnlegg 6350 Karakteristiske linjer på bygningsmessige og tekniske anlegg. Brukes gjerne for beskrivelse av topp kulvert eller bunn bokse-elementer Bygningsmessige anlegg MurFrittstående 6003 Senter, topp mur hvor evt. oppfylling på ene siden < halve høyden på andre siden. Bygningsmessige anlegg MurLoddrett 6002 (Støttemur) 62 Ytterkant, topp forstøtningsmur hvor topp og bunn er ubetydelig forskjøvet i forhold til hverandre Byggverk som brukes for å overvinne nivåforskjell hvor vanlig skråning vil ta for stor plass. Støttemur brukes også ik i tilt k 4 av 18

26 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Bygningsmessige anlegg SkråForstøtningsmurAvgrensning 6007 Topp, fot og kant (lukket polygon) av forstøtningsmur hvor topp og bunn er betydelig forskjøvet i forhold til hverandre Bygningsmessige anlegg Voll 6016 (Voll) 234 Opphøyd terrengformasjon for eksempel anlagt for å skjerme Opphøyd terrengformasjon f.eks anlagt for å skjerme mot vegtrafikkstøy. Kan være sammensatt av flere lag. Breddemåling refererer til topp voll Bygningsmessige anlegg Skjerm 6017 (Skjerm) 3 Frittstående konstruksjon som skal være et hinder for eksempel støyutbredelse eller snøfokk En frittstående konstruksjon som skal være et hinder for f.eks støyutbredelse eller snøfokk. Bygningsmessige anlegg (Skjermvegg) 4 Selve veggen tilhørende en skjerm. Kan ha flere skjermvegger tilhørende samme skjerm Bygningsmessige anlegg AnnetGjerde 6012 (Gjerde) 7 Oppsatt stengsel som hindrer passering som sikringstiltak Gjerde er frittstående hinder som skal stenge/lede ferdsel av folk eller dyr Bygning Bygning 5010 (Bygning) 65 Bygning som er registrert i Matrikkelen (for eventuell supplering/retting) Bygning Fasadeliv 5002 Bygningens ytre avgrensning i fasadelivriss. Skal kun registreres dersom Takkant ikke er tilgjengelig Bygning Takkant 5014 (Bomstasjon) 45 Bygningens ytre takflateavgrensning (inkl. trafokiosk) Bygning i tilknytning til vegen Et punkt i vegnettet hvor det kreves betaling for å kunne kjøre videre. Kan gjelde i en eller begge retninger. Bygning TakoverbyggKant 5041 (Leskur) 25 Ytterkant for takoverbygg (ingen eller få vegger, ikke representert i Matrikkelen eks. over bensinpumper) Bygning TrappBygg 5051 Ytteravgrensning for trapper som danner adkomsten til hus (konnektert til takkanten) Bygningsmessige anlegg FrittståendeTrappKant 6305 Avgrensning av trapp som ikke står i tilknytning til bygning Vann ElvBekk 3201 Senterlinje. Vannvei for rennende vann, midtlinje, naturlig, ElvBekk < 1m Vann ElvBekkKant 3202 Avgrensningslinje mellom land og elveflate, naturlig, ElvBekk > 1m Vann Innsjøkant 3101 Avgrensningslinje mellom land og innsjø. Aktuell ved utfylling i vann Lite bygg for vern mot vær og vind. Benyttes i forbindelse med holdeplasser. Settes opp etter gitte kriterier Vann KanalGrøft 3203 Senterlinje. Vannvei for rennende vann der forløpet er menneskeskapt, midtlinje, KanalGrøft < 1m Vann KanalGrøftKant 3206 Avgrensningslinje av KanalGrøft, menneskeskapt, KanalGrøft > 1m Vann Kystkontur 3001 Avgrensningslinje mellom land og sjø. Aktuell ved utfylling i sjø. Vann KystkonturTekniskeAnlegg 3005 Angivelse av kystkontur der denne består av faste, tekniske anlegg (eks. kaier) Vegutstyrsdata Fyllplass 6006 Plass for deponering av masse. Kun punktrepresentasjon. Vegutstyrsdata Terrenglinje 2200 Supplerende, for bedre terrengbeskrivelse (eks. begge sider av støyskjerm, fot av frittstående og loddrett mur, kant av større grøfter hvor stor høydeforskjell fra vannkant til topp grøft) Elektrodata StolpeEnkel 8501 (Stolpe, generell) 11 Frittstående stolpe i lavspentnett, telenett eller langs jernbane Elektrodata NettstasjonGr 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet. Dersom transformatoren er registrert i Matrikkelen, registreres den som bygning (Takkant) Typiske data for en stolpe Elektrodata NettstasjonKiosk 8165 Liten bygning som inneholder transformator for fordeling av elektrisitet Elektrodata NettstasjonMast 8164 Transformator som henger i stolpe, for fordeling av elektrisitet 5 av 18

27 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Eiendomsdata EiendomsGrense 4011 Det er besluttet at konverteringen av Digitalt EiendomsKart (DEK) til Matrikkelen skal baseres på SOSI - versjon 3.4. Vi vil derfor utveksle DEK versjon 3.4 i FKB inntil brorparten eller alle kommuner har gått over til matrikkelen Eiendomsdata GrensePunkt Koordinatsatte punkt i grenselinja. Se liste over aktuelle temakoder i SOSI del 2. Vegutstyrsdata Rasteplass (Rasteplass) 39 Sted ved vegen der trafikanter kan parkere og hvile Grøntanleggsdata Grasdekker (Grasdekker) 15 Grønne områder som i Håndbok 111 benevnes "bruksplen, arealer ved rasteplasser/trafikkøyer osv. " Vanligvis grøntområder som ikke inngår i vanlig kantslått. Områder hvor det skal foretas vanlig kantslått legges inn som "Vegkantvegetasjon". I Håndbok 111 benevnes dette som "Eng" Grøntanleggsdata Beplantninger (Beplantninger) 274 Det menes her planter som kommer i kategorien urter eller blomsterplantninger, slyng- og klatreplanter og roser. Grøntanleggsdata Busker (Busker) 511 Det menes her planter som kommer i kategorien busker, og ulike sammensetninger av disse Grøntanleggsdata InnmåltTre 6113 (Trær) 199 Alle svært utpregede enkelttrær på offentlige steder (ikke enkelttrær i hager, bakgårder mv.) Det menes her alle former for trær. Omfatter både enkelttre, grupper av trær og alleer mm Grøntanleggsdata Naturareal/Skog (Naturareal/Skog) 515 Det menes her områder som kan karakteriseres som naturareal/skog og som Statens Vegvesen har ansvar for å skjøtte. Vegutstyrsdata Utemøbler (Utemøbler) 28 Møbler som benyttes ute i samband med vegsystemet. Dette kan f.eks være på rasteplasser, ferjeoppstillingsplasser etc. Vegutstyrsdata Leikeapparat (Leikeapparat) 26 Utstyr satt opp på f.eks rasteplasser brukt til leik Vegutstyrsdata Stativ for turistinfo (Stativ for turistinfo) 623 Konstruksjon beregnet for å henge opp turistinformasjon. Som regel lokalisert til rasteplasser eller lommer. Renovasjon Renovasjon (Renovasjon) 27 Utstyr brukt i forbindelse med renovasjon. Registreres eventuelt som assosiert objekt til rasteplass eller holdeplassutrustning. Vegutstyrsdata Toalett (Toalett) 243 Et rom med ett eller flere klosett/toalettskåler. Hvert toalett har som regel en dør med toalettsymbol enten i form av "damesymbol", "herresymbol", "Handikapsymbol" eller kombinerte symbol Tunnelløp Tunnelløp (Tunnelløp) 67 Utgravd eller utstøpt passasje gjennom jord/fjell eller under større lokk. Se også Undergang, Skredoverbygg og Høydebegrensning Bygningsmessige anlegg Tunnelportal 7532 (Tunnelportal) 69 Byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel Spesielt byggverk som sammenbinder åpen veg og tunnel. Assosieres til 20067, Tunnelløp. Takelement Tunnelhvelv (Tunnelhvelv) 70 Konstruksjon i tunnel for sikring mot vann og frost. Veggelement Betongutstøping (Betongutstøping) 71 Utstøping i tunnel for sikring mot utrasing Tunnelutstyr Ventilasjonsanlegg (Ventilasjonsanlegg) 278 Anlegg for å ventilere f.eks tunneler Tunnelutstyr Vifte/ventilator (Vifte/Ventilator) 212 Vifte for å ventilere tunneler Elektrodata Antenne (Antenne) 470 Ledning eller system av ledninger som en bruker til å sende ut eller ta imot elektromagnetiske bølger med (5). I tilknytning til vegtrafikk benyttes f.eks radio- og mobiltelefonantenner i tunneler. Tunnelutstyr Radiosamband (Radiosamband) 472 System for innhenting og videreformidling av radiosignal feks i tunnel (uoff) 6 av 18

28 SOSI-standard - versjon 4.0 / Datakatalogen - versjon 1.7x Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB SOSI v. 4.0 (kart) Datakatalog v. 1.7x (NVDB) SOSI Datakatalog Egenskapsskjema Objektgruppe Objekttype verdi verdi Til FKB: Til NVDB: Aktuelt i prosjektet Bygningsmessige anlegg Basseng/Magasin (Basseng/Magasin) 208 Innretning for opplagring av vann VAnettverk Vannstandsmåler (Vannstandsmåler) 464 Utstyr for å måle vannstand f.eks i pumpesump (uoff) Tunnelutstyr Branndetektor (Branndetektor) 478 Utstyr for å registrere brann/røykutvikling (uoff) Tunnelutstyr Brannslokningsapparat (Brannslokningsapparat) 213 Apparat for å slokke brann VAnettverk Hydrant 8254 (Hydrant) 209 Innretning der brannslanger kan koples til hovedvannledningen, ofte plassert på et fortau. Objekt som kan brukes til å koble til slangesystemer i forbindelse med brann eller vask av gater/områder. Tunnelutstyr Brannventil 8281 SOSI Del 2 Elektrodata Skjøt 8007 SOSI Del 2 Elektrodata Skap, teknisk (Skap, teknisk) 502 Skap for oppbevaring/installasjon av utstyr. F.eks brannslokkingsutstyr, teknisk utstyr, elektriske komponenter osv. Elektrodata Detektor (Detektor) 167 Anordning som overfører impulser til styreapparat eller sentral når den påvirkes av kjøretøy. Elektrodata Elektrisk kabel (Elektrisk kabel) 92 Elektrisk leder Elektrodata Elektrostatisk rensesløyfe (Elektrostatisk rensesløyfe) Anlegg for luftrensing i tunnel (uoff) 453 Tunnelutstyr Gassmåler (Gassmåler) 215 Utstyr for å måle gass, særlig aktuelt i tunnel Vegutstyrsdata Høydemåler (Høydemåler) 462 Utstyr for å måle høyde (uoff) Måleutstyr Siktmåler (Siktmåler) 214 Utstyr for å måle sikt, særlig aktuelt i tunnel Elektrodata Nødstrømsaggregat (Nødstrømsaggregat) 467 Motor (diesel) for å produsere elektrisk strøm. (uoff) Elektrodata Nødstrømsbatteri/UPS (Nødstrømsbatteri/UPS) 468 Reservestrømskilde bla i forb. Med tunneler (uoff) Elektrodata Nødtelefon (Nødtelefon) 180 Fast montert telefon i tunneler eller på høyfjellsoverganger til bruk i nødsfall. VAnettverk Pumpestasjon (Pumpestasjon) 210 Sted hvor det er installert en eller flere pumper for å pumpe unna drens- /overvann VAnettverk Pumpe (Pumpe) 85 Innretning for å pumpe vann. Tildekningslag Tildekningslag (Tildekningslag) 74 Lag for å dekke til tunnelprofil eller fjellskjæringsskråning Overbygningslag Plastring/Erosjonssikring (Plastring/Erosjonssikring) 144 Enklere forebygning utført av stein, evt med underliggende filterlag (1). Benyttes i forbindelse med sikring av skråninger mot vannerosjon. Sikringsfelt Sikringsfelt (Sikringsfelt) 72 Område/felt som er sikra med nett, bolter etc. Her:fjellsikringsfelt Tunnelbolter og stag Sikringsbolt (Sikringsbolt) 73 Fjellbolt brukt i forbindelse med sikring av fjellskjæring/tunnel Rassikringsdata Skredoverbygg (Skredoverbygg) 66 Byggverk for å skjerme vegen mot skred/ras. Konstruksjon som omslutter vegen for å beskytte den mot skred. Tak og vegg inn mot skråning er massive. Vegg ut fra skråning er åpen eller evt tettet med lettere materiale. Se også Håndbok av 18

29 Hent Tekst i konkurransegrunnlaget versjon 1.0

30 0 Region sør - Klikk på siden

31 Hent brukerveiledningen - klikk på siden Hent ordforklaringen - klikk på siden

32 Hent supplerende krav til leveransen - klikk på s

33 siden