Saksframlegg UTVIKLING AV SAMARBEIDSKOMITEEN FOR ORKDALSREGIONEN OG DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET. Arkiv: K1-026

Transkript

1 Saksframlegg UTVIKLING AV SAMARBEIDSKOMITEEN FOR ORKDALSREGIONEN OG DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/664 Bjarne Nordlund Arkiv: K1-026 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret /10 RÅDMANNENS INNSTILLING: 1.Rindal kommune slutter seg til vedlagte intensjonserklæring som trekker opp rammene og spillereglene som skal gjelde i utviklingen av et sterkere regionsamarbeid i Orkdalsregionen over tid. 2.Med utgangspunkt i intensjonserklæringen, slutter Rindal kommune seg til at: a)det settes i gang et arbeid i Orkdalsregionen for å etablere en regional samarbeidsløsning for IKT, som plattform for alle samarbeidsområder. b)det settes i gang et arbeid i for å vurdere aktuelle regionale samarbeidsområder innenfor administrative tjenester, forvaltningsoppgaver, individrettede velferdstjenester og utviklingsoppgaver. En regional barnevernstjeneste vurderes i denne sammenheng. c)samarbeidskomiteens oppgaver, organisering og finansiering vurderes samtidig. 3.Framdrift: -Utredningen om regional samarbeidsløsning for IKT (pkt a over) legges fram til 1. oktober 2010, og sendes deretter ut til kommunene for behandling. I denne utredningen ønsker Rindal kommune å være med i arbeidsgruppa/sentralt i utredningen. -En foreløpig vurdering av felles potensielle samarbeidsområder (pkt b over) som kommunene ser, grunngitt og bygget på en ROS-tankegang, behandles i Samarbeidskomiteens møte i juni Samarbeidskomiteens anbefaling til hva som bør utredes, ressurser dette krever og framdriften, legges fram innen 1. oktober til kommunene for behandling. Det legges til grunn at utredningsarbeid som settes i gang skal senest være ferdig til beslutning våren Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen blir styringsgruppe for arbeidet. Et eget arbeidsutvalg, med 2 ordførere og 2 rådmenn, får ansvar for å drive fram arbeidet. Det settes ned egne arbeidsgrupper på de områder som kommunene/samarbeidskomiteen konkluderer med skal utredes.

2 En egen avsatt ressurs til å drive fram selve utredningsarbeidet, må på plass (dersom kommunene/samarbeidskomiteen ønsker utredninger). Dette krever at hver av kommunene bidrar med kr i utredningsperioden, mens resten (50 %) søkes dekket fra Fylkesmannen/Fylkeskommunen. 5.Styringsgruppa rapporterer til kommunestyrene underveis med delrapporter og/eller tilrettelagt informasjon og samlinger. En felles samling for kommunene planlegges høsten 2010 knyttet til vurderingen av mulige samarbeidsområder. Vedlegg: BAKGRUNN I denne saken fremmes forslag om å starte opp en prosess for å utvikle et sterkere regionalt samarbeid mellom kommunene i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Dette arbeidet skal komme i tillegg til og forsterke utredningsarbeidet om samhandlingsreformen som er satt i gang. Det legges opp til at ev. samarbeid om oppgaveløsning for flere kommunale oppgaveområder (enn helse/omsorg) skal vurderes, samt at Samarbeidskomiteens oppgaver/organisering/finansiering må drøftes. Etablering av samarbeidsløsninger for IKT og barnevern skal prioriteres. Igangsetting av et utredningsarbeid om et ev. utvidet regionalt samarbeid, forutsetter en forankring i medlemskommunene i Samarbeidskomiteen om at Orkdalsregionen er en ønsket og prioritert samarbeidsregion. Det foreslås at vedlagte intensjonserklæring, som trekker opp rammene som skal gjelde for et utvidet regionalt samarbeid (mål, prinsipper og forutsetninger), legges til grunn for utredningsarbeidet og ev. oppfølgende etablering av konkrete samarbeidsområder. NB!! Det er laget et felles saksframlegg i saken dette kommer i sin helhet her: Alle kommunene i Sør-Trøndelag vil stå overfor store utfordringer og store muligheter i møte med tunge samfunnstrender de kommende årene. Kommunene har ansvar for mange og svært viktige offentlige oppgaver der hvor ulike typer endringsdynamikk gjør seg gjeldende framover: Innbyggerne og nasjonale myndigheter har forventninger til forbedringer og videreutvikling av kommunenes tjenesteproduksjon. Utfordringer i velferdsproduksjonen kommer gjennom eldrebølgen og flere/tyngre oppgaver til kommunene som følge av Samhandlingsreformen. Videre kan vi se at knapphet på arbeidskraft og kompetanse kan bli en knapphetsfaktor, og det er grunn til å anta at de økonomiske rammene for kommunene ikke vil gi større handlingsrom over tid.

3 Dette innebærer at dagens generalistkommuner og dagens kommuneinndeling utfordres som følge av tyngre oppgaver med større krav til befolkningsgrunnlag, kompetanse og evne til samordning. Viktige utfordringer innenfor sektorer som helse, sosial, skole, transport og miljø, tilsier også at kommunene i større grad må samordne sin virksomhet i forhold til staten og fylkeskommunen. KS, Fylkesmannen og St Olavs har med bakgrunn i NIVI-rapport 2009:2 om dagens kommunesamarbeid og utfordringer framover for kommunene i Sør-Trøndelag, bedt kommunene innen 1/ om - (1)avklare sine strategier for kommunesamarbeid og - (2) avklare hvem de vil utrede helsereformen sammen med. - Samtidig har KS fylkesmøte vedtatt at det bør settes i gang arbeid med å etablere samarbeidsløsninger for IKT og barnevern. Dagens kommunesamarbeid i Orkdalsregionen I NIVI-rapportens analyse av Orkdalsregionen sies det at: samarbeidet i Orkdalsregionen har hatt sine sterke sider knyttet til et interessepolitisk samarbeid om samferdsel og andre større regionale saker. Bl.a. utfra befolkningsgrunnlaget og et variert næringsliv synes regionen å være godt tilpasset interessepolitiske og næringspolitiske utfordringer. samarbeidet i Orkdalsregionen har i liten grad vært utviklet når det gjelder IKT, administrative støttefunksjoner og kompetansekrevende velferdstjenester. På disse områdene finnes lite formelle interkommunale samarbeidsordninger. Det kan stilles spørsmål ved om oppgaveløsningen i kommunene på denne måten er nok effektiv, om den er kompetansemessig sårbar, om den er godt nok tilpasset tilgangen på kompetanse og økte krav til dokumenterbar kvalitet i tjenestene. Samarbeidskomiteen er svakt utviklet organisatorisk/finansielt sammenlignet med andre regionråd i fylket. Noen kommuner er medlemmer også i andre regionråd. I Orkdalsregionen tas det nå to grep (som henger sammen) med sikte på å legge grunnlaget for et mulig robust samarbeid i forhold til felles utfordringer som kommunene i regionen står overfor: Oppstart av et felles utredningsprosjekt om helse og omsorgsutfordringene. Hensikten med dette er at kommunene i Orkdalsregionen skal ligge i forkant. Prosjektet skal ta tak i felles utfordringer innen helse- og omsorgssektorene, og utrede et beslutningsgrunnlag som samlet sett i Orkdalsregionen skal gi den kompetanse, kapasitet og fagmiljø som kreves. Kommunene utfordres til å vurdere samarbeid om oppgaveløsning for flere kommunale kjerneområder, ikke bare helsetjenesten. Konklusjonene på felles formannskapsmøte for kommunene i Orkdalsregionen den , var at Samarbeidskomiteen skulle legge grunnlaget for å fremme en sak til kommunene om et skift i retning av et sterkere og mer forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen. Det ble pekt på at IKT som en bærende infrastruktur for samarbeid, og barnevernstjenesten, skal være konkrete regionale samarbeidsområder. Helseprosjektet vil gjøre at Orkdalsregionen kan være i forkant med å finne løsninger for de store utfordringene som finnes på helse- og omsorgssektorene. Dersom det nå samtidig settes i gang arbeid for å vurdere et bredere samarbeidsbehov mellom kommunene, fører det til at Orkdalsregionen samlet sett tar offensive grep både om konkrete sektorutfordringer (som må løses) og utviklingen av helhetlig politisk styrt interkommunalt samarbeid.

4 VURDERINGER: Utfordringer og muligheter i Orkdalsregionen Samhandlingsreformen og en rekke andre velferdspolitiske utfordringer, gjør det nødvendig med en grunnleggende diskusjon om behovet for tettere regionsamarbeid bl.a. om lovpålagte kommunale kjerneområder. Kommunene står prinsipielt overfor følgende veivalg for å få finne bærekraftige svar på de sentrale samfunnsutfordringene: Kommunene kan søke avlastning ved at ansvaret for kompetansekrevende oppgaver overføres til andre forvaltningsnivåer. Alternativet er at det brede oppgaveansvaret beholdes og entes løses ved et utvidet og mer forpliktende interkommunalt samarbeid. Endringer i kommuneinndelingen Kommunene i Orkdalsregionen har i tidligere prosesser konkludert gjennom kommunestyrevedtak med at sammenslutninger ikke er aktuelt, men at et mer forpliktende og tettere kommunesamarbeid utvikles. Et tettere og mer forpliktende regionsamarbeid trenger ikke stå i et konkurranseforhold til kommunene. Målet er ikke å etablere Orkdalsregionen som én regionkommune, men videreutvikle et regionsamarbeid med handlingskraft og handlingsrom. Erfaringer viser at det gjennom samarbeid kan oppnås bredere og mindre sårbare kompetansemiljøer, som oppfyller lovpålagte krav og yter tjenester med høyere kvalitet til innbyggerne. Forpliktende samarbeid kan også gi bedre ressursbruk og over tid økonomisk innsparing. Mens noen av de felles utfordringene kommunene har kanskje best løses gjennom regionalt samarbeid i hele Orkdalsregionen, krever andre utfordringer videreføring og forsterking av bilaterale samarbeid og/eller subregionale samarbeid. Videre er det slik at tyngden og bredden i de oppgaver som bør samordnes tilsier at et robust samarbeid om kommunal administrasjon, forvaltningsoppgaver og velferdstjenester bør utvikles innenfor faste geografiske samarbeidsregioner underlagt politisk og administrativ styring. Erfaringer viser at skiftende alliansepartnere kan lede til dårlig framdrift og et fragmentert politisk og administrativt styringssystem for interkommunale oppgaver. Kommunene vil trolig hver for seg ikke kunne klare fullt ut å etablere tilbud som svarer på sentrale utviklingsbehov og stadig nye krav til kompetanse/kapasitet til å løse oppgaver. Utfordringene og mulighetene til kommunene i Orkdalsregionen bør derfor ta utgangspunkt i at: 1) En ren videreføring av dagens kommuneinndeling og dagens samarbeidsformer gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer knyttet til å sikre effektive og gode tjenester, god styringsevne og lokalt forankra demokrati og folkestyre. 2) Skal generalistkommunesystemet videreføres vil det kreve omstilling for at alle kommunene - over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar og være en drivende kraft i tjenesteproduksjon og i utvikling av velferdssamfunnet. 3) Dersom kommunene ønsker at interkommunalt samarbeid skal kunne bli en troverdig og selvstendig strategi for oppgaveløsning, må det skje et skifte i omfang og organisering av det interkommunale samarbeidet. Alternativet til et interkommunalt styringsgrep er at utfordringene kommunene står overfor løses gjennom kommunesammenslutninger.

5 4) For å komme videre må kommunestyrene avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til myndighetsoverføring fra kommunestyrene mv. Igangsetting av et utredningsarbeid Orkdalsregionen, en sterk og helhetlig samarbeidsregion Det foreslås at kommunene gjennom Samarbeidskomiteen starter en prosess for å klarlegge hvordan de, gjennom samarbeid og hver for seg, i framtiden kan utføre de kommunale oppgavene godt og effektivt til det beste for innbyggerne. Orkdalsregionen har gode forutsetninger for å forsterke og skape et helhetlig kommunesamarbeid for å løse felles utfordringer i velferdspolitikken og regionalpolitikken. Helseprosjektet vil legge et grunnlag for at Orkdalsregionen kan være i forkant med å finne løsninger for de store utfordringene som finnes på helse- og omsorgssektorene. Utredningen som foreslås her, skal vurdere det brede samarbeidsbehovet, særskilte satsingsområder og behovet for helhetlig styring. Det vil kreve at oppgaver/organisering/finansiering av selve Samarbeidskomiteen også må drøftes. Dersom det interkommunale samarbeidet skal spille en viktigere rolle, tilsier erfaring at kommunestyrene bør klargjøre egne samarbeidsstrategier og -prinsipper som de vedtar i en egen sak. Vedlagte intensjonserklæring gir kommunestyrene mulighet til å klargjøre i fellesskap hva Orkdalsregionen vil med regionalt samarbeid, på hvilke områder det kan være aktuelt med samarbeid og hva kommunene vil kunne forplikte seg til gjennom regionrådet. Dette vil sikre en forankring av arbeidet med et sterkere regionsamarbeid, fra et startpunkt hvor behovet for en ny strategi forankres i alle kommunene til ev gjennomføring av strategien og samarbeidstiltak. Et sentralt prinsipp for et ev. utvidet regionalt samarbeid er at det skal sikre helhetlig politisk og administrativ styring av det interkommunale samarbeidet. Det skal utredes hva som ev. vil være konkrete temaområder for et tettere regionalt samarbeid. Intensjonserklæringen legger imidlertid rammer for at et naturlig første skritt kan være at det regionale samarbeidet særskilt får et ansvar for: - Samarbeidsstrategi og prinsipper for et utvidet regionalt samarbeid - Oppfølging av samhandlingsreformen - helseprosjektet - Regionalt samarbeid om IKT, som en nødvendig plattform for alle samarbeidsområder (må) - Regionalt samarbeid om barneverntjenesten (vurderes) Viktige spørsmål det må tas stilling til i løpet av prosessen Med utgangspunkt i at innbyggerne i kommunene i Orkdalsregionen skal ha høy kvalitet/trygghet for gode tjenester og en samfunnsutvikling som er levedyktig og vital: 1. Skal alle kommunene i Orkdalsregionen inngå i fast og forpliktende samarbeidsregion for kompetansekrevende lovpålagt tjenesteproduksjon, eller er det behov for subregioner? 2. Hvilken rolle skal Samarbeidskomiteen ha framover? 3. Hva skal være samarbeidsstrategien for det regionale samarbeid (dvs. mål, prinsipper, oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdninger til myndighetsoverføring)? 4. Hvordan skal en ny type forpliktende regionalt samarbeid styres politisk og administrativt?

6 Videre framdrift Videre planlegging bør ta utgangspunkt i følgende foreløpige framdrift: Grunnlaget for å gå videre til kommunestyrene med forslag til prosess for å utvikle et sterkere regionsamarbeid, drøftes i Samarbeidskomiteens møte 23. april 2010 Felles saksframlegg og Intensjonserklæring fremmes til kommunene med oppfordring om behandling før Samarbeidskomiteens møte 30. juni På Samarbeidskomiteens møte 30. juni 2010 drøftes kommunens foreløpige vurderinger av potensielle samarbeidsområder, den videre organiseringen av utredningsarbeidet fastsettes og ev. konkrete arbeidsgrupper på IKT og barnevern oppnenvnes (dersom kommunenen/samarbeidskomiteen sier ja til dette). Foreløpig tilbakemelding om regionens samarbeidsstrategi og hvem som vil være partnere for å utrede samhandlingsreformen, gis til KS/Fylkesmannen/St. Olav innen fristen 1/ Samarbeidskomiteens anbefaling til ev. hvilke samarbeidsområder som bør utredes, hvilke ressurser dette krever og framdriften på arbeidet, legges fram innen 1. oktober til kommunene for behandling. Utredningsarbeidet forutsettes å kunne bli lagt fram til behandling i løpet av våren Anbefalingene fra Samarbeidskomiteen sendes til medlemskommunene for behandling i løpet av sommeren 2011 Prosjektstyring Prosjektorganiseringen er ennå ikke planlagt, men vil basere seg på følgende prinsipper: Samarbeidskomiteen er styringsgruppe for utredninger og arbeid med konkrete etableringer av interkommunale samarbeidsløsninger og styring av disse. Styringsgruppa oppnevner et arbeidsutvalg, som består av 2 ordførere og 2 rådmenn, som får det løpende ansvaret for styring og framdrift i prosjektet. Det oppnevnes egne arbeidsgrupper på de områder som kommunene/samarbeidskomiteen konkluderer med skal utredes. Rådmennene i Orkdalsregionen vil bli bedt om å bistå i arbeidet med faglige utredninger, men det må settes av en egen ressurs til å drive fram selve utredningsarbeidet. Prosjektet (og koordinator) må ha lokale kontaktpersoner i hver kommune å forholde seg til underveis i utredningen. Det er derfor nødvendig at hver enkelt kommune organiserer egne prosjektgrupper med prosjektleder. Deres oppgave vil være å vurdere organisering og tjenester i egen kommune, forankring faglig og administrativt samt være styringsgruppas og ev. prosjektleders kontaktpunkt i kommunene. Kommunestyrene vil være oppdragsgivere og skal behandle eventuelle delrapporter og holdes informert under veis i prosessen. Beslutninger både om å utrede og ev. senere iverksette et sterkere regionalt samarbeid i hele eller deler av Orkdalsregionen, tas av de enkelte kommunestyre i de kommunene som skal inngå i samarbeidet. Skisse til organisering

7 Økonomiske konsekvenser Kostnadene for utredningen blir først klar når arbeidet med prosjektplanen utarbeides. Forutsetningene for økonomien vil være at kommunene må dekker inntil 50 % av prosjektkostnadene. Det må søkes om prosjektstøtte både hos Fylkesmann, Fylkeskommune og ev. andre relevante finansieringskilder. NB!! Så langt det felles saksframlegget. RÅDMANNEN ØNSKER Å LEGGE TIL FRA RINDAL SIN SIDE: Saken har vært lagt fram for arbeidstakerorganisasjonene, formannskapet og utvidet ledermøte(enhetslederne) til drøfting. Mottakelsen på alle disse plasser har vært meget positiv med klar konklusjon: DETTE GÅR VI FOR! Rådmannen har ingen problemer med å støtte en slik konklusjon, men vil gjøre oppmerksom på at Rindal har en litt spesiell situasjon/utfordring som ikke de andre kommunene i Orkdalsregionen har vi er allerede med i et forholdsvis omfattende samarbeid innenfor ORKide på flere områder. Det er ikke problemer juridisk/formelt å komme seg ut av disse samarbeidene om vi skulle ønske det, men er det like enkelt i praksis? Rådmannen er spesielt opptatt at IKT-Orkide og det samarbeidet vi der er inne i. MEN når det er sagt, har vi allerede gjort et valg ved å være med i Samhandlingsprosjektet i Orkdalsregionen (helse) og der forutsetter det også et omfattende IKT-samarbeid mellom de kommunene som er med. Videre når det gjelder IKT har Rindal kommune mye og god erfaring vedr. interkommunalt samarbeid på dette området, som Samarbeidskomiteen bør ha interesse av å benytte seg av. Derfor vil Rindal kommune være spesielt aktiv med å bli godt og sentralt representert i dette arbeidet i Samarbeidskomiteen.

8 Et annet område/annen sak er at rådmannen mener vi langt på vei i praksis gir et klart signal på at vi ønsker å knytte oss til Orkdalsregionen som vår hovedregioen om vi sier ja til innstillinga i denne saken. Det vil ikke si at vi sperrer for samarbeid mot vest/møre, men på sikt vil det trolig bli svært naturlig å redusere samarbeidet mot Møre og styrke samarbeidet mot Orkdalsregionen. Fylkesmennene har klart sagt at dette er uproblematisk for dem. Rådmannen er mer usikker på hva Møre og Romsdal Fylkeskommune mener om saken. Til slutt kan det opplyses om at både Surnadal og Halsa er med i Samhandlingsprosjektet i Orkdalsregionen. Surnadal kommune har nylig fått observatørstatus i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Kommunestyret inviteres til å vedta følgende intensjonsavtale :

9 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID I ORKDALSREGIONEN (1) Behov for et sterkere og formalisert regionsamarbeid Sterke samfunnstrender gir kommunene utfordringer som det i dag enkeltvis ikke uten videre har kapasitet, kompetanse og ressurser til å møte. Utfordringene forutsetter felles mobilisering for å skape gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Mest kritisk er folketallsutviklingen og demografiske endringer, men krav til sterkere kompetanse og fagmiljø (for næringsliv og det offentlige) er også utfordringer som må løses. Behovet for sterkere samarbeid berører eksisterende samarbeidsordninger mellom kommunene i Orkdalsregionen, samt oppgaver som i dag løses av den enkelte kommune uten formalisert samarbeid og nye oppgaver som følger av nasjonale reformer. For å styrke den kommunale oppgaveløsningen i alle medlemskommunene i Orkdalsregionen, er det behov for et tettere og mer forpliktende samarbeid på regionnivå som også løse de styringsmessige og demokratiske utfordringene med tradisjonelt interkommunalt samarbeid. (2) Beskrivelse av samarbeidsregionen Samarbeidet i Orkdalsregionen, mellom x, x, x..kommuner, er en ønsket og prioritert region for et tett og forpliktende samarbeid om felles utfordringer. Det framtidige reformbildet for kommunene tilsier at disse kommunene i Orkdalsregionen vil være en robust og framtidsretta region for utvikling av et sterkere kommunesamarbeid. Innenfor Orkdalsregionen kan det være aktuelt at to eller flere kommuner samarbeider tettere om utvalgte områder, ev. med kommuner som ikke inngår i samarbeidsregionen, når dette skjer i forståelse med regionrådet. (3) Hovedmål for utvikling av regionsamarbeidet Målet er at Orkdalsregionen skal utvikle seg til en strategisk samarbeidsallianse med vekt påutvikling av felles infrastruktur for tjenestesamarbeid, initiering av konkrete samarbeidsordninger mellom medlemskommunene (tjeneste- og utviklingsområdet og interessepolitisk samarbeid. Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses gjennom samarbeid i Orkdalsregionen. Et sterkere og mer helhetlig samarbeid i Orkdalsregionen er nødvendig: a) For å få til et utvidet samarbeid om oppgaver som i dag er kommunale eller løses bilateralt b) For å få til et utvidet samarbeid om nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering For å avklare innhold og styring av samarbeidet i Orkdalsregionen, gjennomføres det snarlige prosesser for å prioritere hvilke samarbeidsområder som skal legges inn i regionsamarbeidet. På kort sikt er det først og fremst nødvendig å legge til rette for regionalt samarbeid gjennom å bygge en felles infrastruktur for samarbeid (IKT). Videre bør det vurderes samarbeid om utfordringer der kompetanse og samordning er avgjørende faktorer for kvaliteten på tjenestetilbudet til innbyggerne (samhandlingsreformen og barneverntjenesten).

10 (4) Delmål for regionsamarbeidet Den fremste oppgaven er å finne fram til samarbeidsordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. Samarbeidsordninger skal bidra til følgende: Bedre kvalitet på service til innbyggerne Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten Bedre intern tilgjengelighet i regionen, og ordninger som gir kommunene bedre forutsetninger for regional samhandling Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk og at kommunene kan høste stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting som forutsetter tilgang på spesialkompetanse Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte Ordninger som bidrar til at kommunene etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som er aktuelle å desentralisere til kommunene (5) Retningsgivende prinsipper for et helhetlig regionalt samarbeid Et helhetlig regionsamarbeid baseres på følgende retningsgivende prinsipper: a) Interkommunalt samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning der utgangspunktet er at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner. b) På lengre sikt vil samarbeidet på regionnivå i Orkdalsregionen kunne få myndighet fra medlemskommunene til å drive kompetansekrevende tjenester, inkludert beslutningsansvar og offentlig myndighetsutøvelse dersom det er nødvendig: for å sikre et effektivt samarbeid en kompetent saksbehandling en god samhandling med andre forvaltningsnivåer Prinsippet om samarbeid som strategi for å videreføre eksisterende kommuner er samtidig ikke til hinder for at den enkelte kommune selv kan ta opp spørsmål om kommunesammenslutning. b) Organiseringen og styringen av det regionale samarbeidet skal i størst mulig grad tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller for interkommunalt samarbeid. Nye reformer (og samhandlingsreformen spesielt) kan gjøre det aktuelt å utrede nye samarbeidsformer knyttet til nytt regelverk for vertskommuner eller en samkommuneløsning. c) Alle viktige interkommunale samarbeidsordninger skal være underlagt politisk og administrativ styring. d) Et mer forpliktende regionsamarbeid krever en sterkere forankring av regionrådet i medlemskommunene og en endring av dagens: i. Politiske og administrative organisering av regionrådet. Samarbeidskomiteen skal være en strategisk samarbeidsallianse som

11 ii. iii. utvikler felles infrastruktur for tjenestesamarbeid, initierer konkrete samarbeidsordninger og understøtter interessene til medlemskommunene i utviklingsspørsmål. Arbeidsformer i forhold til medlemskommunene. Regionrådets ansvar for å utvikle et mer forpliktende samarbeid på strategiske områder, forutsetter brede prosesser og god dialog med kommunestyrene, fagadministrasjonen i kommunene og de tillitsvalgte. Organisering av regionrådet. Regionrådet skal bestå av ordfører og opposisjonsleder fra hver medlemskommune. Rådmennene har møte- og talerett. Det opprettes en egen rådmannsgruppe som får i oppgave å forberede/følge opp saker for regionrådet. Et eget sekretariat bistår i forberedelse av saker og iverksetting av vedtak i regionrådet og i rådmannsgruppen. e) Samarbeidet gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte, både i det regionale samarbeidet og i medlemskommunene. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fatte beslutninger på regionale saksfelt, ivareta samordning mot kommunestyrene og fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og fylkeskommunen. En egen rådmannsgruppe opprettes som strategisk ressurs og som bindeledd mot administrasjonen i kommunene. f) Samarbeidet forutsettes å bidra til fordeling av gevinster av samarbeidet til alle medlemskommunene. Kompetansen må samlet sett styrkes. Det skal utvikles en regional arbeidsdelingsmodell der alle får god tilgang til service fra den regionale oppgaveløsningen i alle medlemskommunene. Samarbeidet forutsettes ellers gjennom teknologi og nye arbeidsformer å bidra så godt som mulig til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle kommunene. g) Regionsamarbeidet skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. (6) Utviklingen av helhetlig og forpliktende regionsamarbeid - forutsetninger Utvikling av helhetlig og forpliktende samarbeid i Orkdalsregionen bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. Det må være enighet om at Orkdalsregionen er kommunenes primære samarbeidsregion. Utviklings- og omstillingsarbeidet fram mot 2011 ledes av dagens regionråd. Regionrådet skal være i løpende dialog med kommunestyrene om strategiske veivalg og konkrete forslag til nye regionale samarbeidsordninger. Både kommunestyrene og regionrådet kan ta initiativ til drøfting av viktige spørsmål i felles formannskapsmøte eller andre breie politiske fora. Regionrådet forutsettes å samarbeide nært med de ansatte og ta initiativ til aktiv informasjon overfor innbyggerne i det videre utviklingsarbeid. (7) Dialog med overordna nivå Det forutsettes at Regionrådet innleder dialog med Fylkesmennene, Fylkeskommunene

12 og andre relevante aktører for å avklare økonomiske rammer for nødvendige utredninger og videre samhandling i utviklingsfasen fram mot Det skal på generelt grunnlag arbeides for å få i gang prosesser som kan bidra til å harmonisere statlige regiongrenser med kommunegrensene og økt prioritering av infrastrukturtiltak for å bedre avstandsulemper i regionen.