SAMHANDLING KOMMUNE FORETAK FOR Å SIKRE PASIENTENE FAGLIG FORSVARLIG BEHANDLING PÅ LAVEST EFFEKTIVE NIVÅ KS SIN ROLLE

Transkript

1 SAMHANDLING KOMMUNE FORETAK FOR Å SIKRE PASIENTENE FAGLIG FORSVARLIG BEHANDLING PÅ LAVEST EFFEKTIVE NIVÅ KS SIN ROLLE Nidaroskongressen 2013, Ottar Vist, rådgiver KS

2 Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter som har ansatte politikere 374 milliarder kroner Nesten 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav

3 Hva er KS? Interesseorganisasjon Arbeidsgiverorganisasjon Utviklingspartner Medlemsorganisasjon (politisk styrt)

4 KS er ikke: et tilsyn for å passe på at kommunesektoren følger lover og pålegg et direktorat som skal instruere medlemmene statens utviklingspartner for å ensrette kommunene

5 KS OG HELSEREFORMEN AVTALENE, «PÅ GODT OG VONDT», OG KS SOM TILRETTELEGGER FOR FORHANDLINGENE OG AVKLARING PÅ HVEM SOM SKULLE FORHANDLE FRA KOMMUNENE. LITT ULIKE LØP I DE 3 FORETAKSOMRÅDENE I MIDT-NORGE KS INITIERTE TIL ETABLERING AV KOMMUNEGRUPPER SOM EGEN STRUKTUR FOR KOMMUNENE FOR Å TAKLE REFORMENS UTFORDRINGER FRA 84 KOMMUNER TIL 13 KOMMUNEGRUPPER

6

7 POLITISK OG FAGLIG FORANKRING AV DENNE STRATEGIEN, MEN FORTSATT EN SKJØR KONSTRUKSJON FORPLIKTENDE INTERKOMMUNALT SAMARBEID BLE (og blir fortsatt) SETT PÅ SOM NØDVENDIG FOR Å BYGGE ROBUSTHET OG FAGLIG STYRKE TIL Å GI FAGLIG FORSVARLIG BEHANDLING PÅ LAVEST EFFEKTIVE NIVÅ GRADEN AV FAKTISK FORPLIKTENDE TJENESTESAMARBEID VARIERE MYE MELLOM FORETAKSOMRÅDENE I MIDT-NORGE, OGSÅ INTERNT I SØR-TRØNDELAG

8 STRATEGIEN HAR VÆRT, OG ER FORTSATT, AT DET SKAL BYGGES SPISSKOMPETANSE I ALLE KOMMUNEGRUPPENE FOR AT ALLE KOMMUNENE SKAL HA TILGANG TIL TILSTREKKELIG FAGLIGHET. DETTE BETYR OGSÅ AT NOEN KOMMUNER MÅ TA ANSVAR FOR TJENESTER PÅ VEGNE AV ALLE ELLER FLERE AV KOMMUNENE I KOMMUNEGRUPPENE KAN VÆRE BÅDE FAGLIG OG POLITISK BRENNHETT STOFF

9 SAMHANDLING ER LIKE UTFORDRENDE MELLOM KOMMUNER OG INTERNT I DEN ENKELTE KOMMUNEN, SOM MELLOM NIVÅENE I HELSETJENESTENE SAMHANDLINGEN OPPLEVES OGSÅ, FRA KOMMUNENES SIDE, SOM MINST LIKE UTFORDRENDE INTERNT I DET ENKELTE HELSEFORETAKET OG MELLOM FORETAKENE KOMMUNEGRUPPENE HAR ULIK STØRRELSE (i antall kommuner og geografi), OG ER ETABLERT PÅ TVERS AV FYLKES- OG FORETAKSGRENSER

10 HELHETLIGE BEHANDLINGSFORLØP KREVER UTVIKLING AV SAMHANDLINGSPRAKSIS I STØRRE GRAD ENN HVA PARTENE HAR VÆRT VANTE MED FRA TIDLIGERE KUNNE KANSKJE VÆRT ENKLERE OM DET HADDE VÆRT 1 OG IKKE 2 «KOMMANDOSENTRALER» (ref. Finland) BEON-PRINSIPPET ER FORSTÅTT, MEN IKKE TILSTREKKELIG OMSATT TIL PRAKSIS HOS BEGGE PARTENE

11 TILBAKEMELDINGER TYDET LIKEVEL PÅ AT DEN KONSTRUKTIVE DIALOGEN MELLOM PARTENE, I PRAKSISFELTET, VISER KLARE FRAMSKRITT SÆRLIG DER ERKJENNELSEN HOS BEGGE PARTER ER AT NY PRAKSIS SKAL SKAPES I EN LIKEVERDIG KONTEKST, OG AT BRUKER-/PASIENTPERSPEKTIVET ER STYRENDE. KS SER OGSÅ AT DER DE FORMELLE AVTALENE, FORMULERINGER I DISSE, DETALJFOKUS FÅR DOMINERE DIALOGEN, HINDRES UTVIKLING AV NY PRAKSIS

12 MIDT-NORGE HAR NOEN GODE ERFARINGER HVA GJELDER PASIENTBEHANDLING PÅ LAVEST EFFEKTIVE BEHANDLINGSNIVÅ (Fosen, Værnes, helsehus i Trondheim) MEN FORTSATT MYE Å GÅ PÅ AT DISSE EKSEMPLENE KAN VIDEREUTVIKLES I SAMSPILL MELLOM LIKEVERDIGE PARTER DE 5 KOMMUNEGRUPPENE I SØR-TRØNDELAG ETABLERER Ø-HJELPSTILBUDENE INNENFOR RAMMENE AV KOMMUNEGRUPPENE, IKKE I ENKELTKOMMUNENE

13 NOEN UTFORDRINGER? SAMHANDLINGSKOMPETANSE, ERKJENNE NØDVENDIGHETEN TILSTREKKELIG SPISSKOMPETANSE I KOMMUNER OG SÆRLIG INTERKOMMUNALT ERKJENNELSEN AV BEHOVET FOR FORTSATT UTVIKLING AV DET FORPLIKTENDE, INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET KOMPETANSEVEKSLING MELLOM NIVÅENE OG DELTJENESTER AT UTDANNING OG FORSKNING ENDRER FORM OG FARGE

14 HVILKE FØRINGER VIL LEGGES FRA STATENS SIDE? MARKØRENE FRA EN NY REGJERING? YTTERLIGERE RETTIGHETSFESTING OG RAPPORTERINGSREGIME, ELLER STØRRE FRIHETSGRAD TIL Å FINNE DE INNOVATIVE LØSNINGENE? KOMMUNEØKONOMIEN? TRANGERE RAMMER FØRER TIL FOKUSSKIFTE? MULIGE STRUKTURENDRINGER????

15 KS SIN ROLLE MOTIVATOR OG FASILITATOR. STØTTE OPP UNDER ETABLERING AV DET FORPLIKTENDE INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET, OG VIDEREUTVIKLING AV DETTE DRIFTER NETTVERK AV PROSJEKTLEDERE OG DRIFTSLEDERE FOR HELSESATSINGEN INNENFOR DE ULIKE KOMMUNEGRUPPENE, DER OGSÅ HF, FM OG FK DELTAR LEDERFOKUS, HELHET OG TVERRFAGLIG PRAKSIS

16 SØRGE FOR FORANKRING I DET POLITISKE LEDERSKAP NÅR DET GJELDER VALG AV STRATEGI OG PRIORITERING AV SATSINGSOMRÅDER. FØLGE OPP VEDTAK FATTET I FYLKESMØTET I KS INITIERE NY MØTEARENA MELLOM PRAKSISFELTET OG UTDANNING/FORSKNING. REKRUTTERING OG KOMPETANSE. BYGGE KOMPETANSE I ALLE KOMMUNEGRUPPENE INNEN HELSEFORVALTNING, STYRINGSDATA, PLANLEGGING ETC.

17 PARTENE HAR ET FELLES SAMFUNNSOPPDRAG Å LØSE DE VET AT DE ER DØMT TIL Å LØSE DETTE I FELLESSKAP!

18 PERSPEKTIVENDRING FRA FOR MYE FOKUS PÅ BEHANDLING OG REPARASJON TIL FOREBYGGING, TIDLIG INNSATS OG HELHETLIG BEHANDLING LOKALT KREVER BRYTING MED TILVANTE METODER, UTFORDRER KULTURENE OG STILLER LEDERSKAP OVERFOR NYE UTFORDRINGER

19 DEN SOM OVERLEVER FÅR SJÅ HVORDAN DETTE GÅR