studentavisa i Trondheim Amatørene 19 Nyhet: Kvinner mot kjønnskvotering Kultur: Stenger krana tidligere

Transkript

1 studentavisa i Trondheim Amatørene 19 S. Nyhet: Kvinner mot kjønnskvotering Kultur: Stenger krana tidligere 05/2002

2 LEDER INNHOLD 05/2002 Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør Morten Bertelsen Slå kontra! Det vil bli lite fest og kalas i juleferien heretter dersom Kollegiet vedtar å flytte eksamensperioden fra desember til januar. Men det er ikke det største problemet med dagens eksamensordning på NTNU. På side 3 kan du lese om de drøyt 2000 studentene som har skrevet under på et opprop for å beholde juleferien sin. Fordi den såkalte Kvalitetsreformen pålegger universitetene å øke antallet undervisningsuker samtidig som de vitenskaplig ansatte nekter å starte semesteret tidligere, kan konsekvensen bli at studentene må lese i juleferien. I forrige nummer skrev vi om forslaget å forandre den såkalte kontinuasjonseksamen, som er en spesialordning som gir siv.ing.- og siv.ark.-studenter ett ekstra forsøk til å stå på eksamen. Men mange gidder verken å møte eller melde avbud til eksamen. Og det koster NTNU i underkant av én million kroner. Samtidig brakte Universitetsavisa nyheten om at konteordningen bryter ferieloven for de vitenskaplige ansatte, som må bruke ferieperioden til å forberede eksamen og hente inn eksterne sensorer. Det er selvfølgelig et paradoks at studentene kan bli tvunget til å bruke ferien til eksamensforberedelser mens faglærerne får slippe. Under Dusken mener det vil være synd dersom juleeksamen legges til januar, men det er konteeksamen som er det virkelig problemet. Ikke bare bryter ordningen med ferieloven for de ansatte, tapper NTNU for ressurser og er uoversiktlig for studentene, men den skaper forskjeller blant studentene, både faglig og økonomisk sett. Stryker man på de frie fagene, så stryker man. Stryker man på profesjonsfagene, får man en ekstra sjanse samt noen måneder å forberede seg på. Og ikke nok med det: Når den nye studiefinansieringsordninga trår i kraft til høsten, vil stipendet bli omgjort til lån dersom man stryker. Men når «stryker» en siv.ing.- eller siv.ark.-student? Etter første forsøk eller etter konten? Verken NTNU eller Lånekassa vet svaret. Men det vi vet, er at konten kan bli en svært lønnsom ordning for de som får nyte godt av den.vi mener ordningen bør avvikles i sin helhet. Samfundet i samfunnet Lørdag valgte rundt 150 av de drøyt 4000 medlemmene av Studentersamfundet i Trondhjem Håvard Hamnaberg til sin nye leder. Hamnaberg stilte på et politisk liberalt standpunkt, og sa han vil gjøre Samfundet mer synlig i resten av samfunnet. Gjennom skarpe og frekke vinklinger skal styret sette dagsorden i det politiske Norge, og gjøre Storsalen til landets nest viktigste sal. Vi ønsker ham lykke til. I dag er nær 20 prosent av Trondheims beboere studenter. Det er en stor gruppe som i liten grad er synlige i media. Under Dusken mener at Hamnaberg snarest bør sette seg ned sammen med de andre valgte studentlederne for å planlegge hvordan de kan representere studentene utad. Under Dusken mener nettopp Samfundet- og Studenttingslederen bør være studentenes fremste talspersoner utad. Sammen med Velferdstingslederen, studentrepresentantene i Kollegiet, leder av Studentparlamentet, UKA- og ISFiT-sjefen er de studentmassen. Og det bør de utnytte. Men det kan bli en vel så stor utfordring for det nye regimet å engasjere Samfundet; lørdag møtte en forsvinnende liten del av husets 900 gjengmedlemmer til ledervalget. Synd og skam. NYHETER 4 Motstander av kjønsskvotering 6 Utdanningsreformen 8 Optimistisk Maudal om student.no 10 Nye leiligheter for funksjonshemmede 12 Overkjørt av Pirbadet 13 Minneord om Emil Spjøtvoll 14 Konsernstyrevalget 9Dragvolls orakeltjeneste i fare Får NTNUs IT-sjef Roar Aspli det som han vil skal orakeltjenesten på Dragvoll flyttes til Gløshaugen. Årsaken er en overskridelse av Gløshaugen-budsjettet på én million kroner. 19 Trønderfilm neste? I Trondheim finnes mulighetene, kompetansen og engasjementet - men et profesjonelt fiksjonfilmmiljø glimrer med sitt fravær. Midt-Norge har lenge blitt regnet som et mørkt kapittel når det gjelder filmproduksjon, men nå er noe på gang. KULTUR 37 Utreder norsk pop 39 Musikkmagasiner i fleng 40 Demokonkurranse på Samfundet 41 Anmeldelser 44 Bølgeblikk: Finnes god smak? REPORTASJE 24 Portrett: Rune Nilson 28 Bak kulissene med teaterdebutanten 30 Pokerkveld med gutta 32 Blekksprut: På tegneseriekjøret 32 Min studietid: Sæmund Fiskvik 34 Innskrenkning i stengetidene Nylig vedtok Trondheim Bystyre å avslutte prøveordningen med utvidet skjenketid for danserestauranter. Etter et nytt vedtak står små utesteder i fare for å miste gjester og inntekter. nyhetsredaktør Sæba Bajoghli kulturredaktør Karen Moe Møllerop reportasjeredaktør Erlend Langeland Haugen fotoansvarlig Fride Haram Klykken grafisk ansvarlig Anna Aune økonomiansvarlig Fredrik Dæhli maskinansvarlig Johannes Daleng annonseansvarlig Jonlaug Stavnes internettansvarlig Harald S. Klungtveit sivilarbeider Eirik Bjørsnøs og Richard Susegg Journalister Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Håvard Hamnaberg, Jan-Are Hansen, Tommy J. Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Henning Wisth Pedersen, Jonas Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans Ørnes. Fotografer Siv Dolmen, Haldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken Mohr og Hans Martin Momyr. Grafiske medarbeidere Per Panda, Aud Helen Eike, Torill Henningsen, Jørn Haabeth, Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. Tegnere Christian Hartmann, Margarida Paiva og Ingvill Stensheim. Annonser Erle Katina Fossum, Silje Karin Mella og Anita Skagnæs. Data Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, Magnar Sveen og Håvard Wigtil. Omslag Siv Solberg Dolmen (Foto) og Jostein Syvertsen (Grafisk utforming) Korrektur Gudmund Bartnes, Silje Mella og Morten Volan. telefon telefaks e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. JULEFREDENS FORSVARERE: Erlend Oftedal og over 2000 andre studenter vil beholde eksamensperioden før jul slik den er i dag. (Foto: Siv Solberg Dolmen) Kjemper for juleferien Over 2000 studenter taler med en stemme: Ikke rør juleferien! NTNUs øverste organ, Kollegiet, vurderer å flytte eksamensperioden fra desember til januar, men får svar på tiltale. AV HANS ØRNES OG SÆBA BAJOGHLI ornes@underdusken.no, bajoghli@underdusken.no Problemet er at NTNU ifølge Kvalitetsreformen må øke antall undervisninguker fra 29 til 40 uker. For at det ikke skal bli svært forskjellig lengde på høstsemesteret og vårsemesteret har Kollegiet kastet et sultent blikk på eksamensperioden før jul. Den må vekk. Kollegiet vil nemlig ikke røre den såkalte konferansesesongen i august. Derfor står høstsemesteret i fare for å forskyves utover i januar og februar. Klar tale fra studentene Ikke før hadde saken vært oppe til vurdering i Kollegiet før oppstyret var igang blant studentene. De vil ha eksamensperioden slik den er. Resultatet er en storm av innlegg på diskusjonsgruppen NTNU fritt-forum og en underskriftsaksjon på internett der foreløpig 2100 studenter har skrevet under. Datateknikkstudent Erlend Oftedal er én student blant stemmene som protesterer. Han mener at å flytte eksamensperioden til etter jul er et bomskudd, og frykter at juleferien vil drukne i pensumpanikken. Juleferien er den eneste ordentlige ferien mange studenter har. Sommeren bruker de fleste på sommerjobben. Man må uansett ha en eller to ukers ferie etter eksamensperioden. Hvor skal de ukene tas fra, spør Oftedal. Han syns det er positivt at så mange studenter har engasjert seg i denne saken, og håper at Kollegiet tar det tydelige signalet. Studentene vil gjerne beholde denne ferien. Det beviser underskriftstallene og tilbakemeldingene på NTNU fritt-forum. Jeg merker meg også at studentrepresentantene aldri sa noe mot forslaget, sier Erlend Oftedal. Tar signalet Studentrepresentantene Hanne Skaare Pedersen og Sindre Balas tar signalet, men forsvarer likevel fremmingen av forslagene i Kollegiet. Vi syns det er best slik det er i dag med eksamen før jul. Men dersom den ordningen ikke blir mulig å holde på er eksamen i februar det nest beste alternativet, mener Skaare Pedersen. Balas legger til at studentene ikke trenger å bekymre seg om eksamen i januar, som for mange står som det verst tenkelige scenarioet. Vi fikk positiv respons da vi fremmet forslag om eksamen i februar. Juleferien blir også lengre unna eksamensperioden, så studentene får ikke det presset. De kan heller bruke påskeferien som hvileperiode, mener Balas. Studentrepresentantene har imidlertid satt visse betingelser dersom Kollegiet vedtar at eksamen blir i januar. Da skal eksamen i teknologiske fag være på maks tre timer, og fire timer på de frie fagene. Studentene skal også ha maksimum to ordinære eksamener, forklarer Balas. De legger også vekt på at dette er en del av en helhetlig Kvalitetsreform, der eksamen kun teller som en del av karakteren. Rådgiver Erik Lien i Studieavdelingen kan etter et studiedirektørmøte med de tre andre norske universitetene fortelle at det sannsynligligvis ikke blir eksamen i januar. Det ble også vurdert å fjerne seg fra kravet om å gjøre semestrene like lange og heller se studieåret under ett. Men uansett vedtas ikke dette i Kollegiet før i juni, sier Lien og lover å ta studentenes engasjement i betrakning når Studieavdelingen skal gi sin anbefaling.ud forpulte brannalarm Nyheter 3

3 Kvinner mot kvotering NTNU viser veg Sentrale kvinnelige studentpolitikere går imot Regjeringens forslag om å innføre radikal kjønnskvotering ved mannsdominerte studier. Det er horribelt å la kjønn gå foran karakter, sier Henriette Dyrø og Elin Bakås. AV MARGRETHE ASSEVOG HÅVARD HAMNABERG Regjeringspartiene, med KrF i bresjen, har vedtatt et forslag om radikal kjønnskvotering på studiestedene som vil bli nedfelt i den nye likestillingsloven. Forslaget var opprinnelig ment å gjelde begge kjønn, men berører nå bare jenter. Er du jente og søker på fag der gutter er overrepresentert, rykker du lenger fram i køen, selv om du har dårligere karakterer enn en mannlig søker. Studiestedene kan selv velge om de vil følge vedtaket. Hensikten er å få en jevnere fordeling av kjønn og oppfordre jenter til å velge utradisjonelt. Dette er horribelt. Kvotering er forskjellsbehandling og stikk motsatt av likestilling, sier Henriette Dyrø, leder av Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Hun får støtte av Studenttingets nestleder Elin Bakås. Jentene mener kvoter og jentepoeng er diskriminerende for begge kjønn. Jenter blir diskriminert fordi de må ta imot poeng enten de vil eller ikke, gutter fordi de blir forbigått, mener Bakås. Dyrø og Bakås tror kvotering er feil innfallsvinkel på problemet med skeiv kjønnsfordeling og mener støtet bør settes inn tidligere. Kanskje løsningen er å legge om realfagsundervisningen i grunnskolen og på videregående, slik at flere jenter synes realfag er ok, foreslår de. Dårligere studiekvalitet? Bakås hevder at innkvoterte jenter blir tatt opp på feil premisser, og at de ofte ikke vet hva de går til. Dyrø frykter at kjønnskvotering vil forringe kvaliteten på studiene. Det blir tross alt tatt opp flere studenter med dårligere karakterer. Dette tilbakeviser leder av Norsk Studentunion (NSU) Trond Larsen. Jeg tror ikke kvaliteten forringes i nevneverdig grad. Det er ikke snakk om å ta opp studenter som ikke er kvalifisert, og dessuten er det små forskjeller i UENIGE: Elin Bakås (f.v) og Henriette Dyrø mener radikal kjønnskovetering er det stikk motsatte av likestilling. Anne Sofie Risnes mener det er et viktig tiltak slik at man slipper kvotering i fremtiden. (Foto: Anders Aasbø) karakterer som avgjør om du kommer inn på et lukket studie, sier han. Larsen gikk tidlig ut og støttet regjeringens forslag, men mener kvoteringen bør gjelde for begge kjønn. Han får støtte av Anne Sofie Risnes i Velferdstinget, som mener kjønnskvotering er det sterke virkemiddelet som må til når ikke naturlige tiltak fungerer. Er ikke kvotering forskjellsbehandling og det motsatte av likestilling? Dette er ingen ideell løsning, men for å slippe kvotering i framtida er det viktig å gjennomføre det nå, sier Risnes og påpeker at dette vil bli en midlertidig løsning. Etter hvert vil forskjellene jevnes ut, og da er det ikke nødvendig med kvotering lenger. Risnes tror jenter har mye positivt å tilføre miljøet på «guttestudier». Målet hennes er ikke en kjønnsfordeling på 50 prosent, men å endre på strukturene og etablere et miljø der jenter trives, slik at flere følger etter. Ble kvotert inn Henriette Dyrø tror kvotering tvert om vil skape et dårligere studiemiljø, der medstudenter som er kommet inn på karaktergrunnlag inntar en overlegen holdning overfor kvoterte jenter. Jeg tror kvoterte jenter hele tiden vil føle at de må bevise og forsvare sin posisjon. Thale Sryzner er selv kvotert inn på Jenter og Data, og dette er en ukjent situasjon for henne. Ingen tenker på eller bryr seg om at noen er kvotert inn, selv om datasalene reservert for jenter kanskje irriterer guttene. Sryzner føler seg ikke uglesett av jenter som er kommet inn på vanlig kvote, og tror miljøet i klassen tvert om ville vært dårligere uten den store jenteandelen. Hun har god erfaring med kvoteordningen, og tror den har bidratt til flere kvinnelige søkere på datastudiet.ud kommentar Erlend Langeland Haugen Åge er sint. Det begynte med at Regjeringen innførte såkalt radikal kjønnskvotering for opptak til høyere utdanning. Radikal, i motsetning til moderat, innebærer at jenter går foran gutter selv om de har dårligere karakterer - ikke bare når de står likt. Åge kom ikke inn. De måtte ha en jente. Litt senere stilte han til kollegievalg. Han ville inn i universitetets styre, for Jentekvotering er gammalt nytt på NTNU. Jenter og dataprosjektet, som blei starta opp i 1996 er ein suksess. No diltar Rest-Noreg etter. Har regjeringa skula til Trondheim før dei la fram framlegget om radikal kjønnskvotering? Suksesshistoria frå Trondheim viser i alle høve veg til effektiv likestilling. I 1997 blei det for første gong tatt opp jenter til sivilingeniørstudiet i datateknikk ved NTNU. 38 studieplasser var reserverte for det kvinnelege kjønnet, så sant dei ikkje hadde dårlegare karaktersnitt enn ti prosent under den siste som blei tatt opp ordinært. Effekten var umiddelbar og dramatisk, ikkje berre på inntaket, men også på søkarmassen. I 1996 blei det tatt opp ti jenter, i 1997 var talet 48. Det er jo interessant at dette ser ut til å bli nasjonal politikk. Vi har trass alt fem års erfaring med kvoter, seier Kristin Karlsen, prosjektleiar for Jenter og data ved NTNU. Jentesuksess Det første kullet som blei tatt opp i Jenter og data-prosjektet leverer diplomoppgåva si denne våren. Evalueringa er under arbeid, men Kristin Karlsen kan allereie konkludere med at Jenter og data er ein suksess. Universitetet i Oslo har opptak til sitt Jenter og data-prosjekt til hausten, og no feller kanskje Stortinget prinsippet om radikal kjønnskvotering ned i lovs å tale studentenes sak. Åge var populær blant studentmassen. Søkerne kjempet om to plasser, og han kom på andreplass i valget. Men Regjeringen innførte såkalt radikal bakgrunnskvotering for styrene i landets utdanningsinstitusjoner. Åge kom ikke inn. De måtte ha en med flerkulturell bakgrunn. Enda senere, ferdig utdannet, ble han foreslått som nytt styremedlem i bedriften han jobber i. For å tale de ansattes sak. Åge var populær både i styret og blant de ansatte. Men Regjeringen innførte såkalt radikal legningskvotering for styrene i landets bedrifter. Åge kom ikke inn. De måtte ha en homofil. Greit nok. Scenarioet ovenfor er form. Det er viktig å slå fast at det er kvalifiserte studentar vi har tatt opp gjennom kvoten, seier Karlsen. Det viser seg mellom anna i lågare fråfallsprosent. Før 1997 slutta halvparten av jentene, men no er det «berre» 21 prosent av jentene som ikkje fullfører. Vi kunne forvente ein høg fråfallsprosent, i og med at jentene blei aktivt rekrutterte, men prosenten blei Illustrasjon: Ingvill Stensheim drøyt. Og jeg sier ikke at noe slikt kommer til å skje. Men de tre tilfellene bygger på de samme, idiotiske prinsippene. Det er det samme å kvotere på grunn av kjønn som å kvotere på grunn av hudfarge, seksuell legning, tro, younameit. Rett og slett. Regjeringen vil - satt på spissen - at dumme jenter skal få studieplassene til smarte gutter, der jentene er underrepresenterte. For å øke kvinneandelen ved mannsdominerte studier. Dette er ikke likestilling - det er forskjellsbehandling. «Særdeles gledelig» sier leder Trond Larsen i Norsk Studentunion. Jeg er student, og dypt uenig. «Dette er et uheldig virkemiddel fordi det medfører at en åpner for urettferdighet» sier Høyres Inge Lønning. «Du kan ikke berre litt høgare enn for gutane, som har 16 prosent fråfall, seier Karlsen. Ikkje berre statistikk Ei evaluering av kvoteringsordninga handlar ikkje berre om statistikk, meiner Karlsen. Det handlar også mykje om miljø, og eg trur vi kan slå fast at studiemiljøet på datateknikk har betra seg. Til og med førelesarar seier at dei merkar ei betra stemning i auditoria.ud tvinge folk til å søke en utdanning» sier han også. Jeg står omtrent så langt unna Høyre som det er mulig å komme, men jeg er enig. Helt enig. Det er en kjennsgjerning at visse studier er dominerte av enten det ene eller det andre kjønn. Det er synd. Jeg vil gjerne ha flere jenter i informatikkstudier på Gløshaugen. Jeg ser gjerne at flere gutter søker sykepleierutdanning og lærerhøgskolen. Men å gi jenter plassen fordi de er jenter er ingen god løsning. Gi plassen til den beste søkeren. Gi jobben til den best kvalifiserte. Gi vervet til den mest engasjerte. Og finn på noe annet for å demme opp for kjønnsforskjeller. 4 Nyheter Nyheter 5

4 Lunkne til utdanningsreform Det er mindre enn ett år til alle aspekter ved universitetsreformen må være i boks, men fagmiljøene ved NTNU er trege i vendinga. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Til vårsemesteret 2003 skal alle nye utdanningsprosjekter og oppfølgingsordninger være ferdig utprøvd, og instituttene 100 prosent klare til å tre inn i Giskes kvalitetsuniversitet. Det er ikke lenge til. Enkelte faglærere føler kanskje at dette ikke har noe med dem å gjøre, før noen faktisk sier fra om at «nå må vi gjøre noe». De som prioriterer strategi og vil være i forkant er ikke en veldig stor gjeng, sier Kathrine Skretting. Hun var leder for referansegruppa som skulle se på nye evauleringsformer, fram til januar i år. Skretting tror også det råder en grad av «søknadstretthet» ved universitetet. Det er mange forskjellige prosesser å forholde seg til på én gang her, sier Skretting. I desember i fjor ble det fordelt i underkant av to millioner kroner til konkrete undervisningsprosjekter i forbindelse med Kvalitetsreformen. Skretting forteller at de fikk en god del gjennomarbeidede søknader om prosjektmidler i denne første runden. Sånn sett er vi igang. Man må være glad for de prosentene som engasjerer seg. Å vise fram resultatene av disse prosjektene blir veldig viktig nå, sier Skretting. På den andre sida virket ikke alle like interessert i for eksempel å bruke studentassistenter til oppfølging, slik Kvalitetsreformen krever. Her må det presses fra alle kanter. Både studenter, ledelsen og de andre ansatte må bidra. Hvis ikke faller vi lett tilbake i gamle mønstre, understreker den tidligere prorektoren. Begynner å haste Da det ble arrangert eksamens- og evalueringsuke for de ansatte ved NTNU i november i fjor, dukket det kun opp interesserte. Seminarene gikk direkte på gjennomføring av undervisningsstrategien. Det er klart at alle burde vært der. Jeg tror nok det er et eksempel på at endringer går veldig sakte, tror Skretting Nåværende prorektor Julie Feilberg tok nylig over Skrettings jobb, og understreker at hun såvidt er kommet igang med reformarbeidet. Men det er generelt sånn at folk har det travelt og ikke har så lett for å se at dette er veldig viktig også for deres undervisning. Man må regne med at det tar litt tid, tror hun. Begynner det ikke å haste veldig nå? Det er klart det gjør, men folk har en travel hverdag. Det er imidlertid ingen unnskylding, mener Feilberg. Hun ser ikke mørkt på situasjonen ennå. De kommer nok etter. Dette er så viktig at det er klart fagmiljøene vil hekte seg på etter hvert. Nå må vi bygge en positiv kultur i fagmiljøene, blant både Ex. phil. inn i høgskolen studenter og faglærere. Det skal vi få til, sier prorektoren optimistisk. Hun er opptatt av at man nå ikke fokuserer for mye på det som ikke går så bra. I 2003 skal vi starte, understreker Feilberg.UD PRESSER PROFESSORER: Tidligere prorektor Kathrine Skretting mener fagmiljøene ved NTNU ikke er aktive nok i omstillingen rundt Kvalitetsreformen (Arkivfoto: Synnøve Engevik) Slagordkonkurranse! SiT trenger et nytt slagord, derfor inviterer vi studentene til innsats. Hjelp oss, sett sammen noen ord som forteller hvem SiT er. Det kan gjøres veldig konkret, men vi tar gjerne imot både morsomme, spirituelle og tårevåte løsninger. Trenger du å vite mer om SiT før du begynner, så sjekk Klarer du i én setning å beskrive hva SiT står for? Send slagordene til sit@sit.no innen 1. april. Innkomne forslag blir fortløpende lagt ut på til høring blant studentene. En jury vurderer forslagene og velger ut fem finalister som premieres med gavekort på bøker hos Tapir eller mat hos SiT Kafé for 1000 kroner. Juryen velger også ut den endelige vinneren som i tillegg vil få 2500 kroner, pluss gleden over å se slagordet sitt på trykk alle steder der SiT har en finger med i spillet - og det er ikke få! Hvis ingen av slagordene vurderes som gode nok, forbeholder vi oss retten til ikke å kåre en vinner. EX.PHIL.-ENTUSIAST: Kristin Clemet. (Arkivfoto: Mathias Molden) Utdanningsminister Kristin Clemet vil ha ex.phil. inn i høgskolene. Studentenes Landsforbund ønsker forslaget velkommen, men ikke i form av et forberedende fag. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND gusland@underdusken.no Utdannings- og Forskningsdepartementet (UFD) har sendt ut en høring for ny universitets- og høgskolelov. Her foreslås blant annet at studenter ved universitetslignende fag på høgskolene skal ta en forberedende prøve før studiet. Pål Aksel Sletteng fra Studentenes Landsforbund (StL) sier at de stiller seg postive til at ex.phil. skal inn i høgskolene. Likevel ønsker de ikke å måtte bruke et halvt semester på et slikt fag. Vi synes forslaget er flott og nødvendig. I dag er det allerede elementer som er like ex.phil. inne i mange høgskolefag. Disse trenger vi å strukturere bedre, men vi vil heller at de bakes inn i utdanningen enn at vi får en forberende prøve slik som ved universitetene, sier Sletteng. Uaktuelt for HiST Clemet sier til Aftenposten at hun ikke ønsker å måtte pålegge høgskolene noe, men vil likevel sende dem et klart signal om at departementet ønsker ex.phil. inn i høgskolene. UFD ser ingen grunn til at ex.phil. skal inn i profesjonsutdanningene. Høgskoledirektør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Ole A Brønmo, påpeker at ex.phil er uaktuelt ved HiST, fordi de bare har profesjonsutdanninger. Men generelt er jeg fornøyd med forslaget, avslutter høgskoledirektøren.ud Tapir trykkeri/scanpartner. 6 Nyheter

5 Optimist uten sponsorer Alt+F4* for dragvollorakelet? mitt forskningsprosjekt - Om ti til tolv måneder vil student.no gå i balanse. Det sa en tilsynelatende optimistisk Per Ivar Maudal på siste møte i Velferdstinget (VT). Det til tross for at ikke en eneste sponsor har meldt seg. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no 28. februar møtte administrerende direktør i Studensamskipnaden (SiT) Per Ivar Maudal og boligdirektør Eirikur Ingolfsson opp i Velferdstinget for å redegjøre for utviklingen i kontroversielle student.no. Maudal, som nå er styreleder i nettprosjektet, tar ikke den omfattende kritikken mot studentportalen særlig tungt. SiTs representanter framholdt at student.no skal være uunnværlig i studentenes verden. Dette er studentvelferd Flere av representantene i Velferdstinget stilte spørsmål om hvorvidt student.no er studentvelferd. Det er ingen tvil om at student.no er studentvelferd, konstaterte Ingolfsson. Også han så svært lyst på internettportalens framtid. Jeg ser for meg boligtorg, karriéresenter, ny layout, flere tjenester og linker til eksterne tjenester. Disse skal være ferdige i løpet av april/mai, sa han. I tillegg til at Maudal er styreleder og Inggolfsson prosjektkoordinator i student.no, skal SiTs infosjef Halvard Danielsen også jobbe med nettsidene. Studentpolitikerne var svært kritiske til at tre av de mest fremtredende sjefene i Samskipnaden skal jobbe med student.no på si. Dette tar ett år å ordne. Så regner jeg med at de er ferdige, var den knappe kommentaren fra Maudal. Velferdstinget kommer med en uttalelse om deres syn senest 11. april. Det er delte meninger både om hele konseptet med en studentportal og om pengebruken i saken, sier leder Torbjørn Øverland Amundsen i VT. Han mener det nå er viktigst å se framover, og vil ikke avgjøre om student.no er «studentvelferd». Så lenge det blir til nytte for studentene er det samme hva du kaller det, mener Amundsen.UD OPTIMIST: Adm.dir. Per Ivar Maudal i samskipnaden tror alt ordner seg med student.no. (Arkivfoto: Kristin Ellefsen) FAKTA STUDENT.NO Student.no er en internettportal for studenter. Nettstedet er et samarbeid mellom flere studentsamskipnader i Norge, inkludert Studensamskipnaden i Trondheim, som er den største aktøren I november 2001 måtte student.no ha inn ny aksjekapital, da selskapet som drev nettstedet, Student Skandinavia AS, var på konkursens rand I januar 2002 trakk student.no s eneste sponsor, Nordea, seg ut, og alle ansatte i Student Skandinavia AS fikk sparken. Daglig leder Rune Kibsgaard Sjøhelle gikk frivillig Samskipnadene har nå tatt direkte kontroll i styret, og nettstedet har nå ingen heltidsansatte Samskipnadene i Norge har til nå brukt omlag 25 millioner kroner på prosjektet, av disse har SiT spyttet inn omlag fem millioner Per dags dato har student.no ingen sponsorer Studerer du på Dragvoll og får problemer med mailen din risikerer du å måtte ta bussen til Gløshaugen for å få hjelp. Eller stirre tomt på en dataskjerm mens du ringer en kundebehandler. Men snakke med noen, dét får du ikke lenger. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Orakeltjenesten, akuttmottaket for studenter med datatrøbbel, må spare penger. I løpet av to år har kostnadene økt med 70 prosent, og budsjettet er sprengt med en million kroner. I verste fall må dragvolltjenesten legges ned. Orakel Jonathan Ogilvy Millar frykter for orakeltjenesten på Dragvoll, og mener det er urettferdig at dragvollstudentene må svi for budsjettsprekken. Mange studenter her har «teknologiskrekk» og blir frustrerte om dataen svikter. Orakeltjenesten er der for å berolige og forklare, sier Millar, som mener det vil bli tungvint å dra ned til Gløshaugen for å be om hjelp. Han påpeker også at folk med dataproblemer på Gløshaugen kan ty til IT-fagsstudenter hvis oraklene er opptatte. En sammenslåing vil ha store negative konsekvenser for studentene, sier Millar. Hans erfaring er at den tekniske kompetansen ofte er større hos gløshaugenstudenter, og oraklene der må svare på direkte tekniske spørsmål. På Dragvoll gjelder henvendelsene generell bruk av PC. Fjernstyrte skjermer Et kostnadsbesparende forslag er at studenter med dataproblemer på Dragvoll kan ringe oraklene på Gløshaugen, som gir veiledning via en fjernstyrt skjerm. Millar mener dette er en dårlig løsning. Å fikle enda mer med pc-en kan bli en frustrerende affære for studenter med «teknologiskrekk». I noen tilfeller fungerer vi som en slags krisepsykiatri, og da er det viktig å se et ansikt, ikke enda en pc-skjerm, mener Millar. Studenkoordinator for orakeltjenesten på Gløshaugen, Per Øyvind Arnesen er enig. Han mener Dragvoll må ha en brukerstøtte, og at en løsning med kun fjernstyrte skjermer som veiledning er uaktuelt. IT-sjef Roar Aspli ved NTNU tror derimot at en sentral orakeltjeneste vil skape bedre miljø og kommunikasjon mellom Gløshaugen og Dragvoll. Han påpeker at oraklene har kompetanse på ulike områder, der Dragvoll er best på personlig veiledning mens Gløshaugen-oraklene har bedre IT-kompetanse. Begge egenskapene er viktige, og en sammenslåing vil gi en faglig bredere orakeltjeneste, hevder Aspli.UD (*Lurer du på hva Alt+F4 betyr, kan du spørre Orakeltjenesten.) FAKTA ORAKELTJENESTEN Orakeltjenesten tilbyr studenter brukerstøtte i IT. Oraklene på Gløshaugen gir veiledning i all programvare som finnes på de ulike fagene Orakeltjenesten ble opprettet på Gløshaugen i 1992, og Dragvoll ble opprettet i 1997 Oraklene er studenter ansatt av NTNU. Gløshaugen har 19 orakler, mens Dragvoll har seks Oraklene på Gløshaugen og Dragvoll har felles administrativ leder, men de to delene jobber uavhengig av hverandre Navn: Mariann Sandsund Stilling: Forsker ved Sintef Alder: 37 Utdannelse: cand.scient. Hva forsker du på? Jeg forsker på problemstillinger rundt menneskets helse. Mer spesifikt hvordan menneskets fysiologi reagerer på kulde og varme. Særlig under trening og harde påkjenninger. Hva har du funnet ut? Blant idrettsutøvere som trener en del, er det ingen forskjell i forekomstene av resporatoriske symptomer, som hoste, enten treningen foregår på sommeren eller vinteren. Blant de som trener masse er det derimot klare forskjeller. Blant vinteridrettsutøverne er det flere som sliter med hoste og har astmaliknende symptomer. Astmamedisin, som lenge har stått på dopinglisten, har likevel ingen helende virkning for de som er friske. Hvorfor begynte du med dette? Jeg har alltid vært interessert i idrett, og har tidligere utdannet meg på Idrettshøgskolen i Oslo. Etter dette tok jeg et hovedfag og fikk jobb i Sintef. Der var det tilfeldig at jeg begynte å forske på hvordan kroppen reagerer på ulike temperaturer under ulike fysiske påkjenninger. Hvordan ser en forskers arbeidsdag ut? Den er veldig variert. Noen dager tilbringer jeg mye tid på laboratoriet, mens jeg andre dager bruker mye tid til å bearbedie data fra testene jeg har gjort i laboratoriet. Etter jeg har bearbeidet dataene må jeg skrive rapporter og eventuelt publisere dem i forskningstidskrifter. Som regel går det litt i perioder hva jeg gjør. Om jeg er mye på laben én periode følger det alltid mye etterarbeid. Hva må til for å bli en god forsker? Tålmodighet. Det er veldig viktig. Ofte møter du mye motgang, og før du får de gode svarene du leter etter er det ofte nødvendig å gjøre tester flere ganger. I tillegg er det viktig å ha en god evne til å sette seg inn i aktuelle problemer. Av Gudmund Bartnes S E ORAKEL I FARE: Jonathan Ogilvy Millar og resten av orakeltjenesten på Dragvoll går en usikker framtid i møte. (Foto: Hans Martin Momyr) 8 Nyheter Nyheter 9

6 smånytt Funkis for funksjonshemmede 43 nye leiligheter i Nedre Singsakerslette skal være tilgjengelige for studenter med rullestol fra 1. august. Dermed får rullestolbruker Stig Sandvik og hans likestillede et større boligtilbud i Trondheim. AV SÆBA BAJOGHLI OG JOAKIM ZIEGLER GUSLAND bajoghli@underdusken.no, gusland@underdusken.no Rullestolbruker Stig Sandvik trives godt i sin tilrettelagte leilighet i Lerkendal studentby. Benkene i leiligheten er justerbare, dørstokken er fjernet og det er store flater han kan bevege seg på. Religionsstudenten mener tilbudet til funksjonshemmede studenter er blitt atskillig bedre de tre siste årene, og til høsten blir tilbudet enda bedre i Trondheim. Nå er vi friere til å studere hvor vi vil, og det gjør at man ikke i samme grad føler seg lenket til rullestolen, sier Sandvik. Tre av de fem nybyggene i Singsakerbakken 2 er tilrettelagt for rullestol. Per Ødegård fra Norges handicapforbund mener det er på tide at rullestolbrukere og studenter med andre spesielle behov får et verdig tilbud. Funksjonshemmede studenters situasjon har vært meget kritikkverdig. Det er fint at det noen nå tar initiativet til å bedre forholdene, sier Ødegård. Dyre leiligheter Bård Kåre Flem fra Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) er prosjektkoordinator for utbyggingen av Singsakerbakken A til E. 1. august skal tre av de fem nybyggene i Nedre Singsakerslette være innflyttingsklare for rullestolbrukere. De andre to byggene kan tilrettelegges for funksjonshemmede dersom studentene ønsker det. I nybyggene i Singsakerbakken har rullestolbrukere direkte adgang til parkeringskjelleren fra leilighetene sine. Fire parkeringsplasser er reservert handicappede. Vi erfarer at mange av studentene som er avhengig av rullestol har bil. Leilighetene og parkeringskjelleren er tilpasset hverandre slik at man kan parkere bilen og rulle inn i leiligheten sin, opplyser Flem. Selv om Stig Sandvik er fornøyd med Samskipnaden som husvert, mener han 5000 kroner er en drøy pris å betale. Flytter han til Singsakerbakken må han ut med nok en tusenlapp. De sier at de som flytter inn her får attføringspenger og har dermed også krav på andre ytelser. Men det som blir feil er at SiT bidrar til å presse opp prisene på boligmarkedet, samtidig som det er ikke er riktig gjort overfor studentene, sier Sandvik. SiT er unntaket Bård Kåre Flem mener imidlertid prisene er i tråd med de andre boligene som leies ut i Singsakerbakken. Han opplyser også om at de må ta hensyn til tre hovedtyper funksjonshemminger når de bygger nye BEDRE TILBUD: Når de tilpassede leilighetene i Singsakerbakken står ferdige, får Stig Sandvik et større boligmarked å velge i. (Foto: Halldor Gjernes) boliger. Disse er bevegelseshemmede, orienteringshemmede (blinde, svaksynte og hørselshemmede) samt miljøhemmede (astma og allergi) studenter. SiT har samarbeidet med Ergoterapitjenesten på Strinda, Norges handicapforbund og Norges blindeforbund for å kunne tilby studenter med spesielle behov et godt tilbud. Flem opplyser om at det tidligere Kirke, undervisnings- og forskningsdepartementet forventer at tre prosent av all studentboligbygging skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Studentsamskipnaden i Trondheim går frem med et godt eksempel, men i dette tilfellet er de unntaket som bekrefter regelen, mener Ødegård.UD FAKTA SAMSKIPNADENS BOLIGTILBUD Studentsamskipanden i Trondheim (SiT) leier ut hybler, hybelleiligheter, parleiligheter og familieleiligheter De har 2800 leiekontrakter fordelt på 3600 hybelenheter. 6,2 prosent av disse er tilrettelag for funksjonshemmede studenter Per dags dato bor det fem orienteringshemmede og seks rullestolbrukere i SiTs hybelenheter Under Dusken satser på nett Under Dusken satser nå på sin nettside, underdusken.no. Målet med sidene er å skape et bredt utvalg til trondheimsstudentene. underdusken.no har de siste månedene gått igjennom store forandringer. Layouten er forandret og i tillegg oppdateres sidene oftere, både med nyheter og kulturstoff. Målet er at underdusken.no skal bli en del av studentenes nettvaner. Da trenger vi daglige oppdateringer og et bredt innhold, sier internettjournalist Harald S. Klungtveit. Sammen med teknisk ansvarlig Petter Eide lover han en nettutgave som skal holde et høyt nivå. I tillegg til nyhet- og kulturstoff vil sidene tilby flere ulike tjenester til studenten. Du kan sjekke spillelista til Studentradio n mens du hører på livesendinger og se hva skjer på StudentTV n til helga. Det kommer også diskusjonsforum, avstemninger og du Crazy Days USA San Diego fra kr.5.023,- Los Angeles fra kr ,- New York fra kr ,- San Fransisco fra kr ,- Vancouver fra kr ,- Ta kontakt for flere priser. Vi kan også hjelpe med hotell, leiebil og adventure-turer! Prisene inkl. skatter og avgifter og gjelder fra Oslo for ungdom under 26 og studenter under 35 år. Salgsperiode: Spesielle betingelser gjelder for reiseperiode. Prisene er med forbehold om evt. endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. *Billetten kan kun bestilles online. Call Center: kr 0,55 + 0,39 pr. min. Ta tak i musa... og bestill din reise online! SPENTE: Internettjournalist Harald S. Klungtveit og teknisk ansvarlig Petter Eide. (Foto: Fride Haram Klykken) kan til og med spille Tetris. Dette blir bra, lover Eide. Hvorfor satse på nett nå? Studentene trenger ei seriøs nyhetsside på nettet myntet på trondheimsstudentene. Det er en målgruppe vi er alene om å dekke, og vi har derfor gode muligheter for å lykkes i satsingen vår, mener ansvarlig redaktør Morten Bertelsen.UD Studenter slakter skolen Lærerutdanningen har fått mye pepper siden Kristin Clemet tok over som utdanningsminister. Nå viser det seg at lærerstudentene føler seg dårlig skodd når de møter kravene på studiet. 41 prosent av studentene sier at forkunnskapene fra videregående skole er for dårlige. Allmennlærerutdanningen er av de aller største studiene i Norge med omkring 9400 studenter, skriver Adresseavisen. Møtested for adoptivbarn Etter stor etterspørsel har Foreningen for Koreansk Adopterte (FKA) startet en lokalavdeling her i Trondheim. FKA er en politisk og religiøs uavhengig forening for og av koreanske adoptivbarn over 18 år. Organisasjonen ønsker å skape et forum der adopterte kan utveksle erfaringer, kunnskap og synspunkter på det å være adoptert, samt lære om Korea og koreansk kultur. Interesserte kan ta kontakt på idahvedi@stud.ntnu.no. Nytt mattesenter Er du smart? - Bli studentmedlem i NIF! 1. august skal et nytt matematikk-senter være i gang ved NTNU. Statsekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Bergesen, sier ti VG at senetert ble opprettet fordi det er nødvendig med nytenkning innen matematikk. Vi vektlegger at de nye metodene som utvikles i Trondheim, skal rettes effektivt inn mot å hjelpe lærerne i norsk skole med matematikkundervisningen, sier Bergesen. «Judas» avslørt Et enzym i kroppen kan av og til «skifte personlighet» og skape sykdom, som psoriasis. NTNU-forskere har nå funnet et stoff som ser ut til å sette en stopper for «Judas-enzymet» Resultatet kan bli en ny type medisin. Den nye kunnskapen er interessant for sykdommer som reumatisme, kroniske tarmsykdommer og hjerte/kar-sykdom. Disse sykdommene gir betennelsesreaksjoner i kroppen, skriver Gemini. Medlemskap lønner seg! SØR-TRØNDELAG SV OG TRONDHEIM SOSIALISTISK STUDENTLAG M.FL INVITERER TIL ÅPEN KONFERANSE PÅ ISAK-KULTURSENTER MARS Fram for et sosialistisk Folkestyre -trøndersosialister med øynene mot stjernene Med: Sigurd Allern, Kari Anne Moe, Knut Kjeldstadli, Ingvild Vaggen Malvik, Rune Skarstein, Berit Rusten, Audun Lysbakken, Camilla Bakken Øvald, Arne Overein, Stine Svendsen, Magnus Marsdal og flere Konferansen er gratis! Påmelding og program: Eller , sor-trondelag@sv.no TrønderBanen hver time til Gløshaugen TrønderBanen Ruteinfo: tlf 177 eller Miami kr 3.950,-* Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen Les mer på Gratis forsikring inkludert i medlemskapet, og gode tilbud på øvrige forsikringsog banktjenester. Du får Teknisk Ukeblad, samt gratis deltakelse på relevante kurs og konferanser. Foto: FPG/megapix.no

7 Nattdykk for svømmegruppa under dusken for år siden: Flyvepost fra Paris «Nettop nu som bladet skal i trykken har vi mottatt en artikkel fra Kristian Gleditsch, i flyvepost fra Paris, - et svar på Gunnar Næss s Kinaartikkel. Vi beklager sterkt å måtte la den vente. Men jernet holder sig efter all sannsynlighet glødende.» 25 år siden: Femmil i skogen «Noe under 500 mer og mindre spreke studenter stilte til start i årets femmil. (...) Kl 1457, min tur til å starte. Har nok lagt for mykje blått på, ja GÅ!! Kl 1520, første runde ferdig. 5 km er langt! Strupen er tørr. Ei kald pils hadde vore noko!» 10 år siden: Verdens beste knull! «Nirvana-vokalist Kurt Cobain giftet seg nylig med vokalist Courtney Love i bandet Hole. Dette kom ikke som noen bombe for de som så Nirvana på det engelske TVprogrammet The World i fjor. Cobain uttalte da, på direkten: «Courtney Love, sanger i det fantastiske bandet Hole, er verdens beste knull!». Gå og vask munnen din, gutt!» Svømmerne i NTNUI er mektig lei av å måtte trene klokka 22. Grunnet nye åpningstider ble treningene i Pirbadet dyttet enda nærmere natta. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Svømmegruppa i NTNUI var i utgangspunktet svært misfornøyde med treningstidene de fikk tildelt i Pirbadet. Så ble de forskøvet nok en MILJØFARE: Oppmannen i NTNUIs svømmegruppe mener Pirbadet saboterer det sosiale miljøet når de tvinger studentene til å trene sent om kvelden. (Arkivfoto: Mathias Molden) Ikke mastergrad på medisin Medisin, psykologi og veterinærstudiet skal ikke omfattes av den nye ordningen for gradering innen høyere utdanning. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Den nye gradsordningen skal gi studentene en bachelorgrad etter tre år og en mastergrad etter fem år. I dag har vi cirka 30 yrkesutdanninger og 50 ulike grader på lavere og høyere nivå. Dette gjør det vanskelig for studenter og arbeidsgivere å forstå hva de forskjellige utdanningene egentlig inneholder. Stortinget har derfor bestemt at det skal innføres en ny gradsstruktur med en lavere grad (bachelor) av tre års varighet og en høyere grad (master) av to års varighet - totalt fem år for høyere grad. Den nye gradsstrukturen omfatter de fleste utdanninger, men nå er det bestemt at medisin, psykologi og veterinærstudiet ikke skal halvtime. Nå må svømmerne trene fra klokka 21 til I det gamle Sentralbadet trente klubben enkelte dager en time tidligere, forteller oppmann Bård Skaflestad i svømmegruppa. Pirbadet har begynt å slå seg vrange. Vi kan bare trene etter at hallen er stengt. Totaltilbudet er veldig mye dårligere, understreker han. Oppmannen tror heller ikke det er fysisk bra å trene til 2230, og kanskje ikke komme i seng før klokka 01, og gå på forelesning dagen etter klokka Før gikk det i det minste an å gjøre noe sosialt etter trening av og til. Nå har Pirbadet ødelagt mye for miljøet, konstaterer Skaflestad. Han mener også de har fått veldig dårlig informasjon om saken. Vi har brukt mye tid foran disken i resepsjonen på å krangle i etterkant, sukker Skaflestad. Ingen forståelse Daglig leder i Pirbadet Tore Heimdal har ingen forståelse for at studentene er oppgitte over de nye treningstidene. Vi har en viss mengde tid å dele ut. Da må de finne seg i treningstidene vi fastsetter. Hvis de føler dette er så sent, må de trene med andre klubber. Hvis de er så topptrente som de påstår så må de vel uansett trene mer enn tre ganger i uka? De var heldige som fikk trene såpass tidlig. Men er det god PR for Pirbadet at konkurransesvømmere blir nedprioritert? Det er å snu problemstillingen på hodet. 50 prosent av bassenget skal jo være til konkurranse og trening, sier Heimdal. Han hevder det er Sør- Trøndelag svømmekrets sitt ansvar å prioritere. Studentene må akseptere å bli prioritert bak yngre svømmere. Disse andre klubbene ligger også på et helt annet nivå, avslutter pirbadetsjefen. Nå venter svømmegruppa ved NTNUI på en uttalelse fra svømmekretsen om treningsforholdene deres i Trondheim er holdbare.ud gå under denne ordningen. Heller ikke siv.ing. Studenttingsleder Christian Fjellstad synes det fint at det er opp til NTNU hva de nå vil gjøre. NTNU får gjøre som de vil, men det kan kanskje være en fordel å innføre den nye gradsordningen på medisin og psykologi. Der har de ytret ønske om å få innført den, sier Fjellstad. Han mener videre at sivilingeniørutdanningen ikke bør legges om etter den nye ordningen. Det er et stort flertall for at det femårige løpet skal beholdes på siv.ing. Da vil det nok bli sånn også, sier han. Ifølge den såkalte Kvalitetsreformen av høyere utdanning dreier ny gradsstruktur seg ikke bare om et navneskifte, men skal være en motivasjon til faglig forbedring. Innholdet skal fornyes samtidig med navnet gradene, heter det i en pressemelding fra Undervisnings- og forskningsdepartementet. De nye gradsbetegnelsene skal innføres senest høsten 2003.UD TIDLIGERE NTNU-REKTOR: Emil Spjøtvoll døde natt til mandag 4. mars etter lengre tids sykdom. (Arkivfoto: Jørgen Binningsbø) Takk til Emil Spjøtvoll På vegne av studentene på NTNU, og de studenttillitsvalgte som jobbet med Emil Spjøtvoll vil jeg takke for den jobben han gjorde, og den personen han var. Emil var en rektor NTNU studentene kunne stole på. Emil var en rektor som tok alle like alvorlig, uavhengig av tittel, rang og posisjon. Fra mitt ståsted, som studenttillitsvalgt, følte jeg alltid at Emil tok seg tid til å høre på oss når vi hadde noe viktig på hjertet. Vi var jo selvfølgelig ikke alltid enig, men studentenes argumenter var like viktige som alle andre argumenter. Og det var en egenskap vi verdsatte høyt. Forholdet mellom Emil Spjøtvoll og forskjellige studenttillitsvalgte på NTNU har alltid vært godt. Dette forholdet ble bygget i NTNUs aller første tid, og holdt seg godt og gjensidig til hans siste dag i rektorstolen. Personlig har jeg ikke kjent Emil lenge, så jeg snakket med andre studenttillitsvalgte som har kjent Emil lenger. Jeg håpet at jeg kunne få andre personers inntrykk med i disse minneordene. Jeg fikk flere innspill, men de var alle veldig like. Det som går igjen fra alle sammen er at vi har alle følt at vi har fått tid av Emil, vi har alle følt at vi kunne stole på Emil, og vi har alle følt at vi har blitt tatt alvorlig av Emil. Som studenter kan vi ikke ønske mer av en rektor. Jeg vil komme med et lite eksempel på hvor viktige studentene var for Emil. Det var i fjor vår hvor han hadde et innlegg i Dagens Næringsliv om økonomiske modeller og deres holdbarhet. Emil var ganske kritisk til en del av modellapparatet, og som samfunnsøkonomistudent følte jeg meg nok litt tråkket på. Emil stilte i etterkant opp på et arrangement på Studenterhytta med 30 studenter og en professor til stede for å debattere påstandene. Når NTNUs rektor stiller opp på et arrangement for et lite knippe studenter, så viser det at personen i rektorrollen tar studentene ordentlig på alvor og er interessert i dialog både faglig og universitetspolitisk. Jeg visste han var syk, jeg visste han, som vanlig, hadde for mye å gjøre. Og like fullt så stilte han opp. Emil imponerte meg den dagen. Så med disse ordene, ikke mange men ærlige, vil jeg få takke Emil Spjøtvoll for den innsatsen han har gjort for NTNU og for den oppmerksomheten han har gitt studentene. Alle vi som har kjent han vil huske han som en lyttende og forstående rektor. Ivar Munch Clausen tidligere leder av Studenttinget nytt fra provinsen Kvotering i Tromsø Jeg vil få en jobb fordi jeg er flink, ikke fordi jeg er jente, sier Miriam Tveit. Som jente fikk hun to ekstrapoeng da hun søkte sivilingeniørutdanninga i informatikk. I innstillingen til ny likestillingslov åpnes det for radikal kjønnskvotering ved opptak til høyere utdanning. Det betyr at du kan gå foran i køen selv om du har dårligere karakterer enn søkere av det annet kjønn, om ditt eget kjønn er underrepresentert i faget du vil inn på. Realfag er kjent for å være dominert av menn. Jenter har de siste årene fått to ekstrapoeng ved opptak til blant annet ingeniørutdanningene i landet. Man burde heller satse mere på å få jenter til å studere realfag, mener Miriam Tveit, sivilingeniørstudent på første året i informatikk. Hun forteller at hun ikke trengte de to poengene for å komme inn på studiet. Tveit mener man ikke ville føle seg bra nok om man kom inn på bakgrunn av kjønn og ikke poeng. Hun har stor medfølelse for de som kanskje ikke kommer inn selv om de har gode nok karakterer. Det er bra at de har lyst til å forbedre situasjonen, men nei takk. Utropia Sopp i Bergen Mens studentene mistet lesesalsplassene sine på grunn av soppskader, dro de ansatte på tur til England. Studentene ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie (IKK) reagerer på fakultetets prioriteringer Det kan virke som om fakultetet nedprioriterer studentene. Dette skaper mye frustrasjon. To måneder uten lesesalsplasser bidrar til at studieprogresjonen stagnerer, sier Lennart Fjell, leder for fagutvalget ved kulturvitenskap. Etter at hele instituttet måtte flytte i fjor på grunn av helsefarlig sopp, mistet hovedfagsstudentene 54 lesesalsplasser. De ble lovet nye plasser i begynnelsen av januar, men de siste plassene ble ikke klare til bruk før i slutten av februar. Likevel er det ingen av førsteog andresemesterstudentene som har leseplass. Forrige uke sendte de tre fagutvalgene ved IKK et brev til fakultetsdirektøren og universitetsdirektøren der de klager på forholdene. De ønsker blant annet kompensasjon for tapt studieprogresjon. Medisinstryk i Oslo Studvest Dette er en sjokkerende høy strykprosent, sier faglig leder Per Brodal. 30 av 86 medisinstudenter på syvende semester strøk til eksamen 20 januar. Nesten alle klagde og ni fikk medhold. Ansvaret for den høye strykprosenten ligger hovedsakelig hos fakultetet, sier medisinstudent Ingrid Bugge. hun strøk og fikk ikke innvilget klagen sin. Til tross for den høye strykprosenten og klagenemdas omgjørelse av ni strykkandidater, synes ikke sensorene at de var for strenge. Det er helt klart at studentenes svar ikke var tilfredsstillende i forhold til hva de ble spurt om. Jeg er overrasket over at så mange fikk medhold i klagen, sier leder av eksamenskommisjonen Greg Jablonski. Universitas 12 Nyheter Nyheter 13

8 aktivistkalenderen Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under Dusken hjelper deg til de riktige stedene: VIL HA INN NYTT BLOD: Lars Haakon Søraas fra Velferdstinget mener det er på tide at studenter med annen bakgrunn enn studentpolitikk stiller til valg når toppjobbene i Samskipnaden skal fordeles. (Foto: Halldor Gjernes) Lei gamle travere Å sitte som studentrepresentant i Samskipnadens styre er toppen av kransekaka for en studentpolitiker, mener representant i Velferdstinget Lars Haakon Søraas. Snart er det valg, og som alltid er det drevne studentpolitikere som ønsker seg toppjobben. AV SÆBA BAJOGHLI bajoghli@underdusken.no 14. mars skal Velferdstinget velge representanter til Konsernstyret, Studentsamskipnadens styre. Det er en kjensgjerning at studenter med lang fartstid i studentpolitikken stiller seg i kø for å kapre et verv i styrene. To av kandidatene til årets valg er Ivar Munch Clausen og Bjørn Bye. Begge er studentpolitikere, begge studerer hovedfag sosialøkonomi og begge har mindre enn to år igjen til de er ferdig utdannede. Styrevervet de stiller til krever imidlertid at de binder seg for to år. Men etter normert tid skal Bjørn Bye være ferdig med studiene til jul. Det er selvfølgelig et dilemma at jeg stiller for to år, men det får bli opp til Velferdstinget å avgjøre. Jeg tror ikke jeg blir ferdig før sommeren. Selv om jeg skal representere studentene overfor SiT og ikke er student lenger, har jeg nok ikke glemt hvordan det er å være student, sier Bye til sitt forsvar. Han innrømmer imidlertid at han ser problemet, men mener det skal gå greit å representere studentene overfor samskipnadens ansatte. Bjørn Bye har allerede sittet to år som styremedlem i Konsernstyret. Dersom han blir valgt inn i styret nok en gang, ønsker han å stille som kandidat til ledervervet. Det er Konsernstyret selv som velger leder og nestleder, begge er studenter og lederen har dobbeltstemme. Blir du boende i Trondheim de neste to årene dersom du blir valgt? Hvis jeg får jobb et annet sted trekker jeg meg fra vervet dersom jeg blir valgt. Det jeg kan si er at jeg antageligvis er student frem til neste vår. Tidligere studenttingsleder Ivar Munch Clausen ønsker seg også inn i Konsernstyret. Han har 25 vekttall igjen før han kan levere hovedoppgaven sin. Jeg blir antageligvis ikke ferdig med hovedfaget de to første årene. Uansett om jeg blir valgt inn i styret eller ikke blir jeg boende i Trondheim i to år til, sier Munch Clausen. Savner andre studenter Lars Haakon Søraas har sett seg lei på at ringrevene innen studentpolitikken stiller seg i kø for å få innpass i Samskipnadens styre. Nå oppfordrer han den jevne student til å stille til valg. Å sitte som studentrepresentant i Samskipnadens styre er toppen av kransekaka for en studentpolitiker. Nå er det på tide at studenter med erfaring fra andre steder enn studentpolitikk slipper til, mener Søraas, som er representant i Velferdstinget. De som har drevet med studentpolitikk en stund pleier ikke å være de som er best forankret blant studentene. Og etter hvert tenker de likt også. Det er liten vits å ha et styre bestående av fire studentrepresentanter som tenker likt. Som eksempel nevner han samskipnadens pengebruk på student.no. Det er sikkert gode prosjekter for studentpolitikere å bruke masse penger på student.no eller bygge leiligheter i Singsakerbakken som skal leies ut for 4200 kroner. Men for den jevne student virker det helt uforståelig. Søraas mener det er mindre jobb å sitte som studentrepresentant i samskipnadens styre enn det er å være UKE- eller samfundetstyret. Man må sette seg inn i saker og møte opp på et par møter i måneden. Det kan de fleste studenter greie. Det viktigste er at en som sitter i SiTs styre har kontakt med studentene, avslutter Lars Haakon Søraas.UD FAKTA STUDENTSAMSKIPNADEN Studentsamskipnaden i Trondheims (SiT) oppgaver er å ta seg av spørsmål av økonomisk, sosial og kulturell interesse for studentene Konsernstyret er SiTs øverste organ, med studentflertall i styret. Fire av de åtte representantene i styret er studenter, inkludert lederen som har dobbeltstemme Konsernstyret: styreleder får kroner, nestleder får kroner, styremedlemmene får kroner Free Tibet For 43 år siden gjorde tibetanerne opprør mot Kinas okkupasjon av landet. Den 10. mars ble dette markert. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no I 1950 invaderte Kina Tibet. Nå, etter 52 års ikkevoldelig kamp mot Kinas overgrep, frykter mange at dagens unge tibetanere skal gå vekk fra den fredelige aksjonslinjen. Dagens unge, de som er oppdratt av kommunistiske kinesere, begynner å bli frustrerte. De spør seg hva man har oppnådd gjennom fredelige aksjoner. Dalai Lama står derimot på sitt; han vil ikke være ansvarlig for voldelige aksjoner, sier Chungdak D. Koren. Hun var tidligere Lamas representant i Europa. Nå sitter hun i landstyret i Den norske tibetkomiteen. I Trondheim er det et aktivt miljø som på sin måte arbeider for et fritt Tibet. Rundt 50 personer er medlem i Studenter for fritt Tibet. Og det var de som sammen med Den norske tibetkomiteen Studentersamfundet har valgt ny leder. Håvard Hamnaberg (23) er mannen som skal være øverste sjef for Norges rundeste hus i året som kommer. AV GUDMUND BARTNES bartnes@underdusken.no Lørdag 9. mars var det valg av ny leder for Samfundet. I forkant av valget hadde ingen kandidater meldt seg, men underveis kom det tre forslag fra Storsalen. Kandidaten som trakk det lengste strået, overbeviste publikum under utspørringen. Hamnaberg vant valget med 129 stemmer, de andre kandidatene fikk 14 og tre. Det mest spennende under seansen, var hvorvidt noen ville stille i det hele tatt. Krassere Samfund Hamnaberg gikk til valg på et politisk liberalt standpunkt. Han gjorde det helt klart under utspørringen at det skal komme sterke meldinger fra Samfundet med ham som leder. Vi skal ikke være redde for å mene noe, og jeg skal gjøre mitt for å skape et krassere Samfund i min periode som leder, sier Hamnaberg. Han har også som mål å igjen gjøre lørdagsmøtene til en publikumsmagnet. For å skape en god debatt er det viktig at temaene som taes opp ikke er for generelle. Jeg vil derfor satse på smale temaer som kan være som arrangerte markeringen. Minoritet i eget land Noe som bekymrer Koren er det faktum at tibeterne nå er blitt en minoritet i sitt eget land. De kinesiske styresmaktene har gjennomført en omfattende flytting av mennesker. Resultatet av det er at det nå er 7,3 millioner kinesere og seks millioner tibetanere i landet. Vi er blitt en minoritet i vårt eget land, uttrykker en bekymret Koren, som selv kommer fra Tibet. Veldig mange støtter Tibet, også store stjerner. Mange husker kanskje Brad Pitts film Syv dager i Tibet. I tillegg til ham har blant annet Michael Stipe, vokalist i R.E.M. ved flere anledninger uttrykt sin støtte til det okkuperte landet. Grunnen til den brede støtten mener Koren er delt. Det er en mangesidig konflikt. Den går på brudd av menneskerettigheter, Tibets kultur og religion og ikke minst miljøvern. Med dette mangfoldet, og at tibetanerne aldri har tytt til vold mot kineserne gjør nok at mange er villige til å gi sin støtte til Tibet, forklarer Koren.UD Håvard Hamnaberg ny samfundetleder NY LEDER: Håvard Hamnaberg blir Samfundets nye leder. (Foto: Fride Haram Klykken) med på å skape gode debatter, sa Hamnaberg under utspørringen. Fortid fra Unge Venstre Hamnaberg studerer ved linjen for industriell økologi ved NTNU, og er i tillegg nyhetsjournalist i Under Dusken. 23-åringen kommer fra Vågsvåg i Sogn og Fjordane, og har sittet i kommunestyret i Vågsøy kommune. Der satt han for Venstre, et parti han har en lang fortid fra. I Unge Venstre, der han har vært mest aktiv, avsluttet han sin karriere med en plass i sentralstyret i oktober Håvard Hamnaberg tar over ledervervet etter nåværende leder Karin Klemetsrud ved semesterstart til høsten.ud Nidaros avisa med meninger i medgang og motgang Her får du historien om Nidaros, avisen som kom på gata i Etter det fulgte 85 dramatiske avisår som moderne nyhetsavis og kulturformidler, med økonomiske feilskjær og journalistikk av toppkvalitet og omvendt. Foredrag av tidligere redaktør Gerd Søraa. Suhmhuset, Vitenskapsmuseet klokka 19 Lørdagsmøte: Media - med rett til å dømme Forhåndsprosedering i media er blitt hverdagskost i kampen om å vinne en mediakrig. Mange mener det er en trussel mot rettsstaten. Går media over streken, eller må vi legge skylden på påtalemyndigheter og advokater? Eller er det greit at nyhetene er blitt arena for en kamp som først og fremst bør vinnes i rettssalen? Sigurd Allern kommer. Han er forsker på Institutt for Journalistikk. Samfundet klokka 19 Excenteraften: Er vinterdepresjoner noe for deg? Forstyrrelser i menneskets døgnrytme og årstidsrytme kan gi depresjoner og flere andre psykiske lidelser. Vinterdepresjoner med nedstemthet, økt vekt og økt søvn som bedres ved lysbehandling har fått stor oppmerksomhet de siste 20 årene. Internasjonalt diskuteres det om det er mangel på lys om vinteren eller om det er vansker med omstilling om våren fra korte til lange dager og om høsten fra lange til korte dager som er årsaken til psykiske lidelser knyttet til årstidsrytmene. Gunnar Morken, overlege ved Østmarka sykehus, er innleder og arrangementet finner sted i Sangerhallen på Samfundet klokka 19 Isfjell, korallrev og ras Bli med på en reise til Antarktis for å se hvordan iskappene og isstrømmene der former landskapet. På samme måte har isen formet Norge - siste gang for «bare» tusen år siden. Vi skal også se på sporene etter et av verdens største undersjøiske ras ved Storegga og besøke kjempestore dypvannskorallrev som ligger rett utenfor Frøya. Forelesning av forsker Dag Ottesen, NGU. Suhmhuset, Vitenskapsmuseet klokka 19 Café NordSør: Helt eller skurk? Hva er bakgrunnen for å bruke frivillige organisasjoner i bistandsarbeidet, og i hvilken grad bidrar denne politikken til å oppfylle de norske målsetningene på dette området? Klubben på Samfundet klokka 19 Bruk aktivistkalenderen a k t i v i s t@underdusken.no til å spre informasjon om spennende foredrag, møter, seminarer, utstillinger, aksjoner eller andre aktuelle aktiviteter. 14 Nyheter Nyheter 15

9 betenkningstid MENINGER I Under Dusken sin spalte betenkningstid snakkar vi med Trond Nordby, professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo. Nordby har doktorgrad i historie, og heldt Gunnerusførelesninga ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i år. Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. re: Ølfestivalen Demokrati i dag Tittelen på Gunnerusførelesninga du heldt var «Folkestyre anno forvitrer vårt demokrati?». Forvitrar demokratiet vårt? Då må eg først sitere Gabriel Gram, hovudpersonen i Garborg-romanen Trætte Mænd: Han ironiserte over forskarar som ikkje kunne uttale seg sikkert og eintydig om noko som helst. Han samanlikna verksemda til forskarane med «blafrende lyktemannsbluss langs endeløse myrer». Eg ser ikkje så mørkt på å gå langs endelause myrer, svaret kan ikkje vere eintydig så lenge røyndommen sprikar slik han gjer. Svaret må nemleg vere tvetydig. Om ein ser på folkestyret frå Stortinget sin ståstad har demokratiet gått gjennom ei dobbeltrørsle: Stortinget har samstundes både tapt makt og erobra ny makt. På den eine sida har området Stortinget styrer over blitt innsnevra, og veljarane har fått mindre innsyn i kva som føregår. Samstundes har Stortinget teke meir kontroll over kva regjeringa driv med. Ein kan langt på veg seie at Stortinget har lagt seg til ein vane med å herse med regjeringa. Korleis har dette føregått? Kva er det som er endra? Lat meg ta makttapet først. For det første er det marknaden som har teke over mykje av makta. Dette har pågått sidan syttitalet. I tillegg har offentleg sektor stadig blitt større og vanskelegare å ha kontroll over. Ein kan seie at det har oppstått ein institusjonell avstand. Som eit tredje poeng kan eg ta ein ny litterær parallell: Som friarane inntok huset til Odyssevs medan han var på reise, har organisasjonar og verksemder innteke korridorane på Løvebakken. Kven som er ute på reise, er det vanskelegare å seie. Men at lobbyverksemd har blitt ein sterk faktor i det norske folkestyret, er det ingen tvil om. Så er det maktauken. Stortinget har fått auka si makt i høve regjeringa. Det kan ein enklast sjå på statistikken over kor mange av sakene som kjem frå regjeringa som har blitt endra i Stortinget. Tendensen er sterkt aukande. I tillegg har ein fått nye organ for kontroll, mellom anna Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Forvaltningsrevisjonen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har eigen initiativrett, og er sentral i samband med dei opne høyringane til Stortinget. Forvaltningsrevisjonen ligg under Riksrevisjonen, som er Stortinget sitt organ for revisjon av regjeringa sine rekneskap. Forvaltningsrevisjonen går lenger, og kontrollerer at Stortinget sine løyvingar blir nytta på beste måte. Ein har også hatt ein auka av sokalla Dokument-8-framlegg, der Stortinget tek sjølvstendige initiativ. Alt dette er eksempel på eit meir aktivt og kontrollerande Storting. Ein får jo inntrykk av at partia si tid snart er forbi, med synkande medlemstal og auka personfokusering. Stemmer dette? Korleis er stoda for partia? Medlemstala går nedover, men det er andre ting som er urovekkande ved partia og partisystemet. Mindretalsregjeringane vi har hatt dei siste tiåra har gjeve oss ein ny måte for regjeringa å få gjennom saker i Stortinget. Regjeringa inviterer ofte til sonderingar før saka blir fremma, der ho forhandlar med leiarane i partigruppene om kva som skal til for å få saka gjennom. Dette gjev leiarane i partia mykje makt. I pakt med dette ser vi oftare at partileiarar opptrer lausrive frå partiorganisasjonane. Dette med sonderingar, for å komme tilbake til det, fører til at regjeringane får gjennom saker, men det avgrensar innsynet, og gjer det vanskelegare for oss veljararar å plassere ansvaret der det høyrer heime. Det blir vanskelegare å vite kvar ein har partia. I Noreg har vi mange parti, eit fragmentert partisystem. Problemet, slik eg ser det, er at det ikkje lenger er nokon samanheng mellom dei politiske skiljelinene i folket og skiljene mellom partia. EU-saka er eit døme på det. Folket er delt i to, medan skiljet går tvers gjennom alle parti. Ein konsekvens av dette er at veljarane er mykje mindre Illustrasjon: Ingvill Stensheim trufast enn dei var tidlegare. Du nemnde EU-saka. Er EØSavtalen ein fare for det norske folkestyret? Lat meg illustrere det slik: Dersom ein vil frå Kongsvinger, der eg er i frå, og skal til Oslo, blir EØS-avtalen som å hoppe av toget på Lillestrøm. Vi har ikkje makt over dei vedtak som blir fatta i Brüssel, og vi tør ikkje legge ned veto mot EØS-direktiva. Pressa og kringkastarane er ein viktig del av eit demokrati. Hans Magnus Enzenberger har nettopp kritisert norsk presse for å vere tabloid og navlestuderande. Er du einig i ein slik kritikk? Det er i alle fall klart at ein ikkje kan bli tilfredsstilt av ei avis i Noreg. Enzenberger bommar ikkje så grovt, men det er viktig å hugse på at pressa må stå fram med eit Janusandlet. Ein skal selje aviser, men også røkte det offentlege ordskiftet. Norske aviser er prega av Big- Brother-journalistikk, men det er også mange gode saker. Eg trur litt av problemet med norsk presse er at journalistar blir utdanna på samme måte som pedagogar. Dei kan presentasjon, men har få knaggar å henge ting på. Kanskje burde vi ha fleire journalistar med akademisk bakgrunn? Du har skildra stoda og utviklinga. Men kva fryktar du, og kva ville du ha endra om du kunne? Eg er redd for at skiljet mellom regjering og storting skal bli viska ut, slik at vi får ei maktas einskap. Den Montesqieu-inspirerte grunnlova vi har slår fast ei skarp funsksjonsdeling mellom lovgjevande, utøvande og dømmande makt. Dette skiljet trur eg er i ferd med å bli borte. Det bryt ned prinsippet om at makt skal binde makt, i tillegg til at stortingsregjereri vanskeleggjer ein heilheitleg og langsiktig politikk. Når det gjeld kva eg ville endra, ville det først og fremst vere å gje regjeringa større handlingsrom. Prinsippet må vere å endre for å bevare. Det kan gjerast på fleire måtar, som å innføre oppløysingsrett eller investitur. Oppløysingsrett vil seie at regjeringssjefen kan oppløyse Stortinget for å få betre styringsmulegheiter. Eg har ikkje noko særleg tru på ein slik reform. Det som kanskje kan vere betre, vil vere å innføre investitur. Det vil seie at ein praktiserer ein positiv parlamentarisme i staden for dagens negative parlamentarisme. I dag sit ei regjering til Stortinget aktivt feller ho. Med positiv parlamentarisme vil regjeringsalternativa måtte stemmast aktivt over før det blir innsett. Slik blir partia tvinga til å samarbeide for styringsdyktigheit og langsiktigheit. Det er naturleg at du som statsvitar er oppteken av institusjonane og tilhøvet mellom dei. Men det finst utanominstitusjonelle krefter i samfunnet som, i alle høve prøver dei, å endre ting, mellom anna Attac. Korleis ser du på desse organisasjonane, og deira funksjon? Eg skreiv nettopp under på eit opprop frå Natur og Ungdom mot Snøhvit-utbygginga. Dette aksjonsdemokratiet, som ein kan kalle det, har ein naturleg plass, spesielt no. Tradisjonelt har partia vore uttrykk for interessefelleskap og sams problemforståing. Dette gjeld ikkje lenger i samme grad. Aksjonsdemokratane står på sida av det tradisjonelle demokratiet, men spelar ei viktig rolle som korrektiv. Det har i dei seinare åra vore teke til orde for innføring av direkte demokrati, bruk av bindande folkerøystingar, i Noreg. Ei av desse som har teke til ordet er gruppa Mer Demokrati frå Trondheim. Trur du at reformar i retning av direkte demokrati kan betre den demokratiske stoda i Noreg? Eg trur ikkje på direkte demokrati i vårt samfunn. I alle høve ikkje i store saker. Men kanskje kan det fungere i små einingar, som ei revitalisering av lokaldemokratiet. Det er noko eg er svært oppteken av, å reise lokaldemokratiet att. Eg ser det som avgjerande for å styrke det norske folkestyret. Ein kan ikkje intervjue Trond Nordby utan å spørje om monarkiet. Kvifor er det so gale med konge i staden for president? Monarkiet har skifta karakter frå å vere ein del av det statleg-religiøse til noko anna. Kongehuset har hatt ein identitetsskapande funksjon tidlegare, men har no gått over til å bli ein draum, ein rosa draum. Se og Hør har 1,6 millionar lesarar kvar veke. Det er ikkje akkurat bevisstgjerande, det bidrar til å trekke folk vekk frå eigne problem. Kongehuset er ein del av denne ikkje-sfæra. Omforminga av Mette-Marit til kronprinsesse viser også tydeleg at Kongehuset er tufta på borgarlege premiss. Av Håvard Hamnaberg I siste nummer av Under Dusken kommer Petter Knudsen med krass kritikk av ølfestivalen vi hadde på Samfundet 8. februar. Her skriver unge herr Knudsen at : «Med Ølfestival hadde jeg sett for meg et rikere utvalg av denne herlige drikken og kanskje noen ekstra barer, for å gjøre folk gladere. Eneste forskjellen fra en vanlig kveld var et par ekstra flaskeøl og masse kø i baren» OK, greit nok at det var masse kø i barene, men dette er vel ganske naturlig siden huset var helt fullt. Det jeg stusser aller mest på er at Knudsen sier at den eneste forskjellen fra en vanlig kveld var «et par ekstra flaskeøl». I hvilke barer var du egentlig denne fredagen? For meg virker det som om du ikke har kommet lenger enn til Rundhallen. Til opplysning så er det flere barer enn Rundhallen på Samfundet. Undertegnede er lager- /innkjøpssjef i Serveringsgjengen, og jeg kan fortelle deg at vi hadde 25 forskjellige ølsorter rundt omkring på huset. (Jeg kan for eksempel fortelle at vi hadde øl fra land som India, Jamaica, Spania, Finland og Canada + mange andre mer «vanlige» øl-land.) Ellers så Kjønn foran karakterer? Regjeringspartiene går i disse dager inn for å forsøke å sikre flertall i Stortinget for at kjønn kan gå foran karakterer ved opptak til høyere utdanning. Forslaget går ut på å endre likestillingsloven og åpne for radikal kjønnskvotering. Radikal kjønnskvotering vil si at det ene kjønnet kan favoriseres, selv om en kandidat fra den andre kjønn er bedre kvalifisert. Reformen er særlig ment å øke kvinneandelen ved mannsdominerte studieretninger. Dette er helt feil måte å angripe problemene med få kvinnelige søkere til mannsdominerte studieretninger, som for eksempel ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU. Det er klart at det er et problem at det er få kvinner som velger denne typen utdannelse, men å favorisere kvinner ved søknad om studieplasser er likevel feil virkemiddel. I stedet bør det settes inn resurser for å øke kvinners interesse for utdanning innen realfag. Innsatsen bør rettes mot barn og skoleungdom, slik at interessen for realfag og teknologi vekkes allerede klarer jeg ikke helt å forstå din generelle misnøye med kvelden/ølfestivalen. Jeg jobbet selv på huset denne kvelden og alt jeg så var over 2000 glade personer som drakk mye forskjellig øl de kanskje ikke før har smakt og hadde det gøy. Folk smilte fra øre til øre, og alle tilbakemeldingene jeg har fått fra festivalen er udelt positive. Utenom innlegget ditt, da. Og når det gjelder Stand-up-showet, så har jeg en sterk følelse på meg at du var nr. 801 inn på huset og ikke fikk sett showet. Kvelden din ble kanskje ødelagt allerede da? Absolutt alle jeg har snakket med om ølfestivalen sier at det var en braksuksess, og de lurer allerede nå på når vi neste gang skal arrangere ølfestival. Jeg er 100 prosent sikker på at huset neste gang også vil bli fylt til randen, og folk vil nok ha det like gøy som de/vi hadde det 8. februar. Utenom herr Knudsen da. Han sitter vel nede på Naboen med Guinnessen sin. Kan i tillegg nevne Knudsen, at vi også serverer «a perfect pint» Guinness i Daglighallen, men ikke i Rundhallen. Der du har vært. Tore Søyland i ung alder. Et godt eksempel på et slikt tiltak er Renate-senteret ved NTNU. Senteret jobber for å bedre rekrutteringen til naturvitenskapelige og teknologiske studier, og har et spesielt bevisst kvinneperspektiv. En radikal kjønnskvotering vil gi økt kjønnsdiskriminering. Det er helt feil at kandidater favoriseres på grunn av kjønn, når en annen kandidat av det andre kjønn ellers er bedre kvalifisert. I ytterste konsekvens kan dette undergrave troverdigheten til kvinnelige teknologistudenter og ferdigutdannede sivilingeniører. Folk kan komme til å se på kvinnelige teknologer som annenrangs, fordi de vet at mange av dem ikke er like godt kvalifisert som sine mannlige studiekolleger, men likevel har kommet inn på studiet. En økt kvinneandel på realfag og teknologistudier er svært ønskelig, men kvinnelige søkere må stilles samme krav om de mannlige. Helge H. Refsum, Leder for Studentstyret i Norske Sivilingeniørers Forening 16 Debatt Debatt 17

10 Strykprosenter fra helvete De høye strykprosentene for studenter ved høyere teknisk utdannelse har i det siste fått mye oppmerksomhet. Professorer beskylder studentene for å være late, mens studentene svarer med at undervisningen er for dårlig. Uansett årsak er det grunn til bekymring og noe må gjøres for å snu trenden. Kvalitetsreformen forsøker å ta tak i og gjøre noe med problemene ved høyere utdanning. Å ensidig fokusere på undervisningen og studentenes holdninger ved universiteter og høyskoler blir likevel feil. Problemet ligger ikke i hovedsak på universitetsnivå, men i grunnlaget studentene har når de begynner å studere. Fokus må rettes, og resursser må settes inn i rekrutteringen på et langt tidligere tidspunkt. Realfagundervisning i den norske skolen må bli bedre. Interessen og nysgjerrigheten til de kommende studenter må vekkes og pleies, ikke når studentene har begynt på universitetet, men allerede på barne- og ungdomsskolen. Et glimrende eksempel på tiltak for tidlig å vekke barn og ungdoms interesse for teknologi og realfag er First Lego League. First Lego League er en turnering for barn og ungdom i alderen år. Barna går sammen i lag, og skal i løpet av åtte uker løse både teoretiske og pratiske oppgaver. De teoretiske oppgavene varierer fra år til år, men lages rundt et aktuelt tema. I 2001 var temaet global oppvarming. Den pratiske delen går ut på å bygge en robot ved hjelp av Lego Mindstorms. Roboten skal bygges og programmeres til å utføre bestemte oppdrag. En rekke norske forskningsinstitusjoner, større teknologibedrifter samt Norske Sivilingeniørers Forening støtter prosjektet. Det er også svært viktig at utdanningsinstitusjonene ikke lar seg friste til å senke kunnskapskravene til studentene for å få redusert strykprosentene og få flere gjennom studiene. Selv om nivået på studentene som kommer inn på studiene kanskje er lavere enn før, må ikke nivået på ferdigutdannede senkes. Kvaliteten på de ferdigutdannede er viktigere enn kvantiteten. Professorene som sier at de er redd for resultatene av dagens ingeniører har selv skyld i dette, dersom de tillater at kunnskapskravene til studenter ved høyere utdanningen senkes. En kan også spørre seg om det er for lett å komme inn på høyere REPORTASJE teknisk utdannelse. På linjer med få søkere er kanskje karakterkravene for lave. Det burde stilles minstekrav til karakterer fra videregående skole, spesielt i fysikk og matematikk, uavhengig av antall søkere til studiet. Kravet om realfagskompetanse for å begynne på høyere tekniske studier burde også vært skjerpet. For søkere til sivilingeniørutdannelsen ved NTNU er dagens krav er kun 3MX og 2FY eller tilsvarende, i tillegg til generell studiekompetanse. For alle studenter som skal gå videre med høyere teknisk utdannelse burde 3FY og en fordypning i kjemi, biologi eller IT i tillegg være et krav. Tidligere ble det holdt obligatoriske forkurs ved NTNU for studenter uten tilstrekkelig fysikk- eller kjemikompetanse fra videregående skole. I dag tilbys kun et frivillig forkurs for studenter som er svake i matematikk. Det er svært underlig at NTNU har valgt å kutte ut disse forkursene, når man vet at svært mange studenter har problemer med disse basisfagene. Helge H. Refsum, Leder for Studentstyret i Norske Sivilingeniørers Forening MED VERDEN SOM STUDIEPLASS Bli med på moroa - Styret 02/03 Er du ein frekkas? Ender du alltid opp i knallharde diskusjonar med vennene dine? Då er det lurt av deg å søke styret i Studentersamfundet. Som medlem av styret i Studentersamfundet kan du vere med på å forme den viktigaste og spenstigaste politiske salen i landet: Storsalen. Med skarpe og frekke vinklingar kan styret sette dagsorden i det politiske Noreg. INTERNATIONAL EDUCATION CENTRE TRONDHEIM Kjøpmannsg Trondheim T: F: trondheim@iec.no Mastergrad eller delstudier i Australia? IEC vil sammen med universitetsrepresentanter arrangere seminar om studiemuligheter i Australia: torsdag 14. mars kl på SAS Royal Garden, Kjøpmannsg. 73 Har du meiningas styrke, blir du med som styremedlem ved Studentersamfundet i Trondhjem. Muligheter for bachelorgrad, mastergrad eller delstudier (1-2 semestre i utlandet som del av en norsk grad). Representanter fra disse samarbeidsuniversitetene vil være tilstede: Nysjerrig? Sugen? Ta kontakt: Håvard Hamnaberg hamnaber@stud.ntnu.no IEC representerer 31 universiteter og utdanningsinstitusjoner i Canada, England, Irland, USA, Skottland, New Zealand, Australia og Indonesia. Bond University, Gold Coast University of South Australia, Adelaide La Trobe University, Melbourne Macquarie University, Sydney University of Western Sydney Lenge er Trondheim blitt beskrevet som et hull i Norges filmproduksjon. Nå er imidlertid en ny generasjon unge filmentusiaster i ferd med å sette Midt-Norge på filmkartet. Vi gir kostnadsfri informasjon og veiledning om disse. Noe på gang

11 EN MYSTISK KVINNESKIKKELSE svever gjennom nattmørke gater. En ung gutt følger etter, langsomt - kan ikke annet. Viljeløst lar han seg lokke av den unge kvinnen som kun er iført en tynn, svart kjole med bare skuldre mot den skarpe vinterkulda. Som i en drøm eller et mareritt? Gatene er dekket av snø og is, kvinneskikkelsen snur seg, lydløst kaller hun på sin forfølger. Takk, kjempefint, roper Bård Ivar Engelsås, som nettopp har festet scenen til filmen. Den mystiske kvinnen - som egentlig heter Åshild Oftedal - knekker sammen i et hosteanfall, og røsker til seg jakka hun la fra seg på bakken for litt siden. Skuespillerkunsten krever sin pris, denne gangen i form av en kraftig forkjølelse. Det tar på å spille inn film i tynne klær ute om vinteren, kommenterer «forfølgeren» Svein Gunnar Hjorteset tørt, og hoster litt han også. Innspillingen av den foreløpig navnløse kortfilmen har pågått over to uker. Regissør Bård Ivar Engelsås er redaksjonsleder for fiksjonsredaksjonen i StudentTV (STV), der mange av medlemmene også har erfaring fra grunnfag Film/fjernsyn/video (FFV). En stor del av det som kan kalles filmproduksjon i Trondheim er sentrert rundt disse miljøene. Noe profesjonelt fiksjons- filmmiljø har det derimot vært dårlig med. Både kompetansen i miljøet og kvaliteten på kortfilmene STV lager er stigende. Problemet er at vi mangler ressurser til å sette i gang større prosjekter, mener Engelsås. I disse dager går imidlertid STV ut med helt konkrete planer for hvordan de vil bidra til å etablere et filmmiljø, samt å øke sin egen produksjon av kort- film - STV vil bli kortfilmprodusent. Egentlig er det rart at ingen har tenkt på det før. I STV-miljøet har vi utstyret vi trenger, og viktigst av alt - vi har masse engasjerte folk som brenner for å lage fiksjonsfilm, sier daglig leder Trond Tønder i STV entusiastisk. STV SOM KORTFILMPRODUSENT: Å være ambisiøs har aldri skada noen, sier daglig leder i StudentTV, Trond Tønder. LENGE HAR MINIMALEN VÆRT unge filmskaperes eneste mulighet til å vise seg fram. I år arrangeres kortfilmfestivalen for 14. gang og presentasjonen av de beste lavbudsjett-kortfilmene er som vanlig ett av høydepunktene. Konkurransen er åpen for hele landet, men konkurranseansvarlig Monica Lilleengen anslår at omlag halvparten av 108 innsendte filmer er produsert i Midt-Norge. Et rekordhøyt antall bidrag, i forhold til fjorårets vel 80. Kvaliteten på årets kandidater er usedvanlig høy, og det har vært en utrolig vanskelig jobb å plukke ut Reportasje 21 ET KRAV FOR Å KUNNE SØKE OM STØTTE fra Norsk Filmfond og andre instanser er at prosjektet har en ansvarlig produsent eller produksjonsselskap i ryggen. TV n har både nåværende og tidligere medlemmer som er i ferd med å tilegne seg tilstrekkelig kompetanse til å kunne stå som produsenter, slik at vi kan søke om støtte. Samtidig ønsker vi å gi våre egne dyktige folk muligheten til å gjennomføre litt større prosjekter, sier Tønder. StudentTV ønsker å legge fundamentet for det som etter hvert kan bli et profesjonelt filmmiljø i Trondheim, men vil gjerne ha med seg andre interesserte. I første omgang ønsker vi å samle de ulike Trondheimsaktørene. På denne måten kan vi legge felles strategier for hvordan vi skal kunne bygge opp et filmmiljø her i byen. Et slikt initiativ fra Trondheim har lenge vært savnet i film-norge. Ofte får man inntrykk av folk sitter på hver sin tue. Det er ikke mangel på kompetanse det står på, men engasjementet må tennes hos folk, sier filmprodusent i produksjonsselskapet Motlys, Yngve Sæther. Sæther er selv utflyttet trønder, og har engasjert seg for å løfte Trondheim ut av filmgropa. Han mener at hovedansvaret må ligge hos dem som ønsker å jobbe med film. Den nye midtnorske kortfilmkonkurransen «Skudd i mørke» er et forsøk på å tenne dette engasjementet. Konkurransen utlyses under Minimalen Kortfilmfestival lørdag 16. mars, og er et samarbeid mellom Norsk Filmutvikling, Norsk Filmfond og Trondheim Kino. Midt-Norge har lenge blitt regnet som et mørkt kapittel når det gjelder filmproduksjon, men «Skudd i mørke» gir nye muligheter til alle som har en filmidé de ønsker å virkeliggjøre. Som en del av konkurransen vil det bli arrangert workshop i manusutvikling, personinstruksjon og produksjon. De beste prosjektene vil få økonomisk støtte og fullføres som kortfilmer. Disse vil bli vist som forfilmer på Trondheim Kino med forventet premiére på slutten av året, forteller prosjektleder Ole Bjørn Salvesen i Norsk Filmutvikling. de 31 festivalfilmene, sier Lilleengen, som gjerne skulle tatt ut enda flere filmer. En av filmene som ble tatt ut til Minimalen i år er den syv minutter lange dokumentaren Troen på fornuften - en liten film om anarkisme, laget av Andreas Schille, Geir Olsvik og Jørn Egseth. Guttene går andre året på Ringve videregående skole og har medieproduksjon som fordypningsfag. Og denne kom med til Minimalen? Med skeive utsnitt og feil akse? Avdelingsleder på medielinjen, Kjell Oskar Olsen, flirer godt. Andreas, Geir og Jørn sitter klemt sammen foran en liten monitor på et trangt kontor over gymsalen. Vi titter på guttenes dokumentar, en av to bidrag som representerer Ringve på Minimalen i år. Skjermen er fylt av anarkister fra UFFA, samt en buddhist med ro i sjelen og bijobb som kunstner. Tydelig stolte av filmen ser guttene forventningsfullt på lærer og journalist, mens de prøver å posere uberørt for fotografen. Dokumentaren har nullbudsjett. Hvis du ser bort i fra busspenger, kommenterer Geir. Og vanter til 30 kroner til meg, fordi jeg frøs på hendene, flirer Jørn. Lærer Olsen har bred erfaring med ungdom og filmproduksjon, og drev blant annet Amandus filmfestival for unge filmskapere i flere år. Kjell Oskar er utrolig flink til å motivere oss, slik at jobbinga nesten ikke føles som skole. Vi får ganske

12 «fasiten» inneholder flere innstillinger og klipp enn de ble tillatt å bruke i sine versjoner. SPILLEFILMKONSULENT I NORSK FILMFOND, Harry Guttormsen, forteller at han i løpet av åtte år ikke mottok et eneste manus fra Midt-Norge, som han betegnet som «et hull i norsk film». På grunnlag av dette kritiserte han også kunst- og mediestudiene i Trondheim for å være for smale og teoretiske. Johan-Magnus Elvemo er fagansvarlig på FFV, og bekrefter at faget er praktisk-teoretisk og at praksisen skal bidra til økt forståelse av de teoretiske sidene ved studiet. Han er likevel skeptisk til Guttormsens uttalelser. Til tross for at vi ikke er noe filmfaglig profesjonsstudium, mener vi likevel at vi tilbyr et bredt praktisk grunnlag. Målet er at studentene skal ha vært innom innom alt fra manus, regi og lyssetting til foto, lyd og redigering i løpet av året. Ole Martin Hafsmo er imidlertid positiv til at det nå er blitt satt fokus på Trondheim som «et hull i norsk film». Kanskje vil det nyetablerte Norsk Filmfond være mer åpne for ideer fra «det sorte hullet», sier Hafsmo, som forteller at de er flere trøndere ved Filmskolen som ønsker å lage film i hjembyen. Vi drømmer ikke om å lage «Den Store Trondheimsfilmen» - tvertimot ønsker vi å si noe om samtida. BREDT PRAKTISK GRUNNLAG: I framtida håper vi å kunne tilby en mer helhetlig utdannelse slik at folk slipper å forlate Trondheim for å fortsette studiene sine, sier fagansvarlig Johan-Magnus Elvemo ved Film/fjernsyn/video. TATT UT TIL MINIMALEN: Andreas Schille, Geir Olsvik og Jørn Egseth har medieproduksjon som fordypningsfag ved Ringre videregående skole. I kortfilmfestivalen deltar de med filmen Troen på fornuften. frie tøyler, men lærer også å ta ansvar, sier Andreas, som foreløpig ikke ser noen mulighet til å kunne leve av film i Trondheim. Oppdragsfilm, som reklame og bedriftspresentasjoner, later til å være det eneste innen film som er liv laga i Trondheim. Og oppdragsfilm er vel det nærmeste du kan komme prostitusjon i filmbransjen, smiler Olsen. Et annet problem er at det finnes få visningssteder for unge filmskapere i byen. Minimalen er et av få steder der elevene kan få vist frem produksjonene sine. Det nytter ikke å lage film for mora si, sier Olsen bestemt. Ringve-elevenes planer etter fullført eksamen, inkluderer ikke umiddelbart Trondheim. Noen drømmer for eksempel om regilinja ved Den Norske Filmskolen på Lillehammer. NTNUs tilbud holder ikke akkurat imponerende 22 Reportasje høy standard. Med bakgrunn fra to års medieproduksjon på Ringve, er det tvilsomt om elevene vil lære noe særlig nytt på grunnfag Film/fjernsyn/video, mener Olsen. FFV ER ET AV DE MEST POPULÆRE grunnfagene ved NTNU - hvert år kniver cirka 1000 søkere om de 15 plassene. Hoveddelen av søkerne konkurrerer med utgangspunkt i konkurransepoeng og antall vekttall. Tre av plassene er forbeholdt studenter som søker på særskilt grunnlag. Disse søkerne må rett og slett overbevise fagseksjonen om at de fortjener en plass for eksempel på grunn av relevant bakgrunn eller erfaring. Ole Martin Hafsmo er en som definitivt fortjente plassen i sin tid. Nå går han siste året på regilinja ved Den Norske Filmskolen, men er på snarvisitt i hjembyen for å undervise FFV-studentene i regi. En regissør kan aldri ha noen joystick kobla på skuespillerne - i grunnen har regien fungert best de gangene jeg har sagt minst mulig, sier Ole Martin Hafsmo til en lydhør gruppe. Studentene har fått i oppgave å filme en kort tekst med to karakterer i én innstilling, og nå blir de tre løsningene gjennomgått på video i plenum. Hver filmsnutt plukkes fra hverandre, og Hafsmo har mye konstruktiv kritikk på lager, både om regi og spill. Når en av karakterene på skjermen roter febrilsk i en veske, trykker han atter inn pauseknappen. Ser du egentlig i den veska, eller bare later du som du ser? Etter endt gjennomgang, får studentene se «fasiten», som viser seg å være en scene fra Festen av Thomas Vinterberg. Legg merke til den utrolige pulsen - merker dere at hele scenen puster, spør Hafsmo entusiastisk, men enkelte av studentene bemerker at det er juks at FREMTIDIG FILMSKAPER: Ole Martin Hafsno går siste året på regilinja ved Filmskolen. Han kunne gjerne tenke seg å lage film i Trondheim, men foreløpig mangler den nødvendige infrastrukturen. Ettersom Trondheim er byen vi kjenner, er det også dette miljøet vi har best forutsetninger for å kunne skildre. Problemet er at vi mangler den nødvendige infrastrukturen for filmproduksjon, sier Hafsmo. eller uten finansiering. Så må vi starte opp workshop og kurs, for å stimulere kompetansen som ligger i miljøet, sier Sæther som mener forutsetningene burde være de aller beste. ETTER GRUNNFAGET I FFV går enkelte av studentene direkte ut i arbeidslivet, mens andre tar faget som en del av en vanlig universitetsgrad. Ønsker de å utdanne seg videre innen film eller fjernsyn, må de derimot forlate Trondheim til fordel for skoler i utlandet eller høgskolene i Lillehammer og Volda. Riktignok tilbyr vi hovedfag i filmvitenskap med vekt på produksjon, men foreløpig kan vi ikke tilby noe fullt mellomfagstillegg ved NTNU. Dermed forlater mange unge ressurspersoner Trondheim hvert år for å ta videreutdanning innen film og fjernsyn andre steder, sier Johan-Magnus Elvemo. Harry Guttormsen i Norsk Filmfond mener det er viktig å snu denne strømmen. Det er deres glød og prosjekter som er framtida for midtnorsk film. Det er bare gjennom utvikling av lokale talenter at Midt-Norge kan være med å kjempe om de eksisterende midlene. Et Midtnorsk Filmsenter kan være en del av løsningen, så lenge fokus er på talent og ikke politikk. Nordnorsk Filmsenter ble etablert i 1979, og har ført til et blomstrende filmmiljø i Nord-Norge. På Vestlandet har resultatene av etableringen av Vestnorsk Filmsenter i 1994 begynt å vise seg. Filmprodusent Yngve Sæther tror imidlertid ikke en slik etablering nødvendigvis vil løse alle problemer. Først må vi få i gang en levedyktig produksjonsvirksomhet. Folk må selv sette i gang prosessen, med STUDENT-TV HAR DE SISTE ÅRA laget 5-10 kortfilmproduksjoner av varierende størrelse - helt uten offentlig støtte. Når de nå ønsker å satse som kortfilmprodusenter, mangler det ikke på ambisjoner. Ett av STVs mer langsiktige mål innebærer et ønske om å kunne produsere anslagsvis ti kortfilmer i løpet av år 2003, hvorav noen på 16 millimeter filmformat. Allerede i år håper de å kunne utvide kortfilmproduksjonen med eller uten støtte. Harry Guttormsen mottar STVs initiativ med glede. Sammen med den nye kortfilmkonkurransen kan dette være starten på en bevegelse som vil kunne løfte midtnorsk film frem fra glemselen og mørket som har omsluttet regionen siden Arne Skouens An-Magritt fra 1969, mener Guttormsen. Han synes imidlertid STVs målsetning virker noe ambisiøs, særlig med tanke på at det kun er 30 kortfilmer som får offentlig støtte per år. Antallet filmer er bare en antydning på det volumet vi ønsker å jobbe mot, men å være ambisiøs har jo aldri skada noen. StudentTV vil fortsette å lage film, uansett om vi får støtte eller ei. Men jeg føler at noe er på gang nå - i løpet av to-tre år blir det produsert langfilm i Trondheim, sier Trond Tønder skråsikkert. Av Christin Dammen (tekst), Anniken Eid Kjeserud (tekst), Siv Dolmen (foto) og Fride Haram Klykken (foto) Reportasje 23

13 portrettet Rune Nilson 28 år Programleder i NRK Petres Kaliber Runetegn i tiden De som ikke liker egersundsdialekt går ekle tider i møte hvis de skrur på radio eller tv i Rune Nilson frykter ikke fallhøyden i verken humor, musikkjournalistikk eller rettferdighetsmoralisering. Røkke. Så kan han plassere meg ut i forskjellige konkurrerende selskaper. Hehe. Runes første fysiske møte med profesjonell radio var lite vellykket. Søknaden han som 18-åring sendte til Ungdommens radioavis i P2 havnet i søpla. Men så: Det var vel i 97. Det var noe med at «Petre jakter på nye stemmer». Da fikk jeg ei uke på prøve, og etter hvert sommerjobb, for så å få fast jobb her i 99. Ganske imponerende at jeg husker så mange årstall, egentlig. Det må du skrive. «Han slenger virtuøst ut årstall» eller noe. Haha. Etter et halvt år i Opptur, et program som i sjefsøyne hadde begynt å synge på siste akkord i jingle en, ble det OPPVEKSTEN I EGERSUND, bibelbeltebyen med femten tusen sjeler, var ifølge Rune «trygg og fin og rolig og hyggelig». Å si at gutten var skoleflink blir imidlertid omtrent som å kalle Valgerd Svarstad Haugland ei liberal lesbe. Etter tre måneders omgang med transistorer og loddebolter på elektro, stod kokkelinja for tur, hvor det tok enda mindre tid å gi opp. Det var jævlig moro i én termin, men det er ikke noe kult å fortsette når du vet at - nei, jeg skal ikke bli kokk. Uten at Rune vet helt hvorfor, begynte han å jobbe ubetalt i lokalradioen Radio Aktiv som åring, hvor han var til stasjonen gikk konkurs og ferske Radio Dalane ble ny arbeidsgiver. Den gikk også konk, i likhet med musikkforretninga Rune jobbet i. Så ble han sjef i en platebutikk - som også, overraskelse, gikk konkurs. Egentlig tror jeg alt jeg har drevet med har gått konkurs, sier han og ser ut som han er rimelig stolt av den noe brokete arbeidstager fortida. Det første året jeg jobbet i NRK, gikk de med 30 millioner i underskudd, eller var det 300? Det var i hvert fall rekord. Så jeg har noe sånt faenskap over meg. Målet er å få NRK konk. Etter det skal jeg jobbe for Kjell Inge KALIBER ER I DAG ungdomskanalens ubestridte flaggskip. Kritikerne mener programmet er en forflatende sammenblanding av lett underholdning og nyhetssaker presentert på tre minutter med popmusikk i bakgrunnen. Jeg tror lytterne i vår generasjon er i perfekt stand til å takle omstilligen fra et Midtøsten-innslag i det ene øyeblikket til en live bandopptreden i det neste. Alternativet er jo å bare putte fjas inn i ørene på dem, parerer en hastighethetstrent radiotunge. Men hva har rollen din vært i alt dette - journalist, kommentator eller underholder? Jeg er lysmann. Hehe.??? Det er det viktigste av alt, i alle slags observasjoner. Jeg forfekter ingen sannhet. Men om det er Israel, eller her eller der, så er det en slags uuttalt kollektiv oppfatning om at «sånn er det». Da står alle og setter ned lyset akkurat der på scenen, hvor det skjer. Så hvis jeg greier å ta den lyskasteren og flytte lyset bare littegrann, få folk til å tenke litt annerledes et sekund, eller se det fra en annen side... Ikke for å si at «sånn er det», men for å si at «det er kanskje også en ting å tenke på». Rune filosoferer høylytt, gestikulerer og tilkaller seg Egentlig tror jeg alt jeg har drevet med har gått konkurs plankesykling å få programlederjobben i Petres storsatsing Kaliber. Akkurat det der var litt rått parti. Jeg hadde prøvesending i studioet jeg alltid brukte, hadde en av de faste teknikerne fra Opptur, og ble intervjuet av en jeg kjente. Det var litt sånn Eh... Men, det var jo kjekt det, hehe. 24 Portrett DET ER FARLIG Å SI DET, MEN... Jeg er ikke redd for å ta feil, i hvert fall. Det går an å være på an så lenge du ikke er redd for å rygge når det skjærer seg. Og det må jeg jo nå. De der jødegreiene var jo jævlig dårlig... Det er omlag et døgn siden han uttrykte forståelse for Hitler-sympatisører, rundt en måned til han går fra å være radiostemme til tv-tryne, og litt for kort tid siden han stod opp. Ska me gå å få oss litt frokost? spør Rune Nilson, radiokjendisen. Du har hørt den snodige dialekten hans, og blir overrasket over hvordan han ser ut hvis du ikke har møtt ham før. Forrige tirsdag var herr Nilson litt bitter på Ariel Sharon. Det er han ikke helt alene om i disse dager, men Rune fikk utløp for aggresjonen i øregangene til de omlag som hører på Kaliber på NRK Petre hver ukedag. Hørte du Israel-greia? Hehe. Den ble kanskje litt drøy den der med Hitler, sier den tettbygde mannen i kantina til Norges allmennkringkaster, mens han indiskrét prøver å gni natta ut av ansiktet. Etter Israel-presidentens siste medieutspill ytret nemlig den 28 år gamle programlederen, på lufta, at han «nesten kunne forstå de som mener Hitler hadde et poeng». Slikt blir det spenstig radio av. En lytter oppga høflig telefonnummeret sitt i en epost og ba Rune ringe, «so I may have the pleasure of calling you an insensitive asshole!». Drittsekk-Rune kommer vi tilbake til.

14 oppmerksomhet fra et titalls lunsjspisende radiomennesker langt ute i kjendisalfabetet, blant andre «Bare» Are Sende Osen, som slitsomt nok setter seg ned for å kakke et hardkokt egg i bordet. Kaliber har i likhet med mange andre medieuttrykk drevet av den sagnomsuste ironigenerasjonen hatt en liberal profil. De som i Runes øyne er utøvere av urettferdighet, har en tendens til å få passene sine både påskrevet, tråkket på og makulert. Da kan for eksempel det kristne Laget i Trondheim, som ikke er åpne for homofile studentprester, få litt medfart. Da sa jeg på lufta at Stakkars, stakkars mennesker. Dere er ikke noe gode kristne i det hele tatt. Dere er dårlige mennesker! Drittsekker, rauvhål, som oppfører seg sånn mot andre, bare på grunn av legning! Det er så frekt og så arrogant og så Ja, jeg skal vedde på at hvis det er noen som blir dømt noen gang så er det de. Fuck you! Slikt kan fort gjøre noen litt mugne. Det er jo noen mailer som går på at de skal «pule dama mi», eller på dialekten min og hvor jeg kommer fra. Da koser jeg meg. De blir nok konfrontert litt med fordommene sine, og det tror jeg de har jævlig godt av! En heftig gestikulerende Rune er i sitt ess. Men så blir jo dette kanskje en ring av intoleranse som biter seg Jeg har aldri hatt noe seriøst forhold til musikk, og kommer antagelig aldri til å få det heller. VÅRSALG 1/2 pris på bøker mars Generasjonsskifte! Oljeindustriens dag 21. mars et fagmøte for studenter ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi - NTNU Program: Gløshaugen auditorium EL 5 (Elektrobygget): selv i halen. Hvorfor kan ikke jeg akseptere at de ikke aksepterer homser, liksom. Men... Jeg tror alltid jeg har hatt en veldig sånn rettferdighetssans. Som under den velkjente epoken det var forbudt å sykle til ungdomsskolen. «Hva faen er det for en idioti?» tenkte unge Rune, og syklet hjemmefra til farmoren sin, som bodde rett ved skolegården. Hver dag. Det fikk han gjensitting for, men fortsatte å sykle. Det var jo ikke et regelbrudd, han syklet jo bare til farmor. Flere gjensittinger og parade. Etter høylydte Nilson-protester og en kraftig oppvask på skolen, ble det til at de som hadde «behov» for det fikk bruke to hjul. I det nyopprettede behovsskjemaet førte Rune opp at han måtte komme seg fort hjem etter skoletid i tilfelle nærradioen måtte ha tak i ham. Det var en lang prosess, men til slutt fikk jeg «sykkellappen». Da var det jo samma faen, nå hadde jeg jo vunnet! Barnslig latter. TIL TROSS FOR en kverulerende ungdom som musikkmessig skal ha begrenset seg til Modern Talking og samlebokser med italiensk disco, har han spilt gitar både i et cover-bluesband, og i et nesten dønn seriøst popband. Utøverkarrieren kom imidlertid i bakevja når radio-rune tok av og han flyttet til Trondheim. Jeg har aldri hatt noe seriøst forhold til musikk, og kommer antagelig aldri til å få det heller.hvis jeg ikke har noen sannhet å komme med, så har jeg i hvert fall ingen å komme med når det gjelder musikk! Enkelte vil kanskje stusse over at denne mannen fra og med Quartfestivalen i år skal lede det første seriøse musikkmagasinet i manns minne på NRK1. Ingenting er helt klart ennå, bare at han skal vise seg på tv en gang i uka og har veldig lyst til å intervjue mange kule artister. Jeg kommer sikkert til å angre på dette også, men det høres jævlig kult ut. Tror aldri betingelsene har vært bedre for å starte med det, i hvert fall. Det er viktig å bevare en så stor mangel på respekt for det som mulig. Men tv er syke greier. Håper for guds skyld jeg ikke sitter med Da Capo når jeg er femti, liksom. Før alt dette blir Rune å se i en ferdig innspilt humorserie som hold deg fast skal ta over onsdagskveldene etter Åpen Post i april. Sammen med nevnte Are og Knut Folkestad i Petre skal han med «Sofa King Stupid» henvende seg til Bård & Harald-generasjonen med pythonsk fjas. Humor er alt. Hva skal man ellers gjøre - få seg penger, bil og hus, betale ned lånet på alt - og hva så? Sitte og fundere på at du har alt det? Jeg kan ikke tenke meg at det finnes noen annen mening med livet enn å ha det så morsomt som mulig. Det er fort gjort å snuble, men da blir det bare litt grining og plaster på kneet, og så er det opp igjen Den storkjefta egersunderen reiser seg opp igjen og går i studioet på Tyholt, denne dagen for å skjelle ut Audun Vingers musikksmak og henge ut de som spiser eller jobber på McDonald s. Av Harald S. Klungtveit og Anders Hanevik (foto) Tapir trykkeri Gode tilbud på rekvisita og BBB-reoler. Tlf Fax fagbokhandler på campus i Trondheim ( 12:15 Velkommen til Oljeindustriens dag Eivind Hiis Hauge, rektor, NTNU 12: år til med olje og gass - muligheter for deg! Rolf Wiborg, direktør premisser og råd, Oljedirektoratet 13:00 Ny teknologi i en kunnskapsintensiv industri Lilly Bergsvik, reservoaringeniør, BP 13:30 PAUSE 13:45 Kunnskaps- og informasjonsdeling i olje- og gassindustrien Thore Langeland, senior IT - rådgiver, Oljeindustriens Landsforening 14:15 Din plass i oljeeventyret OXyGen - Anders Foss, geofysiker, Phillips Petroleum Ingvild Selnes Lea, reservoaringeniør, Schlumberger Norge 14:45 Generasjonsskifte? Erik Karlstrøm, direktør, RWE - DEA Norge / OLF 15:15 FELLES BRANSJESTAND - BEVERTNING 16:30 Slutt Gratis adgang - Velkommen!

15 Ut i det ukjente Morten Mathiesen har kapret den største rollen av debutantene i Studentersamfundets Interne Teaters nye oppsetning Tut og kjør. Nervøsiteten øker når du får tillit. Alle følger jo med på «han nye». DEBUTANTER: Morten Mathiesen og Eli Anne Simensen på scenen. SETTINGEN ER EN TOM STORSAL. Klokka er halv tre om natta, og Studentersamfundets Interne Teater (SIT) kjører intensive øvinger på storsatsingen Tut og kjør. Av de 13 medvirkende skuespillerne er hele sju debutanter. Stykket er skrevet av den italienske nobelprisvinneren Dario Fo. Morten spiller statsadokvat av tvilsom legning. Håndleddet med skeiv knekk sitter som støpt. Men det er vanskelig å være debutant. Foreløpig sitter ikke rollen helt som den skal. Riktig, fullmektig. Vi må ikke på noe tidspunkt glemme det, deklamerer han bestemt. Pinlig stillhet følger. Alles øyne er rettet mot Morten, som tar seg til hodet i dyp konsentrasjon. Vent, ikke si noe. Han slår seg i ansiktet et par ganger. Finner tråden. Vi må ikke på noe tidspunkt glemme det... Atter stillhet. Faen, da! Morten titter lettere desperat ned på sufflør Nina Elisabeth Storvik. Det kan ikke lenger herske noen tvil... supplerer hun. Ja! Det kan ikke lenger herske noen tvil om at vi har en av kidnapperne foran oss. Morten er oppe og nikker. Prøven kan fortsette. Scenen her begynner å svinge, kommenterer instruktør Stian Hovland Pedersen etterpå. Ja, det begynner å nærme seg, nikker hovedrolleinnehaver Øyvind Brandtzæg. Men det finnes fortsatt ting å forbedre. Instruktøren synes statsadvokat Morten og politifullmektig Nina Iren Øverby kan bli mer ondskapsfulle. Husk, dere elsker tanken på smertegrenser og sånn. Finn små smertefulle ting som dere koser dere med, instruerer Stian. Den er grei, svarer de to i kor. TUT OG KJØR TAR OSS TIL ITALIA og fiatkongen Agnelli, som bortføres av terrorister. Arbeideren Antonio redder Agnelli og leverer han på sykehuset incognito. Der tror de at det er en svidd utgave av Antonio de lapper sammen. Legg til plastisk kirurgi og en dæsj hukommelsestap og du sitter igjen med samfunnssatire på sitt beste, skal vi tro instruktør Stian. Vi har jobbet med oppsetningen i fire uker. De har gått veldig fort. Sommerfuglene begynner å komme, innrømmer Morten. Hovedrolleinnehaver Øyvind Brandtzæg deltar ved siden av jobben på Trøndelag Teater. Instruktør Stian Hovland Pedersen har også sagt seg villig til å være med i tillegg til andre teaterjobber. Ellers er det SITs egne folk som medvirker. Morten har fått den største rollen blant de sju debutantene. Som motsvar har de seks andre dannet Birollekomiteen, og utpekt Morten til sitt hatobjekt. Om et par timer debuterer han i Storsalen. Kveldens prøveforestilling er ferskingens første møte med publikum. Jeg er utrolig spent. Det hele er veldig skummelt. I tillegg har jeg flere kompiser på besøk, så jeg er nødt til å vise dem hva jeg kan. Men jeg tror ærlig talt at publikum vil bli imponert. Morten legger entusiastisk ut om stykket og bruker typiske skuespillertakter. Han veiver engasjert med hendene og fører 28 Reportasje kjappe replikker. Med stor energi demonstrerer han kulissene. Løftebordet er diplomen til en maskinstudent, sier han imponert. Og arrene til Agnelli er laget av gummimelk og leire. Vi har utrolig dyktige kostyme- og kulissemedarbeidere. Alt er laget selv. De som har vært her en stund er fantastisk flinke, skryter han. Før han entrer scenen må imidlertid sminken på plass. Morten blir pudret og pyntet for trettifjerde gang. Se de øyevippene! Det er urettferdig at gutter har så lange vipper, utbryter sminkør Stine misunnelig. Men med en søt mine. Morten flørter tilbake. Etter 20 minutter sitter sminken. Det er generelt mye flørting i SIT. Kanskje jeg får kline med henne på premiérefesten, smiler han fortrolig. Og utdyper lattermildt: Noe av det beste med stedet er alle damene. Særlig når de digger vippene dine. Sant nok. ET KVARTER FØR PRØVEFORESTILLINGEN BEGYNNER er det duket for oppvarming. De setter i gang en halvsinnsyk stemmeøvelse som etter hvert går over i fri samba. Teaterfolket utagerer en siste gang før publikum får sitt. Jeg er veldig nervøs. Men samtidig føler jeg at det kommer til å gå bra, sier Morten. Instruktør Stian kommer med noen siste Nils Arne Eggenaktige formaninger før skuespillerne entrer scenen: Slipp dere løs. Dette går fint, beroliger han. Klokka ni fremføres stykket for første gang foran et publikum. Rundt tredve personer sitter i Storsalen, og responsen er det ingenting å utsette på. Morten rider nervøsiteten av. Replikkene sitter som de skal i statsadvokatens første scene. Pasienten er altså ikke i stand til å lyve eller forestille seg? Gjelder dette i alle tilfeller? spør Morten. Alle bortsett fra politikere. Traumer biter ikke på dem, parerer doktoren. De ler. Publikum ler. Men ikke alt går etter planen. Diplomo ppgaven klikker i andre scene. Og suffløren må inn og hjelpe mer enn én gang. Snaue tre timer senere er fremførelsen ferdig. Joda, jeg er fornøyd. Det er godt med respons fra salen. Og en dårlig prøve betyr som kjent en god premiére. Forhåpentligvis, legger han til. Ganske avslappet nå. Sminkør Stine gir ham et klapp på skulderen. Premiéren er tre dager unna, og nesten all konsentrasjon de neste dagene er samlet om den. Men først skal vi en liten tur på byen for å feire hovedrolleinnehaver Øyvinds bursdag. Av Erlend Langeland Haugen (tekst), Joakim Ziegler Gusland (tekst) og Fride Haram Klykken (foto) Reportasje 29

16 En neve dollars Jostein sitter med to konger. Svetten renner. Det ligger fem tusen på bordet. Kane stirret på de fem kortene Duncan la ned som om han ikke trodde sine egne øyne. I løpet av den siste halvtimen hadde han svingt mellom triumf og behersket fortvilelse; han hadde følt spillehellet som noe rent fysisk, for så å tape en opplagt pott på en uforklarlig måte. Allerede for fire timer siden hadde spillet opphørt å være spill. Nå var det en kamp på liv og død mellom de fire mennene. DET BEGYNNER BRA. VELDIG BRA. Det interne pokermesterskapet, kompisgjengens årlige happening. Kvelden kun viet gamblingens gleder og sorger. Årets høydepunkt for mange. Klokka er omtrent sju når første hånd deles ut i det mørke lokalet. Spotlighter lyser opp de grønne filtdukene. Sigarrøyken ligger tjukk oppunder taket. Whiskyglassene er fylt. Førti gallakledde spillere. Sju bord. Åtte tusen kroner. Én vinner. Jeg kjøper potten. Du gjør det, ja. Leker storkar, nå? Høhø. Hva betyr det? Når han kjøper potten betaler han et beløp tilsvarende potten uten å se på kortene sine. Du kan se på kortene før du bestemmer deg om du vil være med. Men er du med, må du betale det samme som ham - det vil her si to hundre kroner. Sånn å forstå. Han som lurte ser på kortene i tre sekunder. Joda, jeg er med. De fem kortene Kane stirret på representerte et tap på to tusen dollars per kort. Han hadde med andre ord tapt ti tusen dollars i løpet av de tre minuttene denne omgangen varte. Fem kort i rekkefølge - dame, knekt, ti, ni og åtte - alle i kløver. En «straight flush» til ti tusen dollars. POKER. MANNDOMSPRØVEN. Paul Newman og Mel Gibson spiller. Jokke og Pondus spiller. Karakterisert som alt fra kunst til matematikk. Her er det lyssky virksomhet. Men ettersom kveldens turnering finner sted i et privat hjem, er faren for politirazzia nokså ubetydelig. Femti for kort. Syner. Høyner med femti. Jeg er med. Pokerhistoriene går rundt bordet mens deltagerne lopper hverandre. Askebegrene fylles og glassene tømmes. Det tar ikke lang tid før ferskingene ryker. En etter en forsvinner de ut, bortsett fra en viss Åge. Åge viser seg å være en jævel på poker. En hard nøtt. Jostein utmerker seg også tidlig. De møtes på kvartfinalebordet noen timer senere. Femti for kort, begynner Åge. Han har lite penger igjen. Ser deg, svarer Jostein og fisker frem en sigarett. De andre kaster seg. Jostein bytter to, Åge tre. Førstnevnte rører ikke kortene ennå. Han konsentrerer seg om Åge, som ikke merker at han granskes. Han er for spent på de tre nye kortene. Første feil. Og han ser altfor lenge på dem; som om han ikke helt vet hva han skal gjøre, om han skal bløffe eller tilby en jekk. Andre feil. Hundre, forsøker Åge. Jostein tar opp sine to og åpner dem lynraskt. Han ser omtrent ikke på dem før han legger dem ned igjen. Høyner med tre hundre. Jostein ser bløffen. Åge stirrer lenge usikkert foran seg. Til slutt kaster han seg. Jostein bøyer seg over bordet og soper inn potten. Kane la sine egne kort ned med ryggsiden opp. Hans egne fire 30 Reportasje syvere blandet seg anonymt med de kasserte kortene. Han hadde nederlagets bitre smak på tungen og den kilende usikkerheten langs ryggraden som han hatet og fryktet. FINALISTENE ER KLARE. Klokka nærmer seg to om natta, og spillet har foregått i over sju timer. 37 deltagere er ute, tre sitter igjen. Ti-tolv står i flokk rundt finalebordet. Jostein møter Jarle og Frode. De to første er outsidere. Frode, derimot, er en slu rev. Han var i finalen i fjor også. Og han vant året før det igjen. Mannen er dreven. Profesjonell. Farlig. Minstebudet er oppe i to hundre. Dressjakkene er tatt av, slipset løsnet og skjorteermene brettet opp. De sitter med et par-tre tusen hver. Fem hundre for kort. Ser deg. Jeg er med. Frode bytter tre. Jarle to. Jostein tre. Alle ser på kortene. Frode har tilslaget. Jeg byr tre hundre usett. De to andre er med. Jostein sitter med to par - knekt på topp, Frode med tress i to og Jarle med tress i seks. Sistnevnte drar til seg sedlene. Kveldens mest makabre runde kommer en halvtimes tid senere. Jarle og Frode duellerer om en pott på drøye tusenlappen. Par i konge. Frode legger ned kortene. Men Jarle har også to konger. På likt teller høyeste neste kort. Frode har en nier. Nier her også. En åtter etter det. Åtter her også. Og en firer som femte kort, svarer Frode. Jeg har en toer. Faen. I en times tid bytter de penger frem og tilbake. Når klokka nærmer seg halv fem er alle fortsatt nokså jevne. Jeg kjøper potten. Frode slenger også på tre hundre kroner. Jeg kjøper potten dobbelt. Jarle slenger på det dobbelte. Ingen av dem har sett på kortene sine. Begge løper en stor risk. Jostein har fått utdelt ess, konge, nier, femmer og toer. Ingen knallhånd, men han kan ikke la potten passere uten videre. Den som håver inn nå stiller sterkt. Frode ser på kortene sine, og er med. Gratis for kort, mumler Jarle. Han har tilslaget og røper at hånden hans ikke er allverden. De bytter. Frode tar to, Jarle og Jostein tre. Fem hundre usett, fortsetter Jarle. Han sjanser på flaksen. De andre to ser på kortene før de bestemmer seg for å være med. Jarle har spilt høyt - og tapt; han tilbyr en jekk når han ser på kortene. Jostein får kongen han trenger. Han byr fire hundre. Jarle kaster seg. Frode syner. Jostein sitter med to konger. Det ligger fem tusen kroner på bordet. Par i konge, viser Jostein. Det hersker totalt stillhet i fem lange sekunder. Så smiler Frode. Tre niere. Han drar til seg sedlene. Begynner å telle penger. De fire mennene stirret på ham. Kane unngikk blikkene deres. Han ville ikke at de skulle se hvordan han hadde det. Og det gjorde de ikke heller - Kanes ansikt var like mørkt og lukket, de skifergrå øynene røpet ingenting og de brune, lange fingrene som rullet en sigarett var helt rolige. De tre følte en motvillig beundring for ham, beundring paret med skuffelse og sinne over hans absolutte ro. Av Erlend Langeland Haugen og Hans Martin Momyr (foto)

17 min studietid blekksprut Navn: Sæmund Fiskvik Alder: 48 år Utdannelse: Cand.mag. og adjunkt Stilling: «Sæmund Fiskvik regnes som musikkbransjens mektigste mann», ifølge Dagens Næringsliv. Adm. dir. i Platebransjens interesseorganisasjon, styreleder i Grammofonplategrossistenes Forening, sekretær i Spellemann-komiteen og styreleder i Gramo. Aktuell som: Omstridt sjef for Spellemannprisen Norske tegneserier... et kulturradikalt standpunkt Den tyske åndshøvdingen Hans Magnus Enzensberger leste norske aviser i en måned - og endte opp med å slakte avisenes utenriksdekning. Under Dusken har lest norske tegneseriestriper minst like lenge, og spør: Er det virkelig noen som synes Nemi er morsom? Og tror norske tegnere kanskje de er forfattere? Hæ? Hvordan var studietiden? Den var demonstrativ. Med det mener jeg at den bestod av vel 75 prosent politisk virksomhet med demonstrasjoner, møter, veggaviser og stand på campus. Hvor stod du selv politisk? Så langt til venstre som det var mulig å komme. I det vi kalte ml-bevegelsen. Var du en flittig student? Nei. Rent faktisk var jeg to år på NTH og to-tre år på lærerhøgskolen. Jeg var ikke flittig. Engasjerte du deg utenom studiene? Jeg engasjerte meg jo i politikken. Og så spilte jeg fiolin i de bakre rekker i studentorkesteret. I tillegg var jeg relativt engasjert på talerstolen i Studentersamfundet. På den tiden var Storsalen stappfull på debattmøter. Hva med UKA? Jeg var gjengmedlem under UKA i sjuogseksti. Jarragakk var det vel den het. Jeg var med i Snaustrinda som spellemann, og så i studentorkesteret, da. Hvilken nytte fikk du av tiden i Trondheim? Jeg ble som sagt cand.mag. og adjunkt, hvilket jeg aldri har hatt verken økonomisk eller praktisk nytte av. Derimot har jeg nok hatt nytte av matematikken jeg lærte - jeg er veldig på at folk har nytte av å kunne matematikk. Og jeg er personlig glad for at jeg studerte historie. Ellers var nok hovedlærdommen organisasjonserfaring og demagogi, retorikk. Hva er de beste minnene? Det er to ting. De voldsomme debattmøtene. Og de fuktige festene. Hva tror du har forandret seg siden du selv var student? Det har vel blitt mindre engasjement og mer flittighet. Og jeg tror det har blitt mye kjedeligere. Har du noen tips til dagens studenter? Nei. Av Erlend Langeland Haugen NORSK TEGNESERIEFORUM OFFENTLIGGJORDE NYLIG nominasjonene til den årlige Sproingprisen for beste norske tegneserie. Ingen av de nominerte, deriblant Christopher «To trøtte typer» Nielsen, Knut Nærum og Lars Lauvik, leverer for tiden striper til større norske aviser, og det er knapt noen tilfeldighet. For det er mange grunner til å hevde at den kunstneriske utviklingen og kvalitetshevingen av norske tegneserier slett ikke finner sted, si, vis à vis kontaktannonsene i Dagbladet, der Pondus og co. normalt holder til. Det er muligens grunn til å hevde at det fant sted en kunstnerisk utvikling av kontaktannonsene den dagen en dame søkte etter «en kloning av Kristopher Schau», men det blir noe annet. FOR Å TREKKE FRAM ET SYMPTOM PÅ denne så alarmerende utvikling, ble Bloid, Knut Nærums tidvis briljante samfunnsdiagnose med Akersgata-reporter Rita Bloid, nylig sparket ut av fullsideformatet i Dagbladets Magasinet til fordel for Lise Myhres Nemi, og da [trekk pusten] snakker du om radikal kjønnskvotering. Nemi som formodentlig ventes å underordne seg Magasinets kvinnelige profil langt mer rigorøst enn Nærum er, som Bjarne Håkon Hanssen ville ha sagt det, altfor pen til å være gothrocker, det er nå én ting. Men mitt poeng er egentlig mest det samme som svigermødres: det finnes jo så mange bedre der ute. I MOTSETNING TIL FOR EKSEMPEL Karine Haaland,som har brodd og humor og denne litt udefinerbare tekstforfatter-timingen (som kjennetegnet alle fra Knøttenes opphavsmann Charles M. Schultz til Bill «Tommy & Tigern» Watterson), har Nemi til tross for sitt satanrock-image påfallende lite oppsiktsvekkende ved seg. Hun tenner riktig nok på tatoveringer, har noen elegante referanser til Tolkien (mesteparten ikke), slår ned på all form for small talk i utelivet, og går noen ganger til og med utenfor døren med [hold pusten] «pulesveis». Men Lise Myhre kan likevel bruke en hel stripe på noe så urpolitisk korrekt som å la Nemi forfatte et hatbrev til Mette-Marit fordi hun går med pels, og da er det rett og slett en mye større grad av leseridentifikasjon i for eksempel Frode Øverlis Pondus og dette kan umulig handle kun om kjønn når det begynner å vokse mose og spindelvev på ham mens han bruker håndtørkeren på et offentlig toalett. Ja, hva gjelder tegneseriefigurer som digger hardrock, har vi i grunn allerede Ronnie Le Tekrø. MEN IKKE SLIK Å FORSTÅ at det med nødvendighet er i det såkalte undergrunnsmiljøet den nye vinen befinner seg. Nyere utgaver av de alternative tegneserieantologiene Forresten og Fidus antyder at det i undergrunnen råder en ganske hemningsløs fascinasjon for Jason og fenomenet «litterære adaptasjoner» og begge deler på en gang, noe som umulig kan være sunt i lengden. Jason alias John Arne Sæterøy, mannen bak Mjau Mjau har blitt hyllet i Time Magazine som stor kunst, men det samme har for så vidt Time sagt om Radioheads omslagsdesign. Jasons tegninger, stort sett melankolske dyreskikkelser med tilknappet og skjebnetung Jon Fosse-aktig dialog, har gjort mer eller mindre for litterær norsk tegneserie hva Frode Øverli har gjort for fæle damer. Dette i den grad at når Jason uteblir fra årets Sproingpris-vinnersjikt, er hans åndelige nærvær likevel følt i og med nominerte Odd Henning Skyllingstads skamløse Jason-pastisj om den suicidale pingvinen Børre (hvis ulykke, mine damer og herrer, er at han har vinger, men ikke kan fly). Jasons nærvær er for øvrig også følt når noen franskmenn finner på å lage en tegneserieroman basert på Jon Fosses Nokon kjem til å komme, et prosjekt som med Gary Oldmans ord etter at han har blitt overtalt av Hannibal Lecter til å kutte av all ansiktshuden sin i det minste hørtes ut som en god idé på den tiden det ble gjort. LITTERÆRE ADAPTASJONER ER DEN ANDRE salongfähige understrømmen i den norske tegneseriefloraen. Steffen Kverneland har pløyd mye mark med sine Amputerte klassikere; grafiske og temmelig absurde variasjoner over norsk litteraturhistorie, der alle bearbeidelser av litteraturen synes å ende med at Jan Kjærstad har sex utpå fjorden i en båt full av skrei, eller så er det jeg som blander. Det er jo ganske begrenset hvor «undergrunn» for ikke å si vellykket noe slikt kan bli, men det hindrer ikke at også andre tegnere lar seg friste av litterære forelegg, og da gjerne noe som plasserer seg i det lite utforskede spenningsfeltet mellom høy- og lavkultur (slik som Jasons bejublede Jernvognen, basert på en Stein Rivertonkrim). Men hvis du synes utforsking av spenningsfeltet mellom høy- og lavkultur høres mer ut som en hovedfagsoppgave enn en tegneserie, er du antakelig inne på noe. Av Simen Vågsland Gonsholt og Christian Hartmann (Ill.)

18 KULTUR KULTURLEDER FAKTA NYE SKJENKEREGLER For å kunne klassifiseres som danserestaurant med tildeling av utvidet skjenketid frem til klokka 03, jfr. 2, siste ledd i Forskrift om åpningstider for servering mv., stilles følgende tilleggsvilkår: Lokalet skal være godkjent av brannvesenet for minst 600 gjester. Lokalet skal bestå av flere avdelinger som har ulikt preg og hvor det er livemusikk eller diskjockey i minst en avdeling de dagene det er åpent som nattklubb. Avdelingene skal henge sammen slik at alle gjester kan bevege seg fritt mellom avdelingene. Steder som skjenker til klokka 03 skal kreve cover charge. Fullstendig meningsløse, sier FrP om de nye skjenketidsbestemmelsene. Nødvendige innstrammelser, mener Høyre. Nå vurderer deler av utelivsnæringa søksmål mot kommunen. Urettferdige skjenkeregler Vinteren 2000 åpnet bystyret for en prøveordning der uteplasser som definerte seg selv som nattklubber skulle få lov til å skjenke til klokka 03. Formålet med ordninga var å hindre at gjestene forlot utestedene samtidig og uroen som oppstod i gatene og taxikøene som en følge av dette. 21. februar i år vedtok bystyret, med Høyre, Senter - partiet og Arbeiderpartiet i spissen, å omdefinere reglene. I den nye lovteksten heter det blant annet at utestedet må være godkjent av brannvesenet for minst 600 personer for at det skal få beholde de samme skjenkerettighetene. Dette medfører at små og mellomstore utesteder som Blæst, 3B, Café Dalí og Jesper Nattmann nå faller utenfor. Og kritikken har ikke latt vente på seg. Diskriminerende Kommunalråd og gruppeleder for Fremskrittspartiets bystyregruppe, Svein Otto Nilsen, stiller seg uforstående TAPER PENGER: En time kortere skjenketid betyr betydelige reduksjoner i inntektene for de mindre og intime utestedene. til vedtaket. Han mener det er grovt diskriminerende. Jeg mener det nye vedtaket er en skam, ja, et hån mot de næringsdrivende som nå kommer til å tape betydelige inntekter på grunn av bystyrets differensierende og konkurransefiendtlige politikk, raser Nilsen. Den nye loven favoriserer de store utestedene som er temmelig like, på bekostning av små og mellomstore aktører. Denne forskjellsbehandlinga kan føre til at vi mister mye av mangfoldet i Trondheims uteliv, tror kommunalråden. News, Ricks, Frakken, Monte Christo, Rio, Downtown og Studentersamfundet blir nå de eneste stedene som får utvidet sjenkebevilgning. Nesten alle plassene er lokalisert innenfor et relativt lite geografisk område. Argumentasjonen om at det blir lettere for politiet å ha kontroll over et lite område har Nilsen liten forståelse for. Tvert imot tror jeg at å slippe ut så mange mennesker samtidig på et så lite område vil medføre større problemer for politiet. Spesielt med tanke på at disse plassene vil få en enda større tilstrømming av gjester fra plasser som må stenge serveringa klokka to, sier Nilsen. Han tror at markedet ville ha tilpasset seg selv hvis den gamle prøveordninga hadde fått fortsette. Det er mange utesteder som ikke har søkt om utvidet skjenketid, selv om de helt klart kvalifiserer for det. Nilsen frykter nå en strøm av søksmål mot kommunen fra uteplasser som føler seg urettmessig behandlet. Uthult prøveordning Trygve Bragstad, som representerer Høyre i bystyret, er enig med FrPs Svein Otto Nilsen om at vedtaket er konkurransevridende og kan oppfattes som urettferdig, men at den gamle prøveordninga hadde utspilt sin rolle. Han stiller seg derfor uforstående til Nilsens utsagn. - Et snev av mafiakultur Styreleder Gyrd Steen i Café Dalí mener bystyret favoriserer de ensartede dinosaurene i utelivsbransjen. Vi kommer til å forfølge denne saken rettslig hvis vi må stenge alkoholserveringa en time tidligere. Ikke bare setter jeg spørsmålstegn ved vedtakets lovlighet, men jeg er også sjokkert over at bystyret i Trondheim kan vedta noe så konkurransevridende, sier Steen. Når bystyret setter kriterier som de vet at småog mellomstore aktører aldri klarer å oppfylle, sender de politiske signaler de ikke kjenner følgene av. Resultatet blir en forflatning av utelivstilbudet hvor dinosaurene i utelivsbransjen, de store nattklubbene, får herje fritt, mener en opprørt Steen. Den populære plassen i Brattørgata er ett av flere utesteder i Trondheim som får kjenne det Steen kaller «et snev av mafiakultur» i Trondheim bystyre. Han stiller seg totalt uforstående til Høyres Trygve Bragstad sin argumentasjon om «uthuling av prøveordningen». Det virker som politikerene tror at antall søknader vil eksplodere og at næringa vil prøve å misbruke Politiet usikre på virkning Leder av kontrollavsnittet, Are Leuw Ovesen ved Trondheim politikammer, ville ikke kommentere bystyrets vedtak da Under Dusken snakket med ham på telefon. Han er derimot enig med Trygve Bragstads påstand om at den gamle prøveordninga var blitt uthult. Det er vel rimelig å påstå at intensjonene bak prøveordninga ikke ble helt som de var tenkt. Men det er ikke dermed sagt at det er en sammenheng mellom økning av antall utesteder med utvidet skjenketid og kriminalitet i bykjernen i 2001, sier Leuw-Ovesen. Vi må huske at FrP selv var med på å utforme prøveordninga for et drøyt år tilbake. I tillegg hadde de muligeten til å påvirke saken da den ble forberedt i bystyrekomiteen. Det er typisk av FrP å gråte krokodilletårer og jamre seg etter at saken er blitt vedtatt på demokratisk vis, sier Bragstad. Bakgrunnen for forandringene er at Høyre etter dialog med politiet i Trondheim, mente at prøveordninga var blitt uthult og trengte en oppstramming. Intensjonen ved differensierte skjenketider var å hindre bråk i gatene når alle forlot utestedene samtidig. Men etter hvert som flere og flere restauranter og utesteder fikk utvidet skjenkebevilgning mistet hele prøveordninga sin funksjon. Vi i Høyre skulle gjerne kjørt en lik linje for alle utestedene. Problemet er at staten har vedtatt en regel som sier at alle gjestene må forlate utestedet 30 minutter etter skjenkestopp. På den muligheten. Da prøveordningen ble en realitet vinteren 2000, var det 10 utesteder som hadde alkoholservering til klokka 03. Per februar 2002 var det 13 av 205 skjenkesteder i Trondheim som serverte alkohol frem til klokka 03. At 13 skjenkesteder har benyttet seg av denne muligheten kan knapt kalles uthuling eller misbruk av ordningen, sier styrelederen. Han frykter nå for mangfoldet til utelivet i Trondheim. Café Dalí og Blæst har som kulturarenaer satset tungt på å markedsføre nye og alternative konsepter. Når politikerne plutselig forandrer de markedsmessige spillereglene blir det selvsagt vanskelig for oss å gjennomføre et tilbud basert på kvalitet og variasjon. Bystyrets beslutning og den foranliggende saksforberedelsen er en ren molbohistorie, avslutter Steen. Mindre vold og fyll i prøveperioden Statistikk på trondheimpolitiets egne hjemmesider viser at politiarresten har hatt en svak nedgang i innbringelser på grunn av beruselse i Antall anmeldelser relatert til legemsbeskadigelse gikk ned med 17 prosent i forhold til år 2000, mens antall anmeldelser relatert til legemsfornærmelse har vært stabil. (Kilde: tiden rekker ikke gjestene å spre seg og da er det likegyldig om alle stenger klokka tre elller fem, sier han. Men hva med utestedene som mener de kommer til å tape i kampen mot konkurrenter som har et slikt konkurransefortrinn. Tar de helt feil? Jeg tror disse plassene undervurderer kundene og har liten tro på sine egne konsept, avslutter Bragstad. Flertallet i bystyret mente at erfaringene fra prøveordninga var positive, men at en del justeringer måtte til, mens et mindretall enten ville la alle få skjenke til klokka 03, eller oppheve hele ordninga og gå tilbake til skjenkestopp klokka 02 for alle. Av Jan-Are Hansen og Anders Aasbø (Foto) Fyllerør fra Bystyret Nylig vedtok Trondheim Bystyre å avslutte prøveordningen med utvidet skjenketid for danserestauranter. Ordningen gikk ut på at de stedene som hadde et danselokale fikk skjenke til klokka 03 mot tidligere klokka 02. Kommunepolitikerne som stemte for å innskrenke Trondheims utelivstilbud lot blant annet hensynet til drosjenæringen komme foran de rammede stedenes økonomi og publikum. Grunnen til denne forskjellsbehandlingen synes ikke å være spesielt gjennomtenkt. At man skal ta hensynet til drosjenæringens arbeidspress er nå en ting. Men er det riktig at små utesteder skal lide økonomisk på grunn av byens drosjekusker? Det finnes måter å løse slike problem på som ikke får negative økonomiske konsekvenser for en stor del av Trondheims utelivsbransje. Hva med å utvide skjenketiden i stedet for å begrense den? Man vil trolig oppnå den samme effekten på ved å gjøre dette. De fleste drar til byen sent på kvelden, og derfor vil stedene som rammes av det nye vedtaket bli urettferdig hardt berørt. Plassene som nå få skjenke til klokka 03 er enten steder for voksenpublikummet eller steder som baserer virksomheten på diskotek, høy musikk og sjekkefaktor. Det er ikke riktig at de som ønsker roligere og mer intime plasser med lavt støynivå nå må avslutte kvelden en time tidligere enn før. De som prøver å opprettholde et annerledes og alternativt tilbud kan nå miste gjestene sine til de plassene som enda serverer til klokka 03. Det er helt tydelig at flertallet i Bystyret favoriserer de store uintime plassene. Blæst er et godt eksempel på den tapende parten. Utestedet hevder at 40 prosent av omsetningen skjer nettopp mellom klokka 02 og 03. Argumentene mot vedtaket er klare som dagen. Det går utover utelivsmangfoldet, og skaper store upersonlige utesteder. De som rammes av innskrenkingen har færre gjester og derfor et lavere inntektsgrunnlag enn de store stedene. Og nå står de i fare for å miste deler av gjestene og inntektene sine. Bystyret ønsker tydeligvis ikke å bevare mangfoldet i Trondheims uteliv. Av Karen Moe Møllerop 34 Kultur

19 Klar for noe stort? Nå trenger UKA-03 engasjerte jenter og gutter - folk med vilje til å bidra fra starten av. I tiden frem mot påske skal blant annet UKEstyret tas opp. I styret sitter du sammen med meget inspirerende mennesker og utvikler UKA som festival og organisasjon. Du vil møte store utfordringer, og vil kunne tilegne deg erfaring som rekker langt utenom studiekarrieren din. En mulighet som denne bør du utnytte dette er en av de største utfordringer du kan få som student i Norge! UKA trenger ressurssterke mennesker til ledelse innenfor Salg og Service, Markedsføring, Økonomistyring, Administrasjon, Kultur og IT. Hvis dette allerede har lokket frem tanker i hodet ditt, send en søknad pr. epost eller brev. Fortell litt om deg selv, om hvorfor du søker, samt noe om forventningene dine. Epost: ukesjef@uka.no Søknadsfrist Fredag 15 mars. Se også Ved spørsmål ta kontakt med Kristian Wright Kristoffersen, tlf Brev: UKA-03 UKEstyret Elgestergate Trh - eller levér i Kontrollkontoret på Samfundet Utreder norsk pop Den norske populærmusikkens kår er under utredning hos Norsk Kulturråd. Kryss i taket, sier litteraturviter Leif Johan Larsen ved NTNU. Det har vært gjort lite i Norge på dette feltet. Dersom denne musikken skal tas alvorlig krever det også at universitetsansatte er villige til å se kritisk på dette, mener Larsen, som er amanuensis ved Institutt for nordisk litteraturvitenskap. Utredningen, som altså er den første i sitt slag, gjøres på oppdrag av Kirke- og kulturdepartementet av en forskningsgruppe på åtte personer. Kulturrådet har levert lignende rapporter om norsk kunstmusikk, folkemusikk og jazz. Popen blir altså siste bit i puslespillet. Aviser og blader viser ofte en ren dyrking av stjernene, og man legger vekk kritiske perspektiv. På universitetetene har man ikke vært opptatte nok av det som skjer til å undersøke det kritisk, forklarer Larsen. Utredningen er ment å være et grunnlag for politisk refleksjon. Blant annet skal departementet levere ei kulturmelding for Stortinget i Utredningsgruppa hadde første møte 28. februar. Hit inviterte man sentrale aktører og organisasjonsmedlemmer fra popmiljøet, for at bransjen selv skal kunne være med å påvirke problemstillingene. TAR POPEN PÅ ALVOR: Leif Johan Larsen ved NTNU skal forske på Norges poptekster. Ønsker ikke byråkratisering Musiker og journalist Emil L. Mohr er ikke udelt positiv til departementets initiativ. Jeg vet ikke om jeg tror på akademisering og byråkratisering av popmusikken. Er ikke det litt mot sin hensikt? Det skal være et populærkulturelt uttrykk som kommer nedenfra, mener Mohr. Bandet han spiller i, Mohr, har gitt ut flere plater uten offentlig støtte. Hvis dette kan føre til økte bevilgninger i form av flere offentlige spillesteder og øvingslokaler er det postitivt. Men jeg er skeptisk til denne formen for profesjonalisering av feltet. Dette initiativet kommer jo ikke fra popmusikere selv, fortsetter Mohr. Leif Johan Larsen mener derimot at denne behandlingen av et populærkulturelt felt er en utfordring for universitetsmiljøet. Dersom denne musikken skal tas alvorlig kreves det også at universitetsansatte er villige til å se kritisk på dette. Mohr tror ikke at popmusikken nødvendigvis vil vokse på dette. Det er vel et fnugg av opportunisme i dette. Det er et tegn i tiden at popmusikk skal tas til inntekt for det ene og det andre, mener Mohr. Etterlyser kritisk perspektiv De åtte forskerne som deltar har forskjellig akademisk bakgrunn. Leif Johan Larsen er eneste litteraturviter og NTNU-mann i prosjektet. Tekstene er mitt arbeidsområde. I tillegg til poptekstenes estetikk skal jeg blant annet undersøke kjønnsdimensjoner og sosiale identitetsmarkeringer i tekstene. Hva de handler om og hvilke formgrep som kjenntegner de forskjellige sjangerne er interessante spørsmål, sier Larsen. Han skal i tillegg undersøke den historiske utviklingen av sjangrene de siste 50 åra, og se på forholdet mellom den norske og den angloamerikanske popmusikken. Departementet skal bruke dette som et grunnlag for kulturpolitisk refleksjon. I hvilken grad er poptekster relevant i denne sammenhengen? Tekstene er en viktig del av popmusikken. De gir uttrykk for både unges og eldres erfaringer. Tidligere har man utredet både om jazz, klassisk og folkemusikk. Og nå, kryss i taket, er det første gang rock og pop blir tatt alvorlig i Norge. Men det er mye dritt i rocken. 90 prosent av tekstene er skrap. Samtidig er det også veldig mye bra. legger Larsen til. Forskningsgruppas neste og siste møte finner sted i slutten av april i år og den endelige rapporten i form av en essaysamling skal lanseres i mai. Av Karen Moe Møllerop og Eivind Yggeseth (Foto) litt på siden Kroppen min Da jeg var 16 var det en stor barriere å skulle vise seg i bikini sånn helt offentlig. Kroppen hadde forandret seg mye i løpet av ganske få år. Det jeg først trodde var to asymmetriske ondarta kreftsvulster, hadde utviklet seg til to høyst naturlige fettansamlinger foran på brystet. Rumpa hadde vokst seg stor og god. Men jeg hadde nå innsett at formene var kommet for å bli. Hva enn det skulle medføre. Nå var det viktig å ha flat mage, store pupper, lange hårløse ben, bollemus (aner fremdeles ikke helt hva det er, men tror det var positivt) og langt, tykt hår. Jeg hadde ingen av delene. Derfor var jeg særdeles misfornøyd med det naturen hadde skjenket meg. Bikini og strandliv hadde vært utelukka i et par år allerede. Skjønt hadde alle vi jentene vært enige om at stranda var et sted vi ikke aktet å oppholde oss. Ubønnhørlig kom sommeren. Det var varmt. For varmt til at det gikk an å ligge å sole seg på baksiden av huset. Etter mye om og men, fant jeg omsider ut at nå var tida inne til å debutere på stranda i ny kroppsform. Jeg dro på stranda med guttene i nabolaget, holdt magen inne i fem timer og koste meg. Vel hjemme var konklusjonen at dette var slettes ikke farlig. Kunne kanskje finne på å gjøre det igjen. Senere på kvelden fikk jeg besøk av noen av guttene som hadde vært på stranda. De var litt beruset, som seg hør og bør sommeren til første klasse på videregående. Vi snakket om strandturen, om at det hadde vært moro, om at dette måtte vi gjenta og om en hel masse andre saker. Riktig så trivelig var det. Til sånn cirka halveis ned i halvlitersflaska med juice og hjemmebrent. Det var nemlig da jeg fikk det verste komplimentet jeg noen sinne har fått. Den ene gutten så på meg, litt lengre enn vanlig, nesten litt granskende. Og sa: Sitat: Du, du er absolutt finest med klær. Sitat slutt. Jeg gjentar: finest MED KLÆR. Snakk om å få bekreftet kompleksene sine. Trenger jeg opplyse om at det ble med den ene strandturen? Siden har jeg prøvd så godt jeg kan å holde klærne på. Dessverre er det ikke alle situasjoner i livet hvor det er like suksessfylt. Gutten med komplimentet har prøvd å be om unnskyldning. Hver gang vi møtes. Fylla har skylla. Det er sju år siden. Han prøver fremdeles. Det som irriterer meg er at først nå, ti kilo senere, har jeg virkelig grunn til å være misfornøyd med kroppen min, ikke sant? At jeg gadd å bruke tid på det den gang. For da var jeg jo fin. Om ti kilo skulle jeg nok ønske at jeg ikke hadde brukt fem minutter hver morgen på å banne til meg selv over hvor stygg kropp jeg har akkurat nå. Om 20 kg, er jeg vel gammel og grå (bank i bordet) og driter i det. 30 kg for sent. Guff Norges største kulturfestival

20 Musikk på papir - i fleng I disse dager lanseres flere nye norske musikkmagasiner. Er det plass til alle sammen, og trenger vi dem egentlig? Det er lenge gått rimelig trått for norske musikkmagasiner. Heavy-tilhengerne har riktignok fått sitt gjennom magasiner som Scream og Monster, men ellers har elskere av norsk musikk stort sett vært henvist til nettet for å kunne lese om det de hører på. Det blir det forandring på nå. I disse dager relanseres Puls på papir, etter å ha vært en nettnomade siden Panorama er også en nettbasert musikktjeneste som tar steget over til papir, i samarbeid med studentavisen Skum (Studentenes Kultur - og Underholdningsmagasin). I tillegg kommer et helt nytt magasin, Mute. Både Puls og Skum er gratis, mens Mute satser på glanset papir og løssalg hos Narvesen. Tilfeldig sammentreff Aktørene bedyrer at tidspunktet for utgivelse er tilfeldig valgt, og derfor ligger det ikke noen bevisst konkurransestrategi bak. En av de viktigste grunnene til at Puls kommer på papir igjen, er at internettøkonomien har kollapsa, sier Arild Rønsen, redaktør og mangeårig medarbeider i Puls. Det er rett og slett ikke økonomisk mulig kun å drive nettbasert, samtidig som det er umulig å drive en nyhetsavis på ukebasis. Derfor satser vi på å utnytte synergieffektene av å komme ut både på nett og papir, forklarer Rønsen. Redaktør Paul A. Nordal i Panorama, bekrefter at internett er rammet av pengetørke. Vi får flere og flere treff på annonsene våre, samtidig som vi tjener mindre penger på dem. Derfor har vi innledet et samarbeid med Skum om papirutgivelse for å få litt flere bein å stå på. En annen grunn til denne plutselige oppblomstringen av norske musikkmagasiner, er at aktivitetsnivået innenfor norsk musikkliv er meget høyt for tiden. Grunnen til at vi kommer ut akkurat nå, er at det aldri har skjedd så mye bra innenfor norsk musikk som akkurat nå, sier Marianne Jemtegård, redaktør i Mute. Tøff konkurranse Musikkjournalist Håkon Moslet i Dagbladet, synes det er veldig bra at det kommer flere norske musikkmagasiner, selv om han mener Mute er det eneste som kan kalles en egentlig nysatsning. Vi i dagspressen trenger definitivt konkurransen fra rendyrkede musikkmagasiner, sier han, og legger til at det er meget bra at det kommer en ny generasjon musikkskribenter med et nytt perspektiv på norsk musikk. Likevel tror han aktørene vil oppleve en tøff hverdag. Norge er et lite land, og selv om mediesituasjonen er en annen enn på åtti-tallet, da regjerte Beat og Puls i tospann, er ikke markedet noe bedre enn for seks-sju år siden, da den forrige satsingen på musikkmagasiner fant sted, mener Moslet. Likevel tror han det er bra for den norske musikkbransjen at det nå kommer magasiner som dyrker det de driver på med. Hele denne satsingen har sitt grunnlag i en oppblomstring av norsk musikk de siste årene, og musikkmagasinene kan forhåpentligvis bidra til å forsterke denne utviklingen, avslutter Moslet. Plass til alle Beinhard konkurranse til tross, aktørene er selv sikre på at det er plass til deres produkt i den norske bladfloraen. Vi har et godt innarbeidet navn og er inne i vår åttende årgang på nettet, sier Paul A. Nordal i Panorama. Vi mener det er plass til oss i papirformat også, noe som selvfølgelig er avhengig av at vi klarer å lage et godt produkt, fortsetter han. Arild Rønsen mener at også Puls har sin plass i blad- floraen, selv om avisa har vært ute for tøffe tider tidligere. Jeg tror vi tjener på å komme ut i avisformat, i tillegg har vi en lang historie og gode kontakter. En distribusjonsavtale med de store plateforhandlerkjedene er heller ikke å forakte. Det betyr at eksemplarer har potensial til å havne i musikkinteresserte hender. Den kanskje modigste nykommeren, Mute, ser også lyst på fremtiden. Vi satser på å være best mulig, skrive om mest mulig, og vil få fram bredden av det som skjer innenfor norsk musikk. Klarer vi det, tror jeg absolutt vi skal klare oss i konkurransen, sier Jemtegård. Av Torgeir E. Sæveraas og Anders Aasbø (Foto) SPIRER OG GROR: Et lite knippe av den voksende norske musikkmagasin-floraen.