Møt speidere og andre som bryr seg utover det vanlige!

Transkript

1 Last ned tipsbladeene fra: Møt speidere og andre som bryr seg utover det vanlige! Nye tanker og nytt opplegg. Side 5 Push up-limbo og andre roveraktiviteter. Side 3 Engasjerte Steinar J. Olsen i Stormberg. Side 8 Børge Brende og Hanne Mette Lundberg om å bry seg. Side 10 Smekkfullt med tips og triks for rovere og ledere.

2 2 Tekst: Monica Hägglund Langen Foto: Andreas Myrer Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - Vi, speiderne i hele Norge, kan hjelpe barn og ungdom i Liberia til et bedre liv. Nesten åtte år har gått siden borgerkrigen endte, men landet har på ingen måte begynt å fungere som det burde. Korrupsjon, mangel på lærere, høy arbeidsledighet og graviditet blant unge er av faktorene som hindrer Liberia fra å stige som fugl Føniks opp av asken. Men ingen fugl til tross, under askelaget ser vi det spire og gro. Jeg har sett det selv. I fjor høst var jeg i Liberia for å se hva Flyktninghjelpen gjør. Kommer pengene frem? Hva driver humanitære organisasjoner egentlig med? Jeg må si jeg ble positivt overrasket på mange vis. Flyktninghjelpen gjør en kjempejobb, blant annet med utdanning av vi viser at vi bryr oss om hva som skjer ute i den store verden. Mange grupper ønsker å gjøre noe ekstra for Speideraksjonen. Det er mange andre måter å samle inn penger på enn å gå med bøsse også. Mange grupper er svært kreative, og vi kan lære mye av hverandre. Steke vafler på speiderhytta og selge til skiløperne i påska, lage en teaterforestilling, ha loppemarked, lage sitteunderlag eller drops å selge. For å komme opp med ideer kan det være lurt å ha en idédugnad med alle speiderne, roverne og lederne på et møte før Speideraksjonen. Alle kan komme med sine tanker og forslag om hva som kunne vært en fin måte å samle inn penger på. Det kan komme frem mange gode ideer når alle slipper kreativiteten og fantasien løs sammen. Jeg har opplevd at de minste speiderne har kommet med de beste forslagene, for det er de som vet hva de liker å gjøre og hvordan de ønsker å delta. Vi rovere og ledere kan være med å gi speiderne et positivt syn på det å bidra og hjelpe andre mennesker på ulike måter. Ved å bruke speidermetoden og vise vårt internasjonale samfunnsengasjement, kan vi være med på å gjøre verden til et bedre sted å leve for alle. barn og unge. Rak rygg og stor selvtillit Flere hundre får hvert år muligheten til å gå på intensivskole. Der lærer de å lese, regne og skrive, samtidig som de lærer et selvvalgt yrke. Mange er analfabeter når de begynner, men etter ett år har de lært nok til å starte sine egne bedrifter. Etter å ha fullført skoleåret går de med rak rygg, stor selvtillit og hårete mål for framtida ut gjennom skoleporten. Ett intensivt år for å ta igjen alle de tapte årene, og så ligger mulighetene mye klarere foran dem. Flyktninghjelpen har ansatt mange lokale som kjenner landet og som vet hva som må til for at dagens unge skal få den oppveksten de fortjener. Ungdommer uten utdanning og uten jobb kan bli rastløse. Med utdanning og Flyktninghjelpens skoler har også kriminalitetsnivået i bygdene og byene sunket. Ungdommene ønsker å forme sin egen og landets framtid. Bare fantasien setter grenser -Og hva kan vi gjøre her hjemme? spør du kanskje. -Hva kan vi ikke gjøre? sier jeg. Bare fantasien setter grenser når vi speidere viser vårt samfunnsengasjement. Det er kjempeflott å gå dør til dør med bøsse for å samle inn penger. Vi er synlig i samfunnet og Monica Hägglund Langen (21) fra Brekken speidergruppe er feltreporter for Speideraksjonen 2011 og var i høst i Liberia sammen med Flyktninghjelpen.

3 benytt kontonummer eller ring og gi 200 kroner. Les mer på 3 Bidrar til følgende mål i treningsprogrammet: K-10, K-2 og V-9 Tekst: Andreas Myrer Foto: Nina Therese Blix Illustrasjon: Andreas Myrer Det letteste utgangspunktet for å forstå denne sporten er å tenke baseball spilt med en fotball. Dette er en lagsport, og det er et utelag og et innelag. Hvert lag består av 9 spillere. Oppstilling Når man stiller opp «utelaget» er det vanlig å ha en spiller ved hjemmeområdet, en i kasteområdet og en «mottaker» bak startområdet. Det er en ved hver base, og de tre siste er forsvar fordelt i bakre del av banen. Innelaget står bak hjemmeområdet, og den første spilleren står klar i startområdet. Spillets gang Utelagets kaster triller fotballen mot hjemmebasen. Når den har krysset den første buede linjen i sparkeområdet kan spilleren fra innelaget løpe å sparke den, men ikke før. Etter å ha sparket ballen skal spilleren løpe til 1. base. Når spilleren har kommet rundt alle tre utebaser og inn på hjemmebase igjen, så får laget et poeng. Du har tre forsøk på å treffe ballen. (første treff gjelder) Bytte av lag (out) Etter tre «out» så bytter lagene plass. Out betyr at en spiller er ute av spillet og skjer på følgende måte. Du bommer på ballen eller skyter ballen bakover tre ganger. Ballen kommer frem til en base før deg når du løper En utespiller tar pol (tar imot ballen før den spretter i bakken) Ballen treffer deg når du løper (se tilleggsregel) Regler Om en utespiller tar pol, er alle spillerne som løp mellom basene ute av spillet. Det er kun lov å ha én spiller per base av gangen. Du kan ta ut en spiller ved å dytte ballen borti spilleren mens den løper, men det er ikke lov å kaste ballen direkte på spilleren. Du kan ikke dytte ballen på en spiller om spilleren løper på streken mellom basene. Om utelaget tar ut alle spillerne til innelaget blir det automatisk bytte av lag. 2 base 12 meter Hvis kasteren på utelaget ikke treffer sparkeruten til innelaget på tre forsøk kan alle spillerne på innelaget gå en base fremover automatisk. Spillerne må treffe ballen for å kunne løpe. Det er ingen regel på hvor langt eller kort man kan sparke ballen. Ballen er kun ute om man skyter den bakover. Det vil si at den går bak linjen mellom hjemmeområdet og 1. eller 3. base. Alt annet er ok å treffe. Generelt Spillet har normalt 5 runder, og en runde varer til tre out s på begge lag. Ved bytte av lag (ute/inne) kommer alle spillere tilbake igjen, også etter rundebytte. Vinner 3 base 12 meter 1 base kasteplass 8 meter Hjemmebase Vinnerlaget er det laget med flest poeng etter endt antall runder, som vanligvis er 5. sparkerute 2 meter 2x2 meter startplass

4 4 Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - Tekst: Andreas Myrer Foto: Nina Therese Blix Andreas Myrer og Monica Hägglund Langen fikk prøve seg på denne aktiviteten i Liberia, til stor glede for de liberiske speiderne. Alder: Rover Utviklingsområder: Styrke, koordinasjon Hva: Stafett, konkurranse, egenutvikling Hvorfor: Måle styrke, underholdning. Bidrar til mål: K-4 - Delta i aktiviteter som stiller krav til logikk og/eller taktikk Forberedelser og forkunnskap: Ingen Utstyr: Tau Sikkerhet: Flatt område Fremgangsmåte: Strekk opp et tau lavt over bakken, omtrent cm. Deltagerne stiller opp som om de skal ta push-ups, med kun tåspisser og håndflater i bakken. Så skal de bruke kroppen til å hoppe fremover (ikke gå). Hele kroppen må opp fra bakken samtidig. De skal hoppe fremover og under tauet (det er en fordel å bruke tau og ikke en stokk eller noe annet hardt). Vinneren er den som raskest kommer frem, eller den som kommer under lavest tråd. Alt er klart til Speideraksjonen Aksjonsuka er 26. april til 1. mai og aksjonsmålet i år Flyktninghjelpens arbeid i Liberia. Slik går du fram: Bestill aksjonsmateriell: På tlf eller e-post nsf@speiding.no. Gruppeleder har fått eksempelpakke på alt materiell. Et lite tips! Ha et aksjonsmøte først: I tipsheftene 6-10 og i denne utgaven av Speideren finner du fullt møteopplegg for både flokk og tropp, spennende og fiks ferdig til bruk for deg. Gruppeleder og enhetsleder har fått bladene tilsendt, se ellers Send speiderne ut: Med bøsser eller velg en annen innsamlingsmåte dere ønsker. Pengene setter du inn på kontonummer Du blir vel med? Alle speidergrupper har fått tilsendt årets aksjonsfilm fra Liberia. Den er på omkring 10 minutter og er en enkel måte å se hva årets innsamling går til, både for speiderne og lederne. Få flere tips på

5 benytt kontonummer eller ring og gi 200 kroner. Les mer på 5 Tekst: Komité speiding Foto: Håvard Risebrobrakken Vi har verdens beste ledertrening, og den starter når man begynner i speideren. Vi ønsker å styrke dette ved å legge patruljeførerkurset i ledertrenernes ansvarsområde, sier Arne Nørstebø, leder i Komité speiding. Nå lanseres det nye peffkurset i Norges speiderforbund. Som ledere gjør vi vårt beste for å utvikle speiderne, og gjøre dem til ansvarsfulle, selvstendige og engasjerte mennesker. Ledelse er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, og speiderne bør få trening i ledelse så tidlig som mulig, helst fra første dag som speidere. Det er også viktig å gi speiderne trening i ledelse for å få nye, gode ledere i Norges speiderforbund. Dette gjøres både gjennom å gi en felles basis gjennom å gå på kurs og ved å praktisere det man har lært i trygge og gode læringsmiljøer i speidergruppene. Peffopplæring Peffkursene er de første formelle ledelseskursene til Norges speiderforbund og er en viktig del av forbundets ledertrening. Gode peffkurs gir et godt grunnlag for å bli en god leder, både i patruljen og i andre sammenhenger. Grunntreningen for ledere bygger videre på grunnmuren som bygges gjennom ledelse i patruljer. Derfor er det viktig at vi ser helheten i ledertreningen, og lar peffkurset inngå som en naturlig og selvfølgelig del av den. Det å være enhetsleder eller gruppeleder har mye til felles med det å lede en patrulje. Alle lederoppgaver, i og utenfor speideren, handler om å lede en patrulje som skal løse oppgaver og fungere sammen. Det nye peffkurset I 2011 lanseres nytt peffkurs. Det er oppdatert i forhold til hvordan Norges speiderforbund ønsker å drive speiding og lederopplæring. Kurset er en pakke på tre deler. Peff 1 som hovedsakelig handler om ledelse av speidermøte og Peff 2 som handler om speidertur. Sist, men ikke minst, Peff 3 som er en praktisk oppgave i form av en patruljehaik. Alle de tre delene er testet i løpet av det siste året. Tilbakemeldingene fra testene har vært gode. I tillegg til at kursholderne har vært fornøyde med kursets mål, har de lagt vekt på at nøkkelen til suksess i kursene har vært kompetente kursveiledere. I tillegg til nytt kursopplegg, er det laget flott deltakermateriell med hefter og merker. Hele kurspakken kan kretsene få gratis ved å henvende seg til forbundskontoret. Håpet er at dette vil gjøre det enda mer motiverende å drive med opplæring av patruljeførere! Fredrik Rossow fra Nes- Årnes har holdt peffkurset i Romerike krets: Nivået kurset legger opp til er oppnåelig for de fleste med litt speidererfaring. Kurset er på høyde med lederutdanning for mer «voksne», opplegget kombinerer praktisk kunnskap og mer «høytsvevende» ledelsesstoff. Mange voksne ledere kunne ha litt å plukke opp her. Med en veileder fast tilknyttet hver patrulje fungerte det helt ypperlig! Det er svært givende å sitte i kursstab på et slikt kurs, man lærer mye av å lære bort til andre. Gode erfaringer i Sætre speidergruppe Det er en klar tendens til at det å være patruljefører eller patruljeførerassistent er starten på et engasjement hos speiderne som oftest fører til at de blir lengre i gruppa og at gruppa får et godt rykte på seg som fører til vekst, sier Arne Nørstebø i Sætre speidergruppe og Komité speiding. Sætre har jobbet med peffopplæring og med en aktiv førerpatrulje i flere år. Gruppa ser at dette arbeidet har ført til en god utvikling i forhold til speiderfaglig arbeid og vekst. Etter landsleiren i 1997 var det bare 15 medlemmer igjen. Etter bevisst jobbing med patruljearbeid og førerpatrulje utviklet gruppa seg sakte, men sikkert. Den vokste og holdt seg på rundt medlemmer. I 2006 bestemte vi oss for å ha en leder som hadde hovedansvar for førerpatruljen, med fokus på sentrale områder som speiderne hadde lært på peffkurs. Tilbakemeldingen fra lokalmiljøet var at speidergruppa har de beste lederne i Sætre! sier Arne Nørstebø. Grunnen, mener speidergruppa, er helt klart satsingen på peffopplæringen. Det har økt kvaliteten på speidingen og dermed også ledernes kompetanse

6 6 Hva skjer egentlig når en speidergruppe mister medlemmer og ikke minst mot? Hva skal gruppa gjøre for å komme opp av sumpa? Komme ut av den vonde, mørke sirkelen? Inspiratorene er en løsning som kan hjelpe. Vi har tatt en titt på disse Inspiratorene og hva de har gjort så langt. Tekst: Even Ellingsen Foto: Geir Larsen Norges speiderforbund har opprettet en gruppe med Inspiratorer som skal hjelpe speidergrupper som ønsker å få opp medlemstallet og ikke minst få et bedre ledermiljø. Bakgrunnen for dannelsen av gruppa går tilbake til en omfattende undersøkelse som Det Danske Spejderkorps gjennomførte i Spørsmålet som ble stilt var: Hva gjør en speidergruppe attraktiv? Konklusjonen var slående. Hele 80 prosent av det som gjør en speidergruppe attraktiv handler om hva lederne gjør. Med andre ord, så spiller faktorer som fritidstilbud, utdanningsnivå, geografi, antall barn i området og lignende ikke så stor rolle. Resultatet fra denne undersøkelsen har ledet frem til flere konkrete opplegg og prosesser som Inspiratorene har fått kurs i å bruke og å gjennomføre. Fra stor til liten gruppe på få år En av disse Inspiratorene er Geir Opsahl Larsen fra Borg speidergruppe i Østre Østfold krets. Han fikk tildelt 4. Bergen-Sandviken speidergruppe i Hordaland, som hadde skrevet til forbundet for å få hjelp. Geir besøkte gruppa tre ganger. Første gang var våren 2010 for å danne seg et inntrykk av situasjonen til gruppa. 4. Bergen-Sandviken har hatt et dramatisk fall i medlemstallene de siste årene, kan Geir fortelle. I 2002 var antallet speidere i gruppa på 105, og våren 2010 var tallet nede i 50. Det skulle vise seg at det å skulle følge et program, i stedet for å gå rett i problemstillingen, ikke var så lett. Vi hadde derfor et møte på hytta deres «Kåken» en helg før skolestart. Fra fredag til lørdag var det med speidere, og fra Geir Larsen er inspirator og har gitt gode råd på veien til vekst til 4. Bergen Sandviken speidergruppe, men synes også selv han har fått masse igjen som han tar med hjem til sin egen speidergruppe. lørdag til søndag var det en ren ledersamling. Fokusområder I løpet av helga samlet gruppa seg om tre fokusområder. Disse er: Ledermiljø og utvikling Speiderferdigheter Synlighet Vinjar Wærenskjold, gruppeleder i 4. Bergen Sandviken speidergruppe, er veldig fornøyd med oppfølgingen de har fått av inspiratoren. Det var interessant å se at gruppa selv ikke syntes at medlemsverving var mest viktig, sier Geir. Det viktigste var trivsel. Denne gruppa hadde mye potensiale, men de fikk det ikke ut til omverdenen. Det ble så utarbeidet en handlingsplan som bygget på

7 7 4.Bergen Sandviken under arbeidshelga gruppa hadde med inspirator på besøk. fokusområdene, og hvor alle lederne fikk ansvarsområder. Her kunne for eksempel en patruljefører få i ansvar å planlegge og gjennomføre en tur til hytta, forteller Geir. - Videre hang jeg opp et ark på veggen i hytta hvor alle kunne skrive ned forslag på tiltak, og det gikk ikke lange stunden, så hadde gruppa fylt ut tre sider. Engasjementet glødet virkelig denne helga. Arrangerte åpen dag Etterpå gjennomførte gruppa en åpen dag, hvor inspirasjonen fra denne arbeidshelga kom frem og ut til lokalbefolkningen. De hadde fått trua tilbake og resultatet ble at de klarte å rekruttere 2-3 nye ledere og 20 speidere, sier Geir. Etter denne dagen har medlemstallet steget jevnt og trutt. Videre så har gruppa i løpet av seks måneder nesten gjennomført sine egne ambisiøse målsetninger om vekst for hele skoleåret. Dette arbeidet er det gruppa selv som har gjennomført, gjennom godt tradisjonelt speiderarbeid. Jeg har kun vært på et oppfølgingsmøte etter hytteturen i høst. Trua og gløden er tilbake i gruppa, og nye medlemmer tiltrekkes av det positive miljøet. Det er så fint å se at nå er det mange ledere, peffer og rovere som virkelig ønsker å gjøre en innsats for speidergruppa igjen. Dette smitter igjen over på speiderne og foreldrene, forklarer Geir. Inspirasjon tilbake Geir er selv gruppeleder i Borg speidergruppe, og han har lært mye av å være sammen med 4. Bergen-Sandviken speidergruppe i denne perioden. Jeg har fått inspirasjon av dette prosjektet, sier han. Dette er erfaringer som jeg tar med meg tilbake til min egen gruppe. Det er så viktig å være bevisst på de positive verdiene som har kommet med dette prosjektet. Speidergrupper som blir med i denne delen av Inspiratorenes program blir fulgt opp over 12 måneder. Inspiratorene fortsetter arbeidet i 2011, og Geir er klar i sin tale. Jeg ønsker å få en ny gruppe som jeg kan jobbe med etterpå, sier han med glød i stemmen. - Det er så givende og jeg får så mye igjen for dette arbeidet. Det gir meg så mye glød som jeg tar med meg tilbake og inn i min egen gruppe. Enorm oppslutning Gruppeleder i 4. Bergen-Sandviken, Vinjar Wærenskjold, kan skrive under på at oppslutningen omkring speidergruppa har skutt i været. Geir fikk oss til å tenke på nye og annerledes måter, sier Vinjar. Nå hang vi opp plakater på flere skoler enn før, allerede før sommerferien. Geir har fungert nærmest som en katalysator for oss, men har også kommet med konstruktiv kritikk, for eksempel når noen av oss ikke hadde gjort «hjemleksen». Han inkluderte alle ledere i gruppen, ikke bare troppslederen, men også peffene og roverne, sier han videre. Dette gjorde sitt til at alle fikk være med på å utforme hva gruppa skulle jobbe med og ta del i å få flere medlemmer. Vekst var målet for 4. Bergen-Sandviken. Det å ta med roverne på ledermøtene var et ledd i å prøve å holde på dem, forteller Vinjar. Det er dette som blir utfordringen for oss videre etter at Geir har dratt. Holde på lederne som er her i dag, samt rekruttere nye unge ledere til gruppa. Vi kommer i alle fall til å jobbe i samme stil som under Geir. Det skal utarbeides handlingsplaner som til slutt skal evalueres på gruppetinget. Vi ser allerede at det er blitt en jevn strøm av nye medlemmer til gruppa, så fremtiden er lys, avslutter Vinjar. PS! Kan dette være noe for deg? Forbundet søker flere Inspiratorer til utdanning i mars Frist for å søke er 28. februar. Søknad og eventuelle spørsmål kan sendes til inspirator@speiding.no NSFs Hederstegn Jon Øyvind Nordberg Heidi Jannicke Andersen, tildelt fra speidersjefen Elise Nordskag, fra speidersjefen Roald Amundsen, fra speidersjefen Marit Engdal, fra speidersjefen Æreskniv Thorleif Jakobsen, Nordfjordeid speidergruppe Randi Bring, 1. Ålesund speidergruppe Atle Bang, 1. Ålesund speidergruppe Per Ove Sund, 1. Ålesund speidergruppe Trond Haugland, Godeset speidergruppe Magne Svendsen, 1. Langesund sjøspeidergruppe Bent Jøntvedt, 1. Langesund sjøspeidergruppe Per Ivar Aslaksen, 1. Langesund sjøspeidergruppe Oddbjørn Hermansen, 1. Langesund sjøspeidergruppe Lilly Katrine Schnitler, Sør-Trøndelag krets Ragnhild Pihl, tildelt fra 8. Skien Hon Pihl, fra 8. Skien Olav Odberg, fra 8. Skien Espen Johannessen, fra 8. Skien Hederstegn for ikke-speidere Katrine Gunnes

8 8 Steinar J. Olsen vitja Speidertinget i Lyngdal i slutten av oktober. - Det å bry seg i eit samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, seier han. Tekst: Stian Seland Foto: Nina Therese Blix Steinar J. Olsen (40) grunnla i 1998 Stormberg, som har blitt ein stor leverandør av turtøy og utstyr, og ein samarbeidspartnar for Norges speiderforbund. Han meiner at mange kan bli betre på å ta samfunnsansvar. Den dagleg leiaren i Stormberg blir fort engasjert når 16+ spør kva det å bry seg betyr for han. Det er grunnleggjande viktig at vi alle tek ansvar og at vi bryr oss om samfunnet, om menneska rundt og om naturen, seier han. Steinar trur at det å ta ansvar kanskje er spesielt viktig i Noreg, der vi har ein god og flink stat, og der nokon kanskje trur at samfunnsproblema der ute, det er det jo andre som kan løyse. Om ikkje vi menneske tek delen vår av ansvaret, vil vi aldri få bukt med dei store utfordringane i samfunnet. Det å bry seg i eit samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, slår Steinar fast. Klimakrisen er største utfordring Steinar meiner at klimakrisen er den største utfordringa denne generasjonen har. Då er det å bry seg om naturen veldig viktig, seier han. Han trur at den beste måten å få folk til å bry seg, er å få folk til å oppleve naturen, og bli glad i naturen. Det som ein er glad i bryr ein seg om, og vernar om. Ein så stor og kompleks utfordring som klimakrisen kan brytast ned til noko veldig enkelt, å ta vare på noko ein er glad i. Rekrutterer aktivt Steinar synast at det er eit paradoks at det er fattige i eit så rikt land som Noreg. Det er ganske mange tusen bustadlause i Noreg, og det er mange som lever under fattigdomsgrensa, fortel Steinar og viser til ei Fakta: Steinar J. Olsen (40) Gründer og dagleg leiar i Stormberg. Gift og har tre born. Bryr seg om tema som klima, turar, inkluderande arbeidsliv og etisk handel. undersøking frå forskningsstiftinga Fafo om at det er born som lever i det som er definert som fattige familiar. Det som er hovudutfordringa med tanke på fattigdomsperspektivet, er mangel på tilgang til arbeidsmarknaden. Det er heilt avgjerande at vi bryr oss om menneske som slit med å få seg jobb, og at vi bevisst rekrutterer desse. Stormberg har markert seg som eit selskap som bryr seg. Ein fjerdedel av over dei hundre tilsette har ein bakgrunn som gjer det vanskeleg å kome inn på arbeidsmarknaden. Å aktivt rekruttere menneske med ein slik bakgrunn har vore Stormbergs rekrutteringspolicy sidan dag ein. Det er å ta samfunnsansvar, seier Steinar. Det blir feil Veldig mange selskap i Noreg, og då tenkjer eg både på offentlege og private, seier mykje bra og gjer for så vidt mykje bra med tanke

9 9 på dette med å ta samfunnsansvar. Men det er veldig mange av dei som har ein veldig ekskluderande rekrutteringspolicy, og det blir veldig feil, påpeikar han. Om ein ikkje bryr seg om menneske som slit med å kome inn på arbeidsmarknaden, vil ein aldri få bukt med ein av dei store utfordringane i Noreg, som at det er mange arbeidsføre menneske som er passive trygdemottakarar, som kunne ha vore arbeidstakarar. Steinar meiner at dei aller fleste selskap har eit forbetringspotensiale når det gjeld dette, og at det er mange fordommar ute og går, som gjer at folk haldast utanfor. Han meiner det er eit klart forbetringspotensiale hos norske arbeidsgivarar. Eg er ikkje i tvil om at det er mange som kunne ha gjort meir. Bevisstgjering og oppleving Det er ingen overrasking at Steinar J. Olsen er veldig engasjert og bryr seg også som privatperson, i tillegg til som arbeidsgivar. Eg er så heldig å ha tre små born, så for min del bryr eg meg om å forsøkje å ta godt vare på dei nærmaste eg har, og å vere ein god far. Eg er også veldig glad i naturen, og likar godt å vere på tur, og finn mykje energi og glede i det. Han trur at mange av dei som ikkje bryr seg mykje kanskje føler at dei er litt passiviserte og litt oppgitte. Kvifor det er sånn, veit eg ikkje. Det er heldigvis nokon som bryt sirkelen, som bryr seg, seier Steinar. Han brenner sterkt for å få fleire til å oppleve naturen, for å få dei til å bry seg. Om ein får fleire ut i naturen og meir på tur, så trur eg det er eit steg i veldig riktig retning. Det skjer bevisstgjering på den eine sida, og oppleveringar på den andre sida. Naiv måte Steinar fortel at draumen hans bak selskapet var å få fleire vanlege menneske ut i naturen, ved å gjere det enklare og billigare, og han seier at dei har blitt veldig godt motteke av kundane. Visjonen vår er at vi vil gjere verda til ein litt betre stad. Det er ein veldig naiv måte å formulere seg på for ei næringsverksemd, men det er framleis riktig og viktig. Han meiner at den store kundemassen ikkje vel Stormberg på grunn av samfunnsengasjementet til selskapet. Men det har likevel vore heilt avgjerande for oss, og for at Stormberg er det selskapet vi er i dag. Stormberg har veldig mange dyktige medarbeidarar, som står på for verksemda og som finn meining i det å jobbe i Stormberg, avsluttar Steinar. Åsstudentenes speidargruppe (ÅSSG) blei starta av dei to studentane, og speidarane, Anette Monsen Londalen og Silje Dons Ranhoff. Gruppa er direkte tilslutta Norges speiderforbund, men er open for alle typar speidarar. Eg veit ikkje heilt kvar inspirasjonen til å starte ÅSSG kom frå, men vi hadde vel spøkt om det ein dag. Litt inspirasjon fekk vi nok frå TSSG (Trondheim studentspeidargruppe), fortel Anette og legg til at TSSG er ei studentspeidargruppe som har haldt på i mange år. Silje og eg kom berre til å tenkje over at det faktisk var ein del speidarar som studerte på UMB og at det ville vore fint å samle desse, studentar med felles interesser, til å drive speiding i ein ny kvardag, fortel ho. - Kort etter hang vi opp lappar på campus over heile UMB med invitasjon til møte for speidarar, tidlegare speidarar og ønskje-speidarar. Vi fekk samla ein gjeng som vi hadde idémyldring med, og plutseleg var vi i gang. Synleg for nye studentar Til samanlikning med andre universitet som Universitetet i Oslo og NTNU er UMB eit relativt lite universitet. Men det er på ingen måte få studentlag og -foreiningar her. Anette fortel at ÅSSG er veldig synleg for nye studentar, med informasjon i velkomstbrosjyra og stand under «graskurset», som er eit arrangement der alle studentlaga får presentere seg for dei nye studentane. - Vi har ikkje den største medlemsveksten, men vi veit ikkje om det er fordi vi er i oppstartsfasen eller fordi folk ikkje veit om oss. ÅSSG har ikkje eksistert lenge, men har gjennomført eit rikt spekter av aktivitetar: Sykling på Rallarvegen, måling av andedamhuset (tradisjon ved UMB), brettspel, turar, og overnatting i fem-mila er nokre døme. - Når vi skal på tur prøver vi å bruke naturen rundt oss, anten til bålturar på ulike stadar eller geocaching rundt campus, forklarer Anette, og fortel at Tekst: Stian Seland Foto: ÅSSG/Anette Monsen Londalen. Vinteren 2009 fekk Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) ei studentspeidargruppe. Studentspeidarar i kano for å padle ut til andedamhuset på UMB, som det er tradisjon at dei ulike studentforeiningane målar med jamne mellomrom. når gruppa er på tur blir diskusjonstema ofte fagrelaterte etter kva dei ulike medlemene studerer. Grei avveksling Anette ser klare forskjellar mellom student- og vanleg speiding. - I ei studentspeidargruppe er alle saman i same situasjon, vi er studentar, vi har eksamen, vi er i same aldersgruppe. Det er ei grei avveksling frå vanlege speidargrupper, mange av oss er jo speidarleiarar eller involverte i andre prosjekt i andre grupper. I ÅSSG gjer vi ting for å underhalde og skape program for oss sjølv. Det er ingen troppsleiar som ordnar opplegg for oss, det må vi gjere sjølv og vi bytar på kven som har ansvar for møta. Anettes råd til alle som kan tenkje seg å starte ei studentspeidargruppe er å vere tålmodige. - Ikkje gje opp! Det kan ta litt tid før alt fungerer. Det kan vere lurt å jobbe med å finne fram til identiteten til gruppa, ÅSSG jobbar framleis med det. Snakk gjerne med andre studentspeidargrupper, vi hadde stor hjelp i å diskutere med TSSG i byrjinga. Og hugs at studentar er travle, ikkje lag ei for fullstappa terminliste, lag heller ei som er litt spreidd, men med godt innhald!

10 10 Tema denne gang er å bry seg, og vi har hentet inn en ekspert utenfra og en speider innenfra som både gjennom det de gjør og det de sier har vist seg som mennesker som nettopp bryr seg. Her får du noen tips av dem. 1. Hva motiverer deg til å bry deg? 2. Når føler du virkelig at du betyr noe for andre? 3. Hvordan kan folk gjøre enda mer for å vise engasjement? Tekst: Alexander Vestrum Foto: Astrid Arnslett, Røde Kors og Carsten Pihl Generalsekretær i Røde Kors. 1. All den innsatsvilje og medmenneskelighet jeg møter hos frivillige både hjemme og ute. Og at jeg ser at det nytter - at Røde Kors virkelig kan hjelpe mennesker i nød og i vanskelige livssituasjoner. 2. Når jeg har deltatt på Røde Kors sin «Ferie for alle» og sett den gleden barn opplever som ellers ikke ville ha fått ferie, når jeg har gått «Til Topps» på Galdhøpiggen med entusiastiske innvandrere fra 56 land, når jeg ser hvordan våre leger reddet ei lita jente til verden midt blant ruinhaugene i Haiti og når Norges Røde Kors og vår søsterorganisasjon i Pakistan mobiliserte til innsats under den ufattelige flomkatastrofen. 3. Gjennom selv å ta del i det frivillige arbeidet. Den frivillige innsatsen til tusenvis av mennesker hver eneste dag er noe av det flotteste vi har i det norske samfunn. Man kan begynne i det små. «Ingen kan bry seg om alle, men alle kan bry seg om noen», bruker vi å si i Røde Kors. Og at vi får når vi gir. Leder i Ringsaker speidergruppe (Hedmark krets) og tidligere leder av Komité speiding. 1. Hva som motiverer, er noe forskjellig avhengig om det er jobb, familie eller fritid. Fellesnevneren er nok muligheten til å formidle og videreutvikle ting jeg tror på, og behovet for å ha noe å bruke hodet på. 2. Når jeg kan være den tryggheten eller tilretteleggeren som trengs for at andre kan mestre oppgaver, ta ansvar eller flytte egne grenser. Det er alltid hyggelig når det lille ekstra blir satt pris på og ikke sklir inn i rekken av selvfølgeligheter eller er kun som forventet. 3. Baden-Powell oppfordret oss som speidere til å gjøre vårt for at verden skal bli litt bedre. Kanskje vi bør innføre 5-om-dagen også når det gjelder å engasjere oss i å se og bry oss om andre? De små, enkle tingene er mer enn godt nok - vi skal ikke redde verden alene. Bruk mindre tid på å vurdere om det er «riktig» eller «min tur igjen», bare gjør det. Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør!

11 11 Tekst: Nina Therese Blix Foto: Jamboree 2011 I sommer kommer speidere til Skåne i Sverige på verdensspeiderleir. Etter leiren kan dere vise utenlandske speidere hvordan speiding gjøres hjemme hos dere. Kjempesjanse til å få nye speidervenner! Home hospitality betyr at speidere får utenlandske speidervenner på besøk hjemme hos seg, enten der de bor eller på speiderhuset. Kanskje har du eller noen du kjenner vært på home hospitality før, men det er i alle fall ikke så veldig ofte norske speidere får mulighet til å få jamboreedeltakere hjem til seg. Det er gjerne vertslandet og nabolandene som tar imot gjester, og i år er vi så heldige å ha jamboreen i Sverige. Etter selve jamboreen, fra august, har norske speidere en unik mulighet til å ta imot utenlandske speidere her hjemme. Gjestene får oppleve speiding og hverdagslivet i Norge, mens vi får mulighet til å oppleve internasjonal speiding på hjemmebane! Det blir garantert spennende speideropplevelser for alle og store muligheter for at din gruppe får speidervenner for livet. Kanskje dere får en utenlandsk samarbeidsgruppe dere vil holde kontakten med i mange år framover? Dette anbefales! Manglerud speidergruppe og troppsspeider Marthe Øvrum har hatt den engelske speidergruppa 1st Fenstanton & Hilton på home hospitality hjemme i Oslo. Det skjedde etter Oslospeidernes kretsleir på Håøya i 2007, der de engelske speiderne var med. Året før hadde Manglerud vært på leir med dem i England og bodd i home hospitality der. -Det var spennende å bo hos dem i England og året etter fikk vi gi en opplevelse til dem. Jeg hadde fire speidere hjemme hos meg på 2-3 overnattinger, og det hadde de andre i gruppa også. Om kveldene møttes vi hele gruppa. De drev en helt annen type speiding, og det var et artig syn å se 14 år gamle, engelske gutter sage over pinner! ler Marthe. Manglerud opplevde at kulturforskjellene var mange og at det var gøy å se speiding fra andre sider enn til vanlig. Flere av speiderne har fortsatt kontakt med de engelske speidervennene på blant annet Facebook. Dette kan anbefales til andre! sier Marthe. Både speidere som deltar og som ikke deltar på jamboreen kan være med på home hospitality. Mange norske grupper har allerede meldt seg, men det er enda behov for flere. Se for mer informasjon eller kontakt Bjørg Walstad på tr-wals@online.no eller Harald Pettersen på harald.bp@c2i.net for spørsmål og påmelding. er du: Tekst: Eirik Ulltang Birkeland og Ingeborg Engh Foto: Ingeborg Engh Lagleder, men har aldri vært på Roverløft før? Aldri tatt et eneste lederkurs annet enn kanskje førstehjelpskurs? I år kommer Roverløft i ny drakt, skreddersydd til akkurat ditt behov. Det blir roverombudssamling for alle ombudene i NSF lørdag ettermiddag, det blir kurs for de som trenger det og inspirasjon til alle. Søndag blir det diskusjonstorg med info om Roverleir 2012 og internasjonal speiding, om verktøykasse for rover, den nye Roverloggen og mye mer. Årets Roverløft ble født en vinterhelg i desember i Trondheim. Prosjektgruppa var Løsrips, det vil si at du ikke er lagleder eller noe sånt og har heller ikke noe kurs, men skulle gjerne satt i gang med noe roveraktivitet, startet et roverlag eller kommet deg ut i verden? Roverombud, men sliter med en treig krets, rovere som aldri blir med på noe eller bare vil treffe noen andre roverombud, for å ha noen å samarbeide med? Da bør du komme deg på ROVERLØFT april! samlet for å lage Roverløft til akkurat det vi ønsker oss; et tilbud til alle engasjerte og aktive rovere i NSF. Så er du lagleder, roverombud eller kanskje går med en lagleder i magen, så skal du få noe ut av Roverløft. I skrivende stund er det ikke bestemt hvor Roverløft skal være, men det blir muligheter for reisestøtte uansett hvor det blir. Når sted er bestemt, kommer det på no/arrangementer, hvor du også melder deg på. Lagleder og har vært med på Roverløft før eller har tatt programkurset før? Er du klar for å ta med deg lagledelsen din på teambuilding-tur, lære om roverdemokrati, kule lagmøter og annet nyttig du kan bruke i roverhverdagen din?

12 Sikkerhetskurset Sikkerhetskurset Programkurset Lederintro Sikkerhetskurset Programkurset Lederkurset Ledersamtalen Lederavtalen Nyingen Programkurset Sikkerhet på tur Norsk grunnkurs i Lederkurset førstehjelp Modul 1 3 Lederkurset Treningsprogrammet Modul 4 Veiledning som metode Speiderledelseskurs Emnekurs 15. februar 1. mars: 1. hjelp+ i region 6, Vestfold februar: Nasjonalt speiderledelseskurs i Bodø mars: KL/KS samling mars: Stab ledersamling for Jamboree mars: Sikkerhetskurset Nyingen, region 6, Vestfold april: Emnekurs i gruppeledelse, region 6, Grenland april: Roverløft Se mer om arrangementer og påmelding på og kursoversikten for hele året i innstikket i midten. I 6 10 finner du: Reisebrev fra speiderens feltreporter Monica i Liberia Kort sak som forklarer hva Speideraksjonen er for de minste speiderne Bry deg og ta med nye venner på speideren OBS! Fullt møteopplegg for flokken til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom to leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave. Oppgaver: Mattenøtt, lag kake til speiderjubileet og lek i snøen. Historie om Børre og Ulrikke: Har Speideraksjon og hjelper andre Miljøtips: 8 tips du kan gjøre hjemme Ta merke: Flerkulturell I finner du: Reisebrev fra speiderens feltreporter Andreas Myrer i Liberia Gjør noe aktivt for Speideraksjonen: Tips til hvordan dere kan samle inn OBS! Fullt møteopplegg for troppen til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom tre leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave. Å bry seg i egen gruppe: Nå kan alle fra 12 år delta på gruppeting Gjør en god gjerning! Og noen gode gjerninger som lett slår feil vei Peffens hjørne (ph): Peffkurs Tips fra treningsprogrammet Denne gangen får alle gruppeledere og alle enhetsledere for flokk og tropp registrert i medlemssystemet tipsheftene 6 10 og med fullt møteopplegg til Speideraksjonen tilsendt. Husk at du alltid finner alle tipsheftene på nett: Utgitt av Norges speiderforbund Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix nina.blix@speiding.no Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: E post: nsf@speiding.no Web: Trykk: Eco Print Opplag: Design: Løwehjerte design Redaksjonen avsluttet: Forbundskontoret til Norges speiderforbund er sertifisert som et miljøfyrtårn.