Universitetslektor John McNicol. Undervisningsleder IAKH Styremedlem FVA

Transkript

1 Universitetslektor John McNicol Undervisningsleder IAKH Styremedlem FVA

2 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Gjennomstrømning DBH-tallene for studiepoengsproduksjon per student viser at studentene ved instituttets programmer avlegger langt færre studiepoeng enn normert. Frafallsprosenten viser også at mange faller fra bachelorprogrammene, mens frafallet er mindre pa masterprogrammene.

3 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Internasjonalisering Instituttet har få inn- og utreisende studenter og undervisere. Per hadde instituttet 820 programstudenter, men kun 14 studenter reiste ut i Antall innreisende studenter har vært pa noenlunde samme nivå som utreisende. En utfordring i denne sammenheng er a kunne tilby innreisende studenter 30 studiepoeng innen et noe avgrenset fagomra de.

4 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Internasjonalisering Instituttet har få inn- og utreisende studenter og undervisere. Per hadde instituttet 820 programstudenter, men kun 14 studenter reiste ut i Antall innreisende studenter har vært pa noenlunde samme nivå som utreisende. En utfordring i denne sammenheng er a kunne tilby innreisende studenter 30 studiepoeng innen et noe avgrenset fagomra de. 8%

5 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Arbeidslivsrelevans Instituttet har to fag med klar arbeidslivsprofil arkeologi og konservering. For begge disse fagene er praksis et viktig element for a utøve arbeid som henholdsvis feltarkeolog og konservator. Det er viktig a sørge for at studentene fa r den praksisen de har behov for, samtidig som behovet for mer teoretisk innsikt opprettholdes.

6 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Arbeidslivsrelevans Instituttet har to fag med klar arbeidslivsprofil arkeologi og konservering. For begge disse fagene er praksis et viktig element for a utøve arbeid som henholdsvis feltarkeolog og konservator. Det er viktig a sørge for at studentene fa r den praksisen de har behov for, samtidig som behovet for mer teoretisk innsikt opprettholdes. Historiekandidater fa r ofte jobb innen et bredere felt, men forholdsvis mange blir lærere i skolen. Kartleggingen av hvilke ferdigheter arbeidsgiver ønsker hos va re kandidater viste at det særlig var e n ferdighet va re bachelorstudenter ikke ble trenet i teamarbeid.

7 Studiekvalitetsrapporten IAKH 2011 Førsteprioritetssøkere og studieplasser Instituttet har langt flere kvalifiserte førsteprioritetssøkere til bachelorprogrammene og a rsenheten enn det har studieplasser. Dette betyr at mange søkere ikke fa r plass ved programmene. Masterprogrammet i historie hadde en nedgang i førsteprioritetssøkere i 2010, men tallene for 2011 viser en oppgang i forhold til a ret før var enda bedre. Derimot hadde MA-ARKO studieretning for arkeologi en nedgang i antall førsteprioritetssøkere i 2011.

8 Undervisningstall

9 Studenter Bachelor Mastere Lektorer Årsenhet Enkeltemner

10 Lektorstudentene Fag, fagdidaktikk og pedagogikk i et integrert studieløp Utfordringer da de er i praksis deler av semesteret Forslag til endringer i lektorstudiet - mer praksis - større utfordringer

11

12

13

14 Studiepoeng per heltidsekvivalent Fra UiO-styrets Årsplan med ambisjoner og tiltak Studiepoeng per student har gått vesentlig opp fra 2010 til 2011 fra 37,9 til 43,2 studiepoeng per student. Det skyldes i hovedsak en omlegging av studieadministrative rutiner knyttet til enkeltemnestudenter. Det ble ikke fastsatt ambisjoner for denne indikatoren i fjor, fordi man ville foreta en bedre analyse. Det foreslås at UiO nå fastsetter målsetning om 46 studiepoeng per heltidsekvivalent i 2014

15 Penger IAKHs basisbevilgning for 2013: kr Studieplasser: Ca. 40% Studiepoeng: Ca. 20%

16 Penger IAKHs basisbevilgning for 2013: kr Studieplasser: Ca. 40% Studiepoeng: Ca. 20% Publikasjonspoeng: Ca. 4%

17

18 Læringsmiljø Undervisningskvalitet Fagmiljø

19 Læringsmiljø Undervisningskvalitet Fagmiljø Sosial kvalitet

20 Undervisere Konservering 4 FVA Opptak til bachelor annenhvert år (25 plasser) 3 masterlinjer Malerikonservering Gjenstandskonservering Prosjektbasert master

21 Undervisere Konservering 4 FVA Arkeologi 5 FVA + 2

22 Undervisere Konservering 4 FVA Arkeologi 5 FVA + 2 Historie 27 FVA + 1

23 Fremragende undervisning Vurderes gjennom evalueringer

24 Fremragende undervisning Studentevalueringer Midtveisevaluering Sluttevaluering Periodisk evaluering Panelevaluering

25 Fremragende undervisning Fremragende?

26 Fremragende undervisning Fremragende? Fagfellevurdering?

27 Fremragende undervisning Fremragende? Fagfellevurdering? NOKUT?

28 Undervisningsstøttegruppe Fagfeller som tilbyr undervisningsråd Gjennomføringsstipendiater Nyansatte uten undervisningserfaring Andre? Avprivatisering av emner?

29 Sjekke kvaliteten? Aftenposten 09.feb For ti år siden ble kvalitetsreformen innført i Norge. Det innebar overgang til bachelor- og mastergrader, samt tettere oppfølging av studentene. Men mange av målene med reformen er ikke nådd. Blant annet målet om at flere skal fullføre studiene på normert tid. Mange er spesielt bekymret for bachelorgraden. Her er det i mange tilfeller for svak sammenheng mellom de ulike emnene og for dårlig faglig ledelse, konkluderer en ny rapport fra nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Organet har blant annet ansvar for kontrollen med høyere utdanning i Norge. Derfor ønsker NOKUT nå å legge om arbeidet sitt. I dag bruker de det meste av ressursene til å godkjenne og kontrollere små høyskoler og fagskoler med lave studenttall, noe NOKUT er forpliktet til etter regelverket. - Dagens regelverk tvinger oss til å jobbe gammeldags. Det gjør at vi ikke får sjekket kvaliteten på de store studiene ved universiteter og høyskoler, der de store studentmassene er, sier direktør Terje Mørland.

30 I et brev til Kunnskapsdepartementet foreslår NOKUT blant annet å gi enkelte institusjoner utvidede fullmakter til å opprette nye studier, slik at kontrollorganet i stedet kan bruke tid på andre ting. De mener det er særlig viktig å få fortgang i arbeidet med bedre ledelse og organisering av studieprogrammer, fordi det er her skoen trykker. - Dette vil ikke alene være nok til å løse problemene med kvalitetsreformen, men det kan være et bidrag, sier Mørland. I brevet etterlyser de også en samlet strategi for å styrke kvaliteten i norsk høyere utdanning.

31 Mørland mener også at de ansatte ved universiteter og høyskoler må rette mer oppmerksomhet mot studentene. - Selv om bildet er nyansert, merker vi at fagfolkenes hjerte i mange tilfeller ligger nærmere forskning enn utdanning. De er fagfolkene som er nøkkelen til å nå målene i kvalitetsreformen, sier han. - Hvordan har dere tenkt å måle kvaliteten på studiene? - Vår hovedstrategi vil være å evaluere hvordan universiteter og høyskoler selv kontrollerer kvaliteten, og gjøre dem oppmerksomme på forbedringspotensialet. I tillegg går vi inn og sjekker utdanninger mer direkte. I år vil vi gjøre dette med en del utdanninger innen humaniora.

32 Læringsmiljø Undervisningskvalitet Fagmiljø Sosial kvalitet

33 Historiementoren

34 MenTorEgil Prosjekt Historiementoren Det er et stort frafall av studenter ved bachelorstudiet i historie. Undervisningsledelsen ved instituttet har derfor tatt initiativ til et forsøksprosjekt med det mål å redusere antallet studenter som ikke følger normert progresjon eller slutter. Oppstart av prøve-prosjektet er satt til august For å hindre frafall skal innsatsen fokuseres på studentene som til høsten tas opp som bachelorstudenter ved historie (ca. 175 studenter). Instituttet vil ansette 10 historiementorer som skal følge sine mentorgrupper tett gjennom en kombinasjon av faglige minisamlinger, sosiale aktiviteter samt oppfølging av studentenes oppmøte og innsats i forkant av obligatoriske kvalifiseringsoppgaver. De 10 historiementorene skal rekrutteres fra våre masterstudenter i historie

35 Hva skal historiementorene gjøre? Historiementorene vil måtte delta på to informasjonsmøter før semesterstart samt gjennomføre møter med sine studentgrupper. Foreløpig er oppgavene fordelt som følger: 5 frokostmøter for mentorgruppene, tur til bibliotek, bli kjent på campus osv 1 læringsstrategikurs. Hvordan lese pensum, hvorfor følge undervisning, nytten av kollokviegrupper osv. 1 skrivekurs, helst med eksempler fra særemnegruppene bachelor-studentene følger. 1 felles filmkveld i uke 37 med gruppeaktiviteter etter filmvisning 2 kveldsaktiviteter 1 fri aktivitet

36 I tillegg til gruppeaktivitetene skal mentorene gi en individuell oppfølging. De skal passe på at studentene leverer obligatoriske kvalifiseringsoppgaver og deltar i obligatoriske muntlige aktiviteter. Mentorene skal initiere kollokviegrupper (mentoren deltar første gang). De skal også følge opp studentenes oppmøte, sende e-post og evt. ringe hvis studenter ikke møter opp. Historiementoren skal være en rollemodell for nybegynnerstudentene og historiementoren skal bry seg med studentenes progresjon.

37 Resultater så langt Vanskelig å rekruttere masterstudenter til å bli mentorer. Totalt 6 ble med Mentorgruppene ble knyttet til særemene-gruppene, vanskelig å få jevne stabile grupper Frafallsproblemmet synlig med en gang, mange møter aldri Studentene viste stor interesse for mentorordningen, men de var ikke så flinke til å møte selv Best oppmøte ved faglige møter

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Rektors blogg Vi er inne i vårt innovasjonsår. Et av målene er å tenke nytt om læring og undervisning, om eksamener og evalueringer. Ny teknologi åpner for nyskaping i utdanningen. Mye gjøres allerede på dette området. I innovasjonsåret vil vi sammen med studentene tenke nytt, men også synliggjøre de tiltakene som er satt i gang og gi dem et godt puff i riktig retning.

47 Podcast Til slutt har jeg gleden av å fortelle at USIT i dag har lansert en enkel løsning for opptak av forelesninger. Løsningen er lett å ta i bruk og kan benyttes av alle forelesere ved UiO. Her finner du nyttig informasjon for å komme i gang med ta opp din forelesning.

48 Utdanningsledelse Sommeren 2012 ble det gjennomført gruppeintervjuer for å kartlegge kompetansebehovet i de ulike rollene knyttet til utdanningsledelse. Sammen med rapport om utdanningsledelse utarbeidet høsten 2011 og kartleggingsarbeid utført ved HF våren 2012 har dette gitt UiO et grunnlag for å igangsette et kompetansetilbud til utdanningsledere. Planleggingsarbeidet fortsetter høsten 2012, med planlagt gjennomføring av et pilotopplegg våren/sommeren Fokus for kompetansetilbudet vil være ledelse av studieprogram og målgruppen vil være personer som har helhetsansvar for studieprogram.

49 Historie og studentenes språk Våra studenter kan inte svenska Att historiestudenter saknar grundkunskaper i historia har vi accepterat. Men när de saknar redskapet för att ta till sig humanistisk vetenskap språket måste vi slå larm. Det skriver Hanna Enefalk och åtta andra historiker vid Uppsala och Linköpings universitet. Det har under senare tid framförts tvivel om kvaliteten på svensk humanistisk forskning, baserat på vår brist på synlighet i engelskspråkiga forskningssammanhang. Vi och andra forskande historiker är mycket väl medvetna om att svenska humanister i högre grad måste publicera sig internationellt, och arbetar också med allt större framgång i den riktningen. Detta inlägg handlar emellertid inte om engelskans ställning inom historisk forskning. Den handlar om svenskans ställning i samband med vår andra stora uppgift som historiker: undervisning.

50 Läsarrekord på UNT Debatt Artikeln "Våra studenter kan inte svenska" har hittills visats gånger - i januari var det den mest lästa artikeln på hela unt.se med över sidvisningar! Inflödet av artiklar har ökat med procent under året, och om en vecka startar UNT i samarbete med Uppsala universitet den första i en rad av estraddebatter med brännheta ämnen.

51

52

53

54

55

56 Læringsmiljøundersøkelsen ble gjennomført blant studentmassen i mars-april 2012 Læringsmiljøundersøkelsen Læringsmiljøundersøkelsen ble gjennomført blant studentmassen i mars-april 2012, samtidig som tilsvarende undersøkelse ble gjennomført ved flere andre læresteder i Norge. Undersøkelsen viser at 75 prosent av studentene trives godt ved UiO, mens fire prosent trives dårlig. Hovedutfordringen er at 21 prosent av studentene bare trives middels godt. Det er to hovedgrupper blant fakultetene: trivselen er meget høy på MED, MN, OD og TF, mens den på de andre fakultetene også er i kategorien høy.

57 Studentene er i stor grad fornøyde med selve studiet, og få er misfornøyde (fem prosent). Om lag 3 av 10 uttrykker likevel at de ikke er fornøyde. UV-studentene er overrepresentert blant disse. Om lag en fjerdedel av studentene synes at deres kompetanse i liten grad måles på en god og hensiktsmessig måte. Denne andelen er høyest på JUR, SV og UV. 3 av 10 studenter sier at de i liten grad føler seg som del av fagmiljøet på studiet de går på. Studentene på HF, JUR, SV og UV er overrepresentert blant disse. Like mange (3 av 10) føler seg i stor grad som del av fagmiljøet. Denne andelen er høyest på OD, og nest høyest på MED. Generelt kan vi se en tendens til mer negative svar fra de eldste studentene. Det er interessant å legge merke til at undervisningskvalitet fremstår som en av de viktigste faktorene for studentenes trivsel og læringsmiljø for alle læresteder. Dette er det også lagt stor vekt på i UiOs årsplan gjennom fokuset på varierte undervisnings- og læringsformer. De fleste fakultetene er i gang med analyser av resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen, og de vurderer tiltak for å forbedre læringsmiljøet og studiekvaliteten.