Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Frode Rabben / Kommunal- og beredskapsavdeling Deres dato Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag v/ rådmann Støtteordninger i 2011 for kommunenes arbeid med samhandlingsreformen og omsorgsplanen 2015 Det vises til statsbudsjettkonferansen og etterfølgende korrespondanse om tilbakeholdte skjønnsmidler 2010 og skjønnsmidler som berører samhandlingsreformen og omsorgsplan Fylkesmannen ønsker med dette å gi kommunene oversikt over mulighetene knyttet til økonomisk støtte til prosjekter og annen støtte til kommunenes arbeid i 2011 Sk. nnsmidler 2010 Gjennom konsultasjon med kommunene ble det i 2010 avsatt 3 mill kroner til kommunene for å bidra til å kunne møte utfordringer knyttet til framtidens helse- og omsorgsutfordringer, jf. brev av til kommunene om dette. Med bakgrunn i en fastsatt fordelingsnøkkel ble 18 kommuner tildelt midler, mens midler til 7 kommuner ble holdt tilbake på grunn av at det ikke var fattet nødvendige politiske vedtak knyttet til å inngå i en kommunegruppe. Fylkesmannen har nå mottatt informasjon om at nødvendige politiske vedtatt er gjort, og følgende tildeling vil bli gjort i 2011; Røros, Holtålen, Klæbu, Midtre Gauldal kr. Malvik og Melhus kr. Trondheim tildeles kr. Midlene vil bli overført den enkelte kommune, og beløpet vil inngå som en del av terminutbetaling av rammetilskudd. Sk. nnsmidler 2011 Tilsvarende som for 2010, er det i 2011 også satt av 3 mill kroner over felles utfordringer til samhandlingsreformen/omsorgsplan Kr 1,1 mill av dette vil gå til kommuner som ikke oppfylte kriteriene for tildeling i 2010 (se over). Videre vil 0,7 mill kr bli avsatt til et veilederapparat for helsereformen/omsorgsplanen (se under). I brev til kommunene av gjorde Fylkesmannen det klar at mottatte søknader knyttet til samhandlingsreformen/omsorgsplan 2015 ikke ble tildelt søknadsskjønn. Bakgrunn for dette var at vi ville avvente brev fra Helsedirektoratet for å se hvordan de ønsker å understøtte lokalt initiativ for gjennomføring av Samhandlingsreformen i kommunene. Embetsledelse og Kommunal- og Oppvekst- og Sosial- og Landbruk og Miljøvernadministrasjonsstab beredskapsavdeling utdanningsavdeling helseavdeling bygdeutvikling avdeling E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 Tilskuddsordnin fra Helsedirektoratet - o fordrin om å s ke Helsedirektoratet har en egen side for tilskuddsordninger, se htt : helse omsor tilskuddsordninger/. Det ble sendt et eget brev til kommunene om tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske sentra m.m. og kommunesamarbeid 2011(kap. 671, post 67) og tilskudd til interkommunalt legevaktsamarbeid (kap.762, post 70). Det et satt av totalt 131 mill kr til kommuner som vil utvikle tjenester som en del av kommunesamarbeid og samarbeid med andre instanser for å oppnå bedre integrerte helse- og omsorgstjenester innen kommunen, mellom kommuner og/eller i samarbeid med spesialisthelestjenesten. Tildelingen for 2011 vil foregå i to omganger med søknadsfrist hhv. 24. mars (80 % tildeles) og 1. august. Fylkesmannen oppfordrer de etablerte kommunegruppene om å søke midler hos Helsedirektoratet. Fylkesmannen vil be om at vi mottar kopi av kommunenes søknader til Helsedirektoratet. Vi er også tilgjengelig for spørsmål/dialog om søknadene til Helsedirektoratet. Fylkesmannen ber kommunegruppene spesielt merke seg pkt 1.5 i Helsedirektoratets brev, om "hva tillegges vekt ved tildeling av tilskudd". Bidra fra F Ikesmannen i 2011 Fylkesmannen vil understøtte kommunenes/kommunegruppenes arbeid med samhandlingsreform og Omsorgsplan 2015 i 2011, med bakgrunn i de innspill kommunene har gitt i forhold til skjønnsmidlene og vedtak fattet på KS fylkesmøte om organisering av arbeidet med samhandlingsreformen og prioriteringer i arbeidet med folkehelse (se vedlegg). Konkret betyr det følgende: Fylkesmannen vil bidra til at Folkehelse, IKT og velferdsteknologi gjøres til særskilte felles tema som alle kommunegruppene jobber med framover, samt understøtte de andre tema som KS fylkesmøte har sagt alle kommunene vi I måtte finne løsninger for (styringsmodeller for samarbeid, avtaleløsninger mellom kommunegrupper og HF/RHF, rekruttering/kompetanse/forskning mv). Planlegging og aktiviteter forankres i fylkesgruppen for helsereformen/kommunesamarbeid og hos kommunene. Fylkesmannen vil understøtte et midtnorsk pilotprosjekt om velferdsteknologi, med utgangspunkt i kommunene Trondheim, Afjorcl og Bjugn. Erfaringer og dokumentasjon fra dette prosjektet som er rettet inn mot utprøving av eksisterende teknologi, blir gjort tilgjengelig for andre kommuner. Fylkesmannen inngår avtale med KS om å opprette en 30 % stilling som veilederressurs. Ressursen skal bidra til koordinering for å unngå for mye dobbeltarbeid, men samtidig sikre læringsoverføring mellom kommunegruppene. Denne veilederressursen skal jobbe samordnet med Fylkesmannens koordinator for arbeidet med omsorgsplanen Kommunene skal kunne få tilgang på veilederressurser på konkrete områder, ved at kompetanse hos Fylkesmannen, Fylkeskommunen og St Olav benyttes. Kontaktperson hos KS er rådgiver Ottar Vist, tlf: , e- post: otvistponline.no.

3 3 Arbeidet med Omsorgsplan 2015 må knyttes opp mot det interkommunale samarbeidet som er etablert som del av samhandlingsreformen for å avklare hva som kan legges til interkommunalt samarbeid. Det er her videre viktig at dette blir sett i sammenheng med kommunenes eget arbeid med kartlegging av framtidens omsorgsbehov, hvor det er utarbeidet en egen planveileder som hjelpemiddel for kommunene i dette planarbeidet. Fylkesmannen vil understøtte at dette arbeidet skjer både i den enkelte kommune og i de ulike kommunegruppene, alt dette for å være i posisjon for å løse framtidens omsorgsutfordringer Når det gjelder økonomisk støtte, ønsker ikke Fylkesmannen nå å gå inn med tilskudd til de prosjektene som har søkt om prosjektmidler i 2011 og som berører helsereformen/ omsorgsplan Dette gjelder søknad fra Fosen Regionråd, Orkdalsregionen og Værnesregionen. Fylkesmannen forutsetter at kommunene velger å søke Helsedirektoratet om midler til disse prosjektene. Bakgrunnen for dette er at Stortinget har økt bevilgningene til tilskudd til samhandlingstiltak og lokalmedisinske senter betydelig, og vi ser derfor for oss at det er realistisk at Helsedirektoratet vil kunne være tilskuddsyter til de meste av de behov kommunegruppene har skissert. Fylkesmannen vil se nøye på Helsedirektoratets tildeling, og åpner for å kunne se på økonomisk støtte til søknader som ikke får uttelling fra Helsedirektoratet. Forutsetningen er at dette da er søknader som er av vesentlig betydning for kommunegruppens framdrift og prioriteringer, eller som kan understøtte de prioriteringer som er gjort og skal gjøres gjennom "fylkesgrepet" som utformes i dialog mellom KS, Fylkeskommune, St Olav og Fylkesmannen. Det er ikke behov for nye søknader til Fylkesmannen for å komme i betraktning for en slik særskilt tildeling. For spørsmål og kommentarer knyttet til dette brevet ber vi dere tar kontakt med seniorrådgiver Alf Petter Tenfjord, tlf , e-post: apt@fmst.no eller rådgiver Siri Ramberg, koordinator omsorgsplanen 2015, tlf , e-post: sra@fmst.no Med hilsen }dc are Gjønnes Brit Skjelbred \ Fylkesmann direktør LJ vedlegg

4 4 Vedlegg 1: 11/4 Samhandlingsreformen i Sør-Trøndelag - Oversikt, struktur, prosjekter og prioriteringer Saksgan Fylkesmøte i Sør-Trøndelag Møtedato Saknr /4 F Ikesmøtes vedtak 1. Fylkesmøtet er tilfreds med arbeidet som så langt er utført i forbindelse med samhandlingsreformen i Sør-Trøndelag 2. Fylkesmøtet gir sin tilslutning til videre arbeid slik dette beskrives i saksframlegget. 3. Fylkesmøtet anbefaler at de 3 prosjektområdene: Folkehelse, IKT og Velferdsteknologi gjenfinnes i aktivitetsoversikten for kommunegruppene framover. Fylkeskommunen inkluderes i arbeidet i kommunegruppene. 4. I tillegg må følgende tema og utfordringer løftes fram som felles fokus Styringsmodeller, struktur og rasjonelt forpliktende interkommunalt samarbeid Avtaleløsninger mellom kommunegrupper og HF/RHF Rekruttering, kompetanse og kommunene sammen med RHF som felles bestillere av kompetanse fra utdanningsinstitusjonene. Forskning Helhetlige behandlingsforløp og funksjonell arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten særlig for tjenester til kronisk syke. Desentralisering av spesialisthelsetjenester 5. Det er fortsatt viktig at KS arbeider interessepolitisk med å avklare sentrale forhold som for eksempel økonomiske forutsetninger, avtaleordninger, fastlegeordningen, IKT etc. Saksframstilling Skissen nedenfor sier noe om hvordan arbeidet med implementering av samhandlingsreformen forberedes i kommunene i Sør-Trøndelag, Høsten 2009 vedtok fylkesmøtet i KS en milepælsplan for arbeidet med forberedelsene til reformen. Derme er i stor grad fulgt opp av kommunene i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, KS og St. Olavs HF utgjør et sekretariat som i fellesskap bistår kommunene og kommunegruppene i deres arbeid. Per 1. juli 2010 skulle kommunene ha organisert seg i foreløpige grupper som skulle være en arena for det forberedende arbeidet. Like etter sommerferien 2010 ble det klart at kommunene i fylket hadde strukturert seg 1 5 foreløpige kommunegrupperinger:

5 5 Værnesregionen (2 kommuner i Nord-Trøndelag og 2 kommuner i Sør-Trøndelag) Fosenregionen (6 kommuner hvorav 1 i Nord-Trøndelag) Orkdalsregionen (SIO, med 13 kommuner, hvorav 2 kommuner er lokalisert i Møre og Romsdal) Røros (3 kommuner, hvor den ene kommunene er lokalisert i Hedmark Fylke) Trondheimsområdet (5 kommuner, formell politisk beslutning senhøstes 2010) I følge milepælsplanen skulle perioden fra til representere perioden for samhandling mellom kommunene og mellom kommunegruppene og HF/RHF for å finne: o Tiltak for kommuneintern samhandling o Hvilke tjenester, funksjoner og oppgaver ønske en å inngå forpliktende avtaler mellom kommuner for å løse. o Hvilke oppgaver og tjenester skal eventuelt overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, eventuelt i samarbeid og samfinansiering mellom kommunegruppene og HF. Dette arbeidet skal ha kommet så langt i løpet av 2011, at en ser hvilke kommuner som bør inngå mer forpliktende samarbeidsavtaler som plattfonn for innfasing av reformen fra I mellomtiden har staten presentert forslag til nytt lovverk og grunnlag for nasjonal helse- og omsorgsplan, Dette hemmer og/eller fremmer arbeidet i kommunene med forberedelsene. Aktører Fylkesgruppen for samhandlingsreformen og kommunesamarbeid KS- ST. OLAVS HOSPITAL o FYLKESMANNEN I SIZIR-TRIMMELAG 1,..1 TR0M11 I, Tre felles fag- Prosjekter Folkehelsearbeid, helsefremmende og forebyggende strategier. Felles satsing mellom Fylkesmannen, Sør- Trøndelag FK og KS IKT SIO -med i nasjonalt plotprosjekt Velferdsteknologi, fylkesprosjekt initiert av Fylkesmannen i samarbeid med KS. Utprøvingsprosjekt i Trondheim, Åfjord og Bjugn Ra mmebetingelser Avtaleyerk og styringsmodeller Rekruttering, kompetanse og forskning Koblingtil omsorgsplan 2015

6 6 Både folkehelsearbeid, IKT og velferdsteknologi vil være tema som alle kommunegrupper skal vise aktiviteter på. Slike aktiviteter skal være dokumentert igangsatt både kommunalt, i kommunal forpliktende samhandling og regionalt. Forpliktende samhandling mellom kommuner skal planlegges der dette er nødvendig for å kunne overføre faglig krevende oppgaver fra HF til kommunene, også i samhandling med HF. I tillegg skal forpliktende kommunesamarbeid være hovedstrategien der den enkelte kommune faglig og ressursmessige vurderes som sårbar og ikke robust nok til å yte tjenester til forventet kvalitet og sikkerhet. Hovedaktivitetene skjer innenfor de kommunegrupper som blir resultatet av prosessene i de foreløpige gruppene som skal arbeide sammen med fagpersoner i HF med avklaringer fram mot Det er etablert 5 kommunegrupperinger som hver for seg og samlet initierer og foreslår tiltak, i samhandling med HF, i samhandling mellom flere kommuner og gjennom styrking av egne tjenester i den enkelte kommunen. De tiltak som det per januar 2011 arbeides med, framgår av samla prosjektoversikt presentert for fylkesgruppen i møte Kommunegrupperingene er foreløpige, og de skal være en basis for de faglige avklaringene som skal skje fram mot De endelige, forpliktende grupperingene skal være avklart mest mulig ved årsskiftet 2011/2012. Alle de 5 kommunegruppene har egne prosjektledere. Trondheimsområdet håndterer utviklingsarbeidet innenfor egen linjeorganisasjon. Kommunegruppenes ulike satsinger og delprosjekter er mange likelydende hvor det er avgjørende med koordinering for å unngå for mye dobbeltarbeid men samtidig sikre læringsoverføring mellom kommunegruppene. Der det er ulik prioritering av utviklingsområder, skyldes det ulike utfordringer, varierende grad av nyskapende prosjekter eller ulikt fagpolitisk fokus. Det er vesentlig at alle kommunegruppenes prosjekter blir tilstrekkelig gjort kjent for alle faglige og administrative aktører i gruppene i fylket. Det anbefales at de 3 prosjektområdene: Folkehelse, IKT og Velferdsteknologi gjenfinnes i aktivitetsoversiktene for kommunegruppene framover. I tillegg vil følgende tema og utfordringer måtte løftes fram som felles fokus: Styringsmodeller, struktur og rasjonelt forpliktende interkommunalt samarbeid Avtaleløsninger mellom kommunegrupper og HF/RHF Rekruttering, kompetanse og kommunene sammen med RHF som felles bestillere av kompetanse fra utdanningsinstitusjonene. Forskning Helhetlige behandlingsforløp og funksjonell arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten særlig for tjenester til kronisk syke. Desentralisering av spesialisthelsetjenester

7 7 Saken har vært lagt fram i Rådmannsutvalget som fattet følgende vedtak: 1. Rådmannsutvalget er tilfreds med arbeidet som gjøres med samhandlingsreformen i ST og gir sin tilslutning til videre prosjektstrategi 2. Det må arbeides videre med å utarbeide en felles webløsning som gir oversikt over ulike prosjekter/aktiviteter i kommunegruppene. I tillegg må følgende tema og hovedsatsinger løftes fram som felles fokus: - styringsmodeller, struktur og rasjonelt forpliktende interkommunalt samarbeid - Avtaleløsninger mellom kommunegrupper og HR/RHF - Rekruttering, kompetanse og kommunene sammen med RIIF som felles bestillere av kompetanse fra utdanningsinstitusjonene - Forskning - Helhetlig behandlingsforløp og funlesjonell arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten scerlig for tjenester for kronisk syke - Desentralisering av spesialisthelsetjenester 3. Det er fortsatt viktig at KS arbeider interessepolitisk med å avklare sentrale forhold som for eksempel økonomiske forutsetninger, avtaleordninger, fastlegeordningen, IKT etc. Fylkesstyret ga i møte 4.2. sin tilslutning til dette vedtaket.

8 8 Vedlegg 2: 11/5 Samordna arbeid med folkehelse i Sør - Trøndelag Sak nr. 11 /5 Behandles av: Fylkesmøte i Sør-Trøndelag Møtedato: F Ikesmøtets vedtak/uttalelse: Folkehelsearbeidet omfatter målretta tiltak i lokalsamfunnet for å motvirke helseutfordringer og dermed bistandsbehov hos enkeltinnbyggere og i befolkningen generelt. Dette arbeidet er et ansvar for alle kommunale tjenesteområder, forankret hos øverste politiske lederskap, og i samspill med frivillige ressurser og lokalt næringsliv. I Sør-Trøndelag er det ønskelig at gruppen barn og unge (0 til 20 år) gis førsteprioritet når det gjelder forebyggende tiltak. All kompetanse og aktuelle tjenester, skal sammen med 3. sektor, bidra til at barn og unge: Blir "sett- og utfordret Opplever mestring ut fra egne forutsetninger Bygger positive sjølbilder for å motvirke rusavhengighet og usunn livsstil, og bistandsbehov som følge av dette Tilbys aktiviteter som engasjerer barn og unge både fysisk og mentalt, og som kan legge grunnlaget for en sunn livsstil Profesjonsgrenser, taushetsbestemmelser etc. skal ikke være til hinder for effektiv samhandling i praksis, hensiktsmessige tiltak og utveksling av nødvendig informasjon for å sikre helhet og effekt. Prioritering av tiltak og aksjoner rettet mot barn og unge, bør i stor utstrekning skje innenfor rammene til de gjensidige forpliktende kommunegruppene som etableres. Tiltakene skal likevel være synlige i de enkelte grendelag og i lokalsamfunn i hver kommune. Den enkelte kommunen eller kommunegruppe skal i tillegg prioritere 1 til 2 risikogrupper lokalt/regionalt hvor det skal iverksettes ett eller flere, tydelige forebyggende tiltak. Hvilke risikogrupper som bør være i fokus, vil variere noe mellom de ulike kommuner og regioner. Fylkeskommunen og Fylkesmannen vil bidra med å skaffe kunnskapsgrunnlag for at kommunene peker på de mest aktuelle risikofaktorene, og dermed finne de mest affektive tiltakene. Kunnskapen om at helseutfordringen i befolkningen mer og mer skyldes livsstil og uheldige miljøfaktorer, gjør det spesielt viktig å finne fram til de mest kraftfulle tiltakene for å motvirke denne utfordringen.