Referat fra møte i kretsstyret torsdag 2. des 2010 kl på Speiderhuset Steinkjer

Transkript

1 Referat fra møte i kretsstyret torsdag 2. des 2010 kl på Speiderhuset Steinkjer Til stede: Arnt J. Øvreness (Skogn), Sara M.G. Nyjordet (Mære/Sparbu), Dagfinn Wie (Egge), Hulda Amlien (Levanger), Inger Fjellhaug (Vinne), Roverombudet/Inger Gevik (Mære/Sparbu), Forfall: Asgeir Langaas (Namsos), Per Gevik (Mære/Sparbu) 75/10 Dette har vi gjort! a. Har noen deltatt på arrangement utenfor kretsen? i. Roverjulebord i Sør-Trøndelag (Sara, Inger G, begge Mære-Sparbu) b. Har noen arrangert noe som andre kan ha nytte av å lese om? i. Det har vært roveropptakelse i Egge speidergruppe (3 nye rovere) ii. Vinne gruppe har vært på troppstur med 50 av 60 speidere mens kulden hadde herredømme i Midt-Norge. c. Hva har vi gjennomført i 2010 og hvilke erfaringer sitter vi igjen med? i. Arbeidsplanen ble gjennomgått med henblikk på oppdatering av nettsidene og årsmeldingen Tre arrangementer ble trukket fram som utrolig gode: TSF, Minikretsleiren og Tromsdalsopplevelser (JOTA inkl) i tillegg til flere andre. 76/10 Kretsstyrets forslag strategiske elementer Her er Ingers forslag: Område Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Lederkvalitet L L L-5-2 Samfunnsansvar S-3 S S Vekst V V V Inger orienterte om de valg hun hadde gjort. Hun hadde flere alternativer og kretsstyret samlet seg om den oppførte prioriteringen. Vanskeligheten kan være å bli konkret på hvordan innholdet i de valgte elementene skal synliggjøres. a. Kretsstyret takket Inger for sitt engasjement. c. Kretsstyret hadde en god samtale om hvordan vi kan bruke de strategiske elementene i både planlegging og gjennomføring av neste års planverk. Det gjenstår å bli konkret nok. Side 1 av 9

2 77/10 Dette skal vi gjøre! Pr 25. nov var medlemsfordelingen i kretsen slik: Småspeidere 65 Stifinnere 27 Vandrere 20 Rovere/ledere 10 Eldre ledere (>25 år) 25 Kretsstyret drøftet bakgrunnen for tallene. Disse var hentet ut fra medlemsregistret, og alle fødselsdatoer måtte omskrives da de var presentert som tekst i utskriften og ikke kunne brukes i sorteringsalgoritmer. Tabellen kan ikke gi et sant inntrykk av fordelingen mellom enhetene. Det kommer av at mange overganger er enten før eller like etter sommerferien. Tabellen opererer med hele kalenderår. Det er tydeligvis flere hensyn å ta og spørsmålet kan være noe i retning av Hvordan kan vi tilby målgrupper aktivitet med god kvalitet? Samtidig skal vi ta hensyn til at aktivitetene også skal motivere de yngre og samtidig ikke på noen måte forringe kvaliteten som bidrar til en sterk motivasjon hos målgruppen. a. Kretsstyret vil samle seg om egne tilbud for stifinnere, vandrere og rovere. Det blir et eget tilbud til småspeidere under TSF b. Kretsens tilbud for neste år blir formet når tallene for enhetene er kjent. 78/10 Kretsleir sammen med Hedmark krets Hvordan er situasjonen i gruppene? Det er vanskelig å få en god avklaring før påmeldingen. Det er et mål at vi har tre ledere som kan være øktansvarlig. Mari Marthe (Namsos/Røyrvik) har vist interesse for å delta på leiren. Hun vil være i direkte dialog med leirens øktleder. Det ble ikke gjort noe vedtak i denne saken. 79/10 Grupper som ikke fungerer Det er sendt brev til 4 grupper om enten å ta opp igjen speiderarbeidet eller avslutte det ved å sende bankbok og disposisjonsfullmakt til kretsen, eller på annen måte overgi resterende økonomi. Materielle verdier har kretsstyret uttalt at det ikke er interessert i. I noen tilfeller er det gitt mulighet til å være direkte tilsluttet kretsen for å beholde medlemskapet i NSF Side 2 av 9

3 Ingen gruppe har gitt tilbakemelding om status pr 2. des. Kontoutskrift er ikke kontrollert, om noen skulle ha sendt noe. Det ble ikke gjort noe vedtak i denne saken. 80/10 TSF Kretsleder refererte fra møtet mandag 29. nov. hvor kretser og roverombud fikk tildelt oppgaver. Roverombudet i kretsen ønsket en sterkere samarbeidsprofil i stabsarbeidet, og foreslo at de tre roverombudene møtes, for eksempel i Trondheim. I dette møtet/aktivteten kan de bli enig om rammer og innhold, og ut fra et ønske om samarbeid dele oppgavene mellom seg. Ideen om å slå sammen middag og praktisk oppgave 2 er umulig slik retningslinjene er formulert. Derimot er det en mulighet for å gjøre noe med kvaliteten av middagen i samråd med profesjonell hjelp. Retningslinjenes punkt 15.8 om Patruljedrift med hensyn på matlaging er vedlagt. Kretsleder skal engasjere seg for å få en bedre samarbeidsprofil i arrangementet og koble middagen fra praktisk oppgave 2. 81/10 Oppstartpakke for nye grupper Kirvil Kaasa ved Forbundskontoret inviterer til en menings- og erfaringsutveksling på en pakke til nye grupper. Kirvil har gjort et skikkelig stykke arbeid. Vi savnet imidlertid en kortversjon som gjerne har linker til den som ble tilsendt. 82/10 Ung i NT Inger Gevik informerte om at hun har laget en presentasjon av Nord-Trøndelag krets og sendt NTBUR, Vedlagt. Kretsstyret takket Inger Gevik for innsatsen. 83/10 Nye kretsmerker Det er bestilt 100 nye kretsmerker for snarlig levering Merkene har kommet ( /ajø) Side 3 av 9

4 84/10 Kretsens deltakelse på Nasjonal Ledertrenersamling i januar A.J. Øvreness vil gjerne delta på denne samlingen som kretsens representant Kretsen dekker nødvendige reise og oppholdsutgifter Side 4 av 9

5 Vedlegg De valgte strategiske elementer, og en mulig tolkning for kretsen: L Det lages kursopplegg og arrangeres kurs for ledere innen patrulje- og førerpatruljearbeid. Sør-Trøndelag krets har denne type kurs i sin kursportefølje. Vi kan forsøke å leie kursstaben slik at vi kan gjennomføre kurs i egen krets L Øke fokus på lederpatruljen i grunntreningen Dette er en utfordring til Region K. Kursene som skal gjennomføres til våren og høsten kan med fordel gjennomføres etter en noe annen profil som på en ny måte legger vekt på hvordan arbeidet i troppen bør fungere L-5-2 Det gjennomføres en brukerundersøkelse for å få et godt bilde av i hvilken grad og på hvilken måte gruppene bruker treningsprogrammet, og deretter gjøres nødvendige justeringer for å sikre økt bruk. Dette kan med fordel gjennomføres som en samling av involverte ledere hvor erfaringer deles mer enn at det kan oppleves som et forhør. S-3 NSF engasjerer seg for å få flere barn og unge til å være ute i naturen. Selv om dette er et overordnet delmål, kan gruppene være bevisste på å bruke naturen som troppslokale og været som vertskap. Vi er privilegerte som har så mye forskjellig natur like i nærheten. Det mangler ikke på muligheter. S NSF jobber for å skape bevissthet rundt hva slags turutstyr som er bra nok. Vi må være bevisste på valg av turutstyr. Det kan være nødvendig å endre turkonseptet for å få med seg så mange som Vinne klarte for kort tid siden (jfr referatet). S Emnekurs samfunnsansvar oppdateres og kjøres årlig. Dette kan være en utfordring til Region K. Side 5 av 9

6 V Aktiv profilering av speideren som en utviklende og meningsfylt fritidsaktivitet. Speiderne kan være de beste, gjennom det å vinne erfaringer gjennom aktivitet, til å profilere mestring som en synergi av utvikling og meningsfull fritidsaktivitet. V og V Opprette samlingspunkter for erfaringsutveksling Det kunne ha vært interessant å arrangere en leder/rover-samling sammen med Sør- Trøndelag hvor erfaringsutveksling er et sentralt tema. Kanskje kan dette gjøres etter modell av Påvirkningstorget slik det gjøres på Speidertinget? Side 6 av 9

7 Retningslinjer for NM i speiding Vedtatt februar Patruljedrift Mål: Oppgaven fokuserer på patruljens samhold og miljø. Oppgaven 'patruljedrift' er tredelt, hvor 'Matlaging' er en vurdering av hvordan patruljen gjennomfører det varme middagsmåltidet på lørdagen. De to øvrige delene kan bli vurdert når som helst mellom åpning av NM og fram til premieutdeling. Patruljene vil for eksempel kunne trekkes i poeng ved dårlig oppførsel på post eller utenom konkurranse. Oppgaven 'patruljedrift' er av en slik karakter at poengtrekk nødvendigvis vil være gjenstand for skjønn. For å redusere graden av skjønn mest mulig, er det spesielt viktig at lokal stab/dommere på forhånd samsnakker godt om denne oppgaven. Patruljene skal få vite hvor mange poeng som er oppnådd, og eventuelt hvorfor maksimal poengsum ikke er gitt. Eventuelle klager leveres skriftlig til hoveddommer tidligst mulig, og ikke senere enn 30 minutter etter rundløypens slutt. Følgende kriterier legges til grunn for vurdering: 1. Matlaging, maksimalt 30 poeng. 2. Av praktiske grunner er det kun middagen på lørdagen som blir vurdert. 3. Kvalitet på maten. (Er den sunn og næringsrik? Er den delikat? Riktig mengde?) 4. Dessert og/eller forrett? 5. Er maten tilberedt på en hygienisk måte? 6. Er det ryddet opp etter måltidet? 7. Oppgavefordeling? Side 7 av 9

8 Hei medlemsorganisasjoner! [ ] Smart-Media har tatt på seg redaktørrollen for ungint.no fram til 1. februar. I den forbindelse så hadde det vært kjempespennende å kunne presenterert én medlemsorganisasjon i NTBUR i uken fremover. Hvis det kommer mange tekster raskt så kan det kanskje bli en "julekalender"? Dette er en flott mulighet for organisasjonene å presentere seg for ungdom i Nord-Trøndelag! [ ] ***** Speider n, jeg er så gla i dei! Speideren er en organisasjon for de som liker å være ute i all slags vær. Og for de som liker å finne på noe morsomt sammen med vennene sine. Det er også for dem som liker å få litt ekstra utfordringer. Og for de som liker å lage treretters middag med bløtkake til dessert over bål, og ikke minst spise det etterpå. Speideren er for de som liker å dra på overnattingstur med kano, og fiske maten sin selv. Og for dem som liker å få seg nye venner fra hele vårt langstrakte land, og det store utlandet. Det er en fin gjeng å dra på turer med, på nye og ukjente steder. I speideren satser man på å utvikle barn og unge på mange måter: vennskap, kreativitet, samfunnsengasjement, livssyn og friluftsliv. Barna jobber med dette på møtene, turene og leirene. Speiderne er inndelt i patruljer etter aldersgrupper der det er en patruljefører og en assistent. Det er barna selv som leder de andre barna i arbeidet de skal i gjennom. Da lærer de seg å lede, og å bli ledet. Man kan begynne som speider i 3. klasse. Da blir man tatt opp som småspeider. Man drar på turer med og uten foreldre. I 5. klasse har man blitt stifinner, da drar vi på turer sammen med andre speidergrupper, så man får seg nye speidervenner. Man kan også delta på NM i speiding hvis man kvalifiserer seg til dette. I 8. klasse er man vandrer, og da er det på tide å dra på tur uten ledere. Når man begynner på videregående skole blir man rover. Da må man først bestå ett roveropptak. Det kan bestå av å grave en brønn, eller gå 2 mil alene, med en annen persons sekk. Rovere er de som spiser mest god mat, og som alltid har de største bålene. Side 8 av 9

9 Villmarkspatruljen fra 1. Levanger har vunnet Småspeiderdagen. Hele denne gjengen trenger noen til å holde seg i tøylene. Der kommer lederne inn i bildet. Man kan bli leder fra man er 16 år, og trenger ingen speiderbakgrunn fra tidligere av. Når man melder seg for en speidergruppe får man opplæring av de lederne som er der fra før. Man kan også delta på kurs og treninger hvis man ønsker dette. Alle nye ledere får trening i førstehjelp, sikkerhet og ledelse. I Nord- Trøndelag krets er det 9 aktive grupper. Dette er Namsos, Malm, Egge, Mære- Sparbu, Sandvollan, Røra, Vinne, Levanger og Skogn. Vi driver med speiding for oss selv, men har også turer og leire sammen. I år har kretsen arrangert og deltatt på Speideraksjonen (innsamlingsaksjon for barn og unge i fattige land), vintertur (for alle over 13 år), Småspeiderdag (konkurranse mellom alle 3.- og 4. klassepatruljene), NM-kvalifisering sammen med KFUK/M og Sør-Trøndelag krets (der 2 av gruppene våre representerte kretsen i NM), Minikretsleir (siden det ikke var verken kretsleir eller landsleir), JOTA (verdensspeiderleir over radiosamband) og roverjulebord (med grøt og masse godterier). Skrevet av: Inger Gevik, roverombud Nord-Trøndelag krets. Side 9 av 9