9.111 ST OLAVS HOSPITAL universitetssy«ehuset I TRONDHEDA

Transkript

1 ST OLAVS HOSPITAL universitetssy«ehuset I TRONDHEDA, A < FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG Saksbehandler Alf-Petter Tenfjord Fylkesmannens sekretariat Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) /461- Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Sør-Trøndelag v/ordfører og rådmann Utfordring til kommunene om å drøfte utvikling av et mer forpliktende samarbeid i kommunesektoren med utgangspunkt i samhandlingsreformen Med utgangspunkt i vedtak på KS frlkesmøte 6/11-09, inviterer KS, St Olavs hospital og Fylkesmannen gjennom dette brevet kommunene med på en prosess for å utvikle et mer robust kommunesamarbeid med utgangspunkt i den varslede samhandlingsreformen. Kommunene utfordres til å gjennomføre drøftinger lokalt og regionalt, slik at de 1/ kan ha forankrede strategier for kommunesamarbeid og har klarlagt hvilke kommuner/kommunegrupper de ønsker å utrede helsereformen sammen med. Kunnska s nnla om kommunesamarbeid For å legge grunnlag for en diskusjon i kommunene om hvorvidt dagens interkommunale samarbeid gir svar på grunnleggende utfordringer, har KS, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i felleskap fått utarbeidet en utredningsrapport (fra NIVI Analyse) som et kunnskapsgrunnlag. Rapporten "Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag" status, utfordringer og veivalg" ble lagt fram og drøftet på KS sin høstkonferanse på Røros i november Rapporten som finnes i sin helhet her, htt ://www. lkesmannen.no/hoved.as x?m=4153&amid= , beskriver dagens kommunesamarbeid og gjennomgår de viktigste utfordringene som kan påvirke framtidig samhandling og organisering i kommunesektoren. Konklus'oner om kommunesamarbeidet i lket Utrederen NIVI Analyse vektlegger utfra kartleggingene og analysene at: Samarbeidet er minst utviklet på områder der samarbeidsbehovet er størst. Det gjelder kommunal administrasjon, ulike typer forvaltning og ikke minst kompetansekrevende tjenesteproduksjon overfor innbyggerne. Dagens samarbeid om lovpålagte tjenester innenfor kommunale kjerneområder er svakt utviklet på samtlige viktige kjerneområder. Samarbeidet preges av mange svakt utviklende samarbeidsregioner, mye enkeltstående ordninger og lite helhet ift. politisk og administrativ styring. Erfaringene med etablerte samarbeidsordninger viser at det gjennom samarbeid oppnås bredere og mindre sårbare kompetansemiljøer, som oppfyller lovpålagte krav og gir høyere kvalitet. Små kommuner får tilgang på fagkompetanse. Alle kommunene i Sør-Trøndelag står overfor store utfordringer og store muligheter i møte med tunge samfunnstrender de kommende årene. Eldrebølgen, utfordringer knyttet til samhandling og framtidens helse- og omsorgstjenester, arbeidskraftutfordringen, kompetanseutfordringen og økonomiutfordringen gjør at det vil stilles store krav til ornstilling og samarbeid mellom dagens kommuner. Kommunene møter også store utfordringer som utviklingsorganer, der rollen som samfunnsutvikler vil stille krav til kompetanse og en samordnet utviklingsinnsats. I årene framover kan kommuneforvaltningen neppe fortsette i samme spor.

2 2 Veivalgene kommunene står overfor er å utvikle et betydelig mer utvidet og formalisert samarbeid eller kommunesammenslutninger. Alternativet er strengere statlig styring eller nedbygging av kommunene ved at staten overtar oppgaver. Et mer forpliktende samarbeid om lovpålagte oppgaver bør skje innenfor faste geografiske samarbeidsregioner, der IKT inngår som en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid på de fleste kommunale tjenesteområder. Samhandlin sreformen krevende omstillin er venter Utfordringene for dagens og framtidas helse- og omsorgstjenester skal i følge Regjeringens forslag til en samhandlingsreform bl.a. møtes gjennom en ny kommunerolle dvs, nye oppgaver til kommunene (kompetansekrevende funksjoner og administrasjons- og systemoppgaver) og større ansvar for forebygging og innsats i tidlig fase av sykdomsforløpene. Innholdet og rammene for samhandlingsreformen avklares gjennom Stortingets behandling i april Uavhengig av om reformen vedtas, vil kommunene møte store utfordringer i rollen som sentral leverandør av helse- og omsorgstjenester sammenlignet med dagens situasjon. Det vil kreve utvikling av robuste og forpliktende interkommunale samarbeidsløsninger for at kommunene skal kunne ta ansvar for de tjenester, oppgaver og funksjoner som samhandlingsreformen og utfordringene i helse/omsorgs-sektoren skisserer. Kommunene o fordres til 1/ å avklare sitt samarbeidsbehov o samarbeids artnere KS fylkesmøte vedtok uttalelser både om den varslede samhandlingsreformen og oppfølging av NIVI-rapporten, jf. vedlegg. Utgangspunktet for fylkesmøtet var et ønske om at kommunene skal ha en offensiv holdning for å konkretisere framtidige kommunale helseoppgaver. Samtidig var fylkesmøtet klar på at en ren videreføring av dagens samarbeidsformer mellom kommunene ikke vil gi et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer som kommunene står overfor. For å komme videre konkluderte KS fylkesmøte med følgende: 1. En felles fylkesgruppe med deltakelse fra KS, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og St. Olav får et koordinerende ansvar for det videre arbeidet med helsereformen og utvikling av kommunesamarbeidet. Gruppa skal bidra til at det tas et helhetlig fylkesgep og være en pådriver og støtte i forhold til prosessene i og mellom kommunene. 2. Fram til 1. juli 2010 utfordres hvert enkelt kommunestyre til å: a) å avklare sin samarbeidsstrategi, dvs, en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til myndighetsoverføring fra kommunestyrene mv. b) å avklare hvilke kommuner/kommunegrupper de ønsker å være sammen med for å utrede og ha dialog med helseforetaket når en skal definere hvilke oppgaver, funksjoner og tjenester som skal legges ut til kommunene. F lkes a utfordrer til debatt både å lokalt o re ionalt nivå Det samlede utfordringsbildet i Sør-Trøndelag peker i retning av at det vil bli behov for andre og sterkere strukturer for oppgaveløsning i kommunesektoren. Dagens generalistkommuner og dagens kommuneinndeling utfordres som ramme for oppgaveløsning som følge av tyngre oppgaver med større krav til befolkningsgrunnlag og økte krav til kommunenes kompetanse og evne til samordning.

3 3 Slik fylkesgruppa ser det vil det være særdeles viktig med grundige faglige og politiske prosesser dersom kommunene/regionrådene skal finne robuste samarbeidsløsninger for de allmenne utfordringene som kommunene står overfor og som er beskrevet over. Med bakgrunn i vedtak i KS firlkesmøte og for at kommunene innen 1/ skal kunne avklare sin strategi for kommunesamarbeid, samt gjøre det klart hvilke kommunerlkommunegrupper de vil planlegge den varslede helsereformen sammen med; oppfordrer fylkesgruppen: hver enkelt kommune til å starte opp med orienteringer/debatter/temamøter i sitt kommunestyre, med sikte på å utvikle en strategi for kommunesamarbeid generelt og tilnærming til samhandlingsreformen spesielt. kommunene og de eksisterende regionrådene/samarbeidskomiteene, til å holde fellesmøter for kommunestyrene/formannskap med sikte for å bygge felles kunnskapsgrunnlag, og drøfte hva som er det rette nivået for kommunene til å bygge opp robust kompetanse og kapasitet for morgendagens oppgaveløsning. Sett fra fylkesgruppens side er det viktig å ha et mål om at: dialogmøtene skal bidra til forpliktende prosesser. Kommunene oppfordres til i størst mulig grad å drøfte gjennom viktige problemstillinger i forkant av møtet, og det bør spisses problemstillinger i møtet som kommunen(e) jobber med i etterkant. Fylkesgruppa vil sende kommunene et utfordringsnotat (se under) som kan brukes som et diskusjonsgrunnlag for kommunene. dialogmøtene skal kunne gi innspill til fylkesnivået om kommunenes ev. behov for råd og veiledning, samt innspill (faglig og politisk) som kan bringes inn til statens videre arbeid med helsereformen Vi er glad for at mange kommuner allerede er godt i gang med diskusjoner om samarbeidsstrategi og tilnærming til den varslede helsereformen, og vi vet også at det er avtalt flere møter i regi av regionråd/samarbeidsstrategi i løpet av februar Fylkesgruppa sitt mandat er å påse at diskusjoner startes opp i alle deler av fylket, og at det skal skje læring og utvikling på tvers. Vi ønsker derfor å være en pådriver og støtte i forhold til prosessene i og mellom kommunene. Fylkesgruppa vil tilby kommunene bistand til gjennomføring av dialogmøter (innhold, møteog prosessledelse) både på kommune- og regionnivået, og representanter fra KS, Fylkesmann og St. Olavs hospital vil delta i alle de møter vi blir invitert til..

4 - 4 Tilbud om kunnska s -unnla o ressurser til veilednin / rosess Fylkesgruppa vil oppfordre til at både dette brevet og NIVI-rapporten gjøres tilgjengelig for kommunestyret og administrasjonen i den enkelte kommune. I tillegg vil fylkesgruppa i løpet av kort tid sende ut et utfordringsnotat til kommunene, der vi prøver å spisse noen spørsmål det er viktig for kommunene å ta stillin2 til. Dette må utfylles med kunnskap om den lokale situasjonen og utfordringer i de ulike delene av fylket. KS og Fylkesmannen vil arbeide med sikte på at vi hvert kan tilby et apparat av veiledningsressurser og kompetanse til disposisjon for å understøtte prosessene i kommuner og kommunegruppene. Fylkesmannen har allerede i skjønnstildelingen for 2010, varslet kommunene at det satt av midler til utvikling av samarbeidsstrategier (2 mill kr) og til arbeidet med planlegging av helse- og omsorgsutfordringene (3 mill kr). Et opplegg for å fordele dette vil bli drøftet i fylkesgruppa, på bakgrunn av de innspill vi får fra kommunene i dialogmøtene. Kontakt med f Ikes KS og Fylkesmannen ønsker i fellesskap en god dialog videre med kommunene om utfordringer og muligheter i det videre kommunesamarbeidet. De som sitter i fylkesgruppa, og som kan kontaktes er: KS fylkesstyre, leder Ingrid Skarstein, Meldal kommune KS fylkesstyre, nestleder Hallgeir Grøntvedt, Ørland kommune KS rådmannsutvalg, Michael Momyr, rådmann i Roan KS rådmannsutvalg, Kristian Rolstad, rådmann i Malvik St. Olavs hospital, administrerende direktør Nils Kvernmo Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, fylkesmann Kåre Gjønnes Sør-Trøndelag fylkeskommune, fylkesrådmann Milian Myraunet Sekretariatet vil bestå av Ottar Vist (ottar.vistgro.no, mobil ), Alf-Petter Tenfjord (apt@frnst.no, mobil ) og Rolf Windspoll (rolf.winds oll stolav.no, mobil ). Med hilsen 6.? åre Gj lkesmann 2 vedlegg 1~1 Nils Kvemmo Administrerende direktør St. Olavs hospital loclh Ingrid Skarstein Leder fylkesstyret i KS Sør- Trøndelag Kopi: KS Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Værnesregionen, Fosen Regionråd, Trondheimsregionen, Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen

5 5 Vedlegg 1 KS fylkesmøte /9 Prosjekt "Samhandling mellom kommunene" Vedtak Fylkesmøtet slutter seg til hovedlinjene i vurderingene og anbefalingene fra styringsgruppen for prosjektet "samhandling mellom kommunene". Følgende bemerkes særskilt: 1. Dagens samarbeidsformer og omfang gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer kommunene står overfor. Det kreves omstilling for at kommunene over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar, sikre effektive og gode tjenester og lokalt forankra demokrati og folkestyre. 2. Utviklingen forutsetter et skift fra dagens tradisjonelle samarbeid, basert på praktisk og pragmatisk samarbeid, og over til mer forpliktende og politisk styrt samarbeid. 3. For å komme videre utfordres kommunestyrene til å avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til en eventuellmyndighetsoverføring fra kommunestyrene. 4. Kommunene utfordres til å avklare sine samarbeidsstrategier fram til 1. juli 2010, i en felles prosess med opplegget KS har skissert for arbeidet med helsereformen. a. En felles fylkesgruppe med deltakelse fra KS, kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og St. Olav får et koordinerende ansvar for det videre arbeidet. Gruppa skal bidra til at hele fylket blir involvert, være en pådriver og gi støtte i forhold til prosessene. b. Fylkesgruppa avklarer hvilket grunnlagsmateriale og ressurser til veiledning/prosess som skal tilbys som støtte for prosessene lokalt og regionalt. 5. Fylkesmøtet gir sin tilslutning til at det settes i gang prosesser slik styringsgruppen skisserer, for å få på plass regionale samarbeidsløsninger for barnevern og IKT-tjenester i de kommuner som ikke har etablert forpliktende samarbeid. I barnevernet begrenser mangel på kompetanse og kapasitet kommunenes muligheter for å yte likeverdige tjenester i tråd med barnevernsloven. IKT er en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid på de fleste kommunale tjenesteområder. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt

6 6 Vedlegg 2 KS fylkesmøte /8 Samhandlingsreformen - uttalelse fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag Vedtak Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag slutter seg til Hovedstyrets oppfatning av at den framlagte stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen uttrykker tillit til kommunesektoren med kommunene som den helhetlige inngangsporten til en brukerfokusert helsetjeneste. Viktige forutsetninger for at arbeidet med reformen skal lykkes, er at reformen følges opp med nødvendig økonomi, at det legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetansen de har behov for og at det skjer lovendringer for å tilrettelegge for kommunesamarbeid. Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag forventer at KS interessepolitisk følger opp dette arbeidet. Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag oppfatter at det i kommunene i fylket er et stort engasjement for å gjennomføre reformens intensjoner. Det fins mange eksempler på interkommunalt samarbeid og god samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Fylkesmøtet mener det er viktig at dette videreføres og at kommunene inntar en offensiv holdning for å konkretisere framtidige kommunale helseoppgaver. Det er behov for en viss samordning slik at alle kommunene i fylket gis mulighet til å delta i felles prosesser for å avklare framtidig organisering av sine helsetjenester. En konkretisering av reformen med oppgaveoverføring til kommunene stiller kommunene overfor krevende omstillingsprosesser. For å møte dette, forventer Fylkesmøtet at KS arbeider for at kommunene i en omstillingsperiode tilføres ekstra ressurser, og at det på fylkesnivå bygges et støtteapparat til hjelp for kommunene i omstillingsarbeidet. En viktig forutsetning for å lykkes med å realisere samhandlingsreformen er at samhandlingen bygger på et likeverdig partnerskap mellom kommunene og helseforetakene. I det videre arbeidet vil det være nødvendig med en tett kontakt mellom KS/kommunene og det lokale og regionale helseforetaket basert på tillit og gjensidig respekt for de krevende omstillingene en står overfor både på kommunesiden og i spesialisthelsetjenesten. Vedtak: Redaksjonskomiteens forslag enstemmig vedtatt